2015-03 Midtøsten i fokus

Midtøsten i fokus

B-POSTABONNEMENT

Med Israel for fredPB 9101, 3006 DRAMMEN

Nr. 3/2015 | 41. årgang | Løssalg kr 40,- | www.miff.no

Iran planlegger avtalebruddIfølge det iranske statlige nyhetsbyrået Fars planlegger regimet i Teheran å bryte rammeavtalen om landets atomprogram.

Side 20

Tirsdag 2. juni passerte MIFF ni tusen medlemmer. De siste syv årene har MIFF vokst netto med syv tusen medlemmer. Vi

passerte to tusen medlemmer i mai 2008. MIFF er allerede en av de største utenrikspolitiske interesse gruppene i Norge og

den største ikke-religiøse, pro-israelske medlemsorganisasjo-nen i Europa.

Gi MIFFsbøker i gave til deg selv

eller en venn! Se side 17

Helt siden staten Israel så dagens lys i mai 1948 har det vært debatt om hva som egentlig skjedde da staten ble etablert i det britiske mandatet Palestina, og om krigshandlingene før, under og etter dette.

På 1980-tallet ble tidligere lukkede israelske arkiver åpnet, og dette ga historikerne nytt og verdifullt materiale. Av dem som har gransket disse arkivene, regnes Benny Morris som den fremste. Morris ble kjent da han i 1988 utga The Birth of the Palestinian Refugee Problem, en bok som mer enn noen annen har preget forståelsen av hva som skjedde da staten Israel ble etablert. Boken om det palestinske flyktningproblemet ga likevel ikke et fullstendig bilde av alle sentrale forhold ved 1948-kri-gen. Derfor så Morris behov for å skrive den boken du holder i nå.

Bak denne boken ligger over 25 års forskning fra den ledende histo-rikeren innenfor sitt felt. Morris beskriver historien i detalj, i tillegg til å kommentere deler av debatten rundt historien. Morris, som selv er tilhenger av en tostatsløsning, mener konflikten dypest sett skyldes manglende arabisk anerkjennelse av en jødisk stat.

I den offentlige debatten blir Israel altfor ofte utsatt for følelsesladet agitasjon, basert på ensidig utvalg av fakta. Denne boken er et vesentlig bidrag for en mer nyansert debatt.

bennymorris

Benny MorrIs er bla, bla, bla

dreyer

1948Den første

arabisk-israelske krigen

9 788282 651257

Dreyer

dreyer

benny morris

1948Den første

arabisk-

israelske

krigen

benny morris (f. 1948) er professor i historie ved avdeling for Midtøsten-studier ved Ben-Gurion-uni-versitetet i Israel. Han er den ledende av de såkalte «nye historikerne», som de siste tre tiårene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949–1956 og One State, Two States.

for- og etterord av Morten fjell rasmussen

«Den foreløpig beste boken om den arabisk-israelske krigen – spennende, nytenkende og avslørende.»Simon Sebag Montefiore, Sunday Telegraph, Årets bøker 2008

«en overbevisende, veldokumentert og balansert studie av hendelsene som etter Holocaust ga ett folk et hjem, og gjorde et annet hjemløst.»David Remnick, New Yorker

MIFF

Olav V. Landsverk

Frimerker som propaganda

Israel under lupen

Palestina-forslag stemt nedSV fikk ingen andre partier med seg på å stemme for at Norge skulle anerkjenne en palestinsk stat.

Side 2

Side 3

Eventyrlig medlemsvekst

NR 3/2015 www.miff.no2

SV fikk ingen andre partier med seg på å stemme for at Norge skulle anerkjenne en palestinsk stat.

TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Stortinget behandlet 28. mai et forslag fra SV-representantene Bård Vegar Solhjell og Audun Lysbakken om anerkjennelse av «Palestina» som egen stat. Under debatten gjentok utenriksmi-nister Børge Brende (Høyre) det som hele tiden har vært den sit-tende regjeringens linje i saken.

– En anerkjennelse av staten Palestina bør gjøres når det fore-ligger en fredsløsning som det internasjonale samfunnet kan

støtte, sa Brende fra Stortingets talerstol ifølge NTB.

Bare SVs fem representanter stemte for forslaget. Arbeider-partiet vedtok på landsmøtet å

støtte anerkjennelse av Palestina dersom de kommer i regjering, men ville ikke være med på å in-struere den nåværende regjerin-gen i saken.

Israels ambassade er glade for Stortingets avgjørelse.

– Vi er tilfreds med resultatet av denne saken. Det er en positiv og ansvarlig avgjørelse, uttaler

ambassadør Raphael Schutz i en pressemelding.

– Israel støtter etableringen av en uavhengig palestinsk stat som lever side om side med Is-rael i fred og sikkerhet. Men en prematur anerkjennelse nå vil virke mot sin hensikt og være ødeleggende og skadelig for at dette målet blir oppnådd. Uten en framforhandlet avtale mel-lom Israel og palestinerne vil man ikke kunne ende opp med et levedyktig, fredsbevarende Palestina, men i stedet med enda en mislykket stat i Midtøsten, slik som Syria, Libya, Jemen eller Irak, sier Schutz.

– Disse forhandlingene hand-ler ikke bare om opprettelsen av en palestinsk stat, men også om palestinernes anerkjennelse av Israel som det jødiske folkets na-sjonalstat, legger han til.

Det palestinske fotballfor-bundet ga opp å overtale FIFA til å utvise Israel. I stedet fikk de FIFA til å nedsette en komité som skal ivareta de palestin-ske fotballspillerne. Israel støttet forslaget.

Jibril Rajoub er leder for det palestinske fotballforbundet og den palestinske olympiske komité. Han er nestleder i Fatahs sentralkomité, tidligere ter-rordømt og kjent for notorisk hyllest av og støtte til terrorisme mot Israel. I dag sto han foran FIFAs verdenskongress i Zürich og kritiserte Israel for å begrense bevegelsesfriheten til palestinske fotballspillere, og for å la israelske ung-dommer spille fotball på Vestbredden.

Det var varslet på forhånd at han skulle presentere et forslag om å

utvise Israel fra organisasjonen under påskudd av at Israel ikke følger idrettens ånd. Dette til tross for at FIFA har 208 nasjonale medlemsforbund, flere enn FNs nasjoner. Nord-Korea, Syria, Iran, Afghanistan og stort sett alle andre nasjoner har sine fotballforbund i paraplyorganisasjonen FIFA. Men ingen andre nasjoner enn Israel fikk reist utkastelsessak mot seg i forkant av verdenskongressen.

Fikk spesialkomitéDa Rajoub fikk ordet på ettermiddag den 29. mai overrasket han forsamlin-gen med å trekke utkastelsesforslaget. FIFAs president Sepp Blatter hadde jobbet for å få til nettopp dette den siste tiden før møtet. Rajoub sa til kongressen at flere titalls ledere for nasjonale fotballforbund hadde bedt ham droppe forslaget. Han valgte å etterkomme dette, og la i stedet fram et forslag han trygt kunne kalkulere med å ha mye bedre sjanser til å få gjennom. Etter å ha brukt god tid på å beskylde Israel for manglende samarbeidsvilje, ba han verdenskon-gressen om å nedsette en internasjonal komité som skal ha tre oppgaver:

– Sørge for overvåkning av hvordan Israel legger til rette for palestinske fotballspilleres bevegelsesfrihet. Det inkluderer også å overvåke det pales-tinske fotballforbundets muligheter til å innføre materiell og sponsorpenger fra utlandet.

– Sørge for granskning av anklager om rasisme mot palestinske fotball-spillere fra israelsk offentlighet.

– Sørge for å gjøre vurderinger av israelske fotballklubbers aktivitet på Vestbredden.

Rajoub mener fem klubber, for det meste ungdomsklubber, må forbys å spille kamper fordi de holder til på det han kaller okkupert palestinsk område. Han tok til orde for at spørsmålet bør bringes fram for FN, men dette er ikke med i vedtaket. Da Blatter oppsum-merte vedtaket, la han vekt på at det kun er komiteen som bes om å involv-ere seg i spørsmålet om hvilke territo-rier det bør spilles fotball i, ikke andre instanser. FIFA selv kan etter regle-mentet ikke blande seg inn i politiske spørsmål, men Blatter forklarte at en slik flernasjonal overvåkningskomité likevel vil kunne gjøre det på mandat fra kongressen. Det gjenstår å se hvordan

den kommende komiteen vil håndtere dette punktet.

90 prosent av de avlagte stemmene gikk i favør av forslaget. 165 stemte for. 18 stemte mot. 209 hadde muligheten til å stemme.

Israel støttet forslagetSelv om forslaget åpenbart er med på å legge økt internasjonalt press på Israel i konflikten med palestinerne, og innebærer en grad av internasjonal innblanding som ingen andre fotballfor-bund utsettes for, valgte Israel å støtte forslaget.

Israels delegat, Ofer Eini, ba om ordet like etter Rajoubs presentasjon av for-slaget. Blatter og FIFA-ledelsen brukte først litt tid på å diskutere om Israel i det hele tatt kunne få lov å komme til orde før avstemningen eller ikke, men det endte med at Eini fikk lov å snakke til forsamlingen.

– Jeg er glad for at palestinernes leder har trukket forslaget om å utvise Israel. Hvis forslaget er slik det nå har blitt lagt fram vil vi støtte det og gi vår tilslutning til det, erklærte Eini.

– Jeg vil ikke rette noen pekefinger mot den palestinske siden, fordi fotball må tjene som en bro til fred – den freden vi alle vil ha. Jeg vil si til min venn Rajoub: Overlat til politikerne å drive politikk. Du og jeg må jobbe sammen. La oss gå sammen i felles innsats og drive så god fotball som vi kan. Jeg vil at vi skal samarbeide og omfavne hveran-dre. Alle sitter her som venner i denne fotballorganisasjonen. Det er alltid meningsforskjeller i enhver organisas-jon, men hvis vi lytter til hverandre kan vi overvinne alle uenigheter, appellerte israelernes representant.

– Jeg håper at vårt samarbeid vil bli starten på en prosess som kanskje vil lede til fred mellom våre folk. Fotball

er et forenende element, ikke et split-tende, sa han.

Eini tok imidlertid avstand fra Rajoubs ønske om å bringe fotball-kampene på Vestbredden fram for FN.

– Vi må ikke blande inn politikk i fotballen. All den uenighet vi har i FIFA må løses i FIFA. Vi kan ikke gå til et politisk system som FN for å løse våre problemer der, sa han.

Han stilte også spørsmål ved det palestinske ønsket om å stanse de fem fotballklubbene på Vestbredden.

– De fleste av dem er ungdomsklub-ber. Vil vi stanse barn fra å spille? Jeg vil at så mange barn og unge i Israel, Palestina og hele verden skal få spille. Det er FIFAs mål. Vi kan skape en bro for fred gjennom fotball.

Rajoub nølte lengeEini avsluttet innlegget sitt med å invitere Rajoub opp på podiet til et sym-bolsk håndtrykk for fred.

– La oss ta hverandre i hendene og si at herfra starter en ny vei. La oss ta hverandre i hendene her på podiet nå. Jeg inviterer deg til det, sa Eini.

Men han ble stående alene. Rajoub ble sittende med armene i kors uten å respondere.

Etter at avstemningen var klar, gikk Eini målbevisst bort til Rajoub, som på siste forsøk tok imot israelerens utstrakte hånd.

– Nå er det opp til Israel å hjelpe til ved å dele litt mer med Palestina, var Sepp Blatters siste kommentar.

Verken han eller andre kommen-terte Rajoubs støtte til terrorisme eller hvordan palestinsk idrett brukes av selvstyremyndighetene til å fremme støtte til terror og hindre normalisering av forholdet til Israel.


Midtøsten i fokusUtgiver: Med Israel for fred.Første utgave utgitt i 1975.Utkommer seks ganger årlig.Redaksjon av denne utgave avsluttet fredag 5. juni 2015.

Avisredaktør Odd MyrlandMob. 95 88 69 77E-post: [email protected]

Layout: Apelthun House

Du kan fritt gjengi artikler dersom kilde oppgis.

Stortinget avviste norsk anerkjennelse av Palestina

Trakk forslaget om utvisning av Israel

Bare SV stemte for å anerkjenne Palestina i Stortinget torsdag 28. mai 2015. (Foto: Skjermdump fra Stor-tingets nett-tv)

Jibril Rajoub (til venstre) aksepterte til slutt å ta israelske Ofer Eini (til høyre) i hånden. (Foto: Skjermdump fra FIFAs direkteoverføring på YouTube)

3NR 3/2015www.miff.no

Tirsdag 2. juni passerte MIFF ni tusen medlemmer. De siste syv årene har MIFF vokst netto med syv tusen medlem-mer. Vi passerte to tusen medlemmer i mai 2008.

Veksten er mulig fordi stadig flere av våre nettbrukere velger å ta skrittet å melde seg inn og fordi de som er medlemmer fra før snakker om MIFF og verver til MIFF.

I Oslo har MIFF hatt 31,2 pro-sent medlemsvekst det siste året. Er ditt fylke bedre eller dår-ligere? Se de fylkesvise tabellene til høyre.

MIFF er allerede en av de stør-ste utenrikspolitiske interesse-gruppene i Norge og den største ikke-religiøse, pro-israelske med-lemsorganisasjonen i Europa. I mai 2015 trådte vi formelt inn i European Alliance for Israel, og her møter MIFFs arbeid beund-ring hos søsterorganisasjoner fra alle kanter av kontinentet.

Men MIFFs mål er verken vekst eller å få beundring. Vår visjon er mye større enn å bygge en sterk organisasjon!

MIFFs mål er å skape en dype-re og større sympati for Israel og det jødiske folk. Alle våre med-lemmer forenes i støtten til det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Israel.

Det aller beste ville jo være om MIFFs innsats en dag ville bli overflødig! Det vil være dagen da et overveldende flertall av det norske folk forstår behovet for Israels eksistens som jøders nødhavn. Det vil være dagen da det er bred politisk konsensus i Norge om å bygge nære øko-nomiske, politiske, kulturelle og militære bånd til Israel.

Frem til den dagen en gang skulle komme, vil vi arbeide med stadig fornyet styrke. Det er der-for vi trenger å fortsette å vokse!

CO N R A D M Y R L A N D

MIFF i formidabel vekst – har nå passert 9000 medlemmer

1.500 på gaten i Oslo for å vise støtte til IsraelIfølge politiet deltok opp mot 1.500 mennesker i støttemarkering for Isra-el i Oslo søndag 10. mai. – En nydelig dag over Oslo, sier MIFFs styre-leder Morten Fjell Ras-mussen.

– Det å gå sammen med 1.500 mennesker gjennom Oslos gater med israelske flagg for å vise at vi er venner med Israel, var en flott opplev-else, sier Rasmussen.

Den storstilte markeringen av solidaritet med Israel og det jødiske folk samlet ifølge politiet opp mot 1.500 deltakere. De marsjerte fra Eidsvoll plass foran Stortinget til Råd-husplassen, og markeringen fikk bli gjennomført i fred. Dette skriver NTB i en referatartikkel fra arrangementet som ble publisert i en rekke nettaviser dagen etter.

I august 2014 samlet MIFF mellom 500 og 600 Israel-venner foran Stortinget.

I 2009 var rundt tusen med på Israel-markeringen der motdemon-stranter startet voldelige opptøyer i Oslos gater.

Det ble holdt appeller av blant andre Frp-leder og finansminister Siv Jensen, KrF-representant og leder for Israels Venner på Stortinget Hans Fredrik Grøvan, Israels ambassadør til Norge Raphael Schutz, den arabiske pastoren Saleem Shalash og Dag Øyvind Juliussen, som er direktør ved den norske avdelingen av den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem.

– Både den israelske ambassadøren og flere andre talere fikk fram dette med at anti-zionismen i vår tid brukes som et skalkeskjul for antisemittisme, et viktig poeng, sier Nordgård.

– Det var en stor styrke at både Siv

Jensen og ambassadøren var til stede og holdt innlegg. Det viser bredden i dette arrangementet, legger han til.

– Kampen mot jødehat er ikke over, sa Frp-leder Siv Jensen i sin appell.

– Vi ser det igjen i en ny form i radi-kale miljøer og voldelige ideologier. Å drive både rasistiske og diskrimi-nerende holdninger ut av mørket og kjempe mot dem er et ansvar som påhviler hver og en av oss, sa hun.

Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz, sa han var glad og rørt over støtten fra så mange nordmenn.

– Deres nærvær fyller meg med glede, for vi tar ikke våre venner for gitt, sa han.

Mellom appellene framførte pinsepastor og musiker Stephan Christiansen sanger fra sitt nyeste plateprosjekt, med melodier og tek-ster fra jødisk historie og antisemit-tismens historie.

– Sammen med talene var Chris-tiansens sanger et sterkt bidrag til å gi god kvalitet til arrangementet, framhever Rasmussen og Nordgård.

Initiativtaker til arrangementet var pastor og forfatter Sten Sørensen. Med seg i arrangementskomiteen hadde han Hans Fredrik Grøvan og Dag Øyvind Juliussen. Over 70 profilerte Israel-venner sto på listen over dem som var med på å invitere til arrangementet, deriblant MIFFs daglige leder Conrad Myrland og styreleder Morten Fjell Rasmussen.

Før markeringen i Oslos gater ble det holdt solidaritetsgudstjeneste i Markus kirke på formiddagen. På kvelden holdt Stephan Christiansen minnekonsert i anledning at det er 70 år siden Holocaust.


Netto medlemsvekst i MIFF fra juni 2014 til juni 2015.

Prosentvis medlemsvekst i MIFF fra juni 2014 til juni 2015.

Videre vekst mot et større mål


Israel-konferansen 2015 i Tønsberg, 12.-14. juniStarter fredag 12. jun, kl. 18.00For andre år på rad inviterer MIFF til Israel-konferanse på Sted: Quality Hotel TønsbergAdr: Ollebukta 3MIFFs Israel-konferanse er en blanding av faglig påfyll med spennende foredrag av dyktige foredragsholdere, organisasjon-sarbeid med MIFFs generalfor-samling og sosialt samvær med Israel-venner fra hele landet.

Konferansen er åpen for dags-besøk og inngang er gratis. Se miff.no for tider for foredrag.

Oslo 10.-11. oktoberStarter lørdag 10. oktober, kl. 10.30MIFF Forum i Oslo helgen 10. og 11. oktober 2015 kan du høre en israelsk journalist, en israelsk ambassadør og en israelsk førsteamanuensis.Sted: Oslo SjømannsforeningAdr: Kronprinsens gate 1

MIFF i Grasrotandelen

MIFF-møter

Du kan velge å la fem prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til MIFFs lokallag. Søk på navn eller organisasjonsnummer:• MIFF Nord-Trøndelag – 915178596• MIFF Trondheim – 915260705• MIFF Helgeland – 915021336• MIFF Vest-Telemark – 913332970• MIFF Sunnmøre – 914184215

• MIFF Lister – 913305051• MIFF Gjøvik – 913691245• MIFF Molde og omegn – 912903559• MIFF Tromsø – 913190041• MIFF Østfold – 998124085• MIFF Vestfold – 996972526• MIFF Oslo – 995611929• MIFF Kristiansand – 994622145

SkattefradragMinstebeløpet for å få fradrag er 500 kroner i gave i løpet av året. Maksimalt fradrag for gaver til én eller flere organisasjoner er 16.800 kroner. Ektepar eller sam-boere kan til sammen få fradrag på hele 33.600 per år. Fradraget gir en redusert skatt med 27

prosent av den totale gavesum-men. For å få skattefradrag for din gave til MIFF i 2014 er det viktig at du sender oss ditt personnummer og registrert navn i folkeregisteret. Send inn ditt personnummer til [email protected] eller bruk SMS 41 17 67 80.

Se www.miff.no/Moter/ for flere møter og mer info.

Gunnar Gravdahl er gått bort, 87 år gam-mel. Med ham har vi mistet en sentral Isra-el-venn og et trofast MIFF-medlem.

Hans far, Arne Gravdahl, var meget enga-sjert og kunnskapsrik i bibelske spørsmål og spørsmål som hadde med Israel å gjøre. Gunnar førte engasjementet for Israel vide-re innenfor MIFF, en religiøs nøytral orga-nisasjon. Selv hadde jeg gleden av å være sammen med ham i hovedstyret for MIFF.

Da jeg hørte at Gunnar er gått bort, tenk-te jeg med en gang at han hadde vært sty-releder. Men ved nærmere kontroll fant jeg at det hadde han ikke. Det føltes bare slik. Ikke slik at han var brautende og herskesyk. Men han var ryddig til fingerspissene og bi-

Velkommen til MIFF Forum

– Dere kan være stolte av MIFF

Gunnar Gravdahl (t.v.) hjelper Gabriel Edland å heise det israelske flagget under MIFF-landsmøtet i Ålesund i 2004. (Arkivfoto: Conrad Myrland)

Gunnar Gravdahl til minneFor andre gang inviterer MIFF Kristiansand ungdom i alderen 16-30 år til et gratis helgesemi-nar i Sjørøver-hotellet Abra Havn i Dyreparken. Det starter fredag 18. kl 19.00 og varer fram til søndag 20. september 2015. Sted: Sjørøverhotellet Abra Havn i DyreparkenAdr: Abra Havn

For å delta må du sende søknad til MIFF på [email protected] snarest mulig.

Krav til søknad:• Navn, alder, bosted• Hvordan tenker du å reise til seminaret, og vil du søke om reisestøtte?

• Ditt forhold til MIFF – hvordan og hvorfor ble du medlem?• Ditt forhold til Israel – har du vært der? har du deltatt i debat-ter etc.• Er du politisk aktiv?

Du trenger ikke skrive mye. Lurer vi på noe mer, så spør vi!

Dersom antallet søknader blir høyt, kommer MIFF til å foreta en utvelgelse etter anbefalinger, engasjement og geografisk spredning. Du vil få beskjed så snart som mulig når du har fått plass.

For mer info: http://www.miff.no/Moter/2015

Helgeseminar for ungdom i Kristiansand18.-20. september

På MIFF Forum i Oslo helgen 10. og 11. oktober 2015 kan du høre en israelsk journalist, en israelsk ambassadør og en israelsk førsteamanu-ensis.Med Israel for fred (MIFF) har igjen gleden av å invitere til MIFF Forum i Oslo helgen 10. og 11. oktober. Oppslut-ningen om seminaret har vært økende fra år til år, og vi satser derfor på et enda større arrangement i år enn tidligere. MIFF Forum er en blanding av informa-tive foredrag, opplæring og inspirasjon. I likhet med i fjor blir det også i år en boklansering.

Begge dagene er åpne for alle interesserte, men MIFF-medlemmer kan delta med sterkt rabattert pris. Søndag blir det felles lunsj for forhånd-

spåmeldte deltakere, noe som blir en fin anledning til å få kontakt med andre Israel-venner og treffe gamle kjente for en prat.

