1

Kunnskap, dannelse og handling – perspektiver fra industrien

Tom Sudmann Therkildsenttherkil@gmail.com

17. mars 2010

2

Startpunktet: En enkel industrimodell

Industribedriftenes oppgaver er: Å skape verdier for eierne Å dekke etterspørsel i markedet

Dette gjør de ved å: Tilby produkter som markedet vil ha Være konkurransedyktige/lønnsomme

Industriens rammer er gitt ved: Lover og reguleringer Konkurranse med andre bedrifter – om

markeder og innsatsfaktorer

Industriens verdiskaping skjer ved: At kostnadene ved produksjonen

(innsatsfaktorene) holdes lavere enn markedsverdien av det som produseres

Større marginer betyr høyere lønnsomhet

3

Industriens virksomhet handler om mer enn tilbud og etterspørsel

Bedriftene påvirker – og påvirkes av – omgivelsene Teknologi- og produktutvikling påvirker atferd Produksjon, transport og forbruk påvirker miljøet Industriens aktivitet påvirker vekst og sysselsetting Bedriftenes risiko er sjelden avgrenset til egen bunnlinje

Bedriftene representerer og praktiserer verdier Ved gjennomføring av pålagte krav og reguleringer Ved ledelse, styring, rekruttering og belønningssystemer Ved håndtering av risiko De har et syn på sin egen virksomhet og egne rammebetingelser

Bedriftene møter reelle etiske problemstillinger Kundekontakt, konkurranselovgivning, finansmarkedet Ved valg og gjennomføring av investeringer (prosjekter, geografi, risiko) I kontakt med berørte interessenter (myndigheter, lokalmiljø, interessegrupper) Som følge av globalisering (håndheving av egne standarder på tvers av ulike

rammebetingelser og reguleringer)

4

Industriens kompetansebehov er sammensatte

Industri er langsiktig og kapitalkrevende virksomhet

Lønnsomhet krever gode investeringsvalg, solid prosjektgjennomføring og effektive operasjoner gjennom lang tid (typisk flere tiår)

Skal dette lykkes må en rekke kompetansebehov dekkes Forståelse av teknologi, produkt og prosess Forståelse av markeder og konkurranseforhold Forståelse av organisasjons- og styringssystemer, inklusive

gode arbeidsprosesser Forståelse av risiko

Risiko for helse, miljø- og sikkerhet (HMS) Kostnads- og prosjektrisiko Politisk risiko Markedsrisiko Ressursrisiko Teknologisk risiko Omdømmerisiko

5

Globaliseringen forsterker kompetansekravene Investeringer og operasjoner i flere – ofte svært ulike – land

Kulturforståelse, mestring av språk og evne til å operere lokalt Detaljert politisk forståelse Møte med nye etiske problemstillinger, basert på ulike

reguleringer, standarder, normer og forventninger Evne til å bygge solide relasjoner lokalt Evne til å overføre og hente inn kompetanse Personal- og organisasjonsutfordringer Nye utfordringer for bedriftens omdømme

Økt behov for å forstå globale trender Demografi, økonomisk utvikling Teknologiske endringer, endringer i etterspørselsmønstre Internasjonale reguleringer (WTO, EU, klimapolitikk) Politiske og industrielle drivkrefter i andre land – både

produsentland og konsumentland Eksponering mot globale politiske problemer; fordeling,

menneskerettigheter, demokrati og miljø

6

Kompetansen settes sammen på nye måter

Grenseflatene mellom de ulike kunnskapsfeltene øker

I antall – flere spørsmål krever bidrag fra flere fagfelt

I dybde – flere spørsmål krever tung faglig innsikt Kravene til faglig oppdatering øker

Industrien er ikke bare en betydelig produsent av forskning, men også en betydelig bruker av forskningsresultater

Relasjonene mot andre kompetansemiljøer blir viktigere

Leverandører FoU institusjoner Myndighetsorganer Bransjeorganisasjoner Konsulentselskaper

7

Krav til kompetanse

All industri er kunnskapsbasert – tilgang på kompetanse er derfor en del av bedriftens konkurranseevne

Kompetanse er summen av Kunnskaper Ferdigheter Holdninger og adferd

Det er ikke noe bytteforhold mellom krav til faglige kunnskaper og evne til å jobbe på tvers av fagområder

Evne til å inngå i flerfaglige prosjekter og nettverk blir stadig viktigere

Den enkeltes generelle dømmekraft og orienteringsevne blir mer kritisk for bedriftene

8

Vi trenger også industrielt tvisyn

Industrisamfunnet har vært under langvarig og omfattende kritikk Miljøperspektiver Maktkonsentrasjon Ekspertvelde Nye former for sosial utstøting ”Omstendighetenes diktatur”

”Samfunnet blir presset inn i en tvangstrøye. Man spør seg om ikke den form forrasjonalitet som vitenskap og teknologi representerer, har fått noen følger for

livet som er alt annet enn fornuftige og ønskelige. En påtvunget mars mot fremtidenuten alternativer kan ikke oppleves som annet enn motbydelig og urovekkende.”

