A-POSTABONNEMENT fredag 30. oktober 2015 » 28. årgang » Kr ... · flyktninger i verden: Lønnsom...

– Jeg vil advare mot å tro at det er mye å spare på å senke standarden på ordi-nære mottaksplasser. Det er krevende nok å holde akseptabel standard allerede, sier Hero-direktør Tor Brekke. Landets største aktør innen asylmottak driftet 32 mottak i januar 2015. Brekke antar dette tallet vil stige til 60 innen utgangen av året.

Samfunn

24

26

A-POSTABONNEMENTNr. 41 fredag 30. oktober 2015 » 28. årgang » Kr 50 » www.dagensperspektiv.no

Professor Tor Hernes: Prestisjepris for bok om filosofi og ledelse

60 millioner flyktninger i verden: Lønnsom nød

– Jeg vil advare regjeringen mot lavere standard

Finn Schjøll:

Elsker å være leder

Lederverktøy: Gjøre bedriften

digital? Slik unngår du de

klassiske feilene.

16

Toppsjefen i Hero om standard ved asylmottak :

8

STØTT JULEAKSJONEN 2015gavekonto: 7011 05 18593kirkensbymisjon.no/julegave

GLED ENSOM GRUER SEG TIL JUL

GiMIDDAGER I JULEGAVE FRA DIN BEDRIFT

Se innstikk i dagens avis

annonse14B_naeringsliv.indd 1 27.10.15 12.10

2 Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen Ledelse

LederVed redaktør Magne Lerø

NHOs oppgave er å ivareta bedrif-tenes interesser. Som interesseor-ganisasjoner flest, vil de gjerne ha

både i pose oss sekk. Det har skjedd flere ganger at NHO har kjørt fram bedriftenes krav og ønsker med store og overbevisende ord – og overlatt til politikerne å prioritere. NHO innser at den situasjonen flyktning-krisen har bragt oss i, krever at interesse-organisasjonene også bidrar konstruktivt til å løse politikernes budsjettfloke. Denne gang er NHO overraskende konkrete i sine anbefalinger.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier til Dagens Næringsliv (DN) at regjeringen bør droppe reduksjon i personbeskatningen for å dekke inn de økte kostandene den store tilstrømningen av flyktninger vil føre til. Hun fraråder å hente ut flere milliarder fra oljefondet. Hvis de økte kostandene ikke dekkes inn i år, blir det enda verre å få bud-sjettet i 2017 i balanse, frykter hun.

NHO mener det er helt nødvendig at regjeringen holder fast på forslaget om å kutte selskapsskatten fra 27 til 25 prosent. Selskapsskatten er på vei ned i EU og våre naboland. Derfor er politikerne enige om at vi ikke har noe valg her.

Spare 3,9 milliarderSkogen Lund mener det ikke er så påkre-vet å kunne i personskatten. Regjeringen vil spare 3,9 milliarder på å droppe skat-tekuttene til folk flest. Dette er den største utgiftsposten i reformen.

– Jeg forstår at det er kontroversielt å skjerme næringslivet og la privatpersoner betale, men argumentet mitt er at vi må sti-

mulere til større investeringer for å skape arbeidsplasser, sier hun.

Dropper regjeringen skattereduksjoner for folk flest i år, blir det enda verre å finne dekning for det neste år. Da vil kostnadene knyttet til flyktningene bli betraktelig høy-ere, arbeidsledigheten vil være høyere enn i dag og kostandene med et økende antallet eldre vil stige ytterligere.

Onsdag kunne Statistisk sentralbyrå fortelle at 128 000 personer, 4,6 prosent av arbeidsstyrken, nå er arbeidsledige. Vi reg-ner med at ytterligere 15 000 blir arbeidsle-dige i løpet av neste år.

Samme dag kunne Statoil fortelle at overskuddet i tredje kvartal ble på 7,3 mil-liarder kroner, det er 10 milliarder lavere enn i tredje kvartal i fjor. Og ikke nok med det, oljefondet fikk i samme periode en avkastning på minus 273 milliarder kroner.

Utviklingen er ikke til på ta feil av. Den lukrative oljealderen er på hell. I denne situasjonen er det behov for både gass og bremser i norsk økonomi. Regjeringen må holde fast på å bruke de milliardene de har lagt opp til som skal stimulere til vekst og omstilling i næringslivet og skape sysselset-ting for arbeidsledige. Det er riktig å sette ned selskapsskatten i det minste med en prosent.

Skattelette for folk flest har vi ikke råd til, og vi kommer ikke til å få råd til det i årene framover.

Vi kan leve med en personbeskatnin-gen som ligger en prosent høyere enn selskapsskatten. Det er grenser for hvor store uheldige tilpasninger det blir av det. Bedriftsbeskatningen bør imidlertid ytterli-gere ned, og det blir problemer dersom ikke personbeskatningen følger med nedover. Hvis personskatten skal reduseres, må den kompenseres med ande tiltak som kan gi de samme inntektene til staten. KrF vil øke elavgiften med 2 øre per kilowattime. Det

kan gi noe, men er langt fra nok.

Skatt på boligerKristin Skogen Lund vil også at boliger skal beskattes hardere. Nær sagt alle økonomer anbefaler politikerne til å innføre en nasjo-nal eiendomsskatt. Det våger de ikke, i frykt for å miste velgere. De burde kunne få det til om de lykkes med å samle seg om en skat-tereform. Det ligger an til at skatt på bolig nummer to skal økes. Det er da noe.

Skogen Lund vil også droppe øknin-gen i pensjonen til ektepar. NHO vil ha økt effektivisering i offentlig sektor, men er ikke konkret på hva det betyr. De vil også dekke en del av kostandene knyttet til flyktninge-strømmen over bistandsbudsjettet.

Skogen Lund har rett i påstanden om at velferdssystemet vårt ikke er bærekraftig på sikt. Strømmen av flytninger vil fremskynde en nødvendig omstilling.

Det er ingen andre enn folk flest som kan dekke inn de økte kostandene ved at det kommer så mange flyktninger til landet. Å gi folk flest skattelette i den situasjonen vi er i, er å tildekke den økonomiske virkelighe-ten vi er på vei inn i. Skattelettelser kunne vi gitt om det var rom for det. Det er ikke rom for å la private disponere en større del av inntektene sine samtidig som den offentlige kostandsbruken eksploderer.

Vi som lever i et av verdens rikeste land, må innse at vi denne høsten står ved en skil-levei. Vi kan ikke finansiere mer velstand, støtte til alle mulige gode formål og skatte-reduksjoner ved å bruke stadig mer av olje-fondet. Det tilhører de kommende genera-sjoner. Vi er på vei inn i den virkeligheten som de fleste land befinner seg i. Hvis en vil at det offentlige skal påta seg mye ansvar og løse mange oppgaver, tilsier det høye skat-ter. Dersom en vil bygge ned velferdsord-ninger og la det offentlige få ansvar for færre oppgaver, kan personskatten senkes.

Personbeskatningen bør ikke senkes når det fører til at vi må bruke mer av oljefon-det. Det er et regelrett ran fra de kommende generasjoner.

Ny handlingsregelI en artikkel i DN i dag tar professor Steinar Holden til orde for at det bør utformes en ny handlingsregel for bruk av oljeformuen. Dagens 4-prosenetregel fungerer ikke len-ger. Eksperter mener avkastningen i årene framover kan komme til ende på nærmere to prosent. Den høye oljepengebruken regjeringen legger opp til, viser at det trengs en regel som kan virke disiplinerende.

Lavere skatter for folk flest, økende offentlige kostander og økt bruk av olje-penger. Dette kan ikke være modellen for statsbudsjettet verken i år eller neste år.

Dropp skattekuttene til folk flestHvem andre enn folk flest skal ta flyktningeregningen? Når NHO skyter ned regjeringens forslag om lettelse i personbeskatningen og advarer mot å bruke mer av olje-fondet, viser de vei for politikerne i flere år framover.

Av Magne Lerø[email protected]

«Vi kan ikke finansi-ere mer velstand,

støtte til alle mulige gode formål og skat-tereduksjoner ved å bruke stadig mer av

oljefondet.» Administrerende direktør i NHO, Kristin Skogen Lund, mener folk flest må dekke kostnadene med strømmen av flyktninger ved å droppe skat-tereduksjoner.

FO

TO

: BE

RIT

RO

AL

D /

NT

B S

CA

NP

IX

3Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41

Et eget kommunikasjonssystem for nødetatene hadde en trang fødsel. Men i 2006 ble det da til slutt ved-

tatt. Til å styre den slags måtte en ha et eget direktorat, tenkte politikerne. De så for seg et direktorat med 20 ansatte som skulle koste 35 millioner kroner årlig. Det var i alle fall det Justisdepartementet skrev i innstil-lingen til Stortinget, skriver Aftenposten.

Direktoratet har nå 104 ansatte og det kostet 169 millioner kroner i fjor. Når orga-nisasjoner vokser, øker behovet for støt-tefunksjoner. Og viktige direktorater, må ha en kommunikasjonsavdeling selvsagt. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har en kommunikasjonsavdeling med over fem årsverk. Det baller alltid på seg i et byrå-krati. Selv om de vokser, kan de alltid argu-mentere for at de skulle hatt flere ansatte.

Dyre IT-prosjekterDet er gammelt nytt at IT-prosjekter i det offentliges regi blir dyrere og mer kompli-

serte å få til enn det som ble forutsatt da beslutningen ble fattet. Når nødnettet er ferdig utbygd i hele landet i løpet av dette året, har det kostet rundt seks milliarder kroner. Men nå stilles det spørsmål om nettet er utdatert allerede. Det kan nemlig bare brukes til tale, ikke til å overføre store datamengder. En dyr walkietalkie med andre ord. Kostnaden med å oppgradere til dagens mobiltelefonstandard er ikke kjent.

Det kan godt være at Stortinget fattet en riktig beslutning om å utvikle et nødnett. Spørsmålet er om det trengs 100 mennes-ker for å passe på at nettet virker som det skal. Svenskene har klart seg uten et eget direktorat. Der ligger det under det som til-svarer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Ifølge Aftenposten er det 55 personer som er knyttet til systemet i Sverige og det koster årlig rundt 63 milli-oner norske kroner å drifte det.

Bruker vi 100 millioner mer for på drifte et tilsvarende system i Norge sammenlik-

net med Sverige, er det noe som ikke stem-mer. Første skritt i opprydningen kan være å legge ned DNK og overføre ansvaret til Direktoratet for samfunnssikkerhet.

At et direktorat eser ut, bør ikke over-raske noen. Selv om et direktorat er lite, sammenlikner en seg med andre direk-torater. Det skal forvaltes, rapporteres og kommuniseres internt og eksternt.

Eivind Tesaker gir i sin bok «Departe-mentet» en god beskrivelse av hvordan dagens trender innen ledelse i forvaltnin-gen fører til at det går uendelige mengder tid før en får fattet beslutninger og kom-mer seg videre. IT-løsninger fører ofte til at det går med mer tid. Hans påstand er at departementer og direktorater er blitt min-dre effektive. Hvis man vurderer kostander i forhold til hva man faktisk får utrettet, har han rett.

Dagens krav er imidlertid ikke bare at man skal få utrettet noe. Riksrevisjonen for-langer et detaljfokus som de som har sko-

ene på ofte ikke forstår poenget med. De fleste er underlagt et omfattende rapporte-ringsregime. Alt mulig skal dokumenteres. Det skal høres i det vide og brede. Vi har utviklet krav og idealer for hvordan forvalt-ningen skal fungere som får kostnadene til å stige i været.

Jernbane-byråkratiDen neste byråkratiske kostnadseksplosjo-nen kommer til å skje på jernbaneområdet. Her skal det opprettes et nytt jernbanedi-rektorat som skal få ansvar for hele sekto-ren. NSB skal konsentrerer seg om å kjøre tog billigst mulig. Tanken er at det skal gi rimeligere reise og bedre service når NSB må konkurrere om oppdrag. Det har ikke skjedd i flere land som har prøvd. Men regjeringen mener at vi i Norge skal få det til.

I Ukeavisen Ledelse 16 oktober tok Per Olaf Lundteigen til orde for å endre Riks-revisjonens mandat for å få redusert frykt-kulturen og åpne opp for et mer tillitsbasert system i offentlig sektor. Hvis han skulle få gjennomslag for dette, vil kostnaden med kontroll bli redusert drastisk. Og det vil opp-stå noen flere feil som vi sannsynligvis kan leve ganske godt med.

I København kommune satser de på tillitsbasert ledelse. Lederen for kultur og fritidsforvaltningen, Carsten Haurum, har flyttet ansvar for planer og beslutninger ned i organisasjonen. Framfor rapportering om alt mulig, har han innført prinsippet «intet nytt er godt nytt». Det er slik man kan redu-sere kostnader i forvaltningen.

Kostnadseksplosjon i byråkratiet Byråkratiet vokser som følge av politikernes krav og det vel-mente detaljfokuset som preger den regel- og tilsynsfokuserte forvaltningen vi har utviklet. Derfor blir Direktoratet for nød-kommunikasjon fem ganger så stort og dyrt som en så for seg for åtte år siden.

Les mer på bilia.no/volvo

Akkurat nå hos Bilia – topputstyrt Volvo XC60

50 % på alle utstyrspakker*

*Gjelder ikke Inscription-pakke. Leasing/privatleie 3 års bindingstid/45.000 km. Startleie/etableringsgebyr kr 89.000,-. Månedsleie kr 4.790,- og totalpris kr 261.440,- vil variere med rentenivået. Renten er flytende og vil følge renteutviklingen fra vår finansieringspartner Gj.sn. forbruk 0,57 l/mil, CO2-utslipp 149 g/km. Kampanjeperioden varer så langt lageret rekker. Illustrasjonsfoto, avbildet bil kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Produkt Pris

XC60 D4 AWD 558.800,-

+ Summum 38.000,-

+ Automat 25.000,-

+ Driver Support-pakke 17.900,-

+ Herregårdsvognpakke 9.900,-

+ Volvo On Call-pakke 9.600,-

+ Teknikkpakke PRO 13.900,-

+ Plusspakke 3.900,-

= Total pris 682.000,-

Du betaler 628.200,-

= Du sparer 53.800,-

+ Rentefordel 45.972,-

= Totalt sparebeløp 99.772,-

Leasing

4.790,-pr. mnd.

Ring oss på telefon 08555 Chat med oss på bilia.no og følg oss på facebook.com/bilianorgevolvo

Oslo/Akershus: Follo, Fornebu, Jessheim, Lille strøm, ØkernBuskerud: Drammen, Gol, Hønefoss Hedmark/Oppland: Gjøvik, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer

Alt som gjelder Volvo.Og litt til.

4

Aktuelt

Selv dyster spådom gir vekst for NorgeSSB fikk ekstern hjelp til å tegne dystert fremtidscenario. Resultatet av «syv magre år» ble nesten dobbelt så høy ledighet, stopp i lønnsveksten og gjeldsoppp-bygging. Men også fortsatt vekst i økonomien.

FOTO: CORNELIUS POPPE / NTB SCANPIX

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson må konstatere stadig høyere arbeidsledighetstall. Men selv en ledighet på over seks prosent trenger ikke bety at landets økonomi går inn i en resesjon viser en ny analyse.

Av Joakim Birkeli [email protected]

NAV anslår at ledigheten vil øke med 10 000 personer neste år. Det er oljefylket Roga-land og nabofylkene som opplever den

kraftigste økningen. Og ifølge NAVs prognose vil økningen bare fortsette de to neste årene. I 2016 og 2017 venter NAV at 90 000 skal gå uten jobb, det tilsvarer en ledighet på 3,3 prosent slik NAV beregner det. Forrige gang ledigheten var like høy het Norges statsminister Kjell Magne Bondevik og Norge hadde året før tapt EM-playoffen i fotball mot Spania.

Det er lite hjelp å hente fra utlandet. Veksten i Europa viser få tegn på å ta seg opp. Omsider har krisestemningen også nådd SSB. Der har man nå sett på sett på hva som kan skje med oss dersom internasjonal økonomi utvikler seg svakere enn

hva de først hadde sett for seg. Svaret er nesten dobbelt så høy ledighet i 2022 som i dag.

Ifølge SSB startet konjunkturnedgangen i Norge for ett år siden i 3. Kvartal 2014. Det er ikke snakk om resesjon, økonomien vokser fortsatt, men vare såvidt. De siste to kvartalene viser fore-løpige sesongjusterte tall en vekst i BNP på høyst forsiktige 1 prosent. Det er en økonomi i krabbegir, og det er selvsagt oljeprisfallet som har skylden.

Når SSB nå ser inn i krystallkulen er det ingen tegn til at olje skal bli dyrt igjen. SSB tror den lave oljeprisen vil føre til lavere investeringstakt i Nordsjøen også. Men alt i alt blir det ikke så galt. Arbeidsledigheten når toppen i 2016 og vare til i hvert fall 2018, spår de.

Svekkelsen av kronen er den viktigste grunnen til at det ikke blir så ille. SSB tror den effekten vil styrke eksportindustrien så mye at den vil ta av for mye av problemene i oljebransjen. Dessuten er

Siv Jensens statsbudsjett relativt heftig. Med eller uten ekstra bevilgninger til asylantene vil statens pengebruk bidra til å holde dampen oppe.

Det store utlandMen hva som skjer i utlandet, er fortsatt den store usikkerheten. Det er derfor sjeføkonom i Eika Gruppen Jan L. Andreassen har laget et scenario for den internasjonale økonomiske utviklingen på oppdrag av SSB. Han har kalt scenarioet «syv magre år». Det betyr en forutsetning om oljepris på 60 dollar per fat helt frem til 2022, lave renter hos oss og i nabolandene og vedvarende lav kapa-sitetsutnytting.

– Forutsetningen om at verdensøkonomien vil slite i mange år fremover, er delvis basert på demografiske argumenter. De fleste rike land og mange fremvoksende økonomier har aldrende befolkninger. I Kina er yrkesbefolkningen fallende, sier Andreassen i et innlegg på bloggen sin om scenarioet.

Kinas fallende yrkesbefolkning vil muligens stabilisere seg nå som landet har avsluttet ett-barnspolitikken, men det vil ta minst 18 år før de nye barnekullene når arbeidsfør alder.

Et annen argument for økonomi-pessimistene er gjeldsbyrden.

– Der USA og de såkalte PIGS-landene var vekstmotor for verden i årene frem til 2008, tak-ket være sterk gjeldsøkning, har de fremvoksende økonomier spilt mye av den samme rollen i årene 2009-2014. Nå må også de bremse sin gjeldsopp-bygging. I dag er det ikke lett å se hvem som skal bevilge seg en ny kredittfinansiert oppgang, og dermed hjelpe verdensøkonomien til å nå en ny høykonjunktur, fortsetter han.

Til slutt har han tatt høyde for strammere finanspolitikk i utlandet, men også i Norge. Det begrunnes med at vi må være forsiktigere enn vi var da vi økte bruken av oljepenger raskt.

Og når disse forutsetningene kjøres i SSBs økonomiske KVARTS-modell, blir det klart at de magre årene for utlandet vil bli ganske magre her til lands også. Utviklingen Andreassen forutsetter vil bidra til svakere vekst enn i SSBs prognose. Det vil heller ikke komme en liten opptur fra 2016, og eksporten vil ikke ta seg opp igjen som følge av valutasvekkelsen. Arbeidsledigheten vil fortsette å øke gjennom beregningsperioden og nå 6 pro-sent i 2022. Men Andreassen synes ikke bildet er dystert.

Kunne vært verre– Jeg synes ikke det er en dyster fremtid. I alle år mellom 2016 og 2022 er den økonomiske veksten høyere enn i år. Det er også ganske unikt at vi skal klare å unngå resesjon over mange år, sier han og peker på at Norge kan, hvis spådommen slår til, ha unngått en resesjon i hele 14 år.

Men det blir kanskje en fattig trøst for mange. Han tror også utviklingen vil medføre svært lav lønns- og prisvekst for folk flest.

– Uten at renten holdes nær null, vil det gå helt galt med norsk økonomi. Konsumvekst blir den viktigste systematiske vekstimpulsen i norsk øko-nomi i disse årene. Og norske husholdninger må aksle en stadig større gjeldsbyrde for å makte å øke forbruket, da lønnsveksten blir svært beskjeden, sier han.

– Bra analyse, skriver økonomiprofessor ved UiO, Steinar Strøm, i en kommentar til scenarioet.

«Bra analyse»Steinar Strøm, professor i økonomi UiO

Scenario for norsk økonomi i 2022

Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen Ledelse

Se programmet og meld deg på: www.hrnorge.no

Hvordan kan ledere og HR i helsesektoren utvikle og lede menneskene og organisasjonene til å nå sine viktigste mål?

Utfordringene står i kø. Hvordan få til bedre ledelse og styring i helse-Norge? Og hvordan kan HR bidra?

Lær om:

• Tillit og rapporteringsbehov

• Profesjonsledelse og HR-ledelse

• Teknologisk utvikling

• HR-rollen i utvikling

Få med deg innlegg og diskusjoner om særegne utfordringer og suksesser i sektoren.

Velkommen til konferansen for HR og ledelse i helsesektoren!

Torgeir Bruun Wyller

JørgenSkavlan

Kenneth Solstrand

Hilde B. Christiansen

Lisbeth Normann

Knut Ivar Karevold

Ole Trond Berg

Per Bleikelia

HR og ledelse i helsesektoren2. desember 2015 | Park Inn Oslo Airport Hotel | Gardermoen

6

Aktuelt

– EU må gi Cameron noeNovember er måneden da Cameron endelig skal vise kortene i Brexit-debatten. Storbritannia-ekspert tror han vil få gjennomslag for noen av kravene, men at kritikken fra hans egne vil bli tøff.

FOTO: EU-KOMMISJONEN.

David Cameron har med seg en lang liste med krav når EU og STorbritannia skal diskutere endringer i britene forhold til EU. Får han ikke gjennomslag, kan det endee med britisk utmeling .

Av Martin [email protected]

I det lengste har den britiske statsministeren David Cameron ventet med å røpe hvilke konkrete krav han vil stille til de andre EU-

landene for at han skal velge å støtte et fortsatt britisk EU-medlemskap. I løpet av november skal han imidlertid legge fram en liste med foreslåtte reformer av EU-institusjonene, som deretter vil danne grunnlag for forhandlinger og samtaler landene imellom. Ønsket er å få debatten unnagjort i begynnelsen av 2016. Bri-tiske kilder har hele tiden vært tydelig på at de ser for seg at debattene vil bli tøffe.

– Dette er ikke reformforslag som bare kan vin-kes gjennom i Det europeiske råd. Dette kommer til å danne grunnlaget for en tydelig og vanskelig debatt, sa en EU-diplomat med stor kjennskap til de britiske forhandlingene til Dagens Perspektiv i forkant av det forrige EU-toppmøtet.

Tror Cameron ønsker mer markedForeløpig er som nevnt lite kjent om hva man rent konkret vil komme til å kreve av politiske refor-mer. Imidlertid mener Storbritannia-ekspert, og førstelektor ved Universitetet i Oslo Øivind Brat-berg, at den britiske regjeringen først og fremst

vil kreve en retur til det som tidligere preget det europeiske samarbeidet. Det var en situasjon der samarbeidet først og fremst var preget av økono-misk samarbeid, heller enn et politisk. Det er noe lignende britene nå sannsynligvis ønsker seg, mener Bratberg.

– Camerons regjering vil ønske klarere ansvars-linjer mellom nasjonalt og overnasjonalt nivå, formelle begrensninger på EUs virkeområder og mulighet for Storbritannia til å avstå fra deler av samarbeidet de ikke ønsker. De vil trolig også ønske en ytterligere forsterket veto- eller utset-telsesrett for nasjonale parlamenter, mener han.

