03. Internasjonal politisk økonomi

Post on 28-Nov-2014

2.549 views 6 download

description

 

Transcript of 03. Internasjonal politisk økonomi

Internasjonale relasjonerDel 3. Internasjonal politisk økonomived Ole Gunnar Austvik ______________________• Foredrag 3 av 4 om IR holdt på fagdager

25.-26.11.2010• Se de andre på:

http://www.slideshare.net/tag/internasjonalerelasjoner

• Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net

1. HVA ER INTERNASJONAL POLITISK ØKONOMI?

-- GLOBALE PERSPEKTIVER --

Det internasjonale

• Har å gjøre med forhold som krysser nasjonale grenser og forhold mellom nasjonalstater.

– Bilateralt, europeisk, globalt … nivå– Berører politiske, sosiale, økonomiske forhold.

Det (samfunns)økonomiske:Mikroøkonomi• Hvordan knappe ressurser

skal allokeres til ulike formål, individer og næringer gjennom desentraliserte markedsprosesser.

• Fokuserer på inntekt, økonomisk velferd og individuelle (grupperingers) interesser. Markedseffektivitet. Næringspolitikk. Korrigere for eksternaliteter og påvirke fordeling.

• Internasjonalt: Handelsregler, handelspolitikk. Økonomisk integrasjon.

• Analysen av produsenters og konsumenters adferd er mye det samme om en studerer nasjonal og internasjonal økonomi (intøk).

Det (samfunns)økonomiske:Makroøkonomi

Økonomisk stabilitet og balanse:

• Nasjonalt: Finans- og pengepolitikk• Internasjonalt: Økonomiske regimer,

finansbevegelser/valuta, koordinerte handlinger

Det politiske (fra statsvitenskap)

Involverer bruk av makt og innflytelse til å påvirke hvem som får hva, når, og hvordan i et samfunn.• Involverer kollektive valg der konkurrerende interesser og

verdier blant individer, organisasjoner, næringer og politiske partier balanseres.

• Internasjonalt: Involverer komplekse prosesser på flere nivåer mellom nasjonalstater, bi- og multilaterale relasjoner, rollen til internasjonale organisasjoner, regionale og globale allianser og avtaler, økonomisk og politisk integrasjon.

• Gjensidig avhengighet (interdependens), politisk handlingsrom. Statenes makt og nasjonale interesser – samspillet mellom innen- og utenrikspolitikken.

Internasjonal politisk økonomi (IPØ)

• Politisk økonomi kombinerer statsviternes og samfunnsøkonomenes måter å se verden på. Ofte studeres de samme problemområdene

• I IPØ analyseres samvirkningen mellom det internasjonale, politiske og økonomiske i ulike sosiale, kulturelle, verdimessige og historiske kontekster som møtes.

• Påvirkning, interesser, makt, økonomisk vekst: Flere utfall er ofte mulig.

Teoretiske perspektiver

Markeder former politikken – Politikken former markeder

1. Liberalisme2. Realisme3. Strukturalisme4. Konstruktivisme

1. LiberalismeMest dominerende både i IPØ og i Intøk.Oppfatter at internasjonale relasjoner er pluss-sum-spill (økonomisk: handelsteorien - Ricardo).Ortodoks (klassisk), institusjonell vs. intervensjonistisk (Keynes) liberalisme• Ortodoks: La markedene bestemme hvordan

samfunnet utvikler seg. Minimal påvirkning fra staten (laissez faire).

• Intervensjonistisk: Staten styre markeder (regulering, direkte inngripen og lignende) slik at de utvikler seg i en ønsket retning, mht inntektsfordeling, positive og negative eksterne virkninger.

• Institusjonell: Legger vekt på at sterke internasjonale institusjoner er viktig

Virkningen er økende grad av interdependens (økonomisk, økologisk, ideologisk, politisk) • Innen- og

utenrikspolitikken samvirker

2. Realisme

Staten den dominerende (og gjerne enhetlige) aktøren i internasjonale relasjoner. Anarkisk tilnærming :) ingen myndighet over nasjonalstaten.

• Nasjonal suverenitet overordnet: intern (monopolistisk) kontroll – ekstern handlefrihet. Ofte opptatt av fysisk sikkerhet (militært) og makt / evne til å hevde suverenitet (Machiavelli).

Oppfatter ofte at internasjonale relasjoner (i noen grad) utgjør et null-sum-spill. ”Survival-of-the fittest”

• Realister støtter som regel et markedsøkonomisk / kapitalistisk samfunnssystem

• Realister vil manipulere markeder for å vinne (relative) fordeler.

• Store og sterke stater har større mulighet for påvirkning

3. (Historisk) strukturalisme

Klassemotsetninger –• Marx: kapitalismen utnytter proletariatet• Industriland (kapitalrike land) utnytter utviklingsland• Strukturelle forhold i (staters makt og posisjon i det

internasjonale samfunnet) har avgjørende virkning på adferd og utfall.

• Ofte historisk betingede situasjoner

Støtter som regel ikke et kapitalistisk samfunn• Sosialismen skal gjøre slutt på klasseutnyttingen

4. Konstruktivisme

• Preferanser er ikke nødvendigs gitt eksogent, med endogent definert avhengig av institusjoner, identiteter og sosialt miljø (Wendt 1999).

• Sosiale mål og praksis kan endre seg over tid.

