Planprogram Detaljplan Denofa

Vaterland Eiendomsutvikling AS/Griff Arkitektur AS 1

DETALJPLANm/ konsekvensutredning

for deler av DENOFA

med tilliggende arealerFredrikstad kommune

PLANPROGRAM

Desember 2010 - Vaterland Eiendomsutvikling AS - Griff Arkitektur asH

ØR

I NG

S UT

KA

S T

2 Reguleringsplan Vaterland

Griff Arkitektur as har på vegne av Vaterland Eiendomsutvikling AS utarbeidet utkast til planprogram for “Detaljplan med konsekvensu-tredning for Del av Denofa med tilliggende arealer.”Planprogrammet vil etter første høringsrunde bli revidert slik at rel-vante innspill til planarbeidet kan innarbeides i programmet. Fredrik-stad kommune vil som kontrollerende planmyndighet kvalitetssikre dette arbeidet.

Forord


Innledning1.1 Om planprogram1.2 Formål med planarbeidet1.3 Beskrivelse av planområde1.4 Planens avgrensninger1.5 Dagens arealbruk1.6 Gjeldende reguleringsplaner

Rammer og premisser for planarbeidet2.1 Forskrift om konsekvensutredning2.2 Nasjonal føringer for planarbeidet (Statlige)2.3 Regional føring for planarbeidet (Fylkesplan)2.4 Lokal føring for planarbeidet (Kommunale planer)

Aktuelle tema og problemstillinger/utredningsbehov3.1 Generelt3.2 Boligfelt og delområder3.3 Miljøfaglige forhold og friluftsliv3.4 Sosial infrastruktur, fritid og stedsutvikling3.5 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur3.6 Risiko og sårbarhet3.7 Verneinteresser3.8 Energi

Informasjon og medvirkning4.1 Metoder4.2 Berørte grunneiere4.3 Naboer4.4 Høringsmyndigheter

Framdrift5.1 Aktiviteter

5

9

11

15

19

1.0

2.0

3.0

4.0

5.0

Innhold


BoligområdeIndustriByreparasjon

BoligområdeIndustriEtablering av buffer

2 3 4

1


1.1 Om planprogrammetPlanprogrammet skal avklare rammer, premisser og formålet med planarbeidet. Programmet skal beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag. Det skal også orienteres om organiser-ing og opplegg for medvirkning, samt utarbeides en framdriftsplan. Høring av planprogrammet skal sikre mulighet for å påvirke innhold i planprosessen og det videre utredningsarbeidet. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten før dette legges ut for høring ved kunngjøring av oppstart av planarbeid.

1.2 Formålet med planarbeidetFormålet med planarbeidet er å legge til rette for ny utvikling i over-gangsonen mellom Vaterland og Øra Industripark. Planene utvikles i nært samarbeid med Øra Industripark AS som også er deleier i Vaterland Eiendomsutvikling AS. Området er idag regulert til indus-tri, og kombinasjonen av nærheten til eksisterende boligområder og en pågående transformasjonsprosess av eksisterende bygningsmasse har aktualisert en reguleringsprosess. Transformasjonen er også ak-tualisert av planene om en kunsthall i den tidligere Hydrogenfab-rikken. Kunsthallen ble nylig lansert offentlig og En klargjøring av nye tilpassede formål vil bedre forståelsen av hvordan de ulike områdene forholder seg til hverandre. Det er en forutsetning for prosjektet at dette er like mye et næringsprosjekt som et boligprosjekt. Ved å tilrettelegge området for nye næringer og lett industri bedres ut-viklingspotensialet både for industriområdet og det nye boligområ-det. Prosjektet inngår naturlig i en overordnet fortettingspolitikk for Fredrikstad kommune og følger intensjonene i overordnete planer for Østfold fylke og ATP (Areal og Transportplan) for Nedre glomma. Med sin nærhet til Fredrikstad sentrum, og med potensialet for en direkte fergetilknytning til sentrum, vil prosjektet kunne fremstå som et foregangsprosjekt for Fredrikstad By. Gjennom prosjektet Frem-tidens byer har Fredrikstad forpliktet seg til å tenke bærekraftig og fremtidsrettet og Vaterland er et område som har potensiale til å in-nfri flere av målsetningene i prosjektet. For å få til en helhetlig løsning og avklaring av arealbruken som ivaretar interesser knyttet til miljø og samfunn, vil det derfor bli laget en detaljplan for dette området.

