Planprogram revidert etter vedtak

64
PLANPROGRAM E39 Langeland-Moskog og Kommunedelplan Trafikk Førde Revidert etter vedtak Region vest Leikanger Oktober 2011 GAULAR KOMMUNE

description

Planprogram Førdepakken revidert etter vedtak

Transcript of Planprogram revidert etter vedtak

Page 1: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM

E39 Langeland-Moskog og

Kommunedelplan Trafikk Førde

Revidert etter vedtakRegion vest

LeikangerOktober 2011

GAuLAR kOMMuNe

Page 2: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

1

Forord Det skal utarbeidast kommunedelplan med konsekvensutgreiing (KU) for E39 på strekninga Langeland – Moskog i Gaular og Førde kommunar. I planarbeidet inngår også å vurdere E39 sin tilknyting til rv. 5 mot Florø og til anna lokalt vegnett i Førde. Revisjon av Førde kommune sin Kommunedelplan Trafikk er og ein del av planarbeidet. Planprogrammet er utarbeida av Statens vegvesen Region vest i samarbeid med Førde kommune. Kommunane Førde og Gaular er ansvarleg planstyresmakter for kommunedelplanen. Som ein del av kommunedelplanarbeidet skal det gjennomførast konsekvensutgreiing for å sikre omsynet til miljø, naturressursar og samfunn. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytt til planarbeidet, gir ein oversikt over viktige grunnlagsutgreiingar som er gjort eller blir gjort som ein del av planarbeidet, og kva konsekvensvurderingar som må utførast for å klargjere vesentlige verknader av tiltaka. Oversikt over innhaldet i planarbeidet, prosess for medverknad og prosedyre for definering av alternativ som skal utgreiast går fram av planprogrammet. I tråd med Plan- og bygningsloven §4-1 og §14-2 har planprogrammet vore lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 14. april til 30. mai 2011. Det kom inn ein del merknader i samband med dette. Nokre av dei gjekk på løysingar, og blir behandla ved utarbeiding av silingsrapport i samsvar med kap. 6.1.2 i planprogrammet. Nokre av merknadene gikk på kva som skulle utgreiast, og på grunnlag av det er det gjort nokre mindre endringar i planprogrammet. Kommunane har no vedteke planprogrammet med desse endringane. Endringane samla går fram av Vedlegg 1. Spørsmål om planarbeidet kan rettast direkte til sakshandsamar i Statens vegvesen og Førde kommune:

Ingar Hals, Statens vegvesen 57 65 57 79/974 73 361 [email protected] Reidar Hatlebrekke, Førde kommune 926 65 263 [email protected]

Informasjon om planarbeidet: www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e39langelandmoskog

Page 3: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

2

Innhald

1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET .................................................................................................................. 4

2. RAMMER OG FØRINGAR ................................................................................................................................... 5

2.1. PLANAVGRENSING ............................................................................................................................................ 5 2.2. FORHOLDET TIL ANNA PLANLEGGING ................................................................................................................ 6

2.2.1. Overordna planar ........................................................................................................................................ 6 2.2.2. Statlege føringar ........................................................................................................................................ 11

3. SITUASJONEN I DAG ......................................................................................................................................... 12

3.1. BUSETTING OG NÆRINGSLIV ........................................................................................................................... 12 3.2. VEG- OG TRANSPORTSYSTEM .......................................................................................................................... 13

3.2.1. Generelt ..................................................................................................................................................... 13 3.2.2. Vegstandard ............................................................................................................................................... 13 3.2.3. Gang- og sykkelvegar ................................................................................................................................ 15 3.2.4. Kollektivtrafikk .......................................................................................................................................... 15 3.2.5. Parkering ................................................................................................................................................... 17

3.3. DAGENS TRAFIKK ............................................................................................................................................ 19 3.4. ULYKKER ........................................................................................................................................................ 22 3.5. AREALBRUK .................................................................................................................................................... 23 3.6. LANDSKAPSBILETE .......................................................................................................................................... 24 3.7. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV ............................................................................................................................ 27 3.8. NATURMILJØ ................................................................................................................................................... 29 3.9. KULTURMILJØ ................................................................................................................................................. 31 3.10. NATURRESSURSAR .......................................................................................................................................... 33 3.11. RAS OG FLAUMFARE ........................................................................................................................................ 34

3.11.1. Flaum .................................................................................................................................................... 34 3.11.2. Ras ........................................................................................................................................................ 36

4. MÅLSETTING ...................................................................................................................................................... 38

4.1. SAMFUNNSMÅL ............................................................................................................................................... 38 4.2. EFFEKTMÅL ..................................................................................................................................................... 38 4.3. RESULTATMÅL ................................................................................................................................................ 38 4.4. ANDRE OMSYN ................................................................................................................................................ 38

5. OMTALE AV MOGLEGE TILTAK OG ALTERNATIV ................................................................................ 39

5.1. VIKTIGE PROBLEMSTILLINGAR ........................................................................................................................ 39 5.2. TILTAK SOM REDUSERER TRANSPORTOMFANG OG VERKER INN PÅ REISEMIDDELVAL ..................................... 39

5.2.1. Arealbruk ................................................................................................................................................... 39 5.2.2. Parkering ................................................................................................................................................... 40 5.2.3. Tiltak for kollektivtransport ....................................................................................................................... 40 5.2.4. Tiltak for gåande og syklande .................................................................................................................... 40 5.2.5. Bompengar ................................................................................................................................................ 41

5.3. UTBETRINGSTILTAK ........................................................................................................................................ 42 5.4. NYE VEGALTERNATIV ..................................................................................................................................... 42 5.5. MASSEDEPONI ................................................................................................................................................. 44

6. PLANPROGRAM.................................................................................................................................................. 45

6.1. ALTERNATIV/TILTAK SOM SKAL UTGREIAST ................................................................................................... 45 6.1.1. Alternativ 0 ................................................................................................................................................ 45 6.1.2. Definering av alternativ som skal utgreiast ............................................................................................... 45 6.1.3. Pågåande utgreiingsarbeid ....................................................................................................................... 46 6.1.4. Vegstandard og dimensjoneringsår ........................................................................................................... 46

6.2. SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE ................................................................................................................... 46 Prissette konsekvensar ................................................................................................................................... 47 6.2.1. ........................................................................................................................................................................ 47 6.2.2. Ikkje prissette konsekvensar ...................................................................................................................... 50 6.2.3. Samanstilling ............................................................................................................................................. 57

Page 4: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

3

6.3. ANDRE FORHOLD ............................................................................................................................................ 57 6.3.1. Lokal og regional utvikling ........................................................................................................................ 57 6.3.2. Risiko og sårbarheit ................................................................................................................................... 57 6.3.3. Anleggsperioden ........................................................................................................................................ 57 6.3.4. Tilråding .................................................................................................................................................... 58

6.4. ORGANISERING OG GJENNOMFØRING .............................................................................................................. 58 6.4.1. Organisering .............................................................................................................................................. 58 6.4.2. Informasjon og medverknad ...................................................................................................................... 59 6.4.3. Framdrift ................................................................................................................................................... 60 6.4.4. Dokumentasjon .......................................................................................................................................... 61

Page 5: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

4

1. Bakgrunn for planarbeidet E39 frå Kristiansand til Trondheim går gjennom Førde kommune, og er i Førde sentrum knytt til riksvegen mot Florø, rv. 5. E39 har dårleg standard, slik at framkomsten for gjennomgangstrafikk er dårleg. Samtidig ligg vegen som ei barriere nær Førde sentrum. Målet med planarbeidet er m.a. å utbetre dette, men samtidig sikre god tilkomst også for trafikk som skal til og frå Førde. Ein stor del av trafikken på E39 har Førde som målpunkt. Målet for planarbeidet er at E39 skal bli eit effektivt nord-sør samband på Vestlandet, og samstundes sikre eit godt lokalt vegnett på strekninga og bidra til positiv sentrumsutvikling i Førde. Førde kommune har i sin kommuneplan liggjande ein gamal vegtrase for E39 som ikkje stettar dagens krav, og den er i tillegg til dels attbygd. For nokre år sia var det planlagd å starte opp eit planarbeid for å avklare framtidig veglinje forbi Førde. Dette arbeidet vart sett på vent som følgje av at det vart gjennomført ei konseptvalutgreiing (KVU) på strekninga Lavik-Skei som eit ledd i den statlege KS1-ordninga, der Staten kvalitetssikrar store prosjekt i ein tidleg planfase. KS1 er no gjennomført, og det er avklara at planarbeid etter Plan- og bygningslova kan fortsette i tråd med dei tilrådingar Statens vegvesen hadde i konseptvalutgreiinga. For Førde inneber det at omleggingar av E39 kan vurderast, og at framtidig veglinje skal avklarast i ein kommunedelplan. Samferdselsdepartementet har sett av midlar til planlegging av E39 forbi Førde i statsbudsjettet for 2010. Både i KVU-arbeidet og i samband med By- og tettstedsforming (Botsfor)-seminar om Førde har det tydeleg kome fram at når ein ser på løysingar for E39 gjennom Førde må ein vurdere tilknytinga til rv. 5 og til anna lokalvegnett. For sentrale delar av kommunen har Førde kommune ein Kommunedelplan Trafikk. Denne vart opprinneleg vedteken i 1998 og delar av den vart revidert i 2001. Denne planen må reviderast, og for å sjå flest mogleg tema i samanheng er det bestemt å gjennomføre eit felles planarbeid der ein både reviderer trafikkplanen og ser på løysingar for vegnettet. Det vil bli utarbeida to plandokument:

Revidert kommunedelplan Trafikk Ein kommunedelplan for overordna vegnett

Begge kommunedelplanane skal innehalde plankart som viser utbyggingsområde (nye vegar). I samsvar med ”Forskrift om konsekvensutredninger” § 2c skal ein slik plan alltid innehalde ei konsekvensutgreiing. Det vil bli utarbeida ei felles konsekvensutgreiing for dei to plandokumenta.

Page 6: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

5

2. Rammer og føringar

2.1. Planavgrensing Dette planarbeidet har vore påbegynt også tidlegare, og har da vore kalla E39 Langeland – Moskog. I samband med utarbeiding av KVU vart det sett på alternativ for E39 som kan kome ut sør for Langelandsvatnet. Det vil da vere naturleg å ha krysset med fv. 57 på Storehaug som sørlege grense i planarbeidet. Frå dette krysset går fv. 57 ut i HAFS-regionen, og det er tilkomst til Førde lufthamn på Bringeland.

Fig. 2.1 Planavgrensing Figuren har med Sundsdalen innafor avgrensinga, da tunnelar frå sør for Langelandsområdet ned mot Movatnet kan bli vurderte. Veglinjer i dagen i Sundsdalen vil ikkje bli vurdert, da det stigningsmessig ikkje er mogleg å byggje veg innafor krava ned mot Movatnet.

Page 7: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

6

2.2. Forholdet til anna planlegging

2.2.1. Overordna planar

2.2.1.1. Nasjonal Transportplan 2010-19

Det er ikkje sett av midlar til utbetring av E39 på denne strekninga i Nasjonal Transportplan 2010-19, men for E39 i Sogn og Fjordane er det totalt løyvd ca. 1,2 milliardar kr til ”andre delstrekningar” i siste 6-årsperiode 2014-19. I statsbudsjettet for 2010 er det løyvd midlar til planlegging av strekninga forbi Førde.

2.2.1.2. Fylkesplanar m.v.

Fylkesplan, ”Vegen vidare for Sogn og Fjordane” frå 9. juni 2004 Handlingsprogram fylkesvegar 2010-13 Handlingsprogram for trafikktrygging 2010-13

2.2.1.3. Kommunale planar og forskrifter

Kommuneplan, arealdel, vedtatt 22.06.2006 Det er ikkje utarbeidd samfunnsdel til kommuneplanen. Det er utarbeidd føresegner og retningsliner til planen som har ein strategi om fortetting i sentrum. Den definerer Førde sentrum som ”bybebyggelse”. 100 nye bustader skal etablerast i tillegg til anna byggevolum som forretning, kontor og anna næringsareal som naturleg kan lokaliserast til eit bysentrum.

Bymarka har eit definert område kring Bekkjevatnet og er under utvikling som natur- og rekreasjonsområde og friluftsliv. Bymarka ligg i gangavstand frå sentrum, men mange nyttar likevel parkeringsplassar ved E39 som innfallsport til naturområdet. Kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling (byutviklingsplanen) vedtatt 24.11.2005 Dette er ein tematisk kommunedelplan som gir retningslinjer for ei rekke tema kring fysisk utforming av Førde sentrum.

Utvikling basert på prinsippet om aksar Gjennomført gatestruktur som hovudgate, bygate, gang og sykkelruter, gågater Byrom og viktige strategiske punkt, plasser og parker Felles uteopphaldsareal Byggehøgder og bygningsfasader Plankrav og prosess

Sentrum er klart definert på kart.

Page 8: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

7

Fig.2.2 Sentrum slik det er definert i byutviklingsplanen frå 2005

Ein enkel studie konkluderte med at om lag 100 000 m2 golvareal er ”ledige” for utbygging for å oppnå ønska fortetting (rommeligheit = 30%). Forvaltningsplan for Jølstra, vedtatt 22.10.1997 Dette er ein tematisk kommunedelplan som gir retningsliner for korleis forskjellige strekningar av elvebreidda langs Jølstra skal forvaltast – den nemner tiltak som kan gjerast i området og tiltak som ikkje er ynskjelege. Kommunedelplan energi, miljø og klima 2010 – 2015, vedtatt 25.03.2010 Planen spenner om ei rekke klimarelaterte oppgaver og definerer 3 fokusområder framover:

1. Førde som sykkelby 2. Miljøsertifisering av kommunale bygg 3. Fjernvarmeanlegg i Førde

Det er oppretta eit eige ad-hoc utval som utarbeider ein strategi for sykkelbyen Førde. Kommunedelplan Trafikk, vedtatt 21.10.1998 og 19.09.2001 Kommunedelplanen for trafikk er i prinsippet to planar. Planen frå 2001 er ei revidering av det vestre planområdet frå 1998. Planen definerer framtidig struktur for dei viktigaste gatene i Førde inklusive gjennomgåande nett av gang- og sykkelvegar, jfr. fig. 2.3 og 2.4.

