Ronny Kjelsberg - Teknologisk_revolusjon

of 8/8
60 RøDT! NR. 4 – 2012 RONNY KJELSBERG TEKNOLOGI På forsommeren gikk det en liten debatt om «revolusjon» i Klassekampen. Revolusjonsbegrepet er interessant å debattere, men politikk – handling – er alltid viktigere enn ord. Teknologisk revolusjon Ronny Kjelsberg er høgskolelektor ved Avdeling for teknologi, Høgskolen i Sør-Trøndelag, og er fylkestingsrepresentant for Rødt i Sør-Trøndelag.

Embed Size (px)

description

 

Transcript of Ronny Kjelsberg - Teknologisk_revolusjon

  • 1. teknologi Ronny KjelsbergTeknologisk revolusjonP forsommeren gikk det en liten debatt omrevolusjon i Klassekampen.Revolusjonsbegrepet er interessant debattere,men politikk handling er alltid viktigere ennord.Ronny Kjelsberger hgskolelektor ved Avdeling for teknologi, Hgskolen i Sr-Trndelag, og erfylkestingsrepresentant for Rdt i Sr-Trndelag.60 rdT! nr. 4 2012
  • 2. Jeg vil her forske fokusere litt mer p to momenter som har vrt noe underkom-hvordan ny teknologi skaper et potensiale munisert: demokrati og dugnad.for revolusjonere samfunnet, et tema som Revolusjonhar vrt lite framme i akkurat den debatten,og som ogs har vrt fravrende i en del Revolusjonsbegrepet kan vre vanskelig,teknologidebatter som gikk i samme avis siden det blir tolket p svrt mange ulikeomtrent samtidig. mter. Det ordet dypest sett betyr, er en Debatten om ny teknologi har ogs gtt eller annen form for omveltning bok-verden over de siste rene. Ofte er disku- stavelig talt at noe snur/roterer p et ellersjonen begrenset til en snever diskusjon om annet vis. I forhold til samfunn og politikk,immaterielle rettigheter, p et moralistisk er det selvsagt samfunnet og politikken somgrunnlag. Etter frst ha sagt litt kort om snur.revolusjonsbegrepet, vil jeg forske se litt Alle som befinner seg spass langt ut pp hva ny teknologi kan ha bety for sam- venstresida at man nsker et annet sam-funnet, bde som redskap, men ogs i seg funn, innser selvsagt behovet for at tingselv, gjennom at ny teknologi endrer logikken skal snu, men i revolusjonsbegrepet inngrsom driver konomien. det gjerne ogs noe om at denne endringen I denne diskusjonen kommer forholdet skjer relativt hurtig at man kan peke p etmellom basis og overbygning inn, og jeg vil punkt i historien som betyr noe kvalitativtspesielt se p fildelingskulturen, som kan- nytt, og ikke bare en gradvis endring av detskje er det elementet som tydeligst har vist bestende. Hvor hurtig en slik endring mhvordan ny teknologi kan bryte med tidli- vre for kalles revolusjon, er det nok like-gere konomimodeller. Jeg vil fokusere p vel ingen enighet om. rdT! nr. 4 2012 61
  • 3. teknologi Noen i debatten opplever revolusjons- kan f langt mer vidtrekkende konsekvenserbegrepet som skummelt, og har penbart dersom vi omfavner den, og lager ramme-ikke lsrevet revolusjonsbegrepet fra ordet betingelser som gjr at potensialet kanvpnet, som mange i hvert fall i ettertid utnyttes.har brukt mye tid p knytte det til p Basis og overbygning70-tallet.1 Men vi lever i revolusjonre tider. Det er Enkelte tidlige marxistiske strmningerikke bare p grunn av den arabiske vren, var svrt deterministiske i forhold til atmen ogs den. Det er riktig at deler av opp- samfunnet ville formes av den teknolo-rret i de arabiske landene handlet om giske utviklinga. Det var blant annet detteskaffe seg en del grunnleggende rettigheter Antonio Gramsci