Smis avis 4

TIPS OSS! [email protected] tlf: 474 19 999

Utgave 4 | 27. februar – 12. mars 2013 | www.smis.no

avis radio

Studentmediene i Stavanger tv nett

Les mer på side 4 og 5News in English page 21

Campusfest skaper blest: side 30-31 Planlegger 300-millionersbygg: side 7

«Flesteparten av legene var faktisk studenter før de ble leger – det samme kan neppe sies om healerne.»

«Jeg fikk inntrykket av at disse jentene vanærte en eldgammel religiøs og politisk kamp»

Debatten side 22 og 23

– Gustav Levang Iversen, sykepleiestudent og SmiS-journalist

– Pernille Mallasvik Leinæs, sosiologistudent og SmiS-journalist

“

Kjemper om oljedråpene

Når Forskningsrådet nå utlyser et oljesenter med totalbudsjett på 160 millioner kroner, ser både forskningssjefer og UiS-ledelsen viktigheten av å hente senteret «hjem» til oljebyen.

– Et slikt senter vil sette oss på kartet, sier rektor Boyesen.

Les mer på side 4, 5 og 6

ansvarlig redaktørLars André Dahl

nyhetsredaktørKim Goksøyr Strande

kulturredaktørVilde Prestø Johansen

nettredaktørSilje Foss Langeland

tv-redaktørStian Skjerping

radioredaktørFredrik Kayser

grafisk utformingStian SkjerpingKristine Nåvik Hanssen

deskjournalistJens S. Bessesen

journalisterIngvild Siglen Berger, Kristine Onarheim, Anette Mjeldheim, Jørgen Nordby, Morten Johnsen Solberg, Pernille Sivesind Thomsen, Linn Slåttedal Jacobsen, Stine Serigstad, Pernille Mallasvik Leinæs, Marie Svendsen Aase, Jens S. Bessesen, Tone Helene Oskarsen, Kristina Olsson Rogstadkjærnet, Gustav Levang Iversen, Lise Landøy, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Ali Akhtar

fotograferHelge Hansen, Kristine Onarheim, Anette Mjeldheim, Pernille Sivesind Thomsen, Linn Slåttedal Jacobsen, Stine Serigstad, Pascual Strømsnæs, Hilde Mesics, Remi Sørdal, Karoline Rødsmoen, Ali Akhtar

administrativ lederMorten Økland

trykkSogn og Fjordane avistrykk

opplag4000

kontaktinformasjonStudentmediene i Stavanger4036 STAVANGERTelefon: 51 83 24 44Tipstelefon: 474 19 999E-post: [email protected]: 951 60 612www.smis.no

nyheter2

SmiS

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: [email protected]

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfor-dres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

designmal av

SYDNES JACOBSEN medieproduksjon

– Ensomhet er vår tids siste tabuDet sier studentprest ved Universitetet i Stavanger, Stefan Emmerhoff, i denne utgaven av SmiS. Jeg tror det ligger noe i nettopp det utsagnet. Derfor ønsket jeg å utfordre meg selv litt, ved å skrive en kommentar om ensomhet. Samtidig vil jeg gjerne utfordre deg som leser. Hvorfor er det så vanskelig å snakke om det å være ensom? Vi har nok alle opplevd stunder hvor ensomheten sniker seg inn i tilværelsen. Det øyeblikket hvor det meste føles ganske kjipt, og du ikke har noen å gå til. Du føler deg alene. Nå tenker du kanskje at det blir for «lett» å beskrive ensomhet på denne måten. Og ja, jeg er enig i at det egentlig blir for enkelt å si det slik. Ensomhet er komplisert, vondt og oppleves forskjellig fra person til person. Selv sliter jeg litt med å relatere meg til de som har en hverdag gjennomsyret av ensomhet, nettopp fordi jeg aldri har opplevd at en venn eller bekjent har ønsket å snakke om at de er ensomme. Det er jo nettopp slik ensomhet blir et tabu. Altfor få snakker om det. Jeg tror behovet for å snakke om ting og å ha noen å støtte seg til er tilstedeværende hos ethvert menneske. Alle trenger noen. Dessverre er det ikke alltid tilfelle at alle har noen som er der for dem. Familie, joda, men alle trenger en venn. Jeg vil i hvert fall påstå at jeg er heldig og privilegert som aldri har opplevd ensomhet i form av mangel på venner.

kommentartekst Ingvild Siglen Berger S

Det er nok på tide å innse at å ha venner ikke er en selvfølge. Og at en ikke alltid kan lese ensomhet ut i fra en persons ytre. Kanskje du som medstudent må bli flinkere til å se rundt deg. Her kommer min utfordring til deg: legg en ekstra innsats i å inkludere og snakke med dine medstudenter. Jeg er ikke alltid like flink til det selv, men jeg prøver, og vil bli enda flinkere til det. Hvis vi blir mer bevisst om ensomhet, kan vi muligens være med på å skape forandringer for noen. Noen ganger kan et «hei» være det som skal til, andre ganger er det nok å spørre hvordan det går med en person. Ta sjansen på å spørre en du ikke kjenner så godt om han eller hun vil være med og spise lunsj i kantinen! Det er lett å tråkke folk på tærne når en skriver om et tema som kanskje er «hysj-hysj» for mange. Poenget mitt er at det absolutt ikke burde være «hysj-hysj». Kanskje det er på tide å ta et oppgjør med at folk er ensomme. «Lett for deg å si», tenker du kanskje. Men når så mange som ti til femten prosent av studentene ved UiS sier de opplever ensomhet, er det på tide å ta i et tak. Og jeg kan jo bare håpe på at ved å skrive litt om dette temaet, kan en ørliten dør ha åpnet seg for flere samtaler om temaet ensomhet. Jeg tror ingen ønsker å være ensomme, samtidig som ingen ønsker at andre mennesker skal være det. Ensomhet er giftig.

LEDER

«Stolpe ut» fra UiS-foreleserneSom studentorganisasjon får vi problemstillingen midt i trynet til stadighet, og oftere enn før: «Denne tirsdagen skal vi ha forelesning i stolpetimene». Dermed forsvinner muligheten til å aktivisere studen-tene vi har i studentorganisasjonen vår, i tiden som er avsatt til nettopp det. Enkelte ganger kan det forklares med at det er én siste forelesning før eksamen, men i det store og hele er dette en ordning Student- organisasjonen (StOr) har inngått med Universitetet i Stavanger (UiS), og dermed alle studentorganisasjonene og foreleserne – for å bedre studentengasjement og studentmiljø. SmiS er neppe alene som student-organisasjon om å føle dette på kroppen. Har stolpetimenes fredede rolle blitt «visket ut»?

Det blir ofte «den sterkestes rett» i tilfeller som dette: hvis to av tredve studenter ønsker å jobbe med studentorganisasjonen de er medlem av i stolpetimene (hver tirsdag klokken 12 til 14), mens resten ønsker å rykke forelesningen frem to timer, går det utover de to – og dermed studentorganisasjonen de er medlem av. Det er lett å gjemme seg bak et «ja, men organisasjonsarbeidet kan dere gjøre senere på dagen», men enkelte deler av organisasjonsarbeidet er tidsbestemt – og derfor gjerne lagt til nettopp stolpetimene.

Vi blir i denne utgaven av SmiS kjent med at stolpetimene noen ganger faller fra fordi «studentene blir enig med foreleseren» om å ha forelesning da, men SmiS erfarer også at det har blitt avholdt obligatoriske forelesninger på regelmessig basis i disse timene. Da er det et veldig positivt utspill fra StOr om at de er forberedt på å jobbe for stolpetimene.

Både stolpetimene og Begeistringsprisen er på mange måter tiltak og symboler for et ønske om å styrke studentengasjementet ved UiS ytterligere et hakk. Ikke minst er også studiepoeng for verv også et flott tilskudd til stammen. Men når grunnlaget for de nevnte stolpetimene blir «krenket», jages samtidig studentengasjementet. Det er mulig at det ikke var utgangspunktet, men det blir altså resultatet av forelesernes valg om å legge forelesninger til stolpetimene. Begeistringsprisen, som i år deles ut for fjerde gang, er en direkte, stille «protest» mot det som den gang var et totalt fraværende studentengasjement. Et engasjement

som i flere år virket «umulig» å finne blant universitetets mange tusen studenter. Disse insentivene for studentengasjement er alle myntet fra UiS, så dermed kan man i ytterste fall si at foreleserne som underviser i stolpetimene «undergraver» egen arbeidsplass.

For, for en studentby som ligger så til de grader langt unna konkurrentene hva engasjement gjelder, må ethvert forsøk på å støtte oppom, hylles. I de andre storbyene er studentengasjementet kontra Stavanger meget aktivt, tallene vi får servert fra Oslo, Bergen og Trondheim er formidable. Eksempelvis, blant trønderne, har hele 30 til 50 prosent av studentene tilknyttet NTNU tatt et verv ved siden av studiene – men her snakker vi samtidig om en frivillighetskultur som har bestått i over hundre år. Det er tall vi i Stavanger ikke er i nærheten av – ennå. For å nå slike mål er tirsdagene studentene har «fått» av universitetet, til god hjelp for å øke snittet på antall studenter som er aktive.

Når sant skal sies så ser vi at studentengasjementet i Stavanger nå favner bredere enn det har gjort tidligere år: det er flere studenter som er engasjert enn det var fem-seks år tilbake. Men samtidig er fortsatt listen over engasjerte studenter i vervene ved eksempelvis de to store tunge, Studentparlamentet og Velferdstinget, relativt like, år etter år. Det sier også tinget selv under egne møter.

Hva betyr så studentengasjementet for studentene? I manges tilfeller betyr engasjementet de har vist under studietiden rett og slett påbegynt karriere. Både ved å vise til at studenten har jobbet hardt ved siden av stuidene, samt gjennom å knytte bånd med medstudenter som kan ende opp med å bli medarbeider ved neste korsvei.

Så vår oppfordring til studentene blir: ta stolpetimene deres tilbake!

«Ta stolpetimene deres tilbake!»

nyheter 3

Cricketinteressen har økt i Norge de siste årene, og det merkes også i Stavanger. UiS-student Ahmad Iqbal spiller på Stavanger Cricketklubb, og sier laget nå ønsker seg en hjemmebane - på hjemmebane. Laget må nemlig nå reise til hovedstaden for å spille sine hjemmekamper, og det tærer på økonomien til spillerene da de må betale store deler av dette beløpet fra egen lomme. Nå håper de kommunen vil hjelpe den voksende idretten med å bygge en egen cricketbane i Stavanger, hvor spillermassen stadig øker.

Innafor...

ØNSKER BEDRE FASILITETER: Stavanger Cricketklubb ønsker seg ny hjemmebane fra kommunen, og må nå reise til Oslo for å spille sine hjemme-kamper.

SmiS.no

Pensum:Kandidatene klare til Begeistringsprisen12Sterk økningav utveksling15

Vår-tipsNKF-studenter gir interiørtips39

16

«Årets nykommere»gleder seg til 23. mars32

Nytt treningstilbudfor reisende studenter26

Ung kunstnertidligere UiS student på «blåtur»36

Tester Alf og WernerLinn og Stine ute på byen igjen43

10

24

38

«En tur til Oslo koster laget mellom 25 000 og 30 000 kroner for en helg, og da får vi spilt én

til to kamper.»

Kim Goksøyr Strande nyhetsredaktør S

STAVANGERAKTUELLE: 6. april spiller Kvelertak i Stavanger Konserthus og SmiS pratet med vokalist Erlend Hjelvik om den nye platen.

POSITIV VENNEGRUPPE: SiS nye Vennegruppe får flere gode tilbakemeldinger blant annet fra student-presten.

29Stolpetimenebrytes av UiS-forelesere8

foto Lars André Dahl

arkivfoto

foto Privat

foto Lars André Dahl

Fikk ikke tilretteleggingfor dysleksi

– Muhammad Waseem SadaqSPILLENDE STYRELEDER I STAVANGER CRICKETKLUBB

NYTT TILBUD TIL BOLIGSØKENDE STUDENTER: Velferdstinget ved UiS jobber nå med et nytt prosjekt, hvor nye studenter ved universitetet får hjelp til å finne bolig av egne boligassistenter. Med god hjelp fra Velferdstinget i Bergen kan de første assistentene i prosjektet være ansatt allerede i mai.

nyheter4

Satser stort mot oljetoppenForskningsrådet utlyste nylig et nytt senter for økt oljeutvinning med et forventet

totalbudsjett på 160 millioner kroner. Det mener Universitetet i Stavanger (UiS) bør havne i oljebyen, og en omfattende søknad er allerede påbegynt.

– Først og fremst vil et slikt senter sørge for at det blir utført forskning og utdanning for at Norge skal nå sine ambisiøse mål innen økt utvinning, sier Hans Borge, instituttleder ved institutt for petroleumsteknologi på UiS. Fra kontoret på Kjølv Egelands hus forteller instituttlederen gjerne om universitetets sterke ønske om å få et slikt senter til Stavanger og UiS, noe han mener er sårt tiltrengt. – Det har veldig mye å bety for UiS å få et slikt senter. For vi har relativt få sentre. Petroleum er også et av de instituttene som virkelig hevder seg internasjonalt – vi er et internasjonalt ledende institutt. Hvis vi skal få et senter, så må det nesten være innen dette, sier Borge, og legger til at arbeidet som kreves av det nye senteret kan være alt i fra forskning for å redusere kostnadene på plattformene, til å rett og slett få mer olje ut av reservoaret. – Hvis vi skal ha et nasjonalt IOR-senter (increased oil recovery, journ. anm.), så blir det omtrent som å vinne norgesmesterskapet i langrenn. Vinner du det, så er du også i verdenseliten. Da må du ha skikkelige fagfolk som har jobbet med dette og har doktorgrad innen temaet, sier han. samarbeid med ntnuBorge opplyser om at det ikke bare er UiS alene som nå skal sette seg ned og skrive søknaden for å få tildelt det nye senteret. Med på laget har de også fått NTNU, SINTEF (forskningskonsern tilknyttet NTNU, journ. anm.) og International Research Institute of Stavanger (IRIS). Et samarbeid som også har vært velfungerende tidligere. – De fire institusjonene har en god erfaring med et annet senter som ledes av IRIS, som heter SBBU (Senter for boring og brønn for økt utvinning, journ. anm.). Tanken er at vi både skal dra nytte av de positive

erfaringene vi har, samt at vi kan samarbeide med SBBU-senteret rent faglig i fremtiden, dersom dette senteret blir realisert, sier Borge, som forøvrig har studert ved NTNU og jobbet i SINTEF i 17 år.Han mener de to forskningssentrene og universitetene vil ha relativt like roller i søknaden. – Jeg vil anta at SINTEF og IRIS her har sammenlignbare roller, og at UiS og NTNU har sammenlignbare roller, sier han.Borges personlige rolle i søknadsprosessen forklarer han på følgende måte: – Den er veldig enkel. Det er å plukke ut mine beste folk og inspirere og instruere dem. Men det faglige vil de vitenskapelige ansatte stå for, sier han. kommuniserer på en relasjonell måteLeder for SBBU-senteret, Sigmund Stokka, sier at partenes fortsettende samarbeid om et nytt senter vil gi noen fordeler med tanke på deres historie. – Det gjør at vi kjenner hverandre godt, og kan snakke sammen på en relasjonell måte. Det er de samme lederne som vil være involverte, sier han, og legger til at det viktigste samarbeidet SBBU-senteret kan bidra med til et nytt potensielt senter, er å få forskningen til å utfylle hverandre.Forskningssjef ved IRIS, Kirsti Veggeland, sier UiS også kan komme til å dra direkte nytte av samarbeidet med forskningsinstituttet. – Rollen vår er at vi skal drive forskning og teknologiutvikling, slik at det er til hjelp med blant annet rekruttering og utdanning. Og så blir det arbeidet med oljeutvinning. Økt utvinning er et av IRIS Industri sin viktigste satsning, sier Veggeland.

«Det blir omtrent som å vinne norges-mesterskapet i langrenn. Vinner du det, så er du også i verdenseliten.»– Hans Borgeinstituttleder ved institutt for petoleumsteknologi

nyheter 5

fortsetter på neste side »

stavanger sterkest kandidatMed Trondheim som samarbeidspartner i søknaden om senteret må det – om søknaden viser seg å være den beste – bestemmes hvilken av de to byene som skal ende opp med selve senterledelsen. Noe Stavanger by har få eksemplarer av hva gjelder forskningssentre (se illustrasjonsfoto på side seks). Rektor ved UiS, Marit Boyesen, mener senterledelsen vil være en naturlig tilvekst til oljebyen. – Vi mener at vi absolutt er gode nok til å ha senterledelsen her, sier hun, og nevner flere grunner til at dette burde bli en realitet: – Dette er et av de sterkeste fagmiljøene vi har på UiS, sammen med IRIS. Vi har landets beste folk både nasjonalt og internasjonalt innen feltet, og et slikt senter ville satt oss på kartet. Det er et stort ønske for oss, sier hun.Veggeland i IRIS mener samarbeidet er med på å gjøre alle parter i søknaden sterkere. – Samarbeidet er viktig for å utfylle hverandre. Det er viktig for omdømmet og som et stempel for at vi har fått et nasjonalt senter for olje-utvinning, sier hun.Boyesen sier også at Stavanger som hovedkvarter for senteret vil gjøre universitetet attraktivt for gode forskere, og øke potensialet for et samarbeid med industrien. – Dette er forskning som kommer industrien direkte til gode, sier hun, og trekker paralleller videre: – Når vi har et sterkt forskningsmiljø vil dette også komme studentene til gode. Vi får være med på forskningsfronten, forklarer Boyesen.Instituttleder Borge sier seg her enig med Boyesen, og mener at selv om det ikke er bestemt hvor senterledelsen eventuelt vil ligge, stikker Stavanger seg frem som en naturlig kandidat. – Vi har flest forskere – unge forskere – og er større enn Trondheims- miljøet på akkurat dette temaet, sier Borge, og utdyper: – Jeg mener også vi har veldig gode kandidater for å være senter-

leder. Vi kommer helt klart til å ønske å få senterledelsen hit.Veggeland bekrefter også kontant at en senterledelse i Stavanger vil være viktig – og naturlig. – Der kan jeg svare «ja», det er det. Slik som utlysningen fra Forskningsrådet er mener vi at den faglige tyngden er i Stavanger, sier hun, og forklarer hvordan dette i hovedsak vil fungere: – Hovedbasen vil bli der lederen av senteret skal ha vertskapet for det. Et senter er ikke et bygg. Et senter er mer et forskningsprogram. Så det blir på laboratorier på UiS, på IRIS og andre kontorer, sier Veggeland.

forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel

• Senter utlyst av Forskningsrådet.

• Krever konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå.

• Skal løse spesifiserte utfordringer for utnyttelsen av petroleums-ressursene.

• Kan søkes på av godkjente forskningsinstitusjoner.

• Varighet på arbeidet er inntil åtte år (2013-2021).

• Forventet totalbudsjett er 160 millioner kroner.

VIL HA NYTT SENTER: Instituttleder Hans Borge håper oljesenteret til slutt vil ende opp i Stavanger, og annonserer samtidig at UiS' senterlederkandidat kan bli den første kvinnen av stillingens slag.

«Vi mener at vi absolutt er gode nok til å ha senterledelsen her.»– Marit Boyesenrektor ved uis

nyheter6 nyheter

vil gagne studenteneUansett hvor senterledelsen ender, vil det likevel ikke bli for lang avstand mellom de to byene i søknaden til at et godt samarbeid kan finne sted mellom ansatte og studenter ved de to universitetene. – Det vil helt sikkert bli en viss mobilitet mellom de to søkerbyene. Det vil vi både forvente og forlange, sier Borge. – Hva vil et slikt senter gjøre for studentene? – Det blir først og fremst forskning, så undervisningen vil nok mer indirekte nyte godt av det. Men det er klart at for de studentene som velger master og phd, så vil de helt klart komme i befatning med de aktivitetene, sier han, og legger til at all undervisning vil nyte godt av å ha verdensledende forskning på deres institutt. ønsker god konkurranseSelv om instituttleder Borge mener UiS og deres samarbeidspartnere er en god kandidat til å få det lukrative senteret, ventes det fortsatt sterk konkurranse fra andre byer. – Jeg er helt sikker på at det minst kommer én annen søker som er svært god, og det er jeg veldig glad for. For hvis vi i Norge ikke klarer å komme opp med minst to gode søkere, så tror jeg ikke vi er i verdenstoppen, svarer instituttlederen på spørsmål om hvordan han selv ser for seg konkurransen om senteret.Borge mener det er viktig at konkurransen blir god når Forskningsrådet utlyser et slikt senter, og informerer om at det er Bergensmiljøet som er den sikre kandidaten til å stille med en konkurrerende søknad. – Jeg vet at de kommer med en søknad, bekrefter Borge.Boyesen er enig i at det må forventes tøff konkurranse, men synes ikke UiS bør bruke alt for mye energi på å tenke for mye på dette. – Det må vi alltid regne med. Dette er en litt større satsning fra Forskningsrådets side, og vi er forberedt på konkurranse om søknaden. Vi kan ikke forutsi konkurransen på forhånd, vi må rette fokuset mot å levere en god søknad, forteller hun.For denne søknaden må være god i følge rektoren, som håper senteret vil bli det som skal til for å befeste Stavanger-miljøets oljeby-status ytterligere. – Det ville vært en inspirasjon og styrke for å videreutvikle forskningen og arbeidet med blant annet doktorgradstudenter og for arbeidet på masternivå, sier hun, og for støtte fra IRIS og Veggeland: – Det med omdømme er viktig. Det kan tiltrekke seg studenter også. Det kan bli mange spennende masteroppgaver av dette, sier hun humørfylt.

vektlegger industrisamarbeidBorge ved petroleumsteknologisk institutt har store planer for søknaden om det nye IOR-senteret, og sier at et godt samarbeid med industrien vil bli vekt-lagt. Samarbeidet vil i stor grad dreie seg om mye av det sammesamarbeidet som universitetet allerede har gjennom andre forskningsprosesser. – Det inviteres til å bidra med finansiering, data, problemstillinger og forskere, sier han.Han forteller videre at det er like mange måter å samarbeide på som det er vitenskapelig ansatte på universitetet, men at hovedarenaen vil være arbeid på laboratoriene. – Vi ser for oss at en god del av det arbeidet som blir gjort gjøres på laboratoriet, publiseres og ikke minst diskuteres på enten store internasjonale konferanser eller at vi lager egne workshop-konferanser for deltakerne, sier instituttlederen.Universitetet har også hatt samtaler med enkelte oljeselskaper om et mulig samarbeid med senteret. – Men jeg skal ikke si hvilke. De må selv bestemme om de vil være med eller ikke, sier Borge.NB! Instituttleder Borge opplyser samtidig om at UiS er i planleggingsfasen av et nytt petroleumsbygg på campus. Noe han mener kan bli en naturlig tilvekst til petroleumsarbeidet ved instituttet, og et eventuelt nytt forskningssenter. – Får vi et slikt bygg så er det svært sannsynlig at våre aktiviteter vil havne i det bygget, sier Borge. Les mer om det nye bygget på neste side.

tekst & foto Kim Goksøyr Strande S

senterforklaringer• Hva er et SFF-senter?

