Pensjonsreformen:bakgrunn, effekter, status

Jan Mønnesland

NTL 117 jubileumskonferanse

Oslo 10.02.2011

PensjonsreformenPensjonskommisjonens begrunnelse:

- eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk økning i statens utgifter

- skatteøkninger er ikke aktuelt, gir et innsparingsbehov

- følgelig: folketrygden må reduseres

Alternativer til innstramming• De Facto: innsparingsbehovet dekkes med 5

% skatteøkning i 2050. Realdisponibel inntekt økes med 85% istedenfor 100% fram til 2050.

• LOs samfunnsøkonomiske avdeling (2004): finnes ingen økonomiske begrunnelser

• Et politisk ønske om å øke sysselsettingen ved å redusere og endre innretning på pensjonssystemet. Arbeidslinja, færre på trygd, flere i jobb

Ny folketrygd:• levealderjustering• svakere regulering av løpende pensjoner• ny opptjeningsprofil, fra 20 beste til alle år;

innføres gradvis fra 1954- til 1963-kullet

• fleksibel uttaksalder, mindre per år med tidlig uttak

• Full adgang til arbeidsinntekt sammen med pensjon, uten avkorting

Fleksibel pensjonsalder:-tidlig avgang gir avkorting, sen avgang gir tillegg

- jo tidligere avgang jo mindre opptjening

- jo tidligere avgang, jo lengre periode med underregulering

Fra rett til årlig ytelse til opptjent pensjonsformue

Dagens opptjening:

årlig pensjon divideres med forholdstallet

forholdstall 1,000 ved avgang 67 år for 1943-kullet

Ny opptjening:

pensjonsformuen divideres med delingstallet

delingstall 13,41 ved avgang 67 år for 1943-kullet

15,00

15,50

16,00

16,50

17,00

17,50

18,00

18,50

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Forventet gjenstående levealder ved 67 år

1,00

1,10

1,20

1,30Levealdersjustering. Avgangsalder 67 år, årskull 1943 =1

Forholdstall høringsnotatet Delingstall Faktisk gjenstående leveår

Forholdstall nytt forslag Årskull, nytt opplegg Årskull, høringsnotatet

Levealdersjustering:Reduksjon i årlig ytelse ved pensjonering 67 år

St.meld. nr. 5

Vedtatt modell

2010 0 0

2020 - 4,1 % -5,5 %

2030 - 9,1 % -18,6 %

2040 -13,6 % -25,9 %

2050 -17,9 % -33,7 %Nye elementer ved ny opptjeningsmodell:- arvegevinst- innregning av historisk vekst i levealder

Reduksjon i årlig ytelse pga. ny regulering ved uttak 67 år, 1,5 % årlig reallønnsvekst

67 år 0

75 år - 5,8 %

80 år - 9,3 %

90 år -15,9 %

100 år -22,0 %Antatt 2,5 % prisvekst og 4 % lønnsvekst

Ny privat AFP Påslag til FT, forutsetter samtidig uttak

Livsvarig ytelse

Høyere årlig beløp ved senere avgang, tom. 70 år

To-nivå. Høyere årlig uttak før 67, mot tilsvarende lavere etterpå

Kompensasjonstillegg, utfases gradvis fra 1954-til 1963-kullet

Fri adgang til inntekt ved siden av AFP

AFP (nivå, folketrygd)

AFP - tillegg

Folketrygd

Tjenestepensjon?

62 år 67 år

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0

Dagens AFP privat sektor, videreført AFP offentlig sektorPrinsippskisse

13

AFP privat sektor som påslagYtelsesmodell, opptjene 0,314 pst av inntekt opp til 7,1G hvert år

Pensjon

62 år

Gammel AFP/FT

Tonivå-påslag, 19200 kr

AFP-påslag (snitt)

(livsvarig del)

Påslaget = 0,314 % ved uttak 67, lavere ved tidligere og høyere ved senere uttak

Kompensasjonstillegget Livsvarig

10.000 kr årlig ved avgang 62, øker ved senere avgang opp til 70 år (maks halvparten av ordinært AFP-påslag)

