Nr. 44 fredag 21. november 2014 » 27. årgang » Kr 50 » … · A˜POSTABONNEMENT Nr. 44 fredag...

A-POSTABONNEMENTNr. 44 fredag 21. november 2014 » 27. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no

Profesjonelle kunnskapsnettverk for ledereLes mer på www.egn.no eller ring 22 44 00 80

Vintertilbud tilHua Hin, Thailand – fra kr 13.295,-Fly Oslo – Bangkok, transport og 14 netter overnatting på 4-stjernershotelletHyatt Regency med frokost. Pris pr. person i delt dobbeltrom.Reiseperiode 6/1 – 28/2-2015.

Se �ere gode tilbud til Asia for høsten og vinteren på www.orkide.no

Parkveien 1, 2500 Tynset. Tlf. 62 48 28 88Avd. Bergen: Kløverhuset,Strandgaten 13-15, 6. etg., 5013 Bergen. Tlf. 55 30 13 99E-post: [email protected] www.orkide.no

Vi skreddersyr ferien din – med kvalitet fra start til slutt.Asia- og langreisespesialisten i over 30 år.

Politikerne vil stramme til NRK-skruen og lisens�nansieringen står i fare. Samtig mister statskanalen seere i et stadig tø�ere konkurranseklima. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen står foran mange utfordringer.

Arbeidsliv: Press dreper motivasjon

Må slåss for NRK

motivasjon

Samfunn

18

26

De verste leder-

oppgavene

Må slåss

Lederverktøy:Risikoledelse

i praksis

Må slåss

20

8

Arrest-asjoner i Brasil : Statkra�-partner i korrupsjons-skandale

2 Nr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

Ved redaktør Magne Lerø

Leder

Ledelsen i svenske TeliaSonera har fått sparken for måten de opptrådte på da de etablerte seg i Usbekistan

gjennom et datterselskap der de hadde en betydelig eierandel. Via Vimpelcom har Telenor, som eier 43 prosent i selskapet, også kommet seg inn i landet. I 2012 ville daværende næringsminister, Trond Giske, forvisse seg om at Vimpelcom ikke hadde gått fram på samme måte som TeliaSo-nera. Konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, kunne da berolige Giske med at lisenskjøpet i Usbekistan hadde gått rett-messig for seg. Det hadde skjedd på en annen måte enn i TeliaSonera.

Sist lørdag dokumenterte imidlertid Klassekampen hvordan Vimpelcom i 2007 overførte 25 millioner dollar til en konto kontrollert av den usbekiske pre-sidentdatteren Gulnara Karimova, som betaling for telelisenser i Usbekistan. Nye dokumenter viser at dette har skjedd �ere ganger. Vimpelcom kan han tjent 1,7 milliarder kroner gjennom ulovlige bestikkelser.

Vimpelcom betalte så seint som i 2011 Usbekistans diktatordatter for å få telelisenser. Betalingen kommer fram

i rettsdokumenter som ble presentert i Stockholm tingsrätt i forrige uke og som Klassekampen har fått tilgang til. Til sammen har Vimpelcom betalt 55 millioner dollar rett til postboksselskapet kontrollert av presidentdatter Gulnara KarimovaTelenor-sjef

Jon Fredrik Baksaas gikk i 2010 inn i styret i Vimpelcom. Baksaas ville først ikke la seg intervjue om saken i Klas-sekampen. Forsøket på å stikke hodet i sanden og dysse saken ned, førte ikke fram. Mandag måtte han forklare seg i Dagsnytt 18. Onsdag ble han sammen med styreleder Svein Aaser kalt inn på teppet til næringsminister Monica Mæland. Det er også blitt kjent at Baks-aas har vært inne til avhør hos Økokrim med status som vitne. Avhøret er gjort på oppdrag fra politiet i Nederland som etterforsker saken.

Uforklarlig forskjellSå langt har ikke Jon Fredrik Baksaas kunnet forklare hva som gjør at Vimpel-coms lisenser i Usbekistan er innenfor regelverket, mens svenske TeliaSonera opptreden er utenfor. Svenske etter-forskere sier Telenor og TeliSonera har opptrådt på samme måte.

Baksaas sier ikke presist hva han har visst og foretatt seg. Han sier han har gjort det han, som styremedlem kan gjøre, for å forvisse seg om at Vimpelcom har fulgt amerikansk korrupsjonslovgiv-ning som de er underlagt.

– Jon Fredrik Baksaas ville åpenbart signalisert til styret i Telenor dersom han mente at det var brudd på regler og forskrifter. Baksaas er en mann av integritet, sier Telenors styreleder Svein Aaser ifølge Dagens Næringsliv.

Det er en merkelige uttalelser fra en så erfaren styreleder som Aaser. At han mener Baksaas er en mann med inte-gritet, kan ikke bruke som begrunnelse for alt er i orden. Aaser velger tydeligvis å ta parti for Baksaas. Han velger å stå solidarisk med sin konsernsjef. Han kunne lagt seg på en annen linje, bedt Baksaas om en orientering og innkalt til et ekstraordinært styremøte. Det ville skapt dramatikk og skapt usikkerhet om Baksaas var i ferd med miste tilliten.

– Basert på det jeg nå vet, har jeg ingen grunn til å tro det er begått noen overtramp fra Vimpelcoms side, sier Aaser.

Dette er en skivebom. Ingen har beskyldt Aaser for å sitte på informasjon om at Telenor er involvert i alvorlig kor-rupsjon. «Basert på det jeg vet», er ikke det Aaser skal si. Han skal si til Baksaas: «Jeg vil vite alt, raskest mulig».

Aasers tredje bomskudd er uttalelsen til DN om at Telenor er en minoritets-aksjonær i Vimpelcom og derfor ikke kan bestemme hvordan selskapet skal håndtere saken.

Hvis en betydelig minoritetsaksjonær er uenig, skal det protokollføres. Telenor har �ere medlemmer i styret. De har makt til å kreve at selskapet legger alle kortene på bordet. Hvis de har sviktet med hensyn til å undersøke påstander om korrupsjon, blir de som styremed-lemmer ansvarlige.

Aasers fjerde bomskudd formulerer han slik:

– «Når Baksaas orienterer styret i Telenor om saken, har han i prinsippet taushetsplikt om det han får vite som styremedlem i Vimpelcom. Det han informerer om er i prinsippet det samme som er kjent for markedet.»

Dette er en type formalisme som ikke bærer. Hvis et styremedlem har mistanke om at noen ulovlig foregår i et selskap en eier 43 prosent av, plikter et styremedlem å informere den eieren man represen-tere. Når det Baksaas selv som sitter i styret, kan han ikke la være å informere styret ved på henvise til at han ikke kan si noe annet enn det markedet vet eller at det ikke spiller noen rolle siden Tenor ikke har �ertall.

BI-professor Atle Midttun sier til E24 at Baksaas og de andre styremedlem-mene enten har vært med på korrup-sjonen eller forsømt sitt ansvar. Det er viden kjent at det foregår en utstrakt korrupsjon i et land som Usbekistan. Transparency Internasjonal mener det er så ille at Telenor burde ha trukket seg ut. Telenor har valgt å gå inn i �ere land der bestikkelser er vanlig.

Ingen kjenner risikoen for å bli invol-vert i korrupsjon bedre enn styret. Det er en hovedoppgave for styret å påse at selskapet de leder ikke vikler seg inn i korrupsjon

– Vi be�nner oss i en tid hvor århun-drer møtes i den globale økonomien. I vår del av verden har vi moderne oppfat-ninger om hvordan vi skal gjøre for-retninger basert på formelle regelverk, mens det i Usbekistan og en del andre utviklingsland nærmest hersker føydale forhold. Det vi kaller korrupsjon, kaller de anstendige vennskapsbevis på at vi vil gjøre business med dem, sier Midttun.

Han påpeker at norske politikere like-vel ikke har valgt å forby norske selska-per å drive virksomhet i korrupte land. Statoil har hatt sin korrupsjonsskandale, Hydro sin og Yara ser heller ikke ut til å ha holdt sin sti ren. Nå kan det være turen har kommet til Telenor.

Aaser og Baksaas på teppet Når styreleder i Telenor, Svein Aaser, skal forsøke å roe ned oppstyret knyttet til korrupsjon i Vimpelcom, presterer han �re skivebommer i forhold til styrets ansvar. Jon Fredrik Baksaas aner nok hva Vipelcom holder på med, men satser på at han gjort såpass at han går fri.

Svein Aaser har valgt å stille seg side ved side med Jon Fredrik Baksaas framfor å øke presset på ham ved å be forlange å «få vite alt raskest mulig».

«De kan hand-ler om å etablere ‘benektbarhet’, at noen nede i syste-met har spart Bak-sas for kunnskap slik at han kunne si: ‘Det visste jeg ikke’».

Av Magne Lerø[email protected]

satser på at han gjort såpass at han går fri.

Av Magne Lerø[email protected]

FOTO: NTB SCANPIX

3Ukeavisen Ledelse fredag 21. november 2014 Nr. 44

Det kan være at ringreven Jon Fredrik Baksaas har passet på å være aktiv nok slik at han kan fraskrive seg ansvar som styremedlem. Det vil vi først få vite når det blir kjent hva han har visst til enhver tid og hva han har foretatt seg.

Innen politikken gjelder det i noen saker å ikke la en statsråd eller stats-minister få kunnskap om noe som kan felle dem om det blir kjent. Da handler det om å etablere «benektbarhet», slik at øverste sjef kan si «de visste jeg ikke». Realiteten er at øverste sjef har sagt «det vil jeg ikke vite». Det kan være noen nede i systemet har spart Baksas for kunnskap. Dermed har Baksaas kunne leve med sine anelser, men ikke med presis kunn-skap som måtte ha medført full oppvask om han ikke stilltiende skulle ha godtatt og blitt ansvarlig for korrupsjon.

Penge sløsing på infor-masjonForsvarsbygg sløser med penger på

PR og kommunikasjonsrådgivere. Det som skal til for å få et bedre

omdømme er å bruke mer penger på vedlikehold og å gjøre det enklere for kun-

dene. PR kan virke stikk motsatt.Forsvarsbygg har siden 2008 brukt

over 43 millioner statlige kroner på PR-konsulenter, pro�lbygging og markeds-føring av tjenester de har monopol på å levere til Forsvaret. Samtidig råtner bygninger eid av etaten bort på grunn av manglende vedlikehold, skriver Aften-posten.

De har brukt eksterne konsulenter og PR-byrå til å utarbeide kundemagasiner, Facebook-grupper, PowerPoint-presen-tasjoner, leserinnlegg og kommunika-sjonsstrategier. I ett tilfelle ble det brukt 20.000 på bistand for å skrive en kronikk. På Facebook har de klart å få 500 følgere. Facebook-siden for Gardeparken på Huseby har 47 følgere. Hvem som leser de �otte trykksakene de produserer, kan en lure på. Det �nnes det nok ingen tall på.

Forsvarsbygg kommer elendig ut på omdømmeundersøkelser de har fått foretatt. Da er det ikke annet å forvente enn at administrerende direktør Frode Sjursen vil satse på å forbedre omdøm-met. En sjef må vise at han tar omdøm-met på alvor.

Det brukerne – Forsvaret – oppgir som problemet med Forsvarsbygg er at store deler av bygningsmassen preges av et elendig vedlikehold, og at de opplever Forsvarsbygg som en meget byråkratisk organisasjon. Så hvis Sjursen ønsker å forbedre omdømmet, er det her han må ta fatt. Det hjelper ikke å pøse på med informasjon og PR. Det gjør fort vondt verre. Det blir oppfattet som forsøk på å

tildekke de faktiske forholdene, som et strøk maling over en vegg med råteska-der. Hvis noen som holder til i en dårlig vedlikeholdt bygning får tilsendt en av Forsvarsbyggs skrytebrosjyrer, vil brosjy-ren bidra til å svekke omdømmet heller enn å styrke det.

– Vi har dokumentert at en fjerdedel av boligene Forsvarsbygg leier ut ikke holder akseptabel standard, og Forsvars-bygg innrømmer at boligstandarden ikke er god nok, sier Jens Jahren, leder i Befa-lets Fellesorganisasjon (BFO). Han fatter ikke at Forsvarsbygg henger opp plakater der det står «Vi leverer» når brukerne opplever at de ikke gjør det. Han synes Forsvarsbygg kommuniserer dårlig med brukerne sine og at avstanden er blitt større i det siste.

Fungerende kommunikasjonsdirek-tør Jeanette Christensen sier de får �ere gode tilbakemeldinger fra kundene.

Aftenposten har forsøkt å få et inter-vju med den politiske ledelsen i For-svarsdepartementet siden 6. november, men har fått beskjed om dette er «van-skelig å få til». I en e-post fra kommuni-kasjonsavdelingen skriver statssekretær Øystein Bø at Forsvarsbygg nå «kun helt unntaksvis» skal benytte eksterne kom-munikasjonsbyråer.

Nå kan man selvsagt, som Jeanette Christensen gjør, minne om at kost-nadene til PR ikke utgjør mer enn 0,1 prosent av Forsvarsbyggs omsetning. Peanøtter, med andre ord.

Så enkelt er det ikke. Dette er nok uttrykk for en profesjonalitet på avveier

som vi kan støte på både i det o�entlige og i næringslivet. Omdømme står høyt på dagsorden for tiden. Alle må være opptatt av å forbedre omdømmet sitt. Det skjer ved god kommunikasjon med omverdenen. Det gjelder at det ikke oppstår feil og misforståelser. Derfor vokser kommunikasjonsavdelingen like raskt som solsikker. De som er ansatt der, synes ikke de selv er pro�e nok. De klarer ikke å sette opp en Facebook-side eller lage �ne nok Powerpoint-presenta-sjoner; det må eksperter til. Alle fagfol-kene klarer heller ikke skrive en kronikk. En ny ekspert må taues inn. De må være varsomme med å kommunisere uten å ha fått råd fra en omdømmeekspert. Slik renner millionene ut.

Det er verdifullt å få hjelp utenfra iblant. Skal en ha store kampanjer som koster mye, er det lurt å sikre seg at det en produserer holder høy kvalitet.

Når en havner i kriser, kan det være nyttig å konsultere eksperter på hvor-dan en bør opptre overfor mediene. Men alt med måte. En må holde igjen konsulenter som fakturerer et par tusen kroner i timen. Hvis ikke blir det fryktelig kostbart.

En organisasjon som Forsvarsbygg kan trygt kutte sterkt i bruken av kom-munikasjonstjenester. Noen av de 17 i kommunikasjonsavdelingen må lære seg å lage Facbooksider og gode nok Power-point-presentasjoner. Bedre omdømme få de ved å spare penger på PR-konsu-lenter og bruke penger på vedlikehold og raskt møte brukernes behov.

Se sticos.no eller ring 07356 for mer informasjon.

DET BLIR ENKLERE MED STICOS PERSONAL

Det er krevende med sykdom og fravær. Da er det greit å vite at Sticos Personal er et

personalsystem som skaper trygghet og gir oversikt over rettigheter og plikter. Både for

arbeidsgiver og arbeidstaker. Med egne HR- og HMS-verktøy blir det lettere å følge opp

de lovfestede kravene dere møter. Enkelt. Trygt. E�ektivt.

TRYGGHETSSKAPER

STICOSPERSONAL


Aktuelt

Av Martin [email protected]

Den såkalte Vimpelcom-saken – der mobil-selskapet Vimpelcom, som er eid av blant andre Telenor, er anklaget for å ha betalt

Usbekistans presidentdatter for tildeling av svært lukrative mobillisens-avtaler – har snudd opp ned på Telenor den siste uken.

Telenors forsvar har hele tiden vært at de som minoritetseiere ikke kan holdes stra�eretts-lig ansvarlig for det som har skjedd i bedriften i forbindelse med tildelingene. Myndighetenes anklage er at Vimpelcom har bedrevet grov kor-rupsjon gjennom å betale for påvirkning av lisen-stildelingsprosessen.

Samtidig er et annet selskap med norske Stat-kraft og Norfund på eiersiden, brasilianske Dev-

senix, involvert i sin egen korrupsjonsskandale i Brasil (se egen sak på side 26).

– Må forberede seg bedreGuro Slettemark, generalsekretær i anti-korrup-sjonsorganisasjonen Transparency Internationals norske avdeling, mener det viktigste for selskaper som vil gå inn i markeder med en stor grad av kor-rupsjon er at de må være forberedt på hva som kan møte en.

– Det rare er at slike saker som Vimpelcom-saken har en tendens til å komme overraskende både på næringslivet, de organisasjonene det gjel-der og samfunnet for øvrig. Det kan med andre ord tyde på at norsk næringsliv i litt for liten grad er forberedt på hva som kan følge når man går inn i områder der det er veldig mye korrupsjon, mener Slettemark.

Et generelt første tips kan være å vite akkurat hvem du handler med, og hvem som faktisk eier selskapet som sitter på andre siden av forhand-lingsbordet. Det kan noen ganger være lettere sagt enn gjort, sier generalsekretæren.

– Selskaper som Statoil sier jo faktisk rett ut at de enkelte steder ikke har full oversikt over hvem som eier partnerselskapene. Det å ha denne kunn-skapen er et godt første steg for å unngå korrup-sjon, mener Slettemark.

Vil at Norge tar ansvarI tillegg til hva norsk næringsliv kan gjøre for å forberede seg på en hverdag i land der korrupsjon

Mener norsk nærings-liv er uforberedtTransparency International mener norske selskaper må forberede seg bedre på hva som kan møte dem i korrupsjons-plagede land. Et styre har ansvar for at selskapet de leder følger reglene.

●● Statoil har tidligere erkjent bestikkelser av presidentsønnen i Iran.

●● Yara ble i år bøtelagt for bestikkelser i India, Russland og Libya.

●● For 2013 ble Norge gjenstand for den noe tvilsomme æren å være det mest korrupte skandinaviske landet på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

KILDE: DAGENS NÆRINGSLIV, NRK

Korrupsjon i Norge

i mange tilfeller kan være systematisert, ønsker også Slettemark at Norge skal løfte temaet på den internasjonale agendaen.

– G20 diskuterte temaet på sitt siste toppmøte, og at man tok steg for å få til «bene�cial owners-hip», altså regler om at et selskaps reelle eier skal oppgis. Det er selvfølgelig positivt, og et veldig godt første steg. Imidlertid har vi i Transparency International en hel meny av ting vi ønsker å få gjennomslag for, som kan bidra til å være en del av løsningen på korrupsjonsproblematikken, sier Slettemark til Ukeavisen Ledelse.

Hun mener også norske investorer kan gjøre mer for å løfte anti-korrupsjon på sin egen agenda. I dag er det et fåtall av de norske investorene som interesserer seg for disse problemstillingene når de investerer, mener hun.

– Det kan være på tide at også investorene begynner å vise muskler, for det kan være det som skal til for at selskapene begynner å bli mer aktive. Om pengestrømmene begynner å tørke inn kan dette være et signal om at man begynner å ta anti-korrupsjonsarbeidet mer alvorlig.

– Har et «peke�ngeransvar»Professor i forretningsjuss ved Handelshøyskolen BI, Tore Bråthen, understreker at ansvaret styret har for å sørge for at det som skjer i selskapet skjer i henhold til gjeldende lover og regler er høyst reelt. Men stra�ansvar er ikke særlig praktisk bortsett fra ved økonomiske misligheter.

– Man har et ansvar, men det tilhører sjelden-hetene at styremedlemmer stra�es for brudd på styrets plikt til å føre kontroll med virksomheten, sier professoren i forretningsjus.

Derimot forekommer det noe hyppigere at sty-ret har et erstatningsansvar i de sakene der kredi-torer er påført økonomiske tap.

– Det avgjørende i slike saker er om det �nnes grunnlag for å rette en peke�nger mot styret, og si at her burde man ha visst eller at her burde man ha ført bedre kontroll. Om det faktisk �nnes grunnlag for den peke�ngeren, kan styremedlemmene bli erstatningsansvarlig, sier Bråthen til Ukeavisen Ledelse.

«Det kan være på tide at også investorene begynner å vise mus-kler.»Guro Slettemark, Transparency International Norge

Telenors styreleder Svein Aaser og admi-nistrende direktør Jon Fredrik Baksaas måtte onsdag stå skolerett for næringsminister Monica Mæland. Baks-aas sitter med tre andre nordmenn i styret for det skandalerammede selskapet Vimpelcom.

FOTO: VIDAR RUUD/NTB SCANPIX

Komplett.no tar miljøansvar og oppfordrer alle sine leverandører til å bli medlem av Grønt Punkt. Og slik bidra til at brukt emballasje blir gjenvunnet til nye produkter. Komplett.no er ikke alene. Over 2000 andre norske virksomheter ønsker at samarbeidspartnerne har medlemskap hos oss. Vi kaller dem bedrifter som bryr seg.

Sjekk hvilke bedrifter som bryr seg på grøntpunkt.no

ønsker nå at alle samarbeidspartnerehar Grønt Punkt-medlemskap.

circus


Av Esben Ho�[email protected]

Bak BI Centre for Creative Industries står professor Anne-Britt Gran ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handels-

høyskolen BI. Hun skal lede senteret.– Etableringen kommer som en konkret konse-

kvens av at vi søkte om å bli Nasjonalt kunnskaps-senter for kulturnæringen. Den kampen tapte vi, men det kan vi ikke dvele ved. I forkant av søkna-den var det mange som gjorde en kjempejobb. Det er de ressursene, den tenkningen og den kompe-tansen vi nå putter inn i dette senteret, sier hun.

Hun mener at det faktum at de ikke �kk tilde-lingen er en fordel de kan utnytte. De står friere ved at de ikke har noen politiske føringer, og kan gjøre det de synes er faglig relevant. De primære ressursene de legger inn i dette er forskning, som til sammen teller de 10 forskere, inklusive Gran.

– Sånn sett er det ikke noe veldig revolusjone-rende over dette, Men vi formaliserer og forankrer forskningen med et konkret senter med et navn. Fra før har jo BI en rekke slike forskningssentre, sier hun.

Tre områderMed utgangs i de ni kulturnæringene musikk; �lm, spill og foto; TV og radio; arkitektur; design; trykte medier; annonse og reklame; kulturarv og kunstne-risk virksomhet, skal senteret «fremelske en tverrfag-

lig tilnærming med både økonomiske, samfunnsvi-tenskapelige og humanistiske perspektiver».

De vil ha tre tematiske hovedområder:

●● Digitalisering av produksjon, distribusjon, kommunikasjon og forbruk

●● Organisasjonen (det være seg et stort konsern eller et lite prosjekt); ledelse, forretningsmo-deller, markeder, markedsføring og eksport, politiske rammebetingelser

●● Privat kultur�nansiering; sponsing, investe-ringer, crowdfunding

Digitalisering står sentralt i oppstartprosjektene: Digitale lokalaviser, digitalt kultur- og mediekon-sum, digitalisering av kinoene, kulturinstitusjoner og sosiale medier.

Det skal produsere både egeninitiert grunn-forskning og nyttig oppdragsforskning og være en brobygger mellom forskere, praktikere og studenter. Fra før har BI hatt stor suksess med en bachelor-utdannelse innenfor kultur og ledelse.

Senteret skal nå i samarbeid med analyse-�rmaet Menon kartlegge de kreative næringers betydning for norsk økonomi; verdiskaping, sys-selsetting, lønnsomhet og hvor i landet de kreative næringene har størst betydning.

