Prosjektleders erstatningsansvar overfor byggherren En analyse av prosjektleders erstatningsansvar for rådgivingsfeil under NS 8402.

Kandidatnummer: 770

Leveringsfrist: 25. november 2016

Antall ord: 17897

i

Innholdsfortegnelse

1 INNLEDNING ................................................................................................................ 1

1.1 Presentasjon av oppgavens emne og problemstilling ...................................................... 11.2 Entrepriseprosjektets faser ............................................................................................... 21.3 Avgrensning av oppgaven ................................................................................................ 31.4 Den videre fremstilling av oppgaven ............................................................................... 4

2 RETTSKILDEBILDE OG METODE ......................................................................... 5

3 PROSJEKTLEDEROPPDRAGET OG ANDRE TILGRENSENDE OPPDRAG .. 8

3.1 Innledende om grensesnittet ............................................................................................. 83.2 Prosjektlederoppdraget .................................................................................................... 83.3 Forholdet mellom prosjektlederoppdraget og byggelederoppdraget ............................. 123.4 Forholdet mellom prosjektleder og fagrådgivere ........................................................... 13

4 DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR BYGGHERRENS KRAV PÅ ERSTATNING AV PROSJEKTLEDER .................................................................. 14

4.1 Prosjektledelse som omsorgsforpliktelse ....................................................................... 144.2 Innledende gjennomgang av de rettslige utgangspunkter .............................................. 154.3 Ansvarsgrunnlaget: Rådgivingsfeil ................................................................................ 16

4.3.1 Definisjon av rådgivingsfeil ............................................................................. 164.3.2 Identifikasjon mellom prosjektleder og hans ansatte og underrådgivere ......... 17

4.4 Culpaansvaret ................................................................................................................. 184.4.1 Kravet til faglig forsvarlig handlemåte og aktsomhet - profesjonsansvaret ..... 184.4.2 Momenter i vurderingen av culpaansvaret ....................................................... 214.4.3 Utviklingsrisikoen ............................................................................................ 22

4.5 Kravet om et påregnelig tap og årsakssammenheng ...................................................... 22

5 UTMÅLING ................................................................................................................. 24

5.1 Hovedreglene om utmåling av byggherrens økonomiske tap ........................................ 245.2 Ansvarsbegrensninger .................................................................................................... 26

5.2.1 Innledende om ansvarsbegrensninger ............................................................... 265.2.2 Ansvarsbegrensninger ved grov uaktsomhet eller forsett ................................. 27

5.3 Byggherrens innvirkning på erstatningskravet .............................................................. 315.3.1 Byggherrens plikt til å begrense eget tap .......................................................... 315.3.2 Medvirkning til eget tap ................................................................................... 32

ii

6 ANALYSE AV TYPETILFELLER FOR PROSJEKTLEDERENS MULIGE ERSTATNINGSANSVAR .......................................................................................... 33

6.1 Brudd på plikt til lojalitet ............................................................................................... 336.1.1 Lojalitet overfor byggherren ............................................................................. 336.1.2 Erstatningsansvar ved lojalitetsbrudd ............................................................... 336.1.3 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ................................................. 36

6.2 Feil ved organisering og koordinering av prosjektet ..................................................... 366.2.1 Organisering – og koordineringsansvaret ......................................................... 366.2.2 Erstatningsansvar for feil ved organisering og koordinering ........................... 376.2.3 Særlig om kontroll av prosjektets økonomi og fremdrift ................................. 406.2.4 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ved organisering og

koordinering. ..................................................................................................... 426.3 Brudd på offentligrettslige plikter .................................................................................. 43

6.3.1 De offentligrettslige plikter .............................................................................. 436.3.2 Erstatningsansvar ved brudd på offentligrettslige plikter ................................. 446.3.3 Kravet til påregnelig tap og årsakssammenheng ved brudd på offentligrettslige

plikter ................................................................................................................ 456.4 Mangelfull varsling om endrede forhold i prosjektet – særlig om grunnforhold. .......... 46

6.4.1 Erstatningsansvar for mangelfull varsling ........................................................ 466.4.2 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ved mangelfull varsling .......... 48

6.5 Mangelfull håndtering av endringer ............................................................................... 486.5.1 Innledende om ansvaret for endringer .............................................................. 486.5.2 Erstatningsansvar for mangelfull håndtering av endringer ............................... 486.5.3 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ved endringshåndtering .......... 50

7 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER ....................................................................... 51

8 KILDELISTE ............................................................................................................... 53

8.1 Lover og forskrifter ........................................................................................................ 538.2 Standardkontrakter og byggeblanketter ......................................................................... 538.3 Rettspraksis .................................................................................................................... 548.4 Litteratur ........................................................................................................................ 568.5 Artikler og foredrag ....................................................................................................... 578.6 Andre kilder ................................................................................................................... 58

1

1 Innledning 1.1 Presentasjon av oppgavens emne og problemstilling Tema for avhandlingen er hvordan prosjektleder kan bli erstatningsansvarlig overfor sin opp-dragsgiver for rådgiverfeil i et entrepriseprosjekt under Norsk Standard 8402:2010, heretter omtalt som NS 8402. Et entrepriseprosjekt er tradisjonelt omtalt som et kontraktsforhold mellom en byggherre og en eller flere utførende entreprenører om oppføring av – eller arbeider på et bygg- eller an-leggsprosjekt.1 Et særtrekk ved typiske entrepriseprosjekter er at arbeidet er komplisert og sammensatt av en rekke nødvendige ytelser og ressurser,2 som blant annet håndverksarbeid, maskinelt arbeid, materialer til bygging, prosjektering, grunnforhold, offentlige tillatelser, finansiering mv. Det er sjelden at en byggherre sitter på all denne kompetansen alene, og prosjekter gjennomføres derfor ved å engasjere flere forskjellige aktører med ulik fagkompetanse for å stå for de ulike innsatsfaktorene, som entreprenører og rådgivere. En av disse aktører er prosjektlederen. Byggherren er vanligvis avhengig av kompetent vei-ledning i planleggingsfasen, blant annet for å kunne kartlegge de nødvendige innsatsfaktorer i prosjektet.3 Dessuten er det ofte behov for ledelse av selve prosjektet fra planleggingsstart til ferdigstillelse av prosjektet. Byggherren har ikke nødvendigvis tilstrekkelig kompetanse til å organisere prosjektet gjennom prosjektets faser, og vil dermed ha behov for å engasjere en ekstern prosjektleder. Prosjektlederen engasjeres vanligvis som prosjektets øverste administrative og organisatoriske leder av prosjektet,4 og vil ofte være oppdragsgivers representant i prosjektet. Dette innebærer at det er prosjektlederens ansvar å ivareta oppdragsgivers - og prosjektets interesser. Prosjekt-leders oppdragsgiver er regelmessig en byggherre, som legges til grunn for avhandlingen. Prosjektleders typiske oppgaver vil gjennomgås under punkt 3, men innledningsvis kan det nevnes helt sentrale oppgaver som oppfølging av prosjektets økonomi, organisering av pro-sjektet og oppfølging av offentligrettslige krav. Med tanke på at entrepriseprosjekter gjerne 1 Ussing (1946) s. 397. 2 Hagstrøm (2014) s. 21. 3 Sandvik (1975) s. 3. 4 RIF (2005) s.12.

2

varer over lang tid, blir prosjektlederoppdraget tilsvarende langvarig. Det følger av dette at prosjektlederoppdraget er et ansvarlig, omfattende og langvarig oppdrag som kan være utsatt for erstatningssøksmål. Norsk Standard 8402:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag hono-rert etter medgått tid,5 anvendes ofte i kontraktsforhold mellom byggherre og en prosjektle-der. Standarden inneholder bestemmelser om mulig erstatningsansvar overfor byggherren.6 Disse reglene trekker de materielle grensene for når prosjektleder er erstatningsansvarlig over-for byggherren kvalitativt og kvantitativt. Videre foreligger det regler for hvilke frister som gjelder for å søke erstatning.7 Det sentrale i denne oppgaven er å finne hva som ligger i erstatningsreglene som anvendes på prosjektlederoppdraget, og i hvilke tilfeller prosjektleder kan bli erstatningsansvarlig overfor byggherren. Dette er en aktuell problemstilling grunnet det økte omfanget i rettssaker om pro-sjektleders erstatningsansvar i entrepriseprosjekter de senere år.8 Dette er en naturlig følge av at bygg- og anleggsprosjekter stadig blir mer kompliserte og kostnadskrevende, samtidig som prosjektlederoppdraget har blitt mer nødvendig og omfattende. Grunnet denne økning har også oppmerksomheten rundt prosjektlederens ansvar blitt større, og det hevdes at det har skjedd en økt ansvarliggjøring av prosjektledere.9 Problemstillingen er også nødvendig for å avklare rettstilstanden og grensene for prosjektlederansvaret. Dette er fremdeles uklart, spesi-elt fordi det mangler relevant litteratur om problemet. 1.2 Entrepriseprosjektets faser For oversiktens skyld vil det her kort redegjøres hva som menes med de ulike fasene i et entrepriseprosjekt. Tradisjonelt taler man om prosjekteringsarbeid og utførelsesarbeid som hovedarbeidet i et entrepriseprosjekt.10 Prosjekteringsarbeidet består typisk i å tegne, beskrive og beregne arbei-det som skal utføres, samt øvrig rådgiving. Arkitekter, ingeniører og andre rådgivere står for dette arbeidet. Utførelsesarbeidet er de fysiske arbeidsoperasjoner på byggeplassen, som in-

5 Heretter omtalt som NS 8402. 6 Se NS 8402 punkt 10.3 jf. NS 8402 punkt 10.1. 7 Se NS 8402 punkt 10.4. 8 Se eksempelvis LB-2011- 23045 og LB-2015-154144. 9 Engh (2010) s. 229. 10 Sandvik (1966) s. 44.

3

nebærer at bygg- eller anleggsprosjektet blir satt i gang og fullført.11 Entreprenører og eventu-elle underleverandører engasjeres for utførelsen på byggeplassen. Disse to typer arbeid foretas i utgangspunktet i hver sin fase i prosjektet; prosjekteringsfasen og utførelsesfasen. Før prosjekteringsfasen er det vanligvis en programfase,12 der de første ideene fra byggherrens side utvikles og sentrale rammebetingelser legges. Etter prosjekte-rings- og utførelsesfasen følger overtakelsesfasen og dernest en driftsfase.13 Prosjektleder er regelmessig engasjert for å bistå byggherren og lede prosjektet gjennom alle nevnte faser. Fasene er imidlertid ikke klart avgrensede i praksis. Normalt vil fasene overlappe hverandre, for eksempel grunnet behov for endringer av kontraktsarbeidet, eller ved oppdagede avvik fra offentligrettslige krav som krever omprosjektering. 1.3 Avgrensning av oppgaven Oppgavens tema knytter seg til prosjektledelse av landbaserte bygg- og anleggsprosjekter, med utgangspunkt i NS 8402. Flere rettskilder anvendt i oppgaven er imidlertid knyttet til rådgivingsoppdrag inngått etter andre standarder, eventuelt helt uten vedtatt standard. Oppga-ven må dermed forventes å ha overføringsverdi til prosjektlederoppdrag som ikke tar ut-gangspunkt i NS 8402. Særlig gjelder det oppdrag inngått etter tilsvarende konsulent- og råd-givingsstandarder, som NS 8401 og NS 8403. Prosjektlederoppdrag inngås også fra tid til annen etter nevnte standarder, men i avhandlingen forutsettes det at NS 8402 er vedtatt for kontraktsforholdet. Videre vil oppgaven redegjøre for prosjektleders erstatningsansvar i næringsentrepriser, der begge parter i kontraktsforholdet er profesjonelle. Det avgrenses derfor mot en fremstilling av reglene i bustadoppføringslova, som kun kommer til anvendelse når byggherren er forbru-ker.14 Det er ikke uvanlig at byggherren engasjerer både en prosjektleder og en byggeleder. Det er imidlertid ikke uvanlig at oppgavene hos prosjektleder og byggeleder ligger hos samme per-son eller firma, spesielt i mindre prosjekter.15 I denne oppgaven vil det skilles mellom bygge-leder og prosjektleder, da erstatningsansvaret hos vedkommende aktører kan bli forskjellig.

11 Jf. Sandvik (1966) s. 44. 12 Jf. RIF (2005) s. 10. 13 Jf. RIF (2005) s. 10. 14 Jf. bustadoppføringslova § 1 første ledd. 15 Røed (2006) s. 54.

4

For oversiktens skyld vil forskjellene mellom rollene kort gjennomgås, med avgrensning mot ytterligere gjennomgang av byggelederansvaret. Oppgaven er kun en fremstilling av de materielle erstatningsregler som prosjektleder er un-derlagt overfor byggherren. Av plasshensyn vil det ikke gås inn på de prosessuelle grenser for prosjektleders erstatningsansvar, som reklamasjonsfrister og foreldelse. Videre følger det av oppgavens tema at det vil avgrenses mot erstatningsansvar fra andre aktører i et entreprisepro-sjekt enn byggherren, slik som entreprenører. Dessuten avgrenses det mot erstatningsansvar for forsinkelsestilfeller. På bakgrunn av oppga-vens tema vil det videre kun gjennomgås når prosjektleder kan bli erstatningsansvarlig på bakgrunn av rådgivingsfeil. Til slutt vil det av plasshensyn avgrenses mot erstatningsansvar for oppfølging av prosjektets utførelse, da dette regelmessig er byggelederens oppgave. Dermed avgrenses det også mot relevante spørsmål for utførelsesansvaret, herunder om ansvaret er subsidiært til øvrige aktø-rers utbedringsplikt, slik det er for byggelederkontrakter inngått under NS 8403.16 1.4 Den videre fremstilling av oppgaven I denne oppgaven vil det først avklares hva som ligger i prosjektlederrollen, og hvordan dette oppdrag skiller seg fra tilgrensende oppdrag, punkt 3. Videre vil det gjennomgås de rettslige utgangspunkter for prosjektleders erstatningsansvar, herunder ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng, punkt 4. Hovedtrekkene i reglene om erstatningsutmåling vil bli fremstilt i punkt 5. Ettersom prosjektleders erstatningsansvar nødvendiggjør en gjennomgang av de erstatnings-rettslige utgangspunkter, blir punkt 4 og 5 mer generelle. Oppgavens hoveddel vil derimot spesifisere prosjektleders erstatningsansvar ytterligere, da dette gjøres best ved hjelp av ek-sempler. I denne del vil det gjennomgås flere typetilfeller med utgangspunkt i rettspraksis hvor prosjektleders erstatningsansvar har vært tema, punkt 6. Først skal det forsøkes å sette oppgavens tema i et større rettslig perspektiv, samt redegjøre for oppgavens rettskildebilde og metodiske spørsmål. For ordens skyld skal det merkes at kursivering av tekst i oppgaven er foretatt av undertegnede, så fremt ikke annet er opplyst.

16 Se NS 8403 punkt 8.2 (2)

5

2 Rettskildebilde og metode Entrepriseretten er en form for spesiell kontraktsrett, der hoveddelen av rettsdisiplinen grun-ner på kontrakten mellom partene. Entrepriserett mellom profesjonelle parter er ikke lovfestet, og det er derfor full avtalefrihet mellom kontraktspartene, også til å inngå en avtale uten noen form for skriftlig kontrakt. Et unntak gjelder i forbrukerentrepriser, som er regulert av busta-doppføringslova,17 samt håndverkertjenesteloven.18 Rettsområdet for næringsentrepriser er preget av en form for selvregulering gjennom standar-disering av kontraktsvilkår, utarbeidet i regi av Standard Norge ved utpekte representanter fra bransjen som reguleringen angår.19 Selv om det er full avtalefrihet, er de aller fleste nærings-entrepriseavtaler basert på ulike standarder. Det forekommer forholdsvis ofte at avtalen mel-lom to parter formuleres kort, med en henvisning til en av standardene som skal gjelde for kontraktsforholdet. Høyesterett har lagt til grunn at en henvisning er tilstrekkelig for at stan-darden kommer til anvendelse i sin helhet, selv om selve standardteksten ikke nødvendigvis er vedlagt kontrakten.20 Alternativt må det være klart forutsatt mellom partene at standarden skal inngå som en del av avtalegrunnlaget.21 NS 8402 er en slik type standard. Denne er ment å regulere kontraktsforhold mellom opp-dragsgiver, vanligvis en byggherre, og ulike rådgivere.22 Dermed er det også en komité med medlemmer fra ulike foreninger og organisasjoner fra rådgiver- og oppdragsgiversiden som har utarbeidet standarden.23 Tanken er at representanter fra kontraktspartenes bransjer bidrar til en regulering der begge partenes interesser er ivaretatt og avveid mot hverandre på en for-nuftig måte, selv om de skulle være motstridende.24 Denne oppgaven vil i stor grad dreie seg om standarden NS 8402. Standarden er anvendt blant annet ved prosjektlederoppdrag, da dette anses som et form for rådgiveroppdrag. Undertiden anvendes også NS 8401 ved prosjektlederoppdrag. Standarden regulerer prosjekteringsopp-drag honorert etter fastpris. Standarden er ikke begrenset til prosjekteringsoppdrag, og er dermed anvendbar også ved andre oppdrag. I oppgaven vil det likevel forutsettes at NS 8402

17 Jf. bustadoppføringslova § 1. 18 Jf. håndverkertjenesteloven § 1. 19 Hagstrøm (2014) s. 25. 20 Se kjennelsen avsagt av Høyesterett i Rt. 1991 s. 773, på s. 776. 21 Jf. Arvesen (2014) s. 38-39. 22 Se NS 8402 punkt 1. 23 Se forordet i NS 8402. 24 Hagstrøm (2014) s. 25.

6

er vedtatt for kontraktsforholdet, ettersom honorering etter medgått tid ofte passer bedre på ledelsesoppdrag som varierer fra prosjekt til prosjekt. Standardene er imidlertid nokså like i utforming, hvilket også gjelder standarden for byggele-derkontrakter, NS 8403. Alle tre standardene er etterfølgere til den tidligere standarden NS 3403:1992, som regulerte arkitekters og ingeniørers utførelse av prosjektering og rådgiving. I juridisk teori er det gitt uttrykk for at rettskilder som direkte angår de nevnte standardene har overføringsverdi ved prosjektlederoppdraget så langt likhetene gjelder.25 Det samme gjelder den tidligere standarden NS 3403. I oppgaven vil det blant annet henvises til rettspraksis som gjelder kontraktsoppdrag under disse standardene. Det vil påpekes forskjeller der det forelig-ger. Etter alminnelig avtalerett skal partenes felles forståelse legges til grunn ved tolkning av avta-ler, før man ser hen til avtalens ordlyd.26 Det er når det ikke er mulig å fastslå hva denne opp-fatning var mellom partene, at man ved tolkning skal ta utgangspunkt i prinsippet om objektiv tolkning og forsøke å fastsette det tolkningsalternativ som er i tråd med kontraktens ordlyd ut fra en naturlig språklig forståelse.27 Når det kommer til tolkning av standardkontrakter har Høyesterett tilsynelatende lagt seg på en tolkningsmetode som ligger et sted mellom lovtolkning og ordinær kontraktstolkning. Det-te kan ses som uttrykk for at standardkontraktene minner om lovgivning, noe som også ut-trykkes ved at kontraktene er blitt referert til som privat lovgivning.28 Det følgende ble uttalt av Høyesterett om tolkning av standardkontraktene:

«Spørsmålet om hvordan kontraktsforholdet mellom partene skal forstås, må da avgjø-res ut fra en objektiv fortolkning av bestemmelsene. Det at bestemmelsene må tolkes objektivt, innebærer imidlertid ikke at de utelukkende skal tolkes ut fra hva en naturlig språklig forståelse av bestemmelsene tilsier. Bestemmelsenes ordlyd må blant annet leses i lys av de formål de skal ivareta, og andre reelle hensyn.»29

At tolkning av standardkontrakter skal tolkes objektivt, med stor vekt på formålet og reelle hensyn er også lagt til grunn i juridisk teori.30

25 Se blant annet forutsetningsvis Røed (2006) s. 211. 26 Rt. 2002 s. 1155, s. 1159. 27 Woxholth (2014) s. 385. 28 Se Bull (1988) s. 101. 29 Jf. Rt. 2010 s. 961, avsnitt 44. Gjentatt i Rt. 2012 s.1729, avsnitt 66. 30 Se Woxholth (2014) s. 419-420.

