2006-05 Midtøsten i fokus

www.miff.noPorten til Midtøsten er Nordens beste nettside

om Israel og Midtøsten-konikten.Oppdateres opptil ere ganger i døgnet.

Nr. 5/2006 32. årgang

B-BLAD - Returadr: MIFF, Pb 31, 4097 SOLA

Utgitt av Med Israel for fred

Egypt lar våpen yte fritt inn til GazaEgypt har lovet å stanse all smugling av våpen til Gaza-stripen, men ingenting blir gjort selv om opprustningen av terrororganisasjonene foregår for fullt. SIDE 5

Olmert er fornøyd med krigsresultatStatsminister Ehud Olmert mener Israel oppnådde de politiske målene under krigen i Libanon. - Det er første gang i en krig mellom Israel og arabere at en våpenhvile ikke ble påtvunget oss, sier han i et intervju med Jerusalem Post. SIDE 6 og 7

Syria blir ”iranisert”Syrias diktator Bashar Assad knytter sin skjebne til preste-styret i Iran. Det får følger for hvordan hans land utvikler seg. SIDE 9

Gjennom nesten to tusen år uten eget land, har jødene opplevd en stadig og sterk diskriminering i arabiske land og resten av verden. Det viktigste grunnlaget for den jødiske staten i Israel er ikke at jødene bodde der for lenge siden. Det er at de er blitt behandlet som fremmede, og utsatt for diskriminering og forfølgelse. (Arkivfoto: GPO)

Israel-venner gir gaver fra Israel

Slik israelerne ser det, er fredsprosessen mislykket først og fremst fordi palesti-nerne ikke har oppfylt sine forpliktelser på to viktige felter: a) Terrorgrupper er ikke oppløst og avvæpnet. b) Palesti-nerne har ikke godtatt en varig stat med jødisk ertall.Israel trakk seg helt ut av Libanon i 2000. Likevel fortsatte Hizbollah angre-

pene som til slutt førte til krigen i sommer. I 2005 trakk Israel seg helt ut av Gaza. Tross det fortsetter raketter fra Gaza å regne over israelske boligområder. Mange israelere trekker konklusjonen: Tilbaketrekning nytter ikke, terror må bekjempes med våpen, gjerder og andre tiltak som hindrer terroristen i å gjen-nomføre sine planer. SIDE 2 og 3

Israels versjon

Forhandlerne i Norges største Israel-nettbutikk sender varene til deg i vanlig postpakke. Du betaler vedlagt faktura.Det er enkelt og trygt.La deg friste på torget.miff.noGavesett 299,- Aloe vera 150,- Bilflagg 100,- Hebraisk-norsk 890,- Jakkemerke 30,-

2 MIDTØSTEN I FOKUS 5-2006 PORTEN TIL MIDTØSTEN www.miff.no

MED ISRAEL

FOR FRED

Midtøsten i fokus utgis av organisasjonen Med Israel for fred.Ved å gi saklig og allsidig informa-sjon om Israel og Midtøsten-kon-flikten, ønsker MIFF å skape større sympati for Israel og det jødiske folk. MIFF er religiøst og partipoli-tisk nøytral.

PostadresseMed Israel for fredPb. 6014665 Kristiansand

MedlemsregisterMIFF/ Midtøsten i fokusPb. 314097 Sola

KontonummerFor gaver og kontingent:7877.06.54539

Org. nr. 970 550 232

StyrelederGabriel Edland, KristiansandTelefon: 38 09 55 23/ 40 41 42 98E-post: [email protected]

Priser 2006MIFF Medlem 265,-MIFF Familie 375,-MIFF Pensjonist 175,-MIFF Pensjonist Familie 205,-MIFF Student 175,-MIFF Student Familie 205,-MIFF Avis MØIF 175,-

(Se bakside for innmeldingsveil.)

Denne artikkelen forklarer hvordan ertallet av jødene i Israel opplever sin situasjon og hvordan de ser på Midtøsten-konikten. Du nner den på www.miff.no, og der er det mange lenker til artikler og temasider med mer informasjon om de ulike emnene.

Århundrers forfølgelseDe fleste nordmenn vet at ca. seks millioner jøder ble drept eller omkom ved grusom behandling mens nazistene styrte Tyskland, og at Hitler hadde som mål å drepe alle verdens jøder. Men det er mer ukjent at jødene, gjennom nesten 2.000 år uten eget land, har opp-levd en stadig og sterk diskrimi-nering: De måtte bo i ghettoer, måtte ikke eie jord, kunne bare ha visse yrker og mange andre restrik-sjoner. Rett som det var, ble jøde-nes ghetto utsatt for plyndring og vold. Noen ganger ble hundrevis eller tusenvis av mennesker drept bare fordi de var jøder.

Diskriminering i arabiske landJødene fikk ofte skylden når noe gikk galt der de bodde. Jødene i Europa har hatt som en slags tom-melfingerregel at de ble utsatt for angrep ca. hvert 40. år. I arabiske land ble færre drept, men under-trykkelsen var minst like kon-sekvent. Fremdeles blir religiøse minoriteter diskriminert i arabiske land, inkludert i de palestinske områdene.

Det bodde omlag en million jøder i arabiske land på midten av 1900-tallet, nå er det færre enn 10.000 (antakelig under 4.000) igjen, flest eldre. Det har flyktet flere jøder fra arabiske land (de fleste til Israel) enn arabere fra Israel. Forholdene der for jøder og andre minoriteter er slik at de ikke har noe å vende tilbake til.

De siste årene er volden mot jøder økende i Frankrike og andre land med en stor muslimsk befolk-ning. Det har vært terrorangrep mot jødiske mål i Marokko, Tuni-sia og Tyrkia. Mobbing av barn fordi de er jøder har økt i mange

land, også Norge. Det kan se ut som om de jødene som har valgt å ikke flytte til Israel, blir ”straf-fet” for det israelske jøder gjør. Århundrers erfaring, og det som skjer nå, viser at jødene trenger en ”nødhavn”: Et sted de har rett til å flykte til, og hvor de kan styre seg selv og være frie mennesker.

I utlendighet (diaspora)Israel er jødenes tradisjonelle hjemland, slik vi kan lese mye om i Bibelen. Fra år 70 og utover ble mange av dem jaget og presset ut av landet sitt av romerne og senere herskere. I århundrer bodde det få jøder der. Til tross for dette har landet hele tiden vært i sentrum for jødenes oppmerksomhet.

Gjennom historien har jødene forsøkt alle løsninger: Bo isolert i ghettoer, bo blant andre mennes-ker, holde sin religion på en streng måte, være lite religiøse, være rike, være fattige, og så videre. Men uansett hva jødene gjorde, ble de forfulgt og diskriminert – selv om det lokalt kunne være gode perio-der innimellom. På www.miff.no ligger en serie om Jødehatets histo-rie.

En stat med jødisk ertallJødenes vanskelige situasjon i mange land var et verkende sår. Etter hvert, og særlig etter 2. ver-denrkrig og Holocaust, ble det internasjonal aksept for at jødene må ha en stat hvor de kan være i flertall og styre seg selv. I 1948 opprettet jødene sin egen stat, Israel, som ble godkjent av FN.

Under krigen som fulgte flyktet ca. 700.000 arabere (palestinere) fra Israel. I årene etter kom det store mengder jødiske flyktninger til Israel: Overlevende fra nazis-men, jøder på flukt fra jødehat i Øst-Europa og aller mest jøder fra arabiske land. Som nevnt flyktet flere jøder fra arabiske land enn arabere fra Israel. (Mer om flykt-ninger siden.)

Alt dette medførte store kon-flikter som fremdeles ikke er løst.

Vellykket på mange felter Som alle land har Israel mange pro-blemer. Siden det er i en krigssitua-sjon, er problemene på noen felter ekstra store. Konflikten mellom Israel og araberne generelt, og palestinerne spesielt, kaster skyg-

ger og koster uskyldige mennes-ker på begge sider livet. Men tross dette: Dersom vi sammenlikner Israel med andre land i denne skrø-pelige verden, er jødenes stat vel-lykket på mange felter.

Israel ligger langt framme i høy-teknologi, medisin, jordbruk og mange andre felter. Israel har flere satellitter (militære og sivile) i bane rundt jorda. Helsetilstanden for

Israels innbyggere er blant de beste i verden. Forventet levealder i Israel er på høyde med Norge og andre land i Vest-Europa.

Ikke bare jødene nyter godt av Israels suksess. Det gjør araberne i Israel også, selv om det ennå mangler mye på at gruppene har like vilkår. Forskjellen i levealder mellom jødene og araberne i Israel er ca. 1 år, det er mindre enn

mellom flertallsbefolkningen og muslimene i Europa. Arabiske menn i Israel lever i snitt lenger enn danske menn. Også når det gjelder utdanning er forskjellen mellom arabere og jøder i Israel mindre enn mellom muslimer og flertallet i Europa. (Dette gjelder selve Israel. Vestbredden og Gaza tilhører ikke Israel.)

Halvparten av den jødiske

Israels versjon av Midt østen-konikten

Diskriminering og forfølgelse av jøder i Europa og muslimske land gjennom mange århundrer har tvunget frem det Israel vi kjenner i dag. (Foto: Mark Neyman, GPO)

www.miff.no PORTEN TIL MIDTØSTEN 35-2006 MIDTØSTEN I FOKUS

StyretLeder: Gabriel Edland (Kristiansand)Nestleder: Gurly Gundersen (Arendal)Sekretær: M. Jensen (Bergen)Styremedlemmer:Jan Benjamin Rødner (Oslo)Morten Rasmussen (Bergen)Frode Jacobsen (Bergen)

Knut Marius Gaarder (Oslo)Reidun Bugge (Moss)Varamedlemmer:Anita Mendelssohn Ytrehus (Trondheim)Kenneth O. Bakken (Oslo)

RedaktørOdd [email protected]

Boganesringen 84032 StavangerTlf. 51 58 01 65Mob. 95 88 69 77

JournalisterConrad Myrland (deskansvarlig)[email protected] O. [email protected]

KilderDe viktigste kildene for stoffet i denne avisa er de israelske avi-sene Jerusalem Post, Ha’aretz og Yedioth Aharonoth på Internett (engelsk). Andre kilder er mer spo-radiske. Dessuten kan man trekke på stoff som er tilegnet i årenes løp.

RettigheterDet er fritt å gjengi stoff fra denne avisen hvis kilde oppgis.

Redaksjon avsluttetRedigeringen av Midtøsten i fokus nr. 5/2006 ble avsluttet fredag 24. november. Følg videre utvikling på Miff.no.

befolkningen i Israel er kommet dit som flyktninger fra arabiske og andre muslimske land. Og Isra-els ”europeiske” jøder kommer hovedsakelig fra Russland, Roma-nia og andre land i Øst-Europa. Felles for disse landene er en svak demokratisk tradisjon. I lys av dette er det sterkt at Israel har klart å utvikle et demokrati, med frie valg og en levende debatt. For mange

arabere, også fiender av Israel, står Israel som referansen på et demo-kratisk samfunn.

Hvorfor fredsprosessen mislykkesI nyhetene hører vi stadig om ”fredsprosessen” i Midtøsten, om forhandlinger og fredsplaner og ”veikart”. Partene selv og andre (særlig FN og USA) har kommet

med ulike forslag til hvordan kon-flikten mellom Israel og de ara-biske naboene skal kunne løses, og det har vært forhandlinger som hittil ikke har gjort slutt på kon-flikten.

Da Oslo-avtalen ble inngått i september 1993, var mange isra-elere optimister. Nå er de fleste atskillig mer kyniske. Slik israe-lerne ser det, er fredsprosessen mislykket først og fremst fordi palestinerne ikke har oppfylt sine forpliktelser på to viktige felter:

Ingen aksjon mot terrora) Terrorgrupper ble ikke opp-løst og avvæpnet. Israel utstyrte Arafats styrker med våpen for at alle væpnede grupper som ikke var under offisiell kontroll, skulle avvæpnes og oppløses. Ikke på noe tidspunkt har Arafat, og de pales-tinske lederne som er kommet siden, gjort noe for å gjennom-føre dette. (Arafat var palestiner-nes ubestridte leder i mange år til han døde i november 2004.)

Dermed ble sikkerhetssituasjo-nen for Israel umulig. Ikke noe land kan leve med store grupper som driver terror mot sivilbefolk-ningen. Israel måtte derfor treffe mottiltak, blant annet et sikkerhets-gjerde (se under). Terrorgruppene gjør det også umulig å opprette en palestinsk stat. Ingen seriøse stater har væpnede grupper som driver terror innover og utover utenfor regjeringens kontroll.

Flyktninger som våpenb) Palestinerne har ikke godtatt en varig stat med jødisk fler-tall. Riktignok har de anerkjent ”Israel”. Men det er et ”Israel” som, hvis palestinernes krav blir gjennomført, skal få arabisk fler-tall. Det viktigste elementet i dette er kravet om at de palestinske flykt-ningene fra 1948, og deres mange etterkommere, skal ha en ”rett til å vende tilbake” til de stedene i Israel som de flyktet fra. En slik ”rett” har verken jøder eller andre flyktninger fra den tiden. (Se ned-enfor.) Denne forskjellsbehandlin-gen kan Israel ikke godta – det vil jo føre til at jødene ikke har noe sted å gjøre av seg og igjen er i mindretall over hele verden.

Israel er det ørlille landet som jødene har fått i stedet for alt de mistet i Europa, i arabiske land og

andre steder. Israel er ca. 1/15 av Norge i størrelse, 16 km på det smaleste. Israel er mindre enn 0,2 % av det arabiske området, mens jødene tradisjonelt har utgjort ca. 2 % av befolkningen der. Jødene forlanger å få leve i fred og sikker-het i sin lille stat. Får de det, kan det meste ordne seg.

Mer om yktningerMange palestinere flyktet altså i 1948. Det var en rekke andre store flyktningeproblemer noen-lunde samtidig (for eksempel 400.000 finner fra Karelen da Sovjetunionen overtok det, 10-12 millioner etniske tyskere fra Øst-Europa etter at 2. verdenskrig var slutt, millioner av hinduer og mus-limer da India ble delt i 1947). Og nesten alle jødene flyktet fra arabiske land, fra Polen og andre steder. Ingen av disse gruppene (eller andre) har fått noen ”rett til å vende tilbake” etter over 50 år. De har også i liten eller ingen grad fått erstatning.

I motsetning til alle andre flykt-ninger ”arver” palestinerne sin flyktningestatus. Palestinske barn som er født i et arabisk land, blir registrert som flyktninger fordi foreldrene var det. Slik er det ikke for noen andre grupper. Man blir statsborger i det landet man blir født.

I den tilsvarende artikkelen på www.miff.no er det henvist til en rekke artikler som utfyller og utdy-per dette stoffet.

SikkerhetsgjerdetIsrael bygger nå et sikkerhets-gjerde. (På en liten del av streknin-gen er det en høy mur, den skal hindre skyting mot boligstrøk og veier.) Statsminister Ariel Sharon i Israel, som startet byggingen, var egentlig imot gjerdet, og forsøkte å få avtaler med palestinerne som skulle gjøre det unødvendig. Men terror har tvunget det fram. Gjer-det har redusert terroren sterkt der hvor det er bygget.

Gjerdet går noen steder langt inne på Vestbredden. Mange, også i Israel, er uenige i det. Det er å håpe at forhandlinger vil gjøre det mulig å flytte eller fjerne gjerdet og i første omgang finne ordninger som gjør ulempene minst mulig mens det finnes.

Israel gjennomfører en rekke andre tiltak også, med kontroller og avstengninger. Disse tiltakene gjør livet vanskelig for palestinerne. Men dersom israelerne ikke hadde gjennomført tiltakene, ville et langt større antall israelere blitt drept og skadet i terroraksjoner.

Tilbaketrekning hjelper ikkeIsrael trakk seg sommeren 2000 helt ut av Libanon. Likevel har Hizbollah fortsatt angrepene som til slutt førte til krigen i sommer. I august 2005 trakk Israel seg helt ut av Gaza. Tross det fortsetter raketter fra Gaza å regne over isra-elske områder som er innen rek-kevidde.

Mange israelere trekker kon-klusjonen: Tilbaketrekning nytter ikke, terror må bekjempes med våpen, gjerder og andre tiltak som hindrer terroristen i å gjennom-føre sine planer.

FredshåpMeningsmålinger gjennom mange år viser at over 70 % av jødene i Israel støtter en varig fred med palestinerne hvor Israel trekker seg tilbake fra nesten hele Vestbred-den og hele Gaza slik at palesti-nerne kan ha sin egen stat der, hvor partene deler kontrollen over de stedene som er hellige både for jøder og muslimer og hvor det er åpen og vennlig kontakt mellom jødene og palestinerne. Men det går bare når det kan skje i fred og sikkerhet. Det vil si at palestinerne må stanse terroren og anerkjenne at jødene har rett til å ha en stat hvor de kan være frie og i flertall.

Håpet nå er at demokratisering av de arabiske land skal føre til holdningsendringer som gjør det mulig for alle parter å leve i fred, frihet og velstand. Med et skik-kelig samarbeid ville Israel kunne hjelpe sine naboer på mange vik-tige felter. En slik fred drømmer de fleste israelere om. Men det virker som om en slik holdnings-endring på palestinsk og arabisk side ennå ligger langt fram.

Artikkelen på www.miff.no anbefaler mer stoff, og nettstedet har en lenkeside med henvisning til mange andre nettsteder som bringer ulike syn (noen også mot-partens).

Israels versjon av Midt østen-konikten

Diskriminering og forfølgelse av jøder i Europa og muslimske land gjennom mange århundrer har tvunget frem det Israel vi kjenner i dag. (Foto: Mark Neyman, GPO)


HOSNI MUBARAK:

- Midtøsten er nær eksplosjonEgypts president, Hosni Mubarak, frykter en ny regi-onal krig kan bryte ut i Midt-østen.

- Midtøsten er nær ved å eksplodere, sier Mubarak i et intervju som markerer 33-årsdagen for utbruddet av Jom Kippur krigen i 1973. Den egyptiske presidenten mener krigen mellom Hiz-bollah og Israel var et “var-seltegn” om hva som kan skje.

7. okt. 2006 C. Myrland

POLITIKERE:

- Vi må ta kontroll over sør-grensen til GazaSentrale medlemmer i Isra-els regjering snakker nå om å ta tilbake kontrollen over grensen mellom Egypt og Gaza-stripen, den såkalte Philadelphi-traséen. Hensik-ten er å stanse opprustningen til de palestinske terrororga-nisasjonene på Gaza-stripen, som stadig smugler inn mer avanserte våpen og terrorek-sperter.

- Allerede før vi gav fra oss kontrollen over Phila-delphi-traséen sa jeg at det ville åpne porten til helvete. Vi må finne ut hvordan vi kan ta tilbake kontrollen, mener handels-, industri- og arbeidsminister Eli Yishai (Shas).

Lederen for Pensjonistpar-tiet, minister Raffi Eitan, støtter Yishais forslag, og lederen for Arbeiderpartiets Knesset-gruppe, Ephraim Sneh, har gitt åpning for å diskutere forslaget.

Det ser ut til å være bred enighet i regjeringen om at utviklingen på Gaza-stripen krever handling av Israel, men visestatsminister Shimon Peres vil ikke retur-nere.

- Vi gav Gaza til palesti-nerne. Vi lot dem ta hånd om sine egne problemer ut av godvilje. Nå frister de skjeb-nen og gjør slutt på sitt eget land og sin regjering, sier Peres.


For 25 år siden åpnet El Al, som den gang var statseid israelsk yselskap, en fast rute til Kairo. Ruta var en suksess.

Av Odd Myrland

Det ble snart 5 flyturer i uka, og flyene var helt fulle med turis-ter, forretningsfolk, diplomater og mange andre. Ruta holdt seg også gjennom kriser: Da president Sadat

i Egypt ble myrdet av islamister, Libanon-krigen i 1982, den første intifadaen fra 1987. I perioder måtte forbindelsen over land stan-ses av sikkerhetsgrunner. Men flyet gikk, og det fortsatte å være fullt.

Da den andre intifadaen begynte i september 2000, ble forholdet mellom Israel og Egypt enda dår-ligere. Det var røster i Egypt som ville bryte den diplomatiske for-bindelsen med Israel og stanse flyruten. Det skjedde ikke (selv om den egyptiske ambassaden i

Israel var uten ambassadør og bare bemannet av lavere diplomater i perioder).

Men det var flere terrorangrep rettet mot israelere i Kairo og i Sinai. Det førte til at turismen fra Israel til Egypt stanset opp. Passa-sjergrunnlaget minket. Antall fly-turer gikk ned fra fem til fire, så tre, så bare to. Men fortsatt var disse flyene vanligvis fulle.

Nå er det slutt. El Al er privati-sert, og selskapet har gitt beskjed om at ruten til Kairo skal legges

ned. For selv om flyene er fulle, er kostnadene ved sikkerhetstiltak så høye at to turer i uken er for lite til å dekke dem. Så fra slutten av november er en epoke i forholdet mellom Israel og Egypt over, noe mange nok vil beklage.

Men inntil videre flyr et egyp-tisk flyselskap videre mellom Tel Aviv og Kairo.

Kilde: En artikkel i Jerusalem Post 28. oktober 2006 av Michelle Mazel, som er gift med en tidligere israelsk ambassadør i Kairo.