Mer kunnskapProsjektleder for Nasjonalt senter for kulturnæ-ringen og dekan ved avdeling for samfunnsviten-

Etablerer senter for kreative næringerHandelshøyskolen BI drar nå i gang Centre for Creative Industries, som skal styrke og synliggjøre forskning på de kreative bransjene i Norge.

skap og førsteamanuensis i samfunnsgeogra� ved Høyskolen i Lillehammer, Tone Haraldsen, synes det er �nt at BI nå satser på et slikt senter.

– Jo �ere som forsker på dette desto mer kunn-skap kan vi fremska�e. Gratulerer BI med senteret og håper selvfølgelig at vi kan samarbeide med dem og kanskje få en viss synergie�ekt. De har jo en litt annen kompetansepro�l og fokus enn oss, så dette vil helt sikkert bidra til at det samlede kunnskapsgrunnlaget blir bedre, sier hun.

DigitaliseringDet nye senteret på BI er grunn�nansiert over BIs regulære budsjetter. Professor Gran fører nå sam-taler med forskerkolleger i utlandet for å se hva de kan gjøre sammen. Med sterk interesse for og betydelig vekt på utviklingen av kreative næringer både i Norden og EU som et nytt næringsområde, har Gran internasjonale ambisjoner.

– Digitalisering er den viktigste endringsfakto-ren i kultur og kunstfeltet i dag. Bare se hva det har gjort med �lm- og musikkbransjen. Selv om dette har vært dramatisk for dem det gjelder, har man begynt å få på plass bærekraftige forretningsmo-deller, som sikkert må justeres etter hvert. Nå står bøker og aviser for tur i Norge, og for avisene er det jo kritisk. I disse endringene er Norge og Nor-den digitale foregangsland. Vi adopterer den nye teknologien først. Med den digitale revolusjonen som skjer nå er, er det jo fantastisk spennende å være forsker, sier hun.

Professor Anne-Britt Gran under åpningen av BIs nye senter for Creative Industries.

FOTO: BI

Fordeler 4,9 kulturnæringsmillioner21 prosjekter innenfor kultur-næringene er blitt tildelt til sammen 4,9 millioner kroner fra Norsk Kulturråd.

Støtteordningen, som trådte i kraft i fjor, skal styrke kulturnæringsaktører gjennom ulike former for samlokalisering og nettverk. Det

kom inn 85 søknader til søknadsfristen. Om lag 25 prosent av søkerne �kk støtte på mellom 100.000 og 425.000 kroner.

De 21 prosjektene som �kk støtte hører hjemme i ni ulike fylker: Oppland (2), Buskerud (2), Hor-daland (2), Rogaland (2), Troms (2), Oslo (8), Sør-Trøndelag, Telemark og Østfold (alle 1). Fem av prosjektene har hele landet som arbeidsområde. I tillegg til Kulturrådets vanlige ansvarsfelt som kunst og kulturvern, ble det også gitt støtte til pro-sjekter innenfor dataspill, mote og �lm.

– Det var ei vanskelig prioritering mellom mange gode søknader, sier seniorrådgiver Per Olav Torgnesskar i Kulturrådet.

– Dette er det andre året vi lyser ut midler til kulturnæringer, og det er tydelig at kunnskapen om hva man kan søke om er blitt større.

Prosjektene som har fått støtte favner vidt og inkluderer blant annet et motenettverk i Oslo, en mentorordning for kunstnere i Telemark og et �lmverft i Tromsø. Nettverket Spillmaker-lauget i Bergen �kk 425.000 kroner i støtte for å utvikle et nasjonalt kompetansesenter for spil-lutvikling.

I vurderingen har Kulturrådet lagt særlig vekt på at prosjektene har overføringsverdi, bredde i �nansieringen og at tilskuddet skal �nansiere konkrete aktiviteter i en avgrenset tidsperiode.

Meld deg på: hrnorge.noVi anbefaler snarlig påmelding!Kontakt oss: [email protected]: 22111122

www.hrnorge.no

Kompetanse-strategi

Eivind Garshol

Spilleregler for Talent Management

Kari Bergeius Andersen

Case fra Telenor

Terje Eid-Hviding

Talenter rundt hjørnet

Marie Hallander Larsson

Vinneren av HR-prisen 2014: Jotun AS

Per Harald Engesæth

HR Norges Beste 2014Talentkabalen

Thon Hotel Opera Oslo, 2. desember

TalentkabalenHR Norges Beste er en samling av de beste foredragsholderne fra året som har gått. Overordnet tema i år er talent management. Hvordan skaper du riktig flyt av mennesker i din organisasjon – og hvordan gjøre alle til talenter?

8

LedelseNr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

FOTO: BERIT ROALD / NTB SCANPIX

Om ledere, leder verktøy og leder-utford ringer

9Ukeavisen Ledelse fredag 21. november 2014 Nr. 44 Ledelse

Lederutfordringen: Thor Gjermund Eriksen

Av Martin Moland, Anita Myklemyr og Bård [email protected]

Fra å være den ubestridte folkeopplyseren, som kunne samle hele familien rundt tv-en, er NRK nå bare ett av mange titalls tilgjenge-

lige TV-tilbud. Samtidig må NRK forholde seg til politikere som tenker nytt om statskanalens rolle. Fremskrittspartiet ønsker at kanalen i større grad skal reklame�nansieres. Andre mener NRK bør �nansieres med direkte overføringer over stats-budsjettet, som en erstatning for den kontrover-sielle NRK-lisensen. Regjeringen mener NRK er blitt for stor og tung, og trenger trimming.

Kringkastingssjef �or Gjermund Eriksen har med andre ord en stor lederutfordring foran seg.

Tø�ere enn forgjengerneKonfrontert med disse utfordringene mener en av Stortingets mest sentrale kulturpolitikere, fami-lie – og kulturkomiteens leder Svein Harberg (H), at kringkastingssjef �or Gjermund Eriksen må jobbe enda hardere enn i dag for å dyrke den type programmer som har gjort NRK populære i utgangspunktet.

– Det viktige er at Eriksen klarer å vitalisere det som er NRKs kjerneområder, og gjøre dem vellyk-kede også på de nye plattformene der folk er. Det er her NRK så langt har vært for dårlige, og følgelig er det dette som må være deres store utfordring som må løses, understreker Harberg.

Svein Harberg mener Eriksen personlig har en langt tø�ere jobb enn sine forgjengere. Det skyldes i stor grad at han må kjempe med nebb og klør for å holde konkurrentene unna det som tradisjonelt har vært NRKs domene.

– En tydelig utfordring er det faktum at NRK har fått stadig mer de�nerte konkurrenter som har beveget seg inn på nyhetsområdet og underhold-ningsområdet, som gjerne har vært der NRK har utmerket seg som markedsledende. Når brukerne i tillegg benytter seg av helt nye plattformer får man en vanskeligere situasjon, mener han.

Som om ikke dette var nok ventes det også at regjeringens nye NRK-melding, som per i dag anslås å lande på Stortingets bord i løpet av 2015, vil stille strengere krav til NRKs pro�l, gjennom å snevre inn NRKs fokus- og forretningsområder. Harberg understreker at et viktig område for komi-teen blir å vurdere hva som skal være allmenn-kringkasterens oppgave i en ny tid. I en slik situa-sjon kan populære nettjenester som værmelderen yr.no stå foran en meget uviss skjebne.

– Vi skal ikke legge redaksjonelle føringer for NRK, det er viktig å poengtere. Men det vil være viktig for oss å være tydelige på hva som skal være allmennkringkasterjobben. Her er det imidlertid viktig at NRK er aktive i meldingsprosessen, for dette er NRKs mulighet til å påvirke hva vi som politikere pålegger dem, sier han.

– Forventningene en styrkeOgså Aps Arild Grande, representant i familie – og kulturkomiteen, er enig i at den stadig større kon-kurransen mellom norske medier, og det faktum at den foregår på stadig �ere plattformer, er den vik-tigste utfordringen for NRK. Samtidig mener han den høye oppslutningen om NRK blant seerne, kombinert med høy troverdighet, er en av styrkene Eriksen kan trekke veksler på når han skal styrke NRK framover.

– På tross av fellinger i PFU de siste årene, opp-leves NRK som en seriøs nyhetsformidler. Det gjør selvsagt at vi stiller høye krav, men det kan også være en styrke for organisasjonen framover, mener Grande.

Samtidig mener Grande at miksen av smale, tradisjonelle allmennkringkastingsprogrammer og brede underholdningskonsepter som «Stjer-nekamp» og serien «Side om side» er blant de tingene som sikrer NRKs popularitet langt utover det som er vanlig for mer smale allmenn-kringkastings kanaler andre steder i Europa.

Han skal redde NRKAldri har NRK vært under større press. Regjeringen vil fryse tv-lisensen, nye �nansierings-ordninger diskuteres og politikerne vil snevre inn NRKs mandat som allmennkringkaster. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen har tø�e tider i vente. 100 stillinger kan ryke allerede neste år.

10 Ledelse Nr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

ikke konkurrere ved å kjøpe inn amerikanske serier. De må stå for det seriøse.

Må verne om journalistikken– Hvordan skal Eriksen klare å drive enklere og billigere?

– Det kan være at de driver med for mange ting. De har forsøkt å møte konkurransen med å fylle på med kanaler. Det har vært vellykket for radio, hvor de klarte å fange opp ungdommen med P3. Men i tv-markedet har andre konkurrenter spist seg inn i segmentene deres, og det er vanskelig å se at de kan opprettholde et like stort og sterkt tilbud i en tid hvor tv-forbruket går ned og den langsiktige trenden er at vi bruker stadig mer tid på sosiale medier og strømmetjenester.

Det kan med andre ord se ut som om står NRK overfor en lignende omstillingsrunde som andre mediehus har vært igjennom.

– Det viktige i disse omstillingsrundene blir å drive billigere, uten å miste journalistikken. Det er det som er kjernevirksomheten. NRK har imidler-tid noen store, dyre deler i virksomheten og styret vil stille krav om at ledelsen driver i balanse. Det betyr at de vil måtte stille spørsmål ved om de skal bygge ned noen av de klassiske delene. Det være seg NRK drama, kringkastingsorkesteret, den brede distriktsdekningen eller noen av de store, tunge sportssendingene.

– Det kan imidlertid bli utfordrende hvis den nye NRK-meldingen stiller krav om et

smalere mandat for NRK. Da risikerer man et NRK som i større grad bare appellerer til en liten gruppe i Ullevål Hageby. For NRK er dette noe som på sikt helt klart vil kunne komme til å bli en stor utfor-dring, mener Ap-politiker Grande.

Lisens eller ikke?NRK �nansieres gjennom en lisensordning, som i fjor innkasserte omtrent fem milliarder kroner, og som man per i dag er svært avhengig av for å over-leve. Om man i dag skulle få et fullstendig bortfall av lisensavgiften, uten at det kom noen økning i andre midler, ville man stå overfor et inntektsbortfall på hele 97 prosent, ifølge en rapport analyseselskapet Menons har laget til Kulturdepartementet.

Det at 97 prosent av NRKs inntekter kommer fra den lisensavgiften som TV-seerne må betale er noe av årsaken til at NRK kan tvinges til å redusere tilbudet allerede neste år, ettersom regjeringen i forslaget til statsbudsjett ønsker å fryse lisensen på 2.527 kroner.

I går varslet NRK at 100 stillinger vil måtte kut-tes dersom regjeringens forslag i statsbudsjettet opprettholdes.

Torger Reve, strategiprofessor ved Handelshøy-skolen BI og tidligere styreleder i NRK, er ikke over-rasket over at debatten om lisensen og ulike typer �nansieringsordninger har blomstret opp igjen.

– Dette er noe vi har ventet på i ganske mange år. Lisens er en utrolig gammeldags måte å kreve inn skatt på. Det koster mye å ha et lisenskontor som ikke bare skal kreve inn lisens, men som også skal ut for å kontrollere om folk har tv. Det er en ordning som stammer fra en annen tid som ikke er tilpasset det faktum at mange nå ser tv på datamaskinen, sier Reve, som viser til at et mulig alternativ til lisensen er en husstandsavgift som går over skatteseddelen.

– Det er en ganske enkel løsning. Du innfører en skatt og spør ikke folk om de bruker tjenesten eller ikke. Du slipper kontrollsystemet og du slip-per alle som lurer seg unna.

Det er Stortinget som bestemmer hvilken ord-ning man skal bruke for å få penger inn, og Reve viser til at type system ikke utgjør den store for-skjellen for NRK så lenge de får penger fra staten. Utfordringen ligger i hvor mye penger de kommer til å få fra staten fremover.

– Noen ønsker å gå bort fra stats�nansiering og over til reklame�nansiering, men det er en lite sannsynlig løsning. Det er en del som synes det blir altfor mye reklame på TV2. Nå har vi to allmennkringkastere, én statlig og én reklame-�nansiert med en avtale med staten. Det er for-skjell på dem, og jeg tror Stortinget vil beholde det slik. Akkurat slik Storbritannia har gjort det ved å beholde det statlige BBC.

Må drive enklere og billigereDenne høsten har NRK fått mer konkurranse og motstand å bryne seg på i tv-markedet enn

noen gang før. Konkurransen kommer fra nor-ske, kommersielle kanaler – blant annet VGTV – men også fra helt nye internasjonale konkur-renter og nye tv-tilbydere, herunder strømme-tjenesten Net�ix. Utfordringen for NRK oppstår hvis oppslutningen om tjenestene deres synker, slik vi har sett det i tv-markedet i høst. Da tiltar også kravene om at NRK må drives enklere og billigere.

– Disse kravene har vært der en stund, og jeg tror at Eriksen må regne med at han må drive NRK enklere og billigere fremover. Det vil hjelpe litt hvis man legger ned lisenskontoret, men jeg tror også man vil få en diskusjon rundt alle de tilleggstje-nestene NRK har. Hvis disse forsvinner, synker inntektsgrunnlaget til NRK.

Den billigste måten å lage tv på er å kutte ut nyheter og satse på innkjøp av ferdige serier. Jo, eldre serier, jo billigere. TV Norge valgte for noen år siden å kutte ut nyhetene, men å tenke i de baner er ingen farbar vei for NRK, mener Reve.

– Selve grunnlaget for NRK og TV2 som all-mennkringkastere er nyhetsfunksjonen. De kan

+ STERKE SIDER ●● God kommunikator

●● Handlekra�ig og �ink til å involvere og kjøre prosesser

●● Politisk erfaring

●● Erfaring fra omstillingsprosesser i private medier

●● Tydelig som leder

? MULIGHETER●● Prioritere kjernevirksomheten, journalistikk

og nyheter.

●● Høy kompetanse internt – god allmennkringkasting, gir politisk legitimitet.

●● Drive enklere og billigere, produktutvikling.

●● NRK har et sterkt omdømme og høy troverdighet

– SVAKHETER●● Mangler erfaring fra o�entlig sektor

●● Fare for at han blir for utålmodig i møtet med tungrodde prosesser internt og opp mot politikerne?

●● Sterke fagforeninger og interessegrupper i NRK kan bremse endringer

●● NRK har vært skjermet for kommersiell konkurranse

! TRUSLER●● Økt konkurranse fra gamle og nye private

aktører

●● Folk ser mindre på TV, i tradisjonell forstand

●● Politikerne mener NRK er blitt for stort og tungrodd og legger opp til at «noe må gjøres»

●● Finansieringsmodellen under stadig sterkere press

Analyse: Thor Gjermund Eriksen

Thor Gjermund Eriksen (t.h) overtok som kringkastingssjef etter Hans-Tore Bjerkaas i mars i �or. Forgjengeren hadde da hatt stillingen i seks år.

Stilling: KringkastingssjefOppvekst og bosted: Høybråten, OsloSivil status: Skilt, to tenåringssønnerUtdanning: Økonomi- og ledelsesfag fra BI, sosiolog grunnfag og første avdeling Jus fra Universitetet i OsloKarriereglimt: Personlig rådgiver for Erik Solheim, SV (88–92), byrådssekretær for Raymond Johansen, SV (92–94), journalist – ulike leder- og redaktørstillinger – ansvarlig redaktør Dagbladet (95–00, 01–06), leder for politisk avd. A�enposten (2000–01), konserndirektør A-pressen (fra 2006), konstituert konsernsjef A-pressen (2010–11), konsernsjef Amedia (2011–13)

Thor Gjermund Eriksen (47)



Høyre-mannen«Det vil være viktig for oss å være tydelige på hva som skal være allmenn kringkaster jobben»Svein Harberg, leder i Stortingets familie – og kulturkomité

Ap-politikeren«Det kan bli utfordrende om den nye NRK-meldingen stiller krav om et smalere mandat for NRK»Arild Grande, medlem i Stortingets familie – og kulturkomité

Professoren«Det viktige i disse omstillingsrun-dene er at NRK blir å drive billigere, uten å miste journalistikken»Torger Reve, BI-professor og tidligere styreleder i NRK

Redaktøren«Det holder ikke bare å ha gode seertall for «Nytt på nytt» på fredagskveldene»Knut-Kristian Hauger, redaktør og daglig leder for «Kampanje»

Eksperten«Eriksen har også lang erfaring fra politikken, og kan snakke med politikere»Erik Wilberg, medieforsker, Handelshøyskolen BI

FOTO: LISE ÅSERUD / NTB SCANPIX

Vi søker to dyktige rådgivere:

Rådgiver Ledelse- og organisasjonsutviklingDu ønsker å jobbe med, og har erfaring fra, noen av disse oppgavene: design og gjennomføring av lederutviklingsprogrammer, ledergruppeutvikling, lederveiledning, HR-målinger og arbeidsmiljørelaterte problemstillinger. Du har erfaring fra statlig, kommunal eller privat sektor.

Rådgiver Styring, økonomi og organiseringDu ønsker å jobbe med, og har erfaring fra, noen av disse oppgavene: evalueringer, økonomisk analyse, økonomistyring og gevinstrealisering, strategiutvikling, mål- og resultatstyring, organisasjonsanalyse og omorganiseringer, prosessforbedringer/Lean. Du har erfaring fra statlig eller privat sektor.

Hos oss vil du inngå i et usedvanlig trivelig arbeidsfellesskap, med en bedriftskultur som evner å balansere faglig fordypning og spisskompetanse med tverrfaglighet. Vi har et transparent lønnssystem som premierer innsats. Vi tilbyr nye kollegaer eierandel i selskapet.

Agenda Kaupang er et selveid konsulentselskap og blant de fremste rådgivingsselskapene som bidrar til omstilling og utvikling i offentlig sektor. Vi tilbyr analyse, utredning og rådgiving innen områdene ledelse, styring, økonomi og organisasjonsutvikling. Vår bistand er løsningsfokusert, basert på metoder fra forskning og beste erfaringsbaserte praksis. Vi er 28 ansatte/eiere, i vekst, med god lønnsomhet.

Rådgivere i Agenda Kaupang

• For mer utfyllende informasjon, se www.agendakaupang.no



– Dette er noe av det som tradisjonelt har vært, og fremdeles er, NRKs «sjel»?

– Ja, og det er ikke uproblematisk. I min tid som styreleder, da Einar Førde var kringkastingssjef, pleide han å foreslå at vi skulle kutte nynorsken, vel vitende om at det var så kontroversielt at pen-gene ville komme likevel. Einar Førde-metoden kommer imidlertid ikke til å kunne brukes i frem-tiden. Man kommer ikke unna at man må få mer journalistikk ut av mindre midler.

– Skal få slåss internt– Hvilke styrker og svakheter tenker du at �or Gjer-mund Eriksen har som leder i den situasjonen han nå står i?

– Jeg kjenner ham ikke godt nok til å vite det, men jeg tenker at det kan komme godt med at han har erfaring med store omstillinger fra Dagbladet og A-media. Men han skal få slåss internt. Store omstillinger vil ikke være populært hos fagfore-ningene, og det er sterke pressgrupper og mye distriktstenkning internt i NRK. Men det er dette politikerne forventer av Eriksen som kringkas-tingssjef, sier Reve.

Trenger bred oppslutningKnut-Kristian Hauger er redaktør og daglig leder for nettstedet Kampanje, som dekker områdene medier og reklame. Han mener at �or Gjermund Eriksens største utfordring og viktigste oppgave ligger på et overordnet nivå.

– Det handler om å sikre en bred oppslutning rundt NRK i årene som kommer, og på den måten sikre det vi kaller politisk legitimitet for NRK som o�entlig �nansiert kringkasting, sier Hauger, som viser til at dette betyr at NRK må levere et innhold som har høy oppslutning i form av gode seer- og lyttertall, men at NRK også må vise at de kan komme med nye tjenester, slik de nå har kom-met opp med nye løsninger for nett-tv.

– 99 prosent av Eriksens utfordring handler om å levere godt og balansert innhold. Det hol-der ikke å bare ha gode seertall for «Nytt på nytt» på fredagskveldene. NRK må også ha en balansert nyhetsdekning der ulike stemmer i samfunnet blir hørt, sier redaktøren, som mener at selv om NRK jevnlig trenger fornyelse, så betyr ikke dette at det er behov for noen stor pro�lendring.

– Ikke reklame nok til både NRK og TV2Knut-Kristian Hauger tror at Eriksen vil få den politiske oppslutningen han trenger for å opprett-holde NRK som en o�entlig �nansiert kringkaster hvis NRK har en bred seer- og lytteroppslutning.

– Noen har foreslått å reklame�nansiere NRK. Det ville vært en katastrofe. Det er ikke nok rekla-mekroner i tv-markedet i Norge til å holde liv i både TV2 og NRK. Lisensordningen er under press og oppe til debatt. Det er mange forslag på bordet, men mitt tips er at man ikke vil gjøre noen større endringer i �nansieringen nå. Det som skjer nå kan imidlertid være opptakten til endringer som kan komme siden, kanskje om fem til ti år, sier Hauger, som tror at Eriksen må forberede seg på at det ikke blir den samme veksten i lisenskronene som det har vært tidligere.

– Det er kommet signaler om at NRK må utnytte de pengene de har på en bedre måte, og det må Eriksen jobbe med fra dag én. Han må jobbe med å e�ektivisere og trimme NRK for å gjøre organi-sasjonen litt mer lettbeint.

– Det er ikke noen enkel oppgave?– Nei, det vet de som kjenner organisasjonen.

Men det skal også sies at de nedbemanningene NRK har vært igjennom til nå har vært fromme sammenlignet med det vi har sett av nedbeman-ninger i de private medieorganisasjonene de siste årene.

Erfaren medielederKnut-Kristian Hauger mener at �or Gjermund Eriksen fremstår som en litt tø�ere og mindre kon-�iktsky leder enn forgjengeren Hans-Tore Bjerk-aas, som i mange henseender var fagperson og tv-håndverker.

– Eriksen er kjent med nedbemanning fra sin tid som redaktør i Dagbladet. Dette kan være

erfaringer som kan vise seg å komme godt med i tiden som kommer. Hvis han viser seg som en NRK-leder som klarer å omstille NRK og samtidig sikre NRKs posisjon og rolle i et helt nytt medi-emarked, vil han få et godt ettermæle.

– Ser du noen svakheter ved ham som leder i den posisjonen han er i?

– NRK må ha politisk støtte, og er en litt byråkra-tisk og tungrodd o�entlig institusjon. Akkurat den kombinasjonen har han ikke så mye erfaring med. Han har jobbet i Dagbladet og A-media, og det å takle en NRK-kultur som beveger seg saktere enn det han har erfaringer med fra før, kan bli en utfordring. Han kan kanskje bli litt utålmodig og lei hvis han ikke får til omstillingene fort nok. Det kan muligens bli en svakhet. Det tar tid å snu skuter som Titanic.