SFF-ordningen er Forskningsrådets ypperste virkemiddel for å fremme kvalitet i norsk forskning. Langsiktig og romslig finansiering av sentrene gir forskning i internasjonal front.

• Hva er et SFI-senter? SFI-ordningen styrker innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Forskningsrådet gjør oppmerksom på at geografisk plassering ikke teller ved utvelgelse av sentrene.

store sentre i norge

• SFF-sentrene i Norge: Trondheim: 3 Bergen: 4 Oslo: 12 Tromsø: 2

• SFI-sentrene i Norge: Trondheim: 7 Bergen: 4 Oslo: 7 Tromsø: 2 Stavanger: 1 (SBBU)

SFI-sentre

SFF-sentre

FÅ STAVANGER-SENTRE: Blant Forskningsrådets største og viktigste senterutdelinger har kun ett havnet i Stavanger.

«Jeg er helt sikker på at det minst kommer én annen søker som er svært god.»– Hans Borgeinstituttleder ved institutt for petroleumsteknologi

nyheter 7

Planlegger nytt storbygg på campus

«Det første alternativet er med en 900 kvadratmeter grunnflate. Det andre alternativet er med en 1200 kvadrat-meter grunnflate.»– Rolf Ljøner Ringdahlressursdirektør ved uis

Planleggingen av det nye bygget er nå oppe i en intern prosess på UiS, og er tiltenkt å bygges på gressmarken mellom SiS sportssenter og Kitty Kiellands hus. – Det er ønskelig med en fortetning av bygningsmassen på campus, sier ressursdirektør ved UiS, Rolf Ljøner Ringdahl, og vektlegger at bygningen da også vil få en tilknytning til Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna). Den tiltenkte lokalisasjonen befinner seg på det som kalles et «grønt område», hvor det må søkes kommunen om å få lov til å bygge. – Vi har vært i møte med kommunen om en omregulering. Jeg tror ikke vi vil få det omregulert enda, men det er vilje for å se på dette fra kommunens side, sier Ljøner Ringdahl. trenger et moderne laboratoriumDet petroleumtekniske laboratoriesenteret, som bygget i planleggingen kalles, er i følge Ljøner Ringdahl et bygg som vil være tiltrengt for universitetet. – Vi ønsker at det skal bygges et nytt bygg fordi vi trenger et mer moderne laboratorium ved institutt for petroleum. Det må være moderne i dag, men også om tyve, tredve år, sier Ljøner Ringdahl, og forklarer videre at byggets størrelse er tiltenkt ett av to alternativer. – Det første alternativet er med en 900 kvadratmeter grunnflate. Det andre alternativet er med en 1200 kvadratmeter grunnflate, sier han, og fortsetter: – Det kan bygges større, men det skal betales en pris for dette. Vi må betale husleie for bygget, sier han, og legger til at han ser for seg en prislapp på omtrent 300 millioner kroner om planene blir realitet. forankret på uis-nivåInstituttleder ved institutt for petroleumsteknologi, Hans Borge, sier prosjektet med planleggingen har foregått internt på UiS en stund. – Så langt har vi hatt en liten gruppe som har jobbet med dette på fakultetsnivå, og vi har også forankret det på UiS-nivå. Nå har vi hatt samtaler med ressursdirektøren om lokalisering. Vi har også begynt å snakke med eksterne folk om finansiering, med det er så vidt kommet i gang, sier Borge, og fortsetter: – Det er nok en litt ambisiøs tidsplan, men vi håper det kan stå klart om fem år, sier han. Ljøner Ringdahl mener dette er en tidsestimering som kan bli realitet. – Det håper vi på. Jeg kunne egentlig tenkt meg enda kortere tid, sier ressursdirektøren.

– Stavanger kommune skal lage en ny plan for området her på Ullandhaug, som skal være ferdig i 2014. Vi har meldt inn ønske til den planen om å omlegge tomten (hvor bygget er tiltenkt å stå, journ. anm.). Hvis planen er klar til 2014 kan vi prosjektere bygget på forhånd. Har vi gjort det ser jeg for meg en byggetid på to og et halvt år, sier han, og forklarer at om det går bra med prosjekteringen vil det være mulig at bygget kan stå klart til studiestart i 2017. Borge ser også for seg at det vil bli et moderne laboratoriumsbygg som kan stå klart på campus om ikke så alt for mange år. – Det vil romme nye laboratorier, og et slikt senter vil ha en lang tidshorisont, sier han. aktuelt med samarbeidspartnereLjøner Ringdahl sier alle byggene på campus ved UiS tilhører Statsbygg (statlig forvaltningsbedrift, journ. anm.), og at universitetet betaler husleie for å bruke dem. Dette kan gjøre det aktuelt med en samarbeidspartner, og å konstruere bygget som et flerbruksbygg. – Jeg ser for meg enten at vi betaler husleie til Statsbygg for å bruke det, eller at vi kan få med noen andre på leien for korte eller lengre tidsrom, sier Ljøner Ringdahl, og har allerede noen tanker om hvem en mulig partner kunne være. – Oljebransen kan blant annet være interessert i å bruke det, sier han.Borge tror bygget vil være en god tilvekst til petroleumsinstituttet ved UiS. – Får vi et slikt bygg så er det svært sannsynlig at våre aktiviteter vil havne i det bygget, sier han.Ljøner Ringdahl røper også en mulig ekstra tilvekst til campusområdet, som kan bli en sentral del av fremtidige studenters blikkfang. – Det kan også bygges et kolonnetårn ved siden av petroleumsbygget. Der kan det for eksempel testes fall med ulike vesker. Det kan bli stående ved siden av petroleumsbygget, og bli et landemerke for hele campus, sier han, men vektlegger samtidig at det fortsatt ikke er foretatt noen endelig bestemmelse med tanke på petroleumsbygget. – Det som foregår nå er et mulighetsstudie for å se om vi kan få til å bygge det nye bygget. Jeg har tro på at det skal gå, og miljøet trenger det, sier ressursdirektøren.

nyheter

En fortetning av bygningsmassen på campus er nå ønskelig innad hos Universitetet i Stavanger (UiS), og første tilskudd til planene kan bli et nytt petroleumsbygg til om lag 300 millioner kroner.


GROVSKISSE: Slik ser grovskissen av det tiltenkte bygget ut, sett fra siden.

KAN FÅ NY CAMPUSUTSIKT: Da grusveien på bildet er fredet område, må UiS søke om å få bygge et eventuelt bygg på vestsiden av denne. Gressmarken til høyre for veien kan derfor få en ny utsikt i fremtiden.

Fløy over tre eller fire etasjer

Mulig VIP-rom, vanlig kontor eller lånekontor for gjester

Underetasje med lagring

Rom over to etasjer for laboratorium og eksperimenter

Hall

Kontor

Lab

Fløy over tre eller fire etasjer

nyheter8

tekst Linn Slåttedal Jacobsen | arkivfoto Lars André Dahl S

«Vi har et generelt regelverk som styrer dette, men det hender forelesere ikke holder seg til reglene.»– John Branem Møstuniversitetsdirektør ved uis

For at studenter skal kunne drive med studentmedvirkning og -aktiviteter i sin studiehverdag, har UiS opprettet forelesningsfrie stolpetimer hver tirsdag fra klokken 12 til 14. Likevel blir det ved flere tilfeller holdt forelesninger i timene, som dermed går utover de studentene som ønsker å engasjere seg i studentorganisasjoner.

sliter med overholdelsen – Vi har et generelt regelverk som styrer dette, men det hender forelesere ikke holder seg til reglene. Problemet dukker opp i det foreleseren ønsker å holde forelesning og studentene da går med på dette, sier John Branem Møst, universitetsdirektør ved UiS.Regelen om forelesningsfrie stolpetimer ble innført for mer enn 16 år siden, og foreleserne ved universitetet skal være opplyst om at det ikke skal være undervisning i denne tidsperioden. – En annen vanskelig ting oppi dette her er at mange av studentene selv også synes det er greit hvis en foreleser flytter en forelesning som skulle gått klokken fire om ettermiddagen til stolpetimene, sier Møst.Dette kan få konsekvenser for de som ønsker å være tilstede på møter i studentorganisasjoner som kan bli avholdt i stolpetimene.

viktig med studentenes stemmeStudentorganisasjonen (StOr) er ganske restriktive hva gjelder punktet om stolpetimene, og dersom det må gjøres avvik fra regelen om forelesnings-frie stolpetimer, skal det også godkjennes av den. Håkon Ohren, nestleder i StOr, synes det er uheldig når enkelte forelesere legger opp til undervisning i stolpetimene.

– Forelesningsfrie stolpetimer er en avtale som har kommet fra ledelsen slik at studentene skal kunne være engasjerte studenter, sier Ohren. – Hva kan StOr gjøre for å gjenopprette de forelesningsfrie stolpetimene? – I all hovedsak må vi ta opp igjen kampen og få stolpetimen fri for undervisning. Og det er noe institusjonen bør ta på alvor fordi det er viktig å ha studentenes stemme med i det arbeidet som blir gjort på alle nivåer på institusjonen, sier Ohren.

liker det ikkeDen offisielle holdningen til de frie tirsdagstimene er at disse er satt av til studentpolitisk arbeid og annen studentaktivitet, men ulike grunner gjør at det i enkelte tilfeller likevel blir holdt forelesninger i stolpetimene. – Vi liker det ikke, og StOr liker det ikke, men vi får ikke helt bukt med det ettersom det skjer så uoffisielt, sier Møst.Han forklarer at det ikke skal foregå noen regulær organisert faglig aktivitet i disse timene, og forteller videre at det som heller foregår er ekstra- forelesninger, og dersom en gjesteforeleser kommer langveis fra og kan bli enige med studentene om forelesning i stolpetimene. – Noen forelesere mener at stolpetimene muligens skulle bli flyttet til kveldstid fordi dagens stolpetimer jo er en fristende tid å ha forelesning på. Men tidspunktet er valgt med omhu for å gi så mange som mulig anledning til å være med i studentpolitisk arbeid, og vil ikke bli flyttet på, sier Møst.SmiS erfarer at det ved UiS gjentatte ganger er blitt avholdt obligatoriske forelesninger på regelmessig basis i stolpetimene det siste året.

UiS-forelesere «skulker» stolpetimene

Det er ikke alltid like lett å overholde regelen om undervisningsfri i «stolpetimene» på tirsdager ved Universitetet i Stavanger (UiS). Universitetsdirektør John Branem Møst sier at det vil være bortimot umulig å bli helt kvitt unntakene.

VIL KJEMPE FOR STOLPETIMENE: Nestleder i StOr, Håkon Ohren, sier studentorganisasjonen nå er forberedt på å ta opp kampen for stolpetimene.

“Jeg er en av gutta på gølvet, men kjører mer standsmessig enn sjefen”

Nå øker vi avgangene mellomBergen og Sandnes• Tidligere avganger mandag og fredag• Direkteruter som kun tar 4,5 timer• Nytt stoppested, Tjensvollskrysset• Nye utsalgssteder: NSB Bergen, Stavanger og Sandnes• Student- / Seniorrabatt• Billetter koster fra 99,- og kjøpes på bus4you.no

Se mer info på bus4you.no

Stavanger

Skjoldskiftet

Tøsdalskiftet (Os)

40 min

22 min

Sandnes

Haugesund

Leirvik

Bergen

Aksdal

Føyno

Tjensvollkrysset Tjensvollkrysset

Dusavik

4:304:304:304:304:30

4:304:304:304:30 fra 99,-

Annonse_student_aug2012- 200x275.indd 1 19.11.12 15:07

nyheter10

– Personen skal hjelpe studentene med å finne bolig, kartlegge regionen for studentene, i tillegg til å få spredd informasjon om boligmarkedet, forteller leder av Arbeidsutvalget (AU) i VT, Mads Rosnes.Personen han snakker om, er en nysatsning VT nå sier at de ønsker å sette til verks: en person som skal få holde stillingen Boligassistent i Stavanger, forkortet BAS. – En BAS må være en som har god kjennskap til byen, og som ønsker å ta en kamp for studentene som kommer til Stavanger, fortsetter organisatorisk ansvarlig for AU i VT, Anders Aas Nordin.

midler til gjennomføringStore deler av studentmassen som studerer ved Universitetet i Stavanger (UiS), BI Stavanger, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen, Kunst-skolen i Rogaland (KiR) og de andre tilslutningsskolene ved Student- samskipnaden i Stavanger (SiS), står uten tak over hodet når de får tilslag på studieplassen. Her ønsker altså VT at en BAS skal kunne tilby de nye studentene som flytter til Stavanger hjelp. Men først trenger de økonomisk assistanse. – Vi ønsker å få med alle utdanningsinstitusjonene på dette. Det her kommer alle studenter ved alle skoler til gode, sier Aas Nordin videre. – Det er jo positivt både for skoler og alle studentene, kommenterer Rosnes. – Vi håper jo at dette er et ønske fra deres side også, at det blir realisert, sier Aas Nordin om skolenes roller, før han fortsetter: – I et trengende boligmarked som Stavanger er dette et viktig tilskudd for skolene også, mener han.BAS er en videreføring av et prosjekt Velferdstinget i Bergen har hatt gående i mange år, gjennom Bergenstudenten. Anna Gjertsen, leder for Velferdstinget i Bergen, gleder seg over at Stavanger har tent på idéen.

– Jeg synes det er kjempeflott. Jeg har vært i kontakt med Mads (Rosnes, journ. anm.) om det allerede. Vi ser i Bergen at det er et kjempeflott tilbud, og for Stavanger – som om mulig har et enda verre boligmarked – vil dette være et godt tilbud, sier hun.

hjulpet mange i bergenBergenstudenten har vært et tilbud for studenter siden 2004. Det siste året har Velferdstinget i Bergen dog bestemt seg for å endre noe på modellen. – I fjor valgte vi å endre ganske kraftig på hvordan prosjektet ser ut, på bakgrunn av evalueringer gjort av de som jobbet i Bergenstudenten sommeren 2012. Nå vil det ikke lenger være et boligvisningsassistanse-tilbud, men i enda større grad en formidler av informasjon, blant annet om rettigheter, samt være rådgiver for både leietaker og utleier. I tillegg vil Bergenstudentens rolle som talsrør og ekspertorgan for medier bli lagt enda større vekt på, sier Gjertsen.Studentene som har flyttet til Bergen har fått god hjelp fra Bergenstudenten. I 2011 fikk hele 56 studenter bolig gjennom ordningen, og i 2012 hjalp de 16 personer inn i et nytt hjem.

– gull verdtEn som nå ønsker seg inn i boligmarkedet i Stavanger, er politistudent Finn Holm Grasdal. Han studerer for tiden i Bodø, men skal jobbe i Stavanger i praksis det kommende året. Holm Grasdal synes ideen om BAS høres hjelp-som ut. – Det høres ut som en god idé. Jeg vet ikke hvordan det vil fungere i praksis, da. Men hovedproblemet er vel at det alltid vil være for få hybler. Det fikk vi også beskjed om da vi kom til Bodø: «Det er ikke plass», sier den vordende politimannen.Holm Grasdal sier problemet ligger i både for få studenthybler til leie og for få

Boligmarkedet for nye studenter som skal til Stavanger er mildt sagt tøft. Nå ønsker Velferdstinget (VT) å lette byrden for de nye tilflyttende.

Vil ansette boligassistentfor nye studenter

«Det er klart at hvis du bor i Nord-Norge og eventuelt må reise rundt i Norge for å finne et sted å bo, er dette gull verdt.»– Finn Holm Grasdaltilflyttende politistudent

nyheter 11

ARBEIDSUTVALGET: Mads Rosnes (f.v), Lise Resvold og Anders Aas Nordin vil jobbe for at nye UiS-studenter lettere skal finne bosted. De håper universitetet, kommunen og flere institusjoner blir med på det.

bergenstudenten• Stifteti2004.

• Firefulltidsansattestudenterhversommer.

• GirgratisboligrådgivningtilnyeBergensstudenter.

• DrivesavVelferdstingetiBergen.

velferdstinget i stavanger• LederavArbeidsutvalgetforVTerMadsRosnes.

• OrganforalleStavanger-studenter.

• Åtteskolerermedlem,inkludertBIogUiS.

tekst&fotoLars André Dahl S

muligheterpådetprivatemarkedet–menseratenBASkanstøttehjelpendetilforstudentersomkommer«langveisfra». –MendeterklartathvisduboriNord-NorgeogeventueltmåreiserundtiNorgeforåfinneetstedåbo,erdettegullverdt,sierhan.SammenmedkjærestenhardennåværendeBodø-studentenrykketinnmedenannonseiRogalandsAvishvordesøkerleilighet. –Viharfåttgreirespons,detharværtetpartelefoneravpersonersomleierut.Sompolitistudenttenkernokogsådeflesteatjegeren«safe»leietaker.Menforandresøkerevetjegikkehvordandethaddeblitt,sierhan.Hansierhanforsøkeråværetidligutemedsøkingenogpriserseglykkeligoverathannåkjennertilhvorhanskalstudere. – Hadde jeg vært ny som student og skulle starte på et studie iaugust,men ikke får vitehvor i landet før slutten av juli –det haddeværtslitsomt.Derharviogsåenstyggsituasjonmedmangesøkeresomsøkersegleilighetetåriforveienflerestederilandetforå«gardere»seg.Detforverrerbaresituasjonenforandre,sierdenlovlydigestudenten. – kjør på!ArbeidsutvalgetiVTiStavangererfortsattistartfasenhvaBASangår,ogtarimotrådfrabergenserne. –TipsetfraBergenvar:«Kjørpå–detteerkjempegreierogvisergodtengasjement».Viharengoddialogmeddem,fortellerlederRosnes. –Viharfåttoversendtrapporterfrademmeddereserfaringer,sierhan.GjertseniBergenerklarforåhjelpe,oggirnoengoderåd. –FordetførstehåperjegdevilbrukeossiBergenogandrevelferds-tingilandetforrådgivning.Førstmådeviteatdekanfåpenger,førdemåutmedenutlysningavstillingen.Såervinødttilåfinnenoensombrennerfordette.Forsommerenharvialleredeansatttrepersoner iBergen.Så: jotidligere,jobedre,sierhun.AUiStavangerbyttesutrettførsommerferientartil,dadentiltenkteBAS-stillingenertenktåtråikraft.Dermedvildetetterallsannsynlighetværeet

nyttArbeidsutvalgsomskalfølgeoppBAS. –VivilfåinnstudentenellerstudentenetilBAStidligimai,såvifårjobbetdeminnirutinene.DablirdetengreiovergangfordetnyeAU–somuansettikkeertiltenktnoendirekterolleiprosjektet,sierRosnes. – Mai kommer fort nå. Er det i det hele tatt reelt å få inn en BAS innen det? –Ja,deterreelt,svarerAasNordinkontant. – Vi ønsker jo flere studenter til Stavanger. Om vi kan visekommunenatdetteernoevivilsatsepå,håperviatdekanværemedåsatsepådet,sierhanvidere.

«Vi vil få inn studenten eller studentene i mai, så vi får jobbet dem inn i rutinene.»–MadsRosneslederavarbeidsutvalget

nyheter12

«Sementerer» BegeistRingen

på campusAmnesty UiS, Daniel Hernández Iniesta, Magnus Meisal og Stavanger Studentsangforening (SSS) er nominert til Begeistringsprisen 2012. Årets vinner av prisen vil i tillegg til premiene få en ekstra ære.

tekst & foto Lars André Dahl S

begeistringsprisen• Studenter og/eller studentorganisasjoner som har gjort

en innsats i det frivillige arbeidet kan stemmes fram av medstudenter til å bli nominert til Begeistringsprisen.

