www.miff.noaBruk Norges største pro-israelske nettsted!a50 prosent ere besøk i 2004 enn 2003.aMidtøsten-torget øker med 200 prosent! B-

blad

Nr. 2/2004 30. årgang

Retu

radr

: MIF

F, Pb

31,

409

7 SO

LA

Utgitt av Med Israel for fred

TOPPMØTET: - Flyktningene må tilbake til en palestinsk stat, ikke Israel, mener George W. Bush. Et av Yasser Arafats mål med terrorkrigen er å tvinge gjennom returrett for 1948-yktningene og deres etterkommere til Israel. En slik rett for palestinske yktninger, vil føre til at Israel opphører som jødisk stat.

LIKUD: Til tross for Bushs klare støtte, led statsminister Ariel Sharon nederlag med sin adskillelsesplan i det interne Likud-valget 2. mai. Likevel kan tilbaketreknings-planen for Gaza-stripen være godkjent i regjeringen i løpet av noen uker.Sharons adskillelsesplan SIDE 2-3Flyktningespørsmålet SIDE 8-10

Flyktningene kan ikke komme tilbake til Israel

Yassin-drap kom etter forsøk på megaterrorHamas-terroristene forsøkte å gjennomføre et mega-angrep som kunne ha kostet hundrevis eller tusenvis av israelere livet. Da bestemte den israelske regjering seg for å drepe sjeik Ahmed Yassin. SIDE 4-5

Ingen voldsspiral Israels anklagere mener gjengjeldelsesaksjoner etter terror bidrar til en voldsspiral.Forutsetningen må da være at en av partene frivillig kan stanse spiralen ved ikke å svare på den andre sidens vold. Israels erfaringer peker i stikk motsatt retning. SIDE 6-7

En moralsk suksess- Vi har ikke kastet våre demokratiske verdier ut av vinduet i sikkerhetens navn, skriver Jerusalem Post på Israels 56-årsdag. SIDE 12

Kristendomsforfølgelse i Arafats landEiendommer konskeres, kvinner voldtas og kristne blir avskåret fra sosialhjelp. SIDE 14-16

- Du har beskrevet et modig og historisk initiativ som kan bringe et viktig bidrag til fred, skriver president George W. Bush i avslutningen av sitt brev til statsminister Ariel Sharon. Her fra toppmøtet i Det hvite hus 14. april. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

2 Nr. 2/2004

MED ISRAEL

FOR FRED

Hva er MIFF?Med Israel for fred (MIFF) ble startet som en arbeids-gruppe i 1975, og tre år senere ble organisasjonen formelt stiftet. MIFF er reli-giøst og partipolitisk nøy-tral.

Gjennom saklig og allsi-dig informasjon om Midtøs-ten-konflikten og det jødiske folk og dets historie, ønsker MIFF å skape en større sym-pati for Israel og det jødiske folk.

Hos oss skal ulike opp-fatninger komme til orde. Stikkordet er mangfold. Les mer om organisasjonen på www.miff.no.

MIFF utgir avisen Midtøs-ten i fokus omlag fem ganger årlig. MIFF driver også nett-portalen Porten til Midtøs-ten (www.miff.no). Dette er en av de beste pro-israelske nettressursene i Norden.

KontaktinfoE-post: post@miff.no

Telefon:Gabriel Edland 38 09 55 23

Adresse til hovedstyret:Med Israel for fredPostboks 6014665 KRISTIANSAND S.

Adresse til medlems-register og kasserer:MIFF/MØIFPB 314097 Sola

Organisjonsnummer970 550 232

MedlemspriserEnkeltmedlem240 krEktepar350 krPensjonist - enkeltmedlem150 kr- ektepar180 krStudent - enkeltmedlem150 kr - ektepar180 krAbonnement på Midtøsten i fokus150 kr BankkontonummerGaver/ kontin-gent7877.06.54539Andre innbetalin-ger0532.51.93206

RedaktørOdd MyrlandBjaalandsgt. 324016 Stavangerodd@myrland.comTlf. 51 58 01 65Mob.95 88 69 77Fax:85 02 25 75

DeskansvarligConrad Myrland

Nyheter og kommentarerNår redaktøren selv skriver en så stor del av stoffet som tilfellet er i denne avisa, er det vanskelig å skille mellom nyheter (som skal være nøy-trale og ufarget av journalistens egne oppfatninger) og kommentarer. Men jeg forsøker. Når det står OM under en artikkel, er det ment å være en kommentar-artikkel.

KilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske avisene Jerusalem Post, Ha’aretz og Ma’ariv på Internett (engelsk). Også Jeru-salem Report er viktig.

Andre kilder er mer sporadiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

ForfattereDersom det ikke har skjedd en feil/forglemmelse, har redaktø-ren skrevet alle artikler som det ikke står forfatternavn på. Kort-nyheter er hentet fra Porten til Midtøsten (www.miff.no).Det er fritt å gjengi stoff fra denne avisa hvis kilde oppgis.

- Midtøsten i fokus -

Redaksjon avsluttet: 7. mai 2004

Statsminister Sharon har vært i Washington og fått støtte til sin plan for forholdet til palestinerne.

I denne artikkelen skal vi forsøke å oppsummere hva det hele går ut på. Planen ble riktignok nedstemt av Likud-medlemmene i en avstem-ning 2. mai. Men i en eller annen form vil den nok dukke opp igjen.

Ensidig og midlertidigSharon og hans visestatsminister, Ehud Olmert, har gitt tydelig uttrykk for at som et ledd i en varig fred, må palestinerne få kontroll over hele Gaza og det aller meste av Vestbredden. Israel bør styre over så få palestinere som mulig.

Det Sharon foreslår nå, er ikke noen slik varig løsning. En varig løs-ning må være en avtale mellom isra-elere og palestinere. En slik løsning er det ikke mulig å få til så lenge de palestinske myndighetene åpent til-later (og til dels oppmuntrer) terror. I alle avtaler har palestinerne lovt å oppløse terror-gruppene. Israel vil ikke forhandle med en motpart som gir de samme ”innrømmel-sene” hver gang, og så ikke gjør noe forsøk på å overholde dem.

President Bush har understreket at den skillelinjen mellom israelere og palestinere som Israel oppretter nå, ikke fastlegger hvordan den varige grensen skal være. Han mener at Sharons plan gir mulighet for at det etter hvert kan bli en fri, uavhengig og levedyktig palestinsk stat, også på områder som nå er okkupert av Israel. Sharon har også understreket at når palestinerne er villige til reelle forhandlinger (noe som fortsatt står og vil stå åpent), vil de få vesentlig mer land enn de får nå i den midler-tidige ordningen. Den midlertidige ordningen skal ikke være noe hinder for at ”veikartet” kan gjennomføres på et senere tidspunkt. Men først må palestinerne altså gjøre noe reelt med terrorgruppene.

”Retten til å vende tilbake”Bush skrev i sitt brev i forbindelse med Sharons besøk: ”Det synes klart

at en avtalt, rettferdig, rimelig og rea-listisk ramme for å løse det pales-tinske flyktningespørsmålet som en del av en avtale om en varig ordning vil måtte bli funnet ved å opprette en palestinsk stat, og at de palestin-ske flyktningene blir bosatt der heller enn i Israel.” Her lover Bush ingen-

ting, ikke en gang amerikansk støtte til det israelske synspunktet. Men han uttrykker at det ”virker klart”, og det er jo en klar støtte.

President Clinton gav uttrykk for at et begrenset antall palestinske flyktninger burde få vende tilbake, men godtok ikke noen generell

”rett”. Heller ikke ”Genève-avtalen” har noen slik generell ”rett”. (Ingen andre flyktningegrupper fra den tiden har heller fått noen slik ”rett”.)

Men etter at det ble kjent hva Bush hadde skrevet, har Arafat lovt å ”forsvare retten til å vende til-bake til sitt hjemland”. Og det er

Ariel Sharons adskillelsesplan

- Sharons plan kan lede til en fredelig, demokratisk palestinsk stat, mener George W. Bush. Ariel Sharon smilte bredt på pressekonferansen med USAs president 14. april. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

3Nr. 2/2004

åpenbart at han med det mener selve Israel, innenfor våpenhvile-linjen fra 1949.

Dermed er en varig fred fortsatt utelukket. Og det blir en vits å si at Arafat har ”anerkjent” Israel. Han har anerkjent et ”Israel” med ara-bisk flertall, hvor jødene igjen skal være tilbake til sin gamle status: Minoritet overalt, prisgitt veks-lende herskeres og flertalls veks-lende nåde.

BosetningerOm bosetninger skrev Bush: ”I lys av de nye realitetene på bakken [siden 1949], inkludert større israel-ske befolkningssentre som allerede eksisterer, er det urealistisk å vente at resultatet av forhandlingene om den varige ordningen vil bli at man vender fullt og helt tilbake til våpen-hvilelinjen av 1949.”

Heller ikke her lover Bush noe til Israel. Og heller ikke dette er egent-

lig noe nytt. I forslaget president Clinton la fram på Camp David, gikk han inn for at Israel skulle beholde noen av bosetningene. Men palestinerne skulle få igjen noe land som i dag er Israel. I første omgang skulle forholdstallet være ca. 8:3, altså palestinerne skulle få under halvparten så mange kvadratmeter av Israel som Israel fikk av det som var Vestbredden før 1967. Siden antydet han et forholdstall på 1:1, altså like mye. Det var også det som er foreslått i ”Genève-avtalen” som noen private israelere under ledelse av Yossi Beilin forhandlet fram med en gruppe private palestinere.

Bush sier ingenting om hvorvidt palestinerne skal få noe av Israel i bytte. Men mange i Israel tror at regningen nok kommer til å bli presentert i sin tid, for eksempel etter Likud-valget.

I første omgang var Sharons plan å trekke israelerne tilbake til

nesten hele Gaza og noen boset-ninger på Vestbredden. Sharon vi antakelig redusere dette tilbake-trekningsmrådet noe etter å ha tapt avstemningen i Likud.

Avhengig av BushMange israelere er noe betenkt over hvor avhengig Israel er blitt av amerikanerne generelt og pre-sident Bush spesielt. De ønsker sterkt å ha mer kontakt med nabo-ene og sammen legge opp en poli-tikk som alle kan leve med.Men det er nokså stor enighet om at det ikke har noen hensikt å for-handle med Arafat, for han har ikke tenkt å holde noen avtale og ikke tenkt å gjøre slutt på terroren. Og det som skulle ha vært alterna-tive lederskap, har ikke klart å fri-gjøre seg tilstrekkelig fra Arafats kontroll til å være troverdige part-nere.

Ariel Sharons adskillelsesplan

- Sharons plan kan lede til en fredelig, demokratisk palestinsk stat, mener George W. Bush. Ariel Sharon smilte bredt på pressekonferansen med USAs president 14. april. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Adskillelsesplanen lever- Jeg vet at flertallet i den israelske befolkning støtter min plan. Jeg vet at de føler, som jeg, skuffelse med resultatet av valget, sa statsmi-nister Ariel Sharon. Analytikere mener terrorangrepet mot familien Hatuel på Gaza-stripen bidro til den store marginen nei-siden vant med. Valgdeltakelsen blant de 193.000 stemmeberettigede Likud-medlemmene var på 41 prosent.

Fortsetter - Vi må fortsette å iverksette adskillelsesplanen, på tross av resulta-tet av valget, sier Sharons høyre hånd i regjeringen, visestatsminister Ehud Olmert. Han ser ikke noe annet alternativ for å forhindre flere drepte i terrorangrep på Gaza-stripen. Likud-medlemmene utgjør bare fire prosent av den myndige israelske befolkning, og den lave valgdeltakelsen vil kunne gi Sharon handlingsrom til å ignorere resul-tatet, skriver Ha’aretz.

Motstandere ikke ute etter SharonLederen for nei-kreftene i Likud, regjeringsmedlemmet Uzi Landau, avviser at resultatet vil bety en splittelse av sentrum-høyre partiet. Han oppfordrer medlemmene til å støtte opp om statsminister Sharon.- I morgen vil vi alle støtte opp om statsministeren, sa landbruksmi-nister Israel Katz.- Vi satte pris på at Sharon spurte partiet, sier medlem av Knesset, Gilad Erdan.

- Ta planen til KnessetLederen for koalisjonspartneren Shinui, justisminister Yosef Lapid, oppfordrer Sharon til å bringe sin plan til avstemning i nasjonalfor-samlingen Knesset. Det samme sier lederen for det største opposi-sjonspartiet, Shimon Peres. (03.05)

DEN INTERNASJONALE KVARTETTEN:

Roser Sharons adskillelsesplanUSA, Russland, EU og FN møttes tirsdag i FNs hovedkvarter i New York for å drøfte sitt veikart for fred.

- Tilbaketrekning av bosetningene på Gaza og deler av Vestbred-den skulle gi en sjelden mulighet på veien mot fred i Midtøsten, leste FNs generalsekretær Kofi Annan fra uttalelsen til den internasjonale kvartetten.

I Israel melder mediene at Sharon nå vil begrense antallet boset-ninger som skal forlates på Gaza-stripen, for å ta hensyn til høyresi-den i sitt eget parti Likud.

Shimon Peres, leder av det største israelske opposisjonspartiet, sier Ap kun vil gå inn i en koalisjonsregjering under statsminister Ariel Sharon dersom adskillelsesplanen blir gjennomført som først plan-lagt. (05.05)

EHUD OLMERT:

- Adskillelsesplanen kan ikke endres“I løpet av uker” regner industri-, handels- og arbeidsminister Ehud Olmert med at den opprinnelige adskillelsesplanen vil være godkjent i regjeringen.

- Det finnes ingen mini-utgave av adskillelsesplanen, sier Olmert til Jerusalem Post. Sharons høyre hånd i regjeringen tror ikke det er mulig å gjøre en delvis tilbaketrekning fra Gaza-stripen.

- Området er for lite, forklarer han.Når det gjelder bosetningene nord på Vestbredden som inngår i

Sharons plan, sier Olmert:- Vi ville selvfølgelig helst ha forlatt færre bosetninger i Judea og

Samaria, men vi tok dem med for å få amerikansk støtte for planen.Kilder i tilknytning til regjeringen, som Jerusalem Post gjengir,

antyder at Sharon kan fremprovosere en ny regjeringskoalisjon ved å starte med forslag om å trekke de israelske bosetterne og IDF tilbake fra Netzarim. Dette vil kunne få flertall i den nåværende regjering, slik at de høyreorienterte partiene velger å forlate regjeringen.

Andre kilder tror en modifisering av den opprinnelige planen kan være sannsynlig. (06.05)

Valgresultatet i LikudSøndag 2. mai sa Likud-medlemmene sin mening om Sharons adskil-lelsesplan. 51,6 prosent av 193.000 stemmeberettigede deltok. 59,5 prosent stemte nei, 39,7 prosent stemte ja.

4 Nr. 2/2004

Hamas-lederen Ahmed Yassin. ble drept i et israelsk rakettangrep i mars.

Han var født i 1936, og familien flyktet til Gaza i 1948. Han grunnla Hamas i 1987. Hamas er i dag på listen over terrororganisasjoner i en rekke land.

BakgrunnenEn slik aksjon mot Hamas-lederen var nok planlagt og overveid lenge. Det som gjorde at Israel slo til nå, var først og fremst terror-aksjo-nen i Ashdod nylig. Selvmords-bomberne var kommet fra Gaza. Det var først gang noen lyktes å ta seg gjennom gjerdet Israel har laget for å utføre en slik terror-handling.

Israel kan ikke leve med at slik terror skal bli en regel. Det er i det minste en viktig del av bak-grunnen for at Yassin ble drept. Det er en del av Israels tilbaketrek-ningsplan fra Gaza, skriver Ze’ev Schiff i Ha’aretz. Hamas må svek-kes både for å forhindre terror og for å hindre at islamister overtar kontrollen.

Hamas går konsekvent inn for at Israel skal ødelegges som selv-stendig stat. Jødene skal være dhim-mier. Organisasjonen kan tenke seg midlertidige og begrensede våpen-

hviler, men ikke fred. De fleste israelerne mener at den som åpent erklærer at han har rett til å drepe jøder, selv er et berettiget mål for israelske mottiltak.

Vi skal her gjengi en del ulike syn på Israels handling.

Israels regjering og forsvarJerusalem Post har gjengitt synet til forsvarsminister Shaul Mofaz og en talsmann for det israelske forsvaret. De sier at Israel vil fortsette en systematisk kampanje mot Hamas, rettet mot terrorle-dere, aktivister, mot å forhindre at Hamas får penger, m. m. Hamas må svekkes før Israel trekker seg ut av Gaza, slik det er planlagt.

Israel er forberedt på en terror-bølge de kommende ukene. Men når lederne vet at de selv vil bli drept hvis det er terror, vil de i lengden virke dempende dem. Israel tror at dette vil øke mulighe-ten for en fred som i hvert fall et stykke på vei kan fortjene beteg-nelsen.

Ha’aretz melder at Israels sikker-hetssjef hadde argumentert mot drapet på regjeringsmøtet hvor det ble bestemt, fordi det ville koste mer enn fordelen tilsa. Men andre hadde andre synspunkter, og drapet ble bestemt.

OpposisjonLederen i Arbeiderpartiet, Shimon Peres, har uttrykt skepsis til om drapet av Yassin vil virke etter hensikten. Han frykter økt vold. Men både Haim Ramon og Danny Yatom, som er medlemmer av Knesset for Arbeiderpartiet, har gått ut med sterk støtte til regjerin-gens handling. Yatom sa på BBC at den eneste måten å overvinne terroren på, er å jakte på terrorle-derne og drepe dem.

Lederen for det nye Yahad-par-tiet, Yossi Beilin, er imot aksjonen. Han frykter at det blir økt vold. En representant fra Shinui, som sitter i regjeringen, sier at dette har Israel rett til å gjøre. Men han er ikke sikker på at det er klokt. Et arabisk medlem av Knesset, Bishara, sier det nok de fleste araberne mener: Sharon er farlig både for jøder og arabere. Israels arabere skal mar-kere sørgedag for Yassin.

UtlandetDe fleste land har fordømt drapet på Yassin. I de arabiske landene er reaksjonene sterke. Egypt og Jordan har suspendert sine fredsanstrengelser.

USA og Australia har ikke for-dømt aksjonen.

Sjeik Yassin drept

14. mars slo to selvmordsterrorister til i Ashdod i Israel. Det ble opplyst at 10 mennesker ble drept og noen titalls skadet. Med andre ord en middels ugjerning av denne typen.

Men det var to forhold som skilte den ut fra vanlige selvmordsaksjo-ner:

I containerFor det første at terroristene var kommet ut fra Gaza og til Ashdod ved å gjemme seg i en container som brukes til å frakte varer mellom Gaza og havnen i Ashdod. Ellers har terroristene kommet fra Vestbredden, fordi Gaza er effek-tivt avstengt med et sikkerhets-gjerde.

Forsøk på megaterrorLangt mer alvorlig var det at dette ikke var noe vanlig selvmordsan-grep. Terroristene kom seg inn til lagringstanker som inneholder gif-tige kjemikalier. Bare klossethet fra deres side forhindret en katas-trofe av et ganske annet omfang, et mega-angrep som kunne ha

kostet hundrevis, kanskje tusenvis, av mennesker livet.

TiltakTerroristene var utsendt av Hamas. Med dette forsøket på megaterror krysset terror-organisasjonen en ”rød linje”, noe ingen land kan leve med.

