Grunnkurs rus og psykisk helse

16.mars 2016, Sola,

Karianne Borgen, leder OBS-teamet, SUS

Rus og psykiske lidelser

• Hvem er ROP pasienten?

• Sammenhengen mellom rus og psykisk lidelse - ulike

forståelsesmodeller

• ROP retningslinjen

• Integrert behandling

• Oppsøkende behandlingsteam

En gang var den store drømmen å bli verdensberømt -

...i dag vet ikke engang familien hennes hvor hun er

Kanskje… • Tidlige utviklingsforstyrrelser som skyldes omsorgssvikt

og overgrep

• Brutte relasjoner

• Rusmiddelmisbruk i familien

• Forekomst av personlighetsforstyrrelser,

posttraumatiske og dissosiative tilstander, angst og

depresjon

En gang var den store drømmen å bli snekker -

...i dag har han ikke engang tak over hodet

Eller…… • Tilsynelatende upåfallende oppvekst med

velfungerende familie

• Fullført grunnskole og delvis videregående skole

• Eksperimentering med rusmidler som fører til økt

bruk/tap av kontroll

• Utvikler psykiske forstyrrelser etter en tids rusmisbruk

Sammensatt gruppe • Ulik grad av sårbarhet for psykiske lidelser

• Mange faktorer som påvirker – livshendelser, store

påkjenninger, rusmiddelmisbruk inkl. livsstil og

stoffenes kjemiske virkning på sentralnervesystemet

• Økt fokus – men mye mangler fordi vi ikke ser den

psykiske lidelsen bak rusproblemene eller

rusmiddelmisbruket bak den psykiske lidelsen

• Krever «dobbel» innsats fra behandlings- og

hjelpeapparatet

• Faller ofte utenfor behandlingstiltak – får ikke

optimal behandling

ROP -lidelse

• Tidligere «dobbeltdiagnose» = alvorlig psykisk lidelse

+ ruslidelse – upresist, doble systemer

• Komorbiditet = samtidig tilstedeværelse av to eller

flere lidelser (men ikke hva/årsaksforhold).

• ROP - samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og

psykisk lidelse.

Alvorlige og mindre alvorlige lidelser?

• Ruslidelse ICD-10:

1. Skadelig bruk (fysiske og psykiske)

2. Avhengighet (tvangsmessig behov for gjentatt

bruk, svekket kontroll og vedvarende bruk tross

skadelige konsekvenser, foretrekkes fremfor andre

aktiviteter/forpliktelser, økt toleranse, fysiske

abstinenstilstander)

• Høy alvorlighetsgrad av psykiske lidelser: schizofreni,

alvorlige affektive lidelser, alvorlig PTSD, alvorlige

dissosiative lidelser, alvorlige spiseforstyrrelser og

personlighetsforstyrrelser

• Lav/moderat alvorlighetsgrad av psykiske lidelser:

angst/panikklidelser, lettere depresjoner, rusutløste

psykoser eller forvirringstilstander, lettere PTSD,

lettere dissosiative symptomer, lettere

spiseforstyrrelser og mindre alvorlige

personlighetsforstyrrelser

Forekomst Befolkningsundersøkelser i Europa og USA viser:

Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er

forekomsten av psykiske lidelser

Personer med stofflidelse har en høyere forekomst av

psykiske lidelser (53%) enn personer med alkohollidelse

(37%)

Personer med schizofreni (47%) og bipolar lidelse (56%)

har en spesielt høy forekomst av ruslidelser

Høy forekomst av psykiske lidelser blant ruspasienter

Høy forekomst av ruslidelser blant psykiatriske pasienter

Høy samsykelighet i befolkningsstudier (ikke bare de som

er fanget opp av hjelpeapparatet)

Norsk undersøkelse Blakstad sykehus:

• Depresjon – 30-50% kombinasjon med ruslidelse

• PTSD – 65-86% kombinasjon med alkohol, 40-45%

illegale rusmidler

• ADHD – 30-50% kombinasjon ruslidelse

• Schizofreni – 50% kombinasjon ruslidelse

• Bipolar lidelse- 50% med ruslidelse

«Høna eller egget»

De ulike kombinasjonene av ruslidelse og psykisk lidelse sier ingenting om årsaksforholdet. To sider av samme sak? Utfordrende diagnostikk – er symptomene forårsaket av rusmiddelmisbruk eller har rusmiddelmisbruket utviklet seg som konsekvens av psykisk lidelse?

