1

TRENINGS- OG ØVINGSMULIGHETER

PÅ RYGGE

_______

RAPPORT JANUAR 2017

2

Bakgrunn for rapporten

Prosjektet «Rygge beredskapssenter» ble etablert våren 2013 av kommunene Moss, Råde, Rygge og Våler gjennom Mosseregionens Næringsutvikling AS (MNU). Siden høsten 2015 har Østfold fylkeskommune eid prosjektet, med økonomisk støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet1. I arbeidet med å utvikle et beredskapssenter for alle beredskapsaktørene på Rygge, har det vært behov for å synliggjøre hvilke fysiske muligheter for trening og øving som finnes på Rygge i dag, og også hvilket potensial som ligger for videre utvikling. Forsvaret er i stadig endring. Det innebærer at det i en viss grad har vært uforutsigbart hvilke bygg og anlegg som har stått ledig og åpne for at andre aktører kan etablere seg på Rygge. Likevel er det en klar overordnet strategi for hvordan Forsvaret vil innrette seg på Rygge og dermed også hva som er mulighetsrommet for andre aktører. Denne rapporten synliggjør hva som er mulighetene på Forsvarets areal på Rygge. Rapporten er utarbeidet etter flere år med samtaler med Forsvarsbygg, Luftforsvaret og Forsvarsdepartementet og tett oppfølging av Forsvarets langtidsplaner. Hovedmålsettingen med rapporten er å synliggjøre hva som er mulig å få til dersom gode krefter trekker i samme retning.

1 Rygge beredskapssenter ble bevilget 2 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett i juni 2015 og oppdragsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet ble mottatt høsten 2015.

3

Innholdsfortegnelse Trenings-, øvings- og samvirkemuligheter på Rygge ............................................................ 4

Oversikt over området ................................................................................................................ 6

Område 1, administrativt område.............................................................................................. 7

Beskrivelse av området. ..................................................................................................... 7

Mulige bruksområder og potensiale. ................................................................................ 8

Område 2, Hangar F ................................................................................................................... 9

Beskrivelse av området. ..................................................................................................... 9

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 14

Område 3, Skytebaner og øvingsområde .............................................................................. 15

Beskrivelse av området. ................................................................................................... 15

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 18

Helikopterøvingsanlegg .................................................................................................... 18

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 21

Område 4, Fjellhall, kontor og øvingsfelt ............................................................................... 22

Beskrivelse av området. ................................................................................................... 22

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 23

Område 5, Hangar C ................................................................................................................. 24

Beskrivelse av området. ................................................................................................... 24

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 26

Område 6, Konferanse og klasseromsundervisning ............................................................ 27

Beskrivelse av området. ................................................................................................... 27

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 30

Område 7, Brannøvingsfelt ...................................................................................................... 31

Beskrivelse av området. ................................................................................................... 31

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 31

Område 8, Øvingsområde og bebygd område ..................................................................... 32

Beskrivelse av området. ................................................................................................... 32

Mulige bruksområder og potensiale. .............................................................................. 33

Kilder ............................................................................................................................................ 34

Oversiktskart .............................................................................................................................. 35