• De nominerte blir deretter vurdert av en jury, som hvert år består av nestleder i StOr, prorektor ved UiS, kommunikasjonssjef ved SiS og studentpresten.

• I år består juryen henholdsvis av Håkon Ohren, Tor Henning Hemmingsen, Benedicte Titlestad og Stefan Emmerhoff.

• Vinneren vinner statuetten BegeistRingen, samt 20 000 kroner.

tidligere vinnere• 2009: Økonomi-

studentenes Forening (ØSF).

• 2010: Simon Førland og Bjørn Harald Lye.

• 2011: Styret ved Tappetårnet.

Under Ugå 2013 den 9. mars vil én av de fire nevnte ta plass på podiet for vinnertalen, som vinner av Begeistringsprisen. Prisen står som en hyllest til en student eller studentorganisasjon som gjennom året i forveien har begeistret sine medstudenter med frivillig og engasjerende arbeid for et godt studentmiljø. – Poenget og tanken bak prisen er jo å løfte fram studenter som gjør en sterk jobb frivillig på campus, sier Stefan Emmerhoff, studentprest og Begeistringsprisens opprinnelsesmann.For 2013 fikk juryen færre forslag til vinnere enn tidligere. – Det var færre enn tidligere år, vi fikk inn seks stykker. Men disse er samtidig veldig tungt begrunnet for hvorfor de fortjener å vinne, sier Benedicte Titlestad, kommunikasjonssjef ved Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) kultur og kommunikasjon. ekstra spesielt vinner-årI år får vinneren en ekstra honnør i form av invitasjon til å foreta den historiske avdukningen av selve Begeistringsstatuen, som er tiltenkt å pryde plassen foran Studentenes Hus. På den to meter brede statuen vil hver av vinnernes navn – både i fortid og fremtid – meisles inn. Selve avdukningen har juryen et ønske om å gjøre noe spesielt med. – Vi ønsker jo å invitere litt folk, samt selvfølgelig vinneren av årets pris, på avdukningen. Vi håper at mange studenter og noen fra ledelsen blir med på det, sier Emmerhoff. – Vi har jo lyst til å lage en seremoni ut av det, sier Titlestad. – Eksempelvis hyre inn et band, eller hva har dere tenkt? – Nei, det vet vi ikke helt ennå. Men hvis noen har noen gode forslag, så er det bare å komme med dem, fortsetter hun.Avdukningen blir tirsdag 16. april, og juryen har peilet seg inn på stolpetimene. – Det som er så flott med denne statuen, er at den blir veldig synlig på campus, og et blikkfang for nye som kommer hit. Den representerer studentengasjementet her. Jeg synes det er stilig at UiS har fått dette til, det må jeg si, kommenterer Titlestad i SiS.

«gjengangeren magnus»For tredje år på rad har Magnus Meisal indirekte eller direkte blitt nominert til prisen. Først ble han nominert alene, så som gründer og del av styret i Tappetårnet, før han i år igjen nomineres som enkeltperson. – Hva sier det om ham?

– Det er jo studentene som foreslår kandidatene. Men det sier jo noe om hans kontinuitet. Det er jo en jærånd i ham som er utrolig sterk. Han både vil noe med og betyr noe for campus. Også har han et ekstra gir som mange nok misunner ham, er karakteristikken kommunikasjonssjefen gir av ham. – Hva vil du si det sier om deg selv, da, Magnus? – Det sier vel kanskje at ikke skole har blitt prioritert like mye som alt det andre, sier han og humrer, før han fortsetter: – For min del har det vært veldig viktig å ta del i studentmiljøet. I tillegg får jeg mye igjen for det frivillige arbeidet selv. Og nå blir jeg jo bare enda mer inspirert av å være del av et yrende miljø som har kommet de siste årene, forklarer han. – Nå er Stavanger som studentby en by i vekst. Det vises nå at det er mange muligheter for studentene her til å gjøre mye. Det er kanskje en av grunnene til at jeg har blitt nominert så mange år, at det har vært få engasjerte. Derfor hadde jeg ikke trodd at jeg skulle bli nominert i år, det er veldig mange andre som er engasjert som hadde fortjent den oppmerksomheten, sier han ydmykt. – Og nomineringen av ISUs Iniesta, kan det ses på som en inspirasjon for andre internasjonale studenter? – Ja, det synes jeg. Håper det kan stå som motivasjon for flere. Vi håper de ser at internasjonale studenter kan engasjere seg like mye, sier Titlestad.

JURYEN: Benedicte Titlestad fra SiS og studentprest Stefan Emmerhoff er to av fire som skal dele ut årets Begeistringspris. Her på plassen hvor statuen av prisen skal stå.

Her er de fire nominerte

Fotballcup lørdag 16.mars!

Lørdag 16. mars fra klokken 9.30-14.00 arrangerer STiL og SmiS fotball-cup (futsal) ved SiS Sportssenter! Alle kan melde seg på, enten det er en

studentorganisasjon eller en vennegjeng.

Har du en Ronaldo i magen? Hva kan du gjøre med en appelsin, som Zlatan sannsynligvis også kan? Og enda viktigere: kan dere sette sammen laget

som kan vinne årets fotballcup?

Navnene som allerede står klare for innmeisling i statuen, er Økonomi- studentenes Forening (ØSF) (vant i 2010 for sitt arbeid i 2009), Simon Førland og Bjørn Harald Lye (2010) og styret ved Tappetårnet (2011). Vinneren i år er altså den som har begeistret mest i 2012. Titlestad ved SiS tar oss gjennom hvorfor de fire ble nominert. Daniel Hernández Iniesta: – Jeg ble overrasket, fordi jeg trodde de skulle nominere ISU (International Students Union, journ. anm.) i stedet for meg. Men det gjorde meg ikke mindre glad, sier Iniesta, som er fornøyd med at arbeidet som er lagt ned blir lagt merke til. – Han har fått i gang ISU, og vært veldig tydelig på hva han har ønsket å gjøre – og han har fått gjort mye. Han har fokusert på å knytte bånd mellom internasjonale og norske studenter, som alle vel er enige om er en god ting, kommenterer Titlestad. – Jeg tror nok det er grunnen til at jeg ble valgt. Jeg har jobbet med å skape tettere bånd mellom internasjonale og norske studenter, og synes det er veldig givende å se at det fungerer, sier han.

Magnus Meisal: – Han representerer kontinuiteten. Han har flere gode ideer som han også har satt ut i praksis. Nominasjonen går óg ut på allsidigheten Magnus viser i vervene han har, sier hun før hun ramser opp flere av dem. – Jeg synes det er veldig kjekt. Det var jo styret i Tappetårnet som ble nominert i fjor, mens det i år er meg som person som nomineres – som er en stor ære for meg, sier Meisal, før han legger til: – Jeg håper at effekten av prisen blir at andre óg ser at det er veldig kjekt å være en del av studentmiljøet.

Stavanger Studentsangforening (SSS): – Jeg synes det er veldig gøy at vi har blitt lagt merke til. Vi har jobbet mye med å være synlige og å verve flere studenter, sier Mari Garmo Nilsson, leder av SSS. – De viser UiS veldig godt utad. De er en organisasjon som ikke representerer fag eller noe som har med alkohol å gjøre, men som er interessepreget. De er synlige på campus, så vel som at de er veldig synlige når de drar ut til andre byer, sier Titlestad. – Vi er en organisasjon som er litt på siden av de andre, og er for folk som er interesserte i å synge. Det er positivt at de nominerer oss selv om vi vanligvis ikke er de som blir tenkt på først, sier Garmo Nilsson.

Amnesty UiS: – De ble tatt med fordi de tenker utover eget velbehag. Nå har de foredrag én gang i måneden. Det handler jo om å ikke bli for navlebeskuende, og Amnesty UiS jobber ut mot andre, sier Titlestad. – Jeg synes det er utrolig fantastisk, først og fremst, at vi er nominert. Amnesty står for en viktig sak, men det er fortsatt ikke mange som vet at Amnesty UiS er på campus. Så dette hjelper for å synliggjøre oss enda mer. Vi får mulighet til å vise fram de gode sakene vi står for, sier Daniel Jalloh, leder for Amnesty UiS. – Det er en ære å bli nominert. Så vi vil bare takke de som har stemt oss frem. Hvis vi vinner, vil det være stort. Det er jo menneskerettigheter vi jobber for, sier Jalloh og legger til at det å være synlige i media er en del av arbeidet deres.

Påmelding skjer ved å sende inn lag og spillere til [email protected]. Oppgi navn og telefonnummer til en ansvarlig lagleder. Dersom ikke navn på spillerne er klare, kan det endres/ legges til navn etterhvert. Det viktigste er å melde på laget til STiL!Påmeldingsfristen er lørdag 9. mars, påmeldingsavgift er 50 kroner per spiller.

Inngang til tribunen er gratis for alle! Topp tre lag vinner flotte premier!Gå inn på Facebook-eventen «Fotballturnering UGÅ» for mer informasjon og regler. Under hele turneringen vil SmiS ha vår versjon av «mixed zone», hvor vi intervjuer lag- og enkeltspillere.

SmiS avisradionetttv

nyheter 21

tekst Lars André Dahl S

nyheter14

Noen av de største hotellbedriftene i Norge kommer på besøk til NHS under karrieredagen for å gi studenter et innblikk i hvordan det er å arbeide i reiselivsbransjen. Det er NHS jobbsenter, en frivillig organisasjon bestående av fem studenter, som arrangerer denne karrieredagen. Nestleder i NHS jobbsenter, Frank D. Olsen, mener dette er et arrangement studentene ikke bør gå glipp av. ‒ Det er den dagen i året det er lurt å komme på skolen, sier Olsen.

blir lagt merke tilPå den årlige karrieredagen vil det bli holdt foredrag, samt utplassert forskjellige stands hvor studenter får snakke med utsendte personer fra flere bedrifter og kjeder. I tillegg skal de løse en case utdelt fra de besøkende næringslivsrepresentantene. ‒ Gjør studenter det godt på casen, blir de lagt merke til i bransjen. Alle vil jo komme seg ut i arbeid, så det er lurt å bruke dagen til å komme seg opp og fram, sier nestlederen. Det vil også bli en premie for de som lager den beste casen. ‒ Studentene som lager den beste casen blir premiert av en jury, sier Angelica Voll, styremedlem i NHS jobbsenter og medarrangør av karriere-dagen.

foredrag om digitaliseringBlant de som skal sette opp egen stand på hotellhøgskolen er Radisson Blue, Scandic og Choice. I tillegg kommer Rudi Clausen og holder foredrag. ‒ Clausen er en innovativ person i utviklingsfasen av bransjen. Han har vært med på å utvikle touch-skjermer, blant annet Statoil sin. Han skal holde foredrag om digitalisering, sier Olsen. Han håper auditoriet er stappfullt når Clausens foredrag går av stabelen. ‒ Vi håper på 120 til 130 deltakere, men 150 hadde vært fantastisk. Til nå er det i underkant av 180 påmeldte på Facebook, men det er tall vi ikke kan stole hundre prosent på, forteller en entusiastisk nestleder.

åpent for alleTil tross for at det er hotellbransjen dagen skal handle om, er det fritt fram for de øvrige UiS-studentene å ta turen til NHS onsdag 13. mars. ‒ Alle kan komme, men det er jo spesielt de som studerer ved NHS det gjelder for, men alle er velkommen, sier styremedlem Voll.Og selv om dagens program er mest passende for NHS-studenter, kan det fortsatt være hjelpsomt for øvrige studenter. ‒ Det er mange som ikke har gått på NHS som jobber i hotellbransjen, sier Olsen, og legger til at han blir glad hvis de får besøk av andre studenter. ‒ Tidligere år har det vært folk som har kommet innom og spurt hva som skjer, og det er kjekt hvis noe liknende skjer i år, sier han.

ingen hellstrømPå fjorårets karrieredag fikk hotellhøgskolen storfint besøk av blant andre TV-kokk Eyvind Hellstrøm. Det blir ingen kjendiser å se i løpet av årets engasjement, men det er ikke noe problem, ifølge Olsen. ‒ Vi får ikke besøk av så kjente folk i år, men de fleste som kommer er kjent for oss som går på NHS. De er kjent for å være viktige personer i bransjen, forteller han.

får mye ut av dagenOlsen og Voll er klare på at karrieredagen er til stor hjelp for NHS-studentene når de senere skal ut i arbeidslivet. ‒ Studenter kan levere CV mange steder, de får kontakter og får vist ansiktet sitt. I tillegg får de hørt gode foredrag. Det er synd dagen ikke kommer to ganger i året, sier en engasjert Olsen, noe Voll også sier seg enig i: ‒ Det betyr mye når man skal på intervjuer senere i livet. Vi kan bli husket fra denne dagen, sier hun. Arrangørene kan få mye igjen i deres personlige karrierer også. ‒ Vi får mye kontakt med bransjen. Det betyr mye at vi har jobbet frivillig, sier styremedlem Voll.

Norsk Hotellhøgskole (NHS) ved Universitetet i Stavanger (UiS) gir sine studenter en smakebit på arbeidslivet når de arrangerer karrieredag 13. mars.

tekst Jens S. Bessesen | foto Remi Sørdal S

Karrieredag på hotellhøgskolen

HÅPER PÅ HØYE BESØKSTALL: Frank D. Olsen (t.v.) og Angelica Voll ved NHS jobbsenter ønsker å se mange studenter under karrieredagen 13. mars.

«Det er den dagen i året det er lurt å komme på skolen.»– Frank D. Olsennestleder i nhs jobbsenter

nhs jobbsenter• Ledet av Lisa Holm.

• Frivillig studentorganisasjon.

• Fem personer deltar i styret.

• Arrangerer karrieredag og videreformidler jobbannonser.

nyheter 15

Kraftig utvekslingsøkning i 2013

202 studenter har søkt om utveksling fra UiS kommende høstsemester. Dette er tall på antall innsendte søknader, men internasjonalt kontor forteller at de av erfaring vet at det er noen studenter som trekker søknaden sin. En sterk utvekslingsøkning forventes likevel i 2013. – Dersom vi tar høyde for at like mange studenter trekker søknaden i inneværende semester sammenlignet med våren 2012, så har vi en forventet økning på minimum 40 prosent for hele 2013, sier seniorkonsulent ved internasjonalt kontor, Hege Rosså. økning fra bunnenUiS ligger i bunnsjiktet på landsbasis når det gjelder antall utvekslings- studenter sammenlignet med andre norske universiteter, men likevel går kurven oppover for Stavanger-universitetet. Internasjonalt kontor ved UiS er opptatt av å få flere studenter til å velge utveksling, og de mener at et semester i utlandet har mange fordeler. – Hvis man ser på dette i et livsløp, kan et opphold ved et annet lærested og det å bo i utlandet over lengre tid være veldig lærerikt. Man lærer språket bedre, man blir kjent med nye kulturer og får nye venner, for ikke å glemme det faglige utbyttet av et utvekslingsopphold, sier Rosså, og fortsetter: – Kanskje er dette også den eneste muligheten man får til å bo i utlandet i løpet av livet. Det er alt å tjene og ingenting å tape på å dra på utveksling, sier hun. vil bli mer synligInternasjonalt kontor er opptatt av at utveksling skal gå som en rød tråd gjennom hele utdanningsløpet, og at studentene fra dag én på campus skal vite om mulighetene for å kunne reise ut. De tror mange studenter ikke er klar over mulighetene de har, og jobber derfor nå med å være synlige og tilgjengelige. Blant annet gjennom jevnlige informasjonsmøter i Arne

Rettedals hus, hvor de gjør studentene oppmerksomme på hvor og når de kan dra. I tillegg har de på nettsiden om utveksling synliggjort hvor den enkelte student ved sitt studieprogram kan reise. En egen Facebook-side har også bi-dratt til å skape blest om utveksling. – For tiden jobber vi med å fronte utreise til Norden og Europa. Det er USA og Australia som er de mest populære destinasjonene, men vi skulle gjerne sett at flere også velger Europa, sier Rosså, og legger til at det kan gi studentene noen fordeler økonomisk. – Det mange ikke vet, er at man ved å studere i Europa kan bli tildelt et Erasmus-stipend, noe som gir studentene omtrent 2500 kr ekstra i måneden, i tillegg til støtten man allerede får fra Statens Lånekasse. Man betaler heller ikke skolepenger når man reiser på en Erasmus-avtale, forteller hun. ta sjansen og reisSynnøve Sunde, bachelorstudent ved reiselivsledelse på UiS, var utvekslingsstudent høsten 2012. Hun studerte ved Thompson Rivers University i Canada, og hun forteller at det er en erfaring hun ikke ville vært foruten. – Jeg føler jeg vokste veldig i løpet av det semesteret. Jeg ble mer selvsikker, i tillegg til at jeg snakket engelsk hver dag, noe som gjorde at jeg forbedret mine språklige kunnskaper. Jeg ble kjent med mange nye mennesker og kulturer, i tillegg til at jeg ble mer selvstendig, sier Sunde.Hun forteller at det var en lang prossess, og at hun ikke visste hvor mye arbeid det var før hun startet. Hun legger likevel til at det gikk bra når hun først skjønte systemet, og at internasjonalt kontor var til stor hjelp før hun dro. Hun mener opplevelsen i seg selv var den beste delen, og oppfordrer andre studenter til å gjøre det samme. – Reis! Ta sjansen og reis! Dra alene, og prøv å styre unna de stedene nordmenn oftest drar. På den måten blir du «tvunget» til å møte nye mennesker, og du blir også mye mer selvstendig, avslutter Sunde.

Antall søknader om utveksling til utlandet fra Universitetet i Stavanger (UiS) har nådd nye høyder. Internasjonalt kontor ved UiS forventer en oppgang på 40 prosent i år sammenlignet med fjoråret.

tekst Tone Helene Oskarsen | illustrasjonsfoto Karoline Rødsmoen S

«Reis! Ta sjansen, og reis. Reis alene, og prøv å styre unna de stedene nordmenn oftest drar.»– Synnøve Sundetidligere utvekslingsstudent ved uis

SER UTVEKSLINGSMULIGHETENE: Flere studenter ser nå mulighetene for å studere i utlandet, og gir sine utslag på søknadsbunkene ved internasjonalt kontor.

nyheter16

Tilrettelegging for dyslektiker:To forskjellige svar fra to fakulteter

Ved SV-fakultetet ligger søknadene for tilrettelegging av eksamen lett tilgjengelige på universitetets nettsider. Men ved HUM-fakultetet møtte Lene Jakobsen avslag da hun ville få tilrettelagt for bacheloroppgaven sin.

– Jeg fikk ikke diagnosen dysleksi før jeg begynte å studere ved universitetet, sier Lene Jakobsen, bachelorstudent ved engelsk språkstudie.Hun forteller om det hun opplever som forskjellsbehandling mellom to fakulteter ved Universitetet i Stavanger (UiS). – Jeg snakket med foreleseren min om muligheten for å få utvidet tid på innlevering av bacheloroppgaven min. Hun svarte at det var greit for henne, men at jeg skulle forhøre meg om hva formelt jeg skulle gjøre, sier Jakobsen.Hun gjorde som foreleseren sa, og ved godt mot gikk hun Jannie Idsal, studiekonsulent ved kontor for fag- og studiesaker på det humanistiske (HUM) fakultet, i møte for å finne ut hvordan hun skulle søke om tilrette-legging. Da fikk hun klar, men uventet beskjed: – «Det finnes ikke», sa hun. Hun sa det ikke var noen regler for det. Og hvis tilrettelegging (for dyslektikere, journ. anm.) ble gitt, var det ekstremt sjeldent – jeg fikk følelsen av at himmel og jord måtte settes i sving for at det skulle skje, forteller Jakobsen. ingen student skal få fordelerEngelskstudenten studerer ved HUM-fakultetet, og har valgt et valgfag som hun tar ved det samfunnsvitenskapelige (SV) fakultet: skjønn-litteratur og samfunn. Ved SV-fakultetet ligger søknadspapirer for tilrette-legging ute på UiS’ nettsider, men det er for HUM-fakultetet Jakobsen ikke har fått muligheten til å motta den tilretteleggingen hun trenger for å prestere som best hun kan. Idsal selv henviser til kontorsjef ved kontor for fag- og studiesaker på HUM-fakultetet, Aslaug Margareth Lunde, da SmiS forsøker å få en kommentar om saken. – Vi kan ikke uttale oss om enkeltsaker. Hver sak behandles individuelt der behovet til studenten, en faglig vurdering i det aktuelle emnet og hensynet til likebehandling blir vurdert. Vi etterstreber å overholde det forvaltningsrettslige prinsippet om likebehandling ved HUM-fakultetet, sier Lunde, og legger til at de har taushetsplikt i sakene. – Et kjempeviktig forhold er at tilretteleggingen skal løfte studenten uten at denne studenten får et fortrinn eller fordel over de øvrige studentene, sier hun videre.Lunde sier man må ta individuelle vurderinger i forhold til emne eller fag, og skisserer opp et tenkt eksempel med bruk av ordbok.

– En type tilrettelegging kan være naturlig i ett emne, men ikke bli innvilget i et annet emne. Et eksempel på dette er f.eks. bruk av ordbok. Dette innvilges ikke der det ikke er tillatt i emner som språkfag. Dette er alltid en avveining vi må ta med faglærer: er det rimelig at studenten får tilrettelegging, eller blir studentens utgangspunkt da løftet over de andre studentene? Er tilrette-leggingen til hinder for å måle studenten?, sier hun.Det konkluderer også universitetets egen «Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2012-2016» under punktet «Pedagogisk tilgjengelighet» med:«2.3.4 Eksamen/prøver/oppgaver:Mål: Studenter med behov for tilrettelegging skal ha et tilbud på lik linje med andre studenter. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempen funksjons- nedsettelsen medfører, samtidig som man i størst mulig grad skal tilstrebe at kandidatene prøves likt.»