Det førte blant annet til to mot-tiltak fra Israels side:

a)Israel stengte av Gaza for vare-transport. Det var ikke ment å være en varig ordning, men noe som skulle være på plass til isra-elerne hadde funnet ut hva som egentlig var skjedd og hadde fått sikkerhet for at terroristene ikke flere ganger kunne misbruke vare-transporten til å sende terrorister. – Det var dette tiltaket som førte til oppslag om at hjelpeorganisa-sjoner holdt på å slippe opp for forsyninger til Gaza, og at en sult-katastrofe truet. Israel vil selvsagt unngå det. Men når terrorister misbruker ordninger, blir resulta-tet mer kontroll og mer tungvinte løsninger etterpå.

b)Forsøket på å drepe tusenvis av israelere i ett angrep var en total krigserklæring. Når det er dette Hamas forsøker, blir alt snakk om ”moderasjon” tomme ord. Da har Israel ingenting å tape på å kjøre en tøff linje, Hamas kan ikke bli verre. Det er bakgrunnen for at Israels regjering bestemte seg for å drepe sjeik Yassin, og sier den også skal ta de andre lederne i Hamas. Etter hvert som flere og flere av lederne blir drept, vil Hamas miste mer av sin evne til angrep. Det er i stor grad allerede skjedd på Vest-bredden

Israelere oppfatter ikke kampen som en ”voldsspiral”, men som en eksistensiell kamp for å kunne overleve i Midtøsten.

Kilder: En artikkel av Yossi Klein Halevi 2. april 2004 i Jerusa-lem Post. Den het Ingenting å miste. En artikkel fra samme dag, samme avis, av Melissa Radler fra New York. Opplysningene her har vært gjengitt en rekke andre steder også.

Megaterror, avstengning og likvidering

SENTRALKOMMANDOEN:

97 prosent av terrorangrep forhindretSjef for Israels sentralkommando, Moshe Kaplinsky, sa søndag at 55 terrorangrep er blitt forhindret siden begynnelsen av året.- IDF, politiet og sikkerhetstjenesten Shin Bet klarte å forhindre 97 pro-sent av de planlagte angrepene, sa Kaplinsky.Statsminister Ariel Sharon fortalte søndag at 13 Hamas- og Tanzim-terrorister som var drept i løpet av de siste dagene planla terrorangrep på Uavhengighetsdagen. (26.04)

SIKKERHETSINSPEKTØR:

Forhindret stort terrorangrepEn kvinnelig sikkerhetsinspektør ved grensestasjonen Karni mot Gaza-stripen oppdaget torsdag et bombebelte i en container med klær. Ter-rorbomben var sendt fra palestinsk område til bruk i et angrep i Israel.- Jeg oppdaget at ikke alt var som det skulle være, så jeg åpnet pakke etter pakke uten å gi opp. En pakke med en dongerijakke viste seg å være et magebelte, sier inspektøren til Ma’ariv.Bombeeksperter uskadeliggjorde eksplosivene på stedet. (30.04)

Palestinske ungdommer angriper israelske vaktsoldater ved landsbyen Bidu i protest mot sikkerhetsgjerdet. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

5Nr. 2/2004

ANNONSE

a190% økning re første månederaNYHET: DVD-lmeraGode Dødehavsprodukter

Slik handler du på Midtøsten-torget:1) Gå inn på Internett-adressen http://torget.miff.no/Du kan også gå inn i Midtøsten-torget gjennom MIFFs hovedsider: www.miff.no

2) Velg ”Opprett ny konto”Fyll inn nødvendig informasjon - navn og adresse. E-post adressen din fungerer som brukernavn. Velg selv et passord.

3) Velg ”Logg på”Skriv inn din e-post adresse og passordet du valgte.

4) Fyll handlekurvenKlikk deg rundt på Midtøsten-torget, og finn de produktene du vil bestille. Når du er inne på en produktside, kan du velge ”Legg til i kurven”. Oppe til høyre kan du nå se at handlekurven fylles.

5) Se innholdet i handlekurvenNår du har plukket ut alt det du kan tenke deg å kjøpe, kan du se alt innholdet i hand-lekurven ved å trykke ”Innhold handlekurv”.

6) Velg ”Sjekk ut” eller ”Gå til kasse”Her kan du velge leveringsadresse og skrive en kommentar til din bestilling.

6) Bekreft handelenTil slutt bekrefter du handelen når du trykker ”send”. Ordebekreftelse blir sendt til din e-post.

Varene sendes til deg med fakturaEtter at du har gjort ditt siste klikk i nettbutikken, mottar de aktuelle vareforhandlerne på Midtøsten-torget din bestilling. Dersom varene er på lager, blir disse pakket og sendt til deg på første virkedag etter bestilling. Dersom det er lengre ventetid, vil for-handleren normalt ta kontakt med deg og orientere om dette. Varene mottar du som vanlig postsending. Det medfølger faktura.

Kjøpsavtale skjer direkte mellom kjøperne og de uavhengige vareforhandlerne. Garan-tikrav og reklamasjoner må derfor rettes til vedkommende vareforhandler. MIFF fra-skriver seg ethvert ansvar for alle transaksjoner i Midtøsten-torget.

KjøpsbetingelserUtfyllende kjøpsbetingelser for Midtøsten-torget er tilgjengelig i nettbutikken.

Pene produkter fra landet som flyter av melk og honning

Skulle du vært i Israel? Prøv: www.israelimport.no

Morten I Refsaas ImportHjelms gate 6 A0355 Oslo

Tlf. 22 69 85 97Fax. 22 69 16 98

morten@israelimport.no

Klassiske 7-armede lysestaker

Smykkeskrin

Diverse CD’er

fra 108,88

fra 100,-

fra 100,-

Megaterror, avstengning og likvidering

6 Nr. 2/2004

KONG ABDULLAH I WASHINGTON:

Bush lover å sende brev til QureiaJordans kong Abdullah møtte torsdag president George W. Bush i Washington.- Alle slutt-status spørsmål [i konflikten mellom palestinerne og Israel] må forhandles mellom partene i henhold til FNs Sikkerhets-råds resolusjon 242 og 338, forsikret president George W. Bush. Han ønsker også å utvide dialogen mellom USA og palestinerne, og lovte å sende statsminister Qureia et brev som klargjorde USAs syn. Den amerikanske administrasjonen hevder å stå fast på sine munt-lige og skriftlige løfter til statsminister Sharon i forrige måned. Slik oppfatter også den israelske statsministerens kontor uttalelsene fra Washington torsdag.Den israelske avisen Ma’ariv skriver på sin side at “Bush viser tegn på å kapitulere overfor press fra arabiske stater”, og nevner to begrun-nelser for denne påstanden:- Bush oppfordret Israel til å trekke seg tilbake til 1967-grensene, og han gjentok ikke sin tidligere uttalelse om at palestinske flyktninger ikke skal få lov til å komme tilbake til selve Israel. (07.05)

NORDGRENSEN:

Hizbollah skjøt mot israelske målFredag morgen skjøt den libanesiske terrorgruppen Hizbollah anti-stridsvogn raketter og granater mot israelske mål i Har Dov-området nær den libanesiske grensen. Det skal ha brutt ut branner på israelsk side som et resultat av beskytningen.IDF svarte med artilleribeskytning mot angriperne. I følge Hizbollah startet angrepet etter at de hadde observert israelske soldater krysse den internasjonale grensen. (07.05)

NETANYAHU OG SHARON:

Kaster beskyldninger mot hverandreMedhjelperne til finansminister Benjamin Netanyahu har samlet en lang liste av det de mener er løgner konstruert av Sharons tilhengere i kjøl-vannet av nederlaget i Likud-avstemningen. Sharon har kritisert Neta-nyahu for å ha arbeidet mot adskillelsesplanen bak scenen, i et forsøk på å tvinge statsministeren til å gå av og overta topp-posisjonen selv. Stemningen mellom de to mektigste Likud-politikerne skal være ganske betent. Søndag møtes de to etter planen til et internt møte. (07.05)

YASSER ARAFAT:

“Martyr” som vil kjempe til siste sluttYasser Arafats eventuelle “martyrdød” blir ikke som tradisjonelle religiøse martyrer, eller hans egne selvmordsbomberes “martyrdød”. Arafat vil kjempe for sitt eget liv til siste slutt.- Jeg vil gå inn i kampen med min revolver ved min side, skal Arafat ha sagt til en besøkende i hovedkvarteret i Ramallah torsdag.- Jeg vil stå imot til jeg blir en martyr, sa han.I frykt for en israelsk aksjon mot hovedkvarteret har Arafat plassert ut gamle biler og tønner fullt med betong rundt bygningen. Foto-grafer ble hindret i å ta bilder av sikkerhetsforberedelsene, som skal hindre israelske stridsvogner og helikopter å ta seg inn. (07.05)

MA’ARIV:

Amnesty kom med “uventet fordømmelse”Amnesty International kaller terrorangrepet på familien Hatuel på Gaza-stripen “kriminalitet mot menneskeheten”. Den israelske avisen Ma’ariv skriver at fordømmelsen er “uventet”.- Vanligvis fordømmer Amnesty Israel for å bryte menneskerettighe-tene til palestinerne, skriver avisen.I sin uttalelse slår Amnesty fast at terrorangrepet mot den gravide moren og hennes fire døtre er del av en bevisst politisk plan for å drepe sivilbefolkningen. Amnesty ber selvstyremyndighetene tiltale dem som hadde ansvaret for planleggingen av angrepet. (06.05)

SYRIA:

Svartelister skip med Israel-linkFire nye europeiske skip blir nektet ankomst i syriske havner, fordi de har vært innom Israel, skriver nyhetsbyrået AP fra Damaskus. Det syriske økonomidepartementet forteller også at ni nye selskaper med israelske eiere er plassert på svartelisten.To skip er tatt av syrernes svarteliste, etter at eierne har gitt skriflige løfter om ikke å besøke israelske havner. (06.05)

Når dette blir skrevet, har Hamas ennå ikke lykkes i å ta den hevnen mange ventet etter at Israel drepte lederen i Hamas, sjeik Ahmed Yassin i mars. Det betyr ikke at Hamas-folkene ikke forsøker. De leter hele tiden etter hull i det isra-elske forsvarssystemet for å gjøre det mulig å gjennomføre hevnen.

I dagene etterpå har israelske styrker avverget en rekke forsøk på angrep på israelsk område. Men ingen israelere har illusjoner: Før eller siden vil terrorister lykkes, enten fordi de selv er ekstra smarte eller fordi israelerne gjør feil.

Uansett er oppgaven for terro-ristene vanskeligere nå enn det var for et par år siden. Det skyldes at det israelske forsvaret nå står fritt til å arrestere mistenkte på

Vestbredden og at israelerne har gitt hele terrorens infrastruktur på Vestbredden kraftige slag. Gjerdet som stenger av Gaza og stadig større deler av Vestbredden, er også viktig.

Forhør av arresterte folk på Vestbredden gir opplysinger som setter israelerne i stand til å avverge terrorforsøk. Hver uke blir 100-150 terrormistenkte arrestert på Vestbredden. Samtidig er det israelske forsvaret blitt raskere og mer effektivt. Når israelerne får opplysninger om en selvmords-bomber, kan de bedre forutse hva han vil gjøre og isolere ham.

Selv om noen terrorister frem-deles av og til klarer å gjennomføre angrepene, har Israels kamp mot terror langt på vei lykkes. Ser vi på

antall terror-angrep totalt (skyting, bilbomber, selvmordsbombere) i selve Israel, var antallet 40 det første kvartalet av 2002. I samme periode i 2004 var tallet 5. I mars 2002 lyktes 17 selvmordsbombere å komme gjennom, bare 8 ble tatt. Nå blir 10 tatt for hver gang en eller to lykkes. Det er nok vanske-lig eller umulig å stanse terroren helt. Men Israels tiltak nytter. Og uten tiltakene ville det vært langt flere drepte og sårede israelere.

Israelske eksperter mener at de skal lykkes å få drept alle Hamas-lederne, selv om det kan ta tid. Før eller siden gjør de feil som Israel kan utnytte.

Kilde: Artikkel i Ha’aretz 8. april av Amos Harel.

Daglig kamp mot terror

Israels anklagere mener israelske gjengjeldelsesaksjoner etter terror bidrar til en voldsspiral.

Conrad Myrland

Forutsetningen må da være at en av partene frivillig kan stanse spiralen ved ikke å svare på den andre sidens vold. Israels erfaringer peker i stikk motsatt retning:

- Når landet ikke gir et bestemt svar på palestinsk terror, følger mer terror, og når Israel gjør “de pas-

sende militære tiltak”, går antallet og dødsraten i terrorangrepene ned, skriver den amerikanske jusprofes-soren Alan Dershowitz i sin bok “The case for Israel”.

- Det er ikke noe Israel kan gjøre for å stanse terror, uten å gjøre tiltak for å forhindre at terrorister lykkes i sine angrep, konkluderer Ders-howitz.

Hovedtanken bak voldsspiral-anklagen mot Israel [for det er selv-sagt den jødiske staten som skal

legge ned våpen først], bygger på at terroren er motivert av hevnlyst hos frustrerte individer som ikke ser andre alternativer. Historien viser imidlertid at terroren som er rettet mot Israel er del av en godt plan-lagt og virkningsfull strategi valgt av det palestinske lederskapet. Det kan være lettere å rekruttere selvmords-bombere fra en frustrert befolkning, men terrorister setter ikke ut på sine dødbringende angrep alene. De er på oppdrag for ledere som ser på

Bidrar Israel til en voldsspiral?

Det israelske sikkerhetsgjerdet har forhindret en rekke terrorangrep. (Foto: GPO)

7Nr. 2/2004

SELVMORDSBOMBER OPPDAGET:

Hull i magen etset bort av syre i bombenDe palestinske terrororganisasjonene bruker stadig nye metoder i forsøket på å maksimere antall drepte i det israelske samfunnet. Mandag offentliggjorde det israelske politiet detaljer knyttet til et ganske nylig terrorforsøk i en by sentralt i Israel.Politistyrker som var i høy terrorberedskap i byen, oppdaget en palestiner som løp “som en gal”. Sikkerhetsstyrkene tok opp jakten, og arresterte mannen. Først trodde de den mistenkte løp på grunn av frykt for politistyrkene. Kort tid senere ble årsaken til hastverket avslørt: Mannen hadde et etsende stoff i sin magebelte-bombe som hadde lekket ut på huden hans. Dette hadde medført så store brann-skader at man bokstavlig talt kunne se et hull i magen på terroristen, skriver den israelske avisen Ma’ariv. (04.05)

IDF KAPTEIN:

Fengslet for uaktsomt drap på palestinsk tenåringEn israelsk militær domstol dømte mandag en israelsk IDF kaptein til seks måneder fengsel og seks måneders prøveperiode for uakt-somt drap på en palestinsk tenåring 5. oktober 2002. Det var den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem som tok opp saken til 16-åringen Mohammed Ali Zeid, som ble skutt ved inngan-gen til sitt eget hjem. (04.05)

SENATOR JOHN KERRY:

Fortalte fra egne Israel-opplevelserI et møte med et jødisk publikum i Anti-Defamation League mandag, lovte demokratenes presidentkandidat aldri å presse Israel til å for-handle med en upålitelig partner. John Kerry lover også å arbeide for Sharons adskillelsesplan dersom han blir valgt til USAs neste presi-dent.Senatoren brukte store deler av innlegget sitt til å fortelle personlige opplevelser fra sitt første besøk i Israel for 20 år siden.- Vi reiste overalt, til alle stedene, til nord, til en kibbutz. Kiryat Shemona vil jeg aldri glemme, fordi det var i nærheten av en skole hvor uskyldige barn hadde blitt myrdet bare noen år tidligere. Vi gikk ned ned i et tilfluktsrom hvor barn måtte hjemme seg når Katyusha-rakettene ble skutt fra libanesisk territorium, fortalte Kerry.På besøk i en flybase sør i Israel, fikk Kerry tillatelse til å låne et fly, selv om han hadde begrenset erfaring som pilot. Da senatoren raskt kom over Akaba-bukten, konstaterte den israelske co-piloten tørt: “Senator, du bør snu raskt, ellers vil du havne i egyptisk ter-ritorium”.Flyhistorien er tilsynelatende Kerrys svar på president George W. Bushs fortelling om sin helikoptertur med daværende opposisjons-politiker Ariel Sharon, skriver Ha’aretz-korrespondenten.Kerry fortalte også om sitt besøk på Masada: “Vi stod på kanten og ropte “Am Yisrael chai!” [Israels folk lever!]. Da kom ekkoet, en nifs og utrolig lyd. Vi så på hverandre og følte at vi hørte sjelene til de som hadde død der tale til oss”.Demokratenes presidentkandidat prøver å bevise at han har et spe-sielt personlig forhold til Israel, konkluderer Ha’aretz. (04.05)

ISRAELSK FAR PÅ GAZA-STRIPEN:

Mistet re døtre og gravid kone i terrorIslamsk hellig krig og en paraplyorganisasjon tilknyttet Yasser Arafats Fatah-bevegelse tok på seg ansvaret for det “heltemodige” angrepet mot en kvinne og hennes fire døtre på Gaza-stripen søndag etter-middag. Terroristene skjøt mot bilen de fem kvinnene kjørte i på vei til bosetningsområdet Gush Katif. Da bilen stanset rykket terroris-tene frem og skjøt den gravide mamma Tali Hatuel (34) og døtrene Hila (11), Hadar (9), Roni (7) og Merav (2) på kloss hold.Tusenvis av israelere deltok i begravelsen til familien senere på dagen.

Ingen fordømmelseIkke en eneste palestinsk kilde fordømte søndagens terrorangrep mot familien Hatuel, skriver Ha’aretz. Det er en bred konsensus i det palestinske samfunnet at bosettere er en integrert part av den israel-ske okkupasjonen, som altså bekjempes med “heltemodige” angrep mot kvinner og barn. (03.05)

Bidrar Israel til en voldsspiral?dem som våpen i kampen for Isra-els utslettelse.

Kostnaden med en selvmords-bomber er ganske lav, fordi de radi-kale terrorgruppene ser det som en gevinst både når israelere og palesti-nere blir drept.

Alan Dershowitz lister opp fire mål som de palestinske lederne har i sin terrorstrategi:

1. Å provosere frem en kraftig israelsk gjengjeldelse som verdens-

opinionen dømmer til “overdreven bruk av styrke”.

2. Grupper som Hamas har inter-esse av å drive den israelske befolk-ning mot høyre politisk, for å redusere utsiktene til en forhand-lingsløsning som sikrer fremtiden til en stat med jødisk flertall.

3. Å drepe så mange israelere som mulig. Forsøke å skremme Israel til underdanighet.

4. Å tilfredsstille den arabiske opi-nionen som alt for ofte blir under-

vist i klasserom, moskeer og media at drap på jøder er en forpliktelse.

- Bare det første av disse målene kan bli påvirket av moderat israelsk gjengjeldelse, men til en høy pris, skriver Dershowitz.

Han konkluderer:“Å tro at israelsk moderasjon vil

bety en betydelig reduksjon i terro-ren, er på falsk grunnlag å tro at den er del av en voldsspiral i stedet for en viktig taktikk som har virket for palestinerne.

Da Norge rustet ned i mellom-krigstiden, ble det sagt at det var basert på at det fantes en ”forutse-ende utenriksledelse” som kunne gi de nødvendige signaler til å ruste opp igjen i god før en eventuell ny krig måtte bryte ut. Det gikk som kjent slik at den norske utenriks-ledelsen ikke en gang helt skjønte hva som var på ferde da et tysk troppetransportskip ble torpedert utenfor Sørlands-kysten kort tid før tyskernes angrep på Norge.

Dette er ikke det eneste tilfellet hvor land ikke har klart å forutse en krig, selv der hvor ettertiden synes at det burde være helt opp-

lagt. Vi har japanernes angrep på Pearl Harbor. Amerikanerne visste at et slikt angrep var mulig. Men de trodde at Sibir, Panama-kana-len, Filippinene og det som den gangen het Hollandsk Øst-India også var mulige mål. Det skapte en ”støy” som gjorde det vanske-lig å få fram et klart mønster man kunne forholde seg til.

