Studentmediene i Stavanger • 11. februar - 10. mars 2015 • Utgave

ion racingBygger racerbil i verdensklasse.

Side 4-7

2

VagaBond: ViSit liSBoa

Byen du aldri glemmer.Side 34

portrettet: Sarah louiSe rung

Svømmer i verdenstoppen.Side 10

Saih iS thanking StudentSFor contributing to aid work.

page 16

Sannheita om spanjolane, eller spanjakkane om du vil, er litt annleis enn eg såg føre meg. Dei er nemleg ikkje så opne og imøtekomande alltid, som eg trudde. Av og til syntes eg rett og slett at dei var ufine. Etter kvart forstod eg jo kvifor dei tedde seg slik. Spanjolar er nemleg ikkje vekse opp med engelsk så tett på seg som me nordmenn er. Dei er dermed livredde for å opne ein samtale med for eksempel meg, som kanskje kunne kome til å inkludere nokon engelske ord. Likt var det jo også for meg med spansken. Ein blir usikker på seg sjølv når ein ikkje heilt veit å utrykkje seg. Så dermed blei eg ofte sitjande der for meg sjølv, inntil veggen med vindauget. «Ho der utvekslingsstudenten i hjørnet der. Frå Noreg visstnok», tenkjer eg dei sa til kvarandre.

Betre var det heller ikkje at eg var den einaste ut-vekslingsstudenten i klassen. Ingen å støtte meg på. Ingen å føle meg dum saman med. Berre meg heilt åleine. Vel, vel. Mot slutten av semesteret blei det fak-tisk betre. Nokon av medstudentane forstod at det faktisk var mogleg å snakke med ein utvekslingsstu-dent sjølv om ikkje alt går heilt flytande.

Oppfordinga mi til nordmenn når det gjeld utveks-lingsstudentar er no klar. Sjølv om dei kanskje ser litt tilbaketrekte ut der dei klyngar seg saman med sin gebrokke norsk/engelsk, og det kanskje ser ut som dei helst ikkje vil ha nokon kontakt med oss nordmenn, så trur eg faktisk dei ønskjer det likevel. Så smil til ein utvekslingsstudent, sei «hallo» eller «hola» om du vil. Det verste som kan skje er jo at dei kanskje svarar «bonjour» tilbake.

UtvekslingsstUdenten

TEKST Linn SLåTTEdaL JacobSEn

Du har sikkert sett han rundt omkring på campus. Han skiljar seg litt ut med sitt eksotiske utsjåande frå det store utland. Mange snakkar heller ikkje norsk. I tillegg kan engelsken vere litt så som så nokre gonger. Ofte går dei også i grupper. Dei har med å gjere det, desse utvekslingsstudentane. Eg må faktisk innrøm-me at eg har teke meg sjølv i å tenke: «Jøss. Der er dei igjen. Klyngar seg saman gjer dei».

Så kom hausten 2014, og eg skulle sjølv på utveks-ling til Spania. I byrjinga gjekk det greitt. Eg tok eit fire vekers intensivt språkkurs, og følte meg førebudd til skulestarten på Universidad Católica de Valencia. Eit privat, katolsk universitet. Spanande. Store flotte kapell i fleire av bygga, og utstyret i aulaene var i topp klasse. Alle med kvar sin iMac og alt på stell. Ein litt creepy veggpryd av Jesus på korset i alle rom, men ein blir raskt fortruleg med det òg.

Første skuledag troppa eg spent opp på universitetet, med splitter ny skulesekk. Koordinatoren min viste meg rundt, og hjalp meg med alt eg skulle lure på. Eg fekk meldt meg opp til faga, og semesteret var i gong. No må vel festinga byrje snart, tenkte eg, og venta meg ein drøss med invitasjonar til alle slags «back-to-school»-parties. Men ingen kom. Kva var no dette? Så dedikerte og seriøse studentar hadde eg aldri sett make til. Ingen fest, ingen moro. Så vidt eg veit om då.

Alle fag, all kommunikasjon og interaktivitet gjekk føre seg på spansk. Ein smule utfordrande, ja. Greitt nok å ha ein koseleg samtale med ein annan person på ein bar og liknande. Salsa, tequila, corazon, cer-veza, muy bueno, living la vida loca, og sånt veit du. Men fagspråk og framandord eg ikkje ein gang kan på norsk var ikkje enkelt. Ein gang måtte eg beint fram, i full frustrasjon, forlate klasserommet midt i ein time.

anSvarLig rEdaKTøringvild Siglen berger

rEdaKTørMia Langås Flåta

graFiSK uTForMingKristine onarheimJulie renée buene

JournaLiSTErrafael Motamayor, aslak ravndal, Thomas vincent borgersen, anne Marie Haws, robert Ellefsrød, alexandr danilyan, ida Marie Stokkelien, Maria Wikström, Marit Sofie Strand, Sofie Birgitte Andersen, Tuva Skei Tønset, Pernille Sivesind Thomsen, Eigil Kloster osmundsen, Kristin Frafjord, Jørgen Finstad, William b. Engvig, gunnar ringen Johansen, camilla Sæther, idris aura, Linn Slåttedal Jacobsen, Elin bardal, Truls Torgersen, Sverre P. Jonassen, Henrik Høyland, Stine Serigstad, geir arne Løland

FoTograFErMarit Sofie Strand, Sofie Birgitte andersen, Julie renée buene, Eigil Kloster osmundsen, Janniche vold, Jørgen Finstad, Stein-oleiv brekke, Elin bardal, rein Kloster, Elin bardal, anne Marie Haws

iLLuSTraSJonErEspen Meling Sele

ovErSETTELSEr/TranSLaTionSbjørn Harald Lye

TiPS:smis@smis.no

annonSEKonTaKTannonse@smis.no

adMiniSTraTiv LEdErSebastian Husby

TryKKSogn og Fjordane avistrykk

oPPLag4000

KonTaKTinForMaSJonStudentmediene i StavangerTelegrafdirektør Heftyes vei 234021 STavangErE-post: smis@smis.noannonseansvarlig: 476461229www.smis.no

@sisstavangerorganisasjonsseminaret 2015 er i gang! #stavangerstudent #sis #engasjert

@linnheff#uisivolley #uisivolleyball #volleyball #uis #stavangerstudent #stavanger #seierbilde

@sisstavangerVi har hatt sperreskål for studentboligene i Sandnes!

@synnefs årets første skitur! #hemsedal #vinterlekene #vL2015 #bistavanger

@nettavisaullandhaugVi er i full gang med forberedelsene til #Nyhetsprosjektet15 på #UiS.

@unistavangerHer er det kammermusikkmaraton som gjelder! #musikkogdans #imd #uis

2

PFU er et klageorgan opp-nevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmerfra presseorganisasjonene

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn

og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo

Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55

E-post: pfu@presse.no

Studentmediene i Stavanger (SmiS) arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, opp-fordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presse-forbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, PB 46 Sentrum, 0101 Oslo.

Avisen utgis med støtte fra Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS) gjennom Velferdstinget (VT).

ION RACING LAGER BIL STRYKEORKESTERET 1B1 VANT SPELLEMANNPRIS

PORTRETTET: SARAH LOUISE RUNG MEET THE STUDENT: OLALEKE AKISANMI

NEwS IN ENGLISH VAGABOND: GATEFESTER OG SPIONERING

SAIH-STAVANGER TAKKER FOR HJELPEN UTVEKSLING: REIS MENS DU ER UNG

4 26

8 29

10 31

16 34

10

Etter å ha intervjuet Sarah Louise Rung til denne utgaven av SmiS, har jeg i likhet med henne tenkt mer og mer over hva det faktisk vil si å være et godt forbilde. Rung ble tildelt prisen «Årets forbilde» på Idrettsgallaen i januar, og jeg mener hun går fram som en stor inspirasjonsskilde for alle mennesker – uansett livssituasjon.

Er du et godt forbilde? En god rollemodell for de som er yn-gre, eller eldre, enn deg? Det handler ikke nødvendigvis om at du skal være populær og kilde til beundring på bakgrunn av hvordan du ter deg. Det handler heller om at valgene dine bør være gjennomtenkte og kloke. Jeg mener både oppførsel og holdninger er med på å definere om du er et godt forbilde eller ei.

Men, hva vil det egentlig si å være et godt forbilde? De fleste mennesker har gjerne et menneske de ser opp til og vil kalle «et godt forbilde». Her kan listen være lang, fra idrettsutøvere

«Vær deg selV, positiV, hjelpsom og si sannheten,

så er du i mine øyne langt på

Vei.»

Å VæRE ET GODT FORBILDE

ingVild siglen berger

til foreldre, kjendiser og politikere. Det er mye som kan være med på å definere en person som et godt, eller dårlig, forbilde.

Vær deg selv, positiv, hjelpsom og si sannheten, så er du i mine øyne langt på vei. Det handler om å være ekte, å tørre si ifra, løse problemer på sin egen måte og samtidig kanskje for-søke å inspirere andre. Jeg kunne fortsatt i evigheter. Samtidig definerer vi nok alle et godt forbilde på litt forskjellige måter.

Det er lov å gjøre feil. Ingen er perfekte, verken du eller jeg. Heller ikke de du ser på som forbilder er helt perfekte. Sam-tidig påvirkes vi alle på forskjellige måter, både negativt og positivt. For meg gjelder det å trekke frem de positive sidene ved det å ha et forbilde. Et forbilde som Sarah Louise Rung kan gjøre at en selv blir inspirert til å stå på for å nå egne mål.

Det er mulig å oppnå drømmene sine. Tenk litt over det. Du kan lykkes.

Leder

Pensum

3innhold

Én bil, 60 studenter, verdens største ingeniørkonkurranse

På Universitetet i Stavanger lager 60 studenter racerbil i verdensklasse.

I Maskinhallen på Kjølv Egelands hus har det vært ak-tivitet siden semesterstart i august 2014. Flere titalls studenter har gått sammen om å bygge racerbil. Årets delmål nummer én: Den skal bli bedre enn fjorårets. Delmål nummer to: Plassering blant de tjue beste bilene i verdens største ingeniørkonkurranse for studenter, «Formula Student», i England i juli.

Nytt år, Nytt ProSjekt Prosjektet starter på nytt hvert år, med ny bil som baseres på den forrige. Hva kan gjøres bedre? Hvordan gjøre ting på en smartere måte? Det er bare noen av spørsmålene Elias Moland (21), markedsansvarlig i ION Racing, og teamleder Erik Vassøy Olsen (23) må finne svar på, når de sammen med de 60 andre studen-tene jobber med årets prosjekt.

- Vi som var med i fjor har rekruttert nye studenter, og i år er vi til sammen 60 personer. 20 av disse skriver bacheloroppgave om noe relatert til bilen. Halvparten av de som skriver oppgaver er studenter som skal bli elek-troingeniører, og halvparten går maskiningeniør. De re-sterende 40 er engasjerte studenter på 1. og 2. året innen disse studieretningene, sier Elias Moland.Selv har han vært med på laget siden 2012. Årets bil er den fjerde i rekken for ION Racing. I fjor tok studentor-ganisasjonen et stort steg, da de gikk fra å bygge bensin-bil til å bygge en elektrisk racerbil. I år handler det om vektsparing.

- Bensinbilen hadde et budsjett på omtrent 250.000 kroner, el-bilen i fjor hadde budsjett på cirka 1 million, i likhet med i år. I fjor gikk det med rundt 40.000 arbeids-timer på bilen til sammen, og den endte opp med å veie i overkant av 300 kilo. I år vil vi ned på 280 kilo. Det er det vi håper på, sier 21-åringen.

oPtimaliSeriNgVeien mot en lettere bil er lang. Studentene vil spare vekt i hver eneste lille komponent. På konkurransedagen i juli gjelder det å ha tidenes mest optimaliserte racer el-bil.

- Ser dommerne at én del er laget for tung, så virker det nesten som en fornærmelse hvis de vet at delen kan lages annerledes. Så det vi driver med nå for tiden er å bytte ut de forskjellige materialene vi har. Kan noe lages i aluminium i stedet for stål, så lages det i aluminium. Kan vi lage delen i karbonfiber i stedet for aluminium igjen, så gjør vi det. Konkurransen er veldig omfattende, forteller Moland.

tekSt iNgvild SigleN Berger • foto SteiN-oleiv Brekke

4 Nyheter

«SPør hvilkeN Som helSt gUtt På SekS år om hva haN vil Bli Når haN Blir

Stor, og Svaret er «racerBil-

Sjåfør».»erik vaSSøy olSeN

teamleder

5nyheter

1) På konkurransedagen i juli vil bilen få et klistremerke som blant annet viser hvor mye bilen veier. FOTO: Ingvild Siglen Berger.

2) Det går mange timer til skruing. FOTO: Ingvild Siglen Berger.

3) Ledelsen i ION Racing.

For teamleder Olsen er det en del å holde styr på. - Det er litt å gjøre, men det er en kjekk opplevelse å

få jobbe sammen med så mange studenter, som er veldig lærevillige og som har lyst til å skape noe sammen, sier han. Teamlederen forventer at ION Racing skal stille med et bra produkt, og samtidig få et bra resultat i konkurran-sen. Likevel er det selvutvikling som er en av hovedmo-tivasjonene bak prosjektet.

- Hovedmålet er jo at vi skal utvikle oss selv som stu-denter og ingeniører, og få en liten smakebit på hvordan det er å være ingeniører i virkeligheten. I tillegg til at vi får være kreative. Så det jeg forventer mest er at vi skal lære noe av det hele, at vi skal gå ut av prosjektet litt klokere enn da vi ble med, sier Olsen.

Perfekte komPonenter Konkurransen «Formula Student» kan deles opp i to deler, forteller Moland. En dynamisk del med kjøre-tester, akselerasjons- og utholdenhetstester, samt en statisk del med businesspresentasjoner, hvor studen-tene virkelig må selge inn bilen som et topp produkt for fremtidige investorer. I tillegg skal det gjøres en omfat-tende kostrapport, hvor studentene må bevise at hver

eneste komponent er perfekt for bilen. Dette med tanke på både miljøet, kostnader og optimalisering av bilen. Konkurransen foregår på den legendariske Silverstone-banen; en av de mest kjente Formel 1-banene i verden. ION Racing skal være minst én uke i England, hvor fire av dagene blir intense konkurransedager. Bare to-tre lag er med fra Norge, blant annet NTNU.

- Bare i England er det 3000 studenter fra 130 uni-versiteter med. Noen av lagene blir sponset av Porsche, BMW og så videre, og har 10 millioner euro i budsjett. Så det vi håper på, med vårt utgangspunkt, er å havne blant topp 20 i konkurransen. Det ser vi på som et rea-listisk mål, men også som en stor utfordring, sier Mo-land.

fremtidsrettet Det var lysten på en utfordring som lå bak avgjørelsen om overgang til el-bil i fjor.

- Det var en kjempeutfordring, men det liker vi. El-bil er mye mer miljøvennlig, i tillegg til at det er frem-tidsrettet. Det kommer nok ikke til å være bensinbiler i så stor grad som det er nå om 20 år, og vi ønsker å være en del av den utviklingen. Det er viktig for oss, sier Moland.

Nettopp derfor er det slik at én student utelukkende skriver bacheloroppgaven sin om eksempelvis en felg, og hvordan ION Racing kan optimalisere den felgen; gjøre den lettest mulig slik at den bruker minst mulig energi, slik at bilen igjen ikke trenger å lades like ofte.

- Dette gjør vi med hver eneste del. Det er virkelig mye arbeid. Høyteknologisk og fremtidsrettet. Spen-nende, rett og slett, sier 21-åringen.

teknologisk utvikling Mye arbeid er det helt sant at det blir. Da SmiS møter gjengen fra ION Racing har elektroingeniør-studentene i gruppa jobbet fra klokken 09.00 til 23.00 ti dager i strekk. Helg naturligvis inkludert.

- De må selv ta initiativ til å gjøre mye av det som skal gjøres. For studentene som skriver oppgaver er det mye å sette seg inn i når det gjelder studiet også. Vi setter oss inn i det, så lager vi produktet og tester det. Så kommer det kanskje en student til neste år som setter seg inn i den rapporten jeg skrev, og som kan lage noe som er enda litt bedre. Teknologisk utvikling er resultatet fra år til år, forteller teamleder Olsen. Av de 60 studentene som er med på å lage årets racer-bil, er 12-15 prosent jenter. Kun ei jente skriver bachelor

6 nyheter

1

2

3

«Vi ønsker å skape praktiske

ingeniører, og bedre

ingeniører.»

relatert til bilen, mens det i fjor var to jenter med på teamet som ingeniører.

- Tallet på jenter som studerer til å bli ingeniør er jo generelt ganske lavt, og det gjenspeiles hos oss også. Vi er veldig inkluderende, så det er ikke noe problem å være jente og med i teamet, sier Olsen.Han tror imidlertid det har en del med interesser å gjøre.

- Spør hvilken som helst gutt på seks år om hva han vil bli når han blir stor, og svaret er «racerbil-sjåfør». Det er ikke så ofte du får det svaret fra ei jente, sier 23-årin-gen.

FriVillig og uaVhengig Visjonen til ION Racing er først og fremst å skape bedre ingeniører.

- Det er det som gjør organisasjonen så flott. Vi øn-sker å skape praktiske ingeniører, og bedre ingeniører. Måten vi gjør det på er å la studenter jobbe, skru på ting, finne ut hva som kan gjøres bedre, sveise og så videre. Studentene er med for å lære, sier Moland. Organisasjonen er basert på frivillig arbeid, og er helt uavhengig.

- Selv om det skrives bacheloroppgaver om prosjek-tet, og de er knyttet til en veileder, så er det ingen fore-

lesere eller andre som kommer hit og sier hvordan bilen skal se ut. Det er jo med på å gi oss mye mer ansvar, og samtidig som det er utfordrende er det også veldig kjekt. Erfaringen er en gulrot i seg selv, sier 21-åringen.

godt kjent Timer på timer går med til arbeidet med racerbilen, og studentene som er med på prosjektet kommer tett innpå hverandre.

- Det å lære å jobbe i team er veldig viktig for oss. Vi kommer til å få god bruk for det i yrkeslivet senere. Det er klart at når vi jobber så tett, så blir vi godt kjent, sier Moland. De kjører også teambuilding og kurs, hvor alle er invi-tert.