80 ord i minuttetEngelskstudent Jakobsen har begge dokumentene som tilsier at hun har dysleksi, og som skal kunne gi henne mulighet til tilrettelegging ved behov: både et dokument som hun kun kan bruke «lokalt» ved universitetet (og ingen andre steder), men også det nasjonale «beviset» i et såkalt PPT-dokument. UiS’ regler tilsier at PPT-dokumentet ikke skal være eldre enn fem år, det er heller ikke Jakobsens. – Det tok meg et år å få dokumentene på at jeg har dysleksi, sier Jakobsen.Et annet problem hun har er at hun skal ha eksamen samme dag som hun skal levere inn bacheloroppgaven, 16.mai. Så etter å ha fått høre at hun ikke hadde mulighet til tilrettelegging en første gang, tok hun andre gang også med seg dokumentasjonen til HUM-fakultetet. – Andre gangen tok jeg med meg dokumentene, men jeg fikk den samme beskjeden: «nei, det går ikke», forteller hun – og påpeker at beskjeden var at det var nytteløst å søke om tilrettelegging.Emma Arthur er leder for Læringsstøttesenteret (LSS) ved UiS, gjennom Universitetsbiblioteket. Hun er sertifisert til å gjennomføre såkalte LOGOS-tester, som vil vise om studenten har lese- eller skrivevansker. Det er av henne Jakobsen har fått det «lokale» dokumentet som viser at hun har dysleksi. – Først og fremst er det slik at det ikke er alle som vet at de har

«Hvis tilrettelegging ble gitt, var det ekstremt sjeldent - jeg fikk følelsen av at himmel og jord måtte settes i sving for at det skulle skje.»– Lene Jakobsenengelskstudent

nyheter 17

tekst & foto Lars André Dahl S

tilrettelegging ved hjemmeeksamen sv-fakultetet

• Må søkes om skriftlig.

• Ved ukeseksamen inntil et døgns utsettelse.

• 2-3 ukers eksamen inntil to døgn.

• 4-7 ukers eksamen inntil en uke.

• Bacheloroppgave, fordypningsoppgave, inntil to uker.

• Masteroppgave inntil fire uker.

eksamensforskriften ved uis• §11 sier:

«1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres...» «5. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette.»

dysleksi når de kommer til universitetet. Det finnes ingen sammenheng mellom dysleksi og intelligens, men studenter med dysleksi har ofte blitt fortalt at de er «dumme» da de var yngre – og der må jeg inn og gi ny motivasjon og bygge opp selvtilliten deres, sier Emma Arthur.Jakobsen har gjort sine kalkuleringer på hva dysleksien har å si for henne, i effektiv tid. – Jeg har regnet litt på det og funnet ut at jeg bruker 3,2 ganger så lang tid på å lære. Jeg leser cirka 80 ord i minuttet, sier hun, og gjør et googlesøk som finner at gjennomsnittet ligger på 250-300 ord i minuttet. – I mitt tilfelle går det greit, jeg klarer meg – det er heller kvaliteten på oppgaven og livskvaliteten det går ut over, forteller Jakobsen.

overraskende – Ved NTNU er det flere hundre med lese- og skrivevansker. Ved UiS har vi ingen tall for det, vi skiller dem ikke ad fra andre studenter. Men jeg møter hvert år minst tyve studenter med dysleksi. Jeg regner med at det er en god del som ikke kommer til LSS, sier Arthur.I følge LSS-lederen er det flere nå enn før, grunnet at elevene får mer støtte ved skolene nå. – I tillegg til at lærerne nå har mer kompetanse innen lese- og skrivevansker. Men det er absolutt noe vi må være klar over: jeg tror det kommer flere med årene, sier Arthur. – I og med at du tror det, bør det ikke da være en prioritet å ha tilrettelegging tilgjengelig for denne gruppen? – Jo, og ut fra det jeg visste, trodde jeg det var det, sier hun. – Hva tenker du om at det tilsynelatende er forskjeller mellom fakultetene? – Jeg ble litt overrasket. Min mening er at det burde være like regler. Så vi ser at det er viktig for oss å jobbe videre med dette. Det er noe vi må ta opp som universitet og diskutere videre, sier Arthur.

– I disse dager forsøker jeg å starte opp et verksted for dyslektikere der de kan komme og få hjelp til skriving av oppgaver. Det er allerede tre studenter som har meldt interessere for kurset. Der skriver de og får støtte av mentor til skriving av oppgaven sin, sier Arthur.

studentene kan sende inn klage – Kan du si noe om studenten med dysleksi kan få tilrettelagt bacheloroppgaven sin ved HUM-faktultetet? – Som sagt kjenner jeg ikke til detaljene i denne saken, sier Lunde.På direkte spørsmål om det er noen andre som kan svare på om det noen gang har vært noen som har fått tilrettelagt for dysleksi i forhold til bacheloroppgave ved HUM-fakultetet, sier Lunde at hun tviler på det, og ikke kjenner til noen tilfeller. – Vi har ikke ført noen statistikk over tilretteleggingssaker. Våre saksbehandlere er flinke til å behandle like tilfeller likt. Tilrettelegging har forskjellige former. Det er vanlig at studenter får tilgang til spesielle data-programmer både ved skoleeksamener og selvfølgelig større innleverings-oppgaver der behovet tilsier det, presiserer hun.Lunde er selv ikke saksbehandler for slike saker, men minner om at: – Sakene behandles i samråd med flere personer. Hvis personen får avslag på skriftlig søknad, kan de sende inn klage etter reglene i forvaltnings- loven. Klagegangen her er jo til for å sikre studenten i forhold til loven, opplyser hun.

«Min mening er at det burde være like regler. Så vi ser at det er viktig for oss å jobbe videre med dette.»– Emma Arthurleder for læringsstøttesenteret

Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) setter 5. mars i gang med årets utgave av Tekna games. Studentkontakt Behrouz Maghsoudi sier konkurransen er en del av organisasjonens satsning mot meningsfulle arrangement.

Leker seg mot næringslivet

‒ Tekna games er en stor konkurranse for alle studenter ved det teknisk- naturvitenskapelige fakultet. Vi har først en innledende runde, og så går tre av lagene videre til en finalerunde, sier Teknas studentkontakt for petroleums-teknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS), Behrouz Maghsoudi, og legger til at det i fjor var 18 deltakende lag på arrangementet.

håper på mange tilskuereLagene i konkurransen består av tre studenter, og de innledende rundene vil bli avholdt i to klasserom på UiS 5. mars. Finalerunden vil deretter holdes på Bokkaféen i Kjølv Egelands hus en uke etter. ‒ Det er fordi mange får plass til å gå frem og tilbake i rommet, og kan tiltrekke folk. Det er også åpen dag på universitetet under finalen (UiS-arrangement, journ. anm.), så vi håper det blir mange tilskuere. Vi vil få folk til å bli bedre kjent med Tekna og få nye medlemmer, sier han. meningsfullt event ‒ Konkurransen går ut på å lage en konstruksjon med enkle materialer. For eksempel har det tidligere vært brukt materialer som spagetti og marshmallows, forteller Maghsoudi.Ifølge studentkontakten har Tekna games blitt arrangert siden 2009. Maghsoudi sier Tekna prøver å holde store arrangementer for at folk skal bli bedre kjent med hverandre og organisasjonen. Han tror lekene har hatt en positiv effekt på medlemstallene ved Tekna, og legger til at foreningen prøver å ta vare på medlemmene gjennom sine tiltak. ‒ Vi har mange arrangementer, og vi vil lage meningsfulle events for studentene. De blir for eksempel bedre kjent med bedriftene, sier han, og viser til at dommerne under finaledagen blant annet består av representanter fra næringslivet. populære premierFjorårets vinnere av konkurransen kunne dra hjem med tre flunkende nye nettbrett i bagasjen. En premie Maghsoudi bekrefter vil bli utdelt også i år. Gavekort fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har også stått på premie-bordet ved tidligere anledninger, i tillegg til en mer sosial prisgivning.

‒ Alle finalelagene blir også invitert til en finere middag, sier han.Kristian Lie Vorre ble en av fjorårets vinnere. Han synes konkurransen er et godt tiltak fra Tekna. ‒ Det er morsomt, og noe utenom det vanlige. Du får muligheten til å vise at du og gruppen din er kreative. Det er også et konkurransepress, men et artig press, sier han.Lie Vorre mener lekene lærer deltakerne mye om samarbeid, da oppgavene under konkurransen må fordeles raskt og samarbeidet i gruppen må fungere. Han har også noen tanker om hva som skal til for å vinne konkurransen. ‒ Jeg tror du må utføre et arbeid raskt og som er holdbart. Men ikke så mye at det går «skeis». I fjor lagde noen en større konstruksjon enn oss, mens vi lagde noe som var litt mindre og brukte mindre tid. Det må likevel stå stødig, sier Lie Vorre.Han synes premiene fra fjoråret var overraskende bra, og ser en mulighet for å dra seieren i land også i år. ‒ Jeg kom akkurat til finalen sist, men nå har vi satt sammen det samme laget som i fjor. Det er 20 lag, men det kan gå, sier han. populær konkurranseMaghsoudi forteller at Tekna games er blitt veldig populært blant studentene, og sier de fleste bør melde seg på. ‒ Vi har en maksgrense på tyve lag. Det blir kult, og vi har kule premier. Jeg tror det er veldig bra for den sosiale biten, og at det kan lære deltakerne mye om det å samarbeide med hverandre, sier han.Han håper SiS vil sponse arrangementet også i år, slik at de kan dekke en av premiene til en tapende finalist. Premiemiddagen for finalistene er også noe Lie Vorre synes var stas. ‒ Det var en god middag. Det var kjempeflott, og koselig å samles med både de fra Tekna og de som kom til finalen, sier fjorårets vinner.

nyheter18

«Det er morsomt, og noe utenom det vanlige. Du får muligheten til å vise at du og gruppen din er kreative.»– Kristian Lie Vorretidligere vinner

VIL VISE FREM TEKNA: Studentkontakt ved petroleumsteknologi på UiS, Behrouz Maghsoudi håper Tekna games vil være med å gi organisasjonen publisitet blant studentene.


tekna games• Konkurranse for alle

studenter ved det teknisk-naturvitenskapelige fakultet.

• Går ut på å bygge en konstruksjon med enkle materialer.

• Avholdes 5. mars (finale 12. mars)

Byggingen av studentboligene ved Sørmarka går etter planen, og forventes å stå klare rundt 1. august i år. Både studenter og Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) sier bygget er positivt for utviklingen av campus.

Studentboliger klare til ny semesterstart

‒ Entreprenørene overleverer prosjektet i juni, og det vil si at alle boligene vil være klare til semesterstart, sier assisterende direktør i SiS, Øyvind Lorentzen. Og direktøren har all grunn til å være fornøyd. Hele byggeprosessen har gått etter planen uten noen uforutsette hindre. ‒ Reguleringsplanen ble godkjent i tide, og det har vært en uproblematisk byggeprosess, sier han. blir markeringLorentzen kan røpe at det vil bli en markering for åpningen av boligene, men vil foreløpig ikke gå inn på detaljene rundt dette. ‒ Vi kommer til å begynne å planlegge dette rundt påsketider, men jeg kan si at det vil bli en markering. Men foreløpig er hverken gjesteliste eller program klart, sier Lorentzen. positiv utvikling ‒ Å utvide boligtilbudet ved universitetet tror jeg er positivt for campus. Det har studentene også selv gitt uttrykk for gjennom under- søkelsene vi jevnlig gjennomfører, sier Lorentzen videre. Student ved UiS, Kenny Berntsen, bor selv i en av Sørmarkas studentboliger. Han er enig i at det vil være positivt for campusmiljøet at flere studenter bor på området. ‒ Det er bra at SiS nå utvider boligtilbudet ved universitetet. Det skaper mer liv på campus, sier Berntsen.Sørmarka studentboliger kan skilte med både nær tilgang til universitetet

og byen. Å leie en hybel på 19 kvadratmeter koster rundt 4200 kroner i måneden, noe studenten anser som billig i Stavanger. ‒ Visst lever jeg billig i forhold til det mange andre der ute betaler. Folk må fort betale leie på over stipendstøtten for å bo noenlunde greit her i Stavanger, sier Berntsen. Til tross for dette fikk SiS bare tilskudd til 42 nye studentboliger i år, men Berntsen håper at det satses på å utvide boligtilbudet for studenter, og da gjerne rundt campusområdet. ‒ Jeg trives veldig godt i Sørmarka. Det er i nærheten av «alt», men samtidig ikke midt i smørøyet, sier han.Berntsen tror også det blir bra med nye naboer. ‒ Forhåpentligvis skaper dette et enda bedre studentmiljø, sier han. store planer Videre planer er allerede klare for SiS bolig. I august vil et nytt byggeprosjekt i Sandnes gå i gang. Boligene kommer til å ha 67 sengeplasser. I og med at det er mange som studerer i Sandnes, ønsker SiS at disse også skal ha et student-boligtilbud nær studiestedet. ‒ Dette er et tilbud for folk som studerer i Sandnes, men også for studenter ved UiS og høgskoler i Stavanger som vil bo utenfor Stavanger. Vi ønsker å imøtekomme studentenes ønsker, avslutter Lorentzen.

«Vi ønsker å imøtekomme studentenes ønsker.»– Øyvind Lorentzenassisterende direktør i sis

NÆRMER SEG SLUTTEN: Boligblokkene ved Sørmarka er snart klare for avdukning. Noe som gleder både studenter og samskipnaden.

tekst Kristina O. Rogstadkjærnet | foto Lars André Dahl S

nyheter 19

AC

RO

SS

Dette blir et mestermøte mellom det akustiske og det elektriske, ledet av gitarist Alf Terje Hana alias ‘Athana’ og Stavanger Symfoniorkester. Med seg har de fått den legendariske trommeslageren Stewart Copeland fra bandet The Police, lokale artister og dansere.

Dirigent: Nick Davies Medvirkende: Alf Terje Hana, el-gitar, Øyvind Grong, el-bass/tuba/sang, Stewart Copeland, trommer/perkusjon, dansere fra Molitrix, Fredrik Hana, videokunst, Torgeir Nes, elektronikk og Stavanger Symfoniorkester. Til sammen utgjør dette “Athana Symphonic Experience”.

MESTERMØTESTAVANGER SYMFONIORKESTER,Athana & STEWART COPELAND

Dato: 8. mars kl 20.00 Sted: Stavanger konserthus, Zetlitz. Bestill billetter i dag på telefon 51 53 70 00 eller www.sso.no. For mer informasjon og nyheter, følg oss på Facebook og www.sso.no

BILLETTPRISER

STudEnT 150,-

(ORdInæR 390,-)

In order for students to participate in student activities and student politics in their daily life, UiS has established the period from noon until 2 pm on Tuesdays as a non-lecture period. Despite this, there are several occasions where lectures have been held during this timeframe, in which means that students are being kept away from being committed to student organizations.

struggles to comply – We do have a general set of rules, but it does happen that professors themselves break them. The problem occurs when a professor wishes to give the lecture, and students agrees with it, says John Branem Møst, university director at UiS.The rule about non-lecture Tuesdays between noon and 2 pm was introduced more than 16 years ago, and professors at the university should be well informed about this rule. – Another difficult aspect is that many of the students themselves may also think it is better when a professor moves the lecture that was supposed to be at 4 pm back to noon, says Møst.This can have consequences for those who want to participate in meetings in different student organizations, that will normally hold the meetings on Tuesdays between noon and 2 pm.

students’ voices are importantThe student organization (StOr) is fairly restrictive when it comes to the non-lecture timeframe on Tuesdays, and if anyone has to deviate from this rule, it has to be approved by them. Håkon Ohren, vice president of StOr, believes it is unfortunate that some professors provide lectures during this timeframe.

news in english 21

text Linn Slåttedal Jacobsen | translated by Bjørn Harald Lye | archive photo Lars André Dahl S

« We do have a general set of rules, but it does happen that professors themselves break them.»– John Branem Møstuniversity director at uis

UiS–professors «shirks» non-lecture hours

It is not always easy to comply with the rule of no teaching during the period from noon until 2 pm on Tuesdays at the University of Stavanger (UiS). University director, John Branem Møst, says it is close to impossible to get rid of the exceptions.

– The non-lecture hours on Tuesdays is an agreement that came from the UiS-management, so that students can be more committed, says Ohren. – What can StOr do to re-establish the non-lecture hours on Tuesdays? – We have to battle our way back to get the time between noon and 2 pm on Tuedays free from lectures. This is something the institution should take seriously, because it is important to have the voice of the students along with the work that is done on all levels at the institution, says Ohren.

do not like itThe official attitude to those free hours of lectures on Tuesdays, is that they are dedicated to student political work and other student activities, but due to different reasons exceptions are made. – We do not like it, and StOr does not like it, but we can not do anything about it as long as it happens unofficially, says Møst.He explains that it shall not be any regular organized professional activity during these hours, and believes it does not happen, either. Further, he says that additional lectures, and if a guest lecturer comes from far away, one can agree to have the lectures between noon and 2 pm. – Some professors believes that the non-lecture hours from noon until 2 pm should be moved to the evening, but the timeframe is chosen with care to give as many students as possible an opportunity to participate in student political activities. It will not be changed, says Møst.

READY FOR BATTLE: Vice president of StOr, Håkon Ohren, says the student organization is ready to fight for the non-lecture period.

debatt22

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til [email protected]

“

debattHelse og humbug

Det religiøst kodede Universitet

Helsa vår er viktig – og blir den for viktig er du gjerne det som kalles en hypokonder. Likevel er det ikke til å kimse av at oppi all den forfengelige galskapen om at alle skal være så fordømt perfekte på utsiden, finnes det visse grupper som vet at de kan plyndre oss for kanskje det viktigste ved kroppen vår – den indre delen. Som skal sørge for at du er frisk og rask, og kan utøve dine oppgaver som flittig student.

Humbug, kvakksalveri, lureri, «scam», lurendreier, skurkeri – ukjært barn har jammen mange navn det óg. Såkalte «healere» er virkelig i vinden for tiden, kanskje mest fordi media igjen har bestemt seg for at det er verdt å skrive om. Sist ute var NRK sine forbrukerinspektører, som kunne fortelle om en kreftsyk kvinne som ville supplere skolemedisinen med alternativ medisin. Med skjult kamera var kanskje det mest oppsiktsvekkende en healer som ville ha 100 000 kroner for et opplegg som «flere millioner i verden benyttet seg av».

Skepsisen til healere er stor fra undertegnede. Når sant skal sies så har jo skolemedisinen virkelig hatt et fast grep om hva som er god behandling og diagnostisering, men ser vi bort fra deres maktmonopol kan vi tross alt takke naturvitenskapen for en del gode ting, som for eksempel penicillin og hjerte- og nyretransplantasjoner. Deres funn er basert på forskning. De kan i motsetning til healere dokumentere vitenskapelig hva som faktisk virker og ikke virker.

Nå skal det sies at forskning gjerne er jukserens arena det også. SmiS’ redaktør avslørte selv en forsker som bedrev juks på UiS i fjor, men juks finnes i samfunnet overalt ellers også. Likevel er det verdig å stille spørsmålet om hvorfor i all verdens land og rike, når vi er syke (med et forbehold om hva slags sjukdom), at vi er villige til å prøve udokumenterte kurer og behandlinger – og attpåtil betale i dyre dommer for det. Nå er det ikke gratis å dumpe innom Forusakutten heller, men fastlegen skal visstnok ikke være så fryktelig dyr. Både fastlegen og Forusakutten skal også være i stand til å dokumentere hvorfor de ønsker å gi deg den eller den behandlingen – og leger flest har tross alt jobbet hardt for å komme dit de er i dag, gjennom et krevende studium.

Like før jul var jeg vitne til en religiøs «begivenhet» på Universitetet i Stavanger. To av mine medstudenter hadde ikledd seg det kontroversielt religiøse og heldekkende plagget Niqab i forelesningssalen. Selvfølgelig fulgte vi dem med litt forundring, da de aldri tidligere hadde vist noe interesse eller uttrykk for å være muslimer. NRK-programmet Brennpunkt viste nylig et innslag med navnet «Niqab på norsk», som fikk stor medieomtale. Her sto to muslimske kvinner i bresjen for kampen mot forbud av det kontroversielle plagget i Norge. De mener det er en personlig beslutning for kvinnen om hvilke klær hun tar på seg, men at det ofte fører til store påkjenninger i offentligheten. Bruken av hodeplagg (Burka, Hijab, Niqab) stammer fra middelalderens segregering mellom kjønnene. Spesielt i Midtøsten skulle en troende kvinne bære ærbare klær, i likhet med mannen. Senere har Hijaben blitt et politisk og religiøst tilknytningssymbol for muslimske kvinner. Verdensovergripende trender viser til økt bruk av hodeplagg, og jeg tror mye av dette i Vesten handler om at kvinner føler seg frie i dagens flerkulturelle samfunn, uansett kleskode. Tro meg, jeg er ikke så naiv at jeg tror alle kvinner har valg i måten de kler seg på. Det er fortsatt stor undertrykkelse av kvinner i land som Saudi-Arabia og Tunisia. Derfor er det viktigere enn noen gang å gå foran med å praktisere denne religionsfriheten i vestlige land som har muligheten til å forme sine egne normer rundt religiøse symboler. Tilbake i forelesningssalen på universitetet var det full diskusjon rundt grunnlaget for en plutselig endret klesstil. Likeledes var det ikke klesdrakten som brydde meg mest, men det faktum at Niqab-kvinnene var mer enn vanlig interesserte i å møte blikkene våre. Jeg kjente at de til tider provoserte meg ved måten de glante rundt seg på, som om de var ikledd disse religiøse draktene for reaksjonenes skyld. Kanskje var det tyngden på vektskålen som fikk noe til å frese inni meg. For jeg var provosert og jeg mistet etter hvert troen på at disse jentene hadde ikledd seg plagget i respekt av Allahs navn. Mer og mer fikk jeg inntrykket av at disse jentene vanærte en eldgammel religiøs og politisk kamp i forsøket på å bevise nordmenns fordomsdømmende vesen.

tekst Gustav Levang Iversen sykepleiestudent og smis-journalist S

tekst Pernille Mallasvik Leinæs sosiologistudent og smis-journalist S

For flesteparten av legene var faktisk studenter før de ble leger – det samme kan neppe sies om healerne. En lang utdannelse ligger til bunn for at de skal kunne kalle seg lege, eller cand. med. om du vil. For å bli en healer trenger du faktisk ingenting. Det holder med en hjemmesnekret plakat hvor det står «Healer Levang», så er det bare å dure i vei og heale.