Våren 1941 hadde Stalin rikelig med informasjon om at Hitler samlet tropper ved fronten. Men han trodde at det var for å styrke sin forhandlingsposisjon. Høsten 1973 kjente israelerne til bevegel-sene i den egyptiske og syriske

hæren. Men de trodde at det var øvelse, og at araberne ikke ville våge å starte en krig som araberne (ifølge israelernes erfaringer under seksdagerskrigen i 1967) var nødt til å tape.

En kraftig utfordring til israe-lerne i dagens situasjon er å ikke la seg blinde av lignende myter og oppfatninger, men å forholde seg til virkeligheten slik den er. Det gjelder ikke minst i massedraps-våpnenes tid, som ser ut for å rykke stadig nærmere.

Fritt etter en artikkel av Brett Stephens i Jerusalem Post 17. okto-ber 2003.

Muhammad Deif er 42 år og øverstkommanderende i den mili-tære fløy av Hamas, terrororgani-sasjonen som Israel betrakter som en av sine farligste fiender. Han har i flere år vært blant topp-navnene på Israels liste over de mest ettersøkte terroristene. Israel mener at han er ansvarlig for en rekke selvmordsaksjoner fra 1996 og utover. Han ble hardt skadet da Israel angrep kjøretøyet hans med en rakett i september 2002.

25. mars gjengav Jerusalem Post ved Yousef al-Hajjar et intervju med Deif. Det er Hamas’ egen Internett-side som har foretatt intervjuet. Her er noen få punkter fra det han sier, fritt gjengitt, egne kommentarer i hakeparentes:

Det er langt flere som melder seg som selvmordsbombere enn dem som får utføre aksjoner. Deres blod er dyrt for Hamas. De må ha en sjel som er ivrig etter å bli martyr. Ensomme individer eller medlemmer av familier som har mistet noen tidligere, får heller ikke

utføre selvmordsangrep. – Men det hender at folk utfører angrep på egenhånd, uten at Hamas vet det.

Det er en stor ære for oss å se at de palestinske mødrene er de som oppmuntrer sønnene sine til å bli martyrer. [Det hender at norske ”forståsegpåere” benekter dette. Men Deif skulle vel vite hva han snakker om.]

Det hender at operasjonene slår feil. Vi er bare mennesker. Når antallet operasjoner er redusert, er det fordi vi forsøker å så pre-sise treff som mulig med minst mulig tap. Hvis vi hadde sagt ja til alle som vil bli selvmordsbombere, kunne vi ha gjennomført mer enn en martyr-operasjon per dag. [Det er antakelig slik han forklarer at antall ”vellykkede” terrorangrep er kraftig redusert, ifølge israelerne fordi de får stanset 95 % av angre-pene.]

Det politiske lederskapet i Hamas er atskilt fra den politiske fløyen. Men det betyr ikke at vi

[militære] bryter kontakten og ikke bryr oss om hvilke mål det poli-tiske lederskapet har. Han handler slik de vil som sønner av samme bevegelse. Mange militære ledere [terror-ledere] er opplært av beve-gelsens ledere.

Hamas kan ikke ta imot alle ung-dommene som vil bli medlemmer. Det tar tid å absorbere dem fordi de trenger militær opplæring og våpen. Kandidater må ha god opp-førsel og høy moral, slik vår sanne religion [Islam] oppfordrer oss til. Han må også ha en sterk vilje til å bli martyr. Jo mer religiøs han er, desto bedre passer han. Og så må vi se på sikkerhetsprofilen til hver person og på alderen. Det er ikke logisk å bruke barn.

[Selvmordsbomberne opererer altså stort sett ikke på egenhånd. Det finnes et politisk lederskap som oppmuntrer dem og et ”mili-tært” lederskap som trener og utstyrer dem.]

Intervju med en terrorist

Overraskende angrep

8 Nr. 2/2004

To Kongress-medlemmer har lagt fram en resolusjon for Senatet og Representantene hus i Kongres-sen i USA. Den ene er republika-ner, den andre demokrat. Den går ut på at når det palestinske flykt-ningeproblemet står på sakslisten, skal offisielle amerikanske repre-sentanter også bringe inn andre flyktningetragedier, særlig i Midt-østen.

Jødiske yktningerResolusjonsforslaget nevner særlig de jødiske flyktningene fra ara-biske land, som er en nokså glemt gruppe i debatten. Jøder og andre minoriteter ble forfulgt, utvist eller tvunget til å flykte fra landet de var født i.

Skal det bli en fullstendig løs-ning i Midtøsten, må også jødiske og kristne flyktninger få anerkjent de tap de har lidt, blant annet i form av individuelle eiendom-mer, skoler og eiendommer deres trossamfunn eide, og få erstatnin-

ger. Noen av de aktuelle gruppene hadde bodd i området i 1000 år før Islam kom. Teksten understreker at flere jøder (850.000) flyktet enn palestinere (726.000) som følge av at Israel ble opprettet og krigene i forbindelse med det. Ifølge en amerikansk organisasjon for jøder fra arabiske land, er det nå færre enn 4.000 jøder igjen i hele den arabiske verden, og tallet minker stadig.

Resolusjonsforslaget er på 8 sider. Det lister også opp de gan-gene internasjonale organer har tatt opp hva de jødiske flyktnin-gene har gjennomgått. Det ameri-kanske senatet uttrykte flere ganger på slutten av 1950-tallet bekymring over at jøder ble forfulgt i Egypt. Det var en forståelse mellom den amerikanske presidenten Jimmy Carter og Israels utenriksminister Moshe Dayan. I 2000 tok Bill Clin-ton til orde for erstatning til flykt-ninger i Midtøsten, både arabere og jøder. Forskjellige FN-resolu-

sjoner og andre tekster har nevnt flyktninger uten å skille mellom jødiske og arabiske flyktninger. Nylig har Libya som den første ara-biske staten innrømmet et erstat-ningsansvar for de jødene som flyktet fra landet.

Så langt fra artikkelen av Melissa Radler. For ordens skyld: Det er ikke noe problem for Israel å betale erstatning til de palestinske flykt-ningene fra 1948 dersom alle jøder som ble fordrevet eller drept på 1900-tallet (fra og i arabiske land, andre muslimske land og Europa) får erstatninger etter de samme sat-sene. Men Israel vil neppe gå med på ensidig ordning hvor jødene skal betale, men ikke få, erstatnin-ger.

Andre tragedierDet har vært et stort antall store flyktningetragedier i historien, og noen pågår fremdeles. Dagen før dette ble skrevet, fortalte Jan Egeland i FN om en stor tragedie i

Dafur-området i Vest-Sudan, hvor militser med støtte av regjeringen i Khartoum driver utstrakt drap, vold og fordrivelse av den innfødte befolkningen, som består av folk som er svarte og kristne eller ani-mister. 7-800.000 mennesker skal være på flukt bare der akkurat nå. Det er med andre ord en flykt-ningetragedie som tallmessig har omtrent samme omfang som det palestinske problemet fra 1948, og antakelig med langt flere drepte. I hele Sudan er tallet 4 millioner flyktninger nevnt, og 2 millioner drepte de årene borgerkrigen har vart.

Det har vært en lang rekke andre flyktningetragedier også, både i Europa, Asia og Afrika. Jødene har vært ofre i mange av dem. Gang på gang i historiens løp har det vært slik at de jødene som ikke ble drept, har gang på gang måttet finne seg i å bli jaget – eller i hel-digste fall utfrosset – fra områder hvor de hadde bodd lenge, ofte i

århundrer. De har flyktet til land som hadde et helt annet språk og en helt annen kultur enn det de kom fra, og måttet tåle store omstillinger.

Når flyktningetragediene var ferske, har det internasjonale sam-funnet noen ganger forsøkt å få til at flyktningene kunne flytte til-bake, dersom det kunne skje i fred. Man har blant annet forsøkt det i tidligere Jugoslavia, så vidt jeg for-står med begrenset hell. Men det har aldri vært tale om noen ”rett til å vende tilbake” etter mer enn 50 år.

Israelerne er ikke innstilt på å godta at de palestinske flyktnin-gene fra 1948 skal ha noen slik ”rett” som ingen andre har. Det gjelder ikke minst i lys av at araber-nes (palestinernes) flukt fra Israel ble fulgt av at jødene har flyktet fra de arabiske land. Det er tale om en befolkningsutveksling.

Kilde: En artikkel i Jerusalem Post 31. mars av Melissa Radler.

I 1948 var det mer enn 850.000 jøder i arabiske land. Da hadde titusener av jøder allerede yktet (bl. a. 40.000 ”orientalske” til Israel), så det har nok vært ca. en million jøder.

Nå er det mindre enn 10.000 jøder igjen i arabiske land. De fleste er i Marokko (færre enn 4.000, flest eldre), og det er noen ganske få i andre arabiske land.

Ser vi på det området PLOs charter kaller ”det arabiske hjem-land” (fra Marokko i vest til Irak i øst), utgjør Israel snaut 0,18 % av det. Altså mindre enn en femdel av én prosent! I dette området har jødene sikret seg fortrinnsrett. Dette må ses på bakgrunn av at jødene i praksis er fordrevet fra de øvrige 99,82 % av ”det ara-biske hjemland”, . Hvis dette siste ikke er med i beregningen, blir det helt skjevt.

Som vi kan se lenger nede i denne artikkelen (under overskrif-ten Jødene i arabiske land), har jødene ingen reell mulighet for å flytte til-bake, og heller ikke for å leve i verdighet som en minoritet i et ara-bisk område. Århundrers erfaring, og situasjonen for andre minorite-ter i arabiske land i dag, tilsier det.

Noen mener at 21.501 km2 er for mye til det jødiske folket etter at det er fordrevet og utfrosset av hele det arabiske området, store deler av Øst-Europa og verden

ellers, områder som er hundrevis av ganger så store. (Til sammen-ligning: Norge er på 323.877 km2.) Hvis et området på størrelse med et fylke er for mye for hele det jødiske folket med deres historie i Europa og arabiske land, gjenstår egentlig bare skorsteinen. Da har de ingen plass i denne verden.

Noen, også noen ganske få isra-elske jøder, går riktignok inn for en enstatsløsning. Men forutset-ningen må jo da være at jødene får like rettigheter (blant annet i erstat-

ningsspørsmål) og plikter. Hittil er det lite som tyder på at noe slikt er mulig i realitetenes verden. Det gjelder jødene generelt, og jødene fra arabiske land spesielt.

FlyktningerCa. 700.000 arabere flyktet fra Israel i 1948. Over 900.000 jøder har flyktet fra arabiske land, over 600.000 av dem til Israel, ca. 300.000 til Frankrike og mange til andre land.

De fleste jødene er kommet til et område som er helt for-skjellig i språk, kultur, klima osv., og måtte gjennomgå store omstil-linger. Araberne flyktet innenfor samme språk-, kultur-, religion- og klima-område.

De fleste jødiske familiene i verden har flyktet de siste hundre årene, de fleste langt. (Noen ganger har grensen mellom å flykte og å flytte vært noe flytende, men de fleste har forlatt en situasjon med trusler, diskriminering

og/eller forfølgelse.) Gjennom his-torien har jødene måtte flykte utal-lige ganger. Det har vært en slags tommelfingerregel at noen måtte flykte ca. hvert 40. år. Noe slikt som det araberne opplevde i 1948 (en flukt på noen få mil innenfor samme språk- og kulturområde), har vært så vanlig at det nesten ikke omtales. Utallige ganger har de jødene vært ansett som hel-dige som slapp med noe slikt.

Jødiske yktninger fra arabiske land

Fakta om yktningespørsmålet

Gjennom historien har jødene hatt som tommelngerregel at de må ykte ca. hvert 40 år. (Illustrasjonsfoto: Conrad Myrland)

9Nr. 2/2004

FORSVARSMINISTER SHAUL MOFAZ:

- Hamas planlegger megaterrorDe israelske sikkerhetstjenestene forhindret 11 selvmordsangrep i april, opplyser forsvarsminister Shaul Mofaz. Han sier terrororgani-sasjonen Hamas planlegger å bruke “ikke-konvensjonelle” måter til å gjennomføre storangrep. Forsvarsministeren understreker den vik-tige sikkerhetsbetydningen avstengningen av de palestinske områ-dene har hatt siden mars. (03.05)

IRAK:

Vil fortsette boikott av IsraelBagdad vil fortsatt holde seg til de arabiske boikott-reglene og ikke tillate Israel tilgang til irakisk territorium på noen måte, sier lederen for det felles-arabiske boikott-kontoret. I følge Ahmed Khazaa skal han ha fått disse løftene fra rådet som nå administrerer Irak. (30.04)

INTERNT DRAPSFORSØK I GAZA:

Sikkerhetssjef unngikk fjernstyrt bombeMinutter etter at sikkerhetssjef Ghazi Jabali forlot sitt hjem torsdag morgen, ble en fjernstyrt bombe utløst, opplyser vitner til nyhetsby-rået Ap. Ingen ble skadet i eksplosjonen, men det var omfattende bygningsskader.I følge reportasjen skyldes angrepet intern rivalisering i de palestin-ske selvstyreområdene. (29.04)

LIBYA:

Ble presset til å invitere israelsk sjakklag til VMVerdensorganisasjonen for sjakk ser ut til å ha presset Libya til å tillate det israelske laget å delta i VM-turneringen som går fra 18. juni til 13. juli i hovedstaden Tripoli. Etter press fra andre arabiske land, ville Libya først ikke tillate israelske deltakere, melder Jerusalem Post.- Selv om vi får tillatelse til å dra, også fra sikkerhetsmyndighetene i Israel, er vi usikre. Spillerne er redde, sier en kilde i sjakkmiljøet. Sjansene for at en delegasjon drar til det tradisjonelt fiendtlige landet øker dersom gruppen får ha med seg væpnede vakter. (29.04)

BOMBEANGREP PÅ GAZA-STRIPEN:

Minst re israelere skadetEn bilbombe eksploderte onsdag morgen under en bro som fører inn til bosetningen Kfar Darom på Gaza-stripen. I følge Ha’aretz har det vært et selvmordsangrep. Minst fire israelere ble skadet, to av dem alvorlig.I Jerusalem ble en 16 år gammel palestinsk jente arrestert tirsdag, etter at hun prøvde å knivstikke politimenn. Tenåringsjenten kom fra landsbyen Abu Dis, og sier hun gjennomførte angrepsforsøket fordi hennes bror og to andre venner tidligere var arrestert. (28.04)

UTENRIKSMINISTER SHALOM:

- Palestinerne trenger en SadatIsraels utenriksminister oppfordrer det palestinske lederskapet til å vise det samme motet som ble demonstrert av Egypts president Anwar Sadat for 25 år siden. Sadat reiste til Jerusalem og inngikk fredsavtale med Israel og statsminister Menachem Begin. (28.04)

IRANS PRESIDENT:

- Hizbollah er muslimenes og arabernes stolthet- Ingen vil noensinne glemme at det var Hizbollah som nedkjempet Israel og frigjorde Libanon, sa Irans president Mohammed Khatami tirsdag. Han hyllet den libanesiske terrororganisasjonen som musli-menes, arabernes og Irans stolthet. Uttalelsene kom da Khatami møtte den tidligere Hizbollah-lederen sjeik Karim Abdul Obeid, som ble frigjort av Israel i fangeutvekslin-gen i vår.- Frigivelsen av libanesiske fanger fra sionistenes fengsler er et flaut nederlag for Israel, sa Obeid. (28.04)

Fakta om yktningespørsmåletFlyktningeleirerDet er FN, gjennom sin underav-deling UNRWA, som har ansva-ret for de arabiske flyktningene. Men i mange år har Israel arbeidd for at flyktningenes situasjon skal bli forbedret. Israelerne har ikke hatt råd til å tilby alle flyktningene bedre hjem. Men omkring 1970 la Israel forholdene til rette for bedre hus til ca. 10.000 flyktningefami-lier. Disse familiene søkte selv om å få være med på prosjektene.

For dette fikk Israel sterk kri-tikk, i FN og andre steder. PLO, Arafats organisasjon, truet dem som deltok i prosjektet på livet, så mange trakk seg. Og dette har verden bøyd seg for.

Rundt 1990 framla Israel igjen en plan for å løse flyktningepro-blemet i Gaza og på Vestbredden fullstendig. Hver familie skulle få en leilighet på 120 kvadratmeter. Dessuten skulle det bygges skoler, helseinstitusjoner og alt som ellers hører med. Totalt ville det ifølge israelske planer koste ca. 15 mil-liarder kroner å gi alle flyktnin-gene i Gaza og på Vestbredden et anstendig botilbud. Dette er mer enn Israel har råd til, men det er jo bare småpenger for verden totalt. Hvis verden synes at dette er for billig og for dårlig, eller vil inklu-dere flere mennesker i tilbudet, vil Israel med glede gå med på enhver forbedring som verden vil betale for.

Israel har selv tatt imot ca. 800.000 flyktninger fra muslim-ske land og hundretusener fra verden for øvrig, og innordnet dem. Det ville være helt urimelig å vente at israelerne på egen hånd skal løse motpartens flyktninge-problem også. Men Israel har invi-tert hvert eneste land i verden til å bli med på en positiv løsning på flyktningenes problemer. Det minste vi da må kunne forlange, er at ingen gir Israel skylda for at disse flyktningene lever i uverdige kår. Vi bør også forlange av vår egen regjering at den endrer sin politikk på dette området og går inn for en positiv løsning.

Krav etter 2.000 årEt spørsmål man ofte får når man er Israel-venn, er dette: Hvordan ville du ha likt det dersom det kom noen til området hvor du bor, og sa at nå må du flytte, fordi deres forfedre bodde der for 2.000 år siden?

Vårt svar: Dersom vi her i Norden hadde hatt en minoritets-gruppe som vi hadde behandlet slik araberne har behandlet jødene, var det ikke mer enn rimelig om denne minoriteten fikk et område

hvor de kunne være i flertall. Hvis det var Rogaland (hvor jeg bor) de hadde sterkest tilknytning til, ville det ikke være mer enn rimelig at jeg og noen andre måtte flytte noen mil for å gi dem et sted hvor de kunne leve i verdighet. Å flytte et lite stykke er ingen uopprettelig tragedie. Men for noen arabere er det blitt en tragedie fordi de er blitt behandlet helt annerledes enn alle andre flyktninger.

Hvor lenge beholder man retten til et område man har flyttet fra? Jødene flyttet, mer eller mindre tvungent, fra Israel mellom år 70 og 150. Det er svært lenge siden. Skulle alle kunne legge slike gamle krav til grunn, ville vi få interna-sjonalt anarki.

Svar: Jødene beholder retten så lenge de fortsatt blir behandlet som fremmede i utlendigheten. For ikke å snakke om hvis dette inkluderer diskriminering og for-følgelse. Det gjelder uansett hvor lang tid det går. Og de som diskri-minerer dem, har aller minst grunn til å nekte dem et eget land.

Å komme trekkende med nord-menn som bodde i Frankrike osv. er totalt irrelevant. Vi nordmenn har i dag et område hvor vi ikke blir behandlet som fremmede, men hvor vi hører til. Da er det selv-sagt helt urimelig av oss å kreve et område noe annet sted.

Europeisk kolonialise-ring?Nils A. Butenschøn (PLO-man-nen som framstår som ”ekspert” i mediene) utgav i 1984 boka Drøm-men om Israel. En hovedtese i boka er at Israel er en europeisk settlerstat: Europeerne kom og fortrengte den lokale befolkning.

Det forhindrer ikke at han i den samme boka forteller at flertallet av jødene i Israel var ”orientalske”, dvs. fra arabiske land.

Men disse enkle fakta, som han selv gjengir, får ingen plass i hans konklusjoner.