Israelsk yrute til Kairo nedlagt

Det har gått 27 år siden Camp David-avtalen ble underskrevet mellom Israel og Egypt. Men fort-satt ser flertallet av den egyptiske befolkningen på Israel som en fiendtlig stat. En undersøkelse som har blitt gjennomført ved Det egyp-tiske statsinstituttet viser at Israel og Danmark er de mest upopulære nasjonene i egyptiske øyne.

92 prosent av deltakerne svarer at de anser Israel som en fiende. Dette på tross av at fredsavtalen mellom landene har fungert for-holdsvis greit gjennom alle år. Bare to prosent ser på Israel og Egypt som vennskapsnasjoner, skriver Yedioth Aharonoth.

Men Israel er ikke eneste svar-teper i egyptiske øyne. Også Dan-mark må tåle at 60 prosent av den egyptiske befolkningen ser på dem som en fiende av sin egen nasjon. Denne holdningen er trolig et resul-tat av striden om Muhammed-kari-katurene i Jyllands-Posten.

2. nov. 2006 K. O. Bakken

Salah Uddin Shoaib Choudhury er en modig mann.

Av Odd Myrland

Choudhury er redaktør av The Weekly Blitz, en engelskspråklig avis som blir utgitt i Dhaka, hovedsta-den i Bangladesh. Han bruker sin avis til en åpenhjertig kritikk av radikal islamsk fundamentalisme og tar avstand fra hatet og volden som følger med denne retningen.

MuslimDet bor over 140 millioner men-nesker i Bangladesh. Av dem er anslagsvis 106 millioner muslimer (de aller fleste av sunniretningen). De fleste andre er hinduer, men det er også små samfunn av budd-hister, kristne og animister.

Choudhury er sunni-muslim. Han husker fra guttedagene de opphissende prekenene i moske-ene under fredagsbønnen. Der ble tilhørerne gjentatte ganger oppfor-dret til jihad mot jøder og kristne. Men Saleh hadde en klok far, han sa til sønnen at han ikke skulle tro

på dette, men se på verden i et videre perspektiv.

Da han ble voksen, bodde han en periode i Moskva, hvor han arbeidet for det russiske nyhetsby-rået Itar-Tass. Der traff han rus-siske jøder. Han oppdaget at det han hadde hørt om dem i moske-ene, ikke stemte. De hadde gode menneskelige kvaliteter og hatet ham ikke fordi han var muslim. De var alltid vennlige og ærlige over-for ham.

Da han kom tilbake til Bangla-desh og begynte å utgi sin avis, så han det som sin oppgave å sette søkelyset på islamske ekstremister. Han så at barn og unge ble innpo-det med ekstremisme fra barneha-gen av, og at ordet ”jøde” i seg selv er et skjellsord i den muslim-ske verden.

Han begynte å trykke positive artikler om jødedom og om Israel i sin avis. Han klarte også å få noen av artiklene trykket i de stør-ste engelsk-språklige dagsavisene.

I november 2003 skulle han reise til Israel for første gang. Riktignok står det i passet at det ikke gjelder

for Israel og Taiwan. Men han vet om mange som reiser jevnlig til Taiwan, og det går greit. Men det gikk ikke greit å reise til Israel. Han ble arrestert på flyplassen i Dhaka i det han skulle reise ut.

TorturertHan ble anklaget for forræderi, oppvigleri og blasfemi. Han satt fengslet i 17 måneder. Han ble tor-turert, blant annet slått med en hoc-keykølle slik at lårbeinet brakk. Han ble satt sammen med harde krimi-nelle og mentalt syke fanger. Han ble sluppet fri i april 2005, delvis på grunn av en kampanje mennes-kerettighets-aktivisten dr. Richard Benkin satte i gang i USA.

Men det var ikke gjort med det. 12. oktober 2006 skulle det være ny rettssak. Noen få dager før brøt en mobb på 40 mennesker seg inn i kontoret hans. Noen av dem er ledende medlemmer av regjerings-partiet i Bangladesh. De overfalt ham fysisk, han fikk bl. a. en bruk-ket ankel. Politiet arresterte ingen og nektet Choudhury å reise sak mot noen av angriperne.

Rettssaken skulle gjenopptas 13. november. Choudhury kan få dødsstraff. Men det amerikanske utenriksdepartementet og interna-sjonale menneskerettighetsgrup-per har tatt av stand fra rettsforfølgelsen av ham. Hvordan det går, er ikke kjent når dette skri-ves.

RadikaliseringMediene i muslimske land blir gradvis overtatt av radikale, sier Choudhury. De bruker penger på mediene for å spre sitt budskap. Islamistenes hovedbudskap er: ”Jøder og kristne er våre fiender. Så hat dem for å forbli muslimer.” Det samme budskapet kommer fram i samlinger for barn og unge finansiert av arabiske land. De for-teller blant annet oppdiktede his-torier om hvordan jøder skal ha torturert profeten Muhammed og om hvordan muslimene i Israel blir undertrykket.

Kilde: En artikkel av Michael Freund i Jerusalem Post 30. oktober 2006 med intervju av Salah Uddin Shoaib Choudhury.

Farlig å støtte Israel i Bangladesh

Egypterne ser på Israel som sin ende

Håndtrykket mellom president Anwar Sadat og statsminister Menachem Begin har ikke endret egypternes oppfatning av Israel. (Arkivfoto)


Se vårt produktutvalg på Midtøsten-torget, torget. miff.no

VIS HVOR DU STÅR!

Israelimport v/ M. RefsaasHjelms gate 6 A0355 Oslo [email protected]

Nye jakkemerkerProdusert i IsraelIsraelske flagg fra 10,- til 300,-

MED ISRAEL

FOR FRED

Vil du gi en ekstra gave til vårt arbeid?

På forhånd takk!

Kontonummer 7877 06 54539[Med Israel for fred, Pb 31, 4097 SOLA]

Egypt har lovet å stanse all smugling av våpen til Gaza. Men de gjør absolutt ingenting for å holde avtalene, smuglingen kan foregå fritt. Smuglingen foregår i stor stil, men ikke en eneste person er arrestert for dette. EU-observatører sier ingenting.

Av Odd Myrland

Mange i Norge har en oppskrift i konflikten mellom Israel og nabo-ene: De må snakke sammen, brin-ges til forhandlingsbordet.

Og det kan være fint å forhandle. Enda bedre er det når forhandlin-gene ender i avtaler. Men hva skal man så si når den ene parten ikke gjør det ringeste forsøk på å holde sine avtaler? Hva slags ”forhand-lingsløsning” blir det?

Våpensmugling til GazaDe fleste er enige i at terrorgrup-per i Gaza og andre steder ikke bør få våpen. Væpnet makt (til bruk innover i samfunnet og utover mot fiender) tilhører de lovlige myndig-hetene, ikke frittstående grupper. I forhold til det palestinske styret har Israel en avtale om hvor mye våpen av ulike typer det skal ha, og mange av våpnene har Israel gitt det.

Det var derfor stor forståelse for at da Israel trakk seg ut av Gaza, måtte andre overta arbeidet med å forhindre at terrorgruppene der får tilført våpen. Den parten som kunne utrette mest i så måte, var Egypt, etter som Gaza gren-ser mot Egypt. Egypterne påtok seg ansvaret. De skulle sørge for at ulovlige våpen ikke en gang kom over Suez-kanalen og inn i Sinai. Og skulle det lykkes noen å snike seg forbi kontrollen der (på land, til sjøs eller i luften), skulle Egypt

sørge for at de ikke fikk våpnene videre til grenseområdet mot Gaza. Og skulle det lykkes å få noen våpen til grenseområdet, skulle Egypt også forhindre at våpnene blir brakt inn i Gaza. Dette var egypterne enige i, og det skrev de under på i en bindende avtale.

Myndighetene i Israel hadde ganske stor tillit til at Egypt ville overholde avtalen. Det rådende synet i det israelske Utenriksdepa-rementet var at Egypt ikke er inter-essert i noe ”Hamastan” i Gaza. For dersom de radikale islamis-tene blir for sterke i Gaza, kan det smitte over på det egyptiske sam-

funnet og skape enda større pro-blemer for det mer sekulære styret i Egypt enn de har fra før.

I fredsavtalen mellom Israel og Egypt fra 1979 ble det bestemt at Sinai i prinsippet skulle være uten våpen slik at Israel kunne være trygg for angrep fra den kanten. De våpnene som er, skal være beregnet på å holde ro og orden i området. For å bedre Egypts muligheter til å stanse våpensmug-lingen, gikk Israel med på at Egypt fikk ha flere soldater (grensepoliti) i nærheten av Gaza.

Det foregår en storstilt smug-ling over grensen fra Egypt. Hva

gjør så Egypt for å begrense og helst stanse dette?

Ifølge den kjente reporteren Ze’ev Schiff i den israelske avisen Ha’aretz 3. november 2006 er svaret ganske enkelt: Ingenting. Ikke en eneste våpensmugler er arrestert, og langt mindre stilt for retten og dømt. Dette til tross for at israelsk etterretning har gitt egypterne navn på folk som er innblandet i smug-ling. (Det kan ikke helt utelukkes at noen er arrestert og sluppet fri igjen etter ganske kort tid. Det er uansett ikke noe som betyr noe.)

Hvis en egyptisk patrulje kommer over våpensmuglere, har

de følgende regler å forholde seg til: De skal ikke skyte mot smu-glerne, ikke en gang dersom smu-glerne skyter mot dem først. De har bare lov å forsvare seg hvis smuglerne direkte angriper dem.

Summen av dette er altså at det i praksis er helt fritt å bringe våpen til Gaza. Det skjer da også i store mengder, både til lands og til sjøs. Det er i stor grad Iran som betaler for våpnene. Alt dette er brudd på inngåtte avtaler.

Når Israel tar dette opp med egypterne, er egypterne enige. Det må ikke være våpensmugling og det skal de forhindre. Men i prak-sis skjer ingenting.

HensiktenEkspertene i det israelske Uten-riksdepartementet klør seg i hodet og skjønner ingen ting: Egypt er jo interessert i at det skal være fred og at islamistene ikke skal bli sterke. De forstår ikke hvorfor egypterne opptrer slik. Man har lurt på om det er ineffektivitet og korrupsjon. Men det er i høyden en delvis for-klaring når mangelen på oppføl-ging er så total.

Jeg har ikke sett hva Yuval Stei-nitz, Likuds mann i forsvarskomi-teen, har sagt om dette. Men jeg vil tro at han mener det går inn i et mønster. Han frykter at Egypt for-bereder et militær angrep på Israel (se arkivartikkel på Miff.no fra 17. oktober 2001), i samarbeid med andre arabiske og muslimske land og med ulike palestinske grupper. Hensikten med våpensmuglingen er i så fall å styrke palestinere som skal være med på ulike vis i angre-pet, og kanskje også bygge opp depoter for egyptiske soldater.

Det er skremmende at EU-observatører ikke sier noe som helst om dette.

Hovedkilden er den nevnte artikkelen av Ze’ev Schiff (Ha’aretz 3. november 2006).

Egypt bryter avtaler om våpensmugling

Et egyptisk vakttårn troner over en tidligere israelsk bosetning på Gaza-stripen. Store mengder våpen strømmer nå inn over den såkalte Philadelpi-traséen. (Foto: Milner Moshe, GPO)


PIERRE GEMAYEL:

- Begravelse ble demonstrasjon mot HizbollahDen fremtredende kristne politikeren Pierre Gemayel (34) ble drept i Libanon tirsdag. Han hadde akkurat forlatt en kirke ta to biler blokkerte bilen hans i et veikryss. Morderne skjøt en mengde skudd gjennom Gemayels sidevindu.

Torsdag strømmer titusen-vis av libanesere gjennom Beiruts gater for å si farvel til Gemayel. Medlemmer av Gemayels parti, det kristne Falangist-partiet, har fått sel-skap av sunni-muslimer som viser sin sympati etter drapet, og samtidig sin motstand mot Hizbollah og Syria. Det er antatt at Syria stod bak drapet på den sunni-mus-limke statsministeren Rafik Hariri i februar 2005. Også etter drapet på Gemayel går mistanken mot Damaskus eller Hizbollah. De to siste årene er seks fremtredende anti-syriske libanesere drept, skriver Reuters.

Demonstrantene i Beirut krevde at Libanons presi-dent Emile Lahoud går av, melder nyhetsbyrået Reuters. Lahoud er lojal til regimet i Damaskus.

23. nov. 2006 C. Myrland

SDEROT:

Rakett landet nær skolegårdPalestinske terrorister på Gaza-stripen angriper daglig sivile israelske boligområder med terror-raketter. Onsdag morgen landet en rakett i nærheten av en barneskole og en barnehage, like før skoledagen skulle begynne. En annen rakett slo ned sam-tidig et annet sted i byen.

- Dersom raketten hadde kommet 10 eller 15 minut-ter senere kunne det skjedd en stor katastrofe her, sier en kilde i Sderot til Yedioth Aharonoth.

Yaakov Yaakobov døde tirsdag kveld av skadene han fikk da en rakett rammet arbeidsplassen hans i en industrisone utenfor Sderot tirsdag morgen.

På grunn av rakettangre-pene mot Sderot holdes omkring halvparten av sko-leelevene borte fra under-visning. Mange studenter er skremte og sliter med angst. Lærerne i byen krever at alle klasserom i byen blir sikret mot Kassam-raketter.


Statsminister Ehud Olmert har fått mye kritikk de siste månedene. Det følgende er noen av de svarene han gir på kritikken.

Av Odd Myrland

David Horovitz er sjefredaktør i Jerusalem Post. 28. september 2006 stod et langt intervju han og vete-ran-reporteren Herb Keinon hadde med Olmert. Det følgende bygger på dette intervjuet.

Rakett-forsvarDa krigen mot Hizbollah startet 12. juli 2006, var Olmert klar over at Israel ikke har noe svar på kortrek-kende raketter. Det visste israelere flest også. Men det var likevel full støtte for å ta krigen med Hizbollah. For selv om slike raketter er ube-hagelige og fører til død og skade og til at mange må gå i bombe-rom, er de ingen eksistensiell trussel mot Israel. Men dersom Hizbollah skulle få fortsette å bygge seg opp i flere år til, og skaffe mange flere raketter med lengre rekkevidde og mer ødeleggelseskraft, kunne trus-selen blitt mye større på et senere tidspunkt.

Olmert sa hele tiden under krigen at Israel ikke kunne ødelegge Hiz-bollah med sine utskytningsramper for raketter fullstendig. Det lot seg ikke gjøre, for rakettene er små og kan gjemmes bort veldig mange steder. Men Israel vil etter hvert finne et teknologisk svar slik at kor-trekkende raketter kan stanses før de når målet. Det vil fjerne denne trusselen både mot Nord-Israel og mot områdene ved Gaza.

Langtrekkende raketterInntil en slik løsning foreligger kan Israel ikke gjøre så mye med de kor-trekkende rakettene, og det vet alle. Men de arabisk land har merket seg hva Israel gjorde med de langtrek-kende rakettene: De fleste ble øde-lagt i begynnelsen av krigen. Dette har større betydning i forhold til hvordan araberne oppfatter hvor stserkt det israelske forsvaret er.

Hvis Israel hadde startet en stor operasjon på bakken fra begynnel-sen av krigen, uansett å bry seg om hva det kostet, ville det frem-deles ha kommet Katuyshaer over Israel. For noen raketter ble skutt ut fra områder nord for Litani-elven. Det Israel kunne oppnå ved en stor offensiv, var for lite i forhold til hva det ville kostet.

Politiske mål oppnåddOlmerts målsetning med krigen var altså ikke å ødelegge Hizbollah full-stendig. Den var å endre forhol-dene i Libanon slik at regjeringen overtar mer av kontrollen og trus-selen mot Israel fjernes.

Grunnlaget for dette er Sikker-hetsrådets resolusjon 1559, som aldri var blitt gjennomført. Ifølge den skulle Hizbollah avvæpnes. Olmert mål var å kombinere mili-tær makt og politisk innflytelse for å få til en varig løsning. Det er første gang Israel har tenkt slik i en krig. Tidligere kriger har endt med at verden presset en våpen-hvile på Israel. Denne gangen var våpenhvile-vedtaket i sam-svar med Israels politiske inter-esser:

Resolusjon 1701, som markerte slutten på sommerens krig, ble ved-tatt med 15 mot 0 stemmer i Sik-kerhetsrådet. Den inneholder ingen kritikk av Israel etter 33 dager med krig mot et muslimsk land, til tross for alle klager mot Israel verden over. Olmert mener at Israels krig var proporsjonal: Den var slik det var nødvendig for å oppnå et slikt politisk mål.

Det har vært feil og gale vur-deringer i denne krigen som i alle andre. Men ingen av Israels kriger har i så stor grad oppnådd de poli-tiske målene som var satt på for-hånd. Slik sett er det den mest vellykkede av alle Israels kriger.

Hva skjer i Libanon?Lederen for UNIFIL (FN-styrkene i Sør-Libanon), franskmannen Alain Pellegrini, sa nylig at hans styrke ikke vil sette i gang noe angrep mot Hizbollah. Og dersom Hizbol-lah er på vei til å angripe Israel, vil UNIFIL ikke gjøre noe før det har spurt den libanesiske hæren om den trenger hjelp.

Olmert kommenterer dette med at mange mennesker sier mange ting. Det er så mange politiske hensyn å ta, så man unngår å si

offentlig det som kan irritere noen. Men realiteten på bakken er at man ikke finner en eneste Hizbollah-kri-ger som viser seg med våpen i det aktuelle området.

Hizbollah og dets leder Nasral-lah har stor oppslutning blant shia-muslimene i Libanon. Men blant de andre gruppene er det sterke følel-ser mot Hizbollah. Olmert tror at krigen startet en prosess som vil endre libanesisk politikk og redu-sere Hizbollahs rolle betydelig. Det vil neppe mer bli mulig å utløse en stor konfrontasjon med Israel fra Sør-Libanon. Hizbollah vil nok kunne få nye våpen, men med langt mindre kapasitet enn før. Hizbollah vil ikke lenger i samme grad kunne være Irans forlengede arm.

Det avgjørende blir om den liba-nesiske regjeringen under Saniora, det internasjonale samfunnet og den lokale befolkningen er sterke, besluttsomme og utholdende nok.

SyriaDet er skapt en oppfatning av at Hizbollah klarte seg bra mot Israel. Og det er riktig at ved noen landsbyer kjempet Hizbollah godt. Bashar Assad i Syria har fulgt dette opp med trusler om krig mot Israel.

Men Olmert tror at Assad vet bedre. I en eventuell krig mot Syria blir ikke kampene slik de var ved enkelte landsbyer i Libanon. Syrerne har nok for eksempel merket seg at det israelske flyvåpenet kunne treffe ethvert mål på millimeteren akku-rat når det ønsket. Det får dem til å tenke seg om noen ganger ekstra før de går til krig.

Assad brukte derfor ikke den anledningen han kunne ha hatt under krigen mot Hizbollah. Israel gav syrerne beskjed om at det ikke ville komme noe israelsk angrep, og at syrerne var kloke hvis de ikke satte i gang noe mot Israel. Og slik gikk det.

Olmerts beslutningerStatsminister Olmert fattet tre store beslutninger under krigen:

a) Å svare på provokasjonene som innledet krigen på en slik måte at det nesten sikkert ble en omfat-tende konflikt.

b) Krigen skulle ende ved en mekanisme skapt av FN. Krigen kunne ikke ha sluttet tidligere, for da ville ikke en tilfredsstillende FN-resolusjon ha kommet på plass. UNIFIL og den libanesiske hæren ville ikke ha blitt sterke nok i for-hold til Hizbollah, det ville ikke ha blitt fred.

c) En offensiv mot krigens slutt. Hensikten med dette var å sørge for at teksten i FN-resolusjonen var god nok.

Hvorfor offensiven?Mer om dette siste punktet:

Bakgrunnen for at Olmert gav ordre om en offensiv, var at han fikk kjennskap til den teksten som var foreslått til FN-resolusjon. [Den tok sterk hensyn til innspillen fra arabisk hold.] Israel måtte stå ster-kere militært for at resolusjonen skulle ta mer hensyn til israelske synspunkter. På grunn av offensi-ven, som økte Hizbollahs behov for en rask våpenhvile, fikk Olmert gjort følgende hovedendringer:

a) De kidnappede soldatene skal sendes tilbake til Israel uten betin-gelser.

b) Konflikten om Sheba-farmene ble løst slik Olmert ønsket.

c) Den makten UNIFIL skal ha, ble definert annerledes og sterkere.

d) Embargoen av våpen til Hiz-bollah ble definert annerledes og sterkere.

Krigen varte litt lenger enn den hadde behøvd fordi Hizbollah sa at de ville fortsette å kjempe. Da måtte den israelske hæren nå fram til stil-linger som var lette å forsvare.

Andre sakerOlmert tror at president Bush vil være sterk nok til å forhindre at Iran får atomvåpen. Et land som sier at det skal fjerne Israel fra kartet, og har raketter som kan nå Israel og Europa, må ikke få atomvåpen.

Noen israelere sier at de frykter at araberne kan overvinne Israel. Det har ikke araberne kommet på selv, det har israelere gjort. Det er farlig å spre en slik tanke. Det kan føre til at de (uten grunn) føler seg sterke nok til å gå til krig.

Den nåværende regjeringen har hatt en like god beslutningsprosess som de tidligere regjeringene i Israel, men arbeider med å forbe-dre den. Bl. a. skal statsministerens kontor få adgang til mer alternativ ekspertise i forhold til hæren.