- Hvis du liker biler og samtidig har lyst til å enga-sjere deg, så er det jo egentlig bare å komme innom, sier Moland.

drømmer For studentene i ION Racing gjør omstendighetene og forholdene i Norge det lite aktuelt å drive med Formel 1 i fremtiden.

- Men det er klart det er en drøm, og jeg tror ikke

noen hadde sagt nei hvis de fikk tilbudet. På «Formula Student» går det talentspeidere rundt og kikker. Når det da er 3000 studenter med er det litt vanskelig å være den som trekker det lengste strået, sier teamleder Olsen.Og legger til:

- I Norge er alt som har med racing og billøp litt smått. Disse konkurransene og prosjektene er svære og veldig anerkjente i utlandet. Det er bare her til lands vi er små på det. Foreløpig da, sier Olsen.

- Skulle du ønske det var mer kjent i Norge?- Helt klart, det er jo en positiv greie for å skape gode

ingeniører. Det er ikke det at vi i Norge ikke liker slike ingeniørkonkurranser, men heller det at motorsport ikke er så stort her. Vi skal ikke forurense, alt skal være miljøvennlig og sånt. Men siden vi bygger el-bil nå, så kanskje det blir mer aktuelt? spør teamlederen retorisk, med et smil om munnen. I år skal ION Racing kun delta på «Formula Student», men muligheten for å delta på flere konkurranser de neste årene – den er der. Avdukingen av årets ION Ra-cing-bil vil finne sted i mai i år. Fram til april kan du se to av de tre foregående racerbilene utstilt på Oljemuseet i Stavanger.

7nyheter

elias moland,markedsansVarlig

8 nyheter

Bilder fra prosjekter i SAIH sine samarbeidsland. Alle foto: SAIH.

Når du som student ved Universitetet i Stavanger be-taler semesteravgift hvert halvår, får du muligheten til å støtte Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) og UiS Aid med et frivillig beløp på 40 kroner. Beløpet deles likt mellom de to organisasjo-nene. Camilla Plener, leder for SAIH Stavanger, vil rette en takk til alle studenter som velger å bidra med beløpet.

- Vi har observert at det ikke er så mange som vet om SAIH og hva de egentlig støtter når de velger å si ja til å gi 40 kroner til humanitært formål. Vi synes det er viktig at studentene som støtter SAIH får vite hva de støtter, og at det faktisk gir resultater. Så på vegne av hele SAIH ønsker jeg å si tusen takk for støtten, sier Plener.

Helt avgjørende Midlene som kommer inn går til 40 lokale organisasjo-ners prosjekter i land i det sørlige Afrika samt Latin-Amerika.

- Det er helt avgjørende for SAIH sitt arbeid, og har bidratt til stor fremgang i disse lokale prosjektene. Støt-ten har eksempelvis bidratt til utdanning av 776 lærere i Nicaragua, har vært med på å gi juridisk hjelp til 233 studenter som har blitt fengslet på grunn av sitt politiske engasjement i Zimbabwe, samt ledertrening til titusen-vis av urfolk i Bolivia og Nicaragua, forteller Plener. Ordningen som gjør at studentene kan støtte bistands-arbeidet, også kalt tier-ordningen, finnes på seks uni-versiteter og 23 høyskoler i Norge. Til sammen velger rundt 160.000 studenter å støtte tier-ordningen.

- Hos oss går cirka 70 prosent av midlene direkte til disse lokale prosjektene, og de resterende 30 prosentene går til SAIH sitt arbeid med informasjon, politisk på-virkning og administrasjon, sier SAIH Stavanger-lede-ren.

gir mest Sammenlagt nasjonalt er støtten på åtte millioner.

- Det er helt fantastisk. Uten støtten hadde det ikke vært så gode resultater å spore, sier Plener. SAIH som organisasjon går helt tilbake til 1961, og ble opprettet som en del av studentene og akademikernes anti-Apartheid engasjement. Organisasjonen er både partipolitisk og religiøst uavhengig, og jobber først og fremst med tre ting; utdanningsbistand, informasjons-arbeid og politisk påvirkning.

- Til nå har vi seks land som vi hovedsakelig samar-beider med. Disse er Bolivia, Nicaragua, Zambia, Sør-Afrika, Colombia og Zimbabwe. Innad i disse landene har vi til sammen 40 lokale prosjekter som vi følger opp, sier Plener.

saiH stavanger takker studenter for deres bidrag til organisasjons bistandsarbeid.

teKst ingvild siglen berger • foto saiH & ingvild siglen berger

Takker sTudenTene

9nyHeter

følger oppFor å være medlem i organisasjonen må man være stu-dent eller akademiker.

- Vårt motto er «Utdanning for frigjøring», forteller SAIH Stavanger-lederen. Plener forteller at hun synes det er utrolig kjekt å jobbe med organisasjonen. Utenom ledervervet studerer hun statsvitenskap.

- Jeg lærer nesten mer i SAIH enn jeg gjør på studiet. Det er såpass engasjerende og lærerikt, sier Plener. informasjonsarbeidFramover har organisasjonen flere planer.

- I lokallaget her i Stavanger arrangerer vi forskjellige debatter, seminarer og kampanjer. Du kan få opplæring i våre temaer. I dag er vi et lite, men engasjert lokallag på rundt 12 personer. Vi søker alltid flere medlemmer, forteller Plener. Dette semesteret skal SAIH blant annet arrangere «Let’s talk about Africa» i mars, som er en del av organisasjo-nens informasjonsarbeid.

- Vi ønsker å synliggjøre de strukturelle forholdene og skape et mer nyansert bilde av landene i Afrika. Bil-det som formidles er ofte generaliserende og bygger ofte opp under stereotyper. Vi mener et forenklet bilde av en situasjon kan være et direkte hinder for utviklingen i et land, i tillegg til at veldig mange er uvitende om lande-nes økonomiske vekst og økende middelklasse. Det er særlig mediene som kommuniserer forenklet informa-sjon. Derfor blir det blant annet foredrag med en Afri-ka-ekspert på dette arrangementet, sier Plener. engasjerte SAIH sin årlige politiske kampanje finner sted i april, og den vil ha situasjonen i Vest-Sahara som tema.

- I år er det 40 år siden Marokko okkuperte Vest-Sahara. FN-operasjonen MINURSO, som overvåker og skal sikre gjennomføring av folkeavstemning i Vest-Sahara, er den eneste FN-operasjonen uten mandat til å rapportere om menneskerettighetsbrudd. Dette ønsker vi å gjøre noe med da MINURSOs mandat skal opp til vurdering i FN 30. april, forteller SAIH Stavanger-lederen. Plener og de andre i SAIH Stavanger opplever studen-tene i Stavanger som engasjerte og kontaktsøkende.

- De bryr seg. Når vi står på stand kommer stadig vekk folk bort og lurer på hvem vi er, og hva vi jobber med. Det er kjempeflott, sier Plener.

«det er Helt avgjørende for saiH sitt

arbeid, og Har bidratt til stor fremgang i disse

prosjeKtene.»Camilla plener

leder saiH stavanger

• Født:8.oktober1989.• Oppvokst:PåVardeneset,iStavanger.• Yrke:Idrettsutøverogstudent.• Sivilstatus:Singel.• Bor:PåTasta,iStavanger.• Trebeskrivendeord:Glad,målrettet,

positiv.• Favorittmusikk:Coldplay.Ellerslistepop.

Sarah LouiSe rung

10 nYhETEr

var også mye som kunne forbedres. Alt i alt var det et veldig kjekt mesterskap, sier Rung.Året resulterte også i så mye som syv verdensrekorder. Medaljer har det blitt mange av gjennom tidene. De gjemmer hun imidlertid bort i en eske hjemme.

- For ikke å bli mettet på det, forklarer 25-åringen.

Tilbakeblikk Året er 2008. Rung er på sykehus og skal opereres for å unngå en fremtidig skjevhet i ryggen. Noe går galt, og den unge jenta blir lam fra livet og ned. Rung har på dette tidspunktet drevet med svømming en god stund, men er egentlig på vei ut av idretten da hun skal opereres.

- Etter operasjonen bestemte jeg meg for at jeg ville gjøre det skikkelig og gi 100 prosent hvis jeg skulle til-

bake. Forskjellen med meg før og etter operasjonen er at jeg før bare var en alminnelig svømmer. Jeg gikk på gøy, for miljøet og treningens skyld, men hadde ikke satt meg noen mål, sier hun. Derfor var det vanskelig å være fokusert på trening og samtidig jobbe med de arbeidsoppgavene som kunne føre til den forbedringen som var mulig å oppnå.

- I ettertid har jeg vært mer klar over at du kommer ingen vei uten målsettinger, og jeg har et helt annet fo-kus på trening. Jeg trener jo trippelt så mye som det jeg gjorde før operasjonen. Hvis det som skjedde ikke had-de skjedd, ville jeg mest sannsynlig gitt meg med idret-ten. Det var nok en vekker for meg, forteller Tasta-jenta.

«Hvis deT som skjedde ikke Hadde skjedd, ville

jeg mesT sannsynlig giTT meg med idreTTen. deT var nok en vekker for

meg.»

sarah louise rung var på vei ut av svømmingen da livet hennes ble totalt forandret i 2008. nå satser hun for fullt mot em i glasgow i

sommer, og ol 2016 i rio de janeiro.

TeksT & foTo ingvilg siglen berger

saraH louise rung

Årets forbilde

Idrettsutøver i verdenstoppen og student på Universite-tet i Stavanger. Ni svømmeøkter i uken, pensumlesing, styrketrening, landtrening, eksamener, familie- og ven-ninnetid. Sarah Louise Rung er ei travel jente, men liker det sånn. For 25-åringen er det godt å ha ulike arenaer å forholde seg til, selv om svømmingen i lang tid har vært prioritet nummer én.

- Nå for tiden er jeg så heldig at jeg har fire mor-gentreninger i uken som hver starter klokken 07.00. I tillegg har jeg én trening som begynner klokken 06.00. Det hele kommer litt an på timeplanen min på univer-sitetet. Tidligere hadde jeg fem morgentreninger i uken som alle hadde starttidspunkt klokken 06.00, sier Rung med et smil.Å stå opp grytidlig er sjelden et problem, det er en del av pakken når du er idrettsutøver i verdenstoppen. For ti-den driver Tasta-jenta med oppkjøring mot VM i Glas-gow i juli. Snart skal hun på en to ukers treningsleir på Tenerife.

- VM er sesongens mål, og jeg merker at det kommer nærmere og nærmere. I tillegg til treningsleiren har jeg også en god del stevner framover, inkludert NM, før vi skal på høydeleir i Sierra Nevada i Spania. På leir trener vi enda oftere, kanskje så mye som tolv bassengøkter i uken, forteller Rung. Både mengde og antall økter økes når hun er på tur, men samtidig ligger fasilitetene til rette for mer restitusjon. Hun slipper for eksempel dagligdagse gjøremål, som å handle og lage middag selv.

- Det kan jo være ganske deilig, sier 25-åringen.

godT år 2014 var et svært godt år for den unge svømmeren. EM i Nederland gikk mer enn bra, og Rung kom hjem med flere medaljer enn hun noen gang har gjort før. I tillegg til å svømme sine fem faste øvelser fikk hun også trent seg på å svømme 50 meter rygg.

- Det var den siste øvelsen jeg gjorde i EM, og ofte er det den siste øvelsen man konkurrerer i som går dår-ligst. Så vi forsøkte å se om jeg fortsatt klarte å mobili-sere på de andre øvelsene. Det gikk veldig bra, men det

Portrettet

nøye oppfølging At hun bestemte seg for å satse, og de gode resultatene som har fulgt i kjølvannet, mener hun henger mye sammen med det gode forholdet hun har til treneren sin, Morten Eklund. Han er landslagstrener og samtidig klubbtrener for Madla Svømmeklubb, som Rung svøm-mer for.

- Jeg har blitt fulgt opp utrolig nøye. Vi har, og har hatt, et kjempebra samarbeid. Han følger meg opp både når vi trener hjemme og når vi er ute på reise. Så han kjenner meg veldig godt, sier Rung.Som funksjonshemmet har hun trent med Eklund i seks og et halvt år, men til sammen har de kjent hverandre i åtte, da Rung også trente med Eklund før operasjonen i 2008. Han er flink til å motivere.

- Når jeg er sliten, når jeg er trøtt, når jeg har lyst til bare å gi opp … Da finner han ting som motiverer meg, slik at jeg jobber videre. Jeg tror det er mye av det som har gjort at jeg har kommet så langt: Du jobber med en person som lærer deg å kjenne så godt, forteller svøm-meren.

moTiverer Hverandre Det blir en del timer sammen. En arbeidsdag med tre-ning og annet er som regel på fem timer.

- Morten sier at han nesten bruker mer tid med meg enn med kona, sier Rung og ler. Hun legger til:

- Han blir sikkert godt lei av meg. Men jeg støtter meg jo veldig på han, selvfølgelig. Vi kan gi beskjeder til hverandre, og finner motivasjon i hverandres arbeid, forteller Rung. I tillegg til trener Eklund har hun også bygget seg opp et støtteapparat på Olympiatoppen, hvor hun tilbringer tid omtrent en gang i måneden, noen ganger annenhver måned. Familien kommer for å heie på henne når hun deltar i mesterskap.

- Jeg har en søster som også svømmer, i Bergen. Hun var tidligere i Madla Svømmeklubb. Jeg finner mye mot-ivasjon i henne, og det er kjekt at vi deler samme idretts-arena. Familien er veldig støttende, sier svømmeren.

11nyHeTer

12 nyheter

Årets forbilde Som en ekstra motivasjon ble hun i januar tildelt to priser ved Idrettsgallaen 2015: «Årets forbilde» og «Årets kvinnelige funksjonshemmede utøver». Rung ble veldig overrasket.

- Jeg hadde ikke regnet med noen priser. Den første, årets forbilde, hadde jeg ikke blitt nominert til – så det var ekstra overraskende. Jeg setter jo stor pris på den andre også, men å få en pris som du ikke er nominert til og det at juryen har valgt ut akkurat deg til årets for-bilde. Det er jo noe jeg setter veldig stor pris på, sier 25-åringen.Øyeblikket da hun ble ropt opp på scenen ble følelses-ladet. I ettertid har hun tenkt mye over hvilken betyd-ning en slik pris har.

- Det er selvfølgelig veldig stort at jeg kan gå fram som et forbilde. Det er ikke noe jeg har tenkt på for-hånd, så det får meg til å tenke at jeg vil at det jeg gjør skal være positivt og motiverende for andre. Inspire-rende for andre utøvere som kanskje har en vanskelig situasjon, inspirerende for hvem som helst egentlig.

to arenaer Selv om svømmingen er førsteprioritet prøver Rung så godt hun kan å følge opp studiene. Til tider er det travelt, men til sommeren er hun ferdig utdannet byggingeniør. Siste eksamen er 1. juni.

- Når jeg har framføringer, innleveringer og samtidig skal være på leir, så er det jo til tider vanskelig. Men det har jo gått i orden på en eller annen måte, for nå er jeg jo snart ferdig. Hun tror selv det er en bra ting å ha to ulike arenaer å forholde seg til.

- Å finne en balanse mellom de to tror jeg er veldig bra. Når det er litt tung på svømmingen kan jeg rette fokuset mot skole, og når det er tungt på skolen så vet jeg at det fortsatt er en del av dagen som skal gå til tre-ning, sier 25-åringen.

fremtiden Etter siste eksamen i juni blir det spennende å se hva fremtiden vil bringe for Tasta-jenta. For tiden er hun i tenkeboksen.

- Jeg har jo ett år til Rio nå, og det året har jeg egent-lig lovet meg selv at skal være et 100 prosent satsingsår. Det blir sikkert 200 reisedøgn i løpet av året, så da blir det litt tøft hvis jeg skulle tatt skrittet opp til en mas-ter eller noe annet. Så foreløpig blir det svømmingen som skal få fokus det året. Etterpå får jeg se, om det blir mer svømming, videre studier eller jobb. Hvem vet, sier Rung.

- Hva med OL i Tokyo?- Jeg sa alltid London, og har vært veldig klar på Rio.

Etter OL i 2016 vil jeg vurdere hvor lang frem jeg vil etterpå, foreløpig har jeg ikke bestemt meg. Tokyo er jo ikke en umulighet, men jeg må ta en vurdering med meg selv og kanskje ta et år om gangen. Det er langt fram i tid å tenke, sier svømmeren.

«det er selvfølgelig veldig stort at jeg kan

gÅ fram som et forbilde. det er ikke noe jeg har tenkt pÅ forhÅnd, sÅ

det fÅr meg til Å tenke at jeg vil at det jeg gjør

skal være positivt og motiverende for andre. inspirerende for andre

utøvere som kanskje har en vanskelig situasjon, inspirerende for hvem som helst egentlig.»

sarah louise rung

Vil du bli med i

smis?Send mail til smis@smis.no

for mer informasjon.

Hvem bør vinne årets BegeistRing?Kjenner du en student, studentorganisasjon eller linjeforening som på en ekstraordinær måte har bidratt til det sosiale og engasjert studentmiljøet i Stavanger?

Send inn nominasjon! Se stavangerstudent.no

foto Rein kloSteR

Dennis Aske begynte i stillingen som studentombud i januar 2015. Han har 16 års erfaring fra UiS, og har tidligere hjulpet studenter som juridisk rådgiver ved universitetet.

- Jeg har sett nytteverdien av å kunne bistå studenter. Det er ingen tvil om at det er behov for et studentom-bud, sier Aske.Allerede i løpet av januar mottok han rundt 15 saker. Fire av dem er ferdigbehandlet. Studentombudet fortel-ler at han kan bistå i omtrent alle typer saker en student kan støte borti.

- Det kan for eksempel være saker rundt eksamen. Studenter kan oppleve formelle feil rundt eksamensav-vikling, at de nektes eksamensoppmelding, feil rundt karaktersetting, eller at eksamensordninger endres på kort varsel. Det har også blitt begått formelle feil under avvikling av praksis, forteller studentombudet. Hjelper til Studenter kan også få hjelp ved saksbehandlingsfeil ved søknad om permisjoner, godkjenning av emner, eller ved feil rundt opptak.

