Velkommen til Parlamentsmøte 2/2016 - HiOA › studentparlamentet › files › ...Velkommen til...

Velkommen til

Parlamentsmøte 2/2016

Dag og dato: tirsdag, 16. februar 2016 Tidspunkt: 17.00 – 22.00 Rom: Pilestredet 52, auditorium 3

Gi beskjed i god tid om du kommer eller ei, så vi vet om vi må innkalle varaer. Send e-post til [email protected] eller ring 67 23 52 93.

mailto:[email protected]

1

Innkalling til: 1

Parlamentsmøte 2/2016 2

Til: Representanter i Studentparlamentet m/vara 3

Kopi til: Høgskolen i Oslo og Akershus v/rektoratet, direktører og dekaner, Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), 4 Norsk studentorganisasjon (NSO), Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA), Studentombudet ved HiOA, International 5 Students Union at HiOA (ISU), Studentparlamentet ved UiO, Universitas, Khrono, Radio Nova, Studentråd, 6 Studentenes Fakultetsråd, Studentrepresentanter i Høgskolestyret og Læringsmiljøutvalget (LMU). 7

Tidsplan og saksliste for møtet: 8

9

Tid: Saksnummer: Sak: Sakstype:

17.00 - 17.10 Psak 00/16 abc Konstituering Konstituering

17.10 - 17.20 Psak 00/16 d Orienteringer Orientering

17.20 - 17.25 Psak 00/16 e Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger Votering

17.25 - 19.15 Psak 07/16 Dokument om utdanning Diskusjon

19.15 - 19.45 Pause med servering

19.45 - 20.05 Psak 08/16 Vedtektsendringer Fremlegg

20.05 - 20.25 Psak 09/16 Suppleringsvalg Landsmøte NSO Valg

20.25 - 21.15 Psak 10/16 Prinsipprogram Norsk studentorganisasjon (NSO) Diskusjon

21.15 - 21.30 Psak 11/16 Flytting fra Kjeller til Lillestrøm? Votering

21.30 - 21.40 Resolusjon SAiH (må stemmes inn i sakslisten) Votering

21.40 - 22.00 Eventuelt, møtekritikk og rydding

10

Saksbehandler: Jannicke Døvre

2


Til Studentparlamentet (SP) 11 Fra Organisasjonskonsulent (OK) 12

Konstituering 13

PSak 00/16 a, b, c, d og e 14

a) Valg av ordstyrer, referent og tellekorps 15

Forslag til vedtak: 16

Andreas Faye-Lund velges til ordstyrere 17

Jannicke Døvre velges til referent 18

KK velges til tellekorps 19

b) Godkjenning av innkalling og saksliste 20


Innkalling og saksliste godkjennes. 22

c) Godkjenning av protokoll fra siste møte 23


- Protokoll fra sist møte godkjennes med de endringer som fremkommer i møtet 25

d) Orienteringssaker 26

Orienteringer fra: 27 - AU - KOK - Høgskolestyret - LMU - Rektoratet

- VT - ISU - SAIH - SPs egne komiteer - Studentenes fakultetsråd og Studentråd. - Konsulatet


- Sakene tas til orientering. 29

e) Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger 30

Godkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger i eget saksdokument. 31


Valg, oppnevninger og høringssvar foretatt av Arbeidsutvalget godkjennes. 33

3

Saksbehandler: Anette Myklemyr Magnussen

Til Studentparlamentet (SP) 34 Fra Arbeidsutvalget (AU) 35

Orientering fra Arbeidsutvalget 36

Psak 00/16 d 37

Bakgrunn: 38

Ved hvert SP-møte skal AU levere en orientering om hva vi har gjort siden forrige 39 parlamentsmøte, slik at representantene skal ha kontroll og oversikt over arbeidet AU gjør. 40

Parlamentsmedlemmene oppfordres til a stille spørsmal om orienteringen på forhånd, slik at 41 AU kan gi svar på det under vår muntlige orientering. Det vil også bli mulighet for å stille 42 spørsmål under møtet. Etter AU sin orientering kan man diskutere arbeidet AU har gjort. 43

Orientering: 44

Generelt: 45

Siden forrige møtet har studiebarometeret blitt lansert. Og vi har alle brukt tid på å sette oss inn i 46

resultatene og deltok på lanseringen av det på HiOA. Vi har også skrevet sakspapirer til møtet. I 47

tillegg til dette har vi også begynt å snakke om valg. 48

Leder (L) 49

L har jobbet med utforming av Fagsnakk og prosjektet med å finne et nytt universitetsnavn. L 50

har skrevet høringssvar til prinsipprogrammet til NSO og fylt inn for Januar i årsrapporten. L 51

har også brukt mye tid til å forberede seg til møtet med rektors ledergruppe og lanseringen 52

av studiebarometeret. L har også samarbeidet med L på UiO om å gå gjennom vedtektene til 53

NSO. 54

Nestleder (NL) 55

Samarbeidet med Beate om opprettelsen av fadderstyrer, hjulpet til med å finne folk på 56

blant annet Kjeller. Har begynt å jobbe med universitetsnavn og ideer til hvordan å forankre 57

det hos studentene. Planlagt SFR møte. Snakket med kursgruppen til NSO om kurs for SFR, 58

planlegging av NSO-kurs for SFR. Har spilt inn orienteringsvideo med L. Hjulpet studentrådet 59

på naturvitenskapelig helsefag å kalle inn til sitt første møte. Deltatt på sluttseminar om OU-60

programmet. Vært på befaring i foreningsfløyen med konsulatet, Beate og LMA. Har tatt 61

kontakt med dekanene for å få nye møter med de. Deltatt på frokostmøte om 62

studiebarometeret med NOKUT og kommentert på funnene i barnehagelærerutdanningen. 63

Fagpolitisk ansvarlig (FPA) 64

Deltok på kurs i basiskompetanse i pedagogikk for universitets og høgskoleansatte. Her fikk 65

FPA muligheten til å komme med innspill på utformingen av kurset, samt snakke med de 66

faglige ansatte om hvordan man underviser studenter og hvilke behov studentene har. FPA 67

skal delta på de videre kursene. FPA har også jobbet videre med det politiske dokumentet 68

4

om utdanning og lagt inn de innspill og endringer som har kommet frem i 69

parlamentsmøtene. FPA har også jobbet med manus til fagsnakk slik at man kan få spilt inn 70

filmer om FoU i løpet av våren. FPA har også hjulpet en rekke studenter med ulike 71

forespørsler angående studier. 72

73

Læringsmiljøansvarlig (LMA) 74

Jobbet med læringsmiljøkapittelet i utdanningsdokumentet etter innspillene som blant 75

annet kom på seminaret. Har gjennom LMU jobbet med aktivitetsplanen og et svar til 76

instituttrapporten om læringsmiljøarbeidet som har blitt gjort på fakultetene det siste året. 77

Fått inn innhold til nye dassaviser og hengt opp dassavisa. LMA har vært på 78

seminar/helgemøte med Velferdstinget (VT) der blant annet handlingsplanen for VT det 79

neste året ble vedtatt. Har hatt en sak om hersketeknikk i relasjon lærer-student. Koordinert 80

studenter som snakker ulike språk for å delta i en HiOAs infovideo til flyktninger. Blogget om 81

mentorordningen. Promotert Vinterfest, som er en festival for internasjonalisering og som 82

ble gjennomført 27-29januar. LMA har vært i prosessen med Mazemap som er en digital 83

campusguide og som vil lanseres i p35 i første omgang. Dette er et digitalt kart med 84

veiviserfunksjon, mulighet til å søke opp ulike steder og romnummer og ikoner som gjør det 85

lett å finne frem til viktige områder for studentene. Har jobbet med en høring fra 86

internasjonal komite i Norsk Studentorganisasjon om tiltak for internasjonale studenter. 87

Vært på befaring i p52 og befaring på spesialgrupperom med Tina. 88

89

Møtevirksomhet og representasjon: 90

Eksterne møter: 91

Møte med internasjonalt kontor om inn-og utveksling (Alle) 92

Møte med studentombudet om årsrapporten hennes (Alle) 93

Møte med SK om Amplify, nytt verktøy for sosiale medier (NL, FPA og LMA) 94

Frokostmøte om studiebarometeret i regi av NOKUT (L, NL og FPA) 95

Lansering av studiebarometeret på HiOA (NL, FPA og L) 96

Møte med Prosjekt universitetsnavn gruppa (L) 97

Møte med rektors ledergruppe x2 (L) 98

Møte i Studenthovedstatens arbeidsgruppe (L) 99

Frokostmøte NOKUT (L, FA, NL) 100

Møte med leder av SP-UiO 101

Møte om universitetsnavn (L og N) 102

Møte om fadderordning på institutt for estetiske fag (NL) 103

Møte med studentrådsleder på institutt for journalistikk og mediefag (NL) 104

Møter om fadderordning på Kjeller (NL) X 3 105

5

Tilstede på studentrådsmøte på naturvitenskapelig helsefag (NL) 106

Tilstede på studentrådsmøte på estetiske fag (NL) 107

Tilstede på studentrådsmøte til grunnskolelærerutdanningen (NL) 108

Møte med SFR lederforum (NL) 109

Møte i nettverksgruppa for en god studiestart (NL) 110

Møte om tillitslvalgtkonferansen (NL) 111

Møte med eiendom om saker fra studentene (LMA) 112

Møte med eiendom om deres arbeid fremover (LMA) 113

Møte i eiendomsforum (LMA) 114

Møter med eiendom om Mazemap (LMA) 115

Møte med LMU-sekretær om terapihundtilbud (LMA) 116

Møte med LMU-sekretær om LMUs aktivitetsplan (LMA) 117

Møte med LMU-sekretær om høring på læringsmiljøarbeid i instituttrapport (LMA) 118

Møte i LMU (LMA) 119

Møte med Tord om tidligere sak (LMA) 120

Formøte og seminar/møte i Velferdstinget (LMA) 121

Møte med internasjonalt kontor om samarbeid i div. saker (LMA) 122

Møte med internasjonalt kontor om Vinterfest (LMA) 123

Møte i kulturutvalget (LMA) 124

Møte med HiOAkarriere og Studentlivskoordinator om foreningsarrangemnet (LMA) 125

Tilstede på Basiskompetanse i pedagogikk for UH-lærere (FPA) 126

Møte i styringsgruppa for Senter for fremragende utdanning (FPA) 127

Møte om alumni på TKD (FPA) 128

Formøte til FoU-utvalget (FPA) 129

Formøte og møte til studieutvalget (FPA) 130

131

Interne AUmøter: 132

AUmøte 0316: dekanmøter, landsmøte 133

AUmøte 0416: Saksliste 134

Ekstraordinært AUmøte: tilleggssak 135

136

Andre interne møter: 137

Møte om studenttieren (Alle) 138

Møte om valg (Alle) 139

Møte om studiebarometeret (Alle) 140

Møte om stillingsbeskrivelser (Alle) 141

6

Evaluering seminar (Alle) 142

Møte om Læringsmiljøkapittelet (LMA, FPA) 143

144

145

Media: 146

http://www.dn.no/talent/2016/02/03/1530/Utdannelse/-vi-sitter-i-forelesning-og-147

blir-fortalt-og-fortalt-og-fortalt 148

Høringer: 149

Høring om 1. utkast til prinsipprogrammet til norsk studentorganisasjon 150


SP tar orienteringen til etterretning 152

153

Orientering fra Kontrollkomiteen 154

Psak 00/16 d 155

Kontrollkomiteen har siden sist studentparlmentsmøtet jobbet med 156 vedtektsendringsforslag. Utover dett har det ikke vært mye aktivitet. 157

-Philip, Jakob og Mikkel 158

159

http://www.dn.no/talent/2016/02/03/1530/Utdannelse/-vi-sitter-i-forelesning-og-blir-fortalt-og-fortalt-og-fortalt

http://www.dn.no/talent/2016/02/03/1530/Utdannelse/-vi-sitter-i-forelesning-og-blir-fortalt-og-fortalt-og-fortalt