Det skjer en utvikling i mode-rate, arabiske stater på grunn av krigen. Saudi-Arabia har kommet med negative kommentarer til Hiz-bollah. Det har ikke skjedd tidligere. Land som Egypt, Saudi-Arabia og Jordan er også redd for iranske atomvåpen. Olmert håper at de vil stå fram og be Russland og Kina om å stemme for tiltak mot Irans atom-utvikling. Men det er vanske-lig for et muslimsk land å gå så åpent ut mot et annet.

Statsminister Ehud Olmert svarer


ISRAELS REGJERING:

- Målrettede drap kun mot militanteOnsdag drøftet den israelske regjering tiltak som de håper vil stanse rakettangrepen fra Gaza-stripen.

- Dette er den siste advar-selen til palestinerne, sier en regjeringskilde.

- Dersom Kassam-angre-pene fortsetter vil det bety krig, legger kilden til.

Regjeringen debatterte muligheten for å gjennom-føre målrettede likvidasjo-ner av palestinske politikere fra Hamas og andre terro-rorganisasjoner. Regjeringen fulgte anbefalingen fra Shin Bet-sjefen Yuval Diskin, og sa dermed nei til å gjøre poli-tikere til militære mål.

- Har det hjulpet oss tidli-gere, spurte Diskin retorisk.

Samtidig godkjente regje-ringen målrettede drap på palestinere direkte involvert i terror, inkludert Kassam-angrep. Den israelske hæren vil forsøke å drepe slike personer “så snart skikkelig etterretningsinformasjon skaper en fornuftig, operativ mulighet”, skriver Ha’aretz.

Aksjoner mot toppledel-sen i terrororganisasjonenes militære avdelinger kan bare bli gjennomført med god-kjennelse av riksadvokat Menachem Mazuz.

Avgjørelsen betyr at Israel ikke vil forsøke å drepe poli-tiske toppfigurer i Hamas, som for eksempel statsmi-nister Ismail Haniyeh. Regje-ringen håper trusselen om å angripe Hamas-institusjo-ner vil dempe rakettangre-pene fra Gaza-stripen.

- Dersom høyskolen Sapir i Sderot blir truffet, bør vi ramme deres universitet, sa Yitzhak Cohen (Shas). Stats-minister Ehud Olmert og forsvarsminister Amir Peretz har fått mandat til å avgjøre hvilke Hamas-institusjoner som kan bli utsatt for angrep.


PARIS:

Tilbyr Eiffeltårn til JerusalemOrdføreren i Paris har til-budt ordføreren i Jerusalem en 25 meter høy modell av Eiffeltårnet, skriver Yedioth Aharonoth. Modelltårnet vil bli satt opp på Paris-plassen i Israels hovedstad.

21. nov. 2006 C. Myrland Statsminister Ehud Olmert har vært i fokus for medienes kritikk etter krigen mot Hizbollah i sommer. Olmert avviser anklagene, og mener Israel oppnådde de politiske målene under krigen mot Hizbollah. - Det er første gang i en krig mellom Israel og arabere at en våpenhvile ikke ble påtvunget oss, sier han i et intervju med Jerusalem Post. (Foto: Ohayon Avi, GPO)


HAMAS:

Fornøyd med “jødeukt”Det regjerende palestinske partiet Hamas erklærer seg “veldig fornøyd” med rap-porter om at enkelte israelere bosatt i nærheten av Gaza-stripen vurderer å flykte. I tillegg har mange studenter i området skulket skolen den siste tiden, av frykt for å bli truffet av palestinske terror-raketter.

- Betydningen av det som skjer i Sderot beviser for palestinerne, særlig for dem som sier at rakettangrepene ikke vil gi resultater, at raket-tangrep faktisk gir store fordeler, forklarer Abu Abdullah, som er et sentralt medlem av Hamas’ militære ving.

- Vi lover at vi vil fort-sette med å treffe dem, siden denne prosessen er i ferd med å gi resultater. Vi arbei-der med å forbedre våre raketter for å nå lengre og for å påvirke flere jøder til å evakuere, sa terrorlederen.

Abdullah forklarer hva som er det overordnede målet med rakettangrepene mot israelske byer

- Vårt mål er å evakuere nabolag i Sderot og Ash-kelon. Jeg er sikker på at i løpet av de neste måne-dene vil det ikke bare være Ashkelon som er målet, men også Ashdod, hevder han.

Og Hamas kommer aldri til å gi seg, skal vi tro Abdullah. Han latterliggjør de israelske aksjonene på Gaza-stripen de siste måne-dene med harde ordelag.

- Selv om de dreper hundrevis av våre krigere, kommer de aldri til å kunne stanse våre angrep, hevder terrorlederen.


FRANSK OFFISER:

- Våre soldater kan skyteDe franske UNIFIL-styr-kene i Sør-Libanon kan skyte mot israelske fly “dersom de føler seg truet”, bekrefter en høyt rangert offiser i Frank-rike overfor Jerusalem Post.

I forrige uke var den israelske generalmajoren Ido Nehushtan i Paris for å for-klare hvorfor israelske fly blir sendt inn over Libanon. Nehustan fortalte at Israel fortsetter overflygningene for å samle etterretning om Hizbollahs posisjoner i Sør-Libanon.


Libanon er et helt spesielt land på ere måter. Blant annet er hele politikken lagt opp ut fra hvilket trossamfunn de forskjellige innbyggerne tilhører.

Av Odd Myrland

I grunnloven er det bestemt at presidenten må være en kristen (maronitt, et trossamfunn med til-knytning til den katolske kirken), statsministeren må være en sunni-muslim, presidenten i nasjo-nalforsamlingen (”Stortingspresi-denten”) må være shia-muslim.

Systemet bygger på en folketel-ling fra 1932, da kristne var i fler-tall. Det er jo en stund siden nå. Men man har ikke våget å ha en ny offisiell folketelling, for det ville trolig kreve at man måtte revidere

grunnloven. Og få tror at man ville klare å bli enig om den. Så man har ”valgt å ikke vite”, selv om det er åpenbart at muslimene nå er i flertall. (CIA anslår at det er 59,7 % muslimer, så det er nok noen som vet en del likevel.)

Det er 17 offisielt anerkjente trossamfunn.

BefolkningsutviklingenFolketellingen i 1932 viste altså at det var et lite flertall av kristne i Libanon.

Siden har det vært en rask vekst i antallet shia-muslimer. De er den fattigste delen av befolkningen. Hizbollah er shia-muslimsk og har støtte fra en stor del av shia-befolk-ningen. I tillegg til å være en ter-ror-organisasjon driver Hizbollah også en utstrakt sosialhjelp i de shia-dominerte områdene (på lig-nende måte som Hamas, som er sunni-muslimsk, gjør i de pales-

tinske områdene). Samtidig har Hizbollah en streng kontroll over befolkningen i de samme områ-dene.

Mens antallet shia-muslimer har økt ganske betydelig, er antallet kristne redusert. Det skyldes først og fremst en stor utvandring (noen vil si flukt) til vestlige land. Dette har vart i 100 år, skjøt fart under borgerkrigen fra 1975 av og blir nok nå forsterket av at radikalt Islam er på frammarsj.

Vår kilde sier ikke noe spesielt om utviklingen i den sunni-muslimske befokningen. Vi vil tro at den er en slags mellomting mellom utviklin-gen hos shia-muslimer og kristne.

AtskiltUtviklingen går i retning av at befolkningsgruppene bor atskilt. I stadig større grad er bydeler eller bygder rent shia-muslimske, sunni-muslimske, kristne eller drusiske.

Det ligger mye vold og trusler bak en slik utvikling. En amerikansk ekspert sier det slik: ”Det er blitt vanskeligere og vanskeligere for maronittiske kristne å bo sammen med shia-muslimer. Og det er blitt vanskeligere for begge disse grup-pene å bo sammen med sunni-muslimer.”

PolitikkNasjonalpakten fra 1943 gav de kristne en vekt på 6:5 i forhold til muslimene. Det var riktig den gangen, da de kristne fremdeles var i flertall. I 1989, i Taif-avtalen, ble dette justert slik at parlamen-tet nå har like mange kristne og muslimer. Ikke alle synes at det er like rettferdig når det er et betyde-lig muslimsk flertall. Men nå har ikke de maronittiske kristne veto-rett lenger.

Kilde: En artikkel av Paula Mar-gulies i Jerusalem Post 19. juli 2006.

Befolkning og styre i Libanon

Litt i etterkant vil vi ta opp en viktig side ved rakett-angrepene fra Hizbollah mot Israel i sommer:

Av Odd Myrland

En av de store truslene mot Israel, var faren for at en stor ammoni-akk-tank i Haifa skulle bli truffet. Det er Haifa Chemicals som eier den.

Dersom tanken hadde fått et direkte treff, kunne det ha ført til

en stor sky av ammoniakk, som er giftig. Alle innenfor en radius av 5,5 km ville være truet. Det er mye i et tettbefolket bystrøk.

Tre kompanier av soldater er utdannet til å evakuere befolknin-gen dersom noe slikt skjer. Men bare et kompani var innkalt, og mange mener at det er altfor lite. De skulle bare ta seg av dem som var i området like i nærheten av tanken. Man satset tydeligvis på at befolkningen litt lenger unna ville få tid nok til at de kunne klare å komme seg vekk på andre måter.

Det er vanligvis vind, så ammoni-akkskyen vil forhåpentligvis ikke bli altfor bred.

Fagfolk mente at tanken burde tømmes. Men man valgte å ta sjan-sen på at det skulle gå bra. Riktig-nok ble mengden ammoniakk inne i tanken noe redusert. Men det gikk ganske langsomt. Soldatene ble fortalt at risikoen var større ved å tømme tanken via skip enn ved å beholde ammoniakken i tanken.

Hvis konsentrasjonen av ammo-niakk er høy, er den dødelig. Ved lavere konsentrasjon kan man få

pusteproblemer og miste oriene-ringsevnen.

Det er sikkert flere ”tikkende bomber” rundt omkring. I forbin-delse med en terror-aksjon i Ash-kelon (ikke langt fra Gaza) 14. mars 2004, kom det fram at også den aksjonen lett kunne ha utløst en sky av giftige stoffer og ført til hundre-vis eller tusenvis av drepte. Dette er noe av grunnen til at Israel ikke kan leve med en stor rakett-trussel mot store deler av landet.

Kilde: En artikkel 2. september 2006 av Uri Blau i Ha’aretz.

Ammoniakk-tank i Haifa var truetSom de este store havnebyer har også Haifa lager av kjemikalier og gasser. Dersom disse blir truffet av prosjektiler eller raketter kan det få katastrofale følger. (Foto: Conrad Myrland, MIFF)


GAZA-STRIPEN:

Artilleri stanset militssoldater Onsdag morgen prøvde en gruppe væpnede palestinske menn å utplassere eksplosi-ver på sikkerhetsgjerdet som går langs den nordlige gren-sen av Gaza-stripen, skriver Jerusalem Post. IDF brukte artilleri mot militssoldatene for å tvinge dem tilbake. En av de palestinske terroristene skal ha blitt drept.

Det var første gang IDF brukte artilleri mot Gaza-stripen etter at en feil i en kanons siktesystem førte til at 20 sivile palestinere ble drept i Beit Hanoun 8. november.

Palestinske terrorister gjennomfører stadig infiltra-sjonsforsøk inn i Israel fra Gaza-stripen.


NEW YORKER:

- Israel delte Iran-etterretning Israelsk etterretning skal ha overført informasjon fra spi-oner i Iran til Det hvite hus, i følge avisen The New Yorker. De nye rapportene indikerer at Iran allerede har utviklet og testet en utløser-mekanisme for atomvåpen. Dersom det er hold i rap-portene kan Iran være nær-mere atomvåpen-teknologi enn den amerikanske sikker-hetstjenesten CIA anslår.

I følge journalisten Sey-mour Hersh har Israel fått hjelp av kurdere i Nord-Irak til å samle etterretning om Iran. Dette blir avvist av Israel. Det hvite hus mener Hersh sin siste artikkel føyer seg inn i en rekke av “unøy-aktige artikler”.


AVI DICHTER:

- På tide å handle Sikkerhetsminister Avi Dichter etterlyser fortsatt mer handlekraft fra regje-ringen mot Kassam-terroris-tene på Gaza-stripen.

- Mer enn ett år etter tilba-ketrekningen og etter 1.300 Kassam-raketter, holder det ikke å si at vi har gjort en innsats [for å stanse dem]. Nå må vi gjøre noe, sier Dichter.

- Vi må ikke vente til palestinerne får bedre raket-ter, argumenterer Dichter. Sikkerhetsministeren, som tidligere var sjef for sikker-hetstjenesten Shin Bet, ønsker å trappe opp anti-ter-ror operasjonene på Gaza-stripen.


Syrias diktator Bashar Assad knytter sin skjebne til preste-styret i Iran. Det får følger for hvordan hans land utvikler seg.

Av Odd Myrland

Det følgende bygger på en artikkel i Jerusalem Post 1. november 2006. Den er skrevet av Amir Taheri. Han er iransk forfatter og journa-list og redaktør av Politique Interna-tionale, som er basert i Paris. Den handler om alliansen mellom Syria og Iran, og hvilke følger den får.

Bakgrunnen for alliansenI 1980 gikk Irak under Saddam Hussein til krig mot Iran. Han trodde han skulle få en lett seier, men etter hvert ble fronten ganske stillestående, men hundretusener ble slaktet ned i kampene.

I denne situasjonen valgte Syria å støtte Iran. Det var kanskje litt underlig, for de syriske lederne var sekulære (og de den grad de var religiøse, var de alawitter – en slags retning av Islam som mange mus-limer ikke godkjenner som ekte Islam i det hele tatt). Men islamis-tene i Iran trengte en arabisk alli-ert for å unngå en samlet arabisk front mot dem. Og syrerne var redd for at Saddam ville bli altfor mektig hvis han vant over Iran. Syrerne fikk billig olje og annen økonomisk støtte fra Iran. I 1982

gikk de to landene sammen om å opprette Hizbollah, som førte krigen mot Israel nå sommeren 2006.

Samtidig holdt syrerne en viss avstand til Iran. De passet på å holde kontakt med USA, og de undertrykket islamister brutalt. De avviste f. eks. et iransk krav om at det ikke måtte være kvinner til stede ved seremoniene når iranske ledere besøkte Syria.

Tilnærming til USA?I 2003 og 2004 var det en periode da den unge Assad, Bashar, omgav seg med teknokrater og diploma-ter som hadde vestlig utdanning og som ønsket at han skulle alliere seg med USA.

Men iranerne og deres støtte-spillere fikk overbevist Assad om at det ikke var en farbar vei. Han måtte regne med å bli den neste USA ville utsette for ”regime-end-ring”. Grunnen var ikke minst Syrias rolle i mordet på den tid-ligere statsministeren i Libanon, Rafik Hariri. Det gjorde Syria til en paria også i den arabiske verden. Bl. a. mistet Syria en årlig støtte på 250 millioner dollar fra Saudi-Arabia.

IranDa gjenstod Iran. For arabiske regjeringer av den typen Syria er kan ikke klare seg uten støtte fra en utenlandsk makt, skriver Taheri.

Iran utnytter dette til å presse de sekulære lederne i Syria til å godta stadig mer shia-islamisme.

Iran argumenterer med at seku-lær ”anti-imperialisme” har spilt fallitt. Etter kommunismens fall er det bare islamisme som kan stå opp mot USAs ”imperialistiske hegemoni”.

Irans venner i Syria har fått kastet mange syriske ledere som var motstandere av islamismen fra sine stillinger. Noen ble førtids-pensjonert, noen har forlatt landet. De ble erstattet med folk med ”bedre islamsk bevissthet”. Mange av dem har studert eller arbeidet i Iran. De som er sparket, øker på den andre siden trusselen mot Bashar Assads regime. De søker allianser med både sunni-funda-mentalister og med mer demo-kratisk innstilte personer. Dermed øker Assads avhengighet av Iran, og hans behov for å undertrykke, enda mer.

Syria har undertegnet en forsvar-spakt med Iran. Det gir iranerne adgang til syriske offiserer, våpen-systemer, øvelser m.m. Antallet iranske militære og sikkerhetsfolk i Syria er firedoblet.

Shia-Islam Flertallet av syrerne er sunni-muslimer. Men Assad-familien og mange andre i ledelsen tilhører den lille alawitt-retningen. Mange sunni- og shia-muslimer har ikke

regnet alawittene som muslimer i det hele tatt.

Men nå har to iranske ayatol-laher erklært at alawittene hører med i det islamske samfunnet. De tillater ”teologiske utvekslinger” mellom de to retningene. Men det ligger vel an til at det hele blir litt enveis. Som andre muslimske land har Syria forbud mot at andre kan misjonere blant muslimer. Men nå kan shia-muslimer misjonere i Syria. Det er rapporter om at sun-nier konverterer, og at alawitter konverterer i stort antall.

3.000 syrere har fått stipend og studerer i Iran. I 2001 var det 200. Iran har opprettet 11 kultursentre i Syria. 17.000 syrere går og lærer farsi (hovedspråket i Iran) og stu-derer ”imam Khomeinis filosofi”.

Hundrevis av iranske bedrifter driver nå i Syria. Kvinner med hijab og menn med riktig skjegg har førsterett til å få jobb der.

Alle syrere kan nå skaffe seg iransk TV og radio på arabisk. Tilsvarende sendinger fra andre utland er forbudt.

41 veldedige organisasjoner av type Hamas og Hizbollah med senter i Iran er opprettet.

Men i Libanon forsøker Iran å svekke Syrias rolle ved å forsøke å få andre grupper shia-muslimer og kristne til å underlegge seg Hizbol-lah, som er Irans forlengede arm i Libanon.

Syria blir ”iranisert” Alliansen mellom Iran og Syria blir stadig tydeligere. (Illustrasjonsfoto: MIFF)


GEORGE W. BUSH:

- Kan forstå dersom Israel angriper IranUSAs president George W. Bush utelukker ikke at Israel kommer til å angripe Irans atomvåpen-program.

- Dersom Israel angriper kan jeg forstå det, skal Bush ha sagt til Frankrikes presi-dent Jacques Chirac under et møte for flere uker siden, skriver Ha’aretz.

Utenriksminister Condo-leezza Rice skal nylig ha for-talt europeiske politikere og diplomater at USA ikke har tilstrekkelig etterretningsin-formasjon til å gjennomføre et angrep mot Iran. Washing-ton ønsker å løse krisen på en fredelig måte, samtidig fryk-ter man at et militært angrep ikke vil ødelegge atompro-grammet fullstendig.

Franske tjenestemenn tror Iran vil nå et avgjørende punkt i sitt atomprogram våren 2007. Da vil Iran ha omkring 3.000 sentrifuger i drift for anrikning av uran, i følge israelske kilder.


IDF:

Vil bruke bakke-styrker mot ny palestinsk taktikkNår Israel angriper bygnin-ger i sivile områder fra luften er det vanlig rutine å varsle beboerne 15-30 minutter i forkant. I helgen benyttet palestinske terrorister denne tidsfristen til å samle hun-drevis av sivile palestinere i og rundt huset til PRC-lederen og rakett-terroristen Mohammedweil Baroud. Dette fikk IDF til å avbryte luftangrepet.

- Den nye taktikken med bruk av menneskelige skjold vil ikke hindre oss i å nå ethvert mål, sier en IDF-offiser til Jerusalem Post.

- Hvis vi ikke kan nå målet fra luften på grunn av men-neskelige skjold, vil vi nå målet på bakken. Palesti-nerne vil betale en dyr pris, legger offiseren til.

I følge en tjenestemann i Hamas har Israel ødelagt 58 hus på Gaza-stripen siden juli. Mer enn 240 mennes-ker har blitt husløse. Husød-eleggelsen har skapt et stort press på Hamas-regjeringen, som er tvunget til å finne alternativt bosted for dem som har fått sitt hus øde-lagt.


I desember 2005 gav den militære etterretningen en klar advarsel til den politiske og militære toppledelsen i Israel: Det ble spådd en konikt ved Israels nordgrense i løpet av få måneder.

Av Conrad Myrland

Generalmajor Aharon Ze’evi-Far-kash forutså at Hizbollah ville kid-

nappe soldater, tvinge Israel til å reagere og bombardere Haifa med Katyusha-raketter. Han påpekte også at Hizbollah ville utgjøre en betyde-lig utfordring for IDF, fordi de er en velutstyrt geriljagruppe med avan-serte panservåpen.

- I lang tid ba Farkash IDF om å forberede seg mot en ventet konflikt med Hizbollah, skriver Ari Shavit. Han påpeker at disse advarslene ikke ble fanget opp av statsminister Ehud Olmert (som overtok etterretnings-rapportene fra Ariel Sharon som fikk

Ari Shavit i Ha’aretz påpeker at forsvarssjef Dan Halutz og statsminister Ehud Olmert var advart om trusselen fra Hizbollah. (Foto: Milner Moshe, GPO)

- Levde i en egen drømmeverden

SIVILE LIBANESERE:

Bekrefter våpenstrøm til HizbollahSivile libanesere på grensen mot Syria bekrefter at våpen strømmer inn til Hizbollah i lastebiler om natten, skriver Jacey Herman i Jeru-salem Post.