Man har tidligere spekulert i om britene vil gå så langt som til å kreve seg unntatt fra enkelte av de fire frihetene for å kunne bli i samarbeidet. Sær-lig har det vært vanskelig for britene å håndtere den frie flyten av mennesker som ligger som en av grunnpilarene i systemet. Bratberg tror likevel ikke at man vil gå så langt som til å kreve å «melde seg ut av» hele eller deler av samarbeidet.

– Storbritannia er tradisjonelt en sterk forkjem-per for det indre marked og derfor er det vanskelig å gå i strupen på prinsippet om fri bevegelse av arbeidskraft for europiske borgere. Men britene vil forbeholde seg retten til skille mellom velferdsret-tigheter for britiske og utenlandske borgere, for eksempel ved at rett til boligstøtte og bestemte

trygder først trer i kraft etter fire års sammenheng-ende opphold, sier Bratberg.

«Rødt kort» kan bli vanskeligI tillegg til mindre overgripende samarbeid tror EU-kjenner og lobbyist Paal Frisvold det er sann-synlig at man vil komme til å kreve et såkalt «nasjo-nalt rødt kort», der hvert enkelt lands parlament kan legge ned veto mot EU-forslag de er mot. Dette kan bli vanskelig å gjennomføre i praksis, under-streker han.

– Dette siste kravet kan bli veldig vanskelig fordi hele EU-samarbeidet er myntet på at når man til slutt kommer frem til enighet i Rådet og Parla-mentet må alle forholde seg til direktivets innhold. Ellers gir ikke et gjensidig juridisk bindende sam-arbeid noen som helst mening, mener han.

Forsker ved Arena senter for Europaforskning, Christopher Lord, er av den oppfatning at britene sliter med å komme fram til noe virkelig substan-sielt å slå i bordet med når kravene skal fremmes. Det gjør det lettere å komme fram til en forståelse med resten av medlemslandene, tror han.

– Man ønsker kanskje en forståelse for at de som ikke er i eurosonen kan sette på bremsen for indre markedsbeslutninger de misliker. Eller en klargjøring av at man kan tilbakeholde sosialret-tigheter for de som benytter seg av retten til fri flyt av arbeidskraft i ganske mange år, samt en klargjøring av at ambisjonen om «an ever closer union» hovedsakelig gjelder mellom ulike folk og er avhengig av at de samme folkene godkjenner mer overføring av makt til unionen. Dette hand-ler mye om «forståelser» og «klargjøringer», og er neppe grunnlaget for forhandlinger av nesten episk karakter, sier han.

Skeptisk til engelsk EØS-løsningTil tross for at de organiserte britiske EU-tilhen-gerne så langt har fått en snublende start i kampen for et flertall for «forbli»-standpunktet, og EU-mot-standerne har et visst overtak på meningsmålin-gene, er det fortsatt meget uklart hva som blir resultatet av at britene eventuelt forlater unionen. Lord har tidligere pekt på fire tenkelige modeller for britisk EU-tilknytning.

●● I den første modellen velger Storbritannia å bli i unionen, og integrerer seg enda tettere i det økonomiske og politiske samarbeidet.

●● I den andre modellen velger man dagens løsning, der Storbritannia er «litt inne, og litt ute».

●● En tredje løsning er en løsning som ligner på den norske, der man står utenfor medlems-folden, men fortsatt har en tett tilknytning gjennom dynamiske avtaler.

●● Den fjerde løsningen er en sveitisk løsning, der man har en lang rekke avtaler med EU på mange ulike områder.

Samtidig tror Christopher Lord neppe det vil bli aktuelt med en britisk utmelding av EU, og sier at sjansen for en såkalt Brexit er på omtrent 20 prosent.

– Folkeavstemninger er vanligvis i tråd med status quo, som i dette tilfellet er at Storbritannia er med i unionen. Samtidig har Brexit-tilhengerne verken et sammenhengende bilde av hva alterna-tivet faktisk er, og de er ute av stand til å presentere et slikt alternativ som risikofritt, sier han.

Lord har tidligere uttalt at han tror det bare er total alenegang som vil være akseptabelt for de som ønsker en britisk EU-utmelding. Årsaken er at den løsningen blant annet Norge har valgt, med EØS-tilknytning og ingen stemmerett, koster for mye for et land som tar sin politiske suverenitet i det internasjonale samfunn svært alvorlig. Samti-dig kan en slik løsning være tvingende nødvendig for å forsvare den sentrale rollen London lenge har hatt som europeisk finanssentrum.

– Jeg tror en ordning med «EØS-kjennetegn» er noe man ville vurdere som en følge av en eventuell britisk utmelding av EU. Det å sørge for at britiske

«Camerons regjering vil ønske klarere ansvarslin-jer mellom nasjonalt og overnasjo-nalt nivå»Øivind Bratberg, Universitetet i Oslo

Nå starter kampen om britenes EU-fremtid:

Europe


Autoriserings- kurs i metodikken og verktøykassaMedarbeiderkoden

Tid: onsdag 20. januarkl. 1100-1545 inkl. lunsjFor: konsulenter og internkonsulenterinnen medarbeiderskapHvor: Strandgata 19, vis a vis Oslo S.Pris: kr. 3700,- inkl. bok og en mengde verktøyMeld deg på/spørsmål til [email protected] 15. januar

Rune SemundsethMed bidrag fra Einar Wergeland-Jenssen

Rune S

emundseth

Einar Wergeland-Jenssen

Rune Semundseth er en av de mest etterspurte fagpersonene i Norge innenfor medarbeiderskap og forfatter av en rekke bøker.

Semundseth er sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper, bl.a. WebCom AS, lifemastering AS og stiftelsen jazzaid.com. Han har også jobbet i bl.a. Software Innovation, SiO, Ciber og Innovasjon Norge. Semundseth tilbyr tankevekkende og lærerike foredrag og workshops gjennom www.businessmastering.no og bærer tittelen “Tankevekker & Struktør”.

Einar Wergeland-Jenssen er en ettertraktet konsulent og foredragsholder og kjent for å formidle sine perspektiver på en tydelig og praktisk måte.

Wergeland-Jenssen er organisasjonspsykolog og administrerende direktør i AS3 Norge AS, som er spesialister på å hjelpe organisasjoner til å håndtere og gjennomføre endringsprosesser. Han har betydelig erfaring fra endrings- og omstillingsprosesser fra større virksomheter i både privat og offentlig sektor og har arbeidet med endringer på både individ, gruppe og organisasjonsnivå.

handler om å lykkes på tre nivåer:Plattformen – du må kjenne deg selv og virksomheten du jobber iVekstsonen – du videreutvikler degDen gode dialogen – du setter den gode samtalen i systemDet første nivået, plattformen, handler om at du må kjenne og forstå deg selv, din egen virksomhet og vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Det spiller ingen rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet, at du er i vater, og at plattformen din er så robust at du liker deg selv og liker din virksomhet og at du er klar for videre utvikling og vekst.

Neste steg er å videreutvikle deg i en vekstsone. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag, men det kan også være drevet av nødvendighet. Dette betyr at du må takle og like videreutvikling og vite hvorfor du skal ta neste steg.For å lykkes i denne utviklingsreisen trenger alle god dialog med minst en god samtalepartner, en som evner å stille gode spørsmål. Dette kan være lederen din, men også gjerne en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon, både i arbeids- og privatlivet ditt, og sette den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre.

ISBN 978-82-450-1757-1

www.fagbokforlaget.no

,!7II2E5-abhfhb!

Les mer om boken og metoden på www.medarbeiderkoden.no

Medarbeiderskap er viktigere enn noen gang før. Som det sies i denne boka: Tillit er ikke noe du har i biter. Fremtiden tilhører organisasjoner som tror på sin egen sjel, og som satser på å utvikle den. Rune og Einar inviterer til en praktisk innfallsvinkel.

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf, Handelshøyskolen BIGodt medarbeiderskap er nøkkel til både medarbeiderens tilfredshet og organisasjonens resultater og utvikling. Da er det godt med en refleksjonsrik, tankevekkende og praktisk bok som støtter og utfordrer på reisen

ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea

Rune SemundsethMed bidrag fra Einar Wergeland-Jenssen

Rune S

emundseth

Einar Wergeland-Jenssen

Rune Semundseth er en av de mest etterspurte fagpersonene i Norge innenfor medarbeiderskap og forfatter av en rekke bøker.

Semundseth er sivilmarkedsfører og har startet flere selskaper,

bl.a. WebCom AS, lifemastering AS og stiftelsen jazzaid.com. Han har også jobbet i bl.a. Software Innovation, SiO, Ciber og Innovasjon Norge. Semundseth tilbyr tankevekkende og lærerike foredrag og workshops gjennom www.businessmastering.no og bærer tittelen “Tankevekker & Struktør”.

Einar Wergeland-Jenssen er en ettertraktet konsulent og foredragsholder og kjent for å formidle sine perspektiver på en tydelig og praktisk måte.

Wergeland-Jenssen er organisasjonspsykolog og administrerende direktør

i AS3 Norge AS, som er spesialister på å hjelpe organisasjoner til å håndtere og gjennomføre endringsprosesser. Han har betydelig erfaring fra endrings- og omstillingsprosesser fra større virksomheter i både privat og offentlig sektor og har arbeidet med endringer på både individ, gruppe og organisasjonsnivå.

handler om å lykkes på tre nivåer:

Plattformen – du må kjenne deg selv og virksomheten du jobber iVekstsonen – du videreutvikler degDen gode dialogen – du setter den gode samtalen i system

Det første nivået, plattformen, handler om at du må kjenne og forstå deg selv, din egen virksomhet og vite hvorfor vi gjør det vi gjør. Det spiller ingen rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet, at du er i vater, og at plattformen din er så robust at du liker deg selv og liker din virksomhet og at du er klar for videre utvikling og vekst.

Neste steg er å videreutvikle deg i en vekstsone. Dette handler om å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag, men det kan også være drevet av nødvendighet. Dette betyr at du må takle og like videreutvikling og vite hvorfor du skal ta neste steg.

For å lykkes i denne utviklingsreisen trenger alle god dialog med minst en god samtalepartner, en som evner å stille gode spørsmål. Dette kan være lederen din, men også gjerne en makker på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon, både i arbeids- og privatlivet ditt, og sette den gode samtalen i system.

Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre.

ISBN 978-82-450-1757-1

www.fagbokforlaget.no

,!7II2E5-abhfhb!Les mer om boken og metoden på www.medarbeiderkoden.no

Medarbeiderskap er viktigere enn noen gang før. Som det sies i denne boka: Tillit er ikke noe du har i biter. Fremtiden tilhører organisasjoner som tror på sin egen sjel, og som satser på å utvikle den. Rune og Einar inviterer til en praktisk innfallsvinkel.

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf, Handelshøyskolen BI

Godt medarbeiderskap er nøkkel til både medarbeiderens tilfredshet og organisasjonens resultater og utvikling. Da er det godt med en refleksjonsrik, tankevekkende og praktisk bok som støtter og utfordrer på reisen

ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea

Rune Semundseth


Ledelse

Filosofibok om ledelse ga internasjonal prestisjeprisTor Hernes ble på sensommeren tildelt George R. Terry Book Award; verdens største pris for fagbøker om ledelse. Han fikk den for en bok om filosofi som viser at ledelse kan forstås i fortid, nåtid og fremtid.

Tor Hernes, norsk professor ved Copenhagen Business School:

Av Anita [email protected]

Filosofi og ledelse

9Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41 Ledelse

FOTO: ANITA MYKLEMYR

10 Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen LedelseLedelse

Filosofi og ledelse

Først trodde ikke Tor Hernes det var sant. Da e-posten kom fra The Academy of Mana-gement, verdens største konferanse for

forskere og akademikere innenfor organisasjon og ledelse, måtte han først sjekke om det var et Nigerabrev. Men det var ikke lureri. Det var sant at Hernes skulle til Canada for å hente hjem prisen Gerry R. Terry Book Award for boken «A Process Theory of Organization». Han er en av de første forskerne utenfor Storbritannia og Nord-Amerika som har fått denne prisen, og for Hernes er det en spesiell pris.

Har jobbet i det stilleTor Hernes har arbeidet med boken i fem år, og har i en årrekke tilhørt et internasjonalt forsknings-miljø som ser ledelse i et prosessfilosofisk per-spektiv. De har jobbet på siden av de store fagmil-jøene innenfor ledelse, og Hernes opplever prisen som en stor anerkjennelse ikke bare for seg selv, men også for den kollektive innsatsen i miljøet.

– Det som gjør at dette spesielt, er at boka er forankret i filosofien og likevel blir sett på som et unikt bidrag til forståelsen av og innsikten i ledelse. Det er det som er den største seieren. Når du jobber på siden av miljøet møter du ganske mye motstand, og vi har i mange år jobbet i det stille, relativt sett, fordi dette inntil nå ikke har vært et anerkjent perspektiv i de store tidsskriftene, sier Tor Hernes.

På bokprisens internettside går det fram at juryen bruker store ord om prisen. De skriver intet mindre enn at de vurderer Hernes´ bok til å være de to siste årenes mest fremragende bidrag til den internasjonale utviklingen av kunnskapen om ledelse. På veien fram til prisen utkonkurrerte boken 40 andre titler.

Tid og hendelserDet har gått noen uker, og Tor Hernes sitter ved et bord i en ettermiddagstom kantine i lokalene til Høgskolen i Buskerud og Vestfold i Borre i Vest-fold. Til daglig er han professor i organisasjons-teori og innovasjon ved Institutt for organisasjon ved Copenhagen Business School. Ved handels-høyskolen i København forskes det på ledelse fra mange faglige innfallsvinkler, herunder sosiologi, filosofi, historie, psykologi og økonomi. Hernes har også et professorat ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og er med jevne mellomrom i Vestfold for å undervise høgskolestudenter i innovasjon og ledelse.

Hernes tar i sitt arbeid utgangspunkt i et pro-sessfilosofisk perspektiv. Her er det ingen punkt-lister eller oppskrifter på ledelse. Dette handler om måten man nærmer seg ledelse på, og om måten man velger å forstå verden på. Om tid og om hen-delser. Perspektivene henter han fra ulike filoso-fer, som Henri Bergson, Martin Heidegger, Alfred Schütz og George Herbert Mead. Men spesielt har professoren latt seg inspirere av Alfred North Whitehead, en britisk filosof som blant annet skrev boken «Process and Reality».

Åpen fremtid, åpen fortid– Hvorfor er du opptatt av å se ledelse i et prosessfi-losofisk perspektiv? Hva er galt med de tradisjonelle tilnærmingene?

– Det er mange grunner. Én grunn er at jeg synes at de tradisjonelle tilnærmingene har stivnet i en form for mainstream organisasjonsteori som ikke svarer til den realiteten som finnes i organi-sasjonene og måten ledere tenker på. I tradisjonell teori har man for eksempel drevet mye med kate-gorisering av ledere, men følger man ledelse over tid ser man at ledelse er en mye mer nyansert og rikere verden hvor det ikke minst handler om å forstå tidens dynamikk. Ledere flest er langt mer sofistikerte enn det som gjenspeiles i den tradisjo-nelle ledelseslitteraturen, sier Tor Hernes.

I den tradisjonelle tilnærmingen til organisa-sjon og ledelse sees fortiden ofte som noe vi er ferdige med, mens veien videre beskrives som noe foregår stegvis eller i rett linje framover. Et sentralt poeng i Hernes´ tankegang, som bryter med dette, er at på samme måte som fremtiden er åpen, så er fortiden det. Ledere kan her og nå, i nuet, velge ut

og bruke hendelser fra fortiden ut fra en idé om hvor de ønsker å ta selskapet i fremtiden.

– Vi er, i livene våre og i organisasjoner, et pro-dukt av tid, sier Hernes.

Eksempelet LegoI boken bruker Tor Hernes en historie fra det dan-ske leketøyskonsernet Lego som eksempel. Lego snudde midt på 2000-tallet krise til økonomisk vekst, og i forbindelse med snuoperasjonen pluk-ket ledelsen blant annet fram en historie fra sel-skapets tidlige fortid.

Lego ble grunnlagt av snekkeren Ole Kirk Kris-tiansen, som lagde treleker før han på 40-tallet oppfant legoklosser av tre. På kontoret sitt hadde Kirk Kristiansen et treskilt hvor det stod: «Bare det beste er godt nok».

Skiltet ble gjerne sett i sammenheng med en hendelse fra 30-tallet, hvor grunnleggerens sønn hadde fått i oppdrag å lakkere noen ender av tre som skulle sendes til Sverige. Etter at jobben var gjort, gikk sønnen til sin far og fortalte stolt at han spart dem for riktig mange penger. Han hadde nemlig påført endene bare to strøk med lakk, og ikke tre slik faren vanligvis gjorde det. Faren var imidlertid lite imponert, og sønnen måtte sykle til togstasjonen for å hente tilbake kassen med ender som var levert til forsendelse. Sønnen fikk så beskjed om at han ikke fikk legge seg før han alle endene var lakkert med ett strøk til.

Sønnen jobbet etter sigende hele natten igjen-nom, og det sies at han aldri glemte sin fars motto om at «kun det beste er godt nok».

Velger sin fortidI forbindelse med snuoperasjonen i Lego valgte

demn nye toppsjefen i Lego, Jørgen Vig Knudstorp, å henge opp Kirk Kristiansens gamle treskilt på kontoret sitt. I den nye strategien skulle merke-varen snevres inn og en rekke perifere produkter skulle kuttes ut. Legoklossene, kvalitet og enkelhet skulle igjen stå i sentrum. Igjen skulle det hete: «Bare det beste er godt nok».

– Det finnes fordommer mot å trekke inn forti-den i ledelse, men de oppstår gjerne ut fra et argu-ment om at fremtiden da blir skapt i fortidens lys eller skygge. Men det er ikke sånn, sier Tor Hernes.

– Du velger fortid ut fra hvor du vil i fremtiden. Det er det Lego gjør når de velger akkurat denne historien fra selskapets historie. Det er ikke et uskyldig valg. Det er jo også en politisk vilje som skal trumfes igjennom. Det er et forsøk på å bringe fortiden inn i fremtiden i et forsøk på å stabilisere situasjonen. Det er et argument for fremtiden som legitimeres ved å se bakover.

Å velge ut en historie fra fortiden er et narrativt grep som ledere kan bruke, men også misbruke, i ledelse. Og det er i nuet fortolkningen skjer.

Forstå nuet– Derfor er nuet, hvor aktører møtes, gjerne ansikt til ansikt i forskjellige fora, så viktig å forstå, sier Hernes.

– Det er i møtet i nåtiden at fortid og fremtid formes, det er der fortellingene om hva man har vært og er i ferd med å bli blir formet, bekreftet eller avkreftet. Saken er at vi i nuet ikke vet hva som kommer til å skje, men det betyr ikke at det ikke er av betydning.

Historien om sønnen og endene i Lego hadde ikke den samme symbolske betydningen da den faktisk skjedde. Betydningen ble formet senere,

Tor Hernes (t.v) mottok i august Gerry R. Terry Book Award under konferansen til The Academy of Management i Canada. Dette er verdens største konferanse om organisasjon og ledelse, Den trekker i alt 10 000 delegater, hvorav flertallet er forskere og akademikere.

«På samme måte som fremtiden er åpen, så er fortiden det.»


Tor Hernes har i en årrekke tilhørt et inter

nasjonalt, akdemisk miljø som ser ledelse

i et prosessfilosofisk perspektiv. Til nå har

de arbeidet på siden av de etablerte ledelses

miljøene.

med tanke på den fremtiden Lego ønsket å skape. For kunne ikke dette like gjerne vært en historie om noe ganske annet? For eksempel om streng barneoppdragelse? Eller om detaljstyring? Og hva hvis ingen hadde grepet dette øyeblikket, reflektert over det og fortalt om det? Hadde det ikke da bare seilt av avgårde, uten å få noen betydning?

Nettverk av hendelserEn del store øyeblikk fra historien har også fått sin betydning fordi de i nåtid og ettertid er blitt påvir-ket av mange andre hendelser. Hernes viser til den franske revolusjon, og at stormingen av Bastillen i Paris ikke ble sett på som noen revolusjon da det skjedde. Der og da var det en protest mot kongen som hadde avskjediget finansministeren, som hadde vært sympatisk innstilt til tredjestanden. Det var først i ettertid, da ulike hendelser hadde påvirket hverandre og var blitt satt sammenheng og tolket, at hendelsen ble beskrevet som star-ten på den franske revolusjon. Ifølge Hernes er imidlertid den franske revolusjon også avhengig av å bli rekonstruert i forskjellige former, i mange forskjellige nå-opplevelser.

– Når vi ser tilbake har vi en tendens til å til-skrive små øyeblikk stor betydning, men idet de skjer er de ikke viktige. En hendelse skjer, noen møtes, tilfeldigheter inntreffer, nye hendelser utvi-kles. Nye mønstre blir konstruert hele tiden. Dette er også grunnen til at nyskaping så komplekst. Du vet ikke nødvendigvis at de viktige øyeblikkene er viktige når de oppstår. For å få nye ideer over terskelen til at de skal bli til noe, må noen gripe øyeblikket og føre det inn i rutiner og planer. Blir ikke det gjort, blir det ikke noe av ideen. Men, det at de fortoner seg som åpne muligheter når de

FOTO: ANITA MYKLEMYR

FO

TO

: AC

AD

EM

Y O

F M

AN

AG

EM

EN

T skjer, betyr som sagt ikke at de er uten betydning. Tvert imot.

Ulsteins X-bowEt selskap som har vist at de håndterer komplek-sitet og nærmer seg virkeligheten på en dynamisk måte, er ifølge Hernes familiebedriften Ulstein. De driver med skipsdesign og har lange tradisjoner, men valgte likevel å designe en skipstype med en helt ny type «omvendt» baug. Designen bry-ter fullstendig med våre tillærte forestillinger om hvordan et skip skal se ut. Ideen var ifølge Hernes at baugen, som fikk navnet X-bow, skulle møte bølgene slik en hval møter dem i havet. Baugen ligner på forparten på en hval. Ingeniørteknisk var det gode argumenter for å gjøre det på denne måten, og Hernes forteller at det et sted i proses-sen var det en kunde som så tegningene og sa han ønsket det nye skipet. Dermed begynte Ulstein å teste og utvikle ideen.

– Ulstein viste at de har en evne til å tenke helhet. De bryter her med flere hundre års tradi-sjoner for skipsbygging, uten å miste det de har med seg fra fortiden. De bruker erfaringene sine og beholder målene, rasjonaliteten, planene og businesstankegangen, men klarer like fullt å tenke på nye muligheter og leke med virkeligheten, sier Hernes, som legger til at mye av poenget med å tenke prosess er nettopp å fange opp det som kan virke tilfeldig, men samtidig forstå hvordan dette blir til noe som blir forankret i organisasjonen.

Utfordrer synet på forandringEndring er et mye omtalt tema i tradisjonell ledelseslitteratur. Hernes viser på sin side til at forandring er noe som skjer hele tiden. Det vil alltid være momenter som påvirker, beveger og trekker i hverandre i tid og rom. Dermed mener han at det i ledelse er lite hensiktsmessig å skulle forklare forandring. Professoren mener det er mer interessant å forsøke forklare hva det er som gjør at virksomheter opprettholder en viss kontinuitet.

– Dette perspektivet er et hugg til måten vi er opplært til å tenke på i Vesten. Vi er opplært til å søke etter stabile tilstander som vi kan sammen-ligne, men da får vi problemer ved overgangene. Man tenker overganger mellom reelle tilstander, men det er ikke det som skjer. For selv om du tror du har en stabil tilstand, så er det alltid nytt på vei som forrykker den stabiliteten du tror du har. Du beholder noe, samtidig som noe nytt alltid kom-mer inn, sier Hernes, som mener at kontinuitet er et bedre begrep enn stabilitet.