tok et oppgjr med i sinesom vi i vr del av verden ofte tar alt for Fengselsnotatbker, som hadde en kraftiggitt, men det er ikke hele historien. Det var og varig pvirkning p mye av den vestligeikke kampen for frie valg som fikk de lut- marxismen (men som, i hvert fall i egetfattige Zabbaleen til strmme ut fra slum- navn, har hatt relativt lite gjennomslag imen i Kairo og fylle Tharir-plassen sam- Skandinavia fram til nylig). Sprsmlet ommen med blant annet studentaktivister. Det i hvor stor grad den indre logikken ellervar kampen mot de nyliberale konomiske mulighetene til en teknologi blir realisertreformene til Gamal Mubarak, som frte (basisen), kommer i stor grad an p hvor-dem fra fattigdom til ekstrem nd. Det dan den blir mtt av kultur, propaganda,er derfor ikke uten grunn at Paul Mason i juss etc. (overbygning). Der vi i sterkestboka Why its Kicking off Everywhere2 grad kanskje ser det allerede n, er i sprs-sammenligner den arabiske vren med de ml rundt ulike typer immaterielle rettigheter.store studentprotestene vi har sett over hele I dag er teknologien der at ny teknologi-verden de siste rene (men som det er skre- utvikling kan skje hurtig og gjennom trekkevet lite om her hjemme), og alle opprrene p mange ulike kilder i et hyt tempo sombde i Europa og USA mot kutt rettet mot er mye lettere tilgjengelig enn noensinnevanlige folk p grunn av ei krise skapt av fr. Da virker patenter (som har ftt etspekulanter og overklasse i en stadig mer omfang som er mye strre enn opprinneligliberalistisk versjon av kapitalismen. tenkt), p programvareomrdet, eller til og Det er selvsagt likheter bde p grunn av med p helt enkle algoritmer, ogs mye merbruk av ny teknologi og nettverksorganise- hemmende p utviklingen enn noen gang fr.ring, men ogs fordi man i bunn og grunn En kulturell parallell kan vi se i musikken medslss mot den samme konomiske politikken. sampling etc.Derfor er det ikke ndvendigvis like irre- Den rhundrelange tradisjonen med levant som man skulle tro, peke p den lne og bygge p arbeid andre har gjort,arabiske vren, ogs nr man snakker om er i ferd med enten bli umulig eller i deten norsk situasjon. minste svrt dyr.3 Vi lever ogs i revolusjonre tider p Dersom man mener at tilgang p kunn-grunn av den teknologiske utviklinga, i seg skap og p kultur til folket er et gode, girselv. Vi er midt inne i en revolusjon innen ny teknologi store muligheter. Tidligere harinformasjons- og kommunikasjonstekno- finansiering av bker, musikk, filmer etc.logi, som vi kanskje tror vi n stort sett har i hvert fall delvis skjedd gjennom salg avbegynt se konsekvensene av, men som enkelteksemplarer. I den digitale verden gir62 rdT! nr. 4 2012
  • 4. Zababaleen p vei med innsamla sppel i Kairo.ikke lenger ordet enkelteksemplar mening. digitale bibliotek (Spotify, Wimp etc.) ikkeForskjellen p ett og to eksemplarer av ei ulikt de private bibliotekene som fantes forbok, en sang, en film eller strengt tatt hva fysiske bker fr de offentlige kom.som helst er rett og slett ctrl+c, ctrl+v.4 Sprsmlet er om de digitale bibliotekeneDet positive her er alts at kostnaden med skal forbli en privat oppgave, eller om manprodusere et nytt eksemplar av et produkt, ogs her burde finne en offentlig lsningi praksis har blitt null, siden kunden selv tar som gir alle fri tilgang, og som i tillegg kanseg av det (og selv str for rvarene (lag- finansiere produksjonen til