ÅRSRAPPORT

2017

2Side

Årsrapport 2017

Om kompetansesenteretMål og krav til måloppnåelsePartnerskapet og styretForarbeidet til kompetansesenteretSamarbeidspartnere nasjonalt og internasjonaltMedarbeidere i 2017

Deltakelse i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4)Opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB)Nasjonalt seminar om Musikkbasert miljøbehandlingKlokkeklovnene – en evalueringKartlegging av kultur- og helsetiltak i norske kommunerParkinsonprosjektetMønsterprosjektetFolkehelsealliansen i Nord-TrøndelagInternasjonalt samarbeidUtdanningStipendiater som forsker på sammenhenger mellom kultur og helseBidragsytere på konferanser og arrangementNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i media og i sosiale medierEksterne forelesere på arrangementer tilknyttet Nasjonaltkompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2017

1.11.21.31.41.51.6

2.12.22.32.42.52.62.72.82.92.102.112.122.13

2.14

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Våre fagområder – forskning, utdanning og praksis

3Side

Årsrapport 2017

Om kompetansesenteretNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg (Kompetansesenteret) ble etablert i Levanger 1. juli 2014. Senteret er forankret i Meld St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg, som er lagt inn i Omsorgsplan 2020. Kompetansesenteret rapporterer til Helsedirektoratet, som er oppdragsgiver.

Kompetansesenteret er et partnerskap mellom: • HUNT forskningssenter (Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU)• Helse Nord-Trøndelag HF• Levanger kommune• Nord-Trøndelag fylkeskommune• Nord universitet (administrerer tiltaket)

Kompetansesenteret finansieres via en egen post på Statsbudsjettet, Helsedepartementet, med en grunnbevilgning på tre millioner kroner årlig (kap. 761, post 79).

Mål og krav til måloppnåelseKompetansesenteret har mål som gitt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom Helsedirektoratet i oppdragsbrevet datert 13.11.2013, og krav til måloppnåelse gjennom dialogen med oppdragsgiver som er Helsedirektoratet.

Målene er:• Bidra til metode- og kvalitetsutvikling innenfor helse og omsorg lokalt, regionalt og

nasjonalt, gjennom samhandling mellom utdanningssektoren, forskningsmiljøer og praksisfeltet.

• Dokumentere og utvikle sang, dans og andre kulturuttrykk i en helse- og omsorgsfaglig ramme og utvikle systematiske tiltak som kan hjelpe utsatte individer og grupper og skape varierte og interessante arbeidsplasser for personalet.

• Bidra til spredning og implementering av ulike miljøterapeutiske metoder, herunder integrert bruk av musikk i omsorgstjenestene.

1.1

1.2

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg har kontorsted ved Nord universitet, Campus Levanger.

4Side

Årsrapport 2017

• Evaluere tiltak som iverksettes og måle effekter av nye metoder og behandlingsformer.

Kompetansesenteret skal bidra til å delta med forskning, opplæring og praksisutvikling i kultur- og helsefeltet og vektlegge samspillet mellom forskningsmiljøet, utdanning og praksis i sin virksomhet.

Partnerskapet og styretNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er et partnerskap mellom HUNT forskningssenter, Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Nord universitet (administrerer tiltaket). Kompetansesenteret har et eget styre med en representant fra hver av partnerne.

HUNT forskningssenter, fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU, har et hovedansvar for forskningsarbeidet knyttet til kompetansesenteret. Leder ved HUNT forskningssenter, Steinar Krokstad, er nestleder i styret for Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

Helse Nord-Trøndelag HF bidrar med kunnskapsspredning, FoU og intern og ekstern erfaringsutveksling. Arne Okkenhaug, rådgiver ved Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Nord-Trøndelag er medlem i styret.

Levanger kommune bidrar i stor grad innenfor praksisutvikling og har som eier og driver av Ytterøy Helsetun en mønsterinstitusjon i Norge der bruk av miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse inngår. Kommunen har planfestet kultur- og helsesatsing i overordna kommuneplan og i kommunedelplan for kultur - og for helse og omsorg. Kommunen er representert i styret med enhetsleder Lars Kverkild.

Nord-Trøndelag fylkeskommune har vært et foregangsfylke i kultur- og helsearbeid gjennom sine prosjekter FOLK1 og FOLK2. Fylkeskommunen jobber godt med spredning av kultur- og helsefeltet til kommuner i Nord-Trøndelag. Margunn Skjei Knudtsen, spesialrådgiver i fylkeskommunen, er medlem i styret.

1.3

5Side

Årsrapport 2017

Nord universitet er vertskap for kompetansesenteret og har egne fagmiljø på fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur og fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Nord universitet bidrar med kontorer og bistår med IT-tjenester, økonomi/regnskap, og er tilsettingsmyndighet. Kompetansesenteret er fysisk plassert med kontorer ved Nord universitet, Campus Levanger.

Styret i Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg består av:

Vegar Rangul, styreleder (Nord universitet)Steinar Krokstad, nestleder (HUNT forskningssenter, NTNU)Lars Kverkild, styremedlem (Levanger kommune)Arne Okkenhaug, styremedlem (Helse Nord-Trøndelag HF)Margunn Skjei Knudtsen, styremedlem (Nord-Trøndelag fylkeskommune)

Forarbeidet til kompetansesenteretMedlemmene i partnerskapet har på ulike måter samarbeidet om kultur- og helsevirksomhet siden år 2000. Dette samarbeidet var sentralt i opprettelsen av Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i Levanger.

1984–1994 Arts in hospital. Internasjonal satsing gjennom Unesco.

1996–1999 Nasjonalt program for kunst og helse (35 prosjekter - 20 kommuner). Finansiert både via Norsk kulturråd og Helsedepartementet. Levanger kommune deltok i prosjektet.

2000–2002 Nasjonalt knutepunkt for kunst og helse (lokalisert i Levanger - med partnere i regionen). Samarbeid med partnere i regionen.

2001–2011 Kunst- og helseprosjekter ledet av Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med lokale, regionale og nasjonale aktører.

2011–2013 Videreutvikling av kultur og helsearbeidet i regionen med base i Levanger og med Levanger kommune i førersetet.

2013– Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg skrevet i St.meld.nr. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg og lagt inn i Omsorgsplan 2020.

2014– Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg opprettes med egen post på Statsbudsjettet.

