Sprklige virkemidler

Sprklige virkemidlerHva er sprklige virkemidler?Alle sprkbrukerne har den samme verktykassa med virkemidler til rdighet. Vi velger kanskje ulikt, avhengig av situasjon, sjanger og personlighet, men vi har alltid valget. Og vi kan alle bli dyktigere sprkbrukere om vi lrer oss bruke verktyet som sprket tilbyrI analyse er det viktig peke p ulike virkemidler du kan finne og hvilken funksjon disse har.Det viktigste i analyse er alltid f frem effekten av virkemidlene!allegoriTeksten som bilde p noe annet Ordet allegori er hentet fra gresk og betyr " tale annerledes, tale i bilder". En allegorisk tekst er en konkret fortelling som i tillegg kan eller br oppfattes som et bilde p noe strre og (mer) vesentlig. Kan vre en mte forenkle en innviklet problemstilling p.

Inversjon (framflytting)Normalt i norsk setter vi ordene i en naturlig rekkeflge med subjektet i setningen fr verbalet og deretter andre setningsledd. Ved flytte ord eller uttrykk helt foran i setningen p en litt uvanlig mte gir vi det strre vekt og oppmerksomhet. Det kan ogs oppst en ny betydning.Eksempel: Ham ville hun ikke g p kino med i dag. Fortetting (oppregning) ramse opp flere ord, uttrykksmter eller hele setninger brukes for f med mer p en kortfattet mte. Det gir ogs en forsterkende virkning og det ker tempo og gir dramatisk effekt. Eksempel: havet er deres selskap, deres rdgiver, deres venn og deres fiende, deres erverv og deres kirkegrd. (Alexander Kielland, Garman & Worse)Bruk av dialekt eller slangDet kommer oftest inn i tekstene i valg av enkeltord og uttrykksmter og i replikker som personene i teksten sier.Det brukes for karakterisere personer og milj og gjre dem mer ekte for leserne. Det kan ogs brukes fordi forfatteren fler at det er mer naturlig uttrykke tanker og flelser p egen dialekt.Ulempen kan vre at kanskje ikke alle lesere vil forst dialekt- eller slanguttrykk. Overdrivelse (hyperbol)Det er veldig vanlig i dagligsprket. Det kan virke spennende og morsomt, men kan lett bli oppfattet som en billig mte gjre seg mer interessant p.Oppfattes ikke bokstavelig, men m forsts ut i fra sammenhengen.Eksempel: han ble s sint at han sprang i luften Vi lo oss i hjel.Selvmotsigende overdrivelse: Han er grusomt snill.Underdrivelse (litot)Det motsatte av overdrivelse, er underdrivelse. Det kan ogs forsterke det du vil f fram. Det kan gi en morsom virkning og f leseren til tenke seg litt om. Kalles understatement p engelsk og brukes mye i britisk humor. Eksempel: Han var ikke helt heldig med den der om noen som har gjort en kjempetabbe. Srlandsk uttrykk kanke si at lir det om noe du misliker sterkt.Retorisk sprsmlStille sprsml uten egentlig vente svar. Brukes gjerne for vekke interessen hos leseren, f ham til tenke over poenge og flge ekstra godt med i fortsettelsen. Og hvorfor er det n egentlig slik? (og s forklare sammenhengene)SetningsemnerEn forkortet setning, eller et enkelt ord. Den mangler enten subjekt eller verbal eller en del av verbalet. Kan ogs mangle begge. Interjeksjoner (svarord og uttropsord) regnes ikke som setningsemner. Overskrifter i blader og aviser har mye setningsemner.Nr det brukes i litteratur skaper det strre oppmerksomhet og konsentrasjon hos leseren og en sterk poengtering.Ofte brukt p tanker og flelser hos en person, det ker intensiteten og tempoet i skildringen.Eksempel: Rett i ml. Praktfullt.

