PORTRETTET

Møt Marianne Helle, masterstudenten som er engasjert til fingerspissene og

en råtass på håndballbanen.

SIDE 14 OG 15

DISSE GÅR ÅRETS VEL-FERDSMIDLER TIL

Velferdstinget har delt ut midler til de som har søkt, og velferdslederen er

fornøyd med årets tildeling.

SIDE 8 OG 9

ER DU AVHENGIG?

Psykologer ved Sis helse arran-gerte et møte der de snakket om avhengighet av spill og tv-serier.

SIDE 11

Studentmediene i Stavanger

27. april – 25. mai • Utgave 4 • 2016

NOVELLESERIEJournaliststudenten Andora Hylland

skal fra nå av by på en serie av noveller. Første del av novellen «Benken» kan

du lese i denne utgaven.

SIDE 20

INTERNATIONAL PAGES: 23-27

JONAS GAHR STØRE PÅ ÅPENT MØTE PÅ

UIS

Partilederen tok seg tid til å snakke med studentene på Stavanger-turen sin, og

holdt både foredrag og svarte på spørs-mål fra salen under besøket.

SIDE 10-11

ANSVARLIG REDAKTØRPernille Siversind ThomsenTlf: 48140534Epost: smis@smis.no

REDAKTØRMia Langås FlåtaTlf: 91157363Epost: kultur@smis.no

GRAFISK UTFORMINGPia Vinningland Lene Borchgrevink

JOURNALISTERIngvild Tjøstheim Steinsland, Andres Haugen Vikhagen, Stine Serigstad, Tone Helene Oskarsen, Robert Ellefsrød, Christer Ulseth, William Bakke Engvig, Aneley Lampugnani, Lars Gjessing, Bianca Handley, Idris Aura, Anne Marie Haws, Isabelle Kongshaug, Pia Vinningland, Lene Borcgrevink, Håkon Lexberg, Sindre «Sid» Andersen, Joakim Miøen, Christine Johnsen, Sara Holmberg, Anette Larsen, Anine Klepp, Andreas Thorsen, Andora Charlotte Hylland, Mia Langås Flåta og Pernille Sivesind Thomsen

FOTOGRAFERPål Ruben Hovind, Håkon Lexberg, Christer Ulseth, Mia Langås Flåta og Pernille Sivesind Thomsen

FORSIDEFOTOGRAFChrister Ulseth

ILLUSTRATØREwa Barbara Mundhenk

TIPSsmis@smis.no

ANNONSEKONTAKTSindre Tørudstad JohnsenTlf: 97604088Email: annonse@smis.no

ADMINISTRATIV LEDERSindre Tørudstad Johnsen

TRYKKSogn og Fjordane avistrykk

OPPLAG4000

KONTAKTINFORMASJONStudentmediene i StavangerTelegrafdirektør Heftyes vei 234021 STAVANGER

E-post: smis@smis.no

www.smis.no

2

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presse-forbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

NYHETER MASTERSTUDENTER KAN FÅ ÉN MILLIONER KRONER TIL GRÜNDERVIRKSOMHET

ÅPENT MØTE MED JONAS GHAR STØRE

VELFERDSTINGLEDER FORNØYD MED TILDELINGEN

HELSEHUS TIL UNIVERSITETET I STAVANGER

MØT SIS-LEDELSEN

MENTAL MATBOKS

PORTRETTET

LESERBREV

UIS-STUDENT VANT NM I BØLGESURFING

UTVEKSLING

STOR

BALLØYA

BLOD, PUCK OG TÅRER

MMA-HJØRNA

Pensum

Det er ingen hemmelighet at det kan være vanskelig å komme seg inn på jobbmarkedet som nyutdannet, og når markedet allerede er vanskelig fra før av er det man-ge som føler på nederlaget.

Det er tøft å skrive unike søknader til et titalls, om ikke hundretalls, ulike arbeidsplasser. Det tar tid og det er frustrerende å få vite at du ligger i en bunke med femti, hundre eller trehundre andre søkere. Hvordan skal du slå de som har mer erfaring og mer utdanning enn deg? Det er ikke rart at mange går på en smell etter de trer ut

av universitets trygge rammer. Nå handler det ikke lenger om å gjøre det bra på eksamen, det handler om å se bra ut på papiret.

«HVIS DU SOM LESER DETTE NÅ BLIR FERDIG

UTDANNET TIL SOMMEREN, SÅ MÅ DU IKKE MISTE HELE LIVSGNISTEN. DET ER HÅP,

OG DET ER VIKTIG Å HA DET HÅPET MED SEG»

Når du vet at søknaden din ligger i en bunke med utallige andre, er det lett å gi opp håpet. Jeg søkte nylig på en jobb med 324 søkere. Ja, du leste riktig: 324. Ikke så lite overraskende, fikk jeg ikke jobben. Dette til tross for at jeg var godt kvalifisert og hadde stort interesse og kunnskap innenfor feltet. Det hjel-per dessverre ikke når jeg konkurrerer med folk som har ti års arbeidserfaring og en mastergrad, eller to.

Jeg kjenner flere nyutdannede som nå sitter i en vanskelig situasjon. De ender opp med å ta jobber som er langt utenfor deres utdannelse, bare for å kunne tjene til livets opphold. Det er ikke optimalt for verken arbeidstager eller arbeidsgiver, men hva skal man ellers gjøre?

Hvis du som leser dette nå blir ferdig utdannet til sommeren, så må du ikke miste hele livsgnisten. Det er håp, og det er viktig å ha det håpet med seg. Stå på, legg sjela di i søknadene dine og skaff deg litt hardere hud. Du kommer til å få avslag - det blir du vant med. Du kommer til å takke ja til jobber du

THE NEWS IN ENGLISH

MEET THE STUDENT: PALESTINE MEETS NORWAY

BEERGASM

THE QUOTIDIAN SERENDIPITY

FITNESS

INTERNATIONAL PAGES

HILSEN FRA ANSVARLIG REDAKTØR

TØFFE TAK FOR NYUTDANNEDE

ANSVARLIG REDAKTØRPERNILLE SIVESIND THOMSEN

56

8

10

1112

14

16171819

20

21

23

252626

ikke er glødende opptatt av, og du kommer til å slå hue i veggen noen ganger. Det blir tøft, men du blir også tøffere av det.

Den dagen du får en jobb du virkelig vil ha, der du kan bruke all kunnskapen du har skaffet deg - den dagen kommer du til å huske for resten av ditt liv. Tenk så mye du kommer til å sette pris på den jobben, og tenk så mye du har lært på veien! Det er ikke alle som får drømmejobben sin til slutt, men det er viktig at man prøver og håper på at det en-gang kan skje. Det hjelper ikke å begynne å grine etter hvert avslag og grave seg ned i selvmedliden-het. Du må kjempe for det du vil ha, for det kom-mer ikke til å falle ned i fanget ditt.

Se etter alternative løsninger. Bygg på utdannin-gen din, prøv et annet fagfelt eller jobb med noe helt annet en stund. Kanskje du oppdager noe nytt på veien? Kanskje du blir der? Kanskje livet tar en helt ny vending?

Det er lov til å slå hue i veggen, være frustrert, sint og lei seg. Det er tøft, men ikke mist håpet. Se på hvilke alternativer du har og ikke vær redd for å ta nye vendinger. Stå på, og husk at du ikke er alene. Når du har en sånn dag det føles ut som om du kommer til å være arbeidsledig for alltid, så finn en venn i en lignende situasjon og dunk hue i veggen sammen. Men husk å møtes igjen når ting ordner seg og ta en skål for at dere klarte det.

27

21

@Mastok_uis Sol og kjekke gutter som spiller ball.

@kunstskolenirogaland På Stavanger bibliotek for å printe ut figurer på 3D-printer

@storuis I helgen har UiS-delegasjonen vært på regionsmøte i Kristiansand til studentsnakk før LMNSO.

@smismediehus Stemning på Tappetårnet.

@statsviterneuis Representing statsviterne.

@sisstavanger Det er verdens bokdag i morgen, men vi feirer allerede i dag. Hundre bøker ligger gjemt på Ullandhaug campus. God lesing!

3

KULTUR LEDER - HILSEN FRA REDAKTØREN

VAGABOND

TEATERKONSERT: HOW

VIN-NERDEN

FILMANMELDELSER

FILMSPALTEN

HUMORSPALTEN

STREAMINGSPALTEN

DISCOGRAFI

CASUAL GAMING

PLING

SPEILBILDET

SEX OG SAMLIV

NOVELLE

DYREHAGEN

QUIZ

Jeg har irritert meg over en sak. Kan du som leter etter nye ansatte, få ut fingen og gi de som søker en eller annen form for svar?

Tenk deg at en ung, nyutdannet byggingeniør fin-ner stillingsannonsen din. Han bruker timevis på å skrive den perfekte søknad. Han sender den til for-eldrene sine og noen kamerater for korrekturlesing og kvalitetssjekk – han vil virkelig ha denne jobben. Han tar en ekstra sjekk over CV-en sin også. Juste-rer den litt, slik at både den og søknaden speiler ak-kurat det som står i stillingsannonsen. Han sender den av gårde i god tid før fristen går ut. Så begynner det. Ventingen. Etter noen dager samler han mot til å ta en telefon for å vise hvor interessert og enga-sjert han er. Ventingen fortsetter. En uke. To uker. Og så… ingenting.

Dette er så ufattelig respektløst, og, i mangel av et bedre ord, skikkelig douchey. En ansettelsesprosess er en toveis-greie. Det er en forhandling der begge parter skal være enige og fornøyde til slutt. Det

handler ikke kun om at den ene parten skal gjøre jobben sin, og den andre parten skal betale lønn.

Det er snakk om arbeidsmiljø, arbeidsmoral og ar-beidsforhold. Burde det ikke da ligge en gjensidig respekt for hverandre helt fra begynnelsen av?

I tillegg handler dette også om hvilket bilde du ønsker at folk skal ha av virksomheten din. Imøte-kommende, åpen og ålreit? Eller overlegen, travel og respektløs?

Joda, arbeidsmarkedet er tøft og slik er voksenli-vet, men ærlig talt. Hvem er det dette gagner? Det trenger verken være vanskelig eller tidkrevende å svare alle som søker på stillingen du har utlyst. Det krever bare en bitteliten dose planlegging. Her er tre forslag på hvordan det enkelt kan gjøres:

1. Opprett opp en e-post som kun skal motta søknader til den aktuelle stillingen og sett opp et au-tomatisk svar til de som søker. Spesifiser i stillings-

TEKST: STINE SERIGSTAD

3032

34

35

3637

37383839

39

40

JØBBSØKERE FORTJENER ALLTID ET SVAR!

ILLUSTRASJON: EWA BARBARA MUNDHENK

annonsen at søkere må henvende seg til en annen e-postadresse eller et telefonnummer dersom de har spørsmål angående stillingen.

2. Ha klar et standard-svar som du limer inn og sender som svar til hver søker.

3. Samle alle e-postadressene fra samtlige søkere og send ut en felles mail når søknadsfristen er gått ut.

Her er til og med forslag til standard-svaret: «Hei! Tusen takk for din søknad. Vi tar kontakt med ak-tuelle søkere innen utgangen av uke x. Om du ikke har hørt noe innen da, så falt dessverre ikke valget på deg denne gangen. Mvh x». På den måten trenger du ikke å gjøre mer med de søkerne du ikke vil gå videre med.

Her er det ingen unnskyldninger. Jeg søkte på jobb i Snapchat, der jeg regner med at de mottok hundre-vis av søknader. Likevel fikk jeg et svar som attpåtil føltes personlig. Så folkens: ta dere sammen og svar søkerne deres.

404142

43

4Annonse

5NYHETER

MASTERSTUDENTER KAN FÅ ÉN MILLIONER

KRONER TIL GRÜNDERVIRKSOMHET

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

Forskningsrådet deler ut opptil en million kroner til gründervirksomhet blant ferdigutdannede masterstudenter gjennom pilotprosjektet «StudENT». Det nye prosjektet ønsker å fremme

studententreprenørskap og motivere masterstudenter til å bli gründere.

Dette er første gang Forskningsrådet lyser ut midler til studenter. Alle som er ferdig med mastergraden sin, eller har et halvt år igjen, kan søke om midler. Studentene må ha en klar idé og et ønske om å star-te en bedrift rundt denne idéen, og deretter samar-beide med et universitet som sender inn søknaden.

«DET SKAL SIKRES AT DET PROSJEKTET DE SENDER INN ER KUNNSKAPSBASERT OG KAN STÅ PÅ EGNE BEN. DE

MÅ HA NOE SOM KAN SKAPE NOE NYTT I MARKEDET»

ODD M. REITEVOLD, SPESIALRÅDGIVER.

Odd M. Reitevold er spesialrådgiver ved Fors-kningsrådet og holdt et informasjonsmøte om pi-lotprosjektet på UiS i april. Han forteller at ordning ble vedtatt på Stortinget i høst.

- Dette er en ordning for masterkandidater som har en god idé som de ønsker å gjøre business ut av. Da ligger det en pott på opptil en million kroner til dem, som kan brukes på lønn for å leve av og til kostnader for å utvikle ideen og etablere et selskap, sier Reitevold.

SAMARBEID MED UNIVERSITETFor å kunne søke må universitetet godkjenne søk-naden, og sende den inn.

- Det behøver ikke å være et samarbeid mellom universitet man avlegger eksamen på, det kan være andre universiteter som vil ta tak i prosjektet. De må gå god for prosjektet og stille med faglig veile-der, arbeidsplass og tilgang til laboratorium om de trenger dette, sier Reitevold.

Midlene kan søkes av en enkeltperson eller en gruppe. Antall personer i prosjektet har ingen ut-fall på hvor stor sum de vil få, men Reitevold pre-siserer at prosjektet vil stå sterkere om det er flere enn én. Så lenge lederen av prosjektet er en ferdig utdannet masterstudent, spiller det ingen rolle om de resterende i gruppen er masterstudenter eller ikke.

- Masterstudentene må etablere en bedrift når de får pengene, og da går midlene direkte til selska-pet deres og ikke til universitetet. Det skal sikres at det prosjektet de sender inn er kunnskapsbasert og kan stå på egne ben. De må ha noe som kan skape noe nytt i markedet, forteller han.

Selskapet vil få halvparten av summen når de skri-ver under på avtalen, deretter 30 prosent etter et halvt år og resten når prosjektet er avsluttet etter tolv måneder.

- Tanken er at lederen for prosjektet skal jobbe

med dette på heltid. Midlene kan brukes til lønn og andre utgifter som angår drift og videreutvikling. Selskapet kan bruke midlene i opptil ett år, deretter må de finne andre måter å finansiere det på, sier Reitevold.

«DET ER MANGE STUDENTER SOM HAR VIST STOR

INTERESSE FOR DETTE, SÅ JEG TROR VI KOMMER TIL Å FÅ INN MANGE SØKNADER NÅR FØRSTE FRIST NÆRMER

SEG»

ODD M. REITEVOLD, SPESIALRÅDGIVER.

FORSKNINGEN SKAL GI TILBAKE Hovedmålet med pilotordningen er å bidra til økt verdiskapning ved å bringe forskningsresultater fra offentlige forskningsinstitusjoner frem til marke-det. Altså at det skal komme noen goder ut til sam-funnet fra forskningen som blir utført.

For at studenter skal kunne søke om pengene må de ha en kunnskapsbasert idé som kan bidra til inno-vasjon.

- Masterstudentene får penger til å utvikle ide-en, men ideen må være så klar at de klarer å be-skrive den og den må være kunnskapsbasert. Hvis noen ønsker å etablere en pølsebod på parkeringen her, så er ikke det innafor, sier Reitevold og ler.

Ordningens delmål er å støtte prosjekter med høy forventet kommersiell avkastning, eller som har en klar nytteverdi i samfunnet, for å skape vekst i nye eller eksisterende bedrifter.

Forskningsrådet presiserer også at ordningen skal stimulere til profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører tilknyttet offentlig fi-nansierte forskningsinstitusjoner

INNOVATIVE STUDENTERReitevold forteller at de har jobbet med denne ord-ningen i flere år, og har sett hvordan dette har blitt gjort i andre vestlige land. Trenden de har sett er at det er studentene som står for mye av de mest moderne innovasjonene.

Forskningsrådet har satt to frister for søknadene, en i mai og en i oktober.

- De som søker i mai skal få svar før sommeren, og de som søker i oktober skal få svar før jul. Det er mange studenter som har vist stor interesse for dette, så jeg tror vi kommer til å få inn mange søk-nader når første frist nærmer seg, sier han.

FORVENTER MANGE SØKERE: Spesialrådgiver i Forskningrådet, Odd M. Reitevold forventer at det blir stor pågang av søknader når fristen nærmer seg.

6 NYHETER

GIVENDE Å MØTE STUDENTER Mandag 11. april kom Jonas Gahr Støre til Universitetet i Stavanger for å snakke om utfordringer vi sammen

må løse for å skape den fremtiden vi vil ha, og deretter åpnet han for spørsmål og kommentarer fra salen. SmiS fikk også en kort prat med den travle partilederen etter møtet.

TEKST: PERNILLE SIVESIND THOMSEN THOMSEN • FOTO: CHRISTER ULSETH

Støre var på en konferanse i Stavanger for å snakke om arbeidsledighet, og tok seg tid til å komme innom UiS for å snakke om fremtiden. Jeg vet ikke om jeg klarer å løse alle problemene her i dag, men jeg skal i hvert fall si noe om det. Politikken jeg står i midt i har ofte fokus på det som skjer nå, men vi må også løfte blikket og se hvor vi er på vei, sier partilederen.

-DEN VIKTIGSTE RESSURSEN VI HAR ER FOLKStøre forteller at det er mange som venter på jobb og ønsker jobb, men ikke har en. Videre forteller han at det er mange som har vært innenfor, men nå er ute, og at de ikke vet hvor mange som står utenfor og vil inn.

Ledigheten er langt høyere enn det som er normalt. Den viktigere ressursen vi har er folk. Når man er i en krise, så er noens krise egentlig alles krise. Myndighetene og politikerne må legge ekstra press på dette, og satse på kompetanse og opplæring slik at folk kommer i jobb, sier han. I forbindelse med arbeidsledighet og oljekrisen kommer det flere spørsmål fra salen etter Støres presentasjon.

«POLITIKKEN KAN IKKE SI AT VI SKAL GJØRE NOE ELLER ERSTATTE DET SOM BLIR BORTRE, MEN VI KAN

SKAPE AKTIVITETER ANDRE STEDER»

JONAS GAHR STØRE, PARTILEDER I ARBEIDS-PARTIET.

Jeg er petroleumsstudent, og går ut nå til sommeren. Mange som har gått ut og som går ut nå sliter med jobb. Hvilke grep gjør Arbeiderpartiet og regjeringen for å få tak i all kunnskap som er i ferd at går tapt?

Hva skjer på regjeringsnivå som retter seg mot stu-dentene?- Ingen kan anklage regjeringen for fall i oljepris eller industri som ikke er lønnsom. Politikken kan ikke si at vi skal gjøre noe eller erstatte det som blir bortre, men vi kan skape aktiviteter andre steder. Vi må bruke virkemidler som er kraftige nok, slik at folk kommer i jobb igjen. Vi må ha fokus på det-te, og ikke på skattelette for eksempel, som andre mener er viktig. Vi må sette inn tiltak nå. I forhold til permitteringer har vi bedt om å få utvidet dette fra 30 uker til 52 uker, sier Støre. Jeg mistet jobben fra et oljeselskap i fjor, men det er ikke et system som har fanget meg opp og jeg måtte ta tak selv. Hvis arbeidsledigheten går ned i fremtiden, og vi ikke er rusta for dette nå, hvilke tiltak kan gjøres for å være offensiv for sånne typer kriser neste gang?- Den neste krisen er ikke lik den forrige. Det vil være nye utfordringer på bakgrunn av hendelser vi ikke kan forutse. Vi lever i et lite land med høy organisasjonsgrad, og vi skal være glad for at det er kontakter som kommer sammen i vanskelig situasjoner, sånn som når det kommer ledighet, da må det settes inn tiltak, sier partilederen.

De som faller utenfor videregående skole, faller ofte ut av arbeidslivet også. Hvordan skal vi sikre at folk kommer seg gjennom videregående skole? Jeg tror at det er nøkkelen til folk i arbeid.- Enig i alt du sier og problembeskrivelsen. Vi har igjen ikke alle svarene, men vi ønsker alle å gjøre noe med det. Dette er en stor utfordring, fordi du kan du risikere å falle veldig tidlig ut av det. Av de unge arbeidsledige i dag, så har 40 prosent ikke fullført videregående. Det er også dramatisk at statusen til yrkesfagene har falt så mye. Da må vi spørre om vi har investert nok i yrkesfaglige skoler, og hvordan kvaliteten på utstyr og lærere er samt kontakten med arbeidslivet. Dette må det gjøres et løft for. Opplæring er en av de store tin-gene i dette samfunnet, slik at de som blir ledige

bruker mye teknologi til å kommunisere, og det tar kort tid fra en teknologisk nyvinning får mil-lioner av brukere. Han forteller at han er mer redd for gammel teknologi enn ny, og at vi må bygge et samfunn der alle har tilgang til det nye. Dette må gjøres innenfor en ramme som jorden vår tåler, og at å kutte 40 prosent utslipp innen 2030 krever mye av oss, men vi må se det som en mulighet. Han forteller at samfunnet er i forandring, og vi har blitt veldig åpne mot verden, noe som påvirker oss betraktelig.

Det siste punktet forteller Støre er at vi har en befolkning på vandring. Dette mener han vi må ta innover oss når vi snakker om flyktningkrisen. Han sier at det er 60 millioner på flukt, men at tallet antageligvis er mye høyere.Disse temaene kom det også flere spørsmål rundt fra salen etter innlegget.

Ved utviklingen av ny teknologi er det mye snakk om at dette kan fjerne jobbene våre og teknologien tar over for oss. Hvordan skal vi løse dette?- Det er et godt spørsmål som ingen har fasit på. Nesten alt kan automatiseres ved ny teknologi og maskinene kan mer og mer, men det frigjør men-nesker til å gjøre andre oppgaver i samfunnet. Det blir mer ressurser som går på menneske til men-neske-kontakt, og det er alltid oppgaver som må lø-ses. Arbeid kommer til å stå i press for å omstruk-tureres og samlebåndbiten forsvinner ut av det folk gjør. Binder du deg til det gammel teknologi går alt i stå over tid, svarer Støre.

Jeg tenker på jordvern på Jæren og det å ha egen matproduksjon i Norge. Det er mye snakk om nye veier og kommunesammenslåing, men er det mulig å få mer fokus på dette med matjord i kommunene? - I Norge er det to til tre prosent matjord, og jeg er enig i at det er en viktig problemstilling. Vi byg-ger ned matjorda vår med veier og bygninger. Det er et vedtak i Stortinget nå som skal gi bedre vern. Det handler om holdningsendringer og virkemid-

kan ha mulighet til utdanning mens de får dag-penger. Vi må også ha opplæring i ny teknologi, og spørre oss selv om vi er rigget til digitalisering og ny teknologi i utdanningsinstitusjonene.

TUNGE DRIVERE I SAMFUNNETStøre forteller at man pleier å trekke frem fem store tunge drivere i vårt samfunn, som vil være med på å forme oss fremover.

Han trekker frem befolkningen som første punkt. Vi blir flere. Det andre punktet er at flere bor i byen, og han forteller at for første gang i historien bor mer enn halvparten av verdens befolkning i byen, og i Norge er tallet på 80 prosent. Han forklarer at byens utvikling er avgjørende for hva vi skal få til, og at vi må bygge nytt, bygge om og bygge på. Støre trekker frem at vi også får flere eldre. Vi lever lenger, og da må vi tilrettelegge et samfunn der det er godt å bli eldre.

«NESTEN ALT KAN AUTOMATISERES VED NY

TEKNOLOGI OG MASKINENE KAN MER OG MER, MEN DET FRIGJØR MENNESKER TIL Å GJØRE ANDRE OPPGAVER I SAMFUNNET. DET BLIR MER

RESSURSER SOM GÅR PÅ MENNESKE TIL MENNESKE-

KONTAKT, OG DET ER ALLTID OPPGAVER SOM MÅ

LØSES»

JONAS GAHR STØRE, PARTILEDER I ARBEIDER-PARTIET.

Teknologiens utvikling er punkt nummer fire. Vi

UIS-BESØK: Jonas Gahr Støre tok seg tid til å besøke UiS etter en konferanse om arbeidsledighet i Stavanger.

7NYHETER

ler for å få til det. Snøhetta, for eksempel, vil ikke bygge der det er matjord. Det er fremtidens tanker å legge matjorden på taket på bygningene, slik som noen har gjort allerede. Politikere må ha bevisst-het rundt prisen og grensen for å ta av matjord.

Hvordan ser du på utfordring med fraflytting? Og utviklingen i Nord Norge?

- Det er store oppgaver å ta tak i, men noe som er bra i Norge i dag er at mye i nord går veldig bra. Det er lav og fallende ledighet. Det er også stabilisering noen steder, og mye skyldes at det har vært satset riktig. De har satset på naturresurser, tatt vare på oppdrett, fisk, mineraler og det er sterke fagmiljø-er. Det er veien vi må gå videre. Havsatsing gjelder hele landet, men det er i nord det ligger stort. Det

er mulighetens del av verden.