– Et sentralt begrep i boken er «en verden i bevegelse». Dette er en antagelse som forplik-ter oss til å tenke kontinuitet uten at forandring slippes av syne. Kontinuitet er noe som alltid må skapes, og organisasjoner skaper en viss kontinui-tet i måten de ser bakover og fremover på. Det er problematisk å tenke at man jobber mot en stabil

fremtidig tilstand, for eksempel i strategiarbeid, ettersom alt - når tiden går - vil fortone seg anner-ledes uansett. Vi lever hele tiden i den spenningen.

LinedanserenHernes oppfordrer oss til å tenke at organisasjo-ner skapes i tiden, gjennom en mengde nåtidsøy-eblikk som kontinuerlig virker inn på hverandre. Enhver liten endring kan sees på som en tøyning av fortid-fremtid-relasjonen, i nåtiden. Og det krever arbeid å opprettholde en viss kontinuitet.

Tenk deg en grasiøs linedanser, balanserende på en line høyt over bakken. Vi sier gjerne at en linedanser holder balansen; at hun beholder balansen. I boken skriver Tor Hernes at dette er sant, men han skriver at det også er sant hvis vi sier at linedanseren kontiuerlig justerer kroppens positurer. Hun jobber hele tiden med musklene i beina, magen og ryggen. Justerer med armene. Det er mange, mange små biter som skal spiller sammen for å få dette kunststykket til å skje.

Ser vi på linedanseren som en som holder balansen, tenker vi stabilitet. Noe som uteluk-ker endring. I den andre måten å se det på, der vi tenker på alle musklene som kontinuerlig må jobbe sammen for at linedanseren ikke skal falle ned, bruker vi prosessperspektivet. Her forven-ter vi at endring og samhandling er noe som hele tiden skjer. I små og store muskler i linedanserens kropp.

«Alle som har forsøkt å skrive en bok, trene til en konkurranse, søke på en jobb eller bestå en eksamen vet dette», skriver Hernes. «Å opprett-holde kontinuitet er vanskelig fordi det alltid vil være ting der som truer med å få ting ut av kurs. Det krever arbeid.»

Oppfordrer til refleksjonDet er ikke to streker under svaret i Tor Hernes´ tilnærming til ledelse, men tror at ledere har nytte av å reflektere over prosessperspektiv, tid og rom.

– Jeg tror tradisjonell organisassjonsteori kan låse ledere inn i noen unødvendige utfordringer. Man vil gjerne ha forandring og at man vil at den skal være målbar, men målbare forandringer er ikke noe man kan bestille. Endringer skjer kontinuerlig.

– Hvordan kan ledere bruke perspektiver om måtene fortid, nåtid og fremtid spiller sammen på i praksis?

– Dette er ingen kunnskap. Det er mer en erkjennelse og en oppfordring om å reflektere over måten man behandler tiden på. Jeg tror at mange ledere vil se at det er mer å utforske i spennet mel-lom fortid og fremtid enn de kanskje trodde. For-tiden er alltid med oss. Den er ikke en ballast vi kan kaste over bord. Det er viktig å vite at når vi tar våre valg, kan vi søke etter svar både i fortiden og i fremtiden. Lego brukte fortiden, men de er ikke nostalgikere. De åpnet fortiden, i nåtiden, for å påvirke fremtiden.


Livsfarlig ledelse

Skrev bok som unnskyldningDanske Christian Ørsted skrev boken «Livsfarlig ledelse» som en unnskyldning for den presta-sjonskulturen han i mange år selv hadde vært med på å oppmuntre til som konsulent.

FOTO: FLEMMING GERNYX

– Det er en god forretning hvis ledelsen kan bidra til at det blir et godt miljø på arbeidsplassen og at arbeidsmiljøet gjør at de ansatte får mer overskudd, sier Christian Ørsted.

Av Caroline [email protected]

– Dette er en veldig personlig bok og mye av det som står i boken om motivasjon, anerkjennelse, person-

lig utvikling og gruppearbeid har jeg selv gjort. Unnskyldningen er at jeg trodde det ville virke, sier Christian Ørsted. Arbeidet han gjorde skal ha virket, i noen tilfeller, men i boken er han opptatt av de bivirkningene som kan oppstå av det Ørsted omtaler som livsfarlige ledelsesmetoder.

I boken «Livsfarlig ledelse», som kommer på norsk i november, skriver han om alt fra den japanske jobbkulturen der noen japanske arbei-dere bokstavelig talt arbeider seg til døde, til den danske medarbeideren som blir sykemeldt av utbrenthet i flere måneder fordi han føler han aldri når de jobbkravene som blir satt.

I 15 år underviste Christian Ørsted selv tusenvis av danske og internasjonale ledere om hva som skulle til for at de ansatte skulle jobbe mer.

– Det var finanskrisen som fikk meg til å våkne, reflekterer Ørsted.

Banker ute av kursI tiden rundt finanskrisen jobbet han nemlig som ledelsesrådgiver for banksektoren, og finanskrisen kan kanskje sies å være et resultat av finansbran-sjen var preget av nettopp en kortsiktig presta-sjonskultur.

– Da finanskrisen rammet var det mange ban-ker som trodde at problemene som førte til krisen skyldtes enkeltpersoner, som handlet uetisk eller feil, altså ikke deres egen ledelseskultur og ledel-sessystemer. Det fikk meg til å tenke, sier han.

Tydeligvis begynte også ledelsen i bankene å tenke etter finanskrisen, for dette var ifølge Ørsted det første stedet man så et oppgjør med den kultu-ren og de systemene som førte til krisen.

– Ledelsen i bankene fant ut at måten de hadde ledet på var med til å skape finanskrisen og ikke var bærekraftig lenger. Da ble det mer åpenhet for å innrømme feil internt, forklarer han.

Mange av disse erfaringene kan også overføres til andre sektorer, mener Ørsted, som blant annet er sterkt kritisk til hvorvidt bonuser til ansatte og ledere får den ønskede effekt. Årsaken er at slike finansielle bonuser fortrinnsvis belønner økt resultat. Ørsted mener at dette flytter fokus fra den rette innsatsen til hva som er lett å måle.

Etikk og trygghetØrsted påpeker at noe av nøkkelen til å få til bedre ledelse er å ta vare på etikken på arbeidsplassen. For mye av det som går galt blant medarbeidere og ledere på arbeidsplasser skyldes at vi belønner det som er lett å måle, fremfor det som er viktig. Det leder igjen til en kortslutning for etikk og krea-tivitet.

– For å motvirke uetisk oppførsel er det helt avgjørende at vi har en følelse av trygghet på

arbeidsplassen og at vi kan snakke om de tingene som går galt, sier han.

Forfatteren er også opptatt av lederes bidrag til et godt arbeidsmiljø.

– Det er en god forretning hvis ledelsen kan bidra til at det blir et godt miljø på arbeidsplas-sen og at arbeidsmiljøet gjør at de ansatte får mer overskudd.

Jobben og livetNår det gjelder å få til en bedre balanse mellom jobben og privatlivet, viser Ørsted til at ubalan-sen ofte oppstår fordi den ansatte ofte ikke føler at innsatsen deres verdsettes nok på arbeidsplassen.

– Gi de ansatte heller en arbeidsplass der de føler de kan gjøre en forskjell, sier han.

Mange tror at måten å få til en bedre balanse mellom jobb og fritid på, er å bli mer effektiv. Ifølge den norske psykologen Cathrine Moestue, som har skrevet innledningskapittelet i den norske utgaven av Ørsteds bok, er dette en illusjon. Hun møter mange som strever med denne balansen i sin praksis.

– For at den balansen skal bli bedre, er den ansatte og lederen nødt til å snakke sammen om forventninger og hvilke kompetanser som trengs, sier Moestue.

Ørsted er helt enig.– Hvis du som leder gir de ansatte ansvar og

mulighet til innflytelse, rett kompetanse og mulig-heten til å bruke sin faglighet vil de ansatte gjerne oppleve en bedre balanse og mer overskudd og energi, sier han.

Brenner seg utØrsted minner om at noe av det som skaper mest press for en ansatt er følelsen av å ikke bli hørt eller anerkjent for arbeidsinnsatsen. Hvis ikke noe av dette er tilstede kan det gå helt galt og i verste fall føre til at den ansatte blir utbrent.

– Det er skamfullt å innrømme at jobben ikke fungerer. Folk brenner ut når de er over-belastet, de føler utrygghet rundt jobbsitua-sjonen og de føler de ikke har noen innfly-telse på arbeidsoppgavene.

I boken stiller Ørsted spørsmål om vi overhodet kan være produktive i fremti-den hvis det ikke skjer en radikal endring i måten ansatte ledes på. En del av problemet er ifølge Ørsted at de ansatte svært ofte får oppgaver med større krav enn de har res-surser til.

Kritiserer coachingØrsted er kritisk til flere sider ved moderne ledelse, herunder det han mener er feil bruk av coaching. Noe av det han reagerer mest på er det han omtaler som «psyko-logiseringen». Han mener at en leder ikke både kan være fortrolig og en leder samti-dig, men at ledelsesansvar handler om å fastsette rammene for arbeidet. Det betyr blant annet å

sørge for at medarbeideren har nok ressurser til å løse oppgaven.

– Spørsmålene lederen stiller til den ansatte i coaching må handle om hvordan arbeidsopp-gavene faktisk skal løses. Og lederen må være mer nysgjerrig på den enkeltes kompetanse og hvilke ressurser det er bruk for i arbeidssituasjo-nen, påpeker han. Hvis coachingen virker, skal den avdekke hvordan arbeidsoppgaven kan løses best av medarbeideren, sier han.

Cathrine Moestue sier hun i Norge ofte ser eksempler i på at ansatte blir sendt til coaching av sine overordnede når de opplever stress og føler at de ikke strekker til med alt som skal gjøres, uten at de ansatte forstår hvorfor de er der.

– Da begynner de ansatte ofte å lete etter feil ved seg selv, sier hun.

Må tåle det ubehageligeSå hva kjennetegner en perfekt leder? Det er begrep Christian Ørsted er imot, men på oppfor-dring gir den danske forfatteren som er kritisk til mye av den utøvelsen av ledelse han ser rundt seg likevel et svar:

– Den perfekte leder er en som tåler å snakke om de tingene som ikke fungerer – også om det er ubehagelig. Kun hvis vi tør å snakke om det, kan vi gjøre noe med det.

«Det var finanskrisen som fikk meg til å våkne»Christian Ørsted

BOK

FOREDRAGSHOLDERE / KONFERANSIER

MELD DEG PÅ: WWW.LEDERKONFERANSENFRONT.NO Bli medlem av NITO: www.nito.no/blimedlem Bli medlem av Lederne: www.lederne.no/innmelding(Oppgi FRONT15 i fritekstfeltet ved påmelding i en av organisasjonene.)

PELLEGRINO RICCARDISTEFAN HYTTFORS ANITA KROHN TRAASETH

FRONTLEDERKONFERANSEN

2015

> Er den norske arbeidslivsmodellen et konkurransefortrinn? > Er norsk ledelse, med høy grad av samarbeid, tillit og lite kontroll, i ferd med å bli demontert av utenlandske HR- og ledelsestrender?> Hva skal til for å hente ut potensialet i norsk ledelse?

LEDERKONFERANSEN FRONT 12. NOVEMBERTHON HOTEL ARENA, LILLESTRØM

DEMONTERES DEN NORSKE LEDELSESMODELLEN?

Ønsker du deg en uforglemmelig arbeidsdag med faglig innsikt, en stor porsjon humor, inspirasjon og muligheten til å knytte nye relasjoner er dette konferansen å delta på.

Her får du nyttig kunnskap fra kjente lederprofi ler og akademikere i inn- og utland. Lederkonferansen

FRONT arrangeres hvert år av organisasjonene NITO og Lederne. Fantastiske Pellegrino Riccardi skal lede oss gjennom årets konferanse.

Velkommen til FRONT 2015: Lederkonferansen for deg som går foran!

PRIS FOR MEDLEMMER AV NITO ELLER LEDERNE: 0,-PRIS FOR IKKE-MEDLEMMER: 3990, - **Gratis deltakelse om du blir medlem før 1. november 2015

Følg konferansen på Twitter: #FRONT15


Lest om ledelse

Tre av ti foretak som ble etablert i 2008, var fortsatt aktive i 2013, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I samme periode tredoblet disse foretakene sysselsettingen.

Journalist Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse.

Når man leser om studier av hjemmekontorordninger, handler det som regel om de menneskene som faktisk jobber utenfor kontoret. Det handler om hvor produktive de klarer å være, og om kontakt og kommunikasjon med kontoret.

Kevin W. Rockmann, førsteamanuensis ved School of Business George Mason University, og Michael G. Pratt førsteamanuensis ved Carroll School of Management Boston College, har imidlertid snudd på flisa. De har undersøkt hvordan hjemmekontor påvirker de medarbeiderne som velger å bli igjen i kontorlokalene.

Alle blir isolertDe to har gjort studien i et stort selskap i USA, et Fortune 100 selskap, hvor hjemmekontor er mye brukt. Ifølge studien, som er omtalt hos MIT Sloan Management Review, ser det ut til at så snart et visst

antall individer jobber utenfor kontoret, så fører til at alle blir isolert.

Både de som jobber hjemme og de som jobber i de relativt tomme kontorlokalene.

Hjemmekontor smitterNoen av fordelene ved å jobbe på et kontor er det sosiale og muligheten til jobbsamarbeid. I organisasjonen som ble undersøkt var imidlertid disse mulighetene ofte ikkeeksisterende, fordi det var så lite folk på kontoret.

Bruken av hjemmekontor kan for øvrig ha en smitteeffekt, viser studien. Hvis mange i teamet jobber utenfor kontoret, kan det føre til at flere velger å gjøre det samme. Fordi det er så få kolleger på kontoret.

Ensomt på kontoret?Når mange ansatte jobber fra hjemmekontor, påvirkes de som blir igjen.

Du kjenner deg sikkert igjen. En epostsamtale starter med noen enkle spørsmål og svar om et konkret emne, men så endres kursen... Du selv, eller noen av de andre som står i tillisten, lurer på noe helt annet og sender avgårde også dette spørsmålet ved å trykke på svarknappen. For det er tross alt det enkleste akkurat der og da.

Resultatet kan eviglange epost tråder det er vanskelig å finne fram i. Rett og slett fordi innholdet ikke har noen ting med tittelen i emnefeltet å gjøre. Et annet irritasjonsmoment er når tråden utvikler seg til å handle om noe annet, mens alle mottakerne fremdeles står på tillisten. Dermed renner epostene inn til ganske mange som ikke lenger har noen som helst interesse av det som foregår.

Skribenten Wayne Turmel gir i et innlegg hos Management Issues noen tips om hvordan du kan gå fram for å stoppe elendigheten. Dette er tre av dem:

●● Hvis emnet for eposten ikke har noe med overskriften i det nåværende tittelfeltet å gjøre, oppretter du en ny epost med et nytt tittelfelt.

●● Hvis relevant informasjon ligger mer enn to eposter dypt i tråden, klipp ut og lim inn den relevante informasjonen i en ny epost.

●● Hvis du setter en leder i kopifeltet for at han eller hun skal kunne følge med, forklar hva de bør se etter. Ikke forvent at de skal lese igjennom hele tråden for å finne ut av hva problemet er.

Hvis du, frivillig eller ufrivillig, er blitt en del av en langvarig og lite relevant eposttråd, lag deg ditt eget system. Lag deg en mappe med dokumenter/epost hvor du limer inn og lagrer kun den informasjonen du finner relevant. Gi dokumentet et navn som du faktisk forstår også når det gått en uke eller to.

Kutt de lange e-post-trådeneIkke la e-post om ett emne formere seg til endeløse samtaler om noe helt annet i en og samme e-post-tråd.

I undersøkelse gjort av Djøf, en dansk medlemsorganisasjon for ledere, jurister, økonomer, samfunnsvitere og andre med høy utdanning, svarer tre av fire ledere at jobbsøkers utseende eller personlige fremtoning i noen grad/høy grad har betydning når de skal ansette folk. Undersøklelsen er gjort blant i alt 455 ledere.

Psykologen Lars Lundemann, som har skrevet doktorgradsavhandling om svakheter ved jobbsamtaler, er kritisk. Han sier til Djøfbladet at når ledere vurderer utseende og fremtoning hos en kandidat, er det en subjektiv vurdering. En annen leder kan vurdere kandidatens fremtoning annerledes. Det bildet du får av en persons fremtoning i en jobb samtale, kan dessuten vise seg å være feil i det lange løp.

Legger vekt på utse-endet ved anset telserLedere legger stor vekt på utseende og fremtoning når de skal rekruttere inn nye folk, viser en dansk undersøkelse.

5 år


«De som leder kulturinstitusjonene må ta på seg ansvaret de har og være ansiktet for den institusjonen de leder. En leder må være ute og synes hele tiden.»Sune Nordgren, tidligere direktør ved Nasjonalmuseet til Aftenposten

Det være seg om du skal rekruttere, lede medarbeidere eller forhandle med eksterne.

Hvis du starter med åpne spørsmål, er det nyttig å stille noen utdypende oppfølgningsspørsmål for å få mer kjøtt på beinet. For å få til dette, må du imidlertid lytte godt til hva den andre har å si, understreker lederrådgiver og fagfokforfatter Richard Davis i et innlegg hos hbr.org for en tid tilbake. Gode oppfølgingsspørsmål bygger direkte på den andres svar.

Vær nysgjerrig, råder Davis, som i innlegget blant annet gir disse tipsene:

●● Still det samme spørsmålet på en annen måte Hvis den du snakker med av en eller annen grunn ikke svarer på spørsmålet ditt, forsøk med følgende vending: «La meg stille spørsmålet på en annen måte....» Still så spørsmålet på en

annen måte. Denne inngangen på spørsmålet signaliserer at du ikke vil gi deg før du får svar på spørsmålet, men samtidig åpner du for at ditt eget spørsmål ikke var klart nok. Du gir ikke den andre personen all «skyld».

●● Still spørsmål om implikasjoner av svaret Hvis noen gir deg et «trygt» svar, for eksempel i et jobbintervju, kan du følge opp med å spørre om hva implikasjonene av svaret er. Hvis en jobbsøker forteller deg at en av hans svake sier er at han er perfeksjonist, kan du følge opp med å spørre hva dette fører til. Du kan for eksempel starte med spørre: «Hvordan arter perfeksjonismen din seg i en arbeidssituasjon»? Forsøk å unngå at spørsmålene blir ledende. Vær nysgjerrig på den andres adferd, og effektene av den.

Still gode oppfølgingsspørsmålGode oppfølgingsspørsmål kan være veien til bedre svar og økt forståelse i mange situasjoner.

Når man er helt fersk på en arbeidsplass, kan det melde seg mange spørsmål. Og det handler ikke bare om fag. Det handler også om det sosiale. Karrierecoach Nina Jansdotter gir hos det svenske karrierenettstedet shortcut.nu flere råd. Dette er tre av dem:

●● Forsøk å forstå situasjonene i hverdagen Se, lytt og lær. Hva er kleskoden? Hvor skal jeg sitte og hvilken kaffekopp kan jeg bruke? Hva ler man av her?

●● Spis sammen med kollegene dine Hvis kollegene dine går ut og spiser, er det lurt å ta følge med dem istedenfor å spise lunsj på kontoret. Da kommer du raskere inn i fellesskapet.

●● Vær nysgjerrig Se opp fra skrivebordet når noen passerer, hils og smil. Still spørsmål til folk og vær interessert i menneskene på arbeidsplassen din.

Tips til nyansatte

Nader Tavassoli, professor i markedsføring ved London Business School, og medforfatterne Alina Sorescu og Rajesh Chandy skriver i et innlegg hos London Business School Review at selskaper har en tendens til å måle en merkevares verdi med utgangspunkt i kundene og inntektene som kommer derfra, mens de undestimerer merkevarens påvirkning på en annen kilde til verdiskaping: medarbeiderne.

På samme måte som en sterk merkevare kan tiltrekke flere kunder som er villig til å betale høyere priser, kan en sterk merkevare tiltrekke seg bedre medarbeidere og ledere for lavere lønninger. Dette er viktig, argumenterer forskerne, all den tid lønninger utgjør en stor andel av et selskaps totale kostnader.

Forskning på data fra 393 amerikanske selskaper fra S&Pindeksen viser blant annetat sterke merkevarer gjør at:

●● selskapene tiltrekker seg medarbeidere av høyere kvalitet

●● selskapene betaler mindre for å holde på disse medarbeiderne

●● selskapene bruker færre incentivordninger for å motivere medarbeiderne

Forskerne tror at en av årsakene til at de gjør disse funnene er at medarbeidere og ledere liker å bli assosiert med en sterk merkevare, og at de derigjennom bygger sin identitet. De skriver at vi mennesker har et grunnleggende behov for å definere vår identitet, både i måten vi forstår oss selv på og fordi vi er opptatt av hvordan andre oppfatter oss.

Soler seg i glansen av sterke merkevarerHar du en sterk merkevare kan du tiltrekke deg bedre ledere og medarbeidere til lavere lønn, ifølge forskere fra London Business School.


Lederspeilet

Han kom ut av skapet som homofil, han taklet det å få kreft – og han elsker å være leder. – Jeg elsker å ha ansatte. Jeg elsker hver eneste en av dem. Jeg liker at vi er kolleger, at vi er mange og at vi er forskjellige, sier Finn Schjøll.

Av Øyvind [email protected]

Vi kan alle bli gode ledere om vi lytter til selve livet. Jeg må lære av de rundt meg om jeg skal kunne bli god. De som jobber

i en bedrift er selve hjertet. De er maskineriet som pumper blodet rundt og rundt. Steller jeg ikke pent med dem, går det dårlig. Lederen skal være en mentor, et forbilde.

– Samtidig skal ingen behøve å se opp til en leder, sier den utrettelig blomsterentusiasten Finn Schjøll, - en leder skal gå foran, skal få mannskapet til å videre, og ikke være en bremsekloss. De som jobber for meg skal blomstre. Jo mer moro det er å gå på jobb, jo lenger er de der og jo mer jobber de. Og når de kommer hjem er de fulle av overskudd.

– Det kan da umulig være så vanskelig å være grei, det kan da ikke være så vanskelig å gi noen fri når de spør. Vær litt strikk. Strekk deg litt. Jeg kan ikke vente at de står på pinne når jeg selv ikke står på. De skaffer meg tross alt mat i magen, og jeg må ha respekt for det. Jeg elsker å ha ansatte, jeg elsker hver eneste en av dem. Jeg liker at vi er kolleger, at vi er mange og at vi er forskjellige.

Jeg skammet megFinn Schjøll fant ut at han var homofil for 37 år siden. Da var han tretti år, og det å være homofil var på den tiden en ikke-ting.

– Jeg hadde en oppfatning av hva dette gikk ut på, men jeg hadde den samme oppfatningen som omgivelsene rundt meg. Jeg passet ikke inn i dette bildet. Livet var vanskelig, jeg skammet meg, det hindret meg i å være et godt menneske, en god leder, sier han.

– Jeg erfarte at livet er en evig preparering for å kunne leve videre. Vi kan alle gå på veggen, vi kan møte motstand eller tape kamper. Livet er både vinning og tap. Etter hvert måtte jeg ta et valg. Jeg måtte legge fra meg alt jeg hadde lært.

Kirken er på vei til å bli mer åpen, men biskop Per Arne Dahls uttalelser om ikke å vie likekjøn-nete gjorde inntrykk.