Dersom du skal delta på søndagen, MÅ du sende din påmelding med navn og adresse og hvilke dag du deltar på e-post [email protected] eller SMS 41 17 67 80 innen 25. september.

TalerePå MIFF-forum får du høre mange inter-essante foredrag. Vi har fire spennende foredragsholdere.

Journalist Ben-Dror Yemini har tidligere jobbet for den israelske avisen Ma’ariv. Fra våren 2014 skriver han for den største betalingsavisen i Israel, Yedi-oth Aharonoth. Yemini har tidligere vært foredragsholder på MIFFs landsmøte og er aktuell i høst med MIFFs lansering av den norske oversettelsen av hans siste bok – Løgnindustrien.

Israels ambassadør Raphael Schutz deltar for første gang med foredrag på

MIFF Forum. Den erfarne diplomaten orienterer om den aktuelle situasjonen og utfordringene og mulighetene i forholdet mellom Norge og Israel.

Førsteamanuensis Udi Sommer underviser i statsvitenskap ved Tel Aviv University. Han er blant annet ekspert på forholdet mellom Israel og USA.

Conrad Myrland er daglig leder i MIFF. Han orienterer om MIFFs arbeid og den aktuelle situasjonen.

Begge dager avholdes konferansen i møtelokalene til Oslo sjømannsforen-ing, like ved Utenriksdepartementet i Oslo sentrum. Adresse er Kronprinsens gate 1, 0251 Oslo. Baren i lokalet vil være betjent begge dager.

Vi håper å se flest mulig av dere i Oslo denne helgen og ser frem til høstens store MIFF-arrangement!Kontaktperson for arrangementet:Kjetil Hansen, leder av MIFF Oslo og varamedlem i hovedstyret, mob. 97693719 eller [email protected]

– Det finnes ingen organisasjon som er så stor og velor-ganisert som MIFF i noe annet euro-peisk land.


Det sa Israels ambassadør Rap-hael Schutz i MIFF Oslo.

– Jeg snakket med en israelsk ambassadør i et annet land, og han var full av beundring og nær-mest misunnelig for hva MIFF gjør i Norge, sa Schutz.

MIFF har som mål å vokse vi-dere og bli en enda sterkere kraft for å formidle israelernes per-spektiver i Norge.

Israels ambassadør til Norge, Raphael Schutz . (Foto: MIFF)


Med Israel for fred (MIFF)

Organisasjonen Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en aksjonsgruppe i 1975 og formelt stiftet i 1978.MIFF samler alle norske Israel-venner, uavhengig av religion og ideologi. MIFF gir saklig og allsidig informasjon om Israel og konflikten med naboene. Dette skjer gjennom avisen Midtøsten i fokus, nettstedet miff.no, møter i lokalforeninger, radio programmer, bøker, foredrag m.m. Hensikten med alt arbeidet er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.– MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Erez Israel.– MIFF støtter en løsning av flyktninge problemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens.– MIFF mener konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.– MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.– MIFF er partipolitisk uavhengig.Alle som støtter MIFFs formål og grunnlag kan bli medlemmer.

Les mer på www.miff.no

Hovedstyrets leder

Morten Fjell Rasmussen, Bergen92 24 39 63 | [email protected]

Hovedstyrets sekretærGabriel Edland, Kristiansand 40 41 42 98 | [email protected]

Daglig leder/ nettredaktør

Conrad Myrland, Drammen41 17 67 80 | [email protected]

Journalist

Tor-Bjørn Nordgaard, Seljord95 27 81 59 | [email protected]

Medlemsutvikler

Geir Knutsen, Trondheim93 05 64 05 | [email protected]

Medlemspriser 2015

MIFF Medlem 325,-MIFF Familie 440,-MIFF Pensjonist 215,-MIFF Pensjonist Familie 290,-MIFF Student 215,-MIFF Student Familie 290,-MIFF Avis MØIF 295,-

Postadresse MIFF, Pb 9101,3006 Drammen

Kontonummer 7877.06.54539

Org. nr. 970 550 232

MIFF i møte med UtenriksdepartementetTre ledere fra MIFF hadde i mai møte med stats-sekretær Bård Glad Pedersen og nyutnevnt norsk ambassadør til Israel, Jon Hans-sen-Bauer.

Styreleder Morten Fjell Rasmus-sen, nestleder Bengt-Ove Nord-gård og daglig leder Conrad Myrland fra Med Israel For Fred hadde 4. mai et møte i Utenriks-departementet med statssekre-tær Bård Glad Pedersen og Jon Hanssen-Bauer, som er ny am-bassadør for Norge ved ambas-saden i Tel Aviv fra dette året.

– Statssekretæren uttrykte at det var fint å møte oss igjen, og det er tydelig at de setter pris på innspill fra MIFF, sier Conrad Myrland til Miff.no etter møtet.

Forrige gang MIFF møtte re-presentanter i Utenriksdeparte-mentet var 12. februar 2014. Da la MIFF fram et 16 siders notat med ni sentrale forventninger til en regjering som vil ha «ba-lansert holdning til Midtøsten-konflikten».– Det var viktig for oss å takke regjeringen for at de har avvist forslaget om å gi en ensidig an-erkjennelse av en palestinsk stat før en framforhandlet løsning foreligger, forteller Myrland et-ter møtet i dag.

I møtet understreket MIFFs re-presentanter at det store hinde-ret for en løsning med to stater

for to folk ligger på palestinsk og arabisk side. Den arabiske liga vedtok enstemmig i mars 2014, en drøy måned etter at MIFF besøkte UD sist gang, «en kategorisk og absolutt avvis-ning til å anerkjenne Israel som en jødisk stat».

Utfordret regjeringenMIFF benyttet også anlednin-gen til å minne om noen av organisasjonens viktigste for-ventninger til regjeringen. MIFF forventer at regjeringen:

– Gjør det tydelig overfor pa-lestinsk og arabisk side at Norge krever anerkjennelse av Israel som et nasjonalt hjemland for jøder.

– Stemmer imot alle forslag om å anerkjenne en palestinsk stat eller å ta opp Palestina som medlem av nye internasjonale organisasjoner så lenge palesti-nerne står fast på å avvise Israel som jødisk stat.

– Gjør det klart at palestinske flyktninger (og deres etterkom-mere) ikke har noe mer «rett til å vende tilbake» enn andre flykt-ninggrupper (som for eksempel tyskere fra Øst-Europa og finner fra Karelen).

– I all omtale av fredsproses-sen poengterer at det arabiske kravet om rett til å vende tilbake er et avgjørende hinder for løs-ning.

– I sin støtte til en «tostatsløs-ning», samtidig tar avstand fra palestinske krav som vil gjøre Israel arabisk og muslimsk. Det er derfor mer presist å omtale løsningen som er ønsket for «to stater for to folk». Dette er håpet til det store flertallet av israelere.

– Protesterer mot PAs planer om å nekte flyktningene stats-borgerskap i Palestina.

Etterspurte bistands-granskningI møtet etterspurte MIFF resul-tatene av den gjennomgangen av norsk bistand til palestinske selvstyremyndigheter (PA) som ble varslet av utenriksministe-ren i NRK 17. desember 2013.

MIFF etterspurte også hva som gjøres for å styrke det øko-nomiske og kulturelle samarbei-det mellom Norge og Israel.

Dette er blitt særlig aktuelt etter at det er funnet gass uten-for Israels kyst – et område hvor Norge besitter betydelig ek-spertise.

MIFF ser det som viktig at re-gjeringen snarest mulig under-tegner rammeavtalen for fors-kning og utvikling med Israel.

MIFF uttrykte bekymring over den anti-israelske politiske agendaen til flere av de norske samarbeidspartnerne som UD benytter i bistandsarbeidet.

MIFF uttrykte også bekymring over at palestinske myndigheter og Fatah det siste året har fort-satt sin hyllest av terrorister, og en forventning om at regjerin-gen skal komme med tydelige fordømmelser av dette.

dro på en fin måte til å få fram hva som var viktig i sakene. Dermed la han et grunnlag for gode vedtak. Han var nestleder i en år-rekke.

Gravdahl tok med seg til MIFF sin poli-tiske erfaring, han var blant annet ordfører I Bærum kommune for Høyre i tolv år. Det kanskje viktigste Gravdahl utrettet i MIFF, skjedde på MIFFs landsmøte sommeren 2000. Før det hadde det vært strid om hvil-ken politisk profil MIFF skulle ha. Hva som skjedde der, fortelles slik i vår jubileums-bok fra 2008, Med Israel For Fred:

«Et viktig grunnlag for MIFFs vekst de siste årene ble lagt på generalforsamlin-gen i 2000, da organisasjonen samlet seg

om en strategiplan utarbeidet av Gun-nar Gravdahl og Trygve Eklund sammen med sentralstyret. Her ble uenighetene fra 1990-tallet endelig avsluttet, og organisa-sjonen samlet seg om å bygge på medlem-menes felles Israel-vennskap, «uavhengig av deres syn på religion og ideologi». Det ble også enighet om å vektlegge syns-punktene til de store gruppene i israelsk politikk i organisasjonens informasjonsar-beid, med naturlig vekt på «den politikk som føres av Israels til enhver tid sittende regjering».

Jan Benjamin Rødner, som stiftet MIFF i 1978 og fremdeles er styremedlem, kom-menterer dette slik: «Det var ikke noen til-

feldighet at Gunnar var sentral i dette ar-beidet. Det har å gjøre med hans evne til å bringe mennesker sammen i fellesskap.»

Dette grunnlaget er nok den viktigste bakgrunnen for den suksessen MIFF har hatt siden. MIFF er en organisasjon hvor alle Israel-venner skal kunne føle seg hjem-me og opptre på like fot, uavhengig av re-ligiøs og politisk oppfatning. Vår oppgave er å være talerør for israelerne, ikke for oss selv. Vi vil holde fast ved denne linjen og minnes Gunnar Gravdahl med takknemlig-het.

Gravdahl ble bisatt fra Røa kirke onsdag 29. april kl 12.00.O D D M Y R L A N D

Gunnar Gravdahl til minne

Morten Fjell Rasmussen, Conrad Myrland og Bengt-Ove Nordgård fra MIFF besøkte Utenriksdepartementet mandag 4. mai. (Foto: MIFF)

Miff.no forsøkt angrepetTirsdag 7. april forsøkte datahack-ere å sette Miff.no ut av spill. Det førte til flere korte perioder med problemer med visningen av siden i løpet av dagen og kvelden.

Miff.no opplevde unormalt høy belastning på serveren siden er tilknyttet, noe som periodevis påvirket sidens lastetid, og til tider gjorde den helt utilgjengelig. Etter ekstraordinære sikkerhetstiltak ble det konstatert at problemene var forårsaket av et organisert angrep. Våre datasikkerhetspartnere lyktes i å avskjære angrepet.

Angrepet kom samme dag som den anti-israelske hackergruppen Anonymous, eller Anonghost som de også kaller seg, hadde annon-sert at de skulle angripe et stort antall israelske nettsteder. I en video som sirkulerte på internett i forkant, varslet de «et elektronisk Holocaust», der de ville «utslette Israel fra cyberspace» 7. april. Gruppen har brukt denne datoen til organiserte massive angrep mot Israel årlig siden 2013.



Statsminister Camerons sterke bånd til IsraelEr David Cameron den mest pro-isra-elske statsministe-ren Storbritannia noen gang har hatt?


Torsdag 7. mai valgte britene nytt parlament. En Israel-vennlig leder for Det konservative partiet og en mer Israel-kritisk jødisk le-der for Arbeiderpartiet kjempet om statsministerstolen.

Er David Cameron den mest pro-israelske statsministeren Storbritannia noen gang har hatt? spør Anshel Pfeffer.

Den israelske journalisten er født i Manchester i England, og skriver for den venstreorienterte avisen Ha’aretz. Han er normalt sparsom med rosende ord til politikere fra høyresiden, enten det er i Israel eller i Europa. Men i en artikkel før valget forklarer han hvorfor de fleste israelske diplomater og lobbyister i Stor-britannia foretrekker gjenvalg av Cameron. «Vi har aldri hatt en så pro-israelsk statsminister,» er konsensusen.

Siden han ble statsminister i 2010 har Cameron gjort mer enn noen annen statsleder for å kjempe fram sanksjoner mot Irans atomvåpenprogram. Her har han hatt god hjelp av sin nærmeste politiske allierte. Fi-nansminister George Osborne var på familieferie i Israel senest i julen. Da rakk han også et privat besøk hos statsminister Benja-min Netanyahu.

Cameron og Osborne har i stor grad arbeidet i det stille for økt økonomisk press mot Iran. Med Londons rolle som internasjonalt senter for finans og forsikring har de i stor grad lykkes med å utestenge Irans banksystem fra verden og gjort det ekstremt vanskelig for iranerne å skaffe forsikring for sine oljetankere. At Iran ble utestengt fra SWIFT, det internasjonale systemet for pengeoverføring, kan man også i stor grad takke Cameron og Os-borne for, skriver Pfeffer.

I sin sterke motstand mot ayatollah-regimet i Iran har de to statsrådene full støtte blant lederne i partiet, ikke minst fra innpisker Michael Gove. «Han

blir sett på av mange som den ledende ideologen blant de kon-servative, og hans Midtøsten-po-litikk kan lett sammenlignes med Likuds høyreside,» skriver Pfeffer.

Under Gaza-krigen i 2014 ble De konservative presset til å for-dømme Israels krigføring av sin koalisjonspartner Liberaldemo-kratene. Presset ble avvist uke etter uke. Til slutt varslet en mi-nister for Liberaldemokratene at Storbritannia ville revurdere ek-sportlisenser for våpen til Israel dersom kampene ble gjenopp-tatt etter en våpenhvile. De kon-servative fortalte sine israelske kontakter at ministerens trussel var meningsløs. To dager senere ble kamphandlingene på Gaza-stripen gjenopptatt, men det ble aldri noen revurdering.

Sayeeda Warsi, den eneste muslimen i lederskapet til Det konservative partiet, trakk seg fra sin stilling i regjeringen på grunn av sitt partis «moralsk uforsvar-lige» politikk i forhold til Gaza. Oppsigelsen skapte ikke mye uro i partiet, og til tross for sterkt mediepress, fortsatte Camerons parti å avvise fordømmelse av Is-raels krigføring.

Under Cameron er samarbeid mellom Israel og Storbritannia når det gjelder forsvar og etter-retning blitt kraftig styrket. Men også mye av dette er blitt holdt under radaren. De konservative vet at åpenhet om forholdet vil kunne skape unødvendig bry for partiet på hjemmebane og Lon-

don-regjeringen i det globale samfunn.

I konkurransen om hvem som har vært Storbritannias mest Israel-vennlige statsminister er konkurransen hard. Winston Churchill var positiv til det zio-nistiske prosjektet både før og etter statsdannelsen. Harold Wil-son, statsminister 1964-1970 og 1974-1976, skrev bok med hyl-lest av Israel. Margaret Thatcher var den første statsministeren som besøkte Israel. Arbeiderpar-tiets Tony Blair og Gordon Brown

ble også sett på som sterke støt-tespillere av den jødiske staten.

For israelere i London scorer ikke Cameron bare høyt i konkur-ranse med sine forgjengere. Han scorer også betydelig bedre enn sin politiske hovedmotstander. Ed Miliband har gjentatte ganger støttet Israels rett til å eksistere og motsatt seg enhver form for Israel-boikott, men han har også vært mye mer åpen i sin kritikk av bosetninger og Israels politikk på Gaza. I oktober støtte han parti-ets forslag om å gi en ensidig

anerkjennelse av en palestinsk stat. Mange britiske jøder de-ler Milibands syn. Men det gjør ikke Cameron. Kilder som har snakket med statsministeren på tomannshånd har inntrykk av at Cameron «ser på Midtøsten vel-dig likt Netanyahu».

Artikkelen ble skrevet dagen før valget. Nå vet vi at Cameron kom styrket ut av valget. Hans parti fikk rent flertall.

David Cameron «ser på Midtøsten veldig likt Netanyahu», sier kilder som har snakket med ham på tomannshånd. (Foto: Number 10, flickr)

I Jerusalem er det stor lettelse over det ydmykende valgnederlaget til anti-israelske George Galloway.

Onsdag 6. mai meldte MIFF om de sterke båndene som statsminister David Cameron har til Israel. Dagen etter, på valgdagen, ga britiske velgere et kraftig forsterket mandat til Cameron og Det konservative partiet. Det britiske Arbeiderpartiet, ledet av den britiske jøden Ed Miliband, gikk kraftig tilbake. Partilederen har mark-ert seg med Israel-kritisk retorikk og partiet gikk ifjor inn for å anerkjenne Palestina som stat før det foreligger en forhandlingsløsning med Israel.

Når israelske medier melder om det britiske valget, er fokuset spesielt rettet mot valgdistriktet Bradford West. Der ble den sterkt anti-israelske politikeren George Galloway fra Respekt-partiet valgt inn for tre år siden med 18.341 av stemmene, ti tusen stemmer foran Arbeiderpartiet.

Galloway har en lang karriere som anti-Israel aktivist. Rollen som parlamentsmedlem har ikke lagt

noen demper på det. I 2014 stod han i Bradford foran et palestinsk flagg og utbasunerte: «Vi har erklært Bradford som en Israel-fri sone. Vi ønsker ikke noen israelske varer. Vi ønsker ingen israelske tjenester. Vi ønsker ikke noen israelske akademikere som kommer til universitetet eller høyskolen. Vi ønsker ikke en gang noen israelske turister i Bradford, om noen skulle ha tenkt på det. Vi avviser den ulovlige, barbariske, primitive staten som kaller seg selv Israel.»

Hva gir håp etter en slik tirade av hat? På tre år har Galloway mistet ti tusen stemmer, ned fra 56 prosent oppslutning til 21 prosent.

– Zionistene kommer til å feire dette valgresultatet, sa George Gal-loway i sin tale i forbindelse med annonseringen av valgresultatet i Bradford West. Indeed.


Erklærte sitt distrikt «Israel-fritt», ble selv feid bort i valget

George Galloway tapte sin plass i parlamentet 7. mai. (Foto: RonF, flickr)


USAs visepresident Joe Biden:

– Israel er tilflukt-sted for alle jøder– Det finnes bare én garanti for jødene, og det er staten Israel, sa USAs visepresi-dent Joe Biden i høst.

O D D M Y R L A N D

Forholdet mellom dagens ame-rikanske regjering og Israel er dårlig i forhold til hvordan det har vært tidligere. Det gjelder særlig forholdet mellom presi-dent Barack Obama og statsmi-nister Benjamin Netanyahu.

Den amerikanske visepresi-denten, Joe Biden, hører vi kan-skje ikke så mye til i Norge. Men han er en av Obamas nærmeste medarbeidere og, som det he-ter, «bare et hjerteslag fra å bli president».

Venn av det jødiske folkBiden legger aldri skjul på at han er en nær venn av det jø-diske folket og av den jødiske staten, Israel. I slutten av mars 2015 kom det fram noe om hva han sa høsten 2014. Det viser at han har forstått mer enn mange andre av selve grunnlaget for staten Israel.

Det skjedde hjemme hos Biden. Han hadde invitert en gruppe jødiske ledere, blant dem folk fra Kongressen og fra Obama-administrasjonen, til en markering av jødisk nyttår, Rosh Hashana. Det er blitt kjent nå

fordi en av de tilstedeværende, journalist Jeffrey Goldberg i The Atlantic, fortalte det i en artikkel som ellers handlet mest om jø-denes stilling i Europa (hvor sta-dig flere av dem ikke lenger ser noen framtid for seg og sine).

Golda MeirVisepresident Biden sa at han hadde kjent alle israelske stats-ministre siden Golda Meir. Hun levde 1898-1978, og var stats-minister i Israel 1969-1974. Som ung senator snakket Biden med Golda Meir på hennes kontor. Hennes assistent var (senere statsminister Yitzak) Rabin. De snakket blant annet om seks-dagerskrigen (og antakelig om faren for framtidige kriger). Meir så rett på Biden og sa at han ikke burde se så trist ut og ikke være bekymret. For jødene had-de et hemmelig våpen, kunne Meir avsløre.

Biden spurte hva slags vå-pen det var. Han tenkte at det kanskje hadde noe med atom-våpen å gjøre. Golda Meir så rett på ham og sa: «Vi har ikke noe annet sted å dra til.» Biden gjorde en pause da han fortalte dette, og gjentok: «Vi har ikke noe annet sted å dra til.»

Biden sa til de tilstedevæ-rende – framstående amerikan-ske jøder – at dette er noe de kjenner gjennom marg og bein («in your bones»). Uansett hvor gjestfritt USA er, hvor betyd-ningsfulle jødene er, hvor enga-sjerte jødene er og hvor dypt de er involvert i USA – det finnes bare én garanti for jødene, og det er staten Israel. Biden forsi-

kret dem om at selv om presi-denten (Obama) blir litt opprørt (over Netanyahu), kunne Biden garantere at Obama legger like stor vekt på Israels sikkerhet.

SynspunkterAt en sittende visepresident i USA sier at et annet land er det som garanterer sikkerheten for amerikanske statsborgere, er egentlig ganske oppsiktsvek-kende, og noen amerikanske jøder godtar det ikke. Noen jøder frykter at det kan styrke dem som sier at jødene ikke er ordentlig lojale mot USA.

Men andre sier at selv om de amerikanske jødene er ganske trygge i USA nå, er det ingen ga-ranti for framtida. Det kan man, ikke minst, se på hvordan det er i ferd med å gå i Vest-Europa.

Når det gjelder at jødene ikke har noe annet sted å dra til enn ørlille Israel, så er det enda san-nere nå enn da Golda Meir sa det. Det er enda tydeligere nå enn det var den gangen at jøder ikke kan bo i den arabiske og muslimske verden, hvor kristne og andre minoriteter drepes i titusenvis og jages i millioner, til minimal interesse fra verden i alminnelighet og kirken i sær-deleshet. Det er tydeligere enn før at jødene ikke kan bo i leng-den i Europa, og på lengre sikt kanskje heller ikke i USA.

Til slutt vil jeg minne om at det allerede har flyktet flere jøder fra arabiske land enn ara-bere fra Israel.

Kilder: Jerusalem Post, Israel National News, Inquisitr.com, Salon.com.