7

Det øvrige rettskildebilde er ganske fattig sammenliknet med andre rettsområder, ettersom det ofte er anvendt voldgift som tvisteløsningsmekanisme i entrepriseprosjekter. I tillegg er det et nokså nytt fenomen at prosjektledere blir utsatt for erstatningssøksmål. Det foreligger likevel noe relevant Høyesterettspraksis, spesielt fra de siste årene. Det samme gjelder underretts-praksis, og i denne oppgaven vil det vises til flere lagmannsrettsavgjørelser. Mangelen på rettspraksis er i noen grad avhjulpet av uttalelser avgitt av Byggebransjens Fag-lig Juridiske Råd (BFJR) i Bergen. Uttalelsene er kun rådgivende, men tatt i betraktning at de har en sakkyndig sammensetning og et stort sakstilfang, samt en omfattende publiseringsprak-sis,31 er det god grunn til å tillegge uttalelsene nokså høy vekt. Særlig gjelder dette siden Høy-esterett har henvist til BFJRs uttalelser.32 Det foreligger ikke juridisk teori som går direkte på prosjektlederens erstatningsansvar. Ur-byes kommentarutgave til NS 8401 og NS 8402 er i hovedsak om den førstnevnte standard, med en mindre del direkte om NS 8402.33 Også Røeds kommentarutgave angår både byggele-der – og konsulentavtaler, men kommentarene knyttes direkte til bestemmelsene i NS 8403 om byggelederoppdrag.34 Det som er skrevet om NS 8402 er generelt om rådgiverfeil, og gjelder ikke direkte prosjektlederoppdraget. Begge bøkene er likevel relevante kilder for opp-gavens tema. Av internasjonale kilder er den svenske og danske reguleringen av konsulent- og rådgivnings-oppdrag relevant å se hen til for blant annet alternative løsninger. I dansk rett er det anvendt en felles standardkontrakt for alle oppdrag innen teknisk rådgivning og bistand i bygg- og anleggsbransjen, ABR 89 Almindelige bestemmelser for teknisk rådgivning og bistand. Til-svarende gjelder svensk rett, som anvender standardkontrakten ABK 09 Allmänna bestämmel-ser för konsultuppdrag inom arkitekt- och ingenjörsverksamhet. I oppgaven henvises det også til veiledere utviklet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF). RIF har utarbeidet veiledere for både prosjektledelse35 og for byggeledelse36 i bygg- og an-leggsprosjekter. Veilederne er ment å gi oversikt over de viktigste oppgavene for begge aktø-

31 Se Hagstrøm (2014) s. 29 32 Se for eksempel se Rt.2003 s. 1531, avsnitt 43 - 44, der Høyesterett henviser til uttalelser fra BFJR og slutter

seg til rådets begrunnelse og resultat. 33 Urbye (2011). 34 Røed (2006). 35 RIF (2005). 36 RIF (2006).

8

rene, uten at de er fullstendige. Veilederne er utarbeidet av en forening som må antas å kjenne bransjen godt. Dermed kan nok veilederne anses som en kombinasjon av uttrykk for fast prak-sis i bransjen og anbefalte løsninger,37 og rettskildevekten må tillegges deretter. I denne opp-gaven vil veilederne i hovedsak anvendes for avklaring av prosjektlederens typiske oppgaver.

3 Prosjektlederoppdraget og andre tilgrensende oppdrag 3.1 Innledende om grensesnittet I de fleste entrepriseprosjekter av en viss størrelse og kompleksitet vil det være nødvendig med flere og spesialiserte aktører med ulik kompetanse for at man skal kunne komme til det ønskede sluttresultat.38 I tillegg til utførende aktører som entreprenør og leverandør, er det ofte engasjert prosjektleder, prosjekteringsleder, egne fagrådgivere og byggeleder. For at pro-sjektleders erstatningsansvar skal kunne analyseres må prosjektlederrollen avklares, også i forhold til andre aktørers rolle. Dermed må grensesnittet mellom aktørenes ansvar først defi-neres for denne oppgaven. 3.2 Prosjektlederoppdraget Det vil selvsagt variere fra prosjekt til prosjekt hvilke oppgaver prosjektlederoppdraget består av. Utgangspunktet for det konkrete prosjektlederoppdraget vil alltid være kontraktens doku-menter. Kontraktens dokumenter i et prosjektlederoppdrag kan bestå av et «eget avtaledoku-ment» og «spesielt utformede bestemmelser», i tillegg til «denne standarden».39 Utgangs-punktet for vurderingen av hva oppdraget omfatter er avtaledokumentet. Partene kan anvende seg av Byggblankett 8402 som avtaledokument, men ofte vil byggherren selv utarbeide en egen ytelsesbeskrivelse der oppdragets oppgaver og arbeid vil fremkomme,40 ettersom bygg-blanketten er såpass generelt utformet. Videre er det enkelte kjennetegn og oppgaver som er vanlige for prosjektlederoppdraget, som det vil tas utgangspunkt i her. Det følgende er således hva prosjektlederoppdraget innebærer definert for denne oppgaven. Prosjektlederoppdraget tilsier etter sin ordlyd at det er tale om et lederoppdrag. Et gjennom-gående trekk i praksis er at prosjektlederen engasjeres for å lede gjennomføringen av prosjek- 37 Hagstrøm (2014) s. 86. 38 Hagstrøm (2014) s. 87. 39 Jf. NS 8402 punkt 3. 40 Heimdal (2010) s.90.

9

tet.41 Slik prosjektledelse innebærer ifølge økonomisk teori å organisere arbeidet i prosjektet, etablere og vedlikeholde en ønsket organisasjonskultur og sette mål, planlegge og følge opp arbeidet.42 Dette må antas å gjelde prosjektledere generelt, også prosjektledere i et entreprise-prosjekt. Videre følger det av en håndbok for prosjektledere i entrepriseprosjekter at prosjekt-lederens oppgaver for det første er å «få prosjektet bygget».43 Dernest har prosjektlederen ansvar for at byggingen gjennomføres «korrekt i henhold til økonomi og den enkelte kon-traktsparts rettigheter og forpliktelser.»44 Av RIFs veileder følger det at prosjektlederen enga-sjeres for å være prosjektets øverste administrative og organisatoriske leder.45 Som leder av gjennomføringen av prosjektet er det vanlig at prosjektlederen er utpekt som byggherrens representant i prosjektet.46 Byggherrens representant er en person som represen-terer byggherren i prosjektet overfor byggherrens øvrige kontraktsparter. Blant annet har byggherrens representant overfor utførelsesentreprenører engasjert under NS 8405 «fullmakt til å fatte alle beslutninger i anledning kontrakten» dersom ikke annet er avtalt, og skal «ha fullmakt til å fatte de beslutninger som er nødvendige for at kontraktarbeidet skal kunne gjen-nomføres uten unødvendig opphold.»47 Standarden NS 8402 har ikke angitt prosjektleders fullmakter, men dersom prosjektleder er engasjert som byggherrens representant i prosjektet vil det sannsynligvis være inntatt avtaleklausuler i kontrakten som gir prosjektleder utvidede fullmaktsgrenser. Det sentrale med slike fullmakter er at de som regel innebærer at prosjekt-leder skal representere byggherren overfor prosjektets øvrige parter, og kan dermed opptre på byggherrens vegne. I dette ligger det et ansvar for å ivareta byggherrens og prosjektets inter-esser underveis i prosjektet.48 Som byggherrens representant vil også prosjektlederen identifiseres med byggherresiden overfor prosjektets øvrige aktører, hvilket innebærer at prosjektlederrollen ligger nært opptil byggherrens egen rolle. Skillet mellom rollene kan være vanskelig å trekke, slik at å konstate-re prosjektlederens eventuelle erstatningsansvar overfor byggherren ikke er enkelt. Det sentra-le blir følgelig hva som fremgår av ytelsesbeskrivelsen i kontrakten mellom partene. Også grensesnittet mellom eventuelle koordinatorer på byggherrens side og prosjektlederen på den andre side må avklares basert på kontrakten og de fullmakter som prosjektlederen har fått.

41 Røed (2006) s. 54 og RIF (2005) s. 8 42 Kolltveit (1998) s. 90. 43 Tryti (2012) s. 1. 44 Tryti (2012) s. 1. 45 RIF (2005) s. 12. 46 Jf. RIF (2005) s. 5. 47 Jf. NS 8405 punkt 6. 48 Jf. RIF (2005) s. 5

10

RIFs veileder for prosjektledelse har konkretisert ledelsesansvaret til enkelte oppgaver som normalt hører til prosjektoppdraget. Som oppgavene vil vise kreves det både byggteknisk og administrativ kompetanse for å utføre oppdraget. Derfor er prosjektleder ofte en rådgivende ingeniør med slik erfaring. Prosjektlederens første oppgave vil ofte være å utrede og eventuelt beslutte prosjektets orga-nisering med tanke på valg av prosjektets entreprisemodell og engasjement av prosjektets aktører.49 Dette innebærer at prosjektleder vanligvis engasjeres allerede på planleggingssta-diet. Det må da blant annet vurderes om prosjektet bør organiseres som totalentreprise eller utførelsesentreprise, som innebærer stor forskjell i hvordan ansvaret er fordelt mellom entre-prenør og byggherre, og dermed også byggherrens representant. Videre bør prosjektleder eng-asjere aktører som vil utføre oppdraget på en god måte. I dette ligger det blant annet at pro-sjektleder bør engasjere ut fra aktørens kompetanse, og se bort fra eventuelle vennskap i bran-sjen som kan innebære lojalitetsproblemer.50 Engasjeringen må dernest følge i kontraktsinngåelser, og prosjektleder vil gjerne ha ansvaret for å legge grunnlaget for kontraktene. For eksempel må det avtales med aktørene om de skal arbeide på regning, eller be aktørene utarbeide en fastpris for oppdraget. Det er en generell erfaring at det ofte blir dyrt når en lar en entreprenør arbeide på regning uten forsvarlig kon-troll fra byggherresiden.51 Valg av kontraktsform kan dermed være avgjørende for kostnads-bildet for prosjektet. Prosjektleder bør også klarlegge grensesnittene mellom de forskjellige aktører som skal engasjeres. Som ledd i det administrative ansvaret for prosjektets gjennomføring ligger det også et ansvar for organisering og koordinering av prosjektets fremdrift, økonomi, dokumentasjon og kvali-tet. Det vil typisk være prosjektlederens oppgave å stå for utarbeidelsen av styringsverktøy for organisering og oppfølging av disse faktorer før og underveis i prosjektet. Styringsverktøy innebefatter som regel en overordnet plan for prosjektet fremdrift, verktøy for å styre prosjek-tets økonomi, en dokumentplan for å holde oversikten over dokumentasjonen av prosjektet og sikre notoritet, samt en kvalitetsplan som legger kvalitetspremissene etter byggherrens målset-tinger.52

49 Jf. RIF (2005) s. 9 50 Tryti (2012) s. 1 51 Se for eksempel LB-2003-19361, der entreprenøren arbeidet på regning. Prosjektet ble langt dyrere enn

forventet, som ifølge lagmannsretten hadde årsak i byggherrens mangelfulle organisering av prosjektet. 52 Jf. RIF (2005) s. 15 – 17.

11

Etter NS 8402 plikter prosjektleder å utføre sitt oppdrag i «samsvar med gjeldende lover, for-skrifter og enkeltvedtak».53 Disse offentligrettslige krav gjelder generelt for hele oppdraget, og innebærer blant annet at prosjektleder må opptre i henhold til reglene fra plan- og byg-ningsloven. Selve prosjektet må også ivareta flere offentligrettslige plikter og oppgaver, som ivaretakelse av rollen som ansvarlig søker for de søknadspliktige tiltak overfor plan- og byg-ningsmyndighetene.54 Prosjektleder kan inneha denne oppgaven etter kontrakten med bygg-herren.55 Rollen som ansvarlig søker, «SØK-funksjonen», er en rolle som innebærer en rekke oppgaver gjennom byggeprosessen fra planleggingsstadiet til prosjektet har fått midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest foreligger.56 Blant annet vil det være å påse at søknader til plan – og bygningsmyndighetene er komplette og har alle nødvendige opplysninger.57 Det skal videre påses at prosjektets ansvarsområder er ansvarsbelagt, hvilket skal fremgå av søk-naden til plan- og bygningsmyndighetene.58 Dessuten skal ansvarlig søker ivareta plan – og bygningslovens bestemmelser underveis i prosjektet slik at det ferdige produkt tilfredsstiller de offentlige krav.59 Som byggherrens representant tar prosjektleder regelmessig på seg ansvar for oppgaver om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) under byggherreforskriften.60 Dette innebærer blant annet ansvar for utpeking av koordineringsansvar for SHA under prosjekteringen og på byggeplassen,61 samt ansvar for vedlikehold av SHA-planen.62 Formålet med disse reglene er å unngå faren for ulykker og skader på byggeplassen, som tradisjonelt har vært nokså høy. Prosjektleder er ofte også ansvarlig for håndteringen av diverse henvendelser underveis og etter prosjektet. Som byggherrens representant vil prosjektlederen blant annet være legitimert til å utstede formell endringsordre overfor utførende entreprenør.63 Dette følger videre av NS 8402 at prosjektlederen plikter å varsle byggherren om eventuelle forandringer eller avvik i prosjektet dersom behovet oppstår.64 Plikten betinger prosjektleders oppfølging av utførelse og gjennomføring av prosjektet.

53 Jf. NS 8402 punkt 7 54 Se plan – og bygningsloven § 23-4, jf. kapittel 20. 55 Jf. RIF (2005) s. 14 56 Jf. RIF (2005) s. 14 57 Jf. plan – og bygningsloven § 23-4 første ledd. 58 Jf. plan – og bygningsloven § 21-2 (2) jf. kapittel 23 59 Jf. plan – og bygningsloven § 24-1 første ledd. 60 Se byggherreforskriften § 16. 61 Byggherreforskriften § 13. 62 Byggherreforskriften § 7. 63 Se NS 8405 punkt 22.3 64 Se NS 8402 punkt 6.5 (2).

12

3.3 Forholdet mellom prosjektlederoppdraget og byggelederoppdraget I praksis ser man at oppdragene som prosjektleder og byggeleder omtales om hverandre, og ofte som samme type oppdrag. Det er ikke alltid enkelt å skille rollene fra hverandre, og det finnes ingen rettslig definisjon på begrepene. Oppgavene vil i en viss grad være overlappende, og i praksis forekommer det ofte at samme person eller selskap har begge roller. For eksempel var det ifølge Agder lagmannsrett klart at den ansvarlige for gjennomføringen av et utbyg-gingsprosjekt «hadde rollen som prosjektleder og byggeleder i byggeprosessen».65 Det er li-kevel ikke tvilsomt at det er to ulike roller. I større prosjekter er det svært vanlig at byggher-ren har engasjert begge typer aktører.66 Byggelederoppdrag vanligvis inngås etter den særskilt utarbeidede standarden for byggelede-re, NS 8403. Standard Norge har videre utarbeidet en veileder for bruk sammen med kontrak-ter basert på NS 8403, Byggblankett 8403 B Veiledende ytelsesbeskrivelse for byggeleder-oppdrag. Veilederen lister opp ulike byggelederoppgaver som kan inngå i et byggeleder-oppdrag, og bidrar til klargjøring av hva som kan være omfattet i et byggelederoppdrag. For prosjektledere er det ikke utarbeidet tilsvarende ytelsesbeskrivelse, det avgjørende er uansett hva som følger av kontraktsdokumentene for oppdragene. Det finnes ikke rettspraksis som går direkte på spørsmålet om en aktør er byggeleder eller prosjektleder, ettersom dette sjelden er et problem som kommer på spissen. Som oftest legger domstolene til grunn uten drøftelse hva rådgiveren er kalt i kontrakten med byggherren, som i Søndre Åsen (LB-2015-154144) der firmaet OPAK AS utvilsomt var valgt som både pro-sjektleder og byggeleder etter en anbudskonkurranse. Forholdet mellom prosjektleder og byggeleder defineres ut fra de enkelte kontraktene, men som oftest vil prosjektlederen stå over byggelederen i et hierarkisk perspektiv. Byggelederen har imidlertid regelmessig ledelsesansvaret av utførelsen på byggeplassen, som innebærer kontroll og ansvar for utførelsesaktørene.67 I dette ligger det et ansvar for tilstedeværelse på byggeplassen, slik at for eksempel utførelsesmangler kan rettes opp fortløpende. I lagmanns-rettsdommen Søndre Jong er dette ansvaret tydelig.68 Lagmannsretten uttrykket at et større prosjekt «forutsetter en nærmest daglig tilstedeværelse av byggelederen» for å kunne følge

65 Jf. LA-2010 – 814, avsnitt 4.2.2. 66 Hagstrøm (2014) s. 86. 67 Jf. RIF (2006) s. 6. 68 Jf. LB-2011-023045. Her var samme firma både prosjekt– og byggeleder. Om kontroll på byggeplassen ble

bare byggelederbegrepet anvendt.

13

opp entreprenørene. Det ble lagt til grunn at byggelederens mangel på kontroll med utførelsen var årsaken til omfattende utførelsesmangler. Ansvaret for prosjektets fremdrift er overordnet hos prosjektleder i tråd med ansvaret for utar-beidelse av styringsverktøy av fremdriften og oppfølging av denne. Det er imidlertid byggele-der som vanligvis har ansvaret for bygge- og fremdriftsmøter med entreprenører og andre aktører. Dette har sammenheng med at det er byggeleders ansvar for utførelsen på byggeplas-sen. Byggelederen vil også ofte ha ansvaret for at aktørene i prosjektet utarbeider egne frem-driftsplaner for sine oppdrag.69 3.4 Forholdet mellom prosjektleder og fagrådgivere Den første fasen i et entrepriseprosjekt er prosjekteringsfasen, og denne må kontraktsbelegges av prosjektleder. Prosjekteringen legges gjerne til prosjekterende rådgivere. Prosjekteringen innebærer utforming av planer, tegninger og beskrivelser av prosjektet slik det skal utføres. I blant gjøres prosjekteringen av prosjekterende i samråd med prosjektleder, som for eksempel Øvrevoll Boliglag (LH-1997-749), der prosjektleder og rådgivende arkitekt sammen hadde ansvaret for spesifikasjon og utarbeidelse av planer for prosjektet. I entrepriseprosjekter engasjeres det også en prosjekteringsansvarlig rådgiver for hvert fagom-råde, eksempelvis prosjekterende arkitekt, prosjekterende brannteknisk rådgiver, prosjekte-rende vvs-rådgiver mv. Rådgiverne kalles gjerne samlet prosjekteringsgruppen, og er ledet av en prosjekteringsleder. Både prosjekteringsgruppen og prosjekteringsleder underlagt prosjekt-leder i et hierarkisk perspektiv. Det er ikke uvanlig at prosjekteringsleder eller en øvrig arkitekt har rollen som ansvarlig sø-ker, dersom dette ansvaret ikke er tildelt prosjektleder. Hvem som er ansvarlig i det konkrete prosjekt må avgjøres på bakgrunn av oppdragenes kontraktsdokumenter.