Jødene i arabiske landIfølge den såkalte Omar-pakten gjelder følgende regler for jøder (og andre ikke-muslimske minori-teter) i muslimske områder:

a) De måtte betale ekstra-skat-ter.

b) De fikk ikke ri på hest.c) De måtte ha klær som skilte

dem fra muslimene.d) En jøde måtte aldri slå en

muslim, heller ikke i selvforsvar.e) En jøde måtte ikke ”heve

stemmen” mot en muslim, uansett provokasjon.

f) Jødene måtte ikke ha høyere hus enn muslimene.

g) Jødene kunne ikke ha offent-lige stillinger.

h) En jøde kunne ikke vitne mot en muslim i retten.

i) En jødes ed var mindre verd enn en muslims. Var det ord mot ord, ble muslimen alltid trodd.

j) Jøder fikk ikke eie jord.k) Jøder måtte bo i ghettoer.

Ikke alle disse reglene var i kraft hele tiden og overalt. Men de lå alltid under.

Mange påpeker at langt færre jøder er drept i det arabiske områ-det enn i Europa. Og flere ganger gjennom historien har jøder som flyktet fra forfølgelse i det kristne Europa, funnet en ny tilværelse i muslimske land. Det er riktig. Likevel har det normale, særlig fra ca. 1400 av, vært diskriminering og forfølgelse også i muslimske land.

I dag er det nesten ingen jøder igjen i arabiske land. Derfor er det heller ikke noen særlig jødeforføl-gelse. Men etter en bedring under kolonitida, gjeninnfører nå mange arabiske og muslimske land mer og mer av de gamle reglene i for-holdet til kristne og andre religi-øse minoriteter. Eller også blir en slik justis håndhevd privat, altså av grupper av religiøse fanatikere, uten at myndighetene gjør noe særlig for å beskytte dem det går ut over.

Stammer jødene fra jødene?Det blir påstått, og det er sikkert riktig, at dagens jøder ikke uten videre stammer fra oldtidens jøder. Riktignok viser det seg at de aller fleste kohanim (jødiske prester) må ha en felles stamfar. Så mange av jødene må ha mye ”opprinne-lig” blod i årene også. Men mange har konvertert til jødedommen i historiens løp. Disse jødene har ingen historisk rett til Israels land, hevder man.

Hva skal vi si til dette?Jødene er blitt og blir diskrimi-

nert og forfulgt både i Europa og i arabisk land helt uavhengig av deres genetiske bakgrunn. Det er en viktig grunn til at alle jøder bør ha fri adgang til Israel. Jøder som har valgt å ikke flytte til Israel (og som i mange tilfeller også er uenige i Israels politikk), blir ”straffet” for det jødene i Israel gjør. Denne forfølgelsen innebærer jo at man betrakter jødene som ett folk.

For jødene spiller det rent gene-tiske ikke noen særlig rolle. Den som konverterer og begynner å leve som jøde, innvandrer i det jødiske folket på samme måte som innvandrerne til et land etter hvert kommer til å høre til i landet de har flyttet til.

10 Nr. 2/2004

NABLUS:

Kidnappet og drepte amerikansk soldat i skuespillEn protestaksjon mot president George W. Bush ble fremført i Nablus tirsdag, melder nyhetsbyrået Ap. Skuespillere viste en forestil-ling hvor maskerte, væpnede menn kidnappet en amerikansk soldat og drepte ham.1500 palestinere skal ha deltatt i demonstrasjonen. (28.04)

SAUDI ARABIA:

Gav 92 millioner dollar til terroristerI følge NBC ble det overført 92 millioner dollar fra Saudi Arabia til palestinske selvmordsterrorister for to år siden. Mandag hevdet landets utenriksminister at støtten til Hamas er stanset.- Ingen finansiell støtte til Hamas eller selvmordsterrorister, svarte prins Saud al-Faisal på spørsmål fra NBC. (27.04)

MENINGSMÅLING:

Mindre antijødiske holdninger i EuropaSamtidig med at negative holdninger til staten Israel øker over hele Vest-Europa, går andelen med negative holdninger til jøder ned i Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Sveits.En ny meningsmåling fra Anti-Defamation League viser at det største fallet i antisemittisme kom i Frankrike. I 2002 hadde 35% franskmenn antipati overfor jøder. I den ferske meningsmålingen er tilsvarende tall 25%. (27.04)

FORSVARSSJEF MOSHE YA’ALON:

- Irak hadde kjemiske våpen- Irak kan ha overført våpnene til Syria eller gravd dem ned i ørken-sanden, sier Israels forsvarssjef, generalløytnant Moshe Ya’alon i et intervju mandag. For en måned siden slo en israelsk, parlamentarisk rapport fast at advarslene om angrep med masseødeleggelsesvåpen fra Saddam-regimet i stor grad var basert på spekulasjoner. Rap-porten konkluderte imidlertid ikke med om Saddam hadde kjemiske våpen eller ikke. Den israelske forsvarssjefen er i hvert fall ikke i tvil:- I de åtte månedene opptrappingen til krigen varte, forberedte ira-kerne måter å angripe med kjemiske våpen luftveien, i det minste mot oss, sier Ya’alon. USA ødela flyene og dronene som Irak hadde gjort klar i løpet av de to første døgn i krigen, basert på israelsk etterretningsinformasjon.- Jeg ville foretatt søk etter kjemiske våpen i Irak “på en annen måte enn det amerikanerne har gjort”, sier forsvarssjef Moshe Ya’alon. (27.04)

VESTBREDDEN:

Grensepoliti drept i skyteangrepKorporal Yaniv Mashiah (20) fra Jaffa ble drept da fire militante palestinere skjøt mot bilen han satt i vest for Hebron på Vestbredden søndag kveld. Tre andre israelere ble lettere skadet i angrepet.Al-Aksa Martyrbrigade har tatt på seg ansvaret for angrepet, som de sier var en hevn etter drapet på Hamas-leder Rantisi.Angrepet kom mindre enn én time etter at luftvernsirenene hadde lydt over hele landet for å markere inngangen til minnedagen for Israels falne soldater.Søndag formiddag ble en israelsk beduin skutt i bosetningsområdet Gush Etzion på Vestbredden. Araberen arbeidet som en vakt i områ-det.Søndag morgen hadde israelske myndigheter advarsler om 49 plan-lagte terrorangrep. (26.04)

HAMAS PÅ GAZA-STRIPEN:

Mahmoud A-Zahar ny lederI følge de palestinske kildene til den israelske avisen Ha’aretz, er dr. Mahmoud A-Zahar den nye lederen for terrororganisasjonen Hamas på Gaza-stripen. Han overtar etter drapet på Abdel Aziz Rantisi i midten av april. Ismail Haniyeh og Said A-Siam fyller de to neste posisjonene i hierarkiet til den islamske organisasjonen.Hamas har prøvd å holde identiteten på sine nye ledere hemmelig etter at Israel har drept to toppledere i løpet av den siste måneden. (26.04)

Først vil vi klargjøre at når vi her bruker begrepet antisemittisme, mener vi jødehat. Det er den betyd-ningen ordet har hatt i Europa. At også araberne snakker et semit-tisk språk, er i den forbindelsen en avsporing. Hat mot araberne er rik-tignok også et viktig tema, men det er altså ikke det vi tar for oss her.

Det er en interessant debatt: Hvor går grensen mellom legitim kritikk (enten den er berettiget eller ikke) og antisemittisme?

Nathan SharanskyVi har ikke noen vitenskapelig utred-ning om spørsmålet. Men vi har funnet noen tanker av Nathan Sha-ransky i Jerusalem Post for 23. februar 2004. Under navnet Anatoly Sha-

ransky ble han kjent som den kan-skje mest profilerte av de jødene i det daværende Sovjetunionen som hevdet sin rett til å flytte ut av landet, ikke minst til Israel. Han satt seks år i fangenskap for det. Da han ble frigitt og fikk lov til å reise ut i 1986, var det en sak som ble meldt i hele verden. Nå er han minister i regjeringen Sharon. Det følgende er altså en fri gjengivelse av Sha-ranskys synspunkter. Egne kom-mentarer står i hakeparentes.

Den klassiske antisemittismen er rettet mot jødisk religion og mot det jødiske folket. De fleste i den frie verden kan gjenkjenne den. Den nye antisemittismen er vanskeligere å få øye på. Den retter seg tilsynelatende ikke mot jødene som folk, men mot

jødenes stat, og forsøker å framstå som legitim kritikk av Israel. Når israelerne og deres venner da pro-testerer, blir svaret at vi forsøker å kvele legitim kritikk av Israel. Og det er et godt poeng: Det finnes helt klart legitim kritikk av Israel, akku-rat som det finnes legitim kritikk av USA, Frankrike, Russland og alle andre land, grupper og personer.

De tre d-erSharansky bruker tre ord for å skille mellom legitim kritikk på den ene siden og antisemittisme på den andre. Alle begynner på d, så han kaller det for 3-D-testen.

Det første er demonisering. Gjen-nom århundrer ble jødene gjort til legemliggjøringen av alt som er ondt.

FN, med støtte av EU, har bestemt at det ikke finnes noen “rett for flyktninger til å vende tilbake” etter mange år. Man må ta hensyn til at “en ny situasjon er skapt”.

Dette har israelerne ventet i årevis på å høre. Men for FN og EU gjelder ikke disse prinsippene når jødenes stat er innblandet, bare overalt eller, nå også på Kypros. Til glede for tyrkiske, muslimske kyprioter av gammel og ny dato.

FN la sitt syn på Kypros-spørs-målet fram i en plan på 9 000 sider. Gresk-kypriotene avviste planen i en folkeavstemning i april. De vil ikke dele sin velstand med de fat-tige tyrkisk-kypriotene. Valgresul-tatet er godtatt av verden. Den greske delen av Kypros er derfor nå i EU, uten den tyrkiske delen. At grekerne avviste planen, foran-drer ikke på hva FN og EU har gått inn for i sakene vi tar opp nedenfor.

Kort bakgrunnKypros ble uavhengig fra Storbri-tannia i 1960. Det var spenning mellom folkegruppene: Gresk-kypriotene, som var i flertall (80 %), var ortodokse kristne og bodde stort sett sør på øya. Tyrkiske mus-limer bodde mest i nord.

I 1974 gikk den tyrkiske hæren til angrep på grekerne for å hjelpe sine tyrkiske “brødre”. Det førte til at ca. 200.000 etniske grekere flyktet sørover til “sine egne”, mens omtrent 50.000 etniske tyr-kere flyktet den andre veien. Siden har øya vært delt.

I 1983 erklærte de tyrkiske kypri-otene en egen stat i den nordlige delen av øya. 40.000 tyrkiske sol-dater ble stasjonert langs grensen. Ingen andre land anerkjente denne staten.

Vende tilbake?FNs plan innebar at øya skulle bli samlet til en stat. Under forhand-lingene som gikk forut for planen, forlangte gresk-kypriotene at flykt-ningene fra 1974 og deres etter-kommere skulle ha rett til å vende tilbake til stedet de bodde i det som nå er den tyrkiske sonen.

Tyrkerne sa nei. Og det ble god-tatt av FN og EU, som fastslo at flyktningene ikke har noen “rett til å vende tilbake”.

BosetningerEtter invasjonen i 1974 brakte tyr-kerne bønder fra Tyrkia til Nord-Kypros og bosatte dem der. De bygde bosetninger og økte antallet etniske tyrkere der.

Grekerne forlangte at disse “ulovlige bosetterne” skulle reise tilbake til Tyrkia. Tyrkerne sa nei, og fikk støtte av FN og EU. De skal ha rett til å bli boende.

Ny realitetDen grunnleggende tanken bak den løsningen FN og EU gikk inn for, er at 30 år (siden 1974) er en så lang tid at det må sies å være inntrådt en ny realitet, som man må ta hensyn til. Etter så lang tid har flyktninger ikke rett til å vende tilbake, og bosettere har rett til bli boende.

Hva med Bush og Israel?FN og EU kritiserer samtidig pre-sident Bush for å legge de samme prinsippene til grunn i konflikten mellom Israel og araberne. Bush ville legge vekt på “den nye situ-asjonen som er skapt”, og har høstet kraftig storm.

I virkeligheten burde det være mye lettere å avvise en “rett til

å vende tilbake” i Midtøsten enn på Kypros. (Vi snakker her om at araberne skulle “vende tilbake” til selve Israel.) Der har den “nye situasjonen” vart mye lenger, helt siden 1948. Og araberne som flyk-tet fra Israel, ble erstattet av jødiske flyktninger som kom den andre veien, fra arabiske land og fra Europa. Disse jødene har ikke noe sted å gjøre av seg dersom 4-6 mil-lioner palestinere skal ha en “rett til å vende tilbake”.

ForskjellsbehandlingMen som vanlig skal det gjelde andre regler når jøder rammes enn ellers. Ikke bare er palestinerne tydeligvis den eneste flyktningegruppen fra tiden rundt 2. verdenskrig som skal ha noen “rett til å vende tilbake”, i motsetning til tyskere, finner, jøder, hinduer og muslimer i India og Pakistan og andre grupper. Nå kommer det altså også fram at flykt-ningegrupper fra langt senere tid heller ikke skal ha noen slik “rett”. Dermed blir forskjellsbehandlingen enda mer grotesk.

To stater for to folkVerdenssamfunnet godtar at mino-riteter skal kunne beholde sin iden-titet, slik gresk-kypriotene fikk. Valget bør gi noe å tenke på for dem som går inn for en enstats-løsning i Israel-Palestina.

Nå er gresk-kypriotene i EU, uten tyrkisk-kypriotene. Men sist-nevnte kan vente å bli anerkjent som egen stat, og at sanksjonene mot dem blir gradvis avviklet.

Fritt etter An international double standard av Amos Gilboa i Ma’ariv 4. mai 2004 og Two states for two peoples av Alon Liel (aktiv i handelssamkvem mellom Israel og Tyrkia) i Jerusalem Post 3. mai 2004.

Antisemittisme eller legitim kritikk?

Israel og Kypros:

Europeisk dobbeltstandard

11Nr. 2/2004

VESTBREDDEN:

Mistenkt som medløper for Israel - ble henrettetEn 29 år gammel palestiner, Hassan Al-Azma, ble skutt og drept av medlemmer i Yasser Arafats Al-Aksa Martyrbrigade for mistanke om samarbeid med Israel søndag kveld. I følge et nyhetsbyrå skal terrorgruppen ha forhørt mannen i flere timer. Her skal han ha inn-rømmet å være kollaboratør for Israel. (26.04)

ARABER MISTET SØNN I TERROR:

- Nok er nokI mars mistet advokat Elias Khoury sin sønn i et terrorangrep. En palestinsk terrorgruppe trodde den unge mannen som var ute på joggetur i Jerusalem var en jøde. Da det kom frem at den drepte var en araber, ba terroristene om unnskyldning.Nå synger Elias Khoury kraftig ut mot den palestinske terrorkam-panjen og oppvigleriet til vold mot Israel. Advokaten har tidligere representert de palestinske selvstyremyndighetene i israelske retts-saler.- Vi må begynne å undervise våre barn og ungdommer om den rette vei, hvor man har respekt for menneskeliv. Vi må lære dem hvordan en politisk kultur kan eksistere og hvordan lov og orden kan være anerkjent og opprettholdt, sier Khoury.Om terroristene sier han:- Disse menneskene gjennomfører kriminelle handlinger og ødeleg-ger palestinske interesser og religionen de hevder å representere eller tjene. Vi trenger islamske ledere som vil reise seg og si disse tingene høyt og tydelig. Ved å være stille, ødelegger de det islamske og pales-tinske samfunnet. Si “nok er nok”, oppfordrer Khoury. (26.04)

VERDENSBANKEN:

Vil ikke overta israelske eiendommer på Gaza-stripen- Det faller ikke inn under vårt mandat å kjøpe eller overta ansvaret for eiendommene på Gaza-stripen, sier en tjenestemann som sitter sentralt i Verdensbanken i følge Jerusalem Post. Ha’aretz rapporterer at en omfattende rolle for Verdensbanken på Gaza-stripen er avhen-gig av en palestinsk godkjennelse av den israelske tilbaketreknings-planen.Israel har truet med å ødelegge bygningene på Gaza-stripen dersom disse ikke overtas av en tredje part som kan godkjennes av USA og Israel. Israels anliggende er først og fremst å hindre at terrorister overtar hjemmene, gårdene og fabrikkene til de jødiske bosetterne som i dag bor på Gaza-stripen, skriver Jerusalem Post. Det er også et ønske fra statsminister Ariel Sharon at internasjonale kapitalkref-ter er motivert til å investere penger på Gaza-stripen etter en tilbake-trekning. Verdensbanken sier at deres rolle vil bli å hjelpe palestinerne, og å finansiere nye prosjekter på Gaza-stripen. (23.04)

KALKILYA:

Tre militante palestinere dreptIsraelsk grensepoliti på Vestbredden skjøt og drepte tre militante

palestinere natt til fredag. Blant de drepte var en nestkommanderende i Al-Aksa Martyrbrigade i Kalkilya, Abed Rahman Nazal. Lederen for den lokale terrorgruppen ble brakt til sykehus alvorlig skadet

Militære kilder sier terroristene ble kommandert til å stanse. De ble skutt på først etter at de forsøkte å flykte.

To palestinske jenter på fire og sju år ble drept torsdag, under avslutningen av IDFs anti-terror operasjon på Gaza-stripen. Israel gjennomførte aksjonen etter en lang serie rakett- og granatangrep mot sivile israelske mål fra den nordlige Gaza-stripen.

IDF sier væpnede palestinere opererte i nærheten av mindreårige. Med barn i umiddelbar nærhet kastet de granater, skjøt med auto-matvåpen og en anti-stridsvogn rakett mot de israelske soldatene.

- Vi skjøt ikke mot bolighus og barn, sier en talsmann for IDF. (23.04)

UTENRIKSMINISTER COLIN POWELL:

- Det er antisemittisme å demonisere IsraelAmerikanske og tyske politikere var blant de få som advarte mot en ny antisemittisme, rettet mot staten Israel, da de talte på et møte i Organisasjonen for sikker-het og samarbeid i Europa (OSCE) onsdag.

- Det er ikke antisemittisme å kritsere Israel. Men grensen er krysset når Israel eller landets ledere blir demonisert eller bak-vasket, for eksempel med bruk av nazi-symboler eller rasistiske kari-katurer, sa Colin Powell.

Den amerikanske utenriksmi-nisteren oppfordret OSCE til å “erklære med en stemme: Anti-semittisme skal ikke ha plass hos oss.”

Flere av de europeiske talerne snakket om tradisjonell antise-mittisme, uten å knytte det i forbindelse med konflikten i Midt-østen eller den økende muslimske befolkningen i Europa. (29.04)

“Internasjonal utvikling eller politiske spørsmål, inkludert for-hold i Israel eller andre steder i Midtøsten, legitimerer aldri antisemittisme”,heter det i en utta-lelse fra Organisasjonen for sikker-het og samarbeid i Europa, etter en todagers konferanse om antise-mittisme i Berlin.

- Antisemittismen har hatt nye former og uttrykk, som sammen med andre former for intoleranse utgjør en trussel mot demokrati,

sivile rettigheter og, derfor, til den generelle sikkerheten i OSCE-regi-onen og andre steder, heter det videre.

I følge Jerusalem Post er dette første gang europeiske ledere har bekreftet en ny antisemittisme som ser på vold mot jøder som en lovlig følelsesmessig reaksjon på krisen i Midtøsten.

- Det er første gang vi har klart å bryte dette tabuet i Europa, sier

den israelske ministeren for jødene i diaspora, Natan Sharansky.

Den økende antisemittismen i Europa blomstrer ekstra sterkt i unge, ekstremistiske muslimske miljøer.

- Antisemittisme blir med over-legg masseprodusert i arabiske land, og levert på samlebånd i Europa gjennom moskéene, sier Abraham H. Foxman i Anti-Defa-mation League. (30.04)

Antisemittisme eller legitim kritikk?

Israel og Kypros:

Europeisk dobbeltstandard

Jødene hadde drept Jesus, drept Gud, for eksempel. Alle jøder til alle tider. [Det er århundrers lidelser og død på grunnlag av slike beskyld-ninger som gjør at mange jøder nå reagerer så sterkt på Mel Gibsons film om Jesu siste timer.]