Page 9: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

8

Fig. 2.3 Gatenett frå kommunedelplan Trafikk 1998

Page 10: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

9

Fig. 2.4 Gatenett frå kommunedelplan Trafikk 2001

Page 11: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

10

Trafikktryggleiksplan 2010, vedtatt 17.6.2010 Planen gir ei oversikt over trafikktryggleikstiltak kommunen meiner bør gjennomførast. Planen har fast syklus for rullering og gir grunnlag for offentlege tilskott. Parkeringsnorm, vedtatt 28.02.2002, inkl. endringar pr. 25.11.2004 og presiseringar pr. 14.09.2006 Definerer minimumskrav for det tal parkeringsplassar som skal etablerast i samband til nye byggetiltak. Kap. 3.2.5 i planprogrammet har meir rundt dagens parkeringsordning, og kap. 5.2.2 omtaler pågåande planarbeid om dette. Reguleringsplanar Det er nokre vedtekne reguleringsplanar som har nye veglenkar:

Reg.plan Hafstad Bydel, vedtatt 26.03.2009 (Sentral veglenke frå E39 til Angedalsvegen) Reg.plan Indre Øyrane, Søre del, vedtatt 29.09.2005 (Sentral veglenke frå Langebruvegen til

Naustdalsvegen (Rv5)) Kommunen har to reguleringsplanprosessar på gang for å etablere sykkelfelt for gjennomgåande sykkeltrasear i Førde sentrum. Det dreier seg om:

Sentrum Sør Storehagen/ Angedalsvegen frå Rv5 til Laksen ved Førdehuset.

Sykkelfelt er og innarbeidd i reg.planen for Hafstad Bydel. Eit 800 daa stort næringsareal er under planlegging i samarbeid mellom Jølster og Førde kommunar ved Moskog. Reguleringsarbeidet er forventa ferdig i 2011. Utbygging vil krevje framføring av VA. Ulike alternativ er under vurdering. Gaular kommune Gaular har ein kommunedelplan Langeland/Bringeland, vedteken 29.06.01. I det aktuelle planområdet er det for det meste LNF-område. Det er nokre spreidde bustadområde vest for E39. Skianlegget på Langeland, inkl. hoppbakken aust for E39 er markert som friområde. Det same er den austre kanten av sørlege del av Langelandsvatnet. Eit campingvognutsal ved E39 er regulert til næringsområde.

Page 12: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

11

2.2.2. Statlege føringar

2.2.2.1. Rikspolitiske retningslinjer

RPR for samordna areal- og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga RPR for verna vassdrag

2.2.2.2. Aktuelt lovverk

Plan- og bygningslova Forureiningslova Kulturminnelova Vassressurslova Naturmangfaldlova Viltlova Jordlova Skogbrukslova Veglova Diskriminerings- og tilgjengelova

2.2.2.3. Ekstern kvalitetssikring i tidleg planfase – KS1

På bakgrunn av oppstarta planlegging i Førde vart det i 2008 utarbeida ei Konseptvalutgreiing (KVU) for strekninga E39 Lavik-Skei. For dette planområdet konkluderte Statens vegvesen slik i sin rapport frå 01.10.2008:

Konsept D inneber at større omleggingar må vurderast på denne strekninga. Området var ikkje av dei høgast prioriterte på strekninga, men når det gjeld vidare planlegging heiter det:

Statens vegvesen sin rapport har seinare vorte kvalitetssikra av Dovre/TØI, og Samferdselsdepartement ga si attendemelding i eit brev 07.05.2009, der det heiter:

Page 13: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

12

3. Situasjonen i dag

3.1. Busetting og næringsliv Pr 01.01.2010 var folketalet i Førde 12.035 personar og i Gaular 2.778. Førde har hatt ein jamn vekst i underkant av 200 personar kvart år medan det i Gaular har vore mindre variasjonar litt opp og ned frå år til år med eit gjennomsnittleg nokså stabilt folketal. Det er naturleg å legge til grunn at denne tendensen vil vare ved. 5000 bur i grunnkretsane inntil noverande trase for E39 gjennom Førde. Tilsvarande er talet 200 for den grunnkretsen i Gaular for planområdet omfattar. Folketalsutviklinga i dei 4 sunnfjordkommunane Førde, Jølster, Naustdal og Gaular ser slik ut fram til 2030.

Fig. 3.1 Folkemengde pr 1. januar, framskrive til år 2030, SSB alternativ MMMM I Førde er Helse Førde største arbeidsplassen med 1400 tilsette i Førde og 2300 på fylkesbasis. Like mange arbeidsplassar er innafor varehandel, hotell- og restaurantverksemd. Innafor industri-, bygge- og industriverksemd er det meir enn 800 tilsette. Førde er det største handelssenteret mellom Bergen og Ålesund. 50.000 personar bur innafor ein radius av 1 times køyreavstand. Førde er i landstoppen for omsetnad pr innbyggar. 25% av all detaljhandel i fylket skjer i Førde. Det nyaste forretningsområdet, Brulandsvellene, med 5 store varehus er lokalisert like inntil E39 ca.1,5 km aust for Førde sentrum. I kommunesenteret finst utdanningstilbod som ingeniørhøgskule, sjukepleierhøgskule, teknisk fagskule og vidaregåande skular i både yrkes- og almennfag. Nynorsk Mediesenter opna i 2004 og gir journalistopplæring og kurs og medietrening. Førde har ein svært stor del tenesteytande næringar i høve til resten av regionen. Det er stor konsentrasjon av verksemder knytt til sal, transport, lager, industri og bygg- og trevare lokalisert til Førde. Dei fleste verksemdene er i Førde sentrum eller Brulandsvellene. Transportintensive bedrifter som Nortura og Førde Granitt ligg like inntil noverande E39 ved Reset oppe i Halbrendslia. Gaular kommune har ein større del knytt til primærnæringar.

Page 14: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

13

Sunnfjordregionen vert rekna som eit felles bustad- og arbeidsområde. Flest arbeidsreiser er det frå Naustdal til Førde (775), deretter frå Gaular til Førde (689), frå Jølster til Førde (614) og frå Førde Flora til Førde (549). Førde er den klart viktigaste innpendlingskommunen i regionen, og såleis eit regionsenter også i arbeidsmarknaden.

Bustadkommune Arbeidskommune

Førde Jølster Gaular Naustdal Flora Førde 74 158 77 153 Jølster 540 16 5 18 Gaular 531 6 3 15 Naustdal 698 8 13 53 Flora 396 4 7 20

3.2. Veg- og transportsystem

3.2.1. Generelt Gjennom planområdet går det to riksvegar. E39 er riksveg frå Kristiansand til Trondheim, og går i planområdet frå kryss med fv. 57 (Storehaugkrysset) i Gaular kommune til kryss med fv.13 ved Moskog nordaust for Førde like ved grensa til Jølster kommune. Rv. 5 går frå Florø til Lærdal, der den blir knytt til E16 og andre vegar austover mot Oslo. Rv. 5 kjem inn i planområdet vest for Erdalen. Rv. 5 har fellesstrekning med E39 frå Førde sentrum til Skei i Jølster kommune. Total veglengde for E39 er 23,5 km, for rv. 5 ca. 8 - 8,5 km (ikkje medrekna fellesstrekninga med E39). I Førde sentrum er det nokre fylkesvegar som vil bli omfatta av planarbeidet:

Fv. 609 mot Askvoll, denne har kryss med E39 langt nede i Halbrendslia. Fv. 481 som tek av frå rv. 5 Naustdalsvegen i sentrum og går på nordsida av Jølstra inn

Angedalen. Fv. 484 tek av frå E39 på Hafstadflata og går opp til fv. 481 ved sjukehuset. Vegen har og

ein arm inn på sørsida av Angedalen. I sentrumsområdet og bustadområda nært sentrum er det og mange kommunale vegar. Det er og ein kommunal veg inn til Skilbrei i Gaular kommune. Fylkesvegar innanfor planområdet som, bortsett frå evt. kryssvurderingar, i mindre grad vil bli omfatta av planarbeidet er fv. 485 frå kryss med fv. 609 ved Ulltang til Kråkenes og fv. 482 som går frå E39 på Sunde sørover opp Sundsdalen.

3.2.2. Vegstandard E39 har varierande standard gjennom planområdet. I frå Storehaugkrysset og langs Langelandsvatnet har vegen god standard, men vidare har vegen ikkje tilfredsstillande standard. For tungtrafikken er spesielt Halbrendslia eit problem. I tillegg til å vere smal er det stor stigning på vegen, og det er dårleg kurvatur, m.a. fleire slyng. Dette gir liten hastigheit og stort drivstoff-forbruk på denne strekninga.

Page 15: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

14

3.2.2.1. Vegbreidde

E39 har ikkje gul midtlinje (asfaltert breidde under 6 m) på strekningane hp09 km 5,75 – 10,27 (Halbrendslia bortsett frå nedste del) og hp 11 km 6,4 (Kusslia) til Moskog, totalt utgjer dette om lag 7,5 km. Rv. 5 frå Førde og nordvestover mot Florø har gul midtlinje.

3.2.2.2. Fartsgrense

Lange strekningar på både E39 og rv. 5 har nedsett fartsgrense. Fartsgrensene fordeler seg slik: Veg Fartsgrense Lengde, kor E39 50 km/t 3 km, ”sentrum” 60 km/t 4,92 km, aust for sentrum 70 km/t 8,3 km, Halbrendslia, nokre

parti aust for sentrum 80 km/t 7,65 km, Langeland, kvar side

av Moskog (inkl. 500 m aust for krysset)

Rv. 5 50 km/t 980 m frå E39 60 km/t neste 1,18 km 70 km/t 5,3 km, til plangrensa

Page 16: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

15

3.2.3. Gang- og sykkelvegar Ifølgje NVDB (Norsk vegdatabank) er det 12,2 km med gang- og sykkelvegar inkl. fortau langs riks- og fylkesveg i planområdet. Dette talet er ikkje kvalitetssikra. I tillegg er det ein del samband for mjuke trafikantar utanom sjølve vegnettet, og det er og ein del mindre tilrettelagde ”snarvegar” som er mye brukt. Det er så langt ikkje bygd eigne sykkelfelt i Førde. Det er og registrert ein del manglar, det er i dag ikkje eit godt samanhengande gang- sykkelvegnett.

Fig. 3.2 Samband og målpunkt for mjuke trafikantar sentralt i Førde

3.2.4. Kollektivtrafikk

3.2.4.1. Førde Lufthamn, Bringeland

Kortbaneflyplassen Førde Lufthamn, Bringeland ligg like utanfor planområdet nokolunde midtvegs mellom Førde og Sande. Køyreavstanden til Førde sentrum er 16 km og til Sande sentrum 13 km. Flyplassen har mellom anna 5 daglege direkteruter til/ frå Oslo og 2 daglege direkteruter til/ frå Bergen. 80.000 passasjerer er innom flyplassen kvart år. Det går flybuss til/ frå Førde sentrum. Tal reisande i 2010 var 26.000 passasjerar. Taxi er tilgjengeleg i opningstida på flyplassen. Køyretida til Førde er ca 17 minutt, der er godt om parkering mot avgift. Bilutleige er tilgjengeleg via Avis og Hertz.

Page 17: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

16

Helikopterselskapet Airlift har sin hovedbase på flyplassen. Selskapet utfører løfteoppdrag og materialtransport, mastemontering, søk- og redningsteneste, personaltransport og turistflyging.

3.2.4.2. Bussruter

Rutebilselskapet Firda Billag AS er stasjonert i Førde og er dominerande med omsyn til ordinær rutebiltrafikk i planområdet. Selskapet er også engasjert i turbilkøyring, langtransport, kontraktskøyring og langtransport. Selskapet eig og driv Travelnet Fjordane reisebyrå og Fjordane Bilutleige. Bybussen er lokalrute og har i prinsippet timeavgangar mellom rutebilstasjonen i Førde og Hornnes, Slåttebakkane, Slåtten, Vieåsenområdet og Farsund. For deler av rutenettet er avgangstidene oftare i rushtida. 164.900 passasjerar reiste med bybussen i Førde i 2010.

0

5000

10000

15000

20000

25000

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

2010

2009

Fig. 3.3 Persontrafikk med Bybussen i Førde 2009 og 2010 Det vart innført billegare billettar på Bybussen i Førde 1. mai i fjor. Det tok ei tid før ein såg resultat av dette, men dei siste månadane er det registrert ein klar auke i talet på reisande. Mellom Førde og Florø er det bussruter kvar time yrkedagar frå tidleg morgon til midnatt, det var 92.000 passasjerar i 2010. Sjukehusbussen køyrer dagleg rute (unnateke laurdag/ søndag) mellom Selje – Nordfjordeid – Førde og Lærdal – Sogndal – Førde. Fleire daglege ekspressbussruter passerer gjennom planområdet:

Sogn og Fjordaneekspressen køyrer strekninga Førde – Sogn – Oslo tur/ retur 3 gangar dagleg

Ekspressbussen Bergen – Trondheim har dagleg tur/ retur samband på strekninga Bergen – Førde – Stryn – Otta – Dombås – Trondheim

Vestlandsbussen køyrer strekninga Bergen – Førde – Ålesund tur/ retur 6 gangar dagleg. Rutene går både via Stryn/ Stranda og via Nordfjordeid/ Volda

På desse langrutene var passasjertalet til-frå Førde 464.000 i 2010.

Page 18: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

17

Daglege arbeidsreiser til/frå Førde:

67 reisande med buss til-frå Skei / Vassenden (stor auke pga norskopplæring) 50 reisande med buss til-frå Florø 7 reisande med buss til-frå Dale 4 reisande med buss til-frå Askvoll

Førde har vidaregåande skular i yrkesfag og allmennfag samt høgskule i helse- og ingeniørfag. Dagleg reiser 373 studentar til frå Førde med buss. Årleg er dette 124.300 reiser i tillegg til badekøyring som utgjer 2432 reiser pr år.