7


Til Studentparlamentet (SP) 160 Fra Organisasjonskonsulent (OK) 161

Ettergodkjenning av høringssvar, valg og oppnevninger 162

Psak 00/16 e 163

Bakgrunn: 164

Ifølge Studentparlamentets vedtekter kan AU foreta valg, oppnevninger og mindre 165 politiske/organisatoriske beslutninger mellom parlamentsmøter i hastesaker. Dersom dette 166 forekommer skal oppnevningene godkjennes av Parlamentet på første påfølgende 167 parlamentsmøte. Det samme kan AU gjøre med høringssvar som må sendes inn mellom 168 parlamentsmøter. 169

Vurdering: 170

AU har i perioden foretatt følgende oppnevninger, valg og høringssvar: 171

Høringssvar: 172

Norsk Studentorganisasjon (NSO) sitt prinsipprogram 173 174

Vedtak: 175

SP godkjenner eventuelle oppnevninger, valg og høringssvar. 176

Vedlegg: 177

Høringssvar NSO 178

179

180

8

Vedlegg 1: Høringssvar på førsteutkast for nytt prinsipprogram 181

NSO 182

183

1) Vi synes at strukturen på prinsipprogrammet er rotete og uoversiktlig, og foreslår 184 derfor en annen struktur, se vedlegg 1 og 2 i mailen. Vedlegg 1 er med endringene vi har 185 gjort, mens vedlegg 2 er forslag på et ferdig produkt. 186

2) Vi mener det mangler noe om studentenes velferdsrettigheter, som f.eks. læringsmiljø 187 dets betydning. Vi savner noe om fagligkonsentrasjon vs. Spredning. Vi savner noe om at 188 akademia burde være ledende innen miljø og bærekraftighet. Kanskje noe om at alle 189 undervisning skal basere seg på det nyeste av forskning og kunnskap. Vi savner begrepet 190 universell utforming når man snakker om lik rett til utdanning. 191

Mangfold: Alle eller «ingen nevnt ingen glemt.» Etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn er 192 ikke dekkende for alle. Kjønn, religion, sosial, økonomisk, kulturell, seksuell identitet og 193 legning, funksjonsevne, politisk tilhørighet, osv. 194

3) Vi har ikke funnet politikk vi er uenig i utover de endringene vi ønsker oss på 195 formulering av prinsipper. 196

197

Vedlegg 2: Forslag til restrukturering av prinsipprogram 198

FØRSTE UTKAST TIL PRINSIPPROGRAMMET 199

Introduksjon: 200

Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene og den overordnede politiske 201

retningen til organisasjonen. Programmet er Norsk Studentorganisasjons øverste 202

politiske dokument. 203

Dette programmet presenterer en visjon for fremtidens kunnskapssamfunn og høyere 204

utdanningssektor. Programmet tar for seg visjonen om kunnskapssamfunnet, 205

akademia, samfunnets utfordringer og studenten og høyere utdanning Norsk 206

Studentorganisasjon er til for studentene, og skal fremme og ivareta studentenes 207

rettigheter på nasjonalt og internasjonalt plan. Organisasjonen skal være en tydelig 208

stemme i samfunnsdebatten særlig i spørsmål som gjelder høyere utdanning og 209

forskning. 210

211

9

212

1. Visjonen om kunnskapssamfunnet 213

214

1.1 Norge skal være et kunnskapssamfunn. 215

Kunnskapssamfunnet er en visjon om hvilken stilling, egenverdi og tilgjengelighet 216

kunnskap har for individet og derfor også for samfunnet. Visjonen om 217

kunnskapssamfunnet danner grunnlaget for at kunnskap skal virke styrende og være 218

en drivkraft til utvikling i samfunnet. 219

Utviklingen av kunnskapssamfunnet skal bidra til verdiskaping i form av sosiale og 220

kulturelle forhold, menneskelige ressurser, etikk og moral så vel som effektivisering 221

ved produksjon av produkter og tjenester. 222

223

1.2 Det selvstendige akademia skal ha en sentral rolle for samfunnsutviklingen og 224 befolkningens velferd. 225

Dette krever en bred folkelig forankring der høyere utdanning er verdsatt som nyttig 226

for både allmennheten og individet. En annen forutsetning for dette samfunnet er at 227

beslutninger skal være kunnskapsbaserte og gjennomsiktig for befolkningen. Norsk 228

høyere utdanning i kunnskapssamfunnet skal basere seg på et vitenskapelig eller 229

kunstnerisk grunnlag med frihet til å uttrykke, utforske og utdanne. 230

2. Akademia 231

2.1 Akademia skal være et samfunnsgode. 232

Akademia sin kjernevirksomhet er å innhente, forvalte og spre kunnskap som bidrar 233

til utvikling av samfunnet ved å levere arbeidskraft og å svare på de store 234

problemstillingene verden står overfor. Akademia sitt oppdrag er knyttet til at 235

kunnskap, livslang læring og personlig utvikling for samfunnets borgere er nøkkelen 236

til et velfungerende demokrati og en bærekraftig økonomi. 237

238

2.2 Akademisk frihet er en viktig grunnstein i akademia. 239

Dette innebærer studenters og akademikeres rett til å fritt velge tema, metode, kilder 240

og konklusjoner. Det innebærer også at forskere skal kunne formidle idéer og 241

verdier, også slike som er kritiske til myndighetene eller utfordrer vedtatte sannheter 242

10

og tabuer i samfunnet, uten frykt for represalier. Institusjonenes 243

autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, kritiske forskningen. Den frie 244

forskningen skaper nytte for samfunnet gjennom å kontinuerlig utvikle samfunnet og 245

gjennom å kritisk vurdere samfunnets organer. Samtidig må institusjonenes autonomi 246

veies opp mot samfunnets behov for styring. 247

248

2.3 Akademia skal være mangfoldig. 249

Mangfold i akademia er viktig for å skape like muligheter innen utdanning og 250

forskning. Utdanningen skal være tilgjengelige uavhengig av etnisk, politisk, sosial og 251

økonomisk bakgrunn. Et mangfold av studenter gir en merverdi i form av at ulike 252

mennesker har ulike tankesett og det skaper utjevning. På samme måte skal det 253

være mulig å velge en karriere som forsker uansett bakgrunn. Rekrutteringen til 254

akademia bør ha de nødvendige tilpasninger for å ivareta dette mangfoldet. Mangfold 255

blant vitenskapelig ansatte gir ulike perspektiver inn i forskningen og bidrar til å 256

skape ny og banebrytende forskning. 257

258

2.4 Forskning og kunnskap skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt. 259

Tilgjengeliggjøring og spredning av forskning og kunnskap bidrar til å skape nytte 260

gjennom kunnskapsbygging og til å skape likhet gjennom å bryte ned grenser innen 261

forskning nasjonalt og internasjonalt. Likheten skapes gjennom at spredningen av 262

kunnskap bidrar til å bryte ned strukturelle og sosioøkonomiske forskjeller. 263

3. Samfunnets utfordringer 264

265

3.1 Akademia sitt hovedansvar skal være å løse nasjonale og internasjonale 266 utfordringer. 267

Norge og verden står i dag ovenfor flere store utfordringer som kan komme til å 268

forandre den verdenen som vi kjenner i dag. Global oppvarming er en av de 269

utfordringene som må håndteres. Dette skaper et behov for kunnskap om 270

konsekvenser av global oppvarming og mulige løsninger som kan bidra til å redde 271

verdens klima. I Norge skaper dette også behov for økonomiske tilpasninger som 272

gjør oss mindre avhengig av olje som resurs. Kunnskap vil være en nøkkel i 273

11

omstillingen av vår økonomi. Flere millioner mennesker er på flukt som 274

følge av fattigdom, klima og krig. Dette krever at vi får kunnskap om hvordan 275

flyktningestrømmene kommer til å se ut i framtiden, hvordan man kan bekjempe 276

fattigdom som globalt problem og hvordan man kan begrense og redusere konflikter. 277

Velferdsstaten settes på prøve gjennom en økende andel eldre og færre 278

arbeidstakere til å finansiere velferden som tilbys. Dette skaper utfordringer for vår 279

framtidige velferdsstat som krever effektiviseringer og innovasjon. Akademia har et 280

ansvar og en plikt til å bidra med forskning og innovasjon som svarer på disse 281

utfordringene. 282

283

3.2 Utformingen av høyere utdanning skal skje i tråd med samfunnets behov, både på 284 kort og lang sikt. 285

Noen av formålene bak utdanning er at det skal bidra til verdiskaping, bevaring av 286

demokratiet og dekke samfunnets behov for arbeidskraft. Høyere utdanning i Norge 287

skal ha en nytteverdi, både for individet og for samfunnet. Samtidig som vi har en 288

institusjonell autonomi og akademisk frihet har samfunnet en rett på innflytelse på 289

akademia for å kunne sikre at skattebetalernes penger blir brukt for å oppnå det 290

samfunnsoppdraget som akademia har fått. Dette oppnås gjennom periodisk kontroll 291

av aktører som NOKUT og Riksrevisjonen og gjennom satsninger fra 292

forskningsrådet. 293

4. Studenten og høyere utdanning 294

295

4.1 Alle skal ha lik rett til å ta høyere utdanning. 296

FN fastsetter at alle mennesker har rett å ta høyere utdanning. For at dette skal bli et 297

reelt alternativ i samfunnet må tilgangen være lik. Det betyr at det må arbeides med å 298

utjevne de sosioøkonomiske ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de 299

fysiske- og psykologiske behov hos den enkelte. Trygge rammer er avgjørende for 300

en god studenttilværelse, hvor velferd og studentmedvirkning er sentral. Arbeid ved 301

siden av studier skal være en mulighet, ikke en nødvendighet for at finansiere de 302

fundamentale behov individet har. 303

304

12

4.2 Alle studier skal være av høy kvalitet 305

For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må undervisning vektes i større grad 306

ved vitenskapelige tilsetninger. Tjenestemannsloven må endres slik at dette 307

reflekteres i loven. 308

309

4.3 Alle studenter har krav på rettsikkerhet. 310

Studenten skal ha en kontakt som kan bidra innen rettsikkerhet, slik at behandling av 311

studenter skjer på riktig måte. 312

313

4.4 Studenter skal vurderes på en måte som er hensiktsmessig, rettferdig og 314 reflekterer arbeidslivet. 315

For at studenter skal kunne forbedre sine ferdigheter er det viktig at 316

vurderingsformene blir lagt opp på en måte som fører til videre læring. Det er også 317

essensielt at karaktersettingen er sterk faglig begrunnet og forankret i 318

læringsutbyttebeskrivelsene til emnet som vurderes. For at studentene skal bli 319

vurdert på en relevant måte må vurderingsformen reflektere arbeidsoppgaver som 320

studenten vil møte i arbeidslivet, dette gjelder særlig for profesjonsstudier. 321

322

4.5 Det skal legges til rette for utveksling og innveksling innen all høyere utdanning. 323

Internasjonalisering gjennom utdanning og kunnskapsdeling gir økt mulighet for 324

læring da dette i seg øker mangfoldet av kulturer. Studenter som tar utdanning i 325

utlandet er en ressurs og et gode for vårt samfunn. Uavhengig av hvor man velger å 326

ta sin utdanning, skal alle få like muligheter og de midlene som trengs for å få 327

finansiert sin utdanning. 328

329

330

13


Utdanningsdokumentet – Kapittel om Læringsmiljø 333

PSak 07/16 334

Bakgrunn: 335 Arbeidsutvalget (AU) med Læringsmiljøansvarlig (LMA) og Fagpolitisk ansvarlig (FPA) i 336 spissen jobber med å utvikle politikk om utdanning. Tidligere politikk har for det meste 337 havnet inn under andre dokumenter med andre overordnede temaer. Dette har gjort at fag- 338 og læringsmiljøpolitikken knyttet til utdanning ikke har kommet godt nok frem. 339 340 Dokumentet er strukturert inn i fire hoveddeler: undervisning, praksis, vurderingsformer og 341 læringsmiljø. Disse fire delene, med sine underkapitler, dekker de viktigste områdene av 342 studentenes møte med høyere utdanning. Dette vil bli et stort og omfattende politisk 343 dokument. Derfor har AU sett det som hensiktsmessig fordele diskusjonen om dokumentet 344 over flere møter i Studentparlamentet. På den måten få Studentparlamentets medlemmer 345 mer tid til å sette seg inn i de ulike delene og kunne gå dypere inn i hvert punkt. 346 347 Innholdsfortegnelse og undervisningsdelen ble tatt opp på møte i oktober, praksis og 348 vurderingsformer på møte i januar og læringsmiljø tas opp nå på møte i februar. AU tar sikte 349 på at dokumentet skal endelig vedtas på møte i mars. 350 351 Dokumentet med sine underliggende punkter er basert på de faglige undersøkelsene som 352 AU har gjort knyttet til de ulike temaene, innspill fra studenter og fra workshoper på SPs 353 seminarer. Kapittelet om læringsmiljø ble fremmet på seminaret en del av dere var på 15-17 354 januar og jobbet noe med her. 355 356 I etterkant av seminaret har LMA sett på forslagene som kom inn og gjort noen endringer. 357 FPA og LMA har også gått gjennom kapitlene i dokumentet og flyttet noe av politikken fra 358 pedagogisk læringsmiljø til kapittelet om undervisning og kapittel om vurderingsformer fordi 359 det passet bedre inn der. 360 361 Vurdering: 362