Ulike forklaringsmodeller

1. Fellesfaktormodellen

2. Selvmedisineringshypotesen

3. Skademodellen

4. Gjensidig påvirkningsmodellen

Fellesfaktormodellen

En eller flere faktorer hver for seg øker risikoen for å

utvikle både psykisk lidelse og rusmisbruk.

Psykologiske, sosiale eller genetiske faktorer.

Felles faktor

Psykisk lidelse

Ruslidelse

• Familiefaktorer – genetikk (genetisk sårbarhet ift

psykisk lidelse og ruslidelse er uavhengige)

• Dyssosial personlighetsforstyrrelse (økt forekomst av

ruslidelser, atferdsforstyrrelser i barndom forløper)

• Nevrobiologisk dysfunksjon

• Mild kognitiv svekkelse

Selvmedisineringshypotesen

Rusmidler brukes for å dempe plagsomme psykiske

symptomer. Populær forklaring blant pasienter, men

lite støtte i forskning, ingen sammenheng mellom

spesifikke symptomer og spesifikke rusmidler.

Psykisk lidelse

Ruslidelse

Skademodellen

Rusmisbruk fører til eller trigger en langvarig psykisk lidelse som ellers ikke ville ha utviklet seg.

• Følger av ruslivet ( traumer, overgrep, vold, kriminalitet, dødsfall/tap, ernæringsproblemer, somatiske sykdommer, isolasjon, forfølgelse, høyt lidelsestrykk

• Alvorlig psykisk lidelse har en tendens til å utvikles hos rusmisbrukere som er biologisk sårbare for psykisk lidelse

Ruslidelse Psykisk lidelse

Gjensidig påvirkningsmodell

Forutsetter at flere faktorer er med å sette i gang og

opprettholde kombinasjonen rus og psykisk lidelse.

Konklusjon: Denne modellen samsvarer med kliniske

observasjoner. Ingen enkeltmodell kan alen forklare

alt, deler av alle modellene bidrar.

Psykisk lidelse

Ruslidelse

Risikofaktorer for utvikling av

samtidig rus og psykisk lidelse

• Mann

• Lavt utdannet

• Atferdsforstyrrelser som ung

• Kriminalitet

• Dyssosial personlighetsforstyrrelse

• Familiehistorie med ruslidelse

• Opplevd traume eller PTSD

(Mueser 2000)

Viktigste sykdomsgrupper

rus + psykiatri

• Bipolar lidelse

• Schizofreni

• Angst og PTSD

• Depresjon

• ADHD/ADD

• Spiseforstyrrelse

• Personlighetsforstyrrelse

«Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne 2014

1. Milde og kortvarige problemer

2. Kortvarige alvorlige problem/lidelser og

langvarige mildere problemer / lidelser

3. Alvorlige langvarige problemer /lidelser

1. Milde og kortvarige rus og psykiske

helseproblemer

Angst/depresjon, bruk av illegale rusmidler uten

funksjonssvikt, høyt alkoholkonsum

1.linjetjenesten fastlege, helsestasjon,

skole, utekontakter, barnevern, psykolog

Forebygging gjennom tidlig identifikasjon og

intervensjon for å forebygge videre skadeutvikling.

Lavterskeltilbud/tilgjengelige tjenester

.