1.4

6Side

Årsrapport 2017

Samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonaltKompetansesenteret samarbeider med ulike fag- og forskningsmiljø. Vår mest sentrale samarbeidspartner er Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

Vi samarbeider også med Verdighetssenteret i Bergen, Krafttak for sang, NaKuHel Asker, Senter for fagutvikling og forskning (Oslo kommune), Høgskolen i Volda, Norges Parkinsonforbund med flere. Vi har intensjonsavtale om samarbeid med utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjeneste Troms (USHT), Tromsø kommune, og samarbeidsavtale med Verdal kommune med tanke på utvikling av nytt helsehus. Vi deltar også i Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag og samarbeider med ulike fagpersoner i kunst-, kultur- og helsefeltet.

Kompetansesenteret deltar også i internasjonale fag- og forskningsnettverk i blant annet Sverige, Danmark, Australia og England.

Medarbeidere i 2017Kompetansesenteret hadde i 2017 følgende ansatte og engasjerte i hel- og deltidsstillinger:

Daglig leder, Odd Håpnes Kommunikasjonsrådgiver, Marthe Haugdal Fagveileder, Audun Myskja Fagveileder, Hanne Berg Dansekonsulent, Anna C.N Hegdahl Forsker drama/teater, Wenche Torrissen Forsker, Ingrid Følling I tillegg medfinansieres instruktører på «Parkinsonprosjektet» sammen med Levanger kommune og Norges Parkinsonforbund.

Kompetansesenteret administrerer opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) og engasjerer sammen med Nord universitet fagpersoner til undervisning og utvikling samt koordinering av MMB. Medarbeidere i kompetansesenteret jobber også med MMB. I tillegg er fagpersoner engasjert direkte i opplæringsprogrammet.

1.5

1.6

7Side

Årsrapport 2017

Våre fagområder – forskning, utdanning og praksisGjennom forskning, utdanning og praksis bidrar Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg til at det utvikles og benyttes kulturelle virkemidler i helsesektoren i Norge.

Kompetansesenteret er involvert i større og mindre prosjekter, både selvdrevne og i samarbeid med andre.

Her følger et utvalg av arbeidet som ble gjort i 2017.

Deltakelse i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4)Kompetansesenteret deltar med spørreskjema om kulturdeltakelse i en av verdens største helseundersøkelser, HUNT. HUNT 4 gjennomføres fra september 2017 til februar 2019. HUNT startet i Nord-Trøndelag fylke for 40 år siden, og har vært en svært stor ressurs for forskere over hele verden. Undersøkelsens styrke er den brede oppslutningen blant folk i Nord-Trøndelag i alle disse årene. Dette har gitt unik kunnskap om hva som bidrar til god helse og til bedre behandling. Spørreskjemaet som benyttes i HUNT 4 er det samme som ble benyttet i HUNT 3 (2006–2008). HUNT 3 og HUNT 4 utgjør den mest omfattende kulturstudien på befolkningsnivå internasjonalt der kulturdeltakelse settes i sammenheng med ulike helseindikatorer. Det gir unike data til videre forskning. Spørreskjemaet i HUNT 3 og 4 vil stå sentralt i kompetansesentrets bidrag til å få fram forskningsdata på sammenhenger mellom kulturdeltakelse og helse.

Opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB)Nord universitet og Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg gjennomførte i perioden 2015–2017, opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling (MMB) med integrert bruk av musikk og sang til helse- og omsorgstjenestene. Opplæringsprogrammet er Kompetansesentrets største prosjekt. Programmet er lagt inn i Kompetanseløft 2020 (Helsedirektoratet).

Oppdragsgiver er Helsedirektoratet og opplæringsprogrammet er en egen budsjettpost på Statsbudsjettet (Helse- og omsorgsdepartementet). I desember 2017 ble det utløst opsjon for 2018 og det er gitt opsjon for 2019 og 2020. Musikkbasert miljøbehandling er forankret i nevrologisk musikkterapi med elementer fra musikkterapi og musikkpedagogikk.

2.2

2

2.1

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltar med spørreskjema om kulturdeltakelse i en av verdens største helseundersøkelser, HUNT.

8Side

Årsrapport 2017

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse) har en viktig rolle i arbeidet i og med at det er utviklet en egen ABC-opplæring som del av opplæringsprogrammet i MMB – ABC Musikkbasert miljøbehandling. MMB er faglig forankret i nevrologisk musikkterapi med elementer fra musikkterapi og musikkpedagogikk. Lege og nevrologisk musikkterapeut Audun Myskja har vært en viktig bidragsyter for å utvikle metodene innen Musikkbasert miljøbehandling.

Kompetansesenteret bidrar med faglig innhold og faglige ressurser samt til gjennomføringav deler av opplæringsprogrammet. Aldring og helse har utviklet ABC – opplæringen, og ivaretar, i likhet med kompetansesenteret, nasjonale oppgaver. Bergen Røde Kors Sykehjem ble inkludert som underleverandør i kraft av tidlig implementering av musikkbasert miljøbehandling i Norge innenfor demensomsorgen.

Opplæringsprogrammet er for ansatte i helse- og omsorgssektoren som arbeider nært brukere og pasienter i alle aldre og med ulike sykdommer og lidelser, basert på musikk, sang og bevegelse brukt innenfor kliniske rammer. Arbeidet bygger på personsentrert omsorg og har gitt gode bidrag på praksisutvikling innenfor omsorgsarbeid.

Opplæringen i MMB har vist at de musikkbaserte metodene virker over hele landet. Metodene bidrar til å dempe uro og aggresjon og aktivisere personer som sover unødvendig på dagtid. Bruken av sove- og innsovningsmedisin kan reduseres og beboernes egne ressurser blir mer aktivert. Dette gir mer fornøyde beboere, pårørende og ansatte. Det er i tillegg dokumentert reduksjon i bruk av tvang gjennom systematisk bruk av musikkverktøy utført av helsearbeidere.

Målgruppen for opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling er ansatte og ledere i helsesektoren.Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

9Side

Årsrapport 2017

Opplæringsprogrammet er delt inn i tre ulike opplæringer:ABC Musikkbasert miljøbehandlingSamlingsbasert kursMusikkbasert miljøbehandling 7,5 studiepoeng.