Flere dilemmaerMedieforsker Erik Wilberg ved Handelshøyskolen BI mener kringkastingssjefens største utfordring er å bevare NRK som lisens�nansiert o�entlig public service-kanal.

– Det er fristende for NRK å konkurrere med kommersielle aktører. Disse ønsker jo å vinge-klippe NRK. Eriksen står overfor �ere kommersi-elle og markedsmessige vurderinger. Det blir viktig for NRK å leve opp til slagordet «Noe for alle – all-tid», sier Wilberg, som ser for seg en utvikling, der NRK blir mer fragmentert og spesialisert.

Derfor er lisens, eller o�entlig �nansiering, vik-tig. Det gir kanalen arbeidsro.

– Kommersielt trues NRK av internasjonale aktører, som tar en del av kaken fra underhold-ningssegmentet. NRK svarte på konkurransen,

blant annet fra Net�ix, ved å legge ut serien «Lily-hammer» i sin helhet den dagen siste sesong av serien ble lansert. Sosiale medier og levende bil-der �orerer i mange medier. Dette har blitt, og vil være, en stor utfordring for NRK.

Dyktig kommunikatorWilberg beskriver NRK-sjefen som en dyktig kom-munikator.

– En av hans sterke sider er at han kan sette seg inn i komplekse problemstillinger på kort tid. Han går rett på sak, og tydelig i sin lederstil. Dette er egenskaper som blir viktige for å takle de utfor-dringene kanalen står overfor, sier han.

De nevnte utfordringene krever både langsik-tighet og evnen til å jobbe strategisk. Erik Wilberg nevner en smule utålmodighet som et område der Eriksen kan forbedre seg.

– Han kan virke noe utålmodig, men jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at dette blir noen hemsko for hvordan han håndterer NRKs utfor-dringer. Men han liker at ting skjer raskt, sier han.

Det er viktig at Eriksen bygger et godt team rundt seg. Det kan han, og han er bevisst på vik-tigheten av dette, ifølge Wilberg.

– Han trenger kompletterende kompetanse rundt seg. Dette vet han imidlertid godt, og han er også bevisst på sine egne svakheter, sier han.

Wilberg legger til at teamet bør ha medlem-mer med ulike meninger, og at tolerant uenighet, manøvrerbarhet og �eksibilitet er nøkkelord her.

– Eriksen selv har også lang erfaring fra politik-ken, og kan snakke med politikere. Det er en klar fordel.

Thor Gjermund Eriksen har bred erfaring med omstillinger fra medie-bransjen – blant annet fra A-media.

FOTO: ANETTE KARLSEN / NTB SCANPIX

27. november 2014


Anita Myklemyr følger utenlandske og norske nettsider, blogger og papirmedier som skriver om ledelse.

Lest om ledelse

Foreløpige tall for 2013 viser at 1 av 5 (19,5 prosent) av etablererne av aksjeselskap og allmennaksjeselskap var kvinner. Det viser all fra Statistisk sentralbyrå. Av etablererne av personlig eide foretak utgjorde kvinner 37 prosent.

1 av 5

De beste medarbeiderne, disse menneskene som kan få selskapet til å vokse mye mer enn det en «vanlig» medarbeider får til, jobber allerede andre steder.

Det konstaterer Noah Kagan, som selv har jobbet for blant annet Facebook, Mint og AppSumo, i et innlegg hos Business Insider.

Han mener imidlertid at det er fullt mulig å få tak i disse folkene, bare man går frem på rett måte og oppleves som attraktiv nok som arbeidsgiver. I innlegget hos Business Insider gir han mange eksempler på fremgangsmåter og ideer, og han anbefaler å starte med følgende tre steg:

1. Start med å se etter mennesker du allerede liker Hvis du allerede vet at de leverer godt arbeid, reduseres risikoen. Se etter folk du har latt deg imponere av, selv om de allerede jobber i andre selskaper. Trenger du en briljant markedsfører? Har du sett en markedsføringskampanje som virkelig imponerte deg? Én strategi er å finne ut hvem som stod bak, for så å finne vedkommende på LinkedIn.

2. Se etter mennesker som allerede liker degNoe av det vanskeligste med å ansette kan være å finne noen som passer inn i selskapskulturen. Finn noen som allerede forstår selskapets fokus, eller som forstår kundene og produktet. Kanskje finner du noen blant kundene? Eller blant venner i nettverket ditt, på Facebook, LinkedIn, Twitter etc.

3. Be de beste folkene du kjenner om referanser Vær spesifikk, råder Kagan. Istedenfor å spørre om noen kjenner noen til en markedsføringsrolle, spør heller: «Hei Terje. Hvem er den første du tenker på hvis jeg ber deg si navnet på den beste utvikleren du kjenner?»

3 tips for å få tak i de beste medarbeiderne

3 kilder til trivsel på jobbenDet betyr noe for både medarbeidere og arbeidsgiver at folk trives på jobben. Det er sagt før, og det sies rett som det er om igjen: Folk som har det bra på jobben, jobber bedre. De som er engasjert i både jobbene sine og i kollegene sine jobber både hardere og smartere.

Annie McKee fra University of Pennsylvania har nylig skrevet om teamet i et innlegg på nettsidene til Harvard Business Review, og hun viser blant annet til egen forskning gjort blant hundrevis av mennesker i noen dusin selskaper.

Hun forteller at forskningen, som hun har gjort sammen med kolleger ved the Teleos Leadership Institute, viser folk melder inn like behov uavhengig av hvor de er fra, hvem de jobber for og hva de gjør. For å oppleve engasjement og trivsel, sier nesten alle at de ønsker disse tre tingene:

En meningsfull visjon for fremtidenFolk ønsker å se fremover og vite noe om hvordan de selv passer inn i denne fremtiden.

MeningFolk har et ønske om at den jobben de gjør skal ha betydning og at akkurat deres bidrag skal være til hjelp for å nå et mål som er viktig. Og det er ikke mer penger til aksjonærene som engasjerer folk nedover i organisasjonen. De ønsker å være med på noe stort som betyr noe for andre mennesker.

Gode relasjonerSå vel ledere som medarbeidere forteller at nære, tillitsfulle, støttende relasjoner er svært viktig for dem, og for viljen til å bidra i teamet.

Noen ganger utnytter ikke forhandlerne de mulighetene de har godt nok.

De beste medarbeiderne, disse menneskene

Han mener imidlertid at det er fullt mulig å få tak i disse folkene, bare man går frem på rett måte og oppleves som attraktiv nok som arbeidsgiver. I innlegget

Start med å se etter mennesker du allerede likerHvis du allerede vet at de leverer godt arbeid, reduseres risikoen. Se etter folk du har latt deg imponere av, selv om de allerede jobber i andre selskaper. Trenger

virkelig imponerte deg? Én strategi er å finne ut hvem som stod bak, for så å finne

i selskapskulturen. Finn noen som allerede forstår selskapets fokus, eller som

markedsføringsrolle, spør heller: «Hei Terje. Hvem er den første du tenker på hvis

beste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeidernebeste medarbeiderne

En uventet fallgruve ved forhandlinger

Det skriver Insights by Stanford Business i en artikkel der de har intervjuet Margaret Neale, professor i organisasjonsadferd. Neal advarer i intervjuet forhandlere mot en del fallgruver ved forhandlinger, og forteller om én fallgruve man ikke skulle tro eksisterte.

Når begge parter ønsker det samme skulle man tro at forhandlingene var en enkel sak, men det hender at det roter seg til likevel. Professor Neal forteller i intervjuet om en forhandling som gjaldt lønn, bonus, ferie og en over�ytting til kontoret til San Fransisco. Både medarbeideren og lederen ønsket over�yttingen til San Fransisco, men

medarbeideren hadde fått så god lønn at han bestemte seg for at han kunne kompromisse på over�yttingen.

Han tenkte at han ikke kunne forvente å få alt han ønsket seg, så han foreslo over�ytting til Atlanta, ikke San Fransisco. Lederen sier ja til Atlanta, og tenker at han alltids kan �nne en annen å sende til San Fransisco.

Usannsynlig? Margaret Neal har i studentforsøk funnet ut at 20 til 35 prosent av studentene tror at de ikke kommer til å få alt de vil ha, hvorpå de går glipp av muligheter som begge forhandlingspartene egentlig ønsker å gjennomføre.

15Ukeavisen Ledelse fredag 21. november 2014 Nr. 44 LedelseF

OT

O: S

CA

NP

IX

I så fall ser det ikke ut til at du er alene.Det svenske nettstedet Kollega.se forteller at en undersøkelse gjort av rekrutteringsselskapet Careerbuilder viste at i underkant av én av tre ansatte angrer på at de har byttet jobb.

Hele 56 prosent av de som angret oppga at årsaken til misnøyen var at det som stod i annonsen eller arbeidsbeskrivelsen ikke stemte overens med de faktiske arbeidsoppgavene.

Johan Hasslert, markedssjef i Careerbuilder, sier til Kollega.se at de ikke vet hvorfor det er slik, men personlig tror han at arbeidsgiverne overselger jobbene. De lover gull og grønne skoger til den kandidaten de ønsker å ansette.

Den nest vanligste grunnen til at deltagerne i undersøkelsen angret på at de skiftet jobb, var at de ikke kom overens med sin nye sjef.

Påvirker bedriftskulturen selskapets vekst? Fagfolk har diskutert temaet i flere tiår, men de fleste har til gode å kunne peke på ett aspekt ved bedriftskultur som størst betydning for de økonomiske resultatene. Det skriver Insights by Stanford Business.

Nå mener imidlertid deres egne fagfolk, professor Charles A. O’Reilly med kolleger, å ha funnet et svar. Etter å ha studert en rekke selskaper, herunder selskaper i Silicon Valley som er i vekst, mener forskerne at nøkkelordet er tilpasningsdyktighet.

O’Reilly og kollegene definerer kultur som et sosialt kontrollsystem som driver visse typer adferd, og tilpasningsdyktige (adaptive) kulturer defineres som kulturer som oppmuntrer:

●● Det å ta risiko

●● Vilje til å eksperimentere

●● Innovasjon

●● Personlig initiativ

●● Rask beslutningstaking og gjennomføring

●● Evne til å se unike muligheter

I modne, store selskaper er det imidlertid helt andre kulturtrekk som er forbundet med suksess, sier O’Reilly til Insights by Standford Business. Her legges det gjerne vekt på å ikke ta for stor risiko, og man er fokusert på dagens kunder, gradvis forbedring og økt sentralisering. Faren med å rendyrke denne strategien er at den kan virke på kort sikt, men slå negativt ut på lang sikt. Hvis man glemmer å eksperimentere med vekst på nye områder, kan konkurrenter komme og ta nye markeder rett foran øynene på selv etablerte selskaper.

Bedri�skulturen som kan bidra til vekst

Har du angret på at du har byttet jobb?

«Et ledelsesproblem har ført politiet inn i en trend der etterforskning stadig o�ere minner mer om saksbehandling enn godt detektivarbeid.»Privatetterforsker Ola Thune til Dagbladet Magasinet.

Lærer vi mer med håndskri�?Tastaturene er kommet for å bli, men har vi mistet noe på veien?Brev med blå, buede kulepennskrevne bokstaver er nesten blitt en kuriositet. Det er tastaturer og berøringsskjermer som gjelder når vi skriver noe.

Noen forskere forfekter imidlertid at det å lære seg håndskrift er et viktig verktøy for kognitiv utvikling, det vil si det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Å skrive for hånd er bra for finmotorikken, og når du lærer deg og trener på håndskrift bruker du etter sigende deler av hjernen som ikke er i bruk når du skriver på et tastatur, skriver William R. Klemm i et innlegg hos Psychology Today. Han sammenligner det med det å lære seg å spille et instrument.

Forskningen Klemm viser til handler i stor grad om barn. To andre psykologer, Pam A. Mueller fra Princeton og Daniel M. Oppenheimer fra University of California, Los Angeles har imidlertid forsket på studenter og også de har gjort funn til håndskriftens fordel. De finner at studenter lærer bedre når de noterer for hånd enn når de bruker tastatur. Dette ifølge en artikkel hos The New York Times.

Selskaper som vokser har o�e en kultur preget av tilpasningsdyktighet, mener Stanford-forskere.


Lederspeilet

For Milad er det dermed ingen motsetning i det å selv være et forbilde, og samtidig lø�e andre fra. Tvert i mot.

Det er i mangfoldet kra�en ligger gjemt, det mener Milad Mohammadi. 26-åringen omtaler seg selv som verdens mest fantastiske menneske, men er likevel ikke bedre enn alle andre.

Av Marte Østmoe [email protected]

J eg har hatt �aks, forklarer Milad Moham-madi og sikter til en dobbelt eksamen i henholdsvis juss og statsvitenskap, fjorårets

utmerkelse som Sveriges supertalent og årets pris som Sveriges superkommunisator. Han �kk ter-ningkast seks for talen på Friends Arena, er en av Skandinavias mest ettertraktede foredragsholder og gründeren bak det som skal bli Sveriges beste skole. Den unge iraneren vil gjøre noe for andre, gå inn der det brenner mest, bli et forbilde og intet mindre forandre verden.

– Jo, jeg har ADHD innrømmer Milad Moham-madi og går rett inn i diskusjonen om stempel, rykter og fordommer. Der er disse han vil til livs. Hvorfor denne trangen til å sette mennesker i bås? Hvordan akseptere at slitte system forblir og at makten går i sirkler? Milad lar høyre hand snurre, med store bevegelser understreker han egne ord, meninger og budskap. Gestikulasjonen kan til tider virke truende. Han veiver. Høyre armen går som en sveiv. Stemmen heves. Det sorte skjegget dirrer. Milad setter peke�ngeren mot sitt eget bryst som var det en pistol.

– Det handler om liv og død!

Pirker i makten med store ordHan anvender store ord denne 26-årigen og gir utrykk for å være så mye, mye eldre. Nesten gam-mel.

– Over alt hvor jeg kommer er jeg ung. Jeg har mye å lære.

Milad påpeker at han i forbindelse med åpnin-gen av den nye skolen, kun er en igangsetter.

– Jeg vil bare være der og holde barna i handen og lytte til det de kan lære meg.

Opprinnelig ville han bli diplomat, men har nå senket ambisjonene. Etter endt utdannelse, vil han nå bli et medmenneske. Skjønt, om dette er å senke kravene til seg selv, kan saktens diskuteres. I følge Milad er dette en av våre største oppgaver, å være noe for andre, skape et selv vi kan være stolte av, være en våre foreldre kan være stolte av og som om så hele nasjonen kan være stolte av og samtidig se potensial i andre, løfte dem fram. På Milads skole er det etter disse prinsippene rektorer og lærere skal arbeide. Skolen plasseres i Jävraom-rådet, et distrikt preget av mange kulturer og dårlig rykte. Her skal Sveriges beste lærere ansettes, det skal bli leksehjelp, kveldstilbud, mentorskap, kon-tor for næringsliv, lag og organisasjoner. Skolen skal bli en modell for videre satsninger i Sverige og sågar Skandinavia.

– Vanlige skoler i dag er åpen bare halve året, påpeker Milad og synes det er bortkastet.

Han skole må være åpen og benyttes om så døgnet rundt. Ideen om å utnytte alle typer res-

surser, gjennomsyrer også hans syn på selve men-nesket.

– Vi har bygget et samfunn som ikke bejubler ulikheter, en hel del potensial forsvinner!

Sterk blir til svak, stor blir litenMilad Mohammadi trenger ikke se til andre land for å �nne gode eksempler. Han kan bruke sin egen far. Faren er ingeniørutdannet fra Iran. Høyt aktet.

For å gi bedre muligheter til sine to barn, �yktet han til Skandinavia og endte opp i Vesterås. Resten av familien, Milans mor, søster og Milan selv, kom etter. Den de møtte på veien beskrev Sverige som et paradis. Som selve Paradiset.

Paradis eller ikke. Vanskelig er det å tilpasse seg, så lenge en ikke kan språket. Høyt utdannede mennesker stilles bakerst i køen. De stemples res-surssvake.

– Statistisk sett tar det mellom 7 og 9 år før en utlendig får seg jobb i Skandinavia, opplyser Milad.

Faren hans �kk jobb, og mistet den. – Når pappa hadde det vondt, hadde jeg det

også. Ikke bare hadde pappa Mohammadi et smitt-

somt tungt sinn, sønnen Milan var også fysisk tung.

De andre barna var ute og lekte. Milad stod inne alene. Ingen spurte han om han ville være med. Han følte seg rar. Utenfor. Han var 13 år og veide 100 kilo.

Hjerte, smerteNår Milad Mohammadi spoler tiden tilbake, blir han på nytt liten. Sårbar.

Vi er så redde for det ordet, forklarer han selv, det handler om å vise sitt sanne jeg. Milad setter hendene opp mot halsen og bretter �ngrene ut som om det var duer med utslåtte vinger.

Deretter følger læresetningen: – Det handler om å kombinere det du står for

og kunnskap. Hjertet vinner alltid! Hjertet? Sårbarhet? – Vi trenger de store begrepene, forklarer Milad

og er ikke en gang redd for å trekke inn sin egen mor. Nei, det er ikke for privat. Det er sannhe-ten! Er det et menneske i denne verden som skal hedres, ja så er det henne. Alle andre mødre må også gjerne nevnes. Alle kvinner generelt. Ikke minst de utenlandske.

– Mine foreldre gjorde alt, de bar sorgen og jeg bærer fremtiden. Det gir en dyp kraft. Det er en plikt.

Milad har så langt sagt at han er bedre enn Mar-tin Luther King og Gandhi. Heldigvis sier han det med en viss snert. Disse her han store helter, han siterer dem gjerne.

– Du må være forandringen du vil se i verden!

Mini-CV

Mulighetene i ulikhetene

Om det er voldsomt? Nei, mener Milad og blir, om mulig enda mørkere i øynene. Snerten er borte.

– Alle kan forandre noe. Men en kan ikke for-andre alt! Var det ikke det jeg sa? Det handler om liv og død!

RevansjeDet er på tide å gjøre noe på ordentlig, fastslår Milad Mohammadi. – Noe annet har vi ikke tid til. Ifølge den unge Iraneren, er det heller ikke tid til å være redd. For han er redsel som feber. Det er et tegn på at noe må gjøres. Noe må endres. Redsel kan bli en katalysator for handling.

Milad Mohammadi (26)Stilling: ForedragsholderFødt: I Iran, familien �yktet siden til Sverige, og vokste opp i Västerås fra han var seks år.Utdannelse: Juristeksamen , Kandidateksamen i nasjonal økonomi og statsvitenskap Serti�sert Mental Coach Utmerkelser: «Sveriges superkommunikatör 2014», «Sveriges supertalent 2013» og rer «Årets uppstickare 2012»


For Milad er det dermed ingen motsetning i det å selv være et forbilde, og samtidig lø�e andre fra. Tvert i mot.

– Jeg tenker på de menneskene som har ofret alt, de kan fortelle hva redsel virkelig er. Og motet?

Milad stopper opp noen sekunder. Enda et ord han liker. Hjerte, sårbarhet, redsel, mamma og mot.

– Motet �nner du i deg selv. Det er så mye som er umenneskelig i vårt samfunn, så mye urettfer-dighet, så mye diskriminering, derfor er det nød-vendig å ha et punkt i deg selv som er stabilt.

Selv �nner han stabilitet ved å meditere, har forkastet all religion, men har de�nert sin egen visjon og budskap. Han skal lære alt om inte-grering og dertil sette kunnskapen ut i praksis. Elevene ved hans skole skal ikke konkurrere mot

hverandre eller trampe på hverandre på vei mot karrieretoppen. I hans skole skal satsningen på egenverdi stå mye høyere enn karakterene. Det er en skole hvor det ikke er snakk om etniske grupper, men hvor du føler tilhørighet. Her skal du være stolt ikke av hva du har gjort, men av hvem du er.

Milad ser ned. Han innrømmer at kraften bak hans egen utdannelse opprinnelig hadde utspring i revansje. Han skulle vise dem. Bevise. Gi dem inn. På veien møtte han sine egne fordommer. På universitetet studerte han med ungdom i blå nystrøkne skjorter. Bluser. Selv gikk han i T-skjor-ter, dertil kopier av kjente merker.

– Jeg gjorde en oppdagelse! Jo mindre et men-

neske har av egenskaper jeg selv representerer, jo mer har jeg å lære av dette mennesket! Jo større fordommer jeg hadde, jo bedre venner ble vi. – Ulike barn �nner på de beste lekene, nagler Milad Mohammadi fast. Han ler ikke. Det er ingen lek. Det er ramme alvor.

Han har klart det, men er aldeles ikke klar. Dette er bare starten. Milad et allerede stort forbilde, men mener på ingen måte at alle skal gjøre som han. Andre må gjøre som de selv vil, som de selv skal og hva hjertet forteller dem. – Men se men-nesker for dem de er, avslutter Milad. Han omtaler seg selv som verdens mest fantastiske menneske, men utelater ikke at du er det samme.

«Vi har byg-get et sam-funn som ikke bejubler ulikheter, en hel del potensial forsvinner!»


Motivasjon

Av Anita [email protected]

Edward L. Deci, psykologiprofessor ved Rochester University i USA, er en av de fremste og mest kjente

motivasjonsforskerne internasjonalt. Han besøkte nylig Høgskolen i Buskerud og Vestfold, hvor han innehar en professor II-stilling. Anledningen var en konferanse om motivasjon, hvor det ble presentert ulike studier og funn som er gjort med utgangspunkt i den motivasjonsteorien som Deci er en av opphavsmennene til, sammen med kollega Richard Ryan: Selvbestemmelsesteorien.

På det mest grunnleggende planet er motivasjon det som får oss til å stå opp om morgenen og holde det gående gjennom dagen. Det er energien som skaper handling. I henhold til selvbestemmelsesteorien �nnes det imidlertid ulike former for motivasjon, som på ulik måte virker inn på både kvaliteten på handlingene våre og vår egen opplevelse av det vi gjør.

Ifølge Deci går det viktigste skillet mellom auto-nom motivasjon og kontrollert motivasjon.

Opplevelsen av frihetAutonom motivasjon er motivasjon som er basert på selvbestemmelse, valgfrihet og lysten til å utføre en oppgave. Kontrollert motivasjon er motivasjon som springer ut fra forpliktelser, press og en følelse av å bli kontrollert.

I henhold til selvbestemmelsesteorien er det den autonome motivasjonen som i de �este tilfellene gir de beste resultatene. Det være seg for utholdenhet, �eksibilitet, kreativitet, trivsel, oppgaveløsing som krever skjønn, samt en hel del andre faktorer.

– Autonom motivasjon er en annen opplevelse enn kontrollert motivasjon. Med autonom

motivasjon gjør jeg dette, hva det nå enn måtte være, av egen vilje. Det er mitt valg, og jeg har en tendens til å være mer tilstede i det jeg gjør. Jeg får en adferd som er mer i tråd med den jeg er som person, sier Deci, som mener at selv om det �nnes situasjoner der kontrollert motivasjon må til, vil autonom motivasjon i de aller �este tilfeller være førstevalget. Han presiserer imidlertid at autonom motivasjon ikke betyr at man opererer alene, uavhengig av folk man har rundt seg.

– Autonom motivasjon handler om frivillighet og valg. Det er fullt mulig å være autonomt motivert, samtidig som du er avhengig av mennesker du har rundt deg. Jeg vil jo håpe at de �este har noen her i livet som de føler de er avhengige av, av fri vilje.