Tyrkias president vil kaste jødene ut av Jerusalem

– Alle som hevder at Jerusalem er jødenes hellige by skulle skamme seg, sier president Recep Tayyip Erdogan (bildet).En uke før parlamentsvalget i Tyrkia valgte president Erdogan å bruke valgkampen til å rope på «frigjøring» av Jerusalem, skriver ynetnews.com. Utspillet føyer seg inn i et

mønster der Erdogan retorisk trekker en direkte linje fra islamske historiske seiere i krig til at hans parti skal vinne seier i det tyrkiske valget.– Beseiret er Mekka, beseiret er Saladin, og det islamske flagget skal vaie over Jerusalem igjen, sa Erdogan i en tale i Istanbul lørdag, med store folkemengder som tilhørere.– Beseiret er arven etter Mehmed II [den ottomanske krigsherren som inntok Istanbul i 1453]. Og seier betyr å tvinge Tyrkia tilbake på sine føtter, fortsatte han i talen.Talen ble holdt i anledning feiringen av den islamske overtakelsen av Kon-stantinopel, byen som i dag heter Istanbul, for 562 år siden.Noen dager tidligere ble en ny tyrkisk flyplass kalt Saladin [den muslimske hærføreren som på 1100-tallet tok kontrollen over Jerusalem og resten av området der Israel ligger fra de europeiske kristne korsfarerne]. I talen kom-menterte Erdogan valget av navnet Saladin slik:– Det er et symbol som forener oss. Alle som hevder at Jerusalem er jødenes hellige by, skulle skamme seg. Vi valgte navnet Saladin for å sende et budskap, med Allahs hjelp, om at Jerusalem alltid vil tilhøre kurderne, tyrkerne, araberne, muslimene, sa Erdogan.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

FN-rapport med kritikk til både Hamas og IsraelVæpnede palestinske grupper satte FN-skoler i fare under Gaza-krigen, fastslår FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Sannsynligvis ble skolene også brukt til å avfyre raketter fra, ifølge en ny rapport.

Mandag offentliggjorde FN hovedfunnene i en 207 sider lang gran-skningsrapport om Gaza-krigen sommeren 2014. Rapporten er utarbei-det av en kommisjon som ble nedsatt av generalsekretær Ban Ki-Moon 10. november. Kommisjonen har vært ledet av Patrick Cammaert, en pensjonert nederlandsk general og tidligere offiser i FNs fredsbevarende styrker i Kongo. Rapporten baserer seg på undersøkelser av ti utvalgte hendelser fra den 50 dager lange krigen. Rapporten er ikke offentliggjort i sin helhet, men en 27 siders oppsummering er gjort tilgjengelig, i tillegg til et følgebrev fra generalsekretæren som er adressert til presidenten for FNs sikkerhetsråd. I brevet kommer Ban Ki-Moon med kritiske uttalelser mot begge sider.


Israel er glad Kongressen fikk større innflytelse på atomforhandlingeneIsraelske myndigheter er glade for at Obama og den amerikanske Kongres-sen ble enige om en lovendring man mener vil være til hjelp for å forhindre at en farlig atomavtale blir inngått med Iran.

Som kjent skal rammeavtalen som ble inngått 2. april mellom Iran og seks verdensmakter etter planen utvikles til en endelig avtale innen 30. juni. Den skal legge føringer for hvordan iranerne skal begrense atompro-grammet sitt i årene framover og hvordan omverdenen skal heve sanks-joner mot landet til gjengjeld. At synet på avtaleforslaget som utarbeides er mer splittet i Kongressen enn i Det hvite hus, er ingen hemmelighet. President Obama og Kongressen ble enige om et forlik i forhandlingene om et lovforslag som skal gi den folkevalgte forsamlingen større innflytelse over forhandlingene, selv om utenrikspolitikken generelt er presidentens hovedansvar.

– Israel er glad for at en kompromissavtale er oppnådd mellom den amerikanske Kongressen og Obama-administrasjonen, uttaler Israels etter-retningsminister Yuval Steinitz. Han mener Netanyahus tale til Kongressen 3. mars var avgjørende for at denne lovendringen fikk gjennomslag. TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Nye marineskip fra Tyskland skal vokte israelske gassriggerIsrael kjøper marineskip fra Tyskland som skal beskytte gassplattformene i Middelhavet. Avtalen ble inngått akkurat 50 år etter at Jerusalem og Berlin opprettet diplomatiske forbindelser.

Avtalen innebærer at Tyskland skal levere fire avanserte marineskip av typen Sa’ar-klasse Corvette. Skipene skal leveres til den israelske marinen i løpet av de neste fem årene. Prisen er om lag 3,6 milliarder kroner. Tyskland har lovet å støtte prosjektet med nærmere en milliard kroner, ifølge Times of Israel.

Avtalen ble underskrevet av Israels forsvarsminister Moshe Ya’alon og Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen, som var i Israel i anledning 50-årsjubileet. Forsvarsdepartementets direktør Dan Harel omtalte avtalen som «et dramatisk skritt framover for marinens evne til å beskytte staten Israels strategiske naturgassområder».

Tyskland har solgt Israel en rekke skip og ubåter gjennom flere avtaler de senere årene. I de fleste tilfellene har den tyske staten finansiert deler av investeringene, slik de også gjør denne gangen. Dette er en følge av Tysk-lands egenerklærte særskilte forpliktelse overfor Israel i lys av Holocaust.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

– Det finnes bare én garanti for jødene, og det er staten Israel, sa USAs visepresi-dent Joe Biden i høst.


Israelerne er blant de lykkelige folkEt internasjonalt team av økono-mer, nevrologer og statistikere offentliggjorde 23. april sin tredje rapport hvor lykken til befolknin-gen er målt. På World Happiness Report 2015 troner Sveits øverst, foran Island, Danmark og Norge. Israel kommer inn på 11. plass, rett bak Australia og foran Costa Rica. USA kommer 15. plass, Storbritannia på 21. plass og Tyskland på 26. plass.Når man tenker over Israels nabolag, er de strålende resultatene enestående. Ingen av de andre landene på topp 30-listen har like store sikkerhetsutfordringer, og ingen av dem har hatt en tilsvarende rask befolkningsvekst som Israel har hatt.Du lurer kanskje på hvor palestinerne plasserer seg på rangeringen? De kommer på 108. plass, like bak Tunisia og bak Bangladesh. Totalt er det 158 land med i rangeringen. Israels naboland plasserer seg slik: Egypt 135. plass, Jordan 82. plass, Libanon 103. plass, Syria 156. plass.


«Potetkrigen» begynte søndag 19. april da noen anti-israelske provokatører mobiliserte hverandre i Facebook-gruppen Boikott Israel, Fri Palestina. Johanna Engen presenterte idéen om å protestere på Rimis Facebook-side. Nettavisen skrev om saken første gang kl. 20:05 lørdag kveld, etter at kun to boikott-forkjempere hadde skrevet en protest mot Rimi. Omkring kl. 22.00 lørdag kveld oppfordret MIFF våre Facebook-venner til å takke for nydelige israelske poteter på Rimis Facebook-side.Omkring ett døgn senere var stillingen i potetkrigen slik, ifølge en opptelling av hovedinnlegg på Rimis Facebook-side. Innlegg med takk og støtte til Rimis salg av israelske poteter: 194. Innlegg med støtte eller oppfordring til boikott/ Israel-hets: 30. Doble eller flerdoble innlegg fra boikott-tilhengere/ spam: 12I noen kretser er skuffelsen tydeligvis stor over tapet i potetkrigen.CO N R A D M Y R L A N D

Israel bygger 2.200 boliger i JerusalemEn plan om å bygge 2.200 boliger til arabiske innbyggere i Øst-Jerusalem ble godkjent av plan- og bygningskomiteen i innenriksdepartementet 31. mars. Boligene skal bygges i bydelen Jabel Mukaber, i retning av Abu Dis.Byggeprosjektet omfatter i tillegg for-retnings- og industribygninger, offentlige bygninger, skoler, nye veier og parker.Planen innebærer i tillegg at flere hundre boliger som er blitt bygget ulovlig skal bli omregulert til godkjente boliger, ifølge Ynetnews.com. I Jerusalem har byrådsrepresentanter på høyresiden kritisert planen om å bygge ut Jabel Mukaber, fordi de mener planen bidrar til å legge til rette for en mulig fremtidig deling av Jerusalem.TO R - B J Ø R N N O R G A A R D

Israelerne stiger på lykkeskalaen.

Ja, vi elske israelske poteter!

Palestinske myndighe-ter avviser Netanyahus ønske om nye fredsfor-handlinger. Det melder ikke norske medier. Ifølge TV2 Nyhetskana-len er det faktisk Israels statsminister som er hindringen.


Netanyahus kontroversielle uttalelse dagen før Knesset-valget i mars brukes fortsatt for alt det er verdt av dem som vil framstille Israels statsminister som et hinder for fred. I et intervju svarte han be-kreftende på at det ikke vil komme til å bli opprettet noen palestinsk stat i hans re-gjeringstid. TV2-reporter Fredrik Græsvik henviste torsdag 28. mai til dette utsagnet da han ble intervjuet på Nyhetskanalen. Han deltok med kommentarer underveis i en debatt mellom SVs Snorre Valen og FrPs Kristian Norheim om anerkjennelse av Palestina.

– Finnes det i dag noen form for re-elle fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina? spurte nyhetsanker Elin Lud-vigsen ham.

Legger ansvaret på NetanyahuSvaret er velkjent. Forhandlingene ble brutt i april i fjor da de palestinske selv-styremyndighetene begynte å søke an-erkjennelse som stat hos internasjonale institusjoner uten å ville vente på en framforhandlet løsning. Like før inngikk de dessuten samlingsregjering med ter-rororganisasjonen Hamas. Israel brøt for-handlingene først da de både hadde blitt forsøkt påtvunget en forhandlingspartner som vil utslette dem, og erfart at motpar-

ten ikke holdt seg ved forhandlingsbor-det, men i stedet tok ensidige skritt mot statsdannelse. Men i TV2s framstilling er det Netanyahus ene kommentar før val-get som gir grunn til å være pessimistisk til muligheten for nye forhandlinger. Slik svarte Græsvik på spørsmålet:

– Nei. Det er forhandlingsspor og det er kontakter, men det er ingen forhandlinger som pågår. Og etter Netanyahus utspill rett i forkant av valget hvor han sa at det ikke var snakk om en tostatsløsning så lenge han satt ved makten i Israel og han hadde regjeringsansvaret, så tenker jeg at det vil ikke komme noen fredsforhandlin-ger under Netanyahu som faktisk vil bety en tostatsløsning for palestinerne, selv om Netanyahu skulle bli tvunget til forhand-linger.

Siterer ikke NetanyahuVerken nyhetsanker eller reporter fortalte at Netanyahu utdypet kommentaren sin

to dager etter valget, og at han da bekref-tet at han fortsatt støtter en tostatsløs-ning.

– Det jeg sa var at under de nåværende omstendighetene er dette uoppnåelig, sa han.

At Netanyahu de siste dagene flere gan-ger har uttrykt ønske om snarlig gjenopp-takelse av fredsforhandlingene, og at de palestinske selvstyremyndighetene har avblåst initiativene, ble hoppet bukk over i TV2s framstilling.

I midten av mai satte Netanyahu freds-prosessen på dagsorden innen Likud, da han utnevnte innenriksminister Silvan Shalom som ny forhandlingsleder. De pa-lestinske selvstyremyndighetene respon-derte raskt med at de ikke mente det var noe poeng i å møte Shalom. De fastholder en rekke forhåndsbetingelser de mener Is-rael må akseptere før forhandlingene kan gjenopptas.

Avvist av palestinerne enda en gangDa Netanyahu møtte EUs utenrikspoli-tiske leder Federica Mogherini 20. mai, sa han at han ønsker en snarest mulig gjen-opptakelse av fredsforhandlingene. Han åpnet for å forhandle om grenser for bo-setningsblokkene for å avklare hvor Israel skal kunne bygge boliger i tiden framover.

Igjen ble initiativet avvist av de palestin-ske myndighetene. Det er uaktuelt å ven-de tilbake til forhandlingsbordet hvis ikke Israel vil trekke seg tilbake til 1967-linjene uten diskusjon, var beskjeden, ifølge Ti-mes of Israel. 1967-linjene var våpenhvi-lelinjen fra 1949 til 1967, og kalles gjerne «den grønne linjen». Israel ser det som urealistisk at ingen av de store eksisteren-de bosetningsblokkene vil bli annektert ved en fredsavtale, og mener løsningen er å bli enige om bytte av landområder.

Norske medier tier om Netanyahus forhandlingsvilje

Skjermdump fra TV2 Nyhetskanalen torsdag 28. mai.


Israel har 8.345.000 innbyggereFolketallet i Israel har økt med 162.000 siden forrige uavhengighetsdag, en økning på to prosent. Det viser tall fra Israels statistiske sentralbyrå, gjengitt av Ynetnews.com. Dermed er folketallet på den moderne staten Israels 67-årsdag 8.345.000 mennesker.Folketallet er mer enn tidoblet siden staten Israel ble etablert i 1948, med 806.000 innbyggere.Dagens befolkning utgjøres av 6.251.000 jøder (74,9 prosent), 1.730.000 arabere (20,7 prosent) og 364.000 (4,4 prosent) som tilhører andre minoriteter.Det siste året var det 32.000 jøder som gjorde aliyah, altså som immi-grerte til Israel fra et annet land. Befolkningstilveksten ellers besto av 176.000 fødsler. 44.000 personer døde, og netto befolkningsvekst blir da 162.000.I 2014 besto 75 prosent av Israels jødiske befolkning av jøder som var født i Israel. Det tilsvarende tallet i 1948 var 35 prosent.I 1948 var det bare én by i Israel som hadde flere enn 100.000 innbyg-gere, nemlig Tel Aviv (inkludert gamlebyen Jaffa). I dag har 14 israelske byer flere enn 100.000 innbyggere, og seks av dem har flere enn 200.000: Jerusalem, Tel Aviv-Jaffa, Haifa, Rishon Letzion, Ashdod og Petah Tikva.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Lærer palestinske barn jihad10. april publiserte innenriksdepartementet på Gaza-stripen flere bilder på Facebook av en liten gutt som er bevæpnet og i militæruniform. «Dette er våre løveunger. Vi har oppdratt dem til å elske jihad og shahada (martyrdød for Allah),» var teksten som fulgte med. Også de Fatah-kontrollerte myndighetene på Vestbredden formidler stadig støtte til martyrdød i jihad. «Vi mener martyrdøden for Palestina er en skjebne vi tar på oss frivillig og med alvor, for et fritt og verdig liv for vårt folk i paradiset i det evige hjemland,» uttalte Fatahs kultur- og informasjonskomité til det offisielle palestin-ske nyhetsbyrået Wafa 7. januar 2015.


Nytt sikkerhetssystem avslører tunnelerUtgraving av nye tunneler mellom Gaza og Israel skal snart kunne avsløres allerede mens gravearbeidet pågår.Det israelske selskapet Elbit Systems utvikler et sensorbasert overvåkingssys-tem som skal utplasseres langs hele den israelske Gaza-grensen for å overvåke aktivitet under bakken, ifølge Ynet-news.com. Slik skal Israels innbyggere beskyttes mot infiltrasjon fra Hamas-ter-rorister gjennom tunneler under grensen.Elbit har arbeidet med å utvikle systemet i to måneder nå, og selskapet opplyser at de allerede har produsert presise sensorer som vil være i stand til å avdekke aktivitet under bakken. De har hatt både forsvars-departementet og andre israelske selskaper med på laget i utviklingsprosessen. Systemet er det første av sitt slag i verden, og er utviklet på rekordtid.Overvåkningssystemet er utviklet som et direkte gjensvar på tunneltrusselen fra Gaza, slik rakettforsvarssystemet Iron Dome ble utviklet som et direkte gjensvar på rakettrusselen.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Fra innsiden av en av terrortunnelene til

Hamas som ble avdekket av det israelske

forsvaret i sommer. (Foto: IDF / Flickr.com)

SVs ordførerkandi-dat i Stavanger, Eirik Faret Sakariassen, innrømmer at han «gikk over streken».

28. mai beklaget Eirik Faret Sakarias-sen at han i bystyremøtet anklaget sta-ten Israel for å bedrive folkemord.

«Bruken av ordet folkemord var feil og usaklig. Det beklager jeg. Det er lett å la seg rive med mer enn hva godt er når man debatterer saker som en-gasjerer. Denne gangen gikk jeg over streken, og det er selvsagt noe jeg må ta ansvar for,» skrev Sakariassen i Sta-vanger Aftenblad.

Grove anklagerOnsdag 13. mai gjengav Rogalands Avis fra debatten i Stavanger bystyre mandag 11. mai. I forbindelse med behandlingen av årsrapporten til næ-ringsutviklingsselskapet Greater Sta-vanger gikk SVs bystyremedlem Eirik Faret Sakariassen på talerstolen.

Vi gjengir hele det relevante avsnittet fra Rogalands Avis.

«Driver Israel med folkemord?SVs gruppeleder hadde mer på hjertet.

Han mener det er problematisk at Grea-ter Stavanger har interesser i det han omtaler som «uklare jurisdiksjonsfor-hold» i land som Israel. Det går naturlig nok ikke upåaktet hen hos Israel-vennli-ge politikere i Frp og KrF. Mats Danielsen mener det er helt vanvittig at SV vil øde-legge tusenvis av eksisterende og poten-sielle arbeidsplasser, mens Marie Ljones Brekke påpeker at alle forhold er avklart i områdene der Greater Stavanger har interesser.

Faret Sakariassen heller bensin på bå-let, og påpeker at det ikke sømmer seg for et såkalt demokrati å «drive med fol-kemord og systematisk utsletting av det palestinske folket.»

SV-sjefen er nå så langt ute på viddene som det går an å bli, ifølge Ljones Brekke, og får klar beskjed om å lese seg opp på hva et folkemord er.»

Sterke reaksjonerEtter replikkvekslingen mellom Ljo-

nes Brekke og Faret Sakariassen, gikk

Atle Simonsen (Frp) på talerstolen. Han påpekte hvor underlig det er at SV reagerer på Greater Stavangers samar-beid med aktører i Israel, men ikke på samme selskaps samarbeid med aktø-rer i Russland, Saudi-Arabia og Kina.

– Stavanger kommune skal ikke være noen aktør i norsk utenrikspolitikk, slo Simonsen fast. Bystyrerepresentanten er også leder for Fremskrittspartiets Ungdom.

RetrettDet er prisverdig at SVs ordførerkan-didat i ettertid kommer med en be-klagelse, og vi må kunne regne med at vi ikke vil se de samme feil og usak-ligheter kommunisert fra andre folke-valgte i partiet i framtiden. Det er flott at Sakariassen ønsker å se israelere og palestinere leve i egne land og i fred. Det er en slik løsning de fleste jødene i Israel lengter etter.

MIFF regner med at Sakariassen, med sin beklagelse, har forstått alvoret i dette.


SVs ordførerkandidat i Stavanger beklager grove anklager mot Israel

Må anerkjenne IsraelI en pressekonferanse nylig gjentok Neta-nyahu enda en gang sin støtte til tostatsløs-ningen.

– Før valget ble jeg spurt i et intervju [om muligheten for at en palestinsk stat skulle bli opprettet i min periode], og jeg svarte at jeg ikke regner med at det vil skje. Etter valget kastet man seg over dette, og da for-klarte jeg innstillingen min, sa Netanyahu ifølge Times of Israel.

Han understreket at han ikke på noe tids-punkt hadde gått bort fra sin prinsipielle støtte til å opprette en palestinsk stat, så lenge den er demilitarisert og anerkjenner Israels rett til å eksistere som det jødiske fol-kets hjemland.

– Jeg tok ikke avstand fra ideen, men jeg forklarte hva som er problematisk med den. Dersom palestinerne endrer innstilling, vil situasjonen være annerledes, sa han.

Støtter arabisk fredsinitiativPå pressekonferansen uttrykte Netanyahu også støtte til den grunnleggende ideen bak det arabiske fredsinitiativet, som ble framlagt på initiativ fra Saudi-Arabia i 2002. Ideen er å oppnå en regional avtale mel-lom Israel og de moderate sunni-muslimske araberstatene i regionen, der de arabiske statene forplikter seg til å anerkjenne Israel og opprette fulle diplomatiske forbindelser med landet mot at en endelig fredsavtale med palestinerne trer i kraft. Netanyahu sa at han ser flere store problemer med detal-jene i forslaget fra 2002, men at grunntan-ken om å involvere landene i regionen på denne måten er god.

To krav i forslaget fra 2002 som er umu-lige for Israel å akseptere, er israelsk tilbake-trekning fra Golan-høydene og rett til å bo-sette seg i Israel for samtlige etterkommere av de arabiske 1948-flyktningene. Det første kravet ville innebære en enorm sikkerhets-risiko. Det andre kravet ville gjøre jødene til mindretall i sitt eget land i løpet av få år.

TV2 Nyhetskanalen er langt fra det eneste norske mediet som hopper bukk over rap-porter som forteller om Netanyahus og regjeringens vilje til å gjenoppta fredsfor-handlingene. Vi har ikke sett noen norske gjengivelser av disse sakene. Ved å fortie alt Netanyahu sier om temaet unntatt ett sitat fra valgkampens hete, risikerer mediene å bidra til å fordreie manges virkelighetsopp-fatning.

Eirik Faret Sakariassen (24). (Foto: Hans Edward Hammonds, pressebilde fra Stavanger SVs nettside)


Torsdag 14. mai ble Israels 34. regjering innsatt. Her er en oversikt over de som er blitt med i stats-minister Benjamin Netanyahus fjerde regjering.

Netanyahu leder nå sin fjerde regjering totalt – den tredje på rad siden 2009. Fra starten av har statsministeren selv beholdt ledelsen over utenriksdeparte-mentet og kommunikasjons-departementet. På den måten har han holdt døren på gløtt for eventuelle nye koalisjonspartne-re. Times of Israel har presentert en oversikt over hvem som er hvem i Netanyahus nye mann-skap:

Forsvarsminister: Moshe Ya’alon (Likud)Ya’alon fortsetter i stillingen han har hatt siden 2013. Han har bak seg en lang karriere i forsvaret, og var forsvarssjef fra 2002 til 2005. Han ble politiker i 2008.

Finansminister: Moshe Kahlon (Kulanu)Kahlon er en tidligere Likud-po-litiker som tok en pause fra poli-tikken i 2012, og deretter dannet sitt eget parti i forkant av årets Knesset-valg. Partiet hans er plassert i sentrum og er hovedsa-kelig opptatt av sosialøkonomisk politikk. Kahlon har lovet velger-ne å bekjempe problemene med dramatisk stigende boligpriser og høye levekostnader. Han har tidligere vært en svært populær kommunikasjonsminister.

Utdanningsminister: Naftali Bennett (Bayit Yehudi)Bennett gjorde karriere innen høyteknologibransjen før han ble politiker. I 2006 ble han stabssjef for Benjamin Netanya-hus kontor. Etter at han forlot stillingen gikk han over til det nasjonalreligiøse høyrepartiet Bayit Yehudi. Der ble han valgt til partileder i 2012. I den forrige regjeringen var han økonomi- og handelsminister, religionsminis-ter og diasporaminister.

Justisminister: Ayelet Sha-ked (Bayit Yehudi)Shaked er en sekulær kvinne i et religiøst parti. Hun har vært Knesset-medlem siden 2013 og er nå regjeringsmedlem for før-ste gang.