Men de som er syke og healeroppsøkende, hvor står de? Tross alt finnes det fenomener vi ikke kan forklare vitenskapelig. Som Skaperen og Jesus som mettet et helt folk med tre råtne fisk, og annet hokus pokus religionene forkynner. Alle som er troende er jo på ingen måte idioter kun fordi de tror på noe som ikke kan dokumenteres. Naive er heller ikke et ord som passer de troende, men kanskje på de som foretrekker alternativ medisin? Parallellen mellom den alternative medisinen og religion er jo at begge deler har – for å si det mildt – visse forklaringsproblemer.

Likevel virker det som om Snåsamennene og -kvinnene er kommet for å bli. Det kan jo faktisk være noe mer, og at ovennevnte røntgen-blikkmann er inne på noe. Vi kan jo ikke ta fra han hans opplevelse av å kunne gjøre dette. Men han har virkelig et forklaringsproblem om han skal dokumentere hvordan han gjør dette – når han attpåtil har tatt pengene dine. Det hadde i alle fall jeg hatt.

Stavangerområdet har en stor prosentandel troende mennesker, og universitetet er intet unntak. I flere situasjoner har jeg møtt studenter med religiøse verdier som står opp for sine religioner. Både i form av klær og religiøse symboler skiller de seg ut fra den ikke-troende studenten uten at de tiltrekker seg oppmerksomhet av den grunn. Menneskene jeg møter i min studenthverdag er med på å prege min utdannelse, og jeg ville ikke vært foruten det flerkulturelle fellesskap jeg har funnet her. De preger meg uansett religiøs tilhørighet, på bakgrunn av deres særegenhet. Utfordringene er mange i det religiøst mangfoldige samfunnet, og jeg velger å forstå argumentene som forbyr bruken av Niqab i forhold til identifikasjonsproblemer det kan gi. Ikke minst kommunikasjons- begrensningene i form av at sytti prosent av all kommunikasjon foregår gjennom kroppsspråk og mimikk. Likevel er Norge et fungerende konstitusjonelt demokrati, bygd opp av verdier som ytrings- og religionsfrihet. Dermed kan forbudet mot slike religiøse plagg og symboler true disse frihetene vi er så stolte av. Spørsmålet blir derfor hva vi er villige til å risikere, og hvilke signaler vi vil sende det internasjonale samfunnet som nasjon.

«Skepsisen til healere er stor fra undertegnede.»

«Menneskene jeg møter i min studenthverdag er med på å prege min utdannelse, og

jeg ville ikke vært foruten det flerkulturelle fellesskap jeg har funnet her.»

debatt 23

Studentavisa SmiS tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Kim Goksøyr Strande. Send ditt innlegg på e-post til [email protected]

“

debatt

Slik overlever du et snøskredStudentrådetSverre p. JonaSSen og henrik høyland

Mens studenter over hele landet feiret jul med kjente og kjære, befant Studentrådet seg på fjellet K2 i Pakistan. Ved hjelp av nord-koreanske spreng-ladninger og NASAs nyeste lydbølge-teknologi utløste vi snøskred etter snø-skred. Formålet var å finne ut hvordan man overlever i en slik situasjon. Dette gjør denne utgaven av Studentrådet til obligatorisk lesning før du beveger deg ut mellom Sirdalens blodtørstige fjellsider denne påsken. ta forholdsreglerDen beste måten å overleve et snøskred på, er åpenbart å ikke befinne seg der når det inntreffer. I denne sammenheng er det flere forholdsregler å følge før du spenner på deg skiene. Benytt nettsider som yr.no og pent.no for alt de er verdt. De vil kunne gi deg informasjon om områder som er spesielt utsatt og hvor du helst ikke bør ferdes. Dersom informasjon om ditt område ikke er tilgjengelig, er det best å være på den sikre siden. Unngå å vandre langs bratte fjellsider. Et snøskred vil aldri utløses fra steder der vinkelen er lavere enn 30 grader. kom deg unna!Et snøskred vil ofte utløses rett under offerets føtter. Det lureste du kan gjøre dersom dette skjer er å hoppe oppover og bort fra bruddpunktet. Starter det lenger oppe bør du komme deg til en av sidene så fort som overhodet mulig. I tillegg til at det er mest snø i midten av skredet, beveger det seg også fortest her. Har du ski eller snowboard på bena; bygg opp fart ved å renne nedover før du svinger til en av sidene. Dersom du ikke rekker å flykte skal du raskest mulig kvitte deg med ski, ryggsekk og annet utstyr, slik at du unngår å bli trukket lengre ned under snømassene. legg på svøm!I det øyeblikket snøen tar deg, kjemper du for å holde deg på overflaten. En måte å gjøre dette på er å «svømme» for harde livet. Noen hevder at man skal

plassere brystet ned og armene fram, som om man svømmer med en bølge. Dette vil i verste fall føre deg frem til fronten av skredet, som er det siste stedet du bør være. Snu ryggen til skredet og ryggsvøm mens du forsøker å bremse med føttene i bakken. ikke få panikk!Når skredet stopper pakkes snøen som betong. Befinner du deg mer enn 40-50 centimeter under overflaten vil du ikke ha noen som helst mulighet til å komme deg ut på egenhånd. Ditt eneste håp vil være å holde ut til redningen kommer. Idét skredet er i ferd med å stanse, danner du en luftlomme ved å plassere hendene eller armene foran ansiktet. Trekker du samtidig pusten dypt inn, vil brystkassen utvide seg og gi deg mer rom etter at snøen har satt seg. Klarer du å holde deg rolig og unngå panikk, vil oksygenet vare lenger – og du øker sjansene dine for å bli funnet i live. spytt! Det er vanskelig å orientere seg under tonnevis av snø, og mange ender opp med å grave seg lenger ned i et forsøk på å nå overflaten. Trikset for å finne ut hvilken vei du bør grave, er å spytte. Tyngekraften vil fortelle deg hva som er opp og ned. Tørk bort spyttet før du eventuelt når overflaten. Ingen liker folk som kommer ut av snøskred med spytt i ansiktet. bruk hodet!De som blir tatt av snøskred er ofte risikotakere som ignorerer advarsler og setter sitt eget og andres liv i stor fare. Uten sunn fornuft kan det komme til å koste deg dyrt å finne perfekt puddersnø eller en glimrende bakketopp. Lytt til erfarne fjellfolk dersom du beveger deg inn i mindre trafikkerte områder. Gå aldri alene, meld ifra hvor du går – og husk matpakke!

gje elevane ein god start Som nordisk- og lærarstudent merkar eg verkeleg at sidemålsopplæringa i grunnskulen treng ei solid opprusting. Steg nummer ein bør vere å byrje mykje, mykje tidlegare. I dag kan skulane vente heilt til elevane går i 9. klasse før dei får byrje å lære sidemålet sitt. Eg opplevde sjølv at eg ikkje lærte bokmål før i 9. klasse. Resultatet kjenner vi alle til: Svært mange bokmåls-elevar lærer ikkje nynorsk skikkeleg, og dei får eit dårleg forhold til språket. Nynorskelevar lærer ikkje bokmål skikkeleg, og brukar bokmålet slik dei kjenner det frå teiknefilmane dei ser på TV. Slik kan det faktisk ikkje halde fram. når noko ikkje fungerer, finst det to måtar å løyse det på. Den eine er å feie det under teppet – og det er dét kunnskapsministeren vår gjer når ho føreslår å fjerne sidemålskarakteren og svekkje måla for kor godt elevane skal lære sidemål. I praksis vil det innebere at bokmålselevar ikkje lenger skal lære nynorsk ordentleg, og at nynorskelevane ikkje skal læra bokmål skikkeleg. «Jamstillingsvedtaket» frå 1885 blir rett og slett forgjeves. Det vil vere ei dårleg løysing, både for elevane og ikkje minst for nynorsken. den andre måten er å fikse opp i dei tinga som ikkje verkar. Til dømes kan vi la elevane byrje med sidemål på barneskulen. Elevar på barneskulen er nysgjerrige av natur, og vil vita alt om alt. Det er i den alderen evna og motivasjonen til å lære språk er størst, og ved å byrje tidleg kan vi også kome fordommane i forkjøpet. Du hugsar sikkert kor kjekt og spanande det var å læra til dømes engelsk når du var sju-åtte år gamal. Tidleg start med sidemål blir allereie prøvt ut ved fleire skular rundt om i landet, med gode erfaringar. tekst lise landøy S

det er også ei kjensgjerning at det å vekse opp med fleire språk medfører ei rekkje fordelar. Ei undersøking gjort ved NTNU i haust viste at dei som skriv nynorsk ofte les og forstår både nynorsk og bokmål raskare og betre enn dei som berre skriv bokmål. I tillegg viser internasjonal fleirspråksforsking at fleirspråkleg oppvekst gjev betre språkforståing. Det å læra fleire språk kan faktisk óg vera med på å forsenke utviklinga av Alzheimers, berre for å nemne andre fordelar. Slike fleirspråksfordelar bør alle elevar i den norske skulen få ta del i. Dersom det skal skje, må læreplanrevisjonen – som har høyringsfrist 5. mars – få eit heilt anna utfall enn kva utkastet til ny læreplan legg opp til. heldigvis, kjære kunnskapsminister, er det framleis ikkje for seint å byrje tidlegare med sidemål.

«Tidleg start med sidemål blir allereie prøvt ut ved fleire skular rundt om i landet,

med gode erfaringar.»

Et cricketslag for StavangerCricketinteressen har økt i Norge de siste årene, og sporten har med tiden også ankommet Stavanger. Men selv om interessen har økt er ikke oljebyens cricketklubb helt fornøyd med fasilitetene. – Vi ønsker oss egen bane, sier UiS-student Ahmad Iqbal.

I Norge er cricket fortsatt en relativt ukjent idrett for mannen i gata, men interessen har økt de siste årene, og kamper ble blant annet vist på NRK i løpet av fjoråret. I Oslo er idretten størst, og de fleste av lagene kommer fra områdene rundt hovedstaden, men det finnes lag fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Mens lagene fra Oslo har et profesjonelt opplegg og spiller på egne cricketbaner, er virkeligheten noe annerledes i Stavanger.

baneløse siddiserAhmed Iqbal er petroleumsstudent ved Universitet i Stavanger (UiS), og spiller for Stavanger Cricketklubb. Han er en av flere UiS-studenter som driver med idretten i oljebyen. 24-åringen kom til Norge og Oslo i 2007, og videre til Stavanger i 2009. Han forteller om store fasilitetsforskjeller mellom hovedstaden og Stavanger. ‒ Jeg spilte tidligere for Holmlia Cricketklubb i Oslo. Der er det skikkelige cricketbaner, og Norges Cricketforbund gir støtte til å arrangere turneringer. I Stavanger leier vi fotballbaner og haller for å spille. Promoteringen og tilretteleggingen for cricket er generelt mye bedre i Oslo, sier Iqbal. Han forteller videre at laget må dra til Oslo for å spille kamper, noe som går ut over den personlige økonomien. ‒ Vi betaler nesten alt selv. De siste årene har vi også tatt initativ til å organisere og trene barn fra 8 til 15 år på egenhånd. Også dette betaler vi for det meste selv. Det er mange barn fra internasjonale skoler som ønsker å delta, spesielt fra England og Australia, forteller han.

suksess i hovedstadenSelv med å spille sine hjemmekamper i Oslo har Stavanger Cricketklubb opplevd suksess i løpet av de i overkant av fire årene klubben har eksistert. I 2008 og 2009 ble det to strake opprykk fra tredje- til første- divisjon. I 2010 ble det nedrykk igjen, og i 2013 starter Stavanger Cricketklubb i 2. divisjon. I slutten av desember deltok også siddis-laget på en innendørs- turnering i hovedstaden, hvor de vant sine innledende kamper og kom frem til semifinalen. Her ble et svensk lag til slutt for sterke. Populariteten til cricket i Stavanger-regionen har nå ført til at også Sandnes har fått sin egen cricket-klubb, som i år spiller i 3.divisjon. ‒ I 1995 pleide vi å være 20-25 personer som spilte, mens idag er det elleve, tolv lag, og over tusen personer tilknyttet cricketmiljøet i byen, forteller spillende styreleder i Stavanger Cricketklubb, Muhammad Waseem Sadaq.

mat og cricketSadaq jobber til daglig på familierestauranten «Desi» i Pedersgata i Stavanger, og har organiseringen av cricketlaget som sidejobb. Med beroligende «Bollywood»-musikk i bakgrunnen, og en nykokt chai-te i hånda, forteller han om sitt engasjement for cricket. ‒ Jeg har selv spilt cricket fra jeg var sju år, og har fått med meg utviklingen av sporten her i byen. Vi har i dag flere lag i byen som er organisert i forskjellig grad. Vi har to lag i seriespillet, med Stavanger og

«I 1995 pleide vi å være 20-25 personer som spilte, mens idag er det elleve-tolv lag, og over tusen personer tilknyttet cricketmiljøet i byen»– Muhammad Waseem Sadaqspillende styreleder i stavanger cricketklubb

sport24

HJEMMEBANEØNSKE: Muhammad Waseem Sadaq er styreleder for Stavanger Cricketklubb, og håper på midler til egen hjemmebane. Her utenfor hverdagsjobben.

tekst & foto Ali Akhtar S

hva er cricket?• Spesielt populært i India, Pakistan og Australia.

• Elleve spillere på hvert lag, og lagene bytter på å spille forsvar og angrep.

• Det meste av spillet foregår på et rektangulært område mellom to «wickets». En «wicket» er et slags stativ som kasteren skal prøve å treffe.

• Angripende lag spiller med to slagmenn om gangen, som skal løpe mellom to «wickets» mellom hvert slag for å score poeng.

• Det forsvarende lag har en kaster og en mottaker, mens resten av laget skal hindre ballen å gå ut av banen, eller helst motta ballen i lufta.

• Norge ble del av det internasjonale ckricketforbundet i 2000.

• Det finnes over 50 norske cricketlag, fordelt på fire divisjoner.

Sandnes, og til neste år forventer vi i alle fall ett til. Det er også mange studenter med. Jeg vil tippe et trettitall, sier han, og legger til at flere av dem har tilknytning til UiS. øyner muligheterSadaq forteller også at det jobbes med å få til en bane i Stavanger, og sier kommunens idrettsråd har virket positiv til å lage en cricketbane i byen. ‒ Vi har fått en del politisk støtte, spesielt fra Summer Ejaz, som er bystyremedlem for Arbeiderpartiet. Vi har hatt en veldig god dialog med kommunen, og det virker som de forstår vårt problem, sier han og fortsetter: – En tur til Oslo koster laget mellom 25 000 og 30 000 kroner for en helg, og da vi får vi spilt én til to kamper. Hvis vi tenker oss at sesongen varer fra mai til slutten av september går det ganske mye penger på reise. Derfor er det viktig for oss å få en egen bane her, forteller Sadaq, før han sier laget har opplevd noe fremgang i form av en avtale med å leie en hall fra Elixia ved Forus hver søndag. Dette mener likevel ikke Sadaq er nok til å dekke behovet for en voksende idrett i bymiljøet. – I det lange løp vil det nok ikke holde, fordi jeg tror populariteten til cricket bare vil øke i Stavanger, sier han.

sport 25fo

to p

riva

tfo

to p

riva

t

foto

pri

vat

sport26

Gratis gjestetrening for studenter

SiS sportssenter har inngått et samarbeid med landets største studentsamskipnader, og åpner nå for gratis gjestetrening for alle som har betalt ordinært treningskort hos en av disse institusjonene.

Avtalen om gjestetrening er enn så lenge en prøveordning som trådde i kraft 15. februar. Den nye ordningen innebærer at studenter som for eksempel drar til venner og familie i andre byer nå har mulighet til å trene gratis på de forskjellige treningssentrene tilknyttet studentsamskipnadene som er med i avtalen. Å ha betalt treningsavgift hos samskipnaden studenten tilhører er eneste gjeldende krav for avtalen. umiddelbar benyttelsePå SiS Sportssenter har tilbudet allerede blitt tatt godt imot av kundene, og direktør Anne Tomasgaard har stor tro på ordningen. ‒ Jeg tror det kommer til å bli kjempepopulært blant studentene. Allerede første dag hadde vi ei jente fra Bergen her som ønsket å benytte seg av tilbudet, sier hun. Tomasgaard beskriver gjestetreningen som svært studentvennlig – særlig for de som drar hjem i sommerferien. ‒ Vi har tidligere tjent penger på feriestudenter som kommer hjem fra studier i andre byer, og for dem er jo tilbudet enda mer gunstig, sier direktøren. pågått i ti årDet var i Bergen ideen om samarbeidet først dukket opp. Idrettssjef ved Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), Bård Johansen, forteller om en lang og tidkrevende prosess. ‒ Vi begynte å jobbe med dette for over ti år siden, men i flere av studentsamskipnadene var det ikke nok interesse i administrasjonen til å få i gang et slikt samarbeid, sier han.Johansen forteller at bergenstudentene har vist stor etterspørsel etter gjestetrening, og også i Bergen har tilbudet allerede blitt godt benyttet, til tross for ordningens hittil korte levetid. Idrettssjefen mener studentene har mange penger å spare på gjestetreningen, og han er storfornøyd med at brikkene endelig har falt på plass i hans ti år lange puslespill. ‒ Jeg mener dette er en fin løsning i dagens mobile samfunn, og jeg er sikker på at studentene vil sette stor pris på det, sier Johansen.

fornøyde studenterVel inne på SiS sportssenter kan UiS-student Guro Ranum (20) bekrefte Tomasgaard og Johansens spådommer om fornøyde treningsstudenter. ‒ Ja, det var en god nyhet!, sier hun fornøyd på spørsmål om hun har hørt om den nye ordningen.Trondheimsjenta studerer byutvikling og urban design ved universitetet, og siden august har hun vært et aktivt medlem av sportssenteret. Hun er ikke i tvil om at hun kommer til å benytte seg av tilbudet når sommeren kommer. ‒ Jeg drar jo hjem i ferier, og da er det utrolig greit å kunne trene på et senter der også, sier Ranum. Tidligere har hun kjøpt nye medlemskap på andre sentre, men nå ser hun fram til å prøve ut et av studentsamskipnadens treningssentre i hjembyen. Prøveperioden varer frem til 31. desember i år, og Tomasgaard ved SiS sports-senter regner med at gjesteordningen er kommet for å bli. ‒ Det er likevel viktig å huske at vi enn så lenge er i en prøveperiode, og alt er dermed ikke ferdig. Det viktigste nå er at vi gjør alt riktig, slik at det ikke blir noen irritasjon blant kundene og gjestene våre, sier direktøren.

«Jeg mener dette er en fin løsning i dagens mobile samfunn, og jeg er sikker på at studentene vil sette stor pris på det.»– Bård Johansenidrettssjef ved studentsamskipnaden i bergen

gjesteordningen• Avtale mellom studentsamskipnadene i Tromsø, Trondheim,

Oslo, Ås, Stavanger, Kristiansand, Vestfold, Buskerud og Bergen.

• Prøveordning fra 15. februar 2013 til 31. desember 2013.

• Tilbyr gratis trening hos alle studentsamskipnader.

• Forutsetter at studenten har betalt treningsavgift hos sin respektive samskipnad.

• Gjestetreningskort hentes i resepsjonen på senteret du tilhører.

• Man kan trene maks én måned sammenhengende av gangen, men man kan ha flere perioder i året.

tekst Eirin Margrethe Fidje | arkivfoto Silje Bråstad S

NYE «MØLLEVENNER»: Om den nye treningsavtalen blir permanent kan Stavanger-studentene få naboer fra flere norske universiteter på tredemøllene.

sport 25

kultur

Les mer om den tidligere UiS- studentens forestående kinodebut på side 36.

filmfoto Helge Haugen

Klar for storskjermen

Quiz

1. Hva kaller vi gjerne en linoleumsterapeut?

2. Når og hvor avholdes Spellemannprisen?

3. Hvilket år tok Kong Harald V over som konge i Norge?

4. Hvilket språk kommer ordet «tsunami» fra?

5. Hva heter Gud i følge Abraham?

6. Hva het sangen Finn Kalvik sang i

Melodi Grand Prix (Eurovision) i 1981?