69 Jf. Byggblankett 8403 B punkt 3.1.

14

4 Det rettslige grunnlaget for byggherrens krav på erstatning av prosjektleder

4.1 Prosjektledelse som omsorgsforpliktelse I kontraktsforhold vil ulike oppgaver kunne deles i enten resultat- eller omsorgsforpliktelser. For eksempel har en utførende entreprenør påtatt seg å levere en oppføring av et bygg etter NS 8405, og det foreligger dermed en resultatforpliktelse. Foreligger det ikke samsvar mel-lom kontraktens krav til resultat og den faktiske ytelse, er det klart nok et mislighold, uav-hengig av om entreprenørens innsats er upåklagelig. Det kreves heller ikke at entreprenøren har utvist skyld.70 Til forskjell fra en slik resultatforpliktelse, er prosjektledelse juridisk å anse som en omsorgs-forpliktelse.71 Dette kommer blant annet til uttrykk i standarden som legger til grunn at pro-sjektleder skal «dra omsorg for oppdragsgivers interesser».72 At det er tale om en omsorgsfor-pliktelse innebærer at prosjektleders rett til vederlag er betinget av at han har utført oppdraget med den innsats som er definert i kontrakten. Det spiller normalt ingen rolle om det er levert et bestemt resultat.73 Som konsulenter ellers vil det ikke være av betydning for ansvarliggjø-ring hva slags arbeidsresultat som leveres, men om de har bistått med den innsats som en god faglig norm tilsier.74 Det er derfor det er et krav om aktsomhet før det foreligger rådgivings-feil. Omsorgsforpliktelsen for byggherrens interesser kan etter omstendighetene gi prosjektleder en plikt til rådgiving av byggherren ved forhold som faller under prosjektleders kompetanse, herunder også frarådning der det er nødvendig.75 Omsorgsforpliktelsen kan dermed innebære flere ansvarsområder for prosjektlederen enn det som fremkommer av den konkrete ytelsesbe-skrivelse. Dette kan uttrykkes som at prosjektleders hovedansvar er å opptre i henhold til sin omsorgsforpliktelse, altså i tråd med byggherrens interesser.

70 Se NS 8405 punkt 36.1, der det fremgår at det kun er krav om at mangelen skyldes forhold på entreprenø-

rens side. 71 Røed (2006) s. 213. 72 Se NS 8402 punkt 6.4 annet ledd. 73 Jf. Hagstrøm (2011) s. 126. 74 Røed (2006) s. 213. 75 Røed (2006) s. 176.

15

4.2 Innledende gjennomgang av de rettslige utgangspunkter Prosjektleders erstatningsansvar er betinget av at det foreligger et kontraktsrettslig mislighold av oppdraget. Overordnet er ansvaret å utføre oppdragsarbeidet i samsvar med hva som kan forventes etter kontrakten.76 Dersom prosjektleder misligholder dette ansvar med tilstrekkelig skyld, er det tale om «rådgivingsfeil» som kan betinge erstatningsansvar overfor byggherren. 77 For å kunne tilkjenne erstatning etter norsk rett må tre hovedvilkår være oppfylt; det må fore-ligge et ansvarsgrunnlag, det må ha oppstått et økonomisk tap og det må være en adekvat år-sakssammenheng mellom tapet og den ansvarsbetingende handling.78 Ansvarsgrunnlaget etter NS 8402 punkt 10.1 er at det må foreligge en rådgivingsfeil ved opp-draget.79 Rådgivingsfeil kan eksempelvis foreligge grunnet mangelfull koordinering av entre-priseprosjektet, uforsvarlig håndtering av krav fra entreprenør eller mangler ved offentligretts-lige plikter. Hva prosjektleder kan bli ansvarlig for avhenger av oppgavene han er tildelt gjen-nom kontrakten med byggherren. Rådgivingsfeil betinger videre at prosjektlederen har opptrådt klanderverdig. Det er bare når prosjektleder ikke overholder kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet, at det foreligger en mulighet for erstatningsansvar.80 I dette ligger det at uaktsomhet er nødvendig for å statuere erstatningsansvar. I samsvar med alminnelige erstatningsregler, er det også for erstatningsansvar ved rådgivings-feil krav om årsakssammenheng, påregnelighet og økonomisk tap.81 Det er kun det påregneli-ge tap knyttet til prosjektlederens feil som kan kreves erstattet, verken mer eller mindre. Vide-re er prosjektleders erstatningsansvar også begrenset av eventuell medvirkning fra byggherre-siden, i den forstand at erstatningsutmålingen kan reduseres i disse tilfeller.82 De ulike kontraktsstandardene i entrepriseretten har over lengre tid inneholdt egne regler om ansvarsbegrensninger i erstatningsansvaret, ettersom den enkelte aktørs erstatningsansvar etter

76 Jf. NS 8402 punkt. 10.1. 77 Jf. NS 8402 punkt 10.1. 78 Hagstrøm (2015) s. 17. 79 Jf. NS 8402 punkt 10.1 første ledd. 80 NS 8402 punkt 10. 1 første ledd. 81 Se NS 8402 punkt 10.3 første ledd første punktum. 82 Se NS 8402 punkt 10.3 annet ledd.

16

alminnelige regler om erstatning kan medføre svært store konsekvenser og i verste fall kon-kurs.83 Også NS 8402 inneholder ansvarsbegrensninger. Da ansvarsbegrensningene reduserer behovet for lempingsvurderinger, vil det avgrenses mot dette i denne oppgaven av plasshen-syn. 4.3 Ansvarsgrunnlaget: Rådgivingsfeil 4.3.1 Definisjon av rådgivingsfeil Det følger av NS 8402 at rådgivingsfeil foreligger «når oppdraget ikke er utført i samsvar med kontrakten og dette skyldes at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er overholdt.»84 Ordlyden viser til en toleddet vurdering. For det første kreves det et objektivt avvik mellom utførelsen og kontrakten. Det må dermed tas utgangspunkt i kontrakten mellom byggherren og prosjektlederen for å avklare om kontrakten er misligholdt, deriblant kontraktens ytelses-beskrivelse og plikter som følger av standarden. Blant annet vil det være et avvik dersom oppdraget er utført slik at det ikke oppnås den funksjon som er beskrevet eller må anses forut-satt i kontrakten. Det er derimot ikke tilstrekkelig at prosjektleder har valgt en uheldig løsning eller har unnlatt å utføre hele oppdraget.85 I standardens bestemmelser om rådgiverens plikter er det lagt til grunn hva som kreves av oppdragets utførelse. I følge bestemmelsene skal arbeidet «drives rasjonelt og forsvarlig»,86 og at prosjektlederen skal «utføre oppdraget i samsvar med kontrakten og god faglig stan-dard.»87 Videre følger det av standarden at oppdraget må utføres i samsvar med offentligretts-lige krav.88 Dessuten må oppdraget utføres i tråd med «byggherrens interesser» og prosjektle-ders omsorgsforpliktelse så langt den rekker.89 Et avvik fra standardens utførelsesplikter er utvilsomt et avvik fra kontrakten, og dermed en rådgivingsfeil. Mulige avvik er enklere for-klart med eksempler, som vil gjennomgås under punkt 6.

83 Hagstrøm (2014) s. 399. 84 Jf. NS 8402 punkt 10.1 første ledd. 85 Urbye (2011) s. 145. 86 NS 8402 punkt 6.4 første ledd. 87 NS 8402 punkt 6.4 annet ledd. 88 NS 8402 punkt 7. 89 NS 8402 punkt 6.4 annet ledd jf. oppgavens punkt 4.1.

17

For det andre skal utførelsen av prosjektlederoppdraget underlegges en vurdering av overhol-delse av kravet til «faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet». Ordlyden anviser på en normativ vurdering av klanderverdigheten ved utførelsen av prosjekt-lederoppdraget. Kravet om klanderverdighet innebærer at prosjektlederen ikke er objektivt ansvarlig for blant annet at hendelige uhell og mindre glipp i utførelsen av prosjektlederrollen. Hva som nærmere ligger i kravet til faglig forsvarlig handlemåte og aktsomhet vil gjennom-gås i punkt 4.4. Bestemmelsens ordlyd innebærer altså både et objektivt og et subjektivt element som må vur-deres. Skillet mellom vurderingene er i praksis lite fremtredende, da unnlatelsen å oppfylle kontraktsforpliktelsene regelmessig vil være uaktsomt. 4.3.2 Identifikasjon mellom prosjektleder og hans ansatte og underrådgivere Det følger av standarden at prosjektleder som engasjert rådgiver kan bruke underrådgivere til å utføre deler av kontraktsarbeidet av mindre vesentlig art, så fremt de har de rette kvalifika-sjoner.90 Videre kan prosjektleder gjøre bruk av egne ansatte under prosjektet.91 Bruk av an-satte og underrådgivere reiser spørsmålet om prosjektleders erstatningsansvar ved identifika-sjon med sine medhjelpere. Av standarden fremgår det at både byggherren og prosjektleder «svarer for sine ansatte og andre medhjelpere de benytter».92 Følgelig er det dermed identifikasjon mellom prosjektlede-ren og hans eventuelle ansatte og medhjelpere. Slik identifikasjon innebærer at en ansatt eller underrådgivers unnlatelse eller handling som forårsaker rådgiverfeil, er prosjektleder like an-svarlig overfor byggherren som om det var han selv som forårsaket feilen.93 Dette ansvaret materialiserer seg i et erstatningsansvar overfor byggherren akkurat som om det var prosjekt-leder selv som var erstatningsansvarlig. Prosjektleder står igjen med en eventuelt regresskrav overfor den ansatte eller underrådgiveren.94 I enkelte tilfeller vil imidlertid byggherren kunne ha behov for å rette direktekrav mot under-rådgiveren, typisk fordi prosjektlederen er insolvent. Det er ikke bestemmelser som gir bygg-herren en direkte adgang til søksmål mot underrådgiveren i NS 8402. Derimot er en slik be-

90 Se NS 8402 punkt 4.3.1. 91 Dette fremgår forutsetningsvis av NS 8402 4.3.2. 92 Jf. NS 8402 4.3.2. 93 Urbye (2011) s. 41. 94 Røed (2006) s. 118.

18

stemmelse gitt i NS 8401, som en subsidiær adgang for byggherren når kravet mot prosjekte-rende vanskelig kan søkes erstattet grunnet prosjekterendes konkurs eller insolvens.95 Problemstillingen kan likevel oppstå også for prosjektlederkontrakter inngått etter NS 8402. Med hensyn til at dette faller på siden av prosjektlederens erstatningsansvar, vil det ikke gås nærmere inn på i denne oppgaven. 4.4 Culpaansvaret 4.4.1 Kravet til faglig forsvarlig handlemåte og aktsomhet - profesjonsansvaret For at prosjektlederens opptreden skal anses som en rådgivingsfeil, kreves det som nevnt un-der punkt 4.2.1 uaktsomhet ved at kravet til faglig forsvarlig handlemåte eller aktsomhet ikke er oppfylt. Spørsmålet i det følgende er hva som ligger i kravet til faglig forsvarlig handlemå-te og aktsomhet hos prosjektlederen. Ordlyden gir uttrykk for culpaansvaret etter culparegelen. Culparegelen er den alminnelige erstatningsregel i kontraktsforhold, det vil si at den kommer til anvendelse i alle kontraktsty-per,96 også kontrakter om prosjektlederoppdrag. Ved vurderingen av culpaansvaret er det avgjørende at kontrakten er inngått i næring. Vurde-ringen av hva som er en aktsom utførelse av kontrakten må da tas utgangspunkt i en profesjo-nell vurdering.97 Det samme gjelder for prosjektlederoppdraget. Som andre profesjonelle lede-re bedømmes også prosjektledere etter profesjonsansvaret.98 Av rettspraksis følger det at profesjonsansvaret innebærer at normen den enkelte prosjektlede-ren måles opp mot gjennomgående vil være strengere enn alminnelig culpaansvar. Det følger blant annet av takstmanndommen, der førstvoterende uttrykte profesjonsansvaret som at det «gjelder i utgangspunktet et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere».99 At ansvaret er strengt innebærer at det skal mindre til før prosjektlederen som profesjonsut-øver blir ansett for å ha opptrådt uaktsomt. Det er antatt i juridisk teori at strengheten som rettspraksis legger til grunn for profesjonsut-øvere i realiteten innebærer at culpanormen skal tilpasses ut fra det aktuelle livsområdet, og

95 Se NS 8401 punkt 13.6 første ledd. 96 Hagstrøm (2011) s. 468. 97 Hagstrøm (2011) s. 468. 98 Røed (2006) s. 216. 99 Jf. Rt. 1995 s. 1350, på s. 1356.

19

dermed er relativt ut fra hva som må kunne forventes av den aktuelle profesjon.100 Sentralt i vurderingen av prosjektleders klanderverdighet blir dermed hva som er den samfunnsmessige normen på området.101 Vurderingen blir om prosjektlederen har handlet i tråd med normen for prosjektledere. Videre er det avgjørende at prosjektlederen som profesjonsutøver har påtatt seg en kontraktsoppfyllelse mot vederlag. Da blir utgangspunktet for aktsomhetsvurderingen kravet til utførelsen av det avtalte, og ikke hva antas å være alminnelig aktsom opptreden ge-nerelt sett.102 En fastleggelse av bransjens normer er sentralt for ansvarsbedømmelsen ved profesjonsansva-ret.103 Slike normer er gjerne uttrykt i lovgivning eller i faglige standarder. For prosjektleders erstatningsansvar i entrepriseprosjekter må en da se hen til normen for prosjektledere i næ-ringsliv. For prosjektlederoppdrag inngått etter NS 8402 fremkommer det av standarden det er krav om at oppdraget er utført på en rasjonell og forsvarlig måte,104 med utførelse i tråd med kontrakten og god faglig standard.105 Ordlyden henviser til en forventning om høy fagkunn-skap og gode kvalifikasjoner, og utførelse av oppdraget i tråd med det. RIFs veileder for pro-sjektlederoppdrag er også relevant. Ved å trekke opp prosjektleders typiske ansvarsområder, har bransjen gitt uttrykk for hva som vanligvis forventes. Et uttrykk for bransjenormen for prosjektledere og byggeledere fremkom i Tretjønnveien (LA-2010-814). Lagmannsretten fant at en engasjert prosjekt- og byggeleder kunne bebreides for mangel på «faglig forsvarlig gjennomføring av de sentrale oppgaver» som han hadde tatt på seg, uavhengig av hva som fremgikk av den skriftlige kontrakten med byggherren.106 Det var særlig fraværet av skriftlighet for å dokumentere utførelsen av oppdraget som var proble-matisk, og det ble uttrykket av lagmannsretten at det var det nærmest uforståelig at prosjektle-deren «som en profesjonell aktør, totalt syns å ha sviktet på dette området.» Av avgjørelsen kan det hentes ut at prosjektledere må oppfylle krav til en faglig god standard uavhengig av hva som måtte fremgå av kontrakten, ettersom dette er forventet av ham som profesjonell aktør. Dette henger nært sammen med ansvaret prosjektledere påtar seg ved å være byggherrens representant og leder av prosjektet. Ikke bare kreves det at prosjektlederen

100 Hagstrøm (2015) s. 125 og Hjelmeng (2007) s. 77. 101 Hagstrøm (2011) s. 468. 102 Hagstrøm (2011) s. 468. 103 Ulfbeck (2010) s. 32-33. 104 Se NS 8402 punkt 6.4 første ledd. 105 Se NS 8402 punkt 6.4 annet ledd. 106 LA-2010-814, pkt. 4.2.5.4.

20

følger kontraktens ytelsesbeskrivelse, men som leder følger det en generell omsorgsplikt for byggherrens og prosjektets interesser under utøvelsen av oppdraget. Ettersom prosjektlederen vurderes opp mot objektive normer blant annet fra standarden, er det ikke rom for individuelle vurderinger av det konkrete forhold. Det avgjørende er om innsatsen objektivt sett er rimelig ut fra oppdraget som prosjektleder har tatt på seg ved kontraktsinngå-elsen. Høyesterett har også lagt til grunn at heller ikke uerfarenhet i seg selv vil være unn-skyldende, selv om dette er opplyst om til oppdragsgiveren på forhånd. Det ble uttrykket i advokatfullmektigdommen (Rt. 1994 s. 1430), som gjaldt en advokats erstatningsansvar over-for en klient på bakgrunn av advokatfullmektigens forsømmelse ved rådgiving.107 Uttalelsen er antatt å gjelde generelt for alle profesjonsutøvere som tar på seg arbeid innenfor sitt natur-lige virksomhetsområde uten tilstrekkelig kompetanse.108 For prosjektlederen vil det dermed ikke være unnskyldende at han ikke har erfaring med oppgaver han hyres inn for, han vil selv være ansvarlig for å engasjere nødvendig kompetanse. Med tanke på den tekniske utviklingen i bygg- og anleggsbransjen vil dette være krevende for en prosjektleder. I juridisk teori er det gitt uttrykk for at det er opp til rådgiveren selv å godtgjøre at avvik fra kontrakten ikke skyldes uaktsomhet.109 Den svenske regulering av konsulentens erstatnings-ansvar synes også å la det være opp til konsulenten å bevise aktsomhet ved kontraktsavvik.110

Culpaansvaret for prosjektlederen og andre rådgivere kan derfor sies å ligge nært opp til et objektivt ansvar for misligholdte kontraktsforpliktelser.111 Dette betyr imidlertid ikke at en-hver feil hos prosjektlederen er ansvarsbetingende. Blant annet har Høyesterett generelt lagt til grunn at også for profesjonsutøvere er det «et visst spillerom før atferd som kan kritiseres, må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet.»112 Ut fra det overstående vil vurderingstemaet for om det foreligger en rådgivingsfeil bli om prosjektleder har opptrådt i tråd med kravet til forsvarlig og rasjonell innsats i oppgaveutførel-sen ut fra det faglige og profesjonelle nivå man kan forvente av en profesjonsutøver.

107 Rt. 1994 s. 1430, på 1437. 108 Hagstrøm (2011) s. 473. 109 Urbye (2011) s. 146 og Røed (2006) s. 217. 110 Hedberg (2010) s. 260. 111 Urbrye (2011) s. 147. 112 Rt.1995 s. 1350 på s. 1356.