Transport- og etterretnings-minister: Yisrael Katz (Likud)Katz har vært Knesset-medlem siden 1998. Han har vært trans-portminister siden 2009, og har nå fått utvidet ansvaret til også å omfatte etterretningsdeparte-mentet. Dermed er han også nytt medlem av det nasjonale sikker-hetsrådet.

Innenriksminister: Silvan Shalom (Likud)Shalom er samtidig visestatsmi-nister. I den forrige regjeringen var han minister for utvikling av regionene Negev og Galilea. Han har vært Knesset-medlem i 23 år. Han var finansminister og utenriksminister i Ariel Sharons regjeringer.

Statssekretær i helsedepar-tementet: Ya’akov Litzman (United Torah Judaism)Litzman er i praksis fungerende helseminister. Men medlemme-ne av det ultraortodokse partiet han representerer vil prinsipielt ikke titulere seg som ministre i regjering (av religiøse og ideo-logiske årsaker). Han hadde den samme stillingen fra 2009 til 2013. Tidligere har han også le-det finanskomiteen i Knesset.

Bolig- og bygningsminister: Yoav Galant (Kulanu)Galant har bakgrunn fra toppstil-linger i forsvaret. I 2010 lå han an til å bli utnevnt som forsvarssjef, men en avsløringssak av bygge-saksfeil i hjemmet hans i Amikam kostet ham forfremmelsesmulig-heten.

Kultur- og idrettsminister: Miri Regev (Likud)Regev er ny som minister. Hun har steget raskt i gradene siden hun for første gang var nominert på Likuds Knesset-liste i 2009, den gangen på 27. plass. Ved dette valget var hun nummer fem på listen. Regev var talsper-son for IDF fra 2005 til 2008, in-kludert under Israels tilbaketrek-ning fra Gaza.

Økonomiminister og minis-ter for utvikling av regionene Negev og Galilea: Aryeh Deri (Shas)Deri var innenriksminister fra 1988 til 1993. I 1999 ble han dømt for bedrageri, tillitsbrudd og å ha mottatt bestikkelser. Han sonet to år fengselsstraff. Før det siste Knesset-valget vant han fram som partileder i det ultraor-todokse partiet Shas.

Energi- og infrastrukturmi-nister: Yuval Steinitz (Likud)Steinitz har vært Knesset-med-lem siden 1999. Han har tidligere vært finansminister, og i den for-rige regjeringen var han etterret-ningsminister.

Integreringsminister og mi-nister med ansvar for stra-tegiske saker: Ze’ev Elkin (Likud) Elkin innvandret til Israel fra Ukraina i 1990 og ble første gang valgt inn i Knesset i 2006. Han har tidligere vært statssekretær i utenriksdepartementet. Han har også vært leder for koalisjonen i Knesset, og leder for forsvars- og utenrikskomiteen.

Vitenskaps- og teknologimi-nister: Danny Danon (Likud)Danon har vært politisk engasjert siden 1996 og Knesset-medlem siden 2009. I den forrige regje-ringen var han statssekretær i forsvarsdepartementet. Han ble avskjediget av Netanyahu under Gaza-krigen 2014, etter at han åpent kritiserte regjeringens håndtering av krigssituasjonen mens konflikten fortsatt pågikk.

Landbruksminister: Uri Ariel (Bayit Yehudi)Ariel var bolig- og bygningsmi-nister i den forrige regjeringen. Han er kjent som en forkjemper for boligbygging i de jødiske bosetningene på Vestbredden. I den nye regjeringen har han


Boikottreklame fjernet fra danske busserEn reklamekampanje for boikott av israelske produkter produsert på Vestbredden er fjernet fra busser i København. Selskapet mener rekla-men er støtende, diskriminerende og utformet «uten behørig sosial ansvarsfølelse».Den danske versjonen av Palestinakomiteen, Dansk Palestinænsisk Venska-bsforening, sto bak en kampanje med reklameplakater på bussene langs 35 ruter i København og omegn. Reklamekampanjen startet mandag 27. april. I tillegg til å oppfordre til boikott av israelske produkter fra Vestbredden var det politiske formålet å kreve at Danmark skulle begynne å merke produk-ter fra bosetningene. Reklameplakatene var illustrert med feilaktige kart. Trafikkselskapet Movia, som har ansvaret for kollektivtrafikken i Øst-Danmark, fikk raskt over hundre klager på reklamen. De opplyser i en pressemelding at forbrukere har oppfattet reklamen som antisemittisk, at noen klagere sier den minner dem om nazistenes oppførsel før og under Andre verdenskrig, og at flere klagere påpeker at det er faktafeil i kartene på plakatene.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

En kirke i Danmarks hovedstad ble i begynnelsen av mai vandalisert og sprayet med graffiti i forkant av at en rabbiner fra byens jødiske samfunn skulle tale der.– Dette er politisk betinget hærverk, sier politiet i København om det som i helgen skjedde med Anna Kirke i bydelen Nørrebro, ifølge den danske avisen Politiken.Kirken ble angrepet i forkant av at den tidligere overrabbineren i Det jødiske samfund i Danmark, Bent Melchior, skulle holde foredrag der. Ukjente gjerningsmenn knuste vindusruter med brostein og sprayet graffiti med tekstene: «Befri Gaza» og «Steng konsentrasjonsleirene». Det planlagte foredraget ble gjennomført uten endringer i program-met. Melchiors foredrag ble holdt i anledning av 70-årsdagen for Danmarks frigjøring etter Andre verdenskrig.


Bar antisemittisk plakat med smilefjesNTNU-amanuensis Trond Andresens anti-semittiske 1. mai-budskap var så drøyt at selv toppledelsen i LO ba ham legge det bort. Det gjorde han ikke. I stedet klistret han et smilefjes over parolen som skapte intens debatt i Trondheim i uken som gikk – og bar plakaten sin i toget åkkesom.Ifølge ham selv har Andresen de siste tre årene båret parolen «Det stadige gnålet om antisemittisme er en avsporings-taktikk» i 1. mai-toget i Trondheim. Selv om det var en let-tere kamuflert utgave folk fikk se den lokale universitetslæreren bære denne gangen, var jødehat-plakaten hans allerede godt kjent for tilskuerne og de andre deltakerne i toget – ikke minst fra den lokale mediedebatten de siste tre dagene før arrangementet.

G E I R K N U T S E N

Antisemittisk hærverk i København

Her er Israels nye regjeringIsraels nye regjeringen er på plass. Men siden flertallet i ø y e b l i k k e t er knappest mulig, legger ikke Neta-nyahu skjul på at han øn-sker å utvide koalisjonen. Netanyahus koalisjon har oppslutning fra 61 av de 120 Knesset-medlemme-ne.


Europeisk allianse for Israel etablertMIFF deltok ved etableringen av European Alliance for Israel som fant sted i Berlin. Det nyvalgte styret til European Alli-ance for Israel. Bildet til venstre: Fra venstre Mihail Ionescu fra Romania, generalsekretær Lukas Blum fra Sveits, Claudia Korenke fra Tyskland, styreleder Corina Eichenberger-Walter fra Sveits, Charles Meyer fra Frankrike, Conrad Myrland fra Norge og Wolfgang Paul fra Østerrike. Giovanni Matteo Quer fra Italia var ikke til stede da bildet ble tatt. Bildet til høyre: Conrad Myrland undertegner stiftelsespapirene for European Alliance for Israel på vegne av MIFF. I bakgrunnen Charlotte Søyland fra den norske delegasjonen, Otto Rühl fra Danmark, Lotta Jansson fra Sverige og Monique Walsh og Barry Wil-liams fra Irland. (Foto: Kristoffer Vikan, MIFF)


Ayelet Shaked er regjeringens største overraskelseDet som til nå har vært det mest oppsiktsvekkende ved Netanyahus koalisjonsavtaler, er valget av jus-tisminister. Mange har reagert med over-raskelse på at den relativt ukjente Bayit Yehudi-politike-ren Ayelet Shaked har fått den prestisjetunge stillingen.

Ayelet Shaked er en sekulær jøde i et nasjonalreligiøst parti. Før partileder Naftali Bennett presset gjennom kravet om at hun skulle bli justisminister i den nye regjeringen, har hun to års erfaring som Knesset-medlem. Noe av årsaken til at hun løftes så sterkt fram i par-tiet, kan være at hennes seku-lære ståsted passer godt inn i Bayit Yehudis forsøk på å nå nye velgergrupper utenfor de orto-dokse miljøene, der kjernevel-gerne deres finnes. Det skriver Times of Israel i en artikkel om hvem denne ukens nyeste poli-tikerkjendis egentlig er.

Dataingeniør og småbarnsmorShaked kommer fra den nord-lige delen av Tel Aviv. Hun fylte 39 år 7. mars. Hun er datter av en ashkenazi-jødisk mor med politisk ståsted på venstresi-den, og en irakisk far som stem-mer på Likud. Hun har fortalt at politikk sjelden var et tema i hjemmet da hun vokste opp, men at hun har plassert seg selv på høyresiden helt siden hun som barn så en tv-debatt mellom Yitzhak Shamir og Shi-mon Peres. Hun bor fortsatt i den samme bydelen i Tel Aviv som hun vokste opp i. Hun er

gift med en jagerflypilot og har to små barn.

Under vernepliktstjenesten ble hun for alvor interessert i politikk, samtidig som hun ble kjent med mange nasjonalre-ligiøse zionister og fant sine egne synspunkter hos dem.

Hun er utdannet datainge-niør ved universitetet i Tel Aviv. Før hun begynte å arbeide på full tid som politiker, jobbet hun med programvareutvikling for selskapet Texas Instruments.

Hun begynte sitt politiske liv i Netanyahus parti Likud. Fra 2006 til 2008 jobbet hun som direktør ved Netanyahus administrasjon. Hun forlot ad-ministrasjonen samtidig som Naftali Bennett. Ifølge medi-erapporter skal det ha skyldtes en konflikt med Benjamin Neta-nyahus kone Sara. I januar 2012 tiltrådte hun som koordinator for Likud-partiet, men hun sa opp etter et halvt år og gikk over til Bayit Yehudi. Der ble hun satt på 5. plass på partiets liste, og var dermed blant de 12

representantene som kom inn i Knesset etter valget i 2013.

Her er noen av de politiske sakene der hun har utmerket seg:

– Hun støtter de ortodokse jødene i synet på at offentlig transport bør være forbudt på sabbaten, selv om hun person-lig reiser på sabbater.

– Hun spilte en nøkkelrolle da loven om obligatorisk ver-neplikt for de ultraortodokse jødene ble innført. De har hatt unntak fra verneplikten, noe Yesh Atid-leder Yair Lapid gikk i spissen for å få slutt på i forrige Knesset-periode. Denne loven ser riktignok nå ut til å bli re-versert, ifølge koalisjonsavtalen Netanyahu har inngått med det ultraortodokse partiet United Torah Judaism.

– Hun har kjempet for et lovforslag som vil innskrenke maktområdet til Høyesterett. Høyesterett overstyrer i visse tilfeller politiske avgjørelser i nasjonalforsamlingen, og det er dette hun vil ha mindre grad av mulighet for.

– Hun har argumentert for at myndighetene bør fortsette å deportere afrikanske innvan-drere, og forsvart praksisen med at innvandrerne plasseres i et mottak i Negev.

– Hun støttet innføringen av loven som befester Israels sta-tus som en jødisk stat.

En opplysning av det mer tri-vielle slaget er at hun ifølge en meningsmåling nylig er kåret til den best utseende kvinne-lige Knesset-representanten. Den samme undersøkelsen kå-ret Yesh Atid-leder Yair Lapid til den best utseende mannlige representanten.


Her er Israels nye regjeringdelvis ansvar for arbeidet med finansiering og planlegging av byggeprosjekter i bosetningene.

Miljøvernminister: Avi Gabai (Kulanu)Gabai er ikke Knesset-medlem. Han var med på å starte Kulanu sammen med Kahlon. Tidligere har han vært toppleder for tele-kommunikasjonsselskapet Be-zeq.

Minister for likestilling, mi-noriteter og pensjonister: Gila Gamliel (Likud)Gamliel har vært Knesset-med-lem siden 2003, og er nå minister for første gang. Hun har tidligere vært statssekretær i landbruks-departementet og viseordfører i Knesset.

Religionsminister: David Azoulay (Shas)Azoulay har vært Knesset-med-lem siden 1996, og er nå minister for første gang. Han har tidligere vært statssekretær i innenriksde-partementet.

Velferdsminister: Haim Katz (Likud)Katz har vært Knesset-medlem i flere av periodene fra 1999 og fram til i dag. Han er i tillegg le-der for fagforeningen til den isra-elske luftfartsindustrien.

Turistminister og minister for offentlig sikkerhet: Yariv Levin (Likud)Levin har vært Knesset-medlem siden 2009. Han har vært leder for koalisjonen i Knesset, og le-der for utenriks- og forsvarsko-miteen.

Minister uten portefølje: Ofir Akunis (Likud)Som mangeårig støttespiller for Netanyahu var det ventet at Aku-nis ville få en ministerpost. Da det ble klart at det ikke er mulig å konstruere noe slikt som en «mi-nister innenfor et departement» uten at denne samtidig faktisk blir minister for det aktuelle de-

partementet, endte Akunis opp som minister uten portefølje.

Statssekretær i utenriksde-partementet: Tzipi Hotovely (Likud)Så lenge Netanyahu holder pos-ten som utenriksminister åpen, vil Hotovely i praksis fungere i denne posisjonen. Selv om Ne-tanyahu formelt sett selv har det øverste ansvaret for utenriksde-partementet, vil Hotovely ha den daglige ledelsen. Hun har vært Knesset-medlem siden 2009. I den forrige regjeringen var hun statssekretær i transportdepar-tementet.

Minister for kommunika-sjon, sikkerhet, strategiske saker og diplomati: Gilad Er-dan (Likud) Gilad Erdan er en 44 år gammel advokat fra Ashkelon. Han har jobbet i Likud siden 1990-tal-let, vært Knesset-medlem siden 2003 og sittet i regjering siden 2009.

Netanyahus koalisjon har opp-slutning fra 61 av de 120 Knesset-medlemmene. Likud har 30 man-dater, Kulanu har 10, Bayit Yehudi har åtte, Shas har syv og United Torah Judaism har seks. Opposi-sjonen består av Zionist Union (Arbeiderpartiet og Hatnua) med 24 mandater, den arabiske og kommunistiske felleslisten med 13 mandater, Yesh Atid med 11 mandater, Yisrael Beiteinu med seks mandater og Meretz med fem mandater. Siden flertallet i øyeblikket er knappest mulig, legger ikke Netanyahu skjul på at han både ønsker å utvide koa-lisjonen, og å arbeide for bred oppslutning om en endring av det politiske systemet for å gjøre det mer stabilt, ifølge Times of Israel.

Israels nye justisminister, Ayelet Shaked, er en sekulær jøde fra det nasjonalreligiøse partiet Bayit Yehudi.

Robbie Williams med kjærlighets- erklæring til Israel– Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Israel, sa Robbie Williams til 40.000 publikum-mere i Hayarkon-parken i Tel Aviv i helgen. Han lovet å fortelle alle hjemme at oppholdet i landet hadde vært fantastisk, og han vil gjerne tilbake.

– Det er kjærlighet, folkens, sa artisten.Lørdag 2. mai underholdt den britiske superstjernen Robbie Williams 40 000 publikummere i Hayarkon-parken i Tel Aviv. Han ankom Israel to dager tidligere i et privat jetfly, sammen med kone, nyfødt datter, sønn og far. I tillegg hadde han med seg 50 andre musikere og medhjelp-

ere. Dette var Willams’ første konsert i Israel.– Jeg så virkelig, virkelig fram til å komme hit, mer enn til noen andre steder jeg spiller på denne turneen. Jeg har alltid hatt lyst til å besøke Israel, jeg har villet se dere, føle dere og bli mer kjent med dere, og nå har jeg gjort det… Jeg vil komme tilbake og tilbringe mer tid her… Det er kjærlighet, folkens, sier han til applaus fra tilhørerne i videoopptaket fra konserten som kan sees under denne artikkelen.G E I R K N U T S E N


De er to av de fire unge israelerne som en uke i mars besøker skoler og MIFF-møter en rekke steder. De ankom Gardermoen en søn-dag, og satte kursen rett til Vest-Telemark. Mandag besøkte de tre klasser ved Kvitsund Gymnas i løpet av skoledagen, og man-dag kveld delte de sin historie og svarte på spørsmål om Israel på et åpent MIFF-møte i skolens lokaler i Kviteseid. Det var full sal, med nærmere 70 personer på møtet, deriblant både skoleele-ver og interesserte fra distriktet ellers.

Skolebussen ble sprengtIdo Cohen er 27 år gammel og kommer fra Haifa, en by preget av sameksistens mellom jøder,

arabere og minoriteter. Da han var 14 år gammel, fikk han erfare terrorens grusomhet på nært hold.

– Jeg husker den dagen godt. Jeg var ferdig med skolen klok-ken 14, og pleide vanligvis å ta bussen hjemover klokken 14.12. Det er 100 trappetrinn å gå fra skolen til busstasjonen, og den-ne dagen tok jeg meg litt ekstra god tid, og gikk rolig uten å stres-se. Jeg skjønte etter hvert at jeg hadde mistet bussen. Klokken 14.17 sprengte en selvmords-bomber seg selv i lufta om bord på den bussen, og fem av mine medelever døde, fortalte Ido på møtet i Kviteseid.

Til sammen mistet 17 mennes-ker livet i angrepet.

Tror på fredKort tid senere begynte han å oppdage omverdenens skjeve inntrykk av Israel. Det var et sjokk da han først møtte en jevnal-drende ungdom fra Belgia som sa han var «pro-palestinsk» uten å egentlig vite noe om Israel.

– Dette var midt under den andre intifadaen, som varte fra 2001 til 2003. Jeg ante ikke at det var slik landet mitt ble oppfattet, og det gjorde meg opprørt, for-virret og sint, fortalte han.

– Etter dette visste jeg at jeg hadde et valg. Jeg kunne velge å generalisere og snakke ned-settende om alle som er mine fiender, eller jeg kunne velge fred. Jeg valgte å tro på fred, og å arbeide for fred. Derfor står jeg

her i dag for å snakke med dere, sa han til forsamlingen.

Han har vært i den israelske marinen i tre år, studert statsvi-tenskap og Midtøsten-studier, jobbet frivillig for organisasjoner som Shimon Peres’ fredssenter, og jobber i dag for organisasjo-nen Stand With Us, som MIFF har samarbeidet med om norges-besøket han og tre andre unge israelere nå er på. Jeg er 27 år gammel og har vært gjennom syv kriger i løpet av livet mitt. Det er ting jeg aller helst ønsker å oppnå: Fred med mine naboer, enten de er jordanere, palestine-re, libanesere eller syrere.

Oppvokst i SderotEfrat Shenkor er 25 år gammel og bor i byen Sderot, hvor hun

– I møte med terroren sto vi

overfor et valg. Vi kunne velge å hate og gene-ralisere Israels fiender, eller vi

kunne velge fre-dens vei, sier

Efrat Shenkor og Ido Cohen.

Efrat Shenkor og Ido Cohen besøkte Norge i mars og fortalte norske ungdom-mer om livet i Israel. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

– Vi valgte fred

UNDERVISER: Ido Cohen og Efrat Shenkor underviser. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard) GUY: Guy Leibovich forteller sin historie til skleelever. (Foto: Privat)


også har vokst opp. Hun dag-pendler med tog til universitetet i Tel Aviv, hvor hun studerer jus. I tillegg er hun engasjert i Shimon Peres’ fredssenter. Tidligere har hun vært fem år i forsvaret.

Foreldrene hennes tilhørte det jødiske samfunnet i Etiopia, og var med på masseemigrasjonen derfra til Israel i 1980. Hun for-talte om hvordan israelske og etiopiske jøder kort tid før dette ble gjensidig overrasket over å oppdage hverandres eksistens, om gleden foreldrene opplevde over å oppdage at den fjerne byen Jerusalem som de hadde hørt om og drømt om, var et vir-kelig sted – og at det eksisterte en jødisk nasjon.

I den isolerte og segregerte til-

værelsen de etiopiske jødene be-fant seg i, var dette ny informa-sjon. De forlot fattige kår i Etiopia og risikerte livet ved å vandre gjennom ørkenen til Sudan, der de ble hentet til Israel og startet et nytt liv i et modernisert sam-funn. Efrats foreldre ble tildelt leilighet i Sderot, like ved Gaza-grensen. Fra familiens balkong har de utsikt over til Gaza.

Har tilbrakt dager i bomberomDe første årene var Sderot en ro-lig og fredelig småby. Men Efrat er vel kjent med rakettregnet fra Hamas og de andre terrororgani-sasjonene. Det har pågått i mer enn et tiår nå.

– Vi har 15 sekunder på oss til å komme i sikkerhet når alarmen

går. Vi har opplevd dager da det har kommet 40 til 50 rakettan-grep. Enkelte slike dager har vi sittet i husets bombesikrede rom uten å gå ut derfra hele dagen, fordi det går så kort tid mellom hver alarm, fortalte hun.

– Når du vokser opp i en slik vir-kelighet, må du ta et valg. Du kan enten velge å hate og se negativt på dem på den andre siden av grensen, eller du kan velge å se på alle som mennesker. Til tross for alt, har jeg fortsatt håp om at vi kan få oppleve et liv med fred. De som bor på den andre siden av Gaza-grensen er også mine brødre og søstre. Vi har en alvorlig konflikt, men det finnes muligheter til å løse den ved at vi anerkjenner hverandre, sa hun.

Stor respons i Stavan-ger ogsåGuy Leibovich og Ilana Sherring-ton-Hoffman er de andre to unge israelerne som er på besøk den-ne uken. De startet turneen sin i Stavanger mandag. På dagen besøkte de tre ungdomsskole-klasser. På kvelden delte de sine historier på åpent møte i MIFF Stavanger, med over 100 delta-kere.

– Vi fikk en god og dyp dialog med mange av skoleelevene, og vi hadde en fantastisk kveld hos MIFF Stavanger, der vi følte oss svært velkommen, sier de.

Guy er 26 år og studerer på Tel Aviv-universitetet, på linjen for industriingeniør og ledelse. Samtidig jobber han som pro-

duktmanager i Wix, et innova-tivt israelsk nettselskap. Før han startet sin utdannelse, avtjente Leibovich verneplikt i det israel-ske forsvaret. Han har også bak-grunn fra speiderbevegelsen.

Ilana er født i Israel av foreldre som flyttet til Israel fra England. Hun har omfattende erfaring i å forklare Israels sak i utlandet. I sin vernepliktstjeneste hadde hun ansvaret for velferden til 1.800 soldater i en kampavdeling. Un-der krigen på Gaza-stripen i 2014 tok hun hånd om soldater som ble skadet eller drept i kamp. Ilana arbeider som direktør for samfunnsrelasjoner i Stand With Us Israel.