- Eller det kan være saker der studenter føler seg tra-kassert eller dårlig behandlet, sier Aske.Han presiserer at han er uavhengig.

- Jeg er ikke underlagt noen form for instruksjons-myndighet fra universitetet, sier studentombudet.

OppfOrdrer til kOntakt Han oppfordrer studenter til å ta kontakt dersom de har noe på hjertet.

- En student kan møte på veldig mye. Det er absolutt verdt å stikke innom og se om det er noe vi kan gjøre med ulike problemer. I mange tilfeller har vi klart å fin-ne en løsning. Jeg kan ikke alltid love en løsning, men jeg kan i det minste love at jeg skal gjøre mitt beste for å få det til, sier Aske.Studentombudets kontor ligger i Kitty Kiellands hus i tredje etasje, hvor det er mulig å oppsøke Aske uten å gå om annen administrasjon. Studentombudet har også en egen Facebook-side, hvor han fortløpende vil legge ut informasjon til studentene. Her er det mulig å ta direkte kontakt. Ellers kan studenter bruke kontaktinformasjo-nen som ligger på universitetets nettsider.

dennis aske har blitt ansatt som studentombud ved Universitetet i Stavanger. Møt juristen som skal hjelpe studentene.

Han skal Hjelpe studentene

studentombud dennis aske kan blant annet hjelpe med problemer som oppstår i studiesituasjonen.

tekSt & fOtO elin Bardal

14 nyHeter

• Studentombudet er en nyopprettet stilling ved UiS

• Studentombuet er uavhengig og hjelper studenter med nesten alt som måtte oppstå av problemer i studiesituasjonen

• kontor: i tredje etasje i kitty kiellands hus, over bokhandelen

• Studentombudet har egen facebook-side• Mail: dennis.aske@uis.no

tlf: 51 83 10 06

studentombud

TEKST KriSTin FraFjord

15nyhETEr

Kvardagen går sin gong for dei fleste studentar, og det er framleis lenge til eksamen. Likevel er det lurt å starte allereie no, ifølgje Olav Schewe, som gjesta studentane på UiS.

- Det er viktig å starte semesteret med planlegging, skaff deg oversikt over innleveringar, eksamenar og vik-tige førelesningar samt studiedagar, rådar han.

aKTiv læringAuditoriet i Kjølv Egelands Hus er nærast fullt då Olav Schewe fortel studentane om korleis dei skal tenke rett, lære effektivt og prestere optimalt.

- 75 prosent av læringa skjer grunna motivasjon og studieteknikkar. Du lærar meir jo meir aktiv du er, seier Schewe, og visar til læringspyramiden.Frå ei vanleg førelesning viser det seg at læringsutbyte er fem prosent, for gruppeoppgåver 50 prosent, medan det å lære bort gjer 90 prosent utbyte.

- Deltakande læring gjer eit mykje større utbyte. Skaff deg ein studiekamerat og nytt dykk av deltakande og ak-tiv læring. Øv dykk på å gjenfortelje vanskelege delar av pensum. Klarer du å gjenfortelje det du les med eigne ord, så kan du det, seier han.

noTaTTEKniKKEn «oSlo»For å nytte tida best og bli mest mogleg effektiv, er notat-teknikk viktig. Mange slit med å notere frå pensum, og Schewe sitt råd er å velje ut det viktigaste.

- Vel ut det viktigaste og skriv med eigne ord. Nøk-kelord til venstre på arket og forklaring til høgre kan vere lurt, seier han.Pensum kan verke uoverkommeleg og keisamt. For-fattaren oppfordrar til å nytte «Oslo»-teknikken.

- Få oversikt over det du har lese og lag spørsmål. Les og lag ei oppsummering. Omformuler og skriv med dine eigne ord, då er det lettare å hugse og lese til eksa-men, seier han.Hovudtanken er å få pensum til å bli minst mogleg.

- Eit råd frå kunnskapsministeren er å få alt inn på ei A4-side, seier han.

PrESTaSjonSTEKniKKar Eksamen er den viktigaste staden å prestere for mange, og no er fleire inne i konteperioden. Korleis presterar ein bra på eksamen?

- Planlegg korleis du vil svare på oppgåva. Nytt deg av «TASK». Lag ein tidsplan, les gjennom oppgåvene og avklar kva dei går ut på, skriv så godt du kan og kon-troller svara. Start med dei lettaste oppgåvene, då får du meistringsfølelse, seier han.

TrE godE rådOlav Schewe har lest meir og kan meir om studietek-nikk enn dei fleste. Her er hans tre beste tips:

- Mitt første tips er å finne nokon å studere saman med. Det er meir motiverande og du får ein diskusjons-partnar. Deltakande læring er mykje betre enn passiv læring, seier hanPsykologar har funne ut at berre fem prosent av læring skjer via førelesningar. I gruppediskusjonar lærar me 50 prosent, men mest lærar me når me må fortelje vidare til andre.

- Tips nummer to er å førebu seg til førelesningar. Slit du med å forstå får du lite utbyte av førelesningar. Sjå gjennom presentasjonar på førehand. Litt førebuing er betre enn inga, seier Schewe.Hans siste råd er dette:

- Bruk «TASK» på eksamen og svar på alle oppgå-vene. Få fram kva du kan og ikkje la noko stå tomt, seier Schewe.

SuperStudent med Olav’s tre studietips

olav Schewe har skrive boka «Superstudent» og delte sine tips med studentar på UiS.

«dElTaKandE læring gjEr

EiT myKjE STørrE UTbyTE. SKaFF dEg Ein

STUdiEKamEraT og nyTT dyKK av dElTaKandE og aKTiv læring.»

olav SchEwEForFaTTEr

16 news in english

When you, as a student at the University of Stavanger pay the semester fee, you are given an opportunity to support the Norwegian Students' and Academics' In-ternational Assistance Fund (SAIH) and UiS Aid with an optional amount of 40 NOK. The amount is shared equally between the two organizations. Camilla Plener, leader of SAIH Stavanger, wants to address a big thank you to all the students who choose to contribute.

- We've noticed that there are not that many who knows about SAIH and what they really support when they agree to give 40 NOK to a humanitarian purpose. We believe it is important that students who support SAIH get to know what they support and that it actually gives results. On behalf of the entire SAIH, I would like to say thank you for the support, says Plener.

CritiCal Funds that SAIH receives are distributed to projects in 40 different local organizations in the southern part of Africa as well as Latin-America.

- It is critical to the work SAIH does, and the funds have contributed to massive progress in these local pro-jects. The support has made it possible to educate 776 teachers in Nicaragua, legal advice to 233 students who's

saih stavanger is thanking students for their contribution to the organization's aid work.

been imprisoned due to their political commitment in Zimbabwe, as well as leadership training to tens of thousands of indigenous people in Bolivia and Nicara-gua, says Plener. The scheme that enables students to support the aid work, also called the SAIH-tenners, exists on six univer-sities and 23 university colleges in Norway. All together about 160.000 students support this tenners-scheme.

- About 70 percent of the funding goes directly to lo-cal projects and the remaining 30 percent goes towards information, political impact and administration, says the leader of SAIH Stavanger.

give the most On a national level the support is eight million NOK.

- That's absolutely amazing. Without the support, there wouldn't have been such great results, says Plener. SAIH as an organization is dated back to 1961 and was established as an anti-apartheid movement by students and academical staff. The organization is both party-po-litical and religiously independent and focuses mainly on three aspects: education aid, information and poli-tical influence.

- We mainly co-operate with six countries. Those are

Thanking sTudenTs

text ingvild siglen berger • photo saihtranslated by bjørn harald lye

Bolivia, Nicaragua, Zambia, South Africa, Colombia and Zimbabwe. Domestically in all those countries, we have a total of 40 projects that we follow, says Ple-ner.

eduCation for liberation In order to be a member of the organization, one has to be a student or academical staff.

- Our motto is «Education for liberation», says the leader of SAIH Stavanger.

Plener tells us that she finds it incredibly inter-esting to work for this organization. Apart from her leader position, she studies political science.

- I almost learn more from SAIH than I do at my studies. It's engaging and educational, says Plener. imformational work The organization has several plans coming up.

- The local branch in Stavanger arranges debates, seminars and campaigns. You can receive training about our topics. Right now, we are a small, but enga-ging branch with 12 people. We're always looking for new members, says Plener. This semester, SAIH will arrange «Let’s talk about Africa» in March, as a part of the organizations infor-mational work.

- We want to make the structural conditions visible and create a more nuanced image of the countries in Africa. The image that is conveyed is often generali-zing and builds up on stereotypes. We believe that a simplified image of a situation can be an impediment towards progress in a country. In addition, many peo-ple are unaware of the economic growth and the in-creasing middle class in these countries. It's especially on this part the media communicates simplified in-formation. A lecture from an Africa-expert will take place during the event, says Plener. Committed The annual political campaign of SAIH takes place in April and the situation in West-Sahara will be the topic.

- This year it's 40 years since Marocco occupied West-Sahara. The UN-operation, MINURSO, that monitors and ensures the implementation of a re-ferendum, is the only UN-operation which doesn't have a mandate to report human rights violations. We would like to change that, when the mandate of MI-NURSO will be assessed in the UN on April 30th, says the leader of SAIH Stavanger.Plener and the others in SAIH Stavanger think of students in Stavanger as committed and in search of contact.

- They care. When we promote the organization, people come by to ask who we are and what we do. That is great, says Plener.

«it is essential to the work saih

does and it has Contributed to the progress of these projeCts.

it is essential to the work saih

does and it has Contributed to the progress of these projeCts.»

Camilla plenerleader of saih stavanger

17news in english

study shows dissatisfactionNorway: On February 3rd, the Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) published a national student study that indicates how students on almost every university and university colleges in Norway experience their education.

- Last year was a follow-up and guidance to one of the points stu-dents were least satisfied with, and the National Union of Students in Norway (NSO) expected an improvement this year. That is not the case, writes NSO in a press release.Only 29 percent of the students are pleased with the individual fol-low-up they received through their education.

- This confirms that Norwegian education institutions do not put enough effort into following-up and guidance of their students. Universities and university colleges do not do their job properly, says Anders Kvernmo Langset, leader of NSO.At the same time as NOKUT released the results from their survey, the Minister of Education and Research, Torbjørn Røe Isaksen, an-nounced that the government will present a White Paper about the quality of education by spring 2017. According to the press release, NSO is very pleased with the fact that the government prioritize the work to ensure high quality on higher education in Norway.

- This is very good news for students of this country and somet-hing NSO has requested for a long time. Finally we will get our own White Paper about the quality of education students meet every day in their classrooms, says the student leader.

checking studentsNorway: These days about 50.000 students have to document to the Norwegian State Educational Loan Fund (Lånekassen) that they lived away in 2014. Only students who live away from their parents have the right to receive scholarships, writes the Norwegian State Educational Loan Fund in a press release. Previously they've done random tests, and this is the first time they will control all the stu-dents who have reported they live away from home, but have stu-died at a place close enough to home so they could've lived at home. Most of the students are honest, but the Norwegian State Educatio-nal Loan Fund knows that some students writes in the application that they live away, but they actually stay with their parents. Since the students are not obliged to report a new address to the National Registry, the Norwegian State Educational Loan Fund is depending on the student reporting where he or she lives. According to the press release, this is based on mutual trust. Random tests that has been done previously have shown that some report to live away from home even though they don't.

- We receive tips about students who cheat. To cheat in order to get a scholarship one does not have the right to have, is a serious violation of welfare benefits in this society. It's important that the financial support goes to the students who need it, says Marianne Andreassen, CEO of the Norwegian State Educational Loan Fund.Early this year, one also found that one out of six students had in-come or fortune above the allowance of the Norwegian State Educa-tional Loan Fund. 43 300 students do not receive a full educational scholarship because they have an income, fortune or social security above the allowance.

listens legallyNorway: The last couple of years, illegal file sharing of music has almost been eradicated. The need is pretty much gone, writes stud-vest.no. Streaming services as Spotify and Wimp have become the dominating platform when listening to music the last few years. The NGO for the music industry, IFPI Norway, had a survey conducted in December 2014 that showed that 80 percent of people younger than 30 years old, used streaming services when listening to music.

- The survey consisted of 1200 people ranging from the age of 15 to 30. We assume we received honest answers, but we cannot gua-rantee it, says Roy Erland Funner, project manager of IFPI Norway, to Studvest.Only four percent in the same age group reported back that they used illegal file sharing services as a source to listen to music. In 2009, 70 percent answered that they downloaded music illegally. The decline is at 66 percent.

foto: nso

foto: lånekassen

News iN eNglish

NsO-leder Anders Kvernmo langset.

Marianne Andreassen, administrerende direktør i lånekassen.

18 meninger

Nada Butt, studerer petroleumsteknologi (20) egentlig har jeg ikke noen meninger om det. men det har gått mye videoer rundt i det siste, og jeg synes de er grusomme. Jeg eier en jakke med pels, men etter jeg så videoene tok jeg av pelsen. Jeg tok den av fordi jeg synes det er ekkelt, ikke fordi jeg protesterer.

Line Steinsvåg, hjemmeværende mor. Jeg er imot pels. Det er tortur slik de mishandler dyr. Dyr som egentlig skal ha stor omkrets å bevege seg på, blir satt i bur.

Jonas Jensen, dataingeniør og snart veterinær (23) Jeg er veldig imot det. Jeg har sett hvordan de behandler dyrene. De sitter i bur hele livet sitt for at vi skal få pels. Synes det er litt middelaldersk at vi holder på slik.

Kjersti Nising, studerer historie (25) Jeg er veldig imot pelsdyroppdrett. Uansett hvordan du vrir eller vender på det er det ikke riktig å avle dyr for pels som vi ikke trenger. Det er uinteressant om dyrene har sår eller ikke, fordi det uansett er skadelig for dyr å bo i bur. Jeg bor i nærheten av en minkfarm. når jeg ser hvordan dyrene reagerer på at det kommer folk forbi, så skjønner jeg at dette er dyr som ikke har godt av å bo i bur.

Sindre Reisæter, studerer historie (24) Det er jo helt forferdelig! Jeg har sett litt av nrK-dokumentaren «Pels» og synes det var kult gjort av han som laget den. Jeg var ikke klar over at det er så gale, og trodde ikke det var slik i norge.

Trond Johannessen, lærer. nja, jeg har ikke så veldig store meninger om det. men jeg tenker at dyrene må behandles godt. For meg kan industrien gjerne avvikles. Det virker som om de ikke har god nok kontroll på dyrene, og det dukker det stadig opp nye tilfeller av.

Jon Gestur Sørtveit, næringsdrivende. Jeg synes det er helt i orden, men ikke hvis det er en svær fabrikk som produserer. Så lenge det er humant. Du må være snill med dyrene.

Ingunn Fremming, studerer reiselivsledelse (22) Har ikke tenkt særlig over det, men jeg er imot dyremishandling. Derfor er jeg imot pels.

Trygve Årsvoll, går forkurs ingeniør (24) Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til pelsdyrindustrien. Jeg tror pelsdyrindustrien i mange sammenhenger ikke er så negativ som den ofte blir fremstilt i media, men det finnes skrekkeksempler på folk og firmaer som ikke bør drive i industrien.

Hva er din mening om

pelsdyr-industrien?

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT

I BRANSJER SOM ER AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE NÅ. FÅ ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LÆR DEG

Å SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBSØKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE

MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FÅR DU ALT

DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

MELD DEG INN PÅ

TEKNA.NO/FUTURE

MELD DEG INN I TEKNA OG BLI

20 BALLØYA

BalloyaThe four year plan – mission failed

Vi ser konturene av en tabell som er i ferd med å sette seg – senere enn vanlig. Dypt inne i nedrykksjungelen ligger jojoen Queens Park Rangers. Rykker de ned igjen vil det begynne å se svært mørkt ut for Tony Fernandes og The R’s.

På nedre halvdel skiller det svært få poeng. Omtrent et halvt dusin managere kjenner arbeidsledighetens pust i nakken. Spesielt Aston Villa er anstrengende kjedelige å se på om dagen, og det er et under at Nigel Pearson fremdeles hever lønn i Leicester. Hull fremstår like lite estetiske som bygningene i byen deres. Men uansett, om vi setter budsjett og drift in mente, er det nok en gang QPR som blir pensumstoff på hvordan man ikke skal drive klubb.

SirkuS FernAndeSEtter at Tony Fernandes tok over i 2011 har det vært litt av et sirkus. En må jo bare synes synd på malaysieren. Han nyter fremdeles tillit blant fansen, men etter å ha punget ut vanvittige summer sitter han bare igjen med hånlige kommentarer fra forståsegpåere – og det med god grunn.

Sannheten er vel at menneskene eieren har hatt rundt seg har vist seg like pragmatiske som et entourage av seler, og opplegget minner mer om karrieremodus på FIFA, enn om noe annet. Når ting har bikket imot, har

løsningen alltid vært den samme – innkjøp av overpri-sede spillere, uten resultat.

SuSpekt kneoperASjonUndertegnede satt rett bak Harry Redknapp da han de-buterte som QPR-manager i 2012. Oppgaven var umu-lig – å redde klubben fra det uunngåelige nedrykket. Det gikk ikke. Imidlertid fikk han klubben opp igjen sesongen etter, fikk ryddet unna en rekke lønnshevere og signerte Charlie Austin, som har vært glimrende.

Det var også gryende optimisme før årets sesong. På ufortjent vis hadde Redknapp bragt Rangers tilbake til kirsebærklubben. Playoff-finalen mot Derby var episk. Nå er han ferdig i QPR, med en kneoperasjon som be-grunnelse. Troverdig? Tja. Det er godt mulig at han har vondt i kneet. For all del. Men ellers – nei. Først tweetet Fernandes at det var uaktuelt med handel i januar og at

laget ikke var grunnen til problemene. Redknapp virket gretten på grunn av det, og har lenge fremstått som livs-trøtt og lite entusiastisk. Videre avsluttes arbeidsforhol-det dagen etter deadline day. Ordene mistillit og dårlig stemning står å lese, dårlig skjult, mellom linjene.

ureALiStiSke måLSetningerFernandes har udiskutabelt gode intensjoner, men han virker ikke klok av skade. Etter overtakelsen har det i grunn ikke vært noen virkelig utvikling.