Aktuelle temaer og stikkord for videre planarbeid:• Boligutbygging• Fornyet næringsutvikling• Kulturtilbud, opplevelse• Tilrettelegging for gående og syklende

1.0 Innledning• Kulturlandskap• Bygningsvern• Grønnstruktur• Kobling til sentrum• Marina/båtplasser• Friluftsliv• Klimaendringer. Forberedelse på økt flom og stormflo.• Tilretteleggelse i forhold til industriområdet (etablere buffer)

Argumenter for planarbeid:• Hydrogenfabrikken; kunsthall i Fredrikstad• Funksjonsmessig avklaring av ulike formål• Åpne området for offentlighet • Utnyttelse av lokal overskuddsenergi

Potensielle konflikter mellom interesser knyttet til industri, bolig-formål, friluftsliv og bygningsvern må avklares. En del av planarbei-det vil være å avklare hvor nye boligområder kan utvikles for å få til attraktive områder å bo og leve i. Næringsdelen må både tilby attraktive tomtearealer og fungere som en fysisk buffer mellom bolig og industri. Det vil være viktig å skape gode forbindelser mot om-kringliggende tilbud som idrettsanlegget på Kongsten, Gamlebyen, Glomma og Fredrikstad sentrum. Detaljplanen skal gi retningslinjer for utviklingen av planområdet som et helhetlig, fremtidsrettet og attraktivt sted med urban karakter med en blanding av bolig, næring, kultur og grøntområder. En vil også se på et såkalt 0-alternativ hvor man vurderer fordeler og ulemper ved å opprettholde dagens situ-asjon og planstatus.

Antall boligenheterDet er naturlig nok mange forhold som påvirker det endelige antal-let boligenheter man kan se for seg i en fremtidig plan. Antallet vil være avhengig av gjennomsnitts størrelse, utnyttelsesgrad, innspill i planprosessen, tilgang til sosial infrastruktur og ikke minst fordelingen mellom de ulike program styrt i stor grad av markedskreftene de neste 10 årene. Vi har tidligere i forbindelse med innspill til Fredriks-tad Kommunes boligprogram antydet et antall på 2-300 boligenheter med en normalfordeling mht. alderssammensetning tilsvarende byen forøvrig. Beliggenheten, og den nye skjermede situasjonen man øn-sker å oppnå, vil gjøre det til et familievennlig område som henvender seg mot Gamlebyen og Fredrikstad sentrum forøvrig og dette gjør at man ikke kan utelukke et høyere antall boliger enn det som foreløpig er antatt.

1. Planens foreløpige avgrensning2. Dagens situation3. Fremtidig situation4. Arealressurskart, Fredrikstad kommune


1

BoligKontor/NæringBarnehageIndustri

2 3 4


1.3 Beskrivelse av planområdetLokaliseringPlanområdet er lokalisert på østsiden i Fredrikstad avgrenset av Vater-land, Kongsten hageby, Øraveien og Øra industripark ved Glomma.

Eksisterende situasjonPlanområdet består i dag hovedsaklig av eldre industribebyggelse med liten aktivitet. Noen enkeltbygg er allerede transformert til ny bruk og lettere næringsformål. Flere eldre bygg må vurderes mht. ver-neinteresser. Denofas gamle administrasjonsbygg er delvis i bruk som før til kontorformål. Administrasjonsbygget har en tilligende klassisk park som er godt vedlikehold. Gartneritomta hvor det tidligere lå garnerier er inngjerdet og ikke offentlig tilgjengelig. Planområdet forøvrig inneholder en rekkehusbebyggelse mot krysset Øraveien og Heibergsgate. Det er også en barnehage innenfor planområdet ved siden av boligbebyggelsen. To enkeltbygg på Garneritomta er i bruk som utleiebygg for bolig.

