DETALJPLAN BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR …

MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no NO 918 836 519 MVA

DETALJPLAN

BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR

Bergensbanen (Voss)-Dale

Geotekniske prosjekteringsforutsetninger

04A Teknisk detaljplan – Revidert ift ny sporplassering 15.03.20 HeTE ADS GurM

03A Innarbeiding av justerte tiltak 23.08.19 HeTE HST GurM

02A Innarbeiding av kommentarer fra Bane NOR 20.03.18 HeTE HST GurM

01A Teknisk detaljplan 16.02.18 HeTE HST GurM

00A Utkast detaljplan 11.01.18 HeTE HST GurM

Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. Av Kontr. av Godkj. av

Bolstadøyri Kryssingsspor

Bergensbanen (Voss)-Dale

Bolstadøyri kryssingsspor

Geotekniske prosjekteringsforutsetninger

Ant. sider Fritekst 1d

13 Fritekst 2d

Fritekst 3d

Produsent Multiconsult Norge AS

Prod. dok. nr. 617325-RIG-NOT-001

Erstatning for

Erstattet av

Prosjekt: 960298 – Bolstadøyri

kryssingsspor

Parsell: 00 - Generelt

Dokument nr. Rev.

BOL-00-A-10012 04A

Dokument nr. Rev.

[email protected]

Dokumentnummer: BOL-00-A-10012 Dato: 15.03.2020

Bolstadøyri Kryssingsspor, Bergensbanen (Voss)-Dale Revisjon: 04A

Geotekniske prosjekteringsforutsetninger Side: 2 av 13

Innhold 1 Innledning ......................................................................................................................................3

2 Prosjektbeskrivelse ........................................................................................................................3

2.1 Overordnet beskrivelse av prosjekt .......................................................................................3

3 Grunnforhold .................................................................................................................................3

3.1 Utførte grunnundersøkelser i løsmasser ...............................................................................3

3.2 Utførte grunnundersøkelser av berg .....................................................................................4

3.3 Behov for supplerende undersøkelser ..................................................................................4

3.4 Jordparametere .....................................................................................................................5

4 Prosjekteringsforutsetninger .........................................................................................................5

4.1 Regelverk ...............................................................................................................................5

4.2 Geoteknisk kategori, konsekvens- /pålitelighetsklasse, tiltaksklasse, kontroll av prosjekteringen og kontroll av utførelse ...........................................................................................6

4.2.1 Geoteknisk kategori .......................................................................................................6

4.2.2 Konsekvens- /pålitelighetsklasse (CC/RC) ......................................................................6

4.2.3 Tiltaksklasse ...................................................................................................................7

4.2.4 Kontroll av prosjekteringen ...........................................................................................7

4.2.5 Kontroll av utførelse ......................................................................................................8

4.2.6 Valg av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse ........................................................9

4.3 Grensetilstander og belastningssituasjoner ....................................................................... 11

4.4 Variable laster, trafikklaster ............................................................................................... 11

4.5 Permanente laster .............................................................................................................. 11

4.6 Lastfaktorer og lastkombinasjoner ..................................................................................... 11

4.7 Bruddmekanisme i jord, materialkoeffisienter................................................................... 12

4.8 Deformasjoner i jord, påvirkning på løsninger og tidsbehov ............................................. 12

5 Kontrollplaner ............................................................................................................................. 12

5.1 Kontrollplan for geoteknisk prosjektering .......................................................................... 12

5.2 Kontrollplan for utførelsen ................................................................................................. 12

6 Referanser................................................................................................................................... 12




1 Innledning Multiconsult Norge AS ble engasjert av Bane NOR for å utarbeide detaljplan for prosjektet Bolstadøyri kryssingsspor i løpet av våren 2018. Multiconsult har prosjektert alle fag unntatt signal, som Bane NOR selv prosjekterer.

Dette notatet er revidert grunnet endring i planlagte tiltak. Dette gjelder at forlengelsen av kryssingssporet nå er planlagt sør/øst for eksisterende spor, og ikke i elven nord/vest for eksisterende spor som tidligere. Dette medfører løsmasseskjæringer, utfylling i Leiro, samt endringer i bruløsning for jernbanebru over Rasdalselva.