MIFF-møte på Kvitsund Gymnas i Kviteseid der Ido Cohen fortalte om hvordan det var å leve med terror. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

ILANA: Ilana Sherrington-Hoffman underviser ungdommer i Stavanger. (Foto: Privat) Guy og Ilana omkranset av ungdommer de møtte i Stavanger. (Foto: Privat)


Livstidsstraff for Gaza-smuglereDe som blir tatt for å delta i utgraving og bruk av tuneller fra den egyptiske Sinai-halvøya til Hamas-kontrollerte Gaza, risikerer nå fengsel med livstidsdom. Det opplyste det egyptiske nyhetsbyrået MENA, ifølge Times of Israel. Lovendringen er enda et skritt i egyptiske myndigheters kamp mot de illegale tunellene til Gaza, som brukes til smugling av blant annet våpen og annet utstyr til terroraktivitet. Endringen innebærer i tillegg at egyptiske myndigheter får rett til å beslaglegge bygninger som skjuler innganger til tuneller, og alt utstyr som har vært brukt i utgravingen. Alle som har hatt kjennskap til slike tuneller og som ikke har anmeldt dem, skal kunne idømmes livstidsstraff på samme måte som de som har bygget og brukt tunellene.Egypt har de siste månedene destruert en mengde smuglertuneller som førte til Gaza, og det arbeides med å fjerne boligene som ligger tettest opp til Gaza-grensen i byen Rafah for å anlegge en bred folketom sikkerhetssone foran grensegjerdet.


Rakettangrep på uavhengighetsdagenOm kvelden den 23. april ble en rakett avfyrt fra Gaza mot Israel for første gang på fire måneder. Det israelske forsvaret besvarte angrepet senere samme kveld.Raketten fra Gaza slo ned på et åpent område i Sha’ar Hanegev-regionen, og ingen kom til skade. Rakettalarmen gikk i flere av de omkringliggende landsbyene. Etter det IDF erfarer, var det ikke Hamas, men opprørere som handlet på egen hånd som sto bak rakettangrepet. IDF tolker ikke angrepet som en start på en ny eskalering av konflikten, men mener det sannsynligvis var et enkelttilfelle, ifølge Ynetnews.com. Dette var den fjerde gangen en rakett ble avfyrt fra Gaza mot Israel etter krigen sommeren 2014, og den første siden 20. desember, skriver Jerusalem Post. Israel holder de Hamas-kontrollerte myndighetene ansvarlige for angrepene fra Gaza, og ved midnattstid torsdag besvarte israelske styrker rakettangrepet ved å angripe en av Hamas’ utposter ved Beit Hanoun nord på Gaza-stripen med ild fra tanks. Det er ikke meldt om personskader på palestinsk side etter det israelske motangrepet.


Erik Solheim vil ikke boikotte«Mange i Norge krever sanksjoner mot Israel,» skriver tidligere SV-leder Erik Solheim i Dagens Næringsliv.Solheim var partileder i SV fra 1987 til 1997 og stortingsrepresentant 1989-2001. Han var regjeringsmedlem for SV i den rødgrønne regjeringen, også da SV annonserte forbrukerboikott av Israel som en hovedsak våren 2006.Nå er Solheim tydelig på at sanksjoner mot Israel ikke er veien å gå.Solheim, som i dag er leder for OECDs utviklingskomité, mener sanksjoner ikke virker. «Ja, enda verre,» skrev han i Dagens Næringsliv 1. april. «I svært mange tilfeller oppnår sanksjoner det motsatte av det vi ønsker.»


Palestinske ledere hedret terrorister

Hizbollah viser fram tunneler ved Israel-grensen

De palestinske selvstyremyn-dighetene og Fatah-bevegelsen fortsetter å feire, ære og løfte fram terrorister som rollemodeller.


Bare i løpet av april ble 14 terrorister som deltok i drapene på minst 160 mennesker æret. President Mahmoud Abbas stod personlig for rosen av fire palestinske terrorister. Han ga tre utmerkelser i beundring for deres pionerrolle i den militante kampen. Det gjaldt et bombeangrep mot et kino i Jerusalem i 1967, PLOs første terroran-grep mot Israel i 1965 og et forsøk på et bombeangrep samme år. 17. april, i palestinernes offisielle avis Al-Hayat Al-Jadida, æret Abbas også terroristen Abu Jihad, som ledet terroraksjoner hvor minst 125 mennesker ble drept.

Her er noen andre eksempler på hyll-

est av terrorister i april 2015. Eksem-plene er gjengitt fra palestinske medier av Palestinian Media Watch.

Dalal Mughrabi ledet det mest blod-ige terrorangrepet mot Israel i moderne historie. I 1978 drepte Mughrabi og de andre Fatah-terroristene i hennes celle 37 sivile israelere, blant dem 12 barn. I april ble Mughrabi presentert som en rollemodell for universitetsstudenter på Fatahs offisielle Facebook-side. Fatah oppmuntret til å «fornye løftet og eden til martyrlederne».

Abu Jihad var leder for PLOs ter-rorstyrker. Han planla og ledet en rekke dødelige terrorangrep hvor minst 125

mennesker ble drept. To dokumentarer om ham ble sendt på PA TV i april. Fatahs avdeling i Jerusalem holdt en bordtennisturnering i hans navn. Han ble presentert som en rollemodell på Fatahs offisielle Facebook-side.

Salah Khalaf (Abu Iyad) var en av grunnleggerne av Fatah og leder for terrorgruppen Svart September. Han planla angrepet og drapene på 11 israelske idrettsutøvere i Munchen i 1972 og to amerikanske diplomater i Sudan i 1973. I april ble han presentert som en rollemodell for palestinske universitetsstudenter på Fatahs offisielle Facebook-side.

Andalib Takatka var en kvinnelig Fatah-selvmordsbomber som drepte seks og skadet mer enn 80 på Jaffa-gaten i Jerusalem i 2002. I april ble hun hedret som en rollemodell på Fatahs offisielle Facebook-side.

Wafa Idris var også en kvinnelig selv-mordsbomber som slo til i 2002. Som en frivillig for Palestinske Røde Halvmåne, klarte hun å ta seg forbi israelsk sikker-hetskontroll og tok seg inn i Jerusalem i en palestinsk ambulanse. Idris drepte én person da hun sprengte seg selv i luften. I april ble hun presentert som en rollemodell for studenter på Fatahs offisielle Facebook-side. Det ble også

Hizbollahs væp-nede styrker invi-terte en alliert journalist til å se hvordan de forbe-reder seg på krig mot Israel. Jour-nalisten fikk blant annet se et nett-verk av underjor-diske tunneler.


Det var et sjeldent innblikk i Hizbollahs krigsforberedelser på grensen til Israel som ble gitt journalisten fra avisen As-Safir, en libanesisk avis som samarbei-der med Hizbollah. Journalisten fikk se Hizbollah-styrkenes fest-ningsverker og tunnelnettverk. Han ble fortalt av representan-ter for styrkene at selv om de lenge har vært tungt involvert i

borgerkrigen i Syria, så anser de fortsatt Israel-grensen som den mest sentrale frontlinjen i kam-pen sin. Reportasjen fra besøket hans hos de væpnede styrkene i Sør-Libanon ble publisert fre-dag i As-Safir. Den er referert av Ynetnews.com, Times of Israel og Ha’aretz.

Reportasjen er skrevet i ro-sende ordelag om Hizbollah, og beskriver organisasjonen som en sterk hær som er klar til å kjempe. Det fortelles at tallrike styrker er utplassert nær grensen mot Isra-el, og at de har bygget ut et stort nettverk av tunneler og bunkere, samt et omfattende overvåk-ningssystem av aktiviteten på is-raelsk side av grensen. Styrkene skal ha mangfoldige tusener av raketter stående klare.

Oppgradert tunnel-nettverkJournalisten nevner tunnelnett-verket flere ganger i teksten. Ifølge reportasjen skal det ikke være snakk om slike angrepstun-neler som Hamas benyttet til ter-

rorangrep mot israelske samfunn under Gaza-krigen 2014, som gikk under grensen mot Israel. Befolkningen i nord har lenge fryktet slike tunneler. Det som skildres i As-Safir er i stedet et nettverk av underjordiske tunne-ler på libanesisk side av grensen, som først og fremst har til hen-sikt å skjule avfyringsramper for raketter. At Hizbollah brukte slike tunneler, ble oppdaget av Israel allerede under Libanon-krigen i 2006, men tunnelnettverket skal ha gått gjennom en omfattende oppgradering den senere tiden. Typen betong er byttet ut, venti-lasjonssystemet er endret og me-todene for våpenklargjøring og tilførsel av matforsyninger er for-andret. Tunnelene har fått strøm-forsyning døgnet rundt gjennom egne underjordiske generatorer.

Kan bli krig hvilken dag som helst«Krigen er ikke her enda, men den kan komme hvilken dag som helst. Derfor fortsetter utbyggin-gen av nye festningsverker og

tunneler døgnet rundt. I stedet for at titusener av raketter står klare til avfyring, er det nå hun-dretusener av raketter som står klare», hevder reportasjeteksten.

Det beskrives også et 120 mm

artillerivåpen som skal stå klart innrettet mot et konkret mål i Israel.Opplysningene om store rakett-lagre stemmer overens med det israelsk etterretning har sagt


En jødisk delikatesse- og slakterforret-ning i København ble natt til 9. april utsatt for hærverk, ifølge dansk TV2. – Det har i løpet av natten blitt kastet en stein mot vindusruten, som har sprukket. Vi observerte dette klokken 03.42, opplyser vaktsjefen ved politiet i København til kanalen. Samtidig har gjerningsmannen eller gjerningsmen-nene skrevet «jødesvin» på veggen.

– Jeg er ikke overrasket, men det er sørgelig at det er slik i Danmark i dag, sier butikkens daglige leder, Gil Zchout.Ifølge TV2 har det vært politibetjenter væpnet med maskinpistoler til stede ved butikken etter terrorangrepene i byen tidligere i vinter. Politiet ønsker ikke å opplyse detaljer om sikkerhetstiltakene ved forretningen.Angrepet mot den jødiske butikken skjedde på årsdagen for naziregimets invasjon av både Danmark og Norge 9. april 1940.


Israel hjelper Kenya etter studentmassakreIsraelsk hjelpeorganisasjon vil bidra med krise-håndtering i Kenya i etterkant av den grusomme massakren der islamister drepte 148 personer.Den islamistiske terrorgruppen al-Shabab fra Somalia angrep Garissa universitet nordøst i Kenya. De forsøkte målrettet å drepe de kristne og la muslimene ved studiestedet gå fri, og de skal etter oppdaterte tall ha drept 148 kristne studenter og såret 79.I etterkant av den grusomme massakren har den israelske hjelpeorganisasjonen IsraAID tilbudt seg å bidra til krisehåndteringen, skriver Jerusa-lem Post. IsraAID er i møter med kenyanske myn-digheter, Kenyas Røde Kors og FN-representanter for å utvikle en plan for håndteringen av krisen og sorgen i etterkant av den enorme tragedien.


Håper på nye selvmordsbombereDemonstranter i Jerusalem ropte slagord med håp om nye selvmords-bombeangrep og hyllest til kidnappinger av israelske soldater.Den årlige «land-dagen» brukes som en anledning til demonstrasjoner mot Israel, og er viet minnet om en statlig konfiskering av 20.000 mål land i 1976. Times of Israels reportasje fra demonstrasjonen i Jerusalem forteller at det ikke var mange fremmøtte dette året, men at de som kom var desto sintere. Noen titalls demonstranter, flesteparten tenåringer, samlet seg utenfor Damaskus-porten ved gamlebyen, der de viftet med palestinske flagg, sang palestinsknasjonalistiske sanger og ropte slagord som disse:– Hånd i hånd skal vi beskytte Jerusalem mot jødifisering!– I morgen kommer Hamas, og med dem kommer selvmordsangrep!– Store er kidnapperne av soldater og grensepoliti!To framstående Fatah-representanter deltok med begeistring i ung-dommenes rop, ifølge avisens reporter Elhanan Miller. Det var PA-regjer-ingens tidligere Jerusalem-minister Hatem Abdul Qader og medlem av det palestinske lovgivende rådet, Jihad Abu Zneid. Demonstrasjonen ble etter kort tid oppløst av politiet. TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

Hærverk mot jødisk butikk

Palestinske ledere hedret terrorister

Iran trapper opp støtten til Hamas og Hizbollah

Hizbollah viser fram tunneler ved Israel-grensen

Salafistleder drept i GazaKonflikten er stadig mer tilspisset mellom Hamas-regimet og sala-fistene, som er tilhengere av Den islamske staten.

Tirsdag 2. juni ble en av lederne i salafistbevegelsen i Gaza drept av Hamas’ styrker. Mannen var 27 år gammel, holdt til i Gaza by og het Yussef al-Hatar. Hamas’ politi og sikkerhetsstyrker oppsøkte ham for å arrestere ham for «ulovlig aktivitet». Han skal først ha forsøkt å flykte mens han skjøt mot sikkerhetssty-rkene som omringet huset hans. Deretter skal han ha forsøkt å sprenge seg selv i luften med en selvmordsbombevest, men han ble skutt og drept før bomben gikk av, ifølge det Hamas-kontrollerte innenriksdepartementet i Gaza, som er intervjuet av nyhetsbyrået AFP og gjengitt av Times of Israel.

Inne i huset hans fant Hamas-styrkene en rekke våpen, deriblant bombebelter, granater og andre eksplosiver.

Hamas-regimet, som har sitt ideologiske utspring

fra Det muslimske brorskap i Egypt, utfordres i voksende grad av de salafistiske opprørerne, som er tilhengere av Den islamske staten (IS). IS-tilhengerne

framsatte mandag et ultimatum mot Hamas, der de ga regimet 48 timers frist på å slutte å forfølge dem. Drapet på lederen i Gaza by kommer midt i denne 48-timersperioden. IS-tilhengerne sendte ut erklæringen sin som pressemelding mandag, men meldingen inneholdt ingen klar informasjon om hva de tenker å foreta seg etter de 48 timene. I pressemeldingen tok de også på seg ansvaret for raketten som ble avfyrt mot Israel i forrige uke, men det er ikke verifisert om det er sant at det var de som sto bak.

De siste månedene har det skjedd flere større og mindre bombeeksplosjoner som ingen har tatt på seg ansvaret for i Gaza. Eksplosjonene har rammet offentlige bygninger, private hjem og biler. Ledere innen både Hamas og Fatah har vært forsøkt rammet. Hamas har slått hardt ned på IS-tilhengerne

i kjølvannet av disse eksplosjonene.TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

terroristene Raed Al-Karmi, Marwan Zalum og Hussein Abayat som til sammen drepte minst 19 israelere.

Palestinske selvstyremyndigheters guvernør i Ramallah har i april besøkt familiene til terroristene Ramzi Khamis Barrash og Muhammad Khamis Barrash. MIFF forventer at den norske regjeringen er tydelig og klar i sine fordømmelser når det avdekkes eksempler på indoktrinering til hat og hyllest av drap på sivile gjennom palestinernes offisielle kanaler. Dette gjentok vi i et møte i Utenriksdeparte-mentet mandag 4. mai.

lenge. En israelsk etterretning-skilde sa i forrige uke at Hiz-bollah-styrkene i Sør-Libanon har anslagsvis 100.000 kort-distanseraketter som vil kun-ne ramme Nord-Israel, noen tusen mellomdistanseraketter som vil kunne nå Tel Aviv og Sentral-Israel samt noen hun-dre langdistanseraketter som vil kunne nå hele Israel. Han advarte om at sivile vil være i stor fare dersom en krig skulle bryte ut.

Sannsynligheten for en krig mellom Israel og Hizbollah den nærmeste tiden regnes ikke som veldig stor, både fordi Hizbollah fortsatt bru-ker mye av sine krefter på å kjempe sammen med Assad-regimet i Syria, og fordi Den islamske staten utgjør en voksende trussel mot dem. Hizbollahs leder Hassan Nas-rallah uttalte i dag at det snart kan komme en tid da han må innkalle til totalmobilisering av sine væpnede styrker for å bekjempe IS.

Skjermdump fra Times of Israel.

Iran sender nå større mengder våpen enn tidligere til terrororga-nisasjonene som truer Israel, ifølge israelske kilder.


Kilder i Jerusalem sier at det iranske regi-met de siste ukene har trappet opp støtten til den libanesiske terrororganisasjonen Hizbollah ved å sende dem større våpen-leveranser enn tidligere. Våpenleveransene har gått til Hizbollah-styrker både i Libanon og på den syriske delen av Golan-høydene.

Iran skal også ha sendt våpen til Hamas i Gaza, og de skal ha forsøkt å sende våpen til Hamas-medlemmer på Vestbredden.

Forbereder konflikt med IsraelDette kom fram i en reportasje på tv-kana-len Channel 2 mandag, som er referert av

Times of Israel. Diplomatisk korrespondent for Channel 2, Udi Segal, skrev samme dag på Twitter: «Israel advarer: Iran har de siste dagene og ukene tatt skritt for å forberede og bevæpne Hizbollah for en storskala kon-flikt med Israel.»

Reportasjen fortalte også at Israel er alarmert over muligheten for at hevingen av sanksjonene mot Iran vil kunne frigjøre milliarder av dollar som vil kunne brukes til ytterligere våpeninnkjøp til terroristene. Kildene til Channel 2 sier at det er vanske-lig å forstå hvordan avtalen som har så sterk støtte fra USA kan være til hjelp for Israels og USAs andre alliertes interesser.

Hizbollah-leder Hassan Nasrallah har tidligere gitt uttrykk for håp om at atomav-talen ville føre til nettopp en slik utvikling som det nå rapporteres om.

Israel bekymret over Russ-lands våpensalgDette ble kjent samme dag som det kom fram at Russland bryter våpenembargoen mot Iran ved å selge dem antiluftskytsmis-silsystemet S-300. Israels forsvarsminister Moshe Ya’alon sa tirsdag at det er et direkte

resultat av rammeavtalen om Irans atom-program at Russland begynner å selge vå-pen til regimet.

– Det var akkurat dette vi advarte mot selv før detaljene i rammeavtalen kom på plass, sa Ya’alon.

Statsminister Benjamin Netanyahu ga ut-trykk for det samme.

– Dette salget av avanserte våpen til Iran er et direkte resultat av den farlige avtalen som er på bordet mellom Iran og P5+1. Kan noen fortsatt seriøst hevde at avtalen med Iran vil kunne øke sikkerheten i Midtøsten? uttalte han.

Netanyahu ringte PutinNetanyahu ringte Russlands president Vla-dimir Putin for å uttrykke Israels dype be-kymring over steget Russland nå tar.

– Dette vil bare oppmuntre Iran til å fort-sette aggresjonen i regionen, og ytterligere undergrave stabiliteten i Midtøsten, sa Ne-tanyahu til Putin.

Putin svarte at missilsystemet det er snakk om ikke vil utgjøre noen trussel mot Israel eller andre land i Midtøsten, og at det er et system som brukes til forsvarsformål.


NRKs ekspert på Iran: – Ingen vil ha krig, kanskje bortsett fra NetanyahuSlik ble norske radiolyttere vil-ledet av NRKs ekspertkilde på Iran-forhandlin-gene, Sverre Lod-gård. De som lyttet på Israel Radio samme dag, fikk høre at en iransk militsleder uttalte noe helt annet. – Å utslette Israel er ikke noe vi er vil-lige til å forhandle om, sa han.


I programmet Nyhetslunsj på NRK P2 tirsdag 31. mars ga først Midtøsten-korrespondent Si-gurd Falkenberg Mikkelsen en informativ gjennomgang av sta-tusen i forhandlingene mellom seks verdensmakter og Iran. De skulle etter partenes egen mål-setning ha munnet ut i en ram-meavtale om Irans atomprogram innen midnatt. Programleder Ka-trine Nybø gjorde deretter et in-tervju med seniorforsker Sverre Lodgård ved Norsk Utenrikspoli-tisk Institutt.

– Hva er det som er stridens kjerne her? spurte hun.

– Ja, det er mange forskjellige ting, svarte Lodgård.

– Sanksjonene, så klart, for Obama har vanskelig for å for-plikte seg. Gitt at Kongressen ikke er så interessert i en avtale, Israel er også imot. Og så skal man altså enes om begrensnin-ger på det iranske programmet, og overvåking, slik at man alt i alt får tid på seg til å reagere hvis Iran en dag skulle ønske å gjøre våpen ut av det, fortsatte han.

Stridens kjerneForskeren mener altså det hører med til kjernen av problemet at amerikanerne mangler vilje til å være ettergivende nok overfor et islamistisk og terrorfinansi-erende regime med åpenbare imperialistiske ambisjoner. Er det «appeasement» som er idealet – «fred for vår tid»?

Den andre delen av svaret har

han derimot selvfølgelig rett i. Kjernen av striden handler virke-lig om å få Iran med på tilstrek-kelig grad av begrensninger og overvåkning av atomprogram-met. Verdenssamfunnet behøver å være forsikret om at regimet ikke har mulighet til å utvikle atomvåpen. Ganske enkelt fordi det ville true verdensfreden dra-matisk.

Iran sier de har fredelige hen-sikter med atomprogrammet, men insisterer likevel på å behol-de enorme fasiliteter med flere tusen sentrifuger for anrikning av uran – noe som kun er nød-vendig dersom man skal utvikle atombomber og helt unødven-dig hvis man bare skal lage strøm. Det er ikke lenge siden sist gang FNs internasjonale atomenergi-byrå uttalte at de ikke «kan være sikre på at Irans atomprogram er fredelig» – ganske klar tale til diplomatspråk å være. Regimets utvikling av langdistansemissiler pågår samtidig med full styrke – missiler som vil kunne bære atomstridshoder.

En grotesk villedningMen forskeren utdyper ikke fa-rene ved at atomvåpen skulle falle i hendene på et regime som det iranske. I stedet fletter han inn følgende forsikring i en biset-ning: «Ingen vil ha krig, kanskje bortsett fra Netanyahu.»

Virkelig? Israels statsleder øn-sker seg krig mot Iran? Hvorfor? Når har han sagt det? Uttalelsen er grotesk villedende. For mens Lodgård fortalte norske radiolyt-

tere om den israelske krigshis-seren, kringkastet Israel Radio uttalelser fra lederen for den regimekontrollerte paramilitære Basij-militsen:

– Å utslette Israel er ikke noe vi er villige til å forhandle om, sa han.

Mohammad Reza Naqdi truet i det samme intervjuet Saudi-Arabia og dets sunnimuslimske allierte i kampene i Jemen med at de vil gå den samme skjebne i møte som Saddam Hussein. De iranske imperialistene er altså slett ikke innstilt på å slippe sitt grep om Jemen. Hele Midtøsten er egentlig å regne for iransk, ifølge presidentens rådgiver. Ifølge Times of Israel har samme person for bare noen måneder siden snakket åpent om at Iran vil bevæpne mannskaper på Vestbredden for å styrke dem i kampen mot Israel.