Opplæringsprogrammet arrangerte i 2017 også fagdag bachelor sykepleieved fem universiteter/høgskoler. 1281 deltakere fra 69 kommuner og 16 fylker (Alle firehelseregioner) deltok på opplæring i MMB i 2016–2017. Evalueringer viser at deltakerne ihøy grad og i svært høy grad er fornøyd med både forventninger til kurset, læringsutbytte,hjemmeoppgave. Dette er data hentet fra eget evalueringsskjema meduthenting av data som kan brukes til framtidig forskning. Forsker Ingrid Følling har utvikleten protokoll for REK (Regional etisk komite) med tanke på kvalitativ forskning på effekter avopplæringsprogrammet både hos helsepersonell og de som mottar omsorg.

Fagveiledere/undervisere i Musikkbasert miljøbehandling 2017

ABC Musikkbasert miljøbehandling:• Hanne Berg, lege, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Odd Håpnes, daglig leder, musikkviter, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og

omsorg.• Helene Waage, musikkterapeut, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og

omsorg.• Maria Gautesen, avdelingsleder, Bergen Røde Kors Sykehjem.• Audun Myskja, lege og nevrologisk musikkterapeut, Nasjonalt kompetansesenter for

kultur, helse og omsorg.• Kristin Haugdahl Nøst, avdelingsleder, Ytterøy Helsetun.

Samlingsbaserte kurs:• Audun Myskja, lege og nevrologisk musikkterapeut, Nasjonalt kompetansesenter for

kultur, helse og omsorg.• Hanne Berg, lege, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Odd Håpnes, daglig leder, musikkviter, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og

omsorg.• Hennie Skaufel, universitetslektor, Nord universitet (Fakultet for sykepleie og

helsevitenskap, FSH).• Kristin Haugdahl Nøst, avdelingsleder, Ytterøy Helsetun.• Anna C.N Hegdahl, dansekonsulent, Dans i Nord-Trøndelag og Nasjonalt

kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Kajadilani S. M. Fiiksdal, musikkpedagog.• Elin Mattevik, assistent, Austrheim kommune.• Aase-Hilde Brekke, fagveileder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Helene Waage, fagveileder, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Solfrid Rosenvold Lyngroth, geriatrisk sykepleier, SFF.• Hilde Johnsen, enhetsleder, Feviktun Bo- og omsorgssenter.• Anita Bjønnum, fagleder, Feviktun Bo- og omsorgssenter.• Maria Gautesen, avdelingsleder, Bergen Røde Kors Sykehjem.

10Side

Årsrapport 2017

Studie: Musikkbasert miljøbehandling 7,5 stp.:• Audun Myskja, lege og nevrologisk musikkterapeut, Nasjonalt kompetansesenter for

kultur, helse og omsorg.• Odd Håpnes, daglig leder, musikkviter, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og

omsorg.• Anders Dalane, førstelektor, Nord universitet (Fakultet for lærerutdanning, kunst og

kultur, FLU).• Hennie Skaufel, universitetslektor, Nord universitet (FSH).• Anna C.N Hegdahl, dansekonsulent, Dans i Nord-Trøndelag og Nasjonalt

kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Grete Daling, universitetslektor, Nord universitet (FLU).• Hanne Berg, lege, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Steinar Krokstad, lege, professor, HUNT NTNU.• Helle Singsaas, museumspedagog, Ringve museum/fagveileder Nasjonalt

kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Sverre Krüger, kunsthistoriker, professor, NTNU.• Kari Grande Andresen, studieleder, Nord universitet (FSH).• Arve Almvik, førstelektor, Nord universitet (FSH).• Anna Marie Laugsand, sykepleier, Ytterøy Helsetun.• Kristin Haugdahl Nøst, avdelingsleder, Ytterøy Helsetun.• Jonas Rennemo Vaag, førsteamanuensis, Nord universitet (FSH) .• Bente Steensgaard, Parkinsonprosjektet.• Guro Johansson, Parkinsonprosjektet.• Betty Døble, koordinator ABC-drift, Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse.• Frode Aune, Stjørdal kulturskole.

Studie: Kultur og helse 7,5 stp., våren 2017:• Kari Grande Andresen, studieleder, Nord universitet (FSH).• Odd Håpnes, daglig leder, musikkviter, Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og

omsorg.• Steinar Krokstad, lege, professor, HUNT NTNU.• Anders Dalane, førstelektor, Nord universitet (FLU).• Aslak Tennes, førstelektor, Nord universitet.• Sverre Krüger, professor/kunsthistoriker, NTNU.• Wenche Torrissen, førsteamanuensis Høgskolen i Volda, fagveileder, Nasjonalt

kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.• Grete Daling, universitetslektor, Nord universitet (FLU).• Arve Almvik, førstelektor, Nord universitet (FSH).• Hennie Skaufel, universitetslektor, Nord universitet (FSH).• Anna C.N Hegdahl, dansekonsulent, Dans i Nord-Trøndelag og Nasjonalt

kompetansesenter for kultur, helse og omsorg.

11Side

Årsrapport 2017

Nasjonalt seminar om Musikkbasert miljøbehandlingNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg arrangerte 29. mai2017 seminaret «Musikkbasert miljøbehandling – en nyvinning i pleie og omsorg» og 30. mai «Åpen fagdag med Michael Thaut». 120 personer deltok på seminaret og 24 personerdeltok på fagdagen om nevrologisk musikkterapi. Begge arrangementene var for ansatte i helse- og omsorgsektoren, kulturarbeidere, studenter og andre interesserte. Tema for seminaret var deling av erfaringer fra den nasjonale satsningen miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse (Musikkbasert miljøbehandling). Fagdagen 30.mai var en presentasjon av fagfeltet nevrologisk musikkterapi.

Klokkeklovnene – en evalueringForsker Wenche Torrissen ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg evaluerte «Klokkeklovnene». Klokkeklovnene er en ideell organisasjon som arbeider for å skape magiske øyeblikk mellom klovn og personer med demens. Klokkeklovnene mottok tilskudd til 100 besøk ved eldreinstitusjoner fra Helsedirektoratet høsten 2017. Torrissen besøker 100 eldreinstitusjoner i sitt arbeid og planlegger publisering av artikkel i 2018.