Mye av innholdet i dette dokumentet er overlappende med hverandre og kan passe inn 363 under flere underkapitler. LMA har forsøkt å plassere innhold basert på formålet politikken 364 skal ha. For eksempel kan man kanskje si at bønnerom burde ligge under «fysisk», men 365 ettersom hensikten med det er å sørge for at studenter med religiøse behov skal kunne 366 studere ved HiOA er det plassert under «mangfold». AU oppfordrer til å lese gjennom og få 367 en oversikt før evt. innspill om plasseringer. AU oppfordrer parlamentet om å fokusere på 368 intensjon og de politiske spørsmålene om læringsmiljø fremfor skrivefeil eller lignende. 369

Saksbehandler: Ane Larsen Mjøen

14

Ettersom dette er et stort dokument vil det være svært viktig å komme godt 370 forberedt til møtet. AU oppfordrer til å komme med spørsmål på forkant av møtet til ane-371 [email protected] eller stikke innom SP-kontoret. Send gjerne inn 372 skriftlige innspill i etterkant av møtet om det fremmes omfattende endringer. 373

Mangfold: 374

Under kapittelet Universell utforming står det «følge krav til» og «etterstrebe» universell 375 utforming. Dette er ikke motstridende meninger. Universell utforming handler om 376 tilgjengelighet for alle og er omfattende og krevende å oppnå. Det er nasjonale krav til 377 universell utforming av mange områder, som for eksempel i IKT eller eiendom, men det er 378 likevel rom for å være mer universelt utformet enn det disse kravene sier. 379

Retningslinjene for bruk av kjønnspoeng er lik de retningslinjene Norsk Studentorganisasjon 380 (NSO) bruker i sin politikk. 381

Forlag til diskusjon: 382

Bruk/nivå av kjønnspoeng 383

Barn i undervisningssituasjon 384

Tilgang på bønnerom 385

Kjønnsnøytrale toaletter 386

Pedagogisk: 387

AU har valgt å beholde pedagogisk læringsmiljø i denne delen av dokumentet fremfor å 388 skrive om læringsmiljø i undervisningskapittelet. Grunnen til dette er å spesifisere og 389 synliggjøre det pedagogiske aspektet av læringsmiljø. Når man snakker om læringsmiljø i 390 sektoren forbindes læringsmiljøbegrepet ofte med fysisk og psykososialt læringsmiljø. 391 Pedagogisk læringsmiljø har ikke like stort fokus selv om dette er like aktuelt for studentens 392 mulighet til å lære. 393

Forslag til diskusjon: 394

Opplæring i variert undervisning 395

Variasjon i vurdering 396

Organisatorisk: 397

Informasjon og kommunikasjon er noe av det flest studenter og tilsatte ved HiOA opplever 398 som et problem. Dette har vært i fokus lenge og er en utfordring. HiOA jobber nå mye med 399 opprettelser av nye nettsider både for studentene (student.hioa), ansatte (egen 400 ansattportal) og alle eksterne (hioa.no uten innloggingskrav). 401 Knyttet til informasjon er systemer for tilbakemelding og avvik. En stor del av 402 kvalitetssikringssystemet som har hatt mye fokus på HiOA de siste årene handler om 403 emneevaluering og oppfølging av resultater fra undersøkelser. Det har vært fokus på 404 hvordan man skal få flere studenter til å besvare og at studentene skal oppleve at innspillene 405 de kommer med fører til endring. 406 Tilretteleggingstjenesten på HiOA har ikke blitt evaluert og ettersom tilrettelegging handler 407 mye om skjønn er det vanskelig å si noe om kvaliteten på tjenesten i dag. 408




15

Informasjon. 410

Verktøy 411

Kommunikasjon 412

Kontakt og meldingssystem 413

Fysisk: 414

Åpningstider på bygg og rom er en stor prioritering fra HiOAs økonomiske kapasitet grunnet 415 utgifter for ventilasjon og vektertjeneste. Det er likevel enkelte studenter som går på studier 416 der de er avhengige av å være på campus for å gjennomføre oppgaver og øve til eksamener 417 fordi de ikke har nødvendig utstyr selv. 418

HiOA har mye fokus på digitalisering av vurdering og undervisning. En naturlig følge av dette 419 burde være mer miljøvennlighet. 420

HiOA eier ikke, men leier alle sine bygg og lokaler. HiOAs sentrale plassering i Oslo sentrum 421 gjør kostnaden for leie er høy og tilgangen på bygg begrenset. En naturlig følge av dette er at 422 HiOA har betydelig mindre romkapasitet enn for eksempel Universitet i Oslo. HiOA en av 423 høgskolene og universitetene med færrest kvadratmeter per student. Det er likevel kjent at 424 HiOA har bedre plass enn slik det oppleves. Grunnet tilsattes mulighet for undervisningstid 425 og andre årsaker bookes forelesningsrom kun i korte perioder av dagen. Dette fører til at 426 rom står tomme og at det blir mange om benet på samme tidspunkt. HiOA har også noen 427 bygg med forvirrende struktur som gjør at studenter ikke finner frem til- eller er klar over at 428 enkelte grupperom og lesesaler eksisterer. Dette fører også til at leseplassene studentene 429 higer etter står tomme noen steder. 430


Ekstra tilgang ved behov 432

Miljø 433

Bruk av rom 434

Prioritering av rom 435

Psykososialt: 436

Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) er den største undersøkelsen vi har på 437 studenters psykososiale forhold i Norge og ble gjennomført i 2010 og 2014. I 2014 viste SHoT 438 blant annet at hvert femte student sliter med psykiske symptomplager, noe som var en 439 fordobling på fire år. Andre resultater som kom frem var at studenter har dobbelt så mye 440 symptomplager som andre på samme alder, mange er ensomme, sliter med angst, stress og 441 opplevelse av lav studiemestring selv om de presterer bra. Som et tiltak for å bedre denne 442 situasjonen ble prosjektet «Operasjon HiOA» startet. Dette var en satsing på foreningsliv og 443 HiOA har brukt mye ressurser på å støtte opp under foreninger og første til en fordobling av 444 foreninger. 445


Masterstudenter 447

Internasjonale studenter 448

Studentmentorer 449

16

Foreninger og lokaler 450

451 Forslag til vedtak: 452

SP diskuterer saken og kommer med innspill. 453

LMA redigerer kapittelet basert på innspill fra salen. 454

Vedlegg: 455

Utdanningsdokument, kapittel om læringsmiljø 456

Læringsmiljø 457

«Læringsmiljø» omfatter alle faktorer som kan påvirke 458

studentene i en studiesituasjon 459

Contents 460

1 Mangfold ....................................................................................................................................... 18 461

1.1 Universell utforming .............................................................................................................. 18 462

1.2 Kjønn ...................................................................................................................................... 18 463

1.2.1 Kjønnspoeng .................................................................................................................. 18 464

1.2.2 Kvinnelige studenter med barn ..................................................................................... 19 465

1.3 Religion/Kultur ...................................................................................................................... 19 466

1.4 Språk ...................................................................................................................................... 19 467

1.5 Funksjonelt mangfold ............................................................................................................ 19 468

1.6 Alder ...................................................................................................................................... 19 469

1.7 LHBT Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ................................................................. 19 470

1.8 Veiledning og forventningsavklaring ..................................................................................... 20 471

2 Pedagogisk Læringsmiljø ............................................................................................................... 20 472

2.1 Undervisning og vurdering .................................................................................................... 20 473

2.2 Ekstra kompetanse ................................................................................................................ 20 474

2.3 Pensum .................................................................................................................................. 20 475

3 Organisatorisk læringsmiljø ........................................................................................................... 21 476

3.1 Endringer i institusjonen ....................................................................................................... 21 477

3.2 Informasjon ........................................................................................................................... 21 478

3.2.1 Programplaner og emneplaner ..................................................................................... 21 479

3.2.2 Kommunikasjonsledd .................................................................................................... 21 480

3.3 Undersøkelser og evalueringer ............................................................................................. 21 481

17

3.4 Meldingssystem. .......................................................................................... 22 482

3.5 Tilretteleggingstjenesten ....................................................................................................... 22 483

3.5.1 Tilrettelegging ................................................................................................................ 22 484

3.5.2 Vern av studenter .......................................................................................................... 22 485

4 Fysisk læringsmiljø ......................................................................................................................... 23 486

4.1 Lokaler ................................................................................................................................... 23 487

4.1.1 Tilgang ........................................................................................................................... 23 488

4.2 HMS Helse, miljø og sikkerhet ............................................................................................... 23 489

4.3 Bruk av lokaler ....................................................................................................................... 24 490

4.3.1 Effektiv bruk .................................................................................................................. 24 491

4.3.2 Bookingsystem .............................................................................................................. 24 492

4.4 Leseplasser, datasaler og grupperom ................................................................................... 24 493

4.4.1 Tilstrekkelig antall .......................................................................................................... 24 494

4.4.2 Standard ........................................................................................................................ 24 495

4.4.3 Tilrettelagte rom............................................................................................................ 24 496

4.4.4 Masterlokaler ................................................................................................................ 24 497

4.5 Bokskap ................................................................................................................................. 24 498

5 Psykososialt læringsmiljø .............................................................................................................. 25 499

5.1 Studiestart ............................................................................................................................. 25 500

5.1.1 Faglige ansatte ............................................................................................................... 25 501

5.1.2 Fadderuke ...................................................................................................................... 25 502

5.2 Mentorer ............................................................................................................................... 25 503

5.3 Masterstudenter og studenter i etter- og videreutdanning ................................................. 25 504

5.4 Internasjonale studenter ....................................................................................................... 26 505

5.5 Studenter på utveksling......................................................................................................... 26 506

5.6 Samlet studentaktivitet ......................................................................................................... 26 507

5.7 Foreningsliv ........................................................................................................................... 26 508

5.8 Ruspolicy................................................................................................................................ 26 509

5.9 Møte mellom studenter og ansatte ...................................................................................... 26 510

511

512

«Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a 513

tree, it will live its whole life believing that it is stupid 514

18

1 Mangfold 515

I høyere utdanning skal mangfold være naturlig, ønsket og akseptert for å unngå ulikhet 516 mellom studentgrupper. Mangfold kan sees på som en form for ønsket variasjon, mens 517 ulikhet derimot ofte er fremstilt som noe vi ikke ønsker. Denne variasjonen kan dreie seg om 518 variasjon i studentenes alder, nasjonaliteter, religioner og funksjonsevner, men også 519 læringsstiler, utfordringer, behov og preferanser. 520