BEVISST PÅ HISTORIEN VÅRPartilederen forteller at han tror nøkkelen til en god fremtid er å være bevisst på de lange linjene i historien til landet vårt.

Vi i Norge har bestemt at vi eier naturressur-sene sammen. Det startet med vannkraften, der industrien fikk bruke fossene, så lenge det ramlet tilbake til folket. Dette er viktig lærdom å ha at Norge er en naturressurs, og vi må ta vare på historien i fremtiden, sier Støre.

Videre forteller partilederen at en satt kjerne-verdi i Norge er at det skal være arbeid til alle, og at velferd er et fellesanliggende som har stått siden 30-årene, med litt forandringer. Han sier at kunnskap har en stor betydning for landet, og at naturressurser, kunnskap, arbeid og fordeling er nøkkelord som kan sikre en god fremtid.

«HAVET ER DET STØRSTE SATSNINGSOMRÅDET

VÅRT, OG JEG LIKER IKKE BEGREPER OM AT NORGE ER I OLJEALDEREN. VI ER I

ENERGIALDEREN»

JONAS GAHR STØRE, PARTILEDER I ARBEIDER-PARTIET.

Støre forteller at havet har alltid vært og kommer til å være viktig for landet vårt, fordi det er syv ganger mer hav og sokkel enn land i Norge. Han sier at vi har tendenser til å si at Norge er i krise, og at vi snakker om hvor langt fallet vårt er med hensyn til olje og gass.

Men kanskje er det slik at vi bare er ved starten av det som er Norge og havet? Kanskje kunnskapen vår om det som ligger i havet og i havbunnen så vidt har begynt? Vi begynner å se det som ikke vet fra før av. Havet er det største satsnings-området vårt, og jeg liker ikke begreper om at Norge er i oljealderen. Vi er i energialderen, sier Støre.

INTERVJU MED STØRE

Hvordan syns du det har vært på åpen dag på UiS?

- Det er alltid spennende. Noe av det jeg syns er mest givende i denne jobben er å møte studenter. Også er det en bonus i jobben å ha sånne spørsmål og refleksjonsutvekslinger med dem.

Hvordan er det å være politiker?- Det er hektisk. Men jeg må leve også, og få

påfyll utenfra. Det må være lysbetont, og man må lytte til andres erfaringer. Universiteter er et godt sted å starte.

Hvordan var du som student?- Jeg var i et annet land, med et annet språk,

så det var litt annerledes. Jeg var vel som stu-denter flest, men kanskje litt mer alvorlig med litt lite glad studietid og litt mer seriøs lesing.

Hva anbefaler du studenter å søke på nå når arbeidsmarkedet er som det er?

- Det er veldig viktig å velge det man har lyst til, det man har nysgjerrighet for og interesse for. Jeg tror det er rett å tenke på arbeidsmar-kedet også. Unge i dag hadde hatt godt av mer rådgivningstjenester slik at de vet mulighetene sine og er orienterte om arbeidsmarkedet.

Hvis du skulle valgt studier helt på nytt, hva ville du valgt?

- Det er vanskelig å velge noe annet enn mine studier, men jeg ville nok tatt et fagbrev i bunnen, og brukt fire år på videregående skole. Som snekker eller noe innenfor det teknolo-giske.

Har du noen tips til unge politikerspirer?- Ta kontakt med ungdomsorganisasjoner

du er nysgjerrig på, en eller gjerne flere med god takhøyde som ikke har tenkt alle tanker fra før av. Jeg ble ikke medlem av et parti før jeg var 35 år, så det er ikke nødvendigvis det det står på. Man vil ikke være enig med alt i et parti, men man må finne et parti man er mest enig med, også er det viktig å drive litt med politisk arbeid.

8 NYHETER

VELFERDSTINGSLEDER FORNØYD MED TILDELINGEN

Onsdag 30. mars møttes Velferdstinget i Stavanger til et tildelingsmøte for å avgjøre hvor mye midler de ulike stu-dentorganisasjonene og linjeforeningene skulle få i år. Nå er resultatet klart, og velferdstingslederen er fornøyd med

årets tildeling.

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

9NYHETER

Hvert år kan linjeforeninger og organisasjoner søke om midler fra Velferdstinget. Velferdstinget er det overordnede studentpolitiske organet i velferdssa-ker for studentene tilsluttet Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Formålet er å arbeide for studente-nes velferdsmessige, demokratiske og økonomiske rettigheter samt sosiale og kulturelle behov.

Det var 35 organisasjoner og linjeforeninger som søkte om midler i år, i tillegg til Velferdstinget selv. Potten var på hele 1.940.000 kroner.

SmiS tok en prat med Velferdstingsleder, Aleksan-der Egeli, for å høre hvordan prosessen har vært og for å få en forklaring på resultatet.

Hvordan syns du tildelingen gikk i år? - Jeg syns det gikk bra og at vi hadde en god innstilling som i stor grad ble fulgt opp, selv om det ble små justeringer på møtet. Vi hadde satt oss godt inn i alle organisasjonene og det er vi fornøy-de med.

Hvordan kommer dere frem til hvor mye linjefo-reningene og organisasjonene skal få? - Vi må sette oss inn i alles budsjetter. Noen er veldig avhengig av Velferdstinget, så vi må være veldig forsiktig med disse. Også er det noen som i veldig stor grad har mulighet til å få støtte fra an-dre, enten det er fra UiS eller privat aktører, og da ser vi på det. Vi tar for oss regnskap, hvordan de gjorde ting i fjor, og hva velferdsmidlene faktisk har blitt brukt på. Vi legger mye arbeid inn i dette.

Er det vanskelig å avgjøre hvem som skal få hvor mye midler? - Det er sinnsykt vanskelig. Vi vil at alle skal få det de har søkt om, for alle har en god grunn til det

og vet hvorfor de vil ha det. Men det går stort sett greit, fordi det er noen ting som vi ser er viktigere enn andre og da er det viktig å prioritere. Vi må vurderer hva som gagner flest studenter, og om det gagner dem en uke i semesteret eller gjennom hele året.

Hvordan har prosessen vært? - Litt stressende. Vi mangla papirer på noen, men det største problemet er at mange fører både budsjett og regnskap forskjellig og det er derfor mye ymse kvalitet på det. Det er nok noe vi må lage maler på til neste gang, slik at det blir standardi-sert. Da blir alle blir vurdert likt, for det kan være at noen har blitt vurdert dårlig fordi budsjettet har blitt satt dårlig opp, eller fordi aktivitetsplanen de-res ikke var så detaljert som andres.

Hvor nøye leser dere søknadene og dokumen-tene som sendes inn? - Vi leser gjennom alt, og det er utrolig mye. Bare det å lese gjennom vedtektene er en stor jobb, og det kan være vanskelig å få med seg alt til enhver tid. Det er mye som er søkt på som ikke er i til-svar til retningslinjene våre. Det er et nytt krav som tilsier at alle skal ha et punkt i vedtektene om hva som skjer med velferdsmidlene ved nedleggelse, og det mangler nesten halvparten av søkerne. Dette må være på plass innen 30. juni. Mange skal ha møter nå på våren og har blitt gjort oppmerksom på det.

Hvor mye har tildelingsseminaret å si for tildelingen? (Hver søker får tre minutter til å forsvare sin søknad, og kan få spørsmål fra Velferdstinget etterpå) - Det har litt å si, fordi mange får forklart mer detaljert hva de gjør og får presisert enda mer hva

holder på hele året. Det er naturlig at de får en stor del av kaka, syns jeg. De har fått mindre enn det de har søkt om, men det er fordi mye av summen går til små idretter med mye kostnader for hvert medlem.

Velferdstinget selv har fått den aller største potten av velferdsmidlene. Gir dere penger til dere selv? - Ja, det er faktisk vi som gir oss selv penger. Vi har lønnende stillinger som tar 270 tusen av pot-ten. Det er utrolig mye, og da må vi diskutere hvor mye velferd vi får av å ha et Velferdsting i det hele tatt, og hvor mye av potten vi skal bruke. De reste-rende pengene går til boligassistenten (BAS), drift, reisekostnader og litt egenkapital så vi kan betale lønn etter at pengene tar slutt. Neste år tror jeg at potten kan halveres, så vi kan dele ut mer midler. Folken gikk med overskudd i år, men likevel fikk de tildelt 100 000 kroner. Hvorfor det? - Det er viktig er at de tjener penger selv, men den støtten de får av oss skal gå direkte til studen-ter. Det ville vært dumt om alt overskuddet deres skulle gå til studenter, slik at de ikke kunne vide-reutvikle seg. Det er viktig at de har en pott som skal gå til studenter hele veien, og at Folken jobber videre og får til nye ting. Linjeforeninger og stu-dentorganisasjoner får også gratis leie av lokaler på Folken, og det er en del av det.

I tildelingsoversikten står det at det er et over-skudd fra tildelingen på 1500 kroner. Hva skjer med disse pengene og hvorfor ble de ikke delt ut? - De går inn på et utjevningsfond, og blir delt ut til neste år. Det var en organisasjon som trakk seg på dagen, så vi kunne delt det ut, men det hadde blitt veldig mye arbeid for 1500 kroner, derfor står de til neste år.

pengene skal gå til. Også er det litt for at velferds-representantene skal få et fjes å forholde seg til, og ikke bare tall. Det har mye å si. Det er noen som ikke møter opp, og det teller negativt. Det er også en mulighet for Velferdstinget til å stille spørsmål for å få nærmere forklaring på ting, og det syns vi er nyttig.

Flere i Velferdstinget er aktive i linjeforeningene og organisasjonen som søker midler. Hvordan fungerer det ved tildelingen? - I arbeidsutvalget prøvde vi å få til at vi ikke skulle være involvert i egen organisasjon, men det er vanskelig å styre Velferdstinget. Vi har bedt de om å tenke på alle og ikke bare selv. Det har de vært flinke på i år og de har vært profesjonelle, men det var også noen som ikke var så fornøyde.

Under tildelingsmøtet var det en organisasjon som ba om å få vurdert søknaden sin, selv om den ble sendt inn for seint. Hvordan ble det vurdert? - De søkte ikke bare litt seint, men måneder for seint, og det går ikke. Fristen ble ikke overholdt, og det er dumt hvis de skulle få midler også hadde det gått utover en linjeforening eller organisasjon som faktisk søkte før fristen. Det skal være likt for alle.

«VI VIL ALLTID STØTTE DET SOM ER BRA FOR HELSA.

DET ER KJEMPEBRA AT DET INVOLVERER SÅ MANGE»

UiSI fikk mest penger i år. Hvorfor gikk en så stor del av summen til dem? - Når det gjelder UiSI, så vil vi alltid støtte det som er bra for helsa. Det er kjempebra at det involverer så mange, at det er helsefrembringende og at de

31.03.2016

Store organisasjoner Søkt 2015 Mottat 2015 Søkt 2016 Innstilt Differanse (kr) Tildelt

UiSi kr 390 419,00 kr 330 000,00 kr 496 995,00 kr 350 000,00 kr 146 995,00 kr 363 085,00

Velferdstinget kr 331 910,00 kr 331 910,00 kr 445 415,00 kr 445 415,00 kr 0,00 kr 445 415,00

SmiS kr 487 700,00 kr 250 000,00 kr 298 700,00 kr 270 000,00 kr 28 700,00 kr 273 000,00

StOr Fadder UiS kr 200 000,00 kr 200 000,00 kr 285 000,00 kr 280 000,00 kr 5 000,00 kr 280 000,00

BI Stavanger kr 323 700,00 kr 200 000,00 kr 215 000,00 kr 190 000,00 kr 25 000,00 kr 190 000,00

Studentersamfunnet Folken kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 100 000,00 kr 0,00 kr 100 000,00

Totalt store organisasjoner kr 1 833 729,00 kr 1 411 910,00 kr 1 841 110,00 kr 1 635 415,00 kr 205 695,00 kr 1 651 500,00

Små organisasjoner Søkt 2015 Mottatt 2015 Søkt 2016 Innstilt Differanse (kr) Tildelt

Studentrådet i Sandnes VID kr 50 000,00 kr 43 000,00 kr 53 900,00 kr 45 000,00 kr 8 900,00 kr 45 000,00

UGÅ kr 200 000,00 kr 130 000,00 kr 50 000,00 kr 50 000,00 kr 0,00 kr 50 000,00

Start UiS kr 40 000,00 kr 0,00 kr 45 000,00 kr 40 000,00 kr 5 000,00 kr 40 000,00

Kunstskolen i Rogaland kr 46 000,00 kr 10 000,00 kr 39 000,00 kr 10 000,00 kr 29 000,00 kr 10 000,00

FN-Studentene kr 0,00 kr 0,00 kr 30 600,00 kr 0,00 kr 30 600,00 kr 0,00

Linjeforening - MastØK UiS kr 0,00 kr 0,00 kr 30 000,00 kr 15 000,00 kr 15 000,00 kr 15 000,00

Linjeforening - AKSEL UiS kr 0,00 kr 0,00 kr 25 000,00 kr 15 000,00 kr 10 000,00 kr 3 500,00

Coffee Around the World kr 26 000,00 kr 23 000,00 kr 22 000,00 kr 22 000,00 kr 0,00 kr 22 000,00

Linjeforening - MEL UiS kr 18 000,00 kr 11 000,00 kr 21 000,00 kr 11 000,00 kr 10 000,00 kr 11 000,00

Amnesty UiS kr 14 250,00 kr 10 000,00 kr 16 000,00 kr 12 000,00 kr 4 000,00 kr 12 000,00

MSIS kr 34 800,00 kr 8 000,00 kr 16 000,00 kr 12 000,00 kr 4 000,00 kr 12 000,00

Linjeforening - SAMSIK UiS kr 15 800,00 kr 11 000,00 kr 15 900,00 kr 12 000,00 kr 3 900,00 kr 12 000,00

Børsklubben UiS kr 0,00 kr 0,00 kr 15 000,00 kr 0,00 kr 15 000,00 kr 0,00

FIKS UIS kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00 kr 0,00

Linjeforening - Den Gylne Regel UiS kr 10 000,00 kr 5 000,00 kr 15 000,00 kr 10 000,00 kr 5 000,00 kr 10 000,00

Linjeforening - LED UiS kr 15 000,00 kr 11 000,00 kr 15 000,00 kr 10 000,00 kr 5 000,00 kr 10 000,00

Linjeforening - Statsviterne UiS kr 7 500,00 kr 7 500,00 kr 12 000,00 kr 12 000,00 kr 0,00 kr 12 000,00

Høyres Studenter Stavanger (HSS) kr 6 500,00 kr 6 500,00 kr 10 000,00 kr 7 500,00 kr 2 500,00 kr 7 500,00

Linjeforening - JUFO UiS kr 5 000,00 kr 5 000,00 kr 10 000,00 kr 10 000,00 kr 0,00 kr 10 000,00

Tildeling av velferdsmidler 2016Velferdstinget i Stavanger

UTDELING AV MIDLER: Her ser du oversikten over hvordan velferdstinget fordelte midlene.

10 PORTRETTET

HELSEHUS TIL UNIVERSITETET I STAVANGER Nå har SiS lagt frem planene om et nytt helsehus på campus, med flere og bedre helsetilbud enn det de har i dag.

Helsehuset kan tidligst stå klart om fire til fem år.

TEKST: PIA VINNINGLAND • FOTO: SIS

Daglig leder i SiS bolig, Øyvind Lorentzen, fortel-ler at det er viktig å få enda flere og bedre tilbud til de omtrent 9000 studentene som daglig oppholder seg på campus. Helsehuset har de jobbet konkret for i to år nå.

- Når det er så mange mennesker er det natur-lig å få på plass et godt helsetilbud, som inkluderer fastleger. Vi ser jo til de andre store studentbyene som allerede har et slikt tilbud.

I prosessen hvor de begynte å planlegge, henvende SiS seg til kommunen for å få fastlegehjelmer. Dette sa kommunen ja til, men universitetet sa at det ikke var plass til dette slik campus var da.

«DER VIL VI HA ET SAMLET HELSETILBUD MED

FASTLEGER OG DET VI ALLEREDE TILBYR, MEN

TANNLEGER OG ANDRE HELSE- OG VELVÆRETILBUD KAN OGSÅ VÆRE AKTUELT»

ØYVIND LORENTZEN, DAGLIG LEDER I SIS BOLIG.

Lorentzen forteller at de senere fikk vite at uni-versitetet ønsket at SiS skulle ut av Kitty Kiel-lands hus, ettersom de selv ville få behov for lokalene.

Det var da de begynte med skisseprosjektet. De fo-kuserte på at nye helsetilbud og SiS sin virksomhet skulle samles i ett bygg, gjerne i nærheten av SiS sportssenter.

- Vi ønsker å samle alle ansatte i SiS i et hus på flere etasjer, og har valgt å kalle det SiS helsehus. Der vil vi ha et samlet helsetilbud med fastleger og det vi allerede tilbyr, men tannleger og andre helse- og velværetilbud kan også være aktuelt. Men, in-

genting er klart enda. Vi må se hva vi får plass til, forteller Lorentzen.

SiS har vedtatt å sette av én million kroner til pro-sjektering av prosjektet. Lorentzen forteller at sty-ret i SiS står samlet bak prosjektet og at det allerede er godt forankret i studentdemokratiet.

- Vi har planlagt dette i to år nå, blant annet ved å foreslå at det innarbeides den områdeplanen som er under utarbeidelse i Stavanger kommune. Første utkast til områdeplan legges frem nå før somme-ren. Vi er spente på å se om de har innarbeidet SiS sitt forslag til det nye helsehuset i nærheten av SiS Sportssenter, sier han.

HELSEHUS: Slik kan det nye helsehuset ende med å se ut.

11NYHETER

Styreleder: Andreas FredriksenAlder: 22.Stilling/studie: Bachelor i økonomi og adminis-trasjon fra Handelshøyskolen BI. For øyeblikket har jeg et jobbår mellom bacheloren og masteren.  Hvor er du fra og hvor bor du nå? Født og oppvokst her i Rogaland. Bor for øyeblikket på Tjelta, en fan-tastisk del av den flotte kommunen, Sola. Hvilke hobbyer/interesser har du?Det må nok være fotball som topper den listen. Dessverre er det ikke så mye fysisk fotballspilling lengre, men heller direktesendinger. Hva er ditt forhold til SiS? Det er nok ganske naturlig at mitt forhold til SiS er bra. Det er en solid organisasjon som bidrar godt til å bedre studentenes opphold i denne regionen. Hvorfor ville du være med i SiS-styret? Personlig har jeg alltid vært interessert i student-politikk og –velferd. Hovedgrunnen til jeg søkte meg inn i SiS-styret var motivasjonen til å kunne påvirke Stavanger som studentby, og forhåpentlig-vis bidra til å bedre studentenes hverdag.

Nestleder: Charlotte Hansen SøylandAlder: 23.Stilling/studie: Lektorprogrammet på tredje året. Hvor er du fra og hvor bor du nå? Jeg er fra Søgne og bor nå på Storhaug. Stavangers beste bydel!Hvilke hobbyer/interesser har du? Politikk, reise og mennesker. Og interiør vil nok samboeren min si. Hva er ditt forhold til SiS? Jeg har ei datter som har gått i SiS barnehage i snart tre år og jeg har mange venner som har bodd og bor i studentbolig. Mitt forhold til SiS har vært og er veldig positivt.Hvorfor ville du være med i SiS-styret? SiS er en viktig organisasjon som betyr veldig mye for studentenes tilbud og trivsel. Og jeg har et stort engasjement for studentsaker! Ikke minst så har jeg mange ideer som jeg mener kan gjøre Stavanger til en mer attraktiv studentby. 

Styremedlem: Tobias Otnes BrattebøAlder: 26. Studie/stilling: Går 4.året masterstudiet i Økono-mi og Strategi (Siviløkonomstudiet ved HHUiS). Hvor er du fra og hvor bor du nå? Er fra flotte Bergen og bor nå i Stavanger Øst ved Badedammen. Hvilke hobbyer/interesser har du? Ski, musikk, økonomi, politikk, og ikke så rent lite glad i en fest nå og da.Hva er ditt forhold til SiS?Vel, jeg bor i deres studentboliger, eter i kantina de-res alt for mye og trener på senteret deres. Ut over det er det rent profesjonelt i forhold til min posi-sjon som styremedlem. Hvorfor ville du være med i SiS-styret? Jeg har erfaring i fra samskipnader før, som tidli-gere styreleder av SISOF (Studentsamskipnaden i Sogn & Fjordane) hvor jeg tok min bachelorgrad. Studentvelferd er utrolig viktig for meg, og jeg tror at uten gode, stabile og trygge rammer rundt stu-denten så vil enhver utdanningsinstitusjon stille mye svakere. Jeg håper at jeg via mitt verv i SIS-styret kan bidra til å ivareta, men også videreutvi-kle og forbedre dette.

BLI KJENT MED SIS-STYRETStyret i Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) har ansvaret for organisasjonens langsiktige drift, og bestemmer stort og smått innen-for studentenes velferd. Halve styret, inkludert styreleder, består av studenter. Her er en gyllen mulighet til å bli litt bedre kjent med

de som påvirker akkurat din studiehverdag.

TEKS: PERNILLE SIVESIND THOMSEN THOMSEN • FOTO: PRIVAT

Styremedlem: Janne-Lise Larsen. Alder: 44.Studie/stilling: Jobber som økonomikonsulent i SiS. Den siste studien var på Norsk Hotell Høy-skole.Hvor er du fra og hvor bor du nå?Jeg kommer fra Gratangen som ligger i Troms fylke og bor nå i Sandnes. Hvilke hobbyer/interesser har du? Jeg elsker turer i skog og mark vinter som sommer. Har fått hund så det har blitt en ny hobby.Hva er ditt forhold til SiS?Jeg har jobbet i SiS noen år og betrakter mine kol-leger som familie.Hvorfor ville du være med i SiS-styret? Jeg hadde lyst på en ny utfordring og hadde hørt mye kjekt om jobben i styret.  

Styremedlem: Frank BremnesAlder: 30.Stilling/studie: Kommunikasjonskonsulent i SiS.Hvor er du fra og hvor bor du nå?Jeg er fra Stavanger, bor på Våland.Hvilke hobbyer/interesser har du? Friluftsliv i forskjellige former, surfing, musikk og trening.Hva er ditt forhold til SiS? Jeg har et nært forhold til SiS, siden jeg jobber i or-ganisasjonen, og jeg er glad for å kunne bidra posi-tivt til studentenes hverdag gjennom arbeidet mitt.Hvorfor ville du være med i SiS-styret?Jeg ville være med i SiS-styret for å kunne påvirke utviklingen i fortsatt positiv retning, men også for å lære mer om organisasjonen. Som kommunika-sjonskonsulent har jeg å gjøre med alle de forskjel-lige avdelingene våre, og jeg tenkte at dette kunne være en fordel som ville gi meg et bredt perspektiv i de forskjellige sakene.

Styremedlem: Mats AuneAlder: 25.Stilling/studie: Helsefag.Hvor er du fra og hvor bor du nå? Jeg er fra Lillesand og bor på Tjensvoll.Hvilke hobbyer/intereser har du? Politikk og TV-serier.Hva er ditt forhold til SiS?Jeg sitter i styret, og har en veldig positiv opplevelse av det arbeidet SiS gjør.Hvorfor ville du være med i SiS-styret? Jeg ville sitte i styret til SiS for å være med å på-virke hverdagen til studentene. Jeg har et ønske om å gjøre SiS til en mye mer åpen organisasjon. Jeg har stilt til valg to ganger, og andre gangen ble jeg innstilt som vara. Heldigvis fikk jeg støtte av Velferdstingets medlemmer, og ble valgt som fast styremedlem. Det var veldig hyggelig! 

Styremedlem: Ragnhild WiikAlder: 60 årStilling/studie: Direktør ved Hadelshøyskolen BI - campus Stavanger.Hvor er du fra og hvor bor du nå? Jeg har bodd flere steder i Norge. Nå bor jeg i Sandnes.Hvilke hobbyer/interesser har du? En stor interesse for meg er jobben min. Ellers lø-per jeg og leser. Nå for tiden leser jeg en bok som heter: «Hva jeg snakker om når jeg snakker om lø-ping». To fluer i ett smekk!Hva er ditt forhold til SiS? Jeg opplever at SiS er en viktig institusjon som gjør det enda mer inspirerende å studere.Hvorfor ville du være med i SiS-styret? Jeg ble med i SiS fordi jeg synes det er meningsfullt å bidra til studenters ve og vel.

Styremedlem: John Branem MøstAlder: 67Studie/stilling: Universitetsdirektør.Hvor er du fra og hvor bor du nå? Født i Kristiansund, bor nå i Stavanger.Hvilke hobbyer/interesser har du? Bøker, bridge, båtliv, humanisme, hus og hage. Hva er ditt forhold til SiS? Har samarbeidet med SiS om studentenes beste de siste 15 årene. Hvorfor ville du være med i SiS-styret? Følger med jobben.

12 NYHETER

«MENTAL MATPAKKE»:

SPILL- OG TV-

AVHENGIGHET

TEKST OG FOTO: PERNILLE SIVESIND THOMSEN

Tirsdag 12. april arrangerte SiS helse en pause i studiehverdagen og inviterte psykolog Håkon Hauge Johnsen på Tappetårnet for å prate

om spillavhengighet og tv-serie «binging».