Nominelt fast over alder, øker med 400 kr over årskull tom 1953-kullet

avtrappes fra 1954- til 1963-kullet

Skattefritt

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

450000

500000

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

2010-kr

Pensjon etter avgangsalder (livssnitt), før levealderjustsnittlønn ved 67: 310000, sluttlønn lik 20 beste 350000

Dagens system ft tom 1953 ft+afp+komp tom 1953 ft+afp eks komp

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

450000

500000

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

2010-kr

Pensjon etter avgangsalder (livssnitt) før levealderjustsnittlønn ved 67: 310000, sluttlønn lik 20 beste 350000

Dagens system ft tom 1953 ft+afp+komp tom 1953 ft fra 1963 ft+afp fra 1963

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

450000

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

2010-krPensjon etter avgamgsalder (livssnitt)

med levealdersjustering

Dagens modell 1953-kullet 1963-kullet 1983-kullet ft-1953 ft-63 ft-83

Inntektskrav ved tidlig uttak• må ha en inntekt som gir en pensjon over

garantinivået ved alder 67.

Jo tidligere uttak, jo høyere inntektskrav

• Livsvarig del av privat AFP medregnes

• Kompensasjonstillegget medregnes ikke.

Inntektskrav for avgang 62 år (ved jevn inntekt, 2010-kr.)

over 35 år over 40 år

2011

Med AFP 300.800 292.390

Uten AFP 362.290 362.290

2050

Med AFP 192.710 168.620

Uten AFP 432.130 378.120

Pensjonsforliket 2005:

Det må være en tidligpensjonsordning for alle

arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter

Offentlig AFP:som i dag, ingen endring

- beholder FT-opptjening i AFP-perioden- går over på FT ved 67 år, uten avkortning- AFP skal ikke levealdersjusteres (men

underreguleres)- offentlig tjenestepensjon starter ved alder

67, som bruttomodell (samordnes med FT)- AFP avkortes mot inntekt ut over 15.000

Alderspensjon fra folketrygden

ved 67 år

Tjeneste-pensjons-beregnet

AFP

Tjenestepensjon med samordningsfradrag

67 år Alder65 år62 år

66 %

AFP 62–64

AFP-tillegg

Pensjon

160000

180000

200000

220000

240000

260000

280000

300000

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75

2010-krOffentlig pensjonSluttlønn 350.000

Dagens 1953 livsløp 1963 livsløp 1983 livsløp

1953 avg.alder 1963 avg.alder 1983 avg.alder

Regjeringens forslag: kombinasjonsalternativet

•både AFP og tjenestepensjon som påslag med samtidig uttak av folketrygd

•seniortillegg på ¼ G ved uttak 65 år, avkortes mot inntekt etter 65

•opptjening ved omsorgsfravær og videreutdanning i kommunal sektor (gjelder for staten i dag)

•ingen begrensning for lav stillingsbrøk (dag: krever minst 14 timer per uke)

•ingen avkortning mot arbeidsinntekt

Hvem vinner og taper ved kombinasjonsalternativet?

• De med lav inntekt mister rett til tidlig avgang

• De som kan gå av tidlig får avkortet pensjon resten av livet

• De som står til 67, får med seg livsvarig AFP

• De som går etter 67 vinner mer, får beholde gevinsten fra folketrygden ved sen avgang

• Pensjonister som jobber slipper avkortning

SUM: EN USOSIAL OMFORDELING, FRA DE SLITNE TIL DE SPENSTIGE

Nullpensjonistene

• Hva er viktigst, å få noe igjen for pensjonen, eller å få mest mulig samlet pensjon?

• Andelen nullpensjonister: under 1 % i KLP

• Gevinst gjennom retten til tidlig avgang uten inntektsgrense

• Gevinst ved at tidligpensjon ikke reduserer livsvarig pensjon etter 67.

28

Avtalen: Om levealderjustering og individuelle garantier

Levealderjustering i dagens offentlige tjenestepensjonsordning gjennomføres slik at grunnlovsvernet ivaretas.