- Lastebilene som kommer fra Syria skjuler rakettene under andre varer, sier taxi-sjåføren Yusuf Saad.

- Selvfølgelig kommer det våpen over grensen, sier elektrikeren Hassan Taha (54) i landsbyen Baalbeck. Han omtales som en ivrig Hizbollah-tilhenger.

- Våpen kommer både fra Iran og Syria, men også Kina og Russland. Vi trenger våpen. Vi er klar nå dersom Israel angriper igjen, sier Taha.


IDF BOMBET FN-STILLING:

- Dårlig planlegging førte til bombingFire FN-soldater ble drept da et israelsk kampfly avfyrte en rakett mot en FN-stilling i Sør-Libanon under krigen mot Hizbollah i sommer. Like etter bombingen av UNIFILs observasjonspost 25. juli ble Israel fordømt av FNs generalsekretær Kofi Annan. I følge Annan var FN “tilsynelatende” rammet av “et målrettet angrep”.

I følge en ny IDF-rapport som Jerusalem Post gjengir, var det en rekke “alvorlige, profesjonelle feil” som førte til den tragiske bom-bingen.

- Som mange andre feil under krigen var dette resultat av man-glende planlegging og skjødesløs behandling av IDFs operasjonsav-deling, skriver journalist Yaakov Katz. Det gjorde det ikke bedre at militærstyrker som var ukjent i området hadde blitt satt inn i denne sektoren på kort varsel.

Rapporten frikjenner de israelske luftstyrkene fra ansvar. De kjente bare koordinatene for legitime mål som var godkjent i det operative hovedkvarteret. Ved en feil var FN-stillingen utpekt som en Hizbol-lah-stilling.

FNs talsmannskontor mener fortsatt det israelske angrepet var “tilsynelatende målrettet”. De påpeker at angrepene mot stillingen fortsatte etter at UNIFIL hadde varslet IDF-avdelinger i kampsonen og i hovedkvarteret.


IDF:

Vurderer ulike løsninger for delt grensebyDa Israel trakk seg tilbake fra Sør-Libanon i år 2000 ble landsbyen Ghajar delt av grensen mellom de to landene. Dette har skapt en van-skelig sikkerhetssituasjon i området. I 2005 utnyttet Hizbollah dette i et infiltrasjons- og kidnappingsforsøk.

Etter sommerens krig mot Hizbollah står fortsatt IDF-styrker i den nordlige delen av Ghajar, men det er økende internasjonalt press for en full tilbaketrekning til grensen som kalles “den blå linje”.

I følge Yaakov Katz i Jerusalem Post foreslår IDF å flytte innbyg-gerne i den nordlige delen av byen sør for grensen, med erstatninger etter mønster fra adskillelsesplanen på Gaza-stripen. Et annet alter-nativ, som sannsynligvis ikke vil bli realisert, er å bygge et sikkerhets-gjerde som også inkluderer den nordlige delen av landsbyen.


IRANSKE AVISER:

- Den endelige krigen mot Israel kommerDe iranske avisene Kehyan og Resalat har oppfordret muslimer rundt i hele verden til å forberede seg på “en storkrig”, for å gjøre ende på staten Israel.

- Hizbollah ødela minst halvparten av Israel under Libanon-krigen [...] Nå gjenstår bare halvparten av arbeidet [for å ødelegge Israel], skriver den konservative Kehyan-avisen.

- Det har blitt bevist at ved en offensiv operasjon, som ikke nød-vendigvis er like omfattende som Israels, er det mulig å nøytralisere den zionistiske marinen, legger den til.

Også en leder i Resalat spår krig under overskriften “Forberedelser til storkrigen”.

- Storkrigen ligger fremfor oss [og vil bryte ut] kanskje i morgen, eller i noen av de andre kommende dagene, eller om noen få måne-der, eller kanskje til og med om noen få år [...] Israel må kollapse, lover en lederartikkel i avisen.


FN-RAPPORT:

- 700 somaliere kjempet med HizbollahOver 700 somaliske islamist-soldater skal ha kjempet på Hizbollahs side under krigen mot Israel i sommer, i følge en FN-rapport som siteres av New York Times. Som betaling skal den somaliske militsen ha fått opptrening og våpen fra Syria og Iran.



FN:

Ber Israel stanse Gaza-operasjonerEt stort flertall av med-lemslandene i FNs general-forsamling ba Israel stanse sine militæroperasjoner på Gaza-stripen i et spesialmøte fredag. 156 land stemte for resolusjonen. Bare syv land stemte imot og seks land avsto. Alle de europeiske landene støttet resolusjonen, som også inneholdt en for-dømmelse av Beit Hanoun-tragedien 8. november.

- Dette er en kynisk utnyttelse av FN, mener Isra-els ambassadør Dan Giller-man.

- Ondskapens krefter har tatt generalforsamlingen som gissel, fortsatte Giller-man.

- Det øyeblikket terroren [fra palestinerne] stopper, vil også drapene [på sivile pales-tinere] stanse, argumenterte Gillerman.

Israel trakk seg tilbake fra Gaza-stripen høsten 2005. De israelske militæropera-sjonene på Gaza-stripen har kommet etter hundrevis av rakettangrep og titalls infil-trasjonsforsøk i Israel. Hensikten med aksjonene er også å stanse opprustnin-gen til terrororganisasjonene som smugler inn våpen fra Egypt. USA, Israel, Austra-lia, Marshall-øyene, Micro-nesia, Nauru og Palau stemte nei til resolusjonen.

USAs FN-ambassadør mener resolusjonen er “ensi-dig” og at den “tjener interes-sene til dem som er fiendtlige til Israel og som ikke respek-terer Israels rett til å eksis-tere”.


EHUD OLMERT:

Ser ingen enkel løsning - Det finnes ikke noen “rask og enkel” løsning på hvordan Israel kan stanse Kassam-angrepene fra Gaza-stripen, sier statsminister Ehud Olmert.

I samtale med reportere på vei fra USA til Israel, for-klarte Olmert at det finnes mange tanker rundt hvordan en skal hanskes med raket-tangrepene. Likevel er pro-blemet at “det finnes ikke én enkel ting man kan gjøre for å umiddelbart stanse Kassam-angrepene,” hevder han.


Ari Shavit i Ha’aretz påpeker at forsvarssjef Dan Halutz og statsminister Ehud Olmert var advart om trusselen fra Hizbollah. (Foto: Milner Moshe, GPO)

- Levde i en egen drømmeverdenhjerneslag 5. januar) og forsvarsmi-nister Dan Halutz.

- Statsministeren og forsvarsmi-nisteren levde i en egen drømmever-den. Begge var blinde. Selv om de var advart fra etterretningen, seilte de skipet de hadde ansvaret for rett inn i isfjellet med stolthet og arro-ganse, mener Shavit.

Venter ny krigOgså i dag foreligger det advarsler fra etterretningen. Farkash, som nå er pensjonert, tror krigen bryter ut

igjen mellom våren og sommeren 2007. Han frykter at Syria også blir med denne gang. I tillegg kan Iran ha nådd det kritiske punktet i sin utvik-ling av atomteknologi i april 2007.

Avgjørende tid- Enhver som ikke er blind vil forstå at de neste månedene er svært avgjø-rende, skriver Shavit.

- Vi må gjøre hva vi kan for å unngå krig, og bruke alle våre ressur-ser på å forberede oss til krig, kon-kluderer journalisten.

IDF:

- Hizbollah er fortsatt langs grensenDet har gått tre måneder siden en FN-resolusjon la grunnlag for våpenhvilen mellom Hizbollah og Israel. 15.000 menn fra den liba-nesiske hæren og 8.000 UNIFIL-soldater har rykket inn i Sør-Liba-non, men Hizbollah er fortsatt i området.

Væpnede menn fra terrororganisasjonen er allerede tilbake langs grensen for å samle etterretning om IDF-stillinger, opplyser IDF-kilder til Jerusalem Post. Militssoldatene bor i landsbyer langs gren-sen og opptrer i sivile klær.

- De er her, men de kan ikke operere like fritt slik som de pleide. Nærværet av UNIFIL og den libanesiske hæren gjør det vanskeligere for dem, sier en israelsk offiser.

Talsmenn for UNIFIL avviser at Hizbollah har et nærvær i Sør-Libanon. UNIFIL påpeker også at IDF fortsatt holder den nordlige delen av landsbyen Ghajar, som er delt i to av grensen mellom Israel og Libanon. IDF venter med å trekke seg tilbake inntil de føler UNIFIL og den libanesiske hæren har tatt skikkelig kontroll over landsbyen og området rundt. Ghajar var åstedet for et kidnappings-forsøk av IDF-soldater i 2005.


IDF GRANSKNING:

- Kidnapping kunne vært forhindret- Den israelske hæren kunne ha forhindret Hizbollahs kidnapping av Eldad Regev og Ehud Goldwasser 12. juli, mener generalmajor Doron Almog. Han har ledet granskningskomitéen etter Hizbollah-angrepet som innledet krigen i Libanon i juli og august.

Sjef for Galilea-divisjonen, brigader Gal Hirsch, har trukket seg som et resultat av konklusjonene i Almogs rapport. Forsvarssjef Dan Halutz ba Hirsch revurdere sin beslutning, men forsvarsminister Amir Peretz har akseptert brigaderens avgang.

Granskningskomitéen påpeker at det var betydelig avstand mellom divisjonens skriftlige instrukser og hvordan de ble praktisert av sol-datene i de utsatte grenseområdene.

- Divisjonen hadde “en utmerket plan som kunne forhindret kid-napping av soldater”, i følge Almog. Planen ble ikke implementert, på grunn av dårlig forbindelse mellom Hirsch og de operative avde-lingene, skriver Ha’aretz.


IDFs GENERALSTAB:

Venter ny krig mot Hizbollah til vårenIsrael må være forberedt på en ny krig med Hizbollah innen neste sommer, mener generalstaben i de israelske forsvarsstyrkene. Neste gang kan også Syria, støttet av Iran, bli direkte involvert i krigshand-lingene.

Israels militære etterretning antar at det fortsatt er 5.000 Katyusha-raketter i Sør-Libanon. Hizbollah-leder sjeik Hassan Nasrallah har hevdet gruppen har 20.000 raketter.

Den israelske generalstaben har tatt noen foreløpige beslutninger for å møte trusselen fra nord:

1. I løpet av tre år skal det utplasseres rakett-forsvar mot 220 og 302 mm raketter som Hizbollah brukte mot Nord-Israel i juli og august.

2. Beslutningen om å stanse produksjonen av Merkava-stridsvog-ner blir lagt på is inntil videre. IDF mener de trenger nye forsyninger av moderne stridsvogner for å kunne erstatte gamle modeller som fortsatt er i bruk.

3. Tidligere forsvarsminister Shaul Mofaz’ beslutning om å korte ned førstegangstjenesten med fire til åtte måneder blir utsatt ett år. Vedtaket skulle egentlig tre i kraft i mars 2007.


IRAN:

Utvider anrikning av uranDen islamske republikken Iran utvider sitt omstridte atomprogram. Det er åpnet en sentrifuge nummer to for anrikning av uran, melder et halvoffentlig nyhetsbyrå i landet, skriver AP.


AMIR PERETZ:

- Flyr over Libanon for å overvåkeTorsdag møtte forsvarsminister Amir Peretz EUs utenriksminister Javier Solana. Under møtet gjorde Peretz det klart at “IAFs flygnin-ger over Libanon vil fortsette så lenge de kidnappede soldatene ikke er returnert og så lenge det ikke foregår en overvåking på grensen mellom Libanon og Syria”. Så langt Israel kan se er ikke resolusjon 1701 fullt ut implementert enda. Han advarte med at så lenge situa-sjonen er slik, vil de israelske overflygningene fortsette.

27. okt. 2006 K. O. Bakken

JERUSALEM:

Ultraortodokse i opprør på grunn av homoparade I begynnelsen av november gjennomførte ultraortodokse jøder en rekke protestaksjo-ner mot en planlagt homo-parade i Jerusalem. Til slutt ble paraden erstattet med et lukket arrangement på en sportsarena. Etter politiets vurdering var risikoen for tap av menneskeliv for høy til at marsjen kunne avholdes.

Flere av de ultraortodokse jødenes protester var vol-delige. 5. november ble 20 demonstranter arrestert av politiet, anklaget for å ha kastet stein mot tjenes-temennene. Fire politimenn og en fotograf for Ha’aretz er skadet, skriver Jerusalem Post. Politiet brukte vannka-noner mot demonstrantene, i følge Yedioth Aharonoth. Aktivistene blokkerte også flere veier med brennende søppel-spann og bildekk.

Også i andre konfronta-sjoner ble det rapport om personskader.

C. Myrland

REFORMJØDEDOMMEN:

Innfører fastedag for Yitzhak RabinFor å minnes tidligere Ap-statsminister Yitzhak Rabin har den jødiske reformbeve-gelsen innført en egen min-nedag, kalt Rabin-fasten.

Reformbevegelsens religi-øse råd sier minnedagen for Rabin vil bli lagt fast til i den reformjødiske kalende-ren som fastedag. I likhet med andre fastedager vil det ikke være mulig å inngå ekte-skap eller gjennomføre andre former for gledelige arrange-menter på denne dagen. Det reformerte jødiske samfun-net vil også minnes eks-stats-ministeren med egne rituelle bønner.

Yitzhak Rabin ble drept 4. november 1995 i et politisk motivert drap.



Bønn ved Vestmuren under Sukkot-høytiden. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Spenningen mellom det religiøse og sekulære Israel har blusset opp på nytt, etter at en jødisk kvinne nå ønsker å bevise at hennes sønn er en mamzer. Dette betyr i følge jødisk lov, Halacha, at han er unn-fanget utenfor ekteskapet eller i utroskap, og at han derfor ikke kan gifte seg med en jødisk pike (5. Mos. 23,2). Likevel sier Talmud at tvilen alltid skal komme den mis-

tenkte til gode i slike saker, og at ingen skal bruke krefter på å stem-ple andre som mamzere, dersom det ikke finnes gode bevis.

Dette er også holdningen til rab-biner Moshe Rauchverger, som er medlem av sjefsrabbinatets hoved-råd i Israel.

- Hva oppnår moren med denne staheten? Ønsker hun at sønnen

hennes skal være en mamzer, spør Rauchverger.

Men mor til “Moshe”, som isra-elsk presse kaller ham, nekter å leve på en løgn. Vinner hun frem med saken, må sønnen reise uten-lands for å gifte seg.

Kvinnen hevder å ha unnfanget Moshe sammen med sin andre ektemann, allerede før det første ekteskapet var oppløst. Selv er hun

ikke religiøs, men sier hun ikke orker å holde på en løgn.

- Det er absurd at i Israel i det 21. århundre må mennesker som Moshe lide på grunn av Halacha. Jeg ber ikke de ortodokse om å forlate sin tro, jeg bare ber dem om å ikke tvinge meg til å bøye meg for den, sier kvinnens advo-kat Irit Rosenblum.


ISRAELSK KVINNE:

Har skapt oppstyr rundt påstått mamzerbarn

ISRAEL:

Avviser initiativSpania, Italia og Frankrike har presentert et politisk ini-tiativ som de håper skal legge grunnlag til fred i Midtøs-ten. Forslaget blir avvist av tjenestemenn i det israelske utenriksdepartementet.

- EUs initiativ blir ikke støttet av det internasjonale samfunnet i sin helhet, sa talsmennene i sin begrun-nelse. I tillegg foretrekker Israel direkte forhandlinger med palestinerne, i stedet for å bruke utenlandske ele-menter som mellommenn. Dette ville “bare ha kompli-sert saken ytterligere,” for-klarte de til pressen torsdag.

Det var tidligere samme dag at den franske presiden-ten Jacques Chirac offentlig-gjorde at hans land, sammen med Italia og Spania, holder på å utarbeide et nytt diplo-matisk initiativ for Midtøs-ten. Den foreløpige planen skal inneholde følgende fem hovedelementer:

- En umiddelbar våpen-hvile.

- Opprettelsen av en pales-tinsk samlingsregjering som kan få støtte fra det interna-sjonale samfunnet.

- Fangeutveksling mellom Israel og PA (inkludert de tre kidnappede israelske solda-tene).

- Forhandlingssamtaler mellom den israelske og den palestinske statsministeren.

- En internasjonal styrke kan bli satt inn på Gaza-stripen for å gjenopprette våpenhvilen.

I sin offentliggjøring klar-gjorde Chirac at det er Frank-rike og Spania som nå har bestemt seg for å arbeide videre med dette forslaget. Begge landene har innsett at de har en ganske lik forstå-else av krisen i Midtøsten, skriver Yedioth Aharonoth.


FUAD SINIORA:

Avviser Hizbol-lahs “tyranni”Terrororganisasjonen Hiz-bollah prøver å vinne mer makt internt i Libanon, men dette møter motstand fra statsminister Fuad Siniora.

- Vi vil ikke bøye av for “mindretallets tyranni”, sa Siniora tirsdag.

I helgen trakk alle de shia-muslimske regjerings-medlemmene, som er lojale til Hizbollah og Amal, seg fra regjeringen.



Bønn ved Vestmuren under Sukkot-høytiden. (Foto: Mark Neyman, GPO)

Et av Israel Beiteinus krav for å bli med i regjeringen var innføring av borgerlige ekteskap som et alterna-tiv for israelere som ønsker det. Nå som Avigdor Liebermans parti har fått plass i regjeringen, vil det reli-giøse Shas-partiet arbeide frem en kompromissløsning. I den forbin-delse har sjefsrabbiner i partiet, Shlomo Atar, utarbeidet et eget for-slag til en slik lovgivning, sammen

med partiets Knesset-gruppe. Rabbi Amars forslag begrenser seg til å gjelde kun de israelere som ikke vedkjenner seg noen religion i det hele tatt. Par bestående av minst en jøde, eller jødiske par som ikke ønsker å gifte seg religiøst, blir fort-satt stående under Israels jødisk-religiøse ekteskapslov.

I dag har den israelske staten egne religiøse ekteskapsordninger

for kristne og muslimer. Men jøder som konverterer til andre trossam-funn, har ikke lov til å gifte seg under en annen religions lovgiv-ning. Det har derfor vært popu-lært for ikke-religiøse par, eller par bestående av kun en jødisk part-ner, å gifte seg på Kypros.

Knesset-medlem for Shas, Jakob Margi, sier det nye lovforslaget vil være til stor fordel for denne grup-

pen, bortsett fra jøder som ønsker å leve livet sammen med ikke-jøder. Hvorfor disse skal bli utelatt fra for-slaget begrunner Margi med beva-ringen av den jødiske identiteten.

- Når alt kommer til alt er vi alle opptatt av den jødiske identiteten til staten Israel, hevder han i følge Yedioth Aharonoth.


SHAS:

Vil introdusere forslag til ny ekteskapslov


Araberne i Israel blir revet mellom sitt folk på den ene siden og sitt land på den andre. Mange israelske arabere sier åpent at de sympatiserer med Israels ender. Og det i en krigssituasjon.

Denne artikkelen oppsummerer hovedpunktene fra et foredrag av professor Raphael Israeli under MIFFs landsmøte i sommer.

Israels arabereAraberne i Israel blir kalt israelske arabere. De er en del av det israel-ske samfunnet. De er en minoritet som deltar i nesten alle funksjoner i samfunnet. Men ikke i hæren, der ønsker de ikke å delta.

De blir revet mellom sitt folk på den ene siden og sitt land på den andre.

Mange av araberne er lovlydige og strevsomme mennesker, som er opptatt av å gjøre livet godt for seg og sine. Problemet er at de som representerer dem (i Knesset og andre steder), står for en fiendt-lig holdning.

Andre minoriteterMange israelske arabere sier åpent at de sympatiserer med Israels fien-der. Og det altså i en krigssitua-sjon.

Ingen andre land er så liberal med en minoritet hvor så mange opptrer så fiendtlig. Det kan vi vite ved å se hvordan de har opptrådt mot minoriteter som ikke er så fiendtlige.

Under 2. verdenskrig internerte USA ca. 120.000 mennesker av japansk bakgrunn, de fleste med ameriaknsk statsborgerskap. De var ikke mistenkt for noen illojali-tet, og var ikke mistenkt for noe samarbeid med fienden. Likevel ble de internert. Den amerikan-ske Høyesterett støttet dette. Dette skapte en juridisk presedens: Alle land har rett til å forsvare seg mot a conceived threat (noe den oppfatter som en trussel). Og dette var altså folk som hadde erklært sin lojali-tet overfor USA.

Storbritannia gjorde noe lig-nende. Krigskabinettet fikk myn-dighet til å arrestere uten rettssak alle som var mistenkt for å samar-beide med fienden eller for å skade britiske krigsanstrengelser.

Disse tiltakene var kontroversi-elle. Men de ville ha vært mindre kontroversielle dersom de gjaldt amerikanere av japansk eller tysk bakgrunn som i klartekst sa at de tok parti for fienden,

Akkurat det er det Israel opple-ver hele tiden. Israel er det eneste landet hvor innbyggerne fritt kan si, for eksempel på en fiendtlig stats TV, at de ønsker at fienden skal vinne militært over hjemlan-

det. [Når arabiske medlemmer av Knesset gjør dette, får det ingen følger. De fortsetter å være repre-sentanter i Knesset, og får ingen form for straff.] Dette til tross for at trusselen mot Israel er meget konkret.

Dette er en av mange sider som mange europeere ikke forstår. Til tross for Israel er mer liberalt enn noe annet land og holder en meget høy standard, blir landet ofte hengt ut.