4

Trenings-, øvings- og samvirkemuligheter på Rygge

Det er et veldokumentert behov for mer trening og øving i alle beredskapsorganisasjonene. Både hver for seg, men ikke minst sammen. Skarpe hendelser og øvelser har gjentagende vist at det er i grensesnittet mellom sektorer og etater at det oppstår utfordringer under operativ innsats. I tillegg er det særlig utfordrende når flere nivåer i hver sektor involveres samtidig. Etter 22. juli ble det derfor besluttet å innføre et fjerde krisehåndteringsprinsipp: Samvirkeprinsippet2. Beredskapsaktørene må virke bedre sammen. Prinsippet legger til grunn at det er aktørenes selvstendige ansvar å sørge for å samvirke med andre. Dette har av flere blitt sett på som en for passiv tilnærming. For å sikre lik praksis på tvers av sektorer og regioner, og likhet gjennom nivåer er det derfor foreslått å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samvirke som har ansvar for å utvikle felles operative konsepter3. Disse konseptene må regelmessig trenes og øves regionalt og lokalt. I tillegg er det behov for at beredskapsaktørene også hver for seg har et tilbud om faste rammer for trening og øving. Rygge beredskapssenter er et felles trenings- og øvingssenter som kan samle nødetatene på et sted. Senteret tar utgangspunkt i infrastrukturen som i dag finnes på Rygge flystasjon og mulighetene dette området representerer. Rygge gir unik mulighet til å trene samvirke og bedre beredskapen og kriseinnsatsen på Østlandsområdet og det er mulig å etablere dette uten vesentlige forutgående investeringer. Det er også mulig å etablere et nasjonalt kompetansesenter for samvirke på Rygge uten spesielle investeringer. Mesteparten av bygg- og anleggsressursene på Rygge er langtidsutleid fra Forsvarsbygg til Luftforsvaret. Forsvarets aktivitet på Rygge har blitt vesentlig redusert de siste tyve årene. Med ny langtidsplan for Forsvaret, vedtatt høsten 2016, vil aktiviteten ta seg mer opp, men det vil fortsatt være ledige fasiliteter for trening og øving for flere aktører på Rygge4. I Forsvarsdepartementets iverksettingsbrev til forsvarssektoren for perioden 2017 -20205 gis det tydelige signaler om at Forsvaret i større grad enn tidligere skal legge til rette for, og delta i det sivile øvingsprogrammet. Samtidig skal det gis nødvendig prioritet til samhandling, øving og trening på Forsvarets støtte til sivile myndigheters ivaretakelse av samfunnssikkerhet. For at Forsvaret skal kunne gjennomføre dette oppdraget må det skapes gode øvingsarenaer der beredskapsaktørene kan møtes. Som denne rapporten synliggjør, er Rygge meget godt egnet til dette. En rekke nye rapporter støtter opp om den samme tilnærmingen som FDs iverksettingsbrev. Der rapportene etter 22.juli beskrev overordnede målsettinger, beskriver nyere rapporter konkrete tiltak hvor kjerner er at beredskapsaktørene må trene og øve mer sammen. Da må de også ha arenaer å øve og trene på, slik en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av JD

beskriver6.

2 Prinsippene for krisehåndtering er: Nærhet, likhet og ansvarsprinsippene, i tillegg til samvirkeprinsippet. 3 Se Rapport fra arbeidsgruppen for oppfølging av «Mulighetsstudien», avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 16. desember 2016. Se også ekspertrapport «Veien mot bedre samvirke», februar 2015 fra Rygge beredskapssenter. 4 Prop 151S «Kampkraft og bærekraft», Langtidsplan for Forsvaret, samt samtaler med Forsvarsdepartementet og Forsvarbygg desember 2016. 5 Iverksettingsbrev for forsvarssektoren, FD 20 desember 2016 6 Rapport fra arbeidsgruppen for oppfølging av «Mulighetsstudien», rapport avgitt til JD 16 desember 2016.

5

Arbeidsgruppen for utarbeiding av forslag til ny bistandsinstruks7 skriver

«I et samfunnsøkonomisk perspektiv, med vekt på bedre utnyttelse av samfunnets samlede beredskapsressurser, er økt vekt på felles opplæring og trening også meget viktig. Det vil kunne gi store synergier og åpne for bedre utnyttelse av kostbar infrastruktur, utstyr og det operative personellet». Dette er kjerneideen for Rygge beredskapssenter: Samfunnet må utnytte den infrastrukturen som allerede finnes til beste for alle beredskapsaktører8. Denne rapporten er en systematisk gjennomgang av disse fasilitetene på Rygge; hvilken relevant infrastruktur for samvirketrening finnes og hvordan kan denne benyttes og utnyttes.

7 Rapport fra arbeidsgruppe som har sett på ny bistandsinstruks «Røksund-utvalget» 8 Se også rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse «De samfunnsøkonomiske gevinstene ved et felles beredskapssenter på Rygge, Rapport nr 3, 2013.

6

Oversikt over området

Staten eier nær 6.000 mål på Rygge flystasjon som forvaltes av Forsvarsbygg gjennom Forsvarsdepartementet. Etter den nylig vedtatte langtidsplanen for Forsvaret har Rygge fått en økt rolle i forsvarsstrukturen. Den militære aktiviteten på Rygge vil øke, men det er, og vil fortsatt være, betydelig med plass på Rygge utover Forsvarets behov. Forsvarets grunntanke er å samle den operative aktiviteten i området merket grønt i bildet under. Videre er det besluttet at AIM Norge skal bygge motorverksted og testcelle for de nye kampflyene i det gule området. Byggearbeidet starter i 2017/18. Det er for tiden usikkert hva som vil skje med det oransje området som er de flyoperative flatene og den sivile terminalen. Arealet er leid ut til Rygge Sivile Lufthavn, men de har lagt ned driften. FD er positive til fortsatt sivil drift og er positive til at Rygge Airport, eller en annen aktør overtar driften etter RSL. Inntil dette skjer vil Forsvaret holde området i operativ drift tilpasset deres egne behov. De blå områdene er i diskusjon med Forsvarsbygg pekt ut som særlig interessante områder for trening og øving for andre aktører enn Forsvaret. Disse områdene blir beskrevet i mer detalj i det etterfølgende.