Press i arbeidslivetDet er gjort mange hundre studier på selvbestemmelsesteori innenfor ulike fagfelt, herunder helse, arbeid og idrett. Deci selv har forsket og fulgt andres forskning på selvbestemmelsesteori i �ere tiår. Ukeavisen Ledelse spurte ham om hva han ser som hovedtrusselen mot motivasjon i arbeidslivet i dag.

– Den faktoren som primært påvirker motivasjonen på negativ måte er det presset arbeidstagere opplever at de er under. Og her betyr det ikke noe hva slags arbeidstagere det er vi snakker om. Når jeg tre�er mennesker og hører de snakke, snakker de om alle typer ting som legger press på dem, sier Deci.

Han bruker leger som ett eksempel. Leger som forteller at de har bare 12 minutter til rådighet per pasient, selv om de har mange viktige ting de skal ta tak i. Han nevner teknologi som et annet eksempel. Teknologi som kommer inn i arbeidshverdagen og kan bli vanskelig å håndtere.

– Datamaskinene kom for å gjøre livene våre lettere, men det folk sier er at datamaskinene på en del områder gjør livene deres vanskeligere. Det er mye som er interessant og det er mye lettere å ska�e seg tilgang på informasjon, fra hvor som helst i verden. Det betyr imidlertid også at det blir forventet mer av deg. Det er alltid noen som dytter på for at man skal levere mer, sier professoren og bruker seg selv som eksempel.

For 20 år siden, før datamaskinene og e-posten hadde kommet for fullt, �kk han et oversiktlig antall brev der folk spurte ham om noe. Nå får

Edward L. Deci, en av verdens fremste motivasjonsforskere, mener at opplevelsen av å være under press er den største trusselen mot motivasjonen i dagens arbeidsliv.

Forskerne skiller ikke bare mellom autonom motivasjon og kontrollert motivasjon. De skiller også mellom indre motivasjon og ekstern motivasjon. Når vi er indre motivert gjør vi noe fordi det er morsomt og interessant. Ytre motivasjon handler om at vi gjør noe for å oppnå noe annet. Målet kan for eksempel være en belønning eller å unngå stra�.

Indre og ytre motivasjon

han femten slike brev hver dag, og de kan komme fra hele verden.

– Jeg er ikke i en posisjon hvor jeg er tvunget til å svare. Det står ikke i jobbeskrivelsen min, men jeg opplever like fullt et press. Det er ikke spesielt imøtekommende å avvise noen som stiller deg et seriøst spørsmål på en ordentlig måte.

Forstå de ansattes perspektivMotivasjonsforskeren mener at det ikke er lederes jobb å motivere medarbeidere. Edward L. Deci mener at lederens jobb er å sørge for å skape et arbeidsmiljø der medarbeiderne er i stand til å motivere seg selv.

– Hva tenker du er det beste ledere kan gjøre for å bygge og opprettholde motivasjon hos medarbeiderne?

– De bør starte med å forsøke å forstå arbeidstagerens perspektiv. Det er lett for ledere å kjøre over medarbeidere med sine egne synsvinkler og perspektiver, og da er sannsynlig at arbeidstagerne opplever at de blir kontrollert. Start med å spørre: Hva tenker hun om dette akkurat nå? Og hvis du ikke vet det: Spør henne.

3 psykologiske behovRådet Deci gir til ledere, er i tråd med ideen om at autonom motivasjon springer ut fra tre grunnleg-gende psykologiske behov vi mennesker har. Vi har behov for å føle at vi har kompetanse, auto-nomi og relasjoner til andre mennesker.

– Det �nnes mye forskning på dette. Alle men-nesker har behov for å føle seg kompetente. Vi har behov for å føle autonomi for å være psykisk sunne. Vi trenger også å føle at vi har relasjoner til andre. Ingen er en øy. Vi har andre mennesker i livene våre og er motivert til å ha relasjoner til en del mennesker. Vi ønsker å inngå i grupper og kollektiver. Hvis disse behovene ikke blir oppfylt, er det negativt for oss.

«Autonom motivasjon handler om frivillighet og valg »

Hallgeir Halvari (t.v), professor ved Høg-skolen i Buskerud og Vestfold og initiativtager til den årlige motiva-sjonskonferansen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Edward L. Deci, professor II ved HBV, er en av opphavs-mennene til selvbestem-melsesteorien, som var temaet for konferansen.

– Press svekker jobbmotiv-asjonen


Autonom motivasjon (selvbestemt)

3 grunnleggende psykologiske behov

Slik kan ledere skape støttende omgivelser

Kontrollert motivasjon

St. Olavs gate 33, rett under SAS-hotellet

BESTILL BORD PÅ 22 11 17 10

TA JULELUNSJEN

HOS OSS!

Når du selv har lyst til å gjennomføre noe og opplever at handlingen er styrt av egen vilje og egne valg. Kjennetegn:

●● Større utholdenhet

●● Mer �eksibilitet og kreativitet

●● Bedre resultatoppnåelse når oppgaver løses ved prøving og feiling, vurderinger, skjønn (heuristisk metode)

●● Dypere læring, ikke bare memorisering

●● Mer interesse og glede

●● Større veltilpassethet og trivsel

●● Økt velvære, bedre helse

●● Bedre kvalitet i nære, personlige relasjoner

●● Sammenhengene gjelder på tvers av alder, kjønn, kulturer og sosial og økonomisk status.

Når du føler deg tvunget eller overtalt til å gjøre noe og forbinder handlingen med press og tvang. Kjennetegn:

●● Tyr til mekanisk memorering ved læring

●● Rigid tenkning

●● Kan levere bedre resultater ved regelstyrte, trinnvise, rigide oppgaver

●● Opplever press og spenninger

●● Fremmedgjøring

●● Tar snarveien til målet

●● Dårligere helse og trivsel

●● Dårlig kvalitet på nære, personlige relasjoner

Ifølge selvbestemmelsesteorien bygger autonom motivasjon på tre grunnleggende, psykologiske behov:

●● Kompetanse – følelsen å være kompetent i situasjonen

●● Autonomi – følelsen av å handle i tråd med egne vilje, verdier og interesser, ha valgfrihet

●● Relasjoner til andre – følelsen av tilhørighet til andre, føle at andre bryr seg om deg

●● Forsøk å se saken fra medarbeiderens perspektiv

●● Gjør ditt for å oppmuntre folk til å ta initiativ og ansvar

●● Tilby valgmuligheter

●● Fortell hvorfor ting gjøres, bidra til mening

●● Gi positive og konstruktive tilbakemeldinger

●● Dette bidrar til å møte grunnleggende psykologisk behov - kompetanse, autonomi og relasjoner – hvilket igjen fremmer autonom motivasjon

– For lite ledelseProfessor Bård Kuvaas mener at for mye administrasjon og for lite ledelse er den største trusselen mot jobbmotivasjon i Norge. Bård Kuvaas, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI, har i årenes løp gjennomført tallrike studier av motivasjon på ulike typer norske arbeidsplasser, fra bensinstasjoner til �nansforetak og industrikonsern.

– Slik jeg ser det, er den største ufordringen for motivasjonen i norsk arbeidsliv all den administrasjonen som forgår. Det er for mye administrasjon og for lite der-og-da ledelse, sier Kuvaas.

Administrasjon og kontroll resulterer ifølge Kuvaas i veldig mye formelt byråkrati.

– Istedenfor å passe på formaliteter som å skrive rapporter og ha samtaler en gang i året, er det bedre å bruke tid på menneskene i bedriften og bevege folk som leder hver dag og hver uke.

– Hvilke faktorer i motivasjonsteoriene tre�er denne formen for lederskap?

– Hvis du driver med ledelse istedenfor administrasjon, har du mulighet til å nærme deg grunnbehovene til folk, det vil si behovene for autonomi, mestring og tilhørighet.

Bård Kuvaas, motivasjonsforsker og professor ved Handelshøyskoklen BI.

KILDE: EDWARD DECI, UNIVERSITY OF ROCHESTER


De verste lederoppgavene

Av Bård [email protected]

Bonvik forteller at det tok ham 11 år å få den etterlengtede lederjobben. Allerede etter to uker innså han at det var feil.

– Mange ledere er balanserte, lyttende, forståelsesfulle og tålmodige. Jeg er ikke sånn. Som leder ble jeg forbannet og frustrert. Jeg hadde ønsket å lede noe, men ikke å lede noen, sier han litt spøkefullt.

Det var alltid behov som måtte tilfresstilles, og medarbeidere som krevde tid. Masse tid. Lederhverdagen til Bonvik ble spist opp av mennesker, som slett ikke sto parate til å utføre oppgavene han hadde meislet ut.

– Jeg følte at jeg ikke �kk gjort jobben min, og hadde på min naive måte sett for meg at folk gjorde det jeg ba dem om å gjøre. I Norge har vi imidlertid en sterk forankringskultur. Bare å være en sterk fagperson holder ikke i det hele tatt, sier han.

UtålmodigBonvik forteller at han har snakket med andre ledere som har hatt det samme problemet med forankring og krav til pedagogiske tilnærmingsmåter. Problemet blir å legge inn tid til å motivere medarbeiderne.

– Jeg fant ut at jeg er for utålmodig til å kunne lykkes som leder. Hovedkonklusjonen min er at du må motiveres av disse lederoppgavene, og den menneskelige dimensjonen av ledelse, for å kunne gjøre en god jobb som leder, utdyper han.

Med bakgrunn i sin erkjennelse har Øystein Bonvik blant annet listet opp det han mener er de verste lederoppgavene i sin bok Frist meg ikke inn i ledelse. Fellesnevnerne for disse oppgavene er at de handler om mennesker, kommunikasjon og empati.

Krav fra ansatte– Ansatte er opptatte av å bli sett og hørt. For meg var det fryktelig slitsomt å bruke tid på medarbeidere som krevde mer lønn eller mer utfordrende arbeidsoppgaver. Mange fortjener jo ikke dette. Samtidig kan man ikke ydmyke disse medarbeiderne ved å være for direkte. Resultatet

blir at du nærmest må spille en rolle som barne tv-onkel. Jeg må innrømme at jeg hadde lyst til å vise disse medarbeiderne hvor skapet skulle stå, sier han engasjert.

Gi�ige ansatteNår medarbeidere gjør graverende feil, kreves det av og til at lederen viser handlekraft. Ifølge Bonvik er det vanskelig å forholde seg til sabotører, men det kan også være krevende å kommunisere med dem som handler i beste mening, og likevel skader bedriften.

– Såkalte giftige ansatte – de som er destruktive for bedriften, men som tror det de gjør er til bedriftens beste – er vanskelige å håndtere. Jeg er en veldig direkte person, og fant raskt ut at jeg ikke var dyktig nok i slike samtaler. For å beherske dette måtte jeg ha hatt tålmodighet til å �nne en balansegang mellom respekt og bestemt atferd, forklarer han.

Passiv aggresjonEn av lederoppgavene Øystein Bonvik hadde mest problemer med, handlet om misfornøyde ansatte – og spesielt hvordan denne misnøyen ble kommunisert. Mange ansatte vil aldri kommunisere misnøyen direkte med sin leder. Derfor får man ofte høre om dette via omveier. Medarbeiderne som har spredt denne informasjonen ønsker dessuten ikke å bekrefte dette overfor lederen det gjelder.

– Nordmenn er kon�iktsky. Uten en god kommunikasjon kan passiv aggresjon bygge seg opp blant de ansatte. Ferske ledere får ofte problemer med å håndtere slike situasjoner. Enkelte medarbeidere tar ut sin frustrasjon på arenaer der lederne ikke er, og unngår bevisst en direkte kommunikasjon. Da jeg forsøkte å diskutere med ansatte som gikk frem på denne

Øystein Bonvik har skrevet bok om lederlivets skyggesider. Her lister han blant annet opp de verste lederoppgavene.FOTO: ILJA C. HENDEL

«Som leder ble jeg forbannet og frustrert. Jeg hadde ønsket å lede noe, men ikke å lede noen»

I to perioder mellom 2006 og 2013 var Øystein Bonvik leder i et konsulentselskap. Han var også med på å starte bedri�en. Lederdrømmen gikk i oppfyllelse, men ble ikke slik han hadde forutsett. Nå har han skrevet bok om sine erfaringer, og peker blant annet på de verste lederoppgavene.

måten, var svaret som regel at det ikke eksisterte noe problem. Slike situasjoner kan skape en ond sirkel, og bidra til at du mister tilliten til dine ansatte, sier Bonvik.

OppsigelserNoe av det mest ubehagelige du kan gjøre, er å be medarbeidere om å slutte. Det �nnes ledere som sykmelder seg etter å ha måtte si opp medarbeidere, forteller Bonvik.

– Belastningen ved å miste jobben er stor. Folk har familie, barn, hus og hjem. De gråter. Uansett hvor tø� du er, er dette fryktelig vanskelig å håndtere. Du må i tillegg følge et rigid lovverk. Hele denne utfordringen er en stor tålmodighetsprøve, sier han.

Han legger til at det er lederens lodd at du ofte ikke kan dele den hele og fulle sannheten med alle andre.

Å si neiSom leder anbefales det at du oppmuntrer til initiativ og åpenhet. Likevel er ikke alle ideer og investeringsforslag like gagnbare for bedriften, og derfor er det lederens oppgave å si nei. Det er vanskelig, ifølge Bonvik.

– Initiativ er bra, men det kan også være problematisk hvis initiativene fra medarbeiderne går direkte på tvers av bedriftens strategier. Jeg ville ha initiativrike medarbeiderne, men merket etter hvert at det var vanskelig å si nei til forslagene. Jeg ble redd for å forsure miljøet, og resultatet ble at jeg sa ja til forslag, nærmest for syns skyld, forteller han.

Han legger til at alt må behandles med en form for lyttende entusiasme. Hvis ikke risikerer du å gå glipp av det du virkelig trenger å høre.

– Du ønsker ikke å bli sett på som en la-det-skure-leder, sier han.

Den mørke siden av ledelse


JEG VAR DØD!Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt!

Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anska�e seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og �ere vil overleve hjertestans om det utplasseres �ere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anska�else av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter!HeartSine Samaritan®PAD 350 Red Cross edition™:

En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter

Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56)

En av markedslederne i Norge

Intuitiv og vedlikeholdsfri

Benytter den fremste teknologi innen de�brillering

Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk

Svært brukervennlig med norsk tale

Markedets beste garanti på hele 10 år

Leveres med bæreveske

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: [email protected]

KAMPANJEPRIS!

Ord. pris kr 14.990,- eks mva

NÅ 9.990,- KUN 100 STK

JEG VAR DØD!JEG VAR DØD!De fem verste leder- oppgaveneJeg-fortjener-så-mye-mer-diskusjonen:●● Selvbildet til medarbeiderne

stemmer ikke med virkeligheten

●● Folk vil ha mer lønn, mer spennende oppgaver og raskere forfremmelser

●● Disse diskusjonene kan bli en tålmodighetsprøve for en leder

●● Forhandlingene kan utvikle seg til en utmattelseskrig

Jeg-er-helt-uskyldig-praten:●● Det er en utfordring å klare å

være streng når noen har gjort en feil

●● –Noen lover bot og bedring, mens andre tenker at angrep er det beste forsvar

●● –Balanse mellom å være respektfull og konstruktiv, og det å være tydelig og bestemt

●● Du kan ende opp med å føle deg som syndebukken

Jeg-aner-ikke-hva-du-snakker-om-prosessene:●● Misfornøyde ansatte vil

konfrontere lederen, men misnøyen kommer i ulike kanaler

●● Du kan havne i en runddans, der du opplever én ting, men hører noe annet

●● Slike situasjoner kan gå utover din handlingsevne, og kan slite på tilliten til dine ansatte

Er-du-sikker-på-at-dette-er-riktig-for-deg-samtalen:●● Den mest krevende formen

for irettesettelse er å be medarbeidere om å slutte

●● Krevende juridisk oppgave

●● Krever en stor porsjon �ngerspitzgefühl fra lederen

●● Alle må behandles med tålmodighet og respekt

●● Du må regne med å få uvenner

●● Du kan ikke dele den hele og fulle sannheten med alle

Skille-klinten-fra-hveten-arbeidet:●● – Noen må si nei, og det er

dessverre som o�est deg

●● Du skal oppmuntre til åpenhet og initiativ, men må da regne med at kontoret ditt blir rent ned av alt fra sladder til investeringsforslag

●● Alt må likevel behandles som med en form for lyttende entusiasme

●● Du må takke hø�ig nei til mange forslag

KILDE: ØYSTEIN BONVIK: FRIST MEG IKKE INN I LEDELSE, FAGBOKFORLAGET

Den mørke siden av ledelse


Lederverktøy

Andrew Sharman var livredd for vann og haier. Hva var vel mer naturlig enn at han oppsøkte begge deler, og utviklet et risikobegrensende verktøy ut av prosessen? I dag nyter næringslivet godt av verktøyet hans, som handler om å eliminere både frykt og risiko.

Av Bård [email protected]

Som tenåring klarte fortsatt ikke skotske Andrew Sharman å hoppe ut i svømme-bassenget sammen med de andre guttene

i klassen. Han ble stående på kanten, og det som for gjennom hodet hans var frykten for å drukne.

– I dag vet jeg at frykten var den fysiske eller psykiske responsen hjernen min fanget opp på grunn av risikoen, sier han.

Senere, på slutten av 70-tallet, så Sharman �l-men Haisommer og �kk skrekken for de voldelige skapningene, som attpåtil opererte i det våte ele-ment. Etter hvert �kk han en besnærende tanke: Hva om det gikk an å svømme med haiene?

– Det handlet om såkalt transformativ tenkning – å utvikle frykt til funksjon. Når jeg i dag holder sikkerhets- og risikoseminarer for næringslivet, er haien en metafor for frykten. Det er en lang vei fra å fryse av redsel for døden, til seriøst å stille seg spørs-målet «hva ville skjedd om jeg gjorde det». Det var spørsmålet jeg stilte meg, og det var da jeg skjønte at jeg kunne gjennomføre målene mine, sier han.

100 haierSharman er i Oslo for å holde foredrag om sik-kerhet og risiko. Han viser tilhørerne en video av to menn med dykkerutstyr, som hopper ut i van-net. Rundt dem er det 100 haier – noen av dem er aggressive. En av mennene har problemer med slangen til oksygenbeholderen sin, og må koble seg på kameratens tank. De er 30 meter under vann, og kan ikke gå raskt opp av vannet, på grunn av risikoen for å få dykkersyken. Utrolig nok klarer mannen med hull i slangen sin å �kle opp et snøre

som han binder rundt slangen, slik at den virker igjen. Under hele prosessen er dykkerne rolige, selv om noen av haiene gnafser på dem. Sharman må sy �ere sting etter hendelsen.

– Uforutsette ting kan alltid skje. Likevel viser videoen at vi hadde tatt høyde for det meste. Vi stresset ikke, og vi hadde det nødvendige for å håndtere situasjonen, forteller han.

Han forklarer at han aldri hopper ut til haiene før han har observert dem i timevis. I tillegg kaster han ut lett mat til dem, inkludert blodig kjøtt – slik at han kan observere hvordan de agerer i forkant.

– Det er en myte at haier spiser mennesker. Det er �re ganger så mange som dør av fallende kokos-nøtter enn av haier, smiler Sharman.

Ny bokI sin nye bok, From Accidents To Zero, gir Sharman en praktisk innføring i hvordan man kan utvikle en sikkerhetsorientert kultur på arbeidsplassen. Metodene hans kombinerer positiv psykologi og organisatorisk atferd med metoder innenfor sikkerhetsarbeid, og trekker dessuten veksler på arbeid fra Heinrich, Kahneman, Hollnagel samt gresk �loso� og buddhisme. Totalt presenterer han 80 nye ideer til handling, som kan redusere antall ulykker og redde liv på arbeidsplassen.

Han har kunder i land over store deler av ver-den, og har blant annet ansvaret for sikkerhets- og risikoeliminering i WHO og FN.

FryktSharman er fortsatt redd for vannet og haiene. Likevel oppsøker han dette, og han bedyrer at han klarer å ha det gøy samtidig. Han mener verden har blitt for sikkerhetsfokusert.

– Vi har blitt sikkerhetsfokuserte på en negativ måte. Det er safety �rst hele tiden. I stedet må vi dreie orienteringen mot å stille spørsmålet om hva som vil skje dersom vi gjør tingene vi er redde for, utdyper han.

I tillegg til et annet fokus �nnes det teknikker man kan benytte for å eliminere frykten. Det hand-ler om å være til stede mentalt, såkalt mindfulness.

– Det er så enkelt som at du kan lukke øynene eller ta på deg høretelefoner uten lyd. Så må du stille deg det magiske spørsmålet om hva som vil skje dersom du gjør noe du er redd for. Deretter visualiserer du det som skjer. Gjør du dette jevn-lig vil hjernen din trigges til noe annet. Jeg �kk denne opplevelsen som tenåring, og den har fun-gert siden, forteller han.

Nå bruker Sharman tid med haier over hele verden, som oftest alene sammen med dem. Uten bur. Ofte holder han dem i hale�nnen, og driver med dem.

– Du føler at frykten klumper seg sammen som en ball i magen. Den er på størrelse med en ten-nisball. Den må jeg fysisk ta bort. Hver gang. I til-legg gjør jeg pusteøvelser. Disse ritualene gjentas til frykten forsvinner. I tillegg må du ha grunn-holdingen om at den farligste risikoen du løper er at du risikerer å miste muligheten til å gjennom-føre det du var så redd for, forklarer han.

RisikoHan forklarer at ledere i dag er redde for å mis-lykkes, og at denne redselen fører til at de tre�er dårligere beslutninger.

– Ledere er ikke helt og fullt til stede i det de hol-der på med. Konsekvensen av livet de lever – med høyt tempo og fokus på teknologi – fører til at de blir slukt av jobben. Å være travel har blitt et yrke i seg selv. Et eller annet sted på veien må ledere skru bryteren av. Det er her de må ta sin time out, og stille fokuset sitt inn på det de skal holde på med; å lede bedriftene sine, sier han.

Sharman forteller at det tar rundt 30 dager å venne seg til disse nye teknikkene. Da har det vokst seg fra å være en vane til å bli en del av deg.

– Du får gjort jobben din bedre, og kan fokusere mer direkte på de viktige arbeidsoppgavene med ny energi, sier han.

«Frykten klumper seg sammen som en ball i magen. Den må jeg fysisk ta bort. Hver gang.»

Risikoledelse:

Oppsøk frykten – begrens risikoen

FO

TO

: BÅ

RD

AN

DE

RSS

ON

Ledelseskonsulent Andrew Sharman forteller om hvordan frykt kan overvinnes, og hvordan dette arbeidet kan bidra til bedre risiko ledelse.


Flere av våre lederverktøy�nner du på ledelse.as/ukeavisen Fem prinsipper

for å begrense eller eliminere frykt og risikoSpør deg selv: Hva vil skje hvis jeg gjør det?●● Risiko kan være en utfordring. Frykt er en fysisk eller psykisk

respons på en risiko.

●● Hvis noe virker skummelt, er det o�e verdt å utforske muligheten for å gjennomføre det.

Oppmerksomhet●● Du begrenser risiko ved å være mentalt til stede når ting skjer.

●● Det �nnes ulike konsentrasjonsteknikker du kan benytte. For eksempel kan du ta i bruk pusteteknikker, avkobling fra lyd og visuelle inntrykk eller trekke inn på et eget rom.