3.2.5. Parkering Førde har eit rimeleg godt parkeringstilbod samanlikna med andre byar. Sentrale parkeringsplassar vert i vesentleg grad brukt til langtidsparkering (jobbparkering). Det gir færre ledige plassar for besøkande til forretning, kontor og andre besøksmål. I Førde sentrum er det 3580 parkeringsplassar for bil (registrering aug. 2009). 1020 av desse plassane er på sørsida av Jølstra – 2560 på nordsida. Av dei 3580 plassane er 672 registrerte som offentlege parkeringsplassar. 129 er på offentleg gategrunn. Førde sin grunnleggande haldning til parkering er at det prosjektet som gir behov for nye parkeringsplassar også skal etablere plassane. Kommunen har innført eigen norm for parkering i samsvar med gml. PBL § 69. Parkeringsnormen vert teke inn som føresegn i reguleringsplanar. Normen definerer det minimum tal parkeringsplassar som skal etablerast i samband med nye byggeprosjekt. Det er ikkje sett maksimal avgrensing i tal plassar som kan etablerast I tillegg til parkeringsplassar for bil definerer normen også minimumskrav for etablering av oppstillingsplassar for sykkel. Kommunen kan akseptere at det i staden for å etablere parkeringsplassar vert innbetalt eit beløp pr. manglande plass til kommunen for etablering av nye parkeringsplassar. (Frikjøpsnorm med heimel i gml. PBL § 69). Frikjøpsbeløpet er kr. 120.000,- pr manglande plass for bil (2010). Kommunen praktiserer ei liberal haldning til frikjøp i sentrum for dermed å kunne etablere fellesanlegg. Det er streng praktisering av frikjøpsordninga utanom sentrum. Manglande oppstillingsplassar for sykkel kan ikkje frikjøpast. Førde kommune har utarbeidd retningsliner for byutvikling. (Kommunedelplan for planmessig sentrumsutvikling, vedtatt 24.11.2005. Retningslinene er retningsgjevande for arealbruk og utforming av nye reguleringsplanar og utbyggingsprosjekt i Førde sentrum. Om parkering heiter det:

”For å oppnå grunnlag for ynskjeleg fortetting i Førde sentrum må tal parkeringsplassar utomhus på bakke-/gatenivå reduserast på den enkelte eigedom. Parkering for Førde sentrum skal ha som mål å samle parkeringa i sentrale parkeringsanlegg, primært lokalisert til hovudgate”

Page 19: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

18

Fig. 3.4 Sentrale parkeringsanlegg, jfr. byutviklingsplanen frå 2005 Fig. 3.4 syner i prinsippet kvar felles parkeringsanlegg i Førde sentrum bør etablerast. Vidare planlegging må skje ved områderegulering. Offentlege parkeringsplassar er etablert ved P3 og P4. Antal plassar kan aukast etter behov. P1 – P4 er aktuelle plassar i Førde sentrum der kommunen kan bruke parkeringsfondet (innbetalte beløp for manglande parkeringsplassar – gml. pbl § 69.3) til bygging av nye parkeringsplassar.

Page 20: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

19

3.3. Dagens trafikk

Fig. 3.5 Trafikktal på riks- og fylkesvegnettet (2010) ÅDT (tal bilar i begge kjøreretningar pr. døgn i snitt over året) er på E39 nord for Storehaugkrysset 3 850 kjt/døgn, og aust for Moskog 3 500 kjt/døgn. Tungtrafikkandelen er 12 % begge stader. Trafikken aukar på inn mot sentrumsområdet i Førde, og på ein 3-400 m lang strekning i Førde sør (mellom Naustdalsvegen og Langebruvegen) er ÅDT i dag 13 500 kjt/døgn, 7 % av dette er tungtrafikk. Rv. 5 har ÅDT 11 000 kjt/døgn i krysset med E39 (5 % tungtrafikk), minkande til 3 900 kjt/døgn ute ved plangrensa (12 % tungtrafikk). Fv. 481 Angedalsvegen har ÅDT 8 000 kjt/døgn i Førde sentrum (4 % tungtrafikk), minkande til 800 kjt/døgn noko aust for sjukehuset (9 % tungtrafikk). Trafikken på fv. 484 varierar frå 7 750 kjt/døgn til 4 450 kjt/døgn, tungtrafikkandelen er her 5 %. Fv. 609 har ÅDT 3 400 kjt/døgn i krysset med E39, dette minkar til 1 400 kjt/døgn 700 m vest for krysset, tungtrafikkandelen er 8 %. Dei andre fylkesvegane i planområdet har små trafikkmengdar (< 500 kjt/døgn). Vi har ikkje trafikktal for det kommunale vegnettet eller for gåande og syklande.

Page 21: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

20

Tala viser at det er E39 og rv. 5 som er viktige for tungtrafikken, det er lite tungtrafikk på resten av vegnettet. Vegnettet har i grove trekk kapasitet til å avvikle trafikken, men det kan på kortare tidsrom i før- og ettermiddagsrush vere nokre køproblem i kryssa inn mot E39 og rv. 5 i sentrumsområdet i Førde, inkl. krysset mellom E39 og fv. 609. Desse køproblema er ikkje nærare kartlagt. Dei siste registreringane rundt kjøremønster er frå siste del av 90-talet. Men det er ganske sikkert at mye av trafikken på E39 og rv. 5 har Førde som målpunkt. Dette er illustrert i fig. 3.6 til 3.8. Figurane viser berekningsmessig fordeling av trafikk ut frå trafikkmodell.

Fig. 3.6 Fordeling av trafikk frå Langeland

Page 22: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

21

Fig. 3.7 Fordeling av trafikk frå Hafstadflata

Fig. 3.8 Fordeling av trafikk frå rv. 5 vestfrå

Page 23: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

22

3.4. Ulykker I Statens vegvesen sitt ulykkesregister blir ulykker med personskade registrert, ulykker med berre materielle skader blir normalt ikkje registrert. Frå 2001 til 2009 er det registrert totalt 106 ulykker i planområdet, jfr. fig. 3.9. I to av desse ulykkene var det ikkje personskade, og i 94 av dei lettare personskade. 78 av ulykkene skjedde på riksvegnettet, 19 på fylkesvegar og 9 på kommunale vegar. I 15 av ulykkene var motorsykkel involvert, medan syklistar var involvert i 6 av ulykkene og fotgjengarar/akande i 14 av ulykkene. Ulykkespunkt er definert som ein strekning på under 100 m med min. 4 ulykker dei 4 siste åra. I planområdet er det eit slikt punkt, krysset mellom fv. 609 og E39, som har hatt 4 ulykker på 4 år. Ingen av ulykkene førte til alvorleg personskade. I tråd med prioriteringa i nullvisjonen har vi sett litt nærare på dei ulykkene som førte til drepne eller alvorleg personskade. Det var ei dødsulykke i perioden. Dette var ei arbeidsulykke med traktor på fv. 482 i Sundsdalen, og er altså ikkje relevant for det aktuelle vegnettet i planarbeidet. 9 av ulykkene ga 11 alvorlege personskader, av desse var 6 på E39, 2 på rv. 5 og ei ulykke på kommunal veg. Motorsyklistar var involvert i 3 av ulykkene, syklistar var involvert i 2 av dei og fotgjengarar/akande i 3. To av desse 9 ulykkene skjedde i avkjøring/kryss, 3 av ulykkene var møteulykker og to utforkjøringar.

Fig. 3.9 Ulykker på riks- og fylkesvegnettet 2001-2009

Page 24: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

23

3.5. Arealbruk Store deler av arealet i planområdet er teke i bruk som byggeområde, som masseuttak eller anna, jfr. fig. 3.10 for Førde kommune. Dei mellomliggande areala er definert som LNF-område i kommuneplanens arealdel og kjem til syne på kartet. I desse områda er det også spreidd busetnad med einebustader og noko næringsverksemd. Det er ikkje utarbeidd plan for kjerneområda for landbruk i Førde kommune. Dei siste åra har det vore ein del bustadbygging aust for sentrum, på Farsund og Sunde. Det er og regulert eit bustadfelt i Pinndalen ovafor Bruland. Mye handelsverksemd er lokalisert i sentrum, men dei siste åra har det vorte stadig fleire etableringar, både ved Sanderplassen, nordvest på Øyrane og på Brulandsvellene. I tillegg til sentrale næringsområde er det næringsområde på Reset langt oppe i Halbrendslia, og det er ein del verksemd langs rv. 5. Jfr. kap. 3.10 er det ein del større massetak i planområdet.

Fig. 3.10 Byggeområde definert i kommuneplanen sin arealdel (Førde kommune) Planområdet i Gaular er, utanom fritidsområdet på Langeland, for det meste jordbruksområde med spreidd busetnad. Det ligg eit lite næringsområde (campingvognutsal) inn til E39 sør for Langeland. Heller ikkje Gaular kommune har utarbeidd plan for kjerneområda i landbruket.

Page 25: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

24

3.6. Landskapsbilete Hovuddrag Området ligg innanfor landskapsregion 22; Midtre bygder på Vestlandet. (NIJOS rapport 10/2005). Landskapet i denne regionen består av fleire mellomstore fjellområde mellom fjordløpa. Landformene varierar men mest utbreidd er avrunda paleiske fjellformer, men alltid i ein grovare mosaikk med enten større åsar, storkuperte vidder eller meir typiske glasiale fjellformer. Landskapet si hovudform i Førde er at dette er ein U-dal. Fjellformene er store og avrunda og fjelltoppane Hafstadfjellet (705 m.o.h), Førdsnipa (863 m.o h) og Viefjellet (705 m.o.h) fungerer som landemerke. Førde er eit storskala landskap. Den horisontalt orienterte dalbotnen i Førde kan delast i ein indre og ein ytre del. Den indre delen står fram som eit ope og grønt landbruks- og naturområde. Den ytre delen er tett utbygd. Dei vertikale elementa er karakterisert ved skogkledde åsar og lisider. Med unntak av Slåttebakkane finn ein bebyggelse i nedre del av åssidene. På Bruland er dei store terrassane og reinene dominerande. På austsida av elva finn ein eit terrasselandskap av nasjonal prioritet. Terrasseformene står klart fram, men på grunn av eit sandtak har terrengforma noko redusert visuell verknad. Austover frå Bruland vert landskapet trongare før det igjen opnar seg ved Bergavatnet. Landskapet rundt Movatnet står fram som ope.

Fig. 3.11 Vatna og elvane er karakteristiske for landskapsbilete i Førde

Page 26: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

25

Nær kontakt med vatn er òg noko som er med på å karakterisera Førde. Sentrumsområdet ligg i nær kontakt med fjorden. Jølstra renn gjennom heile Førde og saman med Anga er ho med på å gjera rennande vatn til eit karaktertrekk i dalbotnane. I Førde finn ein òg mange vatn som til dømes Bergavatnet, Movatnet, Bekkjevatnet og Langelandsvatnet. Desse står fram som rolege vasspeglar. Sjølve det urbane bysentrumet ligg på begge sider av Jølstra der E39 og Rv5 møtest. Det er samanhengande byggeområde vestover til Ytre Øyrane og Førdefjorden.

Opplevingsverdi Elva Jølstra svingar seg gjennom det store landskapsrommet, og saman med elva Anga gir dei Førde og sentrumsområdet stor opplevingsverdi. Elvane er viktige for landskapsbiletet og gjer rennande vatn til eit karaktertrekk i dalbotnane. Vegetasjon i randsonene mellom elva og landbruksareala er med på å gje det opne landskapet variasjon. Jordbruksområda med den intensivt dyrka elveflata, dei graskledde terrassane, elva, vegetasjons- og eigedomslinjer, lauvskogkledde lier som del av eit storskala landskap er viktig for vegopplevinga.

Fig. 3.12 Utsikt mot Førde. Sentrumsområde med tett bebyggelse og kjøpesentra nærast fjorden med det opne jordbrukslandskapet på elvesletta omkransa av lauvskogkledde åssider med fjell bakanfor. Dei mange opne grustaka langs vegen pregar landskapet på ein negativ måte.

Page 27: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

26

Eksisterande E39 føl Langelandsvatnet før den går i bratte slyng ned Halbrendslia. Rv. 5 går nordover gjennom tettbygde deler av Førde sentrum og over deltaet Øyrane før den kryssar munninga av Angedalselva og svingar vestover mot Erdal. Gjennom Førde føl E39 fjellfoten i sør til den kryssar Sunde bru og går på nordsida av Movatnet og fortset inn i skogsområdet frå Movika til Moskog. Opplevingsverdien i dag er høg. Vegen går langs vassdrag heile vegen med vatna Langelandsvatnet, Bekkjevatnet, Bergavatnet, Movatnet og har mange stader godt utsyn til elvane Jølstra og Angedalselva.

Page 28: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

27

3.7. Nærmiljø og friluftsliv Mye av marka og fjellområda rundt Førde er brukt som turområde. Området frå og med Langelandsvatnet og vidare vestover er markert som eit regionalt viktig friluftsområde i fylkesplan for arealbruk. Dette er eit viktig turområde både om sommaren og vinteren. Langeland skisenter ligg i sørenden av Langelandsvatnet og er mye brukt. Det er her lysløype, oppkjørte turløyper og opparbeidd parkeringsplass. Det er og hoppbakkar ved Kleiva på austsida av E39, og Langelandsvatnet er mye brukt til bading om sommaren.

Fig. 3.13 Friluftsområdet på Langeland (Kjelde. Fylkesatlas Sogn og Fjordane)

Andre lokalt viktige friluftsområde som er registrert i FRIDA er: Viefjellet/ Flugedalen: Turområde aust for Førde. Flott utsikt over Førde. Reset: Turutgangspunkt sør for Førde, langt oppe i Halbrendslia. M.a. går ”Den

Trondhjemske Postvei” forbi Reset. Den kjem frå vestsida av Langelandsvatnet og går vidare til Halbrend skule og mot sentrum. Det er ein mykje nytta turveg – frå sentrum mot Langeland, men mange tar også turen frå Reset. Rester av vegen finn ein elles att gjennom byggefeltet på Farsund og vidare austover i Kusslia.