– Det var ikke hans feil at han ikke våget å vie homofile par. Han måtte ta utgangspunkt i sin egen verden. Han har gått på biskopskolen, og hans meninger betyr mye for mange. Å gå på tvers av dem er ikke lett. Jeg har ikke lyst til å kappe hodet av ham, for jeg ser på ham som min venn, og han ser på meg som sin venn. Likevel er vi totalt uenige.

– Selv om han prediker noe som i grunnen er politisk ukorrekt, så er han overhode ikke noe dår-lig menneske. Både han og andre vet at det som kan være bra for noen, kan være svært dårlig for andre.

Det verste er det nådeløseVi må være lydhøre for menneskers livssituasjon.

Den som har fått budskap fra Gud om å skille men-nesker, har oppfattet budskapet feil, mener Finn Shjøll. Han reagerer på at en stor del av folkekirken vil hindre noen i å delta på grunn av sin legning.

– Det virker både egosentrisk og egoistisk. De tror at man kan ha kirken for seg selv. Men stats-kirken skal jo være en folkekirke, skal den ikke? Men så vil man ikke ha folket der.

– Jeg er også skapt i Guds bilde. I Norge er det likhet for høy og lav, for Loke og Tor. Det er ille at kirken fremdeles står og klør seg i hodet og lurer på hva de skal gjøre. Hvis du tror jeg forsvarer kirken, så gjør jeg ikke det, jeg forsvarer menneskene.

– Det står skrevet i Bibelen at Gud skapte men-nesket i sitt bilde, som mann og kvinne. Det er helt riktig, det er det ingen som bestrider. Men den viktigste setningen har man glemt: «Hver den som tror».

Finn Schjøll ville satset på de sentrale læreset-ningene, som: «La de små barn komme til meg, hindre dem ikke». Og så er det der med tilgivelse og nåde, da.

– Det er to vidunderlige ord som kirken selv bruker, men er usikker på om de mener noe med dem. Det verste av alt er det nådeløse. Det er nåde-løst å stenge noen av befolkningen ute. Kirkens oppgave er å ikke sortere. Om du kommer fra øst eller vest, så må kirken ha dørene åpne. Vi må ta imot menneskene akkurat slik de er.

– Slutt å hakk på de andreFinn Schjøll er blomsterkongen i Norge. Du ser navnet hans på TV 2 og over en rekke blomster-forretninger. Han er en høyt elsket leder. Og han ansetter medarbeidere han mener er de beste, og de som fortjener det. Det viktigste er at de elsker blomster.

– Er det virkelig en utfordring å ha en enslig mor som ansatt?, spør han, og svarer raskt: Nei, det er gøy! Ser jeg en kvinner som styrer husholdning alene, er det topp. Hva er best for deg, tenker jeg. Og i parentes vet jeg at hun er best for meg. Det vet jeg hundre prosent.

– Gi og du skal få, sier jeg, og det er noe bibelsk over den setningen. Gi og jeg skal få syv fold igjen. Har jeg trofaste ansatte, har jeg alt.

– Livet er en livslang øvelse, filosoferer Finn Schjøll videre.

– Jeg blir poetisk når jeg tenker moren min. Hun opparbeidet seg et fantastisk liv. Du kan alltid for-bedre deg selv, sa hun til meg. Du kan alltid være en bedre utgave av deg selv. Men du kan aldri gjøre noe med andre, fortsatte hun. Slutt å hakk på de andre, hakk på deg selv, gir du deg selv motstand går det alltid fremover.

Hærføreren– En leder har to oppgaver, fortsetter han.

– En leder skal være mor og far og ta seg av de ansatte. Skal jeg være en hærfører må jeg fore

Finn Schjøll (67)Yrke: Eier flere blom-sterforretninger, er art director, foredragshol-der, forfatter, er fra TV kjent som Blomster-FinnSivil status: To døtre, fire barnebarn. Er gift med Knut.Bakgrunn: Startet sin første blomsterforret-ning i 1995, eier flere forretninger.Hobby: Skriver på en roman, en bok med epi-soder fra det virkelige livet: «Den skal være befolket med virkelige mennesker, men det behøver likevel ikke være helt korrekt.»Finn om Finn: Livet mitt kan samles i en setning: Mot alle odds gikk det bra! Det får vel være en bra nekrolog, ikke sant?

Elsker å være leder

hæren min. Jeg har plikter, og det er vidunderlig, for da vet jeg hva jeg skal forholde meg til. Ledere må ikke være i forandring, de skal være i forbe-dring. Forbedrer jeg meg som leder, forbedrer jeg meg selv. Men det som er bra for meg behøver ikke være bra for deg. Jo større flokken, jo mer må jeg være mer lydhør for å kunne være spesialtilpasset. En god leder er avhengig av dem man skal lede. Det som skjer på hjemmebane er derfor viktig. Samtidig viser det seg at de som ikke har det så bra på hjemmebane, kan bruke de beste sidene av seg på bortebane. Som leder må jeg stå opp for de jeg ønsker å lede. Vil jeg at de skal gjøre en god jobb for meg, må de vite at jeg gjør en god jobb for dem. Jeg ser at jobben kan få noen til å overleve dårlige forhold hjemme. Men er jeg så heldig å ha det bra på hjemmebane, har jeg en fantastisk base å leve ut fra. Den basen har jeg, heldigvis.

– Jeg er avhengig av det jeg kaller et dobbeltsyn, jeg må se både til høyre og venstre og foran og bak. Mange er avhengige av å se og å bli sett. Medar-beidere må føle seg verdsatt. Hvordan kan jeg bli verdsatt om jeg ikke verdsetter noen selv? Prøv å på å være oljen i maskineriet, sier jeg, det nytter ikke å jobbe 24 timer i døgnet og så bestille noe så enkelt som en pizza sent på kvelden.

Ikke synd på megSelvfølgelig har Finn Schjøll hatt medarbeidere som har skapt ham problemer.


– Jeg har hatt folk jeg ikke har trivdes med, og som ikke har trivdes med meg, sier han.

– Jeg har hatt ansatte som har vært vanskelig å håndtere. Vi har tatt en fight og jeg tror at både vedkommende og jeg har kommet godt ut av det. Da forstår man meg bedre, og jeg dem, og vi har fått til et flott samarbeid etterpå. Samtale og kom-munikasjon er flotte egenskaper.

Finn Schjøll fikk kreft. – Den påvirket meg ikke i særlig grad, sier han.

– Men jeg var litt ergerlig over at andre så blom-ster og den blå himmelen for meg. Jeg fant ingen glede i å ha kreft. Jeg hadde jo allerede sett blom-stene, og syntes synd på de som oppdaget det for meg.

– Gud, dette må jeg bare bli kvitt, sa jeg. Kreft gjør ikke vondt, smerten kommer først senere, når kreften har tatt overhånd. Jeg slapp det, jeg har ikke hatt smerter. Vi har et fantastisk helsevesen. Flagget opp for dem.

Ikke dyrk katastrofene– Når ting blir litt komplisert, må jeg innrømme at skyggesidene mine dukker opp. Jeg opplever stor ensomhet og livet blir komplisert. Da skulle jeg ønske at jeg hadde den sterke karakteren jeg er oppdratt til å ha, sier Finn Schjøll.

Han forteller at han ofte er redd.– Jeg er redd for at noe skal skje barna og fami-

lien min. Jeg får dumme forestillinger når ekte-

«Vi kan alle bli gode ledere om vi lytter til selve livet.»

mannen min Knut ikke kommer hjem til fastlagt tid. Da ser jeg for meg en svart bil med kors og hundre mennesker som skal fortelle med den dår-lige nyheten. Men plutselig ringer Knut på døren, og jeg sukker lettet. Redselen er både innbilt og plagsom, men like alvorlig for det. Alle har vel følelser som bare er tøys?

– Livet skal leves, selv om det både er snøby-ger, tåke og noen u-svinger underveis. Ofte tar jeg ingen skritt fremover, bare tilbake. Men det tåler jeg. Får jeg meg en trøkk så går det an å reparere. Om det skjer en katastrofe så blir ikke livet mitt katastrofalt for det.

– Vi må ikke dyrke katastrofene, men heller forsøke å slukke brannene. Er det en opphetet situasjon på jobben så hjelper det ikke at lederen kommer med bensin og vedkubber. Da brenner det faktisk enda mer. Kom heller med vann. Jeg lærer selv av alt jeg gjør feil. Heldigvis er det ikke alt som er verdens undergang.

Gulrøtter virkerFinn Schjøll er opptatt av de unge.

– Vi må ikke dømme unge mennesker om de skulle begå en feil, sier han.

– En ung kvinne, vår kronprinsesse Mette Marit, ble tvunget til å si at hun hadde vært ung. Men hun har brukt alt hun har lært i livet på en positiv måte. Vi ser er at hun er et varmt menneske, takk Gud for at hun vet hvordan det er å leve.

– Ta lærdom, men tving aldri noen andre men-nesker til å gjøre noe de ikke synes om. Tvang er helt umulig. La folk få ta frie valg. Det er viktig å si fra, enten det er for eller mot. Og husk, vi ledere er ikke Jesus. Gulrøtter pleier å virke.

Han mener han selv ble en bedre leder etter at han hadde fylt 50.

– Jeg lærte dessverre ikke av mine feil. Jeg var ikke lydhør. Jeg måtte legge vekk egne meninger og høste litt av andres erfaring. Det klarte jeg først da jeg ble eldre. Det er det mange unge som er flinkere enn meg, er bedre ledere enn meg.

Når dustene dørHadde Finn Schjøll bare hatt en uke igjen å leve, ville han ikke gjort en verdens ting, men ville tenkt: dette er din uke, Finn.

– Jeg ville vist mer kjærlighet til barna mine, jeg ville skrevet et brev til hver av dem og sagt hvor glad jeg er i dem. Jeg ville ikke vært vemodig, jeg ville heller sagt: Herre Gud, jeg er fornøyd med det livet jeg har levd, og er det over så er det over! Man skulle tenke på meg med et smil og ikke med tårer. Jeg har selv mistet mennesker jeg er glad i, men har båret dem med meg likevel. Dårlige men-nesker glemmer jeg, dem legger jeg bak meg. Når dustene dør er det greit.

– Jeg må sitere tante Ida som ble 104 år. Hun var rasende for at Jesus hadde glemt henne. Hun var irritert over at det var de beste som gikk først.

FOTO: ØYVIND RISVIK

– Slutt å hakk på de andre, hakk på deg selv, gir du deg selv

motstand går det alltid fremover, sier

Finn Schjøll.


Av Bård [email protected]

Oppstart av internettbedrifter begynner med å tilfredsstille et behov og å bygge troverdighet, men faktorene som bidrar

til en suksess for bedriften din stopper ikke der, ifølge research editor på nettstedet entrepreneur.com, Carolyn Sun.

Hun skriver at barrierene for å starte slike sel-skaper er lave. Likevel feiler de fleste som starter online-bedrifter på grunn av feilsteg som i etter-kant synes selvfølgelige – som for eksempel ove-restimering av profitt eller at man gaper over for mye på en gang.

Klassiske feilMarkedssjef i Netlife Research, Jostein Magnus-sen, forteller at den vanligste feilen disse grün-derne gjør er å bli for fokuserte på sin egen for-treffelighet.

– De blir for fokuserte på sin egen organisasjons fortreffelighet. Dermed glemmer de sine kunders behov. De blir for aggressive og skriker om alt de har, fremfor å kartlegge og spørre kundene om hva de ønsker. Da ender vi opp med store karuseller på disse bedriftenes hjemmesider. De aner ikke

om kundene får sine problemer løst, utdyper han.Magnussen har jobbet med digital strategi og

konseptutvikling for kunder i mer enn 15 år. Han forteller at dette problemet fortsatt eksisterer i beste velgående.

– Det er et stort problem, sier han.

MålesystemFor å ta rede på hva kundene faktisk ønsker bør oppstartsbedrifter tidlig i prosessen få på plass et godt målesystem. Da holder det ikke bare å instal-lere Google Analytics, påpeker Magnussen:

– Du må rett og slett med en gang sørge for å få en pålitelig oversikt over salg, kjøp og hvilke bar-rierer for kjøp som kundene møter. Du er avhengig av å vite om kundene får gjort det de kom for å gjøre. Mange begrenser dessverre målingen til å installere et statstikkverktøy som ikke fanger opp alt dette, sier han.

Mange undervurderer også organisasjonsas-pektet av webarbeidet. Her synder både store og små bedrifter, forteller Magnussen, som forteller at små gründerbedrifter kan være vel så profesjo-nelle som store og etablerte aktører.

– Rollene må være dedikerte til å utføre de enkelte oppgavene. Hvis ikke risikerer man et kaos som vil gjenspeile seg i utdaterte nettsteder,

Unngå de klassiske

feileneMange gründere som starter

bedrifter basert på virksomhet online drømmer om gull og grønne skoger,

ofte i form av innovative løsninger. De må heller begynne med å bygge

grunnmuren, hevder ekspert.

manglende oppfølging av målinger, mangelfull brukerinformasjon og dårlige tilbakemeldinger, påpeker han.

Optimalisering fremfor innovasjonDet er lett å tenke at man må være innovative og nyskapende som ny bedrift. Likevel kan man ikke starte med å bygge taket, man må begynne med grunnmuren, eksemplifiserer Magnussen:

– Man trenger ikke alltid innovasjon. Skal du lykkes må du ha innsett at du ikke vet alt. Mange bedrifter har bedre erfaringer med å optimalisere det de allerede har, og forbedrer tjeneste etter tje-neste. For eksempel kan en bedrift sette av to uker til å optimalisere nyhetsbrevet sitt – til de vet at det fungerer godt. Deretter går man videre til neste tjeneste, utvikler denne og måler hvordan den fungerer, sier han.

Magnussen bedyrer at denne metoden som regel fungerer mye bedre enn et overfokus på inn-ovasjon i en oppstartsbedrift, som sannsynligvis allerede er preget av et visst kaos.

– Det er et mye større problem å innovere i et kaos. Da vil du ikke kunne skape reelle verdier for kundene dine. Mange drømmer om det store slottet, men det de virkelig trenger er å få det viktigste til å fungere, sier han.

Lederverktøy

«Skal du lyk-kes må du ha innsett at du ikke vet alt» Jostein Mag-nussen

Oppstart av online-bedrifter:


Markedssjef i Netlife Research, Jostein Magnussen, forteller at mange internettoppstartsbedrifter blir for foku-serte på innovasjon, og at de heller bør fokusere på optimalisering av det de allerede har.

FOTO: NETLIFE RESEARCH

Tlf: 947 91 970 [email protected] www.medaljen.no

...OG FEST!

30 årMED HVERDAG...30 årMED HVERDAG...

Norges Vel bidrar til anerkjennelse av mange års innsats. Medaljen for lang og tro tjeneste tildeles

verdsatte arbeidstakere med minst 30 år hos samme arbeidsgiver. Det er arbeidsgiver som søker om tildeling av Medaljen og står for overrekkelsen.

Har du en medarbeider som fortjener en slik heder?

Ta kontakt!

10 feil du bør unngå når du starter en online-bedriftIkke å ha en angrepsplan:●● Du trenger ikke en formell forretningsplan, men du trenger en plan

●● Du må vite hvem kundene dine er, hva du selger og hva folk er vil-lige til å betale for produktet ditt eller tjenesten din

Fokusere for mye på detaljer:●● Få bedriften din i gang før du fokuserer for mye på detaljer

●● Ikke kast bort tid i begynnelsen. Konsentrer deg heller om oppgaver som får hjulene til å gå rundt, og som bringer deg til neste nivå

Ikke bekymre seg over penger:●● Vær gjerne optimistisk, bare ikke om penger. Det er svært sannsyn-

lig at bedriften din vil oppleve at kassa tømmes før inntjeningen kommer

●● Det er viktig at penger samles inn før det er for sent. Derfor må du ha en finansieringsplan med milepæler, inkludert hvor mye penger som kreves for å nå disse målene

Ikke å verdsette det du selger:●● Prisen må være så høy at profitten gjør virksomheten bærekraftig

●● Fortsett med å justere prisen i takt med bedriftens utvikling

Ignorere kundeservice:●● Glem aldri at kundene skal få lyst til å komme tilbake. Selv om det

etter hvert vil skje svært mange transaksjoner over internett, må du sørge for at alle kundene får en positiv opplevelse

Gi bort for mye, og få for lite igjen:●● Før du har etablert deg som selger eller ekspert, kan du ikke tilby

ting gratis eller for billig

●● Du kan likevel tilby tilleggsløsninger- og tjenester, så lenge du får noe tilbake fra kunden – for eksempel mer kontaktinformasjon

Å spre seg for mye i sosiale medier:●● Prøv ut ett eller to sosiale medier når du skal starte med å markeds-

føre deg og merkevaren din

●● Da må du kjenne ditt publikum, og bestrebe deg på å tilpasse deg dette publikummet med et lite budsjett i begynnelsen

Å være for rask med de første ansettelsene:●● Det er lett for gründere å være for raske i rekrutteringsprosessen,

siden ønsket om å få folk på plass ofte overstiger ønsket om kvalitet og rett person

●● De første fem ansettelsene vil prege bedriften din til evig tid

Undervurdere besettelsen og dedikasjonen som kreves for å lykkes:●● Glem balansen mellom jobb og privatliv den første tiden. De første

par årene vil bli preget av beinhard jobbing

●● Vær ekstremt fokusert, og legg det meste av det som ikke har med jobben å gjøre til side

Å tenke at en løsning passer for alle:●● Selv om et produkt eller en strategi har fungert for andre, betyr ikke

dette at den vil fungere for deg

●● Ha en sunn skepsis til det du leser og hører om andre. Kan du teste produktet ditt med et minimum av finansiell og ressurskrevende risiko, gjør det

CAROLYN SUN / ENTREPRENEUR.COM

Lederverktøy


Arbeidsrett

Advokatguiden

T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss

www.homble-olsby.no

Runar Homble, Ole Kristian OlsbyTrond Erik Solheim, Tore LerheimTlf 23 89 75 70

T 23 01 01 01E [email protected]

Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET.Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett.

Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer.

WEB baa.noE-MAIL [email protected] +47 4690 3000STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo

Annonsere her?Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: [email protected]

Sulten på mer stoff om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse

Gratis i 4 ukerSend SMS LEDELSE UL til 2030

Spør juristeneAdvokat og partner Kari Bergeius Andersen og advokat og partner Arvid R. Ødegård i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Med seg har de også Elisabeth Dolva Sandøy og Marianne Gjerstad. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Mariboesgate 8, 0183 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected]

OppsigelseOppsigelse av syk ansatt ved omorganisering.

ArbeidstidRegistrering av arbeidstid.

OvertidAnsatte nekter å jobbe overtid.

Spørsmål: Jeg jobber som HR-ansvarlig i en statlig virksomhet. Vi er i gang med en omorga-nisering av virksomheten. Flere ansatte er funnet overtallige og må sies opp. En av de ansatte som er funnet overtallig er for tiden langtidssykemeldt. Det er fortsatt uklart når han kommer tilbake til jobb, men det er ikke grunn til å tro at det skjer før omorganiseringen iverksettes. Jeg mener at den ansatte har et spesielt oppsigelsesvern mens han er sykmeldt og at virksomheten ikke kan si han opp før etter han er tilbake i jobb, stemmer det?

HR-ansvarlig

Svar: Det er en utbredt misforståelse at syke arbeidstakere er «fredet» i den forstand at de ikke kan sies opp i når de er sykmeldt, uansett oppsigel-sesgrunn. Dette er ikke tilfelle. Arbeidsmiljøloven oppstiller kun et særskilt vern mot oppsigelser som er begrunnet i arbeidsuførheten. Det er dermed ingen ting i veien for at sykmeldte arbeidstakere

blir sagt opp på grunn av for eksempel omorga-niseringer. I slike tilfeller gjelder det alminnelige oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven § 15-7.

Du må imidlertid være oppmerksom på at det gjelder en særskilt bevisregel ved oppsigelse av sykmeldte ansatte. Arbeidsgiver pålegges her en strengere bevisbyrde enn ved vanlige oppsigelser. Vanligvis er det tilstrekkelig at arbeidsgiver sann-synliggjør, det vil si at det er mer enn 50 % sannsyn-lig at saklig grunn for oppsigelse foreligger. Der-som den ansatte er sykmeldt må arbeidsgiver først gjøre det «overveiende» sannsynlig – med andre ord, en markert høyere sannsynlighetsovervekt enn 50 % - for at oppsigelsen ikke er begrunnet i sykefraværet. Deretter må den oppsigelsesgrunn som påberopes – i dette tilfellet omorganiseringen – bevises. Bevisregelen er vedtatt for å motvirke at arbeidsgivere oppgir en fiktiv begrunnelse for å kunne si noen opp på grunn av arbeidsuførhet.

SBDL/v advokat Marianne Gjerstad

Spørsmål: Jeg er en arbeidstager i en mellom-lederposisjon i kommunal virksomhet. Det er holdt klart at jeg er omfattet av arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

Således har jeg alltid fått overtidsgodtgjørelse når jeg har arbeidet mer enn den daglige og ukent-lige oppsatte arbeidstid. I alle år har arbeidstagerne i virksomheten oppført det antall timer daglig vi har arbeidet. Nå har ledelsen bestemt seg for at vi skal også angi når vi møter på jobb og når arbeidet avsluttes. Har arbeidsgiver rett til å gjøre det?

Mellomleder

Svar: Etter vårt skjønn, ja. Avgjørelser av denne type ligger nok innenfor arbeidsgivers styrings-rett. Arbeidsmiljøloven har i kapittel 9 regler

om kontrolltiltak innenfor virksomheten, mens selve arbeidsbestemmelsene er plassert i kapittel 10. Hvordan arbeidstid registreres faller nok inn under disse reglene. Det er krav om forutgående saksbehandling, med krav om drøftelse med tillits-valgt osv. I tillegg må arbeidsgiver ha saklig grunn for tiltaket. Men den saklige grunnen foreligger åpenbart her. Dette både fordi arbeidsgiver må ha kontroll med når det skal betales overtid – og til hvilke satser, og også hindre at arbeidstidsbestem-melser brytes. Arbeidstidsbestemmelsene i loven er det nemlig faktisk straffbart å bryte. Endelig må det påpekes at en del tariffavtaler kan ha regler om dette. Det er derfor nødvendig å avsjekke om saks-behandlingen her har fulgt de korrekte prosedyrer.

SBDL v/ advokat Arvid R. Ødegård

Spørsmål: I HR-avdelingen i vår virksomhet har vi hatt en diskusjon gående som gjelder hvorvidt det er anledning til å pålegge arbeidstakeren å jobbe overtid, typisk for å fullføre oppgjøret, ha varetellinger m.m. på kveldstid. Vi har konkludert med at vi har anledning til å gjøre dette. Imid-lertid er det noen av butikkmedarbeiderne som i mellomtiden har nektet å etterkomme instruks om å måtte jobbe overtid i slike situasjoner, og henvist til at det ikke er på det rene om dette lov-lig kan pålegges i henhold til lov og avtale. Har butikkmedarbeiderne rett til å gjøre dette?

HR-sjef i butikkjede

Svar: Det høres ut som deres konklusjon hva gjel-der adgang til å pålegge overtid som utgangspunkt

er riktig. Spørsmålet ditt gjelder hvilken anledning en arbeidstaker kan nekte å etterkomme pålegg, under henvisning til at det råder tvil om påleggets rettmessighet.

Svaret på dette er nei – arbeidstakeren kan ikke nekte å etterkomme arbeidsgivers pålegg – selv om pålegget som utgangspunkt skulle være uten-for arbeidsgivers styringsrett. Begrunnelsen er at arbeidstaker etter norsk rett har en «resignasjons-plikt». Dette er et ulovfestet arbeidsrettslig prin-sipp som innebærer at arbeidstaker plikter å etter-komme arbeidsgivers pålegg selv om endringen ligger utenfor det arbeidsgiver ensidig kan beslutte. Medarbeiderne har følgelig opptrådt urettmessig.