Forberedelser●● Du må regne med å måtte bruke mye tid på forberedelser.

●● Sørg for at du alltid tar den tiden du føler er nødvendig før du tre�er en beslutning som kan ha betydning for sikkerhet og risiko.

Forventninger●● Forutse ulike scenarier og konsekvenser av beslutningene dine

Disiplin:●● Å begrense risiko handler om disiplinert arbeid med punktene

som er listet opp over.

●● Test deg selv ved å vurdere enkle og raske løsninger, for deretter å legge dem fra deg igjen.

KILDE: ANDREW SHARMAN

Lederverktøy

OM AFF v/NHHAFF har drevet Solstrandprogrammet siden 1953. I tillegg tilbys bedriftsinterne lederutviklingsprogrammer, ledergruppeutvikling, mentoringprogrammer og organisasjonsutvikling. AFF har 50 ansatte og kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger. AFF/NHH er blant de 40 beste i verden på Financial Times årlige rangeringer av etter- og videreutdanningsprogrammer i 2009–2014.

AFF SAMSPILL & LEDELSE med Paul MoxnesPraktisk lederutvikling med faglig tyngde – januar 2014

Professor Paul Moxnes har utviklet og drevet Samspill & Ledelse i 20 år. Nærmere � re tusen fornøyde deltakere har gjennomført programmet. I januar 2012 startet AFF Samspill & Ledelse. Vi fortsetter suksessen og inviterer til et nytt program med oppstart 6. januar 2014 i Oslo.

Hva kjennetegner programmet?• Relevante praktiske øvelser• Skreddersydd psykologisk teori• Utforskning av spennende gruppedynamikk• 20 års norsk og internasjonal forskning omsatt til praktisk lederutvikling

Hva vil du selv oppnå?• Økt forståelse av samspill og ledelse i og mellom grupper• Større bevissthet om egen påvirkning, makt og innfl ytelse • Økt forståelse for hvordan du som person preger lederrollen• Større bevissthet om egne valg og beslutninger – hva er det egentlig som styrer oss?• Kunnskap om innovasjon og kreativitet i grupper

For mer informasjon, kontakt programansvarlig Kari Gystad tlf 900 28 525 , eller se www.aff.no.

Paul Moxnes Foreleser

Morten Eikeland Fagansvarlig

Praktisk lederutvikling med faglig tyngde – januar 2015

et nytt program med oppstart 19. januar 2015 i Oslo.

AFF har drevet Solstrandprogrammet siden 1953. I tillegg tilbys bedriftsinterne lederutviklingsprogrammer, ledergruppeutvikling, mentoringprogrammer ogorganisasjonsutvikling. AFF har ca. 50 ansatte og kontorer i Bergen, Oslo og Stavanger. AFF/NHH er blant de 40 beste i verden på Financial Times årligerangeringer av etter- og videreutdanningsprogrammer i 2009–2014.

programansvarlig












programansvarlig












programansvarlig

SENTRALE TEMAER: • Gruppepsykologi:Hvordanpåvirkerjeggrupperog

hvordanpåvirkerdemeg?• Samarbeidogkonkurranseigrupperogmellom

grupper.• Utforskningoganvendelseavorganisasjon

spykologisketema.

• Organisasjonsutvikling–innovasjonogkreativitet,organisasjonsforståelse.

• Maktoginnflytelse,konfliktogforsoning.• Rollerogrolleforståelse• Positivangstogmestringsstrategier.• Personlighetogledelse:Hvemerjegsomleder? Kari Gystad

Programansvarlig


Arbeidsrett

Spør juristene

Fortrinnsrett Når stillingen man har vikariert i blir utlyst

VirksomhetssalgAnsatte med funksjoner i �ere enheter når en av enhetene skal selges.

Spørsmål: Jeg er en vikar som har vært ansatt i knapt 1 års tid, et vikariat som utløper om få uker.Underveis har det vært friksjoner i ansettelsesfor-holdet, fordi daglig leder og jeg har hatt et nokså dårlig klima oss imellom.

Rent faktisk ble jeg forsøkt sagt opp tidligere i vikariatet, grunnet sykefravær. Senere ble oppsi-gelsen trukket.

Nylig har jeg erfart at de har utlyst stillingen min, fordi den som innehar stillingen fast ikke kommer tilbake. Kan jeg kreve å få denne tilset-ting? Jeg har følt meg forfulgt av lederen og ble aldri informert om at stillingen skulle besettes endelig.

Frustrert vikar

Svar: Kjernen i spørsmålet ditt er om man som vikar oppnår fortrinnsrett til en ansettelse, hvis stillingen skulle bli utlyst fast. Det gjør man ikke. Loven er helt klar på dette punkt. Grunnen til dette er rett og slett at når man ansetter vikarer, er arbeidsgiver i en tvangssituasjon og må velge blant de arbeidstagere som er villige til å ta risi-koen ved å være tilsatt kun som vikar. Det gjør at arbeidsgiver ikke nødvendigvis får de best kvali�-serte søkerne til å melde seg interessert. Baksiden av denne medaljen er at vikaren da faktisk ikke har noen rettigheter når vikarperioden er utløpt. Underveis i vikarperioden har man selvfølgelig

normalt stillingsvern og også et krav om at en oppsigelse skal være saklig. Men vernet er altså lite verdt når vikarperioden er over og stillingen skal utlyses fast – fordi arbeidstageren da ut over å søke, faktisk ikke har noen lovforankrete rettig-heter man kan slå i bordet med.

SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård

Spørsmål: Vår virksomhet omfatter forskjellige, men selvstendige driftsenheter. En av disse skal nå selges. En av de ansatte som har vesentlige funk-sjoner i denne avdelingen, har imidlertid også temmelig omfattende funksjoner i den gjenvæ-rende del av virksomheten. Dette er imidlertid neppe nok til å gi ham fulldags beskjeftigelse. Hvor skal han plasseres?

Styreformann

Svar: Svaret på dette er ikke enkelt. Virksomhets-overføring er regulert i et eget kapittel i arbeidsmil-jøloven – kapittel 16. I henhold til disse reglene har ansatte rett til å være med virksomheten over til ny eier. Komplikasjonen oppstår når folk både er tilknyttet en overdragende og overført del. I slike tilfeller er det fornuftig a man tar arbeidstageren med på råd og spør om han har synspunkter og ønsker. Men har han ikke det, vil nok det riktige være å de�nere en slags hovedsakelig tilknytning til en av delene basert på det faktum hvor han har arbeidet mest.

Deretter bør man la ham følge med denne del som har denne hovedtilknytningen. Både den overdragende og den overførte del har imidlertid mulighet for også å rasjonalisere vekk stillingen

etter utskillelsen. Selv om man er beskyttet mot at selve eierskiftet gir oppsigelses-grunn, har han selvfølgelig ikke en beskyttelse mot å bli rasjona-lisert vekk. I vurderingen av om det er oppsigel-sesgrunn, bør man selvfølgelig også se på andre muligheter – f.eks. å utvide stillingens omfang i den overførte eller overdragende del, dersom det er mulig. Både tjenestetid og alder er også momenter som har vekt i en slik vurdering.

SBDL v/advokat Arvid R. Ødegård

«Vernet er lite verdt når vikarperioden er over og stillingen skal utly-ses fast – fordi arbeids-tageren da ut over å søke, faktisk ikke har noen lovforankrete ret-tigheter man kan slå i bordet med.»

«I slike tilfeller er det fornu�ig a man tar arbeidstageren med på råd og spør om han har synspunkter og ønsker.»

Advokat og partner Kari Bergeius Andersen, advokat og partner Arvid R. Ødegård og advokatfullmektig Iuliana Pedersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Adresse: Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo. E-post: [email protected], arvid.odegard@sbdl. no, [email protected], [email protected]

Advokatguiden

T: (+47) 22 01 70 50 | E-post: [email protected] | www.sbdl.no

Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler

Advokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets jussAdvokatfirmaet som er spesialisert innen arbeidslivets juss

www.homble-olsby.nowww.homble-olsby.no

Runar Homble, Ole Kristian OlsbyRunar Homble, Ole Kristian OlsbyTrond Erik Solheim, Tore LerheimTrond Erik Solheim, Tore LerheimTlf 23 89 75 70Tlf 23 89 75 70

T 23 01 01 01E [email protected]

Den beste måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

BRILLIANT IDÉ. GODT BESKYTTET.Skal du leve av en god idé må du forvalte den godt. Bryn Aarflot er spesialister innen immaterialrett.

Vi hjelper deg med alt fra kartlegging av muligheter til optimal beskyttelse av oppfinnelser og merkevarer.

WEB baa.noE-MAIL [email protected] +47 4690 3000STREET ADDRESS Stortingsgata 8, Oslo

Annonsere her?Ring Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: [email protected]

Sulten på mer sto� om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse

Gratis i 4 ukerSend SMS LEDELSE UL til 2030

Meld deg på: hrnorge.no Vi anbefaler snarlig påmelding!Kontakt oss: [email protected]: 22111122

EndringYtre forandringer skaper et indre endringsbehov. Skaperkraft og innovasjon kan forandre organisasjonen fra innsiden til en bedre virksomhet utad. Alt dette skal ledes, i et stadig raskere tempo. Konferansen Endringsledelse vil se på hvordan noen organisasjoner har jobbet med endringsprosesser og hvordan man kan ruste egen virksomhet for endring.

www.hrnorge.no

Hvordan oppleves endring?

Solfrid Skilbrigt

Lede endring globalt

Hilde Sannes

Kompetanse og gjennomføringskraft

Anne Gina Sveaass

Frivillige sluttordninger

Øystein Bakke

Endring når alt går bra

Even Bolstad

EndringsledelseKS Agenda Oslo, 9. desember

Sikre at resultatet nås

Knut Bårdsen og Tom Kvisle

26

SamfunnNr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

Norge i utlandet

Av Roar [email protected]

D e to styremedlemmene Cristiano Kok og Gerson Mello Almada i det brasilian-ske selskapet Desenvix, der Statkraft og

Norfund kontrollerer 40 prosent av aksjene, er mistenkt for korrupsjon i det som ser ut til å bli Brasils største korrupsjonssak.

Kjøpet av Desenvix ble delvis gjort med «bistandsmidler», Kok og Almeda var selgere.

Energi-bistandDet vakte oppsikt da Norad opplyste om at ver-dens sjette største økonomi Brasil var det største mottakerlandet for norsk bistand i 2012 med 1248 millioner kroner. Ved nærmere ettersyn viste det seg at mesteparten av denne bistanden besto i at bistandsmidler ble brukt til å kjøpe et kommersi-elt selskap for fornybar energi, Desenvix, for 821 millioner.

Forklaringen for at oppkjøpet av Desenvix hav-net på bistandsbudsjettet er at staten har oppret-tet et investeringsselskap, Norfund, som skal bidra til fattigdomsreduksjon i utlandet ved å satse på bærekraftig privat næringsvirksomhet. Norfund eier sammen med Statkraft energiselskapet SN Power, som skal satse på utvikling av fornybar kraft.

I sommer overtok Statkraft SN Powers eieran-

del i Desenvix. Prisen som Norfund og Statkraft måtte ut med for å kjøpe 40,65 prosent av aksjene i Desenvix var totalt 2,05 milliarder kroner. Bok-føringsreglene for Norfund er slik at deres andel i denne investeringen skal bokføres over bistands-budsjettet, selv om det ikke er en direkte bevilg-ning over statsbudsjettet.

Norfund er også en av vinnerne på årets statsbudsjett og �kk økt investeringskassa med 1,5 milliarder kroner. Høyre- og Frp-regjeringen legger vekt på næringsliv og investeringer i sin bistandspolitikk.

«Formålet med bevilgningen er å sikre bære-kraftig økonomisk vekst, lokal sysselsetting og industriutvikling i utviklingsland, ikke fremme av norsk næringsliv. Næringslivet er imidlertid en ressurs, og regjeringen ønsker å stimulere norske bedrifter til å etablere virksomhet i utviklingsland. Det er en forutsetning at de norske bedriftene som mottar støtte lever opp til regjeringens forventnin-ger når det gjelder samfunnsansvar», heter det i forslaget til statsbudsjett.

FengsletDet var ingeniørselskapet Engevix gjennom eier-selskapet Jackson Empreendimentos Ltd. som sto som selger av Desenvix til norske interesser. Engevix beholdt likevel samme eierandel som de norske med 40,65 prosent av selskapet. Den tredje

I Brasil rulles nå en av landets største korrup-sjonssaker noen sinne opp. Sentralt i saken står to brasilianske næringslivstopper som sitter i styret for et energiselskap Statkra� og Nordfund kjøpte seg inn i 2012.

eieren er det brasilianske pensjonsfondet Funcef. Engevix ble startet opp av Cristiano Kok og Ger-son de Mello Almada, som fortsatt er henholdsvis president og visepresident i konsernstyret. Begge disse to sitter i styret for Desenvix. Sist fredag ble de etterlyst og senere pågrepet og fengslet av det føderale politiet, mistenkt for korrupsjon.

Ut fra det som er kjent til nå er det virksom-het tilknyttet Engevix som er årsaken til fengslin-gen. Både Kok og Almada var sentrale da Nor-fund og Sn Power/Statkraft kjøpte Desenvix.

«Operasjon bilvask»Det er i forbindelse med en gigantisk opprulling av korrupsjon i tilknytting til det statlige oljesel-skapet Petrobras at Kok og Almada ble arrestert. Operasjonen er kjent under navnet Lava-Jato – bilvask, og skal involvere politikere på øverste nivå, samt �ere av de største entreprenørselska-pene i Brasil i tillegg til mange på høyt ledernivå i Petrobras. Forrige fredag aksjonerte det føderale politiet mot �ere av de største entreprenørsel-skapene i Brasil. Blant de mest kjente er Queiroz Galvão og Odebrecht. Sistnevnte har også fått garantier fra norske GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).

Flere av de mistenkte selskapene har også vært underleverandører, samarbeidspartnere eller hatt kundeforhold til norske bedrifter som har hatt

AnalyseTrender i samfunn, politikk og næringsliv

Statkra� og Norfund har forbindelser til mistenkte i stor korrupsjons-sak i Brasil

Forlokkende: Et Brasil i vekst virker forlokkende på næringsliv i hele verden. Også på norske aktører. Ifølge Teknisk Ukeblad har norske selskaper brukt 156 milliarder kroner i Brasil i perioden mellom 2009 og 2013. Over 100 milliarder bare innen olje og gass.

27Ukeavisen Ledelse fredag 21. november 2014 Nr. 44 Samfunn

Desenvix ble startet som en videreføring av selskapet Engevix’ satsing på fornybar energi – særlig innen vind- og vannkraft.

Etter at Statkra� overtok SN Powers andel i sommer, eies Desenvix nå av Statkra�/Nor-fund (40,65 %), Jackson Empreendimentos Ltd (40,65 % ) og det brasilianske pensjons fondet Funcef (18,70 %).Statkra�/Norfund eierandel fordeler seg mel-lom de to med Statkra�s 67 % og Norfunds 33 %.Eierandelen i Desenvix ble kjøpt av SN Power i 2012. SN Power var da eid med 60 prosent av Statkra� og 40 prosent av Norfund. Sommeren 2014 gjennomførte Statkra� og Norfund en større reorganisering av SN Power. SN Powers aktiviteter i Brasil, Peru, Chile, India og Nepal ble operasjonelt integrert inn i Statkra� for å videreutvikle Statkra�s industrielle posisjon i disse markedene.De integrerte aktivitetene eies av Statkra� (67 %) og Norfund (33 %). SN Power eies etter sommerens transaksjoner med 50 % hver av Statkra� og Norfund.Engevix er 100 prosent kontrollert av holdings-

elskapet Jackson Empreendimentos Ltd. som eier 40,65 % av Desenvix. Blant de som er mistenkt sitter to personer i styret for Desenvix – Cristiano Kok og Gerson Mello Almada. Begge disse er eiere og var sen-trale da norske interesser kjøpte Desenvix for 2,05 milliarder kroner.

De involverte

www.fagbokforlaget.no

FRIST MEG IKKE INN I

LEDELSE

ØYSTEIN BONVIK ny bok!

I denne boken forteller Øystein Bonvik – som var en helt vanlig leder i en helt vanlig norsk virksomhet – om egne og andres feilslåtte lederambisjoner. Og hvor galt det kan gå både for de som skal ledes og lederen selv når lederen ikke er egnet for sjefsjobben. Kr 349,–

Øystein Bonvik

FRIST MEG IKKE INN I LEDELSE

Boken er en lesevennlig, refl ektert og humoristisk blanding av forfatterens

erfaringer, rådende ledelsesteorier og forskning.

Cristiano Kok

Alberto Yousse�

Gerson Mello Almada

Jose Antunes Sobrinho

Forlokkende: Et Brasil i vekst virker forlokkende på næringsliv i hele verden. Også på norske aktører. Ifølge Teknisk Ukeblad har norske selskaper brukt 156 milliarder kroner i Brasil i perioden mellom 2009 og 2013. Over 100 milliarder bare innen olje og gass.

28 Samfunn Nr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

oppdrag innenfor oljevirksomheten i Brasil. Fem personer fra Engevix står foreløpig på det

føderale politiets liste over mistenkte i den store korrupsjonssaken. Bare entreprenørselskapet OAS har �ere.

Ifølge brasilianske medier valgte Cristiano Kok å benytte seg av retten til ikke å si noe under avhø-ret, og ble deretter sluppet fri. Gerson de Mello Almada ble imidlertid varetektsfengslet. Tidligere har brasilianske medier også knyttet styreleder i Desenvix og visepresident i Engevix, Jose Antunes Sobrinho, til korrupsjonsskandalen. Men han står ikke på noen o�sielle lister over personer politiet er interessert i. Jose Antunes Sobrinho var nevnt i forbindelse med en korrupsjonssak også i 2009, men den saken ble lagt på is.

DollarmannenFor politiet er det særlig forholdet mellom Engevix

og Petrobras som er interessant. Engevix har hatt milliardkontrakter med Petrobras. Helt sentralt i korrupsjonssaken mot Petrobras står «doleiroen» Alberto Yousse�. Doleiro, som best oversettes til «dollarmann», er en betegnelse som opprinnelig ble brukt om en svartebørshandler i dollar. Etter hvert brukes begrepet også om en mellommann i hvitvaskings- og korrupsjonssaker. Gjerne med overføringer til skatteparadiser som en av ingre-diensene.

Det totale omfanget av korrupsjonsskandalen er ennå ikke kartlagt, men det dreier seg om mil-liardbeløp. Dollarmannen Yousse� har inngått avtale med påtalemyndigheten om stra�ereduk-sjon dersom han legger alle kortene på bordet. I avhør har Yousse� og ansatte ved hans kontor bekreftet at Engevix sto på kundelisten. Dette har også hans sekretær bekreftet til en parlamentarisk granskningskommisjon i kongressen.

FOTO: WIKIPEDIA

Kostet nesten Dilma valgseieren

Etter hvert som avsløringene av korrupsjonen i det statlig kontrollerte oljeselskapet avdekkes, viser det hvor sterkt korrupsjonen i Brasil har gjennomsyret samfunnet. Petrobras er Latin-Amerikas største selskap og har de siste årene vært et lokomotiv i samfunnsutviklingen i Brasil. Men selskapet har gjennom en årrekke vært en melkeku for både næringslivet og politikere. Store entreprenørselskap har fått oppdrag mot å gi motytelser til enkeltperso-ner i selskapet, til politiske partier og politiske kam-panjer. Skandalen ble etter hvert også den viktigste saken i presidentvalgkampen tidligere i høst. Styrte lekkasjer fra etterforskningen pekte mot at både nåværende president Dilma Rousseff samt hennes forgjenger Lula da Silva, begge fra Arbeiderpartiet (PT), enten visste eller burde ha visst om det som har foregått. Arbeiderpartiet har sittet med makten siden 2003, og har hele tiden hatt sine betrodde folk i toppledelsen av Petrobras. Derfor har naturlig nok

Korrupsjonsskandalen i Petrobras kostet nesten president Dilma Rousse� valgseieren i høstens valg.

Påtalemyndighetens tilbud om stra�ereduk-sjon har fått mange av de som er mistenkt og siktet i korrupsjonssaken til å snakke av hjertens lyst. Påtalemyndigheten ønsker også å presse bedrif-tene til å snakke, ved å fryse de økonomiske mid-lene bedriftene rår over. For Engevix del har myn-dighetene bedt om at midler tilsvarende nesten 11 milliarder kroner blir blokkert. Et e�ektivt tiltak når man vet at slike rettsprosesser kan ta �ere år før det blir domfellelse.

Statkra� orientertStatkraft er orientert om at to av i styremedlem-mene i Desenvix – et selskap de har betydelige eierandeler i – ble arrestert og er mistenkt for kor-rupsjon.

– Statkraft er gjennom oppslag i brasilianske medier kjent med at entreprenørselskapet Enge-vix og deres tre eiere mistenkes for å kunne være

Desenvix har satset på fornybar energi.Petrobras har �ere baser i Brasil. Dette er kontoret i Maracanã.

Visste alt? Brasilianske medier legger ikke �ngrene i mellom når de beskylder Rousse� og da Silva for korrupsjon.


FOTO: STATKRAFT

At det skulle være så vanskelig for et politisk parti å kutte skatter, det er nes-ten ikke til å tro. Fra før vet vi at stra-tegene i de store partiene har bestemt seg for at det er umulig å vinne valg, dersom man kan mistenkes for å øke skattene. Men denne høsten er vi i ferd med å lære at det kanskje også kan være umulig å lokke velgerne til seg med kutt i skatter og avgifter.

Ser ikke kutteneÅrsaken er at velgerne i liten grad ser kuttene, mens opposisjonen og pres-sen sørger for at de hver eneste dag ser skattekuttenes bakside: Det blir mindre penger til statlig og kommunal velferd – i hvert fall på kort sikt.

Dette er blitt demonstrert denne uken når de rødgrønne partiene har presentert sine forslag til alternative statsbudsjetter. Mens budsjettfor-handlingene mellom regjeringsparti-ene og Krf/Venstre har trukket i lang-drag fordi partene ikke er blitt enige om hvordan de skal �nansiere hvert enkelt partis pro�lsaker, har oppo-sisjonspartiene strødd om seg med penger.

Årsaken er at Arbeiderpartiet, Sen-terpartiet og SV i store trekk beholder skattenivået fra 2013 – det siste året de var i regjering. Ettersom regjerin-gen senket skatter og avgifter med vel 7 milliarder for inneværende år og foreslår vel 8 milliarders kutt for neste år, har de rødgrønne opposi-sjonspartiene opp mot 15 milliarder kroner som de kan sjonglere med når de lager alternative økonomiske opp-legg for neste år.

Et politisk ammunisjonslager.Et alternativt statsbudsjett er for et opposisjonsparti først og fremst et politisk ammunisjonslager. Det er

her de �este argumentene for det neste årets politiske debatt blir pro-dusert. Når kommunene til neste år ganske sikkert kommer til å klage over at regjeringen gir dem for små overfø-ringer, vil Ap kunne vise til at de i sitt alternative budsjett foreslo nesten 3 og halv milliard ekstra.

I skoledebatten vil SV kunne vise til at de ønsket å bevilge halvannen milliard ekstra for å fase inn heldags-skolen. Når partiet blir beskyldt for å øke skattene, vil partiets talspersoner bla opp i det alternative budsjettet der tabellene viser at SV vil gi skattelette til alle dem som tjener mindre enn 600 000 kroner. At de med over halvannen million i inntekt får en kraftig skatte-skjerpelse bekrefter inntrykket av at SV er det partiet som vil omfordele mest – fra de rike til de fattige.