KontekstOpprinnelig bebyggelse på Vaterland er en av de tidligste beby-ggelsene i Fredrikstad. Stedet er nevnt som vadested så langt tilbake som 1500-tallet. Den eldre bebyggelsen brant i 1716, og det vi kjen-ner som Vaterland idag er bygd etter dette. Restriksjoner i gamlebyen på 1700-tallet stimulerte også utbyggingen av Vaterland. På det meste var det opp mot 500 beboere innenfor området, mens det idag kun bor 90 personer der - fordelt i 39 boligeiendommer. Hovedstruktur er vokst frem uten noen overordnet plan, men geometri er tildels basert på elvebredden og bekken fra nordøst ned til elva. Denne bekken endret seg senere til Lodsgaten. Omkring 1740 etablerte man en Christ kirkegård syd for Vaterland, og denne eksisterte frem til etableringen av industriområdet rundt århundreskiftet. Gravplassen ble da gravd opp og fjernet. Industriområdet på Øra er utbygd i en kontinuerlig prosess siden ca. 1900. Utbyggingen startet med selska-pene DeNoFa og Lilleborg. Som en konsekvens av industriutviklin-gen ble Vaterland den første bydelen i Fredrikstad med elektrisitet. Vaterland ble i denne perioden både bosted for fabrikkarbeidere og fergested for arbeidere bosatt på Kråkerøysiden. Med industriutviklingen ble området like mye knyttet til en internas-jonal kontekst med produksjon av varer for leveranse til hele ver-den, og skipsankomster fra nært og fjernt. Interessen for bevaring av Vaterland med sin spesielle trehusbebyggelse og identitet vokste frem på 50-tallet. Kongsten Hageby er basert på en plan utviklet av Sverre Pedersen. Tidlig etter krigsårene ble store deler av Gamleby-ens marker utbygd som boligområde. Bebyggelsen er i hovedtrekk homogen med et stort innslag av 4-manns boliger og noe enebo-

liger samt enkeltgrupper med rekkehus. Øra Industriområde har i samme periode utviklet seg til å bli kombinert industriområde og industrihavn. DeNoFa’s opprinnelige arealer er omdisponert i flere omganger og har gitt rom for et stort antall aktører hvorav flere er aktive fortsatt idag.

1.4 Planens avgrensningerPlanområdet er plassert syd for Gamlebyens vollanlegg og utgjør ca. 70 daa. Området strekker seg fra Vaterland og Østerelva i vest og av-grenses av Øraveien i øst samt strekker seg fra Skippergaten i nord til syd for Hydrogenfabrikken. Nøyaktig avgrensning av planområdet vil bli klargjort i den videre reguleringsprocessen. Detaljplanen vil legge seg inntil eksisterende reguleringer der dette er mulig og overlappe der det er nødvendig med en formålsendring.

1.5 Dagens ArealbrukArealressurskartet viser at planområdet idag inkluderer følgende formål. Alle tall er ca. tall:Bolig - 4,1 daaBlandet bebyggelse*- 54,0 daaBarnehage - 1,4 daaIndustribygg - 3,2 daaIndustribygg - 6,7 daaKai/elvebredd - 5,0 daasamlet areal - 70,3 daa

*) del av nåværende ISPS-område med blandet næring, bolig og kultur-verksted - regulert til næring.

1.6 Gjeldende reguleringsplanerPlanområdet:- Nr. 87 for Øra, Fredrikstad Kommune, 03.11.1976. - Regulert til industri.- Overlapper ca. 4 daa av reguleringsplan nr. 132 for Vaterland av 04.09.1980. Regulert til boligformål.Tilgrensende- Nr. 132 for Vaterland av 04.09.1980. Regulert til boligformål.- Regulering for del av Ringverven, 14.02.2008. - Vaterland, sak. nr. 155/07. Regulert til boligformål- Plan nr. 13, 18.12.1951. 8 tomter ved Heibergsgt., Øravn., Jens Langs-gt., ikke utarbeidet reguleringsbestemmelser.- nr. 6, 24. 04.1947. - nr. 3, 16.04.1946. Område ved Spôrchs, Grûners og Rehbindersgate. Regulert til åpen villa bebyggelse.

