Forskingsmagasin Frå Universitetet i agder NR 2 2011

Portrettet: Paul leer-SalveSen side 16

Skole-Sykling bremSer overvekt side 22

DyPDykk i barnaS muSikkuniverS side 25

utvikler facebook for elDre side 33

fem forSkere om

følger av 22/7 side 3 –15

blir norge Som før?

TEFT 3

T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g

Blir Norge som før?

Utfordrer vår retorikk

Treng inga lovendring etter 22. juli

Tror på meredruelig islamdebatt

Englebarnet

Skole-sykling bremser overvekt

Dypdykk i barnasmusikk univers

– Det handler om å leve!

Utvikler facebookfor eldre

Fireåringer lærer matematikk med

et museklikk

Nytt doktorgradsprogram i helsevitenskap

3–6

7–9

10–12

13–15

16–20

22–24

25–29

30–32

33–35

36–38

39

Mnemosyne

Cand.theol. og adjunkt ved Kristiansand katedralskole Nicolai Wergeland, leverte hausten 1810 eit svar til ei prisoppgåve som Det kongelege selskap for Norges vel hadde kunngjort, om eit universitet i Norge. Oppgåvesvaret kalla Nicolai Wergeland for Mnemosyne.

Mnemosyne er i gresk mytologi personifiseringa av minnet. Ho var dotter til Uranos, himme-len, og Gaia, jorda, og blei mor til dei ni musene, dei guddommelege vesena som inspirerer til kunstartane.

200 års-jubileet for etableringa av Universitetet i Oslo kan vere ein god grunn til å trekkje fram Nicolai Wergelands vesle avhandling om universitetet og verdien eit universitet har for eit folk. For oss verkar det i overkant høgstemt å knyte universitetet til greske gudinner. Mnemosyne var neppe skrive for å bli folkelesing. Både tittelen og sjølve avhandlinga med sitat på tysk, engelsk, gresk og latin viser at dette er ein tekst for dei innvigde.

Men innhaldet var viktig for Noreg som nasjon. Wergeland argumenterer for at eit eige universitet, eit ”complet Universitet” som han kallar det, er nødvendig for eit folk som skal byggje opp sivilisasjonen sin og velstanden sin. Universitetet vil vere viktig for utdanninga til viktige embete i landet. Men universitetet skal vere ei drivkraft i utviklinga av heile samfunnet, og spreie kunnskap og opplysning i alle lag av folket.

200 år etter at Universitetet i Oslo blei etablert, med 18 studentar og 7 professorar då undervis-ninga starta to år etter, har Noreg 8 universitet. Meir enn 100.000 er skrive inn som universitets-studentar i 2011. Medrekna offentlege og private høgskular er det 250.000 studentar i Noreg.

Men likevel er utdanningsnivået i Noreg veldig ulikt geografisk fordelt. I Oslo har 16% av den vaksne befolkninga meir enn 4 års universitets- eller høgskuleutdanning. I Agder har berre 5% slik utdanning. Insentivet og høvet til å ta høgare utdanning er ikkje lik alle stader i landet.

Det gjer at det framleis er slik ”at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent”, som Hernesutvalget skreiv i innstillinga si i 1988.

Torunn Lauvdalrektor

TEFT FoRskiNgsmagasiN UTgjevar: UniversiTeTeT i agder ansvarleg redakTør: dag gjerløw aasland (dag.g.aasland@Uia.no) redakTør: jan arve olsen (jan.a.olsen@Uia.no)

redaksjonsråd: kjell Tybring andresen (kjell.T.andresen@Uia.no ), Helge simon møll (Helge.s.moll@Uia.no), Tor marTin lien (TormarTin.lien@Uia.no), anne falcH skaran

(anne.f.skaran@Uia.no) magasinkonsepTeT er UTvikla av Uia i samarbeid med medieparTner a/s og agendUm. TeksT, foTo, design og layoUT Til denne UTgaven: Uia og agendUm

forsidefoTo: sidsel jørgensen. baksidefoTo: may elin aUnli Trykk: birkeland Trykkeri. opplag: 3500

redaksjonen for TefT 2 2011 avslUTTa 15. november 2011. issn 1890-8055 (TrykT UTgåve) issn 1891-4217 (elekTronisk UTgåve)

abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga Uia via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: Uia, Postboks 422, 4604 kristiansand.

blir norge Som før?

• Terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli tok 77 liv og sendte sjokkbølger gjennom landet. Norge mistet sin uskyld brutalt og rått.

• Ingen er uberørt av det som skjedde, og landet er ennå tydelig påvirket av handlingene. Vil vi noen gang kunne bli det landet vi var før?

• I dette nummeret av TEFT setter fem forskere søkelyset på hvordan terrorhandlingene påvirker diskursen innen deres fagfelt, og hvordan de tror Norge vil bli påvirket av handlingene på sikt.

Side 4 – 15

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 3

T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g

Blir Norge som før?

Utfordrer vår retorikk

Treng inga lovendring etter 22. juli

Tror på meredruelig islamdebatt

Englebarnet

Skole-sykling bremser overvekt

Dypdykk i barnasmusikk univers

– Det handler om å leve!

Utvikler facebookfor eldre

Fireåringer lærer matematikk med

et museklikk

Nytt doktorgradsprogram i helsevitenskap

3–6

7–9

10–12

13–15

16–20

22–24

25–29

30–32

33–35

36–38

39

Mnemosyne

Cand.theol. og adjunkt ved Kristiansand katedralskole Nicolai Wergeland, leverte hausten 1810 eit svar til ei prisoppgåve som Det kongelege selskap for Norges vel hadde kunngjort, om eit universitet i Norge. Oppgåvesvaret kalla Nicolai Wergeland for Mnemosyne.

Mnemosyne er i gresk mytologi personifiseringa av minnet. Ho var dotter til Uranos, himme-len, og Gaia, jorda, og blei mor til dei ni musene, dei guddommelege vesena som inspirerer til kunstartane.

200 års-jubileet for etableringa av Universitetet i Oslo kan vere ein god grunn til å trekkje fram Nicolai Wergelands vesle avhandling om universitetet og verdien eit universitet har for eit folk. For oss verkar det i overkant høgstemt å knyte universitetet til greske gudinner. Mnemosyne var neppe skrive for å bli folkelesing. Både tittelen og sjølve avhandlinga med sitat på tysk, engelsk, gresk og latin viser at dette er ein tekst for dei innvigde.

Men innhaldet var viktig for Noreg som nasjon. Wergeland argumenterer for at eit eige universitet, eit ”complet Universitet” som han kallar det, er nødvendig for eit folk som skal byggje opp sivilisasjonen sin og velstanden sin. Universitetet vil vere viktig for utdanninga til viktige embete i landet. Men universitetet skal vere ei drivkraft i utviklinga av heile samfunnet, og spreie kunnskap og opplysning i alle lag av folket.

200 år etter at Universitetet i Oslo blei etablert, med 18 studentar og 7 professorar då undervis-ninga starta to år etter, har Noreg 8 universitet. Meir enn 100.000 er skrive inn som universitets-studentar i 2011. Medrekna offentlege og private høgskular er det 250.000 studentar i Noreg.

Men likevel er utdanningsnivået i Noreg veldig ulikt geografisk fordelt. I Oslo har 16% av den vaksne befolkninga meir enn 4 års universitets- eller høgskuleutdanning. I Agder har berre 5% slik utdanning. Insentivet og høvet til å ta høgare utdanning er ikkje lik alle stader i landet.

Det gjer at det framleis er slik ”at landet ikke får nok kompetanse ut av befolkningens talent”, som Hernesutvalget skreiv i innstillinga si i 1988.

Torunn Lauvdalrektor

TEFT FoRskiNgsmagasiN UTgjevar: UniversiTeTeT i agder ansvarleg redakTør: dag gjerløw aasland (dag.g.aasland@Uia.no) redakTør: jan arve olsen (jan.a.olsen@Uia.no)

redaksjonsråd: kjell Tybring andresen (kjell.T.andresen@Uia.no ), Helge simon møll (Helge.s.moll@Uia.no), Tor marTin lien (TormarTin.lien@Uia.no), anne falcH skaran

(anne.f.skaran@Uia.no) magasinkonsepTeT er UTvikla av Uia i samarbeid med medieparTner a/s og agendUm. TeksT, foTo, design og layoUT Til denne UTgaven: Uia og agendUm

forsidefoTo: sidsel jørgensen. baksidefoTo: may elin aUnli Trykk: birkeland Trykkeri. opplag: 3500

redaksjonen for TefT 2 2011 avslUTTa 15. november 2011. issn 1890-8055 (TrykT UTgåve) issn 1891-4217 (elekTronisk UTgåve)

abonnementet er gratis. Bestill abonnement hos Formidlingsavdelinga Uia via telefon 3814 10 00, e-post: postmottak@uia.no eller post: Uia, Postboks 422, 4604 kristiansand.

blir norge Som før?

• Terrorhandlingene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli tok 77 liv og sendte sjokkbølger gjennom landet. Norge mistet sin uskyld brutalt og rått.

• Ingen er uberørt av det som skjedde, og landet er ennå tydelig påvirket av handlingene. Vil vi noen gang kunne bli det landet vi var før?

• I dette nummeret av TEFT setter fem forskere søkelyset på hvordan terrorhandlingene påvirker diskursen innen deres fagfelt, og hvordan de tror Norge vil bli påvirket av handlingene på sikt.

Side 4 – 15

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 54 TEFT

T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g

– Sammenlignet med både nasjonale og internasjonale terroraksjoner, var det mye som umiddelbart slo meg som utypisk, sier Skjøl-berg som har sitt daglige arbeid ved Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap.

Ser på årsakeneSom del av en doktorgradsstudie undersøker hun blant annet hvilke årsaker som ligger til grunn for nasjonale terrorhandlinger i etablerte demokratiske land.

– Det finnes visse fellestrekk mellom land som ofte blir utsatt for terrorhandlinger. I motsetning til hva mange tror, fører nasjonale terroraksjo-ner sjelden til store dødstall. De som utfører aksjonene er gjerne med i en gruppe som bruker voldshandlinger som virkemiddel for å fremme et politisk, ideologisk eller religiøst budskap, og selve terrorhandlingen er ofte av symbolsk karakter. Hvis aksjonen medfører voldsofre, er disse oftest instrumentelle, det vil si at de er til-feldig utvalgte budbringere, forklarer Skjølberg.

Hun nevner eksempelet bretonske og kor-sikanske separatister, som aksjonerer for retten til å utøve sin kultur, snakke sitt språk og oppnå et visst selvstyre. Disse har, i følge Skjølberg, gjerne mer å vinne på å sprenge en statlig radiomast fordi den er et symbol på og et redskap for den franske sentralmakten.

– Ofte varsler nasjonale terrorgrupper på forhånd at de har plassert en bombe et gitt sted slik at politiet kan evakuere området. Disse gruppene er avhengige av legitimitet i befolkningen for å bli hørt, og det oppnår de ikke ved å ta livet av uskyldige medmennesker, påpeker hun.

Skjevhet mellom realitet og fryktSkjølberg hadde holdt på med forsknings-prosjektet om nasjonal terrorisme i flere år da det smalt i regjeringskvartalet i som-mer. Mange fryktet umiddelbart at det var en islamistisk gruppe som stod bak. Tall fra Europol viser imidlertid at av totalt 249 terror-

aksjoner utført i EU i 2010, kan kun tre knyttes til islamistiske grupper.

– Dette viser at det er en skjevhet mellom realitet og frykt, noe som sannsynligvis skyldes at islamistiske terroraksjoner tradisjonelt har vært mye større av omfang og alvorlighetsgrad enn hjemlige, interne aksjoner. I motsetning til nasjonal terrorisme, er internasjonale terror-organisasjoner ikke i like stor grad avhengige av legitimitet i befolkningen i de landene de opererer. Hadde det vært en internasjonal organisasjon som stod bak hendelsene i Oslo, ville de ut fra den kjennskapen vi har fra før, mer sannsynlig og typisk sprengt en bombe på T-banen eller et annet område med flere sivile tilstede, forklarer hun.

Uten sidestykkeHendelsene i Norge i juli skiller seg ikke bare fra typiske internasjonale terrorhandlinger, men også fra de nasjonale, som Skjølberg har studert så langt i sitt arbeid.

– Jeg kjenner ikke til et terrorangrep som har hatt akkurat denne formen. Det har vært utført attentat mot profilerte enkeltperso-ner, men det å massakrere uskyldige sivile på denne måten, er så vidt meg bekjent uten sidestykke. Terrormålet var også utypisk på den måten at høyreekstreme terrorister oftere angriper enkeltpersoner eller grupper med en annen hudfarge. I tillegg har ingen såkalte «ensom-ulv-terrorister» koordinert to angrep av såpass stort omfang. Den mest nærliggende sammenligningen er Oklahoma-bomberen, Timothy McVeigh, som tok livet av 168 men-nesker med en bilbombe i Oklahoma City i 1995, sier Skjølberg.

Terrorisme eller frihetsbekjempelse?Dersom dette er en såpass utypisk handling, hvorfor omtales det da som en terroraksjon? Er det i det hele tatt mulig å sammenligne 22. juli med mer organiserte former for terror?

– En av de store utfordringene i terrorforsk-

En annerledesterror handlingDa Norge ble rammet 22. juli, mistenkte terror­forsker Katja H­W Skjølberg raskt at det ikke var en internasjonal organisasjon som stod bak.

Av Christina Fjellstad

Fakta om terrorisme • Tall fra 1950 til 2004 viser at de 9730 terror-

aksjonene som er utført i vesteuropeiske land i perioden har ført til 2943 dødsfall

• Av totalt 515 terroraksjoner i EU i 2008, var 397 begått av separatister, 45 av venstre orienterte grupper og anarkister, og 1 av islamister

• Av 294 terroraksjoner i EU i 2009, var 237 av separatister og 1 av islamister

• Av 249 terroraksjoner i EU i 2010, var 160 av separatister i Spania og Frankrike, 45 av venstreorienterte grupper, og 3 av islamistiske grupper. Sistnevnte settes i for bindelse med karikaturstriden i Danmark og Sverige

• Tall fra Europol viser også at av antall pågrepne mistenkt for terrorisme har rundt hver 5. tilknytning til islamistiske terrorgrupper

Kilder: Europol og Jan Oskar Engene (2007)

ANNERLEDES: – Svært mye med terrorhandlingene 22. juli var annerledes enn tidligere attentater i Europa, sier forsker Katja H-W Skjølberg. Foto: Jan Arve Olsen

TEFT 54 TEFT

T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g

– Sammenlignet med både nasjonale og internasjonale terroraksjoner, var det mye som umiddelbart slo meg som utypisk, sier Skjøl-berg som har sitt daglige arbeid ved Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap.

Ser på årsakeneSom del av en doktorgradsstudie undersøker hun blant annet hvilke årsaker som ligger til grunn for nasjonale terrorhandlinger i etablerte demokratiske land.

– Det finnes visse fellestrekk mellom land som ofte blir utsatt for terrorhandlinger. I motsetning til hva mange tror, fører nasjonale terroraksjo-ner sjelden til store dødstall. De som utfører aksjonene er gjerne med i en gruppe som bruker voldshandlinger som virkemiddel for å fremme et politisk, ideologisk eller religiøst budskap, og selve terrorhandlingen er ofte av symbolsk karakter. Hvis aksjonen medfører voldsofre, er disse oftest instrumentelle, det vil si at de er til-feldig utvalgte budbringere, forklarer Skjølberg.

Hun nevner eksempelet bretonske og kor-sikanske separatister, som aksjonerer for retten til å utøve sin kultur, snakke sitt språk og oppnå et visst selvstyre. Disse har, i følge Skjølberg, gjerne mer å vinne på å sprenge en statlig radiomast fordi den er et symbol på og et redskap for den franske sentralmakten.

– Ofte varsler nasjonale terrorgrupper på forhånd at de har plassert en bombe et gitt sted slik at politiet kan evakuere området. Disse gruppene er avhengige av legitimitet i befolkningen for å bli hørt, og det oppnår de ikke ved å ta livet av uskyldige medmennesker, påpeker hun.

Skjevhet mellom realitet og fryktSkjølberg hadde holdt på med forsknings-prosjektet om nasjonal terrorisme i flere år da det smalt i regjeringskvartalet i som-mer. Mange fryktet umiddelbart at det var en islamistisk gruppe som stod bak. Tall fra Europol viser imidlertid at av totalt 249 terror-

aksjoner utført i EU i 2010, kan kun tre knyttes til islamistiske grupper.

– Dette viser at det er en skjevhet mellom realitet og frykt, noe som sannsynligvis skyldes at islamistiske terroraksjoner tradisjonelt har vært mye større av omfang og alvorlighetsgrad enn hjemlige, interne aksjoner. I motsetning til nasjonal terrorisme, er internasjonale terror-organisasjoner ikke i like stor grad avhengige av legitimitet i befolkningen i de landene de opererer. Hadde det vært en internasjonal organisasjon som stod bak hendelsene i Oslo, ville de ut fra den kjennskapen vi har fra før, mer sannsynlig og typisk sprengt en bombe på T-banen eller et annet område med flere sivile tilstede, forklarer hun.

Uten sidestykkeHendelsene i Norge i juli skiller seg ikke bare fra typiske internasjonale terrorhandlinger, men også fra de nasjonale, som Skjølberg har studert så langt i sitt arbeid.

– Jeg kjenner ikke til et terrorangrep som har hatt akkurat denne formen. Det har vært utført attentat mot profilerte enkeltperso-ner, men det å massakrere uskyldige sivile på denne måten, er så vidt meg bekjent uten sidestykke. Terrormålet var også utypisk på den måten at høyreekstreme terrorister oftere angriper enkeltpersoner eller grupper med en annen hudfarge. I tillegg har ingen såkalte «ensom-ulv-terrorister» koordinert to angrep av såpass stort omfang. Den mest nærliggende sammenligningen er Oklahoma-bomberen, Timothy McVeigh, som tok livet av 168 men-nesker med en bilbombe i Oklahoma City i 1995, sier Skjølberg.

Terrorisme eller frihetsbekjempelse?Dersom dette er en såpass utypisk handling, hvorfor omtales det da som en terroraksjon? Er det i det hele tatt mulig å sammenligne 22. juli med mer organiserte former for terror?

– En av de store utfordringene i terrorforsk-

En annerledesterror handlingDa Norge ble rammet 22. juli, mistenkte terror­forsker Katja H­W Skjølberg raskt at det ikke var en internasjonal organisasjon som stod bak.

Av Christina Fjellstad

Fakta om terrorisme • Tall fra 1950 til 2004 viser at de 9730 terror-

aksjonene som er utført i vesteuropeiske land i perioden har ført til 2943 dødsfall

• Av totalt 515 terroraksjoner i EU i 2008, var 397 begått av separatister, 45 av venstre orienterte grupper og anarkister, og 1 av islamister

• Av 294 terroraksjoner i EU i 2009, var 237 av separatister og 1 av islamister

• Av 249 terroraksjoner i EU i 2010, var 160 av separatister i Spania og Frankrike, 45 av venstreorienterte grupper, og 3 av islamistiske grupper. Sistnevnte settes i for bindelse med karikaturstriden i Danmark og Sverige

• Tall fra Europol viser også at av antall pågrepne mistenkt for terrorisme har rundt hver 5. tilknytning til islamistiske terrorgrupper

Kilder: Europol og Jan Oskar Engene (2007)

ANNERLEDES: – Svært mye med terrorhandlingene 22. juli var annerledes enn tidligere attentater i Europa, sier forsker Katja H-W Skjølberg. Foto: Jan Arve Olsen

6 TEFT TEFT 7

T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g T E m a • H ø y r e e k s T r e m i s m e

ningen er jo nettopp å finne en god definisjon på terrorisme. I dag finnes det om lag 200 definisjoner som vil variere avhengig av hvilket fagfelt de tar utgangspunkt i, og hvilken side i konflikten de representerer. Mange av hand-lingene som utføres av terrororganisasjoner er jo også virkemidler i for eksempel en krig eller et gjengoppgjør. Det sies at én manns terrorist er en annen manns frihetskjemper. De som ofte defineres som terrorister ser på seg selv som frihetskjempere som ønsker å få frem sitt budskap.

– Det var også tilfellet ved hendelsene i Norge, og det finnes høyreekstreme i andre land som har uttalt at de er inspirert av ideologien bak dem. På den ene siden er det vanskelig å sam-menligne dette med andre terrorhandlinger, men det er også problematisk bare å avfeie det, siden det er såpass mange elementer som kvalifiserer til terror. Disse hendelsene vil bli behandlet som terroraksjoner i min forskning, men foreløpig som et helt særskilt tilfelle, sier Skjølberg.

Tap av uskyldSelv om de alvorlige hendelsene i regjerings-kvartalet og på Utøya vil prege det norske sam-funnet for ettertiden, mener Skjølberg likevel at nasjonen har normalisert seg relativt raskt.

– Vi har nok mistet litt av vår uskyld fordi vi aldri trodde noe slikt kunne ramme oss. For eksempel vil hendelsene sannsynligvis medføre økt sikkerhet rundt våre politikere og i forbindelse med større arrangementer. På overvåkningssiden vil det nok også bli noen innskjerpinger. Likevel har vi kommet raskt tilbake til det normale. Jeg skulle gjerne sett litt mer av det engasjementet som ble vist i dagene etter terrorhandlingene i valgdeltakelsen i høst, sier hun.

Skjølberg tror normaliseringen har sammen-heng med at man klarer å plassere handlingene hos én enkelt person, og ikke en større gruppe.

– På den måten er jeg glad det ikke var en islamistisk gruppe som stod bak. Da ville nok dette preget oss mye mer, og det kunne ført til en irrasjonell frykt for muslimer generelt. Det at handlingene er utført av en som er etnisk norsk, gjør at enkelte kanskje må revurdere sitt syn på hvem som utfører slike handlinger, mener

«Jeg kjenner ikke til et terrorangrep som har hatt akkurat denne formen.»Katja Skjølberg, forsker

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje gjør en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom, ( inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infra-struktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.»

Norge stiller seg bak denne definisjonen, men har også en egen lov mot fenomenet. Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikker-hetstjeneste § 3.5, definerer terrorhandlinger som:

«Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål».

Høyreekstremistiske tenkemåter– Å kunne gjenkjenne og avsløre høyreekstreme tenkemåter og logikker er viktig for kritisk tenkning, demokratisk debatt og for ikke å bli tankemessig manipulert.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Slik definerer FN terrorisme

Foto: Colourbox

Foto: Wikipedia

Dette sier professor i historie May-Brith Ohman Nielsen, som har forsket på fascis-tiske og ekstreme tenkemåter hos fremstående personer i norske høyreekstreme politiske miljøer. Da hun studerte manifestet til Anders Behring Breivik identifiserte hun mange sterke likhetstrekk mellom terroristen og eldre fascis-tisk og høyreekstrem tenkemåte:

– Disse høyreekstreme har en sterk tendens til kopiering, plagiering og etterlikning, og har et gjennomgående to-delende syn på verden og mennesker. Språket deres kjennetegnes av en selvsentrert monologisk kommunika-sjonsform og ligger oftest på et påstandsnivå, løsrevet fra elementære krav til argumenta-sjon. De har også sterke fikseringer på et eller svært få historiske tema eller begivenheter, men uten evne til historisk refleksjon, forklarer Ohman Nielsen. Hun mener at det nettopp er disse tenkemåtene som gjør at slike personer fremstår som uforståelige, kunnskapsløse og ulogiske tåkefyrster for de fleste. For deres meningsfeller derimot, oppfattes de som kunn-skapsrike, beleste og veltalende, slik at det de sier dermed oppleves som “sant” og “logisk”.

Ohman Nielsen fremholder fire av tenkemå-tene som preger denne høyreekstreme måten å tenke på:

Etterlikning og kopiering som tenkemåteDet høyreekstreme tankeuniverset i Norge omfatter personer som blant annet Vidkun

Quisling, Johan E. Mellbye og fremstående meningsfeller i miljøet omkring dem.

