Status og veien videre for romlig arealplan 19. nov. 2014

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Status i arbeidet med 3D arealplan

Møte i arbeidsgruppen 3D arealplan 19.11.2014 Fagdirektør Magnar Danielsen


Status

• Gjennomført workshop nr. 1 i regi av Geoforum og MD høsten 2011

• Arbeidsgruppe 3D etablert høsten 2012

– 4 møter så langt

• Gjennomført workshop nr. 2 i regi av MD høsten 2013

• Tre konsulentrapporter og en master om 3D arealplan utarbeidet i 2013 og 2014:

– Vianova Systems AS v/Erling Tronsmoen

– Focus Software AS v/Øystein Wiger

– Arkitektum AS v/Erling Onstein

– Masteroppgave UMB v/Jesper Vesøen

• Forslag om midler i statsbudsjettet for 2015 til en 3D-satsing – Pågående budsjettforhandlinger skaper usikkerhet

2


Satsinger 2015-2016 (forutsatt nok midler)

Aktuelle tiltak:

• Bedre tilrettelagte digitale planregistre

• Modell for digital plandialog i den kommunale planleggingsfasen

• Modell for fremstilling av fulldigitale romlige planer med tilhørende bestemmelser

• Grensesnitt for innsending og automatisk kvalitetssikring av private planforslag

• Grensesnitt for kommunal forvaltning av fulldigitale romlige planer

• Grensesnitt for utveksling av data med Norge digitalt, Byggsøk, Byggnett og de prosjekterende i byggenæringen

• Kvalitetsforbedring av grunnlagsdata som er nødvendig for fulldigital plan- og byggesaksbehandling

3


Vår strategien frem til i dag

• Kartlegge bruken av romlig plan internasjonalt

• Innhente synspunkter og ideer fra fagmiljøer nasjonalt

• Legge grunnlaget for en anskaffelse av utkast til datamodell for 3D plan i konsulentmarkedet (”full 3D”)

– basert på DIFIs arkitekturprinsipper

– modellen skal omfatte standardiserte digitale planbestemmelser som er stedfestet i planen (både romlige og 2D)

– modellen skal bearbeides videre gjennom en ordinær standardiseringsprosess

– modellen skal implementeres i systemleverandørenes verktøy og selges som hyllevare til kommunene

• Romlig plan må ses i sammenheng med romlig matrikkel

• Høsten 2013 er arbeidsgruppen utvidet og består av:

– KMD PLAN-BOBY, Kartverket, DiBK, KommIT, Bergen, Trondheim og Aukra kommuner. (Oslo er forespurt.)

4


Fra ett til flere vertikalnivå, via 3D arealplan til romlige planer Kilde: Endre Leivestad, Bergen kommune

• Bruk av 3 vertikalnivå på landjorden + 2 i sjø løser ikke behovet for romlig planlegging

• Fastsette handlingsrommet for tiltakshaver ved hjelp av digitale modeller

• Behov for mer entydige planer som viser handlingsrommet i 3 og kanskje 4 dimensjoner (rom+tid)

• Bygge infrastruktur for digital regelsjekk

• Handingsrom = hjemler og rådighetsbegrensninger

5


Hovedkonklusjoner Kilde: Endre Leivestad, Bergen kommune

• Romlige planer vil muliggjøre mer entydig plangrunnlag

• Legge mer ressurser i å produsere entydig plangrunnlag og bruke mindre ressurser på tolkning av planens virkning for utbyggeren

• Standardisere og kanskje innsnevre handlingsrommet i verbale bestemmelser

• Arbeide for større grad av maskinlesbare planer

6


Standardisere planbestemmelser Kilde: Endre Leivestad, Bergen kommune

• Kartlegge og kategorisere planbestemmelser etter typer sortere disse på hvilke bestemmelser som er boolske (ja/nei - altså som ikke har variabler eller skjønn knyttet til seg)

• sortere etter hvilke som har variabler som kan knyttes nummeriske verdier eller domenelister

• sortere restbestemmelsene, som vi følgelig neppe kan klare å få en datamaskin til å tolke og som derfor må håndteres på annen måte

• synliggjøre bestemmelser som kun gjelder anleggsfasen og deres handlingsrom i tid

• få frem hvilke bestemmelsestyper som er felles i kommuneplan- og reguleringsplan, som altså sannsynligvis kan modelleres likt i en felles modell

7


Mulighetene Kilde: Endre Leivestad, Bergen kommune

• Fullelektronisk byggesak, automatisert, likebehandling

• Kompetansestøtte og kvalitetssikring, rask avsjekk mot f.eks. plankart og bestemmelser

• Utnytte digitale informasjonsmodeller

• Verifisering og integritetsvurdering

• Utføre analyser og simuleringer

• Maskinell statistikk og rapportering

• Informasjon og dialog via digitale grensesnitt

• Forenkle samhandlingen internt og mellom ulike instanser

• Innhøsting og oppdatering av registre mv. - økt gjenbruk av data

• = Betydelige effektiviseringsgevinster!