21

4.4.2 Momenter i vurderingen av culpaansvaret Utover å fastsette hva prosjektleders utførelse skal måles opp mot, må vurderingen av om rådgiverfeil foreligger vurderes konkret. Det kan likevel gås gjennom momenter for hva som ofte vektlegges under vurderingen av culpaansvaret. Et moment som er vektlagt i rettspraksis er hva som er sedvanlig i bransjen. Dette har sam-menheng med at prosjektleders handlinger måles opp mot bransjenormen for prosjektledere i bygg- og anleggssektoren.113 I Foldnes Kirke (LG-2004-77251) var et prosjekterende arkitekt-firma å bebreide for å prosjektere et kirkebygg av italiensk stein som ikke var frostsikkert. SINTEF hadde kommet med en rapport som viste at enkle laboratorietester ikke var tilstrek-kelig for å forutsi hva steintypen kunne tåle av frost, og at bruksreferanser og bruksbetingelser alltid burde anvendes i tillegg. Når arkitektfirmaet likevel bare hadde anvendt seg av laborato-rietester, var dette ifølge lagmannsrettens flertall i strid med sedvanen i bransjen. Momentet er også fremhevet i juridisk teori.114 Hvilke rammer kontrakten setter for vederlag og fremdrift er i utgangspunktet ikke av betyd-ning for kravet til utførelse, ettersom det likevel må forventes av prosjektleder at han utfører arbeidet i tråd med de krav og forventninger som ligger i bransjenormen. Annerledes er det hvis det uttrykkelig er avtalt at prosjektleder skal utføre et arbeid som er av dårligere standard enn bransjenormen på området.115 Det er et vektig moment om prosjektlederen ikke oppfyller sine kontraktsforpliktelser, etter-som dette som oftest er å bebreide og dermed innebærer culpaansvar. I utgangspunktet spiller det ingen rolle om brudd på kontraktsforpliktelsene er hovedoppgaver, som fremgår av ytel-sesbeskrivelsen, eller biforpliktelser, som kan følge av standarden, ettersom begge typer for-pliktelser er en del av kontrakten. Noe annet er at culpaansvaret skal tilpasses ut fra hva som forventes av profesjonsutøvelsen, slik at det kreves noe mindre ved forpliktelser som ligger langt fra prosjektleders profesjon.116

113 Se punkt 4.3.2. 114 Røed (2006) s. 214. 115 Røed (2006) s. 222. 116 Røed (2006) s. 220.

22

4.4.3 Utviklingsrisikoen Av viktighet er også tidspunktet for vurderingen av uaktsomhet. Det kan tenkes at prosjektle-der har utført sitt oppdrag forsvarlig og rasjonelt ut fra det faglige nivå man kan forvente på tidspunktet for utførelsen. Eksempelvis har prosjektlederen anbefalt bruk av en anerkjent konstruksjonsmåte ved oppføring av en terrasse, som dernest blir utsatt for lekkasjer grunnet konstruksjonsmåten. På et senere tidspunkt har utviklingen i bygg- og anleggsbransjen vist at den tidligere anerkjente konstruksjonsmåten ikke lenger er å anbefale. Spørsmålet blir da hvem som har risikoen for at bruk av tidligere anerkjente utførelsesmåter viser seg å være uheldige. Siden det er sentralt i vurderingen av culpaansvaret om det er opptrådt i tråd med bransjenor-men, synes det urimelig om prosjektleder kan bli ansvarlig for bruk av løsninger som på utfø-relsestidspunktet var anerkjent av bransjen. Dette er også lagt til grunn i rettspraksis. Det overnevnte eksempel var faktum i Frostating lagmannsretts dom av 13. juli 1977.117 Konstruksjonsmåten av terrasser var tidligere anbefalt av Norsk Byggforskningsinstitutt, men på domstidspunktet var ikke anbefalingen lenger gjeldende. Retten fant at den prosjekterings-ansvarlige ikke hadde opptrådt uaktsomt. Det samme er lagt til grunn av Høyesterett i saken om råteskader i et nyoppført hus (Rt. 1968 s. 783), og er fulgt opp i Hyttesaken (LE-1987-668). I sistnevnte sak fant lagmannsretten at den anvendte byggemetode for grunnmuren på en hytte var den alminnelige byggemetode ved utførelsestidspunktet, og det derfor ikke var uakt-somt å anvende seg av denne. Det følger av det overnevnte at prosjektleders anbefaling av anerkjente og alminnelige meto-der innen bygg- og anleggsbransjen ikke innebærer uaktsomhet selv om det senere viser seg at metoden var uheldig. Som en del av en stadig utviklende bransje er det en risiko forbundet med valg av løsninger i entrepriseprosjekter. Risikoen må altså bæres av byggherren.118 4.5 Kravet om et påregnelig tap og årsakssammenheng Etter standardens bestemmelser er det et grunnvilkår for oppdragsgiverens erstatningskrav at prosjektlederens uaktsomme handlinger har medført et «påregnelig tap».119 Dette grunnvilkår innebærer både et krav til økonomisk tap og til tapets påregnelighet. Dessuten må det påreg-nelige tap «følge av» prosjektleders rådgivingsfeil. I dette ligger det et krav om årsakssam-menheng mellom tapet og prosjektlederens handlinger. 117 Dommen er gjengitt i Urbye (2011) s. 149. 118 Urbye (2011) s. 149. 119 Jf. NS 8402 punkt 10.3 første ledd.

23

Ordlyden «tap» viser til at byggherren kun kan kreve erstattet det faktiske økonomiske tap, verken mer eller mindre.120 Spørsmål om tapets eksistens og omfang avgjøres av reglene om utmåling som gjennomgås under punkt 5. Også for prosjektleders erstatningsansvar kreves det at tapet er «påregnelig», slik som i er-statningsrett generelt. Høyesterett har i godstogdommen (Rt. 2006 s. 690) formulert påregne-lighetskravet som at «erstatningsansvaret må avgrenses slik at erstatningsplikten ikke gir seg urimelige eller urettferdige utslag».121 Hensynet til prosjektleder innebærer derfor at erstat-ningsansvaret skal avgrenses mot de avledede og fjerntliggende tap,122 selv om tapet følger av prosjektleders uaktsomme handling. Det kreves videre årsakssammenheng mellom tapet og ansvarsgrunnlaget. Prosjektlederen er bare ansvarlig for tap knyttet til prosjektleders uaktsomme handling eller unnlatelse. Særlig er årsakspørsmålet utfordrende i entrepriseprosjekter, der flere aktører arbeider sidestilt på sam-me prosjekt. Tap hos byggherren kan dermed ha grunnlag i erstatningsbetingende handlinger hos flere av aktørene. Det må dermed vurderes om byggherrens tap ville vært unngått dersom prosjektleder ikke hadde begått den erstatningsbetingende feil. Vilkårene om årsakssammenheng og påregnelig tap medfører at færre rådgivingsfeil fører til statuering av erstatningsansvar for prosjektledere. Dette er både fordi feil hos prosjektlederen som kan føre til erstatningsansvar i mange tilfeller rettes opp i tide, før feilen innebærer økte kostnader for byggherren. Et større problem for byggherrens mulighet til erstatning er at det utfordrende å påvise et faktisk økonomisk tap som følger av prosjektleders feil. Eksempelvis var det ifølge Agder Lagmannsrett ikke tvilsomt at en byggmester som hadde ansvaret for prosjekt– og byggeledelse var å bebreide for mangel på skriftlighet og formell håndtering av kjøpsavtaler i et utbyggingsprosjekt.123 Når det likevel ikke kunne statueres erstatningsansvar, var dette fordi lagmannsretten ikke fant det sannsynliggjort at feilene innebar økonomisk tap for byggherren. Det vil vise seg under punkt 6 at det oftere vil være enklere å bevise at pro-sjektlederen har opptrådt uaktsomt enn at uaktsomheten har ført til et økonomisk tap. Den samme bevisproblematikken er tilstede også ved vurderingen av årsakssammenheng. Dersom byggherren kan sannsynliggjøre at han har hatt et økonomisk tap vil det fremdeles være vanskelig å påvise en klar sammenheng mellom tapet og prosjektlederfeilen. Det kan 120 Hagstrøm (2015) s. 492. 121 Rt. 2006 s. 690 avsnitt 55 122 Hagstrøm (2011) s. 549. 123 Jf. LA-2010-814.

24

tenkes situasjoner der et økonomisk tap kan tilbakeføres til forhold hos prosjektleder i tillegg til andre aktører i prosjektet. For eksempel kan feilaktig utførelse følge av entreprenørens uaktsomhet, samtidig som prosjektlederen hadde ansvaret for å gi klarere instruksjoner for kvaliteten ved utførelsen. Årsakspørsmålet kan da bli så vanskelig å avklare at ingen av årsa-kene kan sannsynliggjøres. Eventuelt kan kravet til årsakssammenheng være oppfylt hos flere aktører på samme tidspunkt, slik at tapet har samvirkende årsaker. I tilfeller der en av aktøre-ne har en utbedringsplikt for mangler blir det også spørsmål om prosjektlederens erstatnings-ansvar er betinget av at utbedringsmulighetene er utprøvd,124 slik det er for byggelederansva-ret.125 Dette utgangspunkt ble første gang lagt til grunn i Dittendommen (Rt. 1997 s. 231).126 Det følger av dette at det ofte er avgjørende for byggherrens erstatningskrav at kravene til økonomisk tap, påregnelighet og årsakssammenheng er oppfylt.

5 Utmåling 5.1 Hovedreglene om utmåling av byggherrens økonomiske tap Som nevnt under punkt 4.5 kan byggherren etter NS 8402 kreve erstattet det påregnelige og sannsynliggjorte økonomiske tap han er påført som følge av prosjektleders feil.127 Utover det-te gir ikke standarden noen veiledning for hvordan byggherrens tap skal utmåles. Dette må forstås som at standarden må utfylles av de alminnelige prinsipper for utmåling av erstatning i kontraktsforhold.128 Lilleholt har lagt til grunn at en byggeleder er erstatningsansvarlig for det tap som kunne vært unngått dersom byggelederen hadde utført oppdraget i samsvar med kon-trakten og på en aktsom måte i tråd med faglig forsvarlig handlemåte.129 Det samme må anses å gjelde også for prosjektledere, da det ikke er hensyn som taler for noe annet. Det avgjørende må være at byggherren må bli stilt som om prosjektleder hadde utført oppdraget i henhold til det avtalte. Utgangspunktet blir dermed differansen mellom situasjonen med misligholdet og situasjonen uten misligholdet, hvilket må nærmere nyanseres ut fra den konkrete situasjon.130 Hagstrøm omtaler slik erstatning som erstatning av den positive kontraktsinteresse.131

124 Lilleholt (2002) s. 545 flg. 125 NS 8403 punkt 8.2 (2) 126 Som nevnt i 1.3 avgrenses det mot ytterligere gjennomgang av subsidiært ansvar. 127 Jf. NS 8402 punkt 10.3 første ledd. 128 Hagstrøm (2011) s. 553 flg. 129 Lilleholt (2002) s. 545. 130 Se Nygaards uttalelser om differanselæren (2007) s. 71. 131 Hagstrøm (2011) s. 539.

25

Utgangspunktet i alminnelig erstatningsrett er at den skadelidte skal ha full tapsdekning for sitt individuelle tap.132 Det er kun sannsynliggjorte tap som dekkes, og tvilsrisikoen ligger hos byggherren.133 For byggherrens dekning av erstatningskravet må det dermed bevises med sannsynlighetsovervekt hvilke kostnader han har hatt i forbindelse med prosjektlederfeilen, slik som uteblitte inntekter, påløpte utgifter og øvrige oppståtte tap.134 Bygg- og anleggspro-sjekter blir ofte dyrere enn forventet, og i de tilfeller prosjektleder kan klandres for dette vil erstatningsutmålingen kunne ligge nært opp til kostnadsoverskridelsene. Det må imidlertid gjøres fradrag for en eventuell verditilførelse som byggherren også kan ha fått ved disse kost-nadene. Tingrettsdommen Multiconsult er et godt eksempel på disse utmålingsprinsipp.135 Saken gjaldt et utbyggingsprosjekt som ble vesentlig dyrere enn forutsatt, og byggherren anførte for Oslo tingrett at prosjektlederen var ansvarlig for budsjettoverskridelsen. En avgjørende del av kostnadene var knyttet til problemer ved grunnforholdene som ble oppdaget ved byggestart. Grunnforholdene medførte behov for endring av fundamenteringsløsningen, som ble 9,8 mil-lioner kroner dyrere enn forventet. Byggherren krevde dette erstattet av prosjektlederen blant annet som følge av at prosjektlederen verken varslet om eller fulgte opp en tidligere grunnfor-holdsrapport fra Multiconsult som tilsa nærmere undersøkelser. Tingretten fant at prosjektle-deren hadde opptrådt klanderverdig på flere grunnlag, blant dem mangler ved varsling av Multiconsultrapporten. Det var likevel ikke sannsynliggjort at alle kostnadene ved den dyrere løsningen kunne tilskrives prosjektleders uaktsomme forhold. Tingretten uttalte at de nye ar-beidene med fundamenteringsløsningen var «arbeider som måtte gjøres slik grunnforholdene var og som har tilført [byggherren] verdi. Rettens oppgave blir da i samsvar med differanselæ-ren å fastsette merkostnadene som kan tilskrives [prosjektlederens] uaktsomme forhold.»136 Det tapet som kan kreves dekket er dermed de sannsynliggjorte kostnader hos byggherren, med fradrag for verdien tilført prosjektet. Det avgjørende for utmålingen er dermed hvilke merkostnader som kan henføres under prosjektleders uaktsomhet. Merkostnader i Multicon-sultsaken var blant annet utgifter til dobbeltarbeid ved prosjekteringen og til ventetid hos entreprenøren.137

132 Hagstrøm (2011) s. 533. 133 Nygaard (2007) s. 77. 134 Hagstrøm (2011) s. 533. 135 Se Oslo tingretts dom av 30. Januar 2009. 136 Se Oslo tingretts dom av 30. Januar 2009, s. 39. Tingrettens utheving. 137 Se Oslo tingretts dom av 30. Januar 2009, s. 39.

26

I andre tilfeller er ikke byggherren tilført en merverdi ved misligholdet, og situasjonen er dermed en annen. En rådgivende uttalelse fra BFJR er illustrerende. Saken gjaldt en mangel-full prosjektledelse i forbindelse med økonomi og organisering av prosjektet som medførte ineffektivitet ved utførelsen av prosjektet.138 Dette innebar kostnader ved arbeid som ikke tilførte prosjektet noen ytterligere verdi. BFJR fant at de ekstra kostnadene som fulgte av inef-fektiviteten var knyttet til prosjektlederens grovt uaktsomme forhold, og konkluderte med at prosjektlederen var ansvarlig for det økonomiske tap. Fra tid til annen vil et økonomisk tap være sannsynliggjort, uten at omfanget lar seg bevise. I disse tilfeller må erstatningen utmåles skjønnsmessig, det følger av internasjonale kontrakts-prinsipper som også må legges til grunn for norsk kontraktsrett.139 I Multiconsult-dommen var flere av ansvarsforholdene erstatningsbetingende, men tingretten fant ikke at tapsomfangene byggherren saksøkte for var tilstrekkelig bevist. Det ble dermed utmålt på bakgrunn av rettens skjønnsmessige vurdering.140 Det er ikke uttrykt i domsgrunnene hva som legges til grunn for vurderingene, men Hagstrøm har gitt uttrykk for at skyldgraden kan være av betydning.141 Standarden NS 8402 skiller ikke mellom direkte og indirekte tap, og slik sett vil utgangspunk-tet være at begge deler kan kreves dekket i et erstatningskrav mot prosjektlederen. Dette blir imidlertid begrenset av vilkåret om påregnelighet, som setter en grense for hvor fjernt og av-ledet tapet kan være. Kravets påregnelighet må vurderes konkret, men ettersom erstatnings-kravet begrenses av standardens ansvarsbegrensninger er det ikke et presserende behov for en generell avklaring av hvilke tap som kan kreves dekket. 5.2 Ansvarsbegrensninger 5.2.1 Innledende om ansvarsbegrensninger Et eventuelt erstatningsansvar hos prosjektleder og andre rådgivere etter NS 8402 er underlagt begrensninger på det økonomiske ansvaret tilsvarende «60 ganger grunnbeløpet i folketryg-den (G) for ansvar som ikke er omfattet av forsikringsplikten etter 6.2», eventuelt «150 gang-er grunnbeløpet i folketrygden (G) for ansvar som er omfattet».142

138 Jf. BFJR 608 (2011) punkt 4 og 5. 139 Jf. UNIDROIT Principles art. 7.4.3 (3) jf. Hagstrøm (2011) s. 557. 140 Se Oslo tingretts dom av 30. Januar 2009, eksempelvis s. 39, s. 41 og s. 42. 141 Hagstrøm (2011) s. 557. 142 Det følger av NS 8402 punkt 10.3 tredje ledd bokstav a) og b).

27

Begrensningen i det økonomiske ansvaret er typisk i entrepriseretten, og det er flere standar-der som innehar en tilsvarende ansvarsbegrensning som i NS 8402.143 Ansvarsbegrensningene grunner på det enorme erstatningsansvaret byggherrens kontraktsparter kan ende opp med etter de alminnelige erstatningsrettslige regler, som i verste fall kan innebære konkurs.144 5.2.2 Ansvarsbegrensninger ved grov uaktsomhet eller forsett Foreligger det erstatningsbetingende feil som innebærer kostnader høyere enn standardens begrensninger, vil kostnadsansvaret falle på byggherren. Spesielt utsatt blir byggherren i de tilfeller der prosjektleder ikke er forsikret. I de tilfeller byggherren er godt stilt økonomisk fremstår det rimelig. Imidlertid vil ansvarsoverføring virke urimelig der prosjektleder har opp-trådt svært klanderverdig. Under NS 8402 er det oppstilt et unntak fra ansvarsbegrensningene der «tapet skyldes forsett eller grov uaktsomhet».145 Et slikt unntak gjelder også i de øvrige entreprisestandardene. Unntaket har bakgrunn i et alminnelig rettsprinsipp om at en i utgangspunktet ikke kan avtale seg vekk fra ansvar for forhold forårsaket av eget forsettlige eller grovt uaktsomme forhold.146 Der unntaket ikke er inntatt i kontraktsforholdet, må det imidlertid vurderes konkret om avta-lebegrensninger er ugyldige ved grovt klanderverdig opptreden.147 Formålet bak unntaket er rimelighetssynspunkter, da den erstatningsansvarliges interesser fremstår lite beskyttelsesver-dige ved grovt klanderverdig opptreden.148 Ansvarsbegrensningene i NS 8402 skiller ikke mellom forsett og grovt uaktsomhet,149 men bestemmelsen innebærer et vesentlig skille mot alminnelig uaktsomhet. Dermed er det viktig å trekke grensen mellom uaktsomhet og grov uaktsomhet.

143 Se for eksempel NS 8405 punkt 36.2, punkt 36.3 og 36.5, NS 8407 42.3.2, NS 8401 punkt 13.3 og NS 8403

punkt 8.2 sjette ledd. 144 Se Hagstrøms uttalelser om entreprenørens erstatningsansvar (2014) s.399. 145 NS 8402 punkt 10.3 tredje ledd, siste punktum. 146 Urbye (2011) s. 158. 147 Hagstrøm (1996) s. 424 flg. 148 Røed (2006) s. 240 om NS 8403 pkt 8.2, som svarer til NS 8402 pkt 10.3. 149 Se NS 8402 pkt. 10.3 tredje ledd siste setning.