Foreliggende notat presenterer de geotekniske prosjekteringsforutsetningene og er utarbeidet med utgangspunkt i «Krav til geoteknisk fagrapport A» i Bane NORs tekniske regelverk (520.4 kapittel 13 vedlegg g).

2 Prosjektbeskrivelse

2.1 Overordnet beskrivelse av prosjekt

Bolstadøyri stasjon ble åpnet i 1883 da Vossebanen stod ferdig. Stasjonen ligger i Voss kommune og på Bergensbanens kilometer 414,13 fra Oslo S. Stasjonen har i dag stopp av lokaltog og det er et kryssingsspor tilknyttet stasjonen. Kryssingssporet er for kort for kryssing av lange tog og skal derfor forlenges.

Kryssingssporet er prioritert i godsstrategien for å gi økt linjekapasitet og muliggjøre effektiv fremføring av lange godstog. Linjekapasiteten omfatter både å øke muligheten for kryssing, og å tilrettelegge for flere steder der lengre godstog kan krysse. Strekningen mellom Myrdal og Bergen har både for få og for korte kryssingsspor. Tidlig i prosessen etter at forrige godstrategi ble vedtatt (2007) ble Bolstadøyri kryssingsspor identifisert som et prioritert tiltak.

Bolstadøyri kryssingsspor er prioritert som prosjekt i Bane NORs godsstrategi. Tiltaket inngår i Bane NORs handlingsprogram for 2014-23, er prioritert som bundet prosjekt i etatenes forslag til NTP 2018-29, og tiltaket er prioritert i strakstiltak for gods 2016-17.

Kryssingsporet vil øke sporkapasiteten for godstrafikk mellom Nygårdstangen og Alnabru, der strekningen Voss – Bergen utgjør en flaskehals. Kryssingssporforlengelsen vil også gjøre det mulig å krysse lengre godstog på strekningen.

I tillegg til effekt for godskapasiteten vil økt kryssingslengde gi mulighet for å krysse gods- og persontog med samtidig innkjør, noe som vil gi økt fleksibilitet og robusthet for region- og fjerntog på strekningen.

Forlengelse av kryssingsporet vil ha effekt både før og etter bygging av dobbeltsporstrekningen mellom Arna og Stanghelle. Etter utbygging av nytt dobbeltspor parsell mellom Arna og Stanghelle vil kryssingsporet med dagens lengde være en flaskehals. Tiltaket vil særlig ha effekt for godstog fra Voss mot Bergen, og øke muligheten for rushtidsavganger.

3 Grunnforhold

3.1 Utførte grunnundersøkelser i løsmasser

Multiconsult Norge AS utførte høsten 2017 grunnundersøkelser langs hele det aktuelle strekket. Fullstendige resultater fra grunnundersøkelsene er presentert i rapport med dokumentnummer BOL-00-A-10014, datert 6. oktober 2017. Det ble også utført et enkelt undersøkelsesprogram på




vannet i Leiro i januar 2020 for å få bedre kontroll på dybder og informasjon om topplaget. I 1951 utførte også Norges Statsbaner dreieboringer og tok opp en prøveserie fra flåte i Leiro.

Fra stasjonsområdet og nordover til Rasdalselvi er det registrert faste til svært faste løsmasser, generelt tolket som sand, grus og stein over morenelag. Samtlige sonderinger er avsluttet i svært faste masser på 10-20 m dybde, men kun ved enkelte punkt er det registrert antatt berg.

Videre nordover er det ikke registrert berg, og sonderingene er avsluttet i middels faste eller bløte masser på 20-30 m dybde. Her er det registrert løsmasser som i hovedsak tolkes som siltig leire med sandsjikt. Basert på laboratorieundersøkelsene vurderes dette materiale å ikke å være sprøbruddsmateriale. Langs Leiro og videre nord er det registrert et topplag av sand, grus og noe stein. Videre i dybden er massene også her tolket som siltig leire med sandsjikt eller silt/sand.

Undersøkelsene på vannet i Leiro sier ikke noe om forholdene i dybden, men viser at det må forventes et topplag av svært bløte masser (antatt leirig, siltig gytje). Med enkle sonderinger er dette laget funnet å være opptil 2,0 m m tykt, før håndholdt sondering stoppet i fastere masser. Prøvetaking fra 1951 viste materiale av siltig leire med lavt humusinnhold ned til minst 10 m dybde.

