Rus og psykiske lidelser
• Hvem er ROP pasienten?
• Sammenhengen mellom rus og psykisk lidelse - ulike
forståelsesmodeller
• ROP retningslinjen
• Integrert behandling
• Oppsøkende behandlingsteam
En gang var den store drømmen å bli verdensberømt -
...i dag vet ikke engang familien hennes hvor hun er
Kanskje… • Tidlige utviklingsforstyrrelser som skyldes omsorgssvikt
og overgrep
• Brutte relasjoner
• Rusmiddelmisbruk i familien
• Forekomst av personlighetsforstyrrelser,
posttraumatiske og dissosiative tilstander, angst og
depresjon
Eller…… • Tilsynelatende upåfallende oppvekst med
velfungerende familie
• Fullført grunnskole og delvis videregående skole
• Eksperimentering med rusmidler som fører til økt
bruk/tap av kontroll
• Utvikler psykiske forstyrrelser etter en tids rusmisbruk
Sammensatt gruppe • Ulik grad av sårbarhet for psykiske lidelser
• Mange faktorer som påvirker – livshendelser, store
påkjenninger, rusmiddelmisbruk inkl. livsstil og
stoffenes kjemiske virkning på sentralnervesystemet
• Økt fokus – men mye mangler fordi vi ikke ser den
psykiske lidelsen bak rusproblemene eller
rusmiddelmisbruket bak den psykiske lidelsen
• Krever «dobbel» innsats fra behandlings- og
hjelpeapparatet
• Faller ofte utenfor behandlingstiltak – får ikke
optimal behandling
ROP -lidelse
• Tidligere «dobbeltdiagnose» = alvorlig psykisk lidelse
+ ruslidelse – upresist, doble systemer
• Komorbiditet = samtidig tilstedeværelse av to eller
flere lidelser (men ikke hva/årsaksforhold).
• ROP - samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og
psykisk lidelse.
Alvorlige og mindre alvorlige lidelser?
• Ruslidelse ICD-10:
1. Skadelig bruk (fysiske og psykiske)
2. Avhengighet (tvangsmessig behov for gjentatt
bruk, svekket kontroll og vedvarende bruk tross
skadelige konsekvenser, foretrekkes fremfor andre
aktiviteter/forpliktelser, økt toleranse, fysiske
abstinenstilstander)
• Høy alvorlighetsgrad av psykiske lidelser: schizofreni,
alvorlige affektive lidelser, alvorlig PTSD, alvorlige
dissosiative lidelser, alvorlige spiseforstyrrelser og
personlighetsforstyrrelser
• Lav/moderat alvorlighetsgrad av psykiske lidelser:
angst/panikklidelser, lettere depresjoner, rusutløste
psykoser eller forvirringstilstander, lettere PTSD,
lettere dissosiative symptomer, lettere
spiseforstyrrelser og mindre alvorlige
personlighetsforstyrrelser
Forekomst Befolkningsundersøkelser i Europa og USA viser:
Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er
forekomsten av psykiske lidelser
Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av
psykiske lidelser (53%) enn personer med alkohollidelse
(37%)
Personer med schizofreni (47%) og bipolar lidelse (56%)
har en spesielt høy forekomst av ruslidelser
Høy forekomst av psykiske lidelser blant ruspasienter
Høy forekomst av ruslidelser blant psykiatriske pasienter
Høy samsykelighet i befolkningsstudier (ikke bare de som
er fanget opp av hjelpeapparatet)
Norsk undersøkelse Blakstad sykehus:
• Depresjon – 30-50% kombinasjon med ruslidelse
• PTSD – 65-86% kombinasjon med alkohol, 40-45%
illegale rusmidler
• ADHD – 30-50% kombinasjon ruslidelse
• Schizofreni – 50% kombinasjon ruslidelse
• Bipolar lidelse- 50% med ruslidelse
«Høna eller egget»
De ulike kombinasjonene av ruslidelse og psykisk lidelse sier ingenting om årsaksforholdet. To sider av samme sak? Utfordrende diagnostikk – er symptomene forårsaket av rusmiddelmisbruk eller har rusmiddelmisbruket utviklet seg som konsekvens av psykisk lidelse?
Ulike forklaringsmodeller
1. Fellesfaktormodellen
2. Selvmedisineringshypotesen
3. Skademodellen
4. Gjensidig påvirkningsmodellen
Fellesfaktormodellen
En eller flere faktorer hver for seg øker risikoen for å
utvikle både psykisk lidelse og rusmisbruk.
Psykologiske, sosiale eller genetiske faktorer.
Felles faktor
Psykisk lidelse
Ruslidelse
• Familiefaktorer – genetikk (genetisk sårbarhet ift
psykisk lidelse og ruslidelse er uavhengige)
• Dyssosial personlighetsforstyrrelse (økt forekomst av
ruslidelser, atferdsforstyrrelser i barndom forløper)
• Nevrobiologisk dysfunksjon
• Mild kognitiv svekkelse
Selvmedisineringshypotesen
Rusmidler brukes for å dempe plagsomme psykiske
symptomer. Populær forklaring blant pasienter, men
lite støtte i forskning, ingen sammenheng mellom
spesifikke symptomer og spesifikke rusmidler.
