Norsk telepolitikk: Felles agenda? Edinburgh, tirsdag 17. mars 2015

Ny nasjonal ekomplan. En agenda under utvikling

1. Hva forventes i Stortinget?

2. Hva skjer i Europa?

3. Hvilke utfordringer ser vi?

2

Ny nasjonal ekomplan (ventet nyåret 2016)

1. Forventningene er stigende …

• Utviklingen er naturlig, viktig og ønskelig

2. Bekymring:

• Digitalt klasseskille

• Ny sårbarhet: Ulykker, ekstremvær og brann

3. Ønsket retning:

• Åpnere nett og økt konkurranse

• Utbygging i ikke-kommersielle områder

• Teknologinøytral og markedsbasert utbygging

• Best mulig tjenester til lavest mulig pris

• Bedre dekning også på kollektivtransport

• Samspill mellom teknologiene og aktørene

• Sikkerhet og beredskap

• De statlige myndigheters rolle

3

• Stat og kommuner har flere roller som

påvirker oppnåelsen av høyhastighets

bredbånd til alle og økt sikkerhet i nettet:

1. Pådriver

2. Innkjøper

3. Planmyndighet

4. Markedsregulator

• Dessverre opptrer man ikke samstemt

mellom disse rollene.

• Dette hindrer måloppnåelse innen både

dekning og robusthet.

4

Hva skjer i Europa?

Telekompakken Digital strategi Revisjon av hele det

teleregulatoriske rammeverket

Revisjon av direktivet for audiovisuelle

medier (AMT) samt nytt

opphavsrettsdirektiv

Connected Continent og Europa 2020

5

Industriens hovedoppgaver

Internett til alle

Dekning

Kapasitet

Robusthet

6

“Internet maturity correlates with wealth creation, and we find that the Internet is, and will remain over coming decades, one of the biggest drivers of global economic growth”

McKinsey

Industriens hovedoppgaver

Internett til alle

Investerings-agenda

Inkluderings-agenda

Samspills-agenda

• Dekning

• Robusthet

• Norsk innhold

7

Trafikktrender

• 60 % av trafikken i fastnettet er video

– Netflix står for 20 %

– Google står for 12 %

– Kringkasting av online spill står for minst 4 %

• Siste 12 mnd. YoY trafikkvekst er 60 %

• Økt andel kortreist innhold

– Etablering av Telenors OTT / CDN-plattform i

Oslo i 2013

– Daglige trafikktopper på rundt 350 Gbps

– Google / YouTube, Netflix, Telenor CDN og

Akamai

• De store globale OTT-aktørene ruller ut sin

egen CDN-plattform

– Akamai, Google og Netflix

20 %

12 %

30 %

39 %

Trafikkilder i Telenors IP-nett

Netflix

Google/YouTube

Andretrafikkmaskiner(eks TV2 Sumo,NRK, Telenor CDN+ osv)

Resttrafikkinternett

Mobilnett og dekning: 95 prosent i 2015 og 98+ i 2016-17

Befolkningsdekning

• 2G (GSM): 99,8%

• 3G (UMTS) 95%

• 4G (LTE) 50% (Q4-13)

• 4G (LTE) 80% (Q3-14)

Arealdekning

• 2G: ca. 82%

• 3G: ca. 30%

• 4G: ca. 5% (Q4-13)

• 4G: ca. 30% (Q3-14)

9

• Forvaltningen av

spektrum er avgjørende for

dekning og kapasitet.

• Telenor har i dag 1/3-del

av frekvensressursene.

Samtidig har vi over 60

prosent av trafikken.

Vi forutsettes å gjøre

investeringer for å vokse, men

reguleres for å bli mindre …

• Framføringen av fiber er

viktig også for mobilnett

• Lokale utfordringer:

Misforstått strålevern,

kostnadsdrivende leievilkår

i tillegg graveregler for fiber.

Hva står i veien for enda bedre dekning og kapasitet?

10

Uansett robusthet i nettet. Beredskapsorganisasjonen avgjør

Norge får stadig bedre bredbåndsdekning

12

25 28 31 37

59 63

68 71

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2011 2012 2013 2014

Tilgang til fibernett og annet høyhastighetsbredånd

Husholdninger med fiberaksess

Husholdninger med høyhastighetsaksess(VDSL, HFC og FTTH)

100 mbps

100 mbps

28 % i 2014

Kilde: Nexia

Rogaland: Telenor sitter igjen med distriktskundene og

gammel infrastruktur (kobbernett)

13

0%

20%

40%

60%

80%

100%

120%

0

10.000

20.000

30.000

40.000

50.000

60.000

70.000

Sta

vang

er

Sand

nes

Karm

øy

Ha

uge

s…

Sola

Kle

pp

Hå

Eig

ers

und

Tim

e

Stra

nd

Tysvæ

r

Gje

sd

al

Vin

dafjo

rd

Ra

nda

b…

Saud

a

Suld

al

Soknda

l

Re

nne

sø

y

Lu

nd

Fin

nø

y

Hje

lmel…

Bje

rkre

im

Fo

rsand

Bokn

Kvits

øy

Uts

ira

Boliger medkobberlinje(aktiv/inaktiv)

MarkedsandelTelenor

Utfordringene og mulighetene

1. Sammenheng i politikken mellom departementer, og mellom forvaltningsnivåene

– Digitalisering krever infrastruktur

– Regulatorisk foreldet rammeverk EKOM eller DIGITAL …

– Like spilleregler (OTT & EKOM)

2. Samspill med kommune-Norge om framføring og dekning

3. Samspill med kraftbransjen om robusthet

4. Reell digitalisering av næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon

14

Same, same but different ...

15

Et marked i endring Dagens regler

Et globalt marked Territorielle regler

Nye forretningsmodeller og tjenester Krevende å få gjeldende regler til å passe

nye markedsrealiteter og nye tjenester

Tjenester som fungerer utmerket på

tvers av tidligere adskilte sektorer

Utdaterte klassifiseringer: Svakt og generelt

regulerte internettjenester konkurrerer direkte

med ekomtjenester

Like tjenester møter ulike regler Manglende horisontal tilnærming til

fellesgoder som åpenhet, sikkerhet,

personvern etc.

Stor innovasjon og skifte av

teknologier

Interoperabilitetsforpliktelser / krav om

opprettholdelse av eldre infrastruktur

Gir det lenger mening å snakke (bare) ekom?

16

Nye definisjoner?

Digital services are any services provided at a distance and by electronic means.

Includes previous ISS, OTT services, OTT services offered for free, legacy telephony, SMS/MMS

messaging

Internet Access

Service (IAS)

means a publicly available service that provides connectivity to the

internet, and thereby connectivity between virtually all endpoints

connected to the internet, irrespective of the network technology used.

Electronic

Communication

Services (ECS)

deleted.

Electronic

Communication

Networks (ECN)

maintained.

The current proposal would have no direct impact on ECN.

Vi som bygger og forvalter telenett oppnår aldri målet

om alt og alle på nett uten samspill med myndighetene.

@BeritSvendsen