3.2 Utførte grunnundersøkelser av berg

Multiconsult Norge AS har høsten 2017 utført undersøkelser av berg i stasjonsområdet, der det skal sprenges i skjæringer. Undersøkelsene besto av observasjoner av bergartstype, sprekkesystemer, sprekkeretninger, eksisterende skjæringsflater og overflateforhold fra flere nivåer, vannsig, vegetasjon med mer.

Fullstendige resultater fra disse grunnundersøkelsene er beskrevet i rapport med dokumentnummer BOL-00-A-10035, datert 11. januar 2018.

Bergarten i området er en mørk, glimmerrik biotittskifer. Det er observert tre hovedsprekkeretninger i området. Foliasjonen (skifrighetsretningen) er dominerende, med orientering NNØ/SSV og fall ca. 25° ØSØ. I tillegg finnes det et sett med steile sprekker med orientering NØ/SV og et sett med steile NV/SØ-orienterte, noe kortere sprekker.

3.3 Behov for supplerende undersøkelser

Ved enkelte av de planlagte konstruksjoner og tiltak er det behov for supplerende grunnundersøkelser i byggeplanfase. Det skyldes endret sporplassering og vanskelig tilkomst til områdene. Omfanget av grunnundersøkelser vurderes likevel som tilstrekkelig for vurderingene i teknisk detaljplan, da undersøkelsene gir god informasjon om hvilke grunnforhold som kan ventes. Da det er større avstand mellom sonderingspunktene enn optimalt må det ventes at laggrenser varierer fra det som er funnet i grunnundersøkelsene. Det kan innebære at støttekonstruksjoner må forankres på andre nivå enn prosjektert. Også for stabilitets- og setningsberegningene for fylling i Leiro vurderes undersøkelsene å gi tilstrekkelig grunnlag for vurderingene i teknisk detaljplan, men det må gjøres særlige vurderinger og supplerende undersøkelser i byggeplanfase. For å kontrollere antagelsene i beregningene anbefaler vi at det utføres supplerende sonderinger og prøveserier for relevante konstruksjoner og i kritiske områder så snart det er etablert anleggsveier som sikrer tilkomst til områdene. Vi vil spesielt nevne følgende tiltak/områder:

• Løsmasseskråninger (særlig prøveserier, CPTU og grunnvannsmåling)

• Pelefundament for brukar for vegbru, både nord og sør (særlig registrering av bergnivå)

• Utfylling i Leiro (vurderinger av masseutskifting/fortrengning)

• Landkar for vegbru, sør (berg)

• Skjæring med mur på toppen ved nedkjøring fra E16 til stasjonsområdet (berg)




3.4 Jordparametere

Benyttede jordparametere for de ulike beregningene er presentert i relevante beregningsnotat.

4 Prosjekteringsforutsetninger

4.1 Regelverk

I henhold til Byggesaksforskriften SAK10 § 4-3 vil tiltak i forbindelse med jernbaneanlegg som er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan ikke være søknadspliktige i henhold til kapittel 20-25 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven(PBL)). De fleste tiltak som omhandles i foreliggende notat defineres ikke som detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan. Dette innebærer at byggesaksbehandlingskravene i pbl. kap. 20-21 gjelder for de fleste tiltakene. Pbl. kap. 22-25 kommer likevel ikke til anvendelse ettersom anlegget skal godkjennes av Statens jernbanetilsyn etter jernbaneloven. Det vil si at søknad mv. må gis en begrenset behandling av bygningsmyndighetene. Krav til ansvarsrett og kontroll mv. etter pbl. får ikke anvendelse.

Jernbaneloven gjelder for anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane, forstadsbane og lignende sporbundet transportmiddel. Loven gjelder også faste og løse innretninger og all aktivitet knyttet til jernbane. Departementet kan fastsette forskrifter om kjøreveiens tekniske utforming for å ivareta hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling. Planlegging og anlegg av kjørevei skal for øvrig skje etter plan- og bygningsloven.

Bane NOR sitt tekniske regelverk og gjeldende eurokoder legges til grunn for prosjekteringen av tiltak langs jernbanen. I tillegg skal Statens vegvesens regelverk følges for planlagt vegbro.

For geoteknisk prosjektering gjelder dermed spesielt:

• Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) [1]

• Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.