8


Forutsetningene Kilde: Endre Leivestad, Bergen kommune

• Brukervennlige applikasjoner

• Nasjonale felleskomponenter IKT System for identifisering og autentisering

• Tilgang til oppdaterte og fullstendige data fra off. grunnregistre

• Felles arkitekturprinsipper

• Tilrettelagt regelverk

• Semantisk interoperabilitet og full integrasjon mellom flere ulike typer fagsystemer og registre

• Enkel tilgang til oppdatert og sammenstilt informasjon Basis geodata, temadata, journal og arkiv, tiltaksbase, planbaser, mv.

• Søkefunksjonalitet og metadata

• Standardiserte grensesnitt

• Oppetid 24/7 og tillatelse/avslag ”on the fly”

9


Fremtidsvisjon: Maskinlesbare reguleringsplaner Kilde: Endre Leivestad, Bergen kommune

• Sende en forespørsel vedlagt f.eks. 3D-modell av en bygning med tilhørende terrenginngrep til planregisteret

• Få svar fra planregisteret om hvorvidt 3D-modellen tilfredsstiller handlingsrommet i modellen for høyt? ja/nei

• for høy utnyttingsgrad? ja/nei

• konflikt med byggegrenser? ja/nei

• konflikt med hensynsoner f.eks. frisikt? ja/nei

• konflikt med bestemmelser? ja/nei

10


Innspill fra KommIT v/Michael Pande-Rolfsen, mai 2014

Kommunene som har deltatt i arbeidet så langt har fokusert på følgende, ref notater fra Endre:

• Romlige planer vil muliggjøre et mer entydig plangrunnlag

• Det er sentralt å legge mer ressurser i å produsere et entydig plangrunnlag (fortrinnsvis på digital form) for på den måten å bruke mindre ressurser på tolkning av planens virkning for utbyggeren

• Standardisere og kanskje innsnevre handlingsrommet i verbale bestemmelser ansees som viktig å prioritere, og ikke minst gjøre disse lesbare som digitale tjenester

• Arbeide for større grad av maskinlesbare planer må prioriteres

Slik jeg oppfatter dette, kan bruksområdene for digitale planregistret grovt inndeles i tre hovedområder:

• Planlegging og overordnet styring (kommunale planregistre åpner opp for å kunne foreta analyser og rapporter som kan gi oss bedre styringsinformasjon i planprosessen)

• Grunnlag for byggesaksbehandling

• Rapportering og oversikt (analyser), eksempelvis i forhold til KOSTRA

•

Departementet planlegger å gå ut på anbud ved årsskiftet for å utvikle en datamodell for fremtidige romlige plandata, inkl digitale reguleringsbestemmelser.

• En ide kan da være at man starter med en konkret sak, for eksempel søknad om enkle tiltak uten ansvarsrett (garasje). Som nevnt i møtet tror jeg at en liten gruppe bestående av representanter fra noen utvalgte kommuner som til daglig arbeider med digitale plandata kan bidra til å:

• Avdekke dagens prosess i noen kommuner og beste praksis

• Avklare og beskrive utfordringer med dagens prosess, hvilke utfordringer og mangler er knyttet opp til dagens planregister og datamodell?

• Beskrive fremtidige løsninger og målbildet – hvilke krav må en fremtidig modell ivareta for å sikre økt tilgang til digitale regelsjekkere og en mer rasjonell innledende fase for en byggesak (søknadsfasen)

11


Aktiviteter før oppstart av datamodellering V/Steinar Høseggen, Geomatikk AS

Faglig notat

Arbeidsgruppen gjorde flere vesentlige tekniske beslutninger og valg mellom alternativer. Dette bør underbygges med et teknisk notat som kan brukes i fora der spørsmål stilles. Forslag: Erling Tronsmoen og undertegnede kan gjøre dette med støtte fra Erling Onstein.