Ved Israels nord-grense er Iran en sentral ressursleverandør for sin allierte terrororganisasjon Hizbollah. Der forsørger de mål-styrte stridshoder på mengder av raketter som peker mot Israel, ifølge det israelske forsvarets kil-der. I den neste Libanon-krigen regner man med at Hizbollah vil kunne avfyre 1.000 til 1.500 raketter mot Israel daglig, og at tapene på israelsk side vil kunne bli store. I Gaza frir Hamas til Iran om fortsatt terrorfinansiering

som i fortiden, og rapporter ty-der på at ønsket blir innfridd.

På de syriske Golanhøydene har Iran utplassert sine styrker ved grensen mot Israel, ifølge en

rapport fra MEMRI gjengitt av Is-rael Hayom.

Er det fortsatt noen som er i tvil om at Iran utgjør en trussel mot Israel?

Fredelige signaler fra Iran?Dagen før Israels statsminister Benjamin Netanyahu sto foran den amerikanske Kongressen og advarte mot å akseptere en far-lig atomavtale med Iran, skrev Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei på angels’ på Twitter: «Økende globalt hat mot Israel er et tegn på guddommelig hjelp.»

Noen dager tidligere hadde det iranske militæret en storstilt øvelse i Hormuz-stredet.

Hva sprengte de i luften? En modell av et amerikansk krigs-skip i full størrelse.

Da Iran feiret årsdagen for den islamistiske revolusjonen i fe-bruar,

ropte folkemasser over hele Iran «død over Israel», mens pre-sident Rouhani skrøt av arbeidet med å oppnå «en konstruktiv avtale med Vesten» om landets atomprogram.

– Vit at uansett om vi oppnår en atomavtale eller ikke, min-sker Israels sikkerhet dag for dag, sa Irans øverste leder Ayatol-lah Khamenei tre dager etter at atomforhandlingene ble forlen-get i november.

To uker før dette twitret han om hvorfor og hvordan han me-ner staten Israel bør utslettes.

Hvor er de fredelige signalene fra det iranske regimet – signa-

lene som får NRKs forskerekspert til å påstå overfor det norske folk at «ingen vil ha krig, bortsett fra kanskje Netanyahu?»

Hva sier Netanyahu?Til slutt tar vi med oss noen av Benjamin Netanyahus uttalelser på åpningsseremonien i nasjo-nalforsamllingen Knesset i går:

– Den største trusselen mot vår sikkerhet og vår framtid, var og er Irans forsøk på å bevæpne seg med atomvåpen. Avtalen som utformes i Lausanne, baner veien for at det blir resultatet. Det ser ut til at avtalen vil etterlate Iran med underjordiske installasjo-ner, atomreaktoren i Arak og av-anserte sentrifuger i behold – det samme som vi for noen måneder siden korrekt ble fortalt er unød-vendig for et atomprogram som er bygget for fredelige hensikter. Tiden Iran vil trenge for å oppnå materialer til atomvåpen, vil ikke lenger kunne måles i år, slik det først ble forespeilet. Etter vår vurdering vil tiden bli redusert til mindre enn ett år, antakelig mye mindre. Og i tillegg må vi ta med i beregningen at Iran fortsetter med å produsere ballistiske ra-ketter, å utvikle flere avanserte sentrifuger og å nekte det inter-nasjonale atomenergibyrået fullt innsyn. La meg også legge til at Irans pågående kampanje av er-obring og terrorisme er åpenbar for alle, like for våre øyne – fra Golanhøydene til Jemen, fra Irak til Gaza, og mange andre steder.

Transkripsjon av hele intervju-et med Sverre Lodgård i Nyhet-slunsj 31.03.2015:

– Har med meg i studio også Sverre Lodgård, seniorforskar ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt. Forhandlingane har holdt på i mange år, er det nokon grunn til å tru at dei skal bli einige den her gongen?

– Ja, det karakteriseres jo som 50/50, men det er i alle fall et histo-risk sus over de samtalene som nå foregår. For etter 12 år med kon-flikt om atomprogrammet og for-handlinger om det, og 35 år med bittert fiendskap mellom USA og Iran, så har partene nå en sjanse til å – eh – bilegge konfliktstoff og utvikle samarbeid. Og sjansen er enestående, for i dag er regjerings-konstellasjonen med Rouhani i Iran og Obama i USA den best ten-kelige.

– Ja, kva er det som er stridens kjerne her?

Iransk militsleder viker ikke fra målet om å utslette Israel. (Foto: Skjermdump fra Times of Israel)


Forsendelse kr. 90,- for 1948 og kr. 50,- for de andre bøkene. Gratis forsendelse ved kjøp av to eller flere bøker. Bestill bøkene på MIFFs nettside www.miff.no, på e-post [email protected] eller på tlf. 41 17 67 80.

Israel under lupen avslører arabernes frimerkekrig mot Israel. Arabiske stater har illustrert store deler av Israels historie på frimerker. Når filatelisten Olav Vidar Landsverk kom-menterer og korrigerer propagandaen blir det en unik, spennende og lærerik reise fra britisk mandattid til i dag.

352 sider.

PRIS 298,-

MIFF

Olav V. Landsverk

Frimerker som propaganda

Israel under lupen

Dobbeltspill avslører sviket fra palestiske ledere, som snakker om fred på engelsk til Vesten, men forbereder sine egne innbyggere på krig når de kommuniserer på arabisk. Viktig for alle som ønsker å forstå hva som hindrer fred i dagens situasjon.

320 sider.

NÅ KUN 198,- for MIFF-medlemmer (Før 298,-)

Halvmåne og hakekors avslører alliansen som holdt på å kvele Israel i fødselen. Viktig for alle som ønsker å forstå bakgrunnen for dagens konflikt. Israel ble opprettet for sent til å redde Europas jøder, men i tide til å bli en nødhavn for jøder fra arabiske land.

272 sider.

NÅ KUN 198,- for MIFF-medlemmer (Før 298,-)

Helt siden staten Israel så dagens lys i mai 1948 har det vært debatt om hva som egentlig skjedde da staten ble etablert i det britiske mandatet Palestina, og om krigshandlingene før, under og etter dette.

På 1980-tallet ble tidligere lukkede israelske arkiver åpnet, og dette ga historikerne nytt og verdifullt materiale. Av dem som har gransket disse arkivene, regnes Benny Morris som den fremste. Morris ble kjent da han i 1988 utga The Birth of the Palestinian Refugee Problem, en bok som mer enn noen annen har preget forståelsen av hva som skjedde da staten Israel ble etablert. Boken om det palestinske flyktningproblemet ga likevel ikke et fullstendig bilde av alle sentrale forhold ved 1948-kri-gen. Derfor så Morris behov for å skrive den boken du holder i nå.

Bak denne boken ligger over 25 års forskning fra den ledende histo-rikeren innenfor sitt felt. Morris beskriver historien i detalj, i tillegg til å kommentere deler av debatten rundt historien. Morris, som selv er tilhenger av en tostatsløsning, mener konflikten dypest sett skyldes manglende arabisk anerkjennelse av en jødisk stat.

I den offentlige debatten blir Israel altfor ofte utsatt for følelsesladet agitasjon, basert på ensidig utvalg av fakta. Denne boken er et vesentlig bidrag for en mer nyansert debatt.

bennymorris

Benny MorrIs er bla, bla, bla

dreyer

1948Den første

arabisk-israelske krigen

9 788282 651257

Dreyer

dreyer

benny morris

1948Den første

arabisk-

israelske

krigen

benny morris (f. 1948) er professor i historie ved avdeling for Midtøsten-studier ved Ben-Gurion-uni-versitetet i Israel. Han er den ledende av de såkalte «nye historikerne», som de siste tre tiårene har omformet forståelsen av konflikten mellom arabere og israelere. Han har tidligere utgitt blant annet bøkene The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited; Righteous Victims; Israel’s Border Wars, 1949–1956 og One State, Two States.

for- og etterord av Morten fjell rasmussen

«Den foreløpig beste boken om den arabisk-israelske krigen – spennende, nytenkende og avslørende.»Simon Sebag Montefiore, Sunday Telegraph, Årets bøker 2008

«en overbevisende, veldokumentert og balansert studie av hendelsene som etter Holocaust ga ett folk et hjem, og gjorde et annet hjemløst.»David Remnick, New Yorker

1948, Den første arabisk-israelske krigen er mesterverket til historie-professor Benny Morris. Boken gir en enorm detaljrikdom rundt det som skjedde da Israel ble opprettet i mai 1948. Forord og etterord av MIFFs styreleder Morten Fjell Rasmussen, som også har oversatt boken.

624 sider. Innbundet.

PRIS 399,-

NRKs ekspert på Iran: – Ingen vil ha krig, kanskje bortsett fra Netanyahu

– Ja, det er mange forskjel-lige ting: Sanksjonene, så klart, for Obama har vanskelig for å forplikte seg. Gitt at Kongressen ikke er så interessert i en avtale, Israel er også imot, og så skal man altså enes om begrensnin-ger på det iranske programmet, og overvåking, slik at man alt i alt får tid på seg til å reagere hvis Iran en dag skulle ønske å gjøre våpen ut av det.

– Kva er det som står på spel her?

– Alternativene er dårlige: Det er sanksjoner og det er krig. Og sanksjonene rammer jo den iranske økonomien hardt – men til dato ikke atomprogrammet, for det har fortsatt ufortrødent. Og ingen vil ha krig, kanskje bortsett fra Netanyahu (04:42). Så det gjelder altså å unngå å komme inn i de uførene der.

– Ja, for kva er alternativet?– Ja, i første omgang, hvis det

ikke blir noen avtale, så får vi altså et spill omkring fordeling av skyld og det vil naturligvis virke veldig negativt. Men så vil altså – eh – diskusjonen og opp-

merksomheten rettes mot de to alternativene som jeg nevnte. Og da går det fra vondt til verre i Midtøsten, og da vil også enig-heten mellom de fem stormak-tene, seks hvis vi tar med Tysk-land, i denne saka fort smuldre opp.

– Du nevnte sanksjonane, dersom det blir ein avtale, kor raskt kan dei fjernast?

– Man forestiller seg at av-talen vil vare i noe sånt som omtrent ti år, så tanken er altså gradvis heving av sanksjonene hvis alt går bra, over en så lang periode.

– Og tilbake til Sigurd Falken-berg Mikkelsen, når er det venta ei avgjerd i dag?

– I løpet av døgnet, de har selv satt seg tidsfrist som er innen midnatt i dag.

– Takk skal du ha, Midtausten-korrespondent Sigurd Falken-berg Mikkelsen! Og Sverre Lod-gård, seniorforskar ved Norsk Utanrikspolitisk Institutt.

Avslører løgnanklageHvorfor brydde ingen nyhets-medier seg om å avsløre at histo-rien var fabrik-kert? undrer Arne Ørum.

I januar spredte palestinske og pro-palestinske medier og organisasjoner en anklage om drap i kaldt blod og på kloss hold av en 74 år gammel pales-tinsk kvinne under Gaza-krigen 2014. Med hjelp av opplysnin-ger fra palestinske menneske-rettighetsorganisasjoner har skribenten Arne Ørum, i en artikkel på Verdidebatt, påvist at det hele er en fabrikert løgnanklage.

Ørum avslutter sin artikkel slik: «De som har viderefor-midlet og delt denne saken har gjort det på litt ulike må-ter, men det som går igjen er at den relativt tvilsomme, men

gruoppvekkende historien som dukker opp fem måneder etter Gaza-krigen, blir spredt og delt uten forbehold, men med stor iver. Det dreier seg om propaganda som er dypt dehumaniserende. Men det er også hensikten. De eksplisitte nazianklagene som for eksem-pel Palestinian Information Centre benyttet kan gjerne tas vekk, for de ligger der likevel.

Demonisering. De som fa-brikkerte og viderefortalte denne historien, har et pro-blem. Blant de sistnevnte er

det sannsynligvis flere som må ha forstått at historien ikke var sann. Mange har kanskje ikke forstått dette, men har heller ikke funnet grunn til å under-søke før de videreformidlet og delte. De har i stedet kunnet plassere historien rett inn i sitt forenklede, ideologiske uni-vers der de undertrykte alltid har rett – og har rett i alt. Der kultiveres forestillingen om gjerningsmannen og offeret. I deler av den pro-palestinske opinion blir Israel, slik som her, ensidig gjort til gjenstand for demonisering og delegitime-ring. Derfor er det ikke rom for israelske soldater med men-neskelige trekk og en humani-tær gest.»

Blant arabisk-språklige medier som videreformidlet løgnanklagen var Al-Watan, Al-Quds Al-Arabi, Al-Araby Al-Jadeed og Ma’an News, i til-legg til tv-kanalene Al Quds og Al Aqsa.


Skjermdump fra Verdidebatt.no.


Antijødisk konspirasjonsteoretikerbesøkte Litteraturhuset i OsloGilad Atzmon mener jødisk makt er «et av de vik-tigste problemene i den moderne verden», og at det antisemittiske skriftet «Zions vises protokol-ler» har «profetisk tyngde». Og han spekulerer i at massemorderen fra Utøya hadde bånd til Israel. I april fikk han entre talerstolen på Litteraturhuset i Oslo.


Jazzsaksofonisten og forfatteren Gilad Atzmon holdt foredrag og konsert i Litteraturhuset 14. april på et arrangement i regi av gruppen «Venner av Jerusalem», med Trond Ali Lindstad som mø-teleder. Lindstad har som kjent tidligere blitt fratatt Kongens for-tjenstmedalje for sine antisemit-tiske uttalelser.

«Jeg forakter jøden i meg»Gilad Atzmon er født i Jerusalem i 1948, men emigrerte til Storbri-tannia i 1994 og har siden bodd i London. Han har frasagt seg sitt israelske statsborgerskap, og kal-ler seg ikke jøde, men «britisk, hebraisktalende palestiner».

– Jeg forakter jøden i meg, ut-talte han i et intervju med den israelske avisen Yedioth Aharo-noth i november 2011.

I dette intervjuet bekrefter og utdyper han standpunkter som vanligvis plasseres innenfor klas-sisk antisemittisme og gamle konspirasjonsteorier. Stand-punktene har han gitt uttrykk for i årevis, men aller sterkest i boken sin «The wandering who?», utgitt i 2011. Yedioth Aharonoth skriver at han har utgitt en rekke bøker før denne, men at denne gangen har han «krysset alle røde linjer».

Bokens innhold er såpass kraf-tig at hele ti av forlagets andre

forfattere, som alle omtaler seg selv som antizionister, gikk ut med protester mot utgivelsen. Årsaken var at de mener Atz-mon «bidrar til å normalisere og legitimere antisemittisme». «I en tid der farlige krefter forsøker å gjøre politisk antagonisme til et spørsmål om rase, mener vi av-gjørelsen (om å utgi boken) er en stor feil», skriver de.

Atzmons antijødiske budskapHarvard-professoren Alan Der-showitz har gjennomgått bo-ken, som han mener har et klart antisemittisk budskap, skrevet av en notorisk jødehater. Her er Dershowitz’ oppsummering av hovedpunktene fra boken som viser dette:

– Atzmon kaller seg selv en «stolt, selvhatende jøde», og skri-ver at han er en «sterk motstan-der av jødiskhet».

– Et gjennomgående poeng er at jødene forsøker å kontrollere verden. Dette er noe vi må «be-gynne å ta på alvor», skriver han i boken.

– Atzmon har tidligere skrevet at jødene er onde og en plage for menneskeheten. I boken opp-rettholder han disse ideene blant annet ved disse formuleringene: «Å være en jøde er en dyp for-pliktelse som strekker seg langt forbi enhver juridisk eller moralsk orden.» Dette «trekker flere og flere jøder inn i et obskurt, farlig og uetisk fellesskap».

– Han gir uttrykk for å sympati-sere med Hitler når han hevder at dersom Iran og Israel i framtiden utkjemper en atomkrig der titalls

millioner dør, «vil noen kanskje være modige nok til å si at Hitler hadde rett likevel.»

– Han tenderer til å være holo-caustfornekter ved til stadighet å oppfordre folk til å trekke holo-causthistorien i tvil og fornekte jødisk historieskriving. Dødsmar-sjene mot slutten av krigen var i realiteten en «human handling» fra tyskernes side, har han hev-det. «Holocaust-narrativet i sin nåværende form gir ingen me-ning historisk sett», har han også skrevet. «Selv om vi aksepterer Holocaust som den nye angloa-merikanske liberaldemokratiske religionen, må vi tillate folk å være ateister», hevder Atzmon. I boken gjentar han slike stand-punkter. «Religionen Holocaust er antakelig like gammel som jø-dene selv», skriver han der.

– Atzmon mener jødene er kor-rumperte, og derfor selv ansvar-lige for at de blir hatet. «Histo-rien om forfølgelser mot jødene er en myte, og dersom det var noen forfølgelse, brakte jødene den over seg selv», skriver han i boken. Han skriver også at det må være lov å stille spørsmål ved «hvordan man kan vite at anklagene om at jødene bakte sabbatsbrød av unge hednin-gers blod virkelig var tomme og grunnløse».

– Antisemittiske anklager over-føres til politiske anti-israelske anklager: «Jødene har klart å droppe guden sin, men de har tatt vare på hatet mot hedninge-ne og den rasistiske ideologien i sin nylig framvokste sekulære politiske identitet», skriver han,

og ramser opp anklager om fol-kemord og inhuman behandling av palestinerne. «Israel er i dag mye verre enn Nazi-Tyskland», mener han.

– Nynazistiske antisemitter som David Duke anerkjenner og roser Atzmons arbeid.

Antydet at Israel sto bak terroren på UtøyaSkribent og forfatter John Fær-seth er en av dem som har rea-gert på at Litteraturhuset låner talerstol til et slikt budskap som det Atzmon forfekter. I et de-battinnlegg i Aftenposten skri-ver han at Litteraturhuset er en viktig aktør i Oslos kulturliv, og at ledelsen bør tenke nøye over om dette er noe de ønsker å låne troverdighet til, eller om det er på tide å sette en grense.

«Hvis ikke, er det fristende å oppfordre Vigrid-leder Tore Tvedt eller holocaustbenekteren David Irving til å forsøke å booke Litte-raturhuset neste gang. Slik det er nå vil Litteraturhuset få et alvor-lig problem med å avvise dem», skriver han.

Færseth viser blant annet til at Atzmon mener det antisemit-tiske historieforfalskende skriftet Zions vises protokoller har profe-tiske kvaliteter.

«For et norsk publikum kan det nevnes at Atzmon kort etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya omtalte morderen som en «sabbath goy», en ikke-jøde som utfører arbeid jøder ikke vil gjøre selv, og antydet at Israel kunne stå bak for å straffe AUF for å gå inn for boikott av Israel», skriver Færseth.

«Da Atzmon besøkte Norge kort etter terrorhandlingene skal han ifølge personer som var til stede ha hevdet at jøder må av-sverge jødedommen fullstendig for å kunne bli en del av det øv-rige menneskefellesskapet», fort-setter han.

Bekrefter sine stand-punkter i AftenpostenBedre blir det ikke av at Gilad Atzmon selv fastholder sine yt-terliggående standpunkter i sitt tilsvar der han forsøker å imø-tegå Færseth. Atzmon skriver i Aftenposten:

«Jeg var først ute med å peke på de ideologiske og åndelige bånd mellom Behring Breivik, sionismen og Israel. Men jeg var forsiktig nok til å skrive: «Jeg har ikke informasjon til å peke klart mot Israel, dets agenter eller dets hjelpere».»

I innlegget skriver han nok en gang at «Zions vises protokoller har profetisk tyngde». Og han omtaler jødisk makt som av ver-dens viktigste problemer:

«Jeg har nylig kommet til den konklusjon at poenget med jø-disk makt ikke minst er å hindre diskusjon om jødisk makt. I ste-det for å legge til rette for disku-sjon om et av de viktigste pro-blemer i den moderne verden, vil Færseth ha bokbrenning og forbud mot debatt», hevder han.

Ambassaden reagerer sterktDen israelske ambassaden i Oslo skriver i en pressemelding at de ser på arrangementet med Atzmon som en del av en større


Antijødisk konspirasjonsteoretikerbesøkte Litteraturhuset i Oslo

trend med ubalansert, misledende og motsetningspreget debattklima når det gjelder konflikten mellom Israel og dets naboer.

«Mens seriøse kulturelle arenaer aldri ville tillate seg selv å åpent være vertskap for rasistiske eller is-lamofobiske talere, eksisterer ikke slike begrensninger når det gjelder Israel. Da ser det ut til at hver eneste mening, selv den mest hatefulle, foraktende og absurde, skal være hyklersk beskyttet av ytringsfrihe-ten», skriver ambassaden.

«Atzmon er ingen ekspert eller akademisk autoritet. Hans eneste årsak til berømmelse er hans per-verse hat mot Israel og jødene. Det er trist å se at hans perversitet blir hans inngangsbillett til debatten. Konsekvensene av slike stemmer blir bare mer polarisering og mer hat, som til slutt kan føre til vold. De skader selvsagt enhver konstruktiv løsning. Vi vil oppfordre mennesker og organisasjoner som bryr seg om situasjonen i Midtøsten til å om-favne moderate stemmer – de som søker fred, sameksistens og forso-ning», er ambassadens budskap.

For drøy for Palestina-komiteenPalestinakomiteen skriver på sine nettsider at de først videreformid-let en invitasjon på vegne av «Ven-ner av Jerusalem/Al Quds» til et foredrag med den omdiskuterte foredragsholderen Gilad Atzmon. Dagen etter ble denne invitasjonen trukket tilbake med en beklagelse om ukritisk videreformidling og en kort forklaring om at foredragshol-deren av «flere blir oppfattet som antisemitt». Etter intern debatt om bruken av ordet «antisemitt», kon-kluderer de: «For Palestinakomiteen er det primært i denne sammen-heng viktig å markere avstand til en mann som vi oppfatter har et uklart forhold til antisemittisme.»

De skriver videre: «Atzmon om-taler seg selv som antizionist, men i forlengelsen av dette kommer han med uttalelser som unektelig ten-derer mot antisemittisme. Så lenge Atzmon ikke evner å tegne opp et klart og tydelig skille mellom disse, er det ikke i Palestinakomiteens interesse å legitimere holdninger og ytringer som eksempelvis: «It is always Jewish bad behaviour that brings disaster on the Jews».

Oversatt betyr sitatet: «Det er all-tid jødisk dårlig oppførsel som brin-ger katastrofer over jødene».

Kai Steffen Østensen bruker ordet sannhet 13 ganger i en kort artikkel. Men bildet han formidler er langt unna sannheten.