7. Hvilke tre land har verken rødt, hvitt eller blått i flagget sitt?

8. Hvor mange land grenser Kambodsja til?

9. Hvor mange linjer har t-banen i Oslo?

10. Hva er domatofobi?

11. Hvilket år ble Arbeiderpartiet stiftet?

12. Hva heter vokalisten i bandet Blondie?

13. Når ble homofile ekteskap lov i Norge?

14. Hva heter Kvelertaks nye plate?

15. Hvem skal «headline» Husfesten 2013?

1.Rengjøringspersonale, 2. Stavanger Konserthus, 23. mars, 3. 1991, 4. Japansk, 5. Jehovah, 6. «Aldri i livet», 7. Jamaica, Libya og Mauritania, 8. 3, Thailand, Laos og Vietnam, 9. 6, 10. Angst for å være i hus, 11. 1887, 12. Debbie Harry, 13. 1. januar 2009, 14. «Meir», 15. DJ Broiler.

LeDeR

Syret hest på europafestNorge har blitt hestegale. Det er ikke til å unngå. Temasangen fra «My Little Pony» går på «repeat» i alle mediakanaler. Greit at det er ekkelt å spise hest – det har kjæledyrfaktor – men ikke glem hvorfor det er en skandale. Vennligst ikke fokuser på kjendiskokkene som «elsker hestekjøtt» eller forskere som erklærer at «flere burde spise hestekjøtt, det er sunt». Det er ikke hest det handler om. Fokuset gikk selvfølgelig med en gang på at det var hest som ble spist. Ikke de farlige bivirkningene mennesker kan få av å spise dyr som har fått medisiner. Flere har uttalt at «hest er best» samtidig som hestekjøtt har økt i salgstall over hele Norge. Er det virkelig økt salg av hestekjøtt vi vil ha som resultat av alt dette oppstyret? Skandalen burde ikke bare være en øyeåpner for hestekjøtt, men for hvordan dyr og ande produkter blir behandlet og hvor de kommer fra før de ender opp på tallerkenen som søndagsmiddag hos mor.

I 2008 kom det ut en dokumentar i USA som heter «Food Inc.». Denne dokumentaren ga innblikk i USA sin forferdelige matproduksjon-industri. Grønnsaker og frukt blir genmodifisert og manipulert slik at en tomat kan bli like stort som en fotball, og aldri kommer til å råtne. Det er ikke kun «grønt» som blir manipulert, men også dyr. Kyllinger gis antibiotika og hormoner,

slik at de vokser raskere og kan bli slaktet innen seks uker etter at de har blitt klekket. Den vokser så fort at beina ikke klarer å holde kroppen oppe, og kyllinger opplever organsvikt.

Det er umulig å tenke hvor uetisk og fælt det faktisk går an å være før man har sett «Food Inc.». At ikke alle amerikanere velger å droppe ut av samfunnet og begynne sin egen økologiske gårdsdrift, er overraskende. Dokumentaren anbefales på det sterkeste, og selv om det «kun» handler om USA, er den virkelig en oppvekker.

Hvor godt vi egentlig kjenner maten vår er ikke lett å si. Vi lider av et syndrom som jeg liker å kalle Norge-syndromet. «Vi har det så bra her» og «alt er perfekt i Norge». Det er ikke ulovlig med manipulert mat i Norge så lenge Mattilsynet har godkjent produktet – og de har jo gjort en så god jobb i det siste. Bieffektene av den «moderne» maten vi stapper i oss vet vi ikke helt hva er enda. Kanskje noen av oss ender opp med 13 fingre. Det er ikke kult å ikke vite hva maten har blitt sprayet ned med eller fått proppet i seg. Det er heller ikke så gøy å ikke vite hvor maten kommer fra. Er det nabokua som ligger her, eller den som har flere stempler i passet enn meg? Jeg vil heller ha en glad hest enn en dopet hest på fatet.

Vilde Prestø Johansenkulturredaktør

tlf: 45660869, [email protected]

«Temasangen fra «My Little Pony» går på «repeat» i

alle mediakanaler»

kultur28

kultur 29

Positiv respons rundt vennegruppe-tiltak

Så mange som ti til femten prosent av studentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) sier i undersøkelser at de er ensomme. Likevel var det bare fem påmeldte studenter til vennegruppen

som hadde oppstart på UiS nå i februar.

tekst Ingvild Siglen Berger | arkivfoto Lars André Dahl S

ENSOMHET: Ti til femten prosent av studentene ved UiS sier i undersøkelser at de er ensomme. Studentpresten Stefan Emmerhoff syntes at Vennegruppen er et godt tilbud til ensomme studenter.

«Du som leser dette og kjenner at

ensomheten gjør deg mislykket, tom eller

bare trist: ta kontakt.»

– Stefan Emmerhoffstudentprest

‒ Jeg tenker at ensomhet er vår tids siste tabu, sier studentprest Stefan Emmerhoff. Han opplever selv at studenter kommer til ham for å snakke om temaet. ‒Dette er fordi presten er en voksen person som ikke skal vurdere eller sette karakter, men som kjenner mange av livets utfordringer og har taushetsplikt, sier Emmerhoff. ikke like lett for alleNylig har Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) startet opp et tiltak som enkelt nok kalles Vennegruppe. Presten synes tiltaket er veldig bra. ‒ Alle studentorganisasjoner og det sosiale miljøet knyttet til UiS er her for å knytte vennskap, og for at studentene skal ha en fin studietid – også utenom selve studiene, sier Emmerhoff. Han tror at det for noen faller lettere å få mange venner enn for andre. ‒ Derfor er det bra å starte opp med vennegrupper for studenter som ønsker å bli kjent med andre, og i trygge rammer få litt erfaring i det å knytte nye vennskap, sier Emmerhoff. hyggelige møter«Ida» er student ved UiS, og en av de som meldte seg på vennegruppen. Hun sier til SmiS at det var vanskelig å melde seg på. ‒ Men jeg er glad jeg gjorde det. Vi har vært på to møter nå og på kino, og det var ganske kjekt, sier «Ida». Hun forteller at hun hovedsaklig meldte seg på for å få venner på universitetet. ‒ Det er litt vanskelig å få seg venner på UiS siden det er forelesning, også rett hjem igjen, sier «Ida».UiS-studenten håper det arrangeres vennegruppe flere ganger, og at flere tør å hoppe på. ‒ Jeg kunne gjerne blitt med en gang til, fordi det er kjekt å få nye venner, sier hun. skal trolig møtes igjenDen unge jenta sier at gruppen har diskutert hvordan de skal få flere til å melde seg på. ‒ Vi diskuterte på forrige møte hvordan vi kunne få kampanjen til å se litt bedre ut, for alle. For eksempel ved å utelukke at det er spesielt for ensomme, men heller for folk som har lyst på venner. Da er det litt lettere å melde seg på, kanskje, sier «Ida». Hun forteller at gruppen trolig planlegger å møtes igjen, etter at møtene i regi av Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) er ferdige.

positiv fadder-lederStefan Emmerhoff mener potensialet for vennegrupper er enormt. ‒ Selv om kanskje så mange som 1000 studenter ved UiS opplever seg som ensomme eller har lite sosialt nettverk, er det så vanskelig å både innrømme og å ta et skritt for å gjøre noe med det. En har gjerne prøvd før, men ikke fått det til, sier Emmerhoff. Han får støtte av Bjarte Odin Kvamme, leder for Fadderuken 2013. ‒ Jeg tror mange kvier seg. Ikke alle vil at andre folk skal vite at de ikke har så mange venner, sier Kvamme.Han er enig med Emmerhoff i at ensomhet på mange måter er tabubelagt. På spørsmål om hva som gjøres med tanke på ensomhet blant studenter, og planlegging av Fadderuken 2013, sier Kvamme at Fadderstyret ser på det mer etter hvert. ‒ Fadderuken er jo hovedsakelig for de nye studentene, sier Kvamme. Fadder-lederen synes derfor tiltaket med vennegruppe på UiS er flott. «coffee around the world» Emmerhoff forteller at det i tillegg til vennegruppe blir arrangert «Coffee Around the World» (CAW) i Bokkaféen på Kjølv Egelands hus hver torsdag kl. 14.15. ‒ CAW er et «laid-back» arrangement, og målsettningen er at norske og internasjonale studenter skal møtes og bli kjent, sier Emmerhoff. På CAW-arrangementene blir det holdt quiz og ofte et lite foredrag. ‒ Videre vil alle som kommer få et gratis lodd. Vi har en trekning hvor åtte studenter vinner en kinobillett til samme film samme torsdags-kveld. I tillegg til de åtte vinnerne har vi alltid en kinovert som tar imot studentene på kinoen. Vi ser filmen sammen, og for de som har lyst, går vi på kafé etterpå. Dermed er det åtte «random» studenter som møtes, blir kjent og har en hyggelig kveld på byen sammen, forteller studentpresten. ‒ Kall det gjerne en slags vennegruppe dette også, sier Emmerhoff. oppfordringDa SmiS spør studentpresten om han får mange henvendelser fra ensomme studenter, ønsket han å komme med en oppfordring: ‒ Du som leser dette og kjenner at ensomheten gjør deg mislykket, tom eller bare trist: ta kontakt.

kultur30

1500 studenter inviteres til campus på Universitetet i Stavanger (UiS) for noe annet enn forelesning og eksamenspugging. Kjell Arholms hus forvandles til et stort festlokale for én kveld.

Lørdag 9. mars arrangeres husfest for studenter for andre gang, og festen foregår på Kjell Arholms hus. Studentbaren Tappetårnet, og studentorganisasjoner ved UiS skal sammen lage det de tror blir en storslagen fest. Under husfesten vil Tappetårnet stille med hovedbar i foajeen, mens linje-foreningene og studentorganisasjonene gjør 18 klasserom om til barer med valgfritt tema. ‒ Husfesten går ut på at du kommer på skolen og møter en bar i klasserommet i stedet for en foreleser. Du er i de samme omgivelsene som du jobber med skolearbeid hver dag, men denne kvelden er du på skolen kun for å ha det gøy, sier Kristoffer Sørstrønen, daglig leder på Tappetårnet.

lover en bra kveldKvelden starter med utdeling av Begeistringsprisen, og fortsetter videre med pubcrawl, hvor studentene kan gå fra bar til bar og bli kjent med de forskjellige linjeforeningene og studentorganisasjonene. Sørstrønen selv garanterer at det blir en bra kveld. ‒ Jeg er helt sikker på at folk kommer til å ha det gøy. Hvis det er kjedelig i den ene baren, så er det bare å gå videre til en av de 17 andre, promoterer han.

skal vises fremSørstrønen var med på å arrangere den første husfesten ved UiS under Ugå i

2011, og har bestemt seg for å gjøre ting litt annerledes i år. ‒ I år skal vi i større grad rette oppmerksomheten mot universitetets linjeforeninger og studentorganisasjoner. Disse følte jeg kom litt i skyggen av alt det andre som stod på programmet forrige gang, og det synes jeg er dumt, sier han. Husfesten vil fungere som et utstillingsvindu for linjeforeningene og student-organisasjonene, som får mulighet til å promotere og markedsføre seg selv. Sørstrønen mener husfesten er en perfekt måte å få vist frem sin organisasjon og rekruttert nye medlemmer på. ‒ Det blir jo mye fest og moro, men dette er også en god anledning for studentene til å oppsøke og bli kjent med de forskjellige organisasjonene og linjeforeningene ved universitetet, sier Sørstrønen.

bedre logistikkSørstrønen har fått mange positive tilbakemeldinger etter husfesten i 2011, men mottok også kritikk for lange køer – både på vei inn i lokalet, og for å få kjøpt drikkebonger. For å unngå dette er det nå mulig å kjøpe bonger på forhånd. Sørstrønen forteller at de skal gjøre alt de kan for å unngå problemene de møtte på i 2011. Han er sikker på at logistikken på hus-festen vil bli mye bedre denne gangen. Husfest-lederen tror billettene til arrangementet vil bli utsolgt, og oppfordrer derfor studentene til å sikre seg billett tidlig. Billettene vil bli dyrere i døren på arrangementsdagen, men

Fyller campus med festglade studenter

«Jeg er helt sikker på at folk kommer til å ha det gøy. Hvis det er kjedelig i den ene baren, så er det bare

å gå videre til en av de 17 andre.»

– Kristoffer Sørstrønendaglig leder i tappetårnet

kultur 31

tekst og foto Kristine Ornaheim S

husfesten• Lørdag 9. mars fra klokken 18 til 02.

• Kjell Arholms hus ved UiS.

• Starter med åpning av husfesten og utdeling av Begeistrings-prisen.

• Fortsetter med pubcrawl i 18 forskjellige barer.

• Avsluttes med opptreden fra DJ Broiler i foajeen.

• For alle studenter.

• Aldergrense for arrangementet er 18 år.

Sørstrønen tror at billettene kommer til å bli utsolgt før det. ‒ Vi har allerede solgt rundt 800-900 billetter, så jeg tror ikke det kommer til å bli mulig å få kjøpt billetter i døra, sier Sørstrønen.

avslutter med dj broilerÅrets husfest avsluttes i foajéen med en opptreden av den norske DJ-duoen DJ Broiler. Sørstrønen forteller at de så på mange alternativer, men synes at det var vanskelig å velge. Det er ikke lett å gjøre alle 1500 studenter til lags, men han poengterer at det uansett ikke er musikken som er hovedfokuset under dette arrangementet. ‒ Vi booket DJ Broiler for å lage fest og moro. På slutten av kvelden er folk gira og klar for å danse og ha det gøy, derfor synes jeg det passer bra at de avslutter festen, sier han.UiS-student Kristin Staldvik er veldig fornøyd med valg av kveldens underholdning. Hun synes DJ Broiler passer til å opptre på et student- arrangement. ‒ Jeg tror DJ Broiler kan lage veldig god stemning på husfesten. Jeg synes ikke de er kvalitetsmessig bra, men de er jo veldig morsomme å høre på, sier hun.

gleder seg til husfestenEconas studentgruppe og Økonomistudentenes Forening (ØSF) skal dele bar sammen i den største lesesalen i Kjell Arholms hus. De har ikke bestemt seg for hva slags tema baren deres skal ha enda, men Glenn André Handegård og Kevin Blytt fra Econa er begge overbevist om at baren deres kommer til å bli den beste. ‒ Vi skal vise at vi ikke er kjedelige kontorrotter, og at vi også kan

ha det gøy. Vi skal lage skikkelig god stemning, også er det jo et pluss at vi har de kjekkeste bartenderne, sier Handegård. Handegård og Blytt mener det er selvsagt at Econa skal delta på husfesten – de vil være med på det som skjer på universitetet. Samtidig synes de husfesten er en god kanal for å markedsføre Econa. Handegård poengterer det er viktig å få nye medlemmer, men også viktig å ta vare på de medlemmene de allerede har. Begge gleder seg og tror det blir et vellykket arrangement. ‒ Sett vekk i fra fadderuka, så er jo dette noe av det største som skjer på universitetet. Det ble jo en stor suksess sist gang det ble arrangert, og jeg tror det blir minst like bra denne gangen, spår Handegård.

Fyller campus med festglade studenter SKAL FYLLE KJELL ARHOLMS HUS: 1500 studenter inviteres for andre gang til å feste på campus på UiS. Kristoffer Sørstrønen, daglig leder på

Tappetårnet, håper å gjenta suksessen fra 2011.

kultur32

Spellemanns «nykommere»Det er kun noen uker igjen før Spellemannprisen går av stabelen i Stavanger Konserthus, 23.

mars. SmiS fikk en prat med fire av de fem nominerte i kategorien «Årets nykommer».

Gabrielle Leithaug var i fjor nominert i to spellemann-kategorier, «Årets hit» og «Årets innovatør». Med to tidligere nominasjoner under beltet, ble Leithaug overasket da hun ble nominert til «Årets nykommer». – Det er noe jeg ikke har hatt i tankene i det hele tatt når jeg jobbet i studio. Jeg har bare styrt på og jobbet aleine, og ikke tenkt på muligheten for Spellemann. Jeg har på en måte følt at de som har vært mye i media, stikker av med nominasjoner, sier Leithaug.Den tidligere Norsk hotellhøgskolestudenten forteller at det å være nominert i år nærmest betyr mer enn de tidligere nominasjonene. – «Årets nykommer» går mer på meg som artist og hele albumet, «Mildt Sagt», det er det jeg jobber med hver dag. Det føles enda bedre å få den nominasjonen, sier Leithaug. – Hvilke forventninger har du til Spellemannprisen? – Jeg tror det blir et kult show og en bra fest. Jeg har vært i Stavanger Konserthus én gang før og det var svært og fint. Jeg gleder meg veldig til bare å være med, sier «Ring Meg»-sangeren. – Hva er planene fremover? – Vi har nettopp sluppet første singel, «Regn Fra Blå Himmel», fra andre skive som kommer til høsten, så nå er det fullt fokus i studio og en del spilling. Ellers gjør vi ny turné når albumet kommer, så 2013 blir et bra år. Vi gleder oss til å komme til Stavanger igjen!

Moskus, består av Fredrik Luhr Dietrichson (bass), Hans Hulbæk (trommer) og Anja Lauvdal (piano). Medlemmene i jazzbandet Moskus traff hverandre på institutt for musikk ved NTNU og i 2011 vant de Grappa Musikk-forlags debutantpris. Moskus fikk dermed muligheten til å komme ut med sin debutplate «Salmesykkel» i 2012, som er nominert både i «Årets nykommer»- og «Jazz»-kategorien. – «Årets nykommer» er ikke for noen bestemt sjanger så det er veldig kult å komme fra jazz og klare å bli nominert. Men det er også veldig stas å bli nominert i «Jazz», det er der vi har hovedtyngden vår. Det gis ut ekstremt mange jazzplater i året av høy kvalitet, så å være nominert i «Jazz»-kategorien er vi utrolig stolte av, sier Fredrik Luhr Dietrichson, bassist i Moskus, det eneste jazzbandet som er nominert i «Årets nykommer». – Hvordan føles det å bli nominert? – Utrolig stas! Det er virkelig en ære å bli nominert, til og med i to kategorier. Jeg har jo sett på Spellemannsprisen på TV hele livet, så det er artig å plutselig være en del av det selv. Det er veldig hyggelig at noen liker musikken vår så godt at de synes vi fortjener en pris eller to!, sier bandets trommis, Hans Hulbæk.Begge to er enige om at å vinne vil bety mye for dem. – Det er virkelig en attest på at musikken er bra. Det er også en pris inni bildet. Hvis vi får Gramo-stipendet gjør det at vi faktisk kan satse ytterlige på musikken. Det vil gjøre ting litt lettere, sier Luhr Dietrichson. – Hvordan blir det å komme til Stavanger 23. mars? – Jeg kan ikke være med på utdelingen i Stavanger. Jeg spiller konsert på Vossajazz med Sommerfuglfisk. Håper jeg får se Anja og Fredrik på TV, og andre pene mennesker, sier Hulbæk.

foto Pascual Strømsnæs

foto Presse

Gabrielle Leithaug debutalbum: «Mildt Sagt»

Moskusdebutalbum: «Salmesykkel»

kultur 33

Spellemanns «nykommere»

Frida Amundsen kom ut med sitt debutalbum 27. april ifjor og er nå nominert til sin første spellemann. – Det føles veldig bra! Det kom overaskende. Jeg er nominert med så mange andre flinke artister, sier Amundsen. – Hva vil det å vinne «Årets nykommer» bety for deg? – Det vil bety mye, men jeg tør egentlig ikke å tenke på det å vinne. De andre i kategorien fortjener å vinne vel så mye som meg, sier Amundsen. Hun gleder seg til utdelingen i Stavanger Konserthus den 23. mars. – Det blir veldig gøy. Det er nytt opplegg i en ny by, så det blir spennende for alle, sier ungjenten fra Vaksdal.Sammen med LidoLido er Amundsen en av de yngste i kategorien «Årets nykommer». – Hvem er din sterkeste konkurrent? – Jeg holder en knapp på LidoLido. Jeg er stor fan av han, men også Gabrielle!, sier Amundsen med latter i stemmen. – Hva er planene fremover? – Jeg holder på å skrive og spille inn mitt andre album. Så det blir mye jobb fremover med flinke folk, sier Amundsen.

Består av Ingrid Helene Håvik (vokal), Marte Eberson (synthesizer), Trond Bersu (trommer), Øystein Skar (synthesizer) og Kristoffer Lo (gitar). Highasakite reiser rundt på verdensturné når SmiS tar kontakt med indie-bandet. Øystein Skar svarer derfor SmiS på mail fra London, byen han og bandet spilte i 22. februar. – Hvordan blir det å komme til Stavanger den 23. mars? – Vi kommer rett fra USA-turné og kommer til å være spente, glade og veldig slitne. Masse følelser. Kommer sannsynligvis til å ha veldig dårlig humor rett for showet begynner, skriver Skar.I likhet med Moskus, virker nominasjonen litt surrealistisk for medlemmene i Highasakite. – Spellemann har vi fulgt med på siden vi var små, og det å være der som nominerte er i grunn nesten litt uvirkelig. Håper vi vinner!, forteller Skar. – Hvem er den største konkurrenten i kategorien? – Alle våre mednominerte er veldig flinke, så uansett hvem som får prisen så er det vel fortjent. Egentlig frykter jeg alle så dette blir veldig spennende, skriver Skar. – Hva vil det bety for dere å vinne «Årets nykommer» og dermed Gramo- stipendet? – I tillegg til å gi oss masse selvtillit og god PR, så ville stipendet komme utrolig godt med i forhold til alle innvesteringene vi gjør med bandet. Utenlandssatsing er veldig kostbart, og det å få stipendet ville gjort at vi kunne senket skuldrene et par hakk, skriver Skar.Etter turneen i USA og Spellemannprisen, skal Highasakite videre på turné i Europa. De skal blant annet spille på Roskilde Festival i sommer.

foto Presse

foto Hilde Mesics

Frida Amundsendebutalbum: «September Blue»

Highasakitedebutalbum: «All That Floats Will Rain».