– Da jeg leste Johan E. Mellbye sine dagbø-ker, personlige notater, taleutkast og brev på jakt etter hans innerste tanker og innsikter, så jeg det samme fenomenet som i Quislings så-kalte “Universisme-papirer”. Der deres inner-ste tanker skulle stå var disse tekstene egentlig bare fulle av sitater og tekster av andre, sier Ohman Nielsen. Den ekstreme kopieringsvirk-somheten og etterlikningen skal gi inntrykk av at disse personene har store tanker og unike innsikter i store sammenhenger og at de er en slags “historiens røst” til verden.

Ohman Nielsen påviser også hvordan imitasjoner i fremtredelsesformer, symboler, rekvisitter og ritualer er gjennomgående.

– De kler seg opp og jåler seg til med andres ord, ordener og ornamenter. Dette er også svært typisk for tekstene og fremtoningen til terroristen Breivik, sier Ohman Nielsen, som påpeker at evne til selvstendig refleksjon, analytisk tenkning, kreativitet eller nytenking er nærmest totalt fraværende i tekstene til de høyreekstreme.

– De oppfatter nyansering og innvendinger som truende og farlige. I stedet gjentar de sine fraser som mantra. For disse høyreekstreme skapes nemlig sannhet gjennom deres egen tro. Dermed finnes det ingen andre gyldige sannhetskriterier som forplikter eller som kan virke korrigerende på deres oppfatninger. Til

6 TEFT TEFT 7

T E m a • T e r r o r f o r s k n i n g T E m a • H ø y r e e k s T r e m i s m e

ningen er jo nettopp å finne en god definisjon på terrorisme. I dag finnes det om lag 200 definisjoner som vil variere avhengig av hvilket fagfelt de tar utgangspunkt i, og hvilken side i konflikten de representerer. Mange av hand-lingene som utføres av terrororganisasjoner er jo også virkemidler i for eksempel en krig eller et gjengoppgjør. Det sies at én manns terrorist er en annen manns frihetskjemper. De som ofte defineres som terrorister ser på seg selv som frihetskjempere som ønsker å få frem sitt budskap.

– Det var også tilfellet ved hendelsene i Norge, og det finnes høyreekstreme i andre land som har uttalt at de er inspirert av ideologien bak dem. På den ene siden er det vanskelig å sam-menligne dette med andre terrorhandlinger, men det er også problematisk bare å avfeie det, siden det er såpass mange elementer som kvalifiserer til terror. Disse hendelsene vil bli behandlet som terroraksjoner i min forskning, men foreløpig som et helt særskilt tilfelle, sier Skjølberg.

Tap av uskyldSelv om de alvorlige hendelsene i regjerings-kvartalet og på Utøya vil prege det norske sam-funnet for ettertiden, mener Skjølberg likevel at nasjonen har normalisert seg relativt raskt.

– Vi har nok mistet litt av vår uskyld fordi vi aldri trodde noe slikt kunne ramme oss. For eksempel vil hendelsene sannsynligvis medføre økt sikkerhet rundt våre politikere og i forbindelse med større arrangementer. På overvåkningssiden vil det nok også bli noen innskjerpinger. Likevel har vi kommet raskt tilbake til det normale. Jeg skulle gjerne sett litt mer av det engasjementet som ble vist i dagene etter terrorhandlingene i valgdeltakelsen i høst, sier hun.

Skjølberg tror normaliseringen har sammen-heng med at man klarer å plassere handlingene hos én enkelt person, og ikke en større gruppe.

– På den måten er jeg glad det ikke var en islamistisk gruppe som stod bak. Da ville nok dette preget oss mye mer, og det kunne ført til en irrasjonell frykt for muslimer generelt. Det at handlingene er utført av en som er etnisk norsk, gjør at enkelte kanskje må revurdere sitt syn på hvem som utfører slike handlinger, mener

«Jeg kjenner ikke til et terrorangrep som har hatt akkurat denne formen.»Katja Skjølberg, forsker

«Terrorisme oppstår dersom en person ulovlig og med vilje gjør en handling som fører til død eller alvorlig skade på personer, eller alvorlig skade på offentlig eller privat eiendom, ( inkludert offentlige plasser, statlige bygninger, offentlig transportsystem og infra-struktur). Når en handling er gjort for å skade befolkningen, eller for å tvinge en regjering eller en internasjonal organisasjon til å handle eller avstå fra å handle, er dette å regne som terrorisme.»

Norge stiller seg bak denne definisjonen, men har også en egen lov mot fenomenet. Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikker-hetstjeneste § 3.5, definerer terrorhandlinger som:

«Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål».

Høyreekstremistiske tenkemåter– Å kunne gjenkjenne og avsløre høyreekstreme tenkemåter og logikker er viktig for kritisk tenkning, demokratisk debatt og for ikke å bli tankemessig manipulert.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Slik definerer FN terrorisme

Foto: Colourbox

Foto: Wikipedia

Dette sier professor i historie May-Brith Ohman Nielsen, som har forsket på fascis-tiske og ekstreme tenkemåter hos fremstående personer i norske høyreekstreme politiske miljøer. Da hun studerte manifestet til Anders Behring Breivik identifiserte hun mange sterke likhetstrekk mellom terroristen og eldre fascis-tisk og høyreekstrem tenkemåte:

– Disse høyreekstreme har en sterk tendens til kopiering, plagiering og etterlikning, og har et gjennomgående to-delende syn på verden og mennesker. Språket deres kjennetegnes av en selvsentrert monologisk kommunika-sjonsform og ligger oftest på et påstandsnivå, løsrevet fra elementære krav til argumenta-sjon. De har også sterke fikseringer på et eller svært få historiske tema eller begivenheter, men uten evne til historisk refleksjon, forklarer Ohman Nielsen. Hun mener at det nettopp er disse tenkemåtene som gjør at slike personer fremstår som uforståelige, kunnskapsløse og ulogiske tåkefyrster for de fleste. For deres meningsfeller derimot, oppfattes de som kunn-skapsrike, beleste og veltalende, slik at det de sier dermed oppleves som “sant” og “logisk”.

Ohman Nielsen fremholder fire av tenkemå-tene som preger denne høyreekstreme måten å tenke på:

Etterlikning og kopiering som tenkemåteDet høyreekstreme tankeuniverset i Norge omfatter personer som blant annet Vidkun

Quisling, Johan E. Mellbye og fremstående meningsfeller i miljøet omkring dem.

– Da jeg leste Johan E. Mellbye sine dagbø-ker, personlige notater, taleutkast og brev på jakt etter hans innerste tanker og innsikter, så jeg det samme fenomenet som i Quislings så-kalte “Universisme-papirer”. Der deres inner-ste tanker skulle stå var disse tekstene egentlig bare fulle av sitater og tekster av andre, sier Ohman Nielsen. Den ekstreme kopieringsvirk-somheten og etterlikningen skal gi inntrykk av at disse personene har store tanker og unike innsikter i store sammenhenger og at de er en slags “historiens røst” til verden.

Ohman Nielsen påviser også hvordan imitasjoner i fremtredelsesformer, symboler, rekvisitter og ritualer er gjennomgående.

– De kler seg opp og jåler seg til med andres ord, ordener og ornamenter. Dette er også svært typisk for tekstene og fremtoningen til terroristen Breivik, sier Ohman Nielsen, som påpeker at evne til selvstendig refleksjon, analytisk tenkning, kreativitet eller nytenking er nærmest totalt fraværende i tekstene til de høyreekstreme.

– De oppfatter nyansering og innvendinger som truende og farlige. I stedet gjentar de sine fraser som mantra. For disse høyreekstreme skapes nemlig sannhet gjennom deres egen tro. Dermed finnes det ingen andre gyldige sannhetskriterier som forplikter eller som kan virke korrigerende på deres oppfatninger. Til

TEFT 98 TEFT

T E m a • H ø y r e e k s T r e m i s m e T E m a • s p r å k

Revitaliseringen av språketMange synes det har vært vanskelig å finne ord til å beskrive de tragiske hendelsene 22. juli. Det er ikke språkforsker Sylfest Lomheim enig i. Han mener ordene virkelig kom til sin rett og at vi har et språk som fungerer akkurat som det skal.

Av Anne Cecilie Baltzersen

– Jeg leste og hørte mange journalister som klagde over at de ikke klarte å finne dek-kende ord for å uttrykke seg. Det synes jeg er skivebom! Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya var en massakre og et blodbad. Å beskrive det som noe annet blir feil. Et sunt språksamfunn bruker de ordene som dekker det som skjer. Vi skal bruke det som er gjengs språkbruk, sier Lomheim. Han mener språket fikk en vitalisering som følge av hendelsene 22. juli.

– Ord som samarbeid, sympati og samhold fikk nå nytt liv og ble mer meningsfylte enn før. Vi fikk virkelig se og kjenne hva disse ordene betyr, sier Lomheim. Han retter heller en kritikk mot vår generelle språkbruk, og spesielt når det gjelder dem som daglig uttaler seg i det offentlige rom. Han mener vi er på vei til å bli et lite bevisst språksamfunn. Her har vi alle en

jobb for å være mer presise i ordbruken.– Jeg mener at spesielt politikere er mindre

bevisste på språkbruken sin enn før. Når de ut-taler seg i media, har de med seg ord og uttrykk de ikke alltid kjenner. Dessuten tyr de ofte til klisjeer. Bare folk tenker seg om og blir mer bevisste, vil de kunne heve kvaliteten i språket. Bevisstløs og håpløs språkbruk gjør at vi får et lavkvalitetsspråk, mener Lomheim, som påpe-ker at offentlige talspersoner, som politikere og bedriftsledere, kan risikere å miste tillitt når de ikke bruker et korrekt og presist språk.

– Språket er ikke kulturell kakepynt, men den fremste redskapen vi har for å bygge opp vårt omdømme og vår posisjon. Det viser hvem vi er. Så språkbruk kan både bygge opp og rive ned tillitt. Og alle vet at det tar mye len-gre tid å bygge opp tillitt enn å bryte den ned, forklarer Lomheim.

Kollektivt stemmeskifteSpråkforskeren mener at stemmebruken i det norske samfunnet endret seg etter hendelsene 22. juli, og førte det norske samfunnet inn i et slags kollektivt stemmeskifte.

– Hadde vi hatt et instrument som kunne måle lydnivået og stemmebruken til dem som snakket norsk i tiden rett før, under og etter 22.juli, mener jeg vi ville funnet en endring i stemmeleiet, sier Lomheim. Han mener man kunne merke dette spesielt i det offentlige rom.

– Stemmeleiet til statsministeren selv gikk ned. Hvis du hører på stemmen til Stoltenberg før dette skjedde, og sammenlikner det med hvordan han snakket de neste ukene, da han holdt over femti taler, vil du høre at stemmen hans er mer dempet og rolig. Det var altså han som satte standarden for dette kollektive stem-meskiftet vi da opplevde, avslutter Lomheim.

grunn ligger forestillingen om at det er ideene som former verden og at det bare finnes et fåtall store ideer som er styrende for mennes-kene og menneskelige samfunn. Disse ideene kan gis nye navn over tid for å tilpasses samti-dens språk, og er blitt kalt både “tanke”, “ånd”, “-isme” og “kultur”. Breiviks forestilling om en “kulturmarxisme” er et tydelig eksempel på en slik tankefigur, forklarer Ohman Nielsen.

To-deling av verdenVed å studere tekstene til disse høyreekstreme har Ohman Nielsen påvist hvordan de deler verden og virkeligheten i to. I deres idéstyrte verden finnes det bare to hovedgrupper av mennesker. På den ene siden står de onde, falske og farlige med syke og destruktive ideer, mens det på den andre siden står noen få per-soner som tenker som dem selv, fordi de er i besittelse av en helt spesiell innsikt i verden.

– På den “onde” siden står dertil i praksis også alle mennesker omkring dem, som har andre oppfatninger av virkeligheten. Disse oppfattes som bevisstløse eller kyniske og fungerer som det ondes redskaper. Derfor er disse menneskene motstandere og fiender som bør ryddes av veien. Med et så totaliserende konfliktbilde og fiendeforståelse, kan ekstreme midler både forsvares og helliggjøres, og det er dette Breivik gjør, sier Ohman Nielsen.

Monologisk kommunikasjonsform Et tredje typisk trekk Ohman Nielsen har identifisert er den dominerende enetalen disse høyreekstreme operer med.

– De kommuniserer massivt enveis i korte eller lange tirader og bruker gjerne sterke effekter. Samtale, og det å lytte, forstå og forholde seg til andre menneskers synspunk-ter krever fleksible tankeoperasjoner, og er en ferdighet disse ikke behersker, sier Ohman Nielsen. Dette gjør det slitsomt for omgivelse-ne deres å forholde seg til dem og gjør at disse personene på nært hold ofte fremstår som einstøinger. De har ofte få virkelige eller nære venner, og deler gjerne menneskene omkring seg inn i to grupper: de som er med dem og de som er i mot dem. Tilfellet Breivik er typisk.

– Når han ikke klarer å fungere i, eller få be-undring fra personer, grupper eller miljøer, så mener han alltid det er de andre det er noe galt med, ikke ham selv. Dermed fortjener de andre hat og forakt. Slike ekstreme og monologiske personer er egentlig ikke interessert i andre mennesker. De er bare interessert i seg selv, og forventer at andre skal være interessert i dem også. “Jeg skal tale til verden, dere må lytte til meg!” er deres mantra. De er overbevist om at å ha ordet i sin makt også gir dem et godt grep på virkeligheten. Det gjelder bare å skaffe seg oppmerksomheten, forklarer Ohman Nielsen.

“Historie” uten historieforståelseDisse høyreekstreme bruker historiske enkelt-begivenheter, personer og tema for å tillegge seg selv stor historisk betydning og gi sine meninger en form som fremstår som historisk sann, viktig og uunngåelig.

– De strør om seg med løsrevede historiske referanser, og har sterke fikseringer på enkelte historiske begivenheter og fenomener. Slik ønsker de å fremstå som både i pakt med historien og forut for sin tid. For ukritiske eller historisk uskolerte kan slike personer fremstå som beleste, kunnskapsrike og ikke minst “veldig historieinteresserte”. I realiteten man-gler de både helt grunnleggende forståelser av hva historie er, og innsikt i større historiske prosesser. De er dessuten helt blinde for sin egen manglende innsikt i grunnleggende his-toriske sammenhenger og fakta. Fjerner man fikseringene og de historiske etterapingene fra deres tenkning og politiske budskap, så blir det ingen ting igjen, sier Ohman Nielsen. Hun trekker frem Breiviks fiksering på slaget om Wien i 1683, korsfarere og vikingmytologi som typisk for dette.

– Andre store historiske fenomener, verdier og begreper som har formet de moderne vest-lige sivilisasjoner, kan de være helt blinde for, forklarer Ohman Nielsen.

TEFT 98 TEFT

T E m a • H ø y r e e k s T r e m i s m e T E m a • s p r å k

Revitaliseringen av språketMange synes det har vært vanskelig å finne ord til å beskrive de tragiske hendelsene 22. juli. Det er ikke språkforsker Sylfest Lomheim enig i. Han mener ordene virkelig kom til sin rett og at vi har et språk som fungerer akkurat som det skal.

Av Anne Cecilie Baltzersen

– Jeg leste og hørte mange journalister som klagde over at de ikke klarte å finne dek-kende ord for å uttrykke seg. Det synes jeg er skivebom! Hendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya var en massakre og et blodbad. Å beskrive det som noe annet blir feil. Et sunt språksamfunn bruker de ordene som dekker det som skjer. Vi skal bruke det som er gjengs språkbruk, sier Lomheim. Han mener språket fikk en vitalisering som følge av hendelsene 22. juli.

– Ord som samarbeid, sympati og samhold fikk nå nytt liv og ble mer meningsfylte enn før. Vi fikk virkelig se og kjenne hva disse ordene betyr, sier Lomheim. Han retter heller en kritikk mot vår generelle språkbruk, og spesielt når det gjelder dem som daglig uttaler seg i det offentlige rom. Han mener vi er på vei til å bli et lite bevisst språksamfunn. Her har vi alle en

jobb for å være mer presise i ordbruken.– Jeg mener at spesielt politikere er mindre

bevisste på språkbruken sin enn før. Når de ut-taler seg i media, har de med seg ord og uttrykk de ikke alltid kjenner. Dessuten tyr de ofte til klisjeer. Bare folk tenker seg om og blir mer bevisste, vil de kunne heve kvaliteten i språket. Bevisstløs og håpløs språkbruk gjør at vi får et lavkvalitetsspråk, mener Lomheim, som påpe-ker at offentlige talspersoner, som politikere og bedriftsledere, kan risikere å miste tillitt når de ikke bruker et korrekt og presist språk.

– Språket er ikke kulturell kakepynt, men den fremste redskapen vi har for å bygge opp vårt omdømme og vår posisjon. Det viser hvem vi er. Så språkbruk kan både bygge opp og rive ned tillitt. Og alle vet at det tar mye len-gre tid å bygge opp tillitt enn å bryte den ned, forklarer Lomheim.

Kollektivt stemmeskifteSpråkforskeren mener at stemmebruken i det norske samfunnet endret seg etter hendelsene 22. juli, og førte det norske samfunnet inn i et slags kollektivt stemmeskifte.

– Hadde vi hatt et instrument som kunne måle lydnivået og stemmebruken til dem som snakket norsk i tiden rett før, under og etter 22.juli, mener jeg vi ville funnet en endring i stemmeleiet, sier Lomheim. Han mener man kunne merke dette spesielt i det offentlige rom.

– Stemmeleiet til statsministeren selv gikk ned. Hvis du hører på stemmen til Stoltenberg før dette skjedde, og sammenlikner det med hvordan han snakket de neste ukene, da han holdt over femti taler, vil du høre at stemmen hans er mer dempet og rolig. Det var altså han som satte standarden for dette kollektive stem-meskiftet vi da opplevde, avslutter Lomheim.

grunn ligger forestillingen om at det er ideene som former verden og at det bare finnes et fåtall store ideer som er styrende for mennes-kene og menneskelige samfunn. Disse ideene kan gis nye navn over tid for å tilpasses samti-dens språk, og er blitt kalt både “tanke”, “ånd”, “-isme” og “kultur”. Breiviks forestilling om en “kulturmarxisme” er et tydelig eksempel på en slik tankefigur, forklarer Ohman Nielsen.

To-deling av verdenVed å studere tekstene til disse høyreekstreme har Ohman Nielsen påvist hvordan de deler verden og virkeligheten i to. I deres idéstyrte verden finnes det bare to hovedgrupper av mennesker. På den ene siden står de onde, falske og farlige med syke og destruktive ideer, mens det på den andre siden står noen få per-soner som tenker som dem selv, fordi de er i besittelse av en helt spesiell innsikt i verden.

– På den “onde” siden står dertil i praksis også alle mennesker omkring dem, som har andre oppfatninger av virkeligheten. Disse oppfattes som bevisstløse eller kyniske og fungerer som det ondes redskaper. Derfor er disse menneskene motstandere og fiender som bør ryddes av veien. Med et så totaliserende konfliktbilde og fiendeforståelse, kan ekstreme midler både forsvares og helliggjøres, og det er dette Breivik gjør, sier Ohman Nielsen.

Monologisk kommunikasjonsform Et tredje typisk trekk Ohman Nielsen har identifisert er den dominerende enetalen disse høyreekstreme operer med.

– De kommuniserer massivt enveis i korte eller lange tirader og bruker gjerne sterke effekter. Samtale, og det å lytte, forstå og forholde seg til andre menneskers synspunk-ter krever fleksible tankeoperasjoner, og er en ferdighet disse ikke behersker, sier Ohman Nielsen. Dette gjør det slitsomt for omgivelse-ne deres å forholde seg til dem og gjør at disse personene på nært hold ofte fremstår som einstøinger. De har ofte få virkelige eller nære venner, og deler gjerne menneskene omkring seg inn i to grupper: de som er med dem og de som er i mot dem. Tilfellet Breivik er typisk.

– Når han ikke klarer å fungere i, eller få be-undring fra personer, grupper eller miljøer, så mener han alltid det er de andre det er noe galt med, ikke ham selv. Dermed fortjener de andre hat og forakt. Slike ekstreme og monologiske personer er egentlig ikke interessert i andre mennesker. De er bare interessert i seg selv, og forventer at andre skal være interessert i dem også. “Jeg skal tale til verden, dere må lytte til meg!” er deres mantra. De er overbevist om at å ha ordet i sin makt også gir dem et godt grep på virkeligheten. Det gjelder bare å skaffe seg oppmerksomheten, forklarer Ohman Nielsen.

“Historie” uten historieforståelseDisse høyreekstreme bruker historiske enkelt-begivenheter, personer og tema for å tillegge seg selv stor historisk betydning og gi sine meninger en form som fremstår som historisk sann, viktig og uunngåelig.

– De strør om seg med løsrevede historiske referanser, og har sterke fikseringer på enkelte historiske begivenheter og fenomener. Slik ønsker de å fremstå som både i pakt med historien og forut for sin tid. For ukritiske eller historisk uskolerte kan slike personer fremstå som beleste, kunnskapsrike og ikke minst “veldig historieinteresserte”. I realiteten man-gler de både helt grunnleggende forståelser av hva historie er, og innsikt i større historiske prosesser. De er dessuten helt blinde for sin egen manglende innsikt i grunnleggende his-toriske sammenhenger og fakta. Fjerner man fikseringene og de historiske etterapingene fra deres tenkning og politiske budskap, så blir det ingen ting igjen, sier Ohman Nielsen. Hun trekker frem Breiviks fiksering på slaget om Wien i 1683, korsfarere og vikingmytologi som typisk for dette.

– Andre store historiske fenomener, verdier og begreper som har formet de moderne vest-lige sivilisasjoner, kan de være helt blinde for, forklarer Ohman Nielsen.

TEFT 1110 TEFT

T E m a • x x x x T E m a • l o v e n d r i n g

Treng inga lovendring etter 22. juliI etterkant av dei tragiske hendingane i sommar har det vore ein debatt om straffenivået i Noreg. Professor Paul Leer-Salvesen ved Institutt for teologi, filosofi og historie meiner vi ikkje treng noka endring i straffelova.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Paul Leer-Salvesen, du meiner at vi ikkje må ha lovendringar etter 22. juli? Kvifor?

– Eg meiner at straffelova slik vi har henne i dag, speglar tenkinga og verdigrunnlaget i den norske rettsstaten. Å endre henne etter katas-trofa i sommar meiner eg er feil. For det første så kan ikkje ei lov bli gitt med tilbakeverkande kraft, så vi kan ikkje bruke henne til å straffe han på ein annan måte. For det andre kan An-ders Behring Breivik i første omgang bli dømt til 21 års forvaring. Deretter kan straffa forlen-gjast med fem år om gongen. Det gjer at sam-funnet i prinsippet har moglegheit til å halde eit menneske innesperra på livstid. Det held.

Ein annan ting å tenkje på er straffa. For kor-leis skulle ei rettferdig gjengjelding sjå ut etter 22. juli? Å pine gjerningspersonen for at det skulle bli samanliknbart klarer vi aldri å oppnå. Reknestykket går ikkje opp. For min del vil eg nødig leve med og i ein stat som med fullt overlegg piner andre menneske til døde ut i frå den udåden som er gjort.Når det er sagt, er det veldig forståeleg at det er ekstremt sterke kjensler i sving her, og det

er derfor vi treng rettsinstitusjonen for å rydde opp for oss. Hadde det vore mitt barn som hadde blitt drepen på Utøya, hadde eg blitt kjenslemessig engasjert på ein heilt annan måte og hadde hatt problem med å vite korleis eg skulle handtert situasjonen. Det er noko ein skal sleppe å ta stilling til sjølv, og det er her rettsstaten kjem inn og ordnar opp for deg.

– Er det nokon sjanse for at det blir lov-endringar etter 22. juli? Og kva for endrin-gar er det då mest sannsynleg at vi får?