- Vi trenger nye treningsfasiliteter, en ny stadion og et suksessfullt ungdomsakademi, sa han for halvannet år siden.Veien dit virker lang.

Tradisjonsrike Lofthus Road har kun plass til 18.000 tilskuere, og genererer ikke nok inntekter for en klubb med kontinentale ambisjoner. Treningsfasilitetene er bedret, men akademiet er slapt. Det største problemet er imidlertid Financial Fair Play-reglene og den øko-nomiske situasjonen. Når regnskapet for fjorårsseson-gen offentliggjøres kan vi forvente tall av den vinrøde sorten. Uansett hvem som må ned, vil det bli et tungt slag. Definitivt. Men for QPR vil det være på grensen til «knockout». Det de trenger nå er poeng på bortebane og en gudebenådet ny-manager-effekt.

gunnAr ringen johAnSen

«når ting hAr Bikket imot, hAr LØSningen

ALLtid vært den SAmme – innkjØp Av overpriSede SpiLLere, uten reSuLtAt.»

Slik Slutter du å SnuSeI forbindelse med et nytt år bestemte Studentrådets søteste halvdel, Henrik, seg for å slutte å snuse – igjen. Det koster rett og slett mer enn det smaker! Ettersom nærmere halvannen måned har passert uten snus, kan mye tyde på at Studentrådet nå er 100 prosent snusfritt. Her følger noen gode råd for andre snusere som ønsker å slutte.

Det første du bør gjøre er å bestemme en dato. Det er helt opp til deg når du ønsker å slutte, men du bør sette av noen uker til å bygge opp en bunnsolid viljestyrke. Uten viljestyrke er sjansene store for at abstinensene vinner over deg. De siste dagene skal du nærmest glede deg til å slutte. Settes datoen for langt fram i tid tyder det på at du ikke er motivert nok. Timing er også vik-tig. Prøver du for eksempel å slutte i perioder med mye stress spørs det om du klarer det.

De fleste slutter å snuse i løpet av natten. De snuser før de legger seg, men fra og med morgendagen er det slutt.

Her gjelder det å ikke bli tatt på senga! Dagens første pris snus er for mange den desidert beste. Ligger det en boks på nattbordet eller strategisk plassert et annet sted i dine nære omgivelser, reduseres naturligvis sjansen for å lykkes betraktelig. Rydd unna snus kvelden før og ha eventuelle hjelpemidler klare.

Det med hjelpemidler er litt opp til hver enkelt. Stu-dentrådets erfaring er at det er best å bryte tvert med nikotin. Ja, det er aldeles grusomt, men så går det over og du er kvitt avhengigheten. Med nikotinholdige hjel-pemidler overfører du bare avhengigheten til noe annet. Kjør heller på med nikotinfri snus, friske halspastiller, vanlig tyggegummi, kaffe/te og andre ting med lakse-rende effekt. Dette er for så vidt heller ikke særlig sunne vaner, men det skal gå relativt greit å trappe ned etter hvert som abstinensene gir seg.

Dersom du forteller folk at du skal slutte øker sjansene for at du faktisk klarer det. Grunnen til dette er vårt in-derlige ønske om å opprettholde et positivt selvbilde. Dersom vi ikke lever opp til noe som er forventet av oss, påvirkes bildet vi har av oss selv og bildet vi tror andre har av oss. Bruk derfor sosiale medier til noe nyttig for en gangs skyld, og la verden få vite at du skal slutte å snuse.

Pass deg for andre snusere! Av en eller annen merkelig grunn kan det virke som om snusere føler seg forpliktet til å sabotere for de som prøver å slutte. De vil spørre deg hvorfor du slutter, ettersom det aldri har blitt bevist at snus er farlig. De vil tilby deg snus gang på gang og fortelle deg at det går helt fint siden du ikke er avhengig lenger. Én går bra, selvfølgelig! Som i gode gamle dager. Det har du jo tross alt fortjent. Nå er det viktig at du ikke underholder slike forkastelige framstøt. Dersom du later som om det ikke plager deg vil de etter hvert gi opp.

Du har ikke sluttet å snuse før du dør. For sannheten er at det er så utrolig lett å begynne igjen! Det starter gjerne med festsnusing. Du er ikke avhengig lenger, så det går helt fint å takke ja til noen snus når du er ute, tenker du. Deretter kjøper du din egen boks, men du skal bare snuse i helgene. På mandag snuser du ferdig boksen fra helgen og på torsdag kjøper du en ny boks for da skal du på studentkro. Plutselig er det ikke mange dager igjen hvor du ikke snuser, og før du i det hele tatt fikk tenkt deg om har du begynt igjen. Den beste til å lure deg er deg selv. Klarer du å slutte å snuse, så slutt for alltid. Nei, ikke en eneste én!

Sverre P. JonaSSen & Henrik Høyland

«de SiSte dagene Skal du nærmeSt

glede deg til å Slutte.»

Studentradet

21meninger

«WitH tHe rigHt combination of botH

aerobic and anaerobic exerciSeS, your deSired

reSultS can be acHieved WitHin a realiStic

Period of time.»

FitnessexerciSeS for femaleS in the gym

The equation of maintaining a lean body, with less body fat and cellulite free skin, lies on how you feed and the way your body uses the converted energy. In this case the surplus is stored in form of fat for future usage, and it seems the future is not nearing for most of us.

Last year the IHRSA, a fitness association based in the US, conducted a multi national survey, which indicated that the most common reasons for females to join a gym or health club, is to lose weight, tighten the abdominal muscles and improve overall wellbeing. But, the pro-blem is the way majority of this population doesn't have a correct approach to what they want to achieve.

Exercising the whole body every day seems to be an easier option for many, but with the right combination of both aerobic and anaerobic exercises, your desired

results can be achieved within a realistic period of time. Thus resulting in proper conditioning of both your car-diovascular system (heart) and muscle tone.

Performing these 10 effective exercises the right way improves your body condition no matter your fitness level:1. Squats2. Push ups/push ups on knees3. Chin ups/pull ups4. Low rows5. Glute-bridge/hip thruster6. Plank7. Tricep dips8. Shoulder press9. Lunges10. TRX medium row

idriS aura, PerSonal trainer

Now, the number of sets, repetition and intensity will depend on the individual ability to perform the above. Putting in mind you can progress to the more deman-ding versions of the same, or step back and simplify the exercise to suit your level of fitness. Do not copy what other gym goers are doing, since we all exercise for diffe-rent reasons. But, have a copycat workout – if you prefer!

22 meninger

En students bekjennelserAlwAys do whAt you're AfrAid to do

Valg må tas. Noen vanskelige, noen litt lettere og noen så skumle at du bare har lyst til å legge hodet ned i puten og satse på at verden skal forsvinne. Jeg har aldri vært flink til å ta vanskelige valg, og det er kanskje noe av grunnen er at jeg er litt skeptisk når det gjelder å tråkke altfor langt ut av komfortsonen min. Men det jeg kan fortelle deg er at de gangene jeg har forlatt komfortso-nen min, så har jeg aldri angret på det. Derfor prøver jeg å fortelle meg selv, og tydeligvis deg også nå; gjør det du er redd for. Tro meg, jeg vet det er skummelt.

Jeg har ingen anelse om hva slags utfordringer og valg du står overfor. Kanskje skal du velge master om et par måneder? Kanskje vurderer du å droppe ut av studiene? Kanskje vurderer du å flytte langt bort? Kanskje står det helt klart for deg hva du skal gjøre, eller har du ingen anelse? Noe som er normalt å gjøre når du er usikker på veien videre, er å spørre om råd. Hvor lett er det ikke å få noen til å fortelle deg hva du skal gjøre? Problemet forsvinner bare, gjør det ikke? Jeg er ganske sikker på at du tar feil der. Hvis du skyver valget ditt over på noen andre, så kommer det til slutt tilbake til deg og biter deg i rumpen. Valgene dine reflekterer hva du vil her i li-vet, og lar du andre bestemme ender du bare opp med å

gjøre det de vil at du skal gjøre. Du kan rett og slett ende opp med et liv du bare har lyst til å forsvinne fra.

Suksess kan defineres som så mangt, men de fleste kan vel være enige om at det å være suksessfull har noe å gjøre med å være lykkelig og samtidig ha en god øko-nomi. Jeg tror en del av oss starter med lidenskap for et eller annet. Men på veien til å bli voksne bestemmer vi oss for noe annet, som kanskje er «helt ok», men ikke akkurat det man skulle ønske. Så, hva bør du gjøre hvis du en dag finner ut at du er ulykkelig, og ikke lenger trives med det du driver med? Én dag som ulykkelig er en ting, men er du ulykkelig flere dager, flere uker på rad, hva gjør du da? Bør du forandre på et eller annet i livet ditt? Du har investert så mye tid, kanskje penger,

for å komme dit du er. Her er det dessverre snakk om tid og penger som du aldri kan få tilbake. Derfor bør du heller ikke ta det med i beregningen når du skal ta fremtidige valg.

Å ta gode valg er faktisk en vitenskap. Kort oppsum-mert; for hver ønsket konsekvens finnes det alternativer, informasjon, kriterier å velge ut i fra. Alt dette fører til dine valg. I teorien burde du finne ut hva dine kriterier eller preferanser er, samle informasjon rundt det du lu-rer på, og se på eventuelle alternativer. Ut i fra dette kan du få en ønsket konsekvens, og deretter bør du ta ditt valg. Positiv konsekvens – go for it. Negativ konsekvens – kanskje du burde finne på noe annet?

Som sagt er jeg ikke så veldig modig, men jeg håper at jeg greier å ta de valgene som er rette for meg. Samtidig vil jeg holde meg unna de som får meg til å ville krype sammen i sengen og aldri stå opp. Jeg håper på at jeg en gang blir suksessfull, ut i fra det jeg legger i begrepet suksess. Jeg håper også du tar de valgene som er rette for deg i fremtiden, og av og til prøver å gjør det du er redd for.

Camilla Sæther

«hviS du Skyver valget ditt over på noen

andre, Så kommer det til Slutt tilbake til deg og

biter deg i rumpen.»

Studere på Svalbard?Universitetssenteret på Svalbard tilbyr studier i

biologi, geologi, geofysikk og teknologi

Søknadsfrist: 15. aprilMer info: www.unis.no Fo

to: N

ils P

etter

Dal

e

DEN SVENSKE GRUPPA LOOPTROOP ROCKERS GJESTET STAVANGER OG TOU SCENE

Les mer på side 38.

Kultur

FOTO MARIT SOFIE STRAND

«Det är många i lokalen som ser ut att ha sovit dåligt, och lika många luktar rökelser, eller en sötare doft av cigaretter. Men detta är inget hinder för fantasifulla dancemoves hos publiken så fort Looptroop Rockers drar

upp tempot.»

DrepenDe, ståenDe applaus

Etter å ha sett «La den rette komme inn» på Rogaland Teater i januar, har dette med stå-ende applaus irritert meg noe voldsomt. Dette har vært et irritasjonsmoment for meg tid-ligere også, men på grunn av mye mediedekning på dette området den siste måneden har jeg tenkt litt ekstra over saken. På Rogaland Teater ble begeret fult. Teaterkritiker Mona Levin sa til NRK at stående applaus var en uting. Nordmenn tvinger hverandre til å gi stå-ende applaus, også når vi egentlig ikke mener stykket var særlig bra. Hun har virkelig rett.

«Man blir ikke sittende når resten av salen reiser seg. Skuespillerne og de andre medvir-kende i «La den rette komme inn» fikk stående applaus tredje gang de entret scenen for å motta applaus. Er forestillingen så bra at den fortjener stående applaus, så reis dere raskt etter forestillingen er slutt. (…), det er ubehagelig som publikummer å bli tvunget til stå-ende applaus når jeg synes forestillingen manglet det lille ekstra. Hadde jeg ikke vært så høflig, hadde jeg blitt sittende. Synd at en liten ting som dette skal ødelegge så mye for en ellers behagelig teateropplevelse», skrev jeg i min anmeldelse av «La den rette komme inn» på www.smis.no.

Forhåpentligvis har skuespillere blitt lært opp til å ta stående applaus med en klype salt. Det burde rett og slett være et eget fag på Teaterhøyskolen: «Hvordan reagere og ta til seg falske tilbakemeldinger».

– Det har vel ikke vært mer enn én gang det ikke har vært stående applaus, tror jeg. Omtrent 99,9 prosent av gangene har det vært det, sa skuespiller Eindride Eidsvold til NRK.Det er ikke rart at antall besøkende i teateret faller. De reiser seg jo, applauderer, og sier indirekte at de er fornøyde med det de har sett. At det ikke trengs å lage noe bedre, for de har nettopp sagt at dette var eksepsjonelt bra ved å gi stående applaus.

Jeg har drevet med teater siden jeg var åtte år, og har høyere utdannelse innen teaterfaget. Når man spiller et stykke er det ikke noe mer skuespillerne ønsker seg enn stående ap-plaus. Eller nei, ekte stående applaus. Publikum må ha et ønske om å reise seg. Da mener jeg ikke at de må ha et ønske om å reise seg for å gå, men fordi de synes stykket var så bra at det fortjener stående applaus.

Under konfirmasjon skal jo faddere og foreldre reise seg når konfirmanten mottar pre-stens ord. Kunne vi ikke hatt en lignende norm under forestillinger? At skuespillernes nærmeste familie og venner reiser seg etter forestillingen. Har forestillingen x-faktoren som gjør at stykket fortjener stående applaus bør selvfølgelig alle reise seg, men det må også kunne gjøres enkeltunntak. De enkelte publikummerne kan ha hatt forskjellige opp-levelser i løpet av forestillingen, og hadde man ikke en helt fantastisk opplevelse skal man ikke bli tvunget til å reise seg heller. Dette gjelder ikke bare på teater, men forsåvidt alle steder hvor det er et forhold mellom scene og publikum. Både revyer, konserter og fore-drag får også unødvendig stående applaus til tider. Skal vi la det fortsette på denne måten?

redaktør Mia Langås FLåta • kuLtur@sMis.no

« de enkeLte pubLikuMMerne kan ha hatt ForskjeLLige oppLeveLser i Løpet

av ForestiLLingen, og hadde Man ikke en heLt Fantastisk oppLeveLse skaL Man ikke bLi tvunget tiL å reise seg heLLer.»

Linn & Stinetester byen

«Shake that aSS» på timbuktuKlokka har akkurat bikket over midnatt og hutrende trer vi inn i Timbuktus stilige lokaler. Vi går rett i baren og bestiller hver vår cocktail. Man får en følelse av at folk er her for å ta seg noen after-office drinks. Velkledde menn og damer i høye hæler er å se i alle retninger. For å komme inn på Timbuktu må du ha på deg et pent antrekk, samt likeledes drikke drinker som passer til antrekket – og det er ikke noe problem for oss.

Flere av bordene er reserverte fra klokken 22.00, men på dette tidspunktet er alle velkomne til å sette seg der de fin-ner en plass. Ved siden av oss sitter Ole Gasama (28). Selv om han ikke er stamkunde på Timbuktu synes han stedet er helt topp. Musikken er bra og han har ikke noe negativt å si om damene her.

– Jeg tror jeg liker å bli intervjua. Har du noen flere spørsmål?, sier han med et smil.Folka her er bemerkelsesverdig hyggelige, smilende og imøtekommende. Vi trives.

Timbuktu har både bar og restaurant. I andre etasje finner du restauranten, hvor du blant annet kan få deg et herlig sushimåltid. I tillegg har Timbuktu uteserve-ring med alle rettigheter hele året. Veldig passende på en stormfull dag som denne. Uteområdet har nemlig både bord og stoler, tepper og varmeovner – til røyker-nes store fornøyelse.

Musikken er fengende. Litt groovy, dance, discoprega og med en god dybde i bassen. Da klokka nærmer seg stengetid setter DJ-en på Eminems velkjente «Shake That». Folk jubler, slipper det de har i hendene og viser sine beste shake that ass-moves. Det danner seg en rek-ke med tilskuere til de to dyktigste danserne. Publikum er imponerte, de klapper og holder takten. Da sangen er over går lysene på, danserne takker for seg og festen er over for i kveld. Vi snakkes neste helg, Timbuktu!

linn slåttedal jacobsen & stine serigstad

Positivt: ingen cover, studentprisernegativt: ingen garderobetoalettvurdering: Masse papir på gulvet. Ellers ok. Nok papir, bra med speil Klientell: 22-50aldersgrense: 22 årcover: neiØl: 84,- (62 for studenter)vin: 89,- (70 for studenter)

åPningstider: tirsdag: 18-24onsdag 18-02torsdag-lørdag: 17-02

KaraKter: a

cardinal

25Kultur

26 kultur

1B1 ble etablert i Stavanger i 2006. De startet bare som et ensemble. I 2008 var Stavanger europeisk kulturho-vedstad, og da ble 1B1 født. Den gang gikk de under navnet Bjergsted 1.

– 1B1 er et prosjekt som handler om å forene krefter. Først og fremst her i Bjergstedparken, sier Jan Bjøran-ger, artistic director i 1B1.Ensemblet består av elever fra kulturskolene både i Sta-vanger og Sandnes, elever fra lørdagsskolen og musikk-linjene, samt studenter fra Universitetet i Stavanger.

– Vi har med oss prominente musikere i Stavanger Symfoniorkester (SSO) som bidrar som veiledere. I lø-pet av det siste halvannet året har vi prøvd å bygge et nettverk i regionen, som vi definerer fra Bergen til Kris-tiansand. Nå er 1B1, med hjertet i Stavanger, også loka-lisert i universitetsmiljøene i disse byene, sier Bjøranger.

Nye plateutgivelserFremover skjer det mye spennende for ensemblet.

– Vi skal til Berlin i mai, samt til USA for å gjøre noen veldig store ting i løpet av det neste året. Vi har flere prosjekter og nye plateinnspillinger på gang, forteller Bjøranger.1B1 har allerede gitt ut to plater, og ytterligere tre plater ligger klare. Dermed kommer det rush med nye innspil-linger fremover, samtidig som det også planlegges en langsiktig konsertserie her i Stavanger. Bjøranger opp-

i januar mottok strykeorkesteret 1B1 fra stavanger spellemannpris i kategorien klassisk musikk. Å motta denne prisen åpnet nye dører for ensemblet, og folk fikk for alvor opp

øynene for den spesielle sammensetningen av musikere.