Kartlegging av kultur- og helsetiltak i norske kommunerForsker Wenche Torrissen ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sto bak prosjektet med formål om å kartlegge kultur- og helsetiltak i norske kommuner.Dette er det første forsøket på å kartlegge hvilke kultur- og helseaktiviteter, prosjekt og initiativ som finnes rundt omkring i norske kommuner i dag. Kartleggingen hadde følgende målsetninger: • Å synliggjøre eksisterende kultur- og helseaktiviteter og prosjekt. • Å formidle informasjon om hvordan kultur- og helsetiltak er organisert, gjennomført,

finansiert og evaluert. • Å skape en digital ressurs som kan brukes som en inspirasjonskilde for andre som jobber

og ønsker å jobbe i feltet. • Å bidra til å styrke nettverket til dem som jobber i kultur- og helsefeltet.

2.4

2.5

2.3

Konferansedeltakere fra Musikkbasert miljøbehandling – en nyvinning i pleie og omsorg.

Professor Michael Thaut (f.v.) og Odd Håpnes, daglig leder ved kompetansesenteret under konferansen om MMB på Gardermoen.

12Side

Årsrapport 2017

• Å bidra til å øke kunnskapen om verdien av å bruke kunst og kultur i helsearbeid.

Evalueringsrapport ferdigstilles i 2018.

ParkinsonprosjektetForskningsprosjektet som omhandler rytmisk trening for personer med Parkinsondiagnose i Midt-Norge har pågått mellom 2011–2016. Det er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Norges Parkinsonforbund avd. Nord- Trøndelag. Parkinsons sykdom og andre nevrologiske lidelser er kroniske, degenerative sykdommer med stort funksjonstap. Medisinsk og kirurgisk behandling er krevende og gir ofte utilfredsstillende resultater. Det er derfor et uttalt behov for supplerende tiltak som kan påvirke symptomer og funksjon. Regelmessig trening er grunnlaget for de fleste supplerende tiltak for å motvirke de onde sirklene ved degenerative prosesser. 24 personer fra fire kommuner har deltatt i treningsopplegget, som gjennomføres en gang per uke.

Parkinsonprosjektet ble også videreført i 2017. Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg viderefører forskningen – fysiske tester, spørreskjema og intervju. Levanger kommune og Norges Parkinsonforbund deler på finansieringen av virksomheten. En artikkel basert på kvantitative og kvalitative data er under arbeid.

Audun Myskja er faglig ansvarlig for prosjektet. Instruktører er Bente Steensgaard og Guro Johansson.

MønsterprosjektetDette er et kunstprosjekt som omhandler bruk av materialet filt: Mønster - Hvordan kan bruk av materialet filt gi nytt innhold, mestring og glede i hverdagen til ansatte og personer med demens. Prosjektet er gjennomført ved blant annet Ytterøy Helsetun og Skogn Helsetun. Kunstner og atelierista Anne Helga Henning står bak prosjektet. Kunstpedagog Gry Ulrichsen er følgeforsker. Anne Helga Henning har delt erfaringer fra prosjektet ved flere foredrag og debatter i samarbeid med Kompetansesenteret. Prosjektet videreføres på helseinstitusjon i Trondheim kommune i 2017. Gry Ulrichsen arbeider med artikkelen Møter gjennom mønster i filt, som skal publiseres i Nordic Journal of Art and Research, Vol 7, NR 1 (2018).

Bildet er fra kunstprosjektet Mønster. Der brukes materialet filt til å berike hverdagen til ansatte og personer med demens. Foto: Ole Tolstad

Bildet er fra et seminar om Mønsterprosjektet. Kunstner og atelierista Anne Helga Henning er til høyre i bildet. Foto: Marthe Haugdal

2.6

2.7

13Side

Årsrapport 2017

Folkehelsealliansen i Nord-TrøndelagKompetansesenteret er medlem av folkehelsealliansen Nord-Trøndelag, som ble stiftet 1. oktober 2015. Alliansen er et tverrfaglig forum for regionale ikke-kommersielle aktører i fylket som ønsker å samarbeide om folkehelsearbeid. Det handler om å påvirke utviklingen i samfunnet slik at levekårene i økende grad skaper god helse for alle, og å påvirke helseatferd i befolkningsmassene. Dette krever et bredt engasjement og et samarbeid mellom mange samfunnsaktører. Folkehelsealliansen består i dag av 32 medlemmer, et antall som kommer til å øke etter hvert som nye aktører i den sørlige delen av fylket slutter seg til etter fylkessammenslåingen med Sør-Trøndelag fra 1.1.2018.

Innsatsområder siden oppstarten: 2016 – Hverdagsaktivitet og aktiv transport, 2017 – Mat for bedre helse, 2018 – Bedre mental helse.

Internasjonalt samarbeidNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg samarbeider med ulike fag- og forskningsmiljøer internasjonalt, inkludert det nordiske forskningsnettverket for musikk og helse. Dette året deltok kompetansesentret på flere internasjonale konferanser om kultur og helse.

Wenche Torrissen representerte Nasjonalt kompetansesenter for kultur,helse og omsorg under Danmarks første konferanse om kultur og helsefremmende arbeid. Den internasjonale konferansen ble holdt i København 21. september 2017. Nasjonale og internasjonale deltakere møttes for presentasjoner og workshops om tematikken kultur og helse. Torrissen var også en av foredragsholderne.

Kompetansesenteret var godt representert under den årlige konferansen om kultur og helse i Sydney, Australia. The Australian Centre for Arts and Health (ACAH) var arrangør av denne internasjonale konferansen, 30. oktober til 1. november 2017 på kunstgalleriet Arts Gallery of New South Wales, Sydney. Styreleder i kompetansesenteret, Vegar Rangul, presenterte opplæringsprogrammet Musikkbasert miljøbehandling. Fagveileder Audun Myskja hadde to innlegg om Musikkbasert miljøbehandling, og doktorgradsstipendiat tilknyttet kompetansesenteret, Bente Løkken, hadde et innlegg om sin doktorgradsoppgave. Deltakerne var hovedsakelig fra Australia, men England, Canada, USA, Hong Kong og New Zealand var også representert. Totalt deltok 200 personer.

UtdanningKompetansesenteret tok i 2014 et initiativ til å utvikle en tverrfaglig videreutdanning «Kultur og helse, 7,5 studiepoeng» i samarbeid med daværende Høgskolen i Nord-Trøndelag. Her deltok både musikkseksjon og helsefag. Studiet ble gjennomført i vårsemestret 2017 som et samarbeid mellom kompetansesenteret, Fakultet for lærerutdanning, kunst og kultur, og Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet Campus Levanger. Studiet inngår som en del av Nord universitets studieportefølje.