Dette er første gang SiS helse arrangerer dette, og tanken bak er å gi studentene et avbrekk i studie-hverdagen der de kan få høre om interessante te-maer og bidra i samtalen selv om de ønsker det. Dette er premieren! Vi er opptatt av at SiS helse skal ha et helsefremmende fokus og jobbe med forebygging. Det finnes mange interessante temaer å snakke med studenter om, uten at de har behov for terapi. Det er også en måte å bli kjent med stu-dentene på, og at de blir kjent med oss, forteller psykolog ved SiS, Janne P. Telle.

Målet er at det skal bli et sosialt treffpunkt der stu-dentene som vil ha en pause fra studiehverdagen kan komme innom for å prate om ulike temaer som angår dem. - Tanken er at det skal være noe sosialt mellom studentene og at de skal få treffe folk som er in-teressert i det samme som dem, sier SiS-psykolog Katrine Bjørnsen.

«HVIS DU BRUKER MER OG MER TID TIL Å TENKE PÅ DET ELLER BRUKE DET

BEGYNNER DET Å BLI RISIKABELT HVIS DET GÅR

UTOVER DET DU EGENTLIG HADDE TENKT Å GJØRE»

Telle og Bjørnsen. inviterte Johnsen fra A-senteret til UiS for å snakke om avhengighet. A-senteret er en del av spesialisthelsetjenesten i Stavanger, og Johnsen er tverrfaglig spesialist på rusbehandling og ulike former for avhengighet.

Psykologene stilte spørsmål til Johnsen under

samlingen, og etterpå fikk studentene også bidra i samtalen.

PROKRASTINERING I EKSAMENSTIDENDet er manges om utsetter eksamensoppgaver og heller ser på tv-serier eller spiller

Er det lettere å utsette ting på denne måten? - Det har skjedd mye med tilgjengeligheten siden jeg ble ferdigutdannet for ti år siden. Strømme-tjenester, tv og film var ikke så tilgjengelig på den tiden, men det er klart at økt tilgang fører til økt bruk, og økt bruk kan føre til problematisk bruk. Det er nok mer krevende å være student nå enn for ti år siden fordi det er mer fristelser nå.

Hvorfor har folk et behov for å bruke tid på å spille og se på tv-serier?- Tv-serier er god underholdning. Det er kjekt og avkoblende, og det samme med spill. Du kan spille alene, spille om penger, være en del av et sosialt fel-leskap med online-spill. Det handler jo om å ha det gøy og trivelig.

Når går det fra å være trivelig til å bli risikabelt? - Hvis du bruker mer og mer tid til å tenke på det eller bruke det begynner det å bli risikabelt hvis det går utover det du egentlig hadde tenkt å gjøre. Som å være med venner, gå på jobb eller gå på skolen. Hvis du blir urolig når du ikke får sett en tv-serie eller spille, da er du i faresonen. Noen bruker det som en måte å regulere følelser på, som ensomhet eller tristhet. Da kan det være fint å hive seg nedpå sofaen og se en rekke episoder av en dramaserie men det bør ikke være den eneste måten å regulere følelser på.

Er det greit å gjøre dette?- Hvis det ikke går ut over livet ellers, så er det ikke

en stor fare med det. Men hvis det er det du gjør mesteparten av tiden, og det står i veien for andre ting i livet ditt er det ikke så greit. Noen får dårlig samvittighet og skyldfølelse for å ha sett på tv i seks timer. Den dårlige følelsen går utover livet deres.

AVHENGIGHET ELLER AVSLAPPING?Mange ser på tv-serier for å koble av, men blir man egentlig avspent av det? - Det er mange lag i dette. Muskulært sitter du i ro, så fysisk så er det avslapping. Noen lever seg veldig inn i serien de ser på og klarer ikke å legge det fra seg. De som kjøper inn serier nå er veldig opptatt av at hver episode skal være avsluttende slik at det er mulig å skru det av for de fleste. På strømme-tjenester som Netflix er det meningen at man skal kunne se tv-serier i mange timer i strekk, og det er et ønske fra produsentenes side. Historielinjene er ofte sammensatt og lange, slik som «Game of Thrones».

- Jeg tror ikke de har vonde hensikter med det, men det åpner noen nye dører for hvordan serier lages. Jeg har lest en undersøkelse av disse «mara-ton-sjåarane», og 6 av 10 syns det var helt supert Men da er det også 4 av 10 som ikke syns det er så kjekt.

Hva hvis man selv ikke opplever at det går utover så mye?

- Det er viktig å skille. Hvis du bruker masse tid på en ting er ikke det et uttrykk for en avhengighet. Det handler litt om hva det drar med seg av andre ting og hva det står i veien for.

Det finnes de som bruker veldig mye tid på en ting, for eksempel fiolin, for å bli flinke. Også har vi de som bruker mye tid på tv-serier og spill, og får dår-lig samvittighet for dette. De som spiller fiolin er da ikke fiolinavhengige fordi de bruker mye tid på det

i stedet for andre ting?

Er det noe i det at man oppnår eller ikke oppnår noe i det man gjør?

- Det handler nok om anerkjennelse, som ved for eksempel online gaming der du får en posisjon. Problemet er når det står i veien for det du skal gjøre. Hvis du bruker timevis på dataspill hver dag, men allikevel fikser jobb, studier og oppgaver så er jo det greit. En jeg gikk på kull med brukte mye tid på kulturelt tøys, men fikk A hver eneste gang. Det var veldig irriterende! Men noen klarer bare den miksen veldig godt.

«DET ER BEVIST AT BARN SOM SPILLER MYE

ER BEDRE I ENGELSK, BEDRE TIL KOMPLEKS PROBLEMLØSNING I

FORHOLD TIL ANDRE, SÅ DET DRAR MED SEG NOEN

POSITIVE EGENSKAPER OGSÅ»

Jeg har inntrykk av at å lese bøker er bra, mens det å se på tv ikke er så bra. Men lærer man noe av å se på tv-serier eller spille? Eller går man glipp av noe annet?

- Det er mye å lære av spill og tv. Mye av kritik-ken om at det i seg selv er veldig skadelig kommer fra eldre generasjoner og ikke de som er vokst opp med dette. Det er vel kanskje litt moraliserende? Det er ukjent og fremmed for dem. Det er bevist at barn som spiller mye er bedre i engelsk, bedre til kompleks problemløsning i forhold til andre, så det drar med seg noen positive egenskaper også.

13NYHETER

HVIS DET BLIR EN AVHENGIGHETHva skal man gjøre hvis man opplever at det er et problem?

- For å få til en atferdsendring må man ta en forpliktende beslutning på å gjøre noe annerledes i livet sitt. Veie fordeler og ulemper mot hverandre og gjøre en endring ved å samle motivasjon til å gjøre noe annerledes. Hvis du føler du bruker litt for mange timer på sofaen, og litt for lite tid med venner og på sosiale ting, så er det lurt å alliere seg med noen som kan støtte deg i en krevende pro-sess, enten det er venner, familie eller fagfolk. Finn en annen aktivitet som passer til den enkeltes liv, det er en måte å komme seg ut av en sånn sirkel på.

«MENNESKER ER OFTE SVAKE FOR DET SOM GIR

UMIDDELBAR BELØNNING. EKSAMENSLESING

GIR IKKE NOE BEHOVSTILFREDSSTILLELSE

DER OG DA, MEN DET ER EN UTSATT BELØNNING DER»

Det er ofte sånn at de som er avhengig av noe syns det er skamfullt å innrømme at de har et problem. Er det det samme for de som er avhen-gige av dataspill, eller er det også litt «kult»?

- Når det gjelder dataspill, så er det veldig ofte de rundt dem som blir bekymra. Det handler om at den personen er fornøyd med å bruke så mye tid på dataspill, og får gjerne en tilhørighet til livet on-line, med en foretrukken identitet. I offline-verden så har de kanskje droppa ut av skolen eller har lite venner, og da er det ikke så fristende å være i den verdenen. Jeg opplever at de som spiller dataspill

ikke er de som er mest preget av skammen. Det er det større innslag av blant de som driver med pen-gespill. De tar gjerne kontakt når det går på bekost-ning av andre, som kone, barn, jobb og folk rundt dem.

Studenter har ofte ikke så mange andre enn seg selv det går utover, og det går da mest utover dem selv i forhold til eksamensforberedelser og lignende. Da kan det kanskje være litt vanskelig å priorotere seg selv?

- Mennesker er ofte svake for det som gir umid-delbar belønning. Eksamenslesing gir ikke noe be-hovstilfredsstillelse der og da, men det er en utsatt belønning der. Det er ingen som blir avhengig av lotto, fordi belønningen er utsatt. På spilleautoma-ter på et kasino får du umiddelbar respons på tap eller vinn, og det er den belønningsmekanismen som blir tent i avhengighet. Noen mer utsatt enn andre

Er det sånn at noen har større risiko enn andre for å bli avhengig?

- Med dataspill er det forska en del på dette, og det viser seg at menn er mer utsatt for det. Risi-kofaktorene som går igjen på mange er de fra fa-milier med lav sosioøkonomisk status, der hvor foreldre har svekket helse, enten psykisk og fy-sisk. Det er også genetiske forskjeller, som fortel-ler at noen er mer disponert for å bli avhengig av ting.

Handler det om impulskontroll?- Ja, det vil jeg si. En del klarer å utsette beløn-

ning, mens andre klarer ikke. Forskning viser at de barna som har lært impulskontroll og som klarer å vente på belønning, gjerne tar høyere utdanning, tjener mer penger, kjører finere biler og det går generelt bedre med dem. Klarer du å utsette det

som er umiddelbart kjekt for å prioritere å lese nok til eksamen, så skjønner du konsekvensen av det også.

«EN DEL KLARER Å UTSETTE BELØNNING, MENS ANDRE KLARER

IKKE. FORSKNING VISER AT DE BARNA SOM HAR LÆRT IMPULSKONTROLL

OG SOM KLARER Å VENTE PÅ BELØNNING, GJERNE

TAR HØYERE UTDANNING, TJENER MER PENGER, KJØRER

FINERE BILER»

Noen forteller at de bruker mye tid på tv-titting eller spill og føler seg litt deprimerte. Men er det høna eller egget som kommer først? Blir de de-primerte av å spille og se på tv, eller er de depri-merte og tyr til dette som trøst?

- Det er både høna og egget. De som ser mye på tv-serier rapporterer i langt større grad om de-presjon, og jo mer tv-serier de ser på jo mer de-primerte blir de, men korrelasjonen varierer. De fleste som spiller pengespill er veldig engstelige fordi problemene deres er kjempestore på grunn av avhengigheten deres, og de rapporterer en utrolig lettelse når de tar kontroll over problemet. Deretter letter depresjonen og angsten fordi de lever i tråd med hvordan de selv ønsker å leve. Hvis man føler at man ser for mye på tv-serier og sliter med dår-lig samvittighet for dette, og så endrer mønsteret, vil livet bli litt mindre grått og trist fordi man da begynner å gjøre det man har lyst til å gjøre i stedet

for.

SPØRSMÅL FRA SALENFor noen så er online-livet mye bedre enn det utenfor, og noen dropper ut av skole og har ikke jobb, men heller sitter hjemme hos foreldrene og spiller hele dagen. Hvordan skal de rundt få denne personen til å komme seg ut av det?

- Da er det familie som legger til rette for spil-ling. Leverer måltider til ungen sin, og da blir de avhengige i barnets avhengighet. De er med på å opprettholde den, slik det er innenfor rusen også, og det er et vondt mønster å bryte ut av. Hvis mo-ren som har prøvd oppmuntring og krav, gir opp, og lar ungen droppe ut av skolen og bli sittende på rommet og spille, er hun til hinder for at barnet er-farer at de de naturlige konsekvensene tikker inn. Hvis du mister jobben og ikke har penger, da tar mange realiteten inn over seg. Det er foreldrenes ansvar når det blir sånn, og jo tidligere man kan få en dialog om fornuftige grenser, jo lettere er det å komme ut på andre siden. Avhengighet, er det et økende problem eller all-tid vært sånn?

- Avhengighet blir omtalt i både bibelen og koranen. Det er noen sånne allmennmenneskelige, psykologiske mekanismer som alle har og som gjør at avhengighet nærmest ligger latent i oss. Det med data og tv tror jeg er et større fenomen i dag, og noen forskere mener vi utvikler en avhengighets-generasjon. Det er nok større trøkk i dag, men fe-nomenet, «avhengighet», har alltid vært der i ulike former.

Neste «Mental matpakke» er 3. mai på Tappetårnet klokken 12.15-13.00. Tema blir annonsert på SiS sine Facebook- og Instagram-sider.

MER TILGJENGELIGHET: Psykolog Håkon Hauge Johnsen mener at tilgjengeligheten kan være en medvirkende faktor i tv-serie «binging» i dagens samfunn. Her med psykologene ved SiS, Janne P. Telle og Katrine Bjørnsen.

14 PORTRETTET

Portrettet

MANGE BALLER I LUFTEN

TEKST: PERNILLE SIVESIND THOMSEN • FOTO: PÅL RUBEN HOVIND

Tidligere fadderleder, Marianne Helle, har vært engasjert siden barn-dommen, og bruker fritiden sin på håndballbanen. Likevel er det ikke en

karriere innen håndballen som frister den aktive studenten.

Navn: Marianne Helle. Alder: 26. Studie: Master i spesialpedagogikk. Engasjement: Fadderstyret. Sivilstatus: Singel. Hjemsted og bosted: Stavanger. Favorittmusikk: Listepop. Favorittserie/film: Friends. Tre beskrivende ord: Aktiv, sta og omtenksom.

Helle er utdannet barnehagelærer og går nå første året på en master i spesialpedagogikk ved UiS. Når hun ikke er på skolen bruker hun tiden på jobb i en barnehage og i en omsorgsbolig for rusmisbrukere. 26-åringen er også med i årets fadderstyre, og bru-ker mye av fritiden på håndballbanen.

- Jeg har alltid vært engasjert i mye. Jeg er den som er festplanlegger på håndballen og som arran-gerer ting. Da jeg var yngre var jeg med i elevrådet og i operasjon dagsverk. Jeg har alltid likt å stille opp.Det er veldig gøy når du gjør noe og ser effek-ten av det. Det merka jeg da jeg var fadderleder. Jeg fikk ansvaret en uke før første året og jeg så

hvor dårlig det var kontra året etterpå, da jeg hadde jobba med det i ett år. Det er veldig spennende, for-teller hun.

«JEG ER OGSÅ VELDIG BESTEMT, OG HAR JEG

BESTEMT MEG FOR AT NOE SKAL SKJE, SÅ SKJER DET»

VÆRT MED PÅ DET MESTEHelle har en lang liste over engasjementet hun har

hatt ved siden av studiene. Pedagogstudentene, fadderleder, ambassadør på barnehagelærerstu-diet, instituttstyret, fagutvalget og tillitsvalgt. Hun jobber også frivillig på Oilers-kamper.

- Jeg syns det er kjempestas å ha så mye å gjøre. Det kommer også helger der det er deilig å ikke gjøre noe, men så må det skje noe igjen. Ting er så balansert.

- Jobben i fadderstyret tar jeg når det trengs å gjøre noe, også er det jobb to dager i uka og skole resten. Jeg har ikke så mye fritid, og det kjenner jeg litt på noen ganger. Det er surt å gå glipp av ting, som oktoberfesten for eksempel, men jeg jobber

LAGETS RÅTASS: På håndballbanen er Marianne Helle hissig, men kort rødt har hun aldri fått – selv om det går hardt for seg inne på streken.

15PORTRETTET

jo bare hver tredje helg, så pleier å gå bra, fortel-ler Helle.

Hun beskriver seg selv som et ja-menneske og for-teller at hun ofte sier ja til ting selv om hun egentlig ikke har tid.

-Jeg er også veldig bestemt, og har jeg bestemt meg for at noe skal skje, så skjer det. Men jeg også opptatt av at andre skal ha det bra og at ting funge-rer som det skal, så jeg er jo snill da tydeligvis, sier 26-åringen.

Hun beskriver seg også som en hissigpropp, og det er ingen som får lov til å komme å se på håndball-kampene hennes.

SLO AMANDA KURTOVIĆHåndballen har vært en del livet hennes siden hun var fire år, og hun beskriver det som noe av det største i livet hennes. Inne på streken går det hardt for seg, og 26-åringen blir beskrevet som lagets rå-tass.

- Jeg er sykt hissig på banen, men jeg jobber med å holde det nede. Jeg får ofte beskjed om å roe meg ned. Det er nok ikke manges som vet at jeg aldri har fått rødt kort og at jeg var 17 år før jeg fikk min første to-minutter, sier Helle og ler.

Det er en stor hendelse i livet hennes som sitter godt fast i minnet til 26-åringen. Det var den dagen de slo Nordstrand.

-Amanda Kurtović og en del av de andre jentene der spilte på det laget, og vi slo dem! Det var utrolig kult! Forteller Helle.

Hun trives godt med å spille på et seriøst lag, og el-sker å drive med håndball. Da hun var liten var det håndballspiller hun ville bli, men det er ikke lenger det som er drømmen. Nå er det noe helt annet som frister for den bestemte studenten.

I FARENS FOTSPOR Da hun studerte til å bli barnehagelærer syns hun de hadde veldig lite om barn med spesielle behov, og ønsket mer kunnskap innenfor feltet. Dermed ble det en master i spesialpedagogikk. Hun følte heller ikke at hun var ferdig med studentlivet etter de tre første årene – det var så mye mer hun ville gjøre.

-Jeg ville være med på mer, og ikke bare jobbe i 50 år. Så det var en god blanding av begge tingene

som førte til at jeg studerte videre, forteller Helle.

Hvordan hun er som student er det delte meninger om.

- Hvis du spør pappa så er jeg nok veldig på skippertakene, i forhold til hans mening om hvor-dan en student skal være. Men selv mener jeg at jeg ligger godt an. Det blir noen døgn her og der i travle perioder, det blir ofte sånn at det er mye kjekkere å planlegge arrangementer, enn å sette seg ned med bøkene. Da blir det fort at jeg leser den siste måneden før eksamen, sier hun.

«JEG ER NOK VELDIG PREGA AV AT JEG HAR VOKST OPP HER OG FØLER MEG LITT

HJEMME»

Hun forteller at noe av det største hun har opplevd var å få en A på en eksamen.

- Jeg har aldri fått en A på en skoleeksamen før! Dagen før hørte pappa meg i pensum og jeg kunne ikke forskjell på ting, så han sa at jeg kom til å stry-ke, men så fikk jeg en A! Det var et stort øyeblikk for meg, sier hun. Faren hennes er professor i pedagogikk på UiS, og 26-åringen ønsker å gå i hans fotspor.

- Drømmeyrke er å bli professor her på UiS, så jeg vil jo bli som pappa! Jeg er nok veldig prega av at jeg har vokst opp her og føler meg litt hjemme, sier Helle.

«JEG PRØVER ALLTID Å BLI KJENT MED NYE FOLK, MEN DET KREVER EN DEL.

JEG KAN BLI SLITEN AV DET, SPESIELT HVIS DET ER MANGE NYE JENTER PÅ EN

GANG»

26-åringen har to søstre: en yngre og en eldre. Hun forteller at hun og den yngste søsteren er mest like, men de har alle fått det beste fra begge sidene av familien.

- Pappa er kjempepedagogisk og mamma er ol-

jedame - det er en stor kontrast der, så vi klarer å se den andres synspunkter, men det er ikke alltid vi vil det, sier Helle og ler.

JYSLA SJENERT Den aktive og sosiale jenta har en egenskap som kanskje ikke så mange vet om.

- Jeg er jysla sjenert! Det er mange som sier de ikke tror det når jeg forteller det. Ofte så er du i en slags rolle når du er blant folk, med jobb og sånn, men hvis jeg skal møte noen alene for første gang blir jeg kjempenervøs. Da må jeg nesten ha sånne kort som forteller meg hva jeg kan spørre om hvis det blir en pinlig stillhet, sier 26-åringen.

Hun forteller at hun stort sett er sosial med de hun kjenner fra før av, og at hun til tider syns det kan være vanskelig å bli kjent med nye folk.

- Jeg prøver alltid å bli kjent med nye folk, men det krever en del. Jeg kan bli sliten av det, spesielt hvis det er mange nye jenter på en gang. Da tenker jeg at jeg ikke skal være for frempå, men ikke for

lite heller, også vil jeg ikke se bitchy ut … Det er så mye å tenke på og da kjenner jeg det. Det går jo alltid bra, og det blir alltid kjekt, men det er litt vanskelig også, forteller hun.

SKAMKJEKT Å BLI SETT PÅ SOM ENGASJERTFør ville 26-åringen være med på alt hun kunne være med på, og hun hadde spesielt lyst til å bli med i fadderstyret. Da det skjedde, bestemte hun seg for at hun ikke skulle ta på seg noe mer. Men lysten er der fortsatt.

- Jeg har jo lyst til å være med på Tappetår-net og litt sånne ting. Det miljøet de får med en gang de er her oppe er noe jeg har sinnsykt lyst til å være med på, sier hun.

Det var faddersjefen som foreslo henne til dette portrettintervjuet, og Helle ble svært glad da dette ble avslørt for henne.

- Jeg har jo vært med på mye, og det er jo skamkjekt å bli sett på som engasjert, sier hun.

VIL BLI PÅ UIS: Marianne Helle ønsker å gå i farens fotspor og drømmer om en karriere som professor på UiS.

16 LESERBREV

«KRIMINELL» I PANNA TEKST: ANONYM • ILLUSTRASJON EWA BARBARA MUNDHENK

I dag sitter flere tusen personer som har begått kriminelle handlinger i norske fengsler.På grunn av nettopp disse personene, er det enda flere pårørende som sliter med å takle livet, eller hverdagen. Kanskje de sliter med angst, sinne, de-presjoner, eller har mistet noen de var glad i?

Vi kan i stor grad stole på rettssystemet og at de som har begått kriminelle handlinger får den straf-fen som er rettferdig. De vi føler mest for i slike sa-ker er selvsagt de fornærmede. De som har mistet noen, eller er offer for vold og overgrep. Selvsagt.

«FØR JEG OPPLEVDE DET SELV, HADDE JEG ALDRI TENK

PÅ AT DET FINNES ENDA EN GRUPPE PÅRØRENDE.

FAMILIEN TIL DE KRIMINELLE»

På den ene siden har du «jævelen» som gjorde noe kriminelt og fortjener alt vondt. På den andre siden finner du personen eller familien til fornærmede som man føler så inderlig med.

Før jeg opplevde det selv, hadde jeg aldri tenk på at det finnes enda en gruppe pårørende. Familien til de kriminelle, de som blir forhåndsdømt av de fleste, de som «sikkert er like gale uansett».

Broren min sitter i fengsel. Der skal han sitte i til sammen 16 år av livet sitt, av livet mitt, og av li-vet til familien vår. Den viktige rollen han hadde i livene våre mister vi retten til. Storebror, lillebror, sønn, barnebarn. Ikke like ille, men vi blir også vi straffet på ulike måter.

Før han ble fengslet rakk jeg akkurat å bli godt kjent med kjæresten hans. Vi var på tur på stranda med familien, en varm sommerdag. Men det viste seg at jeg aldri skulle snakke med henne igjen. Bro-ren min er dømt for et brutalt drap på kjæresten sin, som han ikke husker. De fleste vil nok tenke at «min bror kunne aldri gjort noe sånt». Det kunne ikke min heller.

Naturligvis er det ingen av oss som støtter denne handlingen, men jeg støtter broren min fordi jeg er glad i han for den han er, ikke hva han har gjort. Flesteparten av de som er i fengsel har noen hjem-me som er glad i dem, uansett. Hva hadde du gjort

om det var din bror eller din søster?

Å være i familie med en som har gjort en grov kri-minell handling har mange ulike utfordringer. Skal man kondolere til ofrenes familie, som man føler så inderlig med? Eller skal man holde seg unna? Når mitt store forbilde, min helt, og min kjære pappa, som aldri har vist svakhet, knekker sammen i tårer på skuldrene mine, da forsvinner tid og sted. Hvem skal da fortelle meg at vi kommer oss videre?

«DE SOM KALLER MEG SLAPP PÅ SKOLEN FORDI DE IKKE VET DET SKYLDTES AT JEG

HAR REIST I 18 TIMER PÅ EN DAG. 18 TIMER FOR Å KUN FÅ EN TIME SAMMEN MED

BROREN MIN, BAK EN LÅST DØR, I ET FIRKANTET ROM, I

FENGSELET»

Selve sjokket etter hendelsen har skjedd, er bare noe av det som må takles. Vi har alle ulike meto-der for å takle det på, og for å kunne leve videre med det. Galgenhumor, sorg, sinne, redsel, for-nektelse. Folk som ikke vet hva jeg går igjennom kan også være utfordrende. De som kaller meg slapp på skolen fordi de ikke vet det skyldtes at jeg har reist i 18 timer på en dag. 18 timer for å kun få en time sammen med broren min, bak en låst dør, i et firkantet rom, i fengselet. Det er både fysisk og psykisk krevende.