Studentene skal ha en plass i institusjonen til å diskutere problemstillinger og prinsipper 521 knyttet til mangold, for eksempel gjennom bred representasjon i HiOAs mangfoldsutvalg. 522 Gjennom fokus på mangfold utvikles også evnen til å tenke kreativt og egenskaper som 523 empati og forståelse for andre mennesker – en stor del av det mange utdanninger bygger 524 på. Ansvaret for inkludering av alle er todelt. Det ligger både i omgivelsene, hva en høyere 525 utdanningsinstitusjon som organisasjon kan gjøre, men det er også avhengig av at den 526 enkelte student tar ansvar for egen læring og situasjon. 527

1.1 Universell utforming 528

HiOA skal følge kravene til- og etterstrebe universell utforming på alle aktuelle arenaer. HiOA 529 skal også ha handlingsplaner for universell utforming på alle aktuelle arenaer. Universell 530 utforming av læringsmiljøet er en viktig strategi for å nå målet om å gjøre høyere utdanning 531 tilgjengelig for alle og med minst mulig bruk av særløsninger. Universell utforming er 532 nødvendig for noen og nyttig for alle. Samtidig skal det der universelle løsninger ikke er 533 tilstrekkelige, finnes frem til gode individuelle løsninger. 534

1.2 Kjønn 535

1.2.1 Kjønnspoeng 536

HiOA skal tilstrebe tilnærmet kjønnsbalanse i studentmassen på alle studier. HiOA skal ha 537 kjønnspoeng i opptak til studier med stor andel av et kjønn, men ved bruk av retningslinjene 538 som er beskrevet under. 539

«Kjønnsbalanse» defineres som at begge kjønn er representert med minimum 40% av den 540 opptatte studentmassen på studiet. «Moderat ubalanse» er når et kjønn er representert 541 med under 40%, men over 25% og «kritisk ubalanse» er situasjonen der ett kjønn er 542 representert med under 25%. 543 Der et studie har moderat ubalanse skal HiOA følge opp med tiltak. Tiltak kan for eksempel 544 være arbeid med målrettet rekruttering eller mulighet for tilpasset studieløp. Om det 545 oppstår kritisk ubalanse på et studie skal det innføres kjønnspoeng i en midlertidig periode. 546 Så fort studiet oppnår moderat ubalanse skal ordning med kjønnspoeng avvikles. 547

Kjønnspoeng kan ses på som positiv diskriminering fordi man forskjellsbehandler et kjønn for 548 å oppnå en ønsket balanse og mangfold. Kjønnsbalanse er positivt for både læringsmiljø 549 under studie, arbeidsmiljø i yrkesfelt, samt at det er en viktig variasjon i profesjoner. Bedre 550 balanse av kjønn inn i yrkesfeltene kan være med på å bryte tradisjonelle kjønnsmønstre i 551 stilling og lønn. 552

19

1.2.2 Kvinnelige studenter med barn 553

Ammende studenter skal kunne ta med seg barn som fremdeles er avhengige av mor på 554 campus og i undervisning så langt det ikke fører til forstyrrelser i undervisning. HiOA skal 555 legge til rette for at studenter som er i fødselspermisjon skal kunne gjenoppta sine studier så 556 raskt som mulig etter endt permisjon. Manglende tilrettelegging for kvinner som ammer er i 557 strid med forbudet om forskjellsbehandling. 558

1.3 Religion/Kultur 559

Det skal tilrettelegges for et religiøst og kulturelt mangfold på HiOA. Studenter ved HiOA skal 560 føle seg velkommen og det skal i den grad det er mulig tilrettelegges for at religiøs eller 561 kulturell tilhørighet ikke er et hinder for å gjennomføre høyre utdanning. HiOA skal tilby 562 kapasitet av bønnerom knyttet til behov. Kafeer og spisesteder på campus skal tilby dietter 563 tilpasset religiøse behov. Fadderarrangement skal unngå at religion eller kultur er et hinder 564 for studenters sosiale deltakelse. 565

HiOA skal jobbe med målrettet rekruttering gjennom informasjonsarbeid rettet mot etniske 566 minoriteter og tilby informasjon om studier på de største minoritetsspråkene. 567

HiOA skal ha tydelig informasjon i rekrutteringskanaler der enkelte studier krever fravær av 568 kulturelle eller religiøse skikker, som for eksempel bruk av ansiktsdekkende hodeplagg. Det 569 skal også ligge sterke faglige vurderinger bak slike avgjørelser. 570

1.4 Språk 571

HiOA skal tilby informasjon på nettsider på både norsk og engelsk, samt på de største 572 minoritetsspråkene der det er spesielt behov. 573

1.5 Funksjonelt mangfold 574

Funksjonsnedsettelse skal ikke være et hinder for å kunne gjennomføre høyre utdanning. 575 Det skal tilrettelegges i omgivelsene så langt det er mulig og økonomisk forsvarlig. Tall fra 576 2012 viser at 1/3 studenter rapporterer å ha en form for varig nedsatt funksjonsevne. 15 % 577 av disse opplyser at vanskene går utover studier. Det er et stort mangfold innen begrepet 578 funksjonsevne både i nivå og type, for eksempel fysiske, kognitive og psykiske vansker. 579

1.6 Alder 580

Studenter skal ha studentrabatt uavhengig av alder. 581

1.7 LHBT Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 582

Identifisering av eget kjønn, kjønnsskifte eller legning skal ikke være et hinder på campus 583 eller under studier. Alle bygg tilknyttet HiOA skal ha både kjønnsnøytrale og kjønnsspesifikke 584 toaletter. Ansatte som er i direkte kontakt med studenter, gjennom undervisning eller 585 veiledning, skal få tilbud om kurs i rosa kompetanse. Rosa kompetanse er opplæring og 586 kompetanseheving for å gjøre at mennesker som for eksempel jobber i skole kjenner seg 587 trygge i møtet med LHBT og vet hvordan de skal møte LHBT med forståelse, innsikt og 588 åpenhet. 589

20

1.8 Veiledning og forventningsavklaring 590

HiOA skal gi riktig og tydelig informasjon om høgskolen og studier i alle kanaler brukt til 591 markedsføring. Det skal komme tydelig frem hva studier krever av studenten, hvilket innhold 592 studiet har, hvilke muligheter studenten har etter endt utdanning og hvilke krav som stilles i 593 yrkesfeltet etter endt utdanning. Der det er usikkerhet om studenten kan gjennomføre 594 studiet og/eller anvende utdanningen sin i yrkeslivet skal studenten få tilbud om veiledning 595 fra skolen. 596

597

2 Pedagogisk Læringsmiljø 598

Et godt og inkluderende læringsmiljø er formet etter menneskene som er der. Med 599 utgangspunkt i mangfoldet blant studentene er både undervisning og omgivelser universelt 600 utformet slik at behovet for individuell tilrettelegging blir minst mulig. I pedagogisk 601 læringsmiljø er de faglige ansattes planlegging sentralt for mangfold og krever kunnskap om 602 målgruppen og om praktiske metoder og verktøy. 603

2.1 Undervisning og vurdering 604

HiOA skal benytte undervisningsformer tilpasset flest mulig for å sikre kvalitet i utdanning. 605 Faglige ansatte skal få opplæring i hvordan undervisningen kan treffe flere studenter 606 samtidig, eksempelvis gjennom både verbale, skriftlige og visuelle utrykk samtidig. Alle har 607 ulike måter å tilegne seg kunnskap og evner enkelte sanser bedre enn andre. HiOA skal ha 608 UF-tilsatte med både god FoU- og formidlingskompetanse for å sikre dette. Pedagogisk 609 kompetanse skal ikke nedprioriteres. 610

HiOA skal ha variasjon i vurderingsformer gjennom et studie. På samme måte som at alle 611 tilegner seg kunnskap forskjellig vil alle utrykke kunnskap forskjellig. Studenter skal ikke 612 diskrimineres for å evne den ene måten bedre enn andre. 613

2.2 Ekstra kompetanse 614

HiOA skal satse på studentassistenter og alumni. Studentassistenter bidrar til å skape både 615 faglige og sosiale bånd på tvers av studieår og er en lett tilgjengelig ressurs. Alumni bidrar 616 med å knytte sammenhenger mellom studie og arbeidslivet og gir studenten en lettere 617 overgang til yrkesfelt. 618

2.3 Pensum 619

HiOA skal tilby variasjon i pensum, ved eksempelvis video, audiopodcast og digital tekst. Alle 620 pensumbøker skal være tilgjengelige i digitalt format, hvis ikke skal det være digitale 621 alternativer av andre forfattere, eller på engelsk. Digitale kompendier er ikke egent som 622 eneste alternativ, men gir studenter blant annet mulighet til å søke etter ord i teksten. 623 Kompendier i papirversjon skal være utformet med kvalitet, med tydelig tekst i normal 624 skriftstørrelse. 625

626

21

3 Organisatorisk læringsmiljø 627

Organisatorisk læringsmiljø omhandler forhold ved HiOAs organisering av studier og 628 organisasjon, eksempelvis tilrettelegging, ledelse, informasjon og tilbakemeldinger. 629

3.1 Endringer i institusjonen 630

I en prosess mot universitetsstatus skal læringsmiljøets konsekvenser vurderes i alle ledd. 631 Læringsmiljøperspektivet skal være i fokus under digitaliseringsprosesser på HiOA. Dette kan 632 eksempelvis være god sammenheng mellom undervisningsmetoder, pensum, 633 vurderingsformer, og emneevalueringer i programplaner og emneplaner. 634

3.2 Informasjon 635

Informasjon i alle HiOAs kanaler skal være universell utformet. HiOA skal tilby studentene 636 informasjon og nyttige verktøy på en brukervennlig måte som også ivaretar nettbrett og 637 mobil. Nettsider skal være godt oversiktlige og ha naturlige søkeveier. IKT er et viktig verktøy 638 for inkludering i høyere utdanning. Det forutsetter at teknologien i seg selv er universelt 639 utformet etter gjeldende standarder. Utformingen handler om god design og om 640 innholdsproduksjon. Ansatte som driver nettstedene og skriver innhold til nettsidene skal 641 skape et universelt utformet og inkluderende digitalt læringsmiljø. IKT muliggjør 642 tilgjengelighet i en helt annen skala og omfang enn tidligere. I dag kan blinde, døve, 643 bevegelseshemmede og kronisk syke ta høyere utdanning - i stor grad på egen hånd. Dette 644 krever en helhetlig tanke om hvordan IKT anvendes og de verktøyene som ligger til rådighet. 645

3.2.1 Programplaner og emneplaner 646

Alle program- og emneplaner skal være tilgjengelig på HiOAs nettsider. Det skal være et 647 standardoppsett på alle program- og emneplaner. Program- og emneplaner på nettsidene 648 skal endres fortløpende etter vedtak om endring. Dette omfatter også pensumlister. 649 Pensumlistene skal være ferdigstilte til studie-/emnestart. 650

3.2.2 Kommunikasjonsledd 651

HiOA skal tilby sine tilsatte kurs i kommunikasjon. Kommunikasjonskanalene mellom studier, 652 institutt, fakultet, andre arenaer og sentralt skal vurderes fortløpende og linjene skal 653 kvalitetssikre at riktig informasjon kommer frem. Det skal være god kommunikasjon mellom 654 ansatte som jobber med faglig oppbygning av studie og ansatte som jobber med 655 læringsmiljø. 656

3.3 Undersøkelser og evalueringer 657

HiOA skal delta i alle relevante evalueringer og undersøkelser som gir tilbakemeldinger om 658 studentenes læringsmiljø. Undersøkelser og evalueringer utformet av høgskolen skal 659 gjennomføres effektivt og målbevisst. Det skal være et mål for HiOA å gjennomføre få, men 660 godt dekkende undersøkelser. Dette er for å unngå en administrativ belastning for faglig 661 ansatte og evalueringstrøtthet blant studentene. Målsetningen må derimot ikke gå utover 662 kvalitetssikringen av studiene og studentenes mulighet til å gi tilbakemelding på 663

22

utdanningen og institusjonen. Alle studier skal ha emneevalueringer av hvert 664 emne på alle årstrinn. Det skal settes av tid i undervisning/klassens time til disse. 665