paradoksDet betyr selvmotsigelse. Nr det brukes riktig, blir det bare en tilsynelatende selvmotsigelse fordi den har en dypere mening. Eksempel evig eies kun det tapte (Henrik Ibsen, Peer Gynt)ParodiEtterligne personer p en slik mte at en overdriver enkelte typiske kjennetegn slik at det virker komisk og latterlig. Leseren m kjenne til den personen eller samfunnsgruppen som blir parodiert for forst poenget.Kan vre mild og harmls, men ogs skarpere og latterliggjre noen. allusjonHentydning til andre teksterEn allusjon er en bevisst hentydning til en annen tekst eller uttalelse. Den som bruker en allusjon, regner med at leseren eller tilhreren vet hvor allusjonen er hentet fra.Eksempel fra reklame for badedrakt: nr dagene blir lange, og varmen setter innPoetiske (sprklige) bilderSprklige bilder. Bruker ordet eller uttrykksmten som en annen enn den direkte betydningen.Forfattere anstrenger seg for finne nye og originale bilder som kan friske opp sprket og gi leserne en ny innfallsvinkel og forstelse av hva forfatteren egentlig vil si. Eksempel Legge hodet i blt metaforSprkbilde som likner p sammenligningen, men mangler sammenligningsordet. Det fr derfor en mer direkte virkning. Fungerer best nr det er nyskapende, kreativt og uvanlig, slik at det fr leseren til tenke seg om og se ting p en ny mte eller f nye ider. Eksempel: Du er en engel (litt klisj)Nyskapende Det paret er en borrelsSimile (sammenligning)Basert p likhetstrekk mellom to fenomener eller situasjoner. Kan ligne p metafor, men bruker om, som, liksom, lik, i likhet med, minner om.Sammenligninger, metaforer og faste uttrykk blir noen ganger blandet og brukt p feil mte. Dette er viktig unng.Eksempel: Han minner om en sjiraff.Klisjer Uttrykksmter som er brukt s ofte at de er blitt forslitte og uorginale, kalles klisjer. Det virker ofte negativt nr vi skriver. Det kan vre faste uttrykk, ordtak eller velbrukte metaforer og sammenligninger. Eksempel Like som to drper vann.forsterkingEn pstand eller skildring kan forsterkes ved legge p flere lag av ordets betydning i rask rekkeflge. Dette kan gjres ved gradbye et adjektiv. Etter hvert ble bakken ble bratt, og til slutt ble den brattere enn brattest.besjeling"Dde" ting blir levende

Vi kaller det besjeling nr vi tillegger gjenstander, dyr og naturfenomener menneskelige egenskaper. Besjeling er svrt vanlig bde i hverdagssprket og i litteraturen.Eksempel Hvert tre stod og tenkte

eufemismeEn eufemisme er et uttrykk som "pakker inn" noe som vi ville oppfatte som skremmende, uhflig eller sttende om vi hadde uttrykt oss direkte. Vi bruker for eksempel ofte eufemismer nr vi snakker om temaer som dd, krig, sykdom, kroppsfunksjoner og sex. Men eufemismer kan ogs vre helt enkelt humoristiske.Eksempel: Jeg skal en liten tur til rommet med hjerte i dradysfemismeDysfemismen er det motsatte av eufemismen: Her bruker vi ord som har nedsettende betydning. Akkurat som eufemismer, kan ogs dysfemismer noen ganger vre humoristiskeEksempel: ordetpotet, brukt om en lyshudet person

gjentakelseEt allsidig virkemiddelDet er nesten urd beskrive alle typer gjentakelser som fins, og alle mulige bruksmter. Vi kan gjenta lyder, rytmer, enkeltord, setninger og avsnitt. Til og med ulike deler av handlingen i en tekst kan bli gjentatt. Gjentakelsene trenger ikke vre helt like, de kan avvike noe fra hverandre. Eksempel vi gikk og gikk og gikk og gikk.

ironiOrdet ironi kommer fra gresk og betyr opprinnelig "forstilt tale, som sier n ting og mener det motsatte". Det taleren sier, skal alts ikke oppfattes "rett fram". Ordene har en annen betydning under overflaten, og taleren forutsetter at mottakeren oppfatter dette skjulte budskapet. "Ja, her har du jobbet hardt!" kan for eksempel foreldrene si til ungdommen som laget rot p kjkkenet. Ironien er lettest oppfatte nr vi hrer eller ser den som snakker, men den kan ogs brukes i skrift.

sarkasmeMed sarkasme mener vi en hnende, nedsettende uttrykksmte. Formlet er latterliggjre en person, situasjon eller ting. Sarkasme kan uttrykkes gjennom stemmebruk og kroppssprk, for eksempel ved overdrive, vektlegge ord eller setninger ekstra sterkt, himle med ynene osv.:"Nei, tenk det, jeg kan dessverre ikke ane at du har prve i morgen nr du ikke forteller meg det!"Den som er sarkastisk, sier ofte ting rett ut, men ogs ironi kan brukes til vre sarkastisk, ramme andre og f dem til fle seg sm.