Noe av det tøffeste er å gå ut i offentlighet når man møter på «feil folk». Panikken som sprer seg i kroppen i det du får øye på den andre familien. Folk som vet hvem jeg er i familie med, og som ut av det blå plutselig vet akkurat hvilken type per-son jeg er også. Trusler i det jeg går av bussen, ute på byen, venner som snakker bak ryggen min og kaller meg gal. Venner du mister. Fordi jeg gjorde hva?

Men jeg klandrer dem ikke, jeg var like uvi-tende og fordomsfull før jeg opplevde dette selv. Jeg skjønner egentlig alle fordommene utrolig godt!

17NYHETER

UIS-STUDENT VANT NM I BØLGESURFING

TEKST: PERNILLE SIVESIND THOMSEN • FOTO: SURFSHOP OG PERNILLE SIVESIND THOMSEN

Mads Busvold kom til topps i klassen Herre Open på Stadt i mars. Nå venter han på beslutningen om han skal få være med i EM til neste år.

Busvold ble ferdig med bachelorgraden sin i kjemi og miljø ved UiS i fjor vår, og tar nå opp fag. Til høsten håper han på å komme inn på en master i miljøteknologi. 28-åringen har kombinert jobb, surfing og studier i mange år og har deltatt i NM to ganger tidligere. Denne gangen fikk 28-åringen førsteplassen.

HEKTA PÅ BØLGERBusvold er opprinnelig fra Asker, men bor nå på Jæren. Han har cirka hundre meter ned til vann-kanten, og legger livet sitt rundt surfingen.

- Det er på grunn av surfingen jeg bor på Jæren. Det blir litt lang reisevei til skolen, men jeg har bil. Det må man nesten ha om man skal drive med sur-fing, forteller 28-åringen.

Han har drevet med surfing i sju år, og har hoved-sakelig holdt seg til norske bølger. Interessen kom naturlig av andre interesser.

- Jeg har alltid holdt på med snowboard og ska-ting, og da ble det naturlig å prøve surfing også. Jeg hadde noen kompiser som dreiv med det, også ble jeg hekta. Da jeg kom hit flytta jeg til Jæren, og da ble det bare mer og mer, sier Busvold.

OVERRASKENDE SEIE28-åringen forteller at han konkurrerte mot 20-30 andre deltagere i sin klasse, og ble overrasket da han fikk førsteplassen.

- Det var veldig gøy og ikke noe jeg had-

de regna med. Det gikk bare bra denne gan-gen, og plutselig stod jeg på toppen, forteller Busvold.

I Herre Open konkurrer de med vanlige, korte brett, og får poeng basert på manøvre de gjør på bølgen. Deltagerne får flere «heat», altså runder, og de to fra hvert «heat» med best poengscore går videre.

-Hvis det er dårlige bølger under et «heat», så er det sånn det er. Det er mye flaks inn i bildet. Det var litt vanskelige forhold under konkurransen, men da må man bare lete etter gode bølger, sier Busvold.

«JEG HAR JO LAGT OPP LIVET SÅNN AT JEG KAN HOLDE PÅ MEST MULIG,

BÅDE MED JOBB OG BOSITUASJON»

28-åringen har ikke lagt seg i hardtrening før kon-kurransen, men forteller at han surfer mye når det er sesong.

- Jeg har bare surfa så mye jeg kunne. Om vin-teren surfer jeg nesten to ganger om dagen, når jeg har mulighet til det. Jeg har jo lagt opp livet sånn at jeg kan holde på mest mulig, både med jobb og bosituasjon, forteller han.

Busvold vet ennå ikke om NM-tittelen får han vi-dere med til EM, men han sier han tror det gjøres en beslutning på det snart.

BØLGENE STYRER DAGEN28-åringen forteller at han syns det går fint å kom-binere studier med surfing, men at det også kan være krevende fordi han må være der når det er riktig forhold. - Det går ikke an å vente, også dra å surfe når det

passer med skolen. Det har nok skjedd at jeg har surfet i stedet for å dra på forelesning. Under bac-heloren min leste jeg ofte på kvelden når det var blitt mørkt, sier han.

Med studielån og deltidsjobb går surfesporten øko-nomisk fint for UiS-studenten, og han mener ikke det er en spesielt dyr sport.

- Det er litt både òg. Du må ha ordentlig utstyr i form av våtdrakt og brett til ulike forhold. Det koster fort fire, fem, seks tusen, kanskje litt mer i noen tilfeller også. Drakta koster vel tre, fire tusen kanskje.

- Det er ikke så veldig dyrt i forhold til for ek-sempel alpint, men jeg har jobba ved siden av stu-diene hele tiden og har studielån, så det går bra, forteller han.

Busvold sier han brakk brettet sitt i vinter, men han har ikke blitt noe særlig skadet av sporten.

- Du risikerer å få brettet i nesa og knekke den,

eller få brettet i hodet og bli slått ut, men det er veldig sjeldent jeg hører at det skjer. Hvis du kan teknikkene for hvordan du skal komme deg ut i vannet og forstår bølgene og strømretningen, så er det en trygg sport, sier 28-åringen.

SPENNING I HVERDAGENUiS-studenten drømmer om å kunne surfe på hel-tid, men tror ikke det er realistisk.

- I utlandet kan man leve av det, men ikke i Norge. Det er ikke tema at jeg skal bli proff – jeg vil bare holde på og ha det gøy, sier Busvold.

«DET ER VELDIG GØY OG UTFORDRENDE. MAN KAN HELE TIDEN PRØVE Å BLI

BEDRE»

Han forteller at hvis han skulle blitt proff, måtte han ha startet for mange år siden. Nivået er mye høyere andre steder i verden. Han ønsker bare å være ute så mye han kan.

- Det er veldig gøy og utfordrende. Man kan hele tiden prøve å bli bedre. Også er det spen-nende å sjekke meldingene for uka, og fin-ne dager der man kan prøve ut nye ting. Det blir litt ekstra spenning i hverdagen, forteller Busvold.

RETTE ELEMENT: Busvold sammen med to kompiser i sitt rette element.

SEIER: Busvold ble gledelig sprutet ned med øl etter NM-seieren på Stadt i mars.

URFENDE STUDENT: Mads Busvold er student og har lagt opp livet sitt slik at han kan tilbringe mest mulig tid på bølgene.

18 UTVEKSLING

I ET MULTIKULTURELT PARADIS TEKST: ANETTE LARSEN • FOTO: PRIVAT

Eirik Nicholas Lundes utveksling til Israel ble en opplevelse fylt med religion og kultur.

Utvekslingsserie

– Utveksling virket som en god mulighet til å få noe ut av studiet, både ved det å reise og å lære mye nytt. Jeg valgt å reise til Israel hvor jeg hadde kirurgisk praksis, forteller Eirik Nicholas Lunde.

24-åringen er snart ferdigutdannet sykepleier ved UiS. For å få et innblikk i hvordan yrket fungerte i utlandet, valgte han å ta deler av praksisen i Israel.

– Israel har nådd langt når det gjelder medisinsk forskning. Jeg visste også at Israel kunne by på mye historie og kultur, i tillegg til at jeg syntes det var et interessant land i forhold til religion, forteller han.

GODT TATT IMOTEgentlig hadde Lunde tenkt til å reise på utveksling to ganger, men fant ut det kunne være greit med en lengre praksisperiode i Norge også. Da fikk han testet ut yrket fra to ulike perspektiver.

– Som utvekslingsstudent ble jeg tatt veldig godt imot og jeg fikk være med på mye, forteller han.

Lunde beskriver israelittene som veldig stolte av sykehuset sitt og de ville gjerne vise dem alt, både ambulansen, akuttmottaket, hjernekirurgi og an-dre operasjoner.

– I Norge får du være med på en del ting hvis du spør, men der følte jeg at jeg fikk et større innblikk på hvordan de ulike sykehussystemene fungerte i sammen, sier han.

Arbeidsdagen gikk i å se til pasienter, snakke med dem og å sette seg inn i hva slags sykdom de hadde. Ofte var det en del utfordring med språk.

– Fåtall snakket engelsk og det gikk hovedsa-kelig i russisk, arabisk og hebraisk. Ofte kunne de bare snakke ett språk. Jeg kunne ikke noe fra før, men du ble på en måte tvunget til å lære, forteller UiS-studenten.

«DA JEG BESØKTE GRENSEOMRÅDER SOM

LIBANON, SYRIA OG GAZA, KUNNE JEG HØRE SKUDDVEKSLING, JEG SÅ

RAKETTER SOM BLE SENDT INN, OG DET VAR VELDIG TETT PÅ. DET VAR STERKE

OPPLEVELSER»

RAKETTER OG SKUDDLunde jobbet på sykehuset Rambam, som har ver-dens største underjordiske krigssykehus. I en kri-sesituasjon omgjøres anlegget til et sykehus hvor

2000 pasienter kan få behandling. Å få oppleve det urolige Israel på stedet, og å ha det så tett på, var spesielt for 24-åringen.

– Jeg hadde aldri vært i Israel før, men hadde selvsagt mine tanker om hvordan det kom til å være. Gjennom media blir du presentert for situa-sjonen og konflikten som foregår, forteller han. Når Lunde ikke arbeidet eller studerte, brukte han mye av fritiden sin til å reise rundt for å se religiøse områder og grenseområder.

– Da jeg besøkte grenseområder som Libanon, Syria og Gaza, kunne jeg høre skuddveksling, jeg så raketter som ble sendt inn, og det var veldig tett på. Det var sterke opplevelser. Du hører om i det i avisen, om hva som skjer, men så får du faktisk oppleve det selv.

PÅ TVERS AV RELIGIONTil tross for at sykepleierstudenten fikk se et uro-lig Israel, opplevde han selv landet og folket som et harmonisk sted.

– I Israel er det mange forskjellige kulturer. Du har arabere, kristne arabere, muslimske arabere, religiøse jøder og sekulære jøder. Likevel synes jeg det var lett å bli kjent med folk, forteller han.Selv om de ulike gruppene ofte holdt seg til sine områder, ble han ble veldig overrasket over hvor godt overens de kom med hverandre.

- Jeg traff blant annet en araber som hadde mange ulike venner og bekjente på tvers av re-ligion. Det var spennende å se at folk var venner på tross av krig og uenigheter. Media fremstiller ofte Israel som et land med folk i konflikt, sier han.

IKKE SÅ DYRTI løpet av tiden i Israel bodde Lunde i et kollektiv sammen med andre norske studenter, drevet av et norsk ektepar.

– Det var billig å bo der, godt miljø og vertene var to fantastisk mennesker som lagde fellesmid-dager to ganger i uka og de arrangerte mange flotte turer, sier han.

UiS-studenten sier oppholdet i Israel var en fantas-tisk opplevelse, nesten som en lengre ferie. Først da han kom tilbake til Norge oppdaget han hva han hadde reist bort fra.

– Jeg husker at da jeg kom tilbake til Norge la jeg merke til naturen. Jeg hadde levd med det hele li-vet, men jeg hadde aldri tenkt over det før. Det satt ting i perspektiv. Av og til må du komme deg vekk for å se hva du faktisk har, forteller han.Han anbefaler alle studenter å reise på utveksling.

– Vil du ha det meste ut av studietiden? Reis på utveksling. Det er ikke så dyrt som det høres ut og det er absolutt verdt det, forteller Lunde.

19STOR-SPALTE

StOr har ordetANINE KLEPP

DEN NASJONALE STUDENTSTEMMEN

Norsk studentorganisasjon (NSO) er den felles nasjo-nale studentbevegelsen i Norge. StOr er medlemslag av NSO, og har således myndighet til å påvirke nasjonal studentpolitikk. Hvert år arrangerer NSO et landsmøte, hvor det diskuteres alt fra resolusjoner og politiske platt-former til valg av ny ledelse som blir sittende i ett år. Landsmøtet er det øverste organet til NSO, og delegate-ne på landsmøtet velger representanter til Sentralstyret, som er det øverste organet mellom landsmøtene.

I dag sitter undertegnede i sentralstyret og stiller til gjenvalg. Landsmøtet velger også de som skal styre or-ganisasjonen til daglig mellom sentralstyremøtene, i seks hundre prosent stillinger. I år stiller tidligere leder av StOr, Amund Thomassen til nestleder i arbeidsutval-get. Det er utrolig stas at det i år er en kandidat fra UiS som stiller til ledelsen i Norsk studentorganisasjon, og vil jobbe på vegne av alle Norges studenter i et år.

Det er totalt ti stykker som skal reise fra UiS for å representere vår institusjon som delegater. Disse dele-gatene er valgt av StOr sitt øverste organ, som er stu-dentparlamentet. Landsmøtet blir avholdt på Lillestrøm 21.-24.april. I år skal også prinsipprogrammet til NSO

revideres, som fastsetter de øverste prinsippene til NSO. I tillegg skal delegatene diskutere og vedta hva NSO skal jobbe ekstra med av politiske saker i den kommende perioden.

«VÅRE TI DELEGATER KAN DERMED VÆRE MED Å

BESTEMME HVILKE SAKER SOM ER VIKTIGST Å JOBBE MED DEN

KOMMENDE PERIODEN FOR ALLE LANDETS STUDENTER.

GANSKE KULT!»

Noen av punktene som er foreslått i handlingsplanen er blant annet å jobbe for investeringsplan til bygg og infrastruktur, bedre tilbud innen psykisk og fysisk helse, og at alle studenter skal ha en mentor ved studiestart. Våre ti delegater kan dermed være med å bestemme hvilke saker som er viktigst å jobbe med den kommende perioden for alle landets studenter. Ganske kult!

I tillegg skal landsmøtet ta stilling til hva som skal være velferd, - og utdanningspolitikken som Norsk studentorganisasjon skal fronte direkte i møte med kunnskapsministeren. Noen av forslagene delegatene må ta stilling til er om man skal ha et tilpasset løp for studenter som utmerker seg i studietiden, hva som skal ligge i alternative opptakskrav til høyere utdanning, hvilke krav det skal stilles til pedagogisk kompetanse og kurs, om reisestipendet man har i dag skal kuttes, og hvorvidt inntektsgrensen skal økes eller ikke. Det er altså utrolig mange kule diskusjoner som ligger foran oss.

Det er en rekke verv man kan inneha i NSO, som alle medlemmer av NSO kan søke på. Ja, du så riktig, akku-rat DU er en del av den nasjonale studentbevegelsen, og kan derfor søke på ulike verv. Etter landsmøtet er ferdig skal det også velges studenter fra det ganske land som skal sitte i faglige komiteer til NSO. Det vil altså si at alle studenter har muligheten til å søke seg inn i en faglig komite, som omfatter studieprogrammet man tilhører. Vi gleder oss veldig til landsmøtet 21.-24.april, og skal komme tilbake til de store sakene som Norges studenter har vedtatt!

TIPS OSS I STUDENTMEDIENE I STAVANGER

Har du opplevd noe spennende, irriterende, fint eller urettferdig? TIPS OSS!

Kom innom Paviljong 9, eller ta kontakt med ansvarlig redaktør på 48140534. Du kan også sende mail på smis@smis.no.

Annonse

SPORT 20

Balloya

ENGELSK OPPTUREtter noen år i skyggen, er det tid for de engelske lagene å skinne i Europa igjen.

Mange har satt spørsmålstegn ved kvaliteten på de engelske topplagene de siste årene. Tidligere var lag fra balløya gjengangere i Champions League-finaler. Fra 2005 til 2012 var England representert i syv av åtte fina-ler i Europas gjeveste klubbturnering. De tre siste årene har de derimot ikke vært i nærheten. Jeg tror det er på vei til å snu.

Det er flere grunner til at jeg tror det. For det første er det den kommende TV-avtalen som er enorm. Vi ser allerede at engelske klubber har penger de i andre land kan se langt etter. Bare det at Dimitri Payet spiller i West Ham, eller at Xherdan Shaqiri spiller i Stoke, bekrefter dette. Men nå handler det om at jeg tror på et løft ute i europacupene. Ser vi bort fra pengene, så er det en ting jeg tenker spesielt på. Nemlig manager-situasjonen. Mange av toppklubben har skiftet eller kommer til å skifte manager i sommer eller etter neste sesong. Og det er ikke hvem som helst som har tatt turen til fotballens hjemland. Det er store navn. Og store navn tiltrekker seg store spillere. Og store spillere vinner store trofeer.

MILEPÆL Vi kan begynne i Manchester, og vi begynner i den lyse-blå delen. Allerede i år har de nådd en milepæl. De har nådd semifinalen i Champions League for første gang. Etter å ha feilet flere år på rad, skal de nå spille mot Real Madrid i kampen om en finaleplass. De begynner å få en del erfaring fra Europa. Og det er viktig. Men den store forskjellen neste år vil være Pep Guardiola. Han kommer garantert til å hente noen store navn i som-mer. Han vil få penger til rådighet, og han tiltrekker seg klassespillere etter fantastiske resultater i Barcelona og Bayern. For Pep og City vil det bli et klart mål å løfte Champions League-pokalen.

Et lag som har løftet CL-pokalen flere ganger, er City’s røde naboer. Manchester United var i Champions Lea-gue-finalen i både 08’ 09’ og 11’, men etter det har ikke United-fansen hatt mye å juble for mot internasjonal motstand. Denne sesongen røk United ut etter å ha hav-

net bak både Wolfsburg og PSV i gruppespillet. Wolfs-burg og PSV altså. Louis van Gaal har ikke levert som forventet, og både fansen og spillerne virker utålmodi-ge. Det er ikke bare resultatene som har uteblitt. Det har også vært stor mangel på underholdning knyttet til ned-erlenderens spillestil. José Mourinho har i det siste vært sterkt linket til sjefsstolen på Old Trafford, noe han også var når Sir Alex i sin tid ga seg. Selv om det ikke gikk som planlagt for Mourinho i Chelsea denne sesongen, er han en garantist for suksess. Ikke alle er glade i måten han jobber på, men den er effektiv. Om han skulle ta over van Gaals jobb i sommer, kommer han også til å få midler til å bygge sitt eget lag. Og da kan United fort være på vei tilbake til mot europa-toppen. Mourinho er kjent for å være et taktisk geni, og det trengs for å nå langt i CL. Nå er det langt ifra sikkert at det er det som kommer til å skje. Men noe må skje. United-fansen hå-per vel at Giggs skal ta over å bli en slags ny Ferguson. Men det vel kanskje for godt til å være sant.

JERNGREPHos Mourinhos gamle arbeidsgiver Chelsea har alle-rede brikkene begynt å falle på plass for neste sesong. Antonio Conte forlater sin jobb som Italia-trener etter sommerens EM-sluttspill, og setter kursen mot London. Conte styrte Juventus med jernhånd i sin tid, og gjorde dem om til en seiersmaskin. Det er også det han er hen-tet til Chelsea for å gjøre. Hvis Conte får inn noen itali-enske krigere som kan tette igjen bakover, kan Chelsea bli farlige. De er foreløpig det siste engelske laget som har løftet CL-pokalen, etter at Drogba sikret seieren mot Bayern i 2012. Den følelsen er nok Abramovitsj interes-sert i å gjenskape. Og han har aldri vært redd for å kaste penger etter de spillerne han vil ha.

En annen mann, som får spillerne til å krige, er Jürgen Klopp. Etter at klopp tok over Liverpool har de frem-stått som et annet lag. De jobber for hverandre og for manageren, og har en mye tydeligere spillestil. Klopp viste også at de kan hevde seg i Europa, når han slo ut sin tidligere arbeidsgiver etter en helt eventyrlig snuo-perasjon på Anfield. Fansen er storfornøyd med «The normal one», og det var heller ikke feil med 4-0 seier i sitt første Merseyside-derby. Når den karismatiske

JOAKIM MIØEN

tyskeren får litt tid med den unge troppen, samt at han får satt sitt preg på laget når sommervinduet åpner, ser jeg ikke noen grunn til at han ikke kan gjøre Liverpool til en toppklubb igjen. Vi husker jo alle hva Liverpool har gjort i Champions League tidligere.

UNGT MASKINERIEn annen klubb som har tatt store steg mot toppen den-ne sesongen, er Tottenham. Mauricio Pochettino har gjort det unge Spurs-laget til et maskineri. Det prosjek-tet han har satt i gang er utrolig spennende. Spillere som Eriksen, Kane, Alli og Dier kan være med å prege både Spurs og engelsk fotball i mange mange år fremover. Det at de mest sannsynlig er tilbake i Champions League i tillegg, vil gjøre at de også vil tiltrekke seg større navn, og dermed ta enda flere steg.

Et lag som ikke tar steg verken opp eller ned, er Ar-senal. De kommer seg alltid til CL, men de tar aldri steget helt opp på toppen av pallen. Fansen begynner å bli lei, og Arsène Wengers tid begynner å nærme seg slutten. Nå ser det nok ut til at han fortsetter ut neste sesong, men etter det må de nok begynne å tenke på nye krefter. Får de inn en toppspiss i tillegg til en tak-tisk klok manager, kan de nå langt med den stallen de har. ZIL og Sanchez er også ventet å signere nye kontrakter.

Det er mange av toppklubbene i England som allerede har planene klare for de neste årene. Og når klubbene forsterker lagene sine, vil det sette i gang en dominoef-fekt. De andre lagene blir også nødt til å forsterke, for ikke å henge etter i kampen om CL-plassene. Det gjør at de presser hverandre til å bli enda bedre. Spanske lag har gått seirende ut av både CL og EL de to siste sesongene. Det kan også skje denne sesongen. Men i år er de engel-ske med og kjemper. City er i semifinalen i CL, mens Liverpool har tatt seg til semi i den nest gjeveste tur-neringen. Jeg tviler på om noen av de går seirende ut i år, men jeg er ganske sikker på at begge lagene tar store steg neste år. Med noen av de beste managerne i verden på plass, vil det være et spørsmål om tid før kapteinen på et engelsk lag hever Champions League-pokalen over hodet igjen.

21SPORT

MMA-hjornaSID ANDERSEN

Etter UFC 196 var det mye spekulasjoner rundt hvem Conor McGregor skulle møte i sin neste kamp. Alter-nativene som ble nevnt var blant annet en lettvektkamp mot Rafael dos Anjos, eller en fjærvekt kamp mot Jose Aldo. Begge disse kampene ville vært tittelkamper med høy profil.

Slik ble det derimot ikke. Etter at McGregor gikk på det historiske tapet mot Nate Diaz under UFC 196, satte den irske superstjernen øynene mot revansj. Etter pla-nen var det er dermed duket for en omkamp mellom Conor McGregor (27) og Nate Diaz (30) med UFC 200 den 23. juli. Men den gang ei. Tirsdag den 19. april kom sjokkny-heten om at Conor McGregor har valgt å legge opp i en alder av 27 år. Det var mye spekulasjoner rundt hvorvidt meldingen, som kom via Twitter, var oppriktig eller en spøk fra McGregors side. Det tok derimot ikke lang tid før UFC og deres president, Dana White, gikk ut med en pressemelding og bekreftet at Conor McGregor var trukket fra UFC 200 og den planlagt omkampen mot Nate Diaz. Hvorvidt McGregor faktisk legger opp var mer usikkert.

White forklarte i pressemeldingen at McGregor hadde nektet å delta på UFC sine obligatoriske PR-aktiviteter

i forbindelse med omkampen, og at han heller ville fortsette treningsleiren på Island. «Conor føler at PR aktivitetene vil ødelegge treningen, så han nekter å reise. Men alle utøverne skal komme, og det er ikke an-nerledes for Conor. Det er bare Conor McGregor som kan svare på om han faktisk legger opp. Alt jeg kan si, er at han vil ikke være en del av UFC 200», sa White til ESPN.

Meldingen om en tidlig pensjon kan muligens ha vært en rebelsk bløff fra McGregor i forsøk på å få viljen sin. UFC og Dana White er ikke kjent for å la seg kue, og de valgte dermed å trekke McGregor fra kampen. Jeg tror ikke dette er det siste vi ser av Conor McGregor. Han har riktignok tjent store penger over en heller kort kar-riere, og en tidlig pensjon er ikke umulig. Han er deri-mot bare 27 år og holder fjærvektbeltet til UFC, så selv om omkampen med Nate Diaz går i vasken, er det nok å slåss om videre for den irske superstjernen.

Foruten at McGregor muligens legger opp, har det fun-net sted ett par kamper det er verdt å nevne siden sist. Først ut var Mark Hunt (42) vs. Frank Mir (36) da de møttes til tungvekts kamp den 20. mars. Dette var en så-kalt klassisk «bokser mot bryter» kamp, og som forven-tet ble det en kort affære når Hunt landet sin velkjente høyrehånd mot hodet til Mir. Hunt fortsetter dermed å

holde liv i en imponerende lang karriere. For Frank Mir virker nå veien tilbake til toppen lang og tung. Jeg ville ikke blitt overrasket om dette var Mir sin siste kamp.

Ben Rothwell (34) hadde før denne kampen bygd seg opp til en potensiell tittelkandidat. Mot Junior dos San-tos (32) fikk han sjansen til å vise at han var vurderingen verdig. Brasilianske dos Santos har på sin side allerede holdt tungvektstittelen i UFC, og er velkjent for sitt bok-setalent.

Det var nettopp den tekniske boksestilen til dos Santos som ble avgjørende. Med en millimeter presis jab, pluk-ket han Rothwell fra hverandre, og det virket ikke som om den store amerikaneren hadde noe som helst til-svar. Med stor ro kontrollerte dos Santos avstanden hele kampen, og etter 25 minutter med utklassing gikk den endelige avgjørelsen til dommerne. Etter full dominans fra brasilianeren, var det få som var uenig da seieren ble tildelt Junior dos Santos.