På denne siden gir SiS og SmiS bort annonseplass til studentorganisasjoner/linjeforeninger. Dersom deres organisasjon ønsker å annonsere på denne siden, send mail med informasjon til [email protected] eller les mer på www.sis.uis.no

Husk! - sende inn annonse til SiS...

På Denne SiDen kan Du og Din studentorganisasjon

få annonse

–helt gratis!

Bli med på KARRIEREDAGEN 2013

ved Norsk Hotellhøgskole

Onsdag 13.mars braker det løs med karrieredagen for alle hotell og reiselivsstudenter

på NHS.

Det vil bli frokost, lunsj, foredrag, caseløsning og kåring av beste case, stand, intervju og mye mer!

Tid: 08.30Sted: 1.etg. Norsk Hotellhøgskole

Følg oss på facebook:www.facebook.com/jobbsenter

eller kontakt oss på mail: [email protected]

Hilsen:

MEL, BIF og Folken arrangerer foredragsrekke med bevertning under UGÅ 11-14 april.

Tid: 12.00-13.00Sted: Kjølv Egelands hus C101

Foredrag: Crash kurs i bedriftsetablering, DAK- kurs mm

Følg med for mere informasjon

www.sfkino.no

A K T U E L L E F I L M E R SF Kino Stavanger/Sandnes

STUDENTPRIS KR. 70MANDAG - TORSDAG

Studentpris gjelder ved kjøp av billetter på kinoen og gis ved fremvisning av gyldig studentbevis.

8.MARS

The Masteren film av PAUL THOMAS ANDERSON

THE WEINSTEIN COMPANY PrESENTErEr EN PrOdukSjON Av jOANNE SELLAr - GHOuLArdI FILM COMPANY - ANNAPurNA PICTurESTHE MASTEr jOAQuIN PHOENIX PHILIP SEYMOur HOFFMAN AMY AdAMS CASTING CASSANdrA kuLukuNdIS MuSIkk jONNY GrEENWOOd kOSTYMEr MArk BrIdGES kLIPP LESLIE jONES, ACE PETEr MCNuLTY PrOdukSjONSdESIGN jACk FISk dAvId CrANk

FILMFOTO MIHAI MALAIMArE, jr. EXECuTIvE PrOduCErS AdAM SOMNEr TEd SCHIPPEr PrOduSErT Av jOANNE SELLAr dANIEL LuPI PAuL THOMAS ANdErSON MEGAN ELLISON MANuS OG rEGI PAuL THOMAS ANdErSON© MMXXII WESTErN FILM COMPANY LLC. rESErvAdOS TOdOS LOS dErECHOS

BESTE REGI

BESTE SKUESPILLER

/NorskFilmdistribusjon

”ET SANT MESTERVERK.”FILMMAGASINET

joaquin

PHOENIXnominert til oscar® for

beste mannlige hovedrolle

philip seymour

HOFFMANnominert til oscar® for

beste mannlige birolle

amy

ADAMSnominert til oscar® for beste kvinnelige birolle

PÅ KINO 22. FEBRUAR

PÅ KINO NÅ!

PÅ KINO NÅ! 1.MARS

PÅ KINO NÅ! 30.NOVEMBER

PÅ KINO NÅ!!

Regissør på «Blåtur»

12.april får tidligere student ved Universitetet i Stavanger (UiS), Ivar Aase, sin debut som kinofilmregissør. Det gjør han sammen med et kobbel av erfarne skuespillere.

Født: 16. mars 1991

Student ved Handelshøyskolen i Bergen

Fra: Orre i Rogaland

Aktuell: Regissør for filmen «Blåtur», hans første kinofilm

Ivar Aase

– «Blåtur» handler om et kjærestepar som er litt i startfasen, og flytter «i hop». Silje bestiller tur gjennom et eventbyrå, som skal være en blåtur til en øde øy, forteller regissøren.På øyen ligger det et nedlagt mentalsykehus. Her blir Silje, som spilles av Julie Rusti (fra «Fritt Villt 3», «Varg Veum», «Skjult»), og Kasper (spilt av Dan Skjæveland, lokal skuespiller) møtt av eventbyrået som skal guide dem rundt på øya. – Det høres kanskje litt klisjéaktig ut med noen som drar ut på en øy og blir slaktet én etter én. Men vi har en litt annen vri på det, kommenterer Aase om plotet. lokket med manus og plotEventbyrået består av Vemund og Eva. Også kjent som de mer kjente skuespillerne Vegard Hoel og Berte Rommetveit. – Det har vært utrolig kjekt, jeg har fått jobbe med veldig mange dyktige folk. Arbeidet har bært litt preg av at de som har kommet inn i prosjektet, og... altså, Vegard Hoel har gjort en del flere filmer enn hva nøkkel-personene i filmcrewet har gjort!, melder Aase om skuespillerne.Han sier det gjorde at det ble en fin synergieffekt på settet. – I begynnelsen var det nesten litt halvskummelt å skulle jobbe med så dyktige folk. Men det gikk veldig bra under innspillingen. Det ble en fin synergi i at vi i crewet jobbet med folk med så mye kunnskap og erfaring, sier rogalendingen. – Hvordan fikk du dem med, da? Det er jo din første ordentlige film? – Jeg viste dem manuset og fortalte hva filmen går ut på – og de fant det interessant. Det er Bjørn Sortland som har gjort castingen, da, påpeker han.

«movie by doing»Per i dag er filmen i sluttfasen av postproduksjon, samt at de jobber med å lage kinokopien av filmen klar. – Andreas (Bru Eide, journ. anm.) har akkurat vært på Kinokino og «grada» filmen for fargene til kinosal. Vi jobber óg med finansieringen fram til premieren 12.april, forteller Aase.Da SmiS snakker med Aase er det 15 kinoer som skal vise filmen, hovedsakelig «fra Bergen til Kristiansand», som regissøren selv sier det. Grunnet blant annet studier har premieren for mange blitt en etterlengtet en. – Vi spilte inn filmen for to somre siden, i 2011. I etterkant har jeg jobbet med redigeringen ved siden av studiene. En kan trygt si det er mitt livs største prosjekt til nå. Det er den første kinofilmen min, så du kan si det har vært mye «learning by doing», sier han.

økonomi og filmBergenstudenten har altså studert i Stavanger ved UiS tidligere, for to år siden. Den gang som nå, gikk det i økonomistudier, som han nå er på tredje året av. Men hvis han fikk velge: økonomi eller film som karrierevei? – Det hadde ikke blitt så vanskelig karrerievalg, det hadde blitt film.Men så er det en fin backup-plan å ha en siviløkonomgrad på innerlomma. Så håper jeg jo samtidig at jeg på neste prosjekt kan jobbe litt mer fokusert og jobbe mer hundre prosent i perioder, forteller «Blåtur»-Aase.Men akkurat nå er det altså «Blåtur» og studier ved Handelshøyskolen i Bergen som opptar timeplanen. – Hva er best av Stavanger og Bergen, rent studiemessig, da? – Jeg føler det er et bedre studiemiljø i Bergen, med utpregede studentorganisasjoner. Samtidig jobbet jeg jo ved siden av studiene da jeg gikk i Stavanger i tillegg til at jeg bodde hjemme – her i Bergen blir det en helt annen setting, svarer han.

tekst Lars André Dahl | pressefoto Helge Hansen S

kultur36

Studere på Svalbard?Informasjonsmøte om studier på Universitetssenteret på Svalbard

Tirsdag 5. mars kl. 12:15Rom KE E-246

www.unis.no

Foto

: Nils

Pett

er D

ale

Pedagogisk VikarSentral Stavanger søker 4 førskolelærere til oppdrag i ett års engasjement hos spennende kunde på Sola med store muligheter for fast ansettelse. Konkurransen om de beste pedagogiske lederene og førskolelærere blir enda større og vi ønsker å gi DEG muligheten til å kunne gå rett ut i jobb etter endt utdanning på DINE primisser! Som førskolelærer er du sikret jobb, vi kan sikre deg trivsel! Er du den rette for oss kan vi tilby:• Konkurransedyktig lønn etter avtale• Et fantastisk arbeidsmiljø!• Vær med og skap din egen hverdag• Store muligheter for kompetanseutvikling• Barnehageplass v/behov• Arbeidstøy

De Fire store...

Er du nyskjerrig? Ring oss på 93094300 E-post på [email protected]

Kvelertaktikken er «Meir»Kvelertak har mye på fatet om dagen: snart kommer den nye platen, de har fått ett nytt

anerkjent plateselskap i ryggen og blitt nominert til en internasjonal musikkpris.

tekst Vilde Prestø Johansen |akrivfoto S

«meir»• Hvem: Kvelertak.

• Når: 25. mars.

• Plateselskap: Sony Music.

• Sjanger: Metal.

kvelertak• Stiftet: 2007

• Medlemmer: Erlend Hjelvik (vokalist), Bjarte Lund Rolland (gitar), Maciek Ofstad (gitar), Vidar Landa (gitar), Marvin Nygaard (bass) og Kjetil Gjermundrød (trommer).

• Debutplate: «Kvelertak» (2010)

25. mars kommer andrealbumet til Kvelertak og snart kommer de tilbake til Stavanger for å spille i konserthuset. Hvordan har den siste tiden vært for det anerkjente metal-bandet? Og hvordan gikk egentlig innspillingen av «Meir»? – Det var veldig kjekt, kjekkere enn sist, faktisk! Vi har mer erfaring nå, etter massevis av turnering. Alle har blitt flinkere, sier Erlend Hjelvik, vokalist i Kvelertak.Førstealbumet «Kvelertak» kom ut i 2010 og vant i kategoriene «Rock» og «Årets nykommer» under Spellemannprisen det året. – Den nye platen er en videreføring av «sounden» vi hadde på første platen. Det som var «catchy» er blitt enda mer «catchy», og det som var hardt, er hardere. Generelt er det mer trøkk, sier Hjelvik. monsterinspirasjon – Hva er inspirasjonen bak den nye platen? – Rent personlig er jeg mer inspirert av band som Monster Magnet, men kanskje ikke så mye av norrøn mytologi denne gangen, sier Hjelvik.Som første plate, ble også «Meir» spilt inn i Salem, Massachusetts, USA. – Å spille inn i utlandet er kjekt, jeg tror det er bra å ikke spille inn i Norge. Det finnes flere mulige distraksjoner som kjærester, og kompiser som vil ut, hvis vi hadde spilt inn i Norge. Når vi spiller inn i utlandet bor alle i samme hus og vi kan fokusere på musikken, sier Hjelvik.Kvelertak annonserte 25. januar på sin Facebook-side at de hadde signert med Roadrunner Records, et av de meste kjente plateselskap for heavy metal og hard rock. – Hvordan ble dere signert med Roadrunner Records? – De har vært litt «etter oss» siden 2011. Vi hadde snakket med flere andre «labels», men fant til slutt ut at Roadrunner Records var det beste alternativet. Når vi gir ut en palte vil vi være hundre prosent sikker på at vi får skikkelig «backing», og det får vi nå, sier vokalisten.Kvelertak har nå også blitt nominert til hard-rock magasinet Revolvers årlige prisutdeling, Golden Gods. Utdelingen er 2. mai i Los Angeles.

– Hvordan føles det å bli nominert til en Revolver Golden Gods i kategorien «Best new artist»? – Det er kult og vi håper vi får sjansen til å dra til utdelingen. Jeg tror det blir en god fest! Det blir bare ren bonus hvis vi vinner, sier vokalisten. hele stavangerbandet i oslo6. april inntar Kvelertak Stavanger Konserthus for første gang – og lover en bra kveld. – Hvordan blir det å spille i konserthuset? – Det blir kult, det er lenge siden sist vi spilte i Stavanger. Det blir en skikkelig konsert, vi har to oppvarmingsband: Truckfighters og Purified in Blood. Det kommer til å bli en sortartet kveld. De som kommer kan forvente en blanding av nye og gamle låter, sier Hjelvik.I 2011 skrev Bjarte Lund Rolland, gitarist i Kvelertak, et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad om hvor dårlige forhold det var for unge og seriøse musikere i Stavanger. Bandet flyttet dermed til hovedstaten. – Nå bor hele gjengen i Oslo, bortsett fra meg. Jeg bor på Karmøy akkurat nå, men har planer om å flytte til Oslo. Det virker som de trives alle sammen. Det er mer som skjer i Oslo enn i Stavanger, forteller Hjelvik. Han har fulgt med på musikksituasjonen i Stavanger siden bandet flyttet i 2011. – Det ser ut som det kommer seg på musikkfronten. Vi var forbanna fordi de skulle rive ned øvingslokalet vårt, og det fantes ingen andre gode tilbud. Men nå virker det som om tilbudene for øvingslokaler er på vei opp, sier Hjelvik.Nå står en stappfull timeplan klar for stavangerbandet de neste månedene. – Vi holder på å gjøre oss klare til europaturné, før vi reiser til USA, og så blir det festivalsesong, sier han.

kultur3838

Vårens knopper spretter møysommelig ut, og med det blir det lysere, varmere og mer fargerikt. Da er det kanskje også på tide å friske opp hjemme. Men hvordan gjør man det som student – med

skrantent budsjett og liten leilighet?

tekst og foto Anette Mjeldheim S

interiørstudietved nkf

• To årig utdanning med mulighet for bachelor

• Samarbeid med flere universiteter.

• Tilbyr forkurs for uerfarne studenter.

«Man må ikke bare se på helheten, men

heller se på de enkelte tingene.»

– Mie-Malin Hageninteriørstudent ved nkf

‒ Det er litt synsing og mening om hva som kommer nå. Det hvite og «shabby chic» skal ut, mot litt sprekere farger. Farger som for eksempel petroleumsblå, forteller Mie-Malin Hagen om vårens interiørtrender.Hun er andreårsstudent ved interiør på Norges Kreative Fagskole (NKF) i Stavanger. Her har hun nettopp kommet tilbake fra praksisperioden sin som hun tilbragte i firmaet Asplan Viak. Til vanlig blogger hun om interiør i Stavanger Aftenblad og jobber på Møbelgalleriet.

farger og trefigurer ‒ Det har vært in med «knæsje» farger før, men nå er det på en måte en ny vri. Det er spreke farger med innfarging av hvit og svart. Den personlige stilen henger også med videre, gjerne gamle klassikere, sier Hagen.Hun forteller også at hun tror leketrefigurer kommer inn som dekor. ‒ De har vi sett før, men nå tror jeg de kommer til å slå veldig an. De og egendesignete lamper, som vi driver med nå, er Hagens meninger.For øyeblikket holder interiørklassen hennes på med å hjelpe Arkaden med å innrede til deres 25-års jubileum. I resepsjonen til NKF henger det flere ferdiglagede, egendesignede lamper. ‒ De er utrolig fine og greie for budsjettet. En slik lampe koster vel 35 kroner på Ikea, og så er det bare å dekorere med allslags duppeditter man kan finne. Vi bruker resirkulerbart materiale, forteller Hagen.

korallLinn Andersson går også andreåret interiør på NKF. I praksisperioden arbeidet hun ved Arkidea, og som Hagen blogger også hun om interiør for Stavanger Aftenblad. Hun tror vårens interiør går mye på hvordan du selv vil ha det hjemme. ‒ Det er veldig sesongbetont, så typiske vårfarger er nok inn. Ellers er fargen korall veldig het om dagen. Likevel er det viktigste å gjøre sitt hjem til sitt eget, vri det med sin egen tvist, sier hun.

fint på budsjettDe fleste studenter har det trangt hjemme, og leier gjerne hybelen eller leiligheten de bor i, slik at det er begrenset hvordan de kan forandre den. Det er likevel kjekt å kunne friske opp litt innimellom og gjøre det mer hjemme-koselig. Gjerne også på budsjett. ‒ Det er lurt å følge med på finn.no. Her kan man finne ting på «gis bort», eller prute på ting som har ligget ute lenge. Tingene trenger jo ikke

alltid å være i tipp-topp stand, man kan heller fikse dem selv, forteller Hagen.Hun forteller at det i alle fall er slik hun selv gjør det, og at det kanskje ikke høres like lett ut for alle. Da anbefaler hun å søke på diverse nettsider og snakke med folk på hobbybutikker for å få riktige materialer og inspirasjon. ‒ Det er veldig viktig med kilder og god research, tipser hun.Andersson har også noen gode råd. ‒ Man kan gjøre det til sitt eget med tekstiler og tepper. Belysning er også veldig viktig, det å bruke mange lyskilder på små rom. Det er også lurt å se på lyspærene. Nå er det veldig in med LED-pærer som gir veldig kaldt lys. Det er ikke jeg så glad i, da er det bedre med vanlige glødepærer, forteller studenten.Hun anbefaler også å kjøpe billige ting på for eksempel Ikea og heller gjøre dem mer personlige. ‒ Hvis man kjøper den billigste kommoden de har, så kan man gjøre mye med den. Male, tapetsere, bytte knotter. Det er mye å finne på, forteller Linn.

gjenbruk og oldemors loft ‒ Det er fint å kjøpe ting fra Fretex, ha fokus på gjenbruk av ting. Gå hjem til oldemor, se hva som er på loftet, kanskje mal om en stol og gjør det nytt igjen, sier Andersson. ‒ Fretex er fint, og veldig undervurdert. Jeg fikk en liten aha- opplevelse her for noen uker siden. Man må ikke bare se på helheten, men heller se på de enkelte tingene. Bruk tiden og se, forteller Hagen.

viktig med det personlige pregetBegge studentene er klare på hvordan de selv vil ha det hjemme. Andersson skal flytte i nytt hus til sommeren, og forteller at hun vil ha mye varme tre- farger blandet med gråblå farger. Hagen skal ha dus brunfarge på veggene og designermøbler fra jobben på Møbelgalleriet. ‒ Det viktigste er uansett å tenke at det skal være praktisk, og det skal fungere i en liten leilighet. Man må gjøre det til det man selv er glad i, og ikke bare slik som det ser ut i interiørmagasiner eller slik som venner har det, forteller Andersson.

Vår-oppfriskning i hjemmetKREATIVE: Linn Andersson (tv.) og Mie-Malin Hagen går andre året interiør på NKF og blogger for Stavanger Aftenblad.

kultur 3939

40 film

Filmansvarlig Fredrik Kayser

[email protected]

«Greit, bring it on, Fox. Jeg er faen

klar.»

Dommedag over Die Hard?Plotet til «A Good Day to Die Hard» har flere hull enn barnesokkene til bestemoren din. Fox antok tydeligvis at det gjenstod mer saft i «Die Hard»- appelsinen. Og som de fleste gjerrige studiorepresentantene i verden, er det umulig å kaste appelsinen i bosset før all saften er presset ut. Jeg håper dere tar dere tid til å anskaffe en ny, moden og knakendes god appelsin, Fox. En appelsin som kan gi oss en oppfølger fanatikerne trenger. «A Good Day To Die Hard» kan ikke være kapittelet som avslutter en ellers fantastisk serie. Den er for dårlig til det. «A Good Day To Die Hard» er åpenbart forferdelig. Men jeg klarer likevel ikke å legge ballen død. Filmen er så vanvittig skuffende, at jeg nesten krever et nytt kapittel slik at jeg kan glemme hvor ille denne er. Jeg kan ikke slå meg til ro med at mitt siste «Die Hard»-minne er denne metanbomben av en drittfilm. Det er kjipt å være negativ. Enda kjipere hvis du er uenig. Men da kan vi ta en diskusjon over et par SMSer. Sannheten er krystallklar: majoriteten av filmkritikere mislikte filmen. Og med god grunn. Filmen er forferdelig. Ikke bare i form av kvalitet, men og i henhold til behandlingen av serien. «A Good Day To Die Hard» er en skam for franchisen. Når Bruce Willis er villig til å selge sjelen sin for en siste dans med John McClane-karakteren, er det ikke overraskende at Fox finner frem myntene fra gullbingen. De er ikke ferdig enda. Greit, bring it on, Fox. Jeg er faen klar. Men gjør dere selv en tjeneste: hør

på fansen. Det kan være det smarteste trekket dere noensinne har gjort. Gi oss en minneverdig skurk. Ja, ikke en «dude» som spiser gulrøtter og spøker om utdaterte samfunnsproblemer. «Die Hard»-filmene er kjent for sine velkonstruerte skurker. Den første hadde åpenbart den beste med Alan Rickmans ikoniske Hans Gruber. Skurken må være troverdig og etablert. Hvis ikke vil vi aldri føle at John McClane er i fare. Ikke nok med det, Fox, skaff en dyktig regissør og en enda dyktigere manusforfatter. Jeg ser at det kan være kjipt å kaste ut penger. Men tro på produktet. Jeg er sikker på at talentfulle regissører vil stille opp i kø for å overta tronen til den ikoniske serien. Samme gjelder manusforfattere. Dere kan finne bedre enn Skip Woods. Herregud, en tiåring kunne levert noe bedre. Det viktigste? Hold det enkelt. Bigger isn´t always better, you know? Det vil trolig være best hvis serien begrenset seg. Ikke overkomplisér ting. Ikke gjør John McClane til en superhelt som kan ramle ned et fjell i to minutt, og overleve uten en skramme. Gi oss hverdagshelten vi ble kjent med fra «Die Hard». Gi oss den hardbarka «duden» med mer blod på kroppen enn hud. Ikke en gammel bestefar som klager over ferien sin i Russland. Gi oss en ekte John McClane, som banner mer enn fjortisene på bussen. En John McClane vi kan tro på. Jeg vet at dere kan Fox. Hvis dere gidder.

