Medieutvikling Og Dannelse
description
Transcript of Medieutvikling Og Dannelse
Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning?
Svein Østerudi Soilikki Vettenranta (red.):
Mediedanning og mediepedagogikk. Gyldendal 2007
Gjennomgang
• Historie: Mediekunnskap i læreplanene• Historie: Dannelsesforståelse• Teknologi og dannelse• Ny plattform: sosio-kulturell læringsteori• ”New literacy”: dynamisk, transformativ
dannelse• Eksempel på et fakstisk problem i skolen• Forslag til løsning for ny
dannelsestekning
Historie
• Mønsterplanen 1974 (M74)• Første gang mediakunnskap/film
inn i skolens planer
Historie
• Mønsterplanen 1987 (M87)• Fokus: IT, massemedier• Tilnærming: bruksaspekt,
vurderingsaspekt• Holdning: Elever som utvikler evnen
til å anvende IT og medier, - vil utvikle evenen til kritisk vurdering av medienes uttrykksmåter.
Teoretisk innpill
• Dobbelperspektivet i lærerplanen • Dobbelperspektivet i
forskningsmiljøenen
• Kritisk og praktisk
• ”Practical critisism and critical practice”• (Masterman og Mariet, 1994:59)
Tilbake til historien
• Læreplan 1993 (L93)• Splittet syn• Negativt syn på masse mediene:• Elevene passiv tilskuerrolle, utsatt
for motstridende verdisyn• Skolen som motvekt til denne
kulturen
Historie
• Det andre synet:• IT i norsk utdanning - Plan for 1996-99• St.meld. Nr.24 (1993-94) Om
informasjonsteknologi i utdanningen:• ”IT må bli et positivt bidrag til å heve
den totale kvaliteten i norsk skole og utdanning”
Splittet syn I
• Skille mellom massemedier og IT• Massemedier: sosialiserende/
underholdningsindustri = et problem• Positiv holdning til IT• Ideologiserende beskrivelser av IT og
massemedier• G. Hernes (1977) og N.Postman (1985)
Splittet syn II
• ”Cultural literacy” i USA• Nasjonal identitet• Liste over verker: Kanon=kulturell
danning• L93: ”god allmenndannelse skal bidra til
nasjonal identitet og solidaritet (...) forankret i språk, tradisjon og lærdom...
• Fagplaner=kulturell kanon
Dannelsens historie
• Dannet individ i opplysningstiden omkring 1800
• Ikke det samme som selvdannelse i et postmoderne samfunn
Dannelsens historie: modernismen
• Når det som er felles fremstilles som universelt, ekskluderes andre kulturer.
• Dannelsesoppfatning blir til i en bestemt historisk situasjon, for bestemte grupper/behov.
• For statisk/hegemonisk/enhetlig dannelsesperspektiv fungerer ikke i et flerkulturelt samfunn preget av digital teknologi.
Dannelsens historie: endring
• Mot en dynamisk dannelsesprosess• Ikke bare nedarvede forestillinger• Oppsamlede kunnskaper (Miller
1989:11)
• Også: Mennesket danner seg selv i dialog med sine kulturelle og sosiale omgivelser
Dannelsens historie: endring
• Vid forståelse av kanon er påkrevd• God litteratur er viktig• Men også: malerier, filmer, tv, avis,
historiske data,...
• Kritikk av skolen: enkel, ukomplisert formidling..innholdet tas for gitt...indre logikk...
Teknologi og dannelse
• IKT i norsk utdanning 2000-2003• K for kommunikasjon• Digitalisering• Tradisjonelle medier blir likere
datamaskinen• Konvergering
Teknologi og dannelse
• Barn og unge: e-mail, chat, SMS• Veksler i rollen som mottaker og
produsent/sender av egne tekster• 2001/02 etablering av yrkesfaglige
Medier og kommunikasjon• ”Fremtidens medieyrker”
Teknologi og dannelse
• Produksjonsrettet• Kreativitet og estetikk• Bruk/vurdering• Elevenes læringsprosesser i
sentrum
Teknologi og dannelse
• Fra lærerens undervisning• Til elevens læring
• Fra formidling av kunnskap• Til utvikling av kompetanse
• Digital dannelse: en av de fem ferdighetene
Ny plattform for dannelsetenkning
• Sosiokulturell teori
• Handler om hvordan mennesker bruker teknologi med et bestemt formål
• Hvordan vi gjennom teknologien former virkeligheten - og oss selv
Ny plattform for dannelsetenkning
• Sosiokulturell teori: Vygotsky
• Mediering: Læring skjer gjennom samhandling i omgivelser. Omgivelsene blir mediert gjennom kulturelle redskaper (artefakter)
Ny plattform for dannelsetenkning
• Sosiokulturell teori:
• Skrift/tavle og kritt, norsk språk usynlig teknologi
• Dataledninger/fremmedspråk gir motstand
• Den totale sosiokulturelle praksis bestemmer vår tenkning
Dannelse som ”new literacy”
• Rask teknolgisk utvikling• Våre kulturelle
redskaper/artefakter ekspanderer • Dersom vi ikke holder oss
ájour,......• ...illiterate persons...• Altså analfabeter i vår egen kultur
”New literacy”
• Dynamisk begrep• Sosiokulturell kontekst• -alltid i endring• Flerkulturelt samfunn• Evne til å overskride egne
kulturelle praksiser: Transformativ dannelse
Problem
• Skott mellom elevenes hverdag
• Skolens undervisning
• Eksempel: Norsk eksamen 2001 om ironi i en tekst av Kjartan Fløgstad
• 1700 strøk fra ironi-generasjonen
Forklaring på problemet
• Elevene mangler evnen til å knytte teksten i eksamenssituasjonen opp mot teksterfaringer fra hverdagen (Friends, Seinfeld ol).
• Mangler trening i å resonnere gjennom analogier
• Altså: kunne omdefinere fortolkningsramme og -kontekst (her: eksamenssituasjonen)
Løsning på problemet
• Østerud foreslår:• Digitale ferdigheter i retning av
allmenndannelse• ”tool literacy” + ” literacy of
representation” eller media literacy
Definisjoner
• Literacy of representation:• ”the need to analyze and to understand
how meaning is created” (Tyner 1998:92)
• Media literacy:• Evnen til å finne, evaluere og bruke
informasjon på en effektiv måte, og evnen til å forstå og skape bilder i ulike medier.
Avslutning
• ”Medier og kommunikasjon”s linjene blir trukket frem som et sted der elevene blir gitt en anledning til å kombinere ”practical critisism and critical practice”
• Fra kanon til tekstkunnskap
Min mening:
• Østerud snakker underforstått om sammensatte tekster og kommenterer ikke sosial tjenester.
• Hvorfor ikke både kanon og tekstkunnskap?
• Lærerens utfordringer: Lærere har stort sett ikke transformativ dannelse.