De nummererte områdene er nærmere forklart i den påfølgende teksten.

Området på Rygge er regulert for øvingsaktivitet både med tanke på miljøkrav knyttet til støy og annen utslipp. Det er få begrensninger og på området kan det trenes både luftoperativt, maritimt og på bakken. Det gir store og unike variasjonsmuligheter.

7

Område 1, administrativt område

Beskrivelse av området. Det administrative området består av en rekke bygg av ulik opprinnelsesdato. Forsvaret utnytter ikke kapasiteten fullt ut.

Området består av:

A: Hovedport med vakt

B: Forleginger o Det er forlegning til omkring 250 personer o 93 enkeltrom med bad o 168 senger på 3-mannsrom.

C: Spisemesse o 300 spiseplasser i messe o Kokekapasitet for 1000 pr måltid o Møteromsfasiliteter o Befalsmesse

D: Idrettshall (ligger utenfor inngjerdet område).

E: Sykestue

Kantineutsalg

8

Mulige bruksområder og potensiale. I sum er det svært stor forlegningskapasitet på Rygge. Det er noe varierende kvalitet på

forlegningsrommene. Forsvaret legger selv ofte beslag på store deler av enkeltrommene, men

med mindre det er spesiell aktivitet er det betydelig ledig kapasitet.

Forlegningene med 3-4 mannsrom har ledig kapasitet. Disse rommene kan bygges om til

enkeltrom med separate bad/toalett slik det ble gjort i Stavern den gang Justissektorens Kurs

og Øvingssenter ble etablert (JKØ). Kostnaden for dette er ikke kjent.

Forpleiningsmessig er det realiteten ingen begrensninger.

9

Område 2, Hangar F

Beskrivelse av området. Hangaren har en grunnflate 2.233m2. I tillegg er det en mesanin på 125 m2. I tillegg til det åpne hangarrommet med betongdekke inneholder bygget 8 kontor, en kantine som også kan benyttes som klasserom og 2 lagerrom som kan benyttes som feltmessig klasserom. I tillegg er det 2 garderober, dusjer og toalett. Foran hangaren er det over 8.000m2 støpt flate. Hangaren leies i dag ut til Øst politidistrikt, og området benyttes av flere avdelinger i politiet.

10

11

Hangardørene kan skyves til side slik at åpningen er tilnærmet hele hangarens bredde. Det gir mulighet til at politiet kan trene adkomst med bil helt inn til objektene.

Ca 8.000m2 plate foran hangar som kan benyttes til øvingsformål.

12

Politiet har innredet hangaren med to øvingsleiligheter. Arbeidet er gjort på dugnad og viser

hvilket potensiale som ligger i bygg som Forsvaret ikke lenger har behov for.

Enkelt klasserom i Hangar F.

13

Garderober

Brytermatter på messanin benyttes til arrestasjonsteknikk.

14

Mulige bruksområder og potensiale. Det er svært ønskelig at politiet kan videreføre sitt leieforhold av Hangar F. Det nye politidistrikt

Øst har ytret ønske om å legge større deler av sin øvingsaktivitet til Hangar F og til Rygge.

Utfordringen er knyttet til oppføringen av ny hangar for 330 skvadronens nye helikoptre. Det er

foreløpig ikke besluttet hvor ny hangar til 330 skvadronen skal oppføres, men det gjenstår to

alternativer:

1) Rive Hangar F (hvor politiet trener I dag) og bygge ny hangar på samme sted.

2) Bygge på motsatt side av taxebanen, som vist i bildet under (merket ”Alt.”).

Ved å la politiet beholde hangar F løses et akutt behov for politiet i distrikt Øst. Samtidig kan

man argumentere med at det vil være en styrking av beredskapen dersom politiets

treningsanlegg og deres helikopterressurs for transport står så tett inn på hverandre. Politiet

har daglige treningsøkter i hangar F.

15

Område 3, Skytebaner og øvingsområde

Beskrivelse av området. Øvingsområdet som helhet er svært stort og består av skytebaner, veisystemer og feltforhold. Det stiplede område markerer et område der Forsvaret tidligere har skissert opp et helikopter øvingsfelt. Dette blir beskrevet senere i dette kapittelet.

A: Geværskytebane: 200 meter.

Stor åpen grusplass.