forfattere, musi-ringsplass)). kere, filmskapere m.m. For folk p venstre- Den teknologisk-konomiske konsekven- sida burde svaret p det sprsmlet vresen av dette er at dersom man frst har klart klart. finansiere produksjonen av ett eksemplar Det virker det likevel ikke som det er.av ei fil, er kostnaden med gjre denne Debatten om fildeling har i stor grad vrttilgjengelig for hele verdens befolkning (den preget av moralisering. Tilhengere av fil-kende andelen som har nettilgang riktig deling har snakket om bakstreverske ognok), fattig som rik, lik null. grdige plateselskaper, mens selskapenes S langt har bransjens forsk p tilpasse agenter og enkelte artister har kjrt kam-seg den nye tid, vrt erstatte enkeltsalg panjer hvor deling stemples som tyveri.med abonnementsordninger p ulike typer I liten grad har debatten tatt opp i seg rdT! nr. 4 2012 63
  • 5. teknologide reelle mulighetene i teknologien, og Prisen p disse bkene i butikken (om deutgangspunktet har sjelden vrt hvordan i det hele tatt er tilgjengelige) er p et sliktman kan tilpasse konomimodeller og niv at de stenger store deler av verdensrettighetskultur for utnytte denne tekno- befolkning ute fra kunnskap, men gjennomlogien p beste mte for hele verdens internett fikk ogs fattige studenter mulig-befolkning. heten til komme seg gjennom studiene. Det vil vre interessant for enhver som Etter library.nu ble stengt, fryktet mangeer opptatt av forholdet mellom basis og at de mtte se langt etter en akademiskoverbygning, se hvordan samfunnet svarer grad. Det er naturlig tro at mange av dep den nye teknologien og om det klarer studentene som sparket i gang den arabiske gjre det frie og anarkistiske internettet vren, benyttet seg av sider som library.nu.til det gjennomkontrollerte og autoritre Fildelingen har dermed ogs et viktigsystemet det m vre, dersom man skal demokratisk og sosialt utjevnende aspekt.stoppe fildelingskulturen. Studentenes bekymring var naturligvis Mange avskriver demokratiaspektet ved (heldigvis?) grunnls. Library.nus katalogfri fildeling, og peker p at det i stor grad var selvsagt lastet ned mange steder rundthandler om bortskjemte kvisete ungdom- omkring i verden, og ble raskt lastet oppmer som vil ha gratis tilgang til forflatende igjen via flere ulike kanaler.8 Det skjeddeHollywoodfilmer og populrmusikk og som tidligere har skjedd, nr man har klartdet handler selvsagt ogs om det. Den kapi- stenge en fildelingsteknologi: fildelingentalistiske logikken om et homo oeconomi- flytter seg til nye teknologier og nye steder,cus kommer n og biter det kapitalistiske og fortsetter ke i omfang. Om mansystemet i halen. Men det handler ogs om etter hvert fr et mer autoritrt lovverk,mye mer. som sperrer de torrent-sidene som i dag er hovedleverandren ikke av det fildelteKunnskap og demokrati innholdet, men av informasjon om hvorNr lovgiverne klarte stanse nettsida det kan finnes vil nok stadig flere hoppelibrary.nu som fungerte som en fildelings- over p allerede eksisterende teknologi,side for ebker, var noen av de mest synlige hvor ogs denne informasjonen er desen-og hylytte reaksjonene i debatten, bde p tralisert og spredt.9 I tillegg er ikke lengernettstedet torrentfreak (som kanskje er i dag fildeling over nett den strste kildenden globalt mest sentrale diskusjonsaktren til distribuering av digitale filer. Den strsterundt fildelingssprsml) og andre steder, kilden er venner og