28

5.2.2.1 Forsett Forsett er et begrep fra strafferetten ved overtredelse av straffebud. For at skyldformen forsett skal foreligge i spørsmål om kontraktsbrudd vil det kreves at handlingen eller unnlatelsen er voldt bevisst.150 Det kan være vanskelig å sannsynliggjøre forsett ettersom det er vanskelig å bevise den enkeltes bevisste tanker. Det er derfor praktisk at det er tilstrekkelig å bevise grov uaktsomhet for at ansvarsbegrensningene ikke kommer til anvendelse. Når grensen mellom forsett og grov uaktsomhet likevel kan være relevant, er dette fordi grensen kan ha betydning for vurderingen av hva ansvarsforsikringen som prosjektleder plikter å tegne151 vil dekke. Det er i de fleste ansvarsforsikringer standardvilkår som dekker skader forvoldt ved alle former av uaktsomhet, mens det er unntak for dekning ved «ansvar for skade som består i eller er en følge av at lov, forordning eller offentlig forskrift forsettlig er overtrådt».152 Det er antatt i juridisk teori at disse standardvilkårene innebærer at ingen krav forårsaket ved forsett vil være dekningsmessige ved slik forsikring.153 Det har vært uenighet i juridisk teori om kravet til forsett i kontraktsrett krever forsett også med hensyn til skadefølgene, slik det er i strafferetten. Augdahl synes å vektlegge om det fo-religger forsettlig mislighold av kontrakten,154 mens Brunsvig og Kaasen har lagt til grunn at skylden må omfatte medkontrahentens tap i tillegg til misligholdet.155 Hagstrøm synes å skille mellom resultatforpliktelser og innsatsforpliktelser, hvorav det ikke kan kreves forsett med hensyn til skadefølgen ved innsatsforpliktelser, ettersom det ved innsatsforpliktelser kun kre-ves en god og forsvarlig innsats.156 Skadefølger kan da vanskelig forutses uavhengig av skyldgrad. Ettersom prosjektleders ansvar også er en innsatsforpliktelse, legges det til grunn at det ikke kreves forsett med hensyn til et økonomisk tap. Skader som er voldt med hensikt vil som oftest være enklest å bevise, og er også den groveste formen for skyld.157 Hagstrøm har uttalt at forsettlige kontraktsbrudd kan være «bevisst og betydelig nedprioritering av et oppdrag», der en «setter seg ut over den annens mer sentrale interesser».158 Eksempelvis vil prosjektlederen som bevisst gjennomfører et oppdrag uten for-

150 Jf. straffeloven § 22. 151 Jf. NS 8402 punkt 7.2 første ledd. 152 Se for eksempel Arkitektbedriftene i Norge sine standardvilkår for ansvarsforsikring, § 5 bokstav c) og RIFs

standardvilkår for ansvarsforsikring, § 4 bokstav d). 153 Urbye (2011) s. 71. 154 Augdahl (1978) s. 293. 155 Se Brunsvig (1973) s. 352 og Kaasen (2006) s. 608. 156 Se Hagstrøm (1996) s. 494 flg. 157 Se straffeloven § 22 bokstav a). 158 Hagstrøm (2011) s. 481.

29

beredelse og tilstrekkelig erfaring, kunne anses som å ha opptrådt forsettlig. Videre vil en «bevisst tilsidesettelse av kvalitetssikringsprosedyrer som er helt sentrale for et vellykket re-sultat» også kunne være forsettlige kontraktsbrudd, i hvert fall hvis det innebærer kontrakts-brudd eller brudd på lovgiving.159 5.2.2.2 Grov uaktsomhet Grov uaktsomhet vil være enklere å bevise enn forsett, selv om grensen mot simpel uaktsom-het likevel ikke er enkel å trekke. Det sentrale i vurderingen av om noe er uaktsomt eller grov uaktsomt er graden av avvik fra normen om forsvarlig handlemåte.160 Det alminnelige ut-gangspunkt for vurderingen er hentet fra strafferetten, hvor det er lagt til grunn at «det må foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet».161 Formuleringen er i Høyesterettspraksis fulgt opp også for grov uaktsomhet i kontraktsretten generelt. I advokatsaken (Rt. 1989 s. 1318) ble uttrykket ”grovt uaktsomhet” tolket på denne måten:

”Uttrykket "grov uaktsomhet" forekommer i forskjellige sammenhenger, dels i lov-tekst, dels i kontrakter, standardvilkår e.l. Det er forståelsen av uttrykket "grov uakt-somhet" i vilkårene for ansvarsforsikring denne sak gjelder. Men forståelsen av begre-pet i andre sammenhenger vil være av betydning når man søker å fastlegge dets inn-hold. For at en oppførsel skal kunne karakteriseres som grovt uaktsom, må den etter mitt syn representere et markert avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte. Det må dreie seg om en opptreden som er sterkt klanderverdig, hvor vedkommende altså er vesent-lig mer å klandre enn hvor det er tale om alminnelig uaktsomhet. Dersom det faglige nivå hos vedkommende ikke holder mål, vil dette etter omstendighetene kunne utgjøre grov uaktsomhet.”162

Denne saken gjaldt advokatansvar ved testamentsopprettelse. Uttalelsen ble lagt til grunn som utgangspunkt i Øvrevoll borettslag ved vurderingen av om en prosjektleder i et rehabilite-rings- og utbyggingsprosjekt hadde opptrådt grovt uaktsomt.163 Formuleringene er dessuten

159 Hagstrøm (2011) s. 483. 160 Nygaard (2000) s. 483. 161 Jf. Rt. 1970 s. 1235. I straffeloven anvendes et tilsvarende vilkår for grov uaktsomhet, se § 23 annet ledd. 162 Se Rt. 1989 s. 1318, på s. 1322. 163 Jf. LH-1997-749.

30

fremhevet av Hagstrøm som grunnlag for vurderingsnormen for hva som er grov uaktsom-het,164 hvilket blant annet er fulgt opp av Røed.165 Vurderingstemaet for grov uaktsomhet er dermed klart, men vurderingen må gjøres konkret. Rettspraksis har likevel kommet med enkelte generelle retningslinjer. Høyesterett har generelt lagt til grunn at grov uaktsomhet ikke er det samme som forsettliknende tilfeller, selv om det-te ofte vil være de klare tilfeller av grov uaktsomhet.166 Dermed forutsettes det ikke av pro-sjektleder at han var bevisst med hensyn til skaderisikoen. Et annet sentralt moment i vurderingen vil være risikoen for skade i det konkrete tilfelle. Der det er stor risiko for skade skal det også mindre til før en kan konstatere et markert avvik fra forsvarlig opptreden. Eksempelvis var den alvorlige graden av risiko for skade avgjørende i vurderingen av grov uaktsomhet i en Høyesterettssak om to gutter som forårsaket en skole-brann med kinaputter.167 For prosjektlederen kan det dermed bli tale om grov uaktsomhet når en skaderisiko fremstår spesielt synlig. Også sannsynlighet for at skade av et visst omfang vil inntre er et moment vektlagt i retts-praksis. I Skjenet Borettslag (LG-1995-939) ble det uttalt at «graden av avvik fra forsvarlig opptreden blant annet må vurderes i forhold til skadens omfang». I dommen ble en entrepre-nør ansett å ha opptrådt grovt uaktsomt i forbindelse med oppføringen av tre blokker i et bo-rettslag, ettersom manglene hadde et slikt omfang og var gjennomgående på samtlige tre blokker. Videre er karakteren av en arbeidsoppgave også vektlagt i rettspraksis, dersom arbeidsoppga-ven ikke er utført etter de forsvarlige normer på området. Det skal mindre til før det foreligger kvalifiserte avvik fra en forsvarlig norm dersom sentrale arbeidsoppgaver i kjernen av pro-sjektlederprofesjonen utføres sviktende. I advokatdommen (Rt. 1989 s. 1318) ble det uttalt at der «det faglige nivå ikke holder mål, vil dette etter omstendighetene kunne utgjøre grov uakt-somhet. Når det gjelder en advokats kjennskap til lovstoffet, kan ikke uvitenhet om enhver rettsregel karakteriseres som grov uaktsomhet. Men dreier det seg om en regel på et sentralt område […] vil uvitenhet lett kunne betegnes som grov uaktsomhet».168 Høyesterett ga ut-trykk for at det er grovt uaktsomt av en advokat som bistår til et testament å ikke kjenne formkravene som gjelder for testamenter. Ut fra dette kan det legges til grunn at også en pro-

164 Hagstrøm (2011) s. 483. 165 Røed (2006) s. 242. 166 Jf. Rt. 1995 s. 486. 167 Se Rt. 2004 s. 1942. 168 Jf. Rt. 1989 s. 1318, på s. 1322.

31

sjektleder kan anse å ha opptrådt grovt uaktsomt dersom han ikke er på et visst faglig nivå hva gjelder de sentrale plikter han har i sitt arbeid, som for eksempel kontroll med offentligrettslig regulering. Et annet moment er arten av kontraktmisligholdet. Når det er tale om kontraktsbrudd som innebærer betydelig svikt i oppfyllelsen av den inngåtte kontrakt, kan dette etter praksis fra Høyesterett innebære bevis i retning av grov uaktsomhet.169 Dessuten har det blitt gitt uttrykk for at det har betydning om misligholdet er en enkeltstående glipp, eller om det er tale om gjentagende eller omfattende feil. I advokatdommen var det tale om to testamenter som ble ugyldige på grunn av misligholdet, og det innebar at arveprosessen ble vesentlig annerledes enn testators ønske. Feilen var dermed både gjentagende og omfattende, og advokatens hand-ling ble ansett av Høyesteretts flertall som grovt uaktsomt. Også i Moengården (LG-1994-899) ble dette moment vektlagt. Det var der tale om en prosjekterende som ifølge lagmanns-retten hadde handlet grovt uaktsomt ved å foreta «systemfeil» ved prosjektering av et bygg. Overført til en prosjektleder kan for eksempel svakheter i administrativ kontroll med prosjek-tets aktører materialisere seg i flere gjennomgående feil i hele prosjektet, noe som i seg selv vil kunne lede til ansvar grunnet grov uaktsomhet. I juridisk teori er det også gitt uttrykk for at brudd på offentligrettslige regler eller alminnelige standarder på området kan innebære grov uaktsomhet.170 Dette må særlig gjelde for prosjekt-ledere som typisk har ansvar for å følge opp offentligrettslige regler på området. Det samme må gjelde overtredelse av sentrale sikkerhetsregler eller rutiner, som for eksempel SHA-regler. En slik overtredelse var vektlagt av Høyesterett i en erstatningssak som gjaldt hotellets ansvar for skade på en gjest ved heisføring. Hotellet ble funnet grovt uaktsomme ved ansettel-se av en usertifisert heisfører uten nødvendig kompetanse.171 5.3 Byggherrens innvirkning på erstatningskravet 5.3.1 Byggherrens plikt til å begrense eget tap NS 8402 punkt 10.3 første ledd annet punktum oppstiller en tapsbegrensningsplikt for bygg-herren. Det følger av bestemmelsen at virkningene ved prosjektlederens rådgiverfeil skal sø-kes forebygget og begrenset. En slik tapsbegrensningsplikt er utbredt i øvrig regulering av

169 Se Rt. 1995 s. 486 og Rt. 1931 s. 146. 170 Røed (2006) s. 243 171 Jf. Rt. 1924 s. 486

32

kontraktsforhold,172 og generelt begrunnet i hensynet til rimelighet, lojalitet og samfunnsøko-nomiske betraktninger.173 Bestemmelsen innebærer at byggherren plikter å iverksette tiltak for å begrense skadeomfanget selv om tiltakene ikke nødvendigvis vil føre frem. Plikten inntrer imidlertid bare ved faktisk eller antisipert mislighold, når byggherren kjente eller burde ha kjent til feilen.174 Ofte vil ikke dette tidspunkt inntreffe før lenge etter prosjektleders feil ble begått, slik at byggherrens muligheter til begrensende tiltak vil være reduserte. Tapsbegrens-ningsplikten foreligger likevel like fullt.175 5.3.2 Medvirkning til eget tap Etter standardens bestemmelser skal prosjektleders erstatningsansvar reduseres dersom den aktuelle feil delvis kan «henføres til oppdragsgiverens forhold», eller at oppdragsgiveren uaktsomt har «medvirket til det økonomiske tapet».176 Til forskjell fra byggherrens tapsbe-grensningsplikt gjelder byggherrens aktsomhetsplikt ved medvirkning til at prosjektleders feil inntrer, og ikke bare etter misligholdet har skjedd.177 Plikten er etter bestemmelsen generell, og gjelder dermed alle stadier av prosjektleders arbeid. Dersom byggherren har opptrådt på en måte som innebærer medvirkning til tapet, er retts-virkningen etter standarden at prosjektleders ansvar «reduseres forholdsmessig». Dette inne-bærer som regel en fordeling av ansvaret og dermed av det økonomiske tapet.178 Medvirkning til prosjektlederfeil kan skje ved avtaleinngåelsen, for eksempel ved at byggherren utformer en uklar ytelsesbeskrivelse og kontrakt. Videre kan byggherren medvirke til feilen underveis i kontraktsforholdet. I tingrettsdommen Multiconsult fant retten at prosjektleder var ansvarlig for at grunnentreprenørens arbeider ble dyrere enn antatt grunnet mangelfull kontroll med utførelsen og økonomi. Likevel ble utmålingen satt ned ettersom retten fant at byggherren hadde vært «vesentlig mindre aktivt engasjert i oppfølgningen enn de vanligvis var», og det innebar et brudd på avtalen mellom partene.179 Passiviteten fra byggherren var ifølge retten uaktsom, herunder at byggherren fortsatte å betale fakturaer til entreprenøren selv ved pro-blemer i prosjektet. Dermed måtte byggherren selv bære en del av dette tapet. 172 Se eksempelvis avhendingslova § 7-2(1), håndverkertjenesteloven § 30(2) og bustadoppføringslova §§ 19

(3) og 36 (2). 173 Formålet er lagt til grunn i UNIDROIT Principles 2010 art 7.4.8 (1). 174 Hagstrøm (2011) s. 582. 175 Røed (2006) s. 236. 176 Jf. NS 8402 punkt 10.3 annet ledd. 177 Hagstrøm (2011) s. 584. 178 Hagstrøm (2011) s. 584. 179 Se Oslo tingretts dom av 30. januar 2009 s. 40.

33

6 Analyse av typetilfeller for prosjektlederens mulige erstatningsansvar

6.1 Brudd på plikt til lojalitet 6.1.1 Lojalitet overfor byggherren Under forutsetning av at prosjektleder etter kontrakten har fullmakt som byggherrens repre-sentant i prosjektet i kontrakten, samt er tildelt det overordnede administrative ansvaret i pro-sjektet, er det av stor betydning for byggherren at den engasjerte prosjektlederen ivaretar byggherrens interesser. Å ivareta byggherrens interesser krever at prosjektlederen setter byggherrens interesser over andre aktørers interesser i prosjektet, inkludert sine egne. Dette kan for eksempel være å forsvarlig kontrollere prosjektets økonomi for å ivareta byggherrens behov for lave kostnader. Det er ikke uvanlig at prosjektleder har nære relasjoner med andre aktører i prosjektet, for eksempel ved at de er hyret fra samme firma.180 En særlig tilknytning til en av de andre aktø-rene kan være uheldig dersom det innebærer at prosjektlederens hensyn til byggherrens inter-esser svekkes til fordel for øvrige aktørers interesser. Dette forsterkes ytterligere ettersom prosjektlederen regelmessig også har økonomisk ansvar, da interessene hos byggherren og prosjektets aktører ofte er motstridende vedrørende prosjektets økonomi. 6.1.2 Erstatningsansvar ved lojalitetsbrudd Prosjektlederens plikt til å ta hensyn til byggherrens interesser ved slike interessekonflikter er søkt ivaretatt i standarden ved prosjektlederens opplysningsplikt overfor byggherren ved si-tuasjoner som det overnevnte, dersom de kan «skape problemer for hans uavhengighet, eller […] skape interessekonflikt ved gjennomføringen av oppdraget.»181 Prosjektlederen har etter dette en plikt til å varsle byggherren om situasjoner som problematiserer prosjektlederens uavhengighet. I det videre vil dette kalles prosjektlederens varslingsplikt. For at varslingsplik-ten skal gi mening, synes bestemmelsen å forutsette en plikt for prosjektlederen til å forholde seg uavhengig i prosjektet og unngå interessekonflikter. Dette kan formuleres som en uav-hengighetsplikt.

180 Røed (2006) s. 147. 181 Jf. NS 8402 punkt 6.1.

34

Pliktene som utledes av bestemmelsen kan ses som et utslag av den alminnelige lojalitetsplik-ten mellom byggherren og prosjektlederen på bakgrunn av deres kontraktsinngåelse. Lojali-tetsplikt gjelder generelt i kontraktsforhold, hvilket Høyesterett ved en rekke anledninger har gitt uttrykk for.182 Plikten kan også ses i samsvar med prosjektleders øvrige plikt til å “dra omsorg for oppdrags-givers interesser”.183 I de tilfeller prosjektlederen er byggherrens representant må det forven-tes en opptreden i tråd med forventningene til lojalitet overfor sin kontraktspart. På grunnlag av relasjonene som kan foreligge mellom prosjektlederen og andre aktører i prosjektet, fordrer plikten en ryddighet i prosjektleders utførelse av prosjektet.184 Det sentrale ansvaret ved plik-ten er å forholde seg objektiv til de øvrige aktørene. Spørsmålet i det følgende er om prosjektleder kan bli erstatningsansvarlig overfor byggherren på grunnlag av brudd på opplysnings – og uavhengighetsplikten For det første må det avgjøres hvorvidt brudd på opplysnings – og/eller uavhengighetsplikten kan innebære rådgivingsfeil etter standarden.185 Som nevnt under punkt 4.3.2 er vurderings-temaet om prosjektlederen opptrer i strid med kravet til forsvarlig og rasjonell innsats i opp-gaveutførelsen ut fra det faglige og profesjonelle nivå man kan forvente av en profesjonsut-øver. Dersom et brudd på opplysnings – og uavhengighetsplikten fra prosjektlederen innebærer at prosjektlederen har handlet i strid med byggherrens interesser, tilsier det at prosjektlederen har handlet i strid med forventningen om en forsvarlig og rasjonell oppgaveutførelse. Med tanke på at brudd på pliktene etter omstendighetene kan være illojalt overfor byggherren sy-nes slike pliktbrudd som lite profesjonelle. Dette taler for at brudd på varslings – og uavheng-ighetsplikten er en rådgivingsfeil. I motsatt retning trekker det at varslings – og uavhengighetsplikten sjelden er en av prosjekt-leders sentrale plikter i entrepriseprosjekter. Til forskjell fra oppgaver som typisk fremgår av ytelsesbeskrivelsen, som for eksempel kontroll med prosjektets økonomi, er varslings – og uavhengighetsplikten en biforpliktelse. Som uttrykket i punkt 4.3.3 kreves det mindre av pro-sjektlederen ved plikter som ikke er i kjernen av prosjektleders profesjon. Det kan likevel ikke være avgjørende, ettersom kravet til forsvarlig opptreden gjelder alle kontraktsmessige plikter 182 Se bl.a. Rt. 1988 s. 1078 på s. 1084 og Rt. 2005 s. 268 på avsn. 55. 183 NS 8402 punkt 6.4. 184 Røed (2006) s. 148. 185 NS 8402 punkt 10.1.