3.4 Meldingssystem. 666

HiOA skal ha et oversiktlig og raskt digitalt avvikssystem som ivaretar tilbakemeldinger på 667 alle forhold knyttet til studentenes læringsmiljø. Avvikssystemet skal gjelde både fysiske, 668 pedagogiske, organisatoriske, digitale og psykososiale forhold og dette skal tydeliggjøres og 669 markedsføres ovenfor studentene. Når det meldes inn avvik skal man mota mail om tidsfrist 670 på svar og mail om løsning evt. prosessen videre. Dette avvikssystemet bør være kryptert for 671 å sikre at uvedkommende ikke får innsyn. Sammenlign meldingssystemet de har på UiO. 672

HiOA skal ha en oversikt over kontaktpersoner for studentene når de har behov for ulik 673 bistand. På alle institutt skal det være en hovedkontakt som både studenter og faglige 674 ansatte skal være informert om. Under et studie er det faglærer som ofte er nærmeste 675 studenten og det nærmeste studenten kommer en foresatt i organisasjonen. Faglærer har 676 derfor et ansvar om å melde fra der den ser bekymringer knyttet til en student, i tillegg til 677 skikkethetssaker. HiOA skal ha tilgjengelig informasjon om hvordan hovedkontakten kan gå 678 frem ved ulike problemstillinger og hvem den kan ta kontakt med videre. 679

3.5 Tilretteleggingstjenesten 680

Det skal gjennomføres evaluering av tilretteleggingstjenesten hvert 4. år. Det skal være en 681 sentral tilretteleggingstjeneste, samt tilretteleggingskontakter på alle institutt som faglige 682 ansatte skal kjenne til. 683

3.5.1 Tilrettelegging 684

HiOA skal ha en helhetlig tilnærming til de studentene som har behov for tilrettelegging. 685 HiOA skal ha et likeverdig tilbud uavhengig av studie og/eller studiested. Likeverdig handler i 686 dette tilfellet om at alle skal få den samme oppfølgingen, men individuelle og tilpassede 687 tiltak. Studenter kan ha såpass ulikt utgangspunkt at det mest rettferdige er å bistå de ulikt. 688 Det skal være tilretteleggingskontakter på fakultet som er kjent for både studenter og 689 tilsatte slik at alle vet hvem de skal ta kontakt med hvis en student trenger tilrettelegging. 690

3.5.2 Vern av studenter 691

For å unngå stigmatisering av studenten under tiltak skal løsninger skal så langt det er mulig 692 integreres i vanlig praksis. Særløsninger som eksempelvis store hjelpemidler eller uttagelse 693 av forelesningssal peker ut studenten fra en masse og kan oppleves som ubehagelig for 694 personen det gjelder. 695

I tilfeller der en student er under skikkethetsvurdering skal tilrettelegging alltid vurderes før 696 avgjørelser om mangel på skikkethet. 697

698

23

4 Fysisk læringsmiljø 699

Fysisk læringsmiljø er omgivelsene i undervisningssituasjonen som kan påvirke den enkelte 700 students evne og mulighet til læring. Eksempler er inneklima, tilgjengelighet til lokaler, 701 renhold, vedlikehold og sikkerhet. Utforming av bygninger og uteområder er et grunnlag for 702 god læring for alle studenter. For at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle er det en 703 forutsetning at bygninger og uteområder er utformet universelt og støtter opp under bruken 704 av arealene, slik at de fremmer inkluderende læring. I tillegg sikrer god planlegging og 705 gjennomføring effektiv økonomi og kvalitet. 706

4.1 Lokaler 707

I planleggingen av oppussing eller bygging av nye lokaler tilknyttet HiOA skal fysisk 708 læringsmiljø være en sentral del av prosessen. Aktuelle aktører som for eksempel 709 studentparlamentet og læringsmiljøutvalget skal være involvert tidlig i prosesser. 710

4.1.1 Tilgang 711

HiOA skal kartlegge behovet for fleksible åpningstider og synliggjøring av disse. I 712 eksamenstiden skal det legges til rette for utvidet åpningstid for studentene. Studenter på 713 eksempelvis design, ingeniørstudier og drama som bruker spesialutstyr eller programvara i 714 eksamener og oppgaver skal ha utvidet tilgang på dette ved behov så langt det er mulig. Det 715 skal sikres at døgnåpne lese- og datasaler har nok kapasitet. 716

Alt utsyr på HiOA skal være lett håndterbart og følge med bruksanvisninger. HiOA kan ikke 717 kreve at studenten skal ha spesial utstyr utenom det som er opplyst om i programplan. Ved 718 behov av utstyr i undervisning eller under ulike vurderinger skal HiOA stille med utlån til 719 studentene med behov for dette. 720

Inngangspartier skal markeres godt. Kortlesere og døråpnere skal være synlig plassert og 721 funksjonelle å bruke. HiOA skal ha tydelig skilting med tekst på norsk og engelsk, samt 722 grafiske symboler. 723 HiOA skal ha elektronisk kart over campus og bygg. Dette skal inneholder veiviser og 724 søkefunksjon for å finne rom og arealer. 725

4.2 HMS Helse, miljø og sikkerhet 726

Studentene skal tilhøre under institusjonens HMS-tjeneste. 727

HiOA skal nøye følge retningslinjer til overvåking og ha god skilting ved overvåkede områder. 728

Alle bygg og lokaler tilknyttet HiOA skal ha et tilfredsstillende inneklima. 729

HiOA skal bli mer miljøvennlig og sertifiseres som miljøfyrtårn. HiOA skal legge til rette for 730 kildesortering på hele campus. HiOA skal redusere nivå av papirutskrifter. Ved digitale 731 innleveringer av eksamen skal ikke sensor eller faglig personell kunne kreve at studenten 732 også leverer i papirform. Som en del av satsing på digitalisering skal mindre utskrift være 733 naturlig følge. HiOA skal etterstrebe undervisning og forskning på fornybare ressurser og 734 bærekraft på aktuelle studier. 735

24

4.3 Bruk av lokaler 736

4.3.1 Effektiv bruk 737

Undervisningsaktivitet skal bookes utover i hele tidsspekteret 08.30 – 17.00 for å utnytte 738 rom og unngå økt plassproblematikk. Dette skal ikke gå utover studentenes pauser og lengre 739 lunsjpause når studentene har flere forelesninger etter hverandre. Heltidsstudenter skal ikke 740 ha undervisning på ettermiddag og kveldstid. 741

4.3.2 Bookingsystem 742

HiOA skal ha et funksjonelt og mobilvennlig bookingsystem av grupperom. Systemet skal ha 743 mulighet for varsling av kommende rombookinger med mulighet for å avbooke på mobilen. 744

4.4 Leseplasser, datasaler og grupperom 745

4.4.1 Tilstrekkelig antall 746

HiOA skal ha minimum en 10% dekningsrate på antall leseplasser til bachelorstudenter. Ved 747 oppussing og nybygg skal det bygges tilstrekkelig og tilpassede leseplasser, datasaler og 748 grupperom. Ingen ordinære plasser uten spesialutstyr skal kunne begrenses til enkelte 749 studier. HiOA skal ha god informasjon om hvor rom er lokalisert. 750

4.4.2 Standard 751

Det skal være god belysning, ventilasjon og temperatur i alle rom. Det skal være tilstrekkelig 752 antall stikkontakter og skjermer. 753

4.4.3 Tilrettelagte rom 754

HiOA skal tilby egne grupperom til studenter med ekstra behov. Studenter med ulike 755 nedsettelser, som for eksempel dysleksi, migrene, hørselsnedsettelser eller ADHD, skal ha 756 tilbud om tilpassede rom med begrenset adgang. Rommene skal være tilgjengelig tilpasset 757 kapasitet og være skjermet for støy og andre forstyrrende elementer. Det skal være en 758 ansvarskontakt hos de ansatte som kan ta imot innspill om rommene og gi ut tilgang. 759

4.4.4 Masterlokaler 760

Alle masterstudenter som jobber med masteroppgave skal ha tilbud om fast arbeid-761 /leseplass. Dersom studentene ønsker plass må de melde seg opp og få tildelt plass for 762 perioden. Masteroppgaven er et stort arbeid som skal gjøres det siste eller to siste 763 semestrene av masterstudier. I denne perioden er studiet lagt opp slik at studenten kun skal 764 jobbe med denne oppgaven og har ingen undervisning utenom veiledning. 765 Masterstudentene har da ofte behov for en fast arbeid-/leseplass slik at man kan jobbe uten 766 bekymringen om å ikke finne en plass. Egne masterlokaler bidrar også dannelsen av gode 767 fagmiljøer blant masterstudenter. 768

4.5 Bokskap 769

Det skal legges til rette for et tilbud om bokskap til studenter på HiOA. Det skal utarbeides en 770 plan for ansvar og koordinering av bokskap. 771

25

772

5 Psykososialt læringsmiljø 773

Psykososialt læringsmiljø omfatter faktorer som har konsekvenser for studentenes trivsel, 774 trygghet, helse og yteevne, eksempelvis de sosiale og kulturelle forholdene og hvordan 775 skolen muliggjør dette. 776

5.1 Studiestart 777

HiOA skal satse på- og sette ressurser til gjennomføring av studiestart. HiOA har 778 hovedansvaret for planlegging og gjennomføring av studiestart. Nystartede studenter er en 779 sårbargruppe i en ny livssituasjon. Gjennom undersøkelser vet vi at hvordan studentene 780 opplever studiestart og hvilke bekjentskaper de knytter der har stor betydning på deres 781 helse og trivsel gjennom studiet. 782

5.1.1 Faglige ansatte 783

Faglige ansatte skal ha en tilgjengelig «startpakke» med et utvalg viktig informasjon, tips og 784 tilbud. Dette skal sørge for at de ansatte gir ut riktige beskjeder og at studentene får info de 785 kan komme til å trenge i en ny livssituasjon. De faglige ansatte er de første som møter 786 studentene og de som er tettest på studenten gjennom studiet. Alle studenter i førsteåret på 787 bachelor og master skal ha en lærerkontakt og få tilbud om trivselssamtale i starten av 788 studiet. 789

5.1.2 Fadderuke 790

Fadderuke skal være et supplement til HiOAs arrangementer knyttet til studiestart. 791 Fadderuken skal være sosialt tilgjengelig for alle grupper og det skal være alternativer i 792 aktiviteter og arrangement. Fadderordningen organiseres gjennom et samarbeid mellom 793 fadderstyrene/fadderforeningene og HiOA. 794

5.2 Mentorer 795

Det bør gjennomføres et prøveprosjekt med studentmentorer. En studentmentor minner 796 om en fadder, men der ordningen fungerer over lengre tid. Det skal være et tilbud 797 enkeltstudenter kan søke på og få en ekstra støtte i studiehverdagen. Tilbudet kan gjelde 798 oppfølging av sosialt nettverk, hjelp med informasjon og struktur eller veiledning i 799 hverdagen. 800

Mentor-ordningen er per i dag kun tilgjengelig for studenter som får støtte fra NAV, eller kan 801 betale for mentor av egen lomme. Denne ordningen burde bli tilgjengelig for alle studenter 802 som har behov for det. 803

5.3 Masterstudenter og studenter i etter- og videreutdanning 804

HiOA skal jobbe for sosial inkludering av studenter i etter- og videreutdanning, med spesifikt 805 fokus på studiestart. Masterstudenter er tradisjonelt noe eldre og mer etablerte studenter, 806 men mange har samme behov for sosial integrering som andre studenter. Masterstudier har 807 ofte mindre gruppeoppgaver og prosjektarbeid og mister dette sosiale aspektet av 808

26

utdanning. Noen starter senere enn andre studenter og går glipp av 809 fadderuke og arrangement som skjer der. Faglige ansatte på utdanningene må være 810 informert om den situasjonen de er i og følge opp studentenes trivsel. 811

5.4 Internasjonale studenter 812

Internasjonale studenter skal ha et tilpasset fadderprogram uavhengig av når de ankommer. 813 HiOA skal ha tiltak for integrering i studie og studentliv. Integreringen resulterer også i 814 internasjonalisering av norske studenter hjemme og et bredere nettverk for de. HiOA skal 815 gjøre det attraktivt å utveksle til HiOA. 816