Bekkjevatnet: Viktig turområde sør for Førde. Området er seinare utpeika som Bymarka, det nære frilufts- og rekreasjonsområdet for Førde – jfr. Kommuneplanens arealdel. Bymarka er Førde sitt nærområde for friluftsliv - nær byen men samtidig borte frå motorisert støy og trengsel. Det er etablert gangsti rundt heile vatnet med rasteplassar og gapahukar. Hunserasta i austenden er Bekkjevatnet er eit populært turmål. Frå her kan ein også gå stien til toppen av Hafstadfjellet.

Viastølen/ Digernes: Turområde/ - badeplass/ naturskjønt område.

Page 29: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

28

Halbrendsnipa, Førdsnipa, Viefjellet og Hafstadfjellet er alle populære turmål. Merka stiar fører til topps frå fleire punkt i låglandet. Stiane er brukt vesentleg på barmark – i mindre grad på ski. Kommunen har vedtatt reguleringsplan for ”Bystien”. Det er ein trase frå sentrum og rett mot toppen av Hafstadfjellet (705 m.o.h) dels som sti, dels med trapper. Ein folkebevegelse står bak tiltaket som har anleggsstart 01.10.2010. Stien skal vere klar til bruk sommaren 2011. Frå alle sentrale bustadområde i Førde er det god tilkomst til bustadnære turområde rett frå bustadområda, det er i svært liten grad nødvendig å krysse sterkt trafikkerte vegar for å komme til desse turområda. I Erdalen langs rv. 5 nordvest for Førde er det ein mye brukt badeplass. Movika aust for Førde er også mye brukt til bading og anna friluftsliv. Med unnatak av strekninga langs Langelandsvatnet til Reset passerer dagens E39 nær inntil eksisterande gardstun og andre bygningar, og busetnaden er vesentleg påverka av vegar og trafikk. Mange bustader ligg nære høgt trafikkerte vegar, og har ei støybelastning som er høgare enn dei krava som er sette for bygging av nye bustader/vegar. Men viktige målpunkt som skular, barnehagar, leikeplassar og idrettsplassar er i stor grad plassert slik at ein ikkje treng krysse sterkt trafikkerte vegar for å komme dit. Unnatak frå dette er Halbrend skule, der mange må krysse E39, og Førde barneskule og Førde ungdomsskule og idrettsanlegga nær dei. Her er fv. 481 Angedalsvegen tilkomstveg for mange.

Page 30: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

29

3.8. Naturmiljø Naturmangfaldlova (NML) trådte i kraft 19. juni 2009 og innfører nokre viktige miljørettslege prinsipp (§§ 8 – 12) som skal leggjast til grunn for offentlege vedtak. Dette gjeld kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming, kostnadsansvar og miljøriktig teknologi og drift. I høve til utredning av konsekvensar for naturmiljøet er det eit tydelegare krav til dokumentasjon og undersøkingar med innføring av naturmangfaldlova. Det finst ei rekke registreringar av naturmiljø som inngår i grunnlaget for konsekvensutgreiinga:

NATURBASEN: Her er delvis overlapp med EDNA. Naturbasen er den viktigaste kjelda til eksisterande registreringar på tema naturmiljø. Her finn ein verna område, naturtypar og viltlokalitetar (for Gaular og Førde er ikkje viltdata lagt inn i naturbasen).

Fylkesatlas Sogn og Fjordane; EDNA (registrerte områder av naturinteresse). Dette er eldre registreringar. Dei viktigaste lokalitetane er lagt inn i naturbasen. Dei lokalitetane som berre ligg i EDNA (fylkesatlasen) har lokal verdi. Følgjande lokalitetar finn ein berre i EDNA:

o Movatnet: Næringsfattig overvintringsområde for fugl, Reservevasskjelde for Førde o Movatnet Sør: Artsrik fauna sør for Movatnet o Viafjellet Sør: Artsrik flora på sørsida av Viefjellet o Løland-Soleide: Mektige terrasser i fleire nivå – opp til 60 meter som vert rekna som

marin grense o Bruland: Gråor – heggeskog o Bekkjevatnet: Næringsfattig vatn, rasteplass for våtmarksfugl o Kolltjønn: Næringsfattig vatn, hekkeplass for våtmarksfugl

Naturtyperegisteringane i kommunen (Miljøfaglig Utredning ANS, rapport 2005-15, med vedlegg av april 2005). Lokalitetar er lagt inn i naturbasen. Rapporten gir nærare opplysningar om biologisk mangfald i dei ulike områda, registrerte rødlisteartar av ulike kategori i høve til å vere trua/ sårbare eller sjeldne.

Artsdatabanken har ei teneste som heiter Artskart. Her kan ein finne stadfesta informasjon om til dømes truga og sårbare artar (funn) som blant anna stilkvasshår og firling ved utløpet av Jølstra. Begge artane er raudlista som VU (sårbar). Det er også funn av den svartelista kjempebjørnkjeks (framand art) ved utløp av Bekkjevatnet

Det er gjort ein del registreringar av flaggermus i planområdet. Lokalitetar for nordflaggermus er registrert blant anna ved Movatnet og nær Førde sentrum (Kartlegging av flaggermus i Sogn og Fjordane, Kunnskapsstatus 2004, Tore Christian Michaelsen & Jeroen van der Kooji)

Verna område: Det ligg tre naturreservat innanfor den ytre planavgrensinga. Eitt sentralt i planområdet og to i utkanten sør for Langeland. Desse er Digernesvatnet NR (våtmarks-reservat), Skilbreidvanet NR (våtmarksreservat) og Svarteliåsmyra NR (myrreservat).

Page 31: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

30

Fig. 3.14 Lokalitetar i naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning)

Fig 3.15 Lokalitetar i EDNA (fylkesatlas Sogn og Fjordane) Påkjørsel av hjort blir registrert fortløpande. I planområdet er dette eit problem først og fremst på E39 aust for Førde i området frå Sanderplassen til Moskog. Ved Moskog er det etablert ledegjerder.

Page 32: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

31

3.9. Kulturmiljø Det finnast ei rekkje spor etter bruk av området i førhistorisk tid. Også frå nyare tid er det mange kulturhistorisk verdifulle element innafor både plan-, influens- og nærområdet. Nokre av dei er: Automatisk freda kulturminne:

Lok 132156 Dyrkingsspor Lok 64094 Gravhaug ved Kleiva (sjølve haugen fjerna, men grava intakt) Lok 108054 Gravfelt på Bøbakkane (18 røyser og 4 steinsirklar + tuft), gnr 43/8 Lok 64082 Gravfelt på Vie (16 gravhaugar) gnr 43/7 Lok 85829 Mellomalder kyrkjetuft og Lok 6331 gravplass ved Vie Lok 87339 Mellomalderbygning på Sunnfjord Museum Lok 140909 Tjærebrenningsanlegg, gnr 47/2 Lok 140904 Kokegrop, gnr 47/2

Vedtaksfreda bygningar:

Lok 87335 Futegarden på Bruland Lok 87336 Freda våningshus, Kirkevolden, gnr 21/18 Lok 87337-1 Loft ved Sunnfjord Museum Førde Sentralsjukehus er med i Landsverneplanen for Helse- og omsorgsdepartementet. Her

er eksteriør og delar av interiør i bygget frå 1979 foreslått i fredningsklasse 1. Også Teknisk sentral, som er oppført samstundes med hovudbygningen, inngår i anlegget og er foreslått i fredningsklasse 1. Forskriftsfredinga er under utarbeiding.

Fig. 3.16 Den vedtaksfreda Futegarden på Bruland (Foto, Førde kommune)

Page 33: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

32

Nyare tids kulturminne:

Sunnfjord Museum med bygdetun i eit fint kulturlandskap Den Trondheimske postveg går parallelt med E39 og ligg fleire stader innafor planområdet Stølsområdet ved Hafstadstølane Lok 112839 Brygge ved Jektehola Tyskarbrakker langs E39 ved Førde sentrum Bystyret i Førde har laga ein rapport (av 26/9-2007) over 19 spesielt bevaringsverdige

bygningar/miljø i kommunen. Denne skal "danne grunnlaget for planarbeidet og bygningsvernet i Førde kommune" (Bystyret, sak 054/07). Fleire av dei registrerte bygningane ligg i nærleiken av planområdet.

Page 34: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

33

3.10. Naturressursar Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) utarbeidde i 2007 eit ressursgrunnlag for sand, grus og pukk for heile fylket. Førde kommune vil i følgje rapporten vere stor produsent av både sand, grus og pukk i lang tid framover. Produksjonen dekkjer eige behov og forsyner også andre kommunar. Dei viktigaste førekomstane i planområdet er regulert til masseuttak.

Fig. 3.17 Utsnitt frå NGU sitt ressurskart for grus- og pukkressursar

Page 35: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

34

Førde har ein hjortestamme på om lag 1300 dyr. For enkelte kan hjort vere ei tilleggsnæring i samband med jakt. Furu, gran, bjørk og or er dominerande treslag. Boniteten er varierande og dei største samanhengande voksterrike områda er i den vestvendte lia av Hafstadfjellet og lia mot Bruland. Ein del av skogen blir drive og vedlikehalde som næring. Det er fleire gode jordbruksområde i planområdet. I området frå Storehaugkrysset opp mot Langeland er det fleire gardsbruk. Førde har store samanhengande jordbruksareal som strekkjer seg frå Bruland og Vie heilt ned til Førde sentrum. Bustadfelta er plassert kringom i liene, høgre i terrenget enn det mest produktive og lettdrivne jordbruksarealet. Også i Kusslia er det aktivt jordbruk, det er det og i området rundt Mo jordbruksskule. Førde kommune har sitt sentrale vassforsyningsanlegg frå Gravvatnet sør for Farsund.

3.11. Ras og flaumfare

3.11.1. Flaum Elvane Jølstra og Anga møtes i det flate partiet aust om Førde sentrum. Anga reagerer spontant på store nedbørsmengder - Jølstra noko tregare. Det er utarbeidd kart (NVE, Flaumsonekart, Førde, 2000) som syner kva områder som vil stå under vatn ved ei rekke flaumsituasjonar, 10-årsflaum, 20-år, 100-år, 500-år m.m, desse karta er retningslinjer ved all arealplanlegging i området. Flo og fjære har betydning for i kva grad elva kan ”levere” vassmengdene til sjøen. Ved ekstremflo kombinert med store nedbørsmengder reknar ein med at nivået på sjøen har innverknad like til møtepunktet for dei 2 elvane.

Fig. 3.18 NVE Flaumsonekart, 10 års flaum

Page 36: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

35

Fig. 3.19 NVE Flaumsonekart, storflo og 500 års flaum

Page 37: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

36

3.11.2. Ras Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har registrert skredhendingar på og langs vegnettet slik det går fram av kartet. Det dreier seg om steinsprang, jord- og lausmasseskred.

Fig. 3.20 Skredhendingar på veg (kjelde NGU, Skrednett) NGU har også uarbeidd kart som syner potensielle fareområde for skred. Områda er datamessig berekna ut frå hellingsgrad på terrenget og kartet er dermed noko usikkert. Ved val av framtidige linjetrasear og tunnelpåhogg er desse karta eit grunnlag for meir detaljerte vurderingar.

Page 38: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

37

Fig. 3.21 Varsemdkart med omsyn til steinsprang (Kjelde NGU, Skrednett)

Page 39: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

38

4. Målsetting Ut frå situasjonen i dag og dei føringane som er gitt for planarbeidet er desse målsettingane utarbeidde:

4.1. Samfunnsmål Utvikle E39 på strekninga Langeland - Moskog som lekk i eit effektivt nord-sør-samband på

Vestlandet innanfor dei rammer og føringar som er gjeve i NTP. Val av løysing for E39 må gi ei god tilknyting til rv. 5 mot Florø og mot anna lokalvegnett. Veg- og transportløysingar skal bidra til å skape ei god sentrumsutvikling i Førde.

4.2. Effektmål Transportkostnaden og reisetida for gjennomgangstrafikk og trafikk til/frå Førde må bli

redusert Del av trafikken i Førde som er gåande og syklande må aukast Del av trafikken i Førde som er kollektivreisande må aukast

4.3. Resultatmål Utarbeide kommunedelplan i samsvar med framdriftsplan gitt i kap. 6.4.3. Tilrådd alternativ i planen skal stette dei samfunnsmål og effektmål som er gitt.

4.4. Andre omsyn I tillegg til desse spesifikke måla for prosjektet er det mange omsyn som generelt må vurderast ved utbygging av vegar. Desse gjeld også for dette prosjektet. T.d. har Nasjonal Transportplan mål om trafikktryggleik og om universell utforming. Det er mange tema som skal konsekvensutgreiast, jfr. kap. 6.2. Ved tilråding må ein, i tråd med normal prosedyre etter hb. 140, omtala i kap. 6.3.4. også vurdere andre tema i tillegg til måloppnåing for dei spesifikke måla som er gitt her.

Page 40: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

39

5. Omtale av moglege tiltak og alternativ Vi listar i dette kapitlet opp mange moglege tiltak og mange forskjellige korridorar for nye vegalternativ. For å avgrense omfanget av planarbeidet vil ein innleiingsvis gjennomføre ein silingsprosess blant moglege alternativ. I denne prosessen vil vi prøve å involvere mange, prosessen er nærare omtalt i kap. 6.1.2. Vidare i kap. 5.2-5.4 er moglege tiltak og alternativ omtala, inndelt etter kor omfattande tiltaka er. Alle tiltak her skal i det vidare arbeidet samanliknast mot referansealternativet Alternativ 0, jfr. kap. 6.1.1.