SBDL v/advokatfullmektig Elisabeth Dolva Sandøy

Sulten på mer stoff om ledelse og arbeidsliv?

Send SMS LEDELSE UL til 2030

Prøv Ukeavisen Ledelse

GRATIS I FIRE UKER

22 Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen LedelseNyskaping

Nyskaping

Av Bård [email protected]

Henrik Hoffman (26) kommer fra Nyköping sør for Stockholm, og har vært gründerinteressert det meste av sitt liv. Han har

lært entreprenørskap på skolen, jobbet med gründere og har hele tiden hatt et ønske om å starte sitt eget foretak.

Da familien hans fikk seg hus på landet oppstod ideen som ser ut til å forenkle hverdagen for jaktinteresserte over hele Sverige, og som etterhvert skulle bli til bedriften Vilth.

– Mine foreldre leide et hus på en herregård på landet. Som jaktinteresserte møtte de raskt en hverdag preget av ineffektivitet og byråkrati. Eierne av herregården fortalte om forhistoriske rapporteringssystemer og rutiner. Selv om jeg ikke hadde inngående kunnskap om jakt, fikk jeg likevel ideen om å effektivisere bransjen, forteller han.

For bare et år siden kunne Hoffman svært lite om bransjen, men han leste seg raskt opp, og fant ut at det virkelig var et behov for tjenesten han ønsket å utvikle.

Han fant ut at de ulike jaktområdene i dag har sine egne lover og regler og svært ulik praksis. I noen områder rådet gjennomsiktighet og god kommunikasjon, mens andre var lukket. Hoffman fikk med seg en jaktinteressert barndomsvenn på laget. I tillegg jobber faren hans med kundesupport. Nå har bedriften også fått med to investorer.

Produktet ble lansert for noen få måneder siden. Begynnelsen av gründerprosjektet skjedde parallelt med at Hoffman gjorde seg ferdig på Handelshøyskolen.

Webbasert systemSiden administrasjon spiste opp tiden til jegerne, bestemte Hoffman seg for å utvikle et webbasert system som skulle minimere planleggingstid og i stedet effektivisere viltforvaltningen for dem.

Effektiviseringen består i at all relevant informasjon som rapporteres inn blir tilgjengelig for alle skjøtselsområdene eller jaktlag. Slik er det ikke i dag, forteller Hoffman.

– Det kan handle om kvoter, viktige beskjeder, fellingsstatistikk samt hvem som har betalt fellingsavgifter. Jeg ville sørge for at alt dette fungerer i realtid og at det skal være enkelt å forholde seg til. Systemet vi har utviklet er nå testet gjennom en hel jaktsesong. Nå vet vi at det fungerer, sier han.

Selv om bedriften ble startet i fjor, og er forholdsvis fersk, har Henrik Hoffman god tro på at Vilth vil lykkes. Han peker spesielt på produktets nytteverdi for jegerne.

– Jegerne er klare til å ta i bruk teknologien, og vi har dessuten prioritert brukervennligheten, utdyper han.

Det er viktig for Hoffman at teknologien er enkel å bruke, og at den ikke blir for komplisert for jegerne. Det kan være dårlig dekning for mobilt internett ute i skogen, og derfor er tjenesten også lagt opp slik at

Effekti-viserer gammel-modig bransjeUng gründer vil revolusjonere den konservative og byråkratiske jaktbransjen ved hjelp av moderne teknologi.

sms kan benyttes. Det er viktig at informasjon og statstikk både er tilgjengelig og oppdatert.

– Vi har automatisert noe som var enkelt å automatisere. Tjenesten må være enkel å forstå, og det er den, sier han.

8000 kunderSiden oppstarten i fjor har Vilth fått rundt 800 jaktlag som kunder. Det innebærer 8000 registrerte profiler i nettverket. Det er 300 000 jegere i Sverige per i dag, og disse driver jakt med en omsetning på fire milliarder svenske kroner hvert år. Hoffman nøyer seg imidlertid ikke med bare å satse på Sverige.

– Vi kommer om kort tid til å satse også i Norge, Danmark og Finland. 2016, sier han.

Det er per i dag tre fast ansatte i Vilth. I tillegg har bedriften tre ansatte på deltid.

Henrik Hoffman har opplevd stor vekst med sin webbaserte løsning for jakt- og viltbransjen i Sverige. Nå satser han videre også i Norge, Danmark og Finland.

FO

TO

: FR

ED

RIC

TE

GE

BR

O

●● Vær nysgjerrig

●● Be om hjelp

●● Legg vekk prestisjen

●● Skaff deg kunnskap om markedet

●● Pass på at det finnes en løpende diskusjon i bedriften om hvor dedikerte dere er til prosjektet deres

●● Diskusjon bringer dere fremoverHENRIK HOFFMAN

Hoffmans gründertips

Unge gründere

23Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41 Nyskaping

●● Planleggingen skal bli enklere og mer effektiv, takket være bra statistikk, smidig fordeling av kvoter samt gode verktøy for kommunikasjon

●● Alle innenfor skjøtselsområdet kan i real-tid enkelt finne relevant informasjon og bli informerte om forandringer av resterende tildeling

●● Du rapporterer enkelt observert og fellt vilt via sms, app eller pc, og dette blir direkte synlig for alle som påvirkes, enten det gjelder andre i et elgskjøtselsområde eller andre i jaktlaget

●● Når du for eksempel feller en elg og rappor-terer dette, sendes automatisk en faktura på fellingsavgiften til ansvarlig jaktleder

●● Fellingsavgifter andre avgifter for jegere betales på den måten brukeren selv ønsker, og pengene kommer direkte inn på kontoen til mottakeren, som får beskjed av Vilth

●● En lettfattelig statistikk er både morsom å følge, samtidig som den kan brukes til å forbedre behandlingen av vilt

VILTH.SE

Derfor blir jaktopplevelsen effektivisert:

NOVEMBER/DESEMBER 2014 | 1

Fengselsprest Veronica Orderud?Hun er ute av fengselet, bedyrer sin uskyld og vil bli fengselsprest. Men kan en drapsdømt bli prest?

VarsleropprøretMøt varslerne ved Bergen skakkjørte politikammer

Politi eller røver?

#27

- 2

015

- K

R. 1

19,-

HØ

STEN

RETURUKE 49

INTE

RPR

ESS

NO

RG

E

DE GRAVER VERDEN RUNDT ETTER OFRENES KNOKLERNØDHJELPSGRÜNDEREN | MYTER | SONINGENS TEATER | TASTEFØLELSER

DOKUMENTAR | EKSISTENS | DILEMMADOKUMENTAR | EKSISTENS | DILEMMA

Våre kilder tror ikke bevisene mot Eirik Jensen holder. Han er en uforsiktig og uregjerlig spaner som ble malt i stykker av det voksende kontroll- og rapporteringsveldet i politiet. Et saftig oppgjør internt kan være i vente.


Fengselsprest

Veronica Orderud?

Hun er ute av fengselet, bedyrer sin

uskyld og vil bli fengselsprest.

Men kan en drapsdømt bli prest?

Varsleropprøret

Møt varslerne ved Bergen

skakkjørte politikammer


#27

- 2

015

- K

R. 1

19,-

HØ

STEN

RETURUKE 49

INTE

RPR

ESS

NO

RG

E

DE GRAVER VERDEN RUNDT ETTER OFRENES KNOKLER

NØDHJELPSGRÜNDEREN | MYTER | SONINGENS TEATER | TASTEFØLELSER


Våre kilder tror ikke

bevisene mot Eirik

Jensen holder. Han er

en uforsiktig og uregjerlig

spaner som ble malt i stykker

av det voksende kontroll- og

rapporteringsveldet i politiet.

Et saftig oppgjør internt

kan være i vente.





#27

- 2

015

- K

R. 1

19,-

HØ

STEN

RETURUKE 49

INTE

RPR

ESS

NO

RG

E




I løssalg nå!


SamfunnFlyktningkrisen

Av Joakim Birkeli [email protected]

Katastrofer er big business. 60 millioner – det er tallet på antall flyktninger i verden som jakter et nytt og trygt sted å slå seg

ned. Legger man til stadig flere naturkatastrofer som følge av klimaendringene, ser ikke utfordrin-gene ut til å minske med årene.

– Spørsmålet er ikke om humanitære organisa-sjoner og næringslivet bør samarbeide. Spørsmå-let er hvordan de skal gjøre det, sier Wade Hoxtell fra tenketanken Global Public Policy Institute i Berlin til det danske ukemagasinet Mandag Morgen.

Ikke noe galt med vinn-vinnFlyktninghjelpen i Norge er ikke ukjent med pro-blemstillingen. Der har de i mange år samarbeidet med næringslivet. Blant annet har de et samar-beid med advokatfoirmaet Kluge, som har hjul-pet Flyktninghjelpen med å utvikle et program for rettshjelp i felt.

– Jeg er enig i premisset om at flyktningkrisen er så omfattende at alle, også næringslivet må trekkes mer med i humanitært innsats, sier leder for sam-funnsavdelingen i Flyktninghjelpen, Harriet Rudd.

– Og jeg opplever at næringslivet både ønsker og er villig til å bidra mer, sier hun.

Samarbeid med næringslivet er mest nyttig når det tilfører kunnskap og innovative løsninger

Lønnsom nød

Flyktningkrisen skaper en massiv etterspørsel etter alle former for tjenester. Nød er blitt en milliardforretning. Men hjelpeorganisasjonene kan ikke løse den ekstreme oppgaven alene, og ifølge eksperter er potensialet for samarbeid mellom frivillige, private og offentlige aktører uforløst.

for bedre nødhjelp, mener Rudd. Hun viser blant annet til enkle betalingsløsninger for mobil eller kort, der mottakerne selv kan kjøpe mat og annet til nødvendig livsopphold. Slik løsninger er både enklere og mer effektivt enn å måtte kjøre inn varer og dele ut på ulike steder.

– Det vil alltid være behovet for nødhjelp og bistand til de som trenger det mest som må ligge til grunn for alt vi gjør, sier Rudd.

Dersom en bedrift skal levere telt eller annen form for husly til et område, må leveransen ifølge Harriet Rudd ha en god pris, være av god kvalitet og være tilpasset det området det skal settes opp i.

– Om næringslivet klarer å oppfylle slike krav kan man skape en vinn-vinn-situasjon. Det er det ikke noe galt i det. Det koster jo penger å levere nødhjelp, sier Rudd.

Ettersprøselen eksplodererDet klinkende klart at flyktningkrisen i Europa, Midtøsten og Afrika vil øke etterspørselen etter tjenester fra hjelpeorganisasjonene, private virk-somheter, nasjonale myndigheter og flernasjonale organisasjoner som tilsammen utgjør det man kan kalle det humanitærindustrielle kompleks.

Norge og resten av Europa har en sterk felles interesse i å styrke effektiviteten i den humanitære industrien. Det vil kreve at offentlige myndigheter

25Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41 Samfunn

MasterCard leverer digital matvarehjelpDet er ofte veldig mye mer effektivt å levere digitale penger til nødlidende og sulteplagede befolkninger enn det er å transportere matvarer inn i området. Dette er bakgrunnen for et omfat-tende samarbeid mellom FNs World Food Program, WFP, og MasterCard som sitter på ekspertise innen digitale betalingssystemer. Samarbeidet er et eksempel på nytten det globale nød-hjelpsarbeidet kan ha av å samarbeide med de nye, globale og digitale aktører som Google, Airbnbn, Twitter og mange andre.

IKEA utvikler boliger til flyktningerDen svenske interiørgiganten IKEA har i et samarbeid med FNs høykommis-sariat for flyktninger, UNHCR, utviklet en innovativ bolig som kan reises i flyktningeleirer verden over. Boligene er utviklet til å kunne transporteres kostnadseffektivt, og hver enhet pro-duseres av den ideelle virksomheten Better Shelter. UNCHR har bestilt 10 000 eksemplarer. IKEA Foundation donerer også en rekke produkter til barn i flyktningeleirene verden over.

Dansker leverer kjøretøyer til nødhjelpDanske Kjaer Group har bygget en internasjonal virksomhet på å leverer biler og kjøretøyer til organisasjoner i nødhjelpsindustrien. I tillegg til biler fra Ford, Honda og Volkswagen leverer Kjaer Group både finansierings- og serviceløsninger til sine kunder. Bedriften har hovedkontor både i Svendborg i Danmark og i Johannes-burg i Sør-Afrika og er aktiv i en rekke land i Afrika. Kjaer Group har sluttet seg til prinsippene i FN s businessorganisa-sjon, UN Global Compact, sammen med blant andre over 100 norske virksom-heter. De første var Norsk Hydro og Sta-toil allerede i 2000. De aller fleste andre har kommet til de siste fire årene.

Tre virksomheter i den humanitære industrien

og både nasjonale og flernasjonale nødhjelpsor-ganisasjoner blir bedre til å samarbeide med pri-vate sektor, mener Global Public Policy Institute.

Først og fremst er privat sektor – i hvert fall på en rekke områder – mer effektive enn det hjelpe-organisasjonene selv er. For eksempel vil inves-teringer i infrastruktur i katastrofeområder ofte kreve mer kapital og kunnskap enn den hjelpe-organisasjonene selv besitter.

Wade Hoxtell er hovedforfatteren av den duggfriske rapporten «Business Engagement in Humanitarian Response and Disaster Risk Mana-gement» fra Global Public Policy Institute.

Når det gjelder den totale omsetningen til det humanitære industrielle komplekset, kan den måles på flere måter. Organisasjonen Global Humanitarian Assistance (GHA) har beregnet at humanitær innsats beløp seg til 24,5 milliarder dollar i fjor. Dette var en økning på fire milliar-der dollar – 19 prosent – i forhold til i 2013. Det er lave odds for dem som mener at 2015 vil by på ytterligere vekst.

Selv om bevilgningene fra regjeringer, EU, FN og andre donorer stiger kraftig, matcher den ikke etterspørselen fra den raskt økende mengden flyktninger vi ser i dag.

Lars Petter Nissen er leder av den humanitære analysevirksomheten ACAPS i Genève. Her blir

analyser av data overlevert til beslutningstakerne i den globale katastrofeindustrien, skriver Man-dag Morgen. Virksomheten er finansiert av offent-lige nødhjelporganisasjoner i Norge, Danmark, Canada, Storbritannia, Irland og EU, som alle har interesse av at den humanitære innsatsen er så effektiv som mulig.

Nissen mener situasjonen med de allerede 60 millioner flyktningene verden over, i kombina-sjon med fremtidige naturkatastrofer, stiller hele industrien overfor enorme utfordringer.

– Flyktningproblemet er så overveldende i antall at det er vanskelig å reagere på det. Spørs-målet er hvordan dagens relativt lille gruppe med humanitære kjerneaktører kan håndtere dette. Svaret er at det klarer man ikke, og derfor må man undersøke hvordan man kan få ikke-humanitære aktører til å medvirke, sier han til Mandag Morgen.

NGO’er vil samarbeide med privateWade Hoxtell fra tankesmien i Berlin redegjør i rapporten sin for de mange forskjellige formene for samarbeid som allerede i dag eksisterer mel-lom de store nødhjelpsorganisasjonene og private virksomheter. Den mest utbredte samarbeidsfor-men er at virksomhetene er klassiske underleve-randører av varer og tjenester til NGO’ene.

Det er for eksempel dette det tyske postvesenet DHL driver med når de stiller opp med logistikk-eksperter til bemanningen av flyplasser i katas-trofeområder. Det danske megakonsernet Mærsk er at annet eksempel. De påtar seg ofte transpor-toppgaver for Dansk flyktninghjelp, USAID eller WPF, skriver Mandag Morgen.

Men Wade Hoxtell konkluderer i rapporten med at det er flere barrierer som bremser et opti-malt samarbeid mellom aktørene. Særlig to

Frykt for grådighet. Kulturelt handler det om at det i mange NGO´er hersker en bekymring for at private virksomheter er for opptatt av bunn-linjen og at de ikke er i stand til å leve opp til å skyhøye etiske kravene som stilles for alt huma-nitært arbeid.

Forskriftsmessig surr. Politisk-administrativt er utfordringen blant annet at mange organisa-sjoner har bundet seg til masten. For eksempel er EUs nødhjelpsorganisasjon ECHO bundet av egne forskrifter om kun å agere gjennom NGO´ene. Organisasjonen kan ikke bestille verken varer eller tjenester fra næringslivet direkte.

Politisk betent. «Den enes død, den andres brød». Poliisk sitter det, særlig for venstresiden, langt inne å gi private og kommersielle aktører innpass i tjenester som dreier seg om velferdstje-nester og humanitær bistand.

FOTO: NTB SCANPIX

26 Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen LedelseSamfunn

Flyktningkrisen

Av Knut Petter Rø[email protected]

I dag legger regjeringen fram sin mye omtalte tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett. Der vil regjeringen si hvor mye ekstra kostna-

der den store flyktningstrømmen vil utgjøre. Det

vil komme ekstra bevilgninger til utlendingsmyn-dighetene, men også forslag til innsparinger i mot-taksapparatet.

Et signal fra regjeringen er at standarden i mot-takssystemet må vurderes. Redusert standard for den enkelte asylsøker er noe mange venter regje-ringen vil gå inn for.

Trenger ikke lavere standard. Tor Brekke i Hero advarer regjeringen mot å redusere standarden ved norske asylmottak. Disse karene er avbildet ved Heros mottak i Skien.

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero mener det er å begynne i feil ende.

– Det er litt uklart hva de mener med redusert standard. Det er ikke unaturlig at de vil bruke min-dre penger, men å spare på standarden i motta-kene tror jeg er en dårlig løsning, sier Brekke.

– Jeg vil advare mot å tro at det er mye å spare på å senke standarden på ordinære mottaksplasser. Det er krevende nok å holde akseptabel standard allerede, for å si det sånn, sier Hero-sjefen.

Brekke påpeker at eventuelle innsparinger i mot-takene vil dreie seg om at folk må bo trangere, med køyesenger i store sovesaler og den type ting. Den flyktningstrømmen vi ser i dag vil føre til at botiden i mottak vil bli lenger. Kommunene klarer ikke å bosette raskt nok og saksbehandlingstiden i UDI vil måtte øke på grunn av mengden nye asylsøkere.

– I en slik situasjon vil en lavere standard i mot-takene lett kunne slå negativt ut, mener Brekke.

Det er enkel logikk. Jo tettere folk bor og jo len-

Toppsjefen i Hero advarer regjeringen:

– Lavere standard i asyl-mottakene vil kun ne slå negativt ut

Det vil være uklokt av regjeringen å redusere standarden ved norske asylmottak. Innsatsen bør heller rettes inn mot raskere bosetting i kommunene, mener Tor Brekke, topp-sjef i Hero, Norges største aktør innen drift av asylmottak. – Jeg vil advare mot å tro at det er mye å spare ved å senke standarden på ordinære mottaksplasser, sier Brekke.


ger tid de bor tett, jo større blir frustrasjonen og jo høyere blir konfliktnivået.

Selvbosetting og tidlig integreringsinnsatsBrekke mener det vil være mer lønnsomt på sikt å gjøre kommunene i stand til å bosette raskere.

– 75 prosent av dem som kommer nå har i utgangspunktet krav på beskyttelse. Jo raskere vi kan få dem inn som en del av samfunnet, jo bedre er det. Mer penger til bosettingstiltak i kommu-nene og mer bruk av selvbosetting, er en bedre løsning, mener Brekke.

Han slår også et slag for et pilotprosjekt som NHO Service har foreslått. Det dreier seg om såkalte «integreringsmottak». Det vil si at asylsø-kerne får mer opplæring på mottakene. At tiden på mottak brukes til arbeidstrening, språkopplæring og bistand til boligsøk.

– Hensikten er å kvalifisere den enkelte

FOTO: HERO NORGE AS.

Trenger ikke lavere standard. Tor Brekke i Hero advarer regjeringen mot å redusere standarden ved norske asylmottak. Disse karene er avbildet ved Heros mottak i Skien.

«Jeg tror vi kan være oppe i rundt 1200 ansatte igjen innen utgangen av 2015»Tor Brekke, Hero

– Lavere standard i asyl-mottakene vil kun ne slå negativt ut

SV vil tenke helt nytt om måten vi mottar og tar vare på asylsøkere. Partiet har flere forslag til behandling i Stortinget, som

kan gi en ny, bedre og mer effektiv asylpoli-tikk, mener innvandringspolitisk talskvinne og SVs representant i kommunalkomiteen, Karin Andersen.

Et av forslagene går på å skape en ny boset-tingsordning etter dansk modell. Målet er at asylsøkere bosettes mye raskere i kommunene og at antall asylmottak dermed kan reduseres. For å få til dette, må det åpnes for at kommu-nene kan pålegges å ta i mot og bosette asylsø-kere. I forslaget heter det blant annet:

«Dersom kommunene ikke blir enige seg imellom, eller flyktningene ikke blir bosatt innen fastsatte tidsmål, foreslår departementet at fylkesmannen gis rett til å tilvise flyktninger til kommunene.»

Dette forslaget var også oppe i 2011, under den rødgrønne regjeringen. Den gang ble det lagt bort, blant annet etter sterke protester fra kommune-Norge og fra regjeringspartner Sen-terpartiet.

Nå mener Karin Andersen tiden er overmo-den til å ta det opp igjen.

– Den såkalte frivillighetslinja til kommu-nene er i realiteten en vetorett. Men vi kan ikke ha det slik at kommunene har flyktningpolitikk som valgfag. Bosetting av flykninger og asylsø-kere bør bli en helt ordinær del av kommunens oppgaver, mener hun, og sammenligner med barnevernstjenesten.

– Staten kan ikke overlate asylpolitikken til kommunene. Se på barnevernet. Det er ingen som synes det er særlig hyggelig at det er behov for kommunale barnevernstjenester, men bar-nevern er ikke noe kommunene kan velge bort av den grunn.

SV og Karin Andersen ønsker seg en mot-taks- og bosettingspolitikk av dansk modell. I Danmark er det Røde Kors eller kommunene selv som driver asylmottakene. Men bosettin-gen skjer mye raskere enn i Norge.

– Folk sitter alt for lenge i mottak. Mange blir rett og slett sjuke av det, sier Karin Andersen, og bruker Frps barne- og familieminister Solveig Horne som «sannhetsvitne»:

«Jo raskere en flyktning får bosette seg i en kommune, desto raskere kan vedkommende delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn», skriver Solveig Horne og hennes departement i statsbudsjettet.

– Det er jeg helt enig i! sier Andersen.Hun mener også økt bruk av selvbosetting

må til. Og at introduksjonskurs og språkopp-

læring blir bedre når du får det i en kommune der du skal bo, enn på et asylmottak.

Nei til profitt på velferdEt annet forslag fra SV og Karin Andersen som ligger på vent for behandling i Stortinget dreier seg om å stramme inn på muligheten til å ta utbytte fra velferdstjenester for private aktø-rer. Forslaget ber regjeringen sørge for å utrede hvordan man kan fjerne muligheten for profitt fra private velferdsleverandører:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede omfanget av profitt fra offentlig finansierte velferdstjenester, og foreslå tiltak som kan sørge for at offentlige midler som bevilges til velferdstjenester, i sin helhet går til dette formålet».

Karin Andersen legger ikke skjul på at hun særlig hadde eierne av asylmottak i tankene når hun formulerte forslaget.

– Jeg har ikke noe i mot at private driver virk-somhet og tjener penger. Men rene velferdstje-nester skal det offentlige ha kontroll over. Å drive asylmottak er en velferdstjeneste. Det er staten som betaler alt. Da bør ikke private kunne ta ut millioner i overskudd, mener Andersen.