Overbygget standplass

Kan benyttes for skarpskyting fra helikopter

16

17

B: Pistolbanene

Det er to pistolskytebaner i øvingsområdet. Begge er 30 metersbaner med 20 standplasser.

Den ene av skytebanene har overbygget standplass og belyste skiver. Den andre er en mer

feltmessig skytebane.

Filmskytebane

Heimevernet disponerer en innendørs filmskytebane.

18

Mulige bruksområder og potensiale. Politiet har stort behov for skytebaner. For å ha nødvendig forutsigbarhet er det ønskelig at

politiet disponerer en skytebane 100%. Det ligger svært godt til rette for å etablere nye

skytebaner på Rygge for en for så vidt lav kostnad. Dette er allerede avklart med Forsvarsbygg.

Helikopterøvingsanlegg Forsvaret og Forsvarsbygg utredet mulighetene for å bygge ut et helikopter øvingsanlegg på Rygge i 2008. Rapporten som foreligger viser et stort potensiale for et øvingsanlegg i verdensklasse på Rygge, noe de etterfølgende skissene viser. Et slikt anlegg vil være attraktivt for mange av beredskapsaktørene. Et fullt utbygd anlegg som skissert ble anslått å koste rundt 220 millioner kroner (2008). Sammenliknet med andre anlegg for beredskapsstrening som er under utredning, er dette en lav kostnad for et anlegg med svært mange muligheter.

19

20

21

Mulige bruksområder og potensiale. Eksempler på lignende anlegg finnes i dag ikke i Norge, det nærmeste man kommer er SIBO-

anleggene på Rena. Karakteristisk for de eksisterende anleggene er at de er relativt homogene

og inneholder i liten grad sprang mellom ulike områdetyper. Anlegget på Rygge vil dermed tilby

en variasjon av objekter å trene på.

Et anlegg slik som skissert vil kunne gi beredskapsaktørene i Norge et treningsanlegg i

verdensklasse og tilby relevante treningsfasiliteter for realistiske samvirkeøvelser i en rekke

scenario.

22

Område 4, Fjellhall, kontor og øvingsfelt

Beskrivelse av området. Området består av både moderne bygg og åpent uteområde for trening av feltdisipliner.

Område A er et stort fjellanlegg med kontorer, operasjonsrom, etc

23

Område B er et bygg på 320 kvm med kontorer og møterom.

Område C er carport på 95 kvm

På området har Forsvaret tidligere drevet kennel. Det er gode muligheter til å gjenoppta slik

virksomhet. Det er en stor gresslette som kan ha ulik type feltaktivitet,

Område D er kennelen med lagerbygning

Området ligger ved Vansjø med båtplass (E).

Mulige bruksområder og potensiale. Bygget er godt egnet til kontor og kurs for små grupper. Uteområdet kan benyttes for ulik

feltaktivitet, inkludert aktivitet i vann.

Fjellanlegget har ikke vært i bruk de siste årene. Vi antar likevel at Forsvaret vil beholde

fjellanlegget av beredskapshensyn.

24

Område 5, Hangar C

Beskrivelse av området. Dette området disponeres i dag av 330 skvadronen med redningshelikoptertjenesten. Hangar C har et areal på 2.647 m2, merket A. Skvadronsbygget (B) til høyre på bildet er på 386m2. Området ligger i ytterkant av inngjerdet område og har egen adkomstvei. Denne benyttes normalt ikke, men er kun avstengt med port. Skvadronen skal flytte inn i ny hangar på Rygge i 2018/19, ref diskusjon om Hangar F.

25

Skvadronsbygg

26

Mulige bruksområder og potensiale.

Når 330-skvadronen flytter til ny hangar er det et stort potensiale til å ta i bruk Hangar C til andre formål. Det vil for eksempel være plass til politihelikoptertjenesten, som vil få betydelige synergieffekter ved å flytte nærmere andre beredskapshelikoptre. Et annet alternativ er å tilby området til Luftambulansen ANS. Begge vil være aktører som vil ha stor nytte av et helikopter samvirke med Forsvarets og Justisdepartementets helikopter. Andre alternativer kan være å tilpasse hangaren med øvingsleiligheter slik politiet har bygget opp i Hangar F for å øke denne kapasiteten. Det kan etableres egen adkomst til Hangar C utenom Forsvarets vakt. Det vil i så fall kreve nye gjerder og ny port/vaktløsning.

27

Område 6, Konferanse og klasseromsundervisning

Beskrivelse av området. Området er et skolebyggkompleks som består av 4 bygg. Bygg D er i hovedsakelig bruk som lager for HV. Det er godt med oppmerkede parkeringsplasser.