35

som prosjektlederen har påtatt seg. Plikten til varsling og uavhengighet er da også en del av kontrakten når kontrakten er inngått etter NS 8402. I rettspraksis har brudd på kravet til uavhengig opptreden hos prosjektleder vært vurdert som ansvarsgrunnlag for prosjektlederes erstatningsansvar. I Søndre Jong (LB-2011-023045) var spørsmålet om prosjektlederen var erstatningsansvarlig for byggherrens kostnader i forbindel-se med et utbyggingsprosjekt av boliger på Søndre Jong i Bærum. Prosjektlederen Vika Ut-vikling påtok seg blant annet ansvaret for prosjektledelse fra byggestart til ferdigstillelse av prosjektet ved kontrakt inngått under NS 3403. Det fremkom etter prosjektets ferdigstillelse at prosjektlederen hadde mottatt betydelige betalinger fra prosjektets totalentreprenør. Dessuten tok prosjektlederen opp et privat lån hos en av de øvrige entreprenørene. Lagmannsretten la for det første til grunn at mottakelse av slike pengeytelser påvirket pro-sjektlederens objektivitet under utførelsen av oppdraget, fordi prosjektlederen var gjort øko-nomisk avhengig av to av prosjektets aktører. Videre skulle prosjektlederen underrettet bygg-herren om pengeytelsene. Lagmannsretten karakteriserte disse forhold som «bevisst kon-traktsbrudd» som innebar «et vesentlig tillitsbrudd». Det ble funnet bevist at byggherren ville hevet prosjektlederavtalen eller unngått inngåelse av avtalen med prosjektlederen fullstendig, hadde forholdet vært opplyst. Standarden NS 3403 innebar en plikt til økonomisk uavhengighet fra enhver som kunne på-virke prosjektleders objektivitet under utførelsen av oppdraget. Lagmannsretten la uten forbe-hold til grunn at prosjektleder hadde utvist bevisst uaktsomhet ved tillitsbruddet. Det er neppe tvilsomt at resultatet hadde blitt det samme under varslings – og uavhengighetsplikten etter NS 8402. Avgjørelsen viser at domstolene anser uaktsomme brudd på prosjektleders varslings– og uav-hengighetsplikt i standarden som kontraktsbrudd, som dermed kan medføre erstatningsansvar. Med tanke på hvor utsatt prosjektlederens uavhengighet blir ved økonomiske ytelser fra andre aktører i prosjektet gir dette god mening. Når det i tillegg var tale om et «et vesentlig tillits-brudd» tilsier det at tilfellet er av de mer alvorlige typer brudd på uavhengighetsplikten, og det kan tenkes at tilfellet kunne vært rubrisert som grovt uaktsomt. Dette innebærer at også mindre brudd på uavhengighetsplikten kan medføre kontraktsbrudd. Etter dette må brudd på varslings – og uavhengighetsplikten anses å være en rådgivingsfeil som kan medføre erstatningsansvar.

36

6.1.3 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng Når prosjektlederen i Søndre Jong-saken likevel ikke ble erstatningspliktig som følge av mot-takelsen av pengeytelsene, var dette fordi en ikke kunne bevise årsakssammenheng mellom kontraktsbruddet og det økonomiske tapet hos byggherren, selv om kontrakten ville vært he-vet. Dette var fordi det ikke kunne påvises at kontraktsbruddet i form av tillitsbruddet innebar en økonomisk skade for byggherren. Dette viser at et økonomisk tap vanskelig kan bevises å være betinget av et brudd på uavheng-ighetsplikten. Dette har sammenheng med at plikten er en biforpliktelse, som ikke direkte angår oppdraget prosjektlederen engasjeres for å utføre. Det er imidlertid ikke utenkelig at brudd på uavhengighetsplikten kan være medvirkende under vurderingen et annet ansvars-grunnlag.186 6.2 Feil ved organisering og koordinering av prosjektet 6.2.1 Organisering – og koordineringsansvaret Dersom organisering og koordinering av prosjektet er en av prosjektlederens ansvarsområder etter kontrakten med byggherren, vil dette ofte være blant hans viktigste arbeidsoppgaver. Organiseringen innebærer for det første valg av gjennomføringsmodell for prosjektet. Det kan blant annet velges mellom utførelsesentrepriser og totalentrepriser, men også om det skal eng-asjeres en generalentreprenør som har ansvaret for all utførelse eller om det skal engasjeres flere sideordnede entreprenører. Andre modeller forekommer også uten at det skal gås nærme-re inn på her av plasshensyn.187 Det må videre planlegges hvilke aktører som skal engasjeres. En typisk oppfølging av dette er utarbeidelse av gjennomføringsmodell for prosjektet ut fra byggherrens ønsker og forutset-ninger.188 Organiseringen som følger er blant annet utarbeidelse av grensesnittet mellom de ulike aktørene i prosjektet, utarbeidelse av kontraktsoppdragene, administrative møter og opp-følging av aktørene.189 Med denne organisering følger det et ansvar for koordinering av aktørene i prosjektet. I stan-dardene er det byggherren som er tillagt det overordnede koordineringsansvaret for alle invol- 186 Jf. Solheim (2013) s. 6. 187 Eksempelvis samspillkontrakter og offentlig – privat samarbeid (OPS). 188 RIF (2005) s. 13. 189 RIF (2005) s. 13 og 17.

37

verte aktører.190 Det er imidlertid vanlig i praksis at byggherren overfører ansvaret for koordi-neringen av aktørene til prosjektlederen. Et stort prosjekt med mange aktører som jobber side-stilt kan medføre friksjon mellom aktørene. Prosjektlederens ansvar for å koordinere aktørene er derfor et ansvar for å unngå unødvendig mye friksjon mellom aktørene. Organisering og koordinering av prosjektet inkluderer også oppfølging og kontroll med pro-sjektets totale fremdrift, økonomi, dokumentasjon og kvalitet. Som nevnt under oppgavens punkt 3 kreves det riktige verktøy som prosjektlederen må utarbeide. Feil i verktøyene er problematiske, ettersom disse verktøy er utgangspunktet for prosjektets videre planlegging og utførelse. Som Sandvik har lagt til grunn for planlegging av entrepriseprosjekter kan en uhel-dig eller uoversiktlig utforming føre til feilaktig utførelse eller forsinket fremdrift, ettersom slike bidrag angir omfanget og arten av de andre aktørenes kontraktsforpliktelser.191 6.2.2 Erstatningsansvar for feil ved organisering og koordinering Plikten til prosjektleders organisering fremgår av standarden. For det første må prosjektlede-ren «tilpasse[t] oppdraget» med en organisasjon som har «nødvendige faglige kvalifikasjo-ner».192 Videre skal prosjektlederen sikre «kvalitet tilpasset oppdragets art og omfang» ved hjelp av et dokumentert system.193 Bestemmelsene legger til grunn et utgangspunkt for kravet til prosjektlederens organisering av oppdraget. Ettersom organiseringen må være «tilpasset» oppdraget, samt oppdragets art og omfang, må en i stor grad basere plikten på kontrakten med byggherren. Det sentrale for vur-deringen av om det foreligger organiseringsfeil er den særskilte ytelsesbeskrivelse i kontrak-ten. Ut fra bestemmelsen kreves det at kvaliteten på oppdraget er sikret gjennom dokumenterte systemer. Feil i slik organisering er godt illustrert av lagmannsrettsdommen Tretjønnveien (LA-2010-814). Saken gjaldt et utbyggingsprosjekt, der en villa skulle ombygges til flere lei-ligheter. Blant flere kritikkverdige forhold, fant lagmannsretten at organiseringen av prosjek-tet var mangelfullt. Det ble uttalt at det generelt synes «å ha vært et mangelfullt opplegg i form av rutiner og systemer for å kvalitetssikre og dokumentere egen utførelse av oppdraget

190 Se eksempelvis NS 8402 punkt 11.4, NS 8401 punkt 14.4, NS 8405 punkt 19.7 og NS 8407 punkt 21.4. 191 Sandvik (1966) s. 103. 192 NS 8402 punkt 7.3 første ledd. 193 NS 8402 punkt 7.3 annet ledd.

38

som prosjekt– og byggeleder. Et gjennomgående kritikkverdig forhold er fraværet av eller den mangelfulle skriftlighet i tilknytning til utførelsen av disse funksjonene».194 Viktigheten av et godt opplegg for å kvalitetssikre og dokumentere utførelsen av oppdraget ble av lagmannsretten illustrert ved at det ble lagt til grunn at slike krav måtte gjelde «uav-hengig av hva som sto i den skriftlige kontrakten mellom partene», fordi rutiner og system blant annet ville fungert som et verktøy til å styre prosjektet. Videre kunne skriftligheten ved slike systemer redusert risikoen for misforståelser, uenighet og tvist mellom partene. Lag-mannsretten uttrykket dessuten at det fremsto «nærmest uforståelig at [prosjektlederen] som en profesjonell aktør, totalt syns å ha sviktet på dette området.»195 Prosjektleder var å bebreide for forholdene, men da det ikke kunne sannsynliggjøres noe økonomisk tap forelå det ikke et erstatningsansvar. Avgjørelsen viser at prosjektleder i kraft av sin rolle må ha kontroll på organiseringen for å kunne gjennomføre sine øvrige oppgaver. Manglene i organiseringen var av lagmannsretten karakterisert som totalt sviktende, noe som tilsier at forholdet kunne blitt rubrisert som grovt uaktsomt. Det kan dermed tenkes at også mindre feil i organiseringen kan være et ansvars-grunnlag på grunnlag av simpel uaktsomhet. Ut fra dette synes ikke terskelen for et uaktsomt ansvar å være høy for prosjektlederen når det gjelder organisering av prosjektet. Dette støttes av at lagmannsretten uttrykket at prosjektlederen ikke har etterlevet sine plikter om skriftlig-het i tråd med hva som «må forventes av en profesjonell utøver»,196 som tilsier at det måtte kreves mer av prosjektleder som profesjonsutøver. Forholdene medførte at byggherren ble fritatt fra å erstatte prosjektlederens totale saksomkostninger, fordi tvisten i seg selv kunne vært unngått ved bedre organisering. Som nevnt under 6.3.1 er en sentral del av organiseringsansvaret å planlegge prosjektets ut-forming på et tidlig tidspunkt, herunder gi byggherren råd om gjennomføring av prosjektet.197 All den tid dette er en del av ansvaret for prosjektlederen, kan det også være erstatningsbe-tingende å gjøre feil. I praksis ser man at entrepriseprosjekter ofte innebærer høye vederlagskrav fra entreprenører som jobber under regningsarbeider, som ofte kunne vært unngått ved bedre organisering og planlegging av prosjektet. Dette illustreres av Noram (LB-2003-19361), der byggherren på-stod at entreprenøren ved regningsarbeider hadde brukt unødvendig mange timer grunnet ura- 194 LA-2010-814 avsnitt 4.2.5.4. 195 LA-2010-814 avsnitt 4.2.5.4. 196 LA-2010-814 avsnitt 4.3. 197 RIF (2005) s. 5.

39

sjonell drift og andre uforsvarlige forhold. Lagmannsretten kom til at grunnlaget for den økte timemengden i forhold til det forventede var byggherrens forsømmelse av planleggingen av prosjektet. Hadde planleggingen vært utført av en prosjektleder, kunne forsømmelsen av plan-leggingen medført erstatningsansvar overfor byggherren. Det samme gjelder videre der entreprenøren har inngått avtale med byggherren om utførelse på fastpris dersom dårlig organisering for eksempel medfører økt arbeidsmengde eller omgjø-ring av det utførte. Entreprenøren vil da kunne kreve fristforlengelse og vederlagsjustering av byggherren.198 Det økonomiske tapet dette innebærer kan da medføre et erstatningsansvar hos prosjektlederen. Som nevnt i punkt 6.3.1 vil prosjektlederen regelmessig være ansvarlig for koordinering av prosjektets aktører. Ansvaret er i hovedsak å unngå friksjon mellom aktørene i prosjektet. Ansvaret for slik friksjon går imidlertid ikke lengre enn den friksjon som aktøren er pliktig til å tolerere ut fra plikten til å samordne sin fremdrift overfor de øvrige aktører i prosjektet.199 Denne nevnte samordningsplikt følger direkte av alle standardkontraktene,200 men gjelder også der det ikke er kontraktfestet så langt det er rimelig.201 Plikten til samordning er grunnet på byggherrens behov for en effektiv og formålstjenlig kon-troll på prosjektet, sett i lys av dynamikken som preger et typisk entrepriseprosjekt202. Pri-mærplikten for den enkelte aktør er imidlertid gjennomføring av de tildelte oppgaver i kon-trakten, slik at samordningsplikten vil være av underordnet art. I standardene er det dessuten byggherren som er tillagt den overordnede koordineringsansvaret for alle involverte aktø-rer.203 I de tilfeller hvor prosjektlederen har koordineringsansvaret, vil det dermed være pro-sjektlederen som er overordnet ansvarlig for dette. Videre kan friksjonsproblemer føre til at samordningsplikten hos for eksempel en sidestilt entreprenør er oversteget fordi det er «upå-regnelig»204, og dermed gi entreprenøren krav på fristforlengelse og vederlagsjustering av byggherren.205 Det økonomiske tapet som byggherren lider av dette vil da prosjektlederen kunne være erstatningsansvarlig for overfor byggherren.

198 Se eksempelvis NS 8405 punkt 24.1 bokstav b og punkt 25.2 bokstav b. 199 Hagstrøm (2014) s. 211. 200 Se eksempelvis NS 8402 punkt 6.6, NS 8401 punkt 7.6, NS 8405 punkt 18.3 og NS 8407 punkt 21.4. 201 Hagstrøm (2014) s. 85. 202 Marthinussen (2010) s. 256. 203 Se for eksempel NS 8402 punkt 11.4, NS 8401 punkt 14.4, NS 8405 punkt 19.7 og NS 8407 punkt 21.4. 204 NS 8405 punkt 18.3 første ledd. 205 NS 8405 punkt 18.3 annet ledd.

40

6.2.3 Særlig om kontroll av prosjektets økonomi og fremdrift I tillegg til å håndtere egen fremdrift og økonomi i sitt oppdrag, har prosjektlederen i flere prosjekter ansvaret for oppfølging av prosjektets totale fremdrift og økonomi. Entreprisepro-sjekter er gjennomgående utsatt for problematikk rundt nettopp fremdriften og økonomien, og et ansvar for å følge opp dette er dermed en omfattende oppgave. Som nevnt i punkt 3 har prosjektlederen ansvar for å lage en overordnet fremdriftsplan for hele prosjektet,206 som skal foreligge i tillegg til fremdriftsplanen hver enkelt aktør forpliktes til å lage.207 Fremdriftsplanen skal følges opp, vedlikeholdes og kunne anvendes som et verk-tøy for å styre prosjektets tidsbruk underveis i prosjektet. Det er viktig i et prosjekt med mange aktører som er avhengig av hverandres utførelse for å kunne utføre sine oppgaver. Fremdriftsplanen anvendelse er altså å måle prosjektets faktiske tidsbruk opp mot planen,208 slik at prosjektlederen kan rapportere om fremdrift til alle aktører og dermed sikre prosjektets totale fremdrift i tråd med byggherrens interesser. Lagmannsrettsdommen Søndre Jong (LB-2011-23045) viser hvordan prosjektleders håndte-ring av fremdriftskontroll kan føre til erstatningsansvar. Saken gjaldt spørsmålet om en pro-sjektleder var erstatningsansvarlig overfor byggherren på bakgrunn av feil fra seks forskjellige forhold i et utbyggingsprosjekt av et boligfelt. Prosjektlederen hadde i følge lagmannsretten et «totalansvar for prosjektets gjennomføring», blant annet for prosjektledelse. Det ene forholdet under vurdering var at prosjektlederen sendte ut varsel om ferdigstillelse av boligene til kjøpere på et tidspunkt hvor bygningene var langt fra ferdigstilte. Formelt hadde styret hos byggherren besluttet å varsle kjøperne, men beslutningen var fattet på grunnlag av prosjektlederens vurderinger om tidspunktet for ferdigstillelse. Vurderingene var feilaktige, blant annet på grunn av mangler ved prosjektet, som lagmannsretten la til grunn at prosjektle-deren «burde […] ha vært klar over». Videre fant lagmannsretten at prosjektlederen «må […] ha vært klar over at det gjenstod betydelige arbeider på modulene.» Av disse grunner fant lagmannsretten at prosjektlederen tok «en så betydelig risiko da han sendte ut varslene at dette må betegnes som grovt klanderverdig eller grovt uaktsomt», samt at det var «grovt uaktsomt å sende ut varsel til beboerne om overtakelse på et så tidlig tidspunkt.» Prosjektlederen ble på dette grunnlag erstatningsansvarlig for halvparten av byggherrens tap knyttet til forsinkelsene, hvorav den andre halvpart var entreprenørens ansvar. 206 RIF (2005) s. 15. 207 Se eksempelvis NS 8402 punkt 8.1, NS 8401 punkt 9.1, NS 8405 punkt 18.1 og NS 8407 punkt 21.2. 208 RIF (2005) s. 15.

41

Saken er et godt eksempel på hvordan prosjektleder er forventet å ha kontroll med fremdriften i prosjektet, og det er tilsynelatende prosjektleders mangel på oversikt i prosjektet som gjør at lagmannsretten fant at varslingen av kjøperne var grovt uaktsomt. Dette støttes av at lag-mannsretten ikke tilla det betydning at det var byggherrens styre som tok den endelige beslut-ning om varsling. Det kan av dette trekkes ut at prosjektlederen er selv ansvarlig for beslut-ninger som tas på grunnlag av hans fremdriftsvurderinger når det er han som har ansvaret for prosjektledelsen. Ansvaret kan også sies å følge av prosjektleders ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Som den overordnede ansvarlige i prosjektet måtte det kunne forventes mer innsikt i prosjektets fremdrift. Graden av skyld viser at det også kan være tale om mindre klanderverdige tilfeller før fremdriftskontrollen kan føre til erstatningsansvar, ettersom det etter NS 8402 bare er krav om uaktsomme feil. Ansvaret for oppfølging av prosjektets økonomi er som nevnt i punkt 3.3 iblant hos byggele-deren, men så fremt prosjektlederen etter kontrakten er administrativt ansvarlig i prosjektet, vil kontrollen av prosjektets økonomi normalt ligge hos prosjektlederen. I Høyesterettsdom-men Reitan (HR-2016-761-A) hadde Reitan, som forbrukerbyggherre, engasjert en prosjekt-leder som skulle lede hele prosjektet med alle aktører. Inkludert i dette var ansvaret for øko-nomien. Illustrerende for økonomiansvaret var det at prosjektlederen hadde ansvaret for å håndtere entreprenørenes budsjetter og prisoverslag, samt kostnadsestimater.209 Selv om pro-sjektlederens ansvar ikke var relevant for avgjørelsen i saken, viser dommen hvordan økono-miansvaret for prosjektledere kan være i praksis. I Søndre Jong (LB-2011-23045) ble det også vurdert erstatningsansvar på bakgrunn av feil i kontroll med prosjektets økonomi. Det var i saken spørsmål om to ulike forhold som gjaldt kontroll med økonomien. For det første var det spørsmål om prosjektlederen hadde utført manglende kontroll med økonomien til prosjektets hovedleverandør, som skulle levere og montere moduler til utbyggingen. Leverandøren hadde ikke kunnet stille garanti før bygge-start, og økonomien var fortsatt prekær underveis i prosjektet. Når Søndre Jong likevel fortsat-te samarbeidet med leverandøren, var dette grunnet prosjektleders beregninger som tilsa at det ville bli dyrere med ny leverandør. Selv om styret i Søndre Jong var godt kjent med leverand-ørens økonomiske problemer, uttalte lagmannsretten at «[d]et sikkert kan reises kritikk mot deler av [prosjektleders] oppfølgning av prosjektlederavtalen.» Når det likevel ikke ble kon-statert et erstatningsansvar, var det fordi det ikke var sannsynliggjort at «den kritiserte hand-lemåten har påført Søndre Jong et tap».