– Hendingane 22. juli demonstrerte at vi lever i eit ekstremt opent samfunn. Det er sannsynleg at 22. juli-kommisjonen vil kome opp med nye forslag til for eksempel betre kon-troll, auka personvern og auka mogleg heiter for politiet til å følgje med, men dette kan ta lang tid. Vi bør ta ein grundig debatt om dette, men ikkje akkurat no. 22. juli-kommisjonen har ein frist til august neste år til å kome med ei utgreiing. På det tidspunktet er også retts-saka mot ABB over, så eg vil tru at vi får ein debatt då.

Foto: Sidsel Jørgensen

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 1110 TEFT

T E m a • x x x x T E m a • l o v e n d r i n g

Treng inga lovendring etter 22. juliI etterkant av dei tragiske hendingane i sommar har det vore ein debatt om straffenivået i Noreg. Professor Paul Leer-Salvesen ved Institutt for teologi, filosofi og historie meiner vi ikkje treng noka endring i straffelova.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Paul Leer-Salvesen, du meiner at vi ikkje må ha lovendringar etter 22. juli? Kvifor?

– Eg meiner at straffelova slik vi har henne i dag, speglar tenkinga og verdigrunnlaget i den norske rettsstaten. Å endre henne etter katas-trofa i sommar meiner eg er feil. For det første så kan ikkje ei lov bli gitt med tilbakeverkande kraft, så vi kan ikkje bruke henne til å straffe han på ein annan måte. For det andre kan An-ders Behring Breivik i første omgang bli dømt til 21 års forvaring. Deretter kan straffa forlen-gjast med fem år om gongen. Det gjer at sam-funnet i prinsippet har moglegheit til å halde eit menneske innesperra på livstid. Det held.

Ein annan ting å tenkje på er straffa. For kor-leis skulle ei rettferdig gjengjelding sjå ut etter 22. juli? Å pine gjerningspersonen for at det skulle bli samanliknbart klarer vi aldri å oppnå. Reknestykket går ikkje opp. For min del vil eg nødig leve med og i ein stat som med fullt overlegg piner andre menneske til døde ut i frå den udåden som er gjort.Når det er sagt, er det veldig forståeleg at det er ekstremt sterke kjensler i sving her, og det

er derfor vi treng rettsinstitusjonen for å rydde opp for oss. Hadde det vore mitt barn som hadde blitt drepen på Utøya, hadde eg blitt kjenslemessig engasjert på ein heilt annan måte og hadde hatt problem med å vite korleis eg skulle handtert situasjonen. Det er noko ein skal sleppe å ta stilling til sjølv, og det er her rettsstaten kjem inn og ordnar opp for deg.

– Er det nokon sjanse for at det blir lov-endringar etter 22. juli? Og kva for endrin-gar er det då mest sannsynleg at vi får?

– Hendingane 22. juli demonstrerte at vi lever i eit ekstremt opent samfunn. Det er sannsynleg at 22. juli-kommisjonen vil kome opp med nye forslag til for eksempel betre kon-troll, auka personvern og auka mogleg heiter for politiet til å følgje med, men dette kan ta lang tid. Vi bør ta ein grundig debatt om dette, men ikkje akkurat no. 22. juli-kommisjonen har ein frist til august neste år til å kome med ei utgreiing. På det tidspunktet er også retts-saka mot ABB over, så eg vil tru at vi får ein debatt då.

Foto: Sidsel Jørgensen

Foto: Sidsel Jørgensen

12 TEFT TEFT 13

T E m a • l o v e n d r i n g T E m a • i s l a m d e b a T T e n

• Ein uavhengig kommisjon nedsett av regjeringa, som blei oppretta som følgje av terrorangrepa i Noreg 22. juli 2011. Det har blitt lagt vekt på å setje saman ein kommisjon med ulik fagleg eksper-tise.

• Målet til den uavhengige kommisjonen er å gi svar på kva som skjedde den tragiske dagen 22. juli 2011.

• Kommisjonen skal ikkje vere ein granskingskommisjon, men gi ei samla framstilling av det som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet og på Utøya, samt gi tilrådingar ut frå den lærdomen ein eventuelt kan trekkje av det ein finn ut.

• I statsråd fredag 12. august 2011 blei Alexandra Bech Gjørv utnemnt til leiar for 22. juli-kommisjonen, som skal gjere greie for terrorhandlingane.

• Avgjersla blei teken av regjeringa i eit møte onsdag 27. juli, men avgjersla blei også teken i samråd med alle opposisjons politikarane på Stortinget.

• Kommisjonen skal vere uavhengig av regjeringa og Statsministerens kontor.

• Kommisjonen skal avslutte arbeidet 10. august 2012 og leggje fram ein rapport.

• Rapporten skal først leggjast fram for statsministeren. Deretter vil regjeringa få han på bordet og deretter vil kom-misjonen sitt arbeid bli lagt fram som ei stortingsmelding.

Kjelde: Wikipedia og 22julikommisjonen.no

22. juli-kommisjonen: – Vil Behring Breivik klare å kome til-bake til samfunnet?

– Han må jo vernast mot andre, og der fungerer faktisk fengsel også som eit asyl for menneske som treng å vernast. Når det er sagt, er det at menneske kan forandre seg, ein viktig del av det menneskesynet eg står for. Det som er ein berebjelke i eit humanistisk og kristent verdisyn, er at moglegheita til vekst og endrin-gar er til stades. Når det gjeld Behring Breivik, har ein teikna eit bilete av han som eit monster. På mange måtar er det lettare å sjå på han slik, for då liknar han ikkje oss, noko som gjer det mindre ubehageleg. Eg meiner det er ein naiv og enkel måte å løyse problemet på. Problemet er at valden blir gjort av eit menneske. Den jødiske filosofen Hannah Arendt strevde med dei same spørsmåla etter Holocaust, og i den berømte boka hennar om rettssaka mot Adolf Eichmann (ein av dei hovudansvarlege for logistikken under Holocaust) i Jerusalem, for-mulerte ho denne tanken: Det er nettopp fordi han ikkje er eit monster eller ei maskin at han kan stillast til ansvar og erklærast skuldig. Ho beskriv rettssaka som ein prosess der Eich-mann blei menneskeleggjort, i kraft av å bli ansvarleggjort.

– Trur du vi får eit annleis samfunn etter dette?

– Terroren sin innebygde karakter er å skremme og skape frykt. Han sigrar når folk blir reddare enn det dei var. Når dei individu-elle liva våre blir råka av angst, må vi finne ein god terapi som kan lære oss å leve med han. Frykta etter 22. juli er no på eit kollektivt nivå. Om vi kan klare å leve så normalt som mogleg med denne frykta, vil ikkje samfunnet endre seg. I andre byar, som Madrid og London, som har vore utsette for terror i 40 år, ser vi at folk klarer å leve liva sine med denne frykta. For Noreg sin del er eg foreløpig optimistisk. Eg tykkjer at det har vore ei samling rundt rettsstaten og verdiane våre som har vore veldig positiv, og det har vore situasjonar der for eksempel patruljerande politi blir stoppa av folk på gata som takkar dei og roser dei for den innsatsen dei har gjort. Vi har også ei regjering som har stilt opp i alle gravferdene. Slike bilete, sett i lys av det som har skjedd desse vekene, gjer meg optimistisk.

Tror på mer edruelig islamdebatt– Den store utfordringen blir nå å opprettholde og skape et edruelig debattklima slik at vi kan finne gjensidig forståelse som kan forhindre ytterliggående holdninger, sier førstelektor Levi Geir Eidhamar.

Av Anne Cecilie Baltzersen

MODERERTE SEG: – En rekke islamkritikere tok selvkritikk og modererte språkbruken sin etter 22. juli, sier Levi Geir Eidhamar. Foto: Sidsel Jørgensen

12 TEFT TEFT 13

T E m a • l o v e n d r i n g T E m a • i s l a m d e b a T T e n

• Ein uavhengig kommisjon nedsett av regjeringa, som blei oppretta som følgje av terrorangrepa i Noreg 22. juli 2011. Det har blitt lagt vekt på å setje saman ein kommisjon med ulik fagleg eksper-tise.

• Målet til den uavhengige kommisjonen er å gi svar på kva som skjedde den tragiske dagen 22. juli 2011.

• Kommisjonen skal ikkje vere ein granskingskommisjon, men gi ei samla framstilling av det som skjedde denne dagen i regjeringskvartalet og på Utøya, samt gi tilrådingar ut frå den lærdomen ein eventuelt kan trekkje av det ein finn ut.

• I statsråd fredag 12. august 2011 blei Alexandra Bech Gjørv utnemnt til leiar for 22. juli-kommisjonen, som skal gjere greie for terrorhandlingane.

• Avgjersla blei teken av regjeringa i eit møte onsdag 27. juli, men avgjersla blei også teken i samråd med alle opposisjons politikarane på Stortinget.

• Kommisjonen skal vere uavhengig av regjeringa og Statsministerens kontor.

• Kommisjonen skal avslutte arbeidet 10. august 2012 og leggje fram ein rapport.

• Rapporten skal først leggjast fram for statsministeren. Deretter vil regjeringa få han på bordet og deretter vil kom-misjonen sitt arbeid bli lagt fram som ei stortingsmelding.

Kjelde: Wikipedia og 22julikommisjonen.no

22. juli-kommisjonen: – Vil Behring Breivik klare å kome til-bake til samfunnet?

– Han må jo vernast mot andre, og der fungerer faktisk fengsel også som eit asyl for menneske som treng å vernast. Når det er sagt, er det at menneske kan forandre seg, ein viktig del av det menneskesynet eg står for. Det som er ein berebjelke i eit humanistisk og kristent verdisyn, er at moglegheita til vekst og endrin-gar er til stades. Når det gjeld Behring Breivik, har ein teikna eit bilete av han som eit monster. På mange måtar er det lettare å sjå på han slik, for då liknar han ikkje oss, noko som gjer det mindre ubehageleg. Eg meiner det er ein naiv og enkel måte å løyse problemet på. Problemet er at valden blir gjort av eit menneske. Den jødiske filosofen Hannah Arendt strevde med dei same spørsmåla etter Holocaust, og i den berømte boka hennar om rettssaka mot Adolf Eichmann (ein av dei hovudansvarlege for logistikken under Holocaust) i Jerusalem, for-mulerte ho denne tanken: Det er nettopp fordi han ikkje er eit monster eller ei maskin at han kan stillast til ansvar og erklærast skuldig. Ho beskriv rettssaka som ein prosess der Eich-mann blei menneskeleggjort, i kraft av å bli ansvarleggjort.

– Trur du vi får eit annleis samfunn etter dette?

– Terroren sin innebygde karakter er å skremme og skape frykt. Han sigrar når folk blir reddare enn det dei var. Når dei individu-elle liva våre blir råka av angst, må vi finne ein god terapi som kan lære oss å leve med han. Frykta etter 22. juli er no på eit kollektivt nivå. Om vi kan klare å leve så normalt som mogleg med denne frykta, vil ikkje samfunnet endre seg. I andre byar, som Madrid og London, som har vore utsette for terror i 40 år, ser vi at folk klarer å leve liva sine med denne frykta. For Noreg sin del er eg foreløpig optimistisk. Eg tykkjer at det har vore ei samling rundt rettsstaten og verdiane våre som har vore veldig positiv, og det har vore situasjonar der for eksempel patruljerande politi blir stoppa av folk på gata som takkar dei og roser dei for den innsatsen dei har gjort. Vi har også ei regjering som har stilt opp i alle gravferdene. Slike bilete, sett i lys av det som har skjedd desse vekene, gjer meg optimistisk.

Tror på mer edruelig islamdebatt– Den store utfordringen blir nå å opprettholde og skape et edruelig debattklima slik at vi kan finne gjensidig forståelse som kan forhindre ytterliggående holdninger, sier førstelektor Levi Geir Eidhamar.

Av Anne Cecilie Baltzersen

MODERERTE SEG: – En rekke islamkritikere tok selvkritikk og modererte språkbruken sin etter 22. juli, sier Levi Geir Eidhamar. Foto: Sidsel Jørgensen

T E m a • i s l a m d e b a T T e n T E m a • i s l a m d e b a T T e n

14 TEFT TEFT 15

Gjerningsmannen fra den 22.juli var en ytter-liggående islamkritiker. Dermed ble all islam-kritikk mer problematisk. Likevel gikk Jens Stoltenberg tidlig ut og sa at vi ikke skulle legge et lokk på debatten.

– Stoltenberg samlet folket fordi han ikke beskyldte islam- og innvandringskritikerne for å ha båret ved til gjerningsmannens bål. Hadde han gjort det, hadde debatten blitt betent og splittende, mener Eidhamar. Statsministeren gikk tvert imot ut med et sterkt budskap om mer åpenhet og demokrati. Det gjorde at det fortsatt ble rom for en islamkritisk debatt, på samme måte som alle religioner og livssyn må tåle kritikk.

– En spesifikk skjerming av islam fra religi-onskritikk, ville i realiteten innebære en diskri-minering av muslimer. Da signaliserer man at de ikke tåler et kritisk søkelys på sitt livssyn på lik linje med alle andre, understreker Eidha-mar. Han mener det er mulig å være uenig i deler av en religions lære eller praksis samtidig med at man har respekt for tilhengerne av den samme religionen.

Islam er mer synlig enn andre religionerFørstelektoren mener det er flere årsaker til at vi har hatt mer debatt om islam enn andre religioner.

– Gjennom flere år har vi hatt en medie-fokusering som knytter sammen islam og terrorisme. I tillegg finnes det religionsinterne forklaringer. På samme måte som flere andre hellige skrifter, inneholder Koranen sitater

som kan tolkes i en voldelig retning. Hvert ord i Koranen blir sett på som absolutt ufeilbarlig, noe som fører til en bokstavtro tolkning. Noen få individer og organisasjoner tolker dette som en legitimering av vold og terrorhandlinger, slik som vi blant annet har sett bin Laden gjøre. Til sist kan det nevnes at islam er en alt-omfattende religion som preger livet på en helt spesiell måte, blant annet i forhold til bekled-ning, noe som gjør den svært synlig. Fordi den er så åpenbart synlig i samfunnet kan islam oppleves mer påtrengende av mange, forklarer Eidhamar.

Bedre debattklimaFørstelektoren mener at islamdebatten har fått et preg av større edruelighet etter terroren.

– Jeg opplever at debattklimaet er bedre og at man er mer forsiktig med å anklage musli-mer og holde dem kollektivt ansvarlig. Etter 22. juli opplevde islamkritikere selv hvor ille det var å bli satt kollektivt ansvarlig for en enkelt terrorists handlinger. Dette førte til at en rekke islamkritikere tok selvkritikk og modererte språkbruken sin. Med unntak av noen få som vil holde deler av høyresiden ansvarlig for det som har skjedd, har debatten om dette stort sett vært redelig, sier Eidhamar. Han peker samtidig på at islamdebatten fortsatt er et pro-blematisk område i Norge og oppleves veldig forskjellig fra ulike hold.

– Jeg har snakket med mange muslimer som sier er at de aldri opplever at noen sier noe po-sitivt om islam. Ironisk nok sier islamkritikere

det samme, bare med stikk motsatt fortegn. Deres opplevelse er at det blir lagt bånd på all islamkritikk. De føler seg uglesett overalt og hevder at det bare er venstresidens politisk korrekte stemme som blir hørt. Det er interes-sant å se at begge gruppene har den stikk mot satte oppfatningen av nøyaktig den samme offentlige debatten, sier Eidhamar.

Selvforsterkende ekkobokser Førstelektoren mener en åpen debatt er viktig, men påpeker at alle debatter på Internett ikke nødvendigvis er like sunne.

– Konsekvensene av å legge lokk på en debatt er at den går under jorda og blir usunn. Den delen av debatten som kun pågår i alterna-tive forum på nettet er ofte selvforsterkende. Der debatterer man med sine meningsfeller. Da fungerer debattforumet som en ekkoboks. Et sted der egne meninger bare blir bekreftet. Anders Behring Breivik levde i sin boble på nettet, og fikk hele tiden bekreftelser på det han mente. Får man debatten ut i det åpne rom, med faktapregede diskusjoner, kan det kanskje være at noen troll kan sprekke, sier Eidhamar.

Den edruelige debattEidhamar mener den pågående debatten i det moderate politiske Norge holdes på et edruelig nivå, men påpeker at den fortsatt kan oppleves som ubehagelig for muslimer.

– For en god del år tilbake i TV2-programmet Holmgang var et av debattemaene: ”Skal mus-

limer få bygge moské i Norge?” Noen sterke islamkritikere gikk imot. Flere, inkludert Carl I Hagen, mente at muslimene i utgangspunktet burde ha rett til å bygge moské. Da program-met kjørte en telefonavstemming blant seerne, var det nesten 90 prosent som ville nekte mus-limene retten til å bygge moskeer. Gjennom mitt arbeid har jeg mange muslimske venner og kontakter, og umiddelbart etter dette pro-grammet ringte en muslimsk jente til meg og spurte fortvilet om dette var nordmenns opp-fatning av muslimer. Det var veldig sterkt. For mange muslimer er religion det viktigste i livet. Derfor er det viktig å føre en edruelig debatt, sier Eidhamer. Han mener dagens debatter preges av mye synsing og for lite reell viten.

– En edruelig debatt kjennetegnes ved at den ikke er empiriresistent, men villig til å la seg styre av faktabasert kunnskap og nyanserte analyser. For å eksemplifisere dette kan jeg nevne en kjent uttalelse som har blitt gjentatt av flere: ”De fleste muslimer er ikke terroris-ter, men de fleste terrorister er muslimer”. Noen har kritisert dette standpunktet med én begrunnelse: det svartmaler muslimer. Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at påstanden faktisk er feil. Dette kan telles og måles på flere ulike måter. I følge FBI står muslimer for kun seks prosent av terrorismen begått mot USA i perioden 1980 til 2005. Både på verdensplan og i Europa har langt flere terroraksjoner blitt begått av ikke-muslimske grupper, som for eksempel LTTE i Sri Lanka og IRA i Nord-Irland, sier Eidhamar.

Må se saken fra to siderFørstelektoren mener man kan debattere reli-gion på en god måte, men at det må gjøres med kognitiv empati.

– Selv om man ikke er enig med en motde-battant, må man ha evnen til å se en sak fra to sider. Dette er kognitiv empati og innebærer evnen til å forstå hvordan saken ser ut gjen-nom motpartens øyne. Det gjelder i alle debat-ter. Hvis debatten fungerer som en konstruktiv samtale, hvor man kommer sammen fra ulike ståsteder, der partene er lyttende, kan man komme frem til gode løsninger. Det er ikke alltid like enkelt, men demokrati betyr å kom-promisse. Det å finne kompromisser gjennom debatt er det som kan forhindre ytterliggående holdninger og i ytterste forstand vold, sier Eidhamar.

Ønsker flere nyanserte stemmer i debattenInternett og de store dominerende mediene har ulike funksjoner i debatten. Førstelektoren mener at selv ”ekkoboksforumene” på Inter-nett må bestå fordi ytringsfrihet er et grunn-leggende prinsipp i demokratiet. Samtidig etterlyser han en konstruktiv og mer nyansert stemme i debatten som foregår i aviser og debatter i TV-kanalene.

– De store mediene har et redaksjonelt ansvar for at debatten som føres er edruelig. Stort sett gjør de en god jobb. Det jeg imidlertid savner i mediedebattene er den konstruktive stemmen i midten. Det henger nok sammen

med at mediene vil ha spennende debatter, og inviterer debattanter som representerer hvert sitt ytterpunkt for underholdningens skyld. Men de skal også føre en konstruktiv og nyansert debatt som kan føre mennesker sammen. Jeg savner nyanserte debattanter som har stor kunnskap til feltet, for eksempel forskere. Slike stemmer kan være med på å skape gjensidig forståelse og kognitiv empati, selv om de kanskje ikke er like underholdene, avslutter Eidhamer.

Foto: Coloubox

T E m a • i s l a m d e b a T T e n T E m a • i s l a m d e b a T T e n

14 TEFT TEFT 15

Gjerningsmannen fra den 22.juli var en ytter-liggående islamkritiker. Dermed ble all islam-kritikk mer problematisk. Likevel gikk Jens Stoltenberg tidlig ut og sa at vi ikke skulle legge et lokk på debatten.

– Stoltenberg samlet folket fordi han ikke beskyldte islam- og innvandringskritikerne for å ha båret ved til gjerningsmannens bål. Hadde han gjort det, hadde debatten blitt betent og splittende, mener Eidhamar. Statsministeren gikk tvert imot ut med et sterkt budskap om mer åpenhet og demokrati. Det gjorde at det fortsatt ble rom for en islamkritisk debatt, på samme måte som alle religioner og livssyn må tåle kritikk.

– En spesifikk skjerming av islam fra religi-onskritikk, ville i realiteten innebære en diskri-minering av muslimer. Da signaliserer man at de ikke tåler et kritisk søkelys på sitt livssyn på lik linje med alle andre, understreker Eidha-mar. Han mener det er mulig å være uenig i deler av en religions lære eller praksis samtidig med at man har respekt for tilhengerne av den samme religionen.

Islam er mer synlig enn andre religionerFørstelektoren mener det er flere årsaker til at vi har hatt mer debatt om islam enn andre religioner.

– Gjennom flere år har vi hatt en medie-fokusering som knytter sammen islam og terrorisme. I tillegg finnes det religionsinterne forklaringer. På samme måte som flere andre hellige skrifter, inneholder Koranen sitater

som kan tolkes i en voldelig retning. Hvert ord i Koranen blir sett på som absolutt ufeilbarlig, noe som fører til en bokstavtro tolkning. Noen få individer og organisasjoner tolker dette som en legitimering av vold og terrorhandlinger, slik som vi blant annet har sett bin Laden gjøre. Til sist kan det nevnes at islam er en alt-omfattende religion som preger livet på en helt spesiell måte, blant annet i forhold til bekled-ning, noe som gjør den svært synlig. Fordi den er så åpenbart synlig i samfunnet kan islam oppleves mer påtrengende av mange, forklarer Eidhamar.

Bedre debattklimaFørstelektoren mener at islamdebatten har fått et preg av større edruelighet etter terroren.

– Jeg opplever at debattklimaet er bedre og at man er mer forsiktig med å anklage musli-mer og holde dem kollektivt ansvarlig. Etter 22. juli opplevde islamkritikere selv hvor ille det var å bli satt kollektivt ansvarlig for en enkelt terrorists handlinger. Dette førte til at en rekke islamkritikere tok selvkritikk og modererte språkbruken sin. Med unntak av noen få som vil holde deler av høyresiden ansvarlig for det som har skjedd, har debatten om dette stort sett vært redelig, sier Eidhamar. Han peker samtidig på at islamdebatten fortsatt er et pro-blematisk område i Norge og oppleves veldig forskjellig fra ulike hold.

– Jeg har snakket med mange muslimer som sier er at de aldri opplever at noen sier noe po-sitivt om islam. Ironisk nok sier islamkritikere

det samme, bare med stikk motsatt fortegn. Deres opplevelse er at det blir lagt bånd på all islamkritikk. De føler seg uglesett overalt og hevder at det bare er venstresidens politisk korrekte stemme som blir hørt. Det er interes-sant å se at begge gruppene har den stikk mot satte oppfatningen av nøyaktig den samme offentlige debatten, sier Eidhamar.

Selvforsterkende ekkobokser Førstelektoren mener en åpen debatt er viktig, men påpeker at alle debatter på Internett ikke nødvendigvis er like sunne.

– Konsekvensene av å legge lokk på en debatt er at den går under jorda og blir usunn. Den delen av debatten som kun pågår i alterna-tive forum på nettet er ofte selvforsterkende. Der debatterer man med sine meningsfeller. Da fungerer debattforumet som en ekkoboks. Et sted der egne meninger bare blir bekreftet. Anders Behring Breivik levde i sin boble på nettet, og fikk hele tiden bekreftelser på det han mente. Får man debatten ut i det åpne rom, med faktapregede diskusjoner, kan det kanskje være at noen troll kan sprekke, sier Eidhamar.

Den edruelige debattEidhamar mener den pågående debatten i det moderate politiske Norge holdes på et edruelig nivå, men påpeker at den fortsatt kan oppleves som ubehagelig for muslimer.