bekjente som rett ogde fra studenter og akademikere i den 3. slett kopierer av hverandre gjennom at deverden.5 Dette aspektet kom lite fram i lner og kopierer filer, eller mtes med hverdekningen av saken i vestlige media, men sin harddisk.10 I debatten rundt revisjon avvar sentralt i Christopher Keltys analyse p ndsverksloven i 2005 var det et sentraltAl Jazeera.6 Selv kommentatorer som ikke element at denne type kopiering mellomstttet siden, ppekte manglene ved dagens venner (som ungdommer har drevet medsystem.7 i hvert fall siden musikkassetten kom), Library.nu og andre nettsider for deling fortsatt skulle vre lovlig, selv om man juri-av digitale tekster er nemlig ikke i hovedsak disk har ftt begrensninger som nok gjrpreget av underholdningslitteratur de er det komplisert avgjre om det er det itvert imot i stor grad preget av fagbker. hvert enkelt tilfelle.1164 rdT! nr. 4 2012
  • 6. utgivelsen av den siste Harry Potter-boka.Digital dugnadskultur Et par dgn fr den offisielle utgivelsen, lMen mennesker er selvsagt ikke homo boka selvsagt allerede ute i en del bokhandleroeconomicus som bare nske snylte og p en del lager. En delingsvillig personog grafse til seg uten bidra. Heller ikke hadde ftt tak i et eksemplar, og bladde segi fildelingsnettverk. Mennesker nsker gjennom hele boka med digitalkameraet ibidra til et fellesskap, og mennesker nsker den ene hnden (og naturlig nok boka i den skape. andre), tok bilde av hver bokside, pakket alt pent og pyntlig sammen i ei zip-fil, og lastet det opp p en bittorrent-side. N er det selvsagt ikke alle som er s glade i lese bker p halvdrlige jpg-filer, s en helt annen person (som penbart var en klpper i touch-metoden) satte seg sporenstreks ned, og skrev ned den frste halvdelen av boka. De frste kapitlene ble dermed lastet opp i tekstformat bare timer etter bildefilene var lastet opp, og de resterende kapitlene fulgte ikke lenge etter. Dette viser selvsagt ikke bare hvordan enkeltpersoner er villige til bruke mye tid og krefter p gjre ting tilgjengelige for andre, men det viser ogs det geniale og grenselse med ny teknologi den krever bare at en person et sted i verden er villig til gjre noe, for at det deretter skal vre Det enkleste eksemplet p dette i bittor- fritt tilgjengelig for alle. S langt viser histo-rent-verdenen er antallet som seeder torrenter rien at det er noen som er villige til gjre dvs. fortsetter dele ut etter at man har det mest utrolige.lastet ned en fil. En aktr som kun jobbet Harry Potter-hysteriet er selvsagt enrasjonelt egennyttig, ville selvsagt slutte historie for seg selv, men et omrde jegmed dette yeblikkelig etter at filen var personlig kjenner bedre, er tegneserier.lastet ned. En del lukkede torrent-nettverk Selv om Bittorrent i stor grad tok overstiller krav til at man m laste opp mer eller for ulike Direct Connect-nettverk som detmindre like mye som man laster ned, men dominerende fildelingssystemet litt etterogs i de pne nettverkene er det generelt rtusenskiftet, har DC-nettverk holdt standgod delingsvilje i forhold til hva man ville p en del smalere og mer spesialiserte felt.tro etter enkle nyttemaksimerende men- Tegneserier er ett av disse.14neskesyn p tross av at vi her snakker om I likhet med en eksklusiv men globaltstore, globale og til dels upersonlige milj. sett betydelig gruppe har jeg lenge hatt en Dugnadsviljen gjelder selvsagt ikke bare forkjrlighet for den tegneseriekulturendelingen, det gjelder i hyeste grad ogs som vokste fram i de fransksprklige delenetilgjengeliggjringen av nytt innhold. Et av Europa de skalte fransk-belgiske seri-godt eksempel p dette har vi i forkant av ene, som i Norge kanskje srlig er kjent rdT! nr. 4 2012 65