5.5 Studenter på utveksling 817

HiOA skal ha tett oppfølging av studenter som utveksler både før og under reise. 818

5.6 Samlet studentaktivitet 819

HiOA skal samle studentaktivitet på HiOA i et lokale med muligheter for utvidet og 820 brukertilpasset tilgang. Dette er for å styrke, videreutvikle og synliggjøre sosiale og kulturelle 821 arenaer for studentene. 822

HiOA bør støtte opp under å etablere et sentrumsnært studentlokale for alle studenter i 823 Osloområdet lignende Samfunnet i Trondheim. Dette vil styrke studentmiljøet, opplevelsen 824 av Oslo som studentby og gjøre det mer attraktivt å studere i Osloområdet. 825

5.7 Foreningsliv 826

HiOA skal legge til rette for studentenes formingsaktivitet gjennom å tilby lokaler, utstyr og 827 økonomisk støtte. HiOA skal i samarbeid med SiO arrangere foreningsdag for å synliggjøre og 828 promotere tilbudet til flere studenter. HiOA bør i samarbeid med studentene synliggjøre 829 foreningene for faglige ansatte slik at de kan tipse om foreningsliv i møte med studenter. 830 Faglige ansatte bør involveres som ressurspersoner i linjeforeninger der studentene ønsker 831 dette. 832

5.8 Ruspolicy 833

HiOA skal i samarbeid med aktuelle studentgrupper utvikle en ruspolicy for studenter. 834 Gjennom undersøkelser vet vi at studenter har et høyt forbruk av spesielt alkohol i 835 studietiden. Formålet med en ruspolicy er å øke bevisstheten til rusvaner, kultur og 836 holdninger til bruk og misbruk av rusmidler i institusjonen. I rusmidler defineres vanligst 837 ulovlige narkotiske stoffer og alkohol. Tobakk og nikotin regnes ikke som rusmidler i denne 838 sammenheng. 839

5.9 Møte mellom studenter og ansatte 840

HiOA skal legge til rette for uoffisielle møter mellom studenter og ansatte. Eksempelvis 841 gjennom attraktive møteplasser i campus og felles arrangement for studenter og ansatte. 842

843

27

Saksbehandler: Mikkel B. Oddum

Til Studentparlamentet (SP) 844 Fra Kontrollkomiteen (KK) 845

Vedtektsendringer 846

Psak 08/16 847

848

Forslag til vedtektsendringer er sendt inn fra KK. Disse skal legges frem og det åpnes for 849 spørsmål på dette møtet. Så stemmes de over på neste møte. 850

851


Ingen vedtak 853

Vedlegg: 854

Vedtektsendringsforslag fra Kontrollkomiteen 855

28

Forslagsstiller KK Forslagsnummer

Kapittel 2 Paragraf 2.3.9

Sett Kryss Tilleggsforslag ☐ Endringsforslag ☒ Strykningsforslag ☐

Opprinnelig tekst (hva står i originalteksten)

Endring og begrunnelse (Hva vil du endre og hvorfor ønsker du denne endringen?)

Flytte hele punktet til så det blir §2.3.1. Det som da er §2.3.1 blir §2.3.2, osv. Dette ønsker vi

å gjøre for å definere hvem som har møteplikt tidligst mulig.

Ny tekst (skriv forslaget til ny tekst)





Studentparlamentet kan kun lukke møtene dersom man vedtar dette med 2/3 flertall. Kun personer med møteplikt skal være tilstede på et lukket møte. En lukket sak skal føres i en protokoll som er unntatt offentligheten.


Endre hvem som skal være tilstede på et lukket møte. Slik vedtektene står idag, har hverken

ordstyrer eller referent mulighet til å være tilstede på møtet. Disse før få være med.

29


Studentparlamentet kan kun lukke møtene dersom man vedtar dette med 2/3 flertall. Kun personer med møteplikt, samt ordstyrer og referent, skal være tilstede på et lukket møte. En lukket sak skal føres i en protokoll som er unntatt offentligheten.


Kapittel 5 Paragraf 5.1.5, kulepunkt 3

Sett Kryss Tilleggsforslag ☐ Endringsforslag ☐ Strykningsforslag ☒


Innstille på kandidater til Arbeidsutvalget, Høgskolestyret med vara, Landsstyret til Norsk studentorganisasjon med vara, Kontrollkomiteen, Klagenemda med vara og Skikkehetsnemda med vara.


Stryke leddsetningen som omhandler landsstyret til Norsk Studentorganisasjon. Landsstyret

eksisterer ikke lenger, bør derfor ikke være i vedtektene.


Innstille på kandidater til Arbeidsutvalget, Høgskolestyret med vara, Kontrollkomiteen, Klagenemda med vara og Skikkehetsnemda med vara.





30

Kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere at Studentparlamentet og dets organer opererer i henhold til norsk lov, Studentparlamentets vedtekter, reglement og vedtak. Komiteen skal orientere skriftlig om sitt arbeid til Studentparlamentsmøtene.


Endre fra at KK orienter skriftlig til at KK orienterer skriftlig ved behov. Etter at man fjernet

organisasjonsbiten fra KK i 2015 har organet hatt en litt mindre aktiv funksjon, og dermed

mindre å orientere om.


Kontrollkomiteens oppgave er å kontrollere at Studentparlamentet og dets organer opererer i henhold til norsk lov, Studentparlamentets vedtekter, reglement og vedtak. Komiteen skal ved behov orientere skriftlig om sitt arbeid på studentparlamentsmøtene.


Kapittel 10 Paragraf 10.2 og 10.3



§ 10.2. Absolutt flertall: Mer enn halvparten av de valgte representanter i

§ 10.3. Studentparlamentet stemmer for.


Slå sammen paragrafene for å få en sammenhengende tekst.


§ 10.2. Absolutt flertall: Mer enn halvparten av de valgte representanter i Studentparlamentet stemmer for.


Kapittel 10 Paragraf Nytt punkt 10.3

31

Sett Kryss Tilleggsforslag ☒ Endringsforslag ☐ Strykningsforslag ☐



Legge til et punkt som definerer simpelt flertall.


§10.3 Simpelt flertall: Et valgalternativ får flere stemmer for enn de andre alternativene. Det trenger ikke å oppnå over 50% av stemmene.


Kapittel 10 Paragraf 10.4



2/3 flertall: Mer enn 2/3 av de tilstedeværende representanter stemmer for.


Endre “Mer enn” til “Minimum”. Normalt i betyr 2/3 flertall at man trenger 2/3 av stemmene

eller mer, og vi mener at våre vedtekter bør ligge på samme linje.


2/3 flertall: Minimum 2/3 av de tilstedeværende representanter stemmer for.


Kapittel 10 Paragraf 10.5

32

856

857



2/3 absolutt flertall: Mer enn 2/3 av de valgte representanter i Studentparlamentet stemmer for.


Endre “Mer enn” til “Minimum”. Normalt i betyr 2/3 absolutt flertall at man trenger 2/3 av

stemmene eller mer, og vi mener at våre vedtekter bør ligge på samme linje.


2/3 absolutt flertall: Minimum enn 2/3 av de valgte representanter i Studentparlamentet stemmer for.

33


Suppleringsvalg for HiOA's delegasjon til landsmøtet 860

for Norsk Studentoganisasjon 861

PSak 09/16 862

Bakgrunn: 863

Studentparlamentet ved HiOA er medlem i Norsk Studentorganisasjon (NSO) på vegne av de 864 18 000 studentene på HiOA. Norsk Studentorganisasjon er paraplyorganisasjonen for 865 omtrent alle Norges studenter, og skal tale studentenes sak opp mot politikere, media og 866 samfunnet. 867

Det viktigste møtet gjennom året for NSO er Landsmøtet, hvor delegater fra alle 868 medlemsinstitusjonene samles. Dette er det øverste organet i NSO, og er det møtet hvor alle 869 viktige beslutninger i NSO tas. 870

Landsmøtet arrangeres i Lillestrøm 21.-24. april 2016. Der vil HiOA kunne sende 18 delegater 871 og en gjest (som SP-HIOA må betale for selv). Totalt vil det være ca. 234 delegater tilstede 872 under møtet. 873

Saker som skal opp på landsmøtet er blant annet: 874

Prinsipprogram 875

Utdanningspolitisk plattform 876

Velferdspolitikk plattform 877

Handlingsplan 878

Valg av: 879 o Arbeidsutvalg 880 o Sentralstyre 881 o Politiske komiteer i NSO 882

Resolusjoner 883

Økonomisaker (Rammebudsjett og regnskap) 884

Vedtektsendringer 885

I tillegg arrangeres det regionmøte 1.-3. april, hvor landsmøtedelegatene vil samles og ta en 886 forberedende diskusjon og opplæring før landsmøtet. Regionmøtene deles i fire hvor vi 887 tilhører region øst, møtet skal i år være på HiOA. Her skal vi få presentert flere av sakene 888 som skal opp på landsmøtet. Tilslutt skal det gjennomføres et fiktivt landsmøte slik vi gjorde 889 på oppstartsseminaret. Her skal det arbeides med hvordan man fremmer forslag, debattere 890 saker og votere over forslag. 891

Saksbehandler: Christoffer Alsvik

http://student.no/om-nso/organisasjonskart/landsmotet/

34

Vurdering: 892

Delegatene som blir valgt kan se frem til en uforglemmelig helg, med studentpolitikk 893 nærmest døgnet rundt. Møtet er mest sannsynlig det mest omfattende man kan delta på 894 som studentpolitiker, og de raske avstemmingene og lange dagene gjør det både krevende 895 og lærerikt. Et landsmøte er en opplevelse uten like, og svært mange som har vært på et 896 landsmøte ønsker å gjenta opplevelsen. 897

AU mener at det er viktig å påpeke at det er en betydelig mengde sakspapirer som det er 898 forventet at hver delegat leser og gjør seg opp en mening om. Arbeidsutvalget skal arrangere 899 egne formøter, med informasjon både om det praktiske og det politiske under landsmøtet. 900 På disse formøtene vil vi prøve å få dekket alt av sakspapirer på disse møtene. 901 Studentparlamentet kommer også, om mulig, til å diskutere aktuelle saker til landsmøtet på 902 parlamentsmøte 3, slik at delegasjonen får et så godt utgangspunkt for landsmøtet som 903 mulig. 904

Grunnen til at vi bør velge inntil 18 varaer, er at erfaringene fra tidligere tilsier at en del av 905 delegatene og varadelegatene må trekke seg fra Landsmøtet, grunnet sykdom, 906 dobbeltbooking og liknende. Vi har ikke mulighet til å foreta suppleringsvalg. 907

Dersom du ønsker å melde ditt kandidatur i forkant av parlamentsmøtet eller har spørsmål 908 angående sakene som skal opp eller andre ting kan du sende en e-post til 909 [email protected]. Det er også mulig å stille til valg på parlamentsmøtet. 910

911

912

Valget gjennomføres uten innstilling. AU anbefaler at valget gjennomføres som 913 preferansevalg. 914


Studentparlamentet velger inntil 11 nye vara-delegater til NSOs landsmøte 21. 916 - 24. april 2016 917

918


35


Diskusjonssak: NSO prinsipprogram 921

PSak 10/16 922

Bakgrunn: 923

I april skal Norsk Studentorganisasjon (NSO) holde sitt Landsmøte. På dette møte skal vi 924 revidere prinsipprogrammet for NSO. Prinsipprogrammet er det øverste dokumentet til NSO 925 og vil derfor legge føringer på hva NSO kan mene de neste tre årene. 926

Prinsipprogramkomitéen (PPK) til NSO har utarbeidet et førsteutkast til et helhetlig 927 endringsforslag på prinsipprogrammet. I dette endringsforslaget er det blir gjort store 928 endringer i innholdet. 929

Vurdering: 930 Prinsipprogrammet er et overordnet dokument som vil legge føringer på norsk 931 studentpolitikk over de neste årene. Det kan derfor være fint for HiOA sin delegasjon å få 932 diskutere prinsipprogrammet med parlamentet for innspill på saken. 933