Senterpartiet har slått sammen en rekke ulike tiltak i sitt alternative stats-budsjettet og konkluderer med at de vil bruke 10 milliarder kroner mer enn regjeringen på å styrke distriktene. En av milliardene skal gå til å forbedre fyl-kesveiene.

FnyserUansett hvem som sitter i regjering, har de en tendens til å fnyse av oppo-sisjonens alternative statsbudsjetter. Det er jo ikke virkelige penger det dreier seg om. Opposisjonspartiene kan alltid ta seg noen friheter når det gjelder inndekning av alle gode forslag, fordi de vet at pengene bare eksisterer på papiret.

Slik er det ikke denne gangen. Det er all grunn til å tro de rødgrønne partiene på at de ikke ville ha kuttet skatter og avgifter slik dagens regje-ring gjør. Det er reelt når de sier at de ville ha hatt råd til mye av det denne regjeringen ikke har penger til.

For regjeringspartiene og dets støt-tepartier er det ubehagelig når oppo-sisjonspartiene så tydelig får vist frem alternativene til skattekutt. Kristelig Folkeparti blir minnet om alt det som var vondt og vanskelig da partiet var i regjering med Høyre fra 2001 til 2005. Da var det nettopp Høyres skattelet-tepolitikk som førte til at Krf ikke �kk penger nok til sine hjertesaker.

SmerterVenstre har færre hjertesaker og større vilje til å kutte i statsbudsjettet enn det Krf har, men det smerter likevel

for partiet når det må si nei til Aps for-slag for å bekjempe klimaendringene. Selvfølgelig ville Venstre ha vært med på Aps forslag om å la staten �nansi-ere 70 prosent av kollektivtransport-utbyggingen i byene, om det bare ikke hadde vært for at partiet støtter en regjering som heller bruker pengene på skattelettelser.

Selv i Fremskrittspartiet og Høyre er det folk som mister lysten på å redu-sere skattene når opposisjonspartiene konfronterer dem med konsekvensene. Det er nok å minne om at det i mange Høyre- og Frp-styrte kommuner faktisk er kommunal eiendomsskatt fordi par-tiets lokalpolitikere velger å være prag-matiske. De ser at de trenger pengene.

Når Høyres og Frps ledelse skal oppsummere denne høsten, er det slett ikke usannsynlig at de kommer til å vektlegge pragmatismen de også. De kan komme til at det er nesten like vanskelig å senke skattene i Norge som det har vært å øke dem.

Redningsplanken er nærSkulle Solberg komme til en slik kon-klusjon, er redningsplanken nær. Arbeiderpartiet og Krf har allerede invitert til et nytt stort skatteforlik på grunnlag av Scheel-utvalgets rapport. Som kjent skal sjefen i Statistisk Sen-tralbyrå, Hans Henrik Scheel, i starten av desember legge frem rapporten fra utvalget som har vurdert internasjo-nale tilpasninger av selskapsskatten og avskrivningsregler.

Rapporten vil også danne et godt grunnlag for å diskutere helheten i skattesystemet – ettersom personskatt og ulike former for formuesskatt må harmoneres med selskapsskatten. Da Jonas Gahr Støre på onsdag presenterte Aps alternative budsjett, sa han at tiden nå kanskje var inne for å foreta en total-gjennomgang av skattesystemet – slik at man kan gjøre det mer tre�sikkert. Tankegangen er at �est mulig partier skal bli enige om systemet, så kan den politiske kampen stå om satsene – hvor mye som totalt skal betales inn.

Tipset denne uken er at Erna Sol-berg og Siv Jensen kommer til å si ja til invitasjonen.

På vei mot skatteforlikRegjeringens støttepartier tåler ikke �ere skat-tekutt – kanskje gjør ikke Høyre og Frp det heller. I så fall kommer regjeringen til å svare ja på Aps og Krfs invitasjon til å lage et nytt bredt skatteforlik.

Aslak Bondeaslakbonde@ politiskanalyse.no

Aslak Bonde

politiskanalyse.no

Aslak Bonde er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Politisk analyse

det politiske skytset særlig vært rettet mot Arbei-derpartiet og deres koalisjonspartnere.

Det er ennå ikke kartlagt hvor mye penger kor-rupsjonen har kostet Brasil, men bedriftene som er navngitt skal til sammen ha inngått kontrakter med Petrobras til en verdi av rundt 200 milliarder kroner. Den senere tiden er det også kommet fram opplysninger som tyder på at korrupsjonen i Petrobras har vart i minst 15 år, sannsynligvis mer. Men de fleste store partiene er mer eller mindre involvert. Skal man nå helt til bunns gjenstår det en lang og omfattende etterforskning. Slike retts-prosesser tar også vanligvis lang tid. Det er vanlig at det tar 10 år fra etterforskning starter til det foreligger en rettskraftig dom i slike saker i Brasil.

Beslutningen om å gi redusert straff til de som legger kortene på bordet, ser ut til å virke. Mange snakker. Uansett kommer denne skandalen til å være en het politisk potet i lang tid framover. Sett med norske øyne er den også svært interessant. Ifølge Teknisk Ukeblad har norske selskaper brukt 156 milliarder kroner i Brasil i perioden mellom 2009 og 2013. Over 100 milliarder bare innen olje og gass. Mange har vært leverandører til Petrobras.

Ifølge Wall Street Journal skal det amerikanske justisdepartementet sette i gang sin egen etterfors-kning av Petrobras. Det amerikanske børstilsynet skal i tillegg iverksette en sivil etterforskning.

Som et apropos: Oljefondets investeringer i Petrobras per 31.12.2013 lyder på den nette sum av 3,6 mrd NOK.

involvert i korrupsjon. De samme tre personene er medeiere i et annet selskap, Desenvix, der Stat-kraft og Norfund sammen eier 40,65 prosent. Vi følger denne saken tett og avventer resultatene av etterforskningen, sier Lars Magnus Günther, kommunikasjonsrådgiver i Statkraft.

Han kan også fortelle at Statkraft ikke aksepte-rer korrupsjon.

– Vi arbeider aktivt mot alle typer for korrup-sjon. Som et norsk selskap, følger vi norsk korrup-sjonslovgivning i tillegg til lovgivningen i de land vi opererer. Dersom det er ulikheter i lovgivningen, følger vi den strengeste standarden. Vi har gjort et omfattende arbeid for å identi�sere og redusere risiko for korrupsjon, og vi jobber aktivt med med-arbeidere i Statkraft, joint venture-selskaper, for-retningspartnere og leverandører for å sikre etter-levelse av våre strenge prinsipper, sier Günther.

«Tipset denne uken er at Erna Solberg og Siv Jensen kommer til å si ja til invitasjonen.»

30 Samfunn Nr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

Klima og energi

Av Aasa Christine [email protected]

Rajendra Pachauri var klar i sitt budskap til politikere og næringslivsledere under Bergen Næringsråds årskonferanse denne

måneden. – Du kan ikke ha suksess på din egen lille øy når

verden rundt deg påvirkes av klimaendringene, uttalte han, og understreket at det er på tide at næringslivet og industrien tar en mer aktiv rolle i å endre utviklingen, det er ikke bare opp til myndighetene.

Pachauri, som for få uker siden publiserte Klimapanelets siste rapport som slår fast med

større sikkerhet enn tidligere at menneskelige handlinger har påvirket klimaet og ledet til utslipp på katastrofalt nivå, påpekte at det ikke nytter å handle egoistisk. Alt vi gjør påvirker hverandre.

– Universet er én familie. Jeg er bekymret for våre egoistiske interesser, vi har glemt at verden henger sammen. Det som skjer i ett hjørne av verden, påvirker også andre deler av den, sa han, med dårlig skjult adresse til dem som mener at man kan unngå å kutte hjemme og heller kjøpe klimakvoter ute som kompensasjon.

Endringene må skje på alle nivåer – hos myndighetene, i næringslivet, i det lokale miljøet og hos hvert enkelt individ, fremholder Pachauri.

– Næringslivet kan ikke lykkes i en verden som feiler. Av denne enkle grunn bør de bry seg, sier Rajendra Pachauri, Nobel fredsprisvinner og leder for FNs klimapanel til Ukeavisen Ledelse.

Bjørn Haugland, DNV GL-Group.

Laura Storm, Sustaina.

Den mest alvorlige rapporten hittilBåde sikkerhet og helse står i fare når havet stiger som et resultat av den globale oppvarmingen. Været blir mer ekstremt; hetebølger og store nedbørsmengder er bare noen av konsekvensene. Deler av verden i kystområder kan risikere å synke, noe som ikke bare representerer en trussel for mennesker, men også for industrien som holder til her.

– På 10 år har utslippene økt i en fenomenal fart. Vi har alle et ansvar, ingen kan dra noe annet sted med mindre du har en enveis-billett til ver-densrommet, sier Pachauri.

Dersom vi ikke lykkes i å redusere klimagassene, er prognosen en økt temperatur på 4,8 grader celsius på slutten av dette århundret.

– Dette vil endre mulighetene for liv på denne planeten, dette vil endre hele geogra�en på jorden, påpeker Pachauri.

Pachauri mener at ved blant annet bruk av fornybar energi, bedre energi e�ektivitet, særlig i sektorer som bygg og anlegg og transport, bruk av karbonfangst og lagring, bioenergi løsninger, kan vi gjøre verden et bedre sted.

Ifølge Pachauri gir klimaendringene ledere og næringslivet nye muligheter.

«Vi har alle et ansvar, ingen kan dra noe annet sted med mindre du har en enveis-billett til verdens-rommet» Rajendra-Pachauri, FNs klimapanel

Direktør for bærekraftighet i DNV GL-Group, Bjørn Haugland, slår fast at næringslivet spiller en avgjø-rende rolle i utviklingen av bærekraftighet. Han understreker at det er viktig å se på utfordringene som muligheter.

– Vi har vært gjennom 150 år med industrialisering. Når vi ser fremover, ser vi at det å skape en bærekraftig fremtid er det aller største prosjektet vi skal i gang med de neste 50 årene, sier Haugland.

DNV GL jobber for å forbedre sikkerhet og bærekraftighet i virksomheter. Haugland har vært ansvarlig for selskapet program «Next» for en sikker og bærekraftig fremtid, hvor selskapet har stilt ledere over hele verden ett og samme spørsmål:

«Hva er en trygg og bærekraftig fremtid?»Haugland presenterer her et utdrag av

programmet ved å trekke frem 10 muligheter for fremtidig næringsutvikling, som næringslivet selv har kommet opp med:

10 eksempler, 10 muligheter

Næringslivet må ta klimagrep

1. En mulighet for å skape en ny historieVi må ikke undervurdere kraften i historier om løsninger om en renere, grønnere økonomi som kan inspirere andre. Ordbruken må fokusere på muligheter og fordeler, ikke kostnader og skyld.

2. En økonomisk mulighetDet er behov for å tilpasse aktivitetene til profittsøkende selskaper bedre til miljø- og samfunnsmessige prioriteringer.

3. En mulighet for unge menneskerDet er denne generasjonen som skal leve med konsekvensene. Av og til kan stemmene til den yngre garde bryte gjennom slik andre ikke kan. Vi må inkludere de unge i større grad.

4. En mulighet for næringslivet til å lede veiEn bærekraftig utvikling avhenger av tiltak i stor skala. Dersom ledere av store selskaper gjør bærekraftig utvikling til en del av sin strategi og bevisste valg, kan dette gi plass til innovasjon og vekst.

5. En mulighet for politisk lederskapDet er muligheter som må være førende for endringer, ikke kostnader. Med nok politisk vilje og besluttsomhet, kan endringer skje raskt.

6. Muligheten for å redefinere suksessVi må få til et skifte i hvordan vi definerer utvikling og suksess. Finne attraktive kortsiktige, bærekraftige løsninger. Problemet til mennesket et trangen for kortsiktig tenking, at man ikke ønsker å ofre noe i dag.

7. En teknologisk mulighetTeknologi og innovasjon spiller en stor rolle i mange av utfordringene vi har på veien mot en mer bærekraftig utvikling. Men vi må være forsiktig med å tro at teknologi er en magisk løsning. Årvåkenhet og kontroll er nødvendig der man ikke fullt ut kjenner konsekvensene av ny teknologi før bruken er utbredt.

8. Mulighet for likhetBedre kvinners posisjon i verden. Like muligheter til utdanning er nøkkelen til likhet og bærekraftig utvikling. Sterke kvinner betyr sterke samfunn.

9. Mulighet for å tenke lokaltIblant er det de minste tingene som kan utgjøre de største forskjellene. Entreprenøren Sarah Collins utviklet et enkelt utstyr til matlaging som har endret livet til hundrevis av kvinner. Noen av svarene på våre store, globale utfordringer, kan vise seg å være små og lokale.

10. En mulighet for samarbeidNye samarbeid må formes på tvers av offentlig og privat sektor, mellom konkurrenter og på tvers av industrier og sosiale grupper. Vi må utvikle samarbeid ved å gjøre plass for samtaler på tvers av bakgrunn, religion og generasjoner.

– Dette er forslag fra noen av lederne som har inspirert oss, noen av mulighetene som vi tar inn i vårt videre arbeid, sier Bjørn Haugland.


RajendraPachauri, leder for FNs klimapanel oppfordrer innstendig næringslivet til å bidra i kampen mot klimaend-ringer.

Sustainia promoterer klimavennlige løsninger ved å fokusere på hva som faktisk kan oppnås med den teknologien som allerede eksisterer. Direktøren understreker alvoret med klimaendringene og sier at vi beveger oss i en «ganske grufull retning», men at fokuset må endres.

– Dersom vi skal klare å skape endringer i verden, gjør vi ikke dette ved å fokusere på dommedagsscenarioer, mener hun.

Ifølge Storm har vi alle redskapene som trengs. Vi må bare handle.

Storm, som ble utnevnt til «Worldchanger 2013» av Greenbiz for arbeidet med å utvikle Sustainia, påpeker at selskapet forsøker å bygge sin virksomhet og påvirkning rundt tre enkle prinsipper.

●● Fokusere på argumenter for endring. Hva er de økonomiske fordelene?

●● Finne tilgjengelige løsninger.

● Kommunisere dette på en måte som vil mobilisere endringer.

– Vi forsøker å gi positive bilder for hvordan verden kan se ut i morgen. Vi forsøker å fokusere

på hva som faktisk kan gjøres, hva som er realistisk dersom vi implementerer teknologi og løsninger som er tilgjengelig i dag.

De inspirerende historieneLaura Storm er opptatt av å fortelle historiene om selskaper og mennesker som har lykkes med å utvikle seg i klimavennlig retning. Hun har �ere eksempler på bedrifter som har klart å utvikle seg i en bærekraftig retning.

Wecyclers vant bærekrafsprisen «Sustainia awards» i 2014. Selskapet ble startet av en Nigeriansk kvinne som var lei av avfallet som �øt i gatene i hovedstaden Lagos. Wecyclers gjør det mulig for fattige bysamfunn å tjene penger på avfall. Med sykler samler selskapet inn avfall i fattige strøk i Lagos, og til gjengjeld får familiene som hjelper til poeng på SMS, som kan brukes til forbruksgoder som telefonkreditt eller husholdningsartikler.

Storm er klar på at historier som denne kan inspirere andre til selv å lykkes.

– Dersom entreprenører i Nigeria kan tjene penger på klima, så kan jo dere også! er budskapet.

– Det kan sammenlignes med en dollarseddel som ligger på fortauet. Hvorfor er det ingen som plukker den opp?

Kunnskapen har vi. Nå må den brukes.– Min appell til dere er å bruke denne kunn-

skapen, å sørge for at næringslivet og industrien griper mulighetene som ligger i denne utfordrin-gen og begynner å utvikle seg i en retning som går forbi kortsiktige vurderinger, som ser på hvordan vi kan skape en bedre planet, en bedre fremtid for alle levende skapninger, sier Pachauri som har ledet FNs klimapanel siden 2002, og som i 2007 ble tildelt Nobel fredspris sammen med Al Gore.

Nok skremselspropagandaIfølge direktør for den internasjonale organisasjo-nen Sustainia, Laura Storm, har ikke skremsels-propagandaen om klimaendringene fungert. Nå må man fokusere på å fortelle hvilke muligheter som �nnes.

– Pachauri sier at dere må gå ut og skape mulig-heter fra klimaendringene. De �este av dere har ikke peiling på hvordan dere faktisk skal gjøre det, sa Storm til næringslederne og politikerne som var samlet i Bergens storsal, Grieghallen, på den årlige konferansen.

32

SynspunktNr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

Skribenter: Tom Bolstad Econa, Anne-Kari Bratten Spekter, Arvid Hallén Norges Forskningsråd, Stein Lier-Hansen Norsk Industri, Per Morten Ho� IKT Norge, Vibeke H. Madsen Virke

UkeforumSkriv til Synspunkt

Send en e-post til [email protected]

fått et forpliktende måltall på vek-sten i �nansiering av nasjonal fors-kningsinfrastruktur og vi har fått et forpliktende måltall på satsingen mot EUs forskningsprogram Hori-sont 2020. Dette er svært bra.

Ikke fullstendigMen noe gjenstår. Langtidspla-nen har ikke etablerte opptrap-pingsmål for de brede tematiske prioriteringene. Dette kan komme på plass, men vil kreve et enda tettere samarbeid mellom Kunn-skapsdepartementet og de øvrige departementene. Den første pla-nen lover svært bra. Vi har grunn til å forvente at vi allerede i stats-budsjettet neste år vil få opptrap-pingsmål for alle prioriteringene i planen. Med det på plass vil dette være en «game-changer» i norsk forskningspolitikk.

ForpliktendeNøkkelen til suksess er at lang-tidsplanen for forskning og høyere utdanning blir forpliktende nok. Selv om dette utfordrer tradisjo-nen om minst mulig bindinger på den årlige budsjettprosessen, kan man lykkes hvis de sentrale depar-tementene står sammen. Historien er ikke på vår side her, men lang-tidsplanen kan bli den arena hvor tradisjonen med alt for liten opp-merksomhet om helheten i Regje-ringens prioriteringer brytes.

Forskningsmiljøer og nærings-liv bør bidra til å skape et tidsskille i norsk forskningspolitikk ved å anerkjenne verdien av den første planen, og etterspørre en versjon to som virkelig kan mobilisere forsknings-Norge slik at vi løfter oss mot de aller beste forsknings-nasjonene.

Arvid Hallén er adm.dir. i Norges forskningsråd.

➜➜ Les og diskuter på nett: ukeavisen.no/95756

Tidsskille for norsk forskning

Arvid Hallé[email protected]@forskningsradet.no

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning utfordrer arbeids-måten i norsk forvaltning. Den kan heve norsk forskning internasjo-nalt, og bli den viktigste nyskapingen for forskning på lang tid.

D et har i mange år fram-stått som en utopi her til lands, men jeg har likevel

vært en sterk tilhenger av �erårige forskningsbudsjetter. Vi har sett til Sverige som lenge har hatt �re-årige budsjettproposisjoner. Dette har gitt en helt annen forutsigbar-het enn vi har hatt i Norge. Den norske modellen har holdt fast ved årlige budsjetter, men i siste forskningsmelding foreslo Regje-ringen at det skulle utarbeides en langtidsplan for forskning.

UtfordringeneDaværende kunnskapsminis-ter, Kristin Halvorsen, med solid bakgrunn fra Finansdepartemen-tet, så at utfordringene i høyere utdanning og forskning rett og slett led under dette budsjettre-gimet. I behandlingen av fors-kningsmeldingen våren 2013, var Høyres representanter tvilende til hele opplegget. Det var derfor stor tilfredshet da det ble klart at den nye kunnskapsministeren, Torbjørn Røe Isaksen, meldte at dette ville de følge opp.

Nå er langtidsplanen lagt fram i form av en melding til Stortin-get. Hvorfor er dette så viktig? Mitt hovedargument har vært at lang-siktige prioriteringer knyttet opp til forpliktende budsjettmål, vil gi politikken en ny gjennomførings-kraft. Det vil også gi en forutsigbar-het som vil gi signaler til forsknings-institusjonene og næringslivet om at det skal satses. Dette vil også kunne stimulere rekrutteringen til forskning. Talenter med fors-kningsambisjoner vil få trygghet for at det skal satses, og derfor tørre å velge forskning som karriere.

ForutsetningeneForutsetningen er selvfølgelig at planen kan varsle en forpliktende opptrapping av innsatsen på prio-riterte områder. Klimaforliket i

2008 viste hva man kan oppnå med en forpliktende opptrap-pingsplan. Da etablerte Stortinget bred enighet om å øke satsingen på miljøvennlig energi med 600 mil-lioner de to påfølgende år. Dette mobiliserte forskningsmiljøene og bedriftene og Forskningsrådet kunne planlegge hvordan veksten best kunne anvendes.

Langtidsplanen kan gi en mer gjennomføringsdyktig forsknings-politikk ved å sette konkrete, forpliktende måltall for opp-trappingen på prioriterte hoved-satsingsområder. En �erårig plan gjør det også mulig å prioritere innsatsområdene ulikt over tid.

Hva har vi så fått? Jo, vi har fått en nyskrevet versjon av de viktig-ste prioriteringene i norsk fors-kning. Regjeringen vil prioritere:

➜● hav (marine og maritime næringer samt petroleum)

➜● klima, miljø og miljøvennlig energi

➜● fornyelse i o�entlig sektor (helse, velferd, omsorg)

«Langtids-planen kan bli den arena hvor tradisjonen med alt for liten oppmerksom-het om helheten i Regjeringens prioriteringer brytes.»

➜● muliggjørende teknologier (ikt, bio- og nanoteknologi)

➜● et innovativt, omstillingsdyktig næringsliv

➜● verdensledende fagmiljøer

Dette er innsatsområder som styrker forskningssystemet,

angriper de store sam-funnsutfordringene og styr-ker bedriftenes forsknings-satsing.

Har vi også fått forplik-tende opptrappingsmål? Ja, vi

har fått konkrete mål knyttet til vekst i nye rekrutteringsstillinger til universiteter og høgskoler. Vi har

33Ukeavisen Ledelse fredag 21. november 2014 Nr. 44 Stillingsannonser

Flere stillinger �nner du på neste side og på lederjobb.no

Trenger du ny leder?Prøv en stillingsannonse i Ukeavisen Ledelse og på lederjobb.no!

Her �nner du bare annonser for leders tillinger og du tre�er de søkerene du trenger.

Ring 970 07 168 eller send en e-post til [email protected]

Vi søkjer ein leiar til ei nyoppretta gruppe på omlag 17 tilsette. Gruppa får ansvar for rettleiing, likning og kontroll av store konsern med omsetjing mellom 1 og 3 milliardar kroner. Det er ønskeleg at du har god leiarerfaring og erfaring frå arbeid med store selskap innan regnskap, revisjon, skatt og avgift.

Skatt vest er ein stor organisasjon med mange spennande utfordringar. Vi har ca. 1100 tilsette og er delt inn i avdelingane Rettleiing, Fastsetjing, Kontroll- og rettsavdelinga, Skattekrim, Innkrevjing og Sentralskattekontoret for utanlandssaker. Konkrete og utfordrande arbeidsoppgåver saman med dyktige kollegaer gjer Skatteetaten til ein spennande arbeidsplass.