Studiet gir kunnskap om kunst og kultur som kilde til opplevelser samt kompetanse på hvordan kunst- og kulturuttrykk kan anvendes systematisk i helse- og omsorgsfaglig arbeid.

2.9

2.10

2.8

14Side

Årsrapport 2017

Det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende perspektiv er i fokus, og menneskets egne ressurser står sentralt. Studiet vektlegger utvikling av handlingskompetanse innen eldre-/demensomsorg og psykisk helsearbeid for ulike aldersgrupper på individ-, gruppe- og systemnivå.

Stipendiater som forsker på sammenhenger mellom kultur og helseDoktorgradsstipendiatene Bente Irene Løkken, Kristin Berre Ørjasæter og Else Marie Lysfjord Juul forsker alle på sammenhenger mellom kultur og helse. Bente Irene Løkken er doktorgradsstipendiat ved fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, og arbeider ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet og samarbeider med kompetansesenteret. Hennes doktorgrad omhandler kulturelle aktiviteter og helse, og har tittelen «Kulturell deltagelse i assosiasjon med sykelighet og dødelighet i en norsk populasjon HUNT3 (2006–08).» Forskningsprosjektet bruker data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Kristin Berre Ørjasæter er doktorgradsstipendiat ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Hennes doktorgrad omhandler recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer, og musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser. Else Marie Lysfjord Juul er doktorgradsstipendiat ved fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet. Hennes doktorgrad omhandler deltakelse i kulturell og fysisk aktivitet (idrett) og depresjon i en norsk ungdomspopulasjon (11–14) år.

Stipendiatene og deres forskning er svært viktige for kompetansesenteret da en av senterets oppgaver er å drive forskning på sammenhenger mellom kultur og helse. Stipendiatene er ikke finansiert av kompetansesentret, men innholdet i doktorgradene er til dels initiert av forskningspersonalet tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg

Bidragsytere på konferanser og arrangementKompetansesenteret har i 2017 bidratt med innlegg ved ulike nasjonale og regionale konferanser og møter. Her følger et utvalg.

23. januar Møte med minner, Oslo kommune, Oslo 23. mars KODE, Verdighetssenteret, Bergen  25. april Verdighetskonferansen – kreativ omsorg 2017, Bergen27. april Fagskolen Nord-Trøndelag, Levanger  29. mai Musikkbasert miljøbehandling, nye verktøy i eldre- og demensomsorgen, Gardermoen  30. mai Fagdag. Tema: Nevrologisk musikkterapi m/Michal Thaut, Gardermoen2. juni Patina – å eldes med glans, arrangement ved Festspillene i Bergen, Bergen19. juni Arts and Health Epidemiology meeting, med besøk fra Danmark og Australia, HUNT, Levanger31. august Deltakelse på Helse- og omsorgsdepartementets høringskonferanse om ny eldremelding - Leve hele livet, Bodø  

2.11

2.12

15Side

Årsrapport 2017

21. september Demensdagene, Tromsø11.–13. oktober Kunst + kultur = helse ved kulturkoordinater i nord, Finnmark fylkeskommune/Murmansk oblast, Murmansk6. september Debatt om betydningen av kunst i skole og helsevesen ved Trondhjems kunstforening, Trondheim24.–25. oktober Presentasjon av MMB på ABC- kontaktmøte (Aldring og helse), Gardermoen  23. november Regional høringskonferanse for ny kulturmelding, Kimen, Stjørdal7. desember Lytring og debatten om de praktisk-estetiske fagenes plass i skolen, Nord universitet, Bodø

Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i media og i sosiale medierNasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg er bidragsyter i følgende medieoppslag i 2017.

Om Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Intervju med daglig leder Odd Håpnes. Radio Trøndelag 10. februar 2017

Kunstnerisk helsehjelp Vårt land 31. mars 2017

Musikk i behandling av demens De gode nyhetene, Kavlifondet, 19. juni 2017

Kunst er mer stygt enn pent Adressa 7. september 2017

Kurses i musikkbasert miljøbehandling Inderøyningen 8. september 2017 Halvparten av alle musikklærere i grunnskolen kan ikke faget Adressa 3. november 2017

Musikk-medisinen NRK.no, NRK TV Rogaland og NRK Dagsrevyen 23. desember 2017

2.13

Torsdag 7. september 2017 33

KULTUR Heidi KultorpLeder Kulturkultur@adresseavisen.no

HØSTKAMPANJE! DET ER NÅ DET LØNNER SEG

Behageligere bokvalitet inne og ute! GRATIS befaring/tilbud: 815 00 570www.kjellsmarkiser.no

på bestselgere!-30%

Til. 30.09

Hvaerkunstensogkunstneresrolle i dagensutdannings-ogvelferdssystem?Hvordankankunst inkluderes i barnehager,skoleroghelseinstitusjoner?Dette var noen av spørsmåleneTrondhjems Kunstforening øn-sket å debattere onsdag kveld.Et tverrfaglig panel med Odd

Håpnes, daglig leder ved Nasjo-

nalt kompetansesenter for kul-tur, helse og omsorg, Tone Per-nille Østern, professor i kunst-fagdidaktikk ved Institutt for læ-rerutdanning, NTNU, og OttarMichelsen, leder av SosialistiskVenstreparti i Trondheim dro igang debatten med å snakke ombetydningen av kunst i skole oghelsevesen.

Kunst for lite vektlagt- Det å jobbe skapende medkroppen, være deltagende, og

kunne uttrykke seg på mangemåter,det ergrunnleggendevik-tig for læring. Dette er altfor litevektlagt i den nye læreplanensomkom for et par dager siden. IFinland har de dette i sitt grunn-leggende læringssystem, sierØs-tern som jobbermedåutvikle ogstyrke kunstfagenes posisjon iskole og lærerutdanning.Utgangspunktet for debatten

er den trondheimsbasertekunstneren Anne Helga Hen-nings utstilling «Kan dette være

en dør?» som nylig åpnet iKunstforeningens lokaler. Ut-stillingen viser et utvalg kunst-prosjekter der hun, som kunst-ner, har samarbeidet med bar-nehager, skoler og helseinstitus-joner. I en årrekke har hunjobbet som «atelierista», det vilsi at hun har laget kunstprosjek-ter i samarbeid med barn ogelever i skolesystemet, og pa-sienter i helsevesenet.- Forskning viser at barn ut-

trykker seg på mange andre«språk» enn det verbale. I mittarbeid prøver jeg å involvereandre, være en god lytter for å fåbarn til å følemestring. Det han-dler om å tilrettelegge med dematerialer og uttrykksformerjeg har med meg fra billedkun-sten for å få barna til å uttrykkedet de er engasjert i, fortellerHenning som også har jobbet påsykehjem med denne form forkunstformidling.