2. Kortvarige alvorlige problem/ lidelser og

langvarige mildere problemer/lidelser

F.eks akutte psykoser, skadelig bruk av rusmidler, langvarig

angst/depresjon, mindre alvorlig personlighetsforstyrrelser

Samarbeid 1. og 2.linjetjenesten

Kartlegging psykisk helse og rus – vurdere behov for

utredning i spes.helsetjenesten.

Psykisk helse- og rustjenester i kommunen/fastlege

3. Alvorlige og langvarige

problemer/lidelser

Rusmiddelavhengighet, alvorlig bipolare lidelser,

alvorlig depresjon, schizofreni, alvorlig

personlighetsforstyrrelser

ACT/FACT team, oppsøkende samhandling-

team mellom spesialisthelsetjeneste og kommune

Langvarige behandlingsforløp

ROP-retningslinjen

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP lidelser 2011 IS-1948

Ansvarsfordeling jmf. ROP retningslinjen

Ansvar Psykisk helsevern

Psykisk helsevern/ TSB

TSB

Psykisk lidelse

Alvorlig psykisk lidelse

Mindre alvorlig psykisk lidelse

Mindre alvorlig psykisk lidelse

Ruslidelse Alvorlig ruslidelse og mindre alvorlig ruslidelse

Mindre alvorlig ruslidelse

Alvorlig ruslidelse

Sentrale anbefalinger • Når en person med psykiske problemer er i kontakt

med hjelpeapparatet, må rusmiddelbruk kartlegges.

• Når en person med rusmiddelproblemer er i kontakt med hjelpeapparatet, må psykisk helse kartlegges.

• Retningslinjen anbefaler ulike kartleggingsverktøy og hvilke områder og forhold som bør kartlegges – utredning av funksjonsnivå

• Behandling skal foregå integrert og samtidig etter en samlet plan – fortrinnsvis IP

• Samtidig behandling er dagens norm – samtidige lidelser er noe vi må forvente, ikke unntaket.

Nettsteder • www.helsebiblioteket.no

• www.snakkomrus.no

• www.ropbruker.no

• www.rop.no

• www.roptv.no

Viktigere å vurdere funksjonsnivå….

• Ofte kombinasjoner av lett/moderate tilstander som

samlet kan være alvorlige

• Funksjonsanalyse/ gode beskrivelser og forståelsen

av funksjonsnivå er viktigere enn diagnoser

• Fokus på mestring og ressurser

Recovery – snu det hele opp ned

Tradisjonell tilnærming:

Redusere symptomer

Høyere funksjonsnivå

Større livskvalitet

Recovery tilnærming:

Større livskvalitet ( håp, drømmer, meningsfullt liv)

Høyere funksjonsnivå (gir krefter til å arbeide med)

Redusere symptomer

Eks. erfaringskonsulenter, IPS, Housing First, FACT-team

Integrert behandling

«Faglig og politisk enighet om integrert behandling for

begge problemstillingene – «samtidig behandling av

psykisk lidelse og ruslidelse i samme team eller

gruppe behandlere og i samme

behandlingsprogram»

Integrert behandling i praksis

Integrering på alle nivå:

Rusbehandling og behandling for den psykiske

lidelsen

Psykiatri og somatikk

Tilbud i 1. og 2. linjetjenesten

Koordinering

Felles plattform

Løpende samarbeid

Oppsøkende behandlingsteam

Godt dokumentert behandlingsform for de alvorligste

tilstandene, nasjonal satsing på ACT/FACT-team.

Avgjørende faktorer:

1. Tilgjengelighet – hvor tilgjengelig tjenestene er for

brukerne

2. Kontinuitet – graden av kontinuitet i tjenestetilbudet

3. Individuell tilpasning – tilpasningen av

tjenestetilbudet til den enkelte brukers individuelle

behov

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

OBS-team

• Samhandlingsteam mellom Stavanger kommune

og Helse Stavanger HF (Avdeling for unge voksne)

• 14 årsverk, tverrfaglig sammensatt (sosionom,

bv.pedagog, vernepleier, sykepleier, psykiater,

psykolog)