I god HiOA tradisjon er delegasjonen vår valgt som enkeltstående individer som må gjøre 934 opp sin egen mening om sakene på landsmøtet, og velger selv om de tar til seg parlamentets 935 innspill. 936

AU har allerede svart på en høring om førsteutkastet til det nye prinsipprogrammet, hvor de 937 har ryddet opp i strukturen på dokumentet (gitt dokumentet en struktur), se høringssvar. AU 938 vurderer det derfor som mest hensiktsmessig at vi diskuterer innholdet og politikken i 939 prinsipprogrammet og ikke strukturen eller eventuelle skrivefeil. 940

941

Prinsipprogram NSO: Se Vedlegg 1 942

Utkast til nytt program fra Prinsipprogramkomitéen: Se vedlegg 2 943

944

Punkter til diskusjon: 945

Er SP uenig med noe i dokumentet? 946

Savner SP temaer i dokumentet? 947

Hva foretrekker vi av det nåværende prinsipprogrammet (vedlegg 1) og 948 førsteutkastet til det nye (Vedlegg 2)? 949

950


SP diskuterer Norsk studentorganisasjons Prinsipprogram. 952

Delegasjonen tar diskusjonen til etterretning. 953

Saksbehandler: Christoffer Alsvik

36

Vedlegg 1: 954

Prinsipprogram 955

2013–2016 956

”Høyere utdanning gir 957

samfunnsnytte.” 958 2013002462 959 NSOs prinsipprogram 2013-2016 960 2 961 Prinsipprogrammet fastsetter organisasjonens grunnprinsipper og overordnede 962 politiske prioriteringer. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter. 963 Høyere utdanning gir samfunnsnytte. Gjennom økt verdiskaping, en bedre og mer 964 effektiv offentlig sektor og et mer velfungerende demokrati gjør utdanning samfunnet 965 bedre og øker menneskers livskvalitet. Muligheten til å ta høyere utdanning er viktig 966 for å fremme sosial mobilitet, og det er dermed et statlig ansvar å sørge for at man 967 uavhengig av bakgrunn kan begynne på og gjennomføre høyere utdanning. Siden 968 høyere utdanning er et gode og samfunnsnytten øker med bredden av 969 rekrutteringsgrunnlaget, er det viktig at alle har lik mulighet til å ta høyere utdanning. 970 Hovedprinsippene til NSO er derfor nytte og likhet, og de gjelder internasjonalt så vel 971 som nasjonalt. 972 Hovedprinsippene sikres best når hoveddelen av utdanningen finansieres gjennom 973 offentlige midler og tilbys gratis av offentlige utdanningsinstitusjoner. Private 974 institusjoner kan supplere det offentlige tilbudet og skal underordnes samme krav 975 som offentlige institusjoner. Anser staten en privat institusjon som nødvendig skal 976 den delfinansieres av det offentlige, så lenge den ikke tar utbytte. 977

Nytte 978 Utdanning skal primært bidra til verdiskaping, til å bevare det demokratiske styret av 979 samfunnet, og til å dekke samfunnets behov for arbeidskraft over tid. Sekundært skal 980 den bidra til å bedre de politiske og administrative institusjoner. 981 Utdanning og forskning er et gode for hver enkelt som tar del i den, men utformingen 982 skal skje i tråd med samfunnets behov på kort og lang sikt. At utdanning er et 983 individuelt gode er ikke et tilstrekkelig argument for en offentlig finansiert utdanning. 984 Studenter som velger å ta utdanning i utlandet er en ressurs for Norge, og derfor skal 985 gradsstudenter i utlandet få skolepenger dekket av lånekassen i form av lån og 986 stipend. På institusjonsnivå avgjøres nytten av kvaliteten på forskning og utdanning, 987 men også antall studenter, samt mengden forskning og hvor hensiktsmessig denne 988 formidles eller kommersialiseres. Offentlig finansiert forskning skal være fritt 989 tilgjengelig for allmennheten. 990 Kvalitet 991 Utdanningskvalitet defineres ut i fra hvilken grad læringsutbytte er oppnådd ved endt 992 utdanning. For å øke kvaliteten må utdanningene utformes på grunnlag av den beste 993 forskningen om hvordan mennesker lærer. Utdanningen må også baseres på 994 oppdatert og relevant forskning av høy kvalitet, og studenter må få praktisere sitt eget 995 fag på både bachelor- og masternivå. 996 Forskningens kvalitet avgjøres av forskningsfeltets standarder og generelle 997 vitenskapsteoretiske kriterier. De felles kriterier er ærlighet og integritet i arbeidet, og 998 at funn og metoder skal være åpent tilgjengelig og etterprøvbare. Forskningen skal 999

37

være formidlet på en tydelig og klar måte. Kvalitetsfremmende arbeid 1000 må først og fremst gjøres lokalt, men nasjonale myndigheter skal fremme kvalitet 1001 gjennom evaluering, konsentrasjon og krav om medbestemmelse. 1002 Norsk studentorganisasjon 1003 3 1004 Evaluering 1005 Evaluering er viktig for å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Alle sider 1006 ved høyere utdanning og forskning skal evalueres i samarbeid med studentene. 1007 Resultatene skal gjøres offentlig tilgjengelig for å kunne sammenligne utdanninger, 1008 og for å iverksette tiltak. 1009 Konkurranse 1010 For å gi incentiver til forbedring er konkurranse om studenter, forskere og 1011 forskningsmidler nødvendig. Konkurransen må sees i lys av internasjonalisering og 1012 globalisering for å ivareta hensynet til økonomisk og samfunnsmessig nytte. Norske 1013 studenter og institusjoner må være konkurransedyktige på et høyt internasjonalt nivå. 1014 Faglige fullmakter skal gis etter hvilke fagmiljø som er robuste. At et fagmiljø er 1015 robust innebærer at det har en stabil produksjon av høyt kvalifiserte kandidater, at det 1016 kontinuerlig forskes på et høyt nivå og at miljøet tåler kortsiktige svingninger i 1017 ressurstilgang. 1018 Kvaliteten i utdannings- og forskningssektoren vil øke når de ansatte jobber under 1019 normale konkurranseforhold. Veien til faste stillinger må bli en sikrere karrierevei, 1020 samtidig som stillingsvernet må bli mindre rigid. Undervisning og 1021 formidlingskompetanse skal vektlegges ved ansettelser og forfremmelser på linje 1022 med ren forskningsproduksjon. 1023 Medbestemmelse 1024 For at kvaliteten på beslutninger og prosesser skal bli så god som mulig, skal 1025 studenter og ansatte ha formell og reell innflytelse på alle nivå i både private og 1026 offentlige utdanningsinstitusjoner. Institusjonene skal legge til rette for velfungerende 1027 studentdemokrati. 1028 Konsentrasjon 1029 Robuste fagmiljø er best egnet til å produsere kvalitet i forskning og utdanning. For å 1030 oppnå dette, må ressursene konsentreres gjennom samarbeid og arbeidsdeling 1031 mellom utdanningsinstitusjonene. Staten skal ha ansvar for gjennomføringen og 1032 implementering av dette. 1033 Velferd 1034 Utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvaret for studentenes velferd, og 1035 studentsamskipnadene har det operative ansvaret. Studentsamskipnadenes tilbud 1036 skal være et supplement og ikke en erstatning for det offentlige ansvaret for 1037 velferden. 1038 Studentvelferden skal gjøre alle i stand til å begynne på og gjennomføre høyere 1039 utdanning, uavhengig av livssituasjon. Staten skal forsikre studenter mot ulykker og 1040 skader i sine studier på lik linje med arbeidstakere. Det må sikres et sterkere rettslig 1041 vern av studenters læringsmiljø. 1042 Internasjonalisering 1043 Studenter som studerer i utlandet bidrar til å berike både samfunnet de drar til og 1044 samfunnet de drar fra. Internasjonalisering gir faglig utbytte dersom institusjonene har 1045 gode 1046 NSOs prinsipprogram 2013-2016 1047

38

4 strategier for hvordan internasjonaliseringen utformes. Norge må 1048 være en foregangsnasjon for land som ønsker og trenger kompetanseheving i egen 1049 utdanning. 1050

Likhet 1051 Formell likhet 1052 Alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning. Dette sikres primært gjennom formell 1053 likhet, som innebærer at akademia skal være et system hvor offentlige, 1054 gjennomsiktige og formelle kvalifikasjonskrav utgjør det viktigste seleksjonskriteriet. 1055 Generell studiekompetanse skal være hovedveien inn i høyere utdanning og 1056 karakterer skal være primær seleksjonsmekanisme. Det skal i tillegg finnes 1057 alternative opptaksformer inn i høyere utdanning og til videre studier på høyere nivå. 1058 Utdanningsinstitusjonene skal selv kunne velge spesielle opptakskrav. 1059 Reell likhet 1060 Økonomi 1061 For å sikre reell likhet må uformelle barrierer fjernes og tiltak iverksettes. Statlig 1062 studiestøtte, gratis utdanning og et subsidiert velferdstilbud er viktig for at økonomi 1063 ikke skal være et hinder for å ta høyere utdanning. Studiestøtten må sikre at det er 1064 mulig å studere på heltid. Ekstrakostnader forbundet med praksis må dekkes av 1065 utdanningsinstitusjonen. 1066 Skolepenger skal ikke være et hinder for å ta høyere utdanning. Gratisprinsippet 1067 innebærer at all offentlig høyere utdanning skal være gratis. Delfinansierte private 1068 institusjoner skal ikke kunne ta skolepenger som overgår differansen mellom de 1069 statlige overføringene til offentlige og private institusjoner. Prinsippet om gratis 1070 offentlig utdanning må gjelde for alle studenter, herunder også internasjonale 1071 studenter. 1072 Aktøren som oppretter studieplasser har ansvaret for at studentene har et sted å bo 1073 og et tilstrekkelig velferdstilbud. En studentsamskipnad styrt og tilpasset lokalt skal 1074 være hovedtilbyder av de velferdstjenestene for studenter som det offentlig ellers ikke 1075 kan dekke. 1076 Studentsamskipnadene skal blant annet oppføre og følge opp subsidierte boliger, 1077 samt utarbeide og ivareta velferdstilbudet. 1078 Særskilte behov 1079 Studiene må universelt utformes og tilrettelegges individuelt for å møte studenter 1080 med særskilte behov. Det skal også legges til rette for fleksible undervisnings- og 1081 vurderingsformer. Velferdstilbudet skal også tilrettelegges for denne gruppen. 1082 Internasjonale studenter som møter barrierer i form av ny kultur, nytt språk- og 1083 utdanningssystem, trenger også særlig tilrettelegging. 1084 Uformell diskriminering 1085 Det er nødvendig å sette inn tiltak for å hindre og motvirke uformell diskriminering i 1086 akademia. Tiltakene skal som hovedregel ikke stride med prinsippet om formell likhet. 1087 Positiv diskriminering er et nødvendig onde for å fremme like muligheter og for å 1088 oppnå spesielt viktige samfunnshensyn 1089