Minoriteter i EuropaI Europa begynner noen å forstå situasjonen med en fremmed og til dels fiendtlig minoritet. Mange land i Europa var nasjonalstater, med nesten bare en etnisk gruppe. Det gjaldt Frankrike, Tyskland, England, Nederland, de skandina-viske land og andre land.

Men så kom mange folk fra tidli-gere kolonier til Europa. Tidligere kolonimakter følte seg forpliktet til å ta imot noen av dem de selv hadde utdannet.

På den måten kom et stort antall mennesker fra Nord-Afrika til Frankrike, fra Indonesia til Ned-erland, fra Mosambik til Portugal osv.

Det startet i Tyskland. I Tysk-land ble over 4 millioner menn drept i krigen. Tyskland hadde ikke nok folk. Noen bestemte seg for å importere arbeidskraft. Tyrkere kom til Tyskland.

Fra 80-årene kom ”politiske flyktninger”. Det var ikke alltid de var det i virkeligheten. Nå er det 25 millioner muslimer i Europa. Det er 4-5 % av befolkningen på 380 millioner. I Frankrike er inn-vandrerne 6 av 60 millioner.

Sosiologer har funnet at når minoritetene når en viss størrelse, en kritisk masse, blir de ofte et problem. I Norge utgjør innvan-drerne omtrent 4 %. I Malmö er det 25 % muslimer. Da er byen endret. Mange innfødte sier at de føler seg som fremmede i sin egen by. I flere bydeler tør ikke politiet gå inn.

Israel I Israel er araberne 20 % av befolk-ningen. Det blir et stort problem. For de representerer et folk som er i krig med Israel. Her i Europa er muslimene ikke i krig, likevel kan det noen steder bli problemer.

Fire sirklerVi kan tenke oss at en israelsk araber består av en sirkel som er delt i 4 konsentriske sirkler, den ene utenpå den andre. Han eller hun er israeler, palestiner, araber og muslim. Hver av disse kompo-nentene skaper problemer som jeg vil ta opp.

1. IsraelereTeknisk sett er de israelere, med israelske pass. Det er 10 arabere i Knesset. Araberne bor mest i egne landsbyer og bydeler. De arbeider i det vanlige arbeidsmarkedet i fabrikker og i det offentlige. Men de sier at siden de er palestinere og arabere, vil de ikke tjene i hæren. De vil ikke føre krig mot sine egne. Det har Israel godtatt.

De arabiske israeler nes re identiteterPALESTINSKE FAMILIER:

Planlegger å saksøke den israelske statTre palestinske familier mistet 19 slektninger under forrige ukes tragedie i Beit Hanoun. Ved en feil rammet israelske artillerigranater et sivilt boligområde. Nå vil familiene Athamneh, Kassem og Aduan gå til sak mot den israelske stat for å kreve erstatning. De mener bombardementet av boli-gene var annerledes enn andre tilfeller hvor sivile palestinere er drept, skriver Ha’aretz.

- Jeg vet at dette er en konflikt og krig, men denne gang har Israel åpent inn-rømmet at artilleribeskytnin-gen var en feil, forklarer Rassan Kassem.

- Vi vet at Israel ikke aner-kjenner palestinske krav, men dette er et spesielt tilfelle. Det var ikke noen kamper i området, og ingen Kassam-raketter ble avfyrt fra vårt område. Disse menneskene ble drept mens de sov i sen-gene sine. Selv Israel innrøm-met at dette var annerledes og tok på seg ansvar. Derfor må de gi oss erstatning, argu-menterer Kassem.


STATSMINISTER OLMERT:

- Operasjoner på Gaza-stripen vil fortsette Statsminister Ehud Olmert lover å fortsette anti-terror operasjonene på Gaza-stri-pen. Onsdag ble en israelsk kvinne drept i et palestinsk rakettangrep på et sivilt isra-elsk boligområde.

Olmert avviser også alle kompromiss med Hamas, og sammenligner det med å inngå kompromiss med Iran.

Dødsofferet for gårsda-gens rakettangrep er iden-tifisert som Faina Slutzker (57). Maor Peretz og en 17 år gammel gutt ble alvorlig skadet. Maor, som er en av livvaktene til forsvarsminis-ter Amir Peretz, måtte ampu-tere begge føttene etter eksplosjonen.

Palestinske terrorgrupper avfyrte minst 13 raketter mot israelske mål onsdag. De fleste rakettene ble avfyrt fra Beit Hanoun-området.

Et israelske kamphelikop-ter angrep onsdag huset til en militant palestiner på Gaza-stripen med to raketter. I følge IDF ble bygningen brukt som våpenlager.


Araberne i Israel er både israelere, palestinere, arabere og muslimer på en gang. Bildet viser en arabisk bydel i Jerusalem. (Foto: Kenneth O. Bakken)


De arabiske israeler nes re identiteter MAHMOUD ABBAS:

- Israel må forlate arabiske landområderPA-formann Mahmoud Abbas ber Israel fortsette forhandlingene med palesti-nerne, for å sikre en endelig fredsløsning. Samtidig insis-terer han på at Israel trek-ker seg ut av Vestbredden, Gaza-stripen og Øst-Jerusa-lem.

I en tale på palestinsk TV, henvendte president Abbas seg til den israelske regjerin-gen.

- Ikke kast bort muligheten for fred, sa han, og hevdet at en løsning er avhengig av at Israel “anerkjenner våre nasjonale rettigheter, trekker seg tilbake fra vårt land og fra vårt Jerusalem, implemente-rer internasjonale resolusjo-ner og bidrar til å finne en rettferdig løsning vi kan bli enige om i flyktningeproble-met.”

- Fred kommer ikke til å bli etablert i regionen uten en full tilbaketrekning for Israel fra de arabiske og palestin-ske landområdene okkupert i 1967, hevdet Fatah-lederen i sin tale.


HAMAS-REPRESENTANT:

Prøvde å smugle 13,5 millioner kronerEn Hamas-politiker ved navn Mushir al-Masri prøvde å komme seg inn på Gaza-stripen fra Egypt tirsdag, mens han bar på 13,5 millio-ner kroner i kontanter. For-søket kommer bare to dager etter at Den arabiske liga lovet å bryte den økono-miske boikotten som Vesten har innført mot Hamas-regjeringen.

- Den palestinske politike-ren ankom grensen og infor-merte egypterne om at han bar på 13,5 millioner samlet inn under en tur til Saudi-Arabia, forteller en av gren-sevaktene.

En palestinsk kilde bekref-ter overfor Yedioth Aharo-noth at Masri ble holdt igjen av grensevaktene på grunn av smuglingsforsøket. Pen-gene var ment som bistand til det palestinske folket, hevder kilden.

Teknisk sett er det pales-tinske vakter som har kon-troll på Gazas side av grensen, men Israel har ved flere anledninger blokkert grensen etter trusler fra palestinske terrorister.


Det å ikke være i militæret, er viktigere i Israel enn i mange andre land. I Israel er militæret mer sen-tralt. Hvis du ikke er i hæren, mister du en stor del av livet. Når 4 menn er sammen i en tank i krig, blir de mer bundet sammen enn brødre for resten av livet. At araberne ikke er i militæret, setter dem utenfor resten av befolknin-gen. [Dessuten er mange jobber knyttet til militæret. Dem kan man ikke få hvis man ikke er sikkerhets-klarert. Og de som ikke vil gjøre militærtjeneste, får ikke en slik kla-rering.]

Araberne insisterer på separat utdanning. Skoletimene er på ara-bisk. De lærer hebraisk som frem-medspråk, og de fleste snakker bra hebraisk. Men de underviser i arabisk for offentlige penger. Israel betaler for en utdanning som fremmer fiendtlighet i de arabiske barna.

Vår nasjonaldag er den viktig-ste feiringen. Men araberne sier at dette er katastrofe-dagen, og vil ikke være med på noen feiring.

Hva har vi felles hvis vi ikke kan feire dagen sammen? De krever mange ting. Men de støtter alltid Israels fiender mot Israel.

Men når det blir foreslått å endre Israels grenser slik at områder med ren arabisk befolkning kommer under det palestinske styret, pro-testerer de. Da vil de være israe-lere.

2. PalestinereIsraels arabere regner seg som palestinere. Mange ville neppe ha problemer ved å flytte til Ramal-lah.

For noen få dager siden debat-terte jeg med en israelsk araber på TV. Han støttet, som alltid, Israels fiender. Jeg sa til ham: ”Du opp-fører deg som en fiende, men vil at jeg skal oppføre meg som en venn.”

I litteratur, i utdanning m.m.: De er en del av den palestinske verden, ikke den israelske.

Når det palestinske området er i krig med Israel, blir det store spen-ninger for Israels arabere.

3. Arabere Etter historie, språk, kultur m.m. er Israels arabere en del av den store, arabiske nasjonen. I Israel er de en minoritet. Men de er flertal-let i regionen. De sier at Israel bør føle seg som en monoritet.

De sier rett ut, og har rett: Det arabiske folket har 22 land og teller omtrent 300 millioner mennesker. Talsmenn for de israelske araberne håper – og sier rett ut – at araberne før eller siden vil fjerne Israel. De sier at Israel er i krig med hele den arabiske verden, unntatt Egypt og Jordan.

Også i Egypt og Jordan er det antisemittisme. Regjeringene har undertegnet fred med Israel. Men mediene inneholder antisemit-tisme hver dag, uke etter uke. Zions vises protokoller er høyst nærvæ-rende.

Israel lever hele tiden med dob-belt snakk.

Det er ikke lett å være araber i Israel i en slik situasjon.

4. MuslimerDe 300 millionene arabere utgjør omtrent 1/5 av verdens muslimer. For det meste er de fiendtlige mot Israel. De er forresten også fient-lige mot Vesten. Bin Laden sier at muslimene vil ødelegge Vesten og jødene.

Det er 57 muslimske land, med 1,5 milliarder mennesker, i Asia og Afrika. De er blitt den nye fienden. Og for oss israelere er dette meget konkret. Ahmadinejad i Iran har uttalt seg om å ødelegge Israel. Iran er ikke arabisk, men likevel en bitter fiende av Israel. ”Israel bør slettes fra kartet,” sier Iran rett ut. Araberne sier det litt mindre rett ut fordi de vet at det ikke er popu-lært i Vesten. Men de tenker og handler grunnleggende på samme måte.

Europa begynner å forstå det når de selv kommer i en lignende situasjon. Den islamske trusselen er over hele verden. Det sier isla-misene rett ut.

Umar Bakri har bodd i Storbri-tannia. Britene har vært de mest liberale i Europa i forhold til mus-limer. Men han sier: ”Jeg kom til Storbritannia ikke for å bli foran-dret, men for å forandre det.” Han sier at om 20 år vil Islams flagg vaie over Downing Street 10 (stats-ministerboligen i London). Han har rekruttert britiske muslimer og lært dem opp i Afghanistan. Så kom terroraksjonen på metroen. – Mønsteret gjentar seg overalt.

De fire ”sirklene” forteller noe om israelernes dilemmaer. Ara-berne vil ha sine rettigheter – større enn i noe arabisk land. De kan forbanne hvem de vil i Knes-set. Hadde de sagt noe slikt om de styrende i noe arabisk land, ville de blitt halshogd.

I Israel vet vi konsekvensene hvis vi ikke tar kontroll over sakene. Men problemet koker under overflaten. En dag vil det blåse opp.

I liberale demokratier, som Norge, handler regjeringene som brannmenn: De vil slokke branner. Ingen tenker 20 år fram. Bare tota-litære land tenker langsiktig. I libe-rale demokratier er tidshorisonten 4 år, neste valg. Derfor treffer de ingen radikale tiltak mot store pro-blemer.

Terroristene er ikke kriminelle. De er forpliktet på en ideologi og følger den. De er ikke ute for å tjene penger. Men de er villig til å ofre alt.

RomerriketPå 300-tallet beleiret vandalene Roma. Roma var kultivert. Men vandalenes konge sa den udøde-lige setningen: ”Hærfanget i Roma tilhører ikke dere bortskjemte, late. Det tilhører oss som er villige til å dø.” Og vandalene tok byen og erobret den.

Islam beleirer både Europa og Israel. De skiftende regjeringene hos oss går ikke til røttene på pro-blemene. De sender den varme poteten videre til neste regjering. Det er altså ikke et isolert problem for Israel. Det er en del av det ver-densvide bilde av beleiringen fra den islamske verden.

Løsninger?Det kom flere spørsmål fra salen. Ett av dem var: Du har skissert mange problemer. Kan du si noe om løsninger?

Svar: Livet er ikke så enkelt som at det er en kolonne med proble-mer og en kolonne med løsning på alle problemene. Det er mange problemer vi bare må lære oss å leve med, og der utfordringen er å begrense skadene. Titusener av mennesker dør i trafikken hvert år, og mange flere blir skadet. Vi har narkotika-problemet. Det er mange andre problemer også som ikke har noen løsning.

Det samme gjelder disse sakene. Det er ingen løsning. Vi må for-søke å redusere faren, redusere profilen på konflikten.

Når det gjelder innvandring, er ”familiegjenforening” det som fører til størst innvandring. Hvis en enkelt innvandrer kommer, så har 10 familiemedlemmer til kommet på noen få år. Og så skal også de ”forenes” med nye familiemed-lemmer.

I den islamske verden dobler befolkningen seg på 10-15 år. Europeerne på den andre siden får få barn. [I flere land er det liten eller ingen befolkningsvekst eller nedgang.] Europa dreper seg selv demografisk. Europeerne bør få flere barn.

Araberne i Israel er både israelere, palestinere, arabere og muslimer på en gang. Bildet viser en arabisk bydel i Jerusalem. (Foto: Kenneth O. Bakken)


BUSH OG OLMERT:

Går imot internasjonal fredskonferanseI følge statsminister Ehud Olmert skal han ha blitt møtt med forståelse for sin mot-stand mot en internasjonal fredskonferanse, da han møtte president George W. Bush i Washington mandag.

- Det vil ikke finne sted en internasjonal konferanse rundt den palestinske sak, som erstatning for direkte forhandlinger, skal Bush ha sagt i følge Olmert.

- Om en situasjon kan bli skapt hvor moderate land oppmuntrer palestinerne til å gå inn i forhandlinger med Israel, vil jeg se veldig posi-tivt på dette og vil bli veldig fornøyd, sa Israels statsmi-nister.

En amerikansk diplomat som uttalte seg om møtet mellom Bush og Olmert for noen dager siden, hevdet presidenten ville be Israel moderere sine militære akti-viteter på Gaza-stripen. Bush skal imidlertid ikke ha frem-met dette kravet, i følge Ehud Olmert. Han legger til at de to statslederne den siste tiden har utvekslet ideer om hvordan de skal komme til et gjennombrudd i for-handlingssituasjonen med den palestinske regjeringen. Under møtet skal man ha drøftet tanker om hvordan de to landene kan være med å støtte de moderate kref-tene i PA. Et forslag skal ha vært å overføre våpen til Fatahs styrker på Gaza-stri-pen, i følge Yedioth Aharo-noth.


STATSMINISTER OLMERT:

Gav hint om militær aksjon mot IranStatsminister Ehud Olmert skal for første gang ha anty-det muligheten for en israelsk militæraksjon for å stanse Irans atomprogram, i følge Aluf Benn i Ha’aretz.

- Iran vil bare gå med på kompromiss når det gjelder atomprogrammet dersom de har grunn til å være redde, sa Olmert søndag. Kommenta-ren ble gitt til journalister som fulgte statsministeren på flyet til USA. Olmert nektet å utdype hvilke muligheter Israel har når det gjelder å utøve press mot myndig-hetene i Teheran. I et inter-vju publisert i Newsweek og Washington Post sammen-ligner Olmert Irans presi-dent med Adolf Hitler.


Michael Melchior har ennå formelt stillingen som over-rabbiner i Norge, selv om det er hans sønn Yoav Melchior som nå fungerer som rabbiner i Oslo. Mange av oss kjenner Michael Melchior fra den tiden han var mer aktiv i Norge, og følger litt ekstra med ham. Det følgende er, fritt gjengitt, litt av det han gav uttrykk for nylig i et intervju.

Av Odd Myrland

7. september 2006 brakte Jerusalem Post et intervju reporteren Haviv Rettig hadde gjort med Michael Melchior. Han er nå leder av utdan-ningskomiteen i Knesset, og leder dessuten fora i Knesset for ara-bisk-israelsk samarbeid og for mil-jøvern. Han leder partiet Meimad, som samarbeider nært med det israelske Arbeiderpartiet. Han er rabbiner i en menighet i Jerusa-lem. Dessuten er han med i en rekke organisasjoner. Han har hatt dialog med ledende muslimer, bl. a. i Qatar og Alexandria (Egypt). Og han har startet en rekke skoler hvor religiøse og sekulære barn går sammen.

Dårlig beslutningsprosessDet israelske statsbudsjettet blir lagt fram nylig uten at det på for-hånd har vært noen seriøs sam-tale mellom politikerne. De skulle først ha bestemt hva som er viktig og skal prioriteres, så kunne tall-forslagene ha kommet på grunn-lag av det.

Slik er det ikke. I virkeligheten er det noen embetsmenn i finans-departementet som styrer det hele. De bruker ”splitt og hersk” over-for regjeringen, og avtaler med hver enkelt minister. Statsministe-ren sørger for å ha en av sine lojale venner som finansminister. Men Melchior er ikke sikker på hvor mye ministeren egentlig har å si i forhold til embetsmennene.

”Før jeg kom i Knesset,” sier Melchior, ”trodde jeg at de måtte vite ting jeg ikke visste. Da jeg kom der, og så at ingen visste noe særlig, tenkte jeg at de som var i regjeringen måtte vite mer. Så kom jeg i regjeringen, og de visste ikke mer der heller. Nå stoler jeg på Gud.”

Noen eksempler på dårlig sty-ring: Mens han var i komiteen for barns velferd, bestemte finansde-partementet at barn med diabetes ikke skulle få en bestemt medisin gratis. Det sparte de NIS 9 mil-lioner på. Samtidig førte dette til ekstra kostnader på NIS 85. Mel-chior forsøkte å forklare at de kunne spare NIS 76 millioner netto

og barna kunne få det bedre. Men de 85 millionene gikk av et annet budsjett, så det ble som de hadde bestemt.

Israel satte nylig ned momsen med en prosent. Dermed fantes det NIS 3,5 milliarder mindre til utdanning og sosiale formål. Det er Melchior imot. [Andre hevder at det er slike nedskjæringer som har gjort økonomisk vekst mulig.]

UtdanningenDet finnes ingen langsiktig, nasjo-nal planlegging. Politikerne klarer ikke å se lenger enn til morgenda-gens overskrifter.

Det rammer utdanningssyste-met også. Det er i en katastrofal tilstand. Mange års nedskjæringer har rammet hardt. De fleste støt-tetimene er kuttet ut. I grunnsko-len har elevene seks timer mindre per uke enn for 5 år siden. I vide-regående er det kuttet med nesten 9 timer – en hel skoledag i uken er fjernet.

En lærer med bachelor har en begynnerlønn per måned som er NIS 650 lavere enn minimums-lønnen i Israel! Det sier noe om hva de tenker om lærerne. Det blir bygd for få klasserom – og derfor

blir stadig flere elever presset inn i eksisterende rom. Og i tillegg har Israel tillatt en katastrofal sosial situasjon å utvikle seg hvor mer enn tredelen av barna lever under fattigdomsgrensen.

Det går ikke an å rette opp alt dette på ett år. Men regjeringen må bestemme at utdanning skal være det viktigste i årene framover, og at det ikke skal være flere ned-skjæringer der. Så må reformene begynne. Noen koster mye penger, som å gi lærerne en kraftig lønns-økning og bygge skoler og infra-struktur. Andre koster lite, som å gi rektorene en mer sentral rolle. Det hjelper også å lage langsiktige planer som følges opp.

På lengre sikt finnes det ikke noe som er bedre for Israel enn et godt utdanningssystem. Det styr-ker økonomien og velferden, redu-serer den sosiale kløften og øker den jødiske identiteten.

Noen sier at Israel trenger et nytt politisk system for å kunne klare slike krafttak. Men Melchior mener at systemet er godt nok bare de rette menneskene blir valgt. De som er valgt nå, mangler dybde og perspektiv i den nasjonale dialo-gen, sier han.

Religiøse og sekulæreMelchior er opptatt av det store skillet mellom religiøse og seku-lære jøder i Israel. Det som styr-ker jødisk forståelse og identitet, er fjernet fra pensumet i sekulære skoler i Israel. Det er en utrolig uvi-tenhet om jødisk historie, jødisk tanke og jødiske tekster.

Samtidig er de religiøse jødene mer og mer opptatt av de rent religiøse sidene ved jødedommen, slik at interessefeltet blir smalere og smalere. Jødedommen skulle dekke hele livet. Det kommer mye fint fra de religiøse samfunnene, bl. a. et utstrakt frivillig hjelpear-beid og en vilje til å ta ansvar i militæret (ortodokse bemanner en stor del av kampavdelingene).

Men ekstremisme har også trengt seg inn på flere felter. En følge av det er at det ikke kan være en vir-kelig debatt. Når rabbinere gjør til-baketrekning fra Gaza til en synd mot Gud, blir det vanskelig å føre en ordentlig debatt. Man kan ikke argumentere om religion. 80 % av religiøse zionistiske lærere mener at en jødisk stat ikke nødvendigvis må være demokratisk. Dette er nytt, tidligere var en fast demokratisk holdning mer utbredt.

