STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. · 2019. 10. 3. · Veien videre…. •...

Norsk mal: Startside Alternativ 1

Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet

Steffen Myrseth, jurist og rådgiver i KMD, Planavdelingen, Kart- og planlovseksjonen

19. Januar 2016 – Norefjell, GeoForum Oslo/Akershus og Buskerud

STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I

MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Lovforankring

• Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)

• § 1: "Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført

eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i

landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde".

§ 4 første ledd: " Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte

matrikkeleininga som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern

av fast eigedom, under dette offisielle nemningar og opplysningar om den

enkelte bygning, bustad og adresse. Matrikkelen skal vise grensene for

matrikkeleiningane, under dette grenser for uteareal som inngår i

eigarseksjon".



Lovforankring forts.

• Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften)

• § 3 første ledd bokstav b), c) og d):

"(1) Matrikkelen omfatter opplysninger om:…

b) bygninger, herunder

- bygningsnummer, bygningstype, næringsgruppe, bebygd areal

- antall etasjer og deres bruksareal og bruttoareal, heis

- bygningsstatus, bygningshistoriske opplysninger

- vannforsyning, avløp

- energikilder og oppvarming

- kontaktpersons navn, postadresse og fødsels- eller organisasjonsnummer

c) bruksenheter i bygning, herunder

- bruksenhetsnummer, bruksenhetstype, bruksareal

- antall rom, bad, wc, kjøkkentilgang

d) pålegg som gjelder bruk av grunn eller bygninger



Lovforankring forts.

Matrikkelforskriften § 60 om føring av bygningsopplysninger.

1) Kommunen skal matrikkelføre opplysninger om søknadspliktige tiltak som gjelder oppføring av bygning,

tilbygg, påbygg eller underbygning, riving, bruksendring, tap eller annen hendelse som endrer bygning,

samtidig med at det gis rammetillatelse, igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse eller

ferdigattest.

(2) Er tiltaket unntatt ansvarsrett og kontroll og kan forestås av tiltakshaver, skal kommunen matrikkelføre

opplysningene så snart kommunen kan legge til grunn at tiltaket er eller blir gjennomført. Det samme

gjelder ved underretning om tiltak etter annet lovverk, eller når kommunen på annen måte kan legge til

grunn at et tiltak eller en hendelse som gjelder bygning, er eller blir gjennomført eller har inntruffet.

(3) Kommunen avgjør om bygning eller del av bygning med bebygd areal eller samlet bruksareal som er

15 m 2 eller mindre, skal registreres med eget bygningsnummer.

(4) Kommunen kan i kommunal tilleggsdel, jf. § 3 andre ledd, føre andre opplysninger om bygning og

bruksenhet til bruk i kommunal planlegging, saksbehandling og administrasjon.

(5) Ved opprettelse eller endring av eierseksjon skal kommunen kontrollere matrikkelen og eventuelt føre

inn nye opplysninger samtidig med seksjoneringsvedtaket og stadfeste opplysningene ved retur av

tinglysingsdokumentene.

• Føringsinstruks for matrikkelen



"Strategi for bygningsdelen i

matrikkelen"?

• På bakgrunn av TDB for 2014 satte Kartverket ned en

arbeidsgruppe for å utarbeide en rapport som skulle

gjennomgå matrikkelens bygningsdel. Arbeidsgruppe og

styringsgruppe deltok.

• Rapporten ble avlevert KMD 30. april 2015 med tittelen

"Strategi for bygningsdelen i matrikkelen".

• Rapporten kan leses i sin helhet på regjeringen.no



"Strategi for bygningsdelen i

matrikkelen"

• KMD arbeider nå med et høringsnotat om

bygningsdelen.

• Slik KMD leser rapporten er sentrale temaer

følgende:

- Økt kvalitet på opplysningene

- Bedre samspill mellom byggesak og matrikkelføring

- Kilder for matrikkelopplysninger

- Diskusjonen om hvilke arealer registeret skal inneholde


Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Økt kvalitet på bygningsopplysninger?

- Hva menes egentlig med "økt kvalitet"?

- at registeret i høy grad er utfylt,

- at registeret er i høy grad oppdatert og ajour samt

- at opplysningene i høy grad er korrekt.

- Utfyllingsgraden beskrives i rapporten. Noen felter peker seg særlig

ut. BTA, BYA etc.