(jernbaneloven) [2]

• Byggeteknisk forskrift TEK17 [3]

• Byggesaksforskriften SAK10 [4]

• Bane NOR Teknisk Regelverk [5]

• Statens vegvesens Håndbok N200 – Vegbygging [6]

• Statens vegvesens Håndbok V220 – Geoteknikk i vegbygging [7]

• Statens vegvesens Håndbok N400 – Bruprosjektering [8]

• NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0: Grunnlag for prosjektering av

konstruksjoner) [9]

• NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016 (Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering - Del 1:

Allmenne regler) [10]

• NS-EN 1998-1:2004 + NA:2014 (Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk

påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger) [11]

• NS-EN 1998-5:2004+NA:2014 (Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk

påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold) [12]




Det er nærmere angitt i de gjeldende notatene dersom ytterligere standarder eller veiledninger er

benyttet.

4.2 Geoteknisk kategori, konsekvens- /pålitelighetsklasse, tiltaksklasse, kontroll av prosjekteringen og kontroll av utførelse

4.2.1 Geoteknisk kategori

Eurokode 7 [10] stiller krav til prosjektering ut fra tre ulike geotekniske kategorier. Valg av kategori blir gjort ut fra standardens punkt 2.1 «Krav til prosjektering».

4.2.2 Konsekvens- /pålitelighetsklasse (CC/RC)

Eurokode 0 [9] definerer byggverks plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC). Konsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B (informativt), mens veiledende eksempler på klassifisering av byggverk i pålitelighetsklasser er vist i nasjonalt tillegg NA (informativt), tabell NA.A1 (901). For geoteknisk prosjektering skal også den geotekniske kategorien vurderes ved tiltakets plassering med hensyn til konsekvensklasse og pålitelighetsklasse (CC/RC).

Figur 1: Tabell NA.A1(901) i Eurokode 0 [9] er benyttet som veileder for klassifisering av tiltak i konsekvens- og pålitelighetsklasse (CC/RC)




4.2.3 Tiltaksklasse

Pbl. kap. 22-25 kommer ikke til anvendelse, og tiltakene plasseres dermed ikke i tiltaksklasser.

Merk at tiltak som er søknadspliktig i henhold til PBL også skal tilfredsstille TEK 17 og NVE retningslinjer når det gjelder natursikkerhet. Det er ikke oppdaget sprøbruddsmateriale på området.

4.2.4 Kontroll av prosjekteringen

Plan- og bygningsloven

Pbl. kap. 22-25 kommer ikke til anvendelse, og kontroll etter pbl. blir dermed ikke relevant.

Eurokode

Eurokode 0 [9] gir føringer for krav til omfang av prosjekteringskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. En oversikt over krav til kontrollform av presentert i Eurokode 0 [9] kapittel NA.A1.3.1, tabell NA.A1 (902) (se Figur 2).

Figur 2: Tabell NA.A1 (902) i Eurokode 0 [9] viser krav til kontrollform avhengig av pålitelighetsklasse

Egenkontroll utføres av den som har utført arbeidene og skal omfatte kontroll av alt arbeid og legge særlig vekt på kontroll av punktene i NA.A1(903.2) i Eurokode 0 [9].

Intern systematisk kontroll er en intern, systematisk kvalitetskontroll av prosjektering og faste rutiner i foretaket og skal omfatte kontroll av at egenkontroll er utført og dokumentert og legge særlig vekt på kontroll av punktene i NA.A1(903.3) i Eurokode 0 [9].

Den utvidede kontrollen skal utføres i byggherrens regi enten av byggherrens egen organisasjon eller et annet foretak som er uavhengig av foretaket som utførte arbeidene. Utvidet kontroll i prosjekteringsklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket. Utvidet kontroll i prosjekteringsklasse PKK3 bør i tillegg til en kontroll som bekrefter at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket, minst omfatte kontroll av de samme punktene som angitt for egenkontroll og være i et omfang som gir tillit til at prosjekteringen er tilfredsstillende. Kontrollen kan begrenses til konstruksjonenes hovedbæresystem eller stabilitet ved geoteknisk prosjektering.




