Sak 60_16 _SamUT 061216_Notat til SamUt pr 2.12.2016.docx

Sak 61-16 FIA Samhandling-2.Enhetlig meldingsutveksling, Tjenestetyper.pdf

Sak 61-16_SamUT 061216 _FIA Samhandling.docx

Sak 62-16 _SamUT 061216_Kommunerepresentant fra region Nord.docx

Sak 63-16 _SamUT 061216 _Tidsfrist for melding av utskrivingsklar pasient fra helseforetak som ikke har samhandlingsavtale med kommune.docx

Sak 64-16_SamUT 061216_Legevakt, registrering i AR og meldingsoppsett.docx

Sak 65-16_SamUT 061216_Tjenester knyttet til fysioterapi-ergoterapi og helsestasjon.docx

Sak 66-16_SamUT 061216_ Tjenesteadresse legetjeneste PLO-sykehjemslege.docx

Sak 67-16_SamUT 061216_Nasjonalt Hjelpenummer.docx

Sak 60/16 Nasjonal varslingstjeneste

Notat

Til: SamUT

Fra: Prosjekt Nasjonal Varslingstjeneste v/Anders Stubban, prosjektleder

Orientering fra prosjekt Nasjonal Varslingstjeneste

SamUT har bestilt en nasjonal løsning for å håndtere varsling for tjenester som har et mange-til-mange forhold der ingen enkelt aktør har en komplett oversikt over relevante varselmottakere. Formålet er å ha en enhetlig varsling i sektoren med like rutiner, varslingsinnhold og distribusjonslister på tvers av helseaktører og regioner.

Det ble gjennomført et forprosjekt i 2015 og det ble startet et utviklingsprosjekt i andre kvartal 2016. Målet har hele tiden vært å ha en pilot klar til bruk før 1.1.2016.

Utviklingsprosjektet har hatt fremdrift gjennom hele høsten 2016 men er noe forsinket i henhold til plan. Det vil derfor leveres en løsning til test i desember 2016 og referansegruppen med representanter fra regionene, kommune og legeforeningen vil være testbrukere. I løpet av januar 2017 vil det gjøres justeringer før en pilot starter 1.2.2017.

På forespørsel kan prosjektet tilby en demonstrasjon av løsningen slik den foreligger pr desember 2016.

Forslag til vedtak: SamUT tar saken til orientering.

FIA samhandling 2. Enhetlig meldingsutveksling: Tjenestetyper

Foreløpig oversikt over hvilke tjenestetyper arbeidsgruppen anbefaler benyttet innenfor spesialisthelsetjenesten. Merk: Arbeidet er i prosess så det kan bli endringer

Foreløpige anbefalinger

Forklaring til tabellen:

Denne tabellen inneholder forslag til hvilke tjenestetyper som skal benyttes til adressering i spesialisthelsetjenesten.

- Det vil antageligvis utformes egne/eget adresseringskodeverk. Det er imidlertid foreløpig valgt å synliggjøre koblingene til dagens kodeverk, slik at det er enklere å se hvilke koder det er valgt å beholde til

adresseringsformål.

- Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan regionale/nasjonale tjenester skal registreres og hvilke tjenestetyper det er behov for til dette formålet. Det vil foretas en kartlegging i regionene i forhold til hvilke tjenester dette gjelder.

