1

Prinsipper for god pedagogisk praksis

SePU, Haugalandet 24. oktober 2013

2Senter for praksisrettet utdanningsforskning

• http://www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid3426=3950&q=myndige%20lærer

• http://www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid3426=6073&q=helmke

• http://www.dafolo.dk/media/Konference_Hattie_060913-Morten.pdf

• https://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/product-detail.action?id=166115

• http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Generell-ped/Dette-vet-vi-om-samlepakke-paa-8-hefter

2

3Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012)• I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på

nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet.

• Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken.

• En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå.

• Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste.

• I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet.

4Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Hva har skjedd i Essunga?

• Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole

• Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling

• Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning

• Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri• Høye og tydelige forventninger til alle elever• Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team• Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk,

engelsk og matematikk• Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ

ledelse.

5Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano 2011)

• Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene.

• Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats.

• Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis.

• I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen.

6Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers)

• Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser basert på 56 000 studier med 83 mill. elever.

• Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 – 0,19 ingen effekt 0.20 – 0.39 liten effekt 0,40 – 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt

• Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse på over 0.40

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009)

Område Effekt-størrelse

Effekt-vurdering

Rangering av 138 variabler

Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser

0.90 Stor effekt 3

Klare standarder for god undervisning - microteaching

0,88 Stor effekt 4

Håndtering av bråk og uro i undervisningen

0,80 Stor effekt 6

Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen

0,75 Stor effekt 8

En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer

0.72 Stor effekt 11

www.sepu.no

8Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læringsmiljøfaktorer med middels effekt på læring(Hattie 2009)

Område Effekt-størrelse

Effekt-vurdering

Gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring

0,53 Middels effekt

Foreldre med realistiske forventninger og som aktivt støtter sine barns læring og skolegang

0,51 Middels effekt

Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring(Hattie 2009)Område Effekt-

størrelseEffekt-vurdering

Rangering av 138

variabler

Individualisert undervisning

0,19 Ingen effekt

110

Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt

121

Selvregulert læring 0.04 Ingen effekt

132

Baseskoler/Åpne skoler 0.01 Ingen effekt

133

www.sepu.no

10Senter for praksisrettet utdanningsforskning

• Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011)

11Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Konklusjoner hos Hattie

• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring.

• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv.

• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen.

• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen.

• Know thy impact

12Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Effektive intervensjoner til elever som sliter i skolen

• Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste dag

• De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere• Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser

basert på informasjon om elevenes læringsutbytte• Hjelpen og støtten i elevenes læringsarbeid må være

foranderlig og ikke konstant• Intervensjonene skal være direkte og ha tydelige

forventninger til elevene• Undervisningen skal møte elevens faktiske problemer i

læring i fag og på andre områder

13Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Effektive intervensjoner til elever som sliter i skolen(forts.)

• Undervisningen skal hjelpe og støtte alle elever uavhengig av forutsetninger, interesse for skole og arbeidsinnsats

• Strategiene må være systematiske og gjennomføres med integritet over tid

• Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventinger til læring og der det er lov å gjøre feil

14Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres muligheter for læring (Marzano 2012)

1. Hvordan har jeg det?2. Er jeg interessert?3. Er det viktig?4. Kan jeg klare det?

• Konsekvenser for læreren:• Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet.• Har jeg deres oppmerksomhet?• Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement.• Er de engasjerte?

15Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4. Kan jeg klare det?

• Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring.

• Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi.

• Forståelsen av svaret på spørsmålet er relatert til self-efficacy – forventning om mestring: Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av

handlinger.• Teori om selvet knyttet til to modeller:1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre

smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig.2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er

mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.

16Senter for praksisrettet utdanningsforskning

4. Kan jeg klare det? – pedagogiske konsekvenser

• Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekst- og utviklingsorientert forståelse av seg selv.

• Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og unge hvor smarte og flinke de er

• Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser

• Synliggjør framgang for elevene• Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og

forberedelser• Den voksne må formidle forventninger om mestring – jeg

tror du klarer dette• Det må være lov å gjøre feil.

17Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Ulike kunnskapstyper

• Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være

subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn.

• Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap

som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen.

• Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom

forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer.

18Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin ledelse av undervisningen

• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.

• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner.

• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.• Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre

feil.

19www.sepu.no

Etablering av relasjoner til elevene

• Relasjonelt initiativ:

• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg?

• Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett.

• Godt humør og vanlig god folkeskikk er et godt grunnlag for å bygge relasjoner.

• Kroppsspråk er minst like viktig som verbalt språk.• Ta ledelse i klasserommet, dette reduserer kompleksitet.

20www.sepu.no

Etablering av relasjoner til elevene

• Relasjonell energi:

• Alle barn og unge har et grunnleggende behov for anerkjennelse, jeget blir til gjennom duet.

• Positive forventninger styrer oppmerksomhet i riktig retning.

• Ros og oppmuntring er et av de beste pedagogiske virkemidlene vi kjenner til.

• Humor kan opprettholde og forsterke relasjoner.• Anerkjennelse av elevene - tillit til lærerne.• Entusiasme for faget og elevenes læring.

21www.sepu.no

Etablering av relasjoner til elevene

• Relasjonelt mot:

• Når du merker motstand i deg mot elever.• Når du kvir deg til å ta kontakt med elever.• ”Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut” (Jan

Spurkeland)

• Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. (Det asymmetriske forholdet)

Dimensjoner i lærerrollen

• Kontroll

• Autoritær Autoritativ

•Varme

• Forsømmende Ettergivende

www.sepu.no

23Senter for praksisrettet utdanningsforskning

En integrert pedagogisk kompetanse

• I undervisning er det viktig å forholde seg til både det strategisk og det situasjonsbestemte

• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll

• Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv i undervisningen.

• God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse i undervisningen.

24Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Referanser

• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press.

• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

• Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget

• Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies. I: Kappan September s. 30 – 37.

• Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag

• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget.

• Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 - 82