Bane NOR

Krav til dokumentasjon av geoteknisk prosjektering er gitt i Bane NOR sitt tekniske regelverk [5] 520.4 kapittel 5.3. Fra vedlegg f: «Geoteknisk dokumentasjon del 3» kommer det frem at i fasen for teknisk detaljplan skal følgende inn til teknisk delgodkjenning i Bane NOR:

• Prosjekteringsforutsetninger

• Geotekniske konstruksjoner (togbærende konstruksjoner, midlertidige og permanente (høye støttemurer, spunt, bruer ect.) og høye fyllinger og skjæringer som kan påvirke togframføringen)

• Områdestabilitet

• Jordskjelvprinsipper

Statens vegvesen

I kapittel 2 i Statens vegvesens håndbok N400 Bruprosjektering [8] er krav til prosjekteringskontroll og godkjenning for konstruksjoner tilknyttet alle offentlige veger beskrevet. Det skal gjennomføres prosjekteringskontroll av hver enkelt konstruksjon. Kontrollen utføres av Statens vegvesen eller av rådgivende ingeniører engasjert av Vegdirektoratet. Omfang og nivå på kontrollen fastsettes ved bruk av kontrollgrader, beskrevet i håndbok N400 [8] kapittel 2.4.

NVE

I områder med kvikkleire og andre jordarter med krever NVE geotekniske utredninger og dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet mot områdeskred i forbindelse med arealplaner og byggesaker, etter kvikkleireveilederen [13]. Der er ikke funnet materiale som tolkes som kvikkleire eller sprøbruddsmateriale i grunnundersøkelsene for gjeldene tiltak.

4.2.5 Kontroll av utførelse

Plan- og bygningsloven

Pbl. kap. 22-25 kommer ikke til anvendelse, og kontroll etter pbl. blir dermed ikke relevant.

Eurokode

Eurokode 0 [9] gir føringer for krav til omfang av utførelseskontroll avhengig av pålitelighetsklasse. En oversikt over krav til kontrollform av presentert i Eurokode 0 [9] kapittel NA.A1.3.1, tabell NA.A1 (903) (se Figur 3).




Figur 3: Tabell NA.A1 (932) i Eurokode 0 [9] viser krav til kontrollform avhengig av pålitelighetsklasse

Egenkontroll utføres av den eller de som har utført arbeidene og skal omfatte kontroll av alt utført arbeid.

Intern systematisk kontroll er en intern, systematisk og regelmessig kvalitetskontroll av utført arbeid med faste rutiner i foretaket. Kontrollen skal utføres parallelt med utførelsen der dette er hensiktsmessig. Den interne systematiske kontrollen kan bestå kun av kontroll etter bestemmelser gitt i aktuell standard for utførelse. Dette består av kontroll utover egenkontroll. Den interne systematiske kontrollen skal i tillegg bekrefte at egenkontroll er gjennomført og dokumentert. Den som utfører den interne systematiske kontrollen, skal ikke ha deltatt direkte i det arbeidet som kontrolleres. For enmannsforetak eller andre små foretak hvor de ansatte har deltatt direkte i utførelsen, kan det avtales at intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket.

Utvidet kontroll i utføreselsklasse UKK2 skal bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. UKK3 innebærer en kontroll som bekrefter at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Det utførte arbeidet skal i tillegg kontrolleres tilstrekkelig til å gi tillit til at arbeidet er tilfredsstillende. Kontrollen kan være basert på stikkprøver og skal være tilpasset de funn som blir gjort. Spesielt viktige og kritiske områder av betydning for byggverkets sikkerhet skal kontrolleres. Den utvidede kontrollen skal utføres parallelt med utførelsen der dette er hensiktsmessig, og det skal legges til rette for gjennomføringen.

4.2.6 Valg av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse

I Tabell 1 er de ulike planlagte geotekniske tiltakene for Bolstadøyri kryssingsspor plassert i geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. Nærmere begrunnelse av kategori og klasser er nærmere beskrevet i de ulike beregningsdokumentene. En oversikt over hvilke dokumenter som inneholder beregninger, beskrivelser, og referanse til relevante tegninger for de ulike tiltakene er presentert i Tabell 2. Tidligere planlagte tiltak og notat som utgår er streket gjennom. Tabell 1: Valg av geoteknisk kategori, pålitelighets- og tiltaksklasse

Nr. Beskrivelse Konstruksjon, lokasjon Geoteknisk kategori

Pålitelighets-klasse (CC/RC)