209 Se HR-2016-761-A avsnitt 7 – 17.

42

Også prosjektlederen håndtering av faktureringen av leverandøren, samt rapporteringen om dette, kunne ifølge lagmannsretten «til tider [..] ha vært mangelfull». Som økonomisk ansvar-lig er det prosjektleders ansvar dersom entreprenøren overfakturerer uten prosjektleders innsi-gelser, og dette innebærer et tap hos byggherren.210 I saken medførte imidlertid verken rappor-teringen eller fakturakontrollen et økonomisk tap hos byggherren. Kontrollen med leverandø-rens økonomi i prosjektet var altså ikke erstatningsbetingende for prosjektlederen. Prosjektlederen ble i saken erstatningsansvarlig for et annet forhold som gjaldt kontroll med prosjektets økonomi. En av leverandørene i prosjektet skulle ha stilt garanti etter kontrakten, som ikke var overholdt. Ved leverandøren påfølgende konkurs, medførte dette et økonomisk tap for byggherren som kunne blitt dekket av garantibeløpet. Forholdet førte til at prosjektle-deren ble erstatningsansvarlig for det manglende garantibeløpet, på tross av manglende skriftlig avtale. Prosjektlederen hadde ikke kontrollert at avtalt sikkerhet var i orden, og slik opptreden synes stride med kravet til en profesjonell og aktsom handlemåte. Dette viser at prosjektlederens økonomiske ansvar også kan innebære ansvar for manglende betalinger fra andre aktører i prosjektet, grunnet ansvarets overordnede karakter. 6.2.4 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ved organisering og

koordinering. I punkt 6.3 gjennomgås det flere tilfeller av rådgiverfeil, og retten er klar på at prosjektlederen har opptrådt klanderverdig. Likevel er det i blant problematisk å sannsynliggjøre et økono-misk tap knyttet til uaktsomheten. Dette kan ses i sammenheng med at prosjektleders oppga-ver ved organisering og koordinering ligger tett opptil byggherrens egne ansvarsområder. Mangel på skriftlighet og orden i Tretjønnveien (LA-2010-814) var klart nok klanderverdig, fordi det medførte manglende notoritet av prosjektets utførelse og unødvendige problemer for prosjektets gjennomføring. At byggherren led et økonomisk tap kunne likevel ikke knyttes til disse feil. Annerledes er det dersom organiseringen og koordineringen innebærer at andre aktører blir negativt påvirket i sin fremdrift, og det medfører krav mot byggherren for juste-ring av fremdriftsplan og eventuelt vederlag. Derimot er årsaksforholdene hvor prosjektet forsinkes grunnet svikt i fremdriftskoordinering og planlegging av prosjektet utfordrende å avklare, da forholdet kan tilregnes entreprenørene. I kommentarutgaven til ABR 89 er det uttrykket at problemene med årsakssammenheng inne-

210 Gjedde-Nielsen (2013) s. 230.

43

bærer at domstolene i Danmark i slike saker er forsiktige med å statuere erstatningsansvar.211 Sannsynligvis gjelder dette også for norske domstoler. 6.3 Brudd på offentligrettslige plikter 6.3.1 De offentligrettslige plikter Som nevnt i punkt 3.1 er det oppstilt et rammeverk av offentligrettslige regler som aktørene i entrepriseprosjektet må forholde seg til, inkludert prosjektlederen. Reglene kommer fra plan – og bygningsretten, samt reguleringen av helse, miljø og sikkerhet. For det første kreves det tillatelse til i igangsetting og gjennomføring av prosjektet før et entrepriseprosjekt kan igangsettes. De aller fleste bygg- og anleggstiltak krever søknad og tillatelse fra plan – og bygningsmyndighetene før igangsettelse etter plan – og bygningsloven § 20-1. Som nevnt i punkt 3.2 er søkeprosessen forestått av aktøren i prosjektet som innehar rollen som ansvarlig søker og tiltakshaverens representant overfor plan – og bygningsmyn-dighetene.212 I den grad prosjektlederen er ansvarlig søker etter kontraktens ytelsesbeskrivel-se, vil han være den ansvarlige søker overfor plan - og bygningsmyndighetene i prosjektet. I følge plan – og bygningsloven § 23-4 har «SØK-funksjonen» en overordnet og koordineren-de rolle, som innebærer at det må sørges for at søknaden til plan – og bygningsmyndighetene inneholder de opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne ta stilling til søknaden, og videre at alle oppgaver i prosjektet er «belagt med ansvar». Som nevnt i punkt 3.1 følger det av byggherreforskriften en plikt til ivaretakelse av hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA). Etter byggherreforskriften § 5 plikter byggherren generelt å ivareta de nevnte hensynene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av arbeidene, blant annet ved å etablere en SHA-plan før arbeidenes oppstart.213 Plikten ligger som nevnt hos byggherren, men kan overdras til byggherrens representant gjennom skriftlig avtale.214 Dette vil typisk være prosjektlederen.215

211 Gjedde-Nielsen (2013) s. 229. 212 Jf. plan – og bygningsloven § 21-2 og § 23-4 213 Jf. byggherreforskriften § 7. 214 Jf. byggherreforskriften § 16. 215 Se forutsetningsvis RIF (2005) s. 16 flg.

44

Brudd på nevnte offentligrettslige plikter kan ved forsettlig eller uaktsom overtredelse føre til foretaksstraff.216 Da dette er på siden av oppgavens tema avgrenses det mot en ytterligere fremstilling av ansvaret overfor offentlige myndigheter. Det følger videre av standardens bestemmelser at prosjektleder har en generell plikt til å utfø-re oppdraget i samsvar med offentligrettslige krav, det være seg «gjeldende lover, forskrifter og enkeltvedtak.»217 Dette innebærer at prosjektleder må kjenne til og følge de offentligretts-lige regler og vedtak som er relevante for hans arbeid, slik at byggherren kan stole på an-svarsområdene som ligger hos prosjektleder er lovlig etter de offentligrettslige krav. Det er sentralt for prosjektlederens erstatningsansvar at de offentligrettslige plikter han har er inntatt i standarden og eventuelt kontrakten med byggherren. Dette innebærer at mangler ved de offentligrettslige plikter prosjektleder er ansvarlig for ikke bare være brudd på offentlig-rettslige regler, men også et kontraktsbrudd i forholdet mellom partene. Spørsmålet i det vide-re er hvilke tilfeller prosjektleder kan bli erstatningsansvarlig overfor byggherren for brudd på offentligrettslige plikter. 6.3.2 Erstatningsansvar ved brudd på offentligrettslige plikter Plikten til å ivareta de offentligrettslige plikter er svært viktige i et bygg – og anleggsprosjekt. Eksempelvis er bruk av et byggeprosjekt avhengig av ferdigattest eller en midlertidig brukstil-latelse tilknyttet nærmere vilkår.218 Dette gis av plan- og bygningsmyndighetene dersom det foreligger «nødvendig sluttdokumentasjon og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig søker»,219 som skal vise at prosjektet er gjennomført i tråd med plan og byg-ningslovens bestemmelser. En overtredelse kan dermed ha vesentlige konsekvenser for pro-sjektets gjennomføring, og kan for byggherren innebære store kostnader blant annet knyttet til forsinkelse. Dersom prosjektlederen innehar offentligrettslige plikter vil det forventes kompe-tanse om reglene grunnet profesjonsansvaret, slik at det skal mindre til før overtredelser anses uaktsomme. I Lørenfallet (Rt. 2015 s. 276) avgjorde Høyesterett om en privat part kunne søke erstatning for økonomisk tap grunnet brudd på offentligrettslige plikter på privatrettslig grunnlag, når det ikke forelå et kontraktsforhold mellom partene. Hoveddelen av Høyesteretts vurdering er dermed uten overføringsverdi for oppgaven, men saksforholdet har verdi som eksempel. Sa- 216 Jf. plan og bygningsloven § 32-9 og byggherreforskriften § 20 jf. arbeidsmiljøloven kap. 19. 217 Jf. NS 8402 punkt 7. 218 Jf. plan og bygningsloven § 21-10. 219 Jf. plan og bygningsloven § 21-10 første ledd, første punktum.

45

ken gjaldt en mislykket ombygging av en eldre bygning til et borettslag. Et boligbyggerlag hadde påtatt seg ansvaret som ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende ved rehabilite-ringen. Både utførelsen og kontrollen var mangelfull, og brøt med offentligrettslige krav. Det-te førte til at en midlertidig brukstillatelse ble gitt på sviktende grunnlag. Det ble lagt til grunn at dette medførte at «svært mye av arbeidet måtte gjøres om igjen for at bygget skal tilfreds-stille lovens krav, herunder krav av betydning for beboernes helse og sikkerhet».220 Høyeste-rett fant at det «simpelthen ikke [kan] være forenlig med en forsvarlig fremgangsmåte for den ansvarlig kontrollerende for utførelsen å gi klarsignal til brukstillatelse for et bygg med så store feil og mangler som tilfellet var med Haldenveien 310. Svikten hos boligbyggerlaget skapte en tapssituasjon for Lørenfallet Borettslag; man overtok eiendommen – og dermed også risikoen – i tillit til at brukstillatelsen bygget på et reelt og riktig grunnlag.»221 Dommens saksforhold viser hvor viktig overholdelse av offentligrettslige plikter er i et byggeprosjekt. Som nevnt under punkt 6.4.1 er brukstillatelse helt avgjørende for bruken av et bygg. Dette må særlig gjelde for et borettslag ettersom salg av andelsleilighetene forutsatte brukstillatelse, slik at manglene ved brukstillatelsen innebar et stort tap for Lørenfallet Bo-rettslag. Dommen viser dessuten at Høyesterett særlig vektlegger om overtredelser av offent-lige krav er av betydning for helse og sikkerhet under vurderingen av uaktsomhet. En pro-sjektleder som opptrår som Bori BBL vil utvilsomt bli erstatningsansvarlig overfor byggher-ren. 6.3.3 Kravet til påregnelig tap og årsakssammenheng ved brudd på

offentligrettslige plikter Et økonomisk tap som følger av prosjektleders brudd på offentligrettslige plikter, vil som re-gel være i adekvat årsakssammenheng med ansvarsgrunnlaget, slik at byggherre kan få dette dekket fullt ut. Typisk vil tap være knyttet til forsinkelser i prosjektet grunnet mangler i byg-gets oppfyllelse av offentlige krav, for eksempel grunnet stoppordre eller avslag på søknader fra plan- og bygningsmyndighetene. Fra tid til annen viser rettspraksis at byggherrens forhold kan medføre redusert erstatningsut-måling. I lagmannsrettssaken Rønne (LB-2009-191162) var byggherrens opptreden av slik art at ansvaret for brudd på offentligrettslige krav i sin helhet ble veltet over på byggherren. Sa-ken gjaldt et erstatningssøksmål fra familien Rønne mot den ansvarlige søker overfor plan- og

220 Jf. Rt. 2015 s. 276 avsnitt 21. 221 Jf. Rt. 2015 s. 276 avsnitt 23.

46

bygningsmyndighetene i et boligprosjekt på Nordstrand.222 Den ansvarlige søker hadde på vegne av familien Rønne søkt om rammetillatelse for boligutbygging ved flere anledninger, som til slutt ble godkjent på grunnlag av reviderte tegninger. Rønne besluttet imidlertid å bygge i strid med rammetillatelsen, under uberettiget tro på at endringstillatelse ville gis. Det-te førte til stoppordre og utgifter til ombygging, som Rønne søkte erstattet av ansvarlig søker. Retten fant at «enkelte av Darks råd (den ansvarlige søker) kan ha styrket Rønnes forvent-ninger og påvirket deres risikovurderinger», men dette ble ikke tillagt betydning. Det avgjø-rende var at ansvaret for risikoen lå hos Rønne da han selv besluttet de rettstridige valgene, og at Rønne «visste gjennom hele prosjektet at noen godkjent endringstillatelse ikke forelå og at tapsrisikoen aldri var eliminert. Rønne er da selv den nærmeste til å bære tapet». Det ble også vektlagt at Rønne «utøvet et massivt press for å oppføre et størst mulig bygg og for raskest mulig oppstart», og at som tiltakshaver hadde han «det overordnede ansvaret for byggeproses-sen». Saken viser altså at selv ved overtredelse av offentligrettslige plikter som ansvarlig søker in-nehar, kan sakens forhold være av slik art at det likevel ikke kan bli erstatningsansvar for overtredelsen. Videre kan saken tas til inntekt for at byggherren som tiltakshaver uansett har det overordnede ansvaret for byggeprosjektet er i tråd med offentligrettslige krav, selv om prosjektlederen innehar rollen som ansvarlig søker. Mest sannsynlig er ansvaret for prosjekt-ledere noe større enn saken gir anvisning på, ettersom prosjektleder også har en større rolle i prosjektet for øvrig enn sakens ansvarlige søker. 6.4 Mangelfull varsling om endrede forhold i prosjektet – særlig om

grunnforhold. 6.4.1 Erstatningsansvar for mangelfull varsling Det følger av standardens punkt 6.5 annet ledd at prosjektleder «skal varsle oppdragsgiveren når det oppstår behov for endringer av oppdraget, videre utredninger eller supplerende under-søkelser». Bestemmelsen gjelder generelt for hele prosjektet, men varslingsplikten nødven-diggjøres ved endrede grunnforhold og behov for geotekniske undersøkelser. Ansvaret for grunnforholdene på utførelsesområdet er et eget fagfelt. Varslingsplikten for endrede grunn-forhold er imidlertid av sentral betydning i prosjektlederoppdraget fordi endrede grunnforhold har nær sammenheng med prosjektets økonomi og endringer i entreprenørens utførelsesplikt, som vanligvis håndteres av prosjektleder. En varslingsplikt kan også ses som ledd av prosjekt-

222 Den ansvarlige søker var et arkitektbyrå. Saken har overføringsverdi for prosjektlederansvaret dersomder

prosjektleder er ansvarlig søker.

47

leders omsorgsforpliktelse overfor byggherren etter NS 8402 punkt 6.4 annet ledd, da endrede forhold medfører aktiv beslutningstaking under prosjektet som nødvendiggjør rådgiving fra prosjektlederen. Brudd på varslingsplikten om endrede grunnforhold viste seg erstatningsbetingende i LB-2008-102783 (Boro Bygg). Saken gjaldt et ombyggingsprosjekt av et verksted til blant annet boliger. Ved nedgraving til kjeller ble det oppdaget at grunnforholdene var vanskeligere enn forventet, hvilket innebar fordyrende sikringskonstruksjoner for at kjellerplanene kunne gjen-nomføres. Kjellerplanene ble dermed forkastet, og påførte byggherren et økonomisk tap. Det var ikke foretatt geotekniske grunnundersøkelser av den rådgivende ingeniøren hos Boro, som var ansvarsgrunnlaget byggherren la til grunn ved sitt søksmål mot Boro. Lagmannsretten fant at det ikke var mangelen på grunnundersøkelse som var erstatningsbetingende, men at den rådgivende ingeniøren «unnlot å gi byggherren en klar melding om at geotekniske undersø-kelser var nødvendige for det mindre omfattende kjellerprosjektet som ble igangsatt». Mange-len på varsling av behovet for undersøkelser gjaldt selv om det tidligere var foretatt en mindre undersøkelse, ettersom ingeniøren måtte forstå behovet for ytterligere undersøkelser. Et liknende sakstilfelle forelå ved tingrettsdommen Multiconsult223. Saksforholdet er gjengitt under punkt 5.1. Uttalelsene i Multiconsult-rapporten ga ikke isolert sett antydning om at grunnforholdene var problematiske, men de tekniske bilag ble av retten ansett som signaliser-ende for mulige grunnproblemer som krevde supplerende grunnundersøkelser. Retten la sær-lig vekt på at prosjektlederen hadde lang erfaring og dermed «burde ha forstått at rapporten indikerte at Gartneritomten kunne være annerledes å bygge på». Dette måtte foranledige ytter-ligere undersøkelser. Når prosjektlederen verken foretok ytterligere undersøkelser, eller vars-let byggherren om nødvendigheten av dette, var dette grovt uaktsomt. Det samme var mange-len på varsling av byggherren om håndteringen av grunnproblemene da de senere ble oppda-get. Eksemplene viser at mangelfull varsling av byggherren ved nødvendige grunnundersøkelser og endrede grunnforhold kan være ansvarsbetingende. Ansvaret synes strengt i tråd med pro-fesjonsansvaret, ettersom prosjektleder innehar særlig kompetanse om når grunnundersøkelser er nødvendige i forhold til hva byggherren ofte vil inneha. Videre må behovet for varsling anses å være høyt, grunnet det alvorlige kostnadsbildet endrede grunnforhold kan innebære.

223 Oslo tingretts dom av 30. januar 2009.

48

6.4.2 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ved mangelfull varsling Utmåling av økonomiske tap vil som regel være merkostnadene knyttet til dobbeltarbeid og tap i fortjeneste, samt unødvendige arbeidskostnader som følge av venting blant de utførende aktørene. Det er ikke tvilsomt at slike tap vil stå i adekvat årsakssammenheng med ansvars-grunnlaget om mangelfull varsling. Annerledes vil det være for økonomiske tap som følger direkte av de endrede grunnforhold. Vanskeligere grunnforhold enn forventet vil være fordy-rende for prosjektet uavhengig av om prosjektleder har overholdt sin varslingsplikt om endre-de forhold og om behov for grunnundersøkelser. I tråd med dette ble byggherrens utmålte erstatning i Multiconsult vesentlig lavere enn hans faktiske økonomiske tap ved den nye fun-damenteringsløsningen.224 6.5 Mangelfull håndtering av endringer 6.5.1 Innledende om ansvaret for endringer Entrepriseprosjekter er preget av et dynamisk element som nødvendiggjør muligheten for end-ringer av kontraktsarbeidet etter hvert som det skrider frem. Byggherren har ensidig adgang til å kreve endringer utført av entreprenøren,225 med en påfølgende justering av pris og/eller fremdriftsplan. Regelmessig vil det oppstå spørsmål om det foreligger en endring, noe byggherren og entre-prenøren ikke nødvendigvis er enige i. Videre legges den alminnelige entreprisestandard, NS 8405, opp til et varslings- og svarsystem med preklusive frister.226 Dette innebærer at håndte-ringen av endringer og krav om endringer kan være omfattende. Derfor legges ansvaret for endringshåndtering ofte til byggherrens representant i prosjektet, typisk prosjektlederen. 6.5.2 Erstatningsansvar for mangelfull håndtering av endringer Etter NS 8405 punkt 6 kan byggherren utpeke sin representant i prosjektet, og dette vil regel-messig være prosjektleder. Dette innebærer at prosjektlederen får fullmakt til å fatte alle be-slutninger som kan følge av kontraktsforholdet mellom byggherre og entreprenør, herunder å utstede endringsordre.227 224 Se nærmere om dette under oppgavens punkt 5.1. 225 Se eksempelvis NS 8405 punkt 22.1 annet ledd. 226 Jf. NS 8405 punkt 23.2 og 23.3. 227 Jf. NS 8402 punkt 6 annet punktum.