• Behandlingstilbud til pasienter med alvorlige

psykiske lidelser og annen alvorlig

tilleggsproblematikk – ikke i stand til å nyttiggjøre

seg det ordinære hjelpeapparatet –

«svingdørspasienter», «faller mellom stolene», «hard

to reach and hard to treat»

BYGGESTEINENE I FACT

1. Vi vil være der bruker

ønsker å lykkes

2. Oppsøke og

forankre pasienten

i tjenesteapparatet

3. Støtte opp under

inkludering og sosial

nettverksbygging

4. ACT

Tilby pasienten den

oppfølging som til

enhver tid er

nødvendig

5. Behandling

Tilby behandling

i tråd med faglige

retningslinjer

6. Støtte opp under

yrkesrettet

rehabilitering, bedring

og selvhjelp

Sentralt i behandlingen i OBS:

• ”De bemannede broer” - bindeleddet mellom 1. og 2. linjetjenesten

• Skadereduksjon -helsebehov

• ”Skreddersy” og tilrettelegge et behandlingstilbud tilpasset den enkeltes behov – pasientene passer ikke inn i det ordinære hjelpeapparatet.

• Fokus på kontaktetablering og relasjonsbygging - støtte og omsorg .

• De 5 T’ene : Tid, tilgjengelighet, tilstedeværelse, tålmodighet, ”timing”.

• Kreativ og pragmatisk tilnærming – komme i posisjon for å kunne gi adekvat behandling – vi må anses som nyttige, verd å være i kontakt med.

• Tidskrevende og lang prosess før en kan tilby det en mer tradisjonelt anser som behandling i psykiatrien – utredning, diagnostisering og medisinering.

Tilgjengelighet

«Jeg kan møte de der det passer ut fra hvilken dag

jeg har. De tar oss med ut i dagliglivet. Det er godt å

komme ut. Jeg kunne ringe i helger dersom det var

noe. Det at jeg kunne ringe i helger betydde mye. Det

betød ikke at jeg ringte mye. Men det at jeg visste at

jeg kunne ringe betydde mye.»

Kontinuitet

«OBS deltok i min tilfriskning i to år før de fikk min tillit og jeg bestemte meg for å gjøre noe med min rusatferd…..» Kontinuitet i relasjonen til hjelpeapparatet ( OBS teamet) er avgjørende ift vår målgruppe Varighet fra første behandlingskontakt til siste rusmiddelbruk gj.snitt på 9 år (27 år fra debut) Kreativ og pragmatisk tilnærming – komme i posisjon for å kunne gi adekvat behandling – vi må anses som nyttige, verd å være i kontakt med.

Individualisering

«Han kunne sitte og vente 7 timer utenfor toalettet for at jeg skulle komme meg på behandlingssenter, men de gir jo aldri

opp. Jeg kunne være ærlig med OBS. Jeg kunne si det dersom

jeg hadde ruset meg.»

• Tilby fleksible tjenester, basert på hvor omfattende

hjelpebehov brukerne har på det aktuelle tidspunkt

• ”Skreddersy” og tilrettelegge et behandlingstilbud

tilpasset den enkeltes behov – pasientene passer

ikke inn i det ordinære hjelpeapparatet.

Oppsummering • Faglig kvalitet for endring og bedring hos personer med

ROP lidelser krever godt kunnskapsnivå og spesielle ferdigheter.

• Men det viktigste – interesse og holdninger, da mye handler om respekt og empati; evnen til å se verdighet gjennom mye elendighet og brutte avtaler.

• Fokus på tjenesteutvikling – hjelpeapparatet må tilpasse tjenestene ut i fra pasienten/brukerens behov – ikke omvendt

• Kontinuitet, tilgjengelighet og individuelle tilpasninger er sentralt for å unngå brudd i behandling

• Kompetanse på ROP lidelser får vi ved å snakke med pasienten – undring, nyskjerrighet, spør, spør…..

• IP – må gjenopplives!

Takk for oppmerksomheten!