Det gis en individuell garanti for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningene pr. 1. januar 2011 som sikrer at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 pst av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjeningstid.

Individuell garanti kontra vern av opptjente rettigheter

-hva med samordningsfordelen?

- hva med de som skifter jobb før pensjonsalder (oppsatt pensjon)?

Organisasjonenes syn: lovens regler bryter med de grunnlovsfestede rettighetene

Hva skjer videre?

- rettssak om grunnlovsvern for opptjente rettigheter i offentlig sektor? Vil også kunne omfatte samordning med privat AFP

- omkamp om offentlig tjenestepensjon og AFP? Varslet av Bjurstrøm i Stortinget

Fra stortingsdebatten 14.06.10:Torbjørn Røe Isaksen

Litt av årsaken til at vi har fått noen utfordringer i dette systemet, er jo nettopp denne bruttogarantien. Flertallet i komiteen sier at man bør gå mot en nettoløsning, også for offentlig sektor. Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfyllt?

Svar fra statsråd Hanne Bjurstrøm:Som representanten understreker, er det et fler-tall, deriblant det partiet jeg representerer, som ønsker at man skal gå over til en nettoløsning.

Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være.

Pensjonsforliket mai 2005:

Offentlige tjenestepensjoner

Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor videreføres

--- men slik at de også omfattes av delingstall og ny indeksering

Ny lov om offentlig tjenestepensjon innen 2016

• loven fra i sommer gjelder fram til 1953-kullet, dvs. de med FT-opptjening etter dagens regler

• fra 1954-kullet vil ny FT-opptjening fases inn, trenger nytt lovgrunnlag for samordningen

• vil også omfatte AFP, tjenestepensjonens nivå etter 65 år

Utfordringer ved neste forhandlingsrunde

• Generelt: kampen for å opprettholde dagens system. 2009-avtalen: dagens system skal videreføres

• Samordning med ny folketrygd: hva med samordningsfordelen?

• Når folketrygden går over fra forholdstall til delingstall, hva da med tjenestepensjonen?

Forslag til ny uføremodellNOU 2007:4, prop varslet desember 2010

Uførepensjon til personer under 62

Endres fra pensjonsmodell til inntektserstatning: 66% av inntekten en kortere periode før uføretidspunktet

Skattes som lønnsinntekt, nivåkompensering for FT-delen

Alderspensjon til uføre - Utvalget delt i to synFlertallet: over til alderspensjon ved 62 år, gis et uføretillegg som kompenserer for tidlig uttak og manglende opptjening etter 62 år

Mindretallet: opptjening stopper ved 62 år, overgang til alderspensjon skjer ved 67 år.

Alderspensjonen levealdersjusteres

Midlertidig lov

Overgang til alderspensjon ved alder 67, det samme gjelder pensjonsopptjeningen

Alderspensjonen levealdersjusteres

Skal fortsatt skattes som pensjon

Proposisjonen, antakelserOvergang til alderspensjon ved 67 år

Opptjening: uklart om den fortsetter etter 62

Antydet halv levealdersjustering

Uførestønaden skattes som lønnsinntekt, kompensering ved satsøkning

Skattekompensasjonen• Vel, med kompensasjon er vel alt ok?

• Hvorfor foreslås dette? Må være å åpne for mer reell midlertidighet, strengere oppfølging

• Hva med tjenestepensjonenes uføredel? Ikke drøftet i NOU

• Private tjenestepensjoner: blir enten dyrere eller dårligere

• Kompensasjon for offentlig uførepensjon? Er gitt signaler om dette. Hvem betaler regningen? Stat, kommune, off. foretak?

Mulig scenario

Staten tilbyr kompensasjon i uføresatsene for offentlige pensjoner for å motvirke

skatteendringen

Motytelse: krever overgang til påslagsmodellen

Forhandlerne må velge: beholde dagens tjenestepensjon og AFP for offentlig sektor eller

beholde ytelsesnivået i uførepensjonen