Underdirektør storbedrift

Skatteetaten.no

> Kontroll- og rettsavdelinga

Profesjonell • Imøtekommande • Nytenkjande

Arbeidsstad:

Ref.nr:

Søknadsfrist:Bergen

2014/810134

30. november 2014

For meir informasjon sjå skatteetaten.no

Har du helsefaglig utdanning på bachelor nivå, ledererfaring, er mål- og resultatorientert med gode kommunikasjons- og samarbeidsevner?

Da har KOA Helse og Omsorg as nå en nyopprettet stilling som

enhetslederledig for deg. 100 % dagstilling med arbeidssted Florø/Jølster/omliggende kommuner.

� I KOA gir vi tilbud til barn, unge og voksne som av ulike grunner og i kortere eller lengre perioder ikke kan bo hjemme. Vi tilrettelegger for aktive opplevelser og mestring av dagliglivets utfordringer gjennom glede, fellesskap, omsorg og bekreftelse. Selskapet er i sterk vekst og spennende utvikling og har nå over 200 ansatte. KOA har i dag virksomheter over store deler av landet.

� Sentrale oppgaver vil være daglig drift, faglig utvikling, planlegging og koordinering av enheten, med personal- og økonomiansvar.

� Vi kan tilby et spennende arbeidsmiljø i en innovativ bedrift med kort vei fra ord til handling. Politiattest vil bli krevd før tiltredelse. Søker må ha førerkort klasse B.

Se fullstendig utlysningstekst på våre nettsider: www.koa-as.no/jobbikoa

For ytterlig informasjon og spørsmål ring Frank Hanssen på 411 29 068 eller Barbara Ljovshin på 928 45 195.

Søknad og CV sendes oss innen 26.11. 2014 til: [email protected]

[ KOA kom

munikasjon_2014 ]

www.koa-as.no

Lyst på nye utfordringer? Lyst å være med å videreutvikle et annerledes tilbud med fokus

på omsorg, opplevelser og mestring i KOA selskapene?

Avsnittsleder - kontorsjef - Felles kriminalenhet

Er du en motiverende, engasjert og serviceorientert medarbeider som ønsker å bidra til å bygge et godt og faglig arbeidsmiljø? Ved utlendingsseksjonen, Felles kriminalenhet, er det ledig en fast stilling som avsnittsleder ved avsnitt for utlendingsforvaltning. Stillingsbetegnelse er kontorsjef.

Utlendingsseksjonen ved Felles kriminalenhet har ansvar for det operative politiarbeidet og forvaltningsgjøremål knyttet til utlend-ingsfeltet

Kontaktinfo: Seksjonsleder Merete Christin Beck, tlf.: 472 58 515

For fullstendig utlysning og for å søke på stillingene:Se www.politijobb.no under Østfold PolitidistriktSøknadsfrist: 28. november 2014

34 Stillingsannonser Nr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

Sel kommune med ca. 6000 innbyggere ligger midt i Gudbrandsdalen med kort avstand til landets flotteste og mest besøkte nasjonalparker og elver.

KOMMUNALSJEF

Sel kommune har ledig spennende og utfordrende stil-ling som kommunalsjef. Kommunalsjefen har det overordnede ansvaret for mellom annet oppvekstområde og ivaretar krav innen skolefaglig kompetanse over skolenivå, jfr. opplærings-lova § 13-1. Øvrige oppgaver i rådmannsledelsen vil bli fordelt når ny ledergruppe er etablert. Vi starter i 2015 et spennende lederutviklingsprogram for alle våre ledere som skal sikre en kontinuerlig utvikling av vår organisasjon og tjenesteproduksjon. l For fullstendig og fyldig utlysning, se vår hjemme-side: www.sel.kommuen.nolSøknad på elektroniske skjema som du finner på vår hjemmeside.

Spørsmål om stillingen rettes til rådmann Kaija Eide Drønen, på tlf. 95919271.

Søknadsfrist: 15.12.2014

REKTORFAGSKOLEN INNLANDETFagskolen Innlandet drives av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og er en av landets største offentlige fag-skoler med ca. 900 studenter og 50 lærere. Fagskolen ligger på Campus Kallerud sammen med Høgskolen i Gjøvik og flere innovative bedrifter. Skolen er en del av et større kom-petansemiljø og samarbeider med næringslivet i området.

Vi søker deg som Inspirerer alle ansatte til å jobbe mot samme mål. Har evne til å bygge nettverk og gode relasjoner. Er utviklingsorientert og viser tydelig lederskap. Har stor arbeidskapasitet og trives med å ha mange og ulike arbeidsoppgaver.

Vi tilbyr En spennende og utfordrende jobb på en skole med voksne studenter. Sterkt fagmiljø og gode utviklingsmuligheter. Gode tilsettingsvilkår og lønn etter avtale.

Søknadsfrist 3. desember 2014Fylkesopplæringssjef Inge Myklebust, tlf. 908 94 270.

Tlf. 61 14 54 00

Teknologiv. 12

www.fagskolen-innlandet.no

Politiavdelingen – fast stilling som avdelingsdirektør i KriminalitetsseksjonenEr du en leder som legger vekt på utvikling av dine medarbei-dere? Ser du verdien i godt samarbeid? Er du trygg og tydelig i lederrollen? Er du klar for spennende og utfordrende oppgaver på et viktig politikk-område? Da håper vi du vil bli vår nye avdelingsdirektør.

Les mer og søk: www.jobb.dep.no/jd

Hva skjer? På neste side �nner du utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events.

Oversikten er kun for våre annonsører.

Vil du annonsere og avertere kurset ditt i vår kalender, ta kontakt med Dag Landfald på telefon 22 310 231 E-post: [email protected]

Statens helsetilsyn har det overordna ansvaret for det faglege tilsynet med sosiale tenester i Nav, barneverns-, helse- og omsorgsteneste. Tilsynet blir utført av fylkesmannen i kvart fylke. Statens helsetilsyn skal utvikle tilsynsverksemda og vedvarande kompetanseoppbygging. Vidare skal vi medverke til at røynsler frå tilsyn blir gjort tilgjengelig for dei politiske oppdragsgjevarane, for dei som har ansvar for tenestene og personellet der, for brukarar av tenestene og for befolkninga

Fagsjef (fast) - 2014/19 Statens helsetilsyn har ledig ei fast stilling som fagsjef, for tida i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstenester. Avdelinga har ansvar for å handsame tilsynssaker mot helsepersonell og verksemder etter hendingar, å understøtte det planlagde tilsynet som Fylkesmannen gjer, og for å sikre kunnskapsgrunnlaget for tilsynet. Avdelinga har og ansvar for tilsyn med helsetenester til personell i operasjonar i utlandet, etter avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Avdelinga blir leia av ein avdelingsdirektør og fire fagsjefar. Fagsjefane har leiaransvar for eit breitt sett av oppgåver, og deler personalansvaret for om lag 35 medarbeidarar. Arbeids- og ansvarsområda for fagsjef: Personalleiing av 8-10 medarbeidarar med

høg helsefagleg, juridisk og samfunnsvitskapeleg kompetanse

Leiing av arbeidsprosessar knytt til kunnskaps- og metodeutvikling, planlegging og oppfølging av tilsynsarbeidet til fylkesmannen og opplæring av tilsette i fylkesmannsembeta

Kvalitetssikring av avdelingas handsaming av tilsynssaker etter hendingar i kommunal helse- og omsorgsteneste

Deltaking i strategisk, administrativ og økonomisk styring av avdelinga

Representasjon overfor overordna styresmakter, fylkesmannen og samarbeidspartar i offentleg forvaltning.

Arbeidet i avdelinga er tverrfagleg, og skjer i nært samarbeid mellom ulike faggrupper og med andre avdelingar i Statens helsetilsyn. Naudsynte kvalifikasjonar: Helsefagleg, samfunnsfagleg eller juridisk

utdanning på minimum masternivå God kjennskap til kommunale helse- og

omsorgstenester Røynsle frå offentleg forvaltning Røynsle frå leiing Kjennskap til tilsyn og tilsynsarbeid Gode evner til munnleg og skriftleg framstilling Ønskte kvalifikasjonar: Røynsle frå tilsyn Røynsle frå kvalitetsarbeid/internkontroll Kunnskap om arbeidsområda til Helsetilsynet Røynsle frå tverrfagleg samarbeid og

beslutningsprosessar Dokumenterte gode resultat frå personalleiing

og fagleg leiing

Personlege eigenskapar: God evne til samarbeid på tvers av fagområde og

organisatoriske grenser God problemløysningsevne og evne til å motivere og

engasjere tilsette og samarbeidspartar Gode analytiske evner God gjennomføringsevne God evne til strategisk tenking Evne til å ivareta mange ulike oppgåver med korte

frister.

Det blir lagt avgjerande vekt på at den som blir tilsett er personleg eigna. Vi tilbyr god opplæring og rettleiing og eit aktivt og engasjert fagmiljø. Løn: Etter avtale Frå løna blir det trekt 2 % lovfesta innskot til Statens pensjonskasse. Søknadsfrist: 30. november 2014 Fleire opplysningar kan du få ved å kontakte fagsjef Anne Myhr tlf. 21 52 99 33 eller fagsjef Marianne Noodt tlf. 21 52 99 78.

Statens helsetilsyn har eiga kantine, og trimrom som det er høve til å nytte ein time per veke i arbeidstida.

Den statlege arbeidsstokken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Målet er difor å oppnå ei balansert samansetjing når det gjeld alder, kjønn og kulturell bakgrunn, og at det blir lagt til rette for personar med nedsett funksjonsevne. Statens helsetilsyn er ei inkluderande arbeidslivsbedrift (IA).

Vitnemål og attestar skal leggast ved søknaden. Vedlegg som ikkje kjem elektronisk, må sendast til Statens helsetilsyn, Administrasjonsavdelinga, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo innan utgangen av søknadsfristen.

Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25.

Fagsjef (fast) - 2014/19Statens helsetilsyn har ledig ei fast stilling som fagsjef, for tida i Avdeling for kommunale helse- og omsorg-stenester. Avdelinga har ansvar for å handsame tilsynssaker mot helsepersonell og verksemder etter hendingar, å understøtte det planlagde tilsynet som Fylkesmannen gjer, og for å sikre kunnskapsgrunnla-get for tilsynet. Avdelinga har og ansvar for tilsyn med helsetenester til personell i operasjonar i utlandet, etter avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Avdelinga blir leia av ein avdelingsdirektør og fire fagsjefar. Fagsjefane har leiaransvar for eit breitt sett av oppgåver, og deler personalansvaret for om lag 35 medarbeidarar.

Arbeids- og ansvarsområda for fagsjef:• Personalleiing av 8-10 medarbeidarar med høg

helsefagleg, juridisk og samfunnsvitskapeleg kom-petanse

• Leiing av arbeidsprosessar knytt til kunnskaps- og metodeutvikling, planlegging og oppfølging av tilsyn-sarbeidet til fylkesmannen og opplæring av tilsette i fylkesmannsembeta

• Kvalitetssikring av avdelingas handsaming av tilsynssaker etter hendingar i kommunal helse- og omsorgsteneste

• Deltaking i strategisk, administrativ og økonomisk styring av avdelinga

• Representasjon overfor overordna styresmakter, fylkesmannen og samarbeidspartar i offentleg forvaltning.

Arbeidet i avdelinga er tverrfagleg, og skjer i nært samarbeid mellom ulike faggrupper og med andre avdelingar i Statens helsetilsyn.

Naudsynte kvalifikasjonar: • Helsefagleg, samfunnsfagleg eller juridisk utdanning

på minimum masternivå• God kjennskap til kommunale helse- og omsorgste-

nester• Røynsle frå offentleg forvaltning• Røynsle frå leiing• Kjennskap til tilsyn og tilsynsarbeid• Gode evner til munnleg og skriftleg framstilling

Ønskte kvalifikasjonar:• Røynsle frå tilsyn• Røynsle frå kvalitetsarbeid/internkontroll• Kunnskap om arbeidsområda til Helsetilsynet• Røynsle frå tverrfagleg samarbeid og beslutnings-

prosessar• Dokumenterte gode resultat frå personalleiing og

fagleg leiing

Personlege eigenskapar:• God evne til samarbeid på tvers av fagområde og

organisatoriske grenser• God problemløysningsevne og evne til å motivere

og engasjere tilsette og samarbeidspartar• Gode analytiske evner• God gjennomføringsevne• God evne til strategisk tenking• Evne til å ivareta mange ulike oppgåver med korte

frister.

Det blir lagt avgjerande vekt på at den som blir tilsett er personleg eigna.

Vi tilbyr god opplæring og rettleiing og eit aktivt og engasjert fagmiljø.

Løn: Etter avtale

Frå løna blir det trekt 2 % lovfesta innskot til Statens pensjonskasse.

Søknadsfrist: 30. november 2014

Fleire opplysningar kan du få ved å kontakte fagsjef Anne Myhr tlf. 21 52 99 33 eller fagsjef Marianne Noodt tlf. 21 52 99 78.

Statens helsetilsyn har eiga kantine, og trimrom som det er høve til å nytte ein time per veke i arbeidstida.

Den statlege arbeidsstokken skal i størst mogleg grad spegle mangfaldet i befolkninga. Målet er difor å oppnå ei balansert samansetjing når det gjeld alder, kjønn og kulturell bakgrunn, og at det blir lagt til rette for personar med nedsett funksjonsevne. Statens helsetilsyn er ei inkluderande arbeidslivsbedrift (IA).

Vitnemål og attestar skal leggast ved søknaden. Vedlegg som ikkje kjem elektronisk, må sendast til Statens helsetilsyn, Administrasjonsavdelinga, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo innan utgangen av søknadsfristen.

Opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista, jf. offentleglova § 25.

35Ukeavisen Ledelse fredag 21. november 2014 Nr. 44 Stillingsannonser

Flere stillinger �nner du på neste side og på leder-jobb.no

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) ivaretar sikkerhetstjenester, IKT- utvikling og drift, kommunikasjonstjenester og fellestjenester for departementene. Våre felles verdier fokuserer på; resultater, service, sikkerhet, profesjonalitet og fellesskap. DSS er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har ca 800 ansatte og er lokalisert sentralt i Oslo.

I de kommende år skal fellestjenestene i regjeringskvartalet utvikles, og som ny leder vil du ha en sentral rolle i planleggingen. Fellesadministrativ avdeling har ansvar for fellestjenester innenfor bla. regnskap, lønn, anskaffelsesstøtte og fasilitetstjenester som renhold, post, distribusjon og brukerstøtte. Avdelingen har ca 160 medarbeidere fordelt på åtte seksjoner. Avdelingsdirektøren skal lede og utvikle avdelingen og tjenestene, og vil være en del av DSS’ toppledelse.

Se full utlysning på www.dss.dep.no eller www.iscogroup.no.

DIREKTØR FELLESTJENESTER

Ta gjerne uforpliktende kontakt med Geir Fottland eller Lene Hoem i ISCO Group, tlf. 22 06 87 00. Direktør Kjell Arne Knutsen i DSS kan også kontaktes, tlf. 926 06 259. Søknadsfrist 10. desember.

www.skc.no

Spørsmål om stillingen kan rettes til Skagerak Consulting ved Erik Aasmundtveit på tlf. 414 31 938 eller styreleder i selskapet, Tore Amundsen, tlf. 900 51 222. Søknad sendes innen 1. desember. For søknadsinformasjon, se «Ledige stillinger» på: www.skc.no

CO2 Technology Centre Mongstad DA (TCM) er verdens største anlegg for testing og utvikling av teknologier for CO2-fangst. TCM fokuserer på testing og forbedring av teknologi for CO2-fangst for å bringe teknologiutviklingen videre. TCM har 70 medarbeidere, eies av den norske stat v/Gassnova, Statoil, Shell og Sasol. For mer informasjon; se www.tcmda.com.

Ønskede kvalifikasjoner Gode leder– og samarbeidsevner Erfaring fra forretningsorientert virksomhet,

gjerne fra prosess-/kjemiindustrien Evne til å kommunisere og bygge relasjoner i

Norge og internasjonalt Høyere utdannelse—helst teknisk

Adm. direktør - CO2-fangst Viktigste arbeidsoppgaver Totalansvar for selskapet og anleggene Ledelse av organisasjonens 70 medarbeidere Skaffe oppdrag og sikre høy aktivitet på anlegget på Mongstad Bidra til utvikling av effektiv teknologi for CO2-fangst Formidle kunnskap til verden om teknologiens muligheter Samarbeide godt med eiere og partnere

Vi tilbyr Et inspirerende arbeidsmiljø med dyktige og

dedikerte medarbeidere Jobbe med løsninger for vår tids største klima-

utfordring Interessante oppgaver i et internasjonalt miljø Konkurransedyktige betingelser

En moderne verksted-, maskinering- og produksjonsbedrift

Prosjektkoordinator/Key Account ManagerVår nye medarbeider vil inngå i en rutinert avdeling med eksisterendekundeportefølje og lisensierte produkter. God erfaring fra lisensiertegjengelisenser og kjennskap til bransjen er en fordel for denne stillingen.

Oppgaver- utarbeidelse av blant annet salgstilbud, salgsordre, produksjon

og bestilling i Axapta- kontakt/rådgiver overfor kunder- fakturering, kalkulering og gjennomgang av ordre- bistå daglig leder, prosjektkoordinatorer og øvrig produksjonsapparat

Kvalifikasjoner- god faglig kjennskap til våre produkter- gode datakunnskaper (Axapta og generelt Microsoft)- lojal, endringsdyktig og selvstendig- god evne til å jobbe i team og fleksibel- beherske norsk og engelsk skriflig/muntlig- god evne til å håndtere kunder og stress

Wepco kan tilby en meget konkurransedyktig lønnsordning, bonusordning, gode pensjons ogforsikringsordninger, fri kantine, godt arbeidsmiljø, samt egen velferdsordning inkludert utstyrog sosiale sammenkomster.

Søknad med CV: [email protected] innen mandag 3. september 2012.

Wepco as etablert 1986, er ethelnorsk serviceselskap somtilbyr tjenester innenfor meka-nisk vedlikehold og fabrikasjon.Kundene er operatør- og ser-vice-selskaper på norsk sokkel.Vi holder til i nye, moderne ogtrivelige lokaler på Finnestad-jordet på Dusavikbasen.Maskinparken består av demest moderne CNC-maskinerinnenfor dreiing. Det har desenere år blitt investert storebeløp i nye maskiner, og ogsåfor inneværende år vil det blibestilling av nye maskiner.Wepco as sysselsetter i dag 55personer. Høy aktivitet fører tilbehov for nye medarbeidere.

Wepco søker ny medarbeider i 100% stilling:

WEPCO AS • FINNESTADJORDET 10, 4029 STAVANGER, NORWAY • TLF. 51 87 77 00 - FAKS 51 87 77 40 WWW.WEPCO.NO

- utarbeidelse av blant annet salgstilbud, salgsordre, produksjonog bestilling i Axapta

- kontakt/rådgiver overfor kunder- fakturering, kalkulering og gjennomgang av ordre- bistå daglig leder, prosjektkoordinatorer og øvrig produksjonsapparat

Kvalifikasjoner- god faglig kjennskap til våre produkter- gode datakunnskaper (Axapta og generelt Microsoft)- lojal, endringsdyktig og selvstendig- god evne til å jobbe i team og fleksibel- beherske norsk og engelsk skriflig/muntlig- god evne til å håndtere kunder og stress

Wepco kan tilby en meget konkurransedyktig lønnsordning, bonusordning, gode pensjons ogforsikringsordninger, fri kantine, godt arbeidsmiljø, samt egen velferdsordning inkludert utstyrog sosiale sammenkomster.

Søknad med CV: [email protected] innen mandag 3. september 2012.

for inneværende år vil det blibestilling av nye maskiner.Wepco as sysselsetter i dag 55personer. Høy aktivitet fører tilbehov for nye medarbeidere.

Wepco søker etter forsterkninger til administrasjon:

ProduksjonslederStillingen innebærer ledelse, koordinering og oppfølging av maskin-produksjonen i tett samarbeid med formenn og salgsavdeling.Skal samtidig være engasjert i salgsavdelingen og være bindeleddettil produksjonsavdelingen. Må ha god erfaring med lignende arbeid,ha evne til å identi�sere og gjennomføre tiltak for å forbedre effektivitet,produktivitet, kvalitet, service og samspill. Personen skal sitte i ledergruppen,leder ukentlige driftsmøter og rapportere til daglig leder.

ProsjektlederStillingen innebærer kundekontakt i vår salgsavdeling. Hovedoppgaver er åutarbeide salgstilbud, håndtere ordre og rådgivning overfor kunder. Iverksatteordre skal følges opp, faktureres og etter kalkuleres. Vedkommende må værelærevillig og holde seg oppdatert på produktene. God evne til kommunikasjonog samarbeid med salgsavdeling og produksjonsavdelingen vektlegges.Prosjektleder deltar i ukentlige driftsmøter og rapporterer til salgssjef.

AdministrasjonslederStillingen innebærer en sentral stilling som skal fungere som en assistentfor daglig leder. Bindeledd mot økonomi, HMS og IT. Samtidig bli en delav salgsavdeling på rutinemessige oppgaver og følge opp beslutninger.Må ha god kompetanse innenfor IT, sterk organisatoriske egenskaper ogveldig strukturert i en hektisk hverdag. Daglige oppgaver knyttet til CRM,kommunikasjon eksternt og internt – samt en ressurs for prosjektlederepå rutinemessige oppgaver på salg i vårt datasystem. Administrasjonslederdeltar i ledergruppen, ukentlige driftsmøter og rapporterer til daglig leder.

For alle stillinger søkes det etter personer med svært god datakompetanse,sterk på teamarbeid, gode administrative evner, bidra til godt arbeidsmiljøog har strukturerte egenskaper. Erfaring fra lignende arbeid er helt nødvendigog erfaring fra Axapta er en fordel.

Søknad /spørsmål: [email protected]øknadsfrist: 30/11-14

Wepco as etablert 1986, er ethelnorsk serviceselskap somtilbyr tjenester innenfor me-kanisk vedlikehold og fabrika-sjon. Kundene er operatør- ogservice-selskaper på norsksokkel. Vi holder til i moderneog trivelige lokaler på Finne-stadjordet på Dusavikbasen.Maskinparken består av demest moderne CNC-maskinerinnenfor dreiing. Det harde senere år blitt investertstore beløp i nye maskiner,og også for inneværende årvil det bli bestilling av nyemaskiner. Wepco as syssel-setter i dag 65 personer. Høyaktivitet fører til behov for nyemedarbeidere.

Våre verdier er kvalitet, serviceog samspill. Som en aktør pånorsk sokkel i 28 år har vi opp-arbeidet oss en solid kvalitets-referanse på oljerelatert utstyrog en service vi er stolt av.«Wepco er kvalitet og service»får vi ofte høre. Samspilletmed våre kunder og mellomvåre ansatte gjør at vi kommertil å være en solid aktør, ogmed lisensavtalene våre harvi mye arbeid i en tøff periodefor oljeindustrien. Trivselen påWepco er stor, med en felles-tur med følge til Dublin friskti minne. Vi jobber både medrekruttering til markedet og forsamfunnet med samarbeids-avtalen med Randaberg VGS.Wepco er også en stolt spon-sor av både Viking FK ogStavanger Oilers. Blir du vårnye lagspiller på vårt vinner-lag?

Regionleder for NMS Region ØstRegion Øst er en stor og mangfoldig region. Den dekker Oslo, Hamar, Borg og Tunsberg bispedømmer, og har alt fra storby til bygdesamfunn med dertil ulike kulturer som arena for NMS sitt arbeid.