Å sammenlikne israelere med nazister og palestinske flyktningelei-rer med Auschwitz – slik det stadig skjer i det ”opplyste” Europa – kan bare kalles antisemittisme. [Det har vært tusenvis av overgrep og massa-krer gjennom historien, og få folke-grupper har et rent rulleblad. Israel kan av og til sammenliknes med noe av det. Men Holocaust er noe helt annet, både av størrelse og art, og bør holdes helt utenfor. Debatten vil tjene på at seriøse Palestina-ven-

ner tar til motmæle mot dem som bruker slike sammenlikninger.]

Den neste d-en er dobbel standard. Dersom jøder gjør de samme feil og forbrytelser som andre, rapporterer man jødene langt sterkere og kritise-rer dem langt sterkere. Og/eller man stiller større krav til jødenes stat enn til andre demokratiske land. [Etter vår oppfatning finnes det mange eksempler på dette. Ett av dem er at det på den ene siden nesten ikke legges vekt på at jøder har måttet flykte et stort antall ganger gjennom historien, mens på den andre siden flukten i 1948 av palestinere fra Israel gjøres til noe langt verre enn andre flyktningeproblemer. Det kommer også til syne i det daglige nyhetsbil-det. Vi viser til artikkelen Den store

forfalskningen. (www.miff.no) Den siste d-en er delegitimisering. I

fortiden benektet antisemittene legi-timiteten til den jødiske religionen, det jødiske folket eller begge. Nå benekter man legitimiteten til den jødiske staten, og framstiller den for eksempel som den levning av kolo-nialisme. [Vi snakker om nå Israel innenfor grensene fra før 1967.]

”Mens kritikk av Israels politikk ikke trenger å være antisemittisk, er det alltid antisemittisk å benekte Israels rett til å eksistere,” skriver Sharansky. ”Hvis andre folk har en rett til å bo trygt i sitt eget hjemland, har også det jødiske folket rett til å bo trygt i sitt hjemland.”

OSCE:

- Israels handlinger legitimerer ikke antisemittisme

Når Israel eller landets ledere blir demonisert eller bakvasket, har man krysset grensen over til antisemittisme, mener Colin Powell. (Foto: GPO)

12 Nr. 2/2004

Jerusalem Post markerte Israels 56-årsdag med å utrope landet til en suksesshistorie i sin lederartikkel.

- Vi har det høyeste antallet nystartede high-tech bedrifter per innbygger i verden. Relativt sett har vi det høyeste antallet av uni-versitetsutdannede i verden. Vi har den fjerde største militære luftstyr-ken i verden, etter USA, Russland og Kina, skryter den høyreorien-terte avisen i lederartikkelen.

- Vår største suksess, er ikke materiell men moralsk. Våre fien-der er oppslukt av hat til oss. De har angrepet oss med et barbari som, dersom man kaller det krig, gir et feil bilde av en offensiv som nesten bare består av krigsforbry-telser.

Ofret egne soldaterPå tross av dette har vi ikke kastet våre demokratiske verdier ut av vinduet i sikkerhetens navn. Dette

kommer tydelig frem både i den grundige juridiske revisjonen av vår sikkerhetspolitikk og i den frihet arabiske Knesset-medlem-mer får til å bakvaske sitt land og ta side med fienden. Det mest dra-matiske av alt, er at vi har ofret våre egne soldaters liv for å mini-mere tap av palestinske sivile liv, på en måte som få, om ingen, demokratier ville ha gjort i lik-nende forhold, skriver Jerusalem Post. (27.04)

UAVHENGIGHETSDAGEN:

- Israel er en suksess

På Israels 56. uavhengighetsdag har befolkningstallet nådd nesten 6,8 millioner. 81 prosent av befolk-ningen er jødisk, 19 prosent er ara-bisk.

Jerusalem er Israels største by med 692.000 innbyggere.

Blant de største 14 byene i landet, finner man flere av tett-stedene som ble dannet av jøder som immigrerte til området på 1880-tallet, skriver Jerusalem Post.

Rishon Letzion er i dag Israels fjerde største by med over 200.000 innbyggere. I 1948 hadde byen en befolkning på 11.000.

66 prosent av Israels jøder er født i Israel. I 1948 var tallet stikk motsatt, da bare 35 prosent av den jødiske befolkningen var født i området.

Omkring 1,2 millioner israelske jøder har kommet til landet fra det tidligere Sovjetunionen. 500.000

israelske jøder har sine røtter i Marokko, 245.000 i Irak, 240.000 i Romania og 220.000 i Polen.

I løpet av det siste året ble det født 144.000 babyer i Israel, samtidig som 21.000 mennesker immigrerte til landet. Av nye immi-granter kom 11.000 fra det tidligere Sovjetunionen, 2.600 fra Etiopia, 1.800 fra Frankrike, 1.600 fra USA og 1.200 fra Argentina. (26.04)

Israels uavhengighetserklæring fra 14. mai 1948. (Foto: GPO)

6.780.000 innbyggere

Statsminister Ariel Sharon ser på en militær luftoppvisning på uavhengighetsdagen. (Foto: GPO)

13Nr. 2/2004

På Borgund folkehøgskole i Ålesund, 2.-4. juli.

Velkommen til MIFFs landsmøte!Fredag 2. juli17.00Ankomst/registrering18.30Kveldsmat19.30Velkommen til landsmøtet v/Johan Grytten.Åpning av landsmøtet v/Gabriel Edland, MIFF NorgeOdd Myrland: Miniforedrag/ samtale - Hva svarer vi?Sosialt samvær

Lørdag 3. juli08.00Flaggheising08.05Frokost08.45Generalforsamling (kaffepause ca. kl. 11)1.Innkalling2.Navneopprop3.Godkjennelse av saklisten4.Valg av møteleder5.Valg av referent6.Valg av to medlemmer til å undertegne protokollen sammen med møtelederen7.Hovedstyrets og lokalforeningenes årsberetninger8.Regnskap og revisors beretning9.Avgjørelse av ansvarsfrihet for styret10.Behandling av innkomne saker11.Fastsettelse av kontingent, bladavgift og refusjonsavgift til lokalforeninger12.Valg ava)Hovedstyreb)Revisor

12.15Lunsj13.00 Foredrag - Håkon Harket, forlagsredaktør i Press forlag:100 år siden Theodor Herzls død- sionismen i historisk og aktuelt perspektiv14.30UtfluktBusstur til Nordsjøparken, alternativt shopping i Ålesund16.30Båttur med Johan Grytten som “styrmann”(varer 1-1,5 time)19.30Festmiddag20.45Sosialt samvær. Spesiell gjest: Harald Grytten, kjent som lokalhistoriker og underholderMusikalske innslag

Søndag 4. juli08:30 Flaggheising08:35 Frokost09.30 Foredrag - Per Egil Hegge, redaktør i Aftenposten:Sions vises protokoller - et møte med en gjenganger11.15 Israels ambassadør, Liora Herzl (med forbehold)12.30 LunsjAvreise

ÅlesundÅlesund er sunnmøringenes hovedstad. Dette folkeslaget som startet møbelindustri hjemme i kjelleren. I dag eksporterer de møbler til hele verden og bygger skip for alle hav. Kombinasjonen av nøysomhet og selvbevissthet har gitt sunnmøringen rykte og gjort han til et yndet objekt for folkehumoren. Han får 5-øringer til å yngle kro-nestykker og har det til felles med tomflasker at de finnes overalt.Ålesund er Norges største fiskeeksporthavn med store fiskebanker som nærmeste nabo i vest. Herfra går klippfisk til Portugal og Brasil og laks til flere verdensdeler. Her er sete for fiske- og offshore-rederier. Omkring byen blomstrer fiskeoppdrett-sindustrien. [Fra Borgund folkehøgskoles nettsider]

Borgund folkehøgskoleSkolen ligger i et kystlandskap og har egen brygge. Idylliske øyer og fiskerike fjorder innbyr til seilturer og fisketurer. Ettermiddager og kvelder kan brukes til båtturer, helårsbading, bålkos i sjøkanten, grilling mot solnedgang, krabberaking el. l.www.borgund.fhs.no

PriserPriser pr person (inkluderer to overnattinger, fullpensjon og stevneavgift): kr. 1200,-Tillegg for enkeltrom: kr 100,- pr døgn.Skal du ikke overnatte, blir det mulighet for å kjøpe enkeltmåltider. Vennligst gi beskjed om hvilke måltider du skal ha i løpet av fredagen. Stevneavgift kr. 100,-Det vil bli organisert henteordning for dem som ikke kommer med egen bil. Gi beskjed dersom du er interessert.

PåmeldingSend navn, adresse, ankomsttid, ønske om innkvatering og andre opplysninger (f. eks. spesiell diett) til:

Post: Med Israel for fred, Postboks 601, 4665 Kristiansand SE-post: ksriska@online.noInternett: Bruk innmeldingsskjema på www.miff.no.

Lokal kontaktpersonJohan Grytten, tlf: 70 14 19 96 og mobil: 414 30 440

Med vennlig hilsen LandsmøtekomiteenMorten RasmussenTlf: 922 43 963Gunnar GravdalTlf: 911 22 059Gurly GundersenTlf: 414 60 079Trygve EklundTlf: 918 73 886

14 Nr. 2/2004

Eiendommer konskeres, kvinner voldtas og kristne blir avskåret fra sosialhjelp på grunn av sin religion. Det foregår utstrakt forfølgelse og diskriminering av kristne under Yasser Arafats regime.Temaet er utarbeidet av frilansjournalist Morten F. Rasmussen. Artiklene ble først publisert i avisen Dagen.

Kristne forfølges i de palestinske områdene

De kristnes situasjon i Det hellige land er vanskelig. Tusenvis av kristne forlater området og drar til den vestlige verden eller Sør-Amerika. Tendensen har pågått i mange år, kristne i Vesten søker svar på hva som er årsaken - og hva som kan gjøres for å motvirke den.

I desember ble det gitt flere “svar”, både i Dagen og andre medier. Og svarene var de samme som forrige gang saken var debat-tert, og gangen før der: Mens isra-elsvenner legger ansvaret på de palestina-arabiske myndighetene, mener palestinavenner Israel må ta skylden.

Konkrete tilfellerNylig møtte Dagen flere kristne i Det hellige land som kunne for-telle om konkret forfølgelse. Vi har også intervjuet en forsker som har studert de kristnes situasjon i PA-styrte områder de siste 6-7 årene. Arbeidet hans er nå klart for publisering. En kortversjon av forskningsrapporten vil bli publi-sert i neste nummer av Mediter-ranean Journal of Human Rights, som kommer ut på Malta. Dagen har fått et eksemplar av denne. Den fullstendige rapporten vil bli utgitt i løpet av et års tid.

Frykt for represalierInntrykket etter intervjuer og sam-taler kan oppsummeres slik:

Kristenforfølgelsen i PA-styrte områder er reell og svært grov.

Noen arabiske kristne avviser forfølgelse av frykt for represalier mot seg selv (se bl. a. intervjuet med Abdullah), sin familie eller det kristne samfunnet som sådan.

Noen arabiske kristne føler at kritikk av Arafat eller PA er ydmy-kende i den forstand at det skapes et negativt bilde av arabere gene-relt - et bilde de føler er urettferdig.

Dette kan føre til de tar avstand fra slik kritikk.

Forfølgelsen går verst ut over de som evangeliserer aktivt eller har konvertert fra Islam til kris-tendom. Dagen kjenner til tilfel-ler hvor konvertitter enten nektes å være med i en menighet eller må delta i egne samlinger separat fra medlemmer som har tilhørt kristne kirkesamfunn i generasjo-ner. Slike holdninger skyldes både frykt for represalier og en generell mistenksomhet overfor konvertit-tene.

Det foregår nå en Jihad - hellig krig - hvor fundamentalistiske muslimer prøver å “befri” landet fra kristne og kristendom.

Det har ikke vært enkelt for for-fulgte kristne palestina-arabere å bli trodd i Vesten. Historien til Abdul-lah viser dette.

Vi treffer Abdullah langs hoved-veien like ved en olivenlund. I bilen sitter misjonæren David Ortiz, en besøkende fra Puerto Rico og undertegnede.

Snart seks år er gått siden Abdul-lah slapp ut av fengslet. Men fort-satt våger han ikke å slappe helt av. Hjemme er alltid noen familiemed-lemmer våkne og på vakt, 24 timer i døgnet. Og da han skulle treffe oss snek han seg opp til hovedveien gjennom en olivenlund - han torde ikke gå langs veien.

Frimodig vitnetjenesteDet hele begynte i 1991. Abdullah møtte David Ortiz og ble kjent med Jesus. Nyfrelst og full av glede vitnet ham om sin nye tro for mus-limske ledere og andre, han delte

ut bibler og inviterte med seg bil-lass av muslimer til kristne samlin-ger. Ikke alle satte like stor pris på dette, og i 1997 ble han arrestert og fengslet. I forhørene ble han spurt ut om sin kristne tro, men tiltalen gikk ut på at han hadde solgt jord til jøder. Det fantes ikke beviser for tiltalen, likevel varte fengslingen i åtte måneder.

Tortur i fengsletEtter at Abdullah er på plass i bilen, kjører vi noen kilometer og par-kerer i veikanten. Bilen har gardi-ner på sidene, og Abdullah ber oss om å trekke disse for. Etter at han har fått forklart formålet med inter-vjuet, gir han tillatelse til at histo-rien hans kan formidles videre. Han forteller om tortur og drapstrusler. Men noe av det som ser ut til å ha skuffet ham mest er et intervju en kristen journalist hadde med ham i fengslet.

- Politiet bandt hendene mine på ryggen og lot meg henge i taket etter det samme tauet nærmest sammen-hengende i 13 dager. Jeg fikk bare noen få timers pause for døgnet, slik at jeg kunne gå på badet. Dette skjedde i forkant av intervjuet med journalisten. Politiet fortalte meg også at de ville drepe meg om jeg sa til henne at jeg er en kristen. Under intervjuet var det hele åtte offiserer til stede, de var ikke menige, men offiserer! Journalisten burde insis-tert på å få snakke med meg på tomannshånd, slik Røde Kors gjør.

Abdullah gjentar ordet “sjmone” (tallet åtte på hebraisk) flere ganger og peker på skuldrene sine for å indikere at offiserene hadde dis-tinksjoner.

I den pressede situasjonen svarte Abdullah “nei” på spørsmål om han var kristen.

- Jeg var ikke mentalt tilstede, sier han.

Vil tilgiEtter intervjuet var ikke journalis-ten overbevist om at Abdullah var kristen, og slik hun så det fantes det ikke beviser for at PA drev kris-tenforfølgelse. Derfor valgte hun å ikke skrive om saken. Abdullahs advokat derimot, forstod tegnin-gen. Tidligere visste han ikke at Abdullah var kristen, han forsvarte Abdullah siden han trodde dette var nok et tilfelle av tilfeldige og ube-grunnede arrestasjoner. Men da han nå skjønte at Abdullah var kristen, nektet han å forsvare ham lenger.

- Om du kommer i kontakt med journalisten, kan du fortelle henne at jeg tilgir henne, sier Abdullah, og legger til at hun gjerne må ta kon-takt med ham nå når han ikke er i fengsel.

- Jeg skammer meg ikke for min kristne tro. Det ønsker jeg å fortelle henne.

Konvertitten ble ikke trodd av vestlig journalistKristenforfølgelsen i PA-styrte områder er reell og svært grov. (Foto: Morten Rasmussen)

15Nr. 2/2004

Kristne forfølges i de palestinske områdene Det finnes få gode statistikker som viser utflyttingen av kristne fra områder styrt av PA, men det er gjort en del anslag. Justus Weiners forskningsrapport inneholder tall fra en av Arafats rådgivere, Ibra-him Kandelaft. I følge ham sank antall kristne på Vestbredden fra 35.000 i 1997 til 25.000 i 2002. I Gaza sank tallet fra 2.500 til 2.000.

Betlehem er blant de områdene med størst prosentvis nedgang i kristne. Under den britiske man-datperioden skal de kristne ha

utgjort 80% av innbyggerne i byen. En israelsk regjeringsrapport fra 1997 hevdet at antallet kristne da var redusert til 20%. Det samme tallet ble brukt i en palestina-ara-bisk menneskerettighetsrapport fra 1998, utarbeidet av The Palestinian Human Rights Monitoring Group (PHRMG). Weiner forklarer noe av nedgangen med at Arafat endret på kommunegrensene da PA over-tok styret av Betlehem i 1995, slik at flere muslimer ble inklu-dert. I tillegg ble innflytting fra Hebron oppmuntret. Hovedfor-

klaringen hans er likevel at de kristne flytter ut som følge av forfølgelse. Størst har utflyttingen vært under de to intifadaene.

PHRMGs rapport avviser at utflyttingen skyldes forfølgelse. I stedet peker den på følgende for-klaringer:

Flere kristne enn muslimer lever i byer og tilhører middelklassen. Dette gjør dem mer mobile.

Kristne har gjennomsnittlig høyere utdannelse enn muslimer, mens mulighetene for økonomisk

sikkerhet og å klatre på samfunns-stigen er små i områder styrt av PA, særlig i urolige tider.

Kristne arabere vil lettere finne seg til rette i det kristne Vesten enn muslimer.

Den samme rapporten viser også til at befolkningssammenset-ningen i Betlehem ble sterkt endret som følge av krigen i 1948. Da var det en stor tilflytting til området av arabiske flyktninger fra Israel, og disse flyktningene var stort sett sunnimuslimer.

Tusenvis av kristne arabere har forlatt PA-styrte områder de siste årene. - Dette skyldes PAs hand-linger og unnlatelsessynder, sier Justus Weiner.

De siste 6-7 årene har Justus Weiner forsket på kristnes situ-asjon i PA-styrte (de palestina-arabiske myndighetene) områder. I løpet av denne tiden har han og medarbeiderne hans ved The Jerusalem Center For Public Affairs intervjuet en rekke for-fulgte kristne arabere. En kortver-sjon av resultatene skal publiseres i neste utgave av Mediterranean Journal of Human Rights. Den fullstendige rapporten vil publise-res i løpet av et års tid.

Frykt for represalierWeiner anslår antallet intervjuob-jekter til mellom 50 og 100. Årsa-ken til at differansen mellom disse angivelsene er så stor, er at en rekke personer som har fortalt om sin situasjon ikke våger å la den offentliggjøres.

- Mange nekter å la seg inter-vjue. Selv om jeg lover at informa-sjonen skal publiseres langt borte og at jeg vil endre deres navn, yrke og bosted, er mange redde for å vise hva de går igjennom. Ofte må det en rekke samtaler til før folk går med på å intervjues. I PA-styrte områder er det ikke slik som i Norge eller Tel Aviv, hvor du bare kan spørre og få ærlige svar. Det må bygges opp tillit over tid, sier Weiner. Dette er noe av for-klaringen på at teamet hans har brukt så lang tid på prosjektet.

Rosenrødt bilde- Noe som også har komplisert arbeidet er at mange kristne ledere

gir et feilaktig og rosenrødt bilde av situasjonen. Hvis du spør dem forteller de gjerne om hvordan kristne og muslimer lever sammen i fred og fordragelighet uten poli-tiske eller religiøse uenigheter. De hevder at det er utelukkende den israelske okkupasjonen som skaper problemer, sier Weiner.

- Sammenligner vi slike utsagn med dagliglivet til vanlige kristne, er det som natt og dag. Det finnes ikke noe politi som beskytter kristne mot overgrep. Tvert imot brukes PAs rettssaler og fengsler til utpressing av de kristne.

Konskering av eiendomWeiner gir en rekke eksempler på hvordan kristenforfølgelsen gjen-nomføres i praksis. Ett eksempel er konfiskering av eiendom. Land eid av kristne blir noen ganger konfiskert og stjålet av kriminelle gjenger som betaler Arafats sikker-hetsstyrker for å se en annen vei. Når kristne flytter ut av landet vil

gjerne en muslimsk entreprenør ta over landområdet deres og bygge boligenheter, som han leier ut for en rimelig pris siden han ikke har betalt for tomten. Om de kristne vender tilbake behøver de ikke å tenke på å gå til rettssak, for det vil ikke hjelpe.