Mere ennkaffe ogkos- Vi ønsker å være skapendegjennom hele livet, det er noe vitrenger. På et sykehjem kan

kunst og kultur lett bli under-holdning til kaffen og mye kos,sierHenning og tilføyer.- Vi har ingen tradisjon for å se

verdien av de estetiske fagene. Vihar kulturforståelse på noenområder, men billedkunstfor-ståelse er ganske nytt i vårkulturarv. I Norge sier vi gjerneat noe er stygt eller pent, iste-denfor å se på kunst som noeman kan diskutere ut ifra, sierHenning.- Moderne hjerneforskning,

som blant foregår ved Karolin-ska instituttet i Stockholm, viserhva som skjermed oss når vi blireksponert for kunst og kultur.Og da blir det ikke lenger barekos og kaffe, men hardcore vi-tenskap. Den fysiske aktivitetenknyttet til musikk, kunst, dansog andre estetiske aktiviteter haren formidabel helsebringendeeffekt, sier Håpnes og trekkerfrematbarnmedmermusikkpålæreplanen ble roligere og fikken mindre forekomst av stress-hormoner.ANNEMONAGRANN07200annemona.grann@adresseavisen.no

Kunstdebatt: Odd Håpnes, daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg, Tone Pernille Østern, professor i kunstfagdidaktikk ved Institutt for lærerut-danning, NTNU, og Ottar Michelsen, leder av Sosialistisk Venstreparti i Trondheim, og Elena Perez, leder for Trondhjems Kunstforening debatterte betydningen av kunst i skole oghelsevesen. Foto: RICHARD SAGEN

Detå jobbeskapendeogdeltagendeergrunnelggendeviktigfor læring,menfortsattglimrerestetiske fagmedsitt fraværi skolen, i følgeeksperter.

Kunst ermerennstygtogpent

»Trondheim

Kunstdebatt

INDERØYNINGEN FREDAG 8. SEPTEMBER 2017 17

I forbindelse med opp-start av Musikk-vitamin 2017- trinn 1, ble det fredag 1. september av-holdt ei fag-økt for an-satte ved Inderøyheimen, Mosvik sykehjem og Inderøy kulturskole.Musikk-vitamin 2017, trinn 1 er et tverrfaglig og tverrsektorielt prosjekt i Inderøy kommune støttet av Nord-Trøndelag fyl-keskommune. Fra Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg deltok lege Hanne Berg. Fokus var bruk av ulike former for musikkbasert miljøbehandling for mennes-ker rammet av demens.

VitamintilskuddMusikk-vitamin 2017- trinn 1 er et prosjekt som vil kunne bidra til relevant innovasjon for å møte samfunnets fremtidige behov innen omsorgssektoren. Nettverksbygging innad i kom-munen, og mellom landets øv-rige kommuner, samt å knytte til seg det nasjonale kompetan-sesenteret for kultur, helse og omsorg på Levanger, vil sikre at også andre kan dra nytte av de

erfaringene vi gjør oss i dette prosjektet. Målet er at fors-kningsmiljøene skal se prosjek-tet som attraktivt, og med det sikre det videre spredningsar-beidet. Den viktigste indikato-ren for suksess vil uansett være den enkelte beboer på institu-sjonene. Musikk-vitamin skal gi den enkelte nettopp det, et vi-tamintilskudd for økt livskvali-tet og velvære, og å mobilisere den enkelte beboers egne res-surser.

Økende omsorgsbehovI fremtida vil samfunnet vårt stå ovenfor problemstillinger knyttet til et økende omsorgs-behov. I Stortingsmelding 29, Morgendagens omsorg, står det; Innovasjons- og utviklings-arbeid i omsorgstjenesten skjer først og fremst i den enkelte kommune og det enkelte lokal-miljø. Videre sier den; Innova-sjon er ikke å lete etter beste praksis, men hva som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring og for-utsetter risikovillighet.

Inderøy kulturskole er et res-surssenter med høy fagkompe-tanse innen de estetiske fag. Skolen har til nå gjennomført Musikk-vitamin pilot og gjen-nom det, opparbeidet og utvi-klet relevant kompetanse innen

musikkbasert miljøbehandling for mennesker rammet av de-mens. Det er til nå gjort lite ar-beid i Norge der kulturinstitusjoner selv tar ini-tiativ til utviklingsarbeid på helsesektorens egne arenaer.

Inderøyheimen og Mosvik sykeheim er begge sertifiserte Livsgledesykehjem. Inderøy-heimen og kulturskolen samar-beidet i 2016 om prosjektet Musikk-vitamin pilot. Dette ar-beidet genererte stort engasje-ment og kompetanse til de av Inderøyheimens ansatte som deltok. En viktig del av videre-føringen av Musikk-vitamin blir nå å inkludere Mosvik syke-heim.

Musikk-vitamin pilotHøsten 2016 gjennomførte vi i Inderøy kommune Musikk-vita-min pilot, et pilotprosjekt for å legge et godt fundament for et større Musikk-vitaminprosjekt i fremtiden. Prosjektet ble støt-tet av Nord-Trøndelag fylkes-kommune og var tverrfaglig og tverrsektorielt. Internt i Inder-øy kommune har samarbeidet mellom kulturskolen (enhet for kultur og fritid) og Inderøyhei-men (enhet for bistand og om-sorg) i prosjektperioden vært tett. Etter det prosjektleder (Anna Rennemo) kjenner til, er

dette første gang et slikt forplik-tende samarbeid finner sted i kommunen. Prosjektet knyttet til seg det Nasjonale kompetan-sesenteret for kultur, helse og omsorg ved Odd Håpnes og Hanne Berg, i tillegg til Levan-ger kommune ved Ytterøy hel-setun gjennom studiebesøk.

Ambisjon og målsetting:Inntrykket er at Musikk-vitamin pilot har vært sett på som hen-siktsmessig arbeid fra involver-te ansatte. Kompetansen som prosjektet har bidratt til ønskes brukt og videreutviklet. Mu-sikk-vitamin 2017- trinn 1 vil bygge videre på de erfaringene og kompetansen vi opparbei-det underveis i pilotprosjektet.