Før neste utgave er det ett par godbiter du bør få med deg, deriblant Jon Jones (28) sitt comeback mot Ovince Saint Preux (33). Videre skal kampen om tungvekts-beltet i UFC avgjøres når Fabricio Werdum (38) møter Stipe Miocic (33) den 14. mai i Brasil, så her er det bare å glede seg! På gjensyn og praise Odin!

MCGREGOR TRUER MED Å LEGGE OPP

Blod puck og tarrerJOAKIM MIØEN

I disse dager begynner våren å snike seg frem. Det betyr at eksamensperioden nærmer seg starten, men det betyr også at ishockeysesongen nærmer seg slutten. Vi er inne i finaleserien i sluttspillet, og seiersvante Oilers-fans vil ha bøtta hjem.

Vi må kunne si at GET-ligaens grunnspill har vært no-enlunde som forventet. Storhamar var nok de som skuf-fet mest, mens Oilers gjorde jobben. Men likevel er det en ganske spesiell sesong for de hockeyglade i Stavanger. Petter Thoresen er nemlig ferdig i Oilers etter sesongen. Det er ikke noen hemmelighet at det er viktig for han å avslutte med stil, etter at han har hatt enorm suksess med Oilers siden han kom i 2009. Thoresen er klar for nye oppgaver, og skal etter sesongen ta over som sjef for det norske landslaget.

I Thoresens siste sesong ble det i hvert fall et nytt se-riemesterskap. Oilers var solide store deler av sesongen. Etter en liten formdupp mot slutten av grunnspillet, ble det dog spennende helt inn, og Lørenskog nærmet seg. Men laget fra Oljebyen kunne feire seriegull på hjem-

mebanen til erkefienden, Vålerenga, i nest siste seri-erunde, og vant til slutt fire poeng foran Lørenskog. Det smakte godt for siddisene, som tok med seg selvtillit inn i sluttspillet. Der gjorde de kort prosess mot Manglerud Star, og vant enkelt 4-0 i kamper. Det ble verre mot Stor-hamar. Det sto 3-3 i kamper før de sorte avgjorde med 3-1 seier i den syvende kampen hjemme i DNB Arena (Storhamar var også laget som holdt Oilers til kamp syv i finalen i fjorårets sluttspill). Dermed var det duket for finaleserie mot Lørenskog, som var nærmeste utfordrer i serien. I skrivende stund leder Oilers 3-2 i kamper. Alle hjemmekampene er vunnet, og dermed er Oilers på vei mot sitt femte norgesmesterskap på rad. Det er meget sterkt, skulle de klare det.

Men hva nå da? Thoresen skal ha mye av æren for denne suksessen, og nå gir han seg. Han har dog uttalt at han godt kan tenke seg tilbake en gang i fremtiden. Men det blir hypotetisk. Neste sesong er det ny trener. Det blir Pål Gulbrandsen. Han er hentet fra egne rek-ker, og kjenner sånn sett til systemet. Gulbrandsen har vært i Oilers som spiller og assistenttrener siden 2003.

Han kjenner klubben ut og inn. Men det er ingen garanti for at han leverer som hovedtrener. I tillegg går ryktene på at flere spillere er på vei ut. Noen spillere skal være lystne på nye oppgaver, og prøve seg i større ligaer. Så får vi se om de klarer å erstatte disse, og om nye spillere og trenere klarer å bygge videre på den vinnerkulturen Thoresen har bygget opp. Det blir meget spennende å følge med på. Oilers som klubb er såpass godt drevet at jeg tror ikke det vil bli så store utslag etter et trenerbytte.

De vil garantert være i toppen av norsk hockey i mange år fremover. Men kanskje ikke helt øverst? Det er gode lag bak. Lørenskog og Storhamar har gitt kamp til døra de siste årene. Og hvis Oilers mister noe av sulten, eller slipper seg et bittelite hakk ned, så er det kjørt. De må være på. De må klare å motivere seg. Det er det de har vært så flinke til under Thoresen. Alle er ute etter dem. Men de maler på og står alltid igjen på toppen. Det blir spennende å se om noen kan vippe dem av tronen. Så er det bare å takke for denne sesongen, å ønske både Petter Thoresen og Pål Gulbrandsen lykke til i sine nye jobber. Det blir nå en ny periode i Oilers historie.

NY PERIODE

0

22 Annonse

STUDENTMEDIENE I STAVANGER - PÅ NETT, PODCAST, TV OG AVIS

Om du har lyst å lese flere nyheter, høre på podcast eller se videoreportasjer - kan du besøke smis.no.

Vil du være med å bidra i SmiS? Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Du kan også tipse oss om saker på smis@smis.no.

Kontakt oss på:

LES FLERE SPENNENDE SAKER PÅ SMIS.NO

TELEFON 48140534 E-POST smis@smis.no

23INTERNATIONALINTERNATIONAL PAGESAnnonse

THE NEWS IN ENGLISHTRANSLATED BY: PERNILLE SIVESIND THOMSEN AND STINE SERIGSTAD

THE WELFARE COUNCIL IS HAPPY WITH THE ALLOTMENTOn Wednesday March 30th the Welfare Council in Stavanger gathered to decide how much funding the various student organizations and fraternities would receive this year. The results are ready and the leader of the Welfare Council is happy with the allotment.

35 organizations and fraternities applied for fun-ding this year, in addition to the Welfare Council itself. The total amount to be distribute was 194 000 000 NOK.

How did you think the allotment went this year?- I think it went well. We had a good recommen-

dation that we mostly followed, even though there were a few adjustments during the meeting. We all had a good understanding of what the different organisations do and want, and we’re very happy with that.

Several members of the Welfare Council are active in the student organizations and fraternities that applied for funding.

How does that work during the allotment?- In the executive committee we tried to avoid

being involved with our own organization, but it’s hard to control the Welfare Council. We asked eve-ryone to consider everyone and not just their sel-ves. They have been good at that this year and they have really been professional, but some weren’t completely satisfied.

During the allotment meeting one organization asked to have their application considered, even though it was handed in too late.

How was that handled? - They didn’t just applied a little too late, they

applied months too late, and that’s not how it works. It would have been a shame if they received funding which would compromise someone else that actually met the deadline. It should be equal for all.

The Welfare Council got the largest amount of funding. Do you give money to yourselves?

- Yes, in fact we do give money to ourselves. We have paid positions that require 270 000 NOK. That’s a very big number and lead to a discussion on how welfare we get from having a Welfare Co-uncil at all, and how much money we should spend on it. The rest of the funding goes to the residential assistant (BAS), operations, travel expenses and some equity so that we can pay salary after the mo-ney runs out. Next year it’s possible that the total amount could be halved, so that we can distribute more funds.

REWARDING TO MEET STUDENTSOn Monday April 11th Jonas Gahr Støre came to the University of Stavanger (UiS) to talk about the challenges we have to solve together to create the future we want. Then he opened for question and comments from the audience. SmiS got a brief chat with the busy Labour Party leader after the me-eting.

Støre attended a conference in Stavanger to talk about unemployment, and took the time to stop by UiS to talk about the future.

- I don’t know if I can solve all the problems here today, but I can at least say something about it. The politics I’m in the middle of often focuses on what’s happening right now, but it’s important to also look ahead and think about where we’re headed, he says.

The party leader held a talk about unemployment, climate changes and refugees, before he opened for questions from the audience. SmiS got a short in-terview with him after the meeting.

How did you find the open day here at UiS?

- It’s always exciting. Meeting students is one of the most rewarding things I do in this job. And it’s always a bonus when I can answer questions and share my reflections with them.

How is it to be a politician? - It’s hectic, but I have to live my life too and

get refills from the outside. It has to be pleasu-rable and you have to listen to other people’s ex-periences. The universities are a good place to start.

What were you like as a student? - I was in a different country, with a different

language, so it was a little bit different. I guess I was like most students, but maybe a little more se-rious. I spent less time enjoying the student time, and more time on some serious reading.

What jobs do you recommend students to apply for in times like these?

- It’s very important to choose something you want to do, what you’re curios about and have in-

terest for. I think it’s good to consider the job mar-ket too. Young people today would benefit from more counselling so that they know about their opportunities and are oriented in the job market

If you were to start studying all over again, what would you study?

- It’s hard to choose something else than what I studied, but I think I would have started with get-ting a certificate of apprenticeship first and spent four years in upper secondary school. Maybe as a carpenter or something within technology.

Do you have any tips for your aspiring politician? - Contact student organizations that you find

interesting. Find one or a few that haven’t thought of all the good ideas already. I didn’t join a poli-tical party before I was 35 years old, so that’s not necessarily the most important thing. You won’t always agree with everything a party stands for, but you have to find the party you agree most with. And it’s important to do a little political work.

MASTER STUDENTS CAN GET ONE MILLION KRONER FOR NEW BUSINESS IDEAS

The research council of Norway gives up to a million kroner to new business ideas amongst master graduates trough the pilot project “Stu-dENT”. The goal with the new project is to sup-port and motivate master students to start new businesses. Odd M. Reitevold is a special adviser at The resear-ch council of Norway. He says that the project was approved at the Parliament this fall.

- This is an arrangement for master candidates who has an idea that they wish to do business out of. The money can be used for salaries and other business costs they have to cover to development of the idea, he says.

To apply for the money, the university have to ap-prove the application and send it in for the stu-dents.

- The student doesn’t have to work with the

university where they graduated at, it can be other universities or other relevant businesses. They have to approve the project and give the students coun-selling on the ideas, a workspace and access to labs if that’s what they need, says Reitevold.

The main goal with the project is to contribute to bring the research results from public research in-stitutions to the marked, so that the research reac-hes back to the people.

24 INTERNATIONAL PAGES

UIS-STUDENT WON THE NORWEGIAN CHAMPIONSHIP OF SURFING

Mads Busvold rose to the top in the open male class in Stadt in March. He is now waiting to hear if he surf in the European Championships next year.

Busvold finished his Bachelor degree in chemistry and environment at UiS last year, and are now re-taking a few classes. He is hoping to be accepted as a master student in environment technology this fall. The 28 year old has combined work, surfing and studies for many years and has competed in the Norwegian Championships two times before. This time he won.

The 28 year old tells us that he competed against 20-30 other surfers in the open male class, and was surprised when he won the whole thing.

- It was so much fun and not expected at all. It just went well this time, and all of a sudden I was the winner, he says.

He says he hasn’t been training extra hard in pre-paration for the competition, but that he surfs a lot when it’s season.

- I’ve just been surfing as much as I can. In the winter I surf almost two times a day when I have the opportunity to. I’ve made sure to live a life whe-re I can do as much as possible, regarding both my work and my living situation, he says.

THE UNIVERSITY IN STAVANGER GETS A HEALTH HOUSE

The university in Stavanger gets a health house SiS is planning a new house on campus with more healthcare for the students. The building can be done, at the earliest, in four to five years. The manager of SiS Bolig, Øyvind Lorentzen, says that it is important to give more healthcare to the 9000 students on campus. They have worked on

the idea for almost two years. When it’s that many people it’s natural to have healthcare that includes doctors. We are looking to others student cities that already have this, he says. SiS have the permits to start, and SiS has appro-ved that they should use one million kroner on the planning. The board is positive to the idea, as well as the student parliament.

INTERNATIONAL

In April SiS arranged a gathering where they invi-ted psychologist Håkon Hauge Johnsen to Tappe-tårnet to talk about addiction to videogames and bingswatching This is the first time this was arranged, and the goal is to give the students a break from their student lives so that they can hear and participate in topics that’s relevant for them.

- This is the premiere! We want SiS health to promote health, and work for prevention of mental illnesses. There is many interesting topics to talk to the students about, without the need for them to go therapy. It’s also a way to get to know the stu-dents and a way that they can get to know us, says, Janne P. Telle, psychologist at SiS.

The goal is that this is going to become a social me-eting where students that wants a break from their

everyday life can stop by to talk about interesting topics.

- The idea is that this should be a social thing between student, and that they can meet people with similar interests, says Katrine Bjørnsen, also a psychologist at SiS.

Telle og Bjørnsen invited Johnsen from the A-Centre to UiS to talk about addiction. A- Centre is a part of the specialist healthcare in Stavanger, and Johnsen works with different forms of addicts. The psychologist asked John-sen questions during the gathering, and af-ter, the students also got to participate in the conversation. The next «Mental Lunch» is May 3rd on Tappetår-net 12.15 – 13.00. The topic will be announced on SiS’ Facebook- and Instagram-pages.

MENTAL LUNCH: VIDEOGAMES AND TV-ADDICTIONS

25INTERNATIONALINTERNATIONAL PAGES

MEET THE STUDENT:SERB MEETS NORW

TEXT: ANNE MARIE HAWS AND ISABELLE KONGSHAUG • PHOTO: ISABELLE KONGSHAUG

I meet Damnjan Cirković at a café in Fargegaten on a sunny Sunday afternoon. Damnjan grew up in Kruševac, a city with approximately 130,000 inhabitants, located in the middle of Serbia. Eight months ago he moved to Norway for a Master’s Degree at Institute for Music and Dance at Stavan-ger University. Today, he already speaks Norwe-gian and has adapted very well to the Norwegian culture.

Why did you start playing the piano?- I remember when I was young that I wanted

to play the piano. I don’t come from a musical fa-mily, my parents are both economists, so I had to tell them that I wanted to go to music school. They were very supportive, but also a bit surprised that I knew what a piano was.

What was it like growing up in Serbia?- Since I grew up playing the piano, I went to

two different schools in my youth. One was the normal school during the day, and the other one was the music school during the afternoon. Music education in Serbia is a bit different than in Nor-way. Here anyone can start playing an instrument at the kulturskole, but in Serbia you have to pass a test to get accepted to the music school. If you get accepted, you must spend every afternoon study-ing different subjects like singing, rhythm, piano,

choir etc. By the end of the year you have to pass the music exams to continue the next year.

«WHEN YOU GO BACK TO YOUR HOME COUNTRY YOU CAN BRING THE

THINGS YOU’VE LEARNED AND MAYBE HELP YOUR COUNTRY IN A POSITIVE

DIRECTION»

Can you share some music originating from Serbia?

- A famous classical musician from Serbia is violinist Nemanja Radulović. When it comes to classical composers Stevan Stojanović Mokran-jac it’s an important name. I would describe the Serbian classical music as being very influenced by folklore. Also, since Serbia is located in the Balkan region, of course Balkan music is part of the Serbian culture. Goran Bregović is a popular musician who mixes traditional Balkan elements into more mainstream styles of music.

Can you say something about the Serbian cul-ture?

- In Serbia the family is very important. I have a very close relationship to my family, and I can talk to them about everything. Young people in Norway seem to be more independent from their parents. For instance, if you choose to study at a University in your hometown, in Norway you would proba-bly get your own apartment or student dorm, but in Serbia it would be normal to stay with your family.

«YOU SHOULD ALSO TRY SOME OF THE LOCAL FOOD, LIKE ĆEVAPIĆI OR SARMA»

What places, and experiences, would you recom-mend for someone travelling as a tourist to Ser-bia?

- The capital Belgrade is a fun and big city with a lot of things happening, many Europeans travel there. A famous tourist attraction in the south of Serbia is Đavolja Varoš, the Devil’s Town, which has 202 very peculiar rock formations that look like tall pyramids or towers. The site was nominated for New 7 Wonders of Nature. Serbia is also known for its many spa centers where people go for relaxation and health. If you’re in Serbia you should also try some of the local food, like ćevapčići or sarma, and

taste the typical Serbian alcohol beverage rakija.

Why did you choose Norway for your studies?- I wanted to experience a different culture and

a new way of living, and learn a new language. I think you learn a lot by coming to a new place, and then when you go back to your home coun-try you can bring the things you’ve learned and maybe help your country in a positive way. I also love downhill skiing and I used to do it a lot back in Serbia, so it’s definitely a plus that Norway has many opportunities for skiing.

Are there big cultural differences between living in Norway and in Serbia?

- I think there’s a big difference when it comes to the equality between men and women. In Nor-way men and women are more equal. I also think Serbian people are more open and talkative; if you meet someone at a bus stop or on the beach you would start talking, even though they’re a stran-ger.

Where do you see yourself in ten years?- I really don’t know! I want to live for today

and do what I want to do now – and then time will show what happens in the future. I like to believe that not everything can be controlled, and that is how it is.

Damnjan Cirkovi is a classical piano player who came to Norway for a Master’s Degree in Music. When he doesn’t play the piano he loves

going downhill skiing.

Learn some Serbian

Hi - CáoHow are you? - Kako siI’m fine - Ja sam dobroGood bye - Dovidjenja Thank you - Hvala You’re welcome - Nema na emu

26 INTERNATIONAL INTERNATIONAL PAGES

The quotidian serendipityANELEY LAMPUGNANI

GETTING READY FOR THE REAL WORLD The end of the semester is approaching vertiginously. For some, this means just few more weeks until summer vacation. For others, it marks the end of our time at the University. Either way, finishing this semester is getting us closer to go from student to job seeker. It is, in many ways, like turning 18 years old: one day, you are still a young, carefree person, the next day you are granted rights and obligations, and considered as the only one responsible for your actions and future.

Losing your student label can be as exciting and frigh-tening, as it is to become an adult. Because, of course, you need a job –but you probably do not want any job. You probably want a good salary, but you also wonder if you are good enough to be paid generously. According to the experts, the top worries among newly graduated persons are, indeed, the gap between their experience and the income they are after, but also not being able to find a job they like, due to their newly incorporation to the job market. In some other cases, you might have studied for years and getting ready, but at this point of the year you are unsure of what you have been preparing for. Because, let’s be clear: having a diploma in a specific area does not necessarily mean that you have one way to go, or one specific area you are interested in. Experts

suggest that uncertainty after graduating is a very com-mon, well-extended state of mind once finishes Univer-sity studies.

So what can you do to avoid being anxious, stressed or in a state of panic now that you are about to step in «the real world?»

UNDERITTEL: GET A PERSPECTIVEBe honest about what potential careers interest you and which do not. Ask yourself: which topics and subjects were more motivating for you during your student life? More importantly, what were those who motivated you the least? Discerning what you love, and potentially, what you would like to work with, is key in finding the right job, since passion goes a long way on making work a pleasure, not an obligation.

QUESTION YOURSELF –AND PEOPLE AROUND YOUAccording to the magazine «Forbes», there are three qu-estions that can help you decide what your dream job is. Firstly, ask yourself what is that you have always have had curiosity to work with, and why? Secondly, ask your friends what they think you are good at, and the reasons

why. Thirdly, consider how you would like to be remem-bered or known for and why. These three questions will help you find patterns on how you see yourself in the work field, and how others perceive you, too.

MONEY DOES NOT BUY HAPPINESSMany people I know pursue a career because it provi-des them a good income, even though they do not have real passion for it. According to the experts, this is an increasingly popular tendency, although in many cases, it ends up being unfulfilling and unsatisfactory in the long term. Still, if you are willing to work with somet-hing you do not love as long as it pays good, make sure it leaves you with enough time for practicing your true passions and hobbies.

PAPER CV IS NOT ENOUGHA good CV is always a good start, but remember that we live in the interconnected era. Exploit the benefits of LinkedIn, Facebook and any other platforms, which according to the experts, are spots that companies use to double check your references and background. Re-member that showing is better than telling: a portfolio with your previous work or freelance projects can go a long way in the competing market for your dream job.

BeergasmBIANCA HANDLEY AND LARS GJESSING

Hops are in fashion and sours are hipsters, and compa-red to these bold and overwhelming flavours, many peo-ple forget Brown Ales. But they are missing out, because Brown Ales can be just as innovative, tasty and complex.

As you might tell from the name, brown ales are dis-cerned by colour rather than by region, ingredients or historical methods of production. But defining a beer by its colour is like judging a book by its cover. What really differentiates the vast amounts of beer brown ales, is the country and region of origin. Germany, Belgium, the U.S and England all have a history of making brown ales. Ranging from English mild to robust porters, from American brown to India brown and from abbey bruins to oude bruins

The term, Brown Ale, was first used by brewers in Lon-don in the late 17th century. In those days, brown ales were only slightly hopped, and were brewed mostly from brown malt. Improvements in malting technology led to the development of pale base malts with better yields, this led to a decline in the use of dark specialty malts such as brown malt. This caused the brown ales in the 18th century to lose some of their historical back-bone and flavours.Brown ale was resurrected by the production of Manns Brown ale in England in 1902. A Brown Ale I’m sure you’ve all heard of and was released in 1925 is the New-castle Brown Ale, which set the stage for the success and

future popularity of the style. With the growth of craft beer worldwide, there have been many variations on the traditional brown ale recipes.

English Style Brown Ale: A wide-ranging category with different interpretations possible, ranging from lighter-coloured to hoppy to deeper, darker, and ca-ramel-focused. Very little hop flavour and a medium body of maltiness, but without the roasted flavours characteristic of a porter.

Brown Porter: These beers are medium to dark brown in colour, but they are light bodied with low sweetness and lots of caramel and chocolate notes.

American-Style Brown Ale: These beers tend to be darker in colour from deep copper to brown. This gives them more caramel and chocolate flavours, but what makes them unique is their high hop flavour and hop bitterness. American or New World hops gives the beer a citrusy, fruity or tropical flavours. The American style tends to use American yeast which give the beer a drier finish while the British Ales tend to use British yeast which emphasizes the malty characteristics.Brown ale is well known as the most food friendly style of beer. The malty and toasty flavours pair well with a variety of foods from sushi to spicy Mexican food. So next time you’re out at dinner or you’re hosting a din-ner party, have a brown ale!

BROWN ALES - SO MUCH MORE THAN BROWN!

RECOMMENDATIONS OF THE MONTH

Anchor - Brekle’s Brown Vinmonopolet: 59.90 kr (35.5 cl)Country: USAAlcohol Content: 6 percent ABVThe beer pours out a rich dark cop-per brown. It smells of chocolate and citrus with a hint of nuttiness. Upon drinking, the flavours of caramel and chocolate hit the tongue first followed by grapefruit hoppiness and finishes dry. It’s a classic, all-malt, single-hop American brown ale.

Nøgne Ø - Imperial Brown Ale Vinmonopolet: 69.90 kr (50 cl) Country: NorwayAlcohol content: 7.5 percent ABVStrong malty aroma but with a medi-um sweetness that covers the alcohol. The bitterness is distinct but pleasantly balanced. Try it with cheese!

27INTERNATIONALINTERNATIONAL PAGES

Fitness

ARE FIT PEOPLE HAPPIER?

Love it or hate it, making regular exercise a habit is known to promote optimal health. While many peo-ple grimace at the thought of sweat, spandex, and sit-ups, exercise may be a prescription for more than just keeping the doctor away. Some research suggests there’s a link between physical fitness and happiness. But the question remains: can we exercise ourselves happiness?

Happiness is a pretty subjective concept. But resear-chers think happiness has to do with genetics and a ran-ge of environmental factors like income, marital status, religion, health and education. And one huge predictor of personal happiness is physical health. The ability to ward off sickness and disease, maintain a hormonal balance and manage stress, all contribute to self-satis-faction. That’s one reason people who work out might be happier than the rest of us - exercise stimulates the production of disease-fighting proteins known as anti-bodies, which destroy unwelcome invaders like bacteria and viruses. People who stay physically active are gene-rally better equipped to combat sickness and stress, a key component of happiness. During physical exercise, the brain also releases endorphins, chemicals known to produce feelings of euphoria, commonly associated with a “runner’s high.” Endorphins trigger the release of sex hormones, such as norepinephrine, which enhance mood and create a sense of well-being.

Exercise can also boost happiness levels by helping to reduce stress. When we exercise, our bodies burn the stress hormone cortisol. Too much stress, and high cortisol levels, can increase feelings of nervousness and anxiety while decreasing motivation and immune func-tion. It’s not clear that a certain amount of exercise can guarantee happiness, or even a short-term high. Numer-ous research in associated with depression and stress say up-to 30 minutes of training can bring about a sense of wellbeing and positive vibe.

So, exercise can help reduce depression and anger. But, unfortunately, fitness fanatics aren’t guaranteed stress-free living either. Exercise may contribute to happiness, but it’s not the only cause of a smiling face. While phy-sical activity is among the factors that have the biggest influence on our sense of well-being, it’s also important to have a sense of belonging and purpose, financial secu-rity, and positive social interactions.Plus, it’s possible that happy people tend to exercise more than others and that working out doesn’t neces-

sarily make them happy. In the case of depression, it’s also unclear whether physical inactivity causes negative feelings or vice versa. Depressed people often fall into a cycle in which they avoid exercise, then feel blue, and then really don’t want to exercise. It can be hard to find motivation to break out of that cycle.

There are also certain situations when exercise can contribute to unhappiness, like in the case of exercise addiction, and gym goers who tend to overdo or lack the simple knowledge of how the body works in response to exercise. Naturally the body stimulate the brain’s reward centre and the relevant organs release "happy hormo-nes" which is behind the pleasurable feeling associated with the release of this chemicals called endorphins. So, some fitness enthusiasts tend to continue exercising de-spite injury, fatigue, or even the threat of a heart attack due to the feel good effect associated with exercise.