5.1. Viktige problemstillingar Eit av problema i dag er at det overordna vegnettet på lange strekningar er det einaste vegnettet gjennom planområdet. Dette gjør at vegen samtidig blir både hovudveg og lokalveg, og gir redusert framkomst for gjennomgangstrafikk på det overordna vegnettet. Først og fremst skuldast dette lange strekningar med redusert fartsgrense, men all lokaltrafikken gir og noko redusert kapasitet i delar av døgnet. Halbrendslia med stor stigning, smal veg og dårleg kurvatur er ein flaskehals for tunge kjøretøy. At det overordna vegnettet går gjennom sentrumsområdet gjør samtidig at vegane blir ei barriere, og vegen ligg som eit hinder for sentrumsutvikling. Førde sentrum må, slik det er no, ta store omsyn til E39 og rv. 5 ved arealplanlegging. Førde sentrum kan ikkje utvikle seg på eigne premissar. Både i og utanfor sentrum er det eit problem at det er få veglenker i vegsystemet. I sentrum gjør dette at all trafikk har få vegar å nytte, og dette gir tidvise kapasitetsproblem på dei få veglenkene som finst. Utanfor sentrum er det ofte berre ei veglenke, dette gjeld både frå sør, vest og aust. Vegnettet manglar omkjøringsmoglegheiter og er dermed svært sårbart med tanke på beredskap både ved uhell og vedlikehald. Dette problemet blir forsterka av at Sentralsjukehuset ligg sentralt i planområdet. Dagens vegnett gir ei veldig god tilknyting til Førde sentrum. Store delar av trafikken på det overordna vegnettet har Førde som målpunkt og det er derfor viktig å oppretthalde ei god tilknyting til Førde sentrum.

5.2. Tiltak som reduserer transportomfang og verker inn på reisemiddelval

5.2.1. Arealbruk Arealbruk er generelt eit viktig verkemiddel med tanke på omfang av transport. Kommunedelplanen skal ikkje omfatte arealbruk i seg sjølv, men jfr. kap. 6.3.1 vil vi, spesielt for større investeringstiltak, omtale korleis desse kan verke inn på arealbruk. Arealbruk og vegnett bør planleggjast slik at overordna vegnett i minst mogleg grad blir nytta som lokalvegnett, og slik at omfanget av transport blir redusert.

Page 41: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

40

5.2.2. Parkering Førde kommune har som målsetjing å utvikle eit tettare bysentrum. 100 nye bustader skal etablerast innan år 2017. Fortetting er nedfelt både i ”byutviklingsplanen” og i kommuneplanen sin arealdel. Parkeringsordninga, slik den fungerer i dag, er ei utfordring i forhold til å oppnå det bysenteret som kommunen ynskjer. Parkering legg beslag på store areal som i eit bysentrum betre kunne nyttast til møteplassar for folk flest, til bilfrie soner og nye bygg. Parkering i fjell eller under bygg er kostbart å etablere. Det er utfordrande i forhold til nye byggeprosjekt. Grunneigarar og kommune arbeider derfor med ei ny ordning for parkering. Om den nye ordninga lar seg gjennomføre eller ikkje, vil få si avklaring i løpet av 2011. Slik parkeringsordninga førebels er skissert, dreier det seg om å skipe eit privateigd selskap til å administrere parkeringa. Kommunen vil vere part i selskapet på lik linje med private parkeringsplasseigarar. Målsetjinga med arbeidet er å gi betre tilgjenge til forretning, kontor og andre besøksmål i sentrum, likeeins at den besøkande skal oppleve parkeringa som kundevenleg og einsarta i heile sentrum. Langtidsparkerande (jobb-parkering) må finne sin plass utanom dei mest sentrale parkeringsplassane. Spørsmålet om avgift, om gebyr for feilparkering, skilting og handheving vert overlate til parkeringsselskapet å bestemme. Kommunen vil framleis vere forvaltningsmynde i forhold til plan- og bygningslova sitt regelverk om parkering (antal plassar som skal etablerast, frikjøp m.m). Parkering på offentleg gate skal framleis handhevast av politiet. Dersom ny parkeringsordning vert innført med god oppslutning vert det aktuelt å redusere kravet til nye parkeringsplassar i samband med byggeprosjekt i sentrum.

5.2.3. Tiltak for kollektivtransport Tiltak for kollektivtransport som er aktuelle i Førde kan delast inn i tre hovedkategorier.

5.2.3.1. Rutetilbodet/prisar

For å få fleire reisande kan ein opprette fleire ruter, endre trase på ruter, eller auke frekvensen på eks. ruter. Å redusere kostnaden ved reisene er også eit mogleg tiltak.

5.2.3.2. Tiltak på kollektivterminalar

I og med at E39 og rv. 5 møtast i Førde er byen eit viktig kollektivknutepunkt. Det er viktig at bussterminalen i Førde har ei god utforming, m.a. med omsyn til universell utforming. Med auka satsing på kollektivtrafikk er det viktig at terminalen har tilstrekkeleg kapasitet, og nødvendige oppgraderingar med tanke på dette må vurderast. Også andre busshaldeplassar må vurderast i planarbeidet, m.a. er busshaldeplassen ved Sentralsjukehuset svært mye brukt.

5.2.3.3. Tiltak på veg- og gatenett

På delar av det sentrale gatenettet i Førde, der det går bussruter, vil det vere aktuelt å leggje inn kollektivfelt. Ved innføring av slike tiltak må ein og sjå på moglege prioriteringar for kollektivtrafikk i kryss.

5.2.4. Tiltak for gåande og syklande Førde har vedteke å fokusere på Førde som sykkelby (kommunedelplanen for energi, klima og miljø 2010 – 2015) Målsetjinga er å gjere det trygt og attraktivt å sykle i Førde. Bruk av sykkel skal vere aukande. Det er eit mål å opparbeide samanhengande sykkelvegnett av god kvalitet på eksisterande, på oppgraderte og på nye strekningar i og rundt sentrum.

Page 42: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

41

Sykkelvegnettet er inndelt i: Hovedruter (4 stk ) mellom sentrum og dei største bustadområda Lokale ruter som knyter seg inn mot hovedrutene

Bystyret vedtok den 16.12.2010 handlingsplanen for Sykkelbyen Førde. Tiltaka i handlingsplanen er:

Arealplanlegging – forankre handlingsplanen i arealplanlegginga, ivareta omsynet til sykkelbruk

Hovednett for sykkelveg – etablere samanhengande sykkelvegnett langs definerte ruter Sykkelparkering – registrere behovet for og etablere parkeringsanlegg for sykkel Transportmiddel – Tilgjengelege syklar (t.d bedriftssykkel) Informasjons- og kampanjetiltak – sykkelveke, sykle til jobben, sykkelside på kommuneweb,

info, sykkelkart Drift og vedlikehald – sykkelvegdekke, lys, sikt, skilting/ merking, meldingsteneste

Tiltak for gåande må og vurderast som ein del av planarbeidet.

5.2.5. Bompengar For å få gjennomført større tiltak (kap. 5.4) kan det vere aktuelt å innføre bompengar i Førdeområdet. Bompengar er altså aktuelt som eit finansieringstiltak, og vil, ut frå trafikksituasjonen i Førde i dag der det ikkje er store kapasitetsproblem, ikkje bli vurdert som eit separat tiltak for å redusere trafikken i t.d. rushperiodane. Førebuing av bompengefinansiering er ein eigen prosess som må gjerast parallelt med planarbeid etter plan- og bygningslova. Normal prosedyre ved innføring av bompengar er (jfr. Statens vegvesen Handbok 102 ”Bompengeprosjekter”):

1. Eit lokalt initiativ, politisk forankra, om at ein ønskjer å vurdere bompengefinansiering. 2. På grunnlag av dette vedtaket vil Statens vegvesen utarbeide ein moglegheitsstudie som har

som formål: a. Å kartleggje om prosjekt (eller pakke av tiltak) kan bli finansiert heilt eller delvis

med bompengar innafor dei rammer Stortinget har gitt. b. Undersøke kva vilkår som skal leggjast til grunn for ei evt. bompengeordning. c. Klarleggje om det er lokal- og regionalpolitisk oppslutning om ei slik ordning

3. På grunnlag av vedtak fatta på grunnlag av moglegheitsstudie utarbeide ein meir detaljert finansieringsanalyse som det må bli gitt tilslutning til lokal- og regionalpolitisk. Normalt skal reguleringsplan vere grunnlag for ein slik analyse, men for bompengepakkar som omfattar fleire tiltak kan det gjerast unnatak frå dette.

4. Denne finansieringsanalysen blir sendt over for sentral handsaming og vil vere grunnlag for utarbeiding av ein Stortingsproposisjon. Det er Stortinget som fattar endeleg vedtak om bompengefinansiering.

Om det blir tatt eit lokalpolitisk initiativ til å vurdere bompengar må vi i dette planarbeidet vurdere kva verknad innføring av bompengar vil ha på omfanget av trafikk. I samband med det vil både prisen og plassering av betalingspunkt vere viktig. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for ein moglegheitsstudie. Endeleg utarbeiding av moglegheitsstudie bør gjerast når kommunedelplan/KU er vedteken. I moglegheitsstudien og i den meir detaljerte finansieringsanalysen vil det vere viktig å prioritere rekkefølgja av ulike tiltak.

Page 43: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

42

5.3. Utbetringstiltak Generelt vil utbetring av eks. vegnett vere eit alternativ til omleggingar omtalt i kap. 5.4. Slike tiltak kan både sjåast på som permanente og som mellombelse tiltak i påvente av større tiltak. Aktuelle tiltak som må vurderast ved utbetring er:

Mindre tiltak som t.d. o Forsterking o Grøfting o Punktvise trafikktryggingstiltak o Utbetring av enkeltkryss

Breiddeutviding Utbetring av kurvatur i dagens trase Krabbefelt (aktuelt i Halbrendslia)

For større utbetringstiltak vil det vere aktuelt å vurdere sanering av kryss og avkjørsler og bygging av samlevegar. For slike tiltak vil støytiltak inngå som ein del av tiltaket. Tiltak for gåande og syklande kan inngå i utbetringstiltak, både langs veg og ved kryssing av veg.

5.4. Nye vegalternativ Vi omtaler her nokre moglege alternativ/korridorar, men som omtalt innleiingsvis i kapitlet skal vi gjennomføre ein prosess tidleg i planarbeidet der det også kan kome inn andre alternativ, som evt. vil inngå i konsekvensutgreiinga, jfr. og kap. 6.1.2.

Fig. 5.1 Korridorar for nye vegalternativ. Kartet er ikkje uttømmande, andre korridorar kan og vere aktuelle

Page 44: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

43

5.4.1.1. E39 sør for Førde

Det mest aktuelle er alternativ som vil avlaste hele eller delar av dagens E39 i Halbrendslia for gjennomgangs- og tungtrafikk. Førebels ser tunnelar ut til å vere den mest realistiske løysinga da det er svært bratt i dei områda som ikkje er utbygd i dag. Pga. krav til stigning i tunnel (maks. 5 %) vil ein tunnel frå Hafstadflata til Langelandsvatnet bli minimum om lag 7 km lang. Tunnelar vil kunne starte i frå området sør for Langelandsvatnet til langt nede i Halbrendslia. Aktuelle tilknytingspunkt kan m.a. vere:

Mellom Tuftene og Kleiva sør for Langeland I sørenden av Langelandsvatnet Midt på Langelandsvatnet I nordenden av Langelandsvatnet Ved Halbrendsfossen Ved/under Brattebergkvia

I nord/aust reknar vi med at aktuelle endepunkt for tunnelar vil vere i frå heilt sentralt ved Storehagen bru til Brulandsområdet. Aktuelle tilknytingspunkt kan m.a. vere:

Området Storehagen bru – Langebrua Hafstadvellene (krysset ved Rema) Sanderplassen Brulandsberget Området Bruland-Pinndalen

Da mye av trafikken skal til Førde vil det å leggje tunnelen lengre vekk sannsynlegvis gi for liten avlasting av dagens vegnett. Med tanke på vegføring vidare austover (om tunnel blir vald der) synest det mest realistisk at eit tunnelinnslag i Brulandsområdet bør kome i området ved Brulandsberget. Med tanke på tilknyting til sentrum og rv. 5 kan det vere aktuelt å leggje hovudtunnelen aust mot t.d. Bruland/Sanderplassen, men samtidig ha kryss inne i fjellet med ein tunnelarm inn mot sentrum.

5.4.1.2. E39 aust for Førde

Med spreidd busetnad og nedsett fartsgrense på store delar av strekninga er ei vegomlegging austover mot Moskog aktuelt. Det kan vere aktuelt å gå over Jølstra og leggje vegen i ein tunneltrase som blir knytt til dagens vegnett rett aust for Moskog. Kor langt austover sjølve tunnelen skal gå må avklarast. Eit alternativ er å byggje tunnel til Kusslia med utbetring av dagens veg vidare austover mot Moskog. Ved Jølstra må traseen leggjast slik at ein unngår å gå gjennom eit stort massetak. På grunn av store landskapsinngrep og viktige natur-/kulturmiljø i Kusslia ser ei løysing med veg i dagen ikkje ut til å vere så aktuelt. Ei evt. vegløysing sør for dagens trase og sør for Movatnet ser og ut til å vere vanskeleg.

5.4.1.3. Rv. 5 nordvest for Førde

Trafikken frå vest må i dag kjøre gjennom Førde sentrum. Det kan vere aktuelt å prøve å få gjennomgangstrafikken ut av sentrum. Rv. 5 kan t.d leggjast i ein tunnel frå området Erdalen/Hornnes inn mot Angedalsvegen, samtidig som ein lager eit godt samband derfrå til E39 og evt. ny tunnel sørover frå t.d. Hafstadflata. Aktuelle tilknytingspunkt ved Angedalsvegen kan m.a. vere:

Rett aust for Førdehuset Oppe ved kryss med fv. 484 mot Sentralsjukehuset/Sanderplassen.