Med hjertet i Stavanger

tekst og foto Mia laNgås flåta

lyser at det er fullt mulig å bli en del av 1B1. – Kriteriene for å bli en del av 1B1 er at man er stu-

dent ved et av de tre studiestedene, har elevplass ved musikklinja i Stavanger eller Sandnes, eller er en del av Stavanger kulturskoles lørdagsprogram, sier Bjøranger.

uNge MusikereVictoria Sørlie Folkedal studerer bachelor i utøvende musikk ved UiS avdeling Bjergsted samtidig som hun spiller fiolin i 1B1.

– Jeg har vært med siden jeg begynte å studere her i Stavanger for litt under tre år siden. Det er veldig gøy å være med i 1B1. Her er det spilling og mye spilleglede. Vi holder en del konserter, og så er det jo utrolig lærerikt og relevant med tanke på at jeg studerer fiolin, sier hun.Å være med på og vinne Spellemannpris synes Folkedal var veldig gøy.

– Det var ikke helt uventet, men likevel litt overas-kende ettersom konkurrentene våre er veldig anerkjente og profilerte musikere. Så det er jo hyggelig å få en slik anerkjennelse, sier Folkedal.

Hardt arBeidBjøranger beskriver 1B1 som et ensemble som har levd veldig fra hånd til munn.

– Vi er slitne i perioder, men det er utrolig gøy å se hvilke resultater vi får. Enn så lenge så har vi ingen

ensemblestøtte, men vi har gode støttespillere i samar-beidsbyene. Stavanger kommune har alltid hjulpet oss og etter hvert så har alle universitetene også lagt vekt på det vi holder på med. Det er viktig å understreke at universitetsledelsen og alle som nå er inne i systemet hos oss har trykket oss til brystet og de tar vare på det arbeidet vi gjør. Uten dem så hadde ikke dette gått, for-teller han.Som artistic director ser Bjøranger positivt på 1B1s fremtid.

– Spellemann har åpnet dører for vårt arbeid og vi merker jo trykket. Folk følger med på hva vi holder på med, og det hjelper oss i det lange løp. Det gir oss et vel-dig godt verktøy med arbeidet videre, sier han.

BloMstreNde Miljø Som mål har ensemblet å skape et blomstrende miljø, på en litt annen scene enn det de mer etablerte, institusjo-naliserte ensemblene, som SSO, har.

– Vi håper å kunne bygge vårt eget publikum og ska-pe mer interesse for både det å spille og gå på konserter her i byen. I tillegg vil vi så klart være et viktig lærings-verktøy for alle studiestedene. Det å arbeide i en gruppe på denne måten gir et fantastisk læringsutbytte for de unge, og er en enorm inspirasjon for de av oss med litt mer erfaring, avslutter Bjøranger.

jaN BjøraNgerartistic director, 1B1

«vi Håper å kuNNe Bygge

vårt eget puBlikuM og

skape Mer iNteresse for Både å spille

og gå på koNserter Her

i ByeN.»

27kultur

I kjølvannet av Spellemann

17. januar ble Spellemann 2014 arran-gert i Stavanger konserthus. Det var stjernespekket og høy glamfaktor da musikkeliten i Norge var samlet for å

dele ut gjeve priser til artister som har utmerket seg i året som har gått. like-vel mener mange at årets prisutdeling

var en skuffelse.

For tredje året på rad ble Spellemannprisen avholdt i Stavanger Konserthus. I år var tanken å utvide seermål-gruppen, slik at prisutdelingen også kunne appellere til yngre musikkentusiaster.

– Tidligere har vi sendt Spellemann i to ulike saler, med et litt annet arrangement. I år prøvde vi noe nytt for å tiltrekke oss ungdommene, sier Dag Hvaring, ansvar-lig produsent for Spellemannprisen.Selv om planleggingen av Spellemann 2015 ikke er helt i gang ennå, sier Hvaring at de vil satse enda mer på å nå ut til den yngre garde til neste år.

– Det hjalp med et mer konsertpreget oppsett av sa-len under årets utdeling, og antakeligvis vil vi gjøre noe lignende neste år, sier Hvaring.

DiSkutererTil tross for at arrangørene er fornøyde med årets pris-utdeling, har det i etterkant vært diskutert om Spelle-mann trenger å fornyes. Flere mener at noen av de no-minerte artistene ikke har vært relevante for å gjøre opp status for musikkåret 2014. Blant annet har juryen blitt kritisert for at reglementet er utdatert hva gjelder elek-tronikasjangeren, da verken Kygo eller Todd Terje ble nominerte til årets prisutdeling. Tidligere har det vært store oppslag i media om at også remikser burde få egen kategori, med tanke på at vi har flere norske artister innenfor sjangeren som har utmerket seg både nasjonalt og internasjonalt i året som har gått.

MiSNøyeI kjølvannet av Spellemann har også flere uttrykt sin misnøye over at verken OnklP eller Röyksopp tok hjem noen priser. Begge har toppet listene med monsterhiter i 2014, men ble til manges overraskelse utdanket av an-dre artister. Til tross for at «Styggen på ryggen» ikke ble årets hit, var vinneren av kategorien godt fornøyd med en selverklært velfortjent seier.

– Alle har engler i livene sine. Dette er en sang som betyr mye for oss, og vi har jobbet lenge med å få teksten til å formidle det vi ønsker, sa Admiral P under prisut-delingen om sin vinnerhit «Engel».

FortjeNtTil tross for mye refs fra ulike hold, skal det sies at mange av vinnerne fortjente den gjeve anerkjennelsen. Emilie Nicolas, som stakk av med hele to priser, i ka-tegoriene årets nykommer og årets popsolist, var både ydmyk og glad etter Spellemann. Hun ble overøst med kommentarer om at seieren var velfortjent.

– Jeg var så ufattelig nervøs før utdelingen, og dette hadde jeg aldri turt å håpe på. To priser holder i masse-vis, sa en fornøyd Emilie Nicolas på Spellemann.Også artister som Higasakite, Siri Nilsen og Nico & Vinz var forventede vinnere, som alle nøt sine minutter med heder og ære. Nå venter musikk-Norge spent på neste års prisutdeling, i håp om at reglementet klarer å holde tritt med musikkutviklingen.

tekSt tuva Skei tøNSet Foto julie reNée bueNe

aDMiral p vaNt priSeN For åretS hit MeD låteN «eNgel».

eMilie NicolaS vaNt båDe åretS NykoMMer og åretS popSoliSt.

28

ANNONSE

VIL DU HA DIN ANNONSE

HER?Kontakt oss på annonse@smis.no

for mer informasjon.

Janniche Vold studerar til ein mastergrad i økonomi. Hausten 2013 nytta ho seg av sjansen til å reise på ut-veksling.

– Eg hadde aldri gjort noko spanande i livet og følte eg måtte reise medan eg var ung, seier Janniche Vold.Saman med ei klassevenninne gjekk turen til Australia og Surfers Paradise.

– Me blei anbefalt den plassen av universitetet. Det blei mykje skule, men også mykje sosialt, seier ho.

NYE VENERI Australia blei Vold kjent med fleire studenter.

– Me var 40 norske som reiste ned. Nokon var frå Canada, ein del frå Asia, og nokre var også svenskar og finskar, seier Vold.Ho er ennå ven med to av dei ho reiste saman med.

– Me blei ikkje kjent med så mange australiarar, for dei visste jo at me kom til å reise igjen etter nokre må-nader, seier Vold.Kulturforskjellane mellom Australia og Noreg er ikkje kjempestore, men ein ting la Vold merke til:

– I Australia stressar folk mykje mindre, alt er berre «chill». Folk tek det meir med ro og er meir utadvendte, seier Vold.Det blei mykje strandliv, drikking og festing i løpet av

dei fire månadene.– Karakterane hadde nok vore betre om eg tok fag her

i Stavanger, men eg besto og hadde det kjekt, seier ho.

GJERNE IGJENVold sit berre igjen med positive erfaringar frå utveks-linga. Hadde ho hatt pengar ville ho reist igjen.

– Det fristar å slenge inn ein søknad om utveksling og reise til Florida eller Hawaii, men økonomien er ikkje heilt der at eg har råd til det, seier ho.Mastergradstudenten anbefaler likevel andre å reise.

– Det er ei oppleving for livet, du blir kjent me mange nye folk og får sett mykje. Me reiste på utfluktar og var blant anna i Sidney. Her mista eg både lommeboka og mobilen min, så eit reisetips er å passe på verdisaker, seier Vold.

SAKNET VAR DET VERSTEÅ reise nærast jorda rundt byr ikkje berre på positive opplevingar. Den lange flyturen hamnar her på lista.

– Men det verste var å vere så langt vekke. Tenk om det skulle skje noko, eller om nokon hadde døydd? Då hadde eg ikkje rukke heim, seier Vold.Rett før ho skulle reise fekk ho seg kjærast.

– Det var ikkje så kjekt å reise frå han. Eg skulle heller

TEKST KRISTIN FRAFJORD FOTO PRIVAT

«KARAKTERANE HADDE NOK

VORE BETRE OM EG TOK FAG HER I

STAVANGER, MEN EG BESTO OG HADDE

DET KJEKT.»

29KULTUR

REIS MEDAN DU ER UNG

JANNICHE VOLDUTVEKSLINGSSTUDENT

ha venta til eg kom heim med å få meg kjærast, seier ho med eit smil.Det beste med turen var imidlertid at ho aldri var åleine.

– Eg hadde alltid nokon rundt meg. Me var sosiale heile tida og eg følte meg som heime. Varmen og det gode vêret samt stranda gjorde alt veldig bra, seier ho.

FLEIRE VIL UTI februar 2013 var det 185 søkarar – i år vil 288 studentar ved UiS ta seg eit semester i utlandet.

– Tala er reine søkjartal, det vil alltid vere studentar som endrar meining og trekk seg. Me skulle gjerne sett ei større auking i talet på søkarar, men me reknar med talet vil stige i åra som kjem, seier Hege Rosså, senior-konsulent ved Internasjonalt kontor.Årsaka til auken er ifølgje Rosså større fokus på infor-masjon og marknadsføring.

– Me er på besøk i førelesningar, held informasjons-møter og har stand på campus i tillegg til bannera og kick-off arrangement, seier ho.Blant dei mest populære reisemåla finn me Australia med 96 søkarar og USA med 67 søkarar.

– I år har to universitet utmerka seg: San Diego State University i USA og University of Adelaide har 32 søka-rar kvar, seier Rosså.

FLEIRE OG FLEIRE REISER PÅ UTVEKSLING. – DET ER EI OPPLEVING FOR LIVET, SEIER

STUDENT JANNICHE VOLD.

30 KULTUR

TEKST OG FOTO EIGIL KLOSTER OSMUNDSEN

Tamila Shamileva ble født i Tsjetsjenia og er 24 år gam-mel. Hun flyttet til Norge sammen med moren sin i 2003 på grunn av krigshandlinger i hjemlandet. Shami-leva studerer sosialt arbeid og er på tredje studieår. Hun er sunni-muslim og ber fem ganger om dagen.

– Jeg har stort sett bare møtt muslimer i stillerommet på Arne Rettedals hus. Jeg har ikke opplevd noen religi-øse konflikter i tilknytning til bruk av dette rommet. Jeg ber her fremfor i Kjølv Egelands hus, fordi dette rommet er nærmest Kjell Arholms hus hvor forelesningene mine finner sted, sier 24-åringen.Shamileva roser Universitetet i Stavanger for tilretteleg-gingen av religiøse aktiviteter. Hun kan imidlertid kun be sammen med andre kvinner.

– Å be her i stillerommet gjør meg godt. Jeg blir ladet opp på samme måte som mobilen blir oppladet når du kobler laderen i stikkontakten, sier hun.

FORNØYDHalil Seferovic er fra Bosnia, og er 22 år gammel. Han tar mastergrad i historie og religion, og er nå på lektor- og adjunktprogrammet. Seferovic er i likhet med Sha-mileva sunni-muslim, og som andre sunni-muslimer ber han fem ganger om dagen.

– Jeg visste om begge stillerommene på UiS. Grun-net en kneskade foretrekker jeg å bruke rommet i Kjølv Egelands hus ettersom gulvet der er dekket av tepper. De fleste muslimske vennene mine bruker også dette stil-lerommet, sier 22-åringen.Seferovic er veldig fornøyd med stillerommet som han benytter seg av, men det finnes alltid noe som kan bli bedre.

– Stillerommene kunne vært større. Under fredags-bønnen på Kjølv Egelands hus må enkelte studenter be utenfor stillerommet grunnet stor pågang, sier han.

FØLER FREDHvordan Seferovic føler seg etter å ha benyttet seg av rommet avhenger av humøret, hvor mange bønner han velger å utføre eller andre faktorer. Han føler imidlertid som regel fred og varme i etterkant. Studentprest Stefan Emmerhoff kan bekrefte at stillerommet på Arne Ret-tedals hus er åpent hele døgnet.

– Det blir brukt som bønnerom for blant andre krist-ne og muslimer. Jeg bruker også dette rommet en del, gjerne en gang i uken. Det eneste som ikke er lov der er å bruke det som grupperom, sier studentpresten.

OPPVEKSTEN PÅVIRKER 22 år gamle Anine Thoma Ottesen Knudstad studerer barnevernspedagogikk, og er på første studieår. Hun er ateist, og benytter seg derfor ikke av stillerommene på UiS.

– Det er ikke så stor forskjell på å være ateist, agnos-tiker eller humanist. Disse kategoriene har mye til felles.

Jeg tror enkelt og greit ikke på Gud, sier hun.Knudstad er borgerlig konfirmert, og er sikker på at oppveksten har vært med på å påvirke hennes syn på livssyn og tro. Hun er også tydelig i sin mening om at alle skal få ha sitt livssyn og sin tro, så lenge det ikke påvirker andre på en negativ måte.

– En oppfatning som mange har om ateister er at de er rasister. Jeg har jobbet som frivillig på anti-rasistisk senter, og er på ingen måte en rasist, forteller 22-årin-gen.Hun har selv fått inntrykk av at stillerommet på Arne Rettedals hus er til for å slappe av i, og at det er en plass for å be.

IKKE LOVPÅLAGTEmmerhoff opplyser at det ikke er lovpålagt med stille-rom på et universitet, men han mener at mange studen-

STILLEROM MED ROM FOR ALLE

Et stillerom er et sted hvor personer kan samle tankene sine, be eller slappe av. På Universitetet i Stavanger finnes det to stillerom: Ett på Arne Rettedals hus og ett

på Kjølv Egelands hus.

«EN OPPFATNING SOM MANGE HAR

OM ATEISTER ER AT DE ER RASISTER. JEG

HAR JOBBET SOM FRIVILLIG PÅ ANTI-RASISTISK SENTER,

OG ER PÅ INGEN MÅTE EN RASIST.»

ANINE T. O. KNUDSTADSTUDENT OG ATEIST

ter har behov for en plass hvor det er stille i perioder av livet som gjerne er litt tunge.

– Her på UiS har vi to stillerom, mens Universitetet i Bergen bare har ett. Dette henger sammen med at deres rom er større, sier Emmerhoff.På Kjølv Egelands hus er det nesten utelukkende mus-limer som bruker stillerommet. Emmerhoff informerer om at begge stillerommene er åpne for alle som ønsker å bruke dem, men at de i praksis nesten bare brukes av muslimer.

– Tidligere arrangerte jeg gudstjenester i stillerom-met her på Arne Rettedals hus, men rommet ble for lite. Gudstjenestene har nå ironisk nok blitt flyttet til baren i Studentenes hus. Men det blir fortsatt holdt tidebønn i dette stillerommet, sier han.

HER SITTER TAMILA SHAMILEVA VENDT MOT MEKKA PÅ STILLEROMMET I ARNE RETTEDALS HUS.

HALIL SEFEROVIC ER MUSLIM OG BRUKER OFTE STILLEROMMET PÅ KJØV EGELANDS HUS.

31kultur

This week I sat down with Olaleke Akisanmi, a first year masters student at UiS. We met on a clear, sunny Fe-bruary afternoon at the tables on the third floor of Kjølv Egelands hus. Although I was nervous for my first inter-view for SmiS, Akisanmi was confident and approached me with a big smile on his face. During the interview he talked about exciting topics like broken English, egusi soup and the Norwegian education system, to name a few. Where are you from in Nigeria and what is the spoken language?Nigeria is split into basically three geographical regions. I'm from the southwest in a place called Ogun State, a border state to Lagos. In Nigeria the official language is English, but I'm used to speaking two languages, both English and the local dialect. There are so many diffe-rent local dialects in Nigeria, over 250. In my program at UiS there are three of us from Nigeria, but none of us can understand each other’s local dialects, so to make things easier we speak broken English.

What is «broken English»?In Nigeria we speak a different form of English that we call broken, or Pidgin English. Broken English is a form of distorted English, it isn’t very correct, and it’s tricky. For example: If I were to ask you «Do you know how to play any sports?», I would say «Wetin be the sport you Sabi play?». But I can switch between broken and proper English depending on whom I'm talking to.

What is the climate like in Nigeria?Dry and Wet. When it's dry it's hot, and during the dry season there's almost no rain. Harmattan comes with

the dry season, during which it's hot, dusty and cold. I'm always sweating. It's hard to explain. Harmattan is a dusty trade wind that blows through Nigeria and the western African countries. Do you like the weather here in Norway?I don't know about other places in Norway, but here in Stavanger the weather has been good. I can't complain. How does Nigerian food compare to Norwegian food? The real question is: Have I tried any Norwegian food? Yes, I have tried pizza. Does that count?

Yes, I think it's the national dish. What kind of Nige-rian food should one try?Some of the best foods to try are egusi soup, pounded yam, Àmàlà, banga soup and ogbono soup.

Why are there so many Nigerians in this area of Nor-way?Like Norway, Nigeria is an oil exploratory country. But in Nigeria it's both onshore and offshore. Many of the Nigerian students are here to gain knowledge and to get more experience in the oil industry. For every ten Ni-gerian student in Norway, you will probably find that seven of them are taking oil related courses. In my class alone we are three.