1. Funksjoner2. Reg.plan for Kongsten Hageby3. Reg.plan for Vaterland4. Reg.plan for deler av Ringverven - Vaterland5. Reg.plan for Øra6. Planområde med omkringliggende reg.planer

5 6


1. Areal- og transportplan Nedre Glomma2. Kystsonekart, Østfold Fylkesdelplan3. Nedre Glomma vernalternativet lav/dagens tetthet, Østfold Fylkesdelplan

2 3

1


2.1 Forskrift om konsekvensutredningDetaljplan for deler av Denofa med tilliggende arealer utløser plikt til konsekvensutredning med planprogram ihht. plan- og bygningslovens §4-1, jf. forskrift om konsekvensutredning §3. I henhold til ny PBL §4-2 skal det utarbeides konsekvensutredning for reguleringsplan som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Av §2d i forskrift om konsekvensutredninger framgår det at reguleringer som innebærer utlegging av nye områder til utbyggingsformål alltid skal behandles etter forskriften. Ifølge forskriften skal forslag til planprogram avklare rammer og premisser og klargjøre formålet med planarbeidet. Pro-grammet skal beskrive hvilke problemstillinger som vil bli belyst og hvilke utredninger som anses nødvendige for å gi et godt beslutnings-grunnlag. Det skal også orienteres om organisering og opplegg for medvirkning, samt utarbeides av en framdriftsplan. Utredningen vil ta utgangspunkt i Forskriftens Vedlegg III. Rammer for krav til innhold i konsekvensutredningen. Konsekvensutredningen skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram og i nødvendig utstrekning omfatte:

Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunns-forhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vur-dering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder:- forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann),- transportbehov, energiforbruk og energiløsninger,- kulturminner og kulturmiljø,- naturens mangfold (dyre- og planteliv),- landskap,- sikring av jordressurser (jordvern),- samisk natur- og kulturgrunnlag,- befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen,- tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett,- kriminalitetsforebygging,- beredskap og ulykkesrisiko, jf. pbl. § 4-3,- risiko ved havstigning,- barn og unges oppvekstvilkår,- der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet,- for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranse forholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette.Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold.

2.0 Rammer og premisser for planarbeidet2.2 Nasjonal føring for planarbeidetFør arbeidet med utarbeiding av nye plandokumenter starter, må forutsetninger for planen kartlegges og rammebetingelsene tydelig-gjøres. De nasjonale føringene ligger i stortingsmeldinger, rikspoli-tiske retningslinjer (RPR), rikspolitiske bestemmelser og rundskriv. Avvik fra retningslinjene kan gi grunnlag for innsigelser til planer fra fylkeskommunen.

Aktuelle stortingsmeldinger er:- St.meld. nr. 21 (2004-2005): Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand- St.meld. nr. 16 (2005): Leve med kulturminner- St.meld. nr. 16 (2002-2003): Resept for et sunnere Norge- St.meld. nr. 23 (2001-2002): Bedre miljø i byer og tettsteder- St.meld. nr. 24 (2002-03): Nasjonal transportplan- St.meld. nr. 39 (2000-2001): Friluftsliv- St.meld. nr. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk- St.meld. nr. 41(2008-2009): Kvalitet i barnehagen- T-5/93 ”Samordnet areal- og transportplanlegging”

Rikspolitiske retningslinjer (RPR)- T-2/08 Om barn og planlegging- T-1442 Støy i arealplanlegging- T-1317 Planer og bestemmelser for kjøpesentre