1 Midlertidig rørvegg, togbærende

Plattformforlengelse, fra stasjonsområdet til Rasdalselvi

2 3

2 Permanente natursteinsmurer, ikke togbærende

Murer langs stasjonsområdet

2 2

3 Midlertidig rørvegg, ikke togbærende

Heishus ved stasjonsområdet

2 2

4 Midlertidig rørvegg, togbærende

Jernbanebru over Rasdalselvi

3 3

5 Pelefundament Vegbru over Bolstadelvi 2 3

6 Midlertidig rørvegg Vegbru over Bolstadelvi 2 2




Nr. Beskrivelse Konstruksjon, lokasjon Geoteknisk kategori

Pålitelighets-klasse (CC/RC)

7 Oppbygging av nytt spor og forlengelse av plattform

Underbygning til jernbane, fra Rasdalselvi og nordøst til ende av tiltaksområdet + utfylling i elv for forlengelse av plattform fra stasjonsområdet

2 2

8 Midlertidig byggegrop Gangkulvert ved Leiro (betongrør)

2 2

9 Bergskjæring langs trafikkert togspor, midlertidig togbærende

Plattformforlengelse/ anleggsveg fra stasjonsområdet til Rasdalselvi

2 3

10 Skjæring bak landkar Skjæring for etablering av landkar sør for Bolstadelvi

2 2

11 Skjæring langs ny plattform sør

Skjæring inn mot nytt plattformareal og under vegmur i betong

2 3

12 Sprengning i skjæring i ny vegkurve

Nordside av ny vegbru 2 2

Tabell 2: Oversikt over dokumenter tilknyttet de ulike tiltakene

Nr. Dokumentnummer Dokumentnavn

1 BOL-00-A-10039 Plattform, rørvegg mellom stasjonsområdet og Rasdalelvi

2 BOL-00-A-10050 Tørrmur mellom stasjonsområdet og Rasdalselvi

3 BOL-00-A-10053 Heishus, Beregninger av rørvegg

4 BOL-00-A-10051 Jernbanebru, rørvegger ved Rasdalselvi

5 BOL-00-A-10054

Bru over Bolstadelvi Pelegrupper for brukar Beregningsnotat

6 BOL-00-A-10055

Bru over Bolstadelvi – Dimensjonering av rørvegg

7

BOL-00-A-10013 Oppbygging av nytt spor

BOL-00-A-10036 Stabilitet av sideterreng




Nr. Dokumentnummer Dokumentnavn

BOL-00-A-10037 Stabilitet av nytt spor

BOL-00-A-10038 Setningsberegninger

8 BOL-00-A-10052 Kulvert, Leiro

9 BOL-00-A-10049 Bergtekniske arbeider for underbygning, tilkomst og konstruksjoner




4.3 Grensetilstander og belastningssituasjoner

Stabilitet av fyllinger og sideterreng beregnes i bruddgrensetilstanden og setninger kontrolleres i bruksgrensetilstanden. Stabilitet kontrolleres i alle midlertidige faser og grunnvann og variable laster plasseres i mest ugunstig nivå.

Kapasitet av støttekonstruksjoner kontrolleres i bruddgrensetilstanden (områdestabilitet, brudd i konstruksjonselement eller kombinert brudd i grunnen og konstruksjonselement) og deformasjoner kontrolleres i bruksgrensetilstanden. Alle midlertidige faser kontrolleres og grunnvann og variable laster plasseres i mest ugunstig nivå. I ulykkessituasjonen skal bortfall av stag vurderes. I tillegg skal det gjøres vurderinger for å unngå uakseptabel vann- og massetransport gjennom konstruksjonen.

I henhold til kapittel 5.11.1.5 i Eurokode 8 [11] skal det påvises kapasitet for permanente konstruksjoner og fyllinger under jordskjelv.

4.4 Variable laster, trafikklaster

For trafikklast mot støttekonstruksjon ved jernbanen benyttes verdier fra Bane NOR sitt tekniske regelverk (525.5 kapittel 4.5.4) hvor det regnes med en svillebredde på 2,5 m og en lastfordeling 2:1 fra svilleende. Det får regnes med jordtrykkskoeffisient KA for aktiv tilstand.

