03. Quiz Internasjonal politisk økonomi

3. Internasjonal politisk økonomi

20 nøkkelbegrep du bør kjenne til

Læremiddel til Kapittel 3 i boken En akkurat passe lang introduksjon til Internasjonale relasjoner,

av Øyvind Kalnes, Ole Gunnar Austvik og Heidrun Sørlie Røhr, utgitt på Cappelen Akademisk 2010

Bokens hjemmeside: http://internasjonalerelasjoner.net

http://internasjonalerelasjoner.net/

Appresiering/depresiering

http://internasjonalerelasjoner.net

Appresiering/depresiering

Appresiering av et lands pengeenhet vil si hevning av dens verdi uttrykt i andre lands pengeenheter som

følge av endringer i tilbud og etterspørsel etter valuta.

Motsatt er depresiering en nedgang i verdien i forhold til andre lands valuta.

Blir verdinedsettelsen fastslått i lovs form eller ved annen offentlig beslutning, og ikke i form av

markedsendringer, taler man om revaluering (tilsvarende appresiering) og devaluering (tilsvarende

depresiering)


Autarki


Autarki

Økonomisk system som søker å gjøre et land minst mulig avhengig av andre land, i ytterpunkt hel

isolasjon fra omverdenen.

Motsetningen til autarki er full åpenhet mot omverdenen.

Rene autarki eller helt åpne økonomier finnes knapt. Land har ulik grad av selvberging som viser i

hvor stor grad det er i stand til å skaffe seg de varer og tjenester det er behov for ved egen

produksjon og egenaktivitet.


Deflasjon/inflasjon


Deflasjon/inflasjon

Senkning av prisnivået (stigning i pengeverdien) ofte som følge av nedgang i pengemengden som

følge av pengepolitiske tiltak.

Det motsatte av deflasjon er inflasjon - en oppgang i det alminnelige prisnivå. Dette er det

samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kjøpekraft.

Uttrykket stagflasjon er blitt vanlig om en tilstand hvor inflasjon opptrer kombinert med

arbeidsløshet og ledig produksjonskapasitet.


Fellesmarked


Fellesmarked

En form for internasjonal økonomisk integrasjon som er mer omfattende enn et frihandelsområde og en tollunion, men

mindre omfattende enn en økonomisk union.

I tillegg til indre frihandel og felles handelshindringer overfor ikke-medlemmer innebærer et fellesmarked fri flyt av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital mellom

medlemslandene (”de fire friheter”).

For å få markedene til å fungere innebærer et fellesmarked ofte reguleringer av en rekke nasjonale politikkområder som

reelt virker hindrende for handel mellom land.


Frihandelsområde


Frihandelsområde

Frihandelsområder kjennetegnes ved at handelshindringer som toll og kvoter på handel mellom

medlemslandene blir fjernet, mens medlemmene beholder sine individuelle handelshindringer overfor

land utenfor frihandelsområdet.

Bestemmelsene kan omfatte noen varer eller alle varer og tjenester.

Et frihandelsområde blir gjerne ansett som den minst omfattende av fire former for internasjonal økonomisk integrasjon (frihandelsområde, tollunion, fellesmarked

og økonomisk union).


Gullstandard


Gullstandard

Et pengesystem der det i lov er fastsatt at pengeenheten skal ha et visst gullinnhold.

Sentralbanken har da plikt til å løse inn sedler i gull og til å kjøpe gull mot betaling i sedler.


Handelspolitikk


Handelspolitikk

Offentlige tiltak for å regulere indre og ytre handel som en del av den generelle næringspolitikken.

Virkemidlene i den ytre handelspolitikken er først og fremst toll og direkte reguleringer av import og

eksport (for eksempel gjennom kvoter).

Den vanligste formen for toll er importtoll, men flere land gjør også bruk av eksporttoll.


Komparativt fortrinn


Komparativt fortrinn

Komparative fortrinn gir uttrykk for relativ evne til å produsere ulike varer og tjenester. Forskjeller i evne til å

produsere et bestemt gode kan måles ved alternativkostnaden i fremstillingen av godet.

Alternativkostnaden er kostnaden for det man går glipp av ved beste alternativ anvendelse av en ressurs. Et land som

har et komparativt fortrinn i produksjonen av et gode, bruker sine ressurser mest effektivt når det spesialiserer seg

i produksjonen av dette godet.