  • 7. teknologigjennom seriebladet Tempo fra 70-tallet, i seg, noe disse eksemplene gir bare et liteog den nyere mer voksne tradisjonen som innblikk i. Et element av dugnad, nyskapingdelvis har ftt et engelsksprklig utrykk i og uegennyttig virksomhet. Det m medbladet Heavy Metal. Problemet for mange for gi et fullt bilde av kulturen.tilhengere av denne kulturen er at mye avden dessverre er drlig tilgjengelig utenfordet fransksprklige markedet. Tradisjonelthar lite blitt oversatt til engelsk.13 Det fin-nes et OK utvalg p tysk, og ogs et visstutvalg p dansk. Men p tross av dette erdet mange utgivelser som forblir utilgjenge-lige for mange som ikke leser fransk. Deter rett og slett ikke mange nok av oss til atutgivelsene er kommersielt lnnsomme. Det har derfor utviklet seg en dugnads-kultur i miljet hvor enkelte amatrerselv oversetter serier fra fransk til engelsk(vanligvis), og deler dette med andre serie-elskere. Det er ogs en stor bevissthet iseriemiljet om opprettholde markedetfor produksjonen av tegneserier. De flesteskannede og delte serier avsluttes medLike it? Buy it!, eller lignende oppfordrin-ger p siste side. Noen serier som ble ama-troversatt og delt, har senere blitt utgittkommersielt, selv om det selvsagt er umulig Tilpasningsdyktige si hvorvidt fildelingen har bidratt til skape interessen for serien som gjorde en Teknologien har alts betydelige demokra-kommersiell utgivelse mulig. tiske aspekter ved seg, og oppblomstringen Et siste eksempel p denne dugnads- av ulike piratpartier viser ogs at den harnden finner man i miljet rundt film- et politisk og aktivistisk aspekt. Srlig itekster. Langt fra alle filmer er tilgjengelig Sverige hvor Piratpartiet fikk 7,13 % og tomed undertekster i alle sprk i ulike formater, seter i valget til Europaparlamentet i 2009og det har derfor utviklet seg et milj for (men et skuffende 0,6 % i Riksdagsvalget iamatroversettelse av filmer. En norsk stu- 2010), og i Tyskland hvor de fikk 2 % (mendent ble nylig dmt for ha administrert ingen seter) i parlamentsvalget i 2009, ogen slik side, hvor folk delte undertekster har til sammen 45 seter i regionale parla-til mer og mindre kjente filmer og serier.14 ment, har disse gjort seg bemerket. I tilleggDet meste p siden var amatroversettelser, til ha ftt egne uttrykk gjennom pirat-i flge brukere som kommenterte dom- partier, piratbyrer, EFF, pen kildekode-men.15 bevegelsen og mange ulike organisasjoner Fildeling handler alts ikke bare om med langt fra fullstendig overlappende syn,grafse til seg uten ville betale. Det har er teknologien ogs premissleverandr tilogs et betydelig element av community de andre moderne samfunnsendrende beve-66 rdT! nr. 4 2012