Page 45: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

44

Avhengig av kor tunnelen kjem ut ved Angedalsvegen kan eit slikt samband følgje t.d fv. 484 forbi sjukehuset eller følgje veg frå fv. 481 over til Hafstadflata som allereie er regulert. Pga. omsynet til jordbruk og til Jølstra er samband mellom desse mindre aktuelle. På vestsida kan det og vere aktuelt å leggje ein slik veg/tunnel i frå Øyrane.

5.4.1.4. Tiltak nær Førde sentrum

Mange aktuelle tiltak i dette området er omtalt i tidlegare trafikkplanar, jfr kap 2.2.1.3. Eit hovedmål for mange av tiltaka er å etablere eit gatenett, slik at trafikken kan fordelast på fleire vegar enn i dag og gi eit mindre sårbart vegnett. Andre tiltak kan og vere aktuelle, t.d. ei bru over frå Øyrane og mot fv. 609. Denne brua kan og bli vurdert som eit tiltak berre for gåande og syklande.

5.5. Massedeponi Blant aktuelle utgreiingsalternativ finst det fleire lange tunnelar. Lengde og standard for tunnelane vil bli avklara gjennom utgreiingsarbeidet, masseoverskotet kan vere på opp til 1,5 – 2 mill. m3. Det er eit mål å nytte desse massane på ein best mogleg måte, og det trengst område til både permanente deponi og til mellombelse deponi. Med tanke på samfunnsmessig nytte av massane vil første prioritet vere å nytte dei i område som er set av til utbyggingsformål og som treng oppfylling. Sannsynlegvis vil det vere eit deponibehov også ut over dette, og førebels har vi sett på desse områda som aktuelle for mellombelse eller permanente massedeponi:

Sandtak Bruland Moskog industriområde Sjøfronten i Førde

o Ytre Øyrane o Indre Hornnesvika

Sandtak Vie Sandtak Hafstad Steinbrotet Reset Flyplassen på Bringeland

I det vidare planarbeid kan det og vere aktuelt å sjå på andre område.

Page 46: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

45

6. Planprogram Statens vegvesen si handbok 140 Konsekvensanalysar skal nyttast i konsekvensanalysen både for metodikk og presentasjon av konsekvensar. For alle utgreiingsalternativa og for alternativ 0 skal det nyttast ein analyseperiode på 25 år. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytt til planarbeidet, gir ein oversikt over viktige grunnlagsutgreiingar som er gjort eller skal gjerast som ein del av planarbeidet, og kva konsekvensvurderingar som må utførast for å klargjere vesentlege verknader av tiltaket. Oversikt over innhaldet i planarbeidet, prosess for medverknad og prosedyre for definering av kva alternativ som skal utgreiast går fram av planprogrammet.

6.1. Alternativ/tiltak som skal utgreiast

6.1.1. Alternativ 0 Alternativ 0 er dagens løysing. Dette alternativet er med som eit referansealternativ i konsekvensutgreiinga og effekten av dei andre alternativa blir målt i forhold til dette. I tillegg til situasjonen i dag skal Alternativ 0 innehalde alle tiltak som er vedtatt i handlingsprogram. I vårt planområde gjeld dette gangveg frå Farsund til Kusslid på E39, utbetring av Bergumkrysset på rv. 5, og mindre trafikktryggingstiltak på fv. 481 Angedalsvegen.

6.1.2. Definering av alternativ som skal utgreiast I kap. 5.2 – 5.4 har vi omtalt aktuelle tiltak som kan vurderast. Vi har der ikkje definert kva tiltak/alternativ som skal utgreiast. Dette skal gjerast tidleg i planarbeidet. Ut frå innspel til planprogrammet og andre møte vil vi få opp alle moglege alternativ. Når vi har fått opp moglege tiltak/alternativ vil gjere ein fagleg jobb der vi vurderer desse. Målet er å sile vekk dei dårlegaste alternativa, slik at vi i vidare utgreiingsarbeid står att med eit handterleg tal alternativ/tiltak. Kriteria som skal inngå i vurdering av siling er:

Måloppnåing sett opp mot Effektmål gitt i kap. 4.2. Transportkostnad/reisetid vil vere mest relevant for lengre veglinjer, del reisande med kollektiv/sykkel og gange vil bli brukt ved vurdering av ein del tiltak i sentrumsområdet.

Korleis moglege tiltak/alternativ verker inn på arealbruk skal vurderast. Det skal utførast ei vurdering av kva avlasting av trafikk på eks. vegnett som aktuelle

alternativ gir. Kostnader ved tiltaka. I tillegg skal det gjerast ei enkel konsekvensanalyse rundt aktuelle veglinjer i dagen,

tunneltilknytingar og massedeponi for å klarleggje om nokre alternativ har stor negativ verknad med omsyn på ikkje prissette konsekvensar. Metodikken for dette er omtala i kap. 6.2.2. Analysane skal baserast på føreliggjande materiale og synfaringar. Det skal ikkje gjerast omfattande nye registreringar.

Det gjerast ei overordna vurdering av om veglinjer og tunnelpåhogg er utsett for rasfare. Det må til slutt gjerast ein samla vurdering av konsekvensar. Metodisk vil dette bli gjort som

omtalt i kap. 6.3.4, men må tilpassast desse grovare vurderingane.

Page 47: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

46

På grunnlag av dette vil det bli utarbeida ein silingsrapport med ei fagleg tilråding om kva alternativ som skal utgreiast vidare. Denne rapporten skal politisk handsamast i kommunane. Revidert silingsrapport etter politisk vedtak vil vere eit vedlegg til konsekvensutgreiing/kommunedelplanar når desse blir lagt ut til offentleg ettersyn.

6.1.3. Pågåande utgreiingsarbeid For nokre tiltak har Førde kommune allereie starta opp eit utgreiingsarbeid. Dette gjeld særskilt for ”Sykkelbyen Førde” (kap. 5.2.4) og for parkeringsordning (kap. 5.2.2). På desse områda skal det ikkje gjerast eigne utgreiingar i samband med dette kommunedelplanarbeidet, vi skal ta inn i våre dokument resultat frå det arbeidet som allereie er satt i gang.

6.1.4. Vegstandard og dimensjoneringsår For å kunne samanlikne prosjekta i Førde med andre prosjekt ved neste revisjon av Nasjonal Transportplan vil vi i dette dokumentet bruke 2018 som eit fiktivt opningsår for tiltaka. For å fastsetje standard på tiltaka vil vi bruke ein dimensjoneringsperiode på 20 år (10 år for kryss) ut frå det vi ser som eit realistisk opningsår. I det vidare arbeid vil vi nytte transportmodellar til å finne trafikktal i dimensjoneringsåret. Val av standard på tiltak vil bli velt ut frå trafikk i dimensjoneringsåret i samsvar med handbok 017 Veg- og gateutforming. Ved fastsetjing av vegstandard må ein og vurdere fartsgrense og standard på eks. og framtidig vegnett utanfor planområdet. Fråvik frå vegnormalane må avklarast etter normale prosedyrar, og skal vere avklart før planen blir lagt ut til offentleg ettersyn.

6.2. Samfunnsøkonomisk analyse Denne analysen blir gjennomførd i samsvar med Statens vegvesen si handbok 140: Konsekvens-analyser. Handboka gir tilråding for kva konsekvensar som skal og bør vurderast. I tillegg seier den kva metodar som skal nyttast ved gjennomføring av analysen Den samfunnøkonomiske analysen er delt inn prissette konsekvensar og ikkje-prissette konsekvensar. For kvart utgreiingstema inneheld programmet omtale av:

Definisjon av tema der dette er naudsynt Fokus for utgreiinga, kva som er oppfatta som dei viktigaste problemstillingane Utgreiingsbehov, ei konkretisering av kva ein treng av nye utgreiingar Metode; kva som er tilrådd metode Grunnlagsmateriale; oversikt over eksisterande kunnskap i form av planar, utgreiingar,

retningsliner, registreringar og databasar som vil vere viktig for utgreiinga, samt trong for eventuelle tilleggsutgreiingar.

Page 48: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

47

6.2.1. Prissette konsekvensar Definisjon av tema

Omfattar dei konsekvensane som kan kvantifiserast og verdsetjast i kroner.

Fokus for utgreiinga

Hovudfokus for dei prissette konsekvensane er å få fram dei transportøkonomiske verknadene tiltaket vil ha. Dette skjer gjennom ei nytte-/kostnadsanalyse.

Utgreiingsbehov

Byggekostnader. Byggekostnadene omfattar anleggskostnadene, byggherrekostnader, MVA og påslag for usikkerheit. Vurdering av byggekostnadene skjer ved den såkalla ANSLAG-metoden.

Framtidige driftskostnader. Det er lagt inn standardverdiar for ulike vegtypar i EFFEKT, desse vil bli sjekka opp mot nyaste erfaringstal.

Nytte-/kostnadsanalyse. Sjølve N/K-analysen omfattar følgjande hovudposter: o Nytte for trafikantar og transportbrukarar, herunder biltrafikk,

kollektivreisande, mjuke trafikantar. Her inngår både distanseavhengige kostnader, tidsavhengige kostnader og andre kostnader.

o Operatørnytte, d.v.s. nytten for busselskap, parkeringsselskap, bompengeselskap og andre private aktørar som driv off. transport

o Budsjettverknad for det offentlige. Dette er summen av inn- og utbetalingar over offentlige budsjett, inkludert transportetatane. Viktige postar her er: Investeringar, drifts- og vedlikehaldskostnader, skatteinntekter m.v.

o Samfunnet elles: Gjeld ulykkeskostnader, kostnader ved støy og luftureining, restverdi av anlegget og skattekostnader. Støysonekart vil bli utarbeidd for dei aktuelle alternativa.

Metode Handbok 140. Statens vegvesen sitt verktøy EFFEKT vert nytta for å rekne dei prissette konsekvensane. Omgrepet netto nytte blir brukt til å presentere nytten av prosjektet. Netto nytte er noverdien av summen av nytte for de ulike aktørane med fråtrekk av noverdien av kostnadene som følgjer med det å gjennomføre og drifte tiltaket. Netto nytte blir målt som endringar i høve til alternativ 0. I eit byområde som Førde er det i utgangspunktet ein samla netto nytte for dei alternativa som analyserast som skal presenterast. For å få fram denne må ein kople trafikkmodellar og EFFEKT gjennom Trafikantnyttemodulen og Kollektivmodulen. Det kan også vere aktuelt å gjennomføre enklare vurderingar for delalternativ ved meir tradisjonell bruk av EFFEKT. Analyseperioden er 25 år frå forventa opning av tiltaket, medan levetida vanligvis blir sett til 40 år. Som grunnlag for analysen vil opning av tiltak vil i planarbeidet bli sett til år 2018, dette for å kunne samanlikne mot andre prosjekt ved revisjon av Nasjonal Transportplan.

Eksisterande materiale

Handbok 140 Trafikktal

Page 49: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

48

Mange tema må utgreiast som eit ledd i arbeidet med dei prissette konsekvensane, m.a. må veglinjer konstruerast i samsvar med standardkrav i hb. 017 og teiknast opp. Andre tema er nemnt vidare her.

6.2.1.1. Trafikk

Å få oversikt over både trafikktal på lenkjer og kor trafikken går frå/til vil vere eit viktig grunnlag ved vurdering av alternativ/tiltak og for fastlegging av standard på veglenkjer. Trafikktal er også viktige ved vurdering av nytten av tiltaka. Ei vurdering av kollektivtrafikk og mjuke trafikantar inngår i vurdering av trafikktal. I arbeidet vil vi nytte Statens vegvesen sin Nasjonale og Regionale Transportmodell. For tiltak i sentrumsområdet trengst meir detaljerte vurderingar enn desse kan gi. Alternative metodar er:

Nytte eksisterande modell Cowi har utarbeida for Førde kommune, evt. med utviding og ny kalibrering

Bruke sonedata frå Førde sin modell til å detaljere Statens vegvesen sin Regionale modell Trafikktal utan bompengar skal nyttast både for vurdering av nytte og for dimensjonering. Om det kjem eit lokalpolitisk initiativ skal det gjerast ei separat vurdering av verknaden bompengar kan ha på trafikktala.

6.2.1.2. Trafikksikkerheit

Ein viktig del av arbeidet vil vere å vurdere korleis dei forskjellige alternativa vil verke inn på trafikksikkerheit. Trafikksikkerheit vil vere ein viktig premiss ved utforming av alternativ.

6.2.1.3. Geologi

Geologi må kartleggjast for å vurdere aktuelle tunnelalternativ med omsyn på kostnader til driving og sikring. Ein må undersøkje kva kvalitet fjellmassane har for å vurdere aktuell bruk av massane. Kartlegginga skal utførast i tråd med Handbok 021 Vegtunnelar. For tunnelar frå Langelandsområdet og nordover må ein vurdere evt. innlekkasjar med omsyn til Digernesvatnet naturreservat. I tillegg må det gjerast ei vurdering av rasfare for aktuelle veglinjer i dagen og tunnelpåhogg.

6.2.1.4. Geoteknikk

Ei grov kartlegging av temaet skal gjerast for å avklare at alternativ er gjennomførbare, og for å avdekke om det er behov for kostbare sikringstiltak. Mest aktuelle område er evt. brukryssingar over Jølstra og tunnelpåhogg. Større fyllingar og skjeringar må og vurderast.

6.2.1.5. Massedeponi

Det skal gjennomførast ei utgreiing av aktuelle massedeponi for å få plass til massar frå evt. tunnelbygging. Nokre aktuelle deponiområde er omtalt i kap. 5.5. Massane må utnyttast på ein best mogleg måte slik at dei kjem samfunnet til nytte. Massedeponi må plasserast slik at dei gir minst mogleg ulempe med omsyn til busette og til natur.

Page 50: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

49

Utgreiinga vil vere todelt: 1. Finne deponibehov I tillegg til at ein må vite lengde og standard for tunnelar inngår ei

vurdering av kva kvalitet massane har (sjå og kap. 6.2.1.2) og kva dei kan nyttast til. Dette vil verke inn på fordelinga mellom permanente og mellombelse deponi.