Whether happiness is among the many benefits of exercise or not, it’s probably still worth taking a jog around the neighbourhood or a spin on the bike. If not-hing else, the change of scenery may be just the mood boost we need. Working out keeps us healthy, reduces stress, and even provides a short-term high. But remem-ber exercise isn't a cure for more serious issues, like de-pression, which needs right medical intervention. Chain of factors that affect and support the human wellbeing are well documented. Fit people cultivate habits that probably should be spread aloud.

1. Priorities"If it's important in your life then probably you will find time and do it," says Jack Bizz, one of Stavanger's sought after model and fitness enthusiast. We all want those fine things in life but are we ready to earn them.

 2. Moderation worksThe myth that ultra-fit people don’t enjoy a drink from time to time, and live on nothing but chicken, broc-coli and brown rice is just that - a myth. “One thing I’ve found that separates people who’ve been more success-ful with maintaining their fitness and physique, is em-bracing moderation in their nutrition. In other words, they follow the 85/15 rule”. This means that if 85 percent of the time you eat in the way that emphasizes fruits, vegetables, high-quality meats, eggs and fish, while limi-ting processed food, simple sugar, hydrogenated oil and alcohol, and, if you’re eating four meals a day, that’s one

IDRIS AURA, PERSONAL TRAINER

of your meals every two days. This strategy is the very definition of moderation. That’s how moderation works and no to yo-yo diets. 

3. Brownie or a can of beer? Fit people recover quickly from a relapse, but they don’t allow slip-ups to completely derail them. I have noticed most successful and fit clients that have a good relapse plan. These fit people who have maintained a high level of fitness over the long haul don’t give themselves per-mission to go on a “food bender,” or a month long hia-tus from hitting the gym or exercising if they deviate from their normal nutrition style or miss one workout. Savvy fit folks don’t allow the wheels to totally come off the tracks. “Unfortunately, most people have adopted an all-or-nothing mentality when it comes to our fat loss and health goals”. Eat a brownie, enjoy every bite of it and drink your cold beer too, but not to over indulge.

4. Over analysing fitnessFit people avoid “Analysis Paralysis”. If you want to live your fittest life, your workout plan needs to be uncom-plicated and straightforward. Overanalysing every little aspect of your workouts, attempting to take on pro-grams that are too advanced and hopping from one pro-gram to the next often leads to frustration and feeling overwhelmed. The people who stay the most consistent with their workouts keep it manageable and simple. We all live busy lives, and making things overly complicated in the gym can lead to burnout and apathy. Behavioural scientist, James Jordan, advises against becoming pre-occupied with technicalities. “Stick to keeping a simple mind and seeking basic solutions”.

5. Look for fun insteadNot all training programs are linked to weight-loss. The most successful long termers don’t look at exercise as the only weight-loss tool, instead they gauge the ef-fectiveness of their training program on improvements in strength and performance, not on how much weight they’re losing. Those who do see the value in their wor-kouts understand the role nutrition plays in fat loss (it’s huge!) and don’t stop training because the scale number hasn’t moved much. Accept that diet changes are what primarily drive fat loss, and the primary objective of a good training pro-gram is to enhance fitness and performance. You’ll be far happier if you adopt this mind-set and will stay more consistent with your workouts.

28

WINNER: Bjørn Hagerup Røyken, winner of Stout/Porter category

VOLUNTEER: Erlend Mikael Hvitsand Birkeland (22)

Annonse

STUDENT MEDIAS IN STAVANGER - ONLINE, PODCAST, TV AND NEWSPAPER

If you want to read more news, hear our podcast or see our videoes - visit smis.no.

Do you want to contribute to SmiS? We need people to write articles for the newspaper, making radio and video stories? Tips us if you have a story

that you think we should do.

Contact us:

READ MORE AT SMIS.NO

CELLPHONE 48140534 E-MAIL smis@smis.no

FOTO: CHRISTER ULSETH

Kultur

MYE SOM SKJER PÅ ROGALAND TEATER

«Teaterkonsert How» er en av forestillingene som er aktuelle om dagen. I stykket bestilles menn som pakker fra

IKEA.

Les mer på side 34

man da i setet ved siden av helt automatisk? Vesker, bager og sekker. Jeg gjør det selv, og det er ikke for å kapre plassen og unngå at noen setter seg ved siden av meg. Automatisk når jeg setter meg ned blir veska plassert i et eget sete. Når vi bråbremser i 80 kilometer i timen er ikke veska mi god å få i bakhodet. Jeg har ofte halve livet mitt i den veska og vil jo at den skal være like trygg som meg på bussen. Kan noen sørge for å lage en type belte som holder den på plass i setet? Det beltet som er der fungerer nemlig veldig dårlig til så små gjenstander.

Tre gode grunner til at alle må bruke setebelte:• Vi kan ikke fly og unngår å måtte prøve på dette dersom bussen ruller utfor en skrent.

• Jeg vil ikke få fyren bak meg på 140 kilo, slengt i nakken min eller rullende over meg. I alle fall ikke i flere kilometer i timen og de 140 kiloene blir betydelig tyngre.

• De som har litt ekstra sidefett får det trøkt til sin del av side ved at det holdes inne av beltet.

Hvor mange bruker egentlig belte på buss? Jeg bruker det når jeg skal reise lagt, men på vei til skolen er ikke belte noe jeg tenker på i det hele tatt. Her om dagen så jeg at det fak-tisk var belte på bussen, men jeg oppdaget det når jeg reiste meg for å gå av bussen, så det var i seineste laget. 1500 er dyrt for en busstur, så jeg er veldig glad for at jeg slapp unna kontroll på den turen.

Setebelte på buss har vært et aktuelt tema de siste ukene. De største i samfunnet er rett og slett for breie til å få bussbel-tet rundt livet og det har vært diskutert om de skal slippe å måtte betale bot for ikke å ha brukt belte på bussen. Et annet forslag har vært at bussjåføren har noen lengre belter frem-me hos seg, som gir til de overvektige når de går om bord på bussen. Men hvordan skal bussjåføren vite hvem som er for brei og ikke? Det er jo ikke akkurat høflig å gi et belte til en som får på seg det som er der, og ikke har behov for noe XXXL-belte. Når ikke alle går tatovert med «20 kilo ekstra» på magen, er det vanskelig å vite hvem som skal klassifiseres som «for tjukk til å bruke det eksisterende bussbeltet»

Hva om bussjåføren får montert ei badevekt der hvor pas-sasjerene går på, og har oversikten over hvor mye hver enkelt passasjer veier på et display foran seg? Da kunne hen stop-pet de som veier over 130 kilo og gitt dem et lenger belte. Samtidig løser vi også problemet med maksvekt på buss. Det er kjent at det ofte er overfylte busser, og med ei badevekt ville sjåføren ha kontroll på hvor mye vekt det er i bussen til enhver tid. «Vi har overvekt i bussen, jeg må be gutten med caps, saggebukse og hettegenser på 98 kilo forlate bussen, for at vi ikke skal gå over maksgrensa».

Da er problemet med overvektige løst, men så har vi disse små som alltid får et eget sete på bussen. Forstår du hva jeg mener? Når man setter seg innerst mot vinduet, hva putter

FOR BREI FOR BUSSEN?

REDAKTØR MIA LANGÅS FLÅTA

HILSEN FRA REDAKTØREN

30 KULTUR

«HVA OM BUSSJÅFØREN FÅR MONTERT EI BADEVEKT DER HVOR PASSASJERENE GÅR PÅ, OG HAR OVERSIKTEN OVER

HVOR MYE HVER ENKELT PASSASJER VEIER PÅ ET DISPLAY

FORAN SEG?»

FØLG GRUNNLAGET PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NO

SMIS PRESENTERER PODCASTENE

FØLG WHISKEY OG BESTEVENNA PÅ FACEBOOK, ITUNES, SOUNDCLOUD OG SMIS.NOHOLD DEG OPPDATERT PÅ WWW.SMIS.NO

TELEFON 91157363 E-POST kultur@smis.no

31KULTUR

AnnonseAnnonse

HOLD DEG OPPDATERT PÅ WWW.SMIS.NO

TELEFON 91157363 E-POST kultur@smis.no

32 VAGABOND

Å SETTE TING I PERSPEKTIV

TEKST OG FOTO: HÅKON LEXBERG

Det å reise har alltid vært en av mine store lidenskaper her i livet. Når jeg tenker på reising, tenker jeg kanskje på noe annet enn folk flest. Det å reise for meg handler ikke bare om å komme seg vekk fra kalde Norge for å få oppleve sol og varme. Det handler ikke bare om sandstrender, markeder og billige klær. Misforstå meg ikke, det er deilig å komme seg vekk av og til for å bare ta livet helt med ro. Gå på restauranter om kvelden og ligge på stranda om dagen. Men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg innsett at det å reise på de klassiske sydenferiene ikke gir meg det samme lenger.

For meg handler det å reise like mye om å oppleve verden. Det hand-ler om å se hvordan alle menneskene på denne kloden faktisk har det der ute. Hvordan de lever sine liv på andre siden av kloden og har sine egne bekymringer og gleder, mens vi nordmenn på mange måter lever i vår egen lille boble her oppe i nord. For det er veldig lett å glemme at ikke alle i denne verden har det slik som oss.

I Norge bor det litt over fem millioner mennesker. På jordkloden bor det nå over sju milliarder mennesker. Nordmenn er altså ikke en tu-sendel av verdens befolkning engang. Og for meg var ikke dette noe jeg virkelig begynte å tenke over før jeg begynte å reise til land som nesten føles som om de var på en annen planet i forhold til Norge.

REISTE JORDEN RUNDTI 2015 reiste jeg og kjæresten min jorda rundt. Vi var innom 12 land i løpet av drøye fire måneder og det var ikke tvil engang om hvil-ket land som gjorde størst inntrykk på meg. Det var det landet som var mest forskjellig fra Norge. Dette landet er mer en dobbelt så lite som Norge i forhold til areal, men det bor altså over 150 millioner mennesker i det. Per kvadratkilometer bor det over 1000 mennesker, mens det i Norge bor 13. Det var som å være i en helt annen verden. Har du gjettet hvilket land det er snakk om? Jeg snakker om et lite land i Asia, kalt Bangladesh.

«DET ER SÅ LETT Å TENKE NÅR MAN GÅR RUNDT I NORGE OG SER RUNDT

SEG AT ALLE HAR DYRE MOBILER, MERKEKLÆR OG ET HJEM Å GÅ TIL, AT JA, DET MÅ JO VÆRE SLIK VERDEN SER

UT?»

Det er et av de mest fattige landene i verden og med så mange men-nesker er det nesten utrolig at de får det til å gå rundt. Det var men-nesker overalt. I løpet av den uken vi var der fikk vi også kommet oss

Vagabond

ut på en sykkeltur. For å komme oss dit måtte vi bli kjørt i cirka tre timer først. I løpet av hele denne bilturen var det mennesker, biler, busser, hus og kaos på hver eneste meter. Kjører du i Norge kan du plutselig kjøre i flere timer uten at du ser noe annet enn skog og kan-skje en og annen rasteplass hvis du er heldig.

Det er når man er på sånne turer at man faktisk innser en ufattelig viktig ting. Det er altså slik de aller fleste på denne kloden lever. Det er så lett å tenke når man går rundt i Norge og ser rundt seg at alle har dyre mobiler, merkeklær og et hjem å gå til, at ja, det må jo være slik verden ser ut? Dette er så langt ifra sannheten som man kommer.

GUTTEN PÅ SYKKELENVi ble ganske godt kjent med en gutt der nede som var cirka like gam-mel som oss. Han drev med transport av mennesker ved at han syklet og det satt to stykker i en slags vogn som hang bak på sykkelen. Dette gjorde han hver dag, fra morgen til kveld. Det var hans liv. Heldig som jeg var fikk jeg også lov til å prøve denne sykkelen hans en gang. Og det var tungt. Det var ingen gir og med to mennesker bakpå var det ikke lett å få den i gang. Flere ganger syklet han med oss bakpå i sikkert nesten en time. Skulle vi noe sted kunne han like godt også vente på oss i flere timer før han syklet oss tilbake til der vi bodde også. Og hvor mye penger tror du han skulle ha for dette? Kanskje

Etter jeg var på jorden rundt reise, og spesielt etter jeg var i Bangladesh, har jeg endret mitt syn på verden. Det å reise for meg, er ikke det samme lenger.

33VAGABOND

10-20 kroner. Tjente han 50 kroner hver dag hadde han hatt en god dag. Bare telefonsamtalen for å ringe en taxi i Norge ville kostet mer.

ENDRET VERDENSSYNDet var uten tvil en oppvekker for meg. Det å skjønne at verden ikke er et sted der de største problemene til folk går ut på at internettet er tregt eller at bensinprisen har steget med ei krone. Når man kom-mer hjem igjen til Norge er det fort gjort å gå tilbake til gamle vaner. Klage på småting og glemme at det finnes en annen virkelighet der ute. Men hver gang jeg skal til å klage på noe i dag prøver jeg i alle fall å tenke på alle de der ute som jobber på spreng bare for å klare seg gjennom dagen.

Å få satt ting i perspektiv har blitt utrolig viktig for meg. Klager du på at du er sliten og ikke har lyst til å gå på jobb? Vel, du har i alle fall en jobb. Klager du på at det er så mange innleveringer og prøver på skolen? Vel, du går i alle fall på en skole og kan få deg en utdanning. Klager du på at det er rotete og sko overalt i gangen igjen? Vel, du har i alle fall en gang som leder deg inn i et hjem som gir deg tak over hodet hver natt.

KONTRASTEREtter at vi var i Bangladesh dro vi direkte til Dubai. Jeg har ikke vært

borti en slik kontrast noensinne og kommer sannsynligvis ikke til å komme borti det heller. I Bangladesh var det skittent. Det var biler, tuting, mennesker, støv og det fantes ikke vanlige butikker. En liten flytur var altså alt som skulle til for å få oppleve den helt motsatte enden av skalaen. Plutselig var vi omringet av gigantiske skyskrapere, kjøpesentre, de feteste bilene, restauranter og luksusvillaer i alle ret-ninger.

«JEG BLIR SELV OPPGITT NÅR INTERNETTET GÅR TREGT ELLER HVIS PIZZARESTAURANTEN GLEMMER EN

INGREDIENS PÅ PIZZAEN»

Vi følte at vi fikk puste. Vi var ikke lenger omringet av mennesker som ville ta bilder av oss og følge etter oss nærmest uansett hvor vi gikk. Det var på en måte deilig, men samtidig var det hele en veldig surrealistisk opplevelse. Det føltes nesten ikke ekte. Fantes det virke-lig så store kontraster i denne verden?Etter å ha lest meg litt opp på temaet i ettertid har jeg jo funnet ut at det livet vi lever i Norge, ja det er faktisk langt ifra normalen. Det er bare så alt for lett å tenke det. Flere av de vi møtte på turen sa at vi vir-

kelig hadde vunnet gullbilletten med tanke på at vi var født og opp-vokst i Norge. Og det har vi virkelig. Etter at vi kom hjem til Norge og så hvor mye system det var på ting og hvor godt alle rundt oss hadde det, har i alle fall jeg begynt å sette større pris på ting i hverdagen.

Fattigdomsgrensa i dag ligger på snaue ti kroner om dagen. Dette er det fremdeles nesten en milliard mennesker som ikke har i inntekt hver dag. Sykkelsjåføren vi ble kjent med i Bangladesh var ikke en-gang blant de verste. Basisbehov som tilgang på rent vann, et sted å bo, en skole å gå på osv. er ting vi tar for gitt her i Norge. Slik er ikke hverdagen for folk flest der ute.

ET STØRRE PERSPEKTIVJeg sier ikke at man aldri skal klage over ting fordi det finnes folk der ute som har det verre. Jeg blir selv oppgitt når internettet går tregt el-ler hvis pizzarestauranten glemmer en ingrediens på pizzaen. Jeg sier bare at man av og til kunne hatt godt av og trekke pusten, og prøve å se ting i et litt større perspektiv.

Uansett vil jeg anbefale alle som skal reise at de prøver å reise til desti-nasjoner litt utenom det vanlige. Kanskje vil dere angre litt der og da, men inntrykkene du vil få i ettertid vil bli verdt vekten sin i gull når du får satt deg ned og roet tankene.

34 KULTUR

REGISSØR: Nikolaj Cederholm. MUSIKALSKE ARRANGEMENTER: Jens og Peter Hellemann. SANGTEKSTER: Neill Cardinal Furio. KOSTYMEDESIGNER: Line Bech.KOREOGRAF: Anja Gaardbo.LYSDESINGER: Jonas Bøgh.LYDDESIGNER / PA LYD: Arild Lægreid.MASKØR: Jill Tonje Holter.MEDVIRKENDE: Mareike Wang , Svein Solenes , Espen Hana , Marianne Holter , Gretelill Tangen , Lars Funderud Johannessen , Helga Guren ,Mette Arnstad, Ingrid Rusten , Even Stormoen , Roar Kjølv Jenssen. MUSIKERE: Bodhild Vossgård – cello, Mikaell Olsson – bass, Trygve Tambs-Lyche – trommer.VISUELT UTTRYKK: Stig Håvard Dirdal.

«TEATERKONSERT HOW»Rogaland Teater sin konsertforestilling «Tea-terkonsert how» er skapt av danske Nikolaj Cederholm. «How» er Cederholms andre teaterkonsert i Norge. Den første forestil-ling «Mozart» ble også satt opp ved Rogaland Teater og filmet for NRK. 16. April gikk tep-pet opp for «teaterkonserten how».  Det er ett stykke som er delt opp i tre separate akter. De har traktert kjente klassikere i alle sjan-gre fra «The Rolling Stone» til «Spice Girls». Det åpner med første akt hvor Mareike Wang driver og pakker ut to menn som skal vise seg å bli korister. Den første blir åpnet i ren Ikea-stil, uten å måtte sette sammen selv heldigvis.

Den andre og siste koristen blir pumpet opp via en luftslange. Og med det er de klare til å beatboxe/kore for Mareike mens hun gyver løst på en «Spice Girls»-sang. En veldig mor-som og god gjennomføring.

Det vil bli mer beatboxing og sang senere i stykket men for å få med deg det bør du nesten bare ta bena fatt og ta turen ned til Rogaland Teater og sette deg ned og oppleve to timer med teaterkonsert. Det virker som en morsom oppsetning som fokuserer på å lage en konsert med humor og en egen visuell opplevelse. «Te-aterkonserten how» kan jeg definitivt anbefale om du vil ha en kveld utenom det vanlige.

TEATERKONSERT HOWTEKST OG FOTO: CHRISTER ULSETH

35KULTUR

Vin-nerden

CONO SUR

WILLIAM BAKKE ENGVIG

Cono Sur Organic Pinot Noir 2014 Pris: 128,50 kroner. Druer: Pinot Noir 100 prosent.Farge & lukt: Lys og rød farge som er litt sånn klassisk leppestift-rød. Oser av lett fuktet treverk og litt røde bær.Smak: Smak av røde bær og urter. Fin kropp med kort ettersmak. Konklusjon: Økologisk Pinot Noir fra den nye verden. Noe røff stil over denne og noe elegant, men de går litt rundt om hverandre her. Liker den bløte følelsen uten noe påtrengende tyngde. Noe enkelt og ærlig her. Savner litt mer konsentrasjon og lengde, ellers er den kul.

Karakter: C

Cono Sur Reserva Especial 2014 Sauvignon Blanc Ren, ung chilener på Sauvignon Blanc druer fra Valle de Casablanca. Pris: 124,90 kroner. Druer: Sauvignon Blanc 100 prosent. Farge & lukt: Dyp rød med fiolette toner. Eikepreg med vaniljeduft fulgt med mørke bær.Smak: Høy syre! Wow, s****! Den kjente man godt inn munnvikene. Puh! Friskhet og syre er bekreftet her. Så smaker det grønne stikkelsbær og litt grapefrukt. Slank kropp og myk, men kort ettersmak. Så den starter høyt, men daler fort ned fra sipp til svelg.Konklusjon: Jeg fant jo en vårsammenheng, som var vårgrønnsaken asparges. Det kunne jo vært noe å kombinere en kremet aspargessuppe til denne vinen. Å drikke denne alene blir for meget for meg, og jeg be-kymrer meg nesten for tannemaljen min. Kanskje bake en fisk med noe sitrusfrukt til? Vinen leverer et bra trykk og byr bra på seg selv. Lukt og smak er der, men savner litt mer struktur, lengde og balanse her.

Karakter: D

Ikke Cono Glad, men Cono Sur. Litt lettere for deg å huske etter du er ferdig med å lese. Det er jo slitsomt å være distré eller glemsk, og godt å ha kamera på mobilen (når man kom-mer på det). Uansett så har jeg denne gangen valgt meg to flasker fra én produsent. Grunnen er enkel - fordi vi snakker om vin fra Latin-Amerika!

«VÅREN ER I FULL GANG OG DET BETYR MINDRE SIESTA OG MER

FIESTA FOR ENKELTE. DA VIL MAN JO SNOKE LITT PÅ VINFLASKER SOM KAN BISTÅ I DISSE TIDER»

Våren er i full gang og det betyr mindre siesta og mer fiesta for enkelte. Da vil man jo snoke litt på vinflasker som kan bistå i disse tider. For en eller annen grunn så fikk jeg lyst å sjekke ut chilenske Cono Sur, siden de har dukket opp på de fleste polhyller rundt i landet. Vet ikke helt hvilken sammen-heng dette har med våren å gjøre, men skal nok finne den. Du tenker sikkert nå: Hva er Cono Sur? Vel, det er en vin-produsent som befinner seg i Chimbarongo i Colchagua-da-len i Chile. De har en visjon der nøkkelordet er bærekraftig-het - de mener at samarbeid med naturen og samtidig lage kvalitet er fullt mulig. Sånt gjør meg jo så nysgjerrig. Greit det er skrukorker på flaskene når man blir så ivrig som meg. Tålmodighet er en fryd, men det er jo vin også. Ikke misforstå meg, det kan lønne seg å være tålmodig, men ikke nå.

Liker disse tolkningene av franske druetyper på chilensk vis. Gøy å se hva som kommer fra vestsiden av Andesfjellene. Det er jo når studentbudsjettet ikke rekker til de mer kjente vinstilene, så må man av og til rette nesen mot andre konti-nenter. Føler man er på en liten ekspedisjonstur mens man sitter i stuen. Prøv selv!

FOLKEN INVITERER TIL GENERALFORSAMLINGmandag, 2. mai kl 18.00 i storsalen på Folken.

Alle studenter som kan fremvise kvittering for betalt semesteravgift til Studentsamskipnaden i Stavanger har stemmerett.

SUPER T.E.K. (TV-SPILL ER KULT) er en tv-spill-podcast fra oljehovedstaden Stavanger. Gutta som står bak mikrofonene er Joakim Jiri Haaland og Uy Bui, og de har begge vokst opp med spillkontrollen godt festet i hendene. I kringkastingen prates det om retro-spill, nye spill, nyheter, spill-kultur og mye mer, og alt er på norsk, så langt det lar seg gjøre. Gutta ser frem til å bli en del av SmiS-familien!

Annonse

36 FILM

REGI: Philippe Garrel.SKUESPILLERE: Clotilde Courau, Stanislas Merhar og Lena Paugam.SJANGER: Romantisk drama.MANUS: Jean-Claude Carriére, Caroline Deruas-Garrel, Arlette Langmann og Philippe Garrel.SPRÅK: Fransk.VARIGHET: 1t. 13 min.

Anmeldt av Andres Haugen Vikhagen

KARAKTER: C

REGI: Jon FavreauSKUESPILLERE: Neel Sethi, Ben Kingsley, Bill Murray og Idris ElbaSJANGER: Familieeventyr MANUS: Justin MarksSPRÅK: EngelskVARIGHET: 1t. 45 min

Anmeldt av Andres Haugen Vikhagen

KARAKTER: B

«I SKYGGEN AV KVINNER»

«THE JUNGLE BOOK»

TRØBBEL I PARADISET

SÅ TA DET SOM DET FALLER SEG OG LE!

Den franske regissøren, manusforfatteren og produ-senten Philippe Garrel kom i fjor ut med en ny film, «I skyggen av kvinner». Garrel hører til det man kaller «The New Wave movement», som omtaler en rekke franske filmskapere som begynte å lage filmer på slutten av 50- og 60-tallet. Han er kjent for å ta i bruk en stor del av sin familie i sine filmer, og er en stor bidragsyter til at søn-

Disney startet i 2010 med ett nytt prosjekt der deres mest folkekjære Disney-klassikere skulle bli til spillefilmer. Det hele startet med «Alice in Wonderland», og omfat-ter også «Maleficient» og «Cinderella». Rudyard Kiplings mesterverk, «Jungelboken», som ble animert i 1967, er det nyeste innslaget, og helt klart den beste av Disneys nye spillefilmer.

nen, Louis Garrel, er en så stor skuespiller som han er i dag. Han har også latt sin kjæreste og bror være med i fil-mer, og «I skyggen av kvinner» er skrevet sammen med den nåværende konen hans, Caroline Deruas-Garrel.