Psykisk lidelse
Ruslidelse
Skademodellen
Rusmisbruk fører til eller trigger en langvarig psykisk lidelse som ellers ikke ville ha utviklet seg.
• Følger av ruslivet ( traumer, overgrep, vold, kriminalitet, dødsfall/tap, ernæringsproblemer, somatiske sykdommer, isolasjon, forfølgelse, høyt lidelsestrykk
• Alvorlig psykisk lidelse har en tendens til å utvikles hos rusmisbrukere som er biologisk sårbare for psykisk lidelse
Ruslidelse Psykisk lidelse
Gjensidig påvirkningsmodell
Forutsetter at flere faktorer er med å sette i gang og
opprettholde kombinasjonen rus og psykisk lidelse.
Konklusjon: Denne modellen samsvarer med kliniske
observasjoner. Ingen enkeltmodell kan alen forklare
alt, deler av alle modellene bidrar.
Psykisk lidelse
Ruslidelse
Risikofaktorer for utvikling av
samtidig rus og psykisk lidelse
• Mann
• Lavt utdannet
• Atferdsforstyrrelser som ung
• Kriminalitet
• Dyssosial personlighetsforstyrrelse
• Familiehistorie med ruslidelse
• Opplevd traume eller PTSD
(Mueser 2000)
Viktigste sykdomsgrupper
rus + psykiatri
• Bipolar lidelse
• Schizofreni
• Angst og PTSD
• Depresjon
• ADHD/ADD
• Spiseforstyrrelse
• Personlighetsforstyrrelse
«Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne 2014
1. Milde og kortvarige problemer
2. Kortvarige alvorlige problem/lidelser og
langvarige mildere problemer / lidelser
3. Alvorlige langvarige problemer /lidelser
1. Milde og kortvarige rus og psykiske
helseproblemer
Angst/depresjon, bruk av illegale rusmidler uten
funksjonssvikt, høyt alkoholkonsum
1.linjetjenesten fastlege, helsestasjon,
skole, utekontakter, barnevern, psykolog
Forebygging gjennom tidlig identifikasjon og
intervensjon for å forebygge videre skadeutvikling.
Lavterskeltilbud/tilgjengelige tjenester
.
2. Kortvarige alvorlige problem/ lidelser og
langvarige mildere problemer/lidelser
F.eks akutte psykoser, skadelig bruk av rusmidler, langvarig
angst/depresjon, mindre alvorlig personlighetsforstyrrelser
Samarbeid 1. og 2.linjetjenesten
Kartlegging psykisk helse og rus – vurdere behov for
utredning i spes.helsetjenesten.
Psykisk helse- og rustjenester i kommunen/fastlege
3. Alvorlige og langvarige
problemer/lidelser
Rusmiddelavhengighet, alvorlig bipolare lidelser,
alvorlig depresjon, schizofreni, alvorlig
personlighetsforstyrrelser
ACT/FACT team, oppsøkende samhandling-
team mellom spesialisthelsetjeneste og kommune
Langvarige behandlingsforløp
ROP-retningslinjen
Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP lidelser 2011 IS-1948
Ansvarsfordeling jmf. ROP retningslinjen
Ansvar Psykisk helsevern
Psykisk helsevern/ TSB
TSB
Psykisk lidelse
Alvorlig psykisk lidelse
Mindre alvorlig psykisk lidelse
Mindre alvorlig psykisk lidelse
Ruslidelse Alvorlig ruslidelse og mindre alvorlig ruslidelse
Mindre alvorlig ruslidelse
Alvorlig ruslidelse
Sentrale anbefalinger • Når en person med psykiske problemer er i kontakt
med hjelpeapparatet, må rusmiddelbruk kartlegges.
• Når en person med rusmiddelproblemer er i kontakt med hjelpeapparatet, må psykisk helse kartlegges.
• Retningslinjen anbefaler ulike kartleggingsverktøy og hvilke områder og forhold som bør kartlegges – utredning av funksjonsnivå
• Behandling skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan – fortrinnsvis IP
• Samtidig behandling er dagens norm – samtidige lidelser er noe vi må forvente, ikke unntaket.
Nettsteder • www.helsebiblioteket.no
• www.snakkomrus.no
• www.ropbruker.no
• www.rop.no
• www.roptv.no
Viktigere å vurdere funksjonsnivå….
• Ofte kombinasjoner av lett/moderate tilstander som
samlet kan være alvorlige
• Funksjonsanalyse/ gode beskrivelser og forståelsen
av funksjonsnivå er viktigere enn diagnoser
• Fokus på mestring og ressurser
Recovery – snu det hele opp ned
Tradisjonell tilnærming:
Redusere symptomer
Høyere funksjonsnivå
Større livskvalitet
Recovery tilnærming:
Større livskvalitet ( håp, drømmer, meningsfullt liv)
Høyere funksjonsnivå (gir krefter til å arbeide med)
Redusere symptomer
Eks. erfaringskonsulenter, IPS, Housing First, FACT-team
Integrert behandling
«Faglig og politisk enighet om integrert behandling for
begge problemstillingene – «samtidig behandling av
psykisk lidelse og ruslidelse i samme team eller
gruppe behandlere og i samme
behandlingsprogram»
Integrert behandling i praksis
Integrering på alle nivå:
Rusbehandling og behandling for den psykiske
lidelsen
Psykiatri og somatikk
Tilbud i 1. og 2. linjetjenesten
Koordinering
Felles plattform
Løpende samarbeid
Oppsøkende behandlingsteam
Godt dokumentert behandlingsform for de alvorligste
tilstandene, nasjonal satsing på ACT/FACT-team.