2.3 Regional føring for planarbeidet- Østfolds nye fylkesplan - en arealstrategi for reduksjon av transport og utslipp (Østfold mot 2050) (2009-2012)- Areal- og transportplan Nedre Glomma (2006)

2.4 Lokal føring for planarbeidet- Gjeldende kommuneplan 2006-2017- Kommuneplan samfunnsdelen 2011-2023 (til høring)- Barnehageplan (15.01.2010)- Klima- og energiplan (2007)- Trafikksikkerhetsplan 2006-2009 (under arbeid 2010-2013) - Sykkelhovedplan for Fredrikstad- Retningslinjer for tilskudd til kulturarbeid 2010


1

2 3


3.1 GenereltKonsekvensutredningen vil beskrive lokale forhold til miljø og sam-funn som sannsynligvis vil bli påvirket av planforslaget. Utredningen vil følge forskrift Utredningene vil ta utgangspunkt i eksisterende informasjon og tilleggsundersøkelser vil bli gjennomført der det er nødvendig. Hvert tema vil bli vurdert opp mot hvilke konsekvenser planforslaget vil få for de ulike tema. Vurderingen av de forskjellige tema vil bli sam-menstilt ved at planforslagets måloppnåelse vurderes i forhold til utløsende behov. Deretter vurderes eventuelle negative og positive konsekvenser av tiltaket. Tilslutt foretas en avveining av tiltak og vilkår for gjennomføring av planen. Metodisk vil utredningene basere seg på både eksisterende og ny kunnskap. Der det er nødvendig må det etableres ny kunnskap. Konsekvensutredningen i den videre planpros-essen har til hensikt å sørge for at det er tilstrekkelig kunnskap til å foreta rasjonelle og hensiktsmessige beslutninger i saker som på-virker miljø og samfunn.

3.2 Boligfelt og boligområderI planarbeidet vil lokalisering av boligformål og avgrensing av disse være viktig å få avklart. Boligene skal innpasses i en endelig situasjon hvor planens potensielle konfliktskapende grensesoner overtas av nye blandede formål som bedre kan skille mellom bolig og industri.Den videre planprosessen vil ivareta hensyn til universell utforming, spesielt i forhold til boligområder og sentrumsfunksjoner.

3.3 Miljøfaglige forhold og friluftslivI planarbeidet vil det bli tatt hensyn til ulike faktorer som forurensn-ing i grunn, Vaterlands verneverdige trehusmiljø og nærheten til in-dustriområdet. Det vil bli foretatt nødvendig kartlegging og registre-ring av bygninger med historisk/arkitektonisk/kulturell verdi.Undersøkelser knyttet til grunnforhold og vurdering av fundamenter-ingsforhold mht. områdets grunnvannsnivå vil være nødvendig. I planprosessen vil det bli utført nødvendige utredninger i forhold til potensielle boligområder, som ser på temaer som blant annet grun-nforhold, topografi, vegetasjon, grønnstruktur, naturelement og utsikt. Den videre planprosessen må ivareta hensyn og interesser knyttet til eksisterende industri og boligområder samt de spesielle verneinter-essene knyttet til randsonen rundt Gamlebyen og Vaterland.

3.4 Sosial infrastruktur, fritid og stedsutviklingEn betydelig utbygging av boliger vil få konsekvenser for den sosiale infrastrukturen, og det må sørges for at tilbud og kvalitet ivaretas.

3.0 Aktuelle tema og problemstillinger/utredningsbehovForeløpig er prosjektet lagt inn som et innspill til Fredrikstad Kom-munes boligprogram som nå innarbeides i Kommuneplan og blir en integreret del av arealplanen.

Fritids og- friluftsinteresser i området må sees i sammenheng og gi premisser for hvordan området skal samvirke med omkringli-ggende grøntarealer må vurderes og defineres. Det må sørges for tilstrekkelig fritidstilbud, samt skoler og barnehager og generellt gode oppvekstvilkår for barn og unge, og rekreasjonsareal for befolknin-gen generelt. Det er aktuellt å vurdere plassering av en barnehage i planområdet som et supplement til eksisterende tilbud. Det er ingen planer om handelsvirksomhet i området utover det som er naturlig for et slikt nærområde. Eksempler på dette vil typisk være gallerier, kafeér, nærbutikk og smånæring/handel.