Musikk-vitamin 2017- trinn 1 skal være et forebyggende og helsefremmende tiltak for be-boere rammet av demens ved Inderøyheimen og Mosvik sy-keheim. Dette skal skje gjen-nom ukentlige musikalske møter med musikere/musikk-pedagoger fra Inderøy kultur-skole over en periode på 15 uker. Møtene skal skje i samar-beid mellom kulturskolen og institusjonene for å sikre at både det kulturfaglige og det helsefaglige blir ivaretatt på en god måte. Institusjonenes egne ansatte vil forpliktes og støttes

til å gjennomføre egne musikk- og sangaktiviteter slik at hen-siktsmessig frekvens opprettholdes.

Prosjektet skal gå inn som en del av et utvidet omsorgstilbud til beboere i samarbeid med ansatte og ledelse. Kompetan-seutveksling vil stå sentralt, og det er et mål at institusjonenes ansatte implementerer kultur-faglige metoder i sitt daglige arbeid med beboerne.

Bedret livskvalitetDe musikkfaglige metodene skal være kunnskapsbasert og utarbeides i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Forskning viser at deltakelse i kulturaktiviteter fremmer god helse. Sang, musikk og andre kulturuttrykk har få bivirknin-ger og er egnet til å kombinere med medikamentell og kirur-gisk behandling, og med andre miljøtiltak. Eldre som er ram-met av Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og andre former for demens, kan få be-dret livskvaliteten ved riktig til-passet musikkstimulering. Prosjektet er forankret i Livs-glede for eldre og slik det ligger til rette for i flere statlige og kommunale planverk.

Anna Rennemo

• Ansatte i Inderøy kommune

Kurses i musikkbasert miljøbehandling

MUSIKK-VITAMIN: Deltakere på fag-økta. Fra venstre: Evy Jacobsen, Silje Karlsen, Ruth Henny Sandstad, Anna Rennemo, Randi Stavrum, Hanne Lassen og Hanne Berg. (Foto: Inderøy kulturskole)

32 Torsdag 26. oktober 2017

KULTUR Heidi KultorpLeder Kulturkultur@adresseavisen.no

-Gjennomåsyngeog tegne fårjeguttrykt følelserpåenannenmåteennnår jeg er sammenmedvenner.Jeg føler at jeg utviklermeg og atjeg hele tiden lærer noe nytt, sierIngrid Tveranger Alfer. Hun erelevved sjuende trinnpåKolstadskole, en skole som fortsatt harsang i undervisningen.

Utmed sangDen nye overordna læreplanenfor grunnskolen som kom 1.september ble møtt med sterkereaksjoner da det ble kjent atbegrepet sang var fjernet. Men

misnøyen handlet ikke bare omfraværet av sang i en læreplan.Andelen timer i fag sommusikk,kunst og håndverk i grunn-skolen har de siste årene sunketfra 20prosent til dagens andel på12,5 %, viser tall fra Nasjonaltkompetansesenter for kultur,helse og omsorg.

Estetiske fagbidrartil bedre læring- Det har vært en nedpriori-tering av estetiske fag overmange, mange år, fortellerØystein By Rise, rektor vedKolstad skole i Trondheim, en avskolene som har satset på kulturlenge.De siste seks årenehar de itillegg hatt et utvidet samarbeidmed Trondheim kulturskole,både innenmusikk ogkunst.

- Hovedgrunnen til at vi harvalgt å vektlegge de estetiskefagene her er at det gir bedrelæring, supplerer ByRise.

Kultursatsing gir resultater-Hvordanmåles dette?-Det er gjortmye forskning på

dette, blant annet av denaustralske forskeren Anne Bam-ford som har skrevet om«Wow-faktoren» i skolen. (Hun belyserblant annet hvordan kunst-fagene bedrer elevenes forholdtil skolen og dermed læring iandre fag, journ.anm.) I Dan-mark har det blitt forsket påsammenhengen mellom kulturog læringsresultater. Og det eren stormisforståelse at hvismanprioriterer kulturfag, så går detpå bekostning av kunnskapen i

de teoretiske fagene som norskog matte. Dette er feil. Skolenesom satser på kultur skårer ogsåhøyt på læringsresultat, sier ByRise.

Lærerneunderviser bådepå skolenogKulturskolenTrondheim kommunale kultur-skole samarbeider med 42 av detotalt 58 grunnskolene i Trond-heim, hovedsakelig med fellesbruk av lokaler, og spesieltinnenfor musikk. Av disse er detskolene Kolstad. Saupstad,Byåsen, Bispehaugen, Ila ogBrundalen som har et utvidetsamarbeidmedkulturskolen.- Ved disse seks skolene har vi

såkalte kombinerte stillinger.Det vil si at læ-rerne både hartimer med elev-ene på dagtid, ogunderviser desamme elevenegjennom kultur-skolen påkveldstid, sierVidar Hjemås,

rektor ved Trondheimkommunale kulturskole.De siste tre årenes resultater

fra nasjonale prøver bekrefter atKolstad og de andre skolenemedkultursatsing skårer noe høyereeller omtrent på landsgjennom-snittet. I 2015hadde Ila skolebestresultat av alle skolene iTrondheim.

Variert tilbud- Tegning er en måte å uttrykkefølelser på og jeg forstårmeg selvbedre ved å tegne. Det erkjempegøy, forteller Bahir Salemsom i likhet med Ingrid er elevved sjuende trinn på Kolstadskole der elevene får tilbud omtresløyd, tekstil, keramikk ogbilledkunst i faget kunst oghåndverk. I musikkfaget kanelevene prøve seg i kor, band ogdans. Timeantallet er det sammesom ved andre skoler, men detilrettelegger for at elevene kanfå mulighet til å gå på Kultur-skolen i tillegg.- Dette handler mye om

skolens organisering. Dessutenhandler det om lærerneskompetanse, utdanning, og dengenerelle interessen for slike fagved skolen, sier By Rise og siktertil at det i dag er opp til hverenkelt skole hvor mye de ønsker

»Trondheim

Estetiske fagi skolen

Elever i grunnskolenhardesisteårene fått langt færretimer ipraktiskeogestetiske fag.Menskoler iTrondheimsomsatserpåmusikk,kunstoghåndverkgjørdetbraogsåimatteognorsk.