What do you like about living in Norway?I appreciate the level of organization here. One good example is the bus system. In Nigeria, when the driver is approaching, he will shout out where he's heading to the crowd of people waiting at the bus stop. For example «Madla, I’m going to Madla!». It's very easy to get on the

Olaleke Akisanmi is a first year masters student at Petroleum Engineering at UiS. This is his take on Norwegian food,

education and views on his home country.

Olaleke akisanmi

Meet the Student:

Anne Haws is an international student in the Environmental Technology master's program at UiS. She moved to Norway

from the snowy state Minnesota, USA, in August 2014. Anne is on a mission to learn more about

students from all over the globe and get their perspective on

student life in Norway.

TEXT & PHOTO ANNE MARIE HAWKS

wrong bus. Also, I feel that in Norway there is a higher level of integrity and safety.

What do you think is different about school here?In the Nigerian school system the bachelors is five years and the masters is two years. To succeed in Nigeria, you must do a lot more learning on your own, and really go beyond what the lecturer says in class. The Nigerian system teaches us to learn on our own, so when we come to places like Norway that have an online lear-ning platform, like It's Learning, it's a super advantage.

Do people here have misconceptions about your home country?Yeah. They think that Nigeria is «in the bush». Seri-ously, that's what they think. They think Nigeria is not developed at all. In Nigeria we have the good, and we have the bad, but so much of it is good. There are scenic parks, nice roads and skyscrapers. Even though some African countries are still developing, people shouldn't generalize and think Nigeria isn't. One more question, I saw you at the international student ice skating event in January. Was it your first time and will you try it again?Yes it was my first time on ice. And yes, I want to mas-ter it!

International columnStudent dormitorieS in Stavanger

Hi guys! I been wanting to write about this for a long time, and I finally think that I gathered enough information for you to think about. Here you will have a short overview of the dormi-tories which SiS kindly provide for students in Stavanger. Some of them have couples rooms

available, but my starting point is single rooms. Let's have a look.

alexandr danilyan

rent (noK)

rent (noK)

rent (noK)

rent (noK)

rent (noK)

rent (noK)

Laundry

Laundry

Laundry

Laundry

Laundry

Laundry

amount of peopLe in the Kitchen

amount of peopLe in the Kitchen

amount of peopLe in the Kitchen

amount of peopLe in the Kitchen

amount of peopLe in the Kitchen

amount of peopLe in the Kitchen

private bathroom

private bathroom

private bathroom

private bathroom

private bathroom

private bathroom

addreSS

addreSS

addreSS

addreSS

addreSS

addreSS

3550,-

3000,-

2950,-

4500,-

2950,-

3050,-

charge

free

charge

free

charge

charge

max 20

max 6

max 9

private

around 10

6

yeS

heLL no

no

oh yeah

no

no

rennebergStien 27

KjeLL arhoLmSgt. 34

ugLeveien

reKtor natvig pederSenS vei

madLamarK

jernaLderveien 57

Brief description: One step away from the University and gym. Here you have the smallest rooms in Rogaland you can ever find (hobbits had much bigger flats), though it's a very sociable place due to the insane amount of people sharing one kitchen.

Brief description: «Thin walls, noisy», says Ekaterina G., a former citizen of «White Boxes». This dormitory is also placed close to UiS.

Brief description: «The dorms in Ugleveien are about average on quality, but they are centrally located between UiS and the city center – with a huge shoppingmall only four minutes away. This makes Ugleveien one of the most desired dorms among students», says Danas G., representative of Ugleveien community.

Brief description: «Botanic garden for romantic walks, preheated floor in the bathroom, private kitchen so you may have a snack whenever you want». This is reported by Mr. Alvaro M., a student at UiS. These dorms are almost fully occupied by Norwegians.

Brief description: «In madla we get free bedbugs included in the monthly rent», says Apostolis A., an immigrant from Cyprus. To make things clear; they did have some problems with insects, but SiS handled the problem, though some students had a hard time itching. Madla is sharing the same advantage as Ugleveien.

Brief description:«Very quiet dorm, little socialization, good relation in quality and price», says Zubia Z. «The accommodation is pretty nice with good neighbors, and the most important thing is that the dorms have good sound isolation», says Ekaterina G., another inhabitant.

RED BOXES

white boxeS

ugLeveien

SørmarKa

madLamarK

jernaLderveien

32 kultur

Rent (nOK)

Rent (nOK)

Rent (nOK)

Rent (nOK)

LaundRy

LaundRy

LaundRy

LaundRy

amOunt Of peOpLe in the Kitchen

amOunt Of peOpLe in the Kitchen

amOunt Of peOpLe in the Kitchen

amOunt Of peOpLe in the Kitchen

pRivate bathROOm

pRivate bathROOm

pRivate bathROOm

pRivate bathROOm

addRess

addRess

addRess

addRess

4500,-

4300,-

4800,-

4500,-

fRee

fRee

chaRge

chaRge

15

4

pRivate

pRivate

yes?

nO

yes

yes

137 fLypLassveien

gjøsteinsgate 3

henRiK ibsens gate 21

RennebeRgstien 1, 3, 5, 7

Brief description: «These rooms are best of all accommodation in Stavanger, and I know that from experience. But kinda bad for the inhabi-tants of this place is the location», says Adam, former inhabitant. The dorm is situated 25 minutes walking from the closest bus stop, which is absolutely insane, keeping in mind how Norwegians like to put bus stops like every 10 meters.

Brief description: «Located in the city center, this dorm was better than Sola, but at the same time more expensive. 4300 NOK for a small room and a shared bathroom. But everything else is good (location, kitchen etc.)», says Adam.

Brief description: «Great place, in walking distance from both university and the city center. Also situated next to the beautiful Mosvatnet», says Isabel.

Brief description: «The rooms are nice; they feel big because the ceiling is so high. Somewhat noisy in the weekends from time to time with parties etc., but not too bad», says Ingvild, inhabitant of Ullandhaug dorms.

sOLa

gjøsteinsgate

mOsvangen

campus uLLandhaug

In my opinion it's not fair that sometimes students coming from abroad have to sign contracts without any informa-tion regarding the dorms they have been placed into. And, obviously, some dorms are overcharged, from my point of

view. Thanks to everyone who spent time giving me their opinions and providing me with information! Hopefully, some students will find this info useful.

A bit of wisdom, confronting the whole idea of the article, just for you guys to think about: «Neighbor's grass is always greener». Good luck!

33KULTUR

Tegning: jon peTTeR voRRen

Lisboa er en snodig, liten by. Byen består, som så mange andre kjente byer (Roma, Athen, San Fransisco etc.), av sju bakketopper. Hver bakketopp er delt inn i en rekke «bairros» (bydeler/nabolag), og hver bydel fremstår mer som sin helt egen landsby, enn som en del av en stor eu-ropeisk hovedstad. I denne utgaven av Vagabond tenkte jeg å se nærmere på mine favoritt-bydeler i stedet for å fokusere på Lisboa som en helhet. Så enten du liker ville gatefester, eller om spionering på naboen sammen med urgamle damer er mer din stil, så har disse bydelene noe for alle. ALFAMA OG MOURARIA – ET UBESKRIVELIG, KAOTISK MYSTERIUMHar du noen ganger lurt på hvordan livet var i en landlig og forlatt landsby tidlig på 1700-tallet? Vil du vite hva folk snakket om, hvordan de tenkte, hvilke aktiviteter som fylte deres teknologitomme, rutinebaserte hver-dag? Enten du er sosiolog, historiker, eller bare ønsker å møte folk som er mer en 300 år gamle, er Alfama- og Mouraria-bydelene noe for deg.

Disse bydelene er så ufattelig vanskelige å beskrive. Av alle steder jeg har vært i verden er denne delen av Lis-boa det stedet som virkelig skriker «du tror det ikke før du får se det!». Bare tre minutters gange fra hovedgaten i en moderne europeisk hovedstad. I kronglete smug, som går frem, tilbake og rundt seg selv, vandrer fossiler fra en tid like før industrialiseringen. Alfama og Moura-ria er Lisboas eldste bydeler. Selve «gate-layouten» er en Maurisk labyrint designet en gang mellom 800-tallet og år 1000. Her er gatene så smale at man, mange steder, kan berøre veggene på begge sidene av gaten samtidig.

Mouraria og Alfama er så forvirrende, så ubeskrivelig kaotisk, at selv etter å ha bodd i nettopp disse bydelene i tre år kan jeg fortsatt gå meg vill. Arkitektonisk sett er disse de mest sjarmerende bydelene jeg har besøkt i verden, men likevel er det ikke arkitekturen som gjør disse bydelene så spesielle – det er folkene. Disse for-eldete, bakstreverske, sladrende, kjeftende, smilende, sjarmerende folkene som ikke eksisterer noe annet sted i Lisboa (verden?) enn akkurat her.

Her vet bakeren navnet ditt, slakteren vet hvor du bor. Kom du sent hjem i går? Jeg skal love deg at han som driver kafeen på hjørnet allerede vet det. Fått deg ny kjæreste? Forvent deg smilende blikk fra alle naboer i en to hundre meter stor radius. Glemte du å hilse på assis-tenten til slakteren som kompisen din av og til bruker?

LISBOA –Eksentrisk, kaotisk, fantastisk!

I til sammen tre år har jeg bodd i Lisboa. Her er et knippe av mine inntrykk og erfaringer fra en av Europas rareste og samtidig mest

sjarmerende hovedsteder.

Tro meg, du vil få høre det, en slik arroganse er det ikke plass til her. I disse bydelene samles de samme folkene på de samme kafeene hver eneste dag. Dona São serve-rer Muskatell-vin, mens Eduardo og Maria over gaten frister med kirsebærlikør på «Ginjinha Da Sé». Samta-lene går i det samme toneleiet, om de samme temaene, diskutert av de samme stemmene hver dag inn i evig-heten. Pest, atomkrig, kolera, i Alfama og Mouraria vil livet alltid være det samme. Sørg for å ta turen hit en gang, og du vil få en unik opplevelse.

Beste minne fra Mouraria/Alfama: For mange, for rare, for ubeskrivelige. Disse bydelene må oppleves!

Mine tips for Mouraria/Alfama: Spis blekksprut på «Cruzes Credo Cafe» for en himmelsk smaksopplevelse. Smak Ginjinha (kirsebærlikør) på «Ginjinha Da Sé». Hør Fado (tradisjonell musikk fra Mouraria/Alfama) på «Tasca do Chico». Spis Petiscos (tapas) hos Bela i «Rua dos Remedios». Men viktigst av alt er å vandre målløst rundt med øynene vidåpne, og absorbere kuriositetene som konstant utspiller seg rundt deg.

BAIRRO ALTO – GATEFESTENS FØDESTEDAh, Bairro Alto, alle glemte minners mor. Bairro Alto, som Alfama, er en labyrint av smale brosteinslagte små-gater. Gå hit på dagtid og du vil møte stengte dører, kat-ter, og et par-tre smilende, eldre menn. Koner vasker fortauskanten utenfor døren sin, klær henger til tørk. Ved første øyekast kan denne bydelen minne en del om de to forrige, men se litt nærmere og vær her litt lenger. Da vil du oppdage at dette er noe helt annet. På dagtid er stillheten her øredøvende. Du er fanget i orkanens øye mens du forvirret vandrer rundt, undrende over hvorfor folkene her virker så annerledes sammenlignet med de du møtte i Alfama. Så skjer en forandring. En forand-ring som skjer så gradvis at du knapt merker det før det er for sent. Solen går ned, og sakte strømmer folk ut i gatene. Plutselig er den stille labyrinten et mangehodet beist. Mer enn to hundre barer åpner dørene. Tusenvis av folk samles i de smale smugene. Du er fanget i en hei-dundrende gatefest.

Caipirinha til 30 kroner, et melkeglass med whiskey for 25. Kjøp en øl til åtte kroner, eller en halvliter mojito for 40. Ta med deg drinken din ut, dans deg gjennom folkehavet, nyt! Hver kveld, hele året, forvandles stille Bairro Alto til det som kan beskrives som Europas vil-leste utendørs-vorspiel. Om du ikke kan ha det gøy her er det nok på tide å legge festskoene på hylla, gå til inn-

«ARKITEKTONISK SETT ER DISSE DE

MEST SJARMERENDE BYDELENE JEG HAR BESØKT I VERDEN,

MEN LIKEVEL ER DET IKKE

ARKITEKTUREN SOM GJØR DISSE

BYDELENE SÅ SPESIELLE – DET ER

FOLKENE.»

TEKST OG FOTO JØRGEN FINSTAD

34 VAGABOND

kjøp av en kortstokk og bruke kveldene dine til å spisse kabalferdighetene.

Liker du latinske rytmer? Heavy metal? Indie? Pop? Rock? Obskure filmsoundtrack fra 80-tallet? Jazz? Blues? Alt finnes her. Turister, portugisere, svinsende marsmenn. Gamle, unge, middeladrende – alle sjangler de endeløst rundt mens hoftene prøver så godt de kan å imitere en brasiliansk danserinne.

Beste minne fra Bairro Alto: Hmm. Ikke greit å si. Ikke alle egner seg på trykk. Kanskje den gangen jeg var så intenst opptatt av å danse limbo at jeg ikke merket at det var jordskjelv. Eller kanskje den gangen jeg gikk på Er-lend Øye fra bandet Kings of Convenience. Han satt på en fortauskant i et av de smaleste smugene med en gitar på fanget, mens han holdt en liten «privatkonsert» for alle som tilfeldigvis rotet seg dit. Men, mitt beste minne er ikke så viktig. Det viktigste er at hvis du snubler deg innom Bairro Alto en sen Lisboa-kveld, så kan jeg ga-rantere at du vil få en minnerik aften. Så lenge du holder alkoholinntaket under blackout-grensen, i alle fall.

Mitt tips for Bairro Alto: Ikke bry deg om hvilken bar du går til. Kjøp en drink i den første du finner. Gå rundt i gatene, snakk med folk. Når drinken er tom går du inn i den første baren du finner. Repeter!

35VAGABOND

SJANGER: Biografi, drama REGI: James Marsh SKUESPILLERE: Eddie Redmayne, Felicity Jones, Harry Lloid, Tom Prior VARIGHET: 123 min KARAKTER: C

THE THEORY OF EVERYTHING

SJANGER: ActionkomedieREGI: Evan Goldberg, Seth RogenSKUESPILLERE: James Franco, Seth Rogen, Lizzy Caplan, Randall Park, Diana Bang, Timothy Simons, Reese AlexanderVARIGHET: 112 minKARAKTER: C

THE INTERVIEW

THE INTERVIEW

THE THEORY OF EVERYTHING

Et absurd scenario utspiller seg i verdens mest lukkede land. For oss som husker Evan Goldberg og Seth Rogens «Pineapple Express» og «This Is the End», er «The In-terview» intet unntak: En film med flåsete og urealistisk handling. Deres filmer er kjent for å appellere til noen mer enn andre. «The Interview» er likevel en oppgrade-ring fra de forrige filmene, på grunn av at temaet er mer aktuelt nå. Nemlig det mystiske Nord-Korea, og deres kontroversielle leder Kim Jong-un.

Stephen Hawking er kanskje den mest omtalte nåle-vende fysikeren i verden. De fleste har sett ham sitte i en rullestol og med robotstemme si noe som går langt over hodene på de fleste. Spesielt interesserte har kanskje til og med lest boken hans «A Brief History of Time». Han lider av en sykdom som kalles ALS, en muskel og ner-vehemmende sykdom, som er noe av grunnen til at han i så mange år har vært lenket til en rullestol og må ut-trykke seg via en computer. Da han fikk diagnosen fikk

ANMELDT AV ASLAK RAVNDAL

ANMELDT AV THOMAS VINCENT BORGERSEN

FOTO: MASHABLE.COM

FOTO: FILMWEB.NO

36 KULTUR

han samtidig beskjed om at han hadde to år igjen å leve. Døden har til nå måttet vente i over 50 år!

I «The Theory of Everything» blir vi kjent med Hawking på sine unge, friske dager, da han gikk på uni-versitetet, hang på puber og sjekket opp jenter – som en vanlig, ung mann. Vi følger ham fra dagene på univer-sitetet i Cambridge, gjennom giftemål og farskap, frem til mange av de største akademiske bragdene i karrieren hans. Som i mange andre biografier får vi se flere andre aspekter av livet til Hawking enn bare søken etter kunn-skap. I denne biografien blir vi kjent med hans forhold til kona, barna og venner, og ikke minst den konstante kampen mot sykdommen. Historien blir fortalt krono-logisk, noe som i dette tilfellet gir en veldig behagelig og naturlig utvikling. Et problem med å dra inn mange as-pekter ved livet til Hawking er at det tematiske fokuset i filmen kan bli litt skurrete, og kan medføre at publikum etter hvert også sliter med å holde fokus.Karakterene i filmen er godt skrevet og blir godt spilt av Eddie Redmayne (Stephen Hawking) og Felicity Jo-

nes (Jane Hawking). Begge Oscarnominert til henholds-vis beste mannlige og kvinnelige skuespiller i en ledende rolle. Redmayne har kanskje den mest utfordrende opp-gaven, i og med at han skal uttrykke sterke følelser kun ved hjelp av Hawkings svært begrensede utvalg av an-siktsuttrykk. Denne utfordringen tar han på strak arm! Filmen er også anerkjent for musikken, som kanskje er den beste filmmusikken laget i 2014, rett bak musikken Hans Zimmer komponerte til Christopher Nolans «In-terstellar».

«The Theory of Everything» inneholder mange vakre scener, som er et resultat av et godt screenplay og godt skuespill, underbygget av poetisk musikk. De vakre scenene drukner delvis i litt for mange lange scener om mindre interessante temaer, noe som dessverre tar mye av kraften fra filmen og gjør at den tidvis kan oppleves som langstrakt og kjedelig.