- Ajourhold etter gjeldende system / lovverk: byggessak

- Opplysningenes troverdighet: saksbehandlet = alltid troverdig?



Bedre samspill mellom byggesak og

matrikkelføringen

- Byggesaksblankettene mangler felter og gjeldende felter

fylles ikke ut. De manglende opplysningene følges ikke

opp. (F. eks BYA %).

- Særlig viktig at feltene fremgår av digitale-

byggesaksløsninger.

- Fellesproblem for papirbasert og elektronisk byggesak:

Betydningen av manglende utfylling av matrikkeldata i

byggesøknad? Hvordan bedre utfyllingen?



Kilder for bygningsopplysninger

• Gjeldende primærkilde for nye matrikkelopplysninger:

Byggesaksbehandling.

Problemet (ett av dem i alle fall): Vil registeret noen gang

bli tilfredsstillende komplett dersom dette er eneste kilde?

• Arbeidsrapporten nevner andre potensielle supplerende

kilder for ulike bygningsopplysninger. - Felles for alternative kilder, er at det må fremgå hvor opplysningen

kommer fra (kildehenvisning).

• - Private takstdatabaser, offentlige databaser (skattedata),

privates egen føring.



Kilder for bygningsopplysninger:

Kilder for bygnings-informasjon

Felter for data:

Byggesaksbehandlet og godkjent situasjon / bruk

Matrikkelføring av faktisk situasjon / bruk

Egenutfylte opplysninger fra matrikkelenhetseier via "MinSide"

Uttrekk fra takstdatabaser Private / offentlige registre

Innrapportering vedoverdragelse av eiendom(selger, kjøper, eiendomsmeglers innrapportering etc.)

BRA bruksenhet ------- -------- ////////////////////// ----------- -----------

BRA etasje -------- ----------- -------- ----------- ------------

P-ROM bruksenhet

(føres ikke i dag)

102m2 100m2 98 m2 100m2 102 m2

WC ------- ----- ------ ------- -------

Avløp offentlig ------ ----- ----- ----- -------

Avløp privat ---------- ------- ------ ------ ------

Oppvarmin-skilde:

oljefyr

-------- ------- ------- --------- --------

Skjematisk illustrasjon for tanken – flere tenkelige kilder


Norsk mal: Tekst uten kulepunkter

Innholdet i bygningsdelen

Arbeidsrapporten nevner enkeltfelter matrikkelen etterspør – men

ingen analyse av hvert enkelt felt matrikkelen etterspør.

(Hva brukes hver enkelt opplysning til?)

Men: Diskusjonen om arealbegreper. Dette har rapporten viet mye

oppmerksomhet og temaet er sentralt.



Innholdet i bygningsdelen: Areal

• Arealopplysninger har betydning for mange

oppgaver matrikkelen etter lovens formål skal

betjene – er det mulig å benytte færre?

- Desto flere arealbegreper, desto mer

ressurskrevende å føre og vedlikeholde?

• Standardiserte begreper, NS 3940 etc.

• BRA (Bruksareal) etasje og bruksenhet

• BYA (Bebygd areal) byggets fotavtrykk

• BTA (Bruttoareal) bruksareal + ytre vegger

• P-rom (primærrom)? Nærmere bestemte typer rom

(soverom, stue, bad)


Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 4 vertikale bilder

Innholdet i bygningsdelen: Areal forts.

Hvem trenger hva av arealinformasjon om

bygg?

- KOSTRA og diverse statistikk, skatt og herunder

eiendomsskatt (ideelt sett?), planlegging, kommunale avgifter,

kommunal / statlig forvaltning og saksbehandling,

eiendomsmegling og omsetning av eiendom…flere til…



Bygningsdelen i matrikkelen

Veien videre….

• Hva skal innholdet i bygningsdelen være? (omfanget av bygningsopplysninger, hvilke opplysninger er sentrale, herunder

kartlegging av bruksformål. Areal- diskusjonen)

• Hvordan få tilstrekkelig kvalitet på registeret?

• Kilder for bygningsopplysninger

• Høringsnotat ila. våren 2016 – innspill ønskes

velkommen

Norsk mal: Sluttside Alternativ 1

Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet

...

Takk for oppmerksomheten!

STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. · 2019. 10. 3. · Veien videre…. •...

Documents

Transcript of STRATEGI FOR BYGNINGSDELEN I MATRIKKELEN; VEIEN VIDERE. · 2019. 10. 3. · Veien videre…. •...