– For en god del år tilbake i TV2-programmet Holmgang var et av debattemaene: ”Skal mus-

limer få bygge moské i Norge?” Noen sterke islamkritikere gikk imot. Flere, inkludert Carl I Hagen, mente at muslimene i utgangspunktet burde ha rett til å bygge moské. Da program-met kjørte en telefonavstemming blant seerne, var det nesten 90 prosent som ville nekte mus-limene retten til å bygge moskeer. Gjennom mitt arbeid har jeg mange muslimske venner og kontakter, og umiddelbart etter dette pro-grammet ringte en muslimsk jente til meg og spurte fortvilet om dette var nordmenns opp-fatning av muslimer. Det var veldig sterkt. For mange muslimer er religion det viktigste i livet. Derfor er det viktig å føre en edruelig debatt, sier Eidhamer. Han mener dagens debatter preges av mye synsing og for lite reell viten.

– En edruelig debatt kjennetegnes ved at den ikke er empiriresistent, men villig til å la seg styre av faktabasert kunnskap og nyanserte analyser. For å eksemplifisere dette kan jeg nevne en kjent uttalelse som har blitt gjentatt av flere: ”De fleste muslimer er ikke terroris-ter, men de fleste terrorister er muslimer”. Noen har kritisert dette standpunktet med én begrunnelse: det svartmaler muslimer. Men det er ikke det som er poenget. Poenget er at påstanden faktisk er feil. Dette kan telles og måles på flere ulike måter. I følge FBI står muslimer for kun seks prosent av terrorismen begått mot USA i perioden 1980 til 2005. Både på verdensplan og i Europa har langt flere terroraksjoner blitt begått av ikke-muslimske grupper, som for eksempel LTTE i Sri Lanka og IRA i Nord-Irland, sier Eidhamar.

Må se saken fra to siderFørstelektoren mener man kan debattere reli-gion på en god måte, men at det må gjøres med kognitiv empati.

– Selv om man ikke er enig med en motde-battant, må man ha evnen til å se en sak fra to sider. Dette er kognitiv empati og innebærer evnen til å forstå hvordan saken ser ut gjen-nom motpartens øyne. Det gjelder i alle debat-ter. Hvis debatten fungerer som en konstruktiv samtale, hvor man kommer sammen fra ulike ståsteder, der partene er lyttende, kan man komme frem til gode løsninger. Det er ikke alltid like enkelt, men demokrati betyr å kom-promisse. Det å finne kompromisser gjennom debatt er det som kan forhindre ytterliggående holdninger og i ytterste forstand vold, sier Eidhamar.

Ønsker flere nyanserte stemmer i debattenInternett og de store dominerende mediene har ulike funksjoner i debatten. Førstelektoren mener at selv ”ekkoboksforumene” på Inter-nett må bestå fordi ytringsfrihet er et grunn-leggende prinsipp i demokratiet. Samtidig etterlyser han en konstruktiv og mer nyansert stemme i debatten som foregår i aviser og debatter i TV-kanalene.

– De store mediene har et redaksjonelt ansvar for at debatten som føres er edruelig. Stort sett gjør de en god jobb. Det jeg imidlertid savner i mediedebattene er den konstruktive stemmen i midten. Det henger nok sammen

med at mediene vil ha spennende debatter, og inviterer debattanter som representerer hvert sitt ytterpunkt for underholdningens skyld. Men de skal også føre en konstruktiv og nyansert debatt som kan føre mennesker sammen. Jeg savner nyanserte debattanter som har stor kunnskap til feltet, for eksempel forskere. Slike stemmer kan være med på å skape gjensidig forståelse og kognitiv empati, selv om de kanskje ikke er like underholdene, avslutter Eidhamer.

Foto: Coloubox

TEFT 1716 TEFT

EnglebarnetHan har arbeidd som fengselsprest og løfta vekter med nokre av dei tyngste kriminelle i landet, skrive over tjuefem barne­ og ungdomsbøker, og like mange fagbøker, om etikk, teologi og kriminologi sidan han var tjuetre. Men mest av alt liker han å leike. Og halde midnattsmessa kvar jul.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Kven: Paul Leer-Salvesen

Kva: Professor, Institutt for religion, filosofi og historie

Sivilstatus: Gift

Aktuell: Fyller 60 år i år.

Professor Paul Leer-Salvesen har i løpet av livet rekt over meir enn dei fleste. Han har vore fengselsprest, journalist og forskar i kriminologi. No er han professor i teologi og etikk i Kristiansand ved sidan av å vere forfattar. Det heile starta i Oslo for 60 år sidan.

– Om oppveksten pleier eg å seie at eg er fødd i Oslo, lærte å snakke i Bergen, var ten åring på Sunnmøre og blei gymnasiast i Kristiansand. Sidan mor mi fekk jobb som teolog i Kristiansand, flytta vi dit då eg var fem-ten. Etter det studerte eg teologi i Oslo og had-de to år på Jæren som fengselsprest på deltid. På 80-talet var eg frilansforfattar og journalist, men så blei eg valdsforskar, der eg seinare tok doktorgrad. I dag arbeider eg som professor her i Kristiansand og er forfattar på si, fortel han på klingande bergensdialekt.

Det er eit ganske stort spenn mellom forfattar av barne- og ungdomslitteratur og fengselsprest? – Ja, eg liker skilnader. Det er eitt eller anna med det å halde på med ulike ting. Eg liker å vere professor i etikk og samtidig vere barne- og ungdomsforfattar, drive med vekttrening og lage mat. Særleg matlaging er noko av det beste eg veit. Eg har budd i Italia i to periodar av livet og hospiterte på to restaurantar mens eg budde der.

– Har du ein spesialitet?– No som eg bur her i Kristiansand er eg velsigna med Noregs beste fisk og skaldyr, så ein favoritt er definitivt sjømat. Eg lager all maten heime, men så er eg også glad i å ha både venner og studentar på middag, så det tykkjer eg er veldig hyggeleg. Eg liker

veldig godt kontakten og den gode dialogen eg har med studentane mine. Gode samtaler og diskusjonar er viktig for meg, og det er vel ei kjent sak at ein god diskusjon trivst spesielt godt i selskap med eit betre måltid med god drikke til.

Språkleg reaksjon i fengselKarrieren som fengselsprest begynte heilt til-feldig. Den unge teologistudenten fekk praksis-plass i løpet av studia allereie som 26-åring. Møtet med institusjonen skulle prege store delar av livet hans både som forfattar og forskar.– Det er ei av dei største reisene i livet mitt.

– På kva måte då?– Det var først og fremst ei språkleg reise. Frå før av hadde eg studert og lært meg mange forskjellige språk, men no skulle eg snakke

og kommunisere med innsette som hadde gjort forferdelege ting. Eg fekk ein språkleg reaksjon som gjorde at det blei viktig for meg å formulere meg slik at eg blir forstått. For meg var det òg ei svært spesiell oppleving å møte nokon på min eigen alder som hadde drepe eit anna menneske. Overraskinga var størst då eg innsåg at han ikkje likna det monstret han hadde blitt framstilt som. Den opplevinga gjorde noko med meg.

Å arbeide med tungt kriminelle gjorde så sterkt inntrykk på den unge presten at han valde å forske vidare på kriminologi og skrive bøker om temaa basert på det han opplevde i fengselet og oppdaga gjennom forskinga.

– Det er skjønnlitteratur, men det er ingen tvil om at det er inspirert av tida mi i fengsla. Eg brukte også fangar som konsulentar då eg skreiv den eine boka mi, men det er klart

at dette er bøker eg umuleg kunne ha skrive utan å ha personleg erfaring frå det.

Forskinga hans har foreløpig resultert i mel-lom anna tre bøker, som i stor grad har krinsa om tema som skuld, soning, skuldfølelse, forsoning og straff.

– For meg er det veldig viktig at det ikkje er noko klart skilje mellom forsking og for-midling. Eg vil skrive slik at eg blir forstått. I doktoravhandlinga mi «Menneske og straff» intervjua eg tretten drapsdømde menn om tankane og kjenslene deira rundt soning og tilgiving. Desse følgde eg over ganske lang tid, og det blei til slutt eit arbeid om straffeetikk og fenomenet skuld. Det neste litt større arbei-det mitt handlar om tilgiving. Der er empirien basert på brev frå hundre menneske, mellom anna tretten kvinner som har opplevd valdtekt og incest. Det tredje forskingsarbeidet mitt

T E m a • x x x x p o r T r e T T e T

STERK: Idretten har vore eit fast innslag i heile livet til Paul Leer-Salvesen. Her er han i vektløftarrommet til universitetet. Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 1716 TEFT

EnglebarnetHan har arbeidd som fengselsprest og løfta vekter med nokre av dei tyngste kriminelle i landet, skrive over tjuefem barne­ og ungdomsbøker, og like mange fagbøker, om etikk, teologi og kriminologi sidan han var tjuetre. Men mest av alt liker han å leike. Og halde midnattsmessa kvar jul.

Av Anne Cecilie Baltzersen

Kven: Paul Leer-Salvesen

Kva: Professor, Institutt for religion, filosofi og historie

Sivilstatus: Gift

Aktuell: Fyller 60 år i år.

Professor Paul Leer-Salvesen har i løpet av livet rekt over meir enn dei fleste. Han har vore fengselsprest, journalist og forskar i kriminologi. No er han professor i teologi og etikk i Kristiansand ved sidan av å vere forfattar. Det heile starta i Oslo for 60 år sidan.

– Om oppveksten pleier eg å seie at eg er fødd i Oslo, lærte å snakke i Bergen, var ten åring på Sunnmøre og blei gymnasiast i Kristiansand. Sidan mor mi fekk jobb som teolog i Kristiansand, flytta vi dit då eg var fem-ten. Etter det studerte eg teologi i Oslo og had-de to år på Jæren som fengselsprest på deltid. På 80-talet var eg frilansforfattar og journalist, men så blei eg valdsforskar, der eg seinare tok doktorgrad. I dag arbeider eg som professor her i Kristiansand og er forfattar på si, fortel han på klingande bergensdialekt.

Det er eit ganske stort spenn mellom forfattar av barne- og ungdomslitteratur og fengselsprest? – Ja, eg liker skilnader. Det er eitt eller anna med det å halde på med ulike ting. Eg liker å vere professor i etikk og samtidig vere barne- og ungdomsforfattar, drive med vekttrening og lage mat. Særleg matlaging er noko av det beste eg veit. Eg har budd i Italia i to periodar av livet og hospiterte på to restaurantar mens eg budde der.

– Har du ein spesialitet?– No som eg bur her i Kristiansand er eg velsigna med Noregs beste fisk og skaldyr, så ein favoritt er definitivt sjømat. Eg lager all maten heime, men så er eg også glad i å ha både venner og studentar på middag, så det tykkjer eg er veldig hyggeleg. Eg liker

veldig godt kontakten og den gode dialogen eg har med studentane mine. Gode samtaler og diskusjonar er viktig for meg, og det er vel ei kjent sak at ein god diskusjon trivst spesielt godt i selskap med eit betre måltid med god drikke til.

Språkleg reaksjon i fengselKarrieren som fengselsprest begynte heilt til-feldig. Den unge teologistudenten fekk praksis-plass i løpet av studia allereie som 26-åring. Møtet med institusjonen skulle prege store delar av livet hans både som forfattar og forskar.– Det er ei av dei største reisene i livet mitt.

– På kva måte då?– Det var først og fremst ei språkleg reise. Frå før av hadde eg studert og lært meg mange forskjellige språk, men no skulle eg snakke

og kommunisere med innsette som hadde gjort forferdelege ting. Eg fekk ein språkleg reaksjon som gjorde at det blei viktig for meg å formulere meg slik at eg blir forstått. For meg var det òg ei svært spesiell oppleving å møte nokon på min eigen alder som hadde drepe eit anna menneske. Overraskinga var størst då eg innsåg at han ikkje likna det monstret han hadde blitt framstilt som. Den opplevinga gjorde noko med meg.

Å arbeide med tungt kriminelle gjorde så sterkt inntrykk på den unge presten at han valde å forske vidare på kriminologi og skrive bøker om temaa basert på det han opplevde i fengselet og oppdaga gjennom forskinga.

– Det er skjønnlitteratur, men det er ingen tvil om at det er inspirert av tida mi i fengsla. Eg brukte også fangar som konsulentar då eg skreiv den eine boka mi, men det er klart

at dette er bøker eg umuleg kunne ha skrive utan å ha personleg erfaring frå det.

Forskinga hans har foreløpig resultert i mel-lom anna tre bøker, som i stor grad har krinsa om tema som skuld, soning, skuldfølelse, forsoning og straff.

– For meg er det veldig viktig at det ikkje er noko klart skilje mellom forsking og for-midling. Eg vil skrive slik at eg blir forstått. I doktoravhandlinga mi «Menneske og straff» intervjua eg tretten drapsdømde menn om tankane og kjenslene deira rundt soning og tilgiving. Desse følgde eg over ganske lang tid, og det blei til slutt eit arbeid om straffeetikk og fenomenet skuld. Det neste litt større arbei-det mitt handlar om tilgiving. Der er empirien basert på brev frå hundre menneske, mellom anna tretten kvinner som har opplevd valdtekt og incest. Det tredje forskingsarbeidet mitt

T E m a • x x x x p o r T r e T T e T

STERK: Idretten har vore eit fast innslag i heile livet til Paul Leer-Salvesen. Her er han i vektløftarrommet til universitetet. Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 1918 TEFT

p o r T r e T T e T p o r T r e T T e T

handla om forsoningane etter krenkingar. Boka blir innleidd med intervju med tre søner som har vakse opp med valdelege fedrar, der mel-lom anna den eine tok livet av far sin. No er dei komne midt i livet og fortel om forsoning.

Det er ganske tunge tema?– Ja, det er jo det, men dette er tema som interesserer meg, og er noko eg kjem til å skrive om og forske på så lenge toppetasjen fungerer. Når det er sagt, så tykkjer eg at eg har komme meg litt, då. I dei siste bøkene mine er det tilgiving og forsoning som er tema. Det er jo lysare enn det var i alle fall, ler han, men blir fort alvorleg att.

– Ei av dei verste barnebøkene eg har skrive, handlar om ein gut som blir skuld i at ein hund døyr. Sjølv om barnebøkene mine har alvorlege tema, er dei ofte skrivne humoristisk. Det tykkjer eg er spanande. Gråten og latteren er nære slektningar, veit du.

Prøvde seg på krimSidan bokdebuten i 1974 har det blitt mange bøker, både innanfor den skjønnlitterære og faglitterære sjangeren. Han har blitt på-skjøna med fleire prisar, og mange av bøkene

hans har blitt omsette til andre språk. Men det er ikkje alle forsøka som har hatt livets rett.

– Eg prøvde meg på ein krim ein gong. Sidan eg har arbeidd mykje med kriminologi, tenkte eg at det var ein sjanger eg burde ha gode føresetnader for å lukkast med. Men etter å ha levert eit manusutkast til kona mi gjekk eksemplaret rett i peisen, ler han.

Det er ikkje berre kona som har verka inn på arbeidet og livet til Leer-Salvesen. Både mora og faren var teologar og ein naturleg inspira-sjon for ein ung prest.

– I dei første arbeidsåra mine var eg kollega med mor mi. Ho var ein av dei aller første kvinnelege teologane i landet og har vore viktig for utviklinga mi, men det er også andre som eg set veldig høgt. Eg blei nyleg minna på éin i samband med at eg såg filmen Valkyrie, som handlar om attentatet mot Hitler. Ein av dei sentrale personane bak var Dietrich Bonhoeffer, som blei avretta 9. april 1945, etter å ha sete fleire år i fengsel. Han gav ut mange bøker og artiklar om teologi og politikk samt tekster som var veldig modig å kritisere i posisjonen hans på den tida. Han er eit stort førebilete for meg når det gjeld fag.

Skriv i klosterForfattarar har ulike stader der dei finn inspirasjon og ro til å skrive. Mange reiser vekk og isolerer seg på skrivestover langt unna folk. Leer-Salvesen tek det heile eit steg vidare. Mange av bøkene hans er nemleg blitt til i kloster, og han underviser regelmessig i eit kloster i Hellas.

– Universitetet i Agder har ein fantastisk studiestad på Lesvos. Der har vi eit kloster til disposisjon som vi bruker til å halde kurs. Der har eg undervist og skrive i snart tjue år. Eg skriv ein del heime òg, men det er noko heilt spesielt å vere der.

For tida går forfattaren svanger med fleire bøker.

– Eg skriv alltid på noko. No held eg mellom anna på med ei barnebok og ei fagbok i lag med ein annan forfattar og forskar, så eg håper i alle fall å få ut éi bok neste år.

Professoren er stort sett nøgd med ting han har gjort, og trivst veldig godt med både forskinga og forfattarskapen og håper han kan halde fram med å skrive, lese og undervise.

– Hadde eg hatt endå meir tid, skulle eg kanskje trena litt meir. Gjennom heile livet har eg drive med idrett, og eg heng framleis med

i ein gamal treningsgjeng som har kome saman i over 20 år. Eg liker den forma for regelmessig-heiter som det å vere i den same gruppa over lengre tid. Damer kan sitje og prate over ein kaffikopp, mens vi menn ofte møtest for å gjere ei aktivitet.

– Rett og slett multitasking? Det har jo de menn fått mykje kritikk for at de er dårlege til. Er det treningsrommet som er arenaen dykkar?

– Ja, det er vel eitt av dei områda der vi menn faktisk gjer fleire ting samtidig. Eg tykkjer det er veldig fint å møtast, løfte vekter, få sveitta litt og prate samtidig. Det gjorde eg ilag med dei innsette då eg arbeidde som fengselsprest òg, noko eg tykte var veldig fint. Det er noko leikent over det heile som eg liker veldig godt.

– Apropos leiken. Du fyller jo 60 år dette året. Kor gamal føler du deg?

– Eg kjenner meg nokså trygg på min eigen alder. Inst inne i kvar ein mann finst det ein liten gut som vil ut og leike, så eg håper ikkje eg mistar den leikne delen av meg sjølv. For meg betyr det å vere leiken så mangt. Eg leiker meg med å lage mat, gå i symjehallen med eit barnebarn og gjere ting med menneske som eg er glad i.

– Når du ser tilbake på karrieren din, kva har gitt deg mest glede?

– Kvar julaftan held eg midnattsmesse i mellomalder kyrkja i Oddernes. Det har eg gjort i tjue år, og det er veldig spesielt og viktig for meg. Det er også svært gledeleg å få brev frå lesande barn og vaksne som fortel at ei av bøkene mine har gjort inntrykk. Elles er jo dei største gledene veldig ofte private. Det gjeld jo også de største sorgene.

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 1918 TEFT

p o r T r e T T e T p o r T r e T T e T

handla om forsoningane etter krenkingar. Boka blir innleidd med intervju med tre søner som har vakse opp med valdelege fedrar, der mel-lom anna den eine tok livet av far sin. No er dei komne midt i livet og fortel om forsoning.

Det er ganske tunge tema?– Ja, det er jo det, men dette er tema som interesserer meg, og er noko eg kjem til å skrive om og forske på så lenge toppetasjen fungerer. Når det er sagt, så tykkjer eg at eg har komme meg litt, då. I dei siste bøkene mine er det tilgiving og forsoning som er tema. Det er jo lysare enn det var i alle fall, ler han, men blir fort alvorleg att.

– Ei av dei verste barnebøkene eg har skrive, handlar om ein gut som blir skuld i at ein hund døyr. Sjølv om barnebøkene mine har alvorlege tema, er dei ofte skrivne humoristisk. Det tykkjer eg er spanande. Gråten og latteren er nære slektningar, veit du.

Prøvde seg på krimSidan bokdebuten i 1974 har det blitt mange bøker, både innanfor den skjønnlitterære og faglitterære sjangeren. Han har blitt på-skjøna med fleire prisar, og mange av bøkene

hans har blitt omsette til andre språk. Men det er ikkje alle forsøka som har hatt livets rett.

– Eg prøvde meg på ein krim ein gong. Sidan eg har arbeidd mykje med kriminologi, tenkte eg at det var ein sjanger eg burde ha gode føresetnader for å lukkast med. Men etter å ha levert eit manusutkast til kona mi gjekk eksemplaret rett i peisen, ler han.

Det er ikkje berre kona som har verka inn på arbeidet og livet til Leer-Salvesen. Både mora og faren var teologar og ein naturleg inspira-sjon for ein ung prest.

– I dei første arbeidsåra mine var eg kollega med mor mi. Ho var ein av dei aller første kvinnelege teologane i landet og har vore viktig for utviklinga mi, men det er også andre som eg set veldig høgt. Eg blei nyleg minna på éin i samband med at eg såg filmen Valkyrie, som handlar om attentatet mot Hitler. Ein av dei sentrale personane bak var Dietrich Bonhoeffer, som blei avretta 9. april 1945, etter å ha sete fleire år i fengsel. Han gav ut mange bøker og artiklar om teologi og politikk samt tekster som var veldig modig å kritisere i posisjonen hans på den tida. Han er eit stort førebilete for meg når det gjeld fag.

Skriv i klosterForfattarar har ulike stader der dei finn inspirasjon og ro til å skrive. Mange reiser vekk og isolerer seg på skrivestover langt unna folk. Leer-Salvesen tek det heile eit steg vidare. Mange av bøkene hans er nemleg blitt til i kloster, og han underviser regelmessig i eit kloster i Hellas.

– Universitetet i Agder har ein fantastisk studiestad på Lesvos. Der har vi eit kloster til disposisjon som vi bruker til å halde kurs. Der har eg undervist og skrive i snart tjue år. Eg skriv ein del heime òg, men det er noko heilt spesielt å vere der.

For tida går forfattaren svanger med fleire bøker.

– Eg skriv alltid på noko. No held eg mellom anna på med ei barnebok og ei fagbok i lag med ein annan forfattar og forskar, så eg håper i alle fall å få ut éi bok neste år.

Professoren er stort sett nøgd med ting han har gjort, og trivst veldig godt med både forskinga og forfattarskapen og håper han kan halde fram med å skrive, lese og undervise.

– Hadde eg hatt endå meir tid, skulle eg kanskje trena litt meir. Gjennom heile livet har eg drive med idrett, og eg heng framleis med

i ein gamal treningsgjeng som har kome saman i over 20 år. Eg liker den forma for regelmessig-heiter som det å vere i den same gruppa over lengre tid. Damer kan sitje og prate over ein kaffikopp, mens vi menn ofte møtest for å gjere ei aktivitet.

– Rett og slett multitasking? Det har jo de menn fått mykje kritikk for at de er dårlege til. Er det treningsrommet som er arenaen dykkar?

– Ja, det er vel eitt av dei områda der vi menn faktisk gjer fleire ting samtidig. Eg tykkjer det er veldig fint å møtast, løfte vekter, få sveitta litt og prate samtidig. Det gjorde eg ilag med dei innsette då eg arbeidde som fengselsprest òg, noko eg tykte var veldig fint. Det er noko leikent over det heile som eg liker veldig godt.

– Apropos leiken. Du fyller jo 60 år dette året. Kor gamal føler du deg?

– Eg kjenner meg nokså trygg på min eigen alder. Inst inne i kvar ein mann finst det ein liten gut som vil ut og leike, så eg håper ikkje eg mistar den leikne delen av meg sjølv. For meg betyr det å vere leiken så mangt. Eg leiker meg med å lage mat, gå i symjehallen med eit barnebarn og gjere ting med menneske som eg er glad i.

– Når du ser tilbake på karrieren din, kva har gitt deg mest glede?

– Kvar julaftan held eg midnattsmesse i mellomalder kyrkja i Oddernes. Det har eg gjort i tjue år, og det er veldig spesielt og viktig for meg. Det er også svært gledeleg å få brev frå lesande barn og vaksne som fortel at ei av bøkene mine har gjort inntrykk. Elles er jo dei største gledene veldig ofte private. Det gjeld jo også de største sorgene.

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 21

p o r T r e T T e T

20 TEFT

Paul Leer-Salvesen (fødd 31. oktober 1951 i Oslo) er teolog, professor, sakprosafor-fattar og barne- og ungdomsbokforfattar, busett i Kristiansand.