Grunnleggende for internasjonalhandel og økonomisk integrasjonPersoner, bedrifter, regioner og land tjener på å spesialisere seg i noen (få) økonomiske aktiviteter heller enn å gjøre alt selv• Eksporten blir alltid mer

“ensidig” enn importen.• Inter- vs, intraindsutriell

handel

Institusjoner og regler• Globalt: WTO, IMF, WB• Regionalt for oss: EU

Nye institusjoner og ny (internasjonal) økonomisk politikk etter 2. verdenskrig – dominerer fortsatt.

Preget av vinnerne av krigen• Globalt: FN, GATT / WTO,

IMF, WB etc• Europa (KSU, EF / EU, EFTA)• Amerikansk dominans• Sovjetunionen med

satelitter eget system (planøkonomi – COMECON)

Ny politikk• Statens rolle viktigere i

nasjonal økonomisk politikk (klassikerne -> Keynes)

• Et regime for internasjonal økonomisk samkvem

Europa (og verden) integreres

• Negativ og positiv integrasjon• Blokkdelingen forsvinner (1991)• Regimet ekspanderer til størstedelen av

verden (2009: WTO= ca.150 land - IMF= ca.190 land

Økonomisk og politisk interdependens har blitt hovedregelen• Win-win på aggregert

(land)nivå, men ofte asymmetrisk mellom land (økonomisk – politisk)

• Verdier, utviklingsstadium, romlige hensyn, interne omfordelingseffekter og konflikter mm -> de fleste land, bedrifter og mennesker ønsker optimal grad og form på frihandel (ikke maksimal)

• Forhandlerens dilemma• Internasjonal politisk

økonomi som integrerende analyseverktøy mellom disiplinene– Tradisjonelle disipliner

klarer ikke å se situasjonen i sammenheng

Internasjonale (og regionale) regimer og deres virkemåte mer avgjørende nå enn før for all utviklingen til alle samfunn

• Desintegrering mer kostbart enn integrering på aggregert nivå

• Å slutte med landbruk er enklere og billigere enn å begynne.

Viktige egenskaper ved et internasjonalt finanssystem

• Et system av internasjonalt avtalte regler, institusjoner og prosedyrer som gjør flytting av kapital mellom land sikker, forutsigbar og effektiv.

• Mikroøkonomiske kostnader ved valutausikkerhet– Internasjonalt vare- og tjenestebytte (handel)– Investeringer

Systemet kan bestemmes ”ovenfra” gjennom visjonære, multilaterale avtaler

• Ex: Bretton Woods 1944-1971 (faste kurser. USD - gull). USD = 7.14 NOK. Diskrete endringer av kursen.

Kan også vokse fram over tid som et resultat av enkeltavtaler mellom land

• Ex: Gullstandarden 1870-1914– Inkl. Den skandinaviske

myntunionen 1873/75-1914)– Fordel: ”Automatisk

stabilisator”: A-B<0 -> M ned -> r opp -> p ned -> A-B>0

Uten et godt fungerende internasjonalt finanssystem blir realøkonomien ustabilEkstremt: Mellomkrigstida 1919-39

Mer moderat: Post / modifisert Bretton Woods 1971-nå

--> Omfattende sikring av valutatransaksjoner, spekulasjon• Finansielle transaksjoner kan

bli viktigere enn de realøkonomiske. Enten gjennom risikoaversjon eller som ”risk lovers”

-> Politiske, ideologiske og sosiale spillovereffekter• Så lenge det går bra kan

finansielle forhold bestemme mye av politikken

• Går det dårlig må politikken redde systemet– Mellomkrigstida: Roosevelt,

Keynes, Hitler.. – Til og med GW Bush intervenerte i

2008

Nå: Ønsker om systemrevisjon• ”Nye Bretton Woods” / ”Bretton

Woods II” 2003/2008

Utfordringer for det internasjonale økonomiske systemetPolitikere internasjonalt har nå (etter finanskrisen 2008) akseptert at det eksisterende finansielle system må bli bedre.

Det synes ikke som at viljen til å endre det så mye at det reflektere nye økonomiske realiteter er der enda

Endringer som reflekterer disse realitetene vil komme etter hvert som ”det verste” rydde opp i dagens system. • ”Reguleringsfeilen”. • Det kan ta lang tid så lenge en opptur

som følge av omfattende kapitalinjeksjoner varer.

Først når en ny krise kommer er det grunnlag for politisk vilje til systemrevisjon. • ”Strukturfeilen”.

”Kongen er død – lenge leve kongen!”• Holdes gamlekongen i live

intravenøst?

2. HVA ER ØKONOMISK INTEGRASJON?

-- EUROPEISKE PERSPEKTIVER --

Integrasjon

• Negativ integrasjon• Positiv integrasjon– NB: Ikke normativ ladede ord

Endringer og ubalanse omfatter i dag flere deler av det internasjonale samfunn og som berører framtidig energibruk og produksjon

• (Over)forbruk av naturressurser, miljøutfordringer.

• Internasjonal økonomi og vekst. Finansiell uro. – Energiavhengighet og –sikkerhet.

• Velferdssamfunn som baserer seg på økonomisk vekst, internasjonal handel og stor energibruk og som i økende grad er opptatt av miljøkvaliteter.

Verdiendringer for fremtiden:Økonomi, miljø og velferd i sammenheng

Balansen mellom sirklene er avgjørende for et samfunns bærekraft

• En sterk økonomisk vekst på bekostning av velferdsgoder for fellesskapet er ikke bærekraftig.

• Et sterkt miljøvern uten tanke på økonomisk virksomhet vil ikke være bærekraftig

• Ensidig fokus på fordeling og velferdsgoder uten hensyn til økonomien vil ikke være bærekraftig