Hun understreker at disse forslagene er tenkt som mer langsiktige løsninger, og innser at det ikke er mulig å endre mottakssystemet over natten i den akutte flyktningsituasjonen vi opplever nå.

Men på sikt mener Karin Andersen og SV at man trenger en grunnstamme med faste asyl-mottak drevet av frivillige eller kommunene. Så må man ha beredskap for store økninger i antall flyktninger som kommer.

– Vårt forslag vil gjøre asylbehandlingen ras-kere, mer effektiv og mye billigere.

– Det må bli slutt på kommunenes veto-rett. Flyktningpolitikk er ikke noe kommu-nalt valgfagKommunene må pålegges å bosette asylsøkere og flyktninger. Dessuten bør hele mottakssystemet drives av frivillige eller kommunene. Karin Andersen står bak to SV-forslag i Stortinget som hun mener vil gi både bedre og billigere asyl- og flyktningpolitikk.

Karin Andersen vil ha slutt på frivillighetslinjen overfor kommnene om bosetting av asylsøkere.


Antall asylmottak drevet av Hero per år.

Antall ansatte i Hero ved utgangen av hvert år.

Årlig omsetting i Hero. I millioner kroner.NB: Alle tallene for 2015 er estimater.

KILDE: HERO.

Hero-vekst på alle plan

43

34 33 30

34 32

60

0

10

20

30

40

50

60

70

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Mottak

1200

597 608 644 750

800

1200

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Ansatte

588 604

411 409

519 549

700

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Omsetting

til selv å kunne skaffe seg jobb og bolig, forklarer Brekke.

Det kreves nytenkning for å klare den jobben samfunnet nå står overfor, mener han.

Konjunkturutsatt bransjeÅ drive asylmottak og andre tjenester knyttet til flyktninger og asylsøkere er en svært konjunktu-rutsatt virksomhet. Akkurat nå opplever Norge en enorm og bratt vekst i antall mennesker som søker beskyttelse.

– Dette er en trekkspillvirksomhet. Og det har det vært i alle år. Etter oppsving kommer det gjerne en nedgang. Vi har en enorm evne til å mobilisere og senere raskt bygge ned, sier administrerende direktør i Hero Tor Brekke.

Det må de ha. Alle mottakskontrakter Hero har med UDI har tre måneders oppsigelsestid.

Sist gang det var en tilnærmet lik situasjon i Norge var i 2008 og 2009. Da opplevde vi den siste store strømmen med asylsøkere. Også den gang måtte Hero dra i trekkspillet.

– Vi tredoblet vår virksomhet i løpet av halvan-net år. Både antall ansatte, antall mottak vi drev og omsetningen ble tredoblet, forteller Brekke.

I årene som fulgte, fra 2010 og frem til våren 2015 var Hero nede på det halve. Ved utgangen av 2009 hadde Hero 1200 ansatte. Sommeren 2015 fikk 597 sin lønn fra selskapet.

– Det er blitt flere de siste månedene kanskje?– Jeg tror vi kan være oppe i rundt 1200 ansatte

igjen innen utgangen av 2015, sier Brekke.Når det gjelder drift av antall mottak regner han

med at det vil øke fra de 32 Hero drev ved inngan-gen av året, til rundt 60 når året 2015 ebber ut.

Omsetningen vil ifølge Brekke øke med 35 pro-sent i 2015 – fra 500 millioner i 2014 til 700 millioner.

– Vi har vunnet anbud på 10 nye ordinære mottak som skal i drift innen 1. desember. I til-legg etablerer vi også noen nye mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Dette kommer som en følge av UDIs siste anbudskonkurranse for noen uker siden, forteller Brekke.

Men UDI har denne uken i tillegg lagt ut anbud på 15 000 nye mottaksplasser. Det innebærer opp-til 100 nye mottak, da et typisk asylmottak har rundt 150 plasser.

– Vi vil nok ta vår del av dette anbudet også, sier Brekke.

Hero-sjefen mener det er viktig at de etablerte og seriøse driftsoperatørene som har drevet asyl-mottak stabilt i mange år, tar et stort ansvar for de nye plassene. Det er viktig med erfaring når man driver asylmottak, mener Brekke.

– Det er nok arbeid til alle, og vi bør sammen ta et stort ansvar i denne situasjonen.

Strenge kvalitetskravIfølge Tor Brekke driver de etablerte aktørene i

mottaksbransjen en seriøs og god virksomhet. Det må de, mener han. UDI legger stor vekt på kvalitet i sine anbud.

– UDI vekter kvalitet mer enn 50 prosent i sine anbud. Det gjør at kvaliteten og standarden i mot-takene holder bra nivå, mener Brekke.

UDIs kvalitetsmål gjør det også vanskeligere for nye aktører å etablere seg i dette markedet. Brekke forteller at det er få nye mottaksleverandører som er kommet til de seneste årene.

Kvalitetskravene gjør også at leverandørene skjerper seg. Brekke forteller om en konkurrent som for noen år siden leverte trådløst internett i alle rom i sitt anbud om et mottak. Konkurrenten vant, og nå er det blitt vanlig at både Hero og andre sørger for trådløst nett på mottakene.

Tor Brekke fikk en del oppmerksomhet for en ukes tid siden da han i Klassekampen uttalte at staten bruker for mye penger på midlertidige mottaksplasser. Overfor Ukeavisen Ledelse pre-siserer at det i en presset situasjon har vært helt nødvendig for myndighetene å søke midlertidige løsninger for innkvartering der det er mulig å finne – det være seg i gamle militærleirer, på camping-plasser eller hoteller. Hero har selv startet flere slike midlertidige mottak i påvente av at ordinære mottaksplasser skal bli ferdig.

–Det bli gjerne dyrt å når ting skal skje fort og kun være midlertidig. Folk vil naturlig nok ha godt betalt for å endre bruksområdet for egen virksom-het. Men nå vet vi at dette behovet vil bli mer lang-varig. Og vi kan spre disse midlertidige løsningene mer utover i landet. Da bør også prisene kunne gå betraktelig ned, mener Brekke.

– Dette har vært lukrativt, men det bør ikke bli en normalsituasjon.

Jakten på flere ansatteEn nyskapning for både utlendingsmyndighetene og Hero er det nye mottakssenteret på Råde i Øst-fold. Det er Hero som driver dette også. Det gikk rimelig raskt å rigge det nye senteret da lokalite-tene i det gamle Smart Club-bygget ble frigjort. I løpet av 14 dager var senteret klart til å motta og registrere asylsøkere.

– Det ble gjort en formidabel innsats. Vi speed-intervjuet 100 mennesker om dagen den siste uken før oppstart. Men det gikk. Det er utrolig hva man kan få til når man må.

– Når det går så fort i svingene, hva da med kva-liteten på de som ansettes? Hva slags kompetanse søker dere etter?

– Noen stillinger har krav til formalkompe-tanse. Det er krav fra UDI som vi ikke kan skli på. Ellers får jo alle opplæring. Den kompetansen vi er mest i beit for er folk med mottakserfaring. De som kan reise rundt å bidra til oppstart av nye mottak og lære opp sine nye kolleger, sier Brekke.

Men han erkjenner at det er en grense for hvor

Det finnes rundt 35 etablerte virksomheter som driver asylmottak i Norge. 28 av dem er med i Foren-ingen for driftsoperatører mens sju er med i NHO Service.

Hero er klart størst. Av 18 990 mottaksplasser i Norge ved utgangen av 2014 hadde Hero ansvaret for 6804 av dem – det tilsvarer 36 prosent av markedet.

I tillegg til mottak drive Hero også en egen tolkevirksomhet, og selger tolketjenester til kommu-ner og andre etater over hele landet.

Hero tolk ble etablert i 2005.Hero driver også kurs og opplæring for asylsøkere gjennom datterselskapet Hero kompetanse

som ble etablert i 2006.I 2014 overtok Adolfsen Group aksjemajoriteten i Hero gjennom selskapet Hospitality Invest.

Adolfsen Group eier også Norlandia Care og Aberia Healthcare, Agito Nordic og Personalhuset Staf-fing Group. Adolfsen Group har 11 500 ansatte og hadde en omsetning på mer enn 7 milliarder i 2014.

Adolfsen Group har Skandinavia som målgruppe, og Hero har fra 2014 etablert seg i Sverige. I Sverige har Hero vunnet 6 anbud og hadde ved årsskiftet startet opp driften på tre mottak. Hero har som mål å drifte 15 asylmottak i Sverige innen utgangen av 2015. Selskapet ser også for seg annen virksomhet enn mottak i Sverige.

Ved årsskiftet drev Hero 32 asylmottak rundt om i Norge og hadde 597 ansatte totalt. Selskapet driver også tre barnehager. Rundt 40 prosent av de ansatte i Hero har selv flyktning- eller innvan-drerbakgrunn.

Ved årets slutt regner Hero med å ha ca. 1200 ansatte og drive rundt 60 ulike mottak.Hero regner med å nå en omsetning på omkring 700 millioner i år. Det er i så fall opp nesten 200

millioner – 35 prosent – fra 2014.Hero åpnet sitt første asylmottak i 1987 og har hovedkontor i Stavanger.

Dette er Hero

Flyktningkrisen


Igjen bobler irritasjonen over små-partiene opp. Hvordan kan det ha seg at Senterpartiet klarer å få en

fjerdedel av landets ordførere når par-tiet bare fikk 8 prosents oppslutning i valget? Hvorfor skal Miljøpartiet de Grønne få lov til å velte en avtale om utbygging av E18 som et overveldende flertall av velgerne i Oslo og Akers-hus er for? Og kan det være riktig at småpartiene Krf og Venstre tvinger regjeringen til å føre en politikk som det egentlig ikke er flertall for på Stor-tinget – enten det gjelder rettighetene for barn av asylsøkere eller oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

I det norske politiske systemet er svaret ja. Det finnes valgsystemer som sikrer de store partiene styringsgrunn-lag selv om de ikke har flertallet av vel-gerne bak seg, men Stortinget har aldri ønsket slike ordninger. Norske politi-kere har gjennom alle tider ønsket seg at det skal være mulig for relativt smale interessegrupper å hevde sine interes-ser i rikspolitikken – enten det har vært i verdispørsmål som målsak, avholdssak og fremme av de kristne verdier, eller i distriktspolitikken. De ulike grupperin-gene har hatt hvert sitt parti, som både i lokal- og rikspolitikken svært ofte har havnet på vippen mellom Høyre og Arbeiderpartiet som er kjennetegnet ved at de i større grad representerer mange interesser og har trygg styring av landet som overordnet målsetting.

Behøver ikke være braEt system behøver ikke å være bra, selv om norske politikere liker det. Det ser unektelig merkelig ut at en enkeltper-son i Alta kommunestyre kan kaste om på alle maktkonstellasjoner fordi hun plutselig finner ut at hun ikke lenger ville være medlem av Fremskrittspar-tiet. Rundt om i kommunene finnes det eksempler på at rikspolitikkens erkefiender inngår allianser som ingen av deres velgere kunne forutsi på forhånd. Noen steder er det valg-tapere som erobrer ordførerposten fra valgvinnerne, fordi de lokker med seg den ene representanten fra MdG, SV eller Pensjonistpartiet.

For ikke å snakke om i rikspolitik-ken. I disse dager ser vi hvordan Ven-stre og Krf – med litt over ti prosents oppslutning fra velgerne – vil bruke budsjettforhandlingene til å tvinge igjennom sine hjertesaker. Jernbane-

investeringene kommer til å øke, ute-lukkende fordi lille Venstre krever det. Bevilgningene til barnehager går opp, bare fordi Krf krever det.

DikteringI den store sammenheng er dette småtteri, og det er nettopp når man skiller det store fra det små at man kan få et realistisk bilde av hvor mye som egentlig dikteres av småpartier.

Det er Høyre og Fremskrittspartiet som gjennom sine statsråder legger premissene for det meste av rikspo-litikken. Venstre og Krf kan blokkere utviklingen, og de kan legge inn førin-ger på de områdene som er aller vik-tigste for dem, men i det daglige har de liten eller ingen innflytelse. Et godt eksempel er bevæpning av politiet. KrF og Venstre ønsker ikke at politiet alltid skal ha politi i beltet. Hver gang det er debatt i Stortinget sier deres representanter at de er i mot generell bevæpning og at justisministeren må komme med en plan for hvordan man komme bort fra det unntaket som nå har vart i mer enn et år. Justisminis-teren svarer hver gang at det skal han gjøre, men at det er veldig vanskelig å få til noen endringer. Så går det noen måneder og lite skjer. Det er justismi-nisteren som skal legge grunnlaget for en endring, og når han ikke vil nok, skjer det heller ingen ting.

Dette er årsaken til at et parti som er kommet inn i regjering som oftest klorer seg fast. Partiets ledelse opp-dager hvor mye makt man har når man behersker premissleverandø-rene. Små partier har også gjort den oppdagelsen og de kan få uforholds-messig mye makt ved å ha statsråder. I perioden fra 2001 til 2005 hadde Venstre to stortingsrepresentanter og tre statsråder. Men de bemannet ikke de viktigste postene. Finansministe-ren kom fra Høyre og det var han og Høyre-flertallet i regjeringen som for eksempel bestemte hvor mye penger Venstres samferdselsminister skulle få. Det var så lite at hun fremsto som en meget svak minister. Erfaringen var at det innad i regjeringen var den poli-tiske kjøttvekten som betydde mest. Det partiet som hadde flest velgere bak seg, fikk også størst innflytelse.

LokalpolitikkenI lokalpolitikken gjelder det samme. Noen år ut i valgperioden har de fleste glemt all støyen om småpartienes store makt ved konstitueringen av kommu-nestyret. Etter at samarbeidsavtalene er gjort, mister nemlig småpartiene sin makt. De får ikke gjennomslag for mer

enn det de har fått til i samarbeidsavta-len. De store partiene vinner stort sett frem med sine saker fordi de sitter i de viktigste posisjonene og har flest hel-tidspolitikere – i de små kommunene har de gjerne den eneste heltidspoliti-keren. Og den som jobber fulltid med politikk vil nesten alltid kunne utma-nøvrere amatørene, om han eller hun finner det nødvendig.

KortvarigKonklusjonen er at småpartienes tyranni er kortvarig. Det gjelder i korte perioder etter hvert enkelt valg og i noen få avgjørende forhandlinger om bud-sjett eller andre viktige saker. I resten av tiden er det trolig riktigere å se på de små partiene som korrektiver til de store.

Det er heller ingen uviktig posisjon. I Oslopolitikken kan det godt hende at Miljøpartiet de Grønne og SV vil påvirke Arbeiderpartiet såpass mye at det kan få betydning for Ap – både lokalt og nasjonalt. Uenigheten om miljø- og klimapolitikk er permanent internt i Arbeiderpartiet. Når byrådsle-der Raymond Johansen i Oslo tvinges til å gjøre sitt parti grønnere, styrker han den grønne fløyen i moderpartiet – både direkte ved at Oslopolitikerne forplikter seg til å føre en mer offensiv klimapolitikk, men også indirekte ved at Ap etter hvert kommer til å rekruttere flere fra den velgergruppen som mener at dagens klimapolitikk er for slapp.

I så fall har MdG fått innflytelse – kanskje akkurat så mye som deres oppslutning på åtte prosent rettferdig-gjør.

Aslak Bondeaslakbonde@ politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Politisk analyse

Diktatur eller sikkerhets ventil?Små partier ser alltid ekstra store ut rett etter valg – når de kan bestemme hvem som blir ordfører og hvem som skal regjere. Mellom valgene er det annerledes fordi det er dag-til-dag poli-tikken som synes, og den er det de store partiene som forvalter.

«Småpartienes tyranni er kort-varig. Det gjelder i korte perioder etter hvert enkelt valg og i noen få avgjørende for-handlinger om budsjett eller andre viktige saker.»

hurtig man kan rekruttere og utvide før det går utover kvaliteten.

– Dette kjenner vi på hver dag. Og vi må veie behovet for kapasitet opp mot kvalitet. Vi må for all del unngå å miste kontrollen og dermed redu-sere kvaliteten på folkene og tjenestene våre. Vi samarbeider med et bredt spekter av aktører, det være seg politiet, UDI, kommuner og frivillighe-ten. Det tar tid og bygge opp mottak. Og det krever kompetanse.

Satser i Sverige – Finland neste?Uansett, så har Hero tatt seg tid til å utvide virk-somheten utover landets grenser og etablere seg også i Sverige. De nye eierne i Adolfsen Group har Skandinavia som sitt marked, og dermed er det naturlig for Hero å se til Sverige.

– Vi har det kanskje travelt i Norge, men situa-sjonen er ti ganger mer krevende i Sverige, sier Tor Brekke.

Der er det vanskelig å i det hele tatt oppdrive bygninger for innkvartering av asylsøkere, fortel-ler han.

Ifølge Brekke er virksomheter som Hero man-gelvare i Sverige. Der har innvandringsmyndig-hetene vanligvis leid bolig til asylsøkere og bosatt dem nokså direkte, og med ganske lav grad av oppfølging.

Mottakssystemet har vært basert på korte, mid-lertidige kontrakter, noe som sjelden frister lang-siktige og profesjonelle aktører, hevder Brekke.

Nå har svenskene begynt å tenke nytt, og Brekke & co har startet opp seks nye mottak i Sverige i løpet av fjoråret. Og flere er på gang.

– Vi er blitt svært godt mottatt i de svenske kom-munene vi er etablert. Så nå er det litt opp til de statlige, svenske myndighetene og deres regule-ringer som bestemmer hvor vellykket dette blir på sikt.

– Men akkurat nå er behovet i Sverige helt ekstremt, sier Brekke, som ennå ikke har tenkt ta land andre steder i Norden.

– I Danmark driver kommunene og Røde Kors alle mottakene, så der er det få muligheter. Og i Finland har det frem til i sommer kommet få asyl-søkere. Men fortsetter trykket på Finland, så er det en mulighet vi kanskje kan se nærmere på etter hvert, sier Tor Brekke.

– Foreløpig har vi mer enn nok med Norge og Sverige.

Lønnsom nød?– Hvordan er det å tjene penger på andres nød?

– Det er et tema vi har levd med i snart 30 år. Husk at det ikke er asylsøkerne som betaler oss. Det er det staten som gjør. Jeg mener vi bør bli bedømt ut fra hvordan vi opptrer og hva vi leverer. Så får politikerne svare for at dette markedet er konkurranseutsatt, sier Tor Brekke.

Men han klarer ikke helt å unngå å mene noe om dette med at mottaksvirksomheten i Norge er konkurranseutsatt.

– Jeg tror det har gitt store fordeler for norsk asylpolitikk, sier Brekke og slår et slag for sine ansatte:

– Dagens norske helter er for meg de mottaks-ansatte som jobber fra morgen til sent på kveld hver eneste dag for at samfunnet skal klare å ta sitt ansvar for dem som søker beskyttelse i Norge.

FO

TO

: HE

RO

NO

RG

E A

S.

– Vi har det kanskje travelt i Norge, men situasjonen er ti ganger mer krevende i Sverige, sier administrerende direktør i Hero, Tor Brekke.


Selvstendighetsbevegelser i Euopa

Av Kim [email protected]

Statsdannelse. Selvstendighetspartiene Junts pel Sì og CUP vant regjeringsmakten i Cata-lonia 27. september med et valgprogram

som forutsetter at regionen vil bli en egen stat på 18 måneder. Både før og etter valget har debatten om Catalonias fremtid som europeisk land vært et like omdiskutert spørsmål som regionens forhold til Spania. Den spanske statsministeren Mariano

Rajoy har advart om at Spania kan komme til å bruke sin vetorett i EU til å nekte en fremtidig kata-lansk stat medlemskap i unionen. Representanter for EU-kommisjonen, og den britiske statsminis-teren David Cameron, har uttalt at land som skiller seg ut fra et nåværende EU-land må regnes som et tredjeland. De må derfor søke om medlemskap på nytt.

For Amadeus Altafaj, den katalanske regje-ringens permanente representant til EU, er det ingen grunn til å tro at det vil skje store endringer

Mandag ble det nye regionsparlamentet i Catalonia konstituert. I det nye parlamentet er det flertall for å danne en selvstendig stat. Den katalanske selvstyrebevegelsen ønsker å forbli i EU. Men EUkommisjonen har uttalt at en region som skiller seg ut fra et eksisterende EUland vil måtte søke om medlemskap på nytt.

Det katalanske regionale politiet sto i stram giv akt utenfor parlam entet i Barcelona mandag 26. oktober da regionspresident Artur Mas inspiserte troppene i forbindelse med konstitueringen av det nye regionsparla-mentet etter valget tidligere i høst.

i Catalonias forankring overfor EU, hvis regionen erklærer seg selvstendig.

– Min optimisme kommer fra pragmatisme, fra realpolitikkens verden, sier han til Ukeavisen Ledelse. EU-traktaten vil forbli gjeldende for Cata-lania, fastholder han.

– Ikke bare Catalonia og Spania, men også EU-land ønsker ikke noe oppbrudd i et fungerende marked, særlig ikke innenfor eksport og import. Det finnes dessuten 6000 multinasjonale selska-per i Catalonia, og ingen av dem har interesse av diskontinuitet, sier Altafaj.

Samtidig innvender han at han spørsmålet om EU-medlemskap også er et juridisk spørsmål.

– Vi snakker om å ekskludere 7,5 millioner kata-lanere. De har også europeisk statsborgerskap, i tillegg til spansk statsborgerskap. Dette er noe de ikke vil miste automatisk, ifølge den spanske grunnloven, understreker Altafaj.

EU og folkeviljenUkeavisen Ledelse snakket nylig med den tidligere dommeren Santiago Marsal Vidal. Han ble i februar utestengt fra sitt embete i Barcelona for å ha skrevet grunnlov for Catalonia. Spanias tilsynsorgan for dommere mente hans politiske ytringer, og handlinger, ikke var i samsvar med hans profesjonelle rolle som dommer (se Ukea-visen nr. 37, 2015).

I likhet med Altafaj er han også overbevist om at

Den ressurssterke regionen Catalonia kan stå terskelen til å bli en egen stat. Vil de da bli med i forhandlingsblokken til Norge, Island og Liechtenstein om de ikke kan beholde sitt EU-medlemskap?Ramon Tremosa, som er katalansk medlem av Europaparlamentet, mener at Catalonia vil kunne bygge opp en stat utenfor EU, og henviser til Norge og Sveits som vellykkede eksempler til etterføl-gelse. Men helst ser han at Catalonia forbli i EU.

– Jeg mener EU er inkluderende. Vi har sett det i Hellas, som har mottatt store gjeldspakker, selv om de ikke makter å leve opp til betingelsene de signerer under på. Så jeg kan ikke forestille meg, at Catalonia, som er en nettobidragsyter til EU-budsjettet, ikke vil bli akseptert som EU-medlem. Vi kunne blitt et foregangsland for Italia, Hellas og andre land rundt Middelhavet, sier Tremosa til Ukea-visen Ledelse.

Han stiller seg undrende til hvorfor et land skal utvises av EU hvis det katalanske folket markerer at det ønsker seg selvstendighet gjennom valgsystemet.

– Men hvis EU likevel sier at de ikke ønsker å ha oss som medlemsland, kan vi fortsette som Norge eller Sveits gjør, for det finnes mange typer europeiske land.

Katalonias økonomi, med 7,5 millioner innbyggere, var i 2013 ifølge Eurostat i størrelsesorden av 1766 milliarder kroner. Katalonia har en økonomi som er noe større enn Portugal, et land med 10 millioner.