Kai Steffen Østensen er fylkesleder for AUF i Vest-Agder. I påsken var han på rundreise med Fellesutvalget for Palestina på Vestbredden. Det er kanskje ikke noen bombe at han kommer hjem som en jødehetser.

«Pappa har lært meg å høre alles sider for at man skal kunne uttale seg,» skriver Østensen. Likevel gjengir han anklager om at israelere med overlegg og ondskap skal ha slått en palestinsk kvinne i magen slik at hun mistet babyen hun gikk gravid med – ikke bare én, men to ganger. «Hans to ufødte barn er drept. Det er da jeg faller sammen. De er slått ihjel. Med rå ondskap,» dømmer Østensen. Han ser ikke ut til å ofre en tanke om at bildet kanskje var mer sammensatt. Han nevner ikke at denne palestinske aktivisten siden har fått minst fire barn. Han tar ikke med, som aktivisten selv innrømmet til en gruppe i 2011, at en domstol fant at bosettere ikke var ansvarlig for konens spontanaborter. Nei, i stedet hevder Østensen at «palestinske damer opplever det hver uke».

Lyver om murenIsraels sikkerhetsbarriere på Vestbredden

kaller Østensen «Berlinmuren 2.0». Så forblin-det kan man bli. Berlin-muren ble bygd av et kommunist-regime for å hindre egne innbyggere å flykte UT, og dermed skade regimets renommé. Israels mur (som i hovedsak er gjerde) er bygd for å beskytte egne innbyggere, ikke minst jødiske flyktninger fra kommunistregimer og arabiske land, og hindre fiendtlige elementer fra å ta seg INN for å skade dem.

Muren tar bort fra palestinerne «friheten til å leve», hevder Østensen. Han glemmer at vold-snivået på Vestbredden har falt dramatisk etter at barrieren ble bygget. Sikkerhetsbarrieren har gitt tusener av mennesker som ellers ville blitt drept frihet til å leve.

Lyver om etnisk rensningSå følger Østensens aller groveste bedrag:

«Sannheten er at jødene som en gang ble renset ut av det nazistiske samfunnet, i dag står flere av

dem bak den moderne verdens største etniske rensing.» Dette er jødehets av verste sort. Den palestinske befolkningen i landområdene som i dag er Gaza, Israel og Vestbredden har økt med en faktor på ti de siste hundre årene. Folkevek-sten fortsetter også i dag i minst samme tempo.

Østensen nevner ikke med et ord at de arabiske brødre og fettere til de palestinske aktivistene de møtte har gjennomført en storstilt etnisk rensning av jøder fra arabiske land. I 1948 ble jødene som bodde på Vestbredden og i Øst-Jerusalem renset bort til siste mann og kvinne. AUF-lederen nevner ikke hvordan kristne, i siste halvdel av han eget liv, er blitt jaget ut av Irak i milliontall. Han virker ukjent med den lange listen av etniske rensninger i moderne tid, hvor mange hadde dødstall og flyktningetall som langt overgår noe som er sett i krigene mellom Israel og de palestinske naboene.

Østensen trekker paralleller til nazistene og omtaler jøder som «dagens gjerningsmenn». Noen jøder kjemper for palestinernes rettigheter, skriver han, men «resten bruker tåregass, nattraz-ziaer og svære maskingevær som motsvar».

AUF-lederen hevder Israel «systematisk ønsker» å kutte vanntilførselen til palestinske områder. Han nevner ikke at det er Israel som har bygd vannsystemet på Vestbredden etter 1967, og gitt palestinerne dramatisk mye mer tilgang til vann.

Hebron kaller Østensen for «spøkelsesbyen». Om ikke noe annet kan avsløre propaganda-tonen i artikkelen, så er det vel dette. Hebron er

den største palestinske byen på Vestbredden, med mellom 175.000 og 250.000.

Ondskapens øyeAUF-lederen avslutter slik: «Jeg har sett

ondskapen i øyet og jeg har sett hvordan staten Israel bruker det gamle testament til å politisk, administrativt og militært kolonisere det som en gang var et hellig sted. Nå er det landet Helvete på jord for flere millioner. Jeg kan si det, fordi jeg har sett det, og fordi jeg er pro-Palestina.»

Men spør man FN, noe jeg regner med at AUF-lederen gjerne er med på, er ikke situasjonen et helvete. På 2014-rangeringen over levekår kom «Palestina» på 107. plass av i alt 187 land. Indonesia, Egypt, Bolivia, Moldova, Filippinene og Sør-Afrika er land som ligger blant de første elleve land som kommer etter «Palestina».

I 2010 rangerte Forbes-magasinet 155 land etter «happiness» (lykke), bygd på omfattende meningsmålinger om hvordan folk i det enkelte land selv opplever sin situasjon. Her lå israelerne på delt 8. plass sammen med Canada, Australia og Sveits! Palestinerne lå på plass nr. 96 – det er slik de selv opplever det når de ikke krisemak-simerer foran kameraene til norske besøkende på solidaritetsbesøk. Tyrkia lå på plass 103, Egypt og Syria på delt 115.-plass, for å sammenligne med noen.


Fylkesleder i AUF kommer hjem fra Vestbredden med jødehets

Skjermdump fra blogginnlegget til Kai Steffen Østensen, fylkesleder for AUF i Vest-Agder.

Israel var blant de største red-ningsdelegasjonene etter jord-skjelvet i Nepal. Nyhetsbyrået NTB hadde som vanlig sin egen vinkling på Israel.

MIFF skrev mandag 27. april om Israels redn-ingsarbeid etter jordskjelvet i Nepal. Tidligere samme dag hadde nyhetsbyrået NTB en artikkel hvor fokuset ikke var på Israels redningsinnsats av nepalesere, men av israelske surrogatbabyer.

«Israel sender en militær delegasjon for å tilby hjelp og hente sine statsborgere fra Nepal etter jordskjelvkatastrofen som har kostet over 2.500 menneskeliv,» skrev NTB.

Det nyhetsbyrået kaller «en militær delegas-jon» er en stor gruppe på 250 leger og redning-spersonell. Gruppen har satt opp et feltsykehus med 60 senger som kom i aktivitet allerede onsdag. Nepals statsminister Sushil Koirala og Nepals forsvarssjef deltok ved åpningsseremo-nien av sykehuset.

Nyhetsbyrået NTB nevnte Israel to ganger i forbindelse med Nepal-katastrofen mandag 27. april. Senere på dagen ble Israel listet opp blant andre land som sender redningsmannskaper.

Tre dager går. Allerede 27. april var det klart, ifølge en CNN-grafikk, at Israel er det landet som i denne tidlige fasen sendte flest hjelpemannska-

per til Nepal.Du fikk ikke høre det fra NTB. Tredje dagen

behandlet israelske leger hundre pasienter og tok imot den første babyen – en gutt. Du fikk ikke høre det fra NTB.

Også i tidligere naturkatastrofer har Israel utmerket seg med kraftig og rask innsats – for eksempel etter jordskjelvet på Haiti.

Omkring to tusen israelere var i Nepal da

jordskjelvet rammet i helgen. Etter at CNN laget sin grafikk kom Nepals naboland India sterkt på banen med mange hjelpemannskaper.


Israel størst med hjelp på bakken i Nepal

CNN-grafikk via Times of Israel.


Ifølge det iranske statlige nyhets-byrået Fars plan-legger regimet i Teheran å bryte rammeavtalen om landets atompro-gram. Samtidig presenterer USA, Frankrike og Iran hver sine mot-stridende opp-lysninger om hva avtalen egentlig innebærer.


Irans utenriksminister Javad Zarif og lederen for Irans atomenergi-byrå Ali Akbar Salehi sier til det iranske parlamentet at de vil ta i bruk nye avanserte sentrifuger til anrikning av uran allerede den samme dagen som atomavtalen med verdensmaktene imple-menteres. De sier de vil ta i bruk sentrifuger av typen IR-8, noe som ville innebære et fundamen-talt brudd på rammeavtalen som ble inngått i forrige uke, slik av-talen ble presentert av USA. Slike sentrifuger vil kunne anrike uran 20 ganger raskere enn IR-1-sen-trifugene de har brukt inntil nå.

Kan lage bombenNyhetsbyrået Fars hevder at Zarif og Salehi kom med uttalelsene i et lukket møte med parlamen-tarikerne der de gjorde rede for innholdet i atomavtalen med P5+1-landene. Rammeavtalen ble inngått i Lausanne, Sveits, i forrige uke, og en detaljert ende-

lig avtale planlegges å være klar i sommer.

Zarif skal også ha sagt til par-lamentsmedlemmene at Iran er i stand til å produsere en atom-bombe «når som helst», men at de avstår fra å ta dette skrittet av religiøse årsaker, ifølge en rap-port på Israel Radio som er gjen-gitt av Times of Israel.

Tre ulike avtaleversjonerAmerikanernes oppsummering av rammeavtalen etterlater in-gen tvil om at Iran de neste ti årene kun skal ha lov til å bruke førstegenerasjons IR-1-sentrifu-ger, og i begrenset omfang. Det er slik man vil sikre at tidsperio-den Iran vil trenge fra et eventu-

elt avtalebrudd til de kan ha et ferdigstilt atomstridshode klart til bruk, skal være på minst ett år.

Likevel skal de iranske lederne ha sagt i parlamentet at det vil være i tråd med avtalen å ta de nye sentrifugene i bruk.

I Irans offentlige faktaoppsum-mering av avtalen fortelles det at de vil «fortsette forsknings- og

utviklingsarbeidet med avansert utstyr, og utvikle ferdig IR-4, IR-5, IR-6 og IR-8-sentrifuger i løpet av tiårsperioden for avtalen».

Frankrikes faktaoppsumme-ring av avtalen skiller seg dessu-ten også fra både iranernes avta-leinnhold og amerikanernes på flere punkter.

PAs mufti: - Landet Palestina er waqf– Det er alle muslimers plikt å frigjøre Palestina og Jerusalem, sier palestinske selvstyremyndigheters øverste leder sjeik Muhammad Hussein. 23. mars gjenga den offisielle palestinske avisen Al-Hayat Al-Jadida en uttalelse av sjeik Muhammad Hussein, muftien i de palestinske selvstyremyndigheter.– Landet Palestina er waqf. Det må ikke bli oppgitt, og ingen del av det må bli solgt. Det er plikten til lederne av (den islamske) nasjonen og deres folk å frigjøre Palestina og Jerusalem, sa Hussein, ifølge oversettelsen til Palestinian Media Watch. Å klassifisere hele Palestina som waqf, betyr at hele området etter islamsk lov tilhører Islam og må være under muslimsk dominans. Hussein ble innsatt som palestinernes fremste religiøse leder av PA-president Mahmoud Abbas i 2006.


Iran begrenser atom-inspektøreneDe internasjonale atominspektørene skal slett ikke få slippe til hvor de vil, ifølge Irans forsvarsministeren Hossein Dehghan. Han sier at det er uteluk-ket å akseptere at inspektører fra FNs internasjonale atomenergibyrå skal få slippe inn på iranske militærbaser for å inspisere at det ikke pågår skjult utvikling av atomprogrammet. Dette er «en rød linje» for Iran, sier han i en pressemelding fra forsvarsdepartementet som er publisert i iranske medier onsdag og gjengitt på engelsk av Times of Israel. Deghan sier at rammeavtalen med verdensmaktene ikke innebærer at atom-inspektørene skal få slippe inn på militære områder.– Ingen slik avtale har blitt nådd, og det å besøke militære sentre er blant våre røde linjer, og ingen besøk på disse sentrene vil bli tillatt, uttaler han.Flere ulikheter i oppfatningene om hva avtalen faktisk innebærer har kommet fram ved at både Iran, USA og Frankrike har lagt fram hver sine faktaoversikter over avtalens innhold – oversikter som på flere punkter ikke stemmer overens.Ifølge den amerikanske faktaoversikten skal de internasjonale atominspek-tørene få full tilgang til alle Irans atomanlegg, samt alle steder der inspek-tørene mistenker at det kan finne sted skjult atomaktivitetTO R - B J Ø R N N O R G A A R D

Tidligere CIA-sjef James Woolsey mener det iranske regimet i dag forsøker å utvide sitt imperium på samme måte som Hitlers Tyskland gjorde det før andre verdenskrig.Woolsey viser til hvordan Iran er på fram-marsj i Syria, Irak, Libanon og Jemen.– De gjør dette på en høyst ideologisk basis. De slutter aldri å rope «død over Israel» og «død over USA». De er en impe-rialistisk makt, og forsøker å bli en enda mer imperialistisk makt, uttaler Woolsey i et intervju med CNBC. Han mener atomforhandlingene med Iran må stanse opp og ta pause i stedet for å inngå avtalen som ble lagt på bordet 31. mars.TO R - B J Ø R N N O R G A A R D

Som Hitler før krigen

Iran planlegger avtalebrudd

– Rammeavtalen styrker Irans innflytelse

Iran og P5+1-landene i frhandlinger i Lausanne, Sveits. (Foto: Det amerikanske utenriksdepartementet / Flickr.com)

Hizbollah-leder Hassan Nasrallah uttalte man-dag at rammeavtalen om Irans atomprogram vil gjøre Iran bedre i stand til å støtte «den palestin-ske motstandskampen».

Nasrallah sier rammeavtalen mellom verdensmaktene og Iran om Irans atomprogram vil gjøre Iran «rikere, mer velstående og mer innflytelsesrike i regionen». Det kan få stor betydn-ing for «den palestinske motstand-skampen», mener han.

Lederen for den Iran-allierte libane-

siske terrororganisasjonen kommer med uttalelsene i et intervju med den syriske statlige tv-kanalen Al-Ikhbariya TV, ifølge den engelskspråklige libane-siske avisen The daily Star.

– Det er ingen tvil om at ato-mavtalen med Iran vil være viktig for regionen, sier Nasrallah.

– Et sterkere og mer velstående Iran vil være i bedre stand til å stå ved sine alliertes side enn noen gang tidligere i historien, utdyper han, og under-streker at han særlig sikter til «den palestinske motstandsbevegelsen».

– Avtalen vil utvilsomt ha ringvirk-

ninger i regionen, sier terrorlederen.Han mener også at avtalen fjerner

faren for regional krig eller verden-skrig, fordi Israel vanskelig vil kunne finne internasjonal støtte til å angripe atomanlegg i Iran så lenge avtalen består.

Hizbollah har som kjent en lang his-torie med terrorangrep og krigføring mot Israel og israelske eller jødiske mål ellers i verden. Nasrallah sier i tv-intervjuet at organisasjonen ikke har råd til en ny krig mot Israel uten å få hjelp fra andre.

– Hizbollah har ikke kapasitet til å

føre en krig mot Israel og frigjøre det palestinske folket på egen hånd. Vi må være realistiske, sier han.

Han omtaler positivt at atomavtalen som skal bringe Iran ut av isolasjon og dermed bedre landets økonomi, ikke inneholder føringer for «region-ale spørsmål». I det ligger det blant annet at avtalen ikke stiller konkrete krav til at Iran skal slutte å true Israels eksistens eller slutte å finsansiere sine allierte terrororganisasjoner – som for eksempel Hizbollah.



Her er Israels ti kritiske spørsmål til rammeavtalen for Irans atom-program, og seks konkrete krav til forbedringer av avtalen.


Israels statsminister Benjamin Netanyahu har ved flere anled-ninger gjentatt sin oppfatning om at alternativet til den inn-gåtte atomavtalen mellom ver-densmaktene og Iran ikke nød-vendigvis ville være å droppe en avtale, men tvert imot å få til en mye bedre avtale. Rammeavta-len som ble inngått 2. april mel-lom Iran og de fem faste med-lemslandene i FNs sikkerhetsråd samt Tyskland er «en drøm for Iran og et mareritt for verden», mener han.

Seks kravDa etterretningsminister Yuval Steinitz møtte pressen, la han fram seks konkrete krav til for-bedringer av avtalen. Kravene handler om å redusere Irans til-gang på anrikning av uran for å forlenge tiden de vil trenge for å oppnå atomvåpenkapasitet ved et avtalebrudd, og om å få bedre innsyn i Irans tidligere og nåvæ-rende atomutviklingsaktivitet. Her er kravlisten slik den ble gjengitt av Times of Israel:

– Forbud mot videre forskning og utvikling på avanserte sentri-fuger for anrikning av uran.

– Betydelig reduksjon i antal-let eksisterende sentrifuger som Iran får ha i beredskap, da disse vil bli stående klare til å tas i bruk dersom Iran en dag bestemmer seg for å bryte avtalen.

– Nedleggelse av det underjor-diske anrikningsanlegget Fordo.

– Åpenhet og ærlighet fra Irans side om hva som tidligere har foregått av atomutvikling med militære dimensjoner.

– Utenlands lagring av Irans eksisterende beholdning av la-vanriket uran.

– Sikring av full tilgang til inter-nasjonale inspeksjoner av Irans atomanlegg når som helst og hvor som helst.

Ti spørsmålDepartementet har publisert en liste med ti kritiske spørsmål til den inngåtte rammeavtalen:1. Hvorfor vil man umiddelbart fjerne sanksjoner som det tok årevis å innføre, slik Iran krever? Dette vil ta bort det internasjo-nale samfunnets viktigste press-middel når avtalen skal settes i

verk, og gjøre det mindre sann-synlig at Iran fortsetter å samar-beide.2. Når man tar i betraktning Irans historie med å skjule uklarert atomaktivitet, hvorfor innehol-der ikke rammeavtalen et klart uttrykt krav til at Iran må aksep-tere inspeksjoner ved alle anlegg der det har vært mistanker om at det har foregått atomvåpen-produksjon? Hvorfor skal ikke in-spektørene kunne gjøre inspek-sjoner hvor som helst, når som helst?3. Vil Iran noen gang bli presset til å stå ærlig fram og innrømme sitt tidligere arbeid for å utvikle atomvåpen?4. Hva vil skje med Irans lager av anriket uran?5. Hvorfor skal Iran få lov til å fort-sette arbeidet med forskning og utvikling av sentrifuger som er enda mer avanserte enn dem de har i dag?6. Hvorfor nevner ikke ramme-avtalen Irans interkontinentale ballistiske missilprogram, som

kun har til formål å bære atom-stridshoder?7. Hvor effektivt vil sanksjonene kunne gjeninnføres dersom Iran bryter rammeavtalen?8. Hva slags budskap sender ram-meavtalen til andre stater, både i regionen og ellers i verden, når man gir så store innrømmelser til et regime som i årevis har for-brutt seg mot resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd? Hvorfor skulle ikke dette bli oppfattet som en oppmuntring til atomutvikling?9. Rammeavtalen ser ut til å ha mye til felles med avtalen man i sin tid inngikk med Nord-Korea. Hvordan skiller dette seg fra det som skjedde i Nord-Koreas til-felle? (USA inngikk en avtale med Nord-Korea i 1994 som skulle bremse landets atomprogram tilstrekkelig til at de ikke ville få atomvåpen, men 12 år senere gjennomførte de en atomprøve-sprengning og i 2009 kunngjor-de regimet at de hadde utviklet atombombekapasitet.) 10. Hvorfor stilles det ikke krav til endringer i Irans adferd når sanksjonene løftes for ti år? Iføl-ge rammeavtalen vil Iran kunne fortsette å være verdens fremste statlige sponsor av terrorisme, og likevel få fjernet alle restrik-sjonene. Restriksjonene burde i stedet fjernes samtidig som Iran avslutter sin aggresjon i Midtøs-ten, sin terroraktivitet over hele verden, og sine trusler om å ut-slette Israel. En forbedret avtale burde stille disse kravene.

«Ved å heve sanksjonene og ta bort de største restriksjonene på Irans atomprogram i et tiår, åp-ner denne rammeavtalen Irans vei til atombomben», konklude-rer dokumentet.

Om å kjøpe kamptestet våpenIsraelske våpen som Danmark vurderer å kjøpe er «trolig «testet» mot palestin-erne», skriver nyhetsbyrået NTB. NTB ville selvsagt ikke skrevet at norske våpen er «testet» mot irakere og afghanere.Den venstreorienterte danske avisen Information melder at Danmark vurderer å kjøpe inn israelske våpensystemer til bruk i kampen mot Islamsk Stat i Irak. I Dan-mark er det noen som uttrykker bekymring, fordi produktene er «kamptestet».Her i Norge har nyhetsbyrået NTB selvsagt plukket opp en slik viktig nyhet. Foreløpig har bade NRK og den kristne avisen Dagen gjengitt artikkelen på sine nettsider. NTB skriver: «Det er ikke kjent hvilke våpensystemer det er snakk om, men planen høster kritikk fra flere hold, blant annet fordi våpnene trolig er «testet» mot palestinerne.»At våpenprodusenter forteller at deres våpen er blitt benyttet i kampsituasjoner, er regelen snarere enn unntaket. Kongsberg-gruppen skryter av at deres fjernsty-rte mitraljøse tilpasset maritime oppdrag er «combat-proven». «Prøvd i felt og i kamp med en eksellent pålitelighet,» skriver Kongsberg-gruppen om tilsvarende mitraljøse som brukes på kjøretøy. Men NTB skriver ikke at våpen fra Kongsberg-gruppen eller andre norske våpenprodusenter er «testet» mot afghanere, libyere, irakere eller serbere. Slik propagandaspråk reserverer NTB bare for Israel.


Tsjekkias president «vil styrke forsvaret av Israel»Tsjekkias forsvarssjef Petr Pavel meldte i mars at tre offiserer kan være på vei til FNs observatørsstyrke på Golan-høyden (UNDOF). Det er særlig president Miloš Zeman som har ivret for å få en tsjekkisk kontingent med i UNDOF.– Ved å sende tsjekkiske soldater til Golan-høydene og kanskje også til (FN-styrken i) Libanon, ønsker presidenten ikke bare å konfrontere trusselen fra islamismen, men også styrke forsvaret av Israel, sier Hynek Kmoníček, leder for utenriksseksjonen ved presidentens kontor til avisen Mladá fronta Dnes. Zeman foreslo i fjor å sende 150 tsjekkiske soldater til Golan-høydene. I første omgang har Tsjekkia tilbudt 10 soldater, og FN har svart med å be om 3 offiserer. Styrken på Golan skal nedbemannes frem mot sommeren.Forsvarssjef Pavel understreker at UNDOF ikke har som oppgave å forsvare Israel fra mulige angrep fra militante islamister.– UNDOFs oppgave er å overvåke situasjonen på linjen mellom Israel og Syria, sier han.På grunn av trusler fra islamistiske opprørsgrupper i området, har UNDOF flyttet det meste av sin aktivitet og tilstedeværelse bort fra ingenmannslandet mellom syrisk- og israelsk-kontrollert område og over på israelsk-kontrollert område.CO N R A D M Y R L A N D

Tjekkias president Miloš Ze-man vil styrke Israels forsvar.

Israels innvendinger og krav til Iran-avtalen

– Drøm for Iran, mareritt for verden– Jeg mener avtalen er en drøm for Iran og et mareritt for verden, sa Benjamin Netanyahu til amerikanske tv-kanaler søndag 5. april.