2. Finne eigna deponiområde Skal vurderast ut frå både ikkje-prissette konsekvensar og ut frå konsekvensar plassering har med omsyn til transport av massar. For mellombelse deponi inngår å vurdere støy frå knusing av massar

6.2.1.6. Tunnelar

Fleire lengre tunnelar kan vere aktuelle alternativ. I tillegg til geologiske vurderingar og vurdering av trafikktal er det nokre vurderingar som må gjerast av desse med omsyn til val av standard og vurdering av kostnader og som grunnlag for risiko- og sårbarheitsanalyse:

Vil lange tunnelar med stigning gi spesielle omsyn som må ivaretakast? Forbikjøringsfelt i tunnel og kryss i tunnel kan vere aktuelt. Slike løysingar må avklarast

med Vegdirektoratet før planutkastet blir lagt fram.

6.2.1.7. Bruer/konstruksjonar

Det skal utførast enkle forprosjekt for evt. bruer over Jølstra, for evt. rasoverbygg og for evt. lengre portalar ved tunnelpåhogg.

6.2.1.8. Støy og luftforureining

Som ledd i arbeidet vil vi utarbeide støysonekart for dei enkelte alternativ i samsvar med Rettleiar T-1442 frå Miljøverndepartementet. Vi vil og vurdere luftforureining i samsvar med planrettleiar rundt dette, som for tida er til slutthandsaming i Miljøverndepartementet. Spesielt for støy vil det vere viktig å innarbeide nødvendige tiltak ved vurdering av investeringskostnader. I tillegg vil vi bruke EFFEKT til å vurdere dette i samsvar med Handbok 140.

6.2.1.9. Vegeigar

Det skal i tilknytning til planarbeidet førast forhandlingar om framtidig eigarskap til nye og eksisterande vegstrekningar – inklusive gang- og sykkelvegar. Som minimum avtala eigarskap skal vere dei vegtiltaka som går inn i Førdepakken.

6.2.1.10. Kollektivtrafikk Førde er eit knutepunkt for kollektivtrafikk og godstransport. Effektive og nødvendige tiltak vert innarbeidd i kommunedelplanen.

Page 51: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

50

6.2.2. Ikkje prissette konsekvensar Handbok 140 skal leggast til grunn for ikkje prissette konsekvensar.

Figur 6.1 Konsekvensvifta (Handbok 140) Konsekvensvurderinga kan utførast ved bruk av den såkalla konsekvensvifta vist over og konsekvensane blir vist på ein skala med + og – med desse namna: ++++ Svært stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydeleg konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Svært stor negativ konsekvens Handbok 140 legg opp til at følgjande deltema kan utgreiast:

Landskapsbilete Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressursar

Konsekvensen for eit alternativ kjem fram ved at ein til slutt set saman konsekvensen for alle deltema.

Vurdering av dei ikkje prissette konsekvensane skjer ved ein systematisk gjennomgang av: VERDI, uttrykt gjennom tilstand, eigenskapar

og utviklingstrekk for tema i det området der vegprosjektet blir planlagt. Skala: Liten – Middel – Stor.

OMFANG av konsekvensen, d.v.s. kor store

endringar vegtiltaket vil føre til for det aktuelle temaet. Skala: Stort negativt – middels negativt – lite/intet – middels positivt – stort positivt.

KONSEKVENS som kjem fram ved å

samanhalde VERDI og OMFANG innanfor det enkelte tema.

Page 52: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

51

6.2.2.1. Landskapsbilete/bybilete

Definisjon av tema Temaet landskapsbilete/bybilete omhandlar dei visuelle kvalitetane i omgjevnadene og korleis desse vert endra som fylgje av dei ulike tiltaka. Temaet omfattar både opplevinga av landskapet sett frå omgjevnadene og frå vegen (reiseoppleving). Landskapsbilete omfattar omgjevnadene frå bylandskapet til det urørte naturlandskapet.

Fokus for utgreiinga

Planområdet vekslar frå naturlandskap til bylandskap. Det er eit mål at veganlegget skal framstå logisk og i tråd med karakteren til det området vegen går gjennom.

Utgreiingsbehov

Den visuelle verknaden av tiltaka skal skildrast, og det skal utarbeidast ei romleg analyse og realistiske illustrasjonar ved portalområde og av lengre nye veglenker i dagen, t.d. ved Moskog eller frå Bruland og austover. Illustrasjonane skal vise tiltaka sin innverknad på omgjevnadane. Den romlege analysen skal vise tydelege topografiske skilje i landskapet, utsiktspunkt, landemerke og viktige element som bind landskapet saman til heilskap.

Metode Handbok 140 3-D modellar eller fotomontasjar, perspektivteikningar og snitt, eller

andre eigna metodar skal nyttast for å illustrere aktuelle situasjonar, problemstillingar og løysingar.

Eksisterande materiale

NIJOS, landskapsregioner Den europeiske landskapskonvensjonen Tidlegare analyser av Førde BOTSFOR

Page 53: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

52

6.2.2.2. Nærmiljø og friluftsliv

Støy og luftforureining blir behandla som prissette konsekvensar, jfr. kap. 6.2.1.8. Definisjon av tema

Nærmiljø og friluftsliv handlar om utandørs opphald og fysisk aktivitet i bustad- og tettstadnære uteområde, byrom, parkar og friluftsområde. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal synleggjere tiltaket sine verknadar for dei busette og brukarane av dei områda. I analysen av nærmiljø vert det vurdert korleis tiltaket svekkar eller betrar dei fysiske tilhøva for trivsel, samvere og fysisk aktivitet i uteområda. Konsekvensar for tilgjenge til friluftsområde skal utgreiast. Motoriserte aktivitetar inngår ikkje i tema nærmiljø og friluftsliv. Sjølv om nærmiljø og friluftsliv er overlappande tema, vil dei i nokre tilhøve stå i motsetnad til kvarandre. Tiltak som er negative for det eine, kan ha positive verknadar for det andre. I så fall er det viktig at motsetnadane kjem fram, og ikkje skildre det som eintydig positivt eller negativt.

Fokus for utgreiinga

Vurdering av korleis nye veglenker avlastar trafikk på eks. vegnett og dermed reduserer barriereverknad og andre ulemper med omsyn til nærmiljø og friluftsliv. Samtidig kan nye veglenker i seg sjølv gi dårlegare eller betre tilgong til nærmiljø- og friluftsområde. Moglegheitene for vidareføring av og tilrettelegging for turgåing, til fots og på ski, sykling og riding i nærmiljøet er derfor ei utfordring og problemstilling.

Utgreiingsbehov

Endring i barriereverknad skal vurderast. Konsekvensar for friområde og friluftsområde skal vurderast i høve tilgjenge

og endra støybelastning. Konsekvensane av nye trasear skal vurderast med omsyn til busetnad og

busetnaden sitt nærmiljø. Konsekvensar for nærmiljøanlegg, som barnehage, skule, idrettsanlegg og

leikeplassar skal utgreiast. Kartleggje friluftskvalitetar og identifisera influensområdet for nærmiljø og

friluftsliv. Metode Handbok 140

Innhente informasjon frå offentlege etatar, lag, organisasjonar og lokalkjende personar.

Registrering i felt. Relevante handbøker frå DN

Eksisterande materiale

Fylkesatlas Sogn og Fjordane – Lokalt viktige friluftsområde (FRIDA) Utførte registreringar av gang- og snarvegar og viktige målpunkt

Page 54: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

53

6.2.2.3. Naturmiljø

Definisjon av tema

Temaet omhandlar naturtypar og artsførekomstar som er viktige for dyr og planter sitt levegrunnlag, samt geologiske element. Omgrepet naturmiljø omfattar alle førekomstar på land, i sjø og i vatn, og biologisk mangfald knytt til desse.

Fokus for utgreiinga

Ein ny eller utbetra veg, inkl. massedeponi, kan ha direkte konsekvensar for ulike naturtypar og artar, og det kan gi konsekvensar på sikt, som fylgje av oppdeling av heilskaplege miljø.

Utgreiingsbehov

Basert på kjende registreringar, samt supplerande undersøkingar/registreringar, skal det vurderast kva konsekvensar tiltaket har ved direkte inngrep og kva indirekte konsekvensar det kan føre til for naturtypar, artsmangfald og barriereverknad. Her inngår å vurdere korleis evt. tunnelar kan virke inn på naturreservata Digernesvatnet, Svarteliåsmyra og Skilbreivatnet. Det skal gjerast nye registreringar for vilt innanfor den delen av planområdet som skal utgreiast med tanke på mogleg trase eller tiltak/inngrep. For hjort skal område med endra fare for påkjørsel registrerast. Forslag til avbøtande tiltak for oppfølging i seinare planarbeid skal skildrast. Det skal gjerast kartlegging av viktige lokalitetar for flaggermus. Det skal vurderast kva verknad vegalternativa kan få for naturmangfaldet i Kusslia og eventuelt foreslå tiltak for å unngå/ minimere skade. I dette inngår å vurdere verknaden på grunnvassnivået.

Metode Handbok 140 Konsekvensutgreiing DN – handbok 11 Viltkartlegging DN - handbok 13 Naturtypekartlegging skal brukast ved registrering av

naturtypar som ikkje alt er registrert og ligg inne i naturbasen. Arbeidet skal basere seg på nyleg gjennomførde registreringar av biologisk

mangfald, og det må gjennomførast kvalitetssikring av eksisterande dokumentasjon. Eventuelle viktige område for biologisk mangfald som vert berørt skal skildrast og verdivurderast.

Ein skal oppfylle krava til utgreiing og konsekvensvurdering i samsvar med miljørettslege prinsipp i naturmangfaldlova.

Eksisterande materiale

Fylkesatlas Sogn og Fjordane – nasjonalt og regionalt viktige naturtypar (EDNA)

Naturtypekartlegging i Førde kommune Naturtypekartlegging i Gaular kommune Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning) Artsdatabanken og databasabe for sopp, lav, mose ved Bergen Museum NGU – geologi og geologiske førekomster

Page 55: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

54

6.2.2.4. Kulturmiljø

Definisjon av tema

Kulturminne og kulturmiljø er viktige kjelder til kunnskap om samfunn og levevilkår i fortida. Eit kulturmiljø omfattar område der kulturminne inngår som ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturminne, som andre ikkje-fornybare ressursar, må forvaltast på ein slik måte at ein tek vare på spor frå tidlegare generasjonar og kan overlevere dei til nye generasjonar. Då ein ikkje kan ta vare på alt som menneska har skapt gjennom tidene, er det naudsynt å prioritere kva som er viktig å ta vare på. Temaet kulturmiljø tek utgangspunkt i dei kulturhistoriske verdiane innafor influensområdet av planen, og vurderer korleis tiltaka vil påverke desse.

Fokus for utgreiinga

Området inneheld heilskaplege kulturmiljø, automatisk freda kulturminne, vedtaksfreda kulturminne, verneverdige bygningar og bygningsmiljø, gardsmiljø og nyare tids kulturminne. Desse kan verta råka av ei ny eller utbetra vegline.

Utgreiingsbehov

Deltema skal dekke både førhistoriske kulturminne, nyare tids kulturminne og heilskaplege kulturmiljø. Verdi, omfang og konsekvens i høve til deltema Kulturmiljø skal vurderast for alle trasealternativ nemnd i planprogrammet. Dei skal vurderast i forhold til 0-alternativet (eksisterande situasjon utan nokre tiltak). Vegtraseen og massedeponi sin innverknad på kulturminne og kulturmiljø skal både utgreiast i høve til direkte og indirekte påverknad/inngrep i kulturmiljøet. På bakgrunn av dette skal det utarbeidast ein samla vurdering av tiltaket sin verknad på heilskap og samanheng i kulturmiljøa. Medan planområdet er avgrensa av tiltaka sine fysiske grenser, må influensområdet i konsekvensutgreiinga definerast ut frå ein kulturfagleg bakgrunn. Det skal lagast oversikt og kartfesting over kulturminne og kulturmiljø og område med potensial for nye funn av til no ukjende automatisk freda kulturminne som ligg i influensområdet til tiltaka, slik at desse kan nyttast i detaljplanlegging. Verdiar, omfang og konsekvensar skal illustrerast med kart, skisser, foto, tabellar og liknande der det kan vere med på å klargjera utgreiinga. Ein må påregne ei systematisk kartlegging av både førhistoriske kulturminne, nyare tids kulturminne og heilskaplege kulturmiljø. Det same gjeld for område med potensiale for nye funn av til no ukjende automatisk freda kulturminne. Til dette arbeidet trengs både ein gjennomgang av tilgjengeleg kjeldemateriale og registrering i felt. I samråd med ansvarleg kulturstyresmakt skal det ved oppstart av konsekvensutgreiinga avklarast behov for ytterlegare undersøkingar for ikkje-synlege fornminne.

Page 56: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

55

Konsekvensutgreiinga for deltema kulturmiljø må utførast av kulturfagleg kvalifisert personell med kompetanse innan kulturminnefeltet frå høgskule, universitet eller liknande, samt god praktisk erfaring frå liknande arbeid.

Metode Handbok 140 Kjende kulturminne og kulturmiljø skal skildrast og kartfestast, kartet

skal og vise kvar ein kan forvente å finne ikkje-kjende kulturminne. Område med potensial for funn og behov for ytterlegare granskingar skal avgrensast på kart.

Grundig kjeldegransking og feltarbeid vert viktig. Eksisterande materiale

Fylkesatlas Sogn og Fjordane – Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap

Freda kulturminne (Askeladden) Registreringsrapportar hos Sogn og Fjordane fylkeskommune Bygningar i SEFRAK-registeret S&F fylkeskommune, Fylkesmannen i S&F og SVV i S&F; ”Den

Trondhjemske postvei”, hovudplan for restaurering og forvaltning av postvegen, 1995

Landsverneplanen for Helse- og Omsorgsdepartementet Rapport (av 26/9 2007) om 19 spesielt bevaringsverdige bygningar/miljø i

Førde kommune, jfr. Bystyret sak 054/07.