Men selv om Katalonia økonomisk sett kan bli en velstående småstat i europeisk målestokk, står regionen overfor betydelig utfordringer, særlig innen sysselsetting. Arbeidsledigheten var i andre kvartal av 2015 på 19 prosent, noe under gjennomsnittet i Spania, som var på 22 prosent.

Jaume Hernández López, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Pompeu Fabra Universitetet i Barcelona mener fremtidige veivalg for Catalonia kan påvirkes av graden inklusivitet. I EFTA eller EØS kan Catalonia ha et enklere utgangspunkt i en overgangsperiode. I EFTA er det kun nødvendig med en flertallsbeslutning for å ta inn nye medlemmer.

– Det er en utbredt holdning at hvis Catalonia blir en stat, skal den bli en del av EU. Men nå ser vi at f flere liker muligheten av å være del av EFTA, og ikke en del av EU, sier López til Ukeavisen Ledelse. Han betrakter dette som minoritetssynspunkter, men ser en tendens til at katalanere i økende grad legger merke til forskjellene mellom EU og EFTA.

– De vet at det går an å bli en del av Europa uten å være en del av EU. Disse mulighetene var full-stendig ukjente blant folk flest bare to-tre år siden.

Altafaj, den katalanske regjeringens permanente representant til EU, mener imidlertid at debat-ten om Catalonia kan bli et EØS- eller EFTA-land er en avsporing.

– Jeg ser på dette som en akademisk debatt. Fra et regjeringssynspunkt er dette ikke et scenario som det er mulig å bygge og utvikle en stat på. Vår plan A, B og C er å forplikte oss til EU, eurosonen og Nato. Det er vårt utgangspunkt, og ingen ønsker et scenario der vi får mindre enn vi har i dag, fremholder Altafaj.

Catalonia inn i EFTA?

– EU fremdeles et tempel for demokratiet


avstemmingen der. Folk er mer proeuropeiske i Catalonia enn i noen annen del i Spania, sier han.

Tremosa mener den katalanske økonomien i dag mer knyttet til den europeiske økonomien enn den spanske.

– Det blir veldig vanskelig å forestille seg Cata-lonia utenfor eurosonen, utenfor EU, og uten bevegelsesfriheten i Schengen-området. Det går flere fly fra Barcelona til London, enn det går fra Barcelona til Madrid.

Jaume Hernández López, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Pompeu Fabra Universite-tet i Barcelona deler synet på EU-oppslutning i selvstendighetsbevegelsen. Men han innvender at dette ikke nødvendigvis er holdninger som vil vedvare.

– Jeg er enig i at det er det vanligste synet i det katalanske samfunnet. Men jeg vil også tilføye at dette er ei ferd med å endre seg, på grunn av tilba-kemeldingene som EU-kommisjonen og enkelte medlemmer av EU-parlamentet har gitt om pro-sessen i Catalonia. Folk er ikke bare skeptiske til hvordan EU har håndtert finanskrisen, men også når det gjelder Eurosonen og flyktningene. Men de er også blitt skeptiske fordi de ser at demokratiske rettighetene ikke blir tatt i betraktning i møtet med statsmakten.

EUs forhandlerrolleBodil Valero, representant i Europaparlamentet

for Miljöpartiet de gröna, er en nordisk politiker som følger aktivt den politiske utviklingen i Cata-lonia. For Valero er det avgjørende at EU kan spille en nøkkelrolle som forhandler.

– Det som jeg tror kommer til å skje, er at euro-peiske land kommer til å legge press på Spania slik at de vil røre seg i en eller annen retning. Det kom-mer til å bli vanskelig med den regjeringen som er nå, de vil ikke ta noen steg. De kommer til å svare med det tunge artilleriet så mye de kan. Katala-nerne er medlemmer av EU nå, og det finnes alle muligheter for at de skal kunne fortsette å være med i EU. Jeg vil tro at EU og Europaparlamentet vil gjøre alt hva de kan for å kunne beholde en så rik del av EU, uttaler Valero.

Men hun ser på det som et problem at Spa-nia har varslet om at landet kommer til å legge ned veto mot at Catalonia kan beholde sitt EU-medlemskap.

– Dette er et spørsmål man må begynne å for-handle om på et eller annet tidspunkt. Katala-nerne sier at de er villige til å bidra økonomisk til Spania i en overgangsperiode på 25 år for at Spania skal kunne klare denne omstillingen. Det som er viktig, er at vi som europeere ikke gjør det mer vanskelig å være verken spanjol eller katalaner i denne situasjonen.

Valg i Spania20. desember avholdes det parlamentsvalg i Spa-nia, der blant andre Podemos, som støtter en end-ring i den spanske grunnloven, er ett av de ledende partiene. En endring av grunnloven kan åpne opp for at parlamentet kan godkjenne at det avhol-des en folkeavstemming om uavhengighet for Catalonia. Valero stiller seg imidlertid tvilende til om relasjonen mellom katalanske selvstyremyn-digheter og Spanias regjering vil mykes opp etter parlamentsvalget i desember. Hun mener det er høyst usikkert om Podemos vil kunne vinne valget da det regjerende Folkepartiet (på spansk: Partido Popular) fremdeles har sterk støtte i Spania.

– Om de spiller på enhetskortet, så kommer de til å få støtte. De vil ikke at Catalonia skal forlate Spania. Og de kommer til å få støtte fra det liberale sentrum-høyrepartiet Ciudadanos, som har gått frem mye. Da holder det ikke med hva sosialister, Podemos eller andre sier. Hvis Ciudadanos kom-mer i majoritet en gang, kommer vi ikke særlig langt. De er ikke interessert i forandring. Jeg har gått og trodd på at det skulle bli en forandring fra høyre til venstre i Spania frem mot jul, men det ser ikke like klart ut etter valgresultatet i Catalonia der Ciutadans gikk mye frem, sier Valero.

Foreløpig kan de se ut til at Valeros prognose stemmer med terrenget. Ifølge en meningsmåling fra byrået Metroscopia 11. oktober kan Ciudada-nos ligge an til å få rundt 21,5 prosent av stem-mene. Det er opp fra 16 prosent en måned før. Oppslutningen til Podemos har falt fra 28 prosent oppslutning i januar til 14 prosent i dag. Sosia-listpartiet (PSOE) og Partido Popular har hver en oppslutning på 23 prosent.

Catalonia bør forbli i EU. Oppfatningen deler han med kollegene han skrev grunnlovsutkast med, der en egen paragraf stadfester at Catalonia skal være en del av EU. Vidal legger vekt på at selv-stendighetsbevegelsen ønsker en klar forankring innen EU.

– For dem er det veldig klart at ingen annen internasjonal rolle ville kunne virke gunstig for dem, enn å være en del av EU. Hva vi ønsker å forhandle med EU om er hvordan vi skal slippe å søke om medlemskap på nytt, og forbli i EU. Det vil antagelig bli en begrensning av enkelte rettigheter vi vil ha som EU-medlem i overgangsperioden, frem til det internasjonale samfunnet vil aner-kjenne en fremtidig republikk, sier Vidal.

En som deler Vidals oppfatning er Ramon Tre-mosa i Balcells, medlem av Europaparlamentet, og tidligere professor i økonomi ved Universitetet i Barcelona. I EU-parlamentet er han del av grup-pen som kalles Alliansen for liberale og demokra-ter for Europa, og også representant for det kata-lanske partiet CDC (Convergència Democràtica de Catalunya). Den brede oppslutningen for EU i selvstendighetsbevegelsen er ifølge Tremosa enkelt å identifisere.

– De katalanske partiene som har to tredjedeler av stemmegiverne bak seg, er ganske klart pro-europeiske. For oss er EU fremdeles et tempel for demokratiet, og vi tror på at EU respekterer folkeviljen, som vi har sett i Skottland, med folke-

FOTO: NTB/SCANPIX.

Det katalanske regionale politiet sto i stram giv akt utenfor parlam entet i Barcelona mandag 26. oktober da regionspresident Artur Mas inspiserte troppene i forbindelse med konstitueringen av det nye regionsparla-mentet etter valget tidligere i høst.

●● 27. september vant selvstendighetsparti-ene Junts pel Sì og CUP valget og regje-ringsmakten i Catalonia

●● Partiene stilte til valg med mål om å etablere en katalansk stat i løpet av 18 måneder.

●● Det er bred støtte i den katalanske selvsten-dighetsbevegelsen for at en fremtidig stat skal være medlem av EU.

●● Den spanske regjeringen har advart om at den kan komme til å legge ned veto mot at en katalansk stat kan bli medlem av EU.

●● Samtidig har EU-kommisjonen uttalt at en region som skiller seg ut av en nåværende EU-stat vil måtte søke om medlemskap på nytt.

Catalonia


SynspunktSkribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Heidi Arnesen Austlid IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke

Ukeforum

Fremtiden vil preges og påvirkes av teknologisk utvikling, og teknologi

muliggjør effektivisering, betydelig innsparing og bedre brukerservice. Det krever samordning og styring, og har lite med å frata kommunene selvråderett i de viktige spørsmålene. Kommunenes autonomi er viktig, men på digitaliseringsområdet bør den tilsidesettes. Det er til det beste for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor.

Norge er, sammenlignet med andre land, en digital sinke. Riktignok skjer det viktige digitaliseringsprosjekter i både stat og kommune, men vi har ikke evnet å hverken gjøre det totale tjenestetilbudet bedre for innbyggerne, eller en mer effektiv offentlig sektor. Det er vår styringsstruktur, eller tolkningen av den, som er vårt største digitale hinder og gjør at digitaliseringsarbeidet blir et enormt lappeteppe.

Digitalisering er et viktig virkemiddel for store endringer i offentlig sektor. Regjeringen har varslet viktige og omfattende endringer i offentlig forvaltning og i kommunestrukturen. Digitalisering av offentlig sektor både kan få disse endringene til å gli lettere og sørge for at en klarer å hente ut effektiviseringsgevinstene både i bakenforliggende strukturer og ikke minst i det servicetilbudet kommunene skal gi innbyggerne.

Full gevinst av digitaliseringen krever mer samordning og styring på tvers av sektorer og nivåer. IKTNorges kartlegginger av kommunenes hindre for digitalisering (2014) viser at 9 av 10 kommuner vil ha statlig styring i digitaliseringsarbeidet, og 9 av 10 vil ha felles offentlige løsninger for stat og kommune. Det samme bildet gjenspeiles i andre kartlegginger.

Offentlig sektor må tenke dobbelt i digitaliseringsarbeidet – det skal både gi en smartere og sømløs forvaltning, og ikke minst gi en enklere offentlig sektor for innbygggerne gjennom digital selvbetjening. Dette gir både

lavere administrative kostnader og mer fornøyde brukere. Eksempelvis har skatteetaten gradvis redusert antall ansatte de siste 18 år, samtidig som etatens brukerundersøkelser viser økende tilfredshet .

Digitalisering gjør det mulig å gi hver enkelt innbygger tjenester tilpasset livssituasjon, men det forutsetter at hele offentlig sektor har brukeren i sentrum. Målet må være at innbyggerne ikke trenger å oppsøke offentlig sektor selv og finne ut av ting selv, men at offentlige tjenester tilbys som såkalte pushtjenester.

Kommunene skal i dag levere 200 obligatoriske tjenester, og de fleste av disse kan digitaliseres. I tillegg vil innbyggerne ha behov for statlige tjenester. Hvem som leverer hva er irrelevant for innbyggerne. Det viktige er at de er lett tilgjengelig og enkle å forholde seg til. Dette vil kreve digital samordning. Det er når systemene i offentlig sektor kan utveksle, gjenbruke og behandle data på tvers av sektorer og nivåer at de store gevinstene kan hentes ut. Mange oppgaver automatiseres, informasjons

innhenting lettes og arbeidsflyten innad sektoren styrkes.

For å få fart i digitaliseringsarbeidet må det brukes både pisk og gulrot. Kommunale overføringer må derfor knyttes direkte til digitaliseringsarbeidet, og det må stilles digitaliseringskrav til kommunenes frie inntekter. I tillegg må staten tilrettelegge for felles løsninger som hele offentlig sektor kan benytte. Da fjernes hindre for digitalisering.

Digital styring må kobles direkte til økonomi, og IKTNorge mener derfor digitaliseringsansvaret bør være underlagt Finansdepartementet. I tillegg må det lages en forpliktene avtale mellom stat og kommune, der staten tilrettelegger for felles løsninger og samtidig knytter økonomisk krav til kommunenes digitalisering. Vi bør lære av den danske styringsstrukteren på digitaliseringsområdet, og gjøre stat og kommune må sammen legge en plan for heldigitalisering av offentlig sektor som skal øke arbeidsproduktiviteten og kvaliteten på statlige og kommunale tjenester.

Norge – en digital sinkeFor å få fart i digitaliseringsarbeidet må det brukes både pisk og gulrot, skriver vår nye spaltist, Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge.

«Kommune-nes autonomi er viktig, men på digitalise-ringsområdet bør den tilside-settes.»

Av Heidi Arnesen [email protected]





#27

- 2

015

- K

R. 1

19,-

HØ

STEN

RETURUKE 49

INTE

RPR

ESS

NO

RG

E





Fengselsprest

Veronica Orderud?

Hun er ute av fengselet, bedyrer sin

uskyld og vil bli fengselsprest.

Men kan en drapsdømt bli prest?

Varsleropprøret

Møt varslerne ved Bergen

skakkjørte politikammer


#27

- 2

015

- K

R. 1

19,-

HØ

STEN

RETURUKE 49

INTE

RPR

ESS

NO

RG

E

DE GRAVER VERDEN RUNDT ETTER OFRENES KNOKLER

NØDHJELPSGRÜNDEREN | MYTER | SONINGENS TEATER | TASTEFØLELSER


Våre kilder tror ikke

bevisene mot Eirik

Jensen holder. Han er

en uforsiktig og uregjerlig

spaner som ble malt i stykker

av det voksende kontroll- og

rapporteringsveldet i politiet.

Et saftig oppgjør internt

kan være i vente.





#27

- 2

015

- K

R. 1

19,-

HØ

STEN

RETURUKE 49

INTE

RPR

ESS

NO

RG

E




I løssalg nå!

Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen Ledelse343434 Stillingsannonser

Trenger du ny leder?Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no!

Her finner du bare annonser for leders tillinger og du treffer de søkerene du trenger.

Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected]


Inspirasjon

Organisasjonen Univer-sum har nettopp gjen-nomført en undersøkelse

på hva som gjør en virksomhet attraktiv hos unge, høyt utdan-nede arbeidstakere. Deltakerne ble spurt hva de assosierer drøm-mearbeidsgiverne sine med. Høyt på listen kom ønsket om inspire-rende lederskap. Med tanke på at snart hver fjerde person i arbeids-stokken er av den yngre garde, er det derfor kanskje verdt å tenke over hvordan du kan fremstå som en inspirerende leder?

Den dårlige nyheten er at Uni-versum hittil ikke har supplert en kvalitativ undersøkelse på hva som legges i begrepet. Den gode nyheten er at jeg, influert av andre studenter og unge arbeidstakere, har gjort meg opp noen tanker og kan gi et narrativt perspektiv på hva vil det si å være en inspire-rende leder:

Min inspirerende leder er tilgjengelig. La oss kalle henne Ida. Ida og jeg jobber begge som konsulenter, som regel på forskjel-lige sted hos forskjellige kunder, så jeg kan ikke forvente at hun kjører bort til min kunde hver dag for å høre hvordan det går. Likevel for-venter jeg at hun er tilgjengelig. Men tilgjengelighet betyr ikke nødvendigvis at Ida må være til-stede. Jeg har mer behov for at Ida er «til tide». Heller enn den månedlige medarbeidersamtalen, setter jeg pris på å kunne sende avgårde en sms eller mail når jeg står i en bestemt situasjon, og få svar mens jeg er i situasjonen. Det er win-win; jeg får rask og konti-nuerlig feedback, mens Ida spa-rer tid på å slippe møtebookingen, reiseveien og kanskje unødig lagt oppmøte. Tid hun kan bruke på å gjøre sine primære arbeidsopp-gaver.

Jeg er glad for at Ida fokuse-rer på primærarbeidsoppgavene sine, fordi det er inspirerende at Ida gjør en god jobb. At hun, selv etter mange år i jobben, fortsatt

forsøker å bli bedre. At hun er nys-gjerrig, liker å bli utfordret og del-tar på kurs, konferanser og leser aktuelle tidsskrift og forskningsar-tikler for å holde seg faglig oppda-tert. Engasjementet for arbeidet smitter over på meg.

Og på samme måte som hun selv higer etter å bli bedre, setter jeg pris på at hun prøver å gjøre meg bedre. Ida utfordrer meg til å ta på meg større arbeidsoppgaver enn jeg egentlig tror jeg kan. Jeg liker ikke å bli kastet ut på dypt vann, men Gud så kjekt det er å svømme. Det inspirerer meg til å en gang ville gjøre det samme mot mennesker jeg eventuelt en gang får gleden av å lede. Og kanskje er det en bonus også for bedriften at arbeidstakerne tør mer og tar på seg større ansvar?

For å bli inspirert a må jeg ha noe å bli inspirert av. En inspire-rende leder deler. Ida deler kunn-skapen sin og erfaringene sine fra et lengre arbeidsliv, og kommer med konkrete eksempler. Ida deler også av feilene hun gjør. Det hjelper meg til å ikke havne i samme situasjon selv, og jeg får en følelse av tillit mellom oss. Tillit gjør at jeg syntes distansen mel-lom meg og Ida blir mindre, selv om det er en hierarkisk forskjell på oss. For det er ikke «damen med den skreddersydde drakten som sitter på det mahognimøblerte kontoret i øverste etage» som inspirerer meg som ung arbeids-taker mest.

Som du har skjønt er ikke dette en fasit. Det er heller en appell til at du kan ta små grep for å inspirere meg, som igjen fører til at jeg jobber med mer iver, til at jeg gir kundene en bedre leve-ranse eller til at jeg fakturerer den ekstra timen, som igjen er gunstig for arbeidsplassen som helhet. Hva gjør du for å inspirere dine ansatte? Kanskje du kan bli en enda bedre leder - bare ved å ta kan ta en kaffekopp med dine ansatte for å høre hva de ønsker av deg.

Hanne Lystad jobber som Business Consultant i Sopra Ste-ria Digital Channels.

Tanker fra en ung ansatt:

Kjære leder, inspirer meg!Min inspirerende leder er tilgjengelig. Hun er nysgjerrig og liker å bli utfordret, samtidig som hun utfordrer meg og prøver å gjøre meg bedre. Min inspire-rende leder deler av sin kunnskap og erfaring, men også feilene hun gjør.

Av Hanne Lystadhanne.lystad@ soprasteria.com

ANSVAR OG OPPGAVERSalgsleder vil ha ansvar for oppfølging og forhandlinger med viktige kunder, herunder utarbeidelse og oppfølgning av kundeplaner, målsettinger, markedsaktiviteter og rapporte-ring. Det må påregnes noe reiseaktivitet.Den ideelle kandidaten har salgserfaring fra relevante stillinger i dagligvarehandelen. Har evne til å skape gode langsiktige relasjoner, samt ta beslutninger i et miljø preget av høyt tempo. Videre er det viktig at du kan identifisere deg med våre verdier; langsiktighet, forbedringer, ambisjoner og samhandling.

KVALIFIKASJONER:Relevant erfaring fra dagligvarehandel eller tilsvarende.Høyere utdanning innen økonomi og/eller markedsføring.Erfaring fra forhandlinger. KONTAKT OG SØKNADSFRISTYtterligere informasjon eller spørsmål kan rettes til Salgs og markedsdirektør Randi Bolstad; E-post; [email protected] eller telefon 481 12 529. Søknadsfrist 30.11.15.

Vesteraalens AS er lokalisert på Sortland i Vesterålen. Selskapets er mest kjent for Vesteraalens Fiskeboller, som har vært pro-dusert her siden 1912. Som en følge av nye produkter er Vesteraalens i sterk vekst både innenlands og på eksport, der USA og Asia er viktige markeder. Vesteraalens dekker hele verdikjeden fra direkte kjøp fra fisker via eget mottak til ferdige produkter og egne merkevarer. En viktig del av selskapets planlagte ekspansjon er oppføring av ny fabrikk i Sort-land Havn og styrking av organisasjonen.

Salgsleder

Bodø Kommunale Eiendommer KF har 176 ansatte fordelt på Prosjektavdelingen, Rådgiving- og utviklingsavdelingen, Driftsavdelingen og Økonomi- og kommunikasjonsavdelingen. Vi tilbyr utfordrende arbeidsoppgaver, et godt arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseutvikling. Som ansatt hos oss får du dessuten svært gode pensjons-, permisjons- og forsikringsordninger, samt treningsavtale.

Leder DriftsavdelingenBodø Kommunale Eiendommer KF er et nytt kommunalt foretak og heleid av Bodø kommune. Foretaket eier og forvalter på vegne av Bodø Kommune til sammen ca. 256 000 m2 bygningsmasse til en markedsverdi av ca. 5 milliarder kr. Vi søker nå avdelingsleder for Driftsavdelingen.Hovedarbeidsområdet er ledelse av driftsavdelingen med ansvar for forvaltning av bygningsmassen, herunder et team på 137 bygningsinspektører, prosjektledere, vaktmestere og renholdere. Stillingen omfatter bl.a. personal- og økonomiansvar, utarbeidelse av planer for drift- og vedlikehold, inngåelse og oppfølging av avtaler knyttet til eiendomsdrift.Vi ønsker at du har høyere utdannelse på universitetsnivå, og erfaring innen eiendom, ledelse og administrasjon.

For mer informasjon, kontakt daglig leder Monica Ahyee, tlf 913 29 655 / 75 55 59 41, e-post: [email protected]. Se full utlysningstekst på www.bodo.kommune.no

Søknadsfrist: 15. november 2015

BODØ KOMMUNALEEIENDOMMER KF

Synspunkt

Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41 35Stillingsannonser 35

Hva skjer?

På neste side finner

du utvalgte kurs,

konferanser, seminarer

og events.

Oversikten er kun for

våre annonsører.

Vil du annonsere og

avertere kurset ditt i vår

kalender, ta kontakt med

Lena Vigre på telefon

22 310 231

E-post: lena.vigre@

ukeavisen.no

Flere stillinger finner du på neste side og på lederjobb.no

Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41

Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca. 330 medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Assisterende direktør i UNEUNEs viktigste ressurs er dyktige medarbeidere og ledere. Er du en av UNEs fremtidige ledere, som tror på, og har erfaring med at resultater skapes gjennom god ledelse og godt medarbeiderskap? Vi søker nå en assisterende direktør til vår virksomhet.

I rollen som assisterende direktør vil du få personal- og administrativt ansvar for våre nemndledere som er selvstendige beslutningstakere i UNE. Du vil inngå i direktørens ledergruppe, og gjennom denne ta del i overordnet og helhetlig ledelse av organisasjonen. Delegerte oppgaver fra direktøren må i noen grad påregnes.

Den som tilsettes må være norsk statsborger og kunne sikkerhetsklareres.

Vi ser etter deg som bl.a.

• er cand.jur. eller har master i rettsvitenskap• fyller kravene til dommere• har evne og lyst til å lede høyt kompetente og faglig selvstendige nemndledere• er trygg i rollen som leder, samhandler godt med andre, og er selvgående• er utviklingsorientert og har tro på kontinuerlig forbedring

Vi tilbyr en spennende lederstilling hvor du får anledning til å være med på å påvirke UNEs utvikling og resultater.

Vi ønsker at alle som jobber i UNE skal kunne identi�sere seg med våre verdier; pålitelighet, åpenhet og respekt.

Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til direktør Ingunn-So�e Aursnes på tlf. 957 27305 / 210 85010, eller til assisterende direktør Sonja Engen Siewert på tlf. 414 71868 / 210 85021.