SOSI / AG1

Metoder og retningslinjer for GIS modelleringer hører under SOSI-arbeidet og spesielt AG1. 3D geometri knyttet til UML og GML er ikke særlig fokusert fram til nå. Dette temaet bør komme på agendaen for SOSI og AG1, og våre aktiviteter i videre modelleringsarbeid bør være «velsignet» og overvåket derfra. AG1 har møte 19.nov og vårt arbeid og beslutninger burde meldes opp og presenteres som et første trinn.

3D Matrikkel

De problemstillinger som 3D Arealplan står overfor er analoge med hva 3D Matrikkel vil måtte løse.

Kartverket bør gjøres oppmerksom på dette, og vurdere et samarbeid hvis arbeid med 3D Matrikkel skal oppstartes.

UML -> GML

I SOSIs modellarbeid benyttes Enterprise Architect til automatisk generering av UML applikasjonsskjema til GML applikasjonsskjema (XSD). En aktivitet på å teste og få verifisert at dette også går bra med 3D geometriobjekter vil være lurt å gjennomføre. Det er mulig at noen nye script må lages.

Skjellett til datamodell

Som et utgangspunkt for selve datamodelleringsarbeidet, kan det være gunstig å utarbeide en overordnet datamodell for den totale planinformasjonen, basert på eksisterende modeller (produktspesifikasjonene). I hovedsak bør skjellette bare omfatte feature-types og assosiasjoner, ikke detaljerte attributter og geometri. En gruppe på 2-4 personer / 2-3 dager.

NTNU / UMB

Aktuelle institutt ved NTNU og UMB vil være viktige ressurser i det videre utviklingsarbeidet, forutsatt at de blir interessert og aktivisert... og det burde det være! Målet burde være 2-4 masteroppgaver som tar for seg ulike aspekter med 3D Arealplanlegging. Jeg tror de vil bli interessert, hvis vi presenterer det som vi har kommet fram til. Veilederkompetanse finnes i gruppen

12


Veien videre 2015

1. Sikre god koordinering mellom PLAN, DiBK, KommIT, Kartverket + ev. BuildingSMART Norge

2. Definere hva som er en romlig plan.

Må komme først, før man bestiller en datamodell

3. Starte med brukstilfellene, belyse det fremtidige behovet for en tiltakshaver (søker), en byggesaksbehandler og andre.

Skal bl.a. sikre at vi ikke bestiller noe vi ikke trenger

Vurdere bruk av ”personas”

4. Må definere hva en romlig plan skal bestå av

5. Lage flere arbeidsgrupper som er koordinerte.

En gruppe som lager geometrimodell (

En gruppe som arbeider med planbestemmelser. Starter med å finne ut hvordan man kan stedfeste bestemmelser (også eksisterende planer)

En gruppe som definerer hva en romlig plan skal inneholde (planobjektene både i 2D og 3D), og utarbeide datamodell for romlig plan

Kjøpe konsulentbistand til å lede, og administrer arbeidet i de enkelte arbeidsgruppene, vurdere anskaffelse som rammeavtale

Eksisterende arbeidsgruppe fungerer som styringsgruppe

6. Sikre at 3D-pdf blir akseptert som arkivverdig? sjekkes.

13


Veien videre 2015

7. Få på plass en koordinator, en prosjektleder som sikrer fremdrift og samler trådene. Helst godt forankret i departementet.

8. Dissekere en eksiterende arealplan og analysere om det er mulig å skape den om til en romlig plan

9. Bestille en utredning/få en masteroppgave som belyser ulike problemstiller i grenseflaten juss/kart.

10. Overvåke utviklingen internasjonalt

11. Ha oversikt over relevante nasjonale utredninger

12. Systematisere og sammenfatte materialet fra workshop’en på Gardermoen i november 2013

13. Vurdere hvordan utvikling av en geometrimodell for romlig plan kan danne basis for etablering av en romlig matrikkel

14


Arbeidsmetodikk i 2015

1. Workshop jan. 2015 med felles oppstart av tre arbeidsgrupper (kick-off.) Bygge videre på det som ble gjort i workshop’en i nov. 2013

2. Arbeide i gruppene frem til mai

3. Ny workshop i mai 2015

4. Konkrete anskaffelser utlyses i juni/juli for (del)leveranser i 2015 og 2016

Arbeidsgruppene fortsetter arbeidet høsten 2015 (trinn 2)

15

Status og veien videre for romlig arealplan 19. nov. 2014

Presentations & Public Speaking

Transcript of Status og veien videre for romlig arealplan 19. nov. 2014