Økonomiske fordeler til muslimerMuslimer får en rekke økonomiske fordeler som kristne ikke får.

- Arafat legger ikke skjul på årsaken til dette. De kristne skal betale for at de ikke deltar i Inti-fadaen. Det finnes ikke noe sosial-trygd i disse områdene, økonomisk bistand deles gjerne ut i moskeene slik at kristne utelukkes.

Matvarehjelp fra for eksempel Saudi Arabia er også utelukkende for muslimer. Og mens muslimer som er syke kan søke om støtte til sykehusopphold i Jordan, har ikke kristne den muligheten. Alternati-vet for dem blir da å dra til isra-

elske sykehus og betale av egen lomme.

VoldtekterDet verste er likevel ikke de øko-nomiske vanskelighetene men det stadig økende antallet voldtekter av kristne kvinner. I følge Weiners kvinnelige intervjuobjekter har slik kriminalitet gått fra å være unntak da Israel styrte området til å bli utført systematisk og å bli sosialt akseptert etter at PA overtok kon-trollen. Årsaken til at slike vold-tekter har økt i antall er at kristne menn sjelden gifter seg med vold-tatte kvinner da de blir ansett som urene. Dermed blir ofte resultatet at den kristne kvinnen presses til å gifte seg med voldtektsmannen. Slike voldtekter er dermed en del av den demografiske (befolknings-sammensetning) krigføringen.

Intifadaen- Fra muslimsk hold er det gjort aktive forsøk på å involvere de kristne i intifadaen, da kristne stort sett er negative til denne, sier Weiner.

- Det er for eksempel ikke tilfel-dig at den kristne landsbyen Beit Jalla ble brukt til å skyte på den jødiske bydelen Gilo i Jerusalem. Formålet var både å skape inntrykk av at palestinerne står sammen i kampen mot Israel og å straffe de kristne som ikke ville engasjere seg i kampen. Planen var å tiltrekke seg returild som skulle ødelegge kristne hus. På ett tidspunkt under den pågående intifadaen organi-serte den kristne Al Atrash-fami-lien sin egen milits for å beskytte seg mot muslimske terrorister.

Konvertitten ble ikke trodd av vestlig journalist- Ikke nok bevisDagen har vært i kontakt med den aktuelle journalisten. Hun skriver at hun ikke mente det var tilstrek-kelig bevist at Abdullah var en for-fulgt kristen. I et forsøk på å finne ut av saken, bestemte hun seg for å spørre Abdullah direkte. Årsaken til at hun spurte ham ut mens så mange offiserer var til stede, var at fengselsledelsen ikke ville la henne snakke med ham på tomannshånd. Hun syntes også at det var pro-blematisk at den viktigste kilden hennes, misjonæren David Ortiz, bor i en israelsk bosetning. Hun fryktet dermed at Ortiz overdrev og ville sverte de palestina-ara-biske myndighetene.

I tillegg reagerte hun på at advo-katen til Abdullah ikke kjente til at han hadde konvertert.

Statistikk og teorier

Menneskerettighetsforskeren

Justus Weiner har forsket på kristnes situasjon i de palestinske selvstyreområdene. (Foto: Morten Rasmussen)

16 Nr. 2/2004

- Det stemmer at det var noen episo-der her for noen år tilbake, men det går bedre nå, sier kirkegjengeren.

Det er julaften 2003. Den katolske kirken i Turan, et stykke nord for Nasaret (i selve Israel), er pyntet til fest. En kirkegjenger bekrefter overfor Dagen at det var denne kirken som var mest utsatt under urolighetene for noen år tilbake. De urolighetene han sikter til star-tet med at muslimske ungdommer forstyrret gudstjenesten i denne kirken påsken 1997. I månedene som fulgte tiltok urolighetene i styrke, og ved en anledning ble en kristen ung mann skutt og drept.

“Turan Islamiyah”I desember 1997 samtalte under-tegnede med en kristen araber som forsøkte å megle i konflikten. Da han ønsket å være anonym kan vi kalle ham Joseph. Han fortalte om demonstrasjonstog i gatene, hvor mobben ropte: “Miyeh, miyeh, Turan Islamiyeh” (“Turan skal være 100% islamsk”). Disse demonstrasjonstogene ble samme året omtalt i det israelske tidsskrif-tet The Jerusalem Report.

- En lørdag ble en bil brent, fortsatte han. Da eierne så dette stormet de ut av huset sitt, men da ble de beskutt. Heldigvis ble ingen truffet.

Revolusjonen i IranJoseph forklarte urolighetene med revolusjonen i Iran i 1979.

- Inntil for få år siden kjente kristne arabere seg trygge i Israel, fordi mange israelsk-arabiske ledere gjennom historien har vært kristne. Dette gav oss en viss aner-kjennelse. Men etter den iranske revolusjonen blomstret den islam-ske fundamentalismen opp. Den spredte seg til den arabiske verden og Israel. Islamister i flere arabiske land, på Vestbredden og i Gaza skaffet seg våpen som de brukte i

kampen mot myndighetene, i den hensikt å innføre islamsk lov. Inne i staten Israel kunne de derimot ikke bruke våpen mot myndighe-tene, så i første omgang bestemte de seg for å rette skytset uteluk-kende mot de kristne. Det er dette vi nå ser i Turan, og på Vestbred-den har det foregått i mange år.

Han la til at han vanskelig kunne bebreide kristne som valgte å for-late Turan, men at han oppfordret dem til å bli værende.

Sameksistens mulig?Tilbake i 2003 nærmer det seg tiden for å forlate Turan. Men før vi kommer så langt poengterer kirkegjengeren at kirken deres ga ly til arabiske opposisjonelle som flyktet fra britene under mandat-perioden. En ødelagt stein i mur-veggen vitner om skudd fra en britisk tanks. Mellom linjene leser vi et budskap - eller håp - om at sameksistens mellom kristne og muslimske arabere fortsatt er mulig.

Kristne forfølges i de palestinske områdene

- Dere kristne i Vesten må vise at dere bryr dere om arabere, sier den palestina-arabiske pastoren til Dagen.

Han er pastor i en evangelisk menighet på Vestbredden. Dagen møtte ham i romjulen og spurte hvilket budskap han har til kristne i Norge.

Islam og 11. septemberPastoren ber oss tenke oss godt om med tanke på hvordan vi rea-gerer på 11. september og terror.- Selv muslimer ser at det er galt å utføre slike terrorhandlinger, og mange føler seg skitne. De ønsker ikke å være en del av noe slikt. Forleden dag fortalte en muslim meg at han hater Islam. Men om kristne i Vesten står frem på fjern-synet og taler nedsettende om ara-

bere generelt, virker dette mot sin hensikt.

Han viser til at lederen for Sør-statsbaptistene i USA har kommet med noen uheldige uttalelser på TV.

- Sørstatsbaptistene har en mis-jonær i Ramallah. Kan du tenke deg hvilke problemer dette skaper for ham? Det finnes mange dår-lige amerikanere også, men jeg står ikke frem på TV og sier at alle amerikanere er dårlige mennesker av den grunn.

Ved en annen anledning skal en amerikansk TV-pastor ha sagt at Gud vil ødelegge de arabiske nasjonene på overnaturlig vis.

Pastoren har derimot ingen illusjoner om Islam- Islam er den mest demoniske reli-gionen jeg kjenner til. Det er i orden at du skriver det. Om jeg formule-

rer meg mildere blir det for enkelt. Jeg ser med bekymring på at enkelte sier at kristendom og Islam i bunn og grunn er samme religion.

Han legger til at han ikke synes det er problematisk å kritisere Islam så lenge man samtidig klarer å vise at man bryr seg om arabere og ser dem som verdifulle.

KristenforfølgelseNår det gjelder kristenforfølgelse blir pastoren mer uklar.

- Du har hørt folk nevne at Den palestinske autoriteten (PA) utfø-rer kristenforfølgelse. Men det er ikke bare kristne som opplever for-følgelse av PA, PA er harde mot alle slags mennesker. Og det er ikke helt enkelt for kristne i Israel heller.

Han viser til at det blir stadig vanskeligere for folk i kristne orga-

nisasjoner og kirkesamfunn å få visum til Israel.

Men etter en stund innrømmer han at menigheten hans har opp-levd konkret forfølgelse.

- Dette skyldtes derimot feil vi gjorde, at vi evangeliserte åpen-lyst. Det er viktig å handle på den måten som er akseptert, sier han og legger til at åpenlys evangelise-ring også er forbudt i Israel.

- Men tro ikke at PA har tid til å tenke på hvem som er blitt kristne til enhver tid. Som oftest er det den nyfrelstes egen familie som starter forfølgelsen.

Pastoren forteller så om en person som ble forfulgt av slekt-ninger som var medlemmer av en av PAs sikkerhetsorganisasjoner.

Etter hvert beveger samtalen seg mot saken til Abdullah (se egen artikkel). Pastoren vedgår da

at problemene Israel skaper for kristne er av en helt annen karak-ter enn den torturen PA har utsatt enkelte kristne for.

- Om jeg skulle velge en av disse formene for diskriminering, er valget enkelt, sier han.

BønnesvarPå tross av den vanskelige situasjo-nen nevner pastoren at menigheten hans har opplevd flere bønnesvar.

- Jeg kan nevne småting som at det er mye glede blant de troende. Det er jo ikke mye i omstendighe-tene som kan forklare det. I tillegg er ingen av de troende skadet i Intifadaen. Dette skyldes nok også at de ikke er aktive i denne, men de ser at naboer blir skadet og takker Gud for at de selv er friske.

Taxisjåføren- Kristne forlater området på grunn av den vanskelige situasjonen vi har hatt de siste årene, sier taxisjåføren. Selv er han kristen araber med israelsk statsborger-skap, men han har slekt på Vestbredden.

- Men hvorfor er det så få muslimer som forlater områ-det, er ikke situasjonen like vanskelig for dem?

- Vel, muslimene har gjerne kontakter i Den pales-tinske autoriteten, i tillegg til at de kan få støtte fra Hamas og lignende. Det er ingen som støtter de kristne.

- Det går rykter om at muslimer har ønsket at kristne skal dø i intifadaen, slik at denne blir en felles palestinsk kamp og ikke ute-lukkende muslimsk?

- Det er klart at vi havner imellom på en måte vi ikke ønsker. Dette oppleves som et press på oss. Det vi ønsker er å leve i fred og ro og tjene penger så vi kan forsørge familiene våre.

Den palestinske pastoren

Håp om fred i Turan

Inne i den katolske kirken i Turan. (Foto: Morten Rasmussen)

17Nr. 2/2004

Saul Singer er redaktør i Jerusalem Post. 15. desember hadde han en artikkel om kibbutzen og dens forhold til jødedommen og kapita-lismen. Singer er selv religiøs jøde. Det følgende bygger på denne artikkelen. Singer har selv bodd ett år på kibbutz, fra han var 15 år. Kibbutzen var store bondegår-der hvor mange mennesker bodde sammen og eide det meste i felles-skap.

Slik kibbutzen varKibbutzen var sosialisme i sin reneste form. Ingen eide huset de bodde i. Barna sov i egne barne-hus, ikke hos sine foreldre. Mål-tidene var felles, spisesalen var et samlingspunkt fullt av aktivitet morgen, middag og kveld. En kib-butznik arbeidet ikke utenfor kib-butzen. Lønnen var ikke avhengig av kvalifikasjoner og innsats (”fra enhver etter evne, til enhver etter behov”). Men i motsetning til de kommunistiske kollektivene, som på mange måter lignet, var kibbut-zen frivillig og demokratisk.

”Fornyede” kibbutzerI desember 2003 bestemte kibbutz-bevegelsen formelt å ”fornye” kibbutzen: Kibbutz-medlemmene skal kunne eie sitt eget hus, kunne arbeide utenfor kibbutzen, det skal være ulik lønn etter hvor mye den enkelte bidrar til fellesskapet. Egne barnehus er borte for lengst de fleste stedene, foreldrene oppdrar barna selv. Dette vedtaket formaliserer en lang utvikling mot det ”vanlige” sam-funnet innenfor kibbutzene.

MenneskenaturenKibbutzen handlet om å under-trykke den menneskelige naturen, å forsøke å skape en ny menneske-type som lever opp til sosialismens idealer. Den ”fornyelsen” vi har sett nå, viser at menneskenaturen har slått tilbake. Det begynte for så vidt allerede mens de gamle ord-ningene i kibbutzene ennå gjaldt fullt ut: Tross all ”likhet” ble kib-butzbarna veldig opptatt av kon-kurranser og å være best, og kibbutznikene voktet på hveran-dre at ingen fikk noe finere og bedre enn andre.

JødedommenDet er ingen tilfeldighet at de fleste kibbutzene er sekulære, selv om det også finnes ultraortodokse kibbut-zer. Kibbutzen strir i grunnen mot jødedommens vesen. Av de ”abra-hamittiske” religionene (jødedom, kristendom og Islam) er det jøde-dommen som mest respekterer den menneskelige naturen. Andre religioner motvirker menneskelige svakheter ved å gå til motsatte ytterligheter, og gjøre askese, pasi-fisme, avhold og lignende til idea-

ler. Kibbutzens forsøk på å temme de materialistiske instinktene ved å gjøre alle like, er en side av samme sak.

Jødedommen går ikke inn for slike ekstreme tiltak. Det er typisk for Bibelen (Det gamle testamen-tet) at historier har så stor plass, også historier som viser dårlige sider hos ”heltene”. Jødene stam-mer fra Jakob, som manipulerte sin bror og lurte sin far for å få førstefødselsrett. Det er en bekref-telse på at det ikke finnes noen fullkommenhet blant menneskene. Jødedommens ideal er ikke full-kommenhet, men å kontrollere ufullkommenheten.

Privatkapitalismen, vårt vestlige økonomiske system, bygger på en meget jødisk tanke: Tilrettelegge forholdene slik at de problematisk sidene ved menneskenaturen tjener det gode. Kapitalismen kanalise-rer menneskelige egenskaper som ærgjerrighet og grådighet på en måte som hindrer at de blir mis-brukt, og samtidig fører til positiv oppbygging av økonomi og sam-

funnsliv og overvinner fattigdom.Jødedommen forsøker ikke å

forby alkohol, sex og konkurran-ser, men å kanalisere dem slik at de ikke fører til skade. Vin hører med til sabbaten, for eksempel, men i mengder som ikke skader.

Kibbutzen hadde mange posi-tive sider, skriver Singer. For eksempel mener han at forholdet mellom foreldre og barn ble bedre med den lille avstanden som ble skapt mellom dem i kibbutzen, ungdommen fikk mindre behov

for opprør. Så det er trist å miste kibbutzen. ”Men jeg vil heller miste kibbutzen enn å undertrykke den menneskelige naturen,” skriver Singer.

Kibbutzen, jødedommen og menneskenaturen

I 2002 var det valg i Tyrkia. På grunn av en nokså spesiell valgordning, fikk partiet AKP (Rettferdighet og utvikling) rent flertall med ca. 35 % av stem-mene bak seg. Da partiet vant valget, var det en viss frykt i Israel for hvordan det ville gå med forholdet mellom Tyrkia og Israel, som i årene før var meget nært. AKP hadde nemlig vist tendenser i retning av isla-misme.

Utviklingen etterpå har fjer-net det meste av frykten i Israel. Men den dukket opp igjen nå i januar, da diktatoren i Syria,

Bashar Assad, var å besøk i Tyrkia for å forsøke å bedre sine dårlige forbindelser med landet.

Men Israel hadde også besøk. Den tyrkiske finansministeren, Ali Babacan, kom for å over-være en økonomisk konferanse i Israel. Han er 35 år gammel og den yngste i regjeringen. Han var en av dem som startet AKP-partiet. Han sa at Israel hadde absolutt ingenting å frykte ved en tilnærming mellom Tyrkia og Syria. Båndene mellom Israel og Tyrkia var bedre enn noen gang tidligere, sa han. Han sa at partiet ikke var islamistisk, men kon-

servativt og demokratisk, med vekt på tradisjon, familie, etikk og moral, og på at det skal være et velfungerende demokra-tisk system i Tyrkia. Partiet er også for et fullt skille mellom religion og stat, ”ikke som i Israel”, sa han.

Han syntes det var trist å se de tomme turist-stedene i Israel. På tross av terrorbombene i Tyrkia i november, økte turisttrafikken til Tyrkia. En betydelig faktor i så måte var de 330.000 israelske turistene. Han venter at tallet vil øke ytterligere i år 2004.

Israel og Tyrkia

Kibbutzen ved Genesaretsjøen stiller ut en båt fra det andre århundret etter Kristus. (Foto: Conrad Myrland)

18 Nr. 2/2004

YASSER ARAFAT:

Utviste 21 Fatah-aktivister i frykt for israelsk aksjon Tidlig torsdag morgen måtte 21 ettersøkte palestinske terrorister til-knyttet Fatah-bevegelsens Al-Aksa Martyrbrigade forlate Yasser Ara-fats hovedkvarter i Ramallah. I følge Jerusalem Post skal Arafat ha fryktet et israelsk raid mot bygningen for å arrestere mennene.

En av de utviste terroristene sier israelske myndigheter har lagt sterkt press på Arafat gjennom sjef for de palestinske nasjonalstyr-kene, Ismail Jabber.

Blant de utviste mennene var Ali Barghouti, nevøen til Fatah-leder Marwan Barghouti som sitter i israelsk fangenskap.

- Arafat har sviktet Fatah-aktivistene, sier Ali Barghouti, som mener utvisningen var en kriminell handling, fordi mennene “trengte beskyttelse”. (23.04)

TULKAREM PÅ VESTBREDDEN:

Tre væpnede Tanzim-terrorister dreptLederen for Al Aksa Martyrbrigade i Tulkarem og to andre militante palestinere tilknyttet Fatah-Tanzim ble skutt og drept av israelske styrker tidlig torsdag morgen. Alle tre var på IDFs liste over etter-søkte terrorister.

På onsdag ble ni palestinere drept på Gaza-stripen, da de møtte en israelsk operasjon med bomber, brannbomber, skyting og granater. IDF gjennomførte aksjoner i byene Beit Lahia og Beit Hanun for andre dag på rad.

Hensikten med Israels militære operasjoner er å stanse en rekke angrep mot israelsk sivilbefolkning fra dette området. De militante gruppene har brukt Kassam-raketter og granater til å skyte mot isra-elske byer og kibbutzer. Bare siden mandag er åtte israelere skadet i disse angrepene. (22.04)

POLITIET I JERUSALEM:

Tror drapsforsøk var terrorangrepMandag kveld ble en 24 år gammel mann fra Jerusalem alvorlig skadet i et drapsforsøk. Nå tror politiet i byen at angrepet var en del av det palestinske lederskaps terrorstrategi, og ikke relatert til krimi-nalitet slik man først trodde.

Politiet arbeider nå ut i fra mistanke om at angrepet ble gjennom-ført av den samme terrorgruppen som drepte en israelsk-arabisk student i forrige måned. Begge angrepene ble gjennomført nord i Jerusalem, hvor det er raske fluktruter inn til Vestbredden.

Al Aksa Martyrbrigade tok på seg ansvaret for forrige måneds ter-rorangrep. Da de oppdaget at de hadde drept en araber i stedet for en jøde, ba de om unnskyldning. (22.04)

GAZA-STRIPEN:

Israelske aksjoner har skapt frykt i HamasI følge Ismail Hannia, som er en av Hamas-lederne på Gaza-stripen, har terrororganisasjonen bestemt seg for å skifte ut alle lokale ledere som er kjent for de israelske sikkerhetsstyrkene. Hamas har også gitt sine ledere forbud mot å bruke mobiltelefon.