Søknadsfrist: 17. juni 2015

For ytterligere informasjon om stillingen, se: www.une.no

Utlendingsnemnda (UNE) er et uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager over vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI). UNE har ca. 330 medarbeidere og holder til i trivelige lokaler sentralt ved Jernbanetorget i Oslo sentrum. UNE er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Seksjonssjef i Oppholdsavdelingen Det er ledig en fast stilling som seksjonssjef i Oppholdsavdelingen med bla. hovedansvar for å behandle familieinnvandringssaker inklusive underholdssaker, formelle saker, reisedokumentsaker og saker som omhandler mishandling og menneskehandel.

Som seksjonssjef har du faglig, personal,- og administrativt ansvar for din seksjon. Seksjonssjefen skal videre ivareta sine medarbeidere og sikre fremdrift og kvalitet i seksjonens oppgaver og ansvarsområder.

UNE er en virksomhet preget av tverrfaglig kompetanse der menneskerettigheter, jus, landkunnskap og enkelt-mennesket står sentralt. Vi tilbyr interessante lederoppgaver for personer som trives med å kombinere fag med ledelse, og som har et strategisk og helhetlig fokus mot det å sikre kvalitativt og kvantitativt gode leveranser.

Kvalifikasjoner:· Cand.jur. / Master i rettsvitenskap evt. annen relevant utdanning på Master-nivå· God organisasjonsforståelse· Ledererfaring vil bli vektlagt, gjerne med bakgrunn fra kunnskapsintensive organisasjoner· Erfaring fra offentlig forvaltning er ønskelig· Erfaring fra utlendingsfeltet er en klar fordel· God norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne er en forutsetning

Vi ønsker at alle som jobber i UNE skal kunne identifisere seg med våre verdier; pålitelighet, åpenhet og respekt.Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til avdelingsdirektør Anne-Karin Westbye på tlf 210 85447; 926 14564

Søknadsfrist: 1. november 2015

Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus, har drygt 12.000 tilsette som har som mål å gi best mogleg behandling og pleie til pasientane våre.Kvart år behandlar vi nesten 700.000 pasientar og bidreg i utdanninga av eit par tusen helsearbeidarar. Dei tilsette er den viktigaste ressursen vår.Vi arbeider for å knyte til oss dei beste fagfolka og vil legge til rette for at alle tilsette skal trivast og yte sitt beste. Forsking er ei viktig oppgåve, og vier blant dei fremste i landet innanfor dette feltet. Budsjettet vårt er på omlag 11 milliardar kroner.

Haukeland universitetssjukehus søkjer:

Økonomi- og finansdirektørHaukeland universitetssjukehus har ansvar for viktige samfunnsoppgåver og forvaltarstore ressursar på vegne av fellesskapet. Sjukehuset treng gode leiarar for å lukkast i dettearbeidet.

Er du ein leiar som ønskjer å bruke kunnskapen din til:å vidareutvikle den gode drifta ved sjukehuset?å bidra til eit godt behandlingstilbod for pasientane våre?

Meir informasjon om stillinga finn du på heimesida vår: www.helse-bergen.no/JobbSøknadsfrist: 15. november 2015 - Referansenummer: 2818502924

www.helse-bergen.no

36 Nr. 41 fredag 30. oktober 2015 Ukeavisen LedelseStillingsannonser

Kalender

Hva skjer?

Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

Oktober 30 Intervjuteknikk og utvelgelse

Dette kurset vil i kombinasjon med kurset «Rerkuttering» gi deg som deltaker en tilstrekkelig kompetanse innen fagområdet, herunder metode, verktøy og generell innføring i seleksjonsmetoder. Mer info:www.hrnorge.no

November 2–3 Executive Short Programmes -

Fremtidens organisasjoner Sted: Oslo I dette kurset vil du få kunnskap om samarbeid, ledelse og kontor, tilpasset den digitale hverdag. Du vil få innsikt om ledelse av folk du ikke ser, såkalt virtuell ledelse eller fjernledelse. www.bi.no/esp

4 – 5 HR Forum 2015 Sted: Fornebu HR Forum 2015 vil gi deg inspirerende foredrag og talere i verdensklasse. I tillegg vil konferansen synliggjøre de viktigste trendene og utviklingstrekk innen HR. Dette er årets viktigste møteplass for å skape nettverk, treffe kolleger og andre samarbeidspartnere innen HR-miljøet. Mer info:www.hrnorge.no

10 –11 PRESENTASJONSTEKNIKK Kursleder er Ragnhild Nilsen, CoachTeam as. Kurset avholdes i våre lokaler i Nydalsveien 38, Olso. www.coachteam.no [email protected] tlf 40004500

11–12 Ny i HR-rollen Sted: Trondheim Er du ny i HR-rollen og har behov for en innføring i HR-prosessene og en oversikt over HR-området? Kanskje du er alene som HR-medarbeider eller kanskje du skal etablere HR-funksjonen i din virksomhet? Lurer du på hvor du skal starte og hvordan du praktisk skal gjennomføre? Mer info:www.hrnorge.no

11–13 Executive Short Programmes Sted: Oslo. – Lede og implementere strategiske endringer I dette kurset fokuserer vi på temaer som grunnleggende premisser for suksessfull strategiimplementering, håndtering av motstand ved gjennomføring av strategiske endringer, relasjonell ledelse og koordinering i endringsprosesser. www.bi.no/esp

12 Employer Branding Sted: Oslo Kurset i Employer Branding gir kunnskap, ferdigheter, verktøy og en strategi slik at du er rustet til å iverksette din egen Employer Branding-prosess fra a til å. Mer info:www.hrnorge.no

16 –19 Executive Short Programmes – Økonomiforståelse for ledere Sted: Oslo. For ledere er det viktig å forstå og anvende økonomisk informasjon for styring og utvikling. Programmet tar utgangspunkt i de ledelsesmessige utfordringer knyttet til økonomisk styring. www.bi.no/esp

17–19 Rett og plikt i arbeidslivet Sted: Oslo Arbeidslivets lover og regler utgjør den grunnleggende plattform for alt personalarbeid og for forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. For å skape ryddige og tydelige forhold både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og for å unngå de ubehagelige overraskelsene, er det viktig å være oppdatert på dette området. Mer info:www.hrnorge.no

17–18 Executive Short Programmes – Forhandlingskompetanse for ledere Sted: Oslo. Bevisst eller ubevisst forhandler vi hver dag. Men hvor gode er vi egentlig som forhandlere? Dette kurset gir deg en unik teoretisk og praktisk tilnærming til hvordan du kan bli en bedre forhandler. www.bi.no/esp

20 Omorganisering av statlige virksomheter Sted: Oslo Omorganisering av statlige virksomheter vil kunne omfatte både omorganisering innenfor virksomheten (intern omorganisering i virksomheten) og omorganisering av virksomheter innenfor staten som innebærer overføring av tjenestemenn til annen statlig virksomhet (ekstern omorganisering innenfor staten). Mer info:www.hrnorge.no

23–24 Medarbeiderskap I et stadig mer individualisert, kunnskapsbasert og endringsorientert arbeidsliv, må medarbeidere ta et stort selvstendig ansvar for seg selv og egen utvikling. Finn ut HVA medarbeiderskap er, HVORFOR det er viktig og HVORDAN jobbe med det. Mer info:www.hrnorge.no

Sikkerhetssjef

Utlendingsdirektoratet søker etter en dyktig sikkerhetssjef som kan profesjonali sere og videreutvikle sikkerhets miljøet i UDI. Sikkerhetssjefen vil blant annet være ansvarlig for å ut vikle ny strategi på sikkerhets feltet, identifis ere UDIs trusselbilde, og være premiss giver for hvordan sikkerhets og beredskapsarbeidet i organisasjon en skal organis eres i fremtiden.

Søknadsfrist: 5.11.2015

Les mer på udi.no/jobb

UNIVERSITETET I AGDER SØKER:

FORNYET UTLYSNING AV STILLINGSOM VISEREKTOR FOR FORSKNING(ÅREMÅL) Ref. 118/15


Full utlysing på:www.nav.no og www.uia.no/ledige-stillinger3, eller vedpersonal- og organisasjonsavdelingen, tlf. 38 14 10 00.

Universitetet i Agder tilbyr mer enn 150 studier oghar et aktivt og ledende forskermiljø. Vi vektleggerrespekt, åpenhet og evnen til å vise engasjementog stolthet over både egne og andres resultater.Våre over 1100 ansatte og flere enn 11.000studenter trives godt og har stort faglig utbytteav virksomheten på våre topp moderne ogfunksjonelle campuser i Kristiansand og Grimstad.

UNIVERSITETET I AGDER GIMLEMOEN 25A POSTBOKS 422 4604 KRISTIANSANDTELEFON 38 14 10 00 [email protected] www.uia.no

www.sorlandsliv.no

UNIVERSITETET I AGDER SØKER:

FORNYET UTLYSNING AV STILLINGSOM VISEREKTOR FOR FORSKNING(ÅREMÅL) Ref. 118/15


Full utlysing på:www.nav.no og www.uia.no/ledige-stillinger3, eller vedpersonal- og organisasjonsavdelingen, tlf. 38 14 10 00.

Universitetet i Agder tilbyr mer enn 150 studier oghar et aktivt og ledende forskermiljø. Vi vektleggerrespekt, åpenhet og evnen til å vise engasjementog stolthet over både egne og andres resultater.Våre over 1100 ansatte og flere enn 11.000studenter trives godt og har stort faglig utbytteav virksomheten på våre topp moderne ogfunksjonelle campuser i Kristiansand og Grimstad.

UNIVERSITETET I AGDER GIMLEMOEN 25A POSTBOKS 422 4604 KRISTIANSANDTELEFON 38 14 10 00 [email protected] www.uia.no

www.sorlandsliv.no

Universitetet i Agder søker:

Fornyet utlysning av stilling som dekan Fakultet For humaniora og pedagogikkref. 78/15

søknadsfrist: 08.11.15

Full utlysing på www.nav.no og www.uia.no/stilling eller ved personal- og organisasjonsavdelingen, tlf. 38 14 10 00.

37Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41

Pause

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du finner mer Lunch på ukeavisenledelse.no



Sudoku

Løsning

Ikke fullt så lett

Løsning

Lett

LøsningLøsning

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn1. Hva er tittelen på Bjørn Kjos’ selvbiografi?2. Hvem blir ny nyhetsdirektør i NRK?3. Hvem vant Nordisk råds litteraturpris denne uken?4. Hvilken klubb spillte Dagfinn Enerly for da han pådro seg

en alvorlig nakkeskade og ble lam fra halsen og ned?5. Hvem er president i Bolivia?6. Hvilken idrett forbinder du med Nora Mørk?7. Hvilken dato feirer vi halloween?8. I hvilket selskap er Eldar Sætre konsernsjef?9. Hvem er leder for Miljøstiftelsen ZERO?10. Hvem er administrerende direktør i First House?

Riktige svar finner du nederst på siden.

751

FO

TO

: 1: A

SCH

EH

OU

G /

5: W

IKIP

ED

IA /7

: DR

EA

MST

IME

1. «Høyt og Lavt»2. Alexandra Beverfjord3. Jon Fosse4. Fredrikstad5. Evo Morales6. Håndball7. 31. oktober8. Statoil9. Marius Holm10. Per Høiby


Egenmeldingen

Kristian I. Fanghol

6 om deg som menneske

5 om ledelse

4 om medarbeidere

3 om aktuelle saker

2 om tiden vi lever i

1 om Erna Solberg

Er det noe du drømmer om å gjøre en gang?Et lengre opphold i Hellas nært vanlig folks liv.

Er det en bok du har lest eller en film du har sett som har gjort et sterkt inntrykk på deg?Livshus av Haldis Moren Vesaas.

Hva gjør du i fritiden?Familie med barnebarn, hytteliv, venner, kulturopplevelser og friluftsliv.

Hvor mange timer jobber du hver uke?45.

Er det noe du skulle ønske du var flinkere til?Å ha mer kontakt med venner.

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner?Turistforeningen.

Når fikk du din første lederoppgave?30 år.

Hva er mest viktig for deg som leder?Oppslutning om det som skal gjøres.

Er makt et begrep du bruker for å beskrive ledelse?Ja, i den forstand at det prinsipielt ligger en slik ulikhet i relasjonen mellom leder og medarbeider.

Bør en leder snakke åpent om sine svake sider?Ja, det som ofte er synlig for allverden er det jo ikke unaturlig å snakke om

Bør en ha den samme lederjobben i mer enn 10 år?Ingen grenser er absolutte, men normalt tror jeg det er lenge nok.

Tre stikkord som kjennetegner en god medarbeider?Initiativ, tydelighet og faglighet.

Er det en fordel at flest mulig av de ansatte er med i en fagforening?Ja.

Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det?Ja.

Er det opp til de ansatte selv å passe på at de jobber det antallet timer de skal?Ja, innenfor noen rammer.

Bør vi åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen?Konsekvensutredning og så bore.

Bør vi bruke mindre penger på landbrukssubsidier?Nei.

Bør det kuttes i pressestøtten?Nei, men må tilpasses ny offentlighet

Er det noe utviklingstrekk som bekymrer deg?Ja, at et så rikt og velorganisert samfunn som Norge synes uten evne til å bedre livsvilkårene for barn og familier som lever i fattigdom.

Bør det være et mål å få økt gjennomsnittlig materiell levestandard i Norge?Vekst i økonomi er et mål, men ikke økt materiell levestandard for folk flest.

Hva synes du om Erna Solberg som statsminister?Ikke enig i all politikk, men hun framstår som en god leder for et regjeringskollegium.

Alder: 60Bosted: BodøSivilstand: GiftStilling: Kommunikasjonsdirektør Helse Nord RHFUtdannelse: Sykepleie, helseadministrasjon og statsvitenskapAntall dager trim i uka: 2– 3

FOTO: HELSE NORD RHF

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med norske ledere

✔ Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng Golf Svømme Rolling Stones The Beatles ✔ ✔ Dagbladet VG ✔ NRK TV2 ✔ På fjellet Ved sjøen Slalåm Langrenn ✔ ✔ Bok Avis Katt Hund ✔ ✔ Bonde Journalist MP3 Motorsag ✔

Hvis du først må velge

BevegelserNy jobb og nye utfordringer

Ukeavisen Ledelse fredag 30. oktober 2015 Nr. 41

NRKs nye nyhets-direktørAlexandra Beverfjord (38) blir ny nyhetsdi-rektør i NRK. Hun har fartstid som medieleder både i og utenfor NRK og har siden 2013 vært reportasjeredaktør i NRKs nyhetsdivisjon.

– Dette er en viktig jobb for NRK, derfor er det hyggelig at vi etter en bred og grundig rekrutteringsprosess endte opp med en intern kandidat, sier kringkastingssjef Thor Gjer-mund Eriksen i en pressemelding.

Nyhetsredaktøren understreker at riks-kringkasteren må holde fast på og tydeliggjøre sin redaksjonelle profil.

– I en tid der mediebransjen er i voldsom endring, er det viktig at vi klarer å opprettholde og videreutvikle et godt tilbud innenfor den tunge journalistikken, sier Beverfjord.

Hun etterfølger Per Arne Kalbakk som i september gikk til stillingen som etikkredak-tør i NRK. Hans nye oppgave er «å utvikle redaktørmøtet med tyngde på redaksjonell etikk, samt å utarbeide og gjennomføre et faglig opplegg for alle NRKs journalister med jevne mellomrom».

Alexandra Beverfjord kom til NRK fra job-ben som nyhetsredaktør i Dagbladet, en stilling hun hadde fra 2010 til 2013. Før det var hun journalist i samme avis i flere år. (©NTB)

Ny daglig leder i GrafillGrafill – Norsk organisasjon for visuell kom-munikasjon – har ansatt Kari Bucher som ny daglig leder.

Hun har de siste årene ledet NRKs årlige TV-aksjon, også den nylig gjennomførte TV-aksjo-nen Regnskogfondet. Bucher har lang erfaring fra design- og kommunikasjonsbransjen, og har vært med på utviklingen av store merkeva-rer som Tine, Stabburet, Arcus og Jotun.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, og til å styrke Grafills posisjon som en sentral og tydelig samfunnsaktør. Design og visuell kommunikasjon er viktige verktøy i en bransje i rask utvikling og endring. Jeg har tidligere

vært mange år i bransjen, og gleder meg til å komme tilbake til et miljø jeg har stor respekt for, sier Bucher i en pressemelding.

Hun tiltrer stillingen i januar 2016.

Til Innovasjon NorgeKristin Welle-Strand blir ny kommunika-sjonsdirektør i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har det siste året vært gjennom en stor omstillingsprosess. Med kommunikasjons-stillingen besatt er hele toppledergruppen i Innovasjon Norge på plass.

– Jeg har fått Norges mest spennende kommunikasjonsstilling. Det er mange utfordringer og muligheter som jeg ser fram til å ta fatt på sammen med et sterkt kommu-nikasjonsteam, sier Kristin Welle-Strand i en pressemelding.

Redaktør i BirkenesavisaGeir Willy Haugen (31) går til stillingen som redaktør i Birkenesavisa, lokalavisen for Birke-nes kommune i Aust-Agder. Det melder jour-nalisten.no. Haugen har mange års erfaring fra avisbransjen. De siste årene har han arbeidet som fast frilanser for Vennesla Tidende.

– Vi har stor tro på at Haugen kan ta Birke-nesavisa et steg videre og inn i den digitale hverdagen, uttaler et samlet styre.

Han tiltrer i begynnelsen av november, og overtar etter Bjørn Vidar Lie som har hatt redaktørstillingen siden 2003.

Pressesjef i NordeaChristian Steffensen (41) blir ny pressesjef i Nordea. Stillingen innebærer ansvar for all presse- og mediekontakt i Nordea Norge. Stef-fensen har jobbet som reporter i TV 2 Nyhe-tene de siste åtte årene, og har tidligere jobbet blant annet i NRK Dagsrevyen og Nettavisen.

Steffensen tiltrer 1. januar 2016.

FO

TO

: GY

LD

EN

DA

LF

OT

O: T

V-A

KSJ

ON

EN

FO

TO

: IN

NO

VA

SJO

N N

OR

GE

FO

TO

: TW

ITT

ER

39

PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet, som har medlemmer fra presse organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55E-post: [email protected]

Redaksjon:24 077 007

[email protected]

Abonnement: [email protected]

24 077 007

Pris: 2295,- for ettårsabonnement

ISSN: 1503-6200 (trykt utgave)

1891-2028 (online)

Adresse:Utgiver: Medier og Ledelse AS

Adresse: Mariboesgate 8, 0183 Oslo

Trykkeri: Nr1Trykk AS

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør:Magne Lerø 905 37 613 — [email protected]

Redaktør:Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn

97012837 — [email protected]

Desk:Per Chr. Dæhlin — Økonomi- administrasjon- og desksjef 98 88 17 88 — [email protected]

Siv Kristiansen 93 03 03 61 — [email protected]

Jørn Støylen 924 38 051 — [email protected]

Mariann Freij 959 15 048 — [email protected]

Tim Harding [email protected]

Journalister:Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse [email protected]

Esben Hoff [email protected]

Joakim Birkeli Jacobsen [email protected]

Bård Andersson [email protected]

Martin Moland [email protected]

Faste bidragsytere:Aslak Bonde — Politisk analyse [email protected]

Opplag:Siv M. Kristiansen — Abonnementssjef [email protected]

Annonser:Telefon: 24 077 007

[email protected]

Lena Vigre — Markedssjef 91851811 — [email protected]

Aina Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected]

Frode Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected]

Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsomplakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten.

Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet.

For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red.

Støttet av:

Gratis nyhets-brevpå e-post mandag – lørdag

Gå til www.dagensperspektiv.no/ nyhetsbrev for å melde deg på.

Nyhetsbrevet fra DagensPerspektiv.no holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Siden sist

Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo

www.dagensperspektiv.no

Hoksrud billig i driftPressen har avslørt at First House har fakturert Telemark fylkeskom-mune for ostepølse, energidrikk, sjokolade og softis med strø. Og ikke nok med det; Ni personer har spist en fortreffelig middag, i regi av First House, på Lofoten fiskerestaurant for 13 142 kroner. Det ble drukket tre flasker riesling og 18 øvrige enheter med alkohol.

– Jeg drakk cola, opplyser da værende statssekretær Bård Hoksrud ifølge NTB. I forsamlingen som spiste på fylkeskommunens regning, var det altså en som skilte seg ut med hensyn til å være billig i drift og være absolutt ved sine fulle fem.

Sandberg på vent Per Sandberg legger seg hver kveld i undring over at Erna Solberg ikke har ringt. Han har jo sagt ifra om at landet trenger en innen-riksminister som får ansvaret for halve konge riket og at han er mannen. Han sier til Aftenposten at det gjelder å ha tro på seg selv. Den slags tro mangler han såvisst ikke, for i samme intervju sier han at han tror partiet vil vokse om han blir statsråd. Selvsagt vil det også bli bedre for landet med Sandberg rundt Kongens bord. Alle nordmenn, til og med en del innvandrere, vil kjenne seg mer lykkelige om Sandbergs drøm blir virkelighet.

Sex for krigs-seilereDet er noen mannfolk som aldri lærer. Jon Michelet er 72 år og har skrevet et lass med bøker. Han har tjent over 20 millioner kroner på de fire bøkene om krigsseilerne, og enda skal det komme en bok til. I en anmeldelsen i Bergens Tidende klager Silje Stavrum Norevik over at han etter 40 år som forfatter ikke har

lært seg å skrive bedre sexskildrin-ger. «Sexskildringene hadde neppe passert desken i Cupido», skriver Norevik. Michelet vet hva han har å gjøre før han leverer manuset til den siste boken om krigsseilerne; å ta kontakt med en kvinne vestpå som er omtrent halvparten så gammel som ham og har greie på språk og litteratur. Enkeltpersonsforetaket Stavrums Språktjenester tar sikkert jobben med å skrive sex slik det skal gjøres nå for tiden.

FO

TO

: HÅ

KO

N M

OSV

OL

D L

AR

SEN

/ N

TB

SC

AN

PIX

FO

TO

: JA

N P

ET

TE

R L

YN

AU

/ V

G

«Dersom man vil være helt sikker på at norsk forsvars-materiell ikke havner hos ban-ditter, må det hog-ges opp til spiker» Glimrende ide fra tidli-gere forsvarssjef Sverre Diesen nå når det er snakk om å skaffe nye jobber til titusener inne olje og gass. Kilde: Dagbladet

«Jeg liker fortsatt å tenke at det er noe mer. At det er noen som passer litt på meg.» Med foreldrenes bak-grunn i Frelsesarmeen kjenner Sigrunn Vågeng til mulighetene for å henvende seg til høyer makter. Ast det ikke skal være noen som passer på henne i Nav, trenger hun ikke bekymre seg for. Kilde: Dagbladet

«Denne prisen kom til meg på et veldig riktig tidspunkt» Det Jon Fosse mener å si er at det var på tide han fikk Nordisk Råds litteraturpris. Kilde: NRK

«Jeg er klar for Playboy igjen» Det er Lillan Müller (64) som sier hun er klar for et comeback, men denne gangen vil hun merkelig nok ha klær på. Kilde: VG

Ukens sitater

Neste uke: Et aktivitetsstyrt arbeidsplasskonsept er på vei til jobben dinDeloitte er strålende fornøyd med det siste innen kontorløsninger.



A-POSTABONNEMENT fredag 30. oktober 2015 » 28. årgang » Kr ... · flyktninger i verden: Lønnsom...

Documents

Transcript of A-POSTABONNEMENT fredag 30. oktober 2015 » 28. årgang » Kr ... · flyktninger i verden: Lønnsom...