Pierre (Merhar) og Manon (Courau) er et ektepar bo-satt i Paris. De er fattige dokumentarfilmskapere og må ta på seg forskjellige småjobber for at økonomien skal gå rundt. Under undersøkelser til en ny dokumentarfilm møter Pierre den unge praktikanten Elizabeth (Paugam). De faller for hverandre, men Pierre er fast bestemt på å samtidig holde fast ved det han har med sin kone. Pierres nye kjærlighet finner ut av Manon også har et forhold på si, og bestemmer seg for å fortelle det til ham. Denne avsløringen fører til uroligheter i forholdet mellom ek-teparet, og de møter vanskelige avgjørelser ved ethvert hjørne.

Det aller første man ser når filmen begynner er Pierre som spiser pariser-bagett, så det sås ikke tvil om at vi be-finner oss i Frankrike. Garrel har som i mange av sine fil-mer valgt å filme i svarthvitt, en stilart som passer veldig godt når sjangeren er romantisk drama. Hele filmen blir på grunn av dette valget litt mer alvorlig, og ikke minst

Som i animasjonsfilmen følger vi også i denne filmen menneskegutten Mowgli og hans liv i den indiske junge-len. Mowgli er vokst opp blant ulver, og ulvene Raksha (Lupita Nyong’o) og Akela (Giancarlo Esposito), samt panteren Bagheera (Ben Kingsley), blir menneskegut-tens verger. Når tigeren Shere Khan (Idris Elba) truer Mowglis liv, må gutten sammen med Bagheera flykte og ta veien til nærmeste menneskelandsby, det eneste stedet han er sikker. På ferden støter Mowgli borti leppebjør-nen Baloo (Bill Murray), og de to knytter et sterkt venn-skap. På ferden finner Mowgli ut at ikke alle dyrene han møter i jungelen har de beste intensjoner for øyet, så han møter ulike farer ved ethvert hjørne.

«The Jungle Book» har klart det kunststykket å lage en veldig god spillefilm av en barnebok som tidligere har gjort stor suksess som animasjonsfilm. For det er akkurat det denne filmen er, den er veldig god. Mye av grunnen til dette skal regissør Favreau ha. For dette er ikke en lett regi-jobb. Hele historien handler om en menneskegutt som lever blant snakkende dyr. Dette vil i en spillefilm si at man skal regissere en film der en barneskuespiller så å si ikke har en eneste motspiller på settet, siden alle dy-

mindre livlig. Det fører også til at den slitte leiligheten og de slitne karakterene vi blir introdusert for fremkom-mer enda mer slitt og slitne. Man ser virkelig at det er to personer som sliter både økonomisk og følelsesmessig. Svarthvitt fører også til at det lett trekkes assosiasjoner tilbake til da den franske filmen var best i verden.

De tre hovedkarakterene er svært interessante, og skue-spillet er veldig bra. Lena Paugam, som spiller elskerin-nen til Pierre, gjør sin første spillefilm og overbeviser stort. Clotilde Courau og Stanislas Merhar, som spiller henholdsvis Manon og Pierre, har veldig god kjemi og klarer å vise sine karakterers følelsesmessige påkjennin-ger på en ypperlig måte. Skuespillet blir akkompagnert av akustisk musikk, enten i form av piano eller gitar, som hjelper med å sette denne svært så «slitne» tonen filmen har.

Med interessante karakterer, godt skuespill og en nyde-lig setting, så er «I skyggen av kvinner» en god film. Det er overaskende hvor mye bra den klarer å få til på bare litt over en time, og Gassel viser at han fortsatt kan lage film. En litt for kjent historie er det som fører til at filmen ikke skårer høyere, men den er til tross en film en bør se.

rene er animerte. Men akkurat dette er gjort med bravur i filmen. Neel Sethi er ikke bare en fantastisk Mowgli, men viser seg også å være en fantastisk skuespiller. Dette er hans første film, men det ser ut som om han ikke har gjort annet enn å spille i store filmer. I samspill med den nydelige animasjonen og det mer eller mindre perfekte stemmeskuespillet, er denne filmen en nytelse for så vel øyne som ører.

Filmen har klart å beholde det vi alle elsker ved anima-sjonsfilmen. Den er morsom, har de kjente og kjære san-gene og klarer på spektakulært vis å holde på den fantas-tiske dynamikken mellom Bagheera og Ballo, så vel som å skape nye opplevelser i form av den enorme orangutan-gen King Louie (Christopher Walken) og den fabelaktig dialogen som er i filmen. Det eneste som mangler er litt mer scenetid for slangen Kaa (Scarlett Johansen), ellers er det ikke mye å sette fingeren på.

Med spektakulær animasjon og stemmeskuespill, en kjent men til tider forandret historie, og en ny stjerne i Neel Sethi, er denne filmen virkelig en opplevelse.

FOTO: FILMWEB

FOTO: FILMWEB

37KULTUR

Filmspalten

VANSKELIGHETEN I LIVET LIGGER I VALGET - AV FILM

ROBERT ELLEFSRØD

Har du noen gang lagt deg ned i sofaen, startet opp Netflix og bare bladd i de endeløse radene med film-forslag i lang tid før du ender opp med å bare se på folk spise sterk chili på YouTube i stedet? Selvsagt har du det. Jeg gjør det typ hver dag. Nå er jeg i overkant filminteressert og ser kanskje oftere på film enn de fleste, men jeg tipper at dette likevel er et av min gene-rasjons største problemer. De fattige barna i Afrika vet ikke hvor jævlig det er å ha tilgang til for mange filmer. Det må ha vært så enkelt i gamle dager. Da beste-foreldrene våre var på vår alder var alt så mye sim-plere. Det var kanskje én kinosal per femte tettbe-bygde sted, og hver av disse hadde bare en håndfull forskjellige filmer de kunne vise frem, og disse filmene spilte i mange måneder. Dette brydde ikke våre be-steforeldre. Så lenge de kunne oppleve Filmmagien, tittet de gjerne på den samme filmen flere ganger. Det samme gjaldt faktisk barndommen til flere av oss, i de glade dager før internett stjal all oppmerksomheten. I min hjemby hadde vi et videosjappe, Wonderland, som jeg syntes var det mest spennende stedet i hele verden. Lange rekker med videokassetter av alle typer sjangre, fra gamle klassikere til nyankomne, ferske videoer rett fra kinoen. Vi hadde ingen IMDB å basere valgene våre på, alt dreide seg om hvor gripende coveret var. Man lånte gjerne to om gangen, slik at det bare var å velge og vrake gjennom hele helgen. Iblant forsøkte jeg å sni-ke inn filmer med 15-årsgrense, men både foreldrene mine og berta bak kassa passet alltid litt for godt på.

Nå driver jeg storslått nostalgi over en tid som egent-

lig bare var upraktisk og kostbar, men i blant opplever jeg eksempler på hvor forbanna greit det var. Her om dagen var jeg uten nett i hybelen min, samtidig som jeg bare ville kose meg med en film. Det jeg gjorde var å raskt gå gjennom mine egne blu-rayer, som er en re-lativt pjuskete samling på kanskje femten stykk. Jeg fant min utvalgte og var kjempeklar for å se på den, da plutselig nettet braste inn i hjemmet mitt igjen. «Dette er jo et tegn», tenkte jeg mens jeg la vekk den utvalgte blu-rayen min og fyrte opp Netflix, hvor jeg da svi-sjet meg forbi absolutt alle filmene deres uten å finne noe jeg hadde lyst til å se på. Til slutt så jeg klipp på YouTube hvor teite folk forsøkte seg på stunts og feilet.

«DET ENDER SOM OFTEST MED AT JEG BARE FORKASTER IDÉEN

MIN OM Å SE EN SPIONFILM, OG AT JEG HELLER BARE SER ET KLIPP MED EN FEIT KATT SOM

RULLER NEDOVER EN TRAPP PÅ YOUTUBE»

Denne overfloden av filmer gjør det altfor enkelt for meg å utsette ting jeg burde se også. «Lawrence of Arabia» er en film jeg gjerne vil se, og om jeg hadde lånt den eller kjøpt den, så hadde jeg faktisk dedikert de fire timene til å se den. I og med at jeg vet den ALLTID er tilgjengelig, skyver jeg den automatisk til side for å slippe til noe annet ræl. Om jeg er i humø-ret for spionaction, og jeg bare har «Casino Royale»

og «Mission Impossible: Ghost Protocol» i hyllene, så er det ingen sak å velge en av to. Med streaming-tjenester har jeg begge disse valgene, samt «Winter Soldier», «Spy Game», «Enemy of the State», «Skyfall», «Bourne», «Munich», «Burn After Reading», «Austin Powers», «Tinker Tailor Soldier Spy», «Argo», «Kings-man», «Confessions of a Dangerous Mind», «Zero Dark Thirty», og alt dette gjør meg sliten i hodet. Plut-selig må finne ut hva slags undersjanger av spionfilm jeg vil se; superhelt, komedie, action, komedie-action, satire, satire-action, klassisk kald krig, realistisk, rea-listisk komediesatire, urealistisk komedie-action, eller basert på virkelige hendelser, som «Austin Powers».

Hjernen min er ikke alltid i stand til å fragmentere ut over så mange forskjellige valg, og det ender som oftest med at jeg bare forkaster idéen min om å se en spion-film, og at jeg heller bare ser et klipp med en feit katt som ruller nedover en trapp på YouTube. Ikke at det er noe galt med det, men jeg ville jo egentlig se en film.

Er dette tidenes luksusproblem? Muligens. «Å nei, hva skal jeg bruke alle pengene mine på?» og så videre. Jeg gir faen. Vi er privilegerte som ikke opplever krig og jævelskap hver dag, så folk har lov til å klage på grei-er, uansett hvor fillete de greiene er. Og ja, hva er det jeg egentlig vil oppnå ved å skrive om dette? Jeg vil jo egentlig ikke ha Wonderland tilbake, det er jo forbanna upraktisk. Jeg trenger heller ingen fakkeltog. Jeg vil bare at dere andre der ute som lider av samme problem som meg skal vite at dere er ikke alene. We accept her, one of us, gooba gaaba. Det var en referanse til filmen «Fre-aks», som jeg forøvrig ikke har sett ennå. Gjett hvorfor!

Humorspalten

DRIT DEG UT I INNBILT TRYGGE RAMMER

ANDREAS THORSEN - STAND UP-NYKOMMER

Jeg prøvde meg på stand up for første gang i oktober eller november 2010. Jeg prøvde meg på stand up for andre gang i mars 2016. Det var ikke det at det gikk dårlig den første gangen som gjorde at jeg tok en pause på knappe fem og et halvt år, tvert imot så fikk jeg vel-dig positive tilbakemeldinger. Men jeg klarte allikevel å finne en unnskyldning for å ikke våge å gå opp igjen.For meg så var unnskyldningen det at jeg ikke ville gjø-re stand up på norsk. Det første forsøket mitt foregikk på en dunkelt belyst bar et eller annet sted i øst-Lon-don. Jeg hadde bodd og studert i London i flere år, og så godt som all komedie jeg så og hørte på, både stand up og annen, var på engelsk. Så stand up på engelsk (er jo nesten smør på flesk – vi kaller det jo ikke «stå-opp») føltes mest «naturlig» for meg. Tanken på å skulle stå på en scene og vitse på norsk var liksom klein og fremmed.

For pysa i meg så var det jo veldig beleilig at jeg «ikke kunne» gjøre stand up på norsk nå som jeg var flyttet tilbake til Norge. Mye av det som var skummelt var sik-kert det at det er vanskeligere å være anonym i en rela-tivt liten by som Stavanger. Driter man seg ut foran en håndfull fremmede på en bar i London, så kan man jo bare la være å dra tilbake til akkurat den baren og så ser

man dem sannsynligvis aldri igjen. Driter man seg ut på en scene i Stavanger, så er jo sjansen nærmere 50/50 for at man treffer på en av publikummerne på Rema dagen etterpå.

«JEG MÅTTE BITE I DET SURE EPLET OG GJØRE STAND UP PÅ NORSK. KUNNE DISSE JÆVLENE GJØRE DET, SÅ KUNNE DA FOR

POKKER JEG OGSÅ!»

I februar i år ble jeg dratt med av lillesøsteren min på UnCut, som er The Comedy Box sin open mic-kveld, i Grottene på Folken. Lineupen var 7-8 komikere – noen av dem fullstendige nykommere, og andre med et par opptredener under beltet – presentert av en profesjonell (og profesjonelt morsom) konferansier. Halvveis gjen-nom showet var jeg omvendt. Jeg måtte bite i det sure eplet og gjøre stand up på norsk. Kunne disse jævlene gjøre det, så kunne da for pokker jeg også!

Dagen etterpå sendte jeg mail til The Comedy Box og

meldte meg på neste UnCut. Og med «dagen etterpå», så mener jeg «en drøy måned». Å slutte å være en pyse er ikke gjort over natten, tydeligvis. Uansett, så fikk jeg stavret meg opp på scenen den 18. mars, og det var rett og slett dritgøy!

Da jeg sto i London, så var det foran et publikum på kanskje 20-25. Stort sett andre open-micere og vennene deres. Det ga absolutt et rush å få dem til å le. Da jeg sto i Stavanger, så var det foran et publikum på drøye 100 personer. Da jeg fikk  dem  til å le, så vil jeg si at rushet var proporsjonalt større! Det som The Comedy Box har fått til med UnCut er å lage en stor arena for oss som «går rundt med en komiker i magen», som er mer spennende og innbydende enn den er skummel. Når det kom til stykket, så hadde konferansieren og de andre komikerne laget en så god atmosfære at det var mindre skummelt å gå på foran et fullstappet rom i hjembyen min, enn det var å gå på foran en halvtom pub i London.

Etter at jeg tok kontakt med The Comedy Box i mars har jeg bare angret på én ting: at jeg ikke gjorde det for lenge siden!

38 KULTUR

som bor på Malta. Jeg har aldri møtt noen fra Malta, så jeg baserer all min kunnskap om landet på hva jeg ser på Eurovision en gang i året.

Norge har begynt med en ny taktikk de siste årene: sender de peneste menneskene vi finner og driter i om sangen er bra. Vi kler dem opp i de hviteste klærne som finnes og satser på det beste. Hvordan synes dere dette fungerer a?

Er det noe i hvert fall ingen bryr seg om så er det tek-sten på sangene. Hvor mange ganger har vel ikke folk brukt «time» som rim på «mine», eller «desire» som rim på «fire». Jeg begynner jo å tvile litt på engelskkunnska-pene i Danmark når de tror «us» rimer på «teardrops».

I likhet med andre musikkonkurranser er det jo cirka ingen som blir noe særlig store i ettertid. Hvis sangen er bra eller spesiell nok så blir du kanskje kjent for å være den personen som bare synger den ene sangen. Jeg vil ikke si det er noe bedre enn å ikke være kjent, men det er jo bare min mening. Ikke vet jeg om Debrah Scarlett trives med å være «hun med kringle i panna».

Så 14. mai folkens. Da må alle ta seg en pause i eksa-menslesingen og få med seg årets største show.

sceneshow så er det jo Aserbajdsjan. Det de mangler på sangene sine tar de igjen med menn i englekostymer. Det fungerer jo på alle sanger, gjør det ikke? Du kan liksom gjøre hva du vil på Eurovision. I andre sammen-henger hadde kanskje folk syntes det var litt drøyt med en røykmaskin ut av rompa, men på ESC er det OK. På ESC er alt ok.

«ALTSÅ, NÅR SKAL ALBANIA SKJØNNE AT INGEN LIKER DE

OVERDRAMATISKE DAMENE DE SENDER IGJEN OG IGJEN»

Mange land satser på det samme år etter år uten sær-lig lykke. Altså, når skal Albania skjønne at ingen liker de overdramatiske damene de sender igjen og igjen. Po-werballader gjør det sjelden bra i konkurranser. Vi vil ha fart og spenning og show og skandaler og helst så mye av det som mulig. Spørs om vi i Norge har noe vi skal ha sagt med våre elleve sisteplasser da.

Ikke bare på musikkstilen, men også utseendet på ar-tistene går landene stort sett for det samme. For alt jeg vet så er det bare kraftige damer med gigantiske munner

Diskografi- en spalte om musikk

SVERIGE ER KLARE, ER DU?Det nærmer seg årets finale i Eurovision Song Contest. Konkurransen som får halve befolkningen til å gjemme seg under en stein, samtidig som resten står på stolene sine og vifter med flagg.

Det er vanskelig å vite hva man skal kalle dette kon-septet. Det er jo først og fremst en konkurranse, men for noen land er dette større enn nasjonaldagen. Enkelte land synes jo denne festivalen er viktigere å bruke pen-ger på enn arbeidsledige. Men de har vel skjønt at man kommer mye lenger med flammekastere og glitrende bi-ler på scenen enn en bra sang. Hvem bryr seg om hvor-dan sangen er når det er fjorten vindmaskiner på scenen som blåser på artistens tre meter lange kjole?

På Eurovision er det tre ting som teller: 1. Kostymer du ikke kan bevege deg i

2. Nok modulasjoner til at du får vist absolutt alle to-nene stemmen klarer å strekke seg over.

3. Kule effekter. Østerrikes brennende piano (2015) og Aserbajdsjans glassboks med en fyr som står opp-ned halve sangen (2013) er blant mine personlige favoritter.

Men altså, er det noen som er gode på galskap-bananas

INGVILD TJØSTHEIM STEINSLAND

Streamingtips

FIRE SERIER SOM KAN HA GÅTT DEG HUS FORBI

ANDRES HAUGEN VIKHAGEN

1960-tallet står igjen som et av de mest minneverdige tiårene i senere tid. Tiåret var preget av attentatene på de tre svært profilerte mennene, Robert og John F. Ken-nedy og Martin Luther King Jr, og månelandingen i 1969. Også for filmindustrien var det et turbulent tiår. Det var tiåret der den første Bond filmen ble lansert, Hitchcocks meste kjente film «Psycho» kom og «Cleo-patra» ble nesten slutten for Fox. Samtidig fikk den ame-rikanske filmindustrien sterk motstand fra utenlandske filmer og industrien ble sterkt påvirket av Storbritannia. Streaming-tipsene denne måneden tar for seg fire fan-tastiske filmer laget i denne turbulente perioden.

1. Dr.Strangelove (1964, Netflix): 16 år før han lanserte sin mest kjente film «The Shi-ning», kom Stanley Kubrick ut med den mørke kom-edien «Dr. Strangelove or: How I learned to Stop Wor-rying and Love the Bomb». Filmen tar for seg hvordan en sinnssyk general prøver å føre USA inn i en atomkrig med Sovjetunionen. Vi følger presidenten, hans gene-raler og politikere i «the war room» mens de frenetisk prøver å stanse det generalen har igangsatt. Peter Seller spiller hele tre sentrale roller i filmen, tittelkarakteren,

presidenten og Group Capt. Lionel Mandrake, og er mye av grunnen til at denne filmen er så morsom som den er. Med sin humoristiske vri på den kalde krigen, en uforglemmelig rodeo-scene og et manus og skuespill i ypperste klasse, er dette en av de morsomste filmene som er laget.

2. Lawrence of Arabia (1962, Netflix): I 1962 kom et av de mest kjente filmeposene gjennom tidene, «Lawrence of Arabia». Denne David Lean re-gisserte filmen forteller den sanne historien om den britiske offiseren TE. Lawrence som under den første verdenskrig samlet og ledet de mange forskjellige ara-biske stammene i krigen mot tyrkerne. Denne filmen er nydelig filmet, og sammen med fantastiske kostymer og lokasjoner er den visuelt veldig god. Og man skulle ikke tro at den stammet fra 60-tallet. Peter O’Tool og Omar Sharif overbeviser begge i rollene som Lawrence og She-rif Ali. Filmen er lang med sine 3 timer og 47 minutter, men den er også mer enn verdt det.

3. To Kill a Mockingbird (1962, Netflix): Basert på den bestselgende boken, med samme navn, av Harper Lee tar denne filmen for seg livet til advokaten

Atticus Finch (Gregory Peck) i det han tar på seg saken med å forsvare en uskyldig svart mann i depresjonens USA. Han må vende seg til en ny tilværelse preget av hat, samtidig som han er alenefar til to unge barn. Fil-men er verdt å se bare på grunn av historien, men det som gjør den til noe ekstra er en Gregory Peck i stor-form. Selv i en veldig rolig film eier Peck hele lerretet, og er virkelig enestående i denne filmen. Med en trist og engasjerende historie, skuespill i verdensklasse og inter-essante karakterer er «To Kill a Mockingbird» noe av det beste 60-tallet hadde å by på.

4. The Hustler (1961, Netflix): Robert Rossen, mannen bak «All the King’s Menn», kom i 1961 ut med den Oscar nominerte filmen «The Hustler». Vi følger den fremadstormende biljardspil-leren Eddie Felson i det han utfordrer Minnesota Fats, USAs beste biljardspiller, i en høyrisiko kamp. Paul Newman er i hovedrollen og portretterer en svært sjar-merende ung mann som er klar for å legge biljardver-den for sine føtter. Dette er en film som tar for seg indre demoner, pengegriskhet, sorg, kjærlighet og vennskap, og gjør det på en slik måte at man sitter igjen med en fantastisk filmopplevelse.

39KULTUR

points for 93 norske kroner. Så om du ikke vil grinde i flere timer for en sjanse på disse våpnene, må man altså punge ut.

Dette gjør det urettferdig for de spillerne som ikke har mer penger å bruke etter å ha betalt opp mot 1000 kroner for spillet allerede. De spillerne som de-dikerer hundrevis av timer, og har uflaks hver gang. Men selv om du bruker null kr, 93kr eller 949 kr (13000 points) er du ikke garantert å få det du har lyst på. Det er et ødelagt system. Et system som dreper spillgleden. Det er kjempegod business for spillprodusentene. De tjener millioner av kroner på disse mikrotransaksjonene. De spiller på samme mentalitet som skrapelodd. Betal litt for en sjanse til å få mye. Og har man først begynt å beta-le for disse pakkene er det vanskelig å slutte før man har fått det man ønsket seg. «90 kroner fra eller til nå gjør jo ikke så mye». Dette går ut over selve spillet og spillerne, og «Call of Duty» er ikke det eneste spillet hvor dette er et problem. Det er bare trukket fram som et eksempel. Jeg vil i hvert fall helst ha et spill hvor alt er tilgjenge-lig for alle spillere, til den prisen jeg betalte i butikken da jeg kjøpte spillet. Og et spill som gir belønning for å spille det, ikke bare for å bruke mer penger.

skjermen er at små barn ikke bare mobber andre barn, men de mobber 20-åringer! Når jeg var sju år gammel turte jeg ikke nærme meg en åttendeklassing mer enn 100 meter. Verre var det faktisk, de som gikk i femte klasse var til og med ganske skumle. Likevel tør ungene å sitte og skrive hore og kjerring til Rasmussen, hvis datter snart er like gammel som dem, og Isachsen som er tre ganger så gammel som dem selv.

Jeg fikk en gledeståre i øyekroken når jeg leste at Isach-sen hadde tatt mobbingen i egne hender og sendte mel-dinger til foreldrene til barna som mobbet henne. Det som skuffet meg var at noen foreldre tydeligvis ble sure på Isachsen. Hadde de blitt sure dersom et annet barn hadde kommet til dem og fortalt at barnet deres mobbet? Det tror nemlig ikke jeg.

Problemet med nettmobbing er, i mine øyne, at det ikke tas like alvorlig som mobbingen som foregår i skolegår-den. Hvorfor ikke? Spør du. Fordi disse foreldrene er ak-kurat likedan selv, svarer jeg da med et sukk og henviser til alle kommentarfelt om Sophie Elise Isachsen i sosiale medier.

I dette spillet leveler man også opp for å få tilgang til forskjellige våpen, spesialiteter og kamuflasjer. Man tje-ner også noe som kalles «crypto keys». Med disse kan du åpne en pakke, kjent som «supply drops», med eks-klusivt innhold som bare er tilgjengelig i disse pakkene. Hva du får er tilfeldig. Du trenger 30 «crypto keys» for å kjøpe en «rare supply drop», som er den pakken hvor du har best sjanse for å få de våpnene du har lyst på. Det er i disse pakkene man finner de beste og kuleste våpnene i spillet. Disse våpnene dreper fortere enn noen andre og gir deg en klar fordel overfor de som ikke har vært heldig nok.

«JEG VIL I HVERT FALL HELST HA ET SPILL HVOR ALT ER

TILGJENGELIG PÅ LIK LINJE FOR ALLE SPILLERE, TIL DEN PRISEN

JEG BETALTE I BUTIKKEN DA JEG KJØPTE SPILLET»

Dilemmaet jeg vil ta opp i denne spalten starter her. Du kan nemlig også kjøpe slike pakker vi mikrotransak-sjoner. En slik pakke koster 200 «Call of Duty»-points. Disse kan kjøpes via Playstation Store. Du får 1100

Jeg personlig, og jeg tror jeg snakker for alle blogglesere, blir ikke direkte såret av at noen kaller Anna Rasmussen «en dårlig mor»– men dette er litt off topic.