Israel ser dermed ut til å oppnå litt av hensikten med sine drap på toppledere i Hamas. Det er skapt en frykt som hemmer den islamske terrororganisasjonen i sin terrorkrig mot den jødiske staten. (22.04)

RIKSADVOKAT MENACHEM MAZUZ:

- Uten politiske hensyn i Sharon-avgjørelseDen israelske riksadvokaten vurderer for tiden om det er grunnlag for å reise tiltale mot s tatsminister Ariel Sharon i en korrupsjons-sak.

- Det er ikke min jobb å undersøke de politiske konsekvensene av min avgjørelse, sier Mazuz.

- Min jobb er å avdekke om det er nok bevis i saken til å rettferdig-gjøre en tiltale eller ikke, sier Mazuz. (21.04)

Stikk i strid med vanlig politisk skikk og bruk i Libanon har det kristne parlamentsmedlemmet Naila Mouawad, enken etter den tidligere presidenten Mouawad som ble drept av en bombe i Vest- Beirut i 1989, erklært at hun vil bli landets nye president. Valget skal skje til høsten, og presidenten velges av nasjonalforsamlingen.

Hun er kjent for sin kamp mot den syriske kontrollen av libanesisk politikk. Naila Mouawad mener at Syria må respektere Libanons suve-renitet og uavhengighet, og at ”Liba-non ikke må styres mot Syria eller

fra Syria”. Landet må nå reddes fra den syriske dominansen og presi-dentembetet må ”libaniseres”. Det er for øvrig en kjent sak at Syria mer eller mindre har håndplukket ”sin mann” som Libanons president helt siden 1976. Hun er åpen for et historisk kompromiss med Syria og ønsker ”et nytt balansert forhold” . Internt må Libanon demokratise-res og Mouawad advarer klart mot dagens utvikling som hun mener går mot et totalitært regime.

10. mars demonstrerte mange unge studenter i Beirut mot det beklagelige faktum at landets

ungdom ”flykter” fra landet. Demonstrantene legger skylden ”på et brutalt regime avhengig av Syria”. USAs regjering har nylig kommet til at ”timen er kommet for at Syria forlater Libanon”. Til-baketrekningen må inkludere alle syriske styrker i Libanon samt enheter av Den iranske revolu-sjonsgarden. Jeg går ut ifra at den norske regjeringen har det samme standpunkt. De syriske okkupan-tene må ikke få lov til å feire 3o-årsjubileum på libanesisk jord!

Nils Tore Gjerde

Kvinne vil bli president i Libanon

Når folk fra Vesten kommer til Iran, treffer de folk som de tror styrer den islamske staten. Men det gjør de ikke.

De mennene de treffer, er ”ærendsgutter” eller skuespillere som spiller rollene til ledere. Men de som virkelig trekker i trådene, treffer ikke vestlige diplomater.

Siden den islamske revolusjo-nen i 1979 har Iran vært styrt av et skjult oligarki – fåmannsvelde – av teologiske ledere. Det er de som egentlig utformer politikken. De begrunner sin politikk med at revolusjonen ennå er truet av indre og ytre fiender. De ser på seg selv som en messiansk revolusjon som står i motsetning til strukturer som fremdeles gjenstår etter årtuseners styre av ”korrupte” konger, emirer og khaner.

LederskapetI sentrum for det hele finner vi aya-tollah Ali Khamenei, den ”øverste veileder”. Han representerer Allahs herredømme på jorden og har ube-grenset makt. De første artiklene i Khomeini-grunnloven fra 1979 sier at han også er ”den øverste veileder” for alle muslimer i verden, enten de liker det eller ikke.

Alle ministre, guvernører og ambassadører må godkjennes av den ”øverste veileder”.

Ved siden av ”lederens kontor” finner vi ”basar og moske-nettver-kene” som er blitt knyttet sammen i en nettverk av stiftelser, veldedige organisasjoner, aksjeselskaper, teolo-giske seminarer og organisasjoner.

PengeneDen iranske staten er en av de rikeste i den muslimske verden. ”Den øver-ste veileder” kontrollerer pengene også. Han har ca. 10 milliarder kroner i året som han kan gjøre med som han vil. Det er omtrent 8 % av Irans oljeinntekter.

Noen av de ”revolusjonære stif-telsene” er blitt store forretnings-

foretak med virksomheter i hele Iran, og noen ganger utenlands også.

Stiftelsen for de fordrevne, for eksem-pel, har eiendeler til 550 milliarder kroner og en årlig omsetning på 70 milliarder. Bare det nasjonale olje-selskapet er større. Stiftelsen eier banker, fabrikker, hoteller og mye eiendom i Europa og USA. Den offentliggjør ingen regnskaper, og rapporterer bare til den ”øverste veileder”.

Det er anslått at slike stiftelser og forgreininger av dem kontrol-lerer 70 prosent av den nasjonale økonomien utenfor jordbruket og statlig industri.

BeslagleggingEtter revolusjonen i 1979 beslagla Khomeini-regimet eiendeler fra ca. 130.000 ”rike”. I 1985-89 ble 75.000 hjem og forretninger tatt fra middelklassefolk i byer.

Fra 1994 ble anslagsvis 200 stat-lige foretak privatisert. Ofte betydde det at de ble overtatt av en liten gruppe politikere og mullaher som står den ”øverste veileder” nær. Alle de omtrent 500 mullahene som har politiske stillinger eier aksjer i de samme bedriftene eller er med i styret på de revolusjonære forret-ningsstiftelsene. Disse topplederne er i stor grad knyttet til hverandre med familiebånd eller inngifte.

Herskerklanene har også fordelt mye av utenrikshandelen mellom seg. Våpenhandelen, verd 30 mil-liarder i året, blir styrt av ”lederens kontor”, som deler ut kontrakter til dem han liker. Utenlandske politi-kere får spesielle rabatter på oljen, denne ordningen blir også brukt til å finansiere terror-organisasjo-ner. – I 2002 fant det iranske par-lamentet at oljeministeren hadde brukt ”gaver” til utenlandske ”per-sonligheter”. Men han nektet å gå av, fordi han hadde gjort det etter ordre fra den ”øverste veileder”.

KontrollDette oligarkiet bestemmer hvem som skal lede fredagsbønnen i alle de 400 byene i Iran. De deler ut stipender til 20.000 teologistuden-ter, og har dermed en fot innen-for de shia-muslimske seminarene hvor det lett kan oppstå opposi-sjon og har gjort det i de senere årene.

Alle sjefredaktører og direktører i mediebedrifter blir utpekt av den ”øverste veileder”. Oligarkiet eier en rekke store aviser.

Oligarkiet har egne sikkerhetstje-nester. I alle departementer og stats-bedrifter finnes minst en ”venn av imamen”. De mest sentrale departe-mentene (innenriks, justis, sikkerhet) kontrollerer det fullstendig. Uten-rikspolitikken blir styrt av en liten komite som bare rapporterer til den ”øverste veileder”. Forsvarsministe-ren er bare en nikkedokke. 25.000 elitesoldater er absolutt lojale mot den ”øverste veileder”.

Oligarkiet kontrollerer 15.000 ”gatekjempere” (inkludert frivil-lige fra Libanon, Irak og Afghan-stan), som griper inn mot folk som måtte ha den frekkhet å protestere mot noe i den islamske staten. De bruker baseball-klubber, kjøttøk-ser og andre ”kalde våpen”.

Lojale1,5 – 2 millioner iranere tilhører et nettverk av lojalister. De får lån til lav rente til boliger og forretninger. De går foran i køen av folk som får reise til Mekka og ulike shia-hel-ligdommer. Ofte betaler mullahene brylluper, sykehusopphold og ferier for dem. Deres barn får anledning til å utvikle sine karrierer.

Neste gang en representant fra EU drar til Teheran for å fortsette den 25 år gamle ”konstruktive dia-logen” – som da foregår med folk som har fine titler, men ikke betyr noe særlig – bør de be om å få snakke med de virkelige sjefene.

Kilde: Amir Taheri: Who rules Iran? i Jerusalem Post 03. april 2004.

Hvem styrer Iran?

19Nr. 2/2004

STATSMINISTER ARIEL SHARON:

- Vi har tatt morder nummer én og to, listen er ikke kort- Vi har vist at vi ikke vil la oss knekke under press. Nå må de gjemme seg, sa statsminister Ariel Sharon i en tale i byen Ashdod tirsdag. Med henvisning til drapene på terrorlederne fra Hamas, sjeik Ahmed Yassin og Abdel-Aziz Rantisi, sa Sharon:

- Vi har blitt kvitt morder nummer én og to, og listen er ikke kort. (21.04)

HAMAS-LEDER KHALED MASHAAL:

- Arabere og muslimer må forenes mot USAHamas ser på USA og Israel som “de største farene” den arabiske og muslimske verden står overfor. Den politiske lederen i Damaskus, Khaled Mashaal, oppfordret mandag alle arabere og muslimer til å forene seg i forsvar mot USA og Israel, og støtte palestinerne i kon-flikten med den jødiske staten. (21.04)

STATISTIKK FRA 1947-2004:

20.196 mennesker har falt i kampTall fra det israelske forsvarsdepartementet viser at 20.196 soldater og sivile har falt i kamp for staten Israel siden november 1947 til 19. april 2004. Dersom man går helt tilbake til 1860, har til sammen 21.781 mennesker blitt drept i forsvar av jødisk tilstedeværelse i området.

I løpet av det siste året er 184 nye mennesker lagt til listen. (21.04)

SENATOR JOHN KERRY:

- Jeg har vært 100% Israel-vennDemokratenes presidentkanidat John Kerry fremstilte seg selv mandag som en politiker som har “opprettholdt den spesielle for-bindelsen og vennskapet USA har med Israel 100%”. I en valgtale i Florida lovet Kerry også å avslutte amerikansk flørt med arabiske land som støtter terror.

- Jeg forstår hvordan vi skal stanse kjærlighetsforbindelsen med arabiske land som fremdeles lar penger gå til Hamas, Hizbollah og Al-Aksa brigaden, sa Kerry. En av presidentkandidatens talsmenn understreket at Kerry her refererte til Saudi-Arabia, som Bush-admi-nistrasjonen har et nært forhold til.

På søndag forsvarte Kerry Israels rett til å angripe Hamas ledere:- Jeg tror Israel har enhver rett i verden til å svare på enhver type

terror som blir rettet mot landet. Hamas er en brutal terrororganisa-sjon, sa Kerry. (20.04)

MORDECHAI VANUNU:

Slipper fri Onsdag slipper Mordechai Vanunu ut av fangenskap etter 18 år. Han ble dømt for å ha gitt lekkasjer om det israelske atomvåpenprogram-met.

Forsvarsmyndighetene i Israel har nå bestemt seg for å lette noen av betingelsene som de har gitt Vanunu før løslatelsen. Innenriks-minister Avraham Poraz har signert en bestemmelse som nekter Vanunu å forlate Israel det første året etter frigivelsen. De andre restriksjonene vil vare seks måneder, skriver Ha’aretz.

En menneskerettighetsorganisasjon varsler en anke av restriksjo-nene til Høyesterett. (20.04)

GALILEA:

Israelske arabere skjøt mot grensepolitiEn israelsk araber ble skutt og drept da grensepoliti svarte på beskyt-ningen av en patrulje søndag kveld. I følge rapporter skal politiet ha vært på stedet for å beskytte israelske kjøretøy mot angrep med brannbomber. De siste ukene skal det ha vært flere slike angrep langs hovedveien mellom Haifa og Tiberias.

I følge kilder som Jerusalem Post gjengir, gikk to arabere i 20-årene over veien foran politiets kjøretøy da de plutselig vendte seg om og skjøt. Grensepolitiet besvarte ilden og skadet begge angriperne, den ene moderat og den andre lett. En av angriperne omkom senere av skadene på sykehus. Funn på åstedet kan tyde på at angriperne var på vei for å gjennomføre et terrorangrep. (19.04)

I slutten av juni 1999 hadde over-rabbineren i Storbritannia, Jonat-han Sacks, en artikkel i Jerusalem Post. Artikkelen tok utgangspunkt i ei bok fra 1830-åra, altså mer enn 160 år siden. Den var skrevet av franskmannen Alexis De Tocque-ville, som reiste til Amerika. Boka het Demokrati i Amerika. Hoved-synspunktet i boka var en sammen-likning mellom religionens stilling i Frankrike og i Amerika:

I Frankrike hadde religionen en betydelig makt (politisk), men liten innflytelse.

I Amerika hadde religionen ingen makt, men en enorm innflytelse. De religiøse lederne konsentrerte seg om å styrke familiene, menig-hetene og båndene i lokalsamfun-nene. De virket ved undervisning og ved å være forbilder heller enn ved politikk og lovgivning. I Frank-rike var religionen frihetens fiende, i USA frihetens beste venn. - Så langt franskmannen.

Det har vært slik i jødedommens historie i diasporaen også, skriver Sacks: Det som gjorde at jødene holdt seg som et folk, var hjem-met, skolen, synagogen, et stort antall sosiale nettverk, felles støtte og hjelp.

Religionen i Israel er kommet mye nærmere Tocquevilles Frank-rike enn hans Amerika. Den har mer makt enn innflytelse, skiller mer enn å forene, driver mer poli-tikk enn moralsk karakterbygging av samfunnet og enkeltmennesket.

Tiden er inne for at rabbinerne legger om sitt siktemål, slik at de kan ta ledelsen i arbeidet med å bygge fellesskapsfølelse mellom borgerne, høflighet, gode hjem, ansvar for svake og funksjonshem-mede, å ofre noe for fellesskapet.

Dette er noe som også trenges i hele den vestlige verden, skriver Sacks. Vi står overfor en situasjon hvor familien har brutt sammen, det er økt vold og kriminalitet,

tenåringer som ikke fungerer, økt ulikhet mellom rike og fattige, etnisk og religiøs ”balkanisering”, en utbredt følelse av moralsk for-virring og fortvilelse.

Venstre-orienterte regjeringer har forsøkt å løse slike problemer med statsinnsats, men har ikke lykkes. Høyre-orienterte har for-søkt med det frie markedet, men det har også slått feil.

Mange i USA og Storbritannia er kommet til at det som trengs, er å bygge familiene, skolene, lokal-samfunn, frivillige organisasjoner og religiøse grupper.

Slike grupper innebærer relasjo-ner som ikke bygger på penger eller makt, men på kjærlighet, gjen-sidighet, lojalitet og tillit, skriver Sacks.

Artikkelen ble først publisert i Midt-østen i fokus, nr. 3/1999.

Hvem styrer Iran?

Religiøs makt eller innytelse? Religionen i Israel har mer makt enn innytelse, skiller mer enn å forene, driver mer politikk enn moralsk karakterbygging av samfunnet og enkeltmennesket, skriver Jonathan Sacks. (Illustrasjonsfoto: Conrad Myrland)

20 Nr. 2/2004

Israel har ennå ikke innført fem-dagersuke. Den eneste fridagen er sabbaten (som er fra fredag kveld til lørdag kveld, lørdagen er altså fridag). Fredagen er riktignok en redusert dag (maksimalt fem arbeidstimer), siden folk skal for-berede seg for sabbaten. Men isra-elerne går på arbeid og skole alle ukedager unntatt lørdagen.

2. april hadde Jerusalem Post en lederartikkel om dette. Der går avisen sterkt inn for en av de løs-ningene som blir drøftet nå: Innfør en todagers weekend, med fri både lørdag og søndag. Bakgrunnen er at et medlem av Knesset, Leah

Ness fra Likud, har fremmet et lovforslag om dette.

Mange er i og for seg enige i dette. Problemet er den reduserte arbeidsdagen fredag, som fortsatt må være der på grunn av sabba-ten. Det vil gi noe som ikke er en femdagers-uke, men en fire-og-en-halv-dagers uke. Mange mener at Israel ikke har råd til dette.

Jerusalem Post mener at det vil koste lite. Forutsetningen er nemlig at folk skal jobbe tilsvarende mer fra mandag til torsdag. Skoleda-gene vil også bli lengre for å gjøre opp for en ekstra fridag i uken. Det vil si at folk får mindre fritid

i uken, den vil bli forskjøvet til helgen.

Strid om sabbatenNår sabbaten er eneste fridag som nå, er det mye som blir vanskelig. Butikkene er stengt (unntatt i ara-biske områder), så fridagen blir ikke en handledag. Riktignok finnes det strøk utenfor byene hvor det er tillatt å holde åpent. Dermed mister sabbaten mer sin karakter av helligdag og fridag. Dette øker spenningen mellom de religiøse (som vil at mest mulig skal være stengt) og de sekulære (som vil

bruke fridagen til å gjøre det de ikke rekker ellers i uken).

Etter forslaget skal alle handles-teder unntatt spisesteder og under-holdningssteder være stengt på sabbaten. Derimot skal butikker kunne være åpne om søndagen. Da vi folk kunne få søndagen som handledag (slik vi har lørdagen her i Norge). Det vil også gjøre det mulig for familier uten bil å dra på dagsturer. (Nå står bussene på sabbaten i det meste av landet.)

Dersom forslaget blir vedtatt, vil det sikre en dag hvor flere kan holde flere av sabbatsbudene, tror Jerusalem Post, fordi mange aktivite-

ter kan legges til søndagen. Det vil også skape rettferdigere konkur-ranseforhold, for etter forslaget blir det like regler overalt (i jødiske områder) for hva som skal være stengt og hva som kan være åpent. Det vil bli betydelig mindre press mot sabbaten, mener avisen.

En ekstra fridag vil også være godt for turistnæringen. Det vil føre til at israelerne selv reiser mye mer i sitt eget land, tror avisen.

Men inntil videre har altså Israel seksdagersuke, med stadig større press for å drive ulike former for økonomisk virksomhet på sabba-ten også.

Fra seks- til femdagersuke?

Da den palestinske intifadaen gjorde det for utrygt for isra-elerne å bruke palestinere som arbeidskraft, ble det som hovedre-gel forbudt for israelere å ansette palestinske arbeidere fra Vestbred-den eller Gaza. (Før intifadaen var noe slikt som 120.000 palestinerne i arbeid i Israel.) Det ble gitt en del arbeidstillatelser som unntak.

Dette førte til at et stort antall fremmedarbeidere kom til Israel på korttidskontrakter og som ulov-lige innvandrere. De kom fra land som Romania, Kina, Moldova, Ghana, Filippinene og mange andre steder.

Nå er det en betydelig arbeidsle-dighet i Israel, og ca. 30.000 pales-tinske arbeidere har fått komme

på arbeid der. Det er derfor Isra-els politikk å begrense antallet fremmedarbeidere. Siden septem-ber 2002 har politiet sørget for at 80.000 ulovlige fremmedarbeidere har forlatt landet. 40 % av dem ble deportert, resten dro selv.

Politiet mener at det nå er omtrent 200.000 fremmedarbei-dere i Israel. Halvparten er der

ulovlig. Så utvisningene kommer nok til å fortsette. Israel vil ha kon-troll over dette.

De fleste fremmedarbeiderne arbeider innenfor bygge- og anleggsbransjen, omsorg, jordbruk og industri. Det kommer stadig nye, lovlig og ulovlig.

Kilde: En artikkel i Jerusalem Post av Etgar Lefkovits 3. mars 2004.

Høyest på 12 år11 prosent av arbeidsstyr-ken i Israel står uten arbeid, viser tall fra februar. Dette er de høyeste tallene for ledig-het siden 1992, opplyser Sta-tistisk sentralbyrå. 292.000 mennesker står uten jobb.Ledighetstallet representerer en økning på 0,1 prosent fra de tre tidligere måneder.