Han voks opp som presteson i Bergen og på Sunnmøre og har budd i Kristiansand sidan han var 15 år gamal. Han er cand.theol. frå Universitetet i Oslo, 1976, og dr.philos frå juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 1991. Han er no professor ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder, og har tidlegare arbeidd mellom anna som fengselsprest og journalist.

Han har skrive 25 barne- og ungdomsbøker, 2 romanar for vaksne og 25 fagbøker.

Han fekk Riksmålforbundet sin barne- og ungdomsbokpris i 1993 og Skolebibliotekar-foreningen sin litteraturpris i 1996. Fleire av bøkene hans er omsette.

Kjelde: Wikipedia.no

Disputerer på mobil kommunikasjon

10. november disputerte Yuanyuan Ma for ph.d-graden i IKT ved UiAs doktorgradspro-gram i informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT). Hun er den åttende kandidaten som disputerer i dette ph.d-programmet.

Avhandlingen har tittelen «Broadband Wireless Communication Systems: Channel Modeling and System Performance Analysis». Forskningen konsentrerer seg om å bidra til å løse problemer dagens mobile bredbånd-kommunikasjon møter, som eksempelvis overføring av store datamengder også på lite tilgjengelige steder, eller begrenset tilgjengelig-het av overføringssignaler.

Arbeidet har allerede resultert i en publisert og en antatt tidsskriftartikkel, samt 10 konfe-ransepapers. Yuanyuan Ma arbeider nå i Oslo, der hun forsker på «MIMO channel modelling and physical layer aspects of MIMO-OFDM-systems».

Ved UiA var Yuanyuan Ma med i Mobile Communications Group ved Institutt for infor-masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Fakultet for teknologi og realfag.

– Den vakraste noregshistoria

Historia blir skriven på nytt. Det er ikkje noko nytt i det. Det blir forska i historie og skriven historie for at vi skal forstå oss sjølv og samfunnet betre, ikkje for at vi skal få eit «riktigare» bilete av fortida. Kvar nye generasjon historikarar ser på faget sitt nye måtar. Dessutan har historiebøker eit stort publikum. Med jamne mellomrom utgir derfor norske forlag noregs-historia på nytt.

– Aschehougs nye noregshistorie, Norvegr, er skriven av ein ny generasjon forfattarar, for ein ny generasjon lesarar, sa forlagsredaktør Mads Nygaard då historieverket blei lansert 8. september.

Verket er møtt med stor interesse og stort sett svært gode kritikkar i pressa etter lanseringa. Bøkene er designa av Per Spook og arkitekt- og designselskapet Snøhetta.

Designen har fått mykje merksemd. Aage Borchgrevinks omtale i Aftenposten har fått overskrifta Norgeshistorie på boks – Solid julegavepotensial: Norges historie i en boks med fire bind i lekker design. Kåre Lunden skriv i Klassekampen at «formgjeving, omslag, illustrasjonar, papir og trykk gjev langt den vakraste norgeshistoria til no».

Men det er også professor Kåre Lunden som har gitt uttrykk for mest kritiske haldnin-gar til det nye historieverket. I omtalen sin i Klassekampen 17. september, der han vurderer dei to fyrste binda, skriv han at bøkene sine skildringar av individet og lokalsamfunnet sin vesentlege verdi i mellomalderen ikkje kan forklare korleis vi har fått samfunnet vi har no. Ei tydelegare skildring av «statsnivået» i samfunnet er nødvendig for å forstå dei historiske årsakene til utviklinga av Noreg som samfunn.

Professor Øyvind Thomassen omtaler UiA-professor May-Brith Ohman Nielsens to bind i Klassekampen same dag. Han er tydeleg meir fornøgd. Han avsluttar meldinga si med

– Dette er godt skrive, perspektivrikt og opplysande lesing. Kva meir kan ein eigentleg forlange? God lesing!

Ein annan nestor i historiefaget, professor Hans Fredrik Dahl skriv i Dagbladet at bind 1 har «en viss nordnorsk forkjærlighet», bind 2 «en forankring i Trøndelag», og bind 3 og 4 er «mildt Sørlandsrettet».

– Og med godt resultat! skriv Dahl.– Den framstillingen hun (dvs. May-Brith Ohman Nielsen) gir, av arbeidsliv, kommunika-

sjoner, sosialpolitikk og kultur, er virkelig flott, historieskriving på sitt beste. Disse 40 sidene danner en verdig avslutning av verket om helhet – dets ambisjoner, perspektiver og resultater, avsluttar Hans Fredrik Dahl omtalen sin med.

Norvegr

Noregs historie i fire bind, utgitte på Aschehoug forlag hausten 2011.

Redaktør og forfattar av fyrste bind (fram til 1400): Professor Hans Jacob Orning, Historisk institutt, Høgskulen i Volda.

Forfattar av andre bind (1400-1840): Førsteamanuens Magne Njåstad, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU

Forfattar av tredje (1840-1914) og fjerde bind (etter 1914): Professor May-Brith Ohman Nielsen, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder.

Foto

: Pri

vat

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 21

p o r T r e T T e T

20 TEFT

Paul Leer-Salvesen (fødd 31. oktober 1951 i Oslo) er teolog, professor, sakprosafor-fattar og barne- og ungdomsbokforfattar, busett i Kristiansand.

Han voks opp som presteson i Bergen og på Sunnmøre og har budd i Kristiansand sidan han var 15 år gamal. Han er cand.theol. frå Universitetet i Oslo, 1976, og dr.philos frå juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, 1991. Han er no professor ved Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder, og har tidlegare arbeidd mellom anna som fengselsprest og journalist.

Han har skrive 25 barne- og ungdomsbøker, 2 romanar for vaksne og 25 fagbøker.

Han fekk Riksmålforbundet sin barne- og ungdomsbokpris i 1993 og Skolebibliotekar-foreningen sin litteraturpris i 1996. Fleire av bøkene hans er omsette.

Kjelde: Wikipedia.no

Disputerer på mobil kommunikasjon

10. november disputerte Yuanyuan Ma for ph.d-graden i IKT ved UiAs doktorgradspro-gram i informasjons- og kommunikasjons-teknologi (IKT). Hun er den åttende kandidaten som disputerer i dette ph.d-programmet.

Avhandlingen har tittelen «Broadband Wireless Communication Systems: Channel Modeling and System Performance Analysis». Forskningen konsentrerer seg om å bidra til å løse problemer dagens mobile bredbånd-kommunikasjon møter, som eksempelvis overføring av store datamengder også på lite tilgjengelige steder, eller begrenset tilgjengelig-het av overføringssignaler.

Arbeidet har allerede resultert i en publisert og en antatt tidsskriftartikkel, samt 10 konfe-ransepapers. Yuanyuan Ma arbeider nå i Oslo, der hun forsker på «MIMO channel modelling and physical layer aspects of MIMO-OFDM-systems».

Ved UiA var Yuanyuan Ma med i Mobile Communications Group ved Institutt for infor-masjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ved Fakultet for teknologi og realfag.

– Den vakraste noregshistoria

Historia blir skriven på nytt. Det er ikkje noko nytt i det. Det blir forska i historie og skriven historie for at vi skal forstå oss sjølv og samfunnet betre, ikkje for at vi skal få eit «riktigare» bilete av fortida. Kvar nye generasjon historikarar ser på faget sitt nye måtar. Dessutan har historiebøker eit stort publikum. Med jamne mellomrom utgir derfor norske forlag noregs-historia på nytt.

– Aschehougs nye noregshistorie, Norvegr, er skriven av ein ny generasjon forfattarar, for ein ny generasjon lesarar, sa forlagsredaktør Mads Nygaard då historieverket blei lansert 8. september.

Verket er møtt med stor interesse og stort sett svært gode kritikkar i pressa etter lanseringa. Bøkene er designa av Per Spook og arkitekt- og designselskapet Snøhetta.

Designen har fått mykje merksemd. Aage Borchgrevinks omtale i Aftenposten har fått overskrifta Norgeshistorie på boks – Solid julegavepotensial: Norges historie i en boks med fire bind i lekker design. Kåre Lunden skriv i Klassekampen at «formgjeving, omslag, illustrasjonar, papir og trykk gjev langt den vakraste norgeshistoria til no».

Men det er også professor Kåre Lunden som har gitt uttrykk for mest kritiske haldnin-gar til det nye historieverket. I omtalen sin i Klassekampen 17. september, der han vurderer dei to fyrste binda, skriv han at bøkene sine skildringar av individet og lokalsamfunnet sin vesentlege verdi i mellomalderen ikkje kan forklare korleis vi har fått samfunnet vi har no. Ei tydelegare skildring av «statsnivået» i samfunnet er nødvendig for å forstå dei historiske årsakene til utviklinga av Noreg som samfunn.

Professor Øyvind Thomassen omtaler UiA-professor May-Brith Ohman Nielsens to bind i Klassekampen same dag. Han er tydeleg meir fornøgd. Han avsluttar meldinga si med

– Dette er godt skrive, perspektivrikt og opplysande lesing. Kva meir kan ein eigentleg forlange? God lesing!

Ein annan nestor i historiefaget, professor Hans Fredrik Dahl skriv i Dagbladet at bind 1 har «en viss nordnorsk forkjærlighet», bind 2 «en forankring i Trøndelag», og bind 3 og 4 er «mildt Sørlandsrettet».

– Og med godt resultat! skriv Dahl.– Den framstillingen hun (dvs. May-Brith Ohman Nielsen) gir, av arbeidsliv, kommunika-

sjoner, sosialpolitikk og kultur, er virkelig flott, historieskriving på sitt beste. Disse 40 sidene danner en verdig avslutning av verket om helhet – dets ambisjoner, perspektiver og resultater, avsluttar Hans Fredrik Dahl omtalen sin med.

Norvegr

Noregs historie i fire bind, utgitte på Aschehoug forlag hausten 2011.

Redaktør og forfattar av fyrste bind (fram til 1400): Professor Hans Jacob Orning, Historisk institutt, Høgskulen i Volda.

Forfattar av andre bind (1400-1840): Førsteamanuens Magne Njåstad, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU

Forfattar av tredje (1840-1914) og fjerde bind (etter 1914): Professor May-Brith Ohman Nielsen, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder.

Foto

: Pri

vat

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 2322 TEFT

Skole-sykling bremser overvektBarn og unge som sykler til skolen har mindre sannsynlighet for å bli overvektige enn de som går eller tar bussen.

Av Christina Fjellstad

Det viser en ny studie som er utført av ansatte ved UiA i samarbeid med Erasmus-universitetet i Rotterdam, og som nylig er publisert i tidsskriftet International Journal of Pediatric Obesity.

Studien ble gjort over en periode på to år ved 12 ungdomsskoler i Kristiansand og 16 i Rot-terdam, i perioden 2004 – 2008. Formålet var å undersøke de langsiktige sammenhengene mellom sykling til skolen og vekt.

– Disse byene ble valgt fordi det her er vanlig å sykle til skolen. Resultatet viser en økning i antall overvektige blant ungdomsskolelever som slutter å sykle til skolen. De som syklet hadde mindre sannsynlighet for å bli over-vektige enn både de som tok buss, kjørte eller gikk, forklarer professor i folkehelseviten-skap, Elling Bere, som sammen med professor Stephen Seiler står bak UiAs bidrag i studien.

Merkbar vektøkningElevene ble delt inn i fire kategorier; de som ikke syklet i det hele tatt, de som startet å sykle, de som sluttet å sykle, og de som fortsatte å sykle gjennom hele perioden. Høyde og vekt ble målt på begynnelsen og slutten av undersøkelsen, og overvekt ble definert ut fra kroppsmasseindeks (KMI), som er vekt delt på høyde ganger høyde. I følge verdens helseor-ganisasjon, anses KMI på mellom 18,5 og 24,9 som normalvektig hos voksne. Resultatene viste klare vektforskjeller mellom de som syklet og de som ikke gjorde det.

– De som sluttet å sykle i løpet av den tiden studiet varte, hadde større sannsynlighet for overvekt ved andre måling, mens de som fortsatte å sykle i hele perioden hadde mindre sannsynlighet for overvekt enn alle de tre andre kategoriene. Det som er interessant er at vektøkning i de to byene var like høy. I Kristian sand økte andelen overvektige fra 9% til 17% blant de som sluttet å sykle, mens tilsvarende i Rotterdam var fra 11% til 19%. Til sammenligning hadde de andre gruppene liten endring i andelen overvektige, forklarer Bere.

Foto: Sidsel Jørgensen

b a r n o g o v e r v e k T b a r n o g o v e r v e k T

TEFT 2322 TEFT

Skole-sykling bremser overvektBarn og unge som sykler til skolen har mindre sannsynlighet for å bli overvektige enn de som går eller tar bussen.

Av Christina Fjellstad

Det viser en ny studie som er utført av ansatte ved UiA i samarbeid med Erasmus-universitetet i Rotterdam, og som nylig er publisert i tidsskriftet International Journal of Pediatric Obesity.

Studien ble gjort over en periode på to år ved 12 ungdomsskoler i Kristiansand og 16 i Rot-terdam, i perioden 2004 – 2008. Formålet var å undersøke de langsiktige sammenhengene mellom sykling til skolen og vekt.

– Disse byene ble valgt fordi det her er vanlig å sykle til skolen. Resultatet viser en økning i antall overvektige blant ungdomsskolelever som slutter å sykle til skolen. De som syklet hadde mindre sannsynlighet for å bli over-vektige enn både de som tok buss, kjørte eller gikk, forklarer professor i folkehelseviten-skap, Elling Bere, som sammen med professor Stephen Seiler står bak UiAs bidrag i studien.

Merkbar vektøkningElevene ble delt inn i fire kategorier; de som ikke syklet i det hele tatt, de som startet å sykle, de som sluttet å sykle, og de som fortsatte å sykle gjennom hele perioden. Høyde og vekt ble målt på begynnelsen og slutten av undersøkelsen, og overvekt ble definert ut fra kroppsmasseindeks (KMI), som er vekt delt på høyde ganger høyde. I følge verdens helseor-ganisasjon, anses KMI på mellom 18,5 og 24,9 som normalvektig hos voksne. Resultatene viste klare vektforskjeller mellom de som syklet og de som ikke gjorde det.

– De som sluttet å sykle i løpet av den tiden studiet varte, hadde større sannsynlighet for overvekt ved andre måling, mens de som fortsatte å sykle i hele perioden hadde mindre sannsynlighet for overvekt enn alle de tre andre kategoriene. Det som er interessant er at vektøkning i de to byene var like høy. I Kristian sand økte andelen overvektige fra 9% til 17% blant de som sluttet å sykle, mens tilsvarende i Rotterdam var fra 11% til 19%. Til sammenligning hadde de andre gruppene liten endring i andelen overvektige, forklarer Bere.

Foto: Sidsel Jørgensen

b a r n o g o v e r v e k T b a r n o g o v e r v e k T

24 TEFT

b a r n o g o v e r v e k T b a r n s m U s i k k o p p l e v e l s e r

TEFT 25

Overvekt hos barn og unge

• Det har vært en jevn økning i andelen barn med overvekt og fedme de siste 30 årene

• I 2010 hadde 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse i Norge (gjennomsnitt 8,3 år) overvekt eller fedme. Under seks prosent av jenter og gutter i denne aldersgruppen har fedme, henholdsvis ca 5 prosent av guttene og 3 prosent av jentene

• 13-14 prosent av tenåringer i 15-16-års-alderen har overvekt eller fedme (2005) Andelen med fedme var cirka fire prosent blant gutter og én prosent blant jenter.

• Etter treårsalderen er fedme hos barn forbundet med økt risiko for fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er enda større hvis en eller begge foreldre har fedme.

• I voksen alder er fedme forbundet med ulike følgesykdommer, særlig hjerte- og karsykdommer og stoffskifteproblemer

• Som en del av WHOs kartlegging av overvekt og fedme blant europeiske barn, ble barnevekststudien gjennom-ført i et utvalg tredjeklasser over hele landet i 2008 og 2010. Studien skal gjentas i 2012. Kartleggingen skal foregå i 20 land. Tall fra Folkehelseinstituttets undersøkelse i 2010 viser at tredjeklas-singene i gjennomsnitt veide 300 gram mer enn i 2008.

Kilde: Folkehelseinstituttet

All aktivitet er positivUndersøkelsen til Bere og Seiler skiller seg fra tidligere undersøkelser ved at den separerer de som går fra de som sykler. Tidligere studier innen samme fagfelt har ikke gjort denne distinksjonen, og har heller ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom aktiv transport og overvekt. Bere og Seilers funn kan altså tyde på at det å gå til skolen ikke har samme posi-tive effekt på vektutviklingen som det å sykle til skolen.

– Først fremst er det viktig å understreke at all aktivitet er positiv. Dersom valg av trans-portmiddel står mellom det å gå eller å kjøre bil, er det selvfølgelig bedre å gå. Likevel har dette såpass lav intensitet at det ikke nødvendigvis bidrar til bedre helse for allerede friske og sunne barn og unge. Sykling er en mer ener-gikrevende aktivitet som gjør at man forbren-ner mer. Dette kan være med å forklare funnene i undersøkelsen. Vi må heller ikke glemme at både det å gå og det å sykle er langt bedre for miljøet vårt enn det er å kjøre bil, sier Bere.

Sammensatte årsaker I følge folkehelseinstituttet har overvekt blant barn og unge økt betraktelig de siste 30 årene som et resultat av ubalanse mellom energi-inntak og energiforbruk. Likevel er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiregnskapet, slik som for eksem-pel arv. Bere understreker at undersøkelsen alene ikke gir svar på årsaken til overvekt hos de undersøkte ungdommene. Men han mener klart at funnene bidrar til en bedre forståelse av hva som kan være viktig for å reversere overvektsepidemien.

– Det kan jo for eksempel ligge ukjente årsaker til grunn for at enkelte elever slutter å sykle. Slike faktorer kan også være med å for-klare vektøkningen. Videre kan det tenktes at elevene som fortsatte å sykle har et sunnere kosthold eller en mer aktiv livsstil generelt. Andre undersøkelser har også vist at både vekten og helserelaterte atferder henger sammen med for eksempel sosioøkonomisk status, så det er vanskelig å vise noen klar årsakssammenheng her, forklarer Bere.

Fedmefremmende samfunnSelv benytter Bere sykkelen som fremkomst-middel i hverdagen, og er en ivrig forkjemper for aktiv transport. Han mener forskning på dette området er mer aktuelt enn noensinne.

– Vi lever i et fedmefremmende samfunn som gjør denne forskningen ekstra viktig. I tidligere tider måtte man bruke energi for å komme dit man skulle og for eksempel å skaffe seg mat. I dag trenger man ikke det. Mange sitter hele dagen og kjører til jobb og andre aktiviteter. Dette får konsekvenser for helsen vår, sier han

– Det som er viktig med denne undersøkel-sen, er jo nettopp at den viser de negative kon-sekvensene av å slutte med en fysisk aktivitet. Denne undersøkelsen er en liten bit i et stort puslespill, og det er flere undersøkelser som nå peker i samme retning. Dette kan hjelpe oss å forhindre og forebygge fedme i fremtiden, og dermed også forekomsten av livsstilssyk-dommer, slik som hjerte- og karsykdommer. Vi bør jobbe aktivt for å promotere aktiv trans-port. Det er viktig at folk ikke slutter å sykle, sier Elling Bere.

Dypdykk i barnas musikk-universTony Valberg har under­søkt hvordan man skaper musikk for barn, og har funnet at det finnes metoder for å gi de gode kunstopplevelser, helt ned i spedbarnsalder.

Av Maria Kristine Myrvoll

SPØRRRENDE: – Jeg forsøker å belyse hvilke muligheter som åpner seg for barn og musikk, dersom musikken blir tolket først og fremst som et relasjonelt fenomen, sier Tony Walberg. Foto: Sidsel Jørgensen

24 TEFT

b a r n o g o v e r v e k T b a r n s m U s i k k o p p l e v e l s e r

TEFT 25

Overvekt hos barn og unge

• Det har vært en jevn økning i andelen barn med overvekt og fedme de siste 30 årene

• I 2010 hadde 17 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i tredje klasse i Norge (gjennomsnitt 8,3 år) overvekt eller fedme. Under seks prosent av jenter og gutter i denne aldersgruppen har fedme, henholdsvis ca 5 prosent av guttene og 3 prosent av jentene

• 13-14 prosent av tenåringer i 15-16-års-alderen har overvekt eller fedme (2005) Andelen med fedme var cirka fire prosent blant gutter og én prosent blant jenter.

• Etter treårsalderen er fedme hos barn forbundet med økt risiko for fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er enda større hvis en eller begge foreldre har fedme.

• I voksen alder er fedme forbundet med ulike følgesykdommer, særlig hjerte- og karsykdommer og stoffskifteproblemer

• Som en del av WHOs kartlegging av overvekt og fedme blant europeiske barn, ble barnevekststudien gjennom-ført i et utvalg tredjeklasser over hele landet i 2008 og 2010. Studien skal gjentas i 2012. Kartleggingen skal foregå i 20 land. Tall fra Folkehelseinstituttets undersøkelse i 2010 viser at tredjeklas-singene i gjennomsnitt veide 300 gram mer enn i 2008.

Kilde: Folkehelseinstituttet

All aktivitet er positivUndersøkelsen til Bere og Seiler skiller seg fra tidligere undersøkelser ved at den separerer de som går fra de som sykler. Tidligere studier innen samme fagfelt har ikke gjort denne distinksjonen, og har heller ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom aktiv transport og overvekt. Bere og Seilers funn kan altså tyde på at det å gå til skolen ikke har samme posi-tive effekt på vektutviklingen som det å sykle til skolen.

– Først fremst er det viktig å understreke at all aktivitet er positiv. Dersom valg av trans-portmiddel står mellom det å gå eller å kjøre bil, er det selvfølgelig bedre å gå. Likevel har dette såpass lav intensitet at det ikke nødvendigvis bidrar til bedre helse for allerede friske og sunne barn og unge. Sykling er en mer ener-gikrevende aktivitet som gjør at man forbren-ner mer. Dette kan være med å forklare funnene i undersøkelsen. Vi må heller ikke glemme at både det å gå og det å sykle er langt bedre for miljøet vårt enn det er å kjøre bil, sier Bere.

Sammensatte årsaker I følge folkehelseinstituttet har overvekt blant barn og unge økt betraktelig de siste 30 årene som et resultat av ubalanse mellom energi-inntak og energiforbruk. Likevel er det mange biologiske og psykologiske forhold som kan påvirke energiregnskapet, slik som for eksem-pel arv. Bere understreker at undersøkelsen alene ikke gir svar på årsaken til overvekt hos de undersøkte ungdommene. Men han mener klart at funnene bidrar til en bedre forståelse av hva som kan være viktig for å reversere overvektsepidemien.

– Det kan jo for eksempel ligge ukjente årsaker til grunn for at enkelte elever slutter å sykle. Slike faktorer kan også være med å for-klare vektøkningen. Videre kan det tenktes at elevene som fortsatte å sykle har et sunnere kosthold eller en mer aktiv livsstil generelt. Andre undersøkelser har også vist at både vekten og helserelaterte atferder henger sammen med for eksempel sosioøkonomisk status, så det er vanskelig å vise noen klar årsakssammenheng her, forklarer Bere.

Fedmefremmende samfunnSelv benytter Bere sykkelen som fremkomst-middel i hverdagen, og er en ivrig forkjemper for aktiv transport. Han mener forskning på dette området er mer aktuelt enn noensinne.

– Vi lever i et fedmefremmende samfunn som gjør denne forskningen ekstra viktig. I tidligere tider måtte man bruke energi for å komme dit man skulle og for eksempel å skaffe seg mat. I dag trenger man ikke det. Mange sitter hele dagen og kjører til jobb og andre aktiviteter. Dette får konsekvenser for helsen vår, sier han

– Det som er viktig med denne undersøkel-sen, er jo nettopp at den viser de negative kon-sekvensene av å slutte med en fysisk aktivitet. Denne undersøkelsen er en liten bit i et stort puslespill, og det er flere undersøkelser som nå peker i samme retning. Dette kan hjelpe oss å forhindre og forebygge fedme i fremtiden, og dermed også forekomsten av livsstilssyk-dommer, slik som hjerte- og karsykdommer. Vi bør jobbe aktivt for å promotere aktiv trans-port. Det er viktig at folk ikke slutter å sykle, sier Elling Bere.