Intervju med Michael Melchior

Lever Israel opp til sin store, historiske utfordring? spør Knesset-medlem Michael Melchior. Israel skal ikke bare være en nødhavn. Det skal også være til ære for Guds navn, mener han. (Arkivfoto: Ohayon Avi, GPO)


Intervju med Michael Melchior

Melchior mener at de nasjonal-religiøse legger for mye vekt på landområder. Det er ikke nok å ”forløse” landområder. Også men-nesker skal ”forløses” og ha en god livskvalitet.

Melchior, som altså både er aktiv politiker og ortodoks rabbiner, sier det slik: ”De jeg kan be med, forstår ikke min politiske verden. Og de jeg har med å gjøre i min politiske verden, forstår ikke min bønn.”

Det jødiske folketMelchior legger mest skyld for konflikten på de sekulære. De har oppgitt sin jødedom. En følge av dette er at jødiske barn i Israel ikke lærer noe særlig om jødene i dias-poraen, i USA og andre land. De er israelere, men forståelsen av seg selv som jøder i fellesskap med jøder over hele verden er svak. Verken i skolene eller i media blir det jødiske fellesskapet understre-ket.

Det finnes et program som kalles ”birthright”, det betyr vel i denne sammenhengen ”medfødt rett”. Det skal understreke den retten jøder over hele verden har til Israels land. Jødiske studenter

fra ulike land (særlig USA, hvor det er flest) kommer til Israel og møter der israelske studenter og soldater. Melchior har snakket med mange israelske ungdommer som har vært med på programmet, og de opplever også en kraftig styrking av sin jødiske identitet. Mange har sagt til Melchior at dette program-met gjorde mer for deres jødiske identitet enn 12 års skolegang. Det blir også arbeidet med undervis-ningsopplegg som skal styrke sam-hørigheten med det jødiske folket generelt.

ReligionsdialogMelchior deltar i religionsdialog med muslimer. Det stemmer at det finnes totalitære trender i den mus-limske verden som ikke kan godta at jødene bor her. Men Melchiors erfaring fra 20 år med religionsdia-log med den muslimske verden, er at de først og fremst er redd for sin livsstil, det tradisjonelle samfun-net, deres familieverdier. De ser israelerne som et folk som har tatt inn i seg de den billigste moralen fra Vesten.

De siste 5 årene har Melchior snakket både åpent og hemmelig med en hel rekke muslimske ledere,

også noen vi vil kalle ”slemme gutter”. Alle er enige om at dette (trusselen mot deres livsstil og ver-dier) er hovedfaren.

Melchior, en ortodoks rabbiner som har vært zionist hele livet, er blitt hemmelig invitert til muslim-ske konferanser. Det er ikke lette samtaler. Men han har sett at når tillit blir bygd opp, faller motset-ningene.

Kritisk masseDet betyr ikke at araberne ikke ville ødelegge Israel hvis de kunne. Det ville de. Men det kan de ikke. Befolkningen i Israel er for stor. Den siste innvandringsbølgen brakte befolkningen i Israel over ”den kritiske massen” i den mus-limske verdens øyne, mener Mel-chior.

På toppmøtet i Beirut godtok alle arabiske stater, inkludert de mørkeste diktaturene, det saudi-arabiske initiativet. I slutt-teksten der godtok de arabiske landene Israels eksistens. Angående ”retten til å vende tilbake” godtok de en formel hvor det kreves at Israels regjering godtar tilbakevendingen. ”Jeg sier ikke at dette er nok, men det er en revolusjon,” sier Mel-chior.

Rasistisk charterHamas’ charter er rasistisk, anti-semittisk og ulovlig, det er helt klart. Hamas må velge hva det ønsker. Dersom en slik politikk er den palestinske regjeringens poli-tikk, er det ingenting å samtale om. Israel må forandre seg. Men Hamas må forandre seg mer.

DemokratiMelchior støtter demokratiet sterkt. Det er den eneste styrefor-men som virker. Den som skal gjenvelges, må tenke på å gjøre det godt for velgerne. Og jeg mener at de arabiske landene kan bli demo-kratiske.

Men vi kan ikke gjøre som noen (blant andre Nathan Sharansky) sier: Vi kan bare forhandle med demokratiske stater. Hadde Israel gjort det, ville det ennå ha vært i krig med Egypt og Jordan. Freden med Egypt er riktignok ikke så bra som den burde være. Men den er sterkt å foretrekke i forhold til krig.

Sannheten er absolutt. 99 % sannhet er løgn. Men fred er ikke slik. Noe fred er bedre enn ingen fred.

Dyp samtaleIsrael trenger en dyp samtale isra-elerne imellom om hva som er hensikten med Israel, hvilke mål staten skal sette seg. Lever Israel opp til sin store, historiske utfor-dring? Israel skal ikke bare være en nødhavn. Det skal også være til ære for Guds navn.

Lever Israel opp til sin store, historiske utfordring? spør Knesset-medlem Michael Melchior. Israel skal ikke bare være en nødhavn. Det skal også være til ære for Guds navn, mener han. (Arkivfoto: Ohayon Avi, GPO)

Arugot-bekken i Judea-ørken strømmer over etter kraftig vinterregn. (Foto: Ohayon Avi, GPO)

Israel i bilder

En kaktus blomstrer. (Foto: Milner Moshe, GPO)


Mandag 6. november 2006 hadde vi i MIFF Stavanger gleden av å ha besøk av Katrine Cohen.

Av Odd Myrland

Cohen er informasjonsmedarbei-der ved Det Mosaiske Trossam-funn (den jødiske menigheten) i Oslo. Det følgende er en fri gjen-givelse av det hun sa, skrevet ned mens hun snakket og noe bearbei-det etterpå.

Dagens situasjonDet er litt annerledes å være jøde i dag enn da henvendelsen fra MIFF kom i vår. Det har vært en tøff sommer og tøff høst. Mange gren-ser er flyttet i forhold til hva som er greit å si i media, blant annet. Vi som jøder i Norge har likevel kommet styrket ut av situasjonen: Vi har opplevd en positiv respons fra samfunnet rundt oss, utrolig mange hyggelige brev, blomsterbu-ketter og hilsener. Og hendelsene har styrket vårt indre samhold. Men siden krigen har det aldri før vært så alvorlige episoder rettet mot norske jøder. Steiner mot et jødisk gudshus er noe nytt, og det har aldri før vært skutt mot noe gudshus i Norge.

Men vi har opplevd en større til-slutning til vår menighet, et større indre samhold og et høyere aktivi-tetsnivå i vår menighet. Jeg tror alle har følt at selv om vi får hatbrev og drapstrusler, skal ikke dette få ødelegge vårt jødiske liv i Norge. Det skal ikke endre vår jødiske praksis. Vi har tatt barna med oss i synagogen, i barnehagen, i reli-gionsskolen med politivakt med maskinpistoler. Jeg føler meg tryg-gere når politiet er synlig. Vi som har vært mye i Israel, er mer vant enn andre til synlige vakter. Vi har måttet forklare våre barn hvorfor de står der. Det er en del av den jødiske virkeligheten.

Jødisk historie i Norge Jødene er nå en nasjonal minoritet sammen med samene. Vi er den eldste minoriteten etter samene her i Norge. Vi har vært her lenge. Vi var utestengt i grunnlovens para-graf 2. Henrik Wergeland tok tak i den paragrafen, og etter hans død (i 1851) ble den endret. Etter 1851 begynte noen få jødiske familier å komme til Norge. Men i Aften-posten og andre steder finner vi argumenter mot oversvømmelse av jøder. De få som kom, kom fra forfølgelse i Øst-Europa. De lette etter et trygt sted hvor de kunne leve et vanlig, jødisk liv.

Først kom fedrene i familien. Deres vanligste yrke var omfør-selshandel: Skreppe på ryggen med knapper, sikkerhetsnåler og annet som folk trengte. De møttes for å feire jødiske høytider, kanskje

så langt unna som i Nord-Norge. Da økonomien ble bedre, kom kvinner og barn etter. Mange star-tet frukt- og tobakksforretninger i Oslo. De bodde rundt Grüner-løkka. En av de viktigste tingene for jødene var å være en del av det norske samfunnet, samtidig som de den gangen var dypt religiøse og beholdt sine jødiske helligda-ger og skikker. De trengte jødisk mat og en gravlund. Men å lære språket, være integrert og gi barna utdanning, var de store målene.

Kvinnene holdt styr på alt hjemme. Hvis mannen var rei-sende, drev kvinnene kanskje også den lille frukt-butikken.

På det meste var det i overkant av 2.000 jøder i Norge. Nå er det ca. 1.200 jøder. Men det er nok noen flere som vi ikke har kontakt med (amerikanske jødiske kvinner som er gift med nordmenn, isra-elere m.m.)

Behovet for å danne en menig-het og gi barna en jødisk under-visning kom opp etter hvert. Å undervise neste generasjon er en viktig del av jødedommen. Jødene verdsetter diskusjonen og uenig-heten høyt. Det dannet seg flere grupper som stod litt mot hver-andre. På ett tidspunkt var det 4 synagoger. Men til slutt innså man at man var for få til å deles opp i grupper. I 1892 ble Det mosa-iske trossamfunn dannet. Det var en synagoge i Calmeyergaten fram til krigen. Siden har dette bygget bl. a. inneholdt koranskole, kur-disk forening mm. Men neste år skal det bli jødisk museum.

Det ble bygget en ny synagoge i Bergstien i Oslo, den fungerer fremdeles.

2. verdenskrig2. verdenskrig rammet den norsk-jødiske befolkningen hardt. I for-bindelse med opprettelsen av Holocaust-senteret kom det fram at nordmennene var blant de mest iherdige til å arrestere sine jødiske medborgere. Halvparten av den norsk-jødiske befolkningen ble arrestert og sendt til Polen med slaveskipet Donau. Alle barna og kvinnene og mange andre ble sendt direkte til gasskammeret. Av vel 700 var det 25 som overlevde. Nå er de fleste døde, det er få igjen i Norge som kan gi øyenvitneskild-ring.

Den andre halvparten av jødene reddet seg over til Sverige, med hjelp av norske grenseloser. De hadde egen skole i Sverige, og hadde det greit der. Mange visste ikke hva som var skjedd med fami-liemedlemmene. Men ledelsen var bestemt på å dra tilbake etter krigen for å bygge opp menigheten igjen. Synagogen i Bergstien ble ikke øde-lagt av nazistene, i motsetning til mange andre synagoger i Europa. Arbeidet med å bygge opp igjen menigheten begynte med en gang. Men veldig mange av de voksne, aktive mennene var borte. Folk var forferdelig traumatisert av alt som var skjedd. Man fikk et lite tilflyt av andre flyktninger fra Europa som var veldig krigsskadet.

All eiendom borteDette var grunnlaget for den nye menigheten. All jødisk eiendom var stjålet, borte. De kom tilbake til ingenting. Kai Feinberg, en av de sentrale i menigheten, dro til leiligheten hvor han hadde bodd.

Der bodde en annen familie. Der så han sine egne møbler. Men de hadde ikke sans for at det var han som eide dem. Først for få år siden er eiendom og verdier tilbakeført til den jødiske befolkningen.

Oppsving med MelchiorEtter hvert økte aktiviteten i menigheten. Man la vekt på å lære opp barna. Det var et aktivt jødisk kulturliv: Diskusjonsklub-ber, jødiske teatre og revyscener. Det foregikk mye på det sosiale plan. Men et ordentlig oppsving fikk den jødiske menigheten med den nye rabbineren i 1980, Mic-hael Melchior. Han er en utrolig ressurs. Han klarte å skape en ny optimisme og en ny oppdrift i alt det som skjedde i menigheten.

I dag er vi stolte over at vi igjen har fått en ny rabbiner, sønn av Michael Melchior. Han ble født i Norge og var en liten gutt da de flyttet tilbake til Israel. Vi synes det er veldig hyggelig at vi kan fort-sette vår Melchior-tradisjon, for den har betydd veldig mye for oss.

AktivitetenDMT har nå 800 medlemmer. Vår aktivitet er som om vi skulle være mange tusen. Det aller meste fore-går på frivillig basis. Vi legger stor vekt på ungdomsarbeid. Vi har barnehage 1-6 år, religionsunder-visning for 1.-8. klasse, ungdoms-klubb for de litt større barna. Vi har aktiviteter for de eldre. Vi har en jødisk aldersbolig ved siden av synagogen, den betyr utrolig mye for de eldre. Det serveres kosher mat, de kan være sammen med andre eldre jøder.

JødedommenJeg er sikker på at mange av dere er gode i bibelhistorien. Jødedom-men er en religion, men også en livsform. Den griper inn i alle deler av livet og tilværelsen. Men det finnes mange forskjellige jødiske retninger. Strengt religiøse jøder er en sak, sekulære jøder er noe annet. Men begge er like mye jøder. En som er født av en jødisk kvinne, er jøde.

Jødedommen bygger på troen på den ene Gud. De 5 Mosebø-kene (Torah) er de hellige skrif-tene. Vi bruker også de andre bøkene i det de kristne kaller Det gamle testamentet. Jødedommen er en praktisk religion. Troen har ikke noen egenverdi hvis den ikke følges av praksis. Jødisk praksis er definert som det står i Torahen, de 5 Mosebøkene. Men der står det mye rart. Det er ikke alltid man forstår hva det betyr.

TalmudMoses gikk opp på Sinai-fjellet, fikk de 10 bud og de 5 Mosebø-kene. Det er den skriftlige tradisjo-nen. Men vi tror at Moses også fikk en muntlig forklaring på det som står. Mosebøkene kan ikke forstås uten den muntlige forklaringen. For eksempel av ”øye for øye, tann for tann” [3Mos 24:19-20], den muntlige tradisjonen tolker det som erstatningsrettslige prin-sipper, ikke som rett til å påføre noen skade.

Den muntlige tradisjonen skulle fortelles fra generasjon til genera-sjon. Det betyr at den forandrer seg litt. Det skal være slik. Religi-onen skal kunne tilpasse seg skif-tende samfunn.

Katrine Cohen: Å være jøde i Norge

- Da artikkelen av Jostein Gaarder kom, følte vi at begeret var fullt. Men det var det ikke, det kom andre ting etterpå. Grensen for hva folk kan si offentlig, ble yttet. Før har de kanskje bare tenkt slik, sier Katrine Cohen. (Foto: Ove Eikje, Dagen)


Slik fortsatte det i århundrer. Men da det 2. tempel ble ødelagt i år 70, begynte jødisk diaspora. Da ble det vanskelig med den munt-lige tradisjonen, og så begynte man å skrive dette ned. Det bokverket man da fikk, var Talmud. Det er forklaringen på Torahen. Men Talmud er også vanskelig å forstå, og må forklares. Og den proses-sen pågår ennå, i forhold til gen-teknologi f. eks.

Vi tror på den ene Gud. Mes-sias-tanken er sentral i jødedom-men. Vi venter på at Messias skal komme, det er et framtidshåp. Der er fredshåpet knyttet. Men jøde-dommen konsentrerer seg først og fremst om det som er her og nå. Vi kan påvirke Messias’ komme ved å holde loven, men det er Gud som ordner med detaljene.

Ikke misjonJødedommen verver ikke nye med-lemmer, den er ikke-misjonerende. Det er vanskelig å leve som jøde, for det er vanskelig å følge alle de religiøse reglene og lovene. Sam-tidig aksepterer vi at det finnes ulike veier til Gud. Jødedommen er bare en av veiene til Gud. Vi har ingen frelsesteori knyttet til å bli eller være jøde. Vi anbefaler ikke noen å bli jøde. De som vil kon-vertere, får beskjed om å tenke seg om.

RetningerDe norske jødene er av mange typer religiøst sett. Noen har et klart forhold til Gud og lever etter jødiske, religiøse regler. Andre defi-nerer sin jødiskhet i forhold til språk, folkelig tradisjon, musikk, litteratur osv. Men den jødiske menigheten i Oslo er en ortodoks menighet.

De ulike hovedretningene i jøde-dommen er ortodoks, konserva-tiv, reform og sekulær. Vi har som menighet valgt å være ortodoks. Men få av medlemmene i denne ortodokse menigheten er selv orto-dokse. Vi har en stor takhøyde så vi kan favne ulike meninger. Selv de som ikke har noe forhold til Gud, kan synes at det er fint å komme i synagogen. Helligdags-feiring, matregler m.m. følger de ortodokse reglene. Vi er ikke ultra-ortodokse, men moderne orto-dokse som forholder oss aktivt til samfunnet. Vi har blandede klasser med gutter og jenter i vår under-visning. Under purim har vi karne-val. Vi er ikke veldig strenge. Men vi ser det som en verdi å tilhøre den ortodokse retninger innenfor jødedommen.

HøytiderJødedommen er fylt med hellig-dager. Vi har nettopp avsluttet vår store helligdagsperiode som begynner med vårt nyttår, fulgt av Yom Kippur, løvhyttefesten og lovens gledesfest.

Vår nyttårsfeiring er først og fremst en religiøs høytid hvor bot og forholdet mellom Gud og oss står sentralt: Be om tilgivelse fra medmennesker og fra Gud – det er hovedinnholdet i jødisk nytt-årsfeiring. Det preger hele høsten hos oss.

På Yom Kippur totalfaster vi i 25 timer og er i synagogen hele dagen. Det er den dagen flest jøder slutter opp om.

Løvhyttefesten: Mange bygger en hytte i hagen. Man skal kunne se stjernene gjennom taket. Vi feirer den for å minnes ørkenvandringen på veien til Israel.

Torah-glede-festen: Vi tar Tora-hen ut av skapet og danser med den. I år tok vi rullen utenfor syna-gogen med væpnet politi rundt. Barna er med, de skal få et positivt forhold til Torahen.

Å leve som jøde i Norge Det er bra å være jøde i Norge. Det går fint. I forhold til mange land er det uproblematisk å være jøde i Norge. Vi var i Frankrike og traff franske jøder. Der tok de av Davidstjernen, fjernet skilt fra butikker, tok bort mezuzot m.m. [Mezuza, flertall mezuzot: Ut fra 5Mos 6:6-9 skal loven skrives på dørstolpene i ditt hus. Mezuza er en liten boks med sentrale bibel-steder inni, den blir festet på dør-stolpene til husets rom. Men også i Norge skjer det ting. Vi har fått drapstrusler i årenes løp. Det har vært tagget på synagoge-veg-gen. Men noe som ligner klimaet i media denne høsten har vi ikke opplevd tidligere. Vi skal ikke gi oss, men vi er redd for barna våre. Men vi kan ikke tillate oss å plante frykten i barna. De skal ikke skjule at de er jøder. Det blir en balanse-gang hele tiden.

MediaVi synes at media er vanskelig. De norske mediene er blant de mest anti-israelske i Europa. Jeg var på ferie i Frankrike. Der fulgte vi med på CNN. Det var sjokkerende å komme og se hva som ble servert her i Norge. Dette gjør noe med oss.

Da artikkelen av Jostein Gaar-der kom, følte vi at begeret var fullt. Men det var det ikke, det kom andre ting etterpå. Grensen for hva folk kan si offentlig, ble flyttet. Før har de kanskje bare tenkt slik.

Folk kan mene hva de vil om Israel og være kritiske. Men når denne typen kritikk som også går på det jødiske, har man tråkket over en grense som er helt uak-septabel.

Jeg som norsk jøde skal ikke måtte stå til ansvar for israelsk utenrikspolitikk. Men forholdet til Israel er dypt for oss, enten vi er enig med dagens regjering eller ikke. Man kan til sammenligning

være god nordmann og elske Norge selv om man er helt uenig med dagens norske regjering.

Skuddene mot synagogenDa skuddene kom, hadde vi 40 barn på en buss på vei fra Trond-heim. De kunne ikke kjøre til Berg-stien, men måtte plukkes opp et annet sted. Skuddene har satt i gang tanker hos folk, særlig i for-hold til barn og ungdom. De fleste er blitt mer bevisst etter skud-dene.

Vi har barnehage med 26 barn som er vegg-i-vegg med synago-gen. Vi var enstemmige i at alle aktiviteter skulle gå som normalt. Men vi hadde økning i vakter og beredskap.

Skuddhullene i veggen er murt igjen. Utenfor synagogen er det en minnevegg. Der er det et kulehull. Det skal bli stående som et minne om jødisk historie i Norge. Ellers fortsetter vi som vi alltid gjør. Vi kan ikke noe annet og vil ikke noe annet.

Vi har også fått utrolig mye støtte. Noe av det sterkeste var da en imam fra en av de største mos-keene kom til synagogen.

UtadrettetVi driver utadrettet virksomhet, kontakt med storsamfunnet. Vi er medlem av samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Jan Benjamin Rødner er formann der nå. [Rødner er mannen som på 1970-tallet stiftet MIFF, han sitter fremdeles i vårt hovedstyre.] Vi var med og startet dette rådet, og har hatt et utmerket samarbeid med ulike trossamfunn: Den norske kirke, buddhister, muslimer m.m. Dialogprosjektene har vært utro-lig verdifulle for oss og har tilført oss mye bra.

Vi har en tett og nær kontakt med Israel: Religiøst, kulturelt, og de fleste har familie i Israel. Mange unge tar et år i Israel, og noen blir værende.