Aaron Rapoport (Seth Rogen), jobber som produsent på talkshowet «Skylark Tonight» og har fått nok av pro-grammets kjendissladder-konsept etter episode num-mer 1000. Han utfordrer derfor programleder og venn Dave Skylark (James Franco) til å endre på konseptet og gå over til noe mer seriøst. Dave tar Aarons ønske til seg, og ved en tilfeldighet oppdager han at Kim Jong-un er en stor fan av showet deres. Han ser derfor på mulig-heten for å gjøre et intervju med verdens mest fryktede diktator som oppnåelig. Aaron settes på saken, og klarer å stelle i stand et intervju i selveste Nord-Korea. Alt lig-ger til rette for et unikt portrett med Kim Jong-un, men like før avreise blir de to kameratene kontaktet av CIA. De vil nemlig at Dave og Aaron skal utnytte muligheten til å myrde den fryktede diktatoren. En lett oppgave for profesjonelle soldater, men er to dumdristige amerika-nere med ingen reell erfaring eller kompetanse de rette for jobben?

Nok en gang treffer Goldberg og Rogen blink når det

kommer til å være utradisjonelle. Makan til mer kon-troversiell film skal du lete lenge etter. Likevel blir si-tuasjonen i Nord-Korea satt på dagsorden på en artig og humoristisk måte. Rogen spiller dumsnill og bekym-ret som alltid, men hans partner Franco sliter litt mer i denne filmen. Det virker som han prøver litt for hardt, rett og slett. Randall Park (Kim Jong-un) og Diana Bang (Sook) var et hyggelig bekjentskap. Spesielt Park, som spiller den krevende rollen som diktator på en utmerket måte. Selv om filmen tar oss med på en ny og usett reise, er den i lengste laget. Dette gjør at det går lang tid mel-lom de hysteriske øyeblikkene. Til gjengjeld er noen av disse øyeblikkene så morsomme at det er verdt å vente. De humoristiske øyeblikkene er flott kombinert med en rekke action-scener, og det hele tar kaka når Skylark (Franco) og Jong-un (Park) leker seg i en russisk strids-vogn. En helt grei film er den uansett, og den passer yp-perlig til fredagstacoen!

Jupiter Ascending

«The Matrix» er en episk film som revolusjonerte science fiction-sjangeren og gav Wachowski-søsknene stjernestatus. Resten av Matrix-trilogien kom med mye kritikk, akkurat som alle filmer laget av regissørteamet i senere tid. Deres forrige film, «Cloud Atlas», ble kri-tisert på grunn av sin lange varighet og kompliserte handling, selv om mange roste det visuelle aspektet ved filmen. Nå gjentar historien seg med «Jupiter Ascen- ANMELDT AV RAfAEL MoTAMAyoR

ding». En visuelt imponerende «space opera», og akkurat som «Star Wars» sine forløpere har den flere bra effekter, men dessverre en historie vi allerede har sett mange gan-ger før.

I «Jupiter Ascending» følger vi Jupiter Jones (Kunis), en vaskedame som finner ut at hun er en reinkarnasjon av en «space queen», og den rettmessige arvingen av jorden. Søsknene hennes kommer fra den mektigste familien i universet, Abrasax-familien, og de vil ha jorden for å høste alle menneskene, slik at de kan lage et serum som gjør deg ung igjen. Om du tenker at dette høres ut som filmen «The One», så har du helt rett! Den eneste for-skjellen er at denne gangen er det en kvinne som er «The One».

Om det finnes én ting Wachowski-søsknene gjorde rett, så var det å skape et unikt univers for filmen. Det er umu-

lig å få med seg alle detaljene i den fargerike verdenen. Det er et stort antall forskjellige romvesen og romskip, alle er forskjellige og du ønsker å se mer av dette univer-set. Jeg sammenlignet filmen med «Star Wars» sin svake historie, men på den positive siden er verdensbygging et stort tema og kanskje den beste delen av begge filmene.

Alt i alt er Jupiter Ascending en skuffende, men likevel underholdende film. Skuespillerne gjør en bra jobb med det de får, som ikke er så veldig mye. Eddie Redmayne er grei som Balem Abrasax, filmens hovedskurk. Han hvis-ker 90 prosent av replikkene sine og roper resten. Mila Kunis er en bra skuespiller, men hun gjør ikke de beste hovedrolle-prestasjonene. Wachowski-søsknene har nok en gang laget en fantastisk visuell fest med en svak his-torie.

robert ellefsrødfilmspaltist

oscAren for beste lokkemAt går til...Oscar-utdelingen er rett rundt hjørnet, og Hollywood-eliten gjør seg klare for å hedre seg selv. Den røde løperen bankes for støv og gjøres klar for utrulling, og fjorårets beste filmer har fått en rekke nominasjoner. Neida, jeg bare tuller. Mange av de beste har selvfølgelig blitt glemt. Har Academy Awards egentlig noen særlig betydning lenger?

I filmbransjen liker de å tro at dette er viktige saker, og det finnes jo også en rekke filmelskere, både profesjonelle og amatører, som bryr seg. I alle fall i en måned. Spekulasjonene er i vinden og folk prøver å forutse både filmene som får nominasjoner og hvilke som vinner. Å få en nominasjon er nesten like stas som å dra med seg den veltrente gullstatuen hjem, et-tersom det viser en slags anerkjennelse fra Oscar-komitéen, pluss en ek-stra mulighet for gratis presse. «Bra jobba», sier de, og serverer en vennlig klapp på skulderen. Dessverre er komitéen litt for klar over dette, og det hender de nominerer filmer for å skape et mangfoldig konkurransemiljø, uten at den nominerte egentlig har noen sjanse.

Oscar-komitéen er ikke en radikal gjeng med kunstkjennere som elsker innovasjon. Den består heller av konservative, hvite menn over 60 som hovedsakelig foretrekker én type film: Historiske drama med en hoved-person basert på et virkelig menneske med vanskeligheter av mental eller fysisk sort. Om du kjører denne løypa på en Hollywood-produksjon, er du nesten sikret en nominasjon. Tematisk skal filmene helst handle om menneskehetens kamp mot menneskeheten, fordi vi selvfølgelig er vår egen verste fiende. Filmer om andre verdenskrig, og da spesifikt holo-caust, er veldig populære. Derimot, om en skuespillerinne ønsker en no-minasjon så gjelder ikke de samme kriteriene. Da blir det som regel bare nødvendig med en toppløs scene. Hei, Gwyneth Paltrow. La oss ta et tilbakeblikk på tidligere år og se på forskjellige vinnere. En av de største synderne innenfor lokkemat-territoriet kom ut relativt nylig. I 2010 ble vi servert en mengde kvalietsfilmer som både lyste innovasjon og satte spor i oss. «The Social Network» var den store kritikerfavoritten,

mens vanlige dødelige kanskje foretrakk «Inception». Begge to var nomi-nert til beste film, men det historiske dramaet om kongen som stammet, «The King's Speech», kom ut av ingensteder og rappet til seg statuetter for både beste film, regissør, manus og beste mannlige skuespiller. Fem år senere og folk flest har glemt filmen, mens både «The Social Network» og «Inception» opplever en hverdag med haugevis av tilhengere. Det kan også være interessant å kikke på filmåret 2001, da «A Beautiful Mind» vant beste film. Russell Crowe spilte en matematiker som revo-lusjonerte faget sitt, men som led av en sykdom som gjorde et sosialt liv vanskelig. I år er Benedict Cumberbatch nominert for å spille en mate-matiker som revolusjonerte faget sitt, men som led av en sykdom som gjorde et sosialt liv vanskelig, samt Eddie Redmayne er nominert for å spille en fysiker som revolusjonerte faget sitt, men som led av en sykdom som gjorde et sosialt liv vanskelig. Fantasifilmer kvalifiserer seg sjeldent til mer enn de tekniske prisene, med unntak av «Ringenes Herre». Det samme kan sies om science fiction, som, til tross for endeløse innovasjoner og kreativitet, aldri får den rosen sjangeren fortjener. Stanley Kubricks «2001: A Space Odyssey» ble kraftig oversett i nesten alle kategoriene, mens vi i dag fremdeles ser preg av den i moderne filmer. I nyere tid har de såvidt varmet opp for sjangeren, men bare ved å øke antall beste film-nominasjoner fra fem til ti. Oscarfavoritten i år er «Boyhood», som ikke faller inn under det som kalles lokkemat-sjangeren. Det er ikke et historisk drama om mennes-kehetens råhet, hovedpersonen lider ikke av asperger syndrom, og den viser ingen som dør på grunn av rasehat eller klasseskille. Personlig me-ner jeg ikke at «Boyhood» er den beste filmen, men jeg synes det er fint når de filmene som gjør ting annerledes får anerkjennelsen de fortjener. Skulle gjerne kunne sagt det samme om «Nightcrawler», «Lego»-filmen, «Snowpiercer» og «Gone Girl». Disse filmene får heller overleve tidens test, så kan vi le av Oscar-utdelingen fra 2015 om ti år.

«PERsoNLig MENER jEg

ikkE AT «BoyhooD» ER DEN BEsTE fiLMEN, MEN

jEg syNEs DET ER fiNT NåR DE fiLMENE

soM gjøR TiNg ANNERLEDEs

fåR ANER-kjENNELsEN DE

foRTjENER.»

REgi: Lana Wachowski, Andy Wachowski skuEsPiLLERE: Mila kunis, Channing Tatum, sean Bean, Eddie Redmayne VARighET: 127 min kARAkTER: D

Jupiter Ascending

foTo: fiLMWEB.No

37kuLTuR

38 KULTUR

22.30 kliver Looptroop Rockers in på scenen i Maskin-hallen på Tou Scene. De är tyvärr en man kort då Su-preme är hemma med sjuk knodd. Promoe och Cosmic får lägga manken till lite extra för att fylla hans tomrum, vilket de klarar med bravur, och Embee är i vanlig ord-ning stensäker bakom mixerbordet. De startar konser-ten med «Beautiful Mistake» från det nya albumet Na-ked Swedes. Vilket i sig är en liten besvikelse, där hade vi hellre hört «Den Obekväma Tystnaden» eller «Fort Europa».

Atmosfären i lokalen var som väntat gemytlig med lite mer än 200 personer i publiken. Looptroop Rockers förmåga att blanda dansanta refränger och politiska sta-

TEKST MARIA WIKSTRÖM OG MARIT SOFIE STRAND • FOTO MARIT SOFIE STRAND

tements gör att de når ut till en bred målgrupp; allt från 18-åriga hipsters med dålig klädsmak till politiskt aktiva 35-åringar med dreads sjunger med. Den enda nackde-len under kvällen var att Maskinhallens lokal var anin-gen kall, så det gjorde att man tvingades dansa i stora dunjackor och det gjorde i sin tur att vi som inte är så överdrivet långa fick halsdukar och pälskrage tryckta i ansiktet. Lite synd tyckte vi.

Det är många i lokalen som ser ut att ha sovit dåligt, och lika många luktar rökelser, eller en sötare doft av cigaretter. Men detta är inget hinder för fantasifulla dancemoves hos publiken så fort Looptroop Rockers drar upp tempot. Merparten av publiken blir nostal-

giska när Promoes egna «These Walls Don't Lie» från hans soloalbum «The Long Distance Runner» framförs, men konserten når sitt klimax när en av nya albumets stora hits dras igång; «Slippin». Även den gamla dängan «The Building» får taket att höjas ytterligare. En defini-tiv höjdpunkt för alla, ser det ut som.

Mellan låtarna väljer de att dela med sig av sitt missnöje för främlingsfientliga partiers framgångar i Sverige och alla i lokalen verkar hålla med. De bevisar åter igen att de med all rätt kan kalla sig för Sveriges största hiphop-exportörer. Tusen tack Promoe, Cosmic och Embee för en kanonbra kväll. Vi skickar all tänkbar styrka till Su-premes lilla. Krya!

BLAND PARKASJACKOR OCH FETA BEATS

«DE BEVISAR ÅTER IGEN ATT

DE MED ALL RÄTT KAN KALLA SIG FÖR SVERIGES

STÖRSTA HIPHOP-EXPORTÖRER.»

39kultur

5. januar kom The Dogs med ny plate. Salget har gått veldig bra, faktisk er platen utsolgt. De siste eksemplare-ne av platen har bandet med seg til Stavanger og Check-point Charlie, hvor de skal holde konsert. På spørsmål om hva som er Schaus favoritterlåter på den nye plata må han tenke seg godt om.

– Oi, det er vanskelig. Det må nok være «Anything you don't regret» jeg er mest fornøyd med, sier han.

Schau sitter og tenker enda litt mer før han plutselig bryter ut:

– Å jo! Jeg må få med at når Roar, bassisten vår, skri-ker «I´m sorry» på overgangen til gitarsoloen på låta «Stay away from her» - så var det egentlig et arbeidsu-hell. Han gjorde en feil og skrek «I´m sorry», og da tenk-te jeg at det der må han gjøre tre ganger. Det ble da til et av høydepunktene på hele skiva for meg, forteller Schau.

«Crime is sexy»Låten «Crime is sexy» har vært mye medieomtalt i det siste, etter at Little Steven beskrev sangen som verdens beste låt. Men hvordan ble egentlig verdens beste låt til?

– Vi satt hjemme hos meg, og gitaristen vår Mats spil-te kassegitar i stua. Da forsøkte jeg å finne på noe tekst til det han spilte. Av en eller annen grunn passet det bare å synge «crime is sexy», det var bare noe som ramlet ned i hodet på meg. De fleste av låtene våre blir skrevet på under et døgn, og «Crime is sexy» er et resultat av en kveld i stua, sier Schau.

slåssSchau har opplevd mye rart på turné med bandet, og noe av det merkeligste hendte faktisk i Stavanger. Mer konkret; på Folken.

– Scenen der er jo så høy, og vi var enige om at hvis noen var slappe på scenen så hadde vi lov til å banke hverandre opp. Det fungerte veldig bra, for hvis du så

en skygge komme gående mot deg på scenen måtte du gjøre noe for å unngå juling.Under konserten samme kveld satt Schau på huk på sce-nekanten, og la ikke merke til at Tommy, bandets bas-sist, kom snikende inn fra siden.

– Han tok fart og satte beinet i ræva mi! Poff, så fløy jeg ut og landet med magen over rekkverket og sprakk bukveggen, såpass at litt av tynntarmen var på vei ut. Vi skulle på turné i Tyskland en uke etterpå, men den ble avlyst, forteller Schau.

stjal bandnavnNavnet The Dogs er ifølge Schau stjålet fra Trond An-dreassen, vokalisten i Ricochets.

– Han hadde snakket i en årrekke om at han skulle ha et band som het The Dogs. Jeg syntes også det var et bra bandnavn, og siden det aldri ble noe av bandet hans tok jeg navnet for å plage han litt. Jeg håper han sitter i Fredrikstad og er litt irritert, sier Schau med et smil.

budskap til studentene Kristopher «Guilty» Schau har et eget budskap til stu-denter i Stavanger.

– Gjør ferdig studiene og kom deg til helvete vekk! Se litt stort på det. Hvor mange er fastboende i Stavanger og får det til? Det er landets dyreste by, og de er faen meg gærne her. Her finner du en skjenkekontroll som har gått helt bananas. Det er jævlig mange allrighte folk fra Stavanger, men de bor i Oslo. Du er ikke fucked om du bor her akkurat nå, men du blir det om du blir her, forklarer Schau. Han legger til:

– Og gå på alle festene du kan, det er nå du har lever og nyrer til det!

kristopher schau forteller om arbeidsuhellene som endte med suksess, et stjålet bandnavn og sitt syn på folk i stavanger.

Kristopher «Guilty» schau

AV Truls F. Torgersen og MiA lAngås FlåTA

ColCannon (potetstappe):6 store poteter200 g smør4 dl varm melk½ kål av et slag, f.eks. hodekål, spisskål eller grønnkål2 stilker vårløk eller ½ purre

Kok poteter i vann uten salt. Mens potetene koker kan du vaske og kutte kålen i strimler, samt kutte vår-løken eller purren i skiver.Mos potetene når de er ferdig kokt og lag en potet-stappe med smør og melk. Bland inn kålen og vår-løken i potetstappen. Smak til med salt og pepper. I denne potetmosen kan du putte i hva du vil, så om du har rester fra andre grønnsaker eller kanskje kjøtt, eksempelvis skinke, så ha det gjerne i mosen.

soyanoisette (soyanøttesmør):100 g smør2 ts soyasaus2 ts ingefær1 ts chili½ hvitløk2 ts sjalottløk

Smelt smøret i en kjele og la det koke en liten stund til det begynner å bli brunt. Når smøret blir brunt brenner/karamelliseres melkeproteinene i smøret og det vil få en nøtteaktig lukt – derav navnet nøttesmør. Sett nøttesmøret til siden (det er veldig varmt, så pass godt på), og hakk opp de andre ingrediensene. Alt skal kuttes i små fine terninger og has oppi nøttesmø-ret sammen med soyasaus. Sausen varmes forsiktig opp igjen rett før servering.

ovnsbakt torsk:Torsk – regn ca. 200 g per personGrovt havsaltPepper

Sett ovnen på 160 grader. Kutt fisken i ønsket størrel-se og strø over havsalt. La fisken stå i ca. 15 minutter, før du skyller fiskestykkene og tørker godt av dem. Strø over litt nykvernet pepper og legg fiskestykkene på et bakebrett eller i en ildfast form. Stek i ca. 12-14 minutter, til fisken flaker seg. Serveres med en gang – sammen med colcannon og soyanoisette.

Torsk med colcannon og soyanoisette

40 kultur

• Etablerti1988.• Base:MåltidetsHuspåUllandhaugi

Stavanger.• Globalt,matfaglignettverk.• Levererkompetanse,undervisningog

tjenester.• FørstedagligeledervarLauritz

W.Hansen,ogpåkjøkkenetharpersonlighetersomblantandreEyvindHellstrømogHaraldOsavært.

• GjennomhistorienharGastronomiskInstituttfostretnoenavdebesteogmestkjentekokkeneiNorge.