Avgjørende faktorer:
1. Tilgjengelighet – hvor tilgjengelig tjenestene er for
brukerne
2. Kontinuitet – graden av kontinuitet i tjenestetilbudet
3. Individuell tilpasning – tilpasningen av
tjenestetilbudet til den enkelte brukers individuelle
behov
Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger
OBS-team
• Samhandlingsteam mellom Stavanger kommune
og Helse Stavanger HF (Avdeling for unge voksne)
• 14 årsverk, tverrfaglig sammensatt (sosionom,
bv.pedagog, vernepleier, sykepleier, psykiater,
psykolog)
• Behandlingstilbud til pasienter med alvorlige
psykiske lidelser og annen alvorlig
tilleggsproblematikk – ikke i stand til å nyttiggjøre
seg det ordinære hjelpeapparatet –
«svingdørspasienter», «faller mellom stolene», «hard
to reach and hard to treat»
BYGGESTEINENE I FACT
1. Vi vil være der bruker
ønsker å lykkes
2. Oppsøke og
forankre pasienten
i tjenesteapparatet
3. Støtte opp under
inkludering og sosial
nettverksbygging
4. ACT
Tilby pasienten den
oppfølging som til
enhver tid er
nødvendig
5. Behandling
Tilby behandling
i tråd med faglige
retningslinjer
6. Støtte opp under
yrkesrettet
rehabilitering, bedring
og selvhjelp
Sentralt i behandlingen i OBS:
• ”De bemannede broer” - bindeleddet mellom 1. og 2. linjetjenesten
• Skadereduksjon -helsebehov
• ”Skreddersy” og tilrettelegge et behandlingstilbud tilpasset den enkeltes behov – pasientene passer ikke inn i det ordinære hjelpeapparatet.
• Fokus på kontaktetablering og relasjonsbygging - støtte og omsorg .
• De 5 T’ene : Tid, tilgjengelighet, tilstedeværelse, tålmodighet, ”timing”.
• Kreativ og pragmatisk tilnærming – komme i posisjon for å kunne gi adekvat behandling – vi må anses som nyttige, verd å være i kontakt med.
• Tidskrevende og lang prosess før en kan tilby det en mer tradisjonelt anser som behandling i psykiatrien – utredning, diagnostisering og medisinering.
Tilgjengelighet
«Jeg kan møte de der det passer ut fra hvilken dag
jeg har. De tar oss med ut i dagliglivet. Det er godt å
komme ut. Jeg kunne ringe i helger dersom det var
noe. Det at jeg kunne ringe i helger betydde mye. Det
betød ikke at jeg ringte mye. Men det at jeg visste at
jeg kunne ringe betydde mye.»
Kontinuitet
«OBS deltok i min tilfriskning i to år før de fikk min tillit og jeg bestemte meg for å gjøre noe med min rusatferd…..» Kontinuitet i relasjonen til hjelpeapparatet ( OBS teamet) er avgjørende ift vår målgruppe Varighet fra første behandlingskontakt til siste rusmiddelbruk gj.snitt på 9 år (27 år fra debut) Kreativ og pragmatisk tilnærming – komme i posisjon for å kunne gi adekvat behandling – vi må anses som nyttige, verd å være i kontakt med.
Individualisering
«Han kunne sitte og vente 7 timer utenfor toalettet for at jeg skulle komme meg på behandlingssenter, men de gir jo aldri
opp. Jeg kunne være ærlig med OBS. Jeg kunne si det dersom
jeg hadde ruset meg.»
• Tilby fleksible tjenester, basert på hvor omfattende
hjelpebehov brukerne har på det aktuelle tidspunkt
• ”Skreddersy” og tilrettelegge et behandlingstilbud
tilpasset den enkeltes behov – pasientene passer
ikke inn i det ordinære hjelpeapparatet.
Oppsummering • Faglig kvalitet for endring og bedring hos personer med
ROP lidelser krever godt kunnskapsnivå og spesielle ferdigheter.
• Men det viktigste – interesse og holdninger, da mye handler om respekt og empati; evnen til å se verdighet gjennom mye elendighet og brutte avtaler.
• Fokus på tjenesteutvikling – hjelpeapparatet må tilpasse tjenestene ut i fra pasienten/brukerens behov – ikke omvendt
• Kontinuitet, tilgjengelighet og individuelle tilpasninger er sentralt for å unngå brudd i behandling
• Kompetanse på ROP lidelser får vi ved å snakke med pasienten – undring, nyskjerrighet, spør, spør…..
• IP – må gjenopplives!
Top Related