1090

1091

39

Vedlegg 2: 1092

FØRSTE UTKAST TIL PRINSIPPROGRAMMET 1093 Introduksjon: 1094 Prinsipprogrammet fastsetter grunnprinsippene og den overordnede politiske retningen til 1095 organisasjonen. Programmet er Norsk Studentorganisasjons øverste politiske dokument. 1096 Dette programmet presenterer en visjon for fremtidens kunnskapssamfunn og høyere 1097 utdanningssektor. Programmet er bygd opp i følgende deler: 1) visjonen om 1098 kunnskapssamfunnet, 2) akademia, 3) samfunnets utfordringer og 4) studenten og høyere 1099 utdanning. Norsk Studentorganisasjon er til for studentene, og skal fremme og ivareta 1100 studentenes rettigheter på nasjonalt og internasjonalt plan. Organisasjonen skal være en 1101 tydelig stemme i samfunnsdebatten særlig i spørsmål som gjelder høyere utdanning og 1102 forskning. 1103 Visjonen om kunnskapssamfunnet: 1104 Kunnskapssamfunnet er ideologien om hvilken stilling, egenverdi og tilgjengelighet kunnskap 1105 har for individet og derfor også for samfunnet. Visjonen om kunnskapssamfunnet danner 1106 grunnlaget for at kunnskap skal virke styrende og være en drivkraft til utvikling i samfunnet. 1107 Utviklingen av kunnskapssamfunnet skal bidra til verdiskaping i form av sosiale og kulturelle 1108 forhold, menneskelige ressurser, etikk og moral så vel som effektivisering ved produksjon av 1109 produkter og tjenester. 1110 Kunnskapssamfunnet bygger på at det selvstendige akademia har en sentral rolle for 1111 samfunnsutviklingen og befolkningens velferd. Dette krever en bred folkelig forankring der 1112 høyere utdanning er verdsatt som nyttig for både allmennheten og individet. En annen 1113 forutsetning for dette samfunnet er at beslutninger skal være kunnskapsbaserte og 1114 gjennomsiktig for befolkningen. Norsk høyere utdanning i kunnskapssamfunnet skal basere 1115 seg på et vitenskapelig eller kunstnerisk grunnlag med frihet til å uttrykke, utforske og 1116 utdanne. 1117 Høyere utdanning skal holde høy kvalitet og gi studentene en verdifull utdanning som 1118 innebærer både spesifikke fagkunnskaper, allmenne ferdigheter og personlig utvikling. 1119 Akademia sees som en bærebjelke i kunnskapssamfunnet for å bygge og foredle den 1120 menneskelige kapitalen. Norsk høyere utdanning skal styres med utgangspunkt i at alle skal 1121 ha lik tilgang til høyere utdanning. Det er grunnleggende at kunnskapssamfunnet har et 1122 velfungerende system som utjevner velferdsmessige forskjeller, slik at alle har like vilkår for å 1123 kunne ta høyere utdanning. 1124 Akademia: 1125 Akademia sin kjernevirksomhet er å innhente, forvalte og spre kunnskap som bidrar til 1126 utvikling av samfunnet ved å levere arbeidskraft og å svare på de store problemstillingene 1127 verden står overfor. Akademia sitt oppdrag er knyttet til at kunnskap er nøkkelen til et 1128 velfungerende demokrati, en økonomi som klarer omstilling, livslang læring og personlig 1129 utvikling. 1130 Akademisk frihet er en viktig grunnstein i akademia. Dette innebærer studenters og 1131 akademikeres rett til å fritt velge tema, metode, kilder og konklusjoner. Det innebærer også 1132 at forskere skal kunne formidle idéer og verdier, også slike som er kritiske til myndighetene, 1133 uten frykt for represalier. Institusjonenes autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, 1134 kritiske forskningen. Den frie forskningen skaper nytte for samfunnet gjennom å kontinuerlig 1135 utvikle samfunnet og gjennom å kritisk vurdere samfunnets organer. Samtidig må 1136 institusjonenes autonomi veies opp mot samfunnets behov for styring. 1137 Mangfold i akademia er viktig for å skape like muligheter innen utdanning og forskning. 1138 Utdanningen skal være tilgjengelige uavhengig av etnisk, sosial og økonomisk bakgrunn. Et 1139 mangfold av studenter gir en merverdi i form av at ulike mennesker har ulike tankesett og det 1140 skaper utjevning. På samme måte skal det være mulig å velge en karriere som forsker skal 1141 være mulig uansett bakgrunn. Rekrutteringen til akademia bør ha de nødvendige tilpasninger 1142

40

for å ivareta dette mangfoldet. Mangfold blant vitenskapelig ansatte gir ulike 1143 perspektiver inn i forskningen og bidrar til å skape ny og banebrytende forskning. 1144 Akademia har et ansvar for å formidle og for å gjøre forskning og kunnskap tilgjengelig både 1145 nasjonalt og internasjonalt. Forskning og kunnskap som ikke spres gir ikke nytte. 1146 Tilgjengeliggjøring og spredning forskning og kunnskap bidrar til å skape nytte 1147 gjennomkunnskapsbygging og til å skape likhet gjennom å bryte ned grenser innen forskning 1148 nasjonalt og internasjonalt. Likheten skapes gjennom at spredningen av kunnskap bidrar til å 1149 bryte ned strukturelle og sosioøkonomiske forskjeller. 1150 Samfunnets utfordringer: 1151 Norge og verden står i dag ovenfor flere store utfordringer som kan komme til å forandre den 1152 verdenen som vi kjenner i dag. Global oppvarming er en av de utfordringene som må 1153 håndteres. Dette skaper et behov for kunnskap om konsekvenser av global oppvarming og 1154 mulige løsninger som kan bidra til å redde verdens klima. I Norge skaper dette også behov 1155 for økonomiske tilpasninger som gjør oss mindre avhengig av olje som resurs. Kunnskap vil 1156 være en nøkkel i omstillingen av vår økonomi. Flere millioner mennesker er på flukt som 1157 følge av fattigdom, klima og krig. Dette krever at vi får kunnskap om hvordan 1158 flyktningestrømmene kommer til å se ut i framtiden, hvordan man kan bekjempe fattigdom 1159 som globalt problem og hvordan man kan begrense og redusere konflikter. Velferdsstaten 1160 settes på prøve gjennom en økende andel eldre og færre arbeidstakere til å finansiere 1161 velferden som tilbys. Dette skaper utfordringer for vår framtidige velferdsstat som krever 1162 effektiviseringer og innovasjon. Akademia har et ansvar og en plikt til å bidra med forskning 1163 og innovasjoner som svarer på disse utfordringene. 1164 Utformingen av høyere utdanning skal skje i tråd med samfunnets behov, både på kort og 1165 lang sikt. Noen av formålene bak utdanning er at det skal bidra til verdiskaping, bevaring av 1166 demokratiet og dekke samfunnets behov for arbeidskraft. Høyere utdanning i Norge skal ha 1167 en nytteverdi, både for individet og for samfunnet. 1168 Samtidig som vi har en institusjonell autonomi og akademisk frihet har samfunnet har et 1169 behov for innflytelse på akademia for å kunne sikre at skattebetalernes penger blir brukt for å 1170 oppnå det samfunnsoppdraget som akademia har fått. Dette oppnås gjennom periodisk 1171 kontroll av aktører som NOKUT og Riksrevisjonen og gjennom satsninger fra 1172 forskningsrådet. 1173 Studenten og høyere utdanning: 1174 FN fastsetter at alle mennesker har rett å ta høyere utdanning. For at dette skal bli et reelt 1175 alternativ i samfunnet må tilgangen være lik. Det betyr at det må arbeides med å utjevne de 1176 sosioøkonomiske ulikheter som hindrer dette, ved å legge til rette for de fysiske- og 1177 psykologiske behov hos den enkelte. Trygge rammer er avgjørende for en god 1178 studenttilværelse, hvor velferd og studentmedvirkning er sentral. Arbeid ved siden av studier 1179 skal være en mulighet, ikke en nødvendighet for at finansiere de fundamentale behov 1180 individet har. 1181 Kvalitet i utdanning er avgjørende for at studentene skal starte og å fullføre sitt studie 1182 Studenten skal ha en kontakt som kan bidra innen rettsikkerhet, slik at behandling av 1183 studenter skjer på riktig måte. Vurdering under studier skal skje på en måte som er 1184 hensiktsmessig og rettferdig. For å oppnå en økt kvalitet i høyere utdanning må undervisning 1185 vektes i større grad ved vitenskapelige tilsetninger. Tjenestemannsloven må endres slik at 1186 dette reflekteres i loven. 1187 Internasjonalisering gjennom utdanning og kunnskapsdeling gir økt mulighet for læring da 1188 dette i seg øker mangfoldet av kulturer. Derfor må det legges til rette for utveksling og 1189 innveksling innen høyere utdanning. Studenter som tar utdanning i utlandet er en ressurs og 1190 et gode for vårt samfunn. Uavhengig av hvor man velger å ta sin utdanning, skal alle få like 1191 muligheter og de midlene som trengs for å få finansiert sin utdanning. 1192 Høyere utdanning skal gjøre studentene til kritisk tenkende og reflekterte individer som evner 1193 å vurdere samfunnet, både som person og som profesjonell aktør. Studietiden gir økt 1194

41

mulighet for selvrealisering, hvilket bør lede til både økt livskvalitet og bidrag til 1195 samfunn senere i livet. Studenten skal, forskjellig fra en kunde på et marked, være medaktør 1196 innen akademia. Som medaktør har studenten både rett og plikt til å bidra gjennom en aktiv 1197 studentinnflytelse til å ta ansvar for akademias utvikling. 1198 1199

42


Flytting fra Kjeller 1202

PSak 11/16 1203

Bakgrunn: 1204

HiOAs kontrakt på leie av lokalene på campus Kjeller går ut i 2023. Adressen for Campus 1205 Kjeller er Kunnskapsveien 55. I mars skal det opp en sak i høgskolestyret om en evt. flytting 1206 fra campus Kjeller. Ønsket er å flytte til et lokale i sentrum av Lillestrøm. Eiendom fremmer 1207 forlag om at eiendom og administrasjonen skal få tillatelse til å gjøre en utredning av flytting. 1208 Deretter vil saken også tas opp i Kunnskapsdepartementet, kommunen og andre aktører. 1209 Eiendom har vært på befaring i Lillestrøm og sett på noen bygg nær sentralbanestasjonen 1210 som kan være aktuelle som nytt campus. Om det vedtas å flytte blir det også en prosess om 1211 hvilke fagmiljøer som skal flytte/bli. Eiendom og AU ønsker et klarsignal om hvor studentene 1212 står i denne saken om flytting av campus. 1213

Vurdering: 1214

AU mener det er hensiktsmessig å flytte fra Kjeller til Lillestrøm. Dette har mange positive 1215 sider. Campus vil ligge betraktelige mer sentrumsnært med lettere tilgang på kollektivtrafikk 1216 og gjøre det mer attraktivt å studere i Akershus fremfor Pilestredet. Det vil være kortere 1217 avstand til studentenes naturlige bosteder, butikker, cafeer osv. Dette kan ha positiv effekt 1218 studentlivet på campus og føre til et større og mer aktivt studentmiljø, foreningsliv og 1219 studentdemokrati. 1220

1221


SP støtter at HiOA flytter fra Kjeller til Lillestrøm 1223 1224

Saksbehandler: Ane Larsen Mjøen

43

Til Studentparlamentet (SP) 1225 Fra SAIH 1226

Resolusjon – må stemmes inn i sakslisten 1227

PSak 12/16 1228

1229

SAIH har sendt inn en resolusjon, den kom etter sakslisten ble satt, men AU har blir orientert 1230 om at den kom inn og derfor er den tatt med i sakspapirene. Studentparlamentet må 1231 allikevel aktivt stemme den inn i sakslisten før de behandler saken. 1232

1233

Resolusjon om Students at Risk 1234

1235

Bakgrunn: 1236

Students at Risk (StAR) er en ordning som gir studentaktivister som blir nektet eller hindret 1237 fra å studere i hjemlandet, en mulighet til å fullføre utdannelsen sin i Norge. En viktig del av 1238 ordningen er at studentene skal vende hjem etter fullført utdanning. Med det og et 1239 internasjonalt nettverk kan de fortsette kampen for menneskerettigheter og demokrati. I 1240 dag er dette kun en prøveordning, men vi ønsker at dette skal bli en permanent ordning. 1241 SAIH og NSO har vært intiativtakere til ordningen. 1242

1243

StAr er et viktig virkemiddel i kampen for akademisk frihet. Ved å støtte resolusjonen viser 1244 Studentparlamentet solidaritet med sine medstudenter over hele verden, ved å si at 1245 studenter ikke skal kunne trues til stillhet. 1246

Forslag til vedtak: 1247 Studentparlamentet ved HIOA støtter at Students at Risk skal bli en permanent 1248 ordning, og vil jobbe for at HIOA skal ta del i ordningen. 1249

1250


Velkommen til Parlamentsmøte 2/2016 - HiOA › studentparlamentet › files › ...Velkommen til...

Documents

Transcript of Velkommen til Parlamentsmøte 2/2016 - HiOA › studentparlamentet › files › ...Velkommen til...