Det vil bli undersøkt tilrettelegging av næringsarealer i forbindelse med ISPS-grense mot industri- og havneområde som typer program-mer som lettere takler nærhet til industri. Typisk næring som er aktuell er; lettere industriproduksjon/ren industri, verksteder, lager, kontorer, undervisning og kulturarenaer som Hydrogenfabrikken.

3.5 Trafikkforhold og teknisk infrastrukturDet må etableres gode trafikkløsninger på et overordnet nivå. Sikker skolevei må sørges for, og de myke trafikanters interesser må ivaretas i planområdet. I så stor grad som mulig ønsker man å benytte direkte tilgang til Øraveien for å unngå å belaste eksisterende boligbebyggelse i nærområdet. Avkjørsel og veiløsninger for nye boligområder må undersøkes. Kapasitet og tilstand på eksisterende infrastruktur skal kartlegges på et overordnet nivå. Behov for opprusting og nyetabler-ing av anlegg må vurderes.

1. Naboskap/hensynssoner2. Støy dag3. Støy natt4. Forurensning i grunn5. Vern

VollanleggVaterlandKlassisk hageBygn. av særlig karakterBygn til evaluering

MiljøprøveGrunnvannsbrøndJordprøve

1+2

3+4

4 5


Vand50 års flom200 års flomFlomsikre kjeller

1. Kulturminner/miljøkart, Fredrikstad kummune2. Flom3. ISPS

2

1

3


3.6 Risiko og sårbarhetDet skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for planforslaget. Analysen skal gi en vurdering av om det planlagte tiltaket vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller ma-terielle verdier. Eventuelle risikoreduserende tiltak skal inkluderes i planen. Denne type vurderinger knytter seg til temaer som;

• Barne og unges levekår• Estetisk utforming• Grønn struktur• Naturmangfold• Samfunnssikkerhet• Støy• Forurensning luft/grunn• Teknisk infrastruktur - Vann, avløp, renovasjon - Kommunikasjon - Fjernvarme• Sosial infrastruktur - Skoler - Barnehager - Helse- og pleietilbud - Kulturelle tilbud - Butikk - Annen

3.7 VerneinteresserDet må tas hensyn til de spesielle verneinteressene i planområdet. Utredningen vil avklare omfang av allerede registrerte kulturminner samt nødvendig analyse av bygninger og øvrige verneverdige element-er i planområdet. Dette vil bli utført i nært samarbeid med Fylkeskon-servator og Fredrikstad kommune.

3.8 EnergiPlanen vil se på mulige tiltak for å redusere og minimere framtidig energibruk i planområdet. En bærekraftstrategi for området etableres som del av planbeskrivelsen. Foreløpig hovedintensjon er å utnytte overskuddsvarme fra Øra Industripark som primærkilde for oppvarm-ing. Ulike løsninger for samkobling med Øra Industripark vil bli vur-dert. Det er allerede etablert et samarbeid mellom Fredrikstad fjern-varme og Øra industripark og dette vil bli vurdert i sammenheng med den nye bebyggelsen for å optimalisere anlegget som helhet. Gjennom planarbeidet skal det lokaliseres og avsettes areal til energianlegg der-som det er aktuelt med løsninger som krever slike føringer.


PlanområdeØra IndustriNaboerNærmiljø

1. Berørte parter


4.1 MetoderI henhold til Forskrift om konsekvensutredning, samt ny PBL §5-1, skal planprogrammet inneholde “en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt.” Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planpros-esser som utføres av andre offentlige organer eller private.Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge.

Barn- og unges representant vil bli inkludert i prosessen. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Det vil bli arrangert egne møter med representanter for barne og ungdomsgruppen i samar-beid med kommunens representant for å innhente egne innspill fra denne gruppen.