KRL-fagetKRL-faget, det nye religionsfaget: Det første utkastet til plan falt i dårlig smak hos de små trossam-funnene i Norge. Vi ble etter hvert inkludert i arbeidet. Men vi får ikke selv skrive i lærebøkene om vår tro.

Faget er helt avhengig av den enkelte lærer hvor vellykket dette faget skal være. Det kunne ha vært en gylden sjanse til å skape en møteplass på skolen hvor barn kunne lære om og av hverandre, og være positivt nysgjerrig. Men vi fikk anledning til å legge fram vårt syn, og til å samarbeide med andre minoriteter.Men det er bra, spennende og utfordrende å være jøde i Norge, og vi håper å være her veldig lenge.

Svar på spørsmål fra salenVi håper å få det jødiske museet i gang i desember 2007 eller januar 2008. Vi har begynt å planlegge åpningen.

Talmud er oversatt til engelsk, og kan skaffes.

Å være jøder følger moren (man regnes som jøde hvis moren er jødisk). I jødedommen forandrer ting seg sakte. Alle endringer base-res på tidligere rabbinske end-ringer og erfaringer. Dette med at moren er bestemmende, har noe med kvinnens stilling innenfor jødedommen, ikke minst som reli-gionsformidler og tradisjonsbærer. Det står i 2Mos 13:8: Og du skal fortelle dine barn …..

Messianske jøder vet jeg lite om. Jeg kjenner ingen slike miljøer. – Hvis du er født jøde, kan du i prin-sippet ikke slutte med det. Men man kan bekjenne seg til kristen-dommen. For meg er det umulig å være en Jesus-troende jøde. Det er enten-eller. For meg crasher begre-pet ”messianske jøder”. Man er enten kristen eller jøde. – Vi jøder er ikke spesielt begeistret for Isra-elsmisjonen, som vil få oss til å slutte å være jøder.

Skolen: Før kunne man velge livssyns-undervisning i stedet for religionsundervisning. Mange for-eldre med minoritets-identitet ønsker et fag med fritak slik det var før. Personlig ønsker jeg noe som inkluderer alle, slik det er nå. Men dette har mange sider, og mye avhenger av den enkelte lærer.

Adventstiden er en måned med mange jule-aktiviteter. Og kan jødene bringe inn noe av hanukka også, blir det mer likeverdig. Norsk skole bør være flinkere til å for-holde seg til ramadan, for eksem-pel.

Livet etter døden (himmel, forta-pelse m.m.) er ikke et lett spørsmål. Jødene tror på legemlig oppstan-delse. Vi praktiserer derfor ikke kremasjon. Vi tror ikke på evig for-tapelse verken for jøder eller andre. Men hvis du stiller dette spørsmå-let til rabbinere, vil de svare at det finnes få teorier om dette. Jøde-dommen er en her-og-nå-religion. Her kan du utrette noe og leve et jødisk liv. Det som skjer etterpå, ligger i Guds hender. Vi har dette med bot og forbedre seg, det er blant annet knyttet til Yom Kippur. – Det enkelte individ er selv ansvarlig for å gjøre bot og forbedre seg hele tiden.

Det var spørsmål om hvorfor vi bør støtte Hjelp Jødene Hjem [HJH, hvor både MIFF, det mosa-iske trossamfunnet og mange kristne organisasjoner er med]. Bør alle jøder reise til Israel? Det er et vanskelig område. Vi ønsker oss hjem til Israel, men samtidig har jødedommen eksistert utenfor Israel siden år 70. – Vi lærer våre barn til å ha et positivt forhold til

Israel. Vi ønsker at de skal reise til Israel. Men dersom alle gjør det, er det vanskelig for oss. Dersom min datter vil flytte til Israel, er jeg på den ene siden glad for det. Men som mor har jeg blandede følel-ser.

HJH kom for å hjelpe jødene ut av Sovjet. Det har vært viktig. HJH har gjort og gjør en avgjø-rende innsats for jøder som blir diskriminert og forfulgt. Jødene skal flytte til Israel fordi de vil det, ikke fordi de må det. Men noen steder er forholdene for jøder slik at de må. Og da bør vi hjelpe dem. Det er disse jødene HJH har kon-sentrert seg om.

En tilhører sa at i kristendom-men står korset i sentrum av for-kynnelsen. Hva er det sentrale i jødisk forkynnelse? – Svar: Det er ikke lett å finne noe som er like sentralt i jødisk forkynnelse. Vi har ikke noe enkeltsymbol som i samme grad sier så mye som korset gjør i kristendommen. I gudstje-nesten leser vi fra en bønnebok. Vi har bønn morgen, midt på dagen og kvelden. Mange jøder har guds-tjeneste 3 ganger om dagen. Det er alltid faste bønner. Det sentrale er den jødiske trosbekjennelsen: Hør, Israel, Herren er en, Herren er vår Gud. Torah blir lest hver sabbat. Det er et studium. Studiet er den høyeste beskjeftigelse i jødedom-men. Jo mer du kan, jo bedre er det, og jo fortere kommer Messias. Rabbineren gir en forklaring på ukens Torah-avsnitt. Alt er knyttet til troen på den ene Gud, Torahen som en hellig bok.

Kvinnens stilling i ortodoks jødedom, f. eks. i forhold til å danse med Torah-ruller: Det er ulike retninger innenfor jødedom-men. Måten å påvirke jødedom-men på, er at kvinner er lærde og kan argumenter. – Det er hjem-met som er det viktige stedet, ikke i synagogen.

Hun fikk spørsmål om de andre skriftene i det kristne kaller Det gamle testamentet, profetene for eksempel. – Den jødiske Bibel er Tanach. Der er Mosebøkene en del, profetene en del, skriftene (Kongebøkene, Salmene, Ordsprå-kene, Ruts bok osv.) Hver sabbat etter Torah-avsnittet leser vi et til-hørende profet-avsnitt. Salmene bruker vi i sanger, bønner m.m. Ruts bok i Shavuot m.m. Alt dette er en del av det jødiske hele tiden som en integrert del.

AvslutningDet var veldig spennende å være her. Veldig hyggelig å se at det er så mange som støtter opp om MIFF i Stavanger. Dere er viktige for oss jøder. Det er viktig for oss som jøder å vite at det er noen der ute som støtter Israel, så jødene ikke står helt alene. Vi trenger at dere er aktive, at dere er tydelige og sier fra.

Katrine Cohen: Å være jøde i Norge


VISEFORSVARSMINISTER:

- Israel må stanse Iran “for enhver pris”Israels nye viseforsvarsmi-nister Ephraim Sneh tror ikke internasjonale sanksjo-ner mot Iran kommer til å fungere.

- Derfor må Israel være forberedt på å stanse Tehe-rans atomvåpen-program “for enhver pris”, sier Sneh til Jerusalem Post.

- Jeg argumenterer ikke for et preventivt militærangrep mot Iran, understreket Sneh, men han ser på et militært angrep som “siste utvei”.

- Men noen ganger er siste utvei den eneste utvei, legger han til.

Sneh er tidligere brigader i de israelske forsvarsstyrkene. Hans uttalelse blir omtalt av Jerusalem Post som “den mest dramatiske” uttalelse fra et sentralt regjeringsmed-lem når det gjelder Irans atomprogram.

Viseforsvarsministeren frykter israelere vil fore-trekke å leve i utlandet dersom Israel er under trus-sel av en iransk atom-bombe.

- Folk er ikke entusiastiske over utsiktene til å bli stekt levende, sier Sneh lakonisk. Dersom Irans atombombe oppleves truende nok kan den zionistiske drømmen bli knust uten at noe bombe må utløses. Frykten vil få jøder til å flykte fra Israel.

- Det er derfor vi må for-hindre dette regimet å få atomkapasitet for enhver pris, argumenterer Sneh.


AMERIKANSKE KILDER:

- Israel kommer ikke til å bombe IranEn anonym amerikansk tje-nestemann som uttaler seg til Jerusalem Post tror ikke Israel kommer til å bombe Irans atomvåpen-program.

- Vi har ikke nok informa-sjon om det iranske atom-programmet til å vite at vi kan ødelegge det med ett angrep. Det verste du kan gjøre er å forsøke og ikke få det til, sier tjenestemannen.

Anleggene som er en del av Irans atomprogram er spredt på minst 200 forskjel-lige steder rundt i landet.

- Jeg kan ikke se at Israel kommer til å gjennomføre et bombeangrep, sier tjeneste-mannen.


Lieberman vil skille folkeneLeder for Israel Beiteinu, Avigdor Lieberman (midten), har fått plass rundt regjeringsbordet. Lieberman får særlig ansvar for den strategiske trusselen fra Iran. (Foto: Milner Moshe, GPO)

Avigdor Lieberman hadde knapt tatt sete rundt regjeringsbordet før han vakte reaksjoner med sine uttalelser til utenlandsk presse.

Av Conrad Myrland

Lederen for Israel Beiteinu for-talte til The Sunday Telegraph hvor-dan han ser for seg at det kan oppnås fred i Midtøsten:

- Minoriteter er det største pro-blem i verden, sa Lieberman. Hans løsning er derfor at jøder og arabere bor adskilt. I praksis vil han gjøre grenseendringer slik at arabiske byer og landsbyer i Israel blir del av en fremtidig palestinsk stat.

Separasjon er løsningArabere kan få fortsette å bo i den jødiske staten dersom de avlegger et trosskapsløfte mot den jødiske, zionistiske stat, i følge partipro-grammet til Israel Beiteinu.

- Jeg tror at å skille de to folke-gruppene er den beste løsningen. Kypros er den beste modellen. Før 1974 bodde grekerne og tyrkerne i sammen og det var mye uro, blods-utgytelser og terror. Etter 1974 ble alle tyrkerne og grekerne samlet på hver sin side av øya, og nå er det stabilitet og sikkerhet, påpekte Lieberman.

Den britiske journalisten påpekte at tusenvis ble drevet ufri-villig fra sine hjem på Kypros.

- Ja, men det endelige resultatet var bedre, repliserte Lieberman. [Også andre steder i Midtøsten går utviklingen i retning av at ulike reli-

giøse og etniske grupper bor adskilt, for eksempel i Libanon. Se artikkel side 8.]

Med ansvar for IranDen nye israelske ministeren uttalte seg også om problemstillin-gen som blir hans særskilte ansvar i regjeringen; den strategiske trus-selen fra Iran.

- Hver uke erklærer presidenten i Iran at han planlegger å ødelegge oss, sier Lieberman til The Sunday Telegraph.

Lieberman får også tittel som ”visestatsminister”, men dette er mer å anse som en ærestittel. Det er fem andre regjeringsmedlemmer som også har denne tittelen. I prak-sis er det utenriksminister Tzipi Livni som fungerer som statsmi-nister dersom statsminister Ehud Olmert er fraværende.

Endringer i politisk systemOlmert inviterte Lieberman med i regjering i begynnelsen av oktober. Olmert gikk da med på å støtte Liebermans forslag om endringer i Israels politiske system.

Israel Beiteinu ønsker å gi den israelske statsministeren mer poli-tisk makt, etter mønster av presid-entrollen i demokratier som USA og Frankrike. De to partiene ble også enige om å utarbeide et felles forslag til grunnlov i den neste Knesset-perioden.

MotstandOlmerts koalisjonspartnere var i utgangspunktet skeptiske til å inkludere Israel Beiteinu og Avig-dor Lieberman.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at ulovlige utposter på Vest-bredden blir avviklet. Israel Bei-teinu krever at ingen ulovlige utposter blir fjernet dersom de skal delta i regjering, skriver Ha’aretz.

Også det ultraortodokse Shas partiet har problemer med Israel Beiteinu, fordi partiet går inn for å godkjenne borgerlige ekteskap.

AkseptMen i løpet av noen uker bøyde alle regjeringspartiene seg for utvi-delsen av regjeringskoalisjonen. I Arbeiderpartiet ble spørsmålet tatt

opp til avstemning i sentralkomi-téen. Der sa medlemmene ja til å fortsette i regjeringen med et stort flertall.

- Hvorfor skulle de forlate regje-ringen på grunn av Lieberman? Hvem er han når det kommer til stykket? Sentralkomité-medlem-mene var ikke overbevist om at Lieberman, som én av 25 minis-tre, vil kunne overføre israelske arabere, privatisere Israels øko-nomi og blokkere enhver utvik-ling mot fred, skriver Yossi Verter i Ha’aretz.

- Ophir Pines-Paz, som ledet motstanderne [til regjeringsutvi-delsen] og hans medspillere led et kraftig nederlag, mener Verter.

Knapt ertallMandag 30. oktober ble Lieber-man tatt i ed som minister. Ehud Olmert vant støtte fra et knappest mulig flertall i Knesset for regje-ringsutvidelsen. 61 Knesset-med-lemmer stemte for, 38 stemte imot. Flere representanter fra Arbei-derpartiet, Kadima og Likud var fraværende under avstemningen. Moshe Sharoni og Itzhac Galantee fra Pensjonistpartiet var de eneste Knesset-representantene fra koa-lisjonspartiene som stemte mot Israel Beiteinu og Lieberman.

Den nye ministeren prøvde å berolige sine kollegaer før avstem-ningen.

- Ingen har noen grunn til å frykte. Jeg er her for å brette opp ermene. Først vil jeg lære, så vil jeg arbeide i samarbeid med alle. Det er essensen i min posisjon, sa Lieberman noen dager tidligere.

Avigdor LiebermanAvigdor Liberman (48) leder partiet Israel Beiteinu (Israel vårt hjem). Partiet går inn for å endre den gamle våpenhvi-lelinjen fra 1967 slik at noe av Israel går over til den pales-tinske staten: “Den arabiske trekanten” hvor nesten hele befolkningen er arabere (palestinere) som i økende grad identifiserer seg med palestinerne på Vestbredden. Det sies av og til at han vil flytte disse araberne bort fra Israel, men det stemmer ikke. De skal kunne bo der de bor. Men Lieberman vil flytte grensen slik at disse områdene ikke lenger tilhører Israel, men det palestinske området.


TERRORGRUPPER:

Truer med en ny bølge selvmords-bomberPalestinske terrororganisa-sjoner truer med å sette i gang en bølge selvmords-angrep dersom ikke Israel avslutter sine militæropera-sjoner på Gaza-stripen. Israel har nektet å bøye av for ulti-matumet, skriver Jerusalem Post.

Minst 42 palestinere er drept i Israels anti-terror operasjon nord på Gaza-stri-pen siden onsdag, de aller fleste av dem væpnede militssoldater. Mer enn 200 mennesker er skadet, og for 29 av disse er tilstanden kritisk, opplyser palestinske sykehuskilder. IDF mener taps- og skaddetallene som oppgis fra palestinske kilder er overdrevne.

En israelsk soldat er drept og en alvorlig skadet.

IDF opererer nord på Gaza-stripen for å forhin-dre rakettangrepene mot sivile israelske boligområder. Palestinske terrororganisa-sjoner på Gaza-stripen har angrepet israelske mål hun-drevis av ganger det siste året.

IDF-kilder uttrykker til-fredshet med de militære målene som er oppnådd så langt under den fem dager lange operasjonen rundt Beit Hanoun. Minst syv terrorcel-ler som står bak rakettangrep skal være rammet, og IDF mener terroristene er pres-set lenger tilbake på pales-tinsk territorium. Dermed er det vanskeligere for raket-tene, som har relativt kort rekkevidde, å nå inn til isra-elske byer.


ALEX FISHMAN:

- Forspill til krigDe siste dagers kamper

mot palestinske terrorister på Gaza-stripen er bare forspillet til en langt mer omfattende konflikt som vil komme, tror Alex Fishman i Yedioth Aharonoth.

- Operasjonen som nå pågår er et forsvar mot Kas-sam-terroren, men det er ikke tilstrekkelig til å stanse flodbølgen, påpeker Fish-man. Terrororganisasjonene på Gaza-stripen, anført av regjeringspartiet Hamas, er i ferd med å bygge opp regulære kampavdelinger og våpen i store mengder blir smuglet inn til området.

Fishman spår en gradvis opptrapping av krigen på Gaza-stripen.


Ahmed Tibi (48) blir ansett av mange som den fremste politiske lederen for den arabiske mino-riteten i Israel. I denne Knes-set-perioden er han valgt som viseordfører.

- Selv hans mest innbitte motstandere innrømmer at han gjennomfører Knesset-møter med fryktløshet og sjarm, skriver Gideon Alon i Ha’aretz. Tibi har gitt et omfattende intervju til Alon, hvor han blant annet gir uttrykk for at han savner Yasser Arafat.

- Jeg hadde et varmt forhold til Arafat og jeg respekterte ham som en far. Jeg innrømmer at jeg savner ham på et personlig og et nasjonalt plan. Selv om du var uenig med ham kunne du føle hans karisma og hans autentiske lidenskap for den palestinske sak, sier Tibi.

- Jeg treffer Abu Mazen (Mah-moud Abbas) ofte, men det er ikke noen hemmelighet at det bare var én Arafat, og det vil ikke bli noen annen, legger han til.


I følge IDF var det en teknisk feil i en artillerikanons siktesystem som førte til Beit Hanoun-tragedien 8. november.

Av Conrad Myrland

Minst 20 palestinere, de fleste kvin-ner og barn, ble drept da israelske artillerigranater slo ned i et bolig-område i byen Beit Hanoun nord på Gaza-stripen. Mer enn 50 men-nesker ble såret, 14 av dem alvor-lig.

Forsvarsminister Amir Peretz gav ordre til stans i artilleribeskyt-ningen mot Gaza-stripen kort tid etter hendelsen.

Den politiske lederen av ter-rororganisasjonen Hamas, Khaled Meshaal, lover å svare på artil-leri-bombardementet med “hand-linger, ikke med ord”. Han oppfordret alle palestinske organi-sasjoner til å angripe Israel for å hevne ofrene.

HendelsesforløpetSlik var det umiddelbare hendels-forløpet som ledet frem mot tra-gedien:

Tirsdag ettermidag: Fire Kas-sam-raketter blir avfyrt mot Ash-kelon fra et krattskogs-område nord for Beit Hanoun. Ingen blir skadet.

Tirsdag kveld: IDF mottok etter-retning om at Hamas planla å angripe med nye Kassam-raketter onsdag morgen, sannsynligvis fra samme område.

IDFs Gaza-divisjon, som har redusert bruken av artilleri kraftig siden brigader Moshe Tamir over-tok kommandoen i august, gav

derfor ordre til artilleribatteriet om å forberede beskytning av kratt-skog-området for å avskremme Kassam-terroristene fra å rykke inn der.

Onsdag morgen, klokken 05.30 (lokal tid), skjøt IDF 12 granater mot området som lå 1.200 meter fra boligene i Beit Hanoun. Disse granatene traff målet og forårsa-ket ingen skader.

Klokken 05.45 ble det skutt 12 nye granater, denne gang program-mert til å treffe 450 meter fra husene. Alle ble avfyrt fra samme kanon for å øke treffsikkerheten. I følge batteriets radarsystem traff 10 granater målet, men radaren klarte ikke å fange opp hvor de to siste hadde landet. Noen få minut-

ter senere kom de første rappor-tene om sivile tap i Beit Hanoun.

Beklager sivile tapIsraels utenriksminister Tzipi Livni var raskt ute med å beklage artil-leribeskytningen mot sivile pales-tinere i Beit Hanoun.

- Israel forlot Gaza-stripen for å gi palestinerne mulighet til å kon-trollere terroristene og utvikle sine egne liv. Dessverre har ikke det skjedd. Israel blir stadig utsatt for angrep fra palestinske terrororga-nisasjoner, i form av uopphørlig beskytning av Kassam-raketter mot israelske tettsteder. Israel har ikke noe ønske om å skade uskyl-dige sivile, men bare forsvare sine innbyggere. Dessverre skjer det beklagelige hendelser i løpet av

krigen, slik som skjedde i dag morges, sier Livni i en uttalelse.

- Terrorgruppene har ansvaretLikud-politiker Yuval Steinitz uttrykker også stor sorg over de sivile palestinerne som omkom i Beit Hanoun-tragedien .

- Likevel ligger ansvaret fullsten-dig på terrorgruppene, som bruker innbyggerne i Beit Hanoun som menneskelige skjold for sine Kas-sam-angrep mot Sderot, mener Steinitz.

Høyreopposisjonen i Israel mener Israel må fortsette krigen mot de palestinske terrororganisa-sjonene på Gaza-stripen.

Fra Meretz, som ligger til ven-stre for regjeringen, kommer det kritikk etter tragedien.

- Man kunne forutse tragedien i Beit Hanoun, mener Meretz-leder Yossi Beilin.

- Den moralske og politiske pris som staten betaler vil bli mye høyere enn det som man kunne oppnådd med denne operasjonen, mener Beilin.

Krever at Peretz går avArabiske Knesset-medlemmer krever at forsvarsminister Amir Peretz går av etter Beit Hanoun-tragedien onsdag morgen.

- Peretz bør kalles inn til Knes-set for å stå til rette for “mas-sakren”, mener Ahmed Tibi, den mest prominente arabiske politi-keren i Israel.

- Angrepet var en “krigsforbry-telse” som er typisk for “Israels ondskap”, mener Knesset-medlem Muhammad Barakei.