49

Fullmakten medfører at prosjektlederen er legitimert overfor entreprenøren til å utstede for-melle endringsordre etter NS 8405 punkt 22.3. En formell endringsordre gir arbeidsplikt til entreprenøren, men gir også entreprenøren rett til å justere vederlag og/eller fremdriftsplanen i tråd med NS 8405 punkt 28.2. En utstedt endringsordre innebærer dermed kostnader for byggherren i form av økt tidsbruk og/eller økt vederlag. Det kan tenkes tilfeller der prosjektlederen har utstedt en formell endringsordre uten at dette er innenfor hans fullmakt, eller at endringsordren ikke er nødvendig for gjennomføring av prosjektet. Spørsmålet blir da om prosjektleder kan bli erstatningsansvarlig overfor byggher-ren for utstedelse av en formell endringsordre. Ved fullmaktsovertredelse er byggherren bundet overfor entreprenøren i kraft av prosjektlede-rens legitimasjon dersom det ikke er skriftlige begrensninger av fullmakten.228 Det vil regel-messig være tale om uaktsomhet i tilfeller av fullmaktsoverskridelse, særlig tatt i betraktning profesjonsansvaret prosjektleder er underlagt. Det kan likevel tenkes at fullmakten er uklar, typisk fordi den ikke er skriftlig uttrykket. I tråd med den alminnelige forfatterregelen må parten som har utformet fullmakten også bli ansvarlig for tolkningstvil.229 Ettersom det gjerne er byggherren som utformer kontrakten, vil dette ansvaret regelmessig falle på byggherren. Det må videre følge av ansvaret som byggherrens representant at beslutningen om å utstede formelle endringsordre bør være vel begrunnet. Prosjektleder må i kraft av sin profesjon og faglig kompetanse anses som kompetent til å vurdere hva som er fornuftige og nødvendige endringer i prosjektets utførelse, og det er dermed nærliggende å konstatere uaktsomhet der-som endringsordren ikke burde vært utstedt. Videre vil prosjektlederen som byggherrens representant ha fullmakt til å ilegge den utøvende entreprenør arbeidsplikt ved irregulær endringsordre.230 Dette gjøres typisk ved å gi instrukser underveis i arbeidet, eventuelt ved å oversende nye tegninger og beskrivelser, som de facto innebærer endringer. Ved prosjektleders tilstedeværelse under prosjektets utforming er full-makten praktisk. Også ved irregulære endringsordre inntrer det en arbeidsplikt for entreprenø-ren. For at entreprenøren skal få krav på justering av vederlag og eventuelt fristforlengelse,231 må entreprenøren sende varsel om endringskrav «innen ugrunnet opphold» for å unngå at kra-vet blir prekludert.232 I tråd med fullmakten blir prosjektlederen rett adressat for et eventuelt

228 Røed (2006) s. 126. 229 Woxholth (2014) s. 369. 230 Jf. NS 8405 punkt 23.1 bokstav b. 231 Jf. NS 8405 punkt 25.2 bokstav b og punkt 24.1 bokstav a. 232 Jf. NS 8405 punkt 23.2 første ledd.

50

endringskrav. Mottas et endringskrav fra entreprenøren i rett tid inntrer det en svarplikt for prosjektlederen, til å akseptere eller nekte endringskravet. Også dette svar er underlagt preklu-sive virkninger dersom det ikke sendes «innen ugrunnet opphold».233 Den preklusive virkningen for svar på endringsordre innebærer et stort ansvar for kommuni-kasjonen med entreprenører i prosjektet. Prosjektleder må påse at svar gis entreprenøren innen fristens utløp, ettersom det motsatte vil binde byggherren til justering av vederlag og/eller fremdriftsplan. Med tanke på følgene ved oversittelse av denne preklusive frist, vil det kunne være tale om grovt uaktsomhet dersom prosjektleder ikke svarer på varslet. Det følger også av at prosjektleder har det overordnede administrative ansvar i prosjektet, og dermed må antas å kjenne til de preklusive fristene ved endringskrav. Som ledd av fullmakten til å ilegge entreprenøren irregulære endringsordre følger det også et ansvar for å avvise varsel om endringskrav fra entreprenøren dersom den irregulære endrings-ordre må anses som en del av den opprinnelige kontrakt mellom byggherren og entreprenøren. Det hender regelmessig at entreprenøren får nye instrukser, tegninger eller beskrivelser som ikke endrer entreprenørens arbeid, men i stedet følger av det arbeid entreprenøren allerede er forpliktet til å utføre. Eksempelvis vil prosjektleder ha ansvaret for å instruere entreprenøren dersom utførelsen ikke er i tråd med den kvalitet som følger av kontrakten. Aksepterer pro-sjektleder et endringskrav sendt i slike tilfeller, vil dette kunne være ansvarsbetingende. Om prosjektleder blir erstatningsansvarlig kommer an på om aksepten er uaktsom. Med tanke på prosjektlederens profesjonsansvar må det kreves at han vurderer endringskravet grundig opp mot kontrakten.234 En aksept vil være mer klanderverdig der entreprenørens arbeidsfor-pliktelser er tydelige etter kontrakten enn de tilfeller der kontraktens ytelsesbeskrivelse har et uklart innhold, for eksempel som følge av tidligere endringer.235 Ettersom prosjektleder skal ha kompetanse om både utførelse og kontraktens ytelsesbeskrivelse må det stilles høye krav til hans håndtering av endringskrav. 6.5.3 Krav til påregnelig tap og årsakssammenheng ved endringshåndtering Det er ikke tvilsomt at det foreligger årsakssammenheng mellom eventuelle tap hos byggher-ren som følger av endringshåndtering utført av prosjektlederen. I tillegg vil tap knyttet til fullmaktoverskridelser eller fristoversittelser som regel være påregnelige. Det må derimot

233 Jf. NS 8405 punkt 23.3 annet ledd. 234 Se Solheim (2013) s. 15-16. 235 Ibid.

51

avgrenses mot tap som følger av at entreprenøren gjør mer enn hva endringen eller instruksen fra prosjektlederen innebærer. Ved prosjektleders håndtering av endringskrav og formelle endringsordre i et entreprisepro-sjekt vil et økonomisk tap være entreprenørens krav på vederlagsjustering og eventuelt frist-forlengelse. Det må likevel gjøres fradrag for merverdien endringsarbeidene eventuelt vil til-føre bygg – eller anleggsprosjektet. Således kan det tenkes at feil ved overskridelse av full-maktbegrensninger ikke vil føre til et økonomisk tap for byggherren. Annerledes vil det være ved irregulære endringsordre, dersom entreprenøren får betalt for arbeider som uansett skulle vært utført ifølge kontraktens ytelsesbeskrivelse.

7 Avsluttende bemerkninger Typetilfellene i punkt 6 viser hvordan prosjektlederen kan havne i et erstatningsrettslig ansvar overfor byggherren på flere ulike grunnlag. Et av funnene ved å gjennomgå typetilfellene er at det ikke sjelden er et problem å bevise at prosjektleders feil og uaktsomhet har medført et økonomisk tap. Likevel er typetilfellene illustrerende med tanke på hvordan prosjektleder nokså enkelt kan komme i en erstatningsbetingende sitasjon ved utførelse av sine typiske oppgaver – altså er vilkåret til ansvarsgrunnlag ofte oppfylt i spørsmål om prosjektleders er-statningsansvar. Dette kan forklares med grunnlag i prosjektleders rolle og culpavurderingen prosjektleder er underlagt. Punkt 3 viser at prosjektleder i et typisk entrepriseprosjekt står for ledelsen og gjennomfø-ringen av prosjektet, og er dermed nødt til å påta seg en mer helhetlig rolle enn for eksempel utførende entreprenør eller en annen rådgivende konsulent. Det er ikke tilstrekkelig at pro-sjektleder gir rådgivende uttalelser eller sørger for at utførelsen er av en viss kvalitetsmessig ytelse; prosjektlederen har et overordnet ansvar for selve prosjektets suksess.236 Når det gjel-der culpavurderingen følger det av prosjektleders profesjonsansvar som gjennomgått under punkt 4 at en prosjektleders handlinger skal vurderes opp mot et strengt normativt ansvar med tanke på den fagkompetanse som er påkrevet hos prosjektledere generelt.237 Som eksemplifi-sert i punkt 6 innebærer prosjektleders ansvar og oppgaver underlagt en vurdering etter profe-sjonsansvaret en stor mulighet for ansvarsbetingende feil hos prosjektleder ved utførelse av prosjektlederoppdraget.

236 Det henvises til punkt 3 for en nærmere gjennomgang av prosjektlederrollen. 237 Det henvises til punkt 4 for en nærmere gjennomgang av culparegelen.

52

Som nevnt i punkt 1.1 har man også sett en større ansvarliggjøring av prosjektleder i entrepri-seprosjekter. Dette er ikke en overraskende utvikling med tanke på konfliktnivået i bygg – og anleggsbransjen for øvrig. Det er likevel relevant å spørre seg om utviklingen er ønskelig. Det ligger i kjernen av prosjektlederrollen at prosjektlederen har en omsorgsforpliktelse for byggherrens - og prosjektets interesser, hvilket også følger av standardens bestemmelser.238 Denne kjerneforpliktelse er ikke bare ivaretatt ved å opptre lojal med hensyn til nevnte inter-esser – forpliktelsen er også en mer overordnet plikt for prosjektlederen til å forsøke ivareta-kelse av prosjektets beste interesse i enhver situasjon. Ideelt sett vil prosjektlederen i tråd med sin omsorgsforpliktelse og faglige kompetanse utføre oppdraget slik at unødvendige kostnader unngås, utførelsen er kvalitetsmessig tilfredsstillende og aktørene arbeider effektivt. Et strengt profesjonsansvar og en økt ansvarliggjøring av pro-sjektlederrollen vil imidlertid kunne innebære at eksternt engasjerte prosjektledere frykter et erstatningsansvar i utførelsen av sine oppdrag. I realiteten medfører en slik frykt at prosjektle-deroppdraget vil utføres slik at feil unngås, og ikke nødvendigvis for å ivareta prosjektets – og byggherrens interesser. For eksempel vil det regelmessig anses positivt at prosjektleder avskjærer en entreprenørs endringskrav dersom de er unødvendige, slik som gjennomgått under punkt 6.6. Ikke bare unngår byggherren en mulig tap han kan søke erstattet av prosjektlederen, men oppgaveutfø-relsen vil også se positivt ut i en eventuell konkurransesituasjon om senere prosjektleder-oppdrag. Med et langsiktig synspunkt kan imidlertid handlingen slå ut annerledes. En motvil-lig prosjektleder som nekter flere endringskrav kan være grunnlag for at entreprenøren sier opp oppdraget. Motsatt vil godkjente endringskrav kunne være vesentlig for at entreprenøren ferdigstiller arbeidet effektivt. Samlet sett kan en godkjent endring være mindre ressurskre-vende enn at entreprenøren sier opp oppdraget grunnet prosjektleders motvillighet, slik at en annen entreprenør må engasjeres for ferdigstillelsen. Eksemplet viser at en juridisk riktig utfø-relse av oppdraget ikke nødvendigvis er en utførelse som hensyntar prosjektets – og byggher-rens interesser. I tråd med det overnevnte kan overholdelse av omsorgsforpliktelsen gjøre det nødvendig for prosjektleder å utføre sine oppgaver på en erstatningsbetingende måte. Det vil imidlertid ikke være et nærliggende handlingsmønster ettersom prosjektleder er mer utsatt for erstatnings-søksmål enn tidligere.

238 NS 8402 punkt 6.4 annet ledd.

53

8 Kildeliste 8.1 Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø,

arbeidstid og stillingsvern mv.

Avhendingslova Lov 03. Juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom.

Bustadoppføringslova Lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med for-brukar om oppføring av bustad m.m.

Byggherreforskriften Forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikker-het, helse og arbeidsmiljø på bygge– eller anleggsplasser.

Håndverkertjenesteloven Lov 16. Juni 1989 nr. 63 om håndverkertje-nester m.m for forbrukere.

Plan – og bygningsloven Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.

Straffeloven Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff. 8.2 Standardkontrakter og byggeblanketter NS 3403:1992 Alminnelige kontraktsbestemmelser om arki-

tekters og ingeniørers utførelse av prosjekte-ring og rådgivning.

NS 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for pro-sjekteringsoppdrag.

NS 8402:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for råd-givningsoppdrag honorert etter medgått tid.

NS 8403:2005 Alminnelige kontraktsbestemmelser for byg-gelederoppdrag.

NS 8405:2008 Norsk bygge- og anleggskontrakt.

ABK 09 Allmänna bestämmelser för konsultuppdrag inom arkitekt- och ingenjörsverksamhet.

54

ABR 89 Almindelige bestemmelser for teknisk rådgiv-

ning og bistand.

Byggeblankett 8402:2010 Formular for kontrakt om rådgivingsoppdrag honorert etter medgått tid.

Byggeblankett 8403 B:2013 Veiledende ytelsesbeskrivelse for byggele-deroppdrag.

8.3 Rettspraksis Rt. 1924 s. 486 Rt. 1931 s. 146 Rt. 1968 s. 783 Rt. 1970 s. 1235 Rt. 1989 s. 1318 Rt. 1991 s. 773 Rt. 1994 s. 1430 Rt. 1995 s. 486 Rt. 1995 s. 1350 Rt. 1997 s. 231 Rt. 2002 s. 1155 Rt. 2003 s. 1531 Rt. 2004 s. 1942 Rt. 2010 s. 961

55

Rt. 2012 s. 1729 Rt. 2015 s. 276 HR-2016-761-A Upublisert Frostatings lagmannsretts dom av 13. juli

1977. LE-1987-668

Eidsivating lagmannsretts dom av 08. Sep-tember 1989.

LG-1994-899

Gulating lagmannsretts dom av 18. mars 1995.

LG-1995-939

Gulating lagmannsretts dom av 11. april 1997.

LH-1997-749

Hålogaland lagmannsretts dom av 14. april 1998.

LB-2003-19361

Borgarting lagmannsretts dom av 28. februar 2005.

LG-2004-77251

Gulating lagmannsretts dom av 02. Februar 2006.

LB-2008-102783

Borgarting lagmannsretts dom av 16. desem-ber 2008.

LB-2009-191162

Borgarting lagmannsretts dom av 09. No-vember 2010.

LA-2010-814

Agder lagmannsretts dom av 30. august 2010.

LB-2011-023045

Borgarting lagmannsretts dom av 18. juni 2012.

LB-2015-154144

Borgarting lagmannsretts dom av 06. Juni 2016.

Upublisert Oslo tingretts dom av 30. januar 2009.

56

8.4 Litteratur Arvesen, Hans-Jørgen, Karl Marthinussen og Heikki Giverholt

NS 8406 med kommentarer, 2. utg., Oslo, 2014.

Augdahl, Per Den norske obligasjonsretts almindelige del, 5. utg., Oslo, 1978.

Brunsvig, Per Gjedde-Nielsen, Michael og Hans Lykke Hansen

Konstruksjonsansvar ved bygging av skip, Oslo, 1973. ABR 89. 3. Utg., København, 2013.

Hagsstrøm, Viggo og Are Stenvik

Erstatningsrett, Oslo, 2015.

Hagstrøm, Viggo

Obligasjonsrett, 2. utg., Oslo, 2011.

Hagstrøm, Viggo og Herman Bruserud

Entrepriserett, Oslo, 2014.

Hedberg, Stig Kommentarer til AB 04, ABT 06 och ABK 09. Stockholm, 2010.

Hjelmeng, Erling Revisors erstatningsansvar – en analyse av ansvarsnor-men, Bergen, 2007.

Kaasen, Knut Petroleumskontrakter med kommentar til NF 05 og NTK 05, Oslo, 2006.

Kolltveit, Bjørn Johs. og Torger Reve Prosjekt – organisering, ledelse og gjennomføring, Oslo, 1998.

Marthinussen, Karl, Heikki Giverholt og Hans-Jørgen Arvesen

NS 8405 med kommentarer, 3.utg., Oslo, 2010.

Nygaard, Nils

Skade og ansvar, 5. utg., Bergen, 2000.

Nygaard, Nils

Skade og ansvar, 6. utg., Bergen, 2007.

Røed, Anne Cathrine

Byggeleder- og konsulentavtaler, Oslo, 2006.

Sandvik, Tore Entreprenørrisikoen, Oslo, 1966.

57

Tryti, Helge A.

Prosjektlederens håndbok i NS-kontrakter, Oslo, 2012.

Ulfbeck, Vibe Erstatningsretlige grænseområder: professionsansvar, produktansvar og offentlige myndigheders erstatningsan-svar, 2. utg., København, 2010.

UNIDROIT Principles of International Commercial Contracts. International Institute for the Unification of Private Law, Roma, 2010.

Urbye, Hans Jacob

Kommentarer til NS 8401 og NS 8402, 2. utg., Oslo, 2011.

Ussing, Henry

Enkelte Kontrakter, 2. utg., København, 1946.

Woxholth, Geir Avtalerett, 9. utg., Oslo, 2014.

8.5 Artikler og foredrag Engh, Eystein Abel Fra huskonsulent til kontraktsmotpart. Råd-

givende ingeniørvirksomhet – en risikopreget bransje under store endringer. På rett grunn. Festskrift til norsk forening for Bygge- og en-trepriserett, s. 201-228. Oslo, 2010. (Sitert fra www.rettsdata.no)

Hagstrøm, Viggo Om grensene for ansvarsfraskrivelse, særlig i næringsforhold. I: Tidsskrift for rettsvitenskap, 1996, s. 421-518. (Sitert fra www.lovdata.no)

Heimdal, Stian Prosjekteringsansvaret etter NS 8401: Når foreligger prosjekteringsfeil? Tidsskrift for eiendomsrett, nr. 2 (2010) s. 88-117. (Sitert fra www.idunn.no)

Lilleholt, Kåre Ditten-dom og subsidiært ansvar. Rettsteori og rettsliv, festskrift til Carsten Smith, 2002 s. 543-552. (Sitert fra www.lovdata.no)

58

Sandvik, Tore Konsulentens økonomiske ansvar II Alment om ansvarsgrunnlaget. De nordiske jurist-møder, det 27. nordiske juristmøtet, 1975, s. 2-32. (Sitert fra www.lovdata.no)

Solheim, Aron Disposisjon til foredrag om prosjektleders erstatningsansvar for entrepriseforeningen. Fra medlemsmøte i entrepriseforeningen 6. juni 2013. (http://www.entrepriseforeningen.no/36454-Medlemsmote-6-juni-2013, sitert 18. novem-ber 2016).

8.6 Andre kilder RIF (2005) Prosjektledelse i bygge – og anleggsprosjekter.

Rådgivende Ingeniørers Forening, 2005, s. 1-23.

RIF (2006)

Byggeledelse i bygge – og anleggsprosjekter. Rådgivende Ingeniørers Forening, 2006, s. 1-34.

BFJR 608 (2011)

Byggebransjens Faglig Juridiske Råds uttalelse i sak fra 2011. (Sitert fra www.rettsdata.no)

Ansvarsforsikring for Arkitektbedriftene Forsikringsservice AS.

Forsikringsvilkår av 1. januar 2014 (http://www.arkitektbedriftene.no/forsikringsvilkar, sitert 18. november 2016).

Kollektiv ansvarsforsikring for medlems-firmaer i RIF.

Forsikringsvilkår av 1. januar 2014 (http://www.rif.no/media/1354/ansvarvilkaar-01-01-2014.pdf, sitert 18. november 2016).