Spesialisering og varebytte gjør at den totale varemengden øker og åpner for økt konsum i begge land. Et land aldri kan

ha komparative fortrinn (eller ulemper) på alle områder. Alle land har komparative fortrinn (og ulemper).


Liberalisme: Ortodoks vs. intervensjonistisk


Liberalisme (økonomisk): Ortodoks vs. intervensjonistisk

Politisk ideologi som vektlegger frie markeder og fri internasjonal handel.

Laissez-faire-økonomi (et ortodokst økonomisk system) betyr at markedet fungerer hovedsakelig uten innblanding.

Planøkonomi er det motsatte ytterpunkt der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i

hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne.

I et intervensjonistisk liberalt økonomisk system har staten en rolle i å styre markeder, bedrifters handlinger og

inntektsfordeling gjennom blant annet lover, regler, skatter og subsidier.


Makroøkonomisk politikk


Makroøkonomisk politikk

Makroøkonomi omhandler aggregerte nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger.

Mens mikroøkonomi går inn på de enkelte aktørenes, for eksempel husholdninger og bedrifters, beslutninger i det

økonomiske systemet, handler makroøkonomi om summen av disse enkeltaktørenes valg.

Makroøkonomisk politikk er vanligvis en samlebetegnelse på pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan disse blir benyttet

for konjunkturstabilisering og økonomisk utvikling.


Markedsøkonomi


Markedsøkonomi

Økonomisk system hvor produksjonen er spesialisert og hvor produksjonsfaktorer (arbeidskraft m.m.) og

produkter omsettes i markeder.

Brukes fortrinnsvis som betegnelse for en økonomi hvor prisdannelsen i markedene er fri der markeder og

konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder. Privat sektor er eier av bedriftene, som konkurrerer om å levere de varer og tjenester forbrukerne

vil ha (etterspør).

Markedsøkonomi er det «motsatte» av planøkonomi. Ingen av disse organiseringsformene eksisterer imidlertid i ren

form i noe samfunn.


Monetær union


Monetær union

Samarbeide mellom land gjennom en felles valuta styrt gjennom en felles

pengepolitikk gjennom en felles sentralbank.

Deltakerne i den monetære unionen får da et felles rentenivå.

Euro-samarbeidet er en monetær union styrt av den Den europeiske sentralbanken (ESB).


Nasjonalisme (økonomisk)


Nasjonalisme (økonomisk)

Økonomisk nasjonalisme favoriserer utviklingen av nasjonale økonomier gjennom støtte til innenlandsk produksjon i stedet for

importerte varer og tjenester.

På mange måter fungerer tanken om økonomisk nasjonalisme både som en balanse og en

motstander av begrepet globalisering, der alle nasjoner blir sett på som økonomisk avhengige av

hverandre.


Null-sum-spill


Null-sum-spill

Beskriver en situasjon der summen av alle deltakeres tap og gevinst er til

enhver tid lik null.


Pluss-sum-spill


Pluss-sum-spill

Vinn-vinn situasjoner der deltakere vil ha en sum fortjeneste større enn null.


Proteksjonisme


Proteksjonisme

Betegnelse på importtoll, importforbudog andre handelspolitiske virkemidler som

tar sikte på å beskytte innenlandsk produksjon mot importkonkurranse.

Valutakontroll kan tjene samme formål. Proteksjonisme begunstiger utvalgte

innenlandske næringer.


Realisme (økonomi)


Realisme (økonomi)

Politikken styrer økonomien med formål å tjene staten (ofte merkantilisme)

eller nasjonale næringer.


Strategisk handelspolitikk


Strategisk handelspolitikk

En strategi som sikter mot å identifisere og bygge ned hindrer for

eksport for viktige nasjonale næringer.

Den er ofte kombinert med tilsvarende politikk som beskytter disse i

hjemmemarkedene.


Tollunion


Tollunion

Overenskomst mellom selvstendigestater om opphevelse av tollgrensene

mellom landene (et frihandelsområde) og lik toll på import fra land utenfor unionen

(som frihandelsområdet ikke har).


Valuta/valutakurs


Valuta/valutakurs

Et lands myntenhet eller betalingsmiddel.

En valutakurs måler hvor mye en valuta er verdt målt i en annen, for eksempel hvor

mange kroner vi må betale for én euro eller en amerikansk dollar.


03. Quiz Internasjonal politisk økonomi

News & Politics

Transcript of 03. Quiz Internasjonal politisk økonomi