  • 8. gelsene, som blant annet Paul Mason alts S revolusjonen er overalt. Revolusjonenhar beskrevet. er Wikileaks, den er Anonymous, den er Mange tenker at dette med fildeling og ungdommen p Tharirplassen, den ernettverk kun pvirker noen snevre sam- studenter som protesterer mot eksplosivtfunnsomrder som filmer, musikk og bker, kende studieavgifter, den er millioner avmen potensialet er mye strre enn som s. sinte grekere, spanjoler og andre over heleUtviklingen med rimelige 3D-printere som verden den er uhndgripelig og nettverks-kan skrive ut ulike fysiske objekter, er organisert. Den har enda ikke funnet sinkommet lengre enn de fleste er klar over. form, og kampen blger fram og tilbake,Det som i dag gjelder ulike typer immateri- men den vil aldri kunne nedkjempes.ell produksjon, kan i framtida gjelde bety- Dagens revolusjonre er gjennom sindelige mengder av den materielle ogs. I nettverksorganisering kanskje blitt detfrste omgang sm plastobjekter senere Bruce Lee i sitt mest kjente intervju sa en-hvem vet.16 Det jobbes ogs med og fin- hver Kung Fu-utver mtte vre.18 Dagensnes flere prototyper av 3D-printere som revolusjonre er like water, my friend. Dekan kopiere seg selv.17 Teknologien gjr tilpasser seg omgivelsene. De skifter formstadig mer av dagens konomiske system kontinuerlig. P sitt beste er de ustoppelige.Debatten frforeldet, og har dermed et betydelig revolu-sjonrt potensiale.Debatten fra Klassekampen:- Seher Aydar, Revolusjonr eller ikke revolusjonr? 7 http://sayamindu.randomink.org/ramblings- Klassekampen 10/5 2012 reloaded/2012/02/the-shutdown-of-library-nu/- Seher Aydar, Forandring og frigjring, Klassekampen 26/5 8 http://e-library-free.blogspot.no/2012/03/librarynu- 2012 reincarnated.html- Ingvar Skjerve - Makt til folket, Klassekampen 6/6 2012 9 http://torrentfreak.com/truly-decentralized-bittorrent-- Marielle Leraand - Revolusjonr eller krigersk?, downloading-has-finally-arrived-101208/ Klassekampen 5 /6 2012, 10 https://torrentfreak.com/riaa-online-music-piracy-pales-in-- Knut Kjeldstadli: Revolusjon? 19/6 2012 comparison-to-offline-swapping-120726/- Se her gjerne Erik Honor, Stockholm-syndromet, fase to, 11 http://www.ansvarliginternett.no/?page_id=73 Klassekampen 26/6 2012 12 Selv om ogs disse blir delt via andre kanaler selvsagt, som f.eks. bittorrent.Noter: 13 En del utgivelser har de siste rene kommet fra forlagene1 Se f.eks. Olav Elgvin - R-ordet, Klassekampen 15/5 2012 Cinebook, og Fantagraphics.2 Paul Mason, Why its Kicking off Everywhere, Verso 2012 14 NTB - Student dmt for pirat-teksting, http://www.3 N har de store programvareselskapene delvis lst dette adressa.no/nyheter/innenriks/article1832725.ece gjennom en felles patentpool, men de sperrer da aktivt 15 Se bl.a. http://www.hardware.no/artikler/norsk-student- alle andre ute. domt-for-piratteksting/1098264 eller kopier og lim for den som ikke er fortrolig med 16 Behrokh Khoshnevis, Professor ved University of de vanlige tastatursnarveiene Southern California har f.eks. allerede n utviklet et5 Se f.eks. debattene p: 3D-printingsystem som kan skrive ut et bolighus p- http://torrentfreak.com/book-publishers-shut-down-library- under et dgn. (Nei, det er ikke en spk.) http://www. nu-and-ifile-it-120215/ tomshardware.com/news/3D-Printer-Homes-housing-- http://www.theverge.com/2012/2/16/2802060/library-nu- printing,16620.html ifile-it-ebook-piracy-site-shut-down 17 http://reprap.org/wiki/RepRap- http://yro.slashdot.org/story/12/02/16/1540232/librarynu- 18 Lee ble intervjuet p The Pierre Berton Show i 1971. and-ifileit-shut-down Intervjuet er ogs delvis gjengitt i dokumentaren A6 http://www.aljazeera.com/indepth/ Warriors Jouney. Video av intervjuet finnes blant annet p opinion/2012/02/2012227143813304790.html http://www.youtube.com/watch?v=36ZJxrPJN9o rdT! nr. 4 2012 67