Dypdykk i barnas musikk-universTony Valberg har under­søkt hvordan man skaper musikk for barn, og har funnet at det finnes metoder for å gi de gode kunstopplevelser, helt ned i spedbarnsalder.

Av Maria Kristine Myrvoll

SPØRRRENDE: – Jeg forsøker å belyse hvilke muligheter som åpner seg for barn og musikk, dersom musikken blir tolket først og fremst som et relasjonelt fenomen, sier Tony Walberg. Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 2726 TEFT

T E m a • x x x x b a r n s m U s i k k o p p l e v e l s e r

På vei til konsert for å se sin egen sønn spille med Honningbarna på Rockefeller, tar Valberg seg tid til å snakke om avhandlingen han nylig disputerte med. Det er neppe noe tilfeldighet at sønnen Edvard har endt opp som vokalist i punkbandet fra Kristiansand. Musikken har alltid vært en stor del av Valbergs liv, og denne lidenskapen har gått i arv. Valberg er utdan-net innen den klassiske skolen, men var også i mange år rockemusiker.

Som frontfigur var Valberg fascinert av måten bandet kommuniserte med publikum på under konsertene, den følelsen av relasjon og felleskap som oppstod og som var forankret i musikken.

– Det er også det jeg snakker om i forsknin-gen min i dag. Jeg forsøker å belyse hvilke mu-ligheter som åpner seg, ikke minst i forhold til barn og musikk, dersom musikken blir tolket først og fremst som et relasjonelt fenomen.

Da 40-årsdagen nærmet seg, bestemte han seg for å legge rockebiten av karrieren på hylla. Han arbeidet da som musikkterapeut, og star-tet samtidig et arbeid med å utvikle konserter for barn, i alle sjangre, og slik ble Superdalang til på 90-tallet.

– Det så kanskje noe uvanlig ut at en rocker dukket opp i barnehagen, men selv opplevde jeg det kun som å fortsette med det samme, nemlig å utforske forholdet mellom musikk og relasjon. Det som særlig kjennetegnet Super-dalangs produksjoner var forsøkene på å stille til skue nye konsertformer som balanserte kvalitetene ved å spille for og spille sammen med publikum.

Barns opplevelse av musikkSamtidig som Superdalang var godt i gang, fikk ymfoniorkestrene i hele Skandinavia politiske pålegg om å intensivere arbeid med barnekonserter, og slik ble det også at orkes-teret i Kristian sand ble en viktig samarbeids-partner for Valberg. Det var fra dette arbeidet Superdalang ble utviklet i et nytt felt.

I sin doktorgrad med tittelen «En relasjonell musikkestetikk – Barn på orkesterselskapenes konserter» har han bidratt med teori og fagter-minologi til feltet musikk og barn.

– Symfoniorkestrene har nemlig tatt mål av seg til å møte barn som publikummere i snart 100 år, men måten man kommuniserer med barn på i musikalsk sammenheng, har endret seg betraktelig, sier Valberg.

Innad i orkester-miljøet har satsningen mot barn tidvis blitt oppfattet som noe som ligger på siden av deres egentlige mandat. Målet med avhandlingen har vært å se hvordan de kan lykkes med å nå ut til et nytt publi-kum, og mulighetene for at barnekonsertene kan vinne legitimitet og bli en fullverdig del av orkestrenes identitet. I tillegg har Valberg drøftet forestillingen om barns opplevelse av kunst.

Stor aktivitet med barnekonserter på 1920-tallet Har du funnet noe underveis i arbeidet som har overrasket deg?

– Da jeg undersøkte historikken til barne-orkestrene så jeg at Filharmonisk Selskap i Oslo holdt konserter for over 30 000 barn i sin 1920/21 sesong. Til sammenligning har

orkesteret årlig ca. 8000 barn som publikum-mere i dag. Det til tider betydelige arbeidet som orkestrene gjennom sin historie har lagt ned i å spille konserter for barn og unge må sies å være underkommunisert. Kanskje har barne-konsertene ikke falt inn i den kunstforankrede identitetsberetning som orkestrene har villet vise seg med?

Det oppsiktsvekkende høye tallet handlet også om større samfunnsmessige trender. Det fantes en entusiasme rundt tanken om dannelse og en nasjonal enhetskultur som både dannelsesborgerskapet rundt orkes-

trene og arbeiderbevegelsen sluttet seg til. I arbeidet var det interessant for Valberg å se den samstemthet mot småborgerlig, lettbente «skitt»-kultur, «dusinfabrikerte dikning», «rusdrikk» og «synkoperte rytmer» som kom til utrykk i skrifter både fra Arbeidernes opplysnings forbund og Filharmonisk Selskap på 1930 tallet. Dannelsesidealene i den unge nasjonalstaten la grunnen for konserter der barna innledningsvis fikk innføring i musik-kens form, komponisten, tiden verket ble skapt i og råd om riktig lyttemåte. Valberg forteller at musikken var hentet fra den musikalske kanon, enkle og melodiøse verk fra komponis-ter som Grieg og Svendsen.

Endring med postmodernismenSammen med det postmoderne kom også nye måter å tilnærme seg barnekonsertene. Valberg har gjort en analyse av samtlige norske barne- og ungdomskonserter i perioden 2001-2005 og finner at barnekonsertene fremtrer med bestandige sjangerkjennetegn som skiller dem både fra de tradisjonelle abonnements-konsertene og barnekonsertene i Storbritannia og på Kontinentet. For eksempel er de ofte flermediale, en konsert kunne være kombi-nert med dukketeater. Dessuten var de preget av dialog og samhandling mellom scene og sal. Ideologisk er fokuset flyttet fra ideen om konserten som et dannelsesprosjekt til ideen om at barn skal få en god konsertopplevelse på linje med andre publikumsgrupper.

Med postmodernismen ble også forestil-lingen om det relasjonelle styrket, hvorledes intersubjektiv utveksling av tegn bestemmer

Hvem: Tony Valberg

Yrke: Førsteamanuensis ved Institutt for musikk

Aktuell med: Disputert for den filosofiske doktorgrad (fil. dr.)

ved Gøteborgs universitet med avhandlingen En relasjonell musikkestetikk

– Barn på orkesterselskapenes konserter

Foto: Sidsel Jørgensen

Foto: Sidsel Jørgensen

TEFT 2726 TEFT

T E m a • x x x x b a r n s m U s i k k o p p l e v e l s e r

På vei til konsert for å se sin egen sønn spille med Honningbarna på Rockefeller, tar Valberg seg tid til å snakke om avhandlingen han nylig disputerte med. Det er neppe noe tilfeldighet at sønnen Edvard har endt opp som vokalist i punkbandet fra Kristiansand. Musikken har alltid vært en stor del av Valbergs liv, og denne lidenskapen har gått i arv. Valberg er utdan-net innen den klassiske skolen, men var også i mange år rockemusiker.

Som frontfigur var Valberg fascinert av måten bandet kommuniserte med publikum på under konsertene, den følelsen av relasjon og felleskap som oppstod og som var forankret i musikken.

– Det er også det jeg snakker om i forsknin-gen min i dag. Jeg forsøker å belyse hvilke mu-ligheter som åpner seg, ikke minst i forhold til barn og musikk, dersom musikken blir tolket først og fremst som et relasjonelt fenomen.

Da 40-årsdagen nærmet seg, bestemte han seg for å legge rockebiten av karrieren på hylla. Han arbeidet da som musikkterapeut, og star-tet samtidig et arbeid med å utvikle konserter for barn, i alle sjangre, og slik ble Superdalang til på 90-tallet.

– Det så kanskje noe uvanlig ut at en rocker dukket opp i barnehagen, men selv opplevde jeg det kun som å fortsette med det samme, nemlig å utforske forholdet mellom musikk og relasjon. Det som særlig kjennetegnet Super-dalangs produksjoner var forsøkene på å stille til skue nye konsertformer som balanserte kvalitetene ved å spille for og spille sammen med publikum.

Barns opplevelse av musikkSamtidig som Superdalang var godt i gang, fikk ymfoniorkestrene i hele Skandinavia politiske pålegg om å intensivere arbeid med barnekonserter, og slik ble det også at orkes-teret i Kristian sand ble en viktig samarbeids-partner for Valberg. Det var fra dette arbeidet Superdalang ble utviklet i et nytt felt.

I sin doktorgrad med tittelen «En relasjonell musikkestetikk – Barn på orkesterselskapenes konserter» har han bidratt med teori og fagter-minologi til feltet musikk og barn.

– Symfoniorkestrene har nemlig tatt mål av seg til å møte barn som publikummere i snart 100 år, men måten man kommuniserer med barn på i musikalsk sammenheng, har endret seg betraktelig, sier Valberg.

Innad i orkester-miljøet har satsningen mot barn tidvis blitt oppfattet som noe som ligger på siden av deres egentlige mandat. Målet med avhandlingen har vært å se hvordan de kan lykkes med å nå ut til et nytt publi-kum, og mulighetene for at barnekonsertene kan vinne legitimitet og bli en fullverdig del av orkestrenes identitet. I tillegg har Valberg drøftet forestillingen om barns opplevelse av kunst.

Stor aktivitet med barnekonserter på 1920-tallet Har du funnet noe underveis i arbeidet som har overrasket deg?

– Da jeg undersøkte historikken til barne-orkestrene så jeg at Filharmonisk Selskap i Oslo holdt konserter for over 30 000 barn i sin 1920/21 sesong. Til sammenligning har

orkesteret årlig ca. 8000 barn som publikum-mere i dag. Det til tider betydelige arbeidet som orkestrene gjennom sin historie har lagt ned i å spille konserter for barn og unge må sies å være underkommunisert. Kanskje har barne-konsertene ikke falt inn i den kunstforankrede identitetsberetning som orkestrene har villet vise seg med?

Det oppsiktsvekkende høye tallet handlet også om større samfunnsmessige trender. Det fantes en entusiasme rundt tanken om dannelse og en nasjonal enhetskultur som både dannelsesborgerskapet rundt orkes-

trene og arbeiderbevegelsen sluttet seg til. I arbeidet var det interessant for Valberg å se den samstemthet mot småborgerlig, lettbente «skitt»-kultur, «dusinfabrikerte dikning», «rusdrikk» og «synkoperte rytmer» som kom til utrykk i skrifter både fra Arbeidernes opplysnings forbund og Filharmonisk Selskap på 1930 tallet. Dannelsesidealene i den unge nasjonalstaten la grunnen for konserter der barna innledningsvis fikk innføring i musik-kens form, komponisten, tiden verket ble skapt i og råd om riktig lyttemåte. Valberg forteller at musikken var hentet fra den musikalske kanon, enkle og melodiøse verk fra komponis-ter som Grieg og Svendsen.

Endring med postmodernismenSammen med det postmoderne kom også nye måter å tilnærme seg barnekonsertene. Valberg har gjort en analyse av samtlige norske barne- og ungdomskonserter i perioden 2001-2005 og finner at barnekonsertene fremtrer med bestandige sjangerkjennetegn som skiller dem både fra de tradisjonelle abonnements-konsertene og barnekonsertene i Storbritannia og på Kontinentet. For eksempel er de ofte flermediale, en konsert kunne være kombi-nert med dukketeater. Dessuten var de preget av dialog og samhandling mellom scene og sal. Ideologisk er fokuset flyttet fra ideen om konserten som et dannelsesprosjekt til ideen om at barn skal få en god konsertopplevelse på linje med andre publikumsgrupper.

Med postmodernismen ble også forestil-lingen om det relasjonelle styrket, hvorledes intersubjektiv utveksling av tegn bestemmer

Hvem: Tony Valberg

Yrke: Førsteamanuensis ved Institutt for musikk

Aktuell med: Disputert for den filosofiske doktorgrad (fil. dr.)

ved Gøteborgs universitet med avhandlingen En relasjonell musikkestetikk

– Barn på orkesterselskapenes konserter

Foto: Sidsel Jørgensen

Foto: Sidsel Jørgensen

b a r n s m U s i k k o p p l e v e l s e r T E m a • x x x x

TEFT 2928 TEFT

våre forestillinger om menneskelige vilkår. Samtidig som forskningen på siste halvdel av det 20. århundre erkjenner at spedbarn utvikler taus kunnskap gjennom et finmasket relasjonelt samspill med omgivelsene sine, får også forestillingen om hva kunst kan være et sterkt relasjonelt tilskudd gjennom den såkalte relasjonelle estetikken på slutten av 1990-tallet. Når kunst blir forstått som et felt for utveksling av relasjonelle gester, åpner det seg mulighet til å inkludere det intensjons-søkende relasjonelle barnet i kunstdiskursen.

– Og at også barn få en opplevelse av kunstøyeblikket, at «en engel gikk gjennom rommet» som vi sier.

To av de filosofene som har vært med på å legge grunnen for et slikt paradigmeskifte er Theodor Adorno og Walter Benjamin. Valberg forteller at å lese Adorno og Benjamin med barnets blikk, har kunnet åpne nye og viktige perspektiver på arbeidet deres.

Med kunst som forskningsfeltVed å produsere fire egne konserter som følger ved avhandlingen som en DVD, har Valberg hatt mulighet til å skaffe seg førstehånds erfaringer innen feltet.

– Hvordan var det å forske på noe så lite håndfast som kunst?– Det byr selvfølgelig på metodiske utfordrin-ger. Men kunstneren og forskeren er også knyt-tet nært sammen. Begge inntar eksilperspek-tivet. Jeg har fra jeg var ganske liten følt meg litt annerledes, til tross for at jeg er en ganske alminnelig mann. Når jeg har forsøkt å finne

meg en plass i samfunnsveven har jeg sikkert lett etter arenaer der utenforskapet er det mandat virksomheten er forankret i. Kunsten og forskningen er skjenket et slikt mandat for sitt blikk utenfra. Så til alle som føler seg litt utafor er det bare å si: forsett med det, du er på rett veg, sier Valberg med en god latter.

– Hva skal til for at barn skal kunne ha en god kunstopplevelse?– Det er et viktig spørsmål, for det ville være forhastet å trekke slutningen at når vi kan forsvare forestillingen om barns kunst-opplevelse, så er det bare å spille Schön-begs «Verklärte Nacht» og så vil det skje noe magisk i barnet. Det kan vi ikke ta for gitt. Barn har en noe annerledes lyttestrategi enn voksne, med et særlig finstemt øre overfor klang, dynamikk, tempo og forholdet mellom musikk og bevegelse. Det bør vektlegges i det musikalske møtet med barn. Og dessuten er barns forventning til det relasjonelle sosiale samværet på konsert ganske annerledes enn det kutyme som den diskrete, borgelige væremåte på symfoniske konserter represen-terer. Barn etterspør andre deltagerstrategier enn de som er båret fram av det tradisjonelle konsert publikummet til symfoniorkestrene.

Doktorgradsavhandlingen er ferdig, men det er fortsatt mye som foregår i Valbergs liv. Det siste året har han blant annet reist rundt sammen sønnen sin og Honningbarna, det av den enkle årsak at sønnen hans inntil nylig ikke var myndig. Han måtte ha «verge» på egne konserter. Valberg trives i grunnen med at scenen er overlatt til den yngre genera-

sjonen. Så kan han selv fokusere på å lære bort det han kan.

– Jeg har i etterkant av disputasen tenkt, hva nå? Skal jeg ta opp igjen tråden fra ting jeg ikke har hatt tid til på mange, mange år? Men jeg så et Rolling Stones-program på NRK forleden. En kan ikke annet enn å la seg imponere av 67 år gamle Mick Jagger, han er fortsatt svigemors mareritt. Gud velsigne ham. Men samtidig kunne jeg ikke unngå å forstyrres av at prosjektet hans tilsyne-latende var å være nesten like god som på begynnelsen av 1970-tallet, da han var som en konge. Både hans eget og publikums blikk var tilbakeskuende. Og det minte meg om at de fleste av mine helter la frem sine viktigste bidrag før de var tretti, slike som Stravinskij, Cage, Reed, Elvis, Einstein, jeg tør ikke tenke på Mozart og Haydn. Å søke bakover i sin egen historie virker hasardiøst, og å utvikle nye prosjekter er også det. Der har du livet i et nøtteskall! Kanskje det er refleksjon vi i «den gamle garde», for å ta til Honningbar-nas terminologi, er best på. Vi har ervervet noe kunnskap, og stiller oss til tjeneste for de mange begavede studentene vi omgir oss med, sier Tony Valberg.

Håp ved gravens rand

«Hva sier presten i en begravelse for å forkynne håp til pårørende som har mistet en av sine kjære?» Dette spørsmålet står sentralt i av handlingen til Bjarte Leer-Salvesen som disputerte for ph.d.-graden ved ved UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn fredag 4. november, med avhandlingen «Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd».

Analysen består både av minneordene om avdøde og den påfølgende andakten, og prestene som har skrevet materialet tjenestegjør i Oslo bispedømme og Agder og Telemark bispedømme.

I Norge velger det store flertall av befolkningen Den norske kirkes ordning for gravferd når de skal følge sine nærmeste til graven. Dette medfører at prester i begravelser forkynner evangeliet til et bredere lag av befolkningen enn de som kommer til en gudstjeneste søn-dag for middag. Hva presten forkynner om Gud og mennesket i en begra-velse, er dermed avgjørende for å få en moderne forståelse av hvordan det forkynnes i Den norske kirke.

Prestene har gjennomgående en relasjonell forkynnelse med vekt på forholdet mellom Gud og mennesker og forholdet enkeltmennesker i mellom. Sentrale elementer fra evangeliene, som Jesu død og oppstan-delse, benyttes for å forkynne håp til de etterlatte. Og samtidig forkyn-nes det om Gud som velsigner enkeltmennesket og bærer det gjennom livet. Menneskelivet blir beskrevet som skjørt og døden som Guds og menneskets største fiende. Prestene løfter også frem et håp om et liv etter døden.

Bjarte Leer-Salvesen (f. 1978) arbeider som sokneprest i Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Han er Cand. Philol. og teolog fra Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo, og han var stipendiat ved UiA fra 2007 til 2010.

Foto: Jan Arve O

lsen

b a r n s m U s i k k o p p l e v e l s e r T E m a • x x x x

TEFT 2928 TEFT

våre forestillinger om menneskelige vilkår. Samtidig som forskningen på siste halvdel av det 20. århundre erkjenner at spedbarn utvikler taus kunnskap gjennom et finmasket relasjonelt samspill med omgivelsene sine, får også forestillingen om hva kunst kan være et sterkt relasjonelt tilskudd gjennom den såkalte relasjonelle estetikken på slutten av 1990-tallet. Når kunst blir forstått som et felt for utveksling av relasjonelle gester, åpner det seg mulighet til å inkludere det intensjons-søkende relasjonelle barnet i kunstdiskursen.

– Og at også barn få en opplevelse av kunstøyeblikket, at «en engel gikk gjennom rommet» som vi sier.

To av de filosofene som har vært med på å legge grunnen for et slikt paradigmeskifte er Theodor Adorno og Walter Benjamin. Valberg forteller at å lese Adorno og Benjamin med barnets blikk, har kunnet åpne nye og viktige perspektiver på arbeidet deres.

Med kunst som forskningsfeltVed å produsere fire egne konserter som følger ved avhandlingen som en DVD, har Valberg hatt mulighet til å skaffe seg førstehånds erfaringer innen feltet.

– Hvordan var det å forske på noe så lite håndfast som kunst?– Det byr selvfølgelig på metodiske utfordrin-ger. Men kunstneren og forskeren er også knyt-tet nært sammen. Begge inntar eksilperspek-tivet. Jeg har fra jeg var ganske liten følt meg litt annerledes, til tross for at jeg er en ganske alminnelig mann. Når jeg har forsøkt å finne

meg en plass i samfunnsveven har jeg sikkert lett etter arenaer der utenforskapet er det mandat virksomheten er forankret i. Kunsten og forskningen er skjenket et slikt mandat for sitt blikk utenfra. Så til alle som føler seg litt utafor er det bare å si: forsett med det, du er på rett veg, sier Valberg med en god latter.

– Hva skal til for at barn skal kunne ha en god kunstopplevelse?– Det er et viktig spørsmål, for det ville være forhastet å trekke slutningen at når vi kan forsvare forestillingen om barns kunst-opplevelse, så er det bare å spille Schön-begs «Verklärte Nacht» og så vil det skje noe magisk i barnet. Det kan vi ikke ta for gitt. Barn har en noe annerledes lyttestrategi enn voksne, med et særlig finstemt øre overfor klang, dynamikk, tempo og forholdet mellom musikk og bevegelse. Det bør vektlegges i det musikalske møtet med barn. Og dessuten er barns forventning til det relasjonelle sosiale samværet på konsert ganske annerledes enn det kutyme som den diskrete, borgelige væremåte på symfoniske konserter represen-terer. Barn etterspør andre deltagerstrategier enn de som er båret fram av det tradisjonelle konsert publikummet til symfoniorkestrene.

Doktorgradsavhandlingen er ferdig, men det er fortsatt mye som foregår i Valbergs liv. Det siste året har han blant annet reist rundt sammen sønnen sin og Honningbarna, det av den enkle årsak at sønnen hans inntil nylig ikke var myndig. Han måtte ha «verge» på egne konserter. Valberg trives i grunnen med at scenen er overlatt til den yngre genera-

sjonen. Så kan han selv fokusere på å lære bort det han kan.

– Jeg har i etterkant av disputasen tenkt, hva nå? Skal jeg ta opp igjen tråden fra ting jeg ikke har hatt tid til på mange, mange år? Men jeg så et Rolling Stones-program på NRK forleden. En kan ikke annet enn å la seg imponere av 67 år gamle Mick Jagger, han er fortsatt svigemors mareritt. Gud velsigne ham. Men samtidig kunne jeg ikke unngå å forstyrres av at prosjektet hans tilsyne-latende var å være nesten like god som på begynnelsen av 1970-tallet, da han var som en konge. Både hans eget og publikums blikk var tilbakeskuende. Og det minte meg om at de fleste av mine helter la frem sine viktigste bidrag før de var tretti, slike som Stravinskij, Cage, Reed, Elvis, Einstein, jeg tør ikke tenke på Mozart og Haydn. Å søke bakover i sin egen historie virker hasardiøst, og å utvikle nye prosjekter er også det. Der har du livet i et nøtteskall! Kanskje det er refleksjon vi i «den gamle garde», for å ta til Honningbar-nas terminologi, er best på. Vi har ervervet noe kunnskap, og stiller oss til tjeneste for de mange begavede studentene vi omgir oss med, sier Tony Valberg.

Håp ved gravens rand

«Hva sier presten i en begravelse for å forkynne håp til pårørende som har mistet en av sine kjære?» Dette spørsmålet står sentralt i av handlingen til Bjarte Leer-Salvesen som disputerte for ph.d.-graden ved ved UiAs doktorgradsprogram i religion, etikk og samfunn fredag 4. november, med avhandlingen «Levende håp – en praktisk-teologisk analyse av 51 presters forkynnelse ved gravferd».

Analysen består både av minneordene om avdøde og den påfølgende andakten, og prestene som har skrevet materialet tjenestegjør i Oslo bispedømme og Agder og Telemark bispedømme.

I Norge velger det store flertall av befolkningen Den norske kirkes ordning for gravferd når de skal følge sine nærmeste til graven. Dette medfører at prester i begravelser forkynner evangeliet til et bredere lag av befolkningen enn de som kommer til en gudstjeneste søn-dag for middag. Hva presten forkynner om Gud og mennesket i en begra-velse, er dermed avgjørende for å få en moderne forståelse av hvordan det forkynnes i Den norske kirke.

Prestene har gjennomgående en relasjonell forkynnelse med vekt på forholdet mellom Gud og mennesker og forholdet enkeltmennesker i mellom. Sentrale elementer fra evangeliene, som Jesu død og oppstan-delse, benyttes for å forkynne håp til de etterlatte. Og samtidig forkyn-nes det om Gud som velsigner enkeltmennesket og bærer det gjennom livet. Menneskelivet blir beskrevet som skjørt og døden som Guds og menneskets største fiende. Prestene løfter også frem et håp om et liv etter døden.