«INTERNETT GJØR JO BARNA OM TIL DJEVELEN SELV»

Det som bekymrer meg er at disse trollene som slenger dritt til Sophie Elise Isachsen ikke er de vanlige «menn som pusher 50»-folka fra Facebook, men små barn. Jeg har sett kommentarer på blogger fra barn nede i sjuår-salderen, noe jeg syns er helt fjernt – internett gjør jo barna om til djevelen selv. Jeg skal ikke hvitmale mine «gamledager» uten internett, så gammel er jeg tross alt ikke. Men jeg husker jo fra min tid som sjuåring, som bestod av andre ting enn internett, at min generasjon også kunne være ganske ondskapsfulle, men det var i det minste ansikt til ansikt i offentligheten. Mobberne fikk husarrest eller innkallelse til rektor og alvorlige følger hvis vi plaget noen.

Det som gjør det så tydelig at det er lett å tøffe seg bak

Det første skytespillet jeg noen gang spilte var «Battle-field Vietnam», på den gamle stasjonære pc-en vi hadde da jeg var yngre. Jeg skjønte jo ikke helt hva det gikk i. Jeg brukte det samme våpenet hele tiden, og brukte mest tid på å fly helikopter.

Det var ikke før senere, da jeg spilte «Call of Duty 4: modern warfare» hjemme hos en kompis, at jeg fant ut at det var mangfoldige våpen å velge i og forskjellige bruks-områder for dem. Jeg husker alle snakket om «Desert Eagle» som man fikk av å levle opp i spillet. Når man kom til topp level fikk man den i gull, og det var det ku-leste våpenet i hele spillet. Dette er nå åtte år siden og spillindustrien har endret seg mye. Det er kommet åtte nye spill fra Activision i «Call of Duty»-serien. Mye har forandret seg. Grafikken blir bedre, nye våpen blir lagt til og man kan nå løpe si-delengs på veggene. Men en ting er fortsatt den samme: i multiplayer kan man fortsatt løpe rundt og plaffe ned venner og ukjente over internett.

Det siste spillet ble utgitt i november 2015, «Call of Duty: Black Ops III», som til Playstation 4 koster mel-lom 500 og 600 kroner. I tillegg til dette må man betale ekstra for å få tak i DLC-er med ekstra baner.

De siste ukene har jeg lest en del blogger. Mer enn vanlig, selvfølgelig fordi eksamenstiden kommer krypende og jeg trenger å prokrastinere på internett fremfor å åpne pensumbøkene.

Det jeg bet meg merke i når jeg åpnet disse bloggene etter et godt år som blogg-avholds, var at de aller fleste toppbloggerne har stengte kommentarfelt. Enten er de helt stengt og borte vekk, eller moderert som i en netta-vis. Årsaken er jo åpenbart at folk på internett slenger for mye dritt.

Det å tillate kommentarer, men moderere dem, skjøn-ner jeg ikke helt fordi all drittslengingen i kommentar-feltet er jo som regel rettet mot eieren av bloggen, som jeg regner med selv modererer kommentarene. Nettavi-sene gjør det jo fordi de stygge kommentarene (foruten grammar-nazismen mot journalistene) er rettet mot personer eller samfunnsgrupper som er skrevet om i forbindelse med noe nordmenn engasjerer seg litt for mye i. Det kan være sårende for disse personene eller gruppene å lese om seg selv at de er forferdelige svin som burde drepes eller voldtas (ja, folk skriver faktisk slikt).

Casual gaming

Å BETALE SEG TIL SEIER

LENE BORCHGREVINK

Pling - en spalte om sosiale medier

NETTROLLENE MED SMOKK OG BLEIE

CHRISTINE JOHNSEN

40 KULTUR

rer å holde seg oppreist. Ta pauser hver gang du har lest i en time. Sett på en alarm – så går du aldri glipp av den veldig viktige pausen. I hver pause kan du spise noe, lage deg kaffe, ta en tur ut, trene eller se på Netflix.

Når du tar pauser er det viktig å få i deg næring. Spis sunt, men ikke vær redd for å belønne deg selv med noe godt. Du leser tross alt til eksamen. Det finnes drøssevis av forskjellige oppskrifter til gode og sunne måltider, og eksamenstida er egentlig en god tid for å utforske alle disse. God mat i kombinasjon med tørt pensum er alltid en god kombinasjon.

Mitt aller beste råd til alle er at det er viktig å ta en vel-fortjent fridag. Dette skal altså være dagen før eksamen. Denne dagen skal du kun lese raskt over det korte arket du har laget med stikkord. Fordi hvis du stresser unød-vendig mye dagen før, kan du begynne å glemme ting og rote til fakta du allerede har risset inn i hjernen. Du har gjort alt du kan, lært alt du kan. Det du ikke kan nå, vil du heller ikke lære deg før eksamen. Så slapp av, pust dypt inn og ikke tenk på at i morgen er en viktig dag.

Vi burde alle ha begynt tidlig. Det er kanskje litt for sent å si det til alle som ikke har startet enda? Men du kan prøve til neste semester, sant? (Vi kan ihvertfall håpe det). Unn deg det å kunne slappe av de siste ukene før eksamen ved å begynne lesingen tidlig neste semester. Ikke begynn å stormlese en uke før, en dag før eller bare kvelden før. Det er ikke alle som kan skumlese gjennom pensum og huske det som om det var alle våre favoritt-sitater fra Mayoo. Stryker du, er det bare å konte!

…når man ser nytelse hos partneren. …å bli fingret. …å bite i øreflippen.…å føle seg sexy.…å bytte ut søvn med sex.…eksperimentell sex i fylla. …når man får skryt i senga. …å ha sex i vann. …etter sex-sveisen til gutter.…å være kåt og få gjort noe med det.…one night stands som ikke er kleine.…å ha sex rett etter man har dusjet.…å være alene hjemme når man har sex. …sex i blinde. …å bli pustet i øret.…biting i leppa.…å bli kysset nedover magen.

kerer pcen din fra å gå på Facebook, blogger, nettaviser og spesielt Netflix, i noen timer.

Nå som du har kommet i gang, finn ut hvordan du lærer best. Vi lærer alle på forskjellige måter i forskjellige fag. Noen ganger er det nok å gå på forelesninger og ta gode notater. Andre ganger må, og bør, man lese alle pensum-bøkene og ta notater underveis. Noen lærer av å lage et megastort tankekart, andre kan sette alt inn i en tidslinje. Du kan også lage et lite sammendrag om hvert tema. Den beste og etter min mening, kjekkeste, måten å lære seg pensum på, er å stelle i stand en quiz. Lag en kollokvi-egruppe og still hverandre spørsmål fra pensum, mens dere omtrent får kaffen intravenøst. Vi har alle forskjel-lige metoder, og min er en kombinasjon av alle disse. Her er det viktig å ta utgangspunkt i kompetansemålene, som vil stå sentralt i en eksamenssituasjon. Finn ut hva du kan fra før av, og pugg på det du ikke kan!

«DET ER IKKE ALLE SOM KAN SKUMLESE GJENNOM PENSUM OG HUSKE DET SOM OM DET

VAR ALLE VÅRE FAVORITT SITATER FRA MAYOO»

Det viktigste av alt er å ikke stresse så mye. Glem den dårlige samvittigheten, og ta deg en pause. Ta mange pauser! Ja, du leste rett. Men, ikke for lange. Når du sitter og halvsover med fjeset i boka – vet du at det er på tide med en pause. Min erfaring er at du ikke lærer noen ting av å lese ting når du er så trøtt at ikke en gang hodet kla-

…å ha regelmessig sex.…å få sexy komplimenter.…makeup sex.…spennende leker i sengen.…en deilig og sensuell massasje. …den lidenskapelige sexen når man ikke har sett hver-andre på lenge.…sexy undertøy.…å tease partneren. …sexspill. …nye gaver fra kondomeriet. …massasje med happy ending. …når gutter tar et fast grep i rumpa til jenta. …girl on top.…morgensex.…når han kysser deg på pannen.…når man kysser noen for første gang.

Speilbildet - en spalte om positive holdninger

HAR DU BEGYNT EKSAMENSLESINGEN I SISTE LITEN?

LYKKE ER… (SEX EDITION)

Eksamen nærmer seg. Det er nå et faktum. Det i en fryk-telig fart. Noen satt kanskje på lesesalen allerede i januar, andre har lest jevnt ut over semesteret. Men, jeg tror noen av oss har utsatt eksamenslesingen til siste liten, meg selv inkludert. Kanskje du ikke en gang har startet enda? Slapp av, du er garantert ikke alene!

Den vonde følelsen i magen, stresset som nekter å slippe tak og lange netter hvor man lover seg selv; i morgen er dagen jeg begynner å lese. Man hører andre begynner å snakke om eksamen, hvordan de forbereder seg og hvor grusomt det er å komme seg gjennom pensum. Du ten-ker på hvilke bøker du skal lese, og hvilke du skal droppe. Fordi nå har man ikke tid til å komme gjennom alt len-ger. Vi alle vet hvordan den følelsen er. Den er vond, og man fylles opp med anger. Men det er ingenting annet du kan gjøre, enn å bare starte.

Det er så lett å unne seg «bare en episode til» på Netflix. Spesielt når man har blitt så vandt til meldingen «Er du der enda?», at man bare trykker på «fortsett å se» uten å tenke over hvor mange episoder vi har sett på. Det er ikke et problem å se alle sesongene på en uke, siden vi ikke må vente på at neste episode skal vises på TV først.

Finn viljestyrken din, tving deg selv ut av senga, sofaen, gaming-stolen eller hvor enn du er og tviholder på tan-ken om at «etter dette skal jeg begynne å øve». Det er ikke lettere enn å bare reise seg opp, finne frem boka og lese. Det finnes nok mange fristelser på hybelen din, men la nå skittentøykorga stå til etter eksamen. Du kommer bare til å vandre rundt i pysj og joggebukse disse dagene før eksamen uansett. Gjerne last ned en app som blok-

…orgasme.…kyss nedover nakken og halsen.…å ha sex på et nytt sted. …når det kribler i magen når man kysser.…folk som er flinke til å kline.…sex.…foreplay. …når du oppdager en ny og digg stilling.…når gutten tar hensyn til jenta i senga.…å glede og overraske hverandre.…når man kommer samtidig med partneren.…oralsex.…når man har selvtillit på soverommet. …å være tiltrukket av noen.…vibratorer.…å kose etter sex. …når partneren gjør noe uventet.

PIA VINNINGLAND

SARA HOLMBERGSex & samliv

41KULTUR

kastet den vekk. Han så sliten ut. Pustet tungt og la ansiktet i hendene. Men han gråt ikke. Det kom ingen tårer. Ikke utenpå. Men inne i ham var det svart. Tomt. Ingenting igjen.

Han trengte ikke si det. Hun visste det allerede. For-siktig la hun hånden sin på skulderen hans. Hun var redd han skulle slå den fra seg. At han skulle bryte ut i raseri. De grønne øynene kunne stirre anklagende og forbannet på henne. Han kunne reise seg og gå. Men han gjorde ikke det. Han satt stille. Sekundene som gikk kjentes som lange minutter. Så løftet han ansiktet opp fra hendene og så på henne med øyne så hengitt til tom-het og fortapelse at det gjorde vondt i magen. Tårene vellet seg opp i hennes egne øyne nå. Han svelget hardt og tok hendene hennes i sine og trakk henne inntil seg. Med den ene armen presset han henne mot seg og med den andre la han hodet hennes forsiktig mot halsgropen hans. Veldig forsiktig. Veldig skjørt.

Flere tårer kom. Hun maktet ikke holde dem tilbake. Han visste at hun gråt. Og trakk henne tettere inntil seg. Hun kunne lukte etterbarberingsvannet hans. Kjente huden hans mot kinnet sitt. Han la hodet sitt mot hen-nes.

«Har døden kommet for å hente meg nå?». Stemmen hans var rusten.Luften skalv. Hun skalv. Natten var stille. Verden var stille. Hun lyttet til pusten hans. Kunne høre hjertesla-gene under det tynne skjortestoffet. Kvelden hadde ikke flere ting å si. Det var bare nå.

Les fortsettelsen i nest SmiS-avis 25.mai.

trengende og vakre. Han holdt blikket der. Pinte henne. Ga henne sommerfugler i magen. Av forventning? Eller nervøsitet? Hun visste ikke. Det betydde ikke noe. Øynene hennes vek ikke et sekund. I et lite øyeblikk sto verden stille. Men så slapp han blikket, så ned på sigaretten, og tok et trekk.

«Kald kveld …». Stemmen var monoton og sjelløs. Det tok noen sek-under før hun fikk ut ordene.«Det er det visst». Hun gnidde hendene sammen. Liksom for å gestikulere at det var kjølig rundt dem. Han fnøs og trykket ned grusen under skoen med helen. Det klaget inne i henne og hun verket etter noe å si. Hun måtte få blikket hans mot seg. Møte de grønne øynene. Men det fantes ingen ting å si. Natteluften som omringet dem var blottet for noe å si. Se på meg. Se på meg vær så snill. Hun måtte si noe.

Hun så ned på sigaretten hans. «Varmer den?»Hun angret så snart ordene glapp ut. Herregud, noe så teit å si. Ikke svar. Han så opp og fulgte blikket hennes ned mot sigaretten det nå nesten ikke var noe igjen av. Han lo. En kort og humorløs latter. «Den greia her?» smilte han mot henne. Hun forsøkte å smile tilbake. Nok et trekk. Forventning i luften.

Hun forsøkte ikke lenger å finne på noe å si. Fordi det var ikke noe å si. Det behøvdes ikke. Han tok et siste trekk av sigaretten før han gned den mot skosålen og

Novelle

«BENKEN» DEL 1Hun ville prøve å snike seg innpå ham. Dukke opp ved siden av ham og lokke blikket hans til seg. Men det lange knusktørre gresset hvislet under føttene hennes og avslørte henne. Han oppdaget henne allerede en halvannen meter før hun var framme ved benken. Han lente albuene mot knærne og holdt sigaretten i den høyre hånda. Han så ut til å studere noe på bakken mellom skoene sine. Eller var det kanskje hendene sine han studerte?

Hun lukket øynene sine noen sekunder og så for seg hendene hans. De var møkkete. Brunet av jord og med jordrester under neglene. Av og til var de tilsølt med olje. Men det var sterke hender. Årene buktet seg kaotisk langs med hånden til de møttes under de grove fingrene. Håndflatene hans var bleke. Fulle av arr, men likevel myke. En kveld hadde fingrene hennes sveipet over dem ved en tilfeldighet. Hun så for seg hvordan det ville kjennes å holde hånden hans. La fingrene hennes skli mellom hans. Kjenne det faste grepet hans rundt håndleddet.

Da hun åpnet øynene igjen var hun et par skritt nær-mere benken der han satt. Han hadde løftet blikket fra hva enn det var han hadde studert der nede på bakken. Og nå betraktet han henne der hun var på vei mot ham. Han tok nok et drag av sigaretten. Lot røyken ligge i lungene, holdt pusten, før han slapp pusten tungt og slapp blikket ned på bakken igjen. Hun satte seg ved siden av ham. Litt nærmere enn sist. De hadde kommet dit nå. Han snudde seg mot henne og søkte øynene hennes med det grønne gjennomborende blikket sitt. Øynene passet ikke den avvisende framtoningen hans. De var for ærlige. For virkelige og nære, for gjennom-

ANDORA HYLLAND

STUDENTMEDIENE I STAVANGER - PÅ NETT, PODCAST, TV OG AVIS

Om du har lyst å lese flere nyheter, høre på podcast eller se videoreportasjer - kan du besøke smis.no.

Vil du være med å bidra i SmiS? Vi trenger folk som vil lage saker til avis, radio, nett og tv. Du kan også tipse oss om saker på smis@

smis.no.

Kontakt oss på:

TELEFON 48140534 E-POST smis@smis.no

42 KULTUR

HUND FÅR NYE TENNER OG BINGOSUGING

VURDERINGPositivt: Bingoverten, høye pengepremier, god musikk, jævlig god stemning.Negativt: Blir fort fullt!Toalettvurdering: Kø i pausene, ellers perfekt.Klientell: Mye studenter.

Åpningstider:Mandag – lørdag: 18:00-01:30Søndag: 20:00-01:30(Tid og dato for Musikkbingo annonseres på Facebook)

Aldersgrense: Søndag – torsdag: 20 år Fredag og lørdag: 23 år

Cover:Ingen cover30 kroner per bingobrett

Priser:Øl: 82,-Vin: 82,-

KARAKTER: A

Én gang i måneden arrangerer Werners Dilemma mu-sikkbingo. Lokalene i første etasje av Alf & Werner fylles til randen med musikkglade mennesker som sikler etter de høythengende pengepremiene. I kveld er den høyeste pengepremien på hele 2160 norske kroner. Noe av det som gjør musikkbingo så gøy, er en ekstremt festlig bin-govert med glitter-fedora på snei. Han får hele forsam-lingen til å stemme i når han sier «Da spiller vi… muu-uusikkBINGOOO!» Denne bingoen hadde ikke vært det samme uten han.

Når musikkbingo arrangeres finnes det ikke ett eneste ledig sete i disse lokalene. Folk flytter om på border og barstoler for å få sitte sammen og nyte moroa. I kveld har vi plassert oss i baren – ved siden av bingoverten, mens venninnene våre sitter rundt et bord bak oss. Til sammen har vi dannet vår egen lille avdeling bakerst i venstre hjørne av Werners Dilemma.

Klokken 19:45 snirkler en kø seg gjennom hele uteste-det. Nå skal det kjøpes bingobrett. Vi kjøper hvert vårt og kikker ned på de 25 rutene med sangtitler. Nå gjelder det å krysse ut sangene som blir spilt og, i første omgang, få krysset ut fem sanger på samme rekke. En av de første sangene som blir spilt er P!nk sin «Get the pary started». Både Stine og Tone har sangen på bingobrettet og krysser av sin første rute. Bingoverten skrur ned lyden, og spør i mikrofonen: «Mr.BigOkey, jeg spanderer en øl på den som kan svare meg på dette. Hva mener P!nk når hun synger «I can go for miles if you know what I mean»?» Omtrent før verten har fullført spørsmålet, roper Tone ut «SUGE!».

Dyrehagen - en spalte om Stavangers natteliv

Tone får spandert på seg en øl og tar en stor slurk mens hun blir rødere og rødere i fjeset. Heldigvis er det en jovi-al gruppe mennesker som er samlet på Werners Dilem-ma, og suge-vitsen blir fort glemt. Det er nemlig så jysla god stemning på musikkbingo. Det er ikke like alvorlig som quiz – alt koker ned til flaks. Likevel er konkurran-seinstinktet til de grader til stede. Folk skal vinne de pen-gene og frykten for at noen skal rope BINGO blir mer og mer intens for hver sang som spilles. Og når noen faktisk skriker ut BINGO? Ja, da er skuffelsen ekstremt stor.

To pengepremier er allerede delt ut, da bingoverten setter på «Bohemian Rhapsody» og advarer mot allsang. Før samtlige i lokalet bryter ut i sang, bryter vår ven-ninne ut: BINGO! Hun mottar tusen blanke riksdaler og forteller bingoverten at hunden hennes skal til tannlegen neste dag, og at disse pengene kommer godt med. Bin-goverten griper mikrofonen og annonserer: «Hør dere! Her kommer den ene rørende historien etter den andre. Hadde det ikke vært for disse tusen kronene, hadde hun-den til den forrige vinneren vært uten tenner i morgen».

Det begynner å bli liv i leiren og bingoverten døper venninnene våre til ghetto-queens, fordi det blir twer-king og selfies i kroken vår hver gang en hip hop-låt blir satt på. Stine får kallenavnet gangster’n fordi hun krys-ser ut sanger som aldri har blitt spilt av. Mot slutten av kvelden proklamerer bingoverten av vi har skapt vårt eget lille nabolag bakerst i venstre hjørne av Werners Di-lemma. Da siste bingovinner blir kåret og blir stående en stund i nabolaget vårt, peker Stine på venninnen vår og sier «Det er hun med hunden». Tone prikker vinneren på skulderen og legger stolt til «Og jeg er hun som suger».

STINE SERIGSTAD OG TONE HELENE OSKARSEN

ILLUSTRASJON: EWA BARBARA MUNDHENK

43KULTUR

1. I hvilken serie møter vi karakterer som Leslie Knope, Ron Swanson og Ann Perkins?2. Hvilket år ble den første episoden av «The Simpsons» sendt på TV?3. Hva er den første regelen i Barney Stinsons «Bro Code» i «How I Met Your Mother»?4. Hvor mange sesonger finnes det av serien «Mad Men»?5. «We were on a break!» Fra hvilken serie?6. I serien «Breaking Bad», hvor mye penger graver Walter White ned i ørkenen?7. Hvilken HBO-serie er i sin første sesong, og er regissert av Martin Scor-sese og Mick Jagger?8. I serien «Sex and the City» møter vi Carries store kjærlighet, «Mr.Big». Hva er kjekkasens egentlige navn i serien? 9. Hvem har stemmen til Peter, Stewie og Brian i «Family Guy»?10. «I don't play the odds, I play the man» Hvilken serie?11. I serien «Game of Thrones» følger vi oppslukt med på «the war of five kings». Hvilke konger er det som kjemper mot hverandre?12. Hvilken nyankommen familie møter vi i sjette sesong av «Frustrerte Fruer»? 13. I den første episode av serien «New Girl», hvilken film er det Jess ser på om og om igjen mens hun prøver å komme seg over eks-kjæresten?14. I «The Big Bang Theory», hvilket kallenavn får Howard Wolowitz tildelt av sine medastronauter?15. I hvilken serie møter vi Kyle, Cartman, Stan og Kenny?16. I serien «Super Natural», er det Sam eller Dean som er den eldste broren?17. I hvilken berømte science fiction serie snakker de språket «Klingon»?18. Hva heter brødrene i det barske søskenparet fra serien «Vikings»?19. Hvor mange sesonger finnes det av den norske serien «Hotell Cæsar»?20. Hvilket år kom den første episoden av den australske såpeoperaen «Home And Away»?

Quiz

1. Hva heter mannen som står bak de to populære seriene «Futurama» og «The Simpsons»?2. «Look at the flowers!» Fra hvilken serie?3. Hvem spiller Meredith Grey i «Grey's Anatomy»?4. Hvor foregår handlingen i serien «The Vampire Diaries»?5. Navngi de fem utgitte sesongene av serien «American Horror Story».

Svarene sendes til

kultur@smis.no innen

20. mai, og du er med i

trekningen om et gave-

kort til valgfri konsert

med Stavanger Symfoni-

orkester (SSO).

SERIEQUIZ

PREMIEQUIZ

AV: ANDORA HYLLAND

FASIT: 1. Parks and Recriation • 2. 1987 • 3. «Bros before ho's» • 4. Syv • 5. Friends • 6. 80 millioner dollar • 7. Vinyl• 8. John James Preston • 9. Seth McFarlane • 10. Suits • 11. Robb Stark, Stannis Baratheon, Renly Baratheon, Joffrey Barat-heon og Balon Greyjoy • 12. Bolen-familien • 13. Dirty Dancing • 14. Froot Loops • 15. South Park • 16. Dean • 17. Star Trek • 18. Ragnar og Rollo Lothbrok • 19. 32 • 20. 1988

Konserter Scene/annet

Kulturkalender

PRES

SEFO

TO

FOR TIDSPERIODEN 27. APRIL TIL 24. MAI

INDIE VÅR HAGE: PAWS (UK) + SUPPORT: PUR PURETorsdag 28. april, kl. 21.00 i Grottene på Folken

SUPERSILENT FEAT. JARLE VESPESTAD + SUPPORT JAN- MORTEN IVERSENTorsdag 28. april, kl. 20.00 i Maskinhallen på Tou Scene

SSO HOVEDSERIEN: STORE BRITERTorsdag 28. april, kl. 19.30 i Fartein Valen-salen i Stavanger Konserthus

BLIND IDIOT GOD + NOXAGTLørdag 30. april, kl. 21.00 i Storsalen på Folken MAI:JAZZ 2016 3. til 8. mai i hele Stavanger

LIVSTID + SIBIR + THRASHERS + BREKKJERNLørdag 7. mai, kl. 21.00 i Grottene på Folken

SCOTT BRADLEE´S POSTMODERN JUKEBOX (US)Søndag 8. mai, kl. 20.00 i Storsalen på Folken

BRYNEROCKEN: AMARANTHE (S) + SUPPORTTorsdag 19. mai, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

SOLBRUDD (DK) + IUMENTA Fredag 20. mai, kl. 21.00 i Grottene på Folken

PLANET PARKERER PLAYS PINK FLOYDLørdag 21. mai, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

TROUBLETONE SOUNDSYSTEM Lørdag 21. mai, kl. 22.00 i Grottene på Folken

QUIZ Tirsdager kl. 20.00 i Kafé Akvariet på Folken

TEATERKONSERT HOWSpilles frem til 4. juni på Rogaland Teater

COMEDY BOX: STAND UP UNCUT Fredag 29. april, kl. 21.00 i Grottene på Folken

HVA STÅR DET EGENTLIG I DEN NORSKE GRUNNLOV? Torsdag 12. mai, kl. 21.00 på Kåkå, Sting Nere

ÅPNE FORELESNINGER: SENTRALBANKSJEF OG OLJEFONDSJEF FORELESER Onsdag 18. mai, kl. 09.30 på Universitetet i Stavanger

JIMMI CARR Fredag 20. mai, kl.19.00 i Kuppelhallen i Stavanger Konserthus

INTERNATIONAL COMEDY BOX FESTIVAL 24. til 28. mai i Stavanger og Sandnes

Annonse