Arabisk politiker i Israel savner Yasser Arafat

Knesset-medlem Ahmed Tibi savner Yasser Arafat. - Jeg respekterte ham som en far, sier Tibi. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

Beit Hanoun-tragedien

Hamas trapper opp rakett-produksjonIDF tror Hamas har overvunnet en teknologisk barriere som har hindret dem i å bygge opp et lager av store meng-der Kassam-raketter. Nye eksplosiv-typer som blir smu-glet inn på Gaza-stripen (bildet) har bidratt til dette.

Hittil har rakettene blitt ubrukbare dersom de ble lagret for lenge, skrev Amos Harel i Ha’aretz, samme morgen som Beit Hanoun-tragedien inntraff.

Det er også tegn som tyder på at Hamas har trappet opp sin produksjon av Kassam-raketter. Dersom de klarer å bygge opp et lager med tusenvis av raketter, vil terrorgrup-pen på sikt kunne true Sør-Israel med et rakett-bombarde-ment tilsvarende Hizbollahs bombardement av Nord-Israel i juli og august. De fire Kassam-rakettene som rammet Ash-kelon tirsdag hadde en rekkevidde på over 20 km.


BEIT HANOUN:

Hamas brukte kvinner som skjold for terroristerPalestinske terrororganisa-sjoner benyttet en stor flokk kvinner som skjold for å rømme unna moskéen i Beit Hanoun fredag. Trefningen med IDF-avdelingen som omringet moskéen varte i 19 timer og krevde livet til åtte palestinere.

Fredag morgen ble pales-tinske kvinner tilkalt til moskéen av en palestinsk radiostasjon som drives av Hamas. Flere hundre kvinner kom til stedet hvor skudd-vekslingene mellom milits-soldatene og IDF pågikk. Noen militssoldater skal også ha kledd seg ut som kvinner. To kvinner ble drept i skudd-vekslingene og flere palesti-nere ble drept da deler av moskéens tak falt ned.

De væpnede mennene inne i moskéen benyttet anledningen til å rømme området under dekning av kvinnene. IDF-avdelingen hadde ikke nok personell til å stanse kvinnene i å ta seg inn i kampsonen.

- De brukte disse stakkars kvinnene som menneskelige skjold. Det er et klart eksem-pel på bruk av den uskyl-dige befolkningen for terror, sier major Avital Leibovich i IDF.


MENINGSMÅLING:

70 prosent er misfornøyde med OlmertSyv av ti israelere er mis-fornøyde med statsminister Ehud Olmert.

- Hans eneste trøst må være at situasjonen til for-svarsminister Amir Peretz er enda verre, skriver Yossi Verter i Ha’aretz. Hele 82 prosent er misfornøyde med Peretz, viser en ny menings-måling.

39 prosent av israelerne støtter regjeringsutvidelsen med Israel Beiteinu, mens 35 prosent mener det gjør regjeringen verre.

Utenriksminister Tzipi Livni (Kadima) er fortsatt Israels mest populære poli-tiker, med en støtte fra 51 prosent av befolkningen. Opposisjonsleder Benjamin Netanyahu (Likud) kommer like bak med 45 prosent.


Under seksdagerskrigen i juni 1967 kom Sinai, Gaza, Vestbredden og Golan under israelsk kontroll. Denne artikkelen gir bakgrunnen for at Israel okkuperte disse områdene.

Av Odd Myrland

Fra Israel ble opprettet i 1948 nektet landets naboer å godta jøde-nes stat. Det var stadig skyting og terror ved grensen. I 1956 ble det full krig mellom Israel og Egypt, og Israel okkuperte Sinai-halvøya. Egypt ville ikke slutte fred, men det ble en slags løsning slik at Israel trakk seg ut av Sinai i 1957. Israel fikk garantier fra mange land om fri skipsfart i Rødehavet. Egypt hadde nemlig forsøkt å hindre skip som skulle til og fra Israel denne veien. FN-tropper, også norske, ble stasjonert ved grensen mellom Israel og Egypt, og terroren ble sterkt begrenset.

Skyting fra SyriaDenne ordningen virket bra. Men på grensen mot Syria var det verre. Syrerne kontrollerte Golan-høydene. Fra dem kunne de se rett ned på israelske jordbrukskolonier på sletta nedenfor. Rett som det var, sendte syrerne granater mot israelerne. Israel gjorde noen mot-angrep, men det var vanskelig å komme til, for syrerne hadde gravd stillingene inn i fjellet. Mange av disse stillingene kan vi ennå se i dette området. I nærheten av den syriske grensen vokste derfor en hel generasjon av israelske barn opp med å sove i tilfluktsrom hver natt. Fra de var ganske små, måtte de lære hvor de skulle løpe når det smalt. Bøndene brukte pans-rede traktorer. Tross slike tiltak ble stadig israelere drept og såret.

Sovjetunionen våren 1967Våren 1967 valgte Sovjetunionen å fortelle verden at Israel holdt på å bygge opp styrker til et stort angrep på Syria. Israel benektet meldingene, og invitert hver eneste journalist og diplomat fra alle land til fritt å reise rundt i nærheten av den syriske grensen. En stor hær lar seg ikke skjule i et så lite område. Det var bare noen få israelske grensevakter der. Den gangen hadde også Sovjetunio-nen diplomatisk forbindelse med Israel, sovjetiske diplomater kunne også reise fritt omkring. Sovjeterne sa nei til tilbudet. Men de fortsatte sin krigs-propaganda, til tross for at vestlige reportere og diplomater benektet meldingene.

Egypt truerDen egyptiske regjeringen, ledet av diktatoren Nasser, valgte å late som om den trodde på de sovjetiske

meldingene. 14. mai gjennomførte Egypt alminnelig mobilisering. 16. mai rykket store egyptiske styrker østover mot Israel gjennom Sinai. Samme dag forlangte Nasser at FN-styrkene skulle forsvinne, og etter få dager var de borte - og det samme var israelernes tillit til internasjonale garantier. Cairo radio erklærte (sitat): ”Det arabiske folket er fast besluttet på å fjerne Israel fra kartet.” 22. mai stengte Egypt innseilinga fra Rødehavet for skip til og fra Israel. Dette rammet Israel meget sterkt, ikke minst siden landet den gangen kjøpte mesteparten av sin olje fra Iran, og siden Egypt også hadde stengt Suez-kanalen for israelske skip.

Anwar Sadat, som senere ble president i Egypt, var den gang visepresident. I sin selvbiografi har Sadat fortalt at den egyptiske regje-ringen var fullt klar over at det den foretok seg i disse dagene, betydde krig. Egypt mente at de arabiske land ville vinne krigen mot Israel. Det er derfor all grunn til å tro at det var alvorlig ment da Egypt erklærte 30. mai (sitat fra Cairo radio): ”Israel står overfor to alter-nativer som begge vil ødelegge landet: Enten blir det kvalt ved arabernes militære og økonomiske boikott. Eller så vil landet gå til grunne i ild fra arabiske styrker som omringer det i sør og nord og øst.”

Arabisk samarbeidAraberne samlet store styrker, og det ble inngått en militær-avtale mellom Egypt og Jordan. 4. juni var de arabiske styrkene tre ganger så store som de israelske, selv om Israel på det tidspunktet hadde foretatt en fullstendig mobilise-ring.

Israels næringsliv lammetDet vil si at det israelske nærings-livet stod fullstendig stille - forretningsfolk, industriarbeidere, transportarbeidere, undervisnings-personell, helsepersonell, håndver-kere, alle menn fra 18 til over 50 år var innkalt til militæret. Dette var enormt dyrt, og truet med å ta knekken på Israels økonomi, slik vi så at Egypt hadde planlagt.

Få uker før var det ingen i Israel som hadde tenkt at en storkrig ville komme i nær framtid. Men arabernes holdning gjorde at isra-elerne ikke hadde noe valg.

Israels yangrep5. juni 1967 slo Israel til mot Egypt. Den israelske forsvarsledel-sen sendte nesten alle landets krigs-fly lavt ut over Middelhavet, hvor de ikke ble oppdaget av den egyp-tiske radaren. Uten varsel dukket de israelske flyene opp på egyp-tiske flyplasser, og etter kort tid var mesteparten av det egyptiske fly-våpenet ødelagt på bakken. Samti-dig gikk israelske bakkestyrker til

angrep på egypterne i Sinai. Etter kort tid hadde israelerne brutt gjen-nom de egyptiske stillingene, og den egyptiske hæren var på flukt gjennom Sinai-ørkenen.

JordanGjennom den norske FN-generalen, Odd Bull, sendte Israel beskjed til Jordan om at landet ville få være i fred hvis det ikke foretok seg noe. Men kong Hussein valgte å gjøre sitt livs tabbe. Han satte i gang et stor-stilt artilleri-bombardement av den jødiske delen av Jerusalem, og satte også i gang et infanteri-angrep der. Jordanske fly bombet i Israel. Isra-elerne hadde håpet å slippe krig med Jordan, men nå ble krigen uunngåelig.

På kort tid ble også det jor-danske og det syriske flyvåpenet satt ut av spill, slik det egyptiske var blitt noen timer før. Dermed hadde Israel uinnskrenket lufther-redømme. Den israelske hæren angrep jordanerne på Vestbred-den. Etter et par dagers kamp trakk kong Hussein hele hæren sin tilbake over Jordan-elva. Slik fikk Israel kontrollen over Vestbred-den.

SyriaDe siste dagene av krigen viet Israel til et oppgjør med Syria. Israelske styrker klatret opp Golan-høydene under store tap og brakte syrerne ut av umiddelbar rekkevidde av Israel.

Arabernes tre neiEtter seks dager var de arabiske hærene fullstendig smadret, og Israel kontrollerte et område som var fire ganger så stort som landet selv. 766 israelske soldater ble drept i krigen. Arabiske tap ble ikke offentliggjort, men de var trolig på mellom 10.000 og 20.000 drepte.

Israelerne tilbød å levere tilbake det aller meste av det de hadde tatt i denne krigen, som de var påtvunget, i bytte for en varig fred. De arabiske lederne samlet seg til toppmøte i Khartoum, hovedsta-den i Sudan. Der vedtok de ”tre nei”: Nei til å forhandle med Israel, nei til å anerkjenne Israel og nei til fred med Israel.

1973De arabiske landene fikk hjelp fra Sovjetunionen til å bygge opp sin militære styrke igjen, og de ara-biske hærene gjennomgikk intense treningsprogrammer. I 1973 ble det ny krig, og da viste det seg at de arabiske hærene utgjorde en virkelig trussel mot Israel. Det var helt på nippet til at syrerne klarte å renne Israel i senk før isra-elerne fikk mobiliseringshæren sin på plass.

Men det er en annen historie.Arkivartikkel fra nr. 1/1998.

Seksdagerskrigen i 1967

Etter Seksdagerskrigen kontrollerte Israel et område som var re ganger så stort som landet selv. (Arkivfoto)

SASScandinaviaHotel -Thulinsgt. 6og BiskopGunnerusgt. 3Oslo 1NorwayTelefon:22 11 29 22

Ondskapens problemBibelen forteller at Jesus tilintetgjorde djevelen ved å dø på korset. Heb. 2, 14.

Hvordan kan den samme djevel være skyld i all elendighet i verden?

Skriv etter vår orientering: Ondskapens problem Med Åpen Bibel, Sverre Petersen, Langoddveien 76a, 1367 Snarøya

Badetøy med tilbehør -spør etter

La oss gjøre ørkenen grønn!”istedenfor tornekratt, skal det vokse sypresser og myrter isteden-for nesler” (Es. 55, 13)Der hvor det idag er byer, parker og jordbruksområder i Israel, var det for 100 år siden de fleste steder sand-dyner eller steinørken.BIBELSK FRUKTBARHET GJENSKAPES.Treplanting er ett av de beste midlene for å beskytte jorden. I fjellområdene hindrer trærne at jorden blir vasket bort av vinterregnet. I ørkenen beskytter trærne dyrket mark mot sandflukt.GLED DEG SELV OG DINE VENNER MED TRÆR I DET HELLIGE LAND!

Vi sender et vakkert trediplom til oppgitt adresse, til alle som bestiller minst fire trær. Prisen er kr. 50,- pr. tre.

Bidrag sendes til Jødisk NasjonalfondBoks 8871, Youngstorget, 0028 OsloGironr.: 7877.08.76817

Tlf. 22 11 28 14

KEREN KAYEMET LEISRAEL

JØDISKNASJONALFOND NORGE


Den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre har nylig besøkt både Libanon og Syria, og i Syrias hoved-stad Damaskus hadde han samtaler med såvel utenriksministeren som landets president. Norges utenriksmi-nister ville ifølge media ikke følge opp USAs diplomatiske boikott av landet, og han vil trekke landet inn i freds-prosessen i området, spesielt når det gjelder Irak og Libanon.

Når det gjelder Syria og nabolan-det Libanon, som nå strever med å komme til hektene igjen etter som-merkrigen med Israel, bør en etter mitt skjønn spesielt påpeke at Syria 1) fullt og helt samarbeider med FN når det gjelder etterforskning av drapet mot den tidligere libanesiske statsministeren Rafiq al-Hariri, 2) stop-per all innblanding i interne libane-siske forhold og 3) oppretter normale

diplomatiske forbindelser med Liba-non.

Slike skritt ville være et konstruk-tivt bidrag til fred og fordragelighet i et område med nok av konflikter. Det bør nå bli samsvar mellom hva en sier og hva en gjør fra det offisielle Syria. Dessuten må landet betale erstatning for raseringen av den norske ambas-saden i Damaskus!Av Nils Tore Gjerde

Norge og forholdet til Damaskus

Kort tid etter fødselen kk foreldrene til Roee Dontz (2) beskjed om at guttebarnet deres var født med en hjertefeil.

Av Kenneth O. Bakken

Allerede har han gjennomgått en såkalt bypass-operasjon, men denne var mindre vellykket. Hjertet klarte enda ikke å pumpe nok blod til hjer-nen.

De siste ukene forverret Roees situ-asjon seg og han ble innlagt ved Tel Hashomer medisinske senter. Helse-tilstanden fortsatte å forverre seg, og legene hadde ikke noe annet valg enn å gi ham hjertetransplantasjon. Men på grunn av den lange ventelisten på donerte organer, stod legene overfor

et vanskelig valg. Skulle de vente på et hjerte som kanskje aldri ville komme, eller gi toåringen et kunstig hjerte?

I Israel har slike operasjoner kun blitt gjennomført på voksne tidligere. På verdensbasis er kun 20 transplanta-sjoner av denne typen gjennomført.

Doktor Jacob Lavie forteller at når avgjørelsen om å gi Roee et kunstig hjerte ble tatt, var gutten kun 24 til 48 timer unna døden.

- Vi har hatt liknende tilfeller før, men da har barna blitt sent til Tysk-land for å opereres der. Roees situa-sjon var så kritisk at vi var redd for å miste ham innen timer var gått. Så denne gangen samlet vi det motet vi trengte for å gå i gang med operasjo-nen, forklarer Lavie.

Transplantasjon av kunstig hjerte er særlig farlig når det kommer til

barn, fordi blodet kan fort størkne i maskinen. Derfor måtte legene i dette tilfellet bruke blodfortynnende med-ikamenter, noe som også er farlig i slike situasjoner. Selve utstyret som blir brukt har blitt utviklet av Berlin Heart company, og det eneste eksem-plaret i verden er plassert nettopp i den tyske hovedstaden. Doktor Lavie forklarer hvor vanskelig det var å få maskinen fraktet til Israel i tide.

- Det var et kappløp mot tiden. Vi satte i gang med operasjonen allerede da utstyret var på vei fra flyplassen.

Roees mor er svært fornøyd med hva legene har gjort for å redde barnet hennes.

- Dette gir meg det håpet jeg trengte for å vente på den virkelige transplan-tasjonen. Jeg takker Gud for denne muligheten, sier hun tydelig lettet.

Kunstig hjerte transplantert til toåringIsraelske leger har for første gang transplantert et kunstig hjerte til et lite barn. (Illustrasjonsfoto: Sa’ar Ya’acov)

MENINGSMÅLING:

Fem prosent mener Amir bør slippes fri nå Rundt årsdagen for drapet på stats-minister Yitzhak Rabin 4. november 1995 kommer det vanligvis opp debatt om fremtiden til drapsmann Yigal Amir i israelske medier. Denne gang presenterer Yedioth Aharonoth en meningsmåling hvor fem prosent støt-ter en umiddelbar løslatelse av Amir. I tillegg støtter 25 prosent en løslatelse innen 25 år fra nå. Blant deltakere som regner seg som høyreorienterte og religiøse er støtten for å benåde

Rabins drapsmann betydelig større. Amir er dømt til fengsel på livstid.

Rabins barnebarn Yonatan Ben-Artzi er sjokkert over resultatet i meningsmålingen.

- Det er gruoppvekkende, sier han til Yedioth Aharonoth. Samtidig har han problemer med å tro at støtten for å benåde Yigal Amir er så stor.

Justisminister Meir Sheetrit ser ingen grunn til å benåde en “gal morder”.

- Mannen myrdet en statsminister. En jøde som dreper en statsminister bare på grunn av ideologi må råtne i

fengsel inntil slutten av sitt liv, mener Sheetrit.


MENINGSMÅLING:

Få tror på fredsavtale innen 201164 prosent av jødene i Israel ser liten eller veldig liten sjanse for en freds-avtale med palestinerne de neste fem årene. Bare ti prosent tror det er en høy sjanse for å få en avtale.

Samtidig mener 61 prosent at det er avgjørende for Israel å nå frem til fred med palestinerne.


24 RETURADRESSE: MIDTØSTEN I FOKUS, PB 31, 4097 SOLA

Medlemskategorierq MIFF Medlem 265,-q MIFF Familie 375,-q MIFF Pensjonist 175,-q MIFF Pensjonist Familie 205,-q MIFF Student 175,-q MIFF Student Familie 205,- Alle medlemmer får Midtøsten i fokus.

q MIFF Avis Midtøsten i fokus 175,- Utgis fem ganger årlig.

Slik melder du deg inn:1. Bruk innmeldingsskjema på www.miff.no.2. Send navn, adresse og din medlemskategori til [email protected]. Send navn, adresse og din medlemskategori til Med Israel for fred, Pb 31, 4097 SOLA.

MIFF samler hele bredden av norske Israel-venner - kristne, jøder og sekulære. Vårt hovedmål er å skape større sympati for Israel og det jødiske folk.I vår avis og på vårt nettsted forklarer vi hvordan israelere flest tenker.Du kan hjelpe oss ved å melde deg inn.

Hjelp oss å tale Israels sak i Norge

ZEEV BIELSKI:

- Jødene har ingen fremtid i Amerika- En dag vil de amerikanske jødene innse at de ikke har noen fremtid som jøder i USA på grunn av assimilasjon og inngifte, sier leder for Jewish Agency, Zeev Bielski til Jerusalem Post.

- Assimiliasjon er ustoppelig og uunngåelig i et land på denne stør-relsen, med en så mobil befolk-ning, mener Bielski.

- Vi må få dem til å flytte til Israel. Da vil Ariel Sharons visjon om en million innvandrere fra Amerika bli oppfylt, legger han til.


TEL AVIV:

Google åpner forskningsavdelingInternett-giganten Google vil åpne et utviklings- og forsknings-senter i Tel Aviv neste år, melder nyhetsbyrået Reuters. Google ønsker også å utvide samarbei-det med israelske institusjoner og universiteter.

Intel, Motorola, Microsoft og IBM er allerede tungt inne i Israel.


MANPOWER:

Økende etterspørsel etter arbeidskraft Manpower Israel registrerer en økning i etterspørselen etter arbeidskraft på 10,3 prosent i september måned, i forhold til august. Sammenliknet med sep-tember 2005 er økningen på 3,3 prosent informerer nettavisen Globes Online. Kvartalsmessig fra juni til august, sank likevel etterspørselen med 9,3 prosent i forhold til andre kvartal 2006. Dette skyldes hovedsakelig krigen i Libanon og rakettene som rammet Nord-Israel.


Torsdag ettermiddag kostet en amerikansk dollar 4.255 shekel, informerer Jerusalem Post. Dette er det laveste siden desember 2001, og markedsanalytikerne er nå uenige om hvor mye den isra-elske myntenheten kan fortsette å stige.

Dollarens fall mot shekelen vil trolig ikke stanse på 4,25 shekel, men kan “ganske trolig” falle ned “i retning av 4,00 shekel, hvor

det neste betydningsfulle støtte-nivået ligger.” Dette hevder valu-taanalytiker for Finotec Trading, Yossi Emon. Han frykter samti-dig at dette kan påvirke israelsk eksport, på tross av fordelene det gir for israelske forbrukere og importører.

Yoram Gershoni, som er vise-administrerende direktør i Disco-unt gruppens investeringsselskap Green Bull, er uenig. Dollaren har

nå nådd sitt bunnpunkt i forhold til shekelen, mener han. Gershoni tror dollaren vil stabilisere seg det neste halve året, på rundt 4,4 eller 4,5 shekel.

- Vi finner det fornuftig at både [guvernøren i Israels Bank] Stan-ley Fischer og finansdepartemen-tet yter sin maksimale innsats for å nå dette nivået, legger han til. Det er av “nasjonal interesse,” hevder Gershoni.


SHEKELEN:

Har ikke stått sterkere mot dollaren på fem år

Dersom det går som lederen for Jewish Agency tror, vil disse immigrantene fra Nord-Amerika få følge av ere hundre tusen andre jøder i fremtiden. (Foto: Milner Moshe, GPO)

2006-05 Midtøsten i fokus

Documents

Transcript of 2006-05 Midtøsten i fokus