Bjarte Leer-Salvesen (f. 1978) arbeider som sokneprest i Dovre i Nord-Gudbrandsdalen. Han er Cand. Philol. og teolog fra Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo, og han var stipendiat ved UiA fra 2007 til 2010.

Foto: Jan Arve O

lsen

TEFT 3130 TEFT

r U s b e H a n d l i n g r U s b e H a n d l i n g

Det sier ruskonsulentene Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg i brukerorganisasjonen ROM (Råd og Muligheter. Brukerstyrt kompetanse-senter innen rus og psykisk helse).

– Å komme hjem er nemlig ingen spøk. Det er en virkelig stor utfordring. Mange har ingenting når de kommer. Ingen bolig. Ingen nettverk. Ingen jobb. Svært få som bryr seg. Og lav selvfølelse. Sammen utgjør faktorer som dette ikke noe særlig solid grunnlag for å klare seg.

Hjemvendte fra rusbehandling er derfor som oftest helt og holdent avhengig av god hjelp fra det offenlitge, i praksis fra kommunen de kom-mer til. Her er som oftest viljen til stede – men det er ikke alltid ressursene strekker til.

– Vi vet i dag en god del om hva som bør tilrettelegges for folk som kommer hjem fra rusbehandling. Vi har også et godt lov- og regelverk for oppfølging. Men dessverre opplever de som kommer hjem at dette svært ofte ikke blir praktisert etter intensjonene. Følgene blir også deretter: Flere enn nødvendig får tilbakefall, sier Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg

Fokus på det faktiske tilbudetDe to brukerrepresentantene har de siste tre årene vært sentrale i samarbeids prosjektet «Ettervern rus», ett av åtte delprosjekter i utvi-klings- og forskningsprosjektet HUSK Agder, som avrundes ved nyttår. Ettervernsprosjektet har hatt faglig ledelse fra en av de ansatte ved Agderforskning, som har deltatt i HUSK-pro-sjektet helt fra starten. Men mye av det kon-krete prosjektarbeidet er utført av en gruppe brukerrepresentanter fra ROM og A-LARM, og prosjektet har hatt tette bånd til både Universitetet i Agder, Nav, brukerorganisa-sjonene og ettervernstilbudet for rusbrukere i seks agderkommuner: Flekkefjord, Lillesand,

Kristiansand, Mandal, Songdalen og Søgne. Målet med prosjektet har vært å kartlegge

det ettervernstilbudet hjemvendte fra rus-behandling faktisk møter, samt se hvordan de ulike aktørene i ettervernsfeltet kan sam-arbeide bedre.

– Vi har hatt en tanke om at det er viktig å arbeide med ettervernsmodeller som har størst mulig sannsynlighet for å lykkes. Dette vil både skåne brukere for risiko ved nederlag, øke muligheten til å oppnå tjenester som gir et positivt utbytte – også for ansatte som utøver tjenestene. Det vil videre også være klart samfunnsøkonomisk gunstig, sier prosjektmedarbeider Jan Ivar Ekberg.

Prisgitt kommunenOg funnene deres er entydige: – I førstelinje-tjenesten, hos ruskonsulentene og andre som arbeider direkte med de som kommer hjem, er viljen til å hjelpe best mulig helt klart til stede. Mange strekker seg også lengre enn forventet i jobbene sine, sier forsker og pro-sjektleder Trond Stalsberg Mydland ved Agderforskning.

– Samtidig kan det være vanskelig å få prio-ritert ettervernsoppgavene i en kommune som til daglig sliter med økonomien. Andre opp-gaver prioriteres i stedet. Samlet sett gjør det at mange som kommer hjem ikke alltid får det de har krav på, eller føler seg forvirret og klarer ikke å utnytte tilbudene de får, sier han.

– I bunn og grunn er hver sak så individuell hva oppfølging angår, at hjemvendte er prisgitt ressurser, prioriteringer og personer i den kommunen de kommer hjem til, i følge Jan Ivar Ekberg.

Nye ettervernsmodellerSå langt har Ettervern rus-prosjektet synlig-gjort hvordan møtet med hjelpeapparatet

faktisk er for brukere som kommer hjem fra rusbehandling. Det er gjort gjennom to faser; en kartlegging og en større konferanse i februar i år.

– Nå er en større fase III under planleg-ging. Prosjektet har i første omgang fått 350.000 kroner fra Helsedirektoratet til et forprosjekt, og det vil bli søkt flere midler til et hovedprosjekt neste år sier professor Anne Marie Støkken ved UiA.

Her vil nye modeller for ettervernsarbeid prøves ut over et par år og følgeforskes i et aksjonsforskningsperspektiv med delta-kelse fra de fire aktørkategoriene: Brukere, praktikere, undervisere og forskere. Målet er å utvikle og utprøve gode modeller for ettervern.

– For å identifisere kunnskapen om god koordinering av ettervernstjenester, ønsker vi å se spesielt på overganger i tilknytning til behandling, ulike aktørers involve-ring, brukerne i møte med/mellom ulike oppfølgnings systemer, sier Trond Stalsberg Mydland.

– Vi mener denne kunnskapen kan identi-fiseres blant annet ved å følge «institusjons-linjen». Det vil si at vi ønsker å se på kjeden og overgangene mellom eksempelvis: lege/kontakt punkt, henvisning, behandlings-institusjon, kommune, eventuelle andre, sier han.

– En må imidlertid ikke glemme at for de det angår handler det om å om å begynne å leve! Et hverdagslig og vanlig liv, med jobb, hjem, bolig, familie, nettverk, og rom for personlig vekst – det er hva alle ønsker seg og trenger. Tidligere rusbrukere også, sier Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg.

– Det handler om å leve!– Det er når folk kommer hjem fra rusbehandling at den virkelige jobben begynner. Tilbudene er også svært avhengig av hvilken kommune de kommer tilbake til.

Av Jan Arve Olsen

MYE Å TJENE: – Både samfunnent og den enkelte har mye å tjene på best mulig ettervern, sier forsker og prosjektleder Trond Stalsberg Mydland, ruskonsulentene Jan Ivar Ekberg og Siren Nodeland, og professor Anne Marie Støkken. Foto: Jan Arve Olsen

«I bunn og grunn er hver sak så individuell, at hjemvendte er prisgitt ressurser, prioriteringer og personer i den kommunen de kommer hjem til.» Jan Ivar Ekberg

TEFT 3130 TEFT

r U s b e H a n d l i n g r U s b e H a n d l i n g

Det sier ruskonsulentene Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg i brukerorganisasjonen ROM (Råd og Muligheter. Brukerstyrt kompetanse-senter innen rus og psykisk helse).

– Å komme hjem er nemlig ingen spøk. Det er en virkelig stor utfordring. Mange har ingenting når de kommer. Ingen bolig. Ingen nettverk. Ingen jobb. Svært få som bryr seg. Og lav selvfølelse. Sammen utgjør faktorer som dette ikke noe særlig solid grunnlag for å klare seg.

Hjemvendte fra rusbehandling er derfor som oftest helt og holdent avhengig av god hjelp fra det offenlitge, i praksis fra kommunen de kom-mer til. Her er som oftest viljen til stede – men det er ikke alltid ressursene strekker til.

– Vi vet i dag en god del om hva som bør tilrettelegges for folk som kommer hjem fra rusbehandling. Vi har også et godt lov- og regelverk for oppfølging. Men dessverre opplever de som kommer hjem at dette svært ofte ikke blir praktisert etter intensjonene. Følgene blir også deretter: Flere enn nødvendig får tilbakefall, sier Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg

Fokus på det faktiske tilbudetDe to brukerrepresentantene har de siste tre årene vært sentrale i samarbeids prosjektet «Ettervern rus», ett av åtte delprosjekter i utvi-klings- og forskningsprosjektet HUSK Agder, som avrundes ved nyttår. Ettervernsprosjektet har hatt faglig ledelse fra en av de ansatte ved Agderforskning, som har deltatt i HUSK-pro-sjektet helt fra starten. Men mye av det kon-krete prosjektarbeidet er utført av en gruppe brukerrepresentanter fra ROM og A-LARM, og prosjektet har hatt tette bånd til både Universitetet i Agder, Nav, brukerorganisa-sjonene og ettervernstilbudet for rusbrukere i seks agderkommuner: Flekkefjord, Lillesand,

Kristiansand, Mandal, Songdalen og Søgne. Målet med prosjektet har vært å kartlegge

det ettervernstilbudet hjemvendte fra rus-behandling faktisk møter, samt se hvordan de ulike aktørene i ettervernsfeltet kan sam-arbeide bedre.

– Vi har hatt en tanke om at det er viktig å arbeide med ettervernsmodeller som har størst mulig sannsynlighet for å lykkes. Dette vil både skåne brukere for risiko ved nederlag, øke muligheten til å oppnå tjenester som gir et positivt utbytte – også for ansatte som utøver tjenestene. Det vil videre også være klart samfunnsøkonomisk gunstig, sier prosjektmedarbeider Jan Ivar Ekberg.

Prisgitt kommunenOg funnene deres er entydige: – I førstelinje-tjenesten, hos ruskonsulentene og andre som arbeider direkte med de som kommer hjem, er viljen til å hjelpe best mulig helt klart til stede. Mange strekker seg også lengre enn forventet i jobbene sine, sier forsker og pro-sjektleder Trond Stalsberg Mydland ved Agderforskning.

– Samtidig kan det være vanskelig å få prio-ritert ettervernsoppgavene i en kommune som til daglig sliter med økonomien. Andre opp-gaver prioriteres i stedet. Samlet sett gjør det at mange som kommer hjem ikke alltid får det de har krav på, eller føler seg forvirret og klarer ikke å utnytte tilbudene de får, sier han.

– I bunn og grunn er hver sak så individuell hva oppfølging angår, at hjemvendte er prisgitt ressurser, prioriteringer og personer i den kommunen de kommer hjem til, i følge Jan Ivar Ekberg.

Nye ettervernsmodellerSå langt har Ettervern rus-prosjektet synlig-gjort hvordan møtet med hjelpeapparatet

faktisk er for brukere som kommer hjem fra rusbehandling. Det er gjort gjennom to faser; en kartlegging og en større konferanse i februar i år.

– Nå er en større fase III under planleg-ging. Prosjektet har i første omgang fått 350.000 kroner fra Helsedirektoratet til et forprosjekt, og det vil bli søkt flere midler til et hovedprosjekt neste år sier professor Anne Marie Støkken ved UiA.

Her vil nye modeller for ettervernsarbeid prøves ut over et par år og følgeforskes i et aksjonsforskningsperspektiv med delta-kelse fra de fire aktørkategoriene: Brukere, praktikere, undervisere og forskere. Målet er å utvikle og utprøve gode modeller for ettervern.

– For å identifisere kunnskapen om god koordinering av ettervernstjenester, ønsker vi å se spesielt på overganger i tilknytning til behandling, ulike aktørers involve-ring, brukerne i møte med/mellom ulike oppfølgnings systemer, sier Trond Stalsberg Mydland.

– Vi mener denne kunnskapen kan identi-fiseres blant annet ved å følge «institusjons-linjen». Det vil si at vi ønsker å se på kjeden og overgangene mellom eksempelvis: lege/kontakt punkt, henvisning, behandlings-institusjon, kommune, eventuelle andre, sier han.

– En må imidlertid ikke glemme at for de det angår handler det om å om å begynne å leve! Et hverdagslig og vanlig liv, med jobb, hjem, bolig, familie, nettverk, og rom for personlig vekst – det er hva alle ønsker seg og trenger. Tidligere rusbrukere også, sier Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg.

– Det handler om å leve!– Det er når folk kommer hjem fra rusbehandling at den virkelige jobben begynner. Tilbudene er også svært avhengig av hvilken kommune de kommer tilbake til.

Av Jan Arve Olsen

MYE Å TJENE: – Både samfunnent og den enkelte har mye å tjene på best mulig ettervern, sier forsker og prosjektleder Trond Stalsberg Mydland, ruskonsulentene Jan Ivar Ekberg og Siren Nodeland, og professor Anne Marie Støkken. Foto: Jan Arve Olsen

«I bunn og grunn er hver sak så individuell, at hjemvendte er prisgitt ressurser, prioriteringer og personer i den kommunen de kommer hjem til.» Jan Ivar Ekberg

TEFT 3332 TEFT

Kort om HUSK

HUSK står for Høgskole- og UniversitetsSosialKontor. Det er et femårig nasjonalt utviklings- og forskningsprosjekt som ble initiert av Sosial- og helsedirektoratet i 2006, senere overtatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

HUSK har som hovedmål å styrke kunnskapen om og kvaliteten i sosiale tjenester. Det skal bla skje gjennom et likeverdig samarbeid mellom utdannings- og forsknings-miljøer, tjenesteytere og brukere.

Fire forsknings- og utdanningsmiljøer er med: Midt-Norge (Universitetet i Trond-heim og Høgskolen i Sør-Trøndelag), Stavangerregionen (Universitetet i Stavanger), Kristian sand (Universitetet i Agder) og Oslo-regionen (Høgskolen i Oslo og Diakon-hjemmets sosialhøgskole).

Alt i alt inkluderer nettverket ca. 50 delprosjekter på landsbasis. I HUSK Agder omfatterdette samarbeid med seks kommuner, to brukerorganisasjoner, fylkesmennene og Nav på fylkesnivå.

Prosjekter gjennomført i Agder er: • Kompetanseutviklingomsamarbeidogsamordningpåtvers• Samarbeidsosialtjenesten–Nav• FagutviklerstillingeriSongdalenogKristiansand• Påsporetavbrukermedvirkning• Sosialtarbeidietflerkultureltsamfunn• EttervernRus• Brukerkunnskapinnisosionomutdanningen• Praktikeresarbeidssituasjonogromforfagutvikling

Fakta om tilbakefall

• Nesten halvparten (46%) av rusbrukere som kommer hjem etter rusbehandling får tilbakefall.

• Mange rusbrukere lider av depresjon (34%) og angst (32%).

• De fleste rusbrukere har alkohol som sitt «hovedrusmiddel» (46%). 27% oppgir opiater.

• Ca 60 % som er på behandling har misbrukt flere rusmidler samtidig.

De viktigste risikofaktorene for tilbakefall synes å være:• Alder. Yngre rusbrukere får lettere tilbakefall

enn eldre.• Arbeidsledighet. Rusbrukere som får arbeid

etter behandling får sjeldnere tilbakefall enn de som går uten arbeid.

VANLIG LIV: – Det handler om å leve et hverdagslig og vanlig liv, sier ruskonsulentene Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg i bruker organisasjonen ROM. Foto: Jan Arve Olsen

FREMTIDSFORSKERE: – Et sosialt internettnettverk for eldre ikke kan erstatte direkte kontakt, men det kan utvide kontaktkretsen for mange og kanskje også bidra til å forlenge tiden eldre kan bo og klare seg fint hjemme, sier Elin Thygesen og Rune Werner Fensli. Foto: Åsmund Rodvig Somdal

Utvikler facebook for eldreEt eget sosialt medium, med god kontakt til slekt, venner og med doktoren, vil kunne bedre livskvaliteten til hjemmeboende eldre i Norge.

Av Jan Arve Olsen

Kilde: Patients with Substance Use Disorders, an investigation of Relapse Substance Use and Recovery. Trond Nordfjærn (2011)

r U s b e H a n d l i n g f a c e b o o k f o r e l d r e

Foto: Colourbox

TEFT 3332 TEFT

Kort om HUSK

HUSK står for Høgskole- og UniversitetsSosialKontor. Det er et femårig nasjonalt utviklings- og forskningsprosjekt som ble initiert av Sosial- og helsedirektoratet i 2006, senere overtatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

HUSK har som hovedmål å styrke kunnskapen om og kvaliteten i sosiale tjenester. Det skal bla skje gjennom et likeverdig samarbeid mellom utdannings- og forsknings-miljøer, tjenesteytere og brukere.

Fire forsknings- og utdanningsmiljøer er med: Midt-Norge (Universitetet i Trond-heim og Høgskolen i Sør-Trøndelag), Stavangerregionen (Universitetet i Stavanger), Kristian sand (Universitetet i Agder) og Oslo-regionen (Høgskolen i Oslo og Diakon-hjemmets sosialhøgskole).

Alt i alt inkluderer nettverket ca. 50 delprosjekter på landsbasis. I HUSK Agder omfatterdette samarbeid med seks kommuner, to brukerorganisasjoner, fylkesmennene og Nav på fylkesnivå.

Prosjekter gjennomført i Agder er: • Kompetanseutviklingomsamarbeidogsamordningpåtvers• Samarbeidsosialtjenesten–Nav• FagutviklerstillingeriSongdalenogKristiansand• Påsporetavbrukermedvirkning• Sosialtarbeidietflerkultureltsamfunn• EttervernRus• Brukerkunnskapinnisosionomutdanningen• Praktikeresarbeidssituasjonogromforfagutvikling

Fakta om tilbakefall

• Nesten halvparten (46%) av rusbrukere som kommer hjem etter rusbehandling får tilbakefall.

• Mange rusbrukere lider av depresjon (34%) og angst (32%).

• De fleste rusbrukere har alkohol som sitt «hovedrusmiddel» (46%). 27% oppgir opiater.

• Ca 60 % som er på behandling har misbrukt flere rusmidler samtidig.

De viktigste risikofaktorene for tilbakefall synes å være:• Alder. Yngre rusbrukere får lettere tilbakefall

enn eldre.• Arbeidsledighet. Rusbrukere som får arbeid

etter behandling får sjeldnere tilbakefall enn de som går uten arbeid.

VANLIG LIV: – Det handler om å leve et hverdagslig og vanlig liv, sier ruskonsulentene Siren Nodeland og Jan Ivar Ekberg i bruker organisasjonen ROM. Foto: Jan Arve Olsen

FREMTIDSFORSKERE: – Et sosialt internettnettverk for eldre ikke kan erstatte direkte kontakt, men det kan utvide kontaktkretsen for mange og kanskje også bidra til å forlenge tiden eldre kan bo og klare seg fint hjemme, sier Elin Thygesen og Rune Werner Fensli. Foto: Åsmund Rodvig Somdal

Utvikler facebook for eldreEt eget sosialt medium, med god kontakt til slekt, venner og med doktoren, vil kunne bedre livskvaliteten til hjemmeboende eldre i Norge.

Av Jan Arve Olsen

Kilde: Patients with Substance Use Disorders, an investigation of Relapse Substance Use and Recovery. Trond Nordfjærn (2011)

r U s b e H a n d l i n g f a c e b o o k f o r e l d r e

Foto: Colourbox

TEFT 3534 TEFT

Viktige helsefunksjoner

Ved siden av å være et sosialt nettverk for kommunikasjon mellom eldre, deres venner og amilie, har studien avdekket de fem viktig-ste helse- og omsorgsfunksjonene fremtidens «facebook for eldre» bør ha:

• Kommunikasjon med lege og hjemmesyke-pleie (via e-post, chattefunksjoner, video-diagnostikk, m.m.)

• Bestilling av vaktmester og matservering • Forum for ulike sykdommer (dele erfaring,

spørre om råd og hjelp)• Støttefunksjoner for både fysisk og psykisk

trening for å bevare bevegelighet og mental evne lengst mulig.

Både Rune Werner Fensli og Elin Thygesen understreker at et sosialt internettnettverk for eldre ikke kan erstatte direkte kontakt mellom eldre og helsepersonell, men vil kunne virke som et verdifullt tillegg som kan bedre livs kvaliteten og forelenge tiden eldre kan bo og klare seg fint hjemme.

Senter for e-helse og omsorgsteknologi

• Forskningen til Rune Fensli og Elin Thygesen er utført i regi av Universitetet i Agders nystartede Senter for e-helse og omsorgsteknologi (2010).

• Senteret er et tverrfakultært samarbeids-prosjekt mellom universitetets fakulteter for økonomi og samfunnsvitenskap, tekno-logi og realfag og helse- og idrettsvitenskap.

• Senter for e-helse og omsorgsteknologi driver praksisnær, brukerorientert forskning og behovsdrevet utvikling og utprøving av fremtidens omsorgsteknologi, og bidrar med dette til bedre og mer effektive løsninger som kan gi trygghet, sosial kontakt, omsorg og livskvalitet i folks hverdag. Senterets nettadresse er: www.ehealth.no.

Det er konklusjonen i en nylig avsluttet pilot-studie som fokuserer på nettopp hva som må til dersom en ønsker å spesialdesigne et internettbasert kommunikasjonsvertøy som ivaretar de viktigste behovene eldre selv sier de har når de bor hjemme.

– Det vi har gjort er å se nærmere på hvor-dan det er mulig å kombinere flere ulike behov både hos den enkelte men også i samfunnent generelt, for å utnytte internett-teknologien i arbeidet med å bedre folks livskvalitet i hver-dan, sier førsteamanuensene Rune Werner Fensli og Elin Thygesen ved henholdsvis UiAs instutter for informasjons- og kommunika-sjonsteknologi og helse- og sykepleievitenskap.

– Sosiale medier som facebook er i stor bruk blant yngre og middeladrende i Norge, og det er økende blant eldre. Samtidig står helsevesenet i Norge framfor store utfordrin-ger knyttet til effektivisering og styrking av sine tjenester og tilbud Det gjør at vi tror vi sosiale kommunikasjonsverktøy som ivaretar eldres behov for sosial kontakt óg for kontakt med helsevesenet, vil bli nyttig. Og da gjelder det å vite hvordan en skal legge det opp, sier de to.

FlerfeltsforskningI studien som er gjennomført har forskerne sammenholdt tidligere undersøkelser innen både livskvalitet hos hjemmeboende eldre og innen bruk av sosiale medier. Funn gjort i to mastergradsstudier om fremtidige IKT-behov hos hjemmeboende eldre i Norge er også inkludert.

– Vi har dermed fått fram både fordeler som vi ser i dag, og områder hvor en må endre på både lover, regler og teknologi dersom vi skal kunne ta i bruk internettbaserte kommunik-sjonsverktøy på best mulig måte, sier Rune Werner Fensli.

Fokus på datasikkerhetFacebook, slik dette er i dag, kan for eksempel ikke brukes. Til det gir dagens brukere fra seg for mye informasjon til facebook-eierne til at helseopplysninger kan gå gjennom denne kanalen. Alternativet er at et eget og nytt sosialt medium må utvikles, der denne type sikkerhet er ivaretatt, både praktisk i form av dataprogrammer og maskinvare, og i form av tilpassede regler om bruk og tilgang til helse-opplysninger.

– Dette kan høres tungvindt ut, men vi er gan-ske sikre på at dette vil komme. Det finnes alle-rede flere kommersielle selskaper, både i Norge og i utlandet, som arbeider med nettopp dette – altså skreddersydde «facebook»-system som ivaretar brukernes behov for sikkerhet . Når disse foreligger vil en for eksempel kunne koble opp både eldre, deres venner og slektnin-ger, og helsepersonell i samme sikre nettverk, forteller Fensli.

– På den andre siden vil effektiviserings-hensyn innen helsevesenet, for eksempel gjen-nom den kommende samhandslingsreformen, tvinge fram løsninger som tar i bruk inter-netteknologier mer effektivt enn i dag. Og da vil også regelendringer komme, slik at dette faktisk kan tas i bruk, sier han.

«Facebook, slik dette er i dag, kan for eksempel ikke brukes. Til det gir dagens brukere fra seg for mye informasjon til facebook-eierne til at helseopplysninger kan gå gjennom denne kanalen.»Elin Thygesen og Rune Werner Fensli

f a c e b o o k f o r e l d r e f a c e b o o k f o r e l d r e

Foto

: Col

ourb

ox

Foto

: Col

ourb

ox

TEFT 3534 TEFT

Viktige helsefunksjoner

Ved siden av å være et sosialt nettverk for kommunikasjon mellom eldre, deres venner og amilie, har studien avdekket de fem viktig-ste helse- og omsorgsfunksjonene fremtidens «facebook for eldre» bør ha:

• Kommunikasjon med lege og hjemmesyke-pleie (via e-post, chattefunksjoner, video-diagnostikk, m.m.)