Gastronomisk institutt

studentmat med Gastronomisk institutt

Vinspalten

Sex & samliv

SMÅ BOBLER

UTROSKAP

SZIGETI BRUT SEKTØsterriksk musserende vin formet lik en håndgranat, den måtte jeg bare prøve ut. Jeg mener, bare se på den og prøv å si nei. Dessuten er det på tide at vi får tak i noen bobleviner fra det landet.Pris: 59.90 kroner.Druer: Grüner Veltliner 100 prosent.Farge: Lys, med middels dybde. Lyd: Små bobler, virkelig små. Den velger å gi et merke-lig førsteinntrykk.Lukt og smak: Preg av brødbakst og bakte epler. Den lukter faktisk litt eplekake. Frisk med en fin kropp og god lengde. Koselig i munnen med smak av noe over-moden frukt. Konklusjon: Denne var sjenert, og det er forståelig med tanke på alle fordommer den møter. Om den blir gitt muligheten så vil den ikke skuffe deg. Likevel hadde det ikke skadet om det var mer futt i den. Vi vil nemlig ha futt. Karakter:

I bunken blant artikler og spalter om sex finnes det et fåtall tekster som berører temaet om samlivets synd, nemlig utroskap. I underkant av 50 prosent av alle gifte par skiller seg, og mange gjør det grunnet intimitet med andre enn sin respektive partner. Utroskap er tabuen som stadig blir et større samfunnsproblem, men som få faktisk tør å snakke om. Personlig mister jeg gradvis troen på at mennesker er i stand til å være monogame over lengre tid uten å bytte partner.

For det er ikke bare i ekteskapet at både menn og kvin-ner bryter tilliten. Stadig hører jeg om venner, eller ven-ners venner, som «mistet kontroll og fornuft» en fuktig kveld på byen. Det har blitt så vanlig å være utro at folk ikke en gang reagerer med avsky når de er vitne til det selv. Snarere tvert imot. For noen kan det være naturlig å oppfordre en usingel venn til et «uskyldig» kyss med en fremmed på byen. Alt for få tenker på hvor destruktivt og særdeles lite givende et sånt kyss er. Ikke bare tæ-

CASABIANCA PROSECCO DI VALDOBBIA-DENE BRUTVi må prøve noe fra syden også, for prosecco er fortsatt hipt. Denne er faktisk litt større og møter dermed ikke fullt så mange fordommer. Men fordommer eller ei, vi er tørste. Pris: 75 kroner.Druer: Glera 100 prosent.Farge: Lys gyllen farge med hint av grønne toner. Lyd: Som brus, kanskje light-versjon.Lukt og smak: Mineralsk lukt. Frisk, med hjelp av god syre. Fin kropp, lengde og smak som nesten minner om mosell. Litt druer, pærer og sånt. På en tørr måte. Konklusjon: Mer elegant, mer futt, leverte en fin syre som følger bra med friskheten. Bra vin for pengene. Den slukket virkelig tørsten. Karakter:

rer det på samvittigheten og forholdet, men det gir deg heller ingenting der og da. Det skumle med en så slapp holdning vedrørende utroskap er at det fremprovoserer flere tilfeller. Enten det er et kyss på fylla, sex eller flør-ting med intensjoner; ikke tillat deg selv eller folk du kjenner å se på det som en bagatell. Slike handlinger er vanedannende. Er du utro én gang så er sjansen større for at du er det igjen og igjen.

Hvorfor er utroskap så destruktivt? Det distanserer deg fra kjæresten din i større grad, og tynger på samvit-tigheten. Det er ydmykende og sårende for den du har lovet deg selv til. For ikke å nevne hva det gjør med til-litten i forholdet, som mest sannsynlig aldri vil bli den samme igjen. Ofte er personer utro dersom de ikke får den anerkjennelsen de føler de fortjener av partneren. Komplimentene og gestene reduseres gjerne naturlig utover i forholdet, og mange takler dette med å oppsøke oppmerksomhet fra andre. Burde det ikke heller være

slik at man tar problemet ved roten og kommuniserer med kjæresten sin? Skulle det vise seg at dette ikke for-bedrer situasjonen, så kan en heller være ærlig med seg selv og ende forholdet.

La oss slippe å bli generasjonen hvor samtlige går gjen-nom skilsmisse nummer fire i en alder av 50. La oss ak-tivt forebygge de slappe holdningene vedrørende utro-skap, og heller bevise at det er rom for betingelsesløs kjærlighet. La håpløse romantikere forbli håpløse og naive. Gi ikke opp et forhold uten en kamp. Vær sjene-røs med komplimenter, og fortell din bedre halvdel hvor mye vedkommende betyr for deg – hver eneste dag!

Ingen vil være gubben på sykehjemmet som legger an på sykepleierne, eller tobarnsmoren som plukker opp tjueåringer på byen.

WILLIAM BAKKE ENGVIG

TUVA SKEI TØNSET

Én flaske vin til under 150 kroner? Nei, to! Det sies at størrelsen ikke betyr noe, så jeg plukket frem to små flasker. Til tross for de pinlig små størrelsene var jeg spent på å se om det var noe futt i disse. Av praktiske årsaker er de små flaskene sykt greie å bruke. De passer fint oppi vesken/manbagen, og etterpå kan du bruke dem som blomstervase. Velkommen til vinverdenen sitt svar på hobbiter.

41KULTUR

Som gave eller som aperitiff funker disse to svært bra. Dette er små og snertne greier som vil funke for alle. Om disse størrelsene ikke passer for deg, så antar jeg du bare får lete etter noe større. Whatever floats your boat.

C

B

42 kultur

Pling

Kaseri15-årige Hollywood-stjerner

da blogg-bobla sprakken spalte om sosiale medier

Endelig skjedde det. Perfeksjonismen slo sprekker og ut kom møkka. Jeg snakker selvfølgelig om Caroline Berg Eriksen, aka rosabloggeren «Fotballfrue». Den perfekte kvinnen som har alt på stell innrømmer plutselig at hun redigerer bildene sine for å se bedre ut. I tillegg innrøm-mer hennes perfekte ektemann å ha jukset litt han også. Han har nemlig skrevet kommentarer på bloggen under falskt navn. Blogg-bobla har offisielt sprukket.

Godeste fru Eriksen er ifølge Dagens Næringsliv «langt nede» om dagen. Forståelig, ettersom det ikke er så inn-mari kult å innrømme at man faktisk er menneskelig når man fremstiller seg selv som perfeksjonismen selv. Jeg må ærlig innrømme at da skandalen var ute, så lo jeg. Høyt og skamfullt. Jeg gossa meg uhorvelig mye over blogg-nyhetene. Ikke fordi hun har det fælt, men fordi det viser seg at også hun har sine feil. Som alle oss andre. Jeg trodde aldri det kom til å skje, at fasaden skulle briste, for hun er virkelig en reser på å fremstille idyll. Det skal hun ha! Jeg trodde hun kom til å holde maska til hun strøyk med under en treningsøkt som 110-åring. Ingen er perfekte, ikke engang Fotballfrue. Halleluja for det.

Det er litt vanskelig å vise sympati for Fotballfrues si-tuasjon, nettopp fordi det er hun selv og mannen hennes som har ansvaret for skandalen. Det kan sammenlignes

Jeg håper for guds skyld det ikke bare var jeg som spydde litt i min egen munn da jeg leste om elevene i Sandefjord som måtte legge fra seg designerveskene sine utenfor en Meny-butikk i lunsjpausen. Marc Jacobs, Mulberry, Michael Kors, ditten og datten. Vesker jeg før bare så hengende på kjendiser sine skuldre i «Topp», ser jeg nå hver dag henge utenpå en Parajumper-jakke på vei til skolen. Heldigvis er jeg blitt gammel nok til ikke å føle meg som en taper, der jeg står på bussen med en sekk på ryggen som ikke er fra Fjällreven engang. Hva er det egentlig med disse jentene på bare 15 år som ser ut som Hollywood-stjerner, både når det gjelder klær

med de som syns synd på seg selv fordi de er fyllesjuke. Det er selvforsynt, så det er rett og slett ikke noe synd på dem.

Medie-Norge hev seg på saken og Fotballfruen er om-talt opp og ned i mente, i nesten alle medier i landet. Det er en nyhet når en av Norges mest leste bloggere driver og jukser. Hun fremstiller seg selv på en måte som en-kelt og greit ikke er ekte. Ingen er lykkelige konstant og har alt under kontroll hele tiden.

Jeg tror rosablogg-fascinasjonen ligger i at vi ser noe vi oppfatter som uoppnåelig. Vi ser et liv som blir frem-stilt slik mange ønsker at det skal være. Men vi hater litt også, fordi de har alt vi ikke har. Så når idyllen begynner å sprekke, så kan det hende vi ler litt, da. Eller mye. Okei da, jeg skrattlo.

Det hadde vært bedre om hun innimellom viste oss li-vet sitt når hun ser ut som et kråkereir på håret og ikke har sovet på to dager på grunn av en skrikende unge. Det hadde vært mye mer redelig enn å bruke Photoshop på sine syltynne bein, fordi noen kommenterte at hun faktisk har ett, og jeg presiserer ett, gram fett på lårene sine. Fotballfrue er ikke perfekt, og det er vi vel i grun-nen alle veldig glade for.

og utseende? De har langt og perfekt hår, sminke som sitter så bra at de blir tatt for å være «naturlig pene», og finere klær enn jeg noen gang kommer til å ha. Da jeg var mindre var regelen «jo yngre, jo styggere». Jeg husker jeg gikk på ungdomsskolen og gledet meg til å begynne på videregående, fordi det var da alle jentene nådde toppen av skjønnhetsskalaen. Dessverre var min topp tydeligvis allerede nådd på ungdomsskolen, og siden har det bare gått radig nedover. Men hvorfor er det en sånn massiv forskjell fra meg og disse superpene kidsa? Er det fordi jeg har dårlige gener (sorry mamma og pappa), eller er det fordi jeg rett og slett gir litt for mye faen? Jeg har for eksempel i alle år priori-

tert å sove en halvtime lenger om morgenen i stedet for å stelle meg. Usminka, iført joggebukse, kom jeg slen-trende inn i klasserommet store deler av videregående og så mildt sagt helt jævlig ut. Nei, det er nok en salig blanding av det at jeg gir litt blanke, og det at gud ville straffe min hedning av en far med et barn som havnet litt nedpå skalaen av vakre mennesker.

Til gjengjeld håper jeg teorien om at pene mennesker er dumme og vice versa stemmer. Til nå ser det ikke ut som at den stemmer så innmari bra, men jeg er i hvert fall sykt mye smartere enn de pene 15-åringene. Boom. I tillegg er jeg også av og til morsom, mens de ser ut som de er kjedelige og hører på Taylor Swift.

pernille sivesind thomsen

ida marie stokkelien

«det er en nyhet når en av norges mest leste

bloggere driver og jukser. hun fremstiller seg selv på en måte som enkelt og greit ikke er ekte. ingen er lykkelige konstant og har alt under kontroll hele

tiden.»

1. Hva heter stamkafeen til Rachel, Ross, Monica, Joey, Phoebe og Chandler i Friends? 2. Hvem er Marcel? 3. Hva er mellomnavnet til Rachel? 4. Hvor mange ganger har Ross vært gift (og skilt)? 5. Hvem i Friends er vegetarianer? 6. Hvorfor slo Monica opp med Richard? 7. Hva driver faren til Chandler med? 8. Hva driver moren til Chandler med? 9. Hvilke to ord begynner tittelen til hver Friends-episode med? 10. Hvordan møtte broren til Phoebe sin kone?11. Hva gjør Phoebes søster Ursula under Phoebes navn? 12. Hvorfor hater Chandler Thanksgiving? 13. Hva er Chandlers mellomnavn?14. Hva sier Joey når han banner på italiensk? 15. Hva har Ross en doktorgrad i? 16. Hvor mange sesonger er det av Friends? 17. Hva er Joey sin yndlingsmat? 18. Hva heter Rachels tidligere forlovede som hun forlot ved alteret? 19. Hvor mange kategorier sorterer Monica håndklærne sine inn i?

1.Central Perk, 2.Ross sin ape, 3.Karen, 4.3, 5.Phoebe, 6.Han ville ikke ha barn, 7.Er stjernen i et Las Vegas-dragshow, 8.Skriver erotiske romaner, 9.The one, med unntak av piloten som bare heter pilot, 10.Hun var læreren hans, 11.Lager pornofilmer, 12.Foreldrene hans fortalte at de skulle skilles på Thanksgiving da han var ni år, 13.Muriel, 14.Vafanapoli, 15.Paleontologi, 16.10, 17.Meatball sub sandwich, 18.Barry Finkle/Farber (i Pilot-episoden kalles han Finkle, men i resten av serien Farber), 19.11

Quiz

TEMA: FriEnds

La det strommesTrEAMingTips

1. SaVing PRiVaTE Ryan (nETFLix)Saving Private Ryan er en fiktiv film, men med riktige historiske rammer. Private Ryan har mistet brødrene sine i krigen, og fra høyeste hold besluttes det at sistlevende bror (Matt Damon) skal få komme hjem til mor. Et knippe solda-ter får oppdraget med å hente hjem den bortkomne sønn, og må ta seg gjennom nazi-okkuperte Frankrike på leting etter ham. Filmen har sterke og overbevisen-de skildringer av personlige drama, og ikke minst viser den godt hvor grusomt krig kan være.

2.LonE SURViVoR (nETFLix)Dette er en film som er basert på en sann historie. En gruppe marinesoldater legger ut på et oppdrag for å ta av dage en fryktet Taliban-leder i Afghanistan. Ting går galt, og plutselig befinner sol-datene seg i et mareritt med Taliban-kri-gere til alle kanter. Et sterkt krigsdrama som viser at heltene ikke nødvendigvis bærer våpen og uniform. Anbefales.

3.LETTERS FRoM iwo JiMa (nETFLix)Hvordan opplevdes krigen for «de an-dre»? Hvordan opplevdes krigen fra et japansk synspunkt? I «Letters from Iwo Jima» følger vi en ung japansk soldat, som har de samme drømmer og verdier i livet som hvilken som helst ung mann. Filmen viser godt hvor dramatisk krigen var også for aksemaktene. Filmen er re-gissert av Clint Eastwood, så her er det ikke spart på noen effekter.

gEiR aRnE LøLand

I denne utgaven tar jeg for meg en filmkategori som er elsket og hatet, men som også er en kategori hvor man ofte finner de mest storslagne filmverkene. Jeg snakker da om krigsfilm. Mange forbinder krigsfilm

med gladvold og blodsutgytelse, men en god krigsfilm vil også løfte frem de personlige aspektene rundt det å stå i en situasjon hvor alt er kaos og livet kan få en brå slutt. Lista i dag tar for seg filmer jeg mener er gode

krigsfilmer.

FoTo: FanPoP.CoM

FoTo: aREwEnoTEnTERTainEd.CoM

4.FULL METaL JaCKET (nETFLix) Dette er en klassiker! Viser hvor grufull Vietnam-krigen var. Dette er ikke en film som på noen måte forherliger vold. Denne filmen viser derimot de mørke sidene ved mennesket. Ikke en «film-og-sofakos-kveld»-film, men anbefales likevel.

43KULTUR

FOLKENTEATERET: FRIHET OG HAT11.-18. februar, kl. 19.00 i Grottene på Folken

ROGALERRETOnsdag 11. februar, kl. 19.30 i Maskinhallen på Tou Scene.

FIFA 15 TURNERING Torsdag 12. februar, kl. 17.00, møteplassen, 1. etasje på Sølvberget

O' DEATH- FORESTILLING/INSTALLASJON 5. Mars til 10. mars, kl. 19.30 på Scene 1 på Tou Scene

LA DEN RETTE KOMME INN11. februar til 11. mars, kl. 20.00 (noen dager 19.30) på Hovedscenen på Rogaland Teater

SKAMBANK IBSEN11. februar til 11. mars, kl. 20.00 i Teaterhallen på Rogaland Teater

I TOSCANA11. februar til 11. mars, kl. 19.00 på Intimscenen på Rogaland Teater

KONSERTER SCENE/ANNET

KulturkalenderFOR TidSpERiOdEN 11. FEbRuAR Til 11. mARS

ANNONSE

FOTO pORT01.COM

-Kystbussengir oss enda flere valg!

www.kystbussen.no

Våre beste

t

ilbud er alltid på nett.

Husk å bestille min. 6 timer før avreise.

Stavanger

Mortavika

Arsvågen

Leirvik

Haugesund

Sandvikvåg

Halhjem

Bergen

Håvik terminal Aksdal

BROKEN STANDARDS ORCHESTRA - THE OF-FICIAL OpENING NIGHT Torsdag 26. februar, kl. 21.00 i Maskinhallen på Tou Scene

YAp DESTIVAL- DATAROCKFredag 27. februar, kl. 21.00 i Maskinhall bunker på Tou Scene

BLACK DEBBATH + SUppORT: LONELY KAMEL OG KAL ELTorsdag 26. februar, kl. 20.30 i Storsalen på Folken

MARION RAVNLørdag 28. februar, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

FORDREKORDLørdag 28. februar, kl. 21.00 på Martinique

GABRIELLETorsdag 5. mars, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

THE BEATLES 1964Lørdag 7. mars, kl. 19.30 i Zetlitz-salen i Stavanger Konserthus

SEAN ROWE (US) SOLOKONSERTOnsdag 11. mars, kl. 21.00 på Cementen

MARK OLSON (US)Onsdag 11. februar, kl. 20.00 på loftet på Tou Scene

SpIDERGAWD + SUppORT: THE CHEATERS Torsdag 12. februar, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

ZOID: pRESENTERER MOON RELAYFredag 13. februar, kl. 22.00 i Maskinhallen på Tou Scene

KATZENJAMMERLørdag 14. februar, kl. 20.00 i Zetlitz-salen i Stavan-ger Konserthus

TOMMY TOKYO & BANDLørdag 14. februar, kl. 21.00 på Checkpoint Charlie

pERKApELLA KLUBB NO.1Lørdag 14. februar, kl. 22.00 på loftet på Tou Scene

WUNDERKAMMER Fredag 20. februar, kl. 21.00 på Martinique

SIRI NILSENFredag 20. februar, kl. 21.00 i Storsalen på Folken

MONSTER MANGNET (US) + SUppORT: BOMBUS (S)Mandag 23. februar, kl. 20.00 i Storsalen på Folken

I FULLT ALVOR- MORTEN ABEL MED SSO OG BAND25.- 27. februar, kl. 18:30 og 21.00 i Fartein Valen-salen i Stavanger Konserthus