KontrastKontraster skaper spenning Kontraster eller motsetninger forsterker hverandre og skaper spenning. Kontrastering er et viktig virkemiddel ikke bare i tekster, men ogs i bildekunst, arkitektur, klesdesign, musikk og mange andre uttrykksformerEksempler: Svart og hvitt, lyst og mrkt, gammel og ung osv.metonymiOrd fr en ny, men beslektet betydning

Hvis lreren din spr: Har du lest Tolkien?, vil du sannsynligvis skjnne med en gang at det ikke er personen Tolkien han sikter til, men bkene denne forfatteren har skrevet. Det sprklige bildet lreren din da har brukt, kaller vi metonymi. Med metonymi menes at et ord fr en annen, men beslektet betydning. Det er en tydelig forbindelse mellom ordet vi bruker (Tolkien) og tingen vi egentlig sier noe om (bkene til Tolkien).synekdokeEn spesiell form for metonymi kalles synekdke (delen for helheten):Kjenner du den kjekke krlltoppen fra B-klassen? (Hret str for hele personen) Vi trenger flere varme hender. (Hendene str for menneskene)personifikasjonAbstrakte begreper fr menneskelige egenskaper

Nr abstrakte begreper blir tillagt menneskelige egenskaper, kaller vi det personifikasjon. Personifikasjon er vanlig bde i hverdagssprket og i litteraturen:Redselen lyste ut av ynene hennes. Aksjemarkedet er snart friskmeldt. Epidemien tok livet av mange hundre tusen mennesker. Sorgen og gleden, de vandre tilhope...SymbolNr en konkret gjenstand, en tegning eller en handling betyr noe helt annet enn det den vanligvis gjr, har den en symbolsk betydning. Det kan minne om en metafor, men et symbol kan ofte vre mer komplisert og mangetydig, med mer innhold lagt inn i det. Forfattere bruker symboler for at leseren lettere skal forst innviklede og vanskelige ting. Tradisjonelle symboler som farger sort=sorg, flagg, logoer osv. er tydelige, men det kan vre mer utydelig, som for eksempel at en elv symboliserer et menneskeliv. Noen ganger kan en hel handling eller tekst oppfattes symbolsk.Nr du vil finne det symbolske i en tekst m du studere hele teksten og ikke bare enkeltdeler eller enkeltbilder. Visuelle virkemidlerDet grafiske oppsettet, det vil si linjeskift, bruk av bokstavtype og strrelse og form og utseende p selve teksten kan ogs vre et virkemiddel.Dette er mest vanlig i lyriske tekster. Husk at nr du snakker om linjene i et dikt, heter det verselinjer. En samling verselinjer kalles en strofe. Nr et dikt har like strofer hele veien, kalles det strofisk.RytmeRytme er en gjentakende bevegelse. Nr rytmen gjentas, oppstr det en takt. En tekst kan ogs ha en spesiell rytme. Musikalitet gjennom rytme er spesielt viktig i lyrikk, men det finnes ogs i andre tekster. Regelmessig rytme er viktig i noen type tekster. Nr taktmnsteret er regelmessig og veksler mellom trykktung og trykklett stavelse, kalles det verseml. Det er vanlig i strofiske tekster. Et verseml er bygd opp av versefttene jambe (lett-tung) og trok (tung-lett)RimRim er ulike lyder og lydkombinasjoner som blir gjentatt. I tillegg er klangeffekten rimet gir med p binde teksten sammen. Rim finnes oftest i lyriske tekster, men kan ogs finnes i andre type tekster, som for eksempel reklame, slagord, ordtak og avisoverskrifter. Dette gjelder bde fullrim, halvrim, enderim, innrim og bokstavrim.

Ulike rimtyperFullrim har klang og lydlikhet fra og med siste trykksterke vokal. v-ken/t-kenEnderim er nr rimet str sist i verselinja. Ulike rimmnster er: Parrim aabb, kryssrim abab og kiastisk rim abbaHalvrim er nr rimene har delvis klanglikhet mellom ordene. Det kan ofte vre inni verselinjen og kalles da innrim.Alliterasjon (bokstavrim) er nr den frste bokstaven i trykktunge ord har samme konsonant, mens vokalene er forskjellige. hus og hytte fugl og fiskKildeJsund, R. (1997) Dikting og skrivekunst, Gimlevang forlaghttp://arkiv.ndla.no/norsk/laerestoff_norsk/spraklige_virkemidler