Det vil bli utsendt brev til alle berørte parter, grunneiere, naboer og offentlige høringsmyndigheter ved varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogrammet, med oppfordring om å komme med merknader og innspill til planen.

Det er et overordnet mål å legge til rette for en åpen og inkluder-ende planprosess med stor grad av medvirkning.

Underveis i planarbeidet vil det bli avholdt grunneiermøter, nabomøter og åpne folkemøter med presentasjoner av planarbeidet. Planarbeidet vil bli varsel med oppstart så snart forslag til planpro-gram er akseptert av kommunens planavdeling.

Foreløpig er det avholdt møter mellom partene i reguleringsplan, Vaterland Vel, Fylkeskonservator, Østfold kunstnersenter/Hydrogen-fabrikken Kunsthall og Fredrikstad kommunes Bygnings og reguler-ingsavdeling og Avdeling for strategisk planlegging.

4.0 Informasjon og medvirkning4.2 Berørte grunneierePlanen omfatter eiendommene som er beskrevet i tabellen nedenforGnr./Bnr. 303/434 -303/621 - 303/1145 - 303/1186 -303/1436 - 303/1482 - 303/1483 - 303/1721 - Barnehage303/1772 - 303/1056 -

4.3 NaboerGnr./Bnr. 303/607 - Beboelse Vaterland303/616 - -”-303/617 - -”-303/618 - -”-303/619 - -”-303/620 - -”-303/1024 - -”-303/1026 - -”-303/1146 - -”-303/1149 - -”-303/688 - Uthus nordvest for planområde303/428 - Beboelse nord for Skippergaten303/432 - -”-303/436 - -”-303/1056 - -”-303/430 - Beboelse øst for Øraveien303/431 - -”- 303/1183 - -”-303/1187 - -”-303/1188 - -”-303/1704 - -”-303/1189 - Industri303/1190 - Barnehage


4.4 HøringsmyndigheterBorg Bispedømme, Stiftsdireksjonen, Postboks 403, 1601 Fredrikstad Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, PB 2014, 3103 TønsbergFiskeridirektoratet Region sør, Postboks 286, 4379 EgersundForsvarsbygg, Postboks 405 Sentrum, 0103 Oslo Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 MossKystverket Sørøst, Serviceboks 625, 4809 Arendal NVE Vassdragsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 Oslo Statens Vegvesen, Region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 Lillehammer Statsbygg, Postboks 8106 Dep, 0032 Oslo Telenor AS, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 Bergen Østfold Fylkeskommune, Fylkeskonservatoren, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Østfold Fylkeskommune, Postboks 220, 1702 Sarpsborg.Fredrikstad Politikammer, Postboks 0175, 1601 Fredrikstad. Statens forurensningstilsyn, Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Fredrikstad EnergiNett AS, Postboks 614 Lisleby, 1616 Fredrikstad Fortum Distribusjon AS, Postboks 124, 1713 Grålum Hafslund Nett AS, 0247 OsloFredrikstad Fjernvarme AS, Stabburveien 18, 1617 Fredrikstad Fredrikstad-distriktets Rutebiler A/S, Postboks 87, 1660 Sellebakk Borg Havn IKS, Postboks 1205, 1631 Gamle FredrikstadFortidsminneforeningen avd. Østfold, Kasernegata 47, 1632 Gamle Fredrikstad

Gamlebyen velforeningVaterland velforeningGudeberg velforening


5.0 Framdrift5.1 Aktivitet DatoUtarbeiding av planprogram nov. 2010Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av planprogram nov-des. 2010Fastsettelse av planprogram i formannskapet feb. 2011Utarbeide planforslag med konsekvensutredning, des. 2010-mars. 20111.gangsbehandling av planforslag i formannskapet mai 2011Offentlig ettersyn juni-juli 20112.gangsbehandling i formannskap sept 2011Sluttbehandling i kommunestyret okt 2011

Planprogram Detaljplan Denofa

Documents

Transcript of Planprogram Detaljplan Denofa