Ingridblirbedre imatte fordi skolenhennesvektleggerkunstogkultur

Vidar Hjemås.

å vektlegge kunst og kultur iform av praktiske og estetiskefag.- Elever med ulik språk-,

kultur- og religionsbakgrunnhar også ulike forutsetninger foråprestere i skolen.Mengjennomde praktiske, estetiske fageneviskes denne forskjellen ut, sierLone Ramdal, kunst- og hånd-verkslærer ved Kolstad skole.Hun mener det først og fremstdreier seg som å skapemestring,noe sombidrar til økt selvtillit ogegenverd.- Og det er jo det essensielle.

At dette er en arena der alle blirsett, der de mestrer uansett omde strever med et eller annet,eller har skolevegring, sierRamdal.

BedrerkonsentrasjonenOdd Håpnes erdaglig leder vedNasjonalt kom-petansesenterfor kultur, helseog omsorg. Hansynes det erbåde beklageligog underlig atkunst og kultur

ikke har en langt større plass ibarn og unges opplæring i dag,spesielt med tanke på kultur-livets høye status i samfunnet oghvor mye tid folk genereltbruker på kultur.- Forskere ved Karolinska

instituttet i Stockholm snakkerom betydningen av kreative fagfor å bedre konsentrasjonsevnenog hukommelsen. Dette handlerom å se på barns helhetligelæring, sier Håpnes som i tilleggtil å være musikkviter harutdanning i matematikk og harundervist imatte i grunnskolen.

-Har ikke skjønt det- Det matematiske og detestetiskehører sammen fordi detlærer oss å håndtere ulike koder.Vi har ikke forstått hvordanhjernen jobber når vi barestyrker teorifagene. Sang, somnå altså er ute av den overordnalæreplanen, og visuelle inn-trykk, stimulerer sinnets evne tilå åpne opp for nye ting. Det erskremmende at myndigheteneennå ikkehar fåttmed seg dette itilstrekkelig grad. sierHåpnes.ANNEMONAGRANN07200annemona.grann@adresseavisen.no

Samarbeid: Kolstad skole i Trondheim er en av seks skoler som har etutvidet samarbeid med Trondheim kommunale kulturskole.

Elever: Ingrid Tveranger Alfer og Bahir Salem går begge i 7. trinn vedKolstad skole. Kunst og håndverk er favorittfaget for begge.

Klasserom: - De estetiskefagene utgjør en arena derelevene mestrer og blirsett, uansett om de strevermed et eller annet, sierkunst-og håndverkslærerLone Ramdal ved Kolstadskole (i midten). T.v. IngridTveranger Alfer, bak stårrektor Øystein By Rise ogt.h. Bahir Salem.Foto: CHRISTINE SCHEFTE

Torsdag 26. oktober 2017 KULTUR 33

Mer å leseDu finner oss også på adressa.no/kultur

Odd Håpnes

Fredag vant Fridtjof Hjertaas den førsteMusikklærerprisen. Trondheimslærerenmener det er blittoverfokusert på grunnleggende ferdigheter . -Man ser ikke at det er en sammenhengmellomde tohjernehalvdelene våre.Musikkfaget er faktisk et fag der vi kan bidra til å utvikle alt det der, sier Hjertaas.Lesmer på side 44.

34 Fredag 3. november 2017

KULTUR Heidi KultorpLeder Kulturkultur@adresseavisen.no

- Skolenesmuligheter til åvektleggeestetiske faghandler omlærerneskompetanse ogutdanning. Grunnen til at vihar fått til et ut-

videt samarbeid med Kultursko-len i Trondheim er at vi har an-satt lærere med musikk- og kun-stutdanning, sier Øystein ByRise, rektor ved Kolstad skole, enav skolene med sterk kultursats-ing.

Men langt fra alle skoler kanskilte med å ha musikklæreresom kan spille piano, eller hakunstlærere som kan tegne.

Mangler utdanningStatistisk sentralbyrås undersø-kelse av grunnskolelærereskompetanse fra 2014 viser at nær

44 prosent av alle lærere i kunstog håndverk mangler formell ut-danning i faget. For musikk vardet nærmere 50 prosent. Forlærere som underviser i mate-matikk er tallet på rundt 18 pro-sent.

Wenche Waagen, førstelektorved institutt for musikk vedNTNU, mener situasjonen er kri-tisk med tanke på at kunstfag-kompetansen har blitt svekketover mange år. Ved tusenårsskif-tet ble musikk og kunst oghåndverk fjernet fra den obliga-toriske delen av lærerutdannin-gen.

Underviser med niende-klasse-kunnskap- Halvparten av alle musikklær-ere i grunnskolen underviseruten formell utdanning. De harkun sin egen niendeklasse-kunnskap. Men all forskningviser at dersom vi skal øke elev-enes kunnskap i for eksempeldans og musikk må vi ha høytkvalifiserte lærere. De må bådevære utøvende og teoretikere,sier Waagen.

Utdanningsnivået blant lærere i estetiske fag i grunnskolen er begredelig, mener forskere og peker på statistikk som viser at nær halvparten mangler formell kompetanse.

Halvparten av allemusikklærere igrunnskolen kanikke faget

»Trondheim

Kompetanse iskolen

Øystein By Rise

16Side

Årsrapport 2017

Musikkterapi for eldre på sykehjem NRK radio Her og nå 27. desember 2017

Musikk i eldreomsorgen: – Det er et helt annet menneske etterpå NRK.no Troms 27. desember 2017

Facebooksiden til Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg hadde i utgangen av 2016 2600 personer som liker siden. Facebooksiden Musikkbasert miljøbehandling hadde i utgangen av 2017 3100 personer som liker siden.

Eksterne forelesere på arrangementer tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg i 2017Michael Thaut, professor, University of Toronto.Anci Sandell, musikkterapeut, phD, Sverige.Betty Sandvik Døble, sykepleier Msc, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.Cecilie Olsen, ergoterapeut, Mortensnes sykehjem, Tromsø kommune.Kristin Haugdahl Nøst, avdelingsleder, Ytterøy Helsetun.Hilde Johnsen, enhetsleder, og Anita Bjønnum, fagleder, Feviktun bo- og omsorgssenter, Grimstad kommune.Ingeborg Selnes, kulturleder, Paulus sykehjem Attendo, Oslo.Sverre Krüger, professor, kunsthistoriker, NTNU.

2.14