Tolk det som du vil, men du skal ikke melke noe for lenge. Da blir den en utslitt og vond affære. «A Good Day to Die Hard» blir forhåpentligvis pesten som legger seg over hovedkontoret til Fox-studios. Pesten som forplanter seg i studiorepresentantenes hjerne, gir dem kronisk diaré og tvinger dem til å stille spørsmål rundt deres grådige intensjoner. Den første «Die Hard»-filmen brukte en skyskraper som setting. I toeren befant vi oss på en flyplass. I treeren møtte vi en større utfordring: New York. I fireren ble vi vitne til et USA i nær krise. Valget var logisk – i femmeren måtte vi bevege oss internasjonalt for å gjøre det hele «større». Og selv om «A Good Day to Die Hard» prøver å være den største i serien, føles den merkverdig nok ut som den minste. Hvorfor? Hele filmen er en eneste påtvunget actionscene. Jeg sier påtvunget, fordi hele filmen er så «over-the-top» at spenningen blir en myte. Filmen er et endeløst pandemonium. Det er ingen emosjonell investering. Alt er bare en grandios actionsekvens limt sammen av påtatt dialog skrevet av en ungdomskoleelev med strykkarakter i språkfag. «A Good Day To Die Hard» er en livløs film, og det er så ufattelig skuffende. Scener som i utgangspunktet skulle være spennende, passerer uten å skape noen form for reaksjon. Den monumentale biljakten som visstnok tok hele 78 dager å filme, ble glemt i det neste scene inntraff. Den halter frem i femten minutter og ødelegger halvparten av jordens Mercedeser, men presterer på mirakuløst vis å være like spennende som en snegle på blomsterjakt. Og når helten vår krasjer i vegger, forlater han bilvraket uten en skramme. Hva? Har McClane blitt en superhelt? Forgjengerne i filmserien har et sterkt fellestrekk: alle er velskrevne, godt konstruert, og utført med perfeksjonisme. Selv fireren. Men manuset i «A Good Day To Die Hard» er så ille at det er umulig å ignorere. Første scenen med John McClane setter tonen: den er like pinlig som en halvslapp audition fra en besserwisser på Idol. Jeg begynner å lure på hvor mye innsats Fox faktisk orket å legge inn i manus. Det virket nesten som om at de fikk et plot og tenkte: «Amerika og Russland. Tja, det var jo poppis en gang i tiden det». Joda, utgangspunktet er helt greit. Men actionsekvensene de trolig viet alle pengene til, er alt annet enn gode. De er kjedelige.

En god dag til å pensjonere seg

anmeldt av Fredrik Kayser S

ERegi: John Moore

Skuespillere: Bruce Willis, Jai Courtney, Sebastian KochKarakter:

A Good Day to Die Hard

Alle «Die Hard»-filmene investerte tid i å fortelle en historie. Vi fikk gode karakterer og situasjoner der vi heiet på McClane, og irriterte oss over skurken. Vi følte at helten vår var i fare. «Bad guyene» er kanskje noe av det mest minneverdige med «Die Hard»-serien. Alan Rickman i eneren er trolig en av tidenes beste «bad guys». Jeremy Irons er fabelaktig i treeren. Skurken i femmeren liker å spise gulrøtter og danse. Snurre Sprett er «bad guy». Greit, forventingene var høye. Altfor høye. «Die Hard» og «Die Hard With a Vengance» er tross alt to av mine favorittfilmer. «Live Free or Die Hard» føltes aldri som en ekte oppfølger, men jeg tok den for det den var: en grei actionfilm. Dagens «Die Hard» har blitt en serie rettet mot ungdommen. Og selv om jeg er sterkt uenig i dette trekket, skal jeg innrømme at tiden forandrer seg. Men er dette det beste dere kunne grave frem etter syv år i planleggingsmodus, Fox? Helvete, dere burde sparke hele det kreative temaet deres. Dette er latterlig.

Du kan være uenig med meg. Men da anbefaler jeg deg å benke deg ned med «Die Hard» og «Die Hard With a Vengance» og stille dette enkle spørsmålet: føles «A Good Day to Die Hard» ut som en «Die Hard»-film? Neppe. Det føles ut som en film der Bruce Willis spiller Bruce Willis i 90 minutt, og tilfeldigvis sier «Yippee-ki-yay motherfucker» uten å bli sensurert av grådige studiorepresentanter som gir faen i om produktet er bra eller ikke. Så lenge produktet tjener penger.

«Alt er bare en grandios actionsekvens limt sammen av påtatt dialog skrevet av en ungdomskoleelev med strykkarakter i

språklige fag.»

41

Musikkansvarlig Jørgen Nordby

[email protected]

«Fotballen har Messi, musikken har

Thom Yorke!»

Thom Yorke – en hyllestThom Yorke er best kjent som frontmann og låtskriver for det verdens-kjente bandet Radiohead. Han er velkjent for sin falsettstemme og for sin eksentriske væremåte på scenen. Han er ikke bare en god vokalist og låt- skriver, men er en av vår tids mest anerkjente musikere. Hvorfor denne litt rare mannen fra England fortjener en hyllest vil bli nærmere utdypet, for de som trenger det.

Radiohead ble først kjent som bandet med låten «Creep». Når hele verden kjenner deg som mannen som skrev «Creep», skal det litt til for å endre det bildet. Gjennom det andre albumet «The Bends» viste Yorke sine fantastiske musikalske kunnskaper gjennom låter som «Fake Plastic Tree» og «Street Spirit». Den «creepy» mannen kunne faktisk spille musikk!

I 1997 sto Thom Yorke og Radiohead bak 1990-tallets beste, og et av tidenes mest anerkjente album: «Ok Computer». Yorkes og resten av Radio-heads talent ble kjent for hele verden og konserter ble utsolgt overalt. På grunn av populariteten til «Ok Computer», ble Yorke lei av vanlige gitarrock-låter. Å bli lei av sin egen musikkstil kan fort bety slutten for en frontmann.

Musikkstilen ble drastisk endret, og albumet «Kid A» oppsto – til full forvirring for fansen. Men det viste seg at Thom Yorke kunne mer enn å synge og spille gitar, og «Kid A» ble et av 2000-tallets beste album. Få artister har noen gang klart å endre sin stil så drastisk og likevel produsert så høy kvalitetsmusikk. Fire Radiohead-album har blitt utgitt siden «Kid A», og alle er preget av Yorke genialitet. I tillegg har han gitt ut et solo-album, hvor han viste at Radiohead trenger ham mer enn han trenger dem.

Nå har Thom Yorke påbegynt et nytt prosjekt, bandet «Atoms for Peace» hvor for eksempel «Flea» (bassist og trompetist (!) Michael Balzary, red. anm.) fra Red Hot Chili Peppers er med. De kom nå i 2013 med et nytt album som nok en gang viser Thom Yorke som verdens mest nyskapende og kunnskapsrike artist. Det er bare å glede seg over dette geniet. Fotballen har Messi, musikken har Thom Yorke!

musikk

Først ett år etter at Mikhael Paskalev vant Urørt gir han nå ut sitt første album. Sunnmøringen med bulgarske røtter tok Norge med storm med låta «I Spy», og har det siste året kommet med flere singler som har mottatt gode kritikker. Det har blitt et år med opptredener og store lovord for live-artisten, som kanskje har gjort klokt i å tilegne seg et dedikert publikum istedenfor å rushe inn i et platestudio som de fleste nybegynnere før han. «What´s Life Without Losers» har med dette i bakhodet blitt en etter-lengtet debut for fansen. Spørsmålet er bare om låtene innfrir de skyhøye forventningene som ligger til grunne.

Med et mer saktegående tempo er Paskalevs dynamikk noe endret. Høydepunktene må likevel sies å fortsatt være låtene som har de samme karakteristikkene som hiten «I Spy». Det er i et høyere tempo Paskalevs fortrinn har ligget i fortiden, men med denne debuten vil jeg hevde at fremtiden også ser lys ut for de mindre levende låtene, som «Susie» er et fint eksempel på. En vakker låt, enkelt presentert med et akustisk fingerspill som kompenserer sangens ensomhet.

At det etter et voldsomt tempo er behagelig å kunne lande mykt, beskriver et godt sammensatt låtvalg. Denne debutplaten er et godt eksempel på akkurat dette. Det går aldri kjedelig lenge mellom «good feeling-låtene», ei heller mellom de mykere godbitene. Med en utrolig formidlingsevne i riktig Paskalev-stil, og en «catchy» musikalitet, representerer singelen «Jive Babe» albumets sterkeste kort. Ikke langt bak i rekken kommer «Hey Joseph» som albumets nydeligste.

Kombinasjonen mellom det vakre og det popaktige utfyller hverandre og skaper en helhetlig innfriende produksjon fra en platedebutant.

Etterlengtet og innbydende

anmeldt av Pernille Mallasvik Leinæs S

BUtgiver: Boy Floyd/ Universal

År: 2013Karakter:

Mikhael Paskalev: «What’s Life Without Losers»

Ikke mindre enn tolv år etter at han for første gang trakk oss inn i det fantastiske fantasiuniverset kjent som Midgard, er Howard Shore tilbake med hans album for «Hobbiten: En Uventet Reise». Men det er lite som er uventet med dette vel gjennomførte og nærmest nostalgiske albumet. Shore har lenge vært en respektert komponist i Hollywood, med musikk til filmer som blant annet «The Fly», «Se7en» og «Nattsvermeren», men det var arbeidet med «Ringenes Herre»-filmene som var hans virkelige gjennom-brudd. Det mest distinkte av nye de nye temaene i «Hobbiten» er musikken som akkompagnerer dvergenes helteånd og ubøyelige oppdrag om å gjenta deres okkuperte hjemland. Det er ikke lett å glemme Hobsyssels svevende fiolinmusikk fra «Ringenes Herre», og Shore har ikke glemt å implementere dette i de nye filmene. Men han har også komponert ny musikk til Hobbit-trilogiens kortvokste protagonist, Bilbo Lommelun. Musikken gjenspeiler på flott måte Bilbos varsomhet og varme, men også en følelse av lengsel og eventyr. Det er mange kjente karakterer og steder som møtes på nytt i «Hobbiten» , og disse vil da naturligvis bære med seg sine respektive temaer over til de nye filmene. Det som er imponerende, er hvordan Shore syr sammen den gamle musikken inn i Hobbitens nye teppevev, og får alt til å høres umiddelbart kjent ut, men likevel ferskt og originalt. Det første albumet i den nye Hobbit-trilogien er spennende, vakkert og grandiost, og det er bare å glede seg til hva Shore vil forføre oss med når vi igjen møter Bilbo og gjengen igjen mot slutten av året.

Velkjent og vakkert

Utgitt: 11. desember 2012Utgiver: WaterTower Music

Soundtrack«Hobbiten: En Uventet Reise»

anbefalt av Morten Johnsen Solberg S

anbefaling

kultur42

@Twitter

Det er funnet spor av hestekjøtt i lasagner i seksten europeiske land, inkludert Norge. «Hest er best som pålegg»-vitser har harselert rundt på sosiale medier den siste tiden. «They can´t findus here» og «Alle barna spiste lasagne, unntatt Conny for det var hennes ponny» har allerede blitt noen av klassikerne. Noen synes ikke det er store saken, @idajoho skriver: «Så mye findus/first price hestekjøtt-styr. Det smakte helt sikkert godt da de spiste det. No big deal». Mens andre er mer skeptiske til bruken av hestekjøtt i lasagner, tvitrer @williamjensn: «Merker jeg setter pris på typen i kollektivet som spiste first price lasagnen min mens jeg var på juleferie».

For matentusiast Arne Hjeltnes er hestekjøtt en del av det daglige kostholdet, @Hjeltnes tvitrer: «For alle som no har fått smaken på hestekjøt gjennom lasagne, anbefalast flotte Vollan Gjestestue og hestebiffen der». Vossafår-mannen har sikkert spist en del hestebiffer i sitt liv. Krig og sult har blitt satt til side når nyhetssendingene den siste tiden har blitt utvidet på grunn av hestekjøtt-skandalen. Noen fnyser av oppstyret, mens det for andre (hestejentene) er tidenes undergang. @vidarletho skriver: «I dagens episode av «Silkesvarten» havner hovedhesten i et tvilsomt miljø. Sendingen er sponset av findus». Om man skal vite hundre prosent hva som er innholdet i maten en spiser, er en nok nødt til å slakte dyret selv.

I det siste har det også vært snakk om at det er funnet eselkjøtt i lasagnene. Utsagnet «Jeg er så sulten at jeg kunne spist en hel hest» eller esel, har vel aldri vært mer passende. Det er vel heller ikke noe sjokk at det er billig- kjedene som er blitt tatt i heste- og eselkjøtt-skandalen. First price-grøten smaker plast, og baguettene smaker papir, kanskje det er på tide å sjekke innholdet i disse varene også.

Smaken av hestekjøtt

@marie_aase

Twittersjef Marie Svendsen Aase

instagrammed!

Vi har fanget opp en del bilder fra universitetet på Instagram. Takk for alt dere deler!

HEST ER BEST: Arne Hjeltnes anbefaller hestekjøtt til Norges befolkning gjennom Twitter.

«Noen fnyser av oppstyret, mens det

for andre (hestejentene)er tidenes

undergang.»

kultur 43

KÅSERIav PERnIllE S. ThomSEn

nå er det på tide at jeg skriver litt om det som tross alt opptar mye av tankekrafta mi. Det er en type mennesker som forbløffer, distraherer og får meg til å smile. Jeg snakker selvfølgelig om menn, mer spesifikt – kjekke menn. Det er ikke nødvendigvis bare utseende det går på når vi snakker om disse formidable testosteronklumpene. Alle kan ikke se ut som Brad Pitt, og ofte syns jeg det er de som er penest på utsiden som jeg har lyst til å slå i hodet med et balltre med en gang de åpner kjeften. Hvorfor finnes det ikke «Ctrl+Z» på valg av menn? Det hadde gjort ting så mye lettere. vi har heldigvis de som åpner kjeften og plutselig blir en helt normal fyr forvandla om til en prins på hvit hest. Det kalles sjarm og humor. Hvis en mann har disse egenskapene er det bare å smile i min retning, så glemmer jeg mitt eget navn. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne samle på kjekke menn. Jeg kunne bare plukka dem opp og putta de i lomma, og så sile ut idiotene etter hvert. Jeg tror slikt kalles dating, men det driver man visst ikke så mye med her til lands. når det er sagt, må jeg ærlig innrømme at jeg i noen situasjoner gremmes litt over min

Blendende mennegen overfladiskhet. Det har hendt at jeg ikke engang har hørt et ord av hva mannen sier fordi jeg blir blendet av hans ekstreme «hot»-faktor. Det er flaut når du skal intervjue noen til en skoleoppgave, og så klarer du ikke engang å huske hvordan man snakker normalt fordi intervjuobjektet er så uhorvelig pent. Miste ting i bakken, fnise, rødme, glemme hvordan man snakker norsk eller noe annet språk som ikke ligner på smurfenes kommunikasjonsmetode er også flaut. For ikke å snakke om at man glemmer alt som er negativt. Det er klin umulig å være forbanna på en mann som har et irriterende sjarmerende smil. Tro meg, jeg har prøvd. noen ganger hender det at hjernen min feilkobler totalt i nærheten av disse «hottiene», som jeg liker å kalle dem, og jeg begynner derfor å si det jeg tenker høyt. La meg presisere at det er flaut å si «oi!» eller «damn!» veldig høyt foran en kjekkas. De skjønner fort tegninga. Ikke nok med det, så kan du nærmest se sikkelet renne ut av kjeften min. Jeg som allerede har hele følelsesspekteret mitt smurt utover hele trynet trenger liksom ikke å gjøre det mer tydelig. man blir flau, man blir satt ut, man blir en smule «tilbakestående», men verden er litt bedre når du har noe pent å se på. Og gud hjelpe meg om han faktisk har sjarm og humor også! Det er rene kryptonitten på single jenter. Igrunn er det vel kryptonitt for usingle jenter også.

tekst og foto linn Slåttedal Jacobsen og Stine Serigstad S

åpningstider• mandag-tirsdag:

18-01.30 onsdag-lørdag: 18-03.00 Søndag: 20-01.30

• 21 års aldersgrense

drikke• Øl: 52,-

• vin: 72,-

alf og Werner

a

negativt: Mye glasskår på danse-gulvet, veldig fullt.Positivt: Høy partyfaktor, festglade mennesker, hyggelig betjening, garderobe.Toalettvurdering: FABULOUS.Klientell: Alt fra 20 til 30 år.Karakter:

«Jeg har på følelsen at vi treffer noen kjendiser i kveld», sier Linn mens vi er på vei til Alf & Werner. Hvis tidligere Paradise Hotel-deltager Omi Hagen kan regnes som kjendis, har hun rett. I tillegg møter vi såkalte «campus- kjendiser» som Håkon Ohren (nestleder i StOr) og Kristoffer Sørstrønen (daglig leder på Tappetårnet) på dansegulvet. Dansegulvet er stappet. Når vi prøver å beskrive musikken kommer vi frem til vår egen kategori; «fist- pumping-tunes». Det er umulig å la armene henge – her gjelder det å fistpumpe hardest og lengst. Vi er ikke alene.

Det er tredje etasje på Alf & Werner som «gjelder». Her finner vi de fineste mannfolka, den beste musikken og det er god dekning for å si at her er det god stemning! Omi Hagen (28) er ofte å finne på Alf & Werner, og han er alltid storfornøyd. «Her er servicen bra, og de som jobber her tar meg alltid godt i mot», sier han. På tross av at lokalet er i overkant fullt, finnes det alltid en sitteplass. Du må bare trosse hva mor sa og snakke med fremmede.

Det er rart å si, men noe av det beste med dette stedet er toalettene. Her finner vi to vannklosetter bak en dør. De har tatt jenters behov for å gå på do sammen til neste nivå. Her kan jentene faktisk tisse sammen, mens de tar den alvorlige og høyst obligatoriske sladderoppdateringen. De har til og med ordnet en plass hvor man kan sette fra seg drinken. Det settes pris på.

Det er høy sjekkefaktor. Hver mann har en dame på armen, som han villig viser veien til strippestangen. For ja, her er det strippestang(!), og den blir flittig brukt av både menn og damer. Denne kan brukes til så mangt. Her får vi oversikt over dansegulvet, vi får litt pusterom – og det er et fint avbrekk fra resten av gulvet, som er strødd med glasskår. Denne kvelden lærer Stine fort at det ikke er så lurt å fjerne glasskår fra skoen med nakne fingre. Ta med plaster hvis du skal til Alf & Werner.

Etter en svett kveld på dansegulvet, skrus lysene på. Vi takker for oss, og kan trygt si at vi kommer tilbake.

Linn og Stine tester byen: alf & Werner

For tidsperioden 27. februar – 12. mars

KULTURKALENDER

KONSERTERSCENE/ANNET

SHOOT26. januar til 9. mars på Rogaland Teater

Evig Ung23. januar til 23. mars på Stavangeren

Workshop of contemporary movement and dance practices Lørdag 2. mars, kl 11:00 på Scene 1 på Tou Scene

Kvinnedagsmarkering med foredragFredag 8. mars, kl 18:30 i Storsalen på Folken

In/To Dark Fredag 8. mars, kl 19:30 på Scene 1 på Tou Scene

Husfesten 2013Lørdag 9. mars, kl 18:00 i Kjell Arholms hus

Mio min Mio 22. februar til 25. mai i Rogaland Teater

Lisa Williams Tirsdag 12. mars, kl 19:00 i Zetlitz i Stavanger Konserhus

Henrik Thodesen + «oppvarmer» Bjørn Daniel TørumTirsdag 12. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

CazadoresTorsdag 28. februar, kl 21:30 i Maskinhallen på Tou Scene

The Factory + Skogmus + GulkinsFredag 1. mars, kl 21:00 i Maskinhallen på Tou Scene

Martin HagforsFredag 1. mars, kl 21:00 på Martinique

Bjørn BergeLørdag 2. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Indie vår hage: A Place To Bury Strangers + Heroes & Zeros + support: Frk. FrydOnsdag 6. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

The John Scofield Organic TrioTorsdag 7. mars, kl 20:00 i Zetlitz i Stavanger Konserthus

Leif Ove AndsnesFredag 8. mars, kl 19:30 i Fartein Valen i Stavanger Konserthus

Rebekka KarijordFredag 8. mars, kl 21:00 i Storsalen på Folken

Skadne KrekFredag 8. mars, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

Orango Fredag 8. mars, kl 22:30 på Cementen

Blood CommandLørdag 9. mars, kl 22:00 på Checkpoint Charlie

Oslo EssMandag 11. mars, kl 21:00 i Grottene på Folken

pressefoto Rogaland teater

Stryk på liv og død: side 6, 7 og 8

Smis avis 4

Documents

Transcript of Smis avis 4