Page 57: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

56

6.2.2.5. Naturressursar

Definisjon av tema

Naturressursar er ressursar frå jord, skog og andre utmarksareal, fiskebestandar i sjø og ferskvatn, vilt, vassførekomstar, berggrunn og mineralar. Temaet omhandlar landbruk, fiske, reindrift, vatn, berggrunn og lausmassar som ressursar.

Fokus for utgreiinga

Delar av planområdet ligg i eit aktivt landbruksområde. Ein bør søke å unngå tap og oppdeling av samanhengande landbruksareal. Det er mange massetak i området. Ein bør søke å unngå beslag av areal som desse kan nytte.

Utgreiingsbehov

Det må utarbeidast eit arealrekneskap for dyrka mark. Ulemper knytt til arrondering og barriereverknad for omkringliggjande areal må kartleggjast og avbøtande tiltak må utgreiast. Vurdere konsekvensar for ev. endring av grunnvassnivå og vassforekomstar, herunder høgdebasseng og reservevassforsyning for Førde, som fylgje av nye vegtrasear samt om nødvendig tilrå avbøtande tiltak.Vurdere konsekvensar for vassforsyning for busetnad som ikkje har forsyning frå det kommunale vassverket i Førde. Vurdere konsekvensane for fiske ved kryssing og nærføring av vatn og vassdrag. Vurdere konsekvensar for det maritime artsmangfald ved eventuelle utfyllingar / massedeponi i sjø. Vurdere konsekvensar med omsyn til grus- og pukkressursar, både dei som i dag er i drift og evt. potensielle område.

Metode Handbok 140 Verdsetting av jordbruksareal (ulike metodar som kan nyttast) Kommunane bidreg til kvalitetssikring av registreringar og vurderingar av

jordbruksproduksjon. Eksisterande materiale

Fylkesatlas Sogn og Fjordane – kjerneområde landbruk NGU – Brønnregisteret NGU sin grus og pukkdatabase Norsk institutt for skog og landskap – Gårdskart NIJOS - markslagskart

Fig. 6.2 Massetak og landbruk på Hafstad

Page 58: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

57

6.2.3. Samanstilling På grunnlag av dei gjennomførte konsekvensvurderingane vil dei samla konsekvensane for alle alternativ bli sett opp på ein systematisk måte i samsvar med prinsippa i Statens vegvesen si Handbok 140. I tillegg vil dei viktigaste verknadane og skilnadane mellom alternativa bli omtala. Det skal spesielt gjerast greie for korleis dei ulike alternativa sikrar måloppnåing i forhold til nasjonale og lokale overordna målsettingar, og korleis alternativa innfrir dette prosjektet sine spesifikke målsettingar i kap. 4. For val av alternativ skal viktige avbøtande tiltak som må førast vidare inn i reguleringsplanarbeidet listast opp.

6.3. Andre forhold

6.3.1. Lokal og regional utvikling Lokale og regionale endringar er i hovudsak indirekte verknadar og tilpassingar som over tid fylgjer av tiltaka. Det viktigaste å vurdere for dette prosjektet er:

Endra arealbruk som konsekvens av prosjektet Førde si rolle som regionsenter, både med omsyn til arbeidsplassar og med omsyn til handel

og service

6.3.2. Risiko og sårbarheit Det vil bli utarbeidd ein overordna ROS-analyse med fokus på sårbarheit ved ulykker og vedlikehald, tunnelrisiko og fareidentifisering. Med tanke på sårbarheit vil tilkomst til Sentralsjukehuset i krisesituasjonar vere eit tema. Risiko og sårbarheitsanalyse vil også liggje implisitt i dei tekniske utgreiingane og med omsyn til ytre miljø i dei ikkje-prissette konsekvensane. Trafikksikkerheit blir handsama under dei prissette konsekvensane. ROS-analysen skal elles innehalde alle tema som fylgjer av PBL § 4-3”.

6.3.3. Anleggsperioden Gjennomføring av anleggsperioden skal beskrivast under tiltaka og utgreiast for kvart tema både innafor prissette og ikkje prissette konsekvensar. Det skal skildrast korleis anleggsdrifta verkar inn på trafikkavviklinga på E39 og anna hovudvegnett, og korleis anleggsdrifta vil verke inn på byområdet og bumiljø m.m.

Page 59: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

58

6.3.4. Tilråding På grunnlag av det som kjem fram i konsekvensutgreiinga og samanlikninga av alternativ skal det utarbeidast ei tilråding. Arbeidsgang og prosedyre for konsekvensanalyse og tilråding er slik, jfr. Handbok 140:

Fig. 6.3 Prosedyre for tilråding Valt alternativ kan innebere tiltak på både riks-, fylkes- og kommunale vegar, og alternativet vil verke inn på framtidig sentrumsutvikling i Førde. Ved utarbeiding av tilråding må det derfor vere dialog mellom kommunane, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Det er eit mål å kome fram til ei tilråding som er godkjent av alle partar. I arbeidet med tilråding må m.a. følgjande vurderast:

Tidsperspektivet, kor realistisk er gjennomføring ut frå tilgjengelege midlar? Dette vil igjen avhenge av finansiering. Om det kjem eit lokalpolitisk initiativ må vi sjå på

andre finansieringsformer, t.d. bompengefinansiering via ei Førdepakke og kor mye som kan/bør hentast ut frå ei slik finansieringskjelde.

Prioritering av tiltak, kva tiltak bør kome først? Er mindre tiltak aktuelle i påvente av store tiltak fram i tid?

6.4. Organisering og gjennomføring

6.4.1. Organisering Det faglege planarbeidet vil bli utført i ei arbeidsgruppe med deltakarar frå Statens vegvesen og Førde kommune. Ved milepelar i planarbeidet, m.a. når saker skal opp til politisk handsaming, vil det bli halde møte i ei prosjektgruppe der Gaular kommune og vil delta. I denne gruppa vil det og bli invitert inn ein representant frå næringslivet. Om det blir oppretta eit bompengeselskap under planarbeidet vil representant derfrå og delta i denne gruppa. Internt i Statens vegvesen vil planarbeidet liggje under planprosjektet E39 Hordaland grense – Skei, og den interne samarbeidsgruppa som er oppretta i samband med dette vil bli nytta i arbeidet. Planforum i fylket er eit fast forum for statlege og regionale planetatar. Med deltakarar frå kommunane blir Planforum nytta som ekstern samarbeidsgruppe i planprosjektet. Elles i arbeidet vil vi ta kontakt med ulike eksterne partar ved behov.

Page 60: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

59

I samband med planprosjektet E39 Hordaland grense – Skei er det oppretta ei koordineringsgruppe som er ei referanse- og rådgivingsgruppe som skal gje innspel til planarbeidet. Deltakarar her er m.a. ordførarane i kommunane langs E39 og representantar frå næringslivet og vegbrukar-organisasjonane.

Fig 6.4 Organisering av planprosjektet Som nemnt i teksten er det i både prosjekt- og arbeidsgruppa representantar frå både kommunar og andre. Internt i kommunane blir prosjektet, slik som i Statens vegvesen, styrt i linja på normalt vis.

6.4.2. Informasjon og medverknad Førde kommune og Statens vegvesen har som målsetting å gi god informasjon om planarbeidet slik at alle partar har god innsikt i prosessen og føreslegne løysingar og konsekvensar av desse. Det skal leggjast vekt på at utforming av planar og materiell vert gjort på ein slik måte at det gir grunnlag for god kommunikasjon med berørte partar og andre interessentar. Det er oppretta ei internettside

http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/e39langelandmoskog om prosjektet der viktig informasjon og dokument blir lagt ut. Det vil også vere informasjon om planarbeidet på Førde kommune sine internettsider. Lokalavisa Firda vil bli brukt til annonsering. Avisa og andre lokale og regionale media vil bli kontakta når det er formålstenleg som del av planprosessen. På ein enkel og lett forståeleg måte skal informasjonsmateriell presentere situasjonen, vedtak som er fatta, problemstillingar som skal drøftast, framdrift i prosjektet, anleggsgjennomføring med vidare.

Page 61: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

60

Det vil bli arrangert informasjonsmøte i høyringsperioden for planprogrammet og ved høyring av planutkastet vil det bli nytt informasjonsmøte. Gjennom høyring av planprogrammet vert det høve til å påverke kva alternativ og tema som skal utgreiast. I vidare saksgang, der det endelege planforslaget med tilhøyrande konsekvensutgreiing skal handsamast administrativt og politisk, vil det også vera ein open prosess. Statens vegvesen har ansvaret for utarbeiding av forslag til kommunedelplan, og vil stå som hovudansvarleg for informasjon om planarbeidet i planprosessen. I samband med offentlig høyring og politisk handsaming av planforslaget, vil også dei berørde kommunane Førde og Gaular som planmynde informere om tiltaket i sine informasjonskanalar.

6.4.3. Framdrift Det vidare planarbeidet vil følgje oppsettet som skissert nedanfor.

Fig. 6.5 Arbeidsoppgåver Kommunedelplanar med konsekvensutgreiing vil bli utarbeida slik at den kan sendast på høyring hausten 2012 med tanke på å få vedteke kommunedelplanen tidleg i 2013.

Page 62: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

61

Aktivitetar Ca. tidsplan Planprogrammet, saman med varsel om planstart, sendt ut på høyring.

April 2011

Høyring inkludert informasjonsmøte April - mai 2011 Silingsprosess Mai – sept. 2011 Handsaming av merknadar Sommaren 2011 Fastsetjing av planprogram September 2011 Avklaring av kva alternativ som skal utgreiast Oktober 2011 Planarbeid kommunedelplanar og konsekvensutgreiing Haust 2011-Sommar

2012 Kommunedelplan med konsekvensutgreiing vert lagt ut på høyring (informasjonsmøte)

Haust 2012

Vurdering av innkomne merknader til KU og saksførebuing for politisk handsaming

Haust 2012

Vedtak av kommunedelplanar med konsekvensutgreiing i Førde og Gaular kommunar

Vinter 2013

6.4.4. Dokumentasjon Det skal utarbeidast to kommunedelplanar:

Kommunedelplan Trafikk Førde Kommunedelplan E39 Langeland-Moskog

Kvar plan vil ha plankart og føresegner. Kvar plan vil ha ein tekstdel som vil vere samlerapportar frå delrapportar som blir utarbeida i samband med planarbeidet. Delrapportar skal utarbeidast for følgjande tema (avhengig av omfang kan det vere aktuelt å ta nokre tema rett inn i samlerapport, andre tema kan bli delt):

Trafikk- og nyttekostnadsanalyse, inkl. vurdering av trafikksikkerheit Massedeponi Støy og luftforureining Landskapsbilete Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressursar Lokal og regional utvikling Risiko og sårbarheitsanalyse

Det skal utarbeidast forprosjekt for tunnelar og større konstruksjonar. Ved utarbeiding av kostnadsoverslag vil det bli laga ein eigen rapport i tråd med Handbok 217 ”Anslagmetoden – utarbeidelse av kostnadsoverslag”. Om det blir tatt lokalpolitisk initiativ til vurdering av bompengar skal det utarbeidast ein førebels rapport om dette. Denne rapporten vil gi grunnlag for utarbeiding av endeleg moglegheitsstudie for vurdering av bompengar når kommuneplanvedtak er fatta.

Page 63: Planprogram revidert etter vedtak

PLANPROGRAM - E39 LANGELAND-MOSKOG OG KOMMUNEDELPLAN TRAFIKK FØRDE

62

VEDLEGG 1 Vedtak og samla endringar Planprogrammet for kommunedelplanane E39 Langeland – Moskog og Trafikkplan Førde vert fastsett med slike endringar/ tillegg: (PBL § 4-1)

Kap 5.5 Massedeponi: Nytt prikkpunkt - Steinbrotet, Reset.

Nytt pkt 6.2.1.9 Vegeigar: Det skal i tilknytning til planarbeidet førast forhandlingar om framtidig eigarskap til nye og eksisterande vegstrekningar – inklusive gang- og sykkelvegar. Som minimum avtala eigarskap skal vere dei vegtiltaka som går inn i Førdepakken.

Nytt pkt 6.2.1.10 Kollektivtrafikk: Førde er eit knutepunkt for kollektivtrafikk og godstransport. Effektive og nødvendige tiltak vert innarbeidd i kommunedelplanen.

Kap 6.2.2.3 Naturmiljø, Utgreiingsbehov. Siste setning 1. avsnitt skal lyde: Her inngår å vurdere korleis evt. tunnelar kan virke inn på naturreservata Digernesvatnet, Svarteliåsmyra og Skilbreivatnet.

Kap 6.2.2.3 Naturmiljø, Definisjon av tema: Siste setning skal lyde: Omgrepet naturmiljø omfattar alle førkomstar på land, i sjø og i vatn, og biologisk mangfald knytt til desse.

Tillegg i kap 6.2.2.3 Naturmiljø, Utgreiingsbehov slik: ”Det skal vurderast kva verknad vegalternativa kan få for naturmangfaldet i Kusslia og eventuelt foreslå tiltak for å unngå/ minimere skade. I dette inngår å vurdere verknaden på grunnvassnivået”.

Kap 6.2.2.5 Naturressursar, Utgreiingsbehov – Ny første setning 2. avsnitt: Vurdere konsekvensar for ev. endring av grunnvassnivå og vassforekomstar, herunder høgdebasseng og reservevassforsyning for Førde, som fylgje av nye vegtrasear samt om nødvendig tilrå avbøtande tiltak.

Nytt punkt i kap 6.2.2.5 Naturressursar, Utgreiingsbehov: ”Vurdere konsekvensane for fiske ved kryssing og nærføring av vatn og vassdrag”.

Nytt punkt i kap 6.2.2.5 Naturressursar, Utgreiingsbehov: ”Vurdere konsekvensar for det maritime artsmangfald ved eventuelle utfyllingar / massedeponi i sjø”.

Nytt avsnitt i kap 6.3.2 Risiko og sårbarheit: ”ROS-analysen skal elles innehalde alle tema som fylgjer av PBL § 4-3”.

Page 64: Planprogram revidert etter vedtak

GAuLAR kOMMuNe

1656-11 [email protected]