I påskeuken kom de fem faste medlemslandene i FNs sikker-hetsråd og Tyskland fram til en avtale med Iran om iranernes atomprogram. Forhandlinger om detaljer ved avtalen skal fortsette frem til utgangen av juni. New York Times påpeker at Irans og USAs framstilling av hvilken enighet som er oppnådd er betydelig ulik.

Debatten om avtalen har rast i Israel. Noen få mener avtalen ble bedre enn de fryktet, og de påpeker at avtalen vil sikre at Irans vei mot atombombe blir forsinket med flere år. Det er det samme som et mil-itært angrep mot Irans atominstal-lasjoner i beste fall kunne oppnå, mener de.

Men generelt er skepsisen til avtalen dyp i Israel. «Obamas avtale med djevelen», skriver David Horo-vitz, sjefsredaktør i Times of Israel. Han mener amerikanerne kunne lagt mye mer press på Teheran.

Statsminister Benjamin Net-anyahu fortsetter sin offentlige kritikk av avtalen. Han trekker paralleller mellom denne avtalen og en lignende atomavtale som ble inngått med Nord-Korea i 1994.

– Hele verden feiret avtalen med Nord-Korea. Men det viste seg å være en veldig, veldig dårlig avtale. Jeg tror det samme kommer til å skje med Iran, sa Netanyahu.

– Iran er en militant islamistisk makt som vil ha regional dominans, ja faktisk søker de verdensdomi-nans, som de åpent sier. De ropte for bare noen dager siden «Død over Amerika» i Teherans gater, de samme gatene hvor de nå feirer atomavtalen. Ikke gi den mest fremstående terroriststat i vår tid tilgang til et atomprogram som kan hjelpe dem å lage atomvåpen. Det er veldig dårlig for oss alle, sa Netanyahu til NBC.

Til CNN understreket Netanyahu at alternativet til den nåværende avtalen ikke er krig, men intensivert diplomatisk press slik at man kan få en bedre avtale og mer sikker avtale. CO N R A D M Y R L A N D

Representanter fra P5+1landene og Iran poserer etter at rammeavta-len om Irans atomprogram ble lagt fram 2. april i Lausanne, Sveits. (Foto: USAs utenriksdepartement / Flickr.com)


Hillary Clintons Israel-politikkSøndag 12. april kunngjorde Hil-lary Clinton sitt kandidatur for å bli Demokratenes presidentkandidat. Her får du en oversikt over hennes politikk overfor Israel hittil i karrieren.


Ynetnews.com har oppsummert Hillary Clintons forhold til Israel fra hennes tid som USAs førsteda-me da mannen Bill var president, og siden som senator og uten-riksminister. I kraft av de sentrale posisjonene hun har hatt, har hun erfaringer fra en rekke møter med israelske ledere som Yitzhak Rabin, Shimon Peres, Ehud Barak og Benjamin Netanyahu, og hun har vært med på politisk arbeid som har hatt stor betydning for relasjonen med Israel. Hun har bedre forutsetninger for å forstå Israels komplekse situasjon enn de fleste andre amerikanske poli-tikere – kanskje til og med bedre enn sin ektemann. Samtidig har hun stått for enkelte kontroversi-elle uttalelser og handlinger som har sådd tvil om hvor fast hennes Israel-vennskap står, skriver den israelske avisen.

Her er oversikten over hvor-dan hun i årenes løp har uttalt seg om Jerusalem som Israels hovedstad, tostatsløsningen, sik-kerhetsbarrieren, palestinernes FN-søknader, Israels krigføring, boligbyggingen i bosetningene, trusselen fra terrororganisasjo-nene og atomforhandlingene med Iran.

Perioden som presi-dentfrue (1993–2001)Et kontroversielt øyeblikk var da hun i 1998 besøkte Gaza sammen med sin mann og ble avbildet sammen med Yassir Arafats kone Suha Arafat mens fru Arafat kysset henne på kin-net. Bildet ble tatt i forbindelse med at fru Arafat serverte henne en løgnhistorie om hvordan is-raelerne skulle ha sabotert drik-kevannet til palestinerne ved å tilsette uran. Først dagen etter kom fru Clinton med en offentlig fordømmelse av fru Arafats utta-lelser. Det at hun lot beskyldnin-gene mot Israel stå uimotsagt en hel dag, vakte oppsikt.

I 1999 uttalte hun til jødiske le-dere at hun ser på Jerusalem som «den evige og udelelige hoved-staden til Israel». Senere har hun delvis trukket tilbake uttalelsen, men hun har også opplyst at hun er for å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jeru-salem. Hun skrev i et brev under valgkampanjen for å bli senator at «uansett hvilken posisjon jeg kommer til å befinne meg i de kommende årene, kan dere være sikre på at jeg vil være en aktiv og engasjert støttespiller for et sterkt og sikkert Israel, som er i stand til å leve i fred med sine na-boer, og som har den amerikan-ske ambassaden lokalisert i sin hovedstad Jerusalem».

Perioden som senator (2001–2009)Da hun besøkte Israel i 2005, ut-trykte hun støtte til den israelske sikkerhetsbarrieren.

– Barrieren er ikke mot det pa-lestinske folket. Den er mot terro-ristene. Det palestinske folket må hjelpe med å hindre terrorisme. De må forandre holdningen til terrorisme, sa hun under et be-søk på Vestbredden.

Da hun talte på en demonstra-sjon for Israel foran FNs hoved-kvarter i New York i 2006, ga hun

støtte til Israels krigføring mot Libanon det samme året, og for-dømte Hamas og Hizbollah.

– Vi vil stå med Israel, fordi Is-rael står for amerikanske verdier så vel som israelske, sa hun.

I den samme talen fordømte hun palestinske skolebøker som oppfordrer barn til hat og vold, og sa at slikt skolemateriell bi-drar til indoktrinering i stedet for utdannelse.

Perioden som uten-riksminister (2009–2013)Som utenriksminister jobbet Clinton for å få gjenopptatt freds-forhandlingene mellom Israel og palestinerne, noe hennes etter-følger John Kerry som kjent vi-dereførte. Selv om hun ble kjent for å være en sterk motstander av den israelske bosetningspo-litikken, sa hun allerede i 2009 at frysing av boligbyggingen på Vestbredden ikke måtte være å betrakte som en forhåndsbe-tingelse for å kunne gjenoppta fredssamtaler.

I 2011 kom hun med en utta-lelse som markerte et linjeskifte i hennes syn på Jerusalem. Da advarte hun mot et amerikansk initiativ til å anerkjenne Jerusa-

lem som Israels hovedstad, fordi hun mente det ville kunne sette fredsprosessen i fare.

Hun har vært en klar kritiker av de palestinske selvstyremyn-dighetenes alenegang mot FN-systemet i forsøk på å oppnå statsdannelse utenom forhand-lingsbordet.

– Veien til en tostatsløsning går gjennom Jerusalem og Ramallah, og ikke gjennom New York, sa hun i 2011. Dette synet har hun gitt uttrykk for ved flere anledninger siden.

I en tale på Midtøsten-konfe-ransen Saban Forum i 2012 kom-menterte hun hvordan de pales-tinske selvstyremyndighetenes daværende president Yassir Ara-fat avslo fredsforslaget fra Bill Clinton. Israels daværende stats-minister Ehud Barak aksepterte det. Hun fortalte at Arafat flere år senere ringte Bill Clinton, etter at Clinton hadde gått av som presi-dent, og sa at han var klar til å ak-septere fredsavtalen likevel. «Det var jo fint, kan du ikke ringe til Det hvite hus og si det til dem», svarte Bill Clinton ifølge sin kone.

Ellers i talen oppfordret hun Israel til å søke en tostatsløs-ning, fordi det er «den eneste løsningen for Israels framtid», og

advarte mot å stole på et sterkt forsvar som tilstrekkelig fredsløs-ning på lang sikt.

– Uten fred vil Israel bli tvun-get til å bygge stadig sterkere forsvarsverk mot stadig farligere raketter. Og uten fred vil demo-grafiens uunngåelige matema-tikk føre til at israelerne en dag vil måtte velge mellom å bevare sin status som enten et demokrati eller som en jødisk stat, sa hun.

Senere i 2012 uttalte hun at «det å beskytte Israels framtid er ikke bare et politisk spørsmål for meg. Det er personlig. Jeg vet av hele mitt hjerte hvor viktig det er at vår relasjon holder seg sterk. Jeg ser fram til å vende tilbake til Israel som privat borger med ru-tefly senere.»

I 2013 markerte hun sin mot-stand mot bosetningspolitikken med kraftig kritikk mot statsmi-nister Benjamin Netanyahu da regjeringen hans kunngjorde et nytt byggeprosjekt av boliger til jøder i Øst-Jerusalem. I et inter-vju med CNN kalte hun det israel-ske vedtaket for «en fornærmelse mot USA». I 2014 gjentok hun i et annet intervju med CNN at byg-geaktiviteten i bosetningene er «hennes største innvending mot den israelske regjeringen», fordi

Hillary Clinton sammen med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og de palestinske selvstyremyndighetenes president Mahmoud Abbas i Jerusalem i 2010. (Illustrasjonsfoto: Det amerikanske utenriksdepartementet / Flickr.com)


Hillary Clintons Israel-politikk «Er du virkelig ikke det minste urolig for at du kan ta feil om Iran, president Obama?»

hun mener byggingen er «et forferdelig signal å sende ut samtidig som man hevder å være ute etter en tostatsløs-ning».

Da hun gikk av som uten-riksminister, uttrykte hun under en avskjedsfest hos en israelsk forretningsmann hvor stor pris hun setter på sin langvarige personlige rela-sjon med Israel. Hun fortalte at hun og Bill først besøkte landet mange år tidligere, like etter at de hadde fått sitt før-ste barn.

– Jeg har sett hvor mye Isra-el har oppnådd – hvordan ør-kenen blomstrer, og alle opp-startsbedriftene. Jeg har holdt terrorofre i hendene på syke-husene, besøkt en utbombet pizzarestaurant i Jerusalem, og vandret langs gjerdet ved Gilo, sa hun.

De siste to åreneI et intervju med The Atlantic i 2014 ga Clinton sterk støtte til Israel og Netanyahu etter den siste Gaza-krigen.

– Jeg mener at Israel gjorde det de måtte for å svare på Hamas’ raketter. Israel har rett til å forsvare seg selv. Skritte-

ne Hamas har tatt ved å bygge inn raketter, hovedkvarter og tunnelinnganger i sivile om-råder, gjorde det vanskelig for Israel å besvare angrepene, sa hun.

På spørsmål om hvorvidt Israel gjorde nok for å unngå sivile tap, svarte hun at også USA forsøker å unngå sivile tap i krig, men at det noen ganger blir gjort feil likevel.

Om atomforhandlingene med Iran har Clinton sagt det samme som Netanyahu, nem-lig at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale». Som utenriksminister i Obamas første regjering, var hun med på å legge grunnen for for-handlingene som nå pågår, men hun understreker viktig-heten av å stille høye krav til Iran.

I sin første kommentar til re-lasjonen mellom USA og Israel etter Knesset-valget 17. mars, sa hun at relasjonen bør «ven-de tilbake til en konstruktiv tilnærming», og understreket viktigheten av «å holde fokus på de to landenes grunnleg-gende felles anliggender og interesser, inkludert en to-statsløsning».

«Er det ikke en liten gnagende stemme et sted i bakhodet ditt som forteller deg at du kanskje burde lytte seri-øst når Ayatol-lah Ali Khamenei roper ut «død over Amerika», i stedet for å insis-tere på å over-høre det?»

Den som skriver dette, er Times of Israels sjefredaktør David Horovitz i en lederartikkel man-dag. Han gir uttrykk for den uroen og skepsisen mange isra-elere kjenner i forhold til de på-gående atomforhandlingene med Iran, der USA er pådriver. Tirsdag kan disse forhandlinge-ne munne ut i en rammeavtale som Netanyahu mener vil bane veien for iranske atomvåpen.

Sammenligner med ChamberlainHorovitz har gitt lederartik-kelen tittelen «fred for vår tid» – det spiller på det berømte sitatet fra den britiske uten-riksministeren Neville Cham-berlain. Han inngikk i 1938 en diplomatisk avtale med Adolf Hitler, og trodde han hadde av-verget den forestående krigen.

«Har du ikke den minste frykt for at du vil bli sidestilt med Ne-ville Chamberlain når historien skal dømme deg?» skriver Ho-rovitz.

Han minner om at regimet som USA, representert ved John Kerry, forsøker å inngå av-tale med, er et regime som «ikke holder hemmelig sitt mål om å utslette Israel» og som «utvider sitt grep om land etter land i regionen», og at avtaleutkastet

«er langt ifra å kreve avslutning av Irans atomprogram».

«Dystert historisk ekko»«Hører du ikke et dystert histo-risk ekko, og spør du ikke deg selv om ikke du risikerer å la i stikken et lite, angrepet demo-krati og styrker en skruppelløs mulig kommende verdens-makt, som er motivert av en redselsfull ideologi?» fortsetter Horovitz.

«Er du ikke bekymret i så mye som et øyeblikk før du lukker øynene om kvelden, for at din irritasjon over den umulige og arrogante statsministeren i Isra-el har forstyrret dømmekraften din? Er det lett for deg å riste av deg advarslene hans om at ira-nerne lurer deg? Kan du avvise påstandene hans om at du kun-ne ha gjort dette bedre, vært sterkere og lagt listen høyere?»

Han minner Obama om at han før han ble president sa i et intervju med Horovitz i 2008 at han var opptatt av å bruke «både gulrot og pisk» mot Iran, og at varslede trusler må overholdes slik at regimet skal forstå at omverdenen mener alvor. Nå undres Horovitz over om ikke det har blitt for mange gulrøtter.

«Jeg frykter at du gjør deg selv blind»«Herr president, jeg tror du er urolig, bekymret og rystet. Jeg tror at innerst inne hører du den gnagende stemmen. Jeg tror du skjuler tvilen bak den urok-kelige ultraoverbeviste opptre-denen din. Jeg frykter at du har omgitt deg med folk som ikke våger å sette spørsmålstegn ved deg med tilstrekkelig inte-lektuell kraft. Jeg frykter at du med vilje gjør deg selv blind for den tragedien du er i ferd med å påføre oss alle», skriver avisre-daktøren, og konkluderer:

«Jeg håper at jeg tar feil. Jeg er ikke sikker. Men vi er helt klart ved et historisk veiskille. Og jeg er bekymret – hvordan skulle jeg kunne noe annet? – over at en alvorlig feil er i ferd med å bli begått, med dyptgri-pende historiske konsekvenser for Israel, for regionen og for den frie verden. Og det er den selvsikkerheten du utviser når du etterjager det som fortoner seg som ettergivenhet – over-for en fiende som hver dag i ord og gjerning minner oss alle om at den er en fiende av den frie verden – som bekymrer meg mest av alt».TO R - B J Ø R N N O R D G A A R D

USAs president Barack Obama. (Illustrasjonsfoto: Det hvite hus / Flickr.com

RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 9101, 3006 DRAMMENNR 3/2015

REISER TIL BIBELENS LAND 2015

Tlf 38 12 56 60

Katalogen finner du på fokusreiser.no

2/9 HØSTFERIE I ISRAEL Ariel Frøytland11/9 ISRAEL OG JORDAN Roar Bredal

OPPLEV ISRAEL UNDER LØVHYTTEFESTEN Kjell Hvale, Gunnar Hvale

3/10 MIFF HØSTTUR Laila Elnes Bielachowicz, Morten Fjell Rasmussen3/10 OPPLEV ISRAEL – BIBELENS LAND OG FOLK Torill og Steinar Slotten

BIBELFERIE I BIBELENS LAND Alfhild og Steinar Harila, Hanne Risvold ISRAEL – EN FESTREISE I JESU FOTSPOR Svein Harald Haugland, Ludvik M. Karlsen, Ariel Frøytland RUNDREISE I ISRAEL Pia og John David Wikstøl

BLI MED EVANGELIESENTERET PÅ TUR Lise Karlsen, Jostein Kirkenes m.fl. fra ES

12/10 HJH 25 ÅRS JUBILEUMSTUR MØT DE JØDISKE IMMIGRANTENE PÅ HJEMMEBANE Turen starer med første døgn i Praha. Rebekka Rødner, Ida Husveg12/10 BLI MED TIL BIBELENS LAND Jan A Danielsen, Gordon Kleppe18/10 RUNDREISE I BIBELENS LAND, BLANT BIBELENS FOLK Ariel Frøytland, Jørgen W. Tønnesen FULLTEGNET

18/10 OPPLEV BIBELENS LAND Ragnhild F. Mellingen19/10 RUNDREISE Jon Erling Henriksen, Jon Brammer19/10 PILEGRIMSTUR Leif Torstein Grotbæk, Torstein Grotbæk23/10 ISRAEL Svein Tegle Håland27/10 ISRAEL FRA NORD TIL SØR John Edv. Olsen15/11 OPPLEV BIBELENS LAND OG FOLK! Steinar Handeland, Ariel Frøytland

19/2 RUNDREISE I BIBELENS LAND Sigmund Nakkim, Øystein Sjølie19/2 FRA NORD TIL SØR Per Bergene Holm23/2 FRIDAGER I EILAT OG RUNDREISE Harald Sundsbø27/2 MØT BIBELENS FOLK OG LAND Vårblomstringstur Knut Svenning, Ariel Frøytland1/3 OPPLEVELSESTUR, LAND OG KULTUR Arne Øystein Rambekk, Ole Andre Eliassen11/3 RUNDREISE I BIBELENS LAND, BLANT BIBELENS FOLK Per Gunnar og Anna Nes

18/8 KENYA – ZANZIBAR MED RADIO ØST Reidun Guldhaug , Øystein Ramberg27/8 SPANIA, VÅRT LANDS LESERREISER, DEN GAMLE PILEGRIMSVEIEN TIL SANTIAGO DE COMPOSTELA Eyvind Skeie, Jon Espeland FULLTEGNET

5/9 SPANIA I PILEGRIMENES FOTSPOR Santiago De Compostella. Dag Johansen17/9 SPANIA, VÅRT LANDS LESERREISER, BIBEL- OG OPPLEVELSESFERIE I ANDALUCIA Jan Gossner, John Edv. Olsen FULLTEGNET

18/9 TSJEKKIA, RADIO ØST TIL PRAHA Reidun Guldhaug22/9 BIBELFERIE TIL SAMOS, PATMOS OG EFESUS Kurt Urhaug, Eivind Flå27/9 ASERBAIJAN Bjørn Wegge FULLTEGNET

1/10 USA New Orleans, Montgomery, Myrtle Beach m/ Gaitherfeast Rolf Ove Hammen, Tom Georg Gabrielsen13/10 ITALIA, VÅRT LANDS LESERREISER, ROMA Pater Pål Bratbak, John Edv. Olsen24/10 SPANIA, DAGENS REISEKLUBB, BIBEL- OG OPPLEVELSESFERIE I ANDALUCIA Turid og Kjell Dahlene

11/1 ETIOPIA, Jødiske røtter i Etiopia Ariel Frøytland, Jon Espeland

26/9 – 6/10 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, LØVHYTTEFESTEN

ØVRIGE DESTINASJONER 2016

ØVRIGE DESTINASJONER 2015

REISER TIL BIBELENS LAND 2016

6/10 – 17/10 DIREKTEFLY TIL ISRAEL, HØSTFERIEN

Israel kan løse Californias tørkeproblemerNår den ameri-kanske delstaten California nå er inne i sin verste tørkeperiode på flere tiår, har Israel svarene på problemet.


I den utfordrende tørketiden bør California se til Israel, som selv har funnet løsninger på sin tidligere kroniske vannmangel, skriver journalist Ben Sales i Ti-mes of Israel.

Han påpeker at vannmange-len i California er rekordhøy, og at det er innført forbruksgrenser for husholdninger samtidig som bønder overforbruker av statens grunnvannsreserver så de tørker opp. Situasjonen minner om Is-raels for noen år tilbake. Her er de fem svarene som Sales mener Israel kan gi California på hvor-dan de kan løse vannkrisen:

1. Gjenbruk av vannIsraelske byer resirkulerer tre firedeler av vannet som renner gjennom dusjer, vannkraner, vaskemaskiner og til og med toaletter, og tilbyr dette gratis til vanning i landbruket. California

gjenbruker bare 13 prosent av vannet.

2. Avsalting av sjø-vannFire store avsaltingsanlegg langs den israelske kysten sørger for at store mengder sjøvann fra Middelhavet blir omgjort til vannforsyninger for befolknin-gen. Når et femte anlegg åpner senere dette året, vil tre firedeler av alle kommunale og industri-elle vannforsyninger i hele Israel være avsaltet sjøvann. Prosessen er relativt energikrevende og dermed kostbar, men dersom alternativet er å la grunnvanns-reservene tørke ut, ville det være en enda høyere pris å betale. San Diego i California er i gang med å bygge avsaltingsanlegg, og bruker det samme selskapet til utbyggingen som driver tre av Israels fire anlegg.

3. Dryppvanning i landbruketIsraelsk dryppvanningstekno-logi har hatt avgjørende betyd-ning for landbruket i ørkenland-skapet. Israel har arbeidet i 50 år med utvikling av denne måten å vanne på, der slanger eller rør slipper dråper av vann ned i jor-den. Alternativet er bassengvan-ning, der hele åkrene druknes i vann og det meste går til spille. Mens den største andelen av verdens landbruk benytter bas-

sengvanning, får den israelske varianten nytteverdi ut av hver dråpe. Slik kan vannforbruket i landbruket halveres. I California går 80 prosent av vannforbru-ket til landbruket, men i 2010 var det fortsatt mindre enn 40 prosent av gårdbrukerne som benyttet dryppvanning.

4. Offentlig eierskap til vannetIsrael behandler vann som en offentlig naturressurs. Det inne-bærer at alt vannet eies av sta-ten og selges til innbyggerne. Privat brønnboring og vannfor-bruk kan høyne forbruket, ikke minst fordi man ikke da har kon-troll over om teknologien som benyttes gir god nok utnyttelse av vannressursene. I California er det utbredt bruk av private brønner.

5. En kultur for å spare på vannDet er en felles verdi for folket i Israel å bevare vannressursene og ikke sløse med vannet. Barn læres opp til å begrense tiden i dusjen, og den normale reak-sjonen på regnvær er å glede seg over det. Man lærer fra barndommen av å forstå at hver dråpe har verdi. En lignende holdning ville få betydning også andre steder, som i California, påpeker Sales.

VANNRESSURSER: Dryppvannsteknologi sørger for at hver dråpe kommer til nytte når åkrene vannes. (Illustrasjonsfoto: Joby Elliott / Flickr.com)

2015-03 Midtøsten i fokus

Documents

Transcript of 2015-03 Midtøsten i fokus