• Bestilling av vaktmester og matservering • Forum for ulike sykdommer (dele erfaring,

spørre om råd og hjelp)• Støttefunksjoner for både fysisk og psykisk

trening for å bevare bevegelighet og mental evne lengst mulig.

Både Rune Werner Fensli og Elin Thygesen understreker at et sosialt internettnettverk for eldre ikke kan erstatte direkte kontakt mellom eldre og helsepersonell, men vil kunne virke som et verdifullt tillegg som kan bedre livs kvaliteten og forelenge tiden eldre kan bo og klare seg fint hjemme.

Senter for e-helse og omsorgsteknologi

• Forskningen til Rune Fensli og Elin Thygesen er utført i regi av Universitetet i Agders nystartede Senter for e-helse og omsorgsteknologi (2010).

• Senteret er et tverrfakultært samarbeids-prosjekt mellom universitetets fakulteter for økonomi og samfunnsvitenskap, tekno-logi og realfag og helse- og idrettsvitenskap.

• Senter for e-helse og omsorgsteknologi driver praksisnær, brukerorientert forskning og behovsdrevet utvikling og utprøving av fremtidens omsorgsteknologi, og bidrar med dette til bedre og mer effektive løsninger som kan gi trygghet, sosial kontakt, omsorg og livskvalitet i folks hverdag. Senterets nettadresse er: www.ehealth.no.

Det er konklusjonen i en nylig avsluttet pilot-studie som fokuserer på nettopp hva som må til dersom en ønsker å spesialdesigne et internettbasert kommunikasjonsvertøy som ivaretar de viktigste behovene eldre selv sier de har når de bor hjemme.

– Det vi har gjort er å se nærmere på hvor-dan det er mulig å kombinere flere ulike behov både hos den enkelte men også i samfunnent generelt, for å utnytte internett-teknologien i arbeidet med å bedre folks livskvalitet i hver-dan, sier førsteamanuensene Rune Werner Fensli og Elin Thygesen ved henholdsvis UiAs instutter for informasjons- og kommunika-sjonsteknologi og helse- og sykepleievitenskap.

– Sosiale medier som facebook er i stor bruk blant yngre og middeladrende i Norge, og det er økende blant eldre. Samtidig står helsevesenet i Norge framfor store utfordrin-ger knyttet til effektivisering og styrking av sine tjenester og tilbud Det gjør at vi tror vi sosiale kommunikasjonsverktøy som ivaretar eldres behov for sosial kontakt óg for kontakt med helsevesenet, vil bli nyttig. Og da gjelder det å vite hvordan en skal legge det opp, sier de to.

FlerfeltsforskningI studien som er gjennomført har forskerne sammenholdt tidligere undersøkelser innen både livskvalitet hos hjemmeboende eldre og innen bruk av sosiale medier. Funn gjort i to mastergradsstudier om fremtidige IKT-behov hos hjemmeboende eldre i Norge er også inkludert.

– Vi har dermed fått fram både fordeler som vi ser i dag, og områder hvor en må endre på både lover, regler og teknologi dersom vi skal kunne ta i bruk internettbaserte kommunik-sjonsverktøy på best mulig måte, sier Rune Werner Fensli.

Fokus på datasikkerhetFacebook, slik dette er i dag, kan for eksempel ikke brukes. Til det gir dagens brukere fra seg for mye informasjon til facebook-eierne til at helseopplysninger kan gå gjennom denne kanalen. Alternativet er at et eget og nytt sosialt medium må utvikles, der denne type sikkerhet er ivaretatt, både praktisk i form av dataprogrammer og maskinvare, og i form av tilpassede regler om bruk og tilgang til helse-opplysninger.

– Dette kan høres tungvindt ut, men vi er gan-ske sikre på at dette vil komme. Det finnes alle-rede flere kommersielle selskaper, både i Norge og i utlandet, som arbeider med nettopp dette – altså skreddersydde «facebook»-system som ivaretar brukernes behov for sikkerhet . Når disse foreligger vil en for eksempel kunne koble opp både eldre, deres venner og slektnin-ger, og helsepersonell i samme sikre nettverk, forteller Fensli.

– På den andre siden vil effektiviserings-hensyn innen helsevesenet, for eksempel gjen-nom den kommende samhandslingsreformen, tvinge fram løsninger som tar i bruk inter-netteknologier mer effektivt enn i dag. Og da vil også regelendringer komme, slik at dette faktisk kan tas i bruk, sier han.

«Facebook, slik dette er i dag, kan for eksempel ikke brukes. Til det gir dagens brukere fra seg for mye informasjon til facebook-eierne til at helseopplysninger kan gå gjennom denne kanalen.»Elin Thygesen og Rune Werner Fensli

f a c e b o o k f o r e l d r e f a c e b o o k f o r e l d r e

Foto

: Col

ourb

ox

Foto

: Col

ourb

ox

36 TEFT TEFT 37

Pluss og minus og mengdeberegning er sentralt i første og andre klasse på skolen. Men i barnehager der en tar i bruk IKT-ressur-ser i matematikk, er det fullt mulig å få barn helt ned i treårsalderen til å løse slike oppgaver – dersom de får kompetent støtte fra førskole-læreren. Imponert – Vi har helt klart latt oss imponere. Barn i barne hagealder er generelt sett utrolig flinke til å lære matematikk, langt flinkere enn vi trodde i utgangspunktet. Så dette har virkelig vært et veldig moro prosjekt å arbeide med.

Det sier tre entusiastiske matematikkdidak-tikkforskere ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag, førsteamanuensene Per Sigurd Hundeland, Ingvald Erfjord og Martin Carlsen.

Vanligvis forsker de på matematikklæring for litt eldre barn og ungdom, men de siste to

årene har de konsentert seg om matematikk-læring og IKT i barnehager. Det har de gjort med god støtte fra universitetets lærings-utviklingsprosjekt LA2020.

Gjennom forskningsprosjektet «IKT og læring av matematikk i barnehagen», som etter planen avsluttes neste år, har de tre forskerne sett nærmere på ulike læringsforhold i skjæ-ringspunktet IKT – matematikk – barnehager. Prosjektet er et samarbeid mellom UiA og tre barnehager på Sørlandet: Karus og Tinnstua barnehager i Kristiansand og Kvisla barnehage i Mandal.

Bakteppet er overordnede målsettinger om økt fokus på matematikk i barnehagene i Norge, slik dette kommer fram i ramme-planen for barnehagen fra 2006 samt nasjonale retningslinjer inkludert eget temahefte om IKT i barnehager utviklet på oppdrag fra Kunn-skapsdepartmentet.

Nye læringsmuligheter I arbeidet har de særlig fokusert på hvordan 4-5-åringer lærer matematikk støttet av hjelpe-midler som IKT-redskaper, dvd-er og nettres-surser, samt hvordan barna og førskolelærerne kommuniserer i denne prosessen.

Forskningsspørsmålet de stilte seg var: På hvilke måter kan IKT-verktøy gi nye lærings muligheter for matematikk i barne-hager?

Helt konkret fokuserte forskerne på tre områder hvor de ville vite mer:

•Hvilkenrollespillerkommunikasjonenmellom barna og førskolelærerne når barna lærer matematikk med støtte i IKT-bruk?

•Hvilkentypematematikkerdetaktueltå jobbe med i barnehager?

•Hvaslagsmatematiskogdigitaltlærings­utbytte får barna?

Fireåringer lærer matematikk med et museklikkFire­ og femåringene i barnehagen er langt flinkere i matematikk enn du tror. I alle fall om en skal dømme etter hva de får til når de setter seg foran skjermen. Vanlig andreklassepensum lærer de lekende lett – med kompetent støtte fra førskolelærerne.

Av Jan Arve Olsen

KJEMPEGØY MED MATTE: Ingen i Tinnstua barnehage i Kristiansand klager på interessen på matematikk på skjerm. Det er helt klart en av de mer populære inneaktivitetene. Foto: Sidsel Jørgensen

m a T e m a T i k k i b a r n e H a g e n m a T e m a T i k k i b a r n e H a g e n

36 TEFT TEFT 37

Pluss og minus og mengdeberegning er sentralt i første og andre klasse på skolen. Men i barnehager der en tar i bruk IKT-ressur-ser i matematikk, er det fullt mulig å få barn helt ned i treårsalderen til å løse slike oppgaver – dersom de får kompetent støtte fra førskole-læreren. Imponert – Vi har helt klart latt oss imponere. Barn i barne hagealder er generelt sett utrolig flinke til å lære matematikk, langt flinkere enn vi trodde i utgangspunktet. Så dette har virkelig vært et veldig moro prosjekt å arbeide med.

Det sier tre entusiastiske matematikkdidak-tikkforskere ved UiAs Fakultet for teknologi og realfag, førsteamanuensene Per Sigurd Hundeland, Ingvald Erfjord og Martin Carlsen.

Vanligvis forsker de på matematikklæring for litt eldre barn og ungdom, men de siste to

årene har de konsentert seg om matematikk-læring og IKT i barnehager. Det har de gjort med god støtte fra universitetets lærings-utviklingsprosjekt LA2020.

Gjennom forskningsprosjektet «IKT og læring av matematikk i barnehagen», som etter planen avsluttes neste år, har de tre forskerne sett nærmere på ulike læringsforhold i skjæ-ringspunktet IKT – matematikk – barnehager. Prosjektet er et samarbeid mellom UiA og tre barnehager på Sørlandet: Karus og Tinnstua barnehager i Kristiansand og Kvisla barnehage i Mandal.

Bakteppet er overordnede målsettinger om økt fokus på matematikk i barnehagene i Norge, slik dette kommer fram i ramme-planen for barnehagen fra 2006 samt nasjonale retningslinjer inkludert eget temahefte om IKT i barnehager utviklet på oppdrag fra Kunn-skapsdepartmentet.

Nye læringsmuligheter I arbeidet har de særlig fokusert på hvordan 4-5-åringer lærer matematikk støttet av hjelpe-midler som IKT-redskaper, dvd-er og nettres-surser, samt hvordan barna og førskolelærerne kommuniserer i denne prosessen.

Forskningsspørsmålet de stilte seg var: På hvilke måter kan IKT-verktøy gi nye lærings muligheter for matematikk i barne-hager?

Helt konkret fokuserte forskerne på tre områder hvor de ville vite mer:

•Hvilkenrollespillerkommunikasjonenmellom barna og førskolelærerne når barna lærer matematikk med støtte i IKT-bruk?

•Hvilkentypematematikkerdetaktueltå jobbe med i barnehager?

•Hvaslagsmatematiskogdigitaltlærings­utbytte får barna?

Fireåringer lærer matematikk med et museklikkFire­ og femåringene i barnehagen er langt flinkere i matematikk enn du tror. I alle fall om en skal dømme etter hva de får til når de setter seg foran skjermen. Vanlig andreklassepensum lærer de lekende lett – med kompetent støtte fra førskolelærerne.

Av Jan Arve Olsen

KJEMPEGØY MED MATTE: Ingen i Tinnstua barnehage i Kristiansand klager på interessen på matematikk på skjerm. Det er helt klart en av de mer populære inneaktivitetene. Foto: Sidsel Jørgensen

m a T e m a T i k k i b a r n e H a g e n m a T e m a T i k k i b a r n e H a g e n

38 TEFT

m a T e m a T i k k i b a r n e H a g e n d o k T o r g r a d

TEFT 39

Målet med det nye ph.d.-tilbudet er å jobbe med helsefremmende tiltak i nærmiljøet på tvers av ulike fagområder.

– Vi ønsker å se på helheten i helsefrem-mende tiltak og få frem synspunkter fra ulike fagmiljøer. Helsefremmende tiltak bør ikke overlates til en enkelt profesjon, men bør invol-vere både brukere av helsetjenester, helse-arbeidere, frivillige og offentlige institusjoner og samfunnet rundt, sier professor i helsefag ved UiA, Kjell Kristoffersen.

Bred faglig profilProgrammet vil gi mulighet for spesialisering i forskjellige fagfelt både innen forebyggende helsetiltak og rehabilitering.

– I utgangspunktet skulle graden hete folkehelsevitenskap, men i følge definisjonen til Folkehelseinstituttet, var dette begrepet ikke dekkende nok for det vi ønsker med dette pro-grammet. Folkehelse dreier seg for det meste

om befolkningens helsetilstand, det vil si fore-byggende tiltak slik som for eksempel sykling til jobben. Dette er selvsagt viktig for oss, men vi ønsker også å være et program som tilbyr forskning innen rehabilitering og omsorg. Våre nåværende stipendiater forsker på svært ulike felt som toppidrett, fysisk aktivitet, psy-kisk helse hos eldre, helseetikk, ungdom med psykososiale problemer, ernæring og e-helse, forteller Kristoffersen.

Bred finansieringStipendiatene er finansiert av flere kilder. De seks stipendiatene er: • Thomas Andre Haugen – ansatt og finan-

siert av Olympiatoppen• Daniela Lillekroken – stipendiat ved HiO• Solveig Vindholmen – stipendiatstilling

finansiert av arbeidsmarkedsbedriften Durapart

• Jon Wergeland – stipendiatstilling med

hovedfinansiering av Nasjonalt Senter for Alderdom og Helse / Sykehuset Innlandet HF)

• Tore Dag Bøe (Stipendiat UiA)• Per Arne Lidbom (finansiert av Sørlandet

sykehus HF)

Flere opptak kommer– Vi har konkrete planer for tre nye opptak i nærmeste fremtid, men målet vårt er å kom-me opp i 20 stipendiater. Kriteriet for å bli tatt opp til programmet, er at man har mastergrad i et helserelatert fag. I tillegg må man ha full finansiering av de tre årene graden varer. Vi lyser selv ut enkelte stipendiater, men tar også inn kandidater med finansiering fra andre institusjoner. Her samarbeider vi for eksempel tett både med kommunen og med Helse Sør. Vi ønsker også å kunne tilby moduler i opp-læringsdelen av programmet på engelsk, slik at vi kan ønske internasjonal søkere velkommen, forklarer Kristoffersen.

Viktig kompetanse til regionenKristoffersen tror det er behov for et slikt pro-gram ved UiA, og håper det vil bidra med viktig kompetanse til regionen.

– Vårt mål er at de som gjennomfører dette programmet tar med seg kunnskapen ut på sine arbeidsplasser for å styrke kompe-tansen ved de ulike institusjonene i regionen. I tillegg håper vi jo at kandidatene skal forske videre på helsefremmende tiltak etter endt doktorgradsprogram. Det som er viktig er at vi arbeider på tvers for å finne gode løsninger på de helserelaterte utfordringene vi står over-for i dagens samfunn, sier han.

Nytt doktorgradsprogram i helsevitenskapSeks stipendiater startet i høst på det nye doktorgradsstudiet ved Fakultetet for helse­ og idrettsvitenskap.

Av Christina Fjellstad

Klarer 2.-klassepensum – Det vi kan si nå, før prosjektet er avsluttet, er at vi har fått svar på noen områder, mens vi på andre ennå leter etter dem, sier Per Sigurd Hundeland.

– Konkret tror jeg det er riktig å si at vi er overrasket over hvor få dvd-er og nettressur-ser det egentlig finnes som kan bidra til læring av matematikk for barn i barnehager. Her har nok både dvd-produsenter og lærebokforlag mange muligheter dersom de vil bruke dem.

– Men mest overrasket er vi kanskje over at barnehagebarn ser ut til å kunne løse relativt kompliserte matematikkoppgaver – under forutsetning av at de har en god dialog med førskolelærerne og andre voksne. Faktisk er det slik at mange 3 – 5-åringer klarer å løse en rekke oppgaver som egentlig er pensum i 2. klasse på skolen, altså når de er 7 – 8 år gamle.

Fokus på læringsutbytte Når det gjelder barnas totale læringsutbytte av IKT-basert matematikkundervisning i barne-hagen, har forskerne ennå ingen klare svar. Det er noe de arbeider med nå i innspurten av prosjektet, som avsluttes neste år.

– Vi mener at barna, gjennom bruk av IKT-ressurser, får rike erfaringer med å bruke ma-tematikk som redskap og språk for å løse utfor-dringer i sin egen hverdag, sier Hundeland

– Men som sagt: Detaljinnsikten rundt dette vet vi for lite om til å trekke sikre konklusjoner ennå, understeker han.

Stor internasjonal interesse Arbeidet til de tre UiA-forskerne har så langt vekket internasjonal interesse. De har til nå blitt invitert til både Polen og Island. I februar skal de til Tyskland for å delta på en workshop

om emnet. To mindre konferansebidrag om prosjektet og resultater er godkjent for publi-sering i proceedings fra konferansen CERME 7 og fra konferansen NORMA 11. En mer utdy-pende, vitenskapelig artikkel arbeides det med.

UtviklingsforskningDe tre forskerne i prosjektet kaller forsknin-gen de utfører for utviklingsforskning. Dette innebærer at forskere og i dette tilfellet ansatte i barnehager jobber tett sammen for å utvikle praksis. Det gir stor nærhet til den praksis det forskes på og gjør at forskning kan ha en direkte effekt på praksis. Det bygger også på den forutsetningen at utvikling av praksis kun kan skje ved at de som jobber der tar ansvar og styring av denne utviklingen.

«Vi har helt klart latt oss imponere. Barn i barnehagealder er generelt sett utrolig flinke til å lære matematikk, langt flinkere enn vi trodde i utgangspunktet!»Per Sigurd Hundeland, Ingvald Erfjord og Martin Carlsen

Foto: Sidsel JørgensenFoto: Jan Arve Olsen

38 TEFT

m a T e m a T i k k i b a r n e H a g e n d o k T o r g r a d

TEFT 39

Målet med det nye ph.d.-tilbudet er å jobbe med helsefremmende tiltak i nærmiljøet på tvers av ulike fagområder.

– Vi ønsker å se på helheten i helsefrem-mende tiltak og få frem synspunkter fra ulike fagmiljøer. Helsefremmende tiltak bør ikke overlates til en enkelt profesjon, men bør invol-vere både brukere av helsetjenester, helse-arbeidere, frivillige og offentlige institusjoner og samfunnet rundt, sier professor i helsefag ved UiA, Kjell Kristoffersen.

Bred faglig profilProgrammet vil gi mulighet for spesialisering i forskjellige fagfelt både innen forebyggende helsetiltak og rehabilitering.

– I utgangspunktet skulle graden hete folkehelsevitenskap, men i følge definisjonen til Folkehelseinstituttet, var dette begrepet ikke dekkende nok for det vi ønsker med dette pro-grammet. Folkehelse dreier seg for det meste

om befolkningens helsetilstand, det vil si fore-byggende tiltak slik som for eksempel sykling til jobben. Dette er selvsagt viktig for oss, men vi ønsker også å være et program som tilbyr forskning innen rehabilitering og omsorg. Våre nåværende stipendiater forsker på svært ulike felt som toppidrett, fysisk aktivitet, psy-kisk helse hos eldre, helseetikk, ungdom med psykososiale problemer, ernæring og e-helse, forteller Kristoffersen.

Bred finansieringStipendiatene er finansiert av flere kilder. De seks stipendiatene er: • Thomas Andre Haugen – ansatt og finan-

siert av Olympiatoppen• Daniela Lillekroken – stipendiat ved HiO• Solveig Vindholmen – stipendiatstilling

finansiert av arbeidsmarkedsbedriften Durapart

• Jon Wergeland – stipendiatstilling med

hovedfinansiering av Nasjonalt Senter for Alderdom og Helse / Sykehuset Innlandet HF)

• Tore Dag Bøe (Stipendiat UiA)• Per Arne Lidbom (finansiert av Sørlandet

sykehus HF)

Flere opptak kommer– Vi har konkrete planer for tre nye opptak i nærmeste fremtid, men målet vårt er å kom-me opp i 20 stipendiater. Kriteriet for å bli tatt opp til programmet, er at man har mastergrad i et helserelatert fag. I tillegg må man ha full finansiering av de tre årene graden varer. Vi lyser selv ut enkelte stipendiater, men tar også inn kandidater med finansiering fra andre institusjoner. Her samarbeider vi for eksempel tett både med kommunen og med Helse Sør. Vi ønsker også å kunne tilby moduler i opp-læringsdelen av programmet på engelsk, slik at vi kan ønske internasjonal søkere velkommen, forklarer Kristoffersen.

Viktig kompetanse til regionenKristoffersen tror det er behov for et slikt pro-gram ved UiA, og håper det vil bidra med viktig kompetanse til regionen.

– Vårt mål er at de som gjennomfører dette programmet tar med seg kunnskapen ut på sine arbeidsplasser for å styrke kompe-tansen ved de ulike institusjonene i regionen. I tillegg håper vi jo at kandidatene skal forske videre på helsefremmende tiltak etter endt doktorgradsprogram. Det som er viktig er at vi arbeider på tvers for å finne gode løsninger på de helserelaterte utfordringene vi står over-for i dagens samfunn, sier han.

Nytt doktorgradsprogram i helsevitenskapSeks stipendiater startet i høst på det nye doktorgradsstudiet ved Fakultetet for helse­ og idrettsvitenskap.

Av Christina Fjellstad

Klarer 2.-klassepensum – Det vi kan si nå, før prosjektet er avsluttet, er at vi har fått svar på noen områder, mens vi på andre ennå leter etter dem, sier Per Sigurd Hundeland.

– Konkret tror jeg det er riktig å si at vi er overrasket over hvor få dvd-er og nettressur-ser det egentlig finnes som kan bidra til læring av matematikk for barn i barnehager. Her har nok både dvd-produsenter og lærebokforlag mange muligheter dersom de vil bruke dem.

– Men mest overrasket er vi kanskje over at barnehagebarn ser ut til å kunne løse relativt kompliserte matematikkoppgaver – under forutsetning av at de har en god dialog med førskolelærerne og andre voksne. Faktisk er det slik at mange 3 – 5-åringer klarer å løse en rekke oppgaver som egentlig er pensum i 2. klasse på skolen, altså når de er 7 – 8 år gamle.

Fokus på læringsutbytte Når det gjelder barnas totale læringsutbytte av IKT-basert matematikkundervisning i barne-hagen, har forskerne ennå ingen klare svar. Det er noe de arbeider med nå i innspurten av prosjektet, som avsluttes neste år.

– Vi mener at barna, gjennom bruk av IKT-ressurser, får rike erfaringer med å bruke ma-tematikk som redskap og språk for å løse utfor-dringer i sin egen hverdag, sier Hundeland

– Men som sagt: Detaljinnsikten rundt dette vet vi for lite om til å trekke sikre konklusjoner ennå, understeker han.

Stor internasjonal interesse Arbeidet til de tre UiA-forskerne har så langt vekket internasjonal interesse. De har til nå blitt invitert til både Polen og Island. I februar skal de til Tyskland for å delta på en workshop

om emnet. To mindre konferansebidrag om prosjektet og resultater er godkjent for publi-sering i proceedings fra konferansen CERME 7 og fra konferansen NORMA 11. En mer utdy-pende, vitenskapelig artikkel arbeides det med.

UtviklingsforskningDe tre forskerne i prosjektet kaller forsknin-gen de utfører for utviklingsforskning. Dette innebærer at forskere og i dette tilfellet ansatte i barnehager jobber tett sammen for å utvikle praksis. Det gir stor nærhet til den praksis det forskes på og gjør at forskning kan ha en direkte effekt på praksis. Det bygger også på den forutsetningen at utvikling av praksis kun kan skje ved at de som jobber der tar ansvar og styring av denne utviklingen.

«Vi har helt klart latt oss imponere. Barn i barnehagealder er generelt sett utrolig flinke til å lære matematikk, langt flinkere enn vi trodde i utgangspunktet!»Per Sigurd Hundeland, Ingvald Erfjord og Martin Carlsen

Foto: Sidsel JørgensenFoto: Jan Arve Olsen

www.uia.no

B

FRÅ VRIMLEAREALET PÅ CAMPUS GRIMSTAD. Foto: May Elin Aunli.

Returadresse: Formidlingsavdelinga UiA, Postboks 422, 4604 KRISTIANSAND