Det benyttes verdier fra Bane NOR sitt tekniske regelverk (525.5 kapittel 4.1) for trafikklast i stabilitetsanalysen. Eventuelle øvrige variable laster er beskrevet i relevant beregningsnotat.

For trafikklast mot støttekonstruksjon ved vegbanen benyttes Forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.) [14].

4.5 Permanente laster

Egenvekt av jernbanefylling og konstruksjoner er benyttet som permanent last.

4.6 Lastfaktorer og lastkombinasjoner

Lastfaktorer er beskrevet i teknisk regelverk fra Bane NOR [5] 525.5 kapittel 3.2.




Ved dimensjonering i bruddgrensetilstanden multipliseres lastene med koeffisienter som angitt i tabell NA.A2.4(A), NA.A2.4(B) og NA.A2.4(C) i Eurokode 0 [9]. For geotekniske problemer i bruddgrensetilstanden skal lastkoeffisienter for tyngdetetthet, poretrykk og jordtrykk settes til 1,0.

For lastkoeffisienter i bruksgrensetilstanden anvendes tabell NA.A2.6 i Eurokode 0 [9].

Alle laster som virker i ulykkegrensetilstanden gis lastfaktor 1,0.

4.7 Bruddmekanisme i jord, materialkoeffisienter

Det er i områder hvor det er registrert masser tolket som siltig leire utført både effektivspenningsanalyser og totalspenningsanalyser (ADP).

Materialkoeffisienter som skal benyttes i bruddgrensetilstanden ved stabilitetsberegninger er presentert i tabell 2 i teknisk regelverk fra Bane NOR (520.8 kapittel 2.1.1). De samme koeffisientene er benyttet ved beregning for støttekonstruksjoner.

I jordskjelvsitasjon benyttes materialkoeffisienter i henhold til nasjonalt tillegg i Eurokode 8-5 [12].

4.8 Deformasjoner i jord, påvirkning på løsninger og tidsbehov

Det er setningsberegningene forutsatt at fyllingen blir liggende i minimum ett år med nesten full høyde i anleggsfasen. Da er også massene under fyllingen antatt konsolidert for denne belastningen.

5 Kontrollplaner

5.1 Kontrollplan for geoteknisk prosjektering

Geoteknisk prosjektering for detaljplan er tidligere kontrollert og godkjent av Bane NOR. Revisjoner i detaljplan kontrolleres av Bane NOR fortløpende.

5.2 Kontrollplan for utførelsen

Kontroll av utførelse skal utføres parallelt med gjennomføring av arbeidene. Kontrollplan for utførelse blir etablert i byggeplanfasen.

6 Referanser

[1] Kommunal- og moderniseringsdepartementet, «Lov om planlegging og byggesaksbehandling (PBL)».

[2] Samferdselsdepartementet, «Lov om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadbane m.m. (jernbaneloven),» 2017.

[3] Direktoratet for byggkvalitet, Byggeteknisk forskrift med veiledning (TEK17), 2017.

[4] DiBK, Veiledning om byggesak. §9-4. Oppdeling i tiltaksklasser (SAK 10), HO-1/2011, 2011.

[5] Bane NOR, «Teknisk regelverk,» 2017.




[6] Statens Vegvesen, Håndbok N200, Vegbygging, Oslo: Vegdirektoratet, 2014.

[7] Statens Vegvesen, Håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging, 6. utgave, juni 2010.

[8] Statens Vegvesen, «Håndbok N400 Bruprosjektering, Eurokodeutgave,» 2011.

[9] NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016, «Eurokode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner,» Norsk Standard.

[10] NS-EN 1997-1:2004+A1:2013+NA:2016, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 1: Allmenne regler,» Standard Norge.

[11] NS-EN 1998-1:2004+A1:2013+NA:2014, «Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger».

[12] NS-EN 1998-5:2004+NA2014, «Eurocode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1-5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold».

[13] Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), «Veileder nr 7 -Sikkerhet mot kvikkleireskred,» NVE, 2014.

[14] Samferdselsdepartementet, «Forskrift for trafikklast på bruer, ferjekaier og andre bærende konstruksjoner i det offentlige vegnettet (trafikklastforskrift for bruer m.m.),» 2017.

DETALJPLAN BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR …

Documents

Transcript of DETALJPLAN BOLSTADØYRI KRYSSINGSSPOR …