Georg Henrik von Wright, Vitenskapen og fornuften, 1991

Georg Henrik von Wright (1916-2003)

9

Har bedriftene et eget moralsk ansvar?

Nei, bedriftenes eneste ansvar er å opptre innenfor loven og skape verdier for eierne

Bare aktiviteter og beslutninger som øker eiernes verdier er akseptable

Om bedriftene tar på seg oppgaver eller utgifter ut over dette, påfører de i virkeligheten en ”skatt” på eiernes profitt

Ja, bedriftene har et ansvar som går ut over det rent lovpålagte Bedriftene inngår i en ”sosial” kontrakt med sine omgivelser Det er verdiskapende for bedriften på lang sikt at den oppfattes

som ”rimelig” og imøtekommende overfor forventinger fra ulike interessenter

Oppstår det store ubalanser mot slike forventninger er bedriftens langsiktige utvikling truet

Milton Friedman (1912-2006)

John Rawls (1921-2002)

10

Statens eierskapspolitikk

”Å vise samfunnsansvar innebærer at selskapene forholder seg åpent til alle som har legitime interesser knyttet til virksomheten. Å ivareta selskapets interesser er hovedoppgaven. Det betyr å drive lønnsomt innenfor de rammer som er trukket opp.

Samfunnsansvaret handler om å drive virksomheten slik at den i det store og hele gir et positivt bidrag til samfunnet. En slik tenkning krever at selskapene tar et bredt ansvar, blant annet i forhold til miljøkonsekvenser, etisk forsvarlig opptreden med videre. Aktivt samfunnsansvar innebærer at økonomi og etikk omforenes i alle deler av virksomheten fra valg av samarbeidspartnere til investeringer i for eksempel ansattes arbeidsvilkår lokalt og globalt.

Arbeidet med samfunnsansvar er ikke, og bør ikke ses som, løsrevet fra arbeidet med forretningsstrategi og virksomhetsutvikling. Det dreier seg om å integrere slike hensyn i strategiprosessen og driften av virksomheten.”

11

Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility)

12

Børs og katedral: Forholdet mellom utdanning og industri

Dagens studenter er morgendagens aktører og beslutningstakere En solid utdanning skal danne grunnlag for fortsatt læring gjennom hele livet.

Svært mye av denne læringen vil skje på arbeidsplassen Men grunnlaget legges ved institusjonene. Det er derfor viktig å spørre både om

hva som læres og hvordan det læres; - hvilke normer som formidles: Studentene må læres i å håndtere usikkerhet, inkludert usikkerhet om kunnskapen

selv Studentene må læres til å stille spørsmål ved det som formidles, og de må kunne

reflektere over etiske og normative problemstillinger Studentene må læres til ikke å bli overveldet av kompleksitet, men heller til å

systematisere inntrykk og skape oversikt som grunnlag for egen forståelse Studentene må læres til å gi grunner for – og kommunisere – sine egne vurderinger

Referanse: Geoffrey Boulton and Colin Lucas: What are universities for?, LERU 2008

13

Et normativt fundament for utdanning:Utvikling av den enkeltes orienteringsevne

”Å hevde verdien av den menneskelige evnen til å danne seg moralske og religiøse overbevisninger

innebærer mye mer enn å hevde at man har rett til sine overbevisninger. Det medfører også at jeg bør bli

den slags handlende menneske som evner å utvikle egne overbevisninger, at jeg bør være ærlig mot

mine overbevisninger og ikke leve med en livsløgn eller selvbedrag på grunn av redsel eller for egen

vinnings skyld, at jeg under visse omstendigheter bør fremme denne evnen hos andre, at jeg bør oppdra

mine barn til å videreføre den, at jeg ikke bør hindre den hos andre ved å lokke dem til å snu seg etter

vinden osv. Det forholder seg slik fordi vi har å gjøre med en karakteristisk menneskelig evne som kan slå

feil eller forvrenges eller forbli uutviklet eller forhindres, eller som på den andre siden kan

virkeliggjøres riktig eller til og med til sitt ypperste. ”

Charles Taylor, Atomisme, 1979

Charles Taylor (1931-)