Bygningsmassen er i dag leid av Heimevernet.

Bygg A

Bygget er i to etasjer og er på totalt 735m2.

Bygget består av 2 store klasserom med plass til 30-40 elever og det er et stort

møterom/ lunsjrom i andre etasje.

Det er godt med lagerplass og varm garasje til to kjøretøy. Det er også en carport med

plass til 4 kjøretøy.

Det er 8 store kontorer hvorav 5 har plass til 2 kontorplasser. I sum 13 kontorplasser.

Det er garderobe og toaletter.

Bygget er rigget med fiberkabel

28

29

Bygg B

1. etasje i bygg B har et areal på 1.329 m2.

Består av en rekke kontor, et lunsjrom, to mindre klasserom samt et auditorium med

plass til 144 personer.

Bygget er rigget med fiberkabel.

30

Bygg C

Består av en flere kontor samt et stort klasserom.

Bygg D

Bygget består av en stor ekserserhall med kontorer og klasserom i tilstøtende rom.

Mulige bruksområder og potensiale. Heimevernet leier bygningsmassen, men de disponerer mer areal enn det de benytter i det

daglige. Det er vår forståelse at HV kan være interessert i å leie ut kontor og

undervisningslokaler til andre aktører når de selv ikke benytter fasilitetene. For HV er det en

ekstra bonus å få samvirkeaktører tettere inn på seg i hverdagen.

31

Område 7, Brannøvingsfelt

Beskrivelse av området. Brannøvingsfeltet har tidligere vært i bruk for utdanning av Luftforsvarets brannmenn som har tjenestegjort på flystasjonene. I dag er branntjenesten på Rygge overtatt av Rygge sivile lufthavn som benytter øvingsfeltet. Tjenesten for Rygge er i ferd med å bli tilbakeført til Luftforsvaret etter at RSL la ned sin virksomhet høsten 2016. Brannfeltet er på 250 x 250 meter og har de nødvendige utslippstillatelser. Området ble senest brukt til storøvelse i september 2016 da Sykehuset Kalnes testet beredskap og evakuering

sammen med andre nødetater. Feltet har mange muligheter.

Mulige bruksområder og potensiale. Området er svært godt egnet for som øvingsarena for fellesøvelser der brann er en

sentral utfordring. Feltets plassering innenfor et større øvingsområde gir potensiale for

større samvirkeøvelser, også inkludert helikopter.

32

Område 8, Øvingsområde og bebygd område

Beskrivelse av området. Dette området er stort og variert med store betonglagte flater, veisystemer og mulighet for feltøvinger.

Område A inneholder øvingsbygninger og skall av bygninger for øving på bebygd område.

33

Område B består av en stor betongflate på 30 x 200 meter

Det er mulig å ha tilgang til området gjennom egen port i sørenden av flystripen. Dette vil i så

fall kreve infrastrukturtiltak.

Mulige bruksområder og potensiale. Betongflaten egner seg svært godt til øvelseskjøring/taktisk kjøring og annen aktivitet som

krever jevnt underlag og god oversikt over et stort område. Med et høyt ambisjonsnivå er det

mulig å se for seg at området bygges ut med en øvingsgate.

Øvingsbygningene kan benyttes i en viss utstrekning, men vil antakeligvis kreve en

oppgradering for å gi fullgod trening.

Området fremstår som særlig attraktivt ettersom det er mulig å sikre egen adkomst fra sør, gitt

at det settes opp nye gjerder. En slik løsning vil redusere Forsvarets kontrollbehov og forenkle

adkomsten for sivile aktører.

34

Kilder

Alle oversiktsbilder er hentet fra norgeibilder.no

St.prp 151S (2016-17), Kampkraft og bærekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren.

St.Meld 10 (2016 – 17), Risiko i et trygt samfunn

SOF helikopter øvingsanlegg på Rygge, Rapport fra Forsvarsbygg januar 2008.

Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017 – 2020, Forsvarsdepartementet 20 desember 2016.

Rapport fra arbeidsgruppen for oppfølging av «Mulighetsstudien», avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 16. desember 2016.

Forsvarets bistand til politiet, rapport fra arbeidsgruppen for utarbeiding av forslag til ny bistandsinstruks, nedsatt av FD, JF og SMK.

Veien mot bedre samvirke, Rapport fra ekspertgruppe februar 2015

De samfunnsøkonomiske gevinstene med et felles beredskapssenter på Rygge, Samfunnsøkonomisk analyse, Rapport 3, 2013.

35

Oversiktskart