Har du lyst på oppdraget med å lede et spennende, utfordrende og variert misjonsarbeid inn i en ny tid? Da kan denne stillingen være noe for deg!

Vi søker deg som:• Har gode og dokumenterbare

lederegenskaper• Har kompetanse innen teologi og misjon

og/el. administrasjon og ledelse, gjerne på mastergradsnivå

• Liker å arbeide i team • Har misjonsengasjement og

formidlingsglede• Er kreativ og fleksibel• Har god kommunikasjonsevne i ulike

media og fora

Stillingen er ledig fra 1. januar 2015.

Søknadsfrist: 5. desember 2014Se full utlysning på www.nms.no/stilling

Det Norske Misjonsselskap (NMS) sin visjon er: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidet er delt inn i tre program: Evangelisering og menighetsbygging, Diakoni og bistand, Lederutvikling og organisasjonsbygging.

36 Stillingsannonser Nr. 44 fredag 21. november 2014 Ukeavisen Ledelse

Kalender

Når kvalitet gjelder i opplæring, rådgiving og prosjektledelse

www.prosjektforum.noProsjekt Forum

Rekrutteringsguiden

Best egnet persontilfører mest.

adeccosearchselect.no





VI SØKER KONSULENTERSOM IKKE ER REDD FOR VIRKELIGHETEN

WWW.VALCON.NO

Rekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.nav.no/eures

www.nav.no/englisheures

Rekruttere fra Europa?// NAV EURES hjelper degMer informasjon på www.nav.no/eures

www.nav.no/englisheures

Ønsker du plass i Rekrutterings guiden?Kontakt Dag Landfald: 22 310 231 [email protected]

Hva skjer?Utvalgte kurs, konferanser, seminarer og events

November 2 5 –27 Praktisk prosjektledelse

Grunnkurs. Kurssted: Sentralt i Bodø. Påmeldingsfrist: 10. november. se www.prosjektforum.no eller ring Vibeke Holmvåg Tuft – 451 88 429

26 –27 Medarbeiderskap Sted: Oslo Hva er medarbeiderskap? Medarbeiderskap må ses i lys av lederskap. Mer info:www.hrnorge.no

Desember 1– 4 Leder og coachutdanning

COACHING, FORSTÅELSE OG HANDLING. NLP Master Practitioner , Modellering og «Best Practice». CoachTeam as – House of Leadership , www.coachteam.no, [email protected], tlf 4000 4500 Sted:Nydalsveien 38 Oslo

2 Norges beste – Talentkabalen Sted: Thon Hotel Opera, Oslo HR Norges Beste er en av de mest spennende konferansene vi arrangerer hvert år, da fokus rettes mot noen sentrale utfordringer HR står overfor – samtidig som vi ønsker å inspirere deg som deltaker! Mer info:www.hrnorge.no

2– 4 Praktisk prosjektledelse grunnkurs, se www.prosjektforum.no eller ring Arnstein Moe – 975 43 235 Kurssted: Bjørvika konferansesenter, Oslo. Påmeldingsfrist: 20. november

8 Rekruttering – fra bemanningsplan til ansettelse Sted: Oslo Kurset gir deg kunnskap, trening, verktøy og teknikker til å utføre gode rekrutteringsprosesser. Mer info:www.hrnorge.no

8–11 Leder og coachutdanning CoachTeam as – House of Leadership , www.coachteam.no [email protected], tlf 4000 4500 Sted: Nydalsveien 38 Oslo

9 Endringsledelse Noe av det viktigste virksomheter møter hver dag er endringer. Ytre forandringer skaper et indre endringsbehov. Skaperkraft og innovasjon kan forandre organisasjonen fra innsiden til en bedre virksomhet utad. Alt dette skal ledes på et vis, i et stadig raskere tempo. Mer info:www.hrnorge.no

9 –11 Praktisk prosjektledelse grunnkurs, se www.prosjektforum.no eller ring Synnøve Roald – 936 34 790 Kurssted: Sentralt i Bergen Påmeldingsfrist: 27. november

10 Hvordan praktisere virksomhetsdrevet lederutvikling Å bygge en sterk plan for lederetterfølgelse tilpasset forretningsmessige utfordringer krever at ledelsen på alle nivåer tar ansvar for strategi for og daglige utvikling av nye ledere. Mer info:www.hrnorge.no

12 Arbeidsrett og rekrutteringsprosessen Sted: Oslo Kursholder er advokat Thomas Svendsen fra Advokatfirma Storeng, Beck & Due LundSBDL. Mer info:www.hrnorge.no

Januar 20 –22 Personalkonferansen for

offentlig sektor Sted: Radisson Blu Hotel Lillehammer Temaer som blir belyst denne gang vil kretse rundt ledelse, strategisk HR, jus, utvikling i forvaltningen og aktuelle saker som angår HR og personalfeltet i sektoren. Mer info:www.hrnorge.no

Februar 3 Rekruttering

Sted: HR Norges kurslokaler, Oslo. Kursholder: Sven Kinden Iversen er fagansvarlig i HR Norge, og har tidligere jobbet i globale HR-lederroller i bl.a Nokia og Trolltech. Mer info:www.hrnorge.no


Pause

Sudoku

Løsning

Ikke fullt så lett

Løsning

Lett

Lunch av Børge Lund Fortsatt sulten? Du �nner mer Lunch på ukeavisenledelse.no

Quiz om ledere, politikk, sport, natur og samfunn1. Hva er navnet på musikktjenesten Apple planlegger å inkludere fra

våren neste år som en konkurrent til Spotify?2. For hvilken klubb spiller fotballspilleren Marcus Pedersen?3. Hvem har stått i spissen for utviklingen av lydspileren Pono?4. Hva heter den tidligere banktoppen i den islandske banken Landsbanki

som denne uken ble dømt til fengsel?5. Når er den Islandske nasjonaldagen?6. I hvilken by har Norges Handelshøyskole (NHH) åpnet avdeling denne uken?7. I hvilket selskap er Leif Inge Nordhammer konsernsjef?8. Når skal Tesla etter planen lansere sin kommende SUV, Model X?9. Hva står ishockey-forkortelsen NHL for? 10. Hvor er Trygve Rønningen sjef? Riktige svar �nner du nederst på siden.

7

5

2

FO

TO

: WIK

IPE

DIA

, SA

LM

AR

Sulten på mer sto� om ledelse og arbeidsliv? Prøv Ukeavisen Ledelse

Gratis i 4 ukerSend SMS LEDELSE UL til 2030

arbeidsliv?

1. Beats2. Brann3. Neil Young4.Sigurjon Arnason5. 17. juni6. Oslo7. Salmar8. Tredje kvartal 20159. National Hockey

League10. P4


Er det noe du drømmer om å gjøre en gang?Studere mer, innenfor andre områder enn det jeg allerede har bakgrunn i, f.eks. språk (tysk), litteratur-vitenskap

Er det en bok du har lest eller en �lm du har sett som har gjort et sterkt inntrykk på deg?Jeg satte stor pris på en bok jeg hadde som sommer-lektyre for et par år siden: Saman er ein mindre aleine av Anna Gavalda.

Hva gjør du i fritiden? «Følger opp barna mine (12 og 15 år) som er aktive musikere. Strikker.»

Hvor mange timer jobber du hver uke?45-50 timer

Er det noe du skulle ønske du var �inkere til?Jeg skulle gjerne vært flinkere til å være sammen med mannen min når han arbeider i hagen.

Har du vært aktivt med i noen frivillige organisasjoner?Har vært og er aktiv innenfor frivillig musikkliv (kulturskole og orkester for ungdom) som foreldrere-presentant og styremedlem.

Når �kk du din første lederoppgave? 24 år gammel ble jeg kontorsjef ved Institutt for informatikk ved Universite-tet i Bergen.

Hva er mest viktig for deg som leder?Å lede gjennom å la andre lede seg selv. Å skape gode team.

Er makt et begrep du bruker for å beskrive ledelse? Jeg synes at maktbegrepet er gammeldags i forhold til dagens lederoppgaver i kunnskapsorganisasjoner. Imidlertid må man som leder i noen sammenhenger ta vanskelige beslutninger, dette er en del av jobben.

Bør en leder snakke åpent om sine svake sider?Det er ingen som kan ha kompetanse på alle områ-der. Med ved at man i en ledergruppe eller et arbeids-lag er åpne om sterke og svake sider kan man utfylle hverandre.

Bør en ha den samme lederjobben i mer enn 10 år?Det er ikke mulig å svare ja eller nei på dette spørsmå-let. Det vil være både per-sonavhengig, situasjonsbe-stemt og knyttet til hvilken virksomhet man leder.

Tre stikkord som kjennetegner en god medarbeider? «åpenbidragsyterkunnskapsrik»

Er det en fordel at �est mulig av de ansatte er med i en fagforening? Dette må være opp til den enkelte medarbeider.

Bør ansatte få bonus hvis sjefene får det?Ja

Er det opp til de ansatte selv å passe på at de jobber det antallet timer de skal?Ja

Bør vi åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Vi bør kartlegge de mulig-hetene som finnes uten at det må bety at vi skal starte med oljeboring.

Bør vi bruke mindre penger på landbrukssubsidier?Ja. Andre land har gjennom-ført dette med godt resultat. Bør det kuttes i pres-sestøtten?Dette er et område som jeg ikke kan nok om til å kunne gi en uttalelse om.

Er det noe utviklings-trekk som bekymrer deg?Ekstremisme av en hver art er bekymringsfullt.

Bør det være et mål å få økt gjennomsnitt-lig materiell leve-standard i Norge? Nei, men vi bør gjøre nød-vendige tiltak for at de som har minst får det bedre.

Hva synes du om Erna Solberg som statsminister? Jeg synes at Erna Solberg fremstår som faglig dyktig og med handlekraft.

Egenmeldingen

Cecilie Ohm

6 om deg som menneske

5 om ledelse

4 om med-arbeidere

3 om aktuelle saker

2 om tiden vi lever i

1 om Erna Solberg

Alder: 45 Bosted: Bergen Sivilstand: Gi� Stilling: høgskoledirektør ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen Utdannelse: cand.scient. i meteorologi, ingeniør (informasjonsteknologi), masterprogram i universitetsledelse (videreutdanning) Antall dager trim i uka: 2

FOTO:KDS

21 spørsmål som gjør deg bedre kjent med norske ledere

✔Vann Vin ✔ Helsestudio Solseng ✔ Golf Svømme ✔✔ Rolling Stones The Beatles ✔Dagbladet VG ✔ NRK TV2 På �ellet Ved sjøen ✔ ✔ Slalåm Langrenn ✔Bok Avis ✔Katt Hund Bonde Journalist ✔ ✔ MP3 Motorsag

Hvis du først må velge


HalmstadEtter ti år som trener i Norge, vender Jan Jöns-son hjem. Onsdag ble det klart at han tar over gamleklubben Halmstad.

Etter et kort opphold som spiller i Japan, startet Jönsson trenerkarrieren i samme land. Etter sju år som trener i Sverige tok 54-åringen over Stabæk, hvor han ble fra 2005 til 2010. Etter to år i Rosenborg ble han hovedtrener i Aalesund i 2013.

ANBKjell Werner (57) er ansatt som ny sjefredak-tør i Avisenes Nyhetsbyrå. Werner har vært politisk redaktør i ANB siden 2010. Han har tid-ligere jobbet som stortingsmedarbeider i ANB, journalist og redaksjonssjef i Demokraten og som journalist i Østfold-Posten i Askim.

Til HMFGunnar Ødegaard (50) er ansatt som teknisk sjef i HMF Norge. Ødegaard har jobbet med kraner helt siden 1985 for Øyhaugen AS. Siden etableringen av Palfinger Norge AS i 1999 har Gunnar vært sentral i ulike tekniske roller.

Nor-Shunt ASHelge Dyngen er ansatt som ny salgssjef Nor-Shunt. Selskapet melder i en pressemelding om at dette er for å styrke salgsapparatet og å ivaretakunder på best mulig måte.

Helge Dyngen er Rørleggermester og har mange års erfaring fra rørbransjen og fra Skips-industrien. Helge har tidligere jobbet som avde-lingsleder hos Mjellem & Karlsen i Bergen, som salgssjef i Nor Pipe AS og kommer nå fra Agility Subsea Fabrication som produksjonssjef.

ForbundslederNorsk Ergoterapeutforbund, Ergoterapeutene, valgte denne uken Nils Erik Ness som ny forbundsleder. Med seg på laget får han et bredt sammensatt styre med medlemmer fra hele landet.

Ness har særlig gjort seg bemerket med sitt store engasjement for innføring av hverdagsre-habilitering i norske kommuner.

Nils Erik Ness har vært nestleder i for-bundet siden 2010, bor i Trondheim og har permisjon fra sin stilling ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

God kveld NorgeFredrik Furuseth (34) er ansatt som ny redaksjonssjef i God kveld Norge i TV 2. Furuseth har vært konstituert i stillingen siden juni. Han har jobbet i TV 2 siden 2008 som reporter og senere reportasjeleder i God kveld Norge. Furuseth har tidligere vært ansatt i Budstikka og Asker og Bærum lokal-TV (ABTV).

Overtar Tidligere landslagsmålvakt Thomas Gill blir trener i tredjedivisjonsklubben Lyngdal. Gill overtar når Jan Sanden gir seg som trener i klubben, selv om Lyngdal berget plassen i 3. divisjon.

TV2 Nyhets-kanalenSiri Kleiven Strøm begynner i ny jobb som anker i TV2 Nyhetskanalen i Bergen. Hun slutter dermed i NRK der hun har vært ansatt siden 2009 som journalist og programleder. Strøm starter opp i TV 2 Nyhetskanalen etter nyttår.

Til AmediaHallgeir Westrum (55) starter i ny jobb som kommunikasjonssjef i Amedia fra årsskiftet. Westrum kommer fra stillingen som sjefre-daktør i Avisenes Nyhetsbyrå, som er eid av Amedia. Han har jobbet i ANB siden 1993 som faglig-politisk journalist, nyhetsredaktør (1998) og fra 2003 som sjefredaktør.

Går av i februarHeidi Scheie tar ikke gjenvalg som styreleder i Lillestrøm Sportsklubb, skriver Romerikes Blad.

Det fortalte hun under et styremøte tirsdag. Hun skal fortsette som leder fram til årsmøtet i februar.

Samtidig ble det klart at Scheie ikke lenger skal lede arbeidet for å komme til enighet med Skedsmo kommune rundt eierskapet av LSK-hallen.

Den oppgaven får daglig leder Anita Bjerke. Hun skal jobbe sammen med en eller to andre som styret vil peke ut, ifølge en melding på klubbens nettsted.

FO

TO

: NT

B S

CA

NP

IXF

OT

O: W

WW

. HT

TP

://E

RG

OT

ER

AP

EU

TE

NE

.OR

G

FO

TO

: NT

B S

CA

NP

IXF

OT

O: N

TB

SC

AN

PIX

BevegelserNy jobb og nye utfordringer

Tips oss

Byttet jobb? Andre tips? Send en e-post til [email protected]

PFU er et klage organ oppnevnt av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra press e -

organisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OsloTelefon: 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55E-post: [email protected]

Redaksjon:24 077 [email protected]

Abonnement: [email protected]

Pris: 2280,- for ettårsabonnement

ISSN: 1503-6200 (trykt utgave)

1891-2028 (online)

Adresse:Utgiver: Medier og Ledelse ASAdresse: Mariboesgate 8, 0183 OsloTrykkeri: Nr1Trykk AS

Ansvarlig redaktør og administrerende direktør:Magne Lerø 905 37 613 — [email protected]

Redaktør:Knut Petter Rønne — redaktør Samfunn97012837 — [email protected]

Desk:Per Chr. Dæhlin — desksjef 98 88 17 88 — [email protected] Kristiansen 93 03 03 61 — [email protected]

Jørn Støylen 924 38 051 — [email protected]

Mariann Freij 959 15 048 — [email protected] Harding [email protected]

Journalister:Anita Myklemyr — seksjonsansvarlig ledelse 22 31 02 19 — [email protected] Hoff 22 31 04 72 — [email protected] Birkeli Jacobsen 924 18 974— [email protected]ård Andersson 22 31 02 16 — [email protected] Moland 934 140 80 — [email protected]

Faste bidragsytere:Aslak Bonde — Politisk analyse [email protected]

Opplag:Espen Heggedal — Markedssjef [email protected]

Annonser:Telefon/faks: 24 077 007 [email protected] Landfald — Markedssjef 22 310 231 — 908 63 222 — [email protected] Tidemand — Key account manager 22 310 232 — 408 43 408 [email protected] Omari — Key account manager 22 310 236 — 452 62 958— [email protected] Sundén — Key account manager 95 48 89 43— [email protected] Vatland — Salgskonsulent stillingsannonser 970 07 168 — [email protected]

Ukeavisen Ledelse er redigert i tråd med reglene i Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekst-reklameplakaten.

Utgivelse av stoff i Ukeavisen Ledelse skjer bare i henhold til våre generelle vilkår for rettigheter til stoff. Dette gjelder både for stoff som honoreres og som ikke honoreres. Innkjøp av stoff gjøres av utgiverselskapet Medier og Ledelse AS, slik at de saker vi kjøper inn skal kunne publiseres i alle våre titler uten nærmere avtale. Vilkårene innebærer at Medier og Ledelses publikasjoner betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra selskapets elektroniske stoffarkiv og andre databaser selskapet har avtaler med, herunder å utgi stoffet via internett. Innsendere av stoff kan, etter spesiell avtale med den aktuelle publikasjonen, i hvert enkelt tilfelle, reservere seg mot at deres stoff distribueres til bladets kunder fra det elektroniske arkivet.

For tiden gir Medier og Ledelse ut Ukeavisen Ledelse, Handelsbladet og Kultmag, pluss nettutgaver med utspring fra disse publikasjonene. Red.

Støttet av:

Gratis nyhetsbrevpå e-post mandag – lørdag

Gå til www.ledelse.as/nyhetsbrev for å melde deg på.

Nyhetsbrevet fra Ledelse.as holder deg oppdatert på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt.

Siden sist

Returadresse: Medier og Ledelse AS, Mariboesgate 8, 0183 Oslo

www.ledelse.as

«Jeg driter i matte i barnehagen, unga skal ha det bra og bli bra folk»Spaltist Kjetil Østli har gått lut lei Oslo-skolen og lanserer et forslag til skolepolitisk program for den som vil. KILDE: A-MAGASINET

«Eg bryt ikke boda lenger - berre det tredje. Meir har eg ikkje tid til»Forfatter Edvard Hoem har tydeligvis erfart at en skal ha god helse og være i godt slag om en skal klare å være en skikkelig synder på heltid.KILDE: DAG OG TID

«Magnus Carlsen er kjent for å hate og tape»Men ifølge VG vinner han da innimellom alt hatet også.

«Boken utforsker hvorfor så mange mennesker i den vestlige verden har glemt å puste»Man har ikke glemt det helt. De fleste kommer på at det må pustes med jevne mellomrom, og da går det som regel greit.

Nav-forviklingerHvis det skulle skje at Nav gir deg penger du ikke skulle hatt, er du ikke ute. Mai-Lis Pettersen som driver Stoffhjørnet i Sandvika, fikk plutselig 200.000 kroner fra Nav inn på konto. De kom ikke i et jafs, men tikket inn med ujevne beløp i løpet av noen uker. Hun tok kontakt med Nav for å forklare hva som hadde skjedd og fikk beskjed om hva hun skulle forta seg for å få betalt tilbake pengene. Men det var ikke enkelt. Hun har prøvd i flere måneder. I Nav er de vanvittig gode på penger ut, men systemene ser ut til å bryte sammen hvis noen forsøker å betale penger inn. En mulighet er at Pettersen sykemelder seg eller

blir ufør en periode. Da skal hun ha betaling for Nav, så da kan det gå opp i opp. Men slik tenker ikke Pettersen. Hun troppet opp på Nav-kontoret for å få saken ut av verden. Problemet var at butikken hennes lå under et annet Nav-kontor enn der hun bodde. Da ble det også kluss i systemene. Nå har hun varslet Riksrevisjonen om hvor de 200.000 befinner seg - på hennes konto.

Endelig en sauDet går framover – og nå er det Jan Tore Sanners bestrebelser for å få på plass et enklere og noe mindre byråkratisk Norge det handler om. I årevis har vi her i

landet vært uenige om hva en sau er. Byråkratene har ikke klart å se forskjell på en sau og ei geit, for eksempel. Problemet er hvorvidt vi har med en «utgangersau» eller en «vinterforsau» å gjøre. Det er ulike støtteordninger knyttet til disse to typene. Dessuten er ikke Mattilsynet og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag enig om definisjonen. Men nå blir det orden på det. Landbruksminister Sylvi Listhaug sier til Aftenposten at mye skal forenkles innen landbruket. Fra nå av er en sau en sau. Det blir like mye støtte uansett hvordan sauen oppfører seg og hvor den befinner seg om vinteren. Er noen i tvil, er det bare å ta et bilde av dyret med mobilkamera, sende det til Listhaug, så skal hun på sporenstreks si hva det er for noe.

FO

TO

: SC

AN

PIX

Det handler om spilleregler

infotjenester.no • tlf 07505

Spilleregler gjelder også på jobben. Gjennom kurs og nettbaserte oppslagsverk, håndbøker og systemer hjelper vi tusenvis av bedrifter hver dag med å tolke og følge regler rundt personal, ledelse, HMS, lønn og regnskap. Når alle kjenner sine rettigheter og plikter i arbeidsforholdet kan man i stedet fokusere på å skape resultater sammen. Det er jo det som er moro.

Se hva vi kan hjelpe med på www.infotjenester.no.

Ukens sitater

Landbruksminister Sylvi Listhaug sier til A�enposten at mye skal forenkles innen landbruket. Fra nå av er en sau en sau.

Neste uke: Magasinet LedelseNeste uke vil du finne Magasinet Ledelse sammen med Ukeavisen Ledelse og dette er noe av det du kan lese:

●● Ingvar Ambjørnsen, Sylvi Listhaug, Per Fugelli og Warren Bu�et – som alle går motstrøms.

●● Vi har besøkt Espen Barth Eide på jobben i Sveits

●● Som far/mor, som sønn/datter: Født sånn eller blitt sånn?

INT

ER

PR

ES

S N

OR

GE

RE

TU

RU

KE

7

#4 DESEMBER 2014 1. ÅRGANG UKEAVISEN LEDELSES MÅNEDSMAGASIN WWW.LEDELSE.AS KR 78

Per Fugelli, Sylvi Listhaug og Ingvar Ambjørnsen nekter å la seg drive med strømmen. Det har gitt resultater.

DIRIGENT-LEDELSE:Maestro og diktator

Warren Bu� et:Orakelet fra

Omaha

ETTER KRISEN: Ny

gullalder?

FØDT SÅNN ELLER BLITT SÅNN?:

Arv står for 25 % av leder-egenskapene

REISELIV: Nå reiser vi med ganen

TEMA:TEMA:

De som går mot strømmenTOPP-

SJEFEN: Espen

Barth Eide

Warren Bu� et:Orakelet fra

egenskapene

Nr. 44 fredag 21. november 2014 » 27. årgang » Kr 50 » … · A˜POSTABONNEMENT Nr. 44 fredag...

Documents

Transcript of Nr. 44 fredag 21. november 2014 » 27. årgang » Kr 50 » … · A˜POSTABONNEMENT Nr. 44 fredag...