I løpet av det siste året har Israel sendt 97.898 illegale fremmedarbeidere ut av landet, opplyser sjefen for immigrasjonsmyndighetene. Målet til myndighetene er å sende ut ytterligere 50.000 illegale arbeidere innen utgangen av 2004. Her er bygningsarbeidere i gang med utvidelsen av Holocaust-museet Yad Vashem i Jerusalem. (Foto: Conrad Myrland)

Færre fremmedarbeidere

21Nr. 2/2004

Jøder kjøper leilighet i Israel I Jerusalem Report for 22. mars 2004 skriver redaktøren, David Horo-vitz i sin faste spalte om positive sider, tross alt, ved livet i Israel. Han skriver blant annet:

Det begynner å se mer og mer ut som om det siste halve hundre-året bare var et pusterom fra global antisemittisme, et illusorisk blaff etter Holocaust, ikke en grunnleg-gende reorientering. Det viktigste i den situasjonen er at vi beslutt-somt opprettholder et land hvor de som frykter forfølgelse vet at de kan kalle sitt hjem. Over hele Israel kjøper jøder fra diasporaen leilig-heter til den dagen – som ikke er så veldig lenge til, sier noen euro-peere – når de kan måtte flytte.

Forhåpentligvis vil ikke Mel Gib-sons film The Passion of the Christ føre til akutt nød hos det mest sta-bile og største jødiske samfunnet, det i Nord-Amerika. Men enten det går slik eller sånn, finnes den jødiske staten her hvis du trenger oss. Det er noe vi, med de frykte-ligste konsekvenser, ikke kunne si for 65 år siden.

Jødene i Etiopia ble kalt falasha, som betyr fremmede. Det er det jødene har vært i de fleste land, både i Europa, arabiske land og andre deler av verden, uansett hvor lenge de har bodd der.

I november 1984-januar 1985 fikk etiopiske jøder lov til å utvan-dre fra Etiopia gjennom Sudan. Det var en hemmelig operasjon, som sprakk da noen var for løs-munnet. Som et arabisk land kunne Sudan ikke være bekjent av å la jøder reise gjennom landet til Israel.

I alt 8.000 jøder lyktes å komme til Israel. De gikk til fots gjennom ørkner og ødemarker i Etiopia og Sudan. Ikke mindre enn 4.000

døde underveis. Israelske militær-fly stod for transporten.

Det var helst yngre mennesker som greide turen. Nesten alle etter-lot seg nære slektninger i Etiopia. Så gleden var stor i mai 1991 da 14.000 jøder ble fraktet fra Etiopia til Israel i løpet av en helg. Israels flyselskap, El Al, flyr ikke på sab-baten (lørdag). Derfor kunne hele flåten, foruten en del militære fly, settes inn i stor, hemmelig opera-sjonen. Jødene ble brakt ut under en pause i borgerkrigen som herjet Etiopia.

MinnesmerkeSiden 1985 har jødene fra Etiopia arbeidet for å få et verdig minnes-

merke over dem som omkom på veien. Men hittil har det bare vært et midlertidig minnesmerke i en kibbutz.

Nå har innvandringsministeren, Tzipi Livni fra Likud, fått gjen-nom at det skal reises et skikkelig minnesmerke over de omkomne på Herzl-fjellet i Jerusalem. Der er mange av de mest kjente israelerne begravet. Livni sa i Knesset at etio-piernes heltemodige reise legemlig-gjorde forbindelsen mellom Israels folk og Israels land.

De etiopiske jødene opplever det nye monumentet som et utslag av respekt fra det israelske sam-funnets side. De har ikke alltid opplevd så mye av det.

Statsbudsjettet blir i mange land gjort opp med underskudd. For å finansiere de utbetalingene det ikke er innbetalinger nok til å dekke, kan staten trykke opp mer penger. Men det er en farlig utvei, for dersom det blir mye penger blant folk, vil det føre til prisstigning. I praksis må underskudd derfor stort sett finansieres ved at staten tar opp lån. Den gjelda staten har til långivere i inn- og utland,

blir regnet i prosent av bruttona-sjonalproduktet (BNP), det vil si summen av alle de varer og tjenes-ter landet produserer på et år.

Israels statsgjeld økte i 2003 med 5,6 % til 800 milliarder kroner. Det er 105 % av Israels BNP. Dette er den høyeste prosenten på åtte år. Lavest var den i 2000 (intifadaen begynte september 2000), 89 %. Siden har det vært et underskudd på 3,9 – 5,6 % av BNP. Spørsmålet

nå er jo da når regjeringen klarer å stanse dette og hvilket nivå gjel-den er på da.

Av økonomisk utviklede land har Japan den høyeste gjelden på 155 % av BNP og Italia på 117 %. Israel kommer på tredjeplass. Hellas og Belgia ligger like under, på 103 og 102 %. Gjennomsnittet i OECD er på 78 %, i EU på 73 %, USA ligger på 63 %.

LedighetI fjerde kvartal 2003 var 287.000 israelere arbeidsledige. Det svarer til 10,9 % av den aktuelle befolkningen. I kvartalet før var den på 279.000 (10,7 %), et tall som da hadde vært stabilt i 5 måneder. Det har med andre ord vært en økning. Dagens nivå er det høyeste på 12 år.

Ifølge tallene fra Statistisk sen-tralbyrå utgjorde den sivile arbeids-styrken litt over 2,64 millioner

israelere i siste kvartal i fjor. 54,8 % av den voksne befolkningen tilhørte arbeidsstyrken ved årets slutt, det var en økning på 0,5 % i forhold til kvartalet før.

Ledigheten for menn var på 10,2 %, mens for kvinner var den på 11,5 %.

Kilder: To artikler i Jerusalem Post av Tal Muscal: 1. mars 2004 om statens gjeld og 25. februar om ledighet.

Statsgjeld og arbeidsledighet

Minnesmerke for etiopiske jøder

Israels forsvarsindustri står for 10 % av verdensmarkedet for ”sikker-hetsrelatert utstyr”.

I fjor eksporterte Israel slikt utstyr for 22 milliarder kroner. Dette året håper man å nå opp i 30 milliarder. Mengden har økt jevnt siden begynnelsen av 1990-tallet.

Det er planer for særlig å satse på Arrow og Merkava. Arrow er et forsvarssystem for raketter, i form av anti-rakett-raketter. Når en fiendtlig rakett nærmer seg Israel, blir en rakett skutt ut i Arrow-systemet. Den eksploderer så nær den angripende raketten at den blir ødelagt og uskadeliggjort. Arrow er det første og hittil eneste rakett-

forsvars-systemet i sitt slag som er operativt. (Det amerikanske Patriot-systemet er mer nærfor-svar.) Mange land er interessert i å kjøpe systemet. Riktignok har USA veto-rett for salget, i og med amerikanske penger har vært med på å finansiere utviklingen av våpe-net. Men for en del lands vedkom-mende er det greit for USA. Etter hvert som stadig flere land får stadig bedre raketter og etter hvert massedrapsvåpen, øker behovet for et slikt system sterkt.

Merkava er den israelske tanken, av mange regnet som verdens beste. Særlig er den god på pans-ring, mange typer panservernvå-pen biter ikke på tanken.

Men den store kontrakten akku-rat nå er tre Phalcon-fly som er solgt til India. Phalcon er et etter-retningsfly. I tillegg til å skaffe opplysning ved hjelp av avanserte radarer og avlyttingsutstyr om det som skjer ved fronten, kan det også hjelpe til med å lede kampene og gi ordrer som tar hensyn til hele situasjonen. De tre flyene koster ca. 8 milliarder kroner. Pakistan har protestert mot flyene, og mener at de forstyrrer den strategiske balan-sen i området. India er Israels stør-ste kunde av militære systemer.

Kilde: En artikkel i Ha’aretz av Gideon Alon 10. mars 2004.

ISRAELSK PRODUKTUTVIKLING:

Laserscanner oppdager bomber og narkotikaDet israelske selskapet International Technologies Lasers (ITL) i Rishon Letzion har utviklet et nytt lasersystem som kan brukes til sikkerhetskontroll, uten at det medfører personskader. Biler og men-nesker kan bli scannet på flere meters avstand, og både bomber, narkotika og andre ulovlige materialer kan bli oppdaget, skriver Ha’aretz.Både israelske og amerikanske sikkerhetstjenester har vist stor interesse for det nye systemet. Selskapets egne tester har gitt lasersystemet en treffprosent på nærmere hundre prosent, opplyser direktøren Ami Rub. (30.04)

De etiopiske jødene får et minnesmerke på Herzl-fjellet i Jerusalem. (Foto: CM)

Nye leiligheter skyter opp vest for Gamle-byen i Jerusalem. (Foto: CM)

Militær eksport

22 Nr. 2/2004

Økt økonomisk vekst?Israel opplever nå en økono-misk vekst. I dette året er det ventet at den vil være større enn veksten i folketallet, slik at inn-tekten per person øker. Det er i så fall første gang siden pales-tinerne startet intifadaen i sep-tember 2000.

Økonomiske eksperter har til nylig ventet at Israels nasjonal-produkt ville stige med 2,9 % dette året. Nå har de oppjustert det til 3,6 %. En viktig grunn til det er at finansminister Ben-jamin Netanyahu har kuttet en del skatter, særlig for lave inn-tekter og for bedrifter. Han har også skåret ned på budsjettene.

De venter at shekel vil synke litt i verdi i forhold til dollar. Total prisstigning i 2004 ventes å bli 2,4 %.

Kilde: En artikkel i Ma’ariv 8. april 2004 av Yossi Greenstein

Økt turisme fra Israel Antall israelere som drar uten-lands har økt sterkt i år. Bare i mars dro 229.000 israelere ut av landet (mot 131.900 i fjor). I første kvartal økte tallet med 37,4 % (443.000 i 2003, 609.000 i år).

Israels isolerte stilling viste seg ved at 524.000 av de 609.000 brukte fly, 83.000 passerte gren-sen på land. (De siste 2.000 tok vel båt, får man tro.)

41.000 israelere besøkte Sinai. Det er 2,7 ganger flere enn i 2003. 42.000 israelere besøkte nabolandet i øst, Jordan. Det er 34 % flere enn i fjor.

Kilde: Ma’ariv 22. april 2004.

TURISME I MARS:

200% økning fra 2003 til 2004Omkring 106.000 turister var på besøk i Israel i mars. Dette tilsvarer en økning på nesten 200 prosent mot samme måned i 2003, rapporterer Israels radio. Israelske turistmyndigheter regner med at det totale turist-tallet i år vil nå 1,5 millioner besøk. (22.04)

Kommune-økonomien i Israel er i krise, visstnok enda mer enn før.

I en del kommuner har de ansatte ikke fått lønn på flere måneder. En talsmann for finansdepartementet sier at det ofte er kommunenes egen skyld, ikke minst ved at de

betaler altfor høye lønninger til utvalgte folk og grupper.

En enkelt direktør i finansdepar-tementet hadde grepet inn i 170 tilfeller av urimelig høye lønnin-ger, det førte til en besparelse på 160 millioner kroner.

Ta for eksempel Rehovot. Kom-munen opererte med 8 typer over-

tidsbetaling, gav en 18 måneders ”akklimatiserings-periode” til nyan-satte og gav overdrevne pensjoner som kostet tiervis av millioner kroner. Fire ansatte i toppsjiktet ble nødt til å redusere sin lønn med 250.000 kroner og levere til-bake 650.000 kroner. Pensjonister ble tvunget til å betale tilbake hun-

dretusener av kroner, det sparte i alt over 3 millioner kroner.

Problemene er ikke minst store i de kommunene som er styrt av israelske arabere. I tillegg krever disse kommunene nesten ikke inn skatt. Etter en aksjon i Arrabe med et eksternt gjeldsinnkrevingskon-tor, kom skatteinnkrevingen opp

i 20 %! Til gjengjeld fikk 5 høyt-stående ansatte ekstremt høye løn-ninger. De måtte redusere sin lønn med 400.000 kroner og betalte til-bake en million.

Eksempler på dårlig økonomi-styring er det mange steder. Så krisen skyldes ikke bare for lite penger til kommunene.

I 2003 ble det utført en undersø-kelse i 22 land. Israel var ett av dem. Det var første del av Euro-pean Social Survey. Israels del ble utført av Tel Aviv universitet. 3600 husholdninger ble intervjuet, herunder alle medlemmer over 15 år. Her er noen av resultatene.

På en skala fra 1-10 var sveit-serne de lykkeligste (hva nå det

måtte bety), med 8 i snitt. Så fulgte Finland (7,9) og på delt tredjeplass kom Sverige og Norge (7,8). Litt lenger nede på lista kom land som Storbritannia og Spania (begge 7,1). Israel lå på 6,6, over Hellas (6,5), Portugal (5,9) og Ungarn (5,6). Til å være et land i så vidt mye av en krigstilstand som Israel er, må det sies å være ganske bra.

Israelerne lå omtrent midt på treet med hensyn til tillit til politi-kere. Men sammen med finnene lå de på topp i tillit til rettsvesenet, med polakkene på jumboplass.

Israelerne hadde lavest oppfat-ning av alle deltakende land om FN (4). På topp i tillit til FN lå nordmennene (6,8).

Hva er viktig i livet? Israelerne gav familien 9,8, altså praktisk talt

full pott. Arbeid fikk 8 av israe-lerne. Men på gjensidig hjelp og tillit i samfunnet ble det bare 4,5.

Alt i alt: Israelerne ligger nokså midt på treet når de sammenliknes med europeiske land. Ikke dårlig for et land i Israels situasjon.

Kilde: Liat Collins i Jerusalem Post 19. februar 2004.

Israelerne er rimelig tilfredse

Kommuneøkonomi og høye lønninger

4. mars stod en liten artikkel i Jeru-salem Post. Den gav noen opplys-ninger om stillingen de arabiske kvinnene i Israel. Bakgrunnen var et møte arrangert av et jødisk-arabisk forum hvor vår gamle venn, rabbiner og Knesset-med-lem Michael Melchior er æres-formann. Han var også taler på møtet.

Bare 20 % av de arabiske kvin-nene i Israel er i lønnet arbeid, mens det blant jødene er 53 %. Gjennomsnittslønnen i 2001 var NIS 5.500 kroner i måneden, mens den for jødiske kvinner var 8.000 kroner.

Men tross at forskjellene frem-deles er altfor store, har de

arabiske kvinnene gjort store framskritt. I 1970 gikk bare 9 % av arabiske kvinner på skole i mer enn 8 år. I 2000 var prosen-ten blitt 59.

Skal det bli framskritt, må den israelske staten gjøre mye. Men noe kan den arabiske befolknin-gen gjøre selv også. Det var nevnt

at det nå ikke er noen arabiske kvinner i Knesset. I forrige peri-ode var det, for første gang, en.

De fleste tall er dårligst for beduinene i Negev. Det gjelder utdanning også. En stor del av barna og de unge får bare et minimum av utdanning. Og bare 6 % av beduin-kvinnene arbei-der.

Arabiske kvinner i Israel

På spørsmål om hva som er viktig i livet, scorer familien 9,8 poeng i gjennomsnitt hos israelerne på en skala fra 1-10. Disse re guttene koser seg i Bokek-bekken i Judea-ørkenen. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

23Nr. 2/2004

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

KIBBUTZ-OPPHOLD

Er du mellom 18-35 år?Reis til en kibbutz i

Israel som volontør.

Vi hjelper deg med reisen og oppholdet.

NORKIVPB 716, Sentrum, O106 Oslo

Tlf: 63 87 73 96 Fax: 63 87 31 73

Det opprinnelige EvangeliumBesøk www.bibelblad.com

Badetøy med tilbehør -spør etter

La oss gjøre ørkenen grønn!”istedenfor tornekratt, skal det vokse sypresser og myrter isteden-for nesler” (Es. 55, 13)Der hvor det idag er byer, parker og jordbruksområder i Israel, var det for 100 år siden de fleste steder sand-dyner eller steinørken.BIBELSK FRUKTBARHET GJENSKAPES.Treplanting er ett av de beste midlene for å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt.GLED DEG SELV OG DINE VENNER MED TRÆR I DET HELLIGE LAND!

Vi sender et vakkert trediplom til oppgitt adresse, til alle som bestiller minst fire trær. Prisen er kr. 50,- pr. tre.

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871, Youngstorget, 0028 OsloGironr.: 7877.08.76817

Tlf. nr. 22 11 28 14

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE

Vil du annonsere?post@miff.no

I slutten av desember kom en rap-port som viste at ca. en tredel av israelske barn lever under grensen for fattigdom.

Grensen er halvparten av media-ninntekten. (Dersom alle israelere er sortert etter inntekt, er media-nen den midterste på lista). I og med at inntektsnivået i Israel har gått ned i løpet av intifadaen, har også grensen for hva som regnes for fattigdom sunket. De fattige er blitt fattigere, med andre ord. Nå i den siste tiden er mange fat-tige rammet av sterke nedskjærin-ger i offentlige budsjetter, og er kommet ned i ren nød.

Mer enn halvparten av de ikke-jødiske barna (54 %) lever i fat-tigdom. Det vil for de flestes vedkommende si arabere, men også nye innvandrere som er defi-nert som ikke-jøder. Av jødene er de ultra-ortodokse (haredim) sterkt overrepresentert blant de fattige. Det som er felles for ara-berne og haredim er at en meget stor del av familiene i disse sam-funnsgruppene er svært barnerike. Dessuten er det langt færre kvin-ner som har lønnet arbeid blant araberne enn blant jødene, ikke minst av kulturelle grunner. Hos haredim studerer en stor del av mennene teologi nesten hele livet, og har ikke lønnet arbeid. I tillegg til den diskrimineringen som utvil-somt finnes, er det to viktige for-klaringer.

Rapporten viste at fattige barn oftere enn før bruker narkotika, begår kriminelle handlinger og for-søker å ta sitt liv. Og oftere enn før faller de ut av undervisning og får ikke de nødvendige helsetjenestene.

Varmt måltidDen israelske staten er også i øko-nomisk krise, og det finnes ikke

mye penger til å bøte på situasjo-nen. Ett av de tiltakene man vil forsøke, er å sørge for at alle barn får et varmt måltid på skolen hver dag. Problemet er at staten ikke ser seg råd til å betale det. Det er derfor politisk strid om detaljene i ordningen.

Når dette blir skrevet, ser det ut for å gå mot en løsning der

alle barn får et varmt måltid, og at foreldrene må betale for det etter den økonomiske evnen de har. En meningsmåling viser at 87 % av de israelske foreldrene støtter tanken om et varmt måltid, og 81 % er villige til å betale for det.

Noen frykter at dagens situa-sjon også vil slå ut på lang sikt.

For eksempel sier Yitzak Kadman fra Barnerådet at om 10-20 år vil mange unge være utelukket fra det livet flertallet har. Deres bakgrunn vil gjøre at de ikke blir i stand til å fungere som positive voksne i samfunnet.

Fattige barn kan få varmt skolemåltid

En av tre israelske barn lever under grensen for fattigdom, viser en ny rapport. (Illustrasjonsfoto: Conrad Myrland)

Returadresse: Midtøsten i fokus, PB 31, 4097 SOLA

Støtt MIFFs viktige arbeid!

Bli med i Med Israel for fred!Israel trenger alle sine venner i Norge

MIFF samler hele bredden av norske Israel-venner - kristne, jøder og sekulære. Vårt hovedmål er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.I vår avis og vårt nettsted forklarer vi hvordan israelere flest tenker.

Tilbakemeldingene vi får fra skoleelever, studenter og andre interesserte forteller oss at informasjonsarbeidet er svært viktig.Mange usannheter om Israel florerer.- Vil du hjelpe oss å avsløre løgnene?Bli medlem og støtt vårt viktige arbeid!

MED ISRAEL FOR FREDMEDLEMSREGISTERET/ MØIF

Pb 314097 Sola

Navn:Adr.:Postnr./Sted:

qEnkelt-medlem240,-qEktepar350,-qPensjonist 150,-qStudent 150,-qPensjonist ektepar180,-qStudent ektepar180,-Alle medlemmer får Midtøsten i fokus.

qAbonnere på Midtøsten i fokus150,-qMotta Midtøsten i fokus to ganger gratis.

Porto