Kode Tjenestetype

Kodeverk 8654 - Klinisk medisinsk service

B Bildediagnostikk

L Laboratoriefag

L03 Medisinsk biokjemi

L04 Medisinsk mikrobiologi

L06 Patologi

Kodeverk 8655 - Helsehjelpsområde

R Rus- og avhengighet

PB Psykisk helsevern for barn og unge

Saksunderlag til SamUT sak 61/16-2

Møte SamUt 06.12.2016

Dato 06.12.2016

Saksunderlag

2

PV Psykisk helsevern for voksne

PV04 Alderspsykiatri

H07 Barnehabilitering

H08 Voksenhabilitering

S02 Kirurgi

S0202 Barnekirurgi

S0203 Bryst og endokrin kirurgi

S0204 Gastroenterologisk kirurgi

S0205 Karkirurgi

S0206 Kjeve- og ansiktskirurgi

S0207 Nevrokirurgi

S0208 Ortopedisk kirurgi

S0209 Plastikkirurgi

S0210 Thoraxkirurgi

S0211 Urologi

S03 Indremedisin

S0301 Endokrinologi

S0302 Fordøyelsessykdommer

S0303 Geriatri

S0304 Blodsykdommer

S0305 Infeksjonsmedisin

S0306 Hjertesykdommer

S0307 Lungesykdommer

S0308 Nyresykdommer

S04 Fødselshjelp og kvinnesykdommer

S0401 Gynekologi

S0403 Obstetrikk

S05 Hud- og veneriske sykdommer

S06 Barnesykdommer

S07 Nevrologi

S08 Anestesiologi/smertebehandling

S09 Øre-nese-halssykdommer

S10 Øyesykdommer

S11 Onkologi

S12 Revmatologi

S14 Palliativ medisin

S15 Medisinsk genetikk

S16 Fysikalsk medisin og rehabilitering

A01 Sosionomtjenester

3

A02 Ergoterapi

A03 Fysioterapi

A09 Logopedi

A11 Arbeidsmedisin

Kodeverk 8656 - Meldingsmottak i spesialisthelsetjenesten

1 PLO innleggelse somatikk

2 PLO innleggelse psykiatri

3 Meldeordning Kunnskapssenteret

4 Fellesfaglig avsenderadresse

Kodeverk 8666 - Andre helsetjenestetyper

1 Bedriftshelsetjeneste

Kodeverk 8657 - Spesifikke sykdomsgrupper og prosjekt til bruk i adressering

3 Brystdiagnostikk

Kodeverk 8664 - Tjenestetyper for elektronisk kommunikasjon vedr. resept

FR Forskrivning

PM E-dose-mottak

PA Apotektjenestetype

PB Bandagisttjenestetype

PR Reseptmottak

PX Andre tjenestetyper

PM E-dose-mottak

NA Nettapotek

Anbefalinger og sammenheng med dagens tjenestetyper

Forklaring til tabellen

De linjene som er markert i rødt er de tjenestetypene som er valgt tatt

ut som tjenestetyper til adressering i spesialisthelsetjenesten.

3. kolonne beskrivelser hvilken tjenestetype den er erstattet av.

Kode Tekst Erstattes av

Kodeverk 8654 - Klinisk medisinsk service

B Bildediagnostikk

B01 Røntgen Bildediagnostikk

B02 Ultralyd Bildediagnostikk

B03 Angiografi Bildediagnostikk

B04 Tomografi MR Bildediagnostikk

B05 Tomografi CT Bildediagnostikk

4

B06 Nukleærmedisin Bildediagnostikk

B07 Nevroradiologi Bildediagnostikk

B08 Intervensjonsradiologi Bildediagnostikk

L Laboratoriefag

L01 Klinisk farmakologi Laboratoriefag

L02 Immunologi, allergologi og transfusjonsmedisin Laboratoriefag

L0201 Immunologi og allergologi Laboratoriefag

L0202 Transfusjonsmedisin Laboratoriefag

L03 Medisinsk biokjemi

L04 Medisinsk mikrobiologi

L05 Nukleærmedisin Laboratoriefag

L06 Patologi

L07 Klinisk nevrofysiologi Laboratoriefag

L08 Nevrovaskulært laboratorium Laboratoriefag

L09 Nevroimmunologisk laboratorium Laboratoriefag

L10 Cytogenetikk og molekylærgenetikk Laboratoriefag

Kodeverk 8655 - Helsehjelpsområde

R Helsehjelp knyttet til rusmiddelavhengighet

og annen avhengighet

Nytt navn: "Rus- og avhengighet"

R01 Spilleavhengighet og annen avhengighet Rus- og avhengighet

R02 Rusmiddelavhengighet med alvorlig psykiatrisk sykdom (dobbeldiagnose)

Rus- og avhengighet

R03 Rusmiddelavhengighet med langvarig funksjonssvikt

Rus- og avhengighet

R04 Førstegangspsykose knyttet til rusmiddelavhengighet

Rus- og avhengighet

R05 Utredning av rusmiddelavhengighet eller annen avhengighet

Rus- og avhengighet

R06 Avrusning/ avgiftning/ stabilisering Rus- og avhengighet

R07 Familieterapi, parterapi og pårørendeterapi Rus- og avhengighet

R08 Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Rus- og avhengighet

R09 Terapeutisk samfunn, kollektiv osv. Rus- og avhengighet

R10 Innsatte under paragraf 12-soning Rus- og avhengighet

R11 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk

Rus- og avhengighet

P Psykisk helsevern Psykisk helsevern barn og unge + psykisk

helsevern voksne

PB Psykisk helsevern for barn og unge (BUP) Endre navn til: "Psykisk helsevern for barn og unge"

PB01 Familieterapi Psykisk helsevern for barn og unge

PB02 Spiseforstyrrelser hos barn

5

PV Psykisk helsevern for voksne

PV01 Spiseforstyrrelser hos voksne

PV02 Psykiatrisk helsehjelp til døve Psykisk helsevern for voksne

PV03 Unge schizofrene Psykisk helsevern for voksne

PV04 Alderspsykiatrisk behandling Endre navn til "Alderspsykiatri"

PV05 Psykiatrisk helsehjelp til asylsøkere og flyktninger

Psykisk helsevern for voksne

PV06 Tidlig intervensjon Psykisk helsevern for voksne

PV07 Pasienter med langvarig funksjonssvikt Psykisk helsevern for voksne

PV08 Førstegangspsykose Psykisk helsevern for voksne

PV09 Habilitering/Rehabilitering (psykisk helsevern for voksne)

Psykisk helsevern for voksne

PV10 Familieterapi/behandling Psykisk helsevern for voksne

PV11 Sikkerhetspsykiatri Psykisk helsevern for voksne

H Helsehjelp knyttet til habilitering og rehabilitering

H07 Barnehabilitering

H08 Voksenhabilitering

H09 Rehabilitering "Fysikalsk medisin og rehabilitering" eller andre fagområder innen rehabilitering

S Helsehjelp knyttet til somatisk sykdom

S01 Allmennmedisin

S02 Kirurgi

S0201 Generell kirurgi "Kirurgi" eller "Gastroenterologisk og generell kirurgi"

S0202 Barnekirurgi

S0203 Bryst og endokrin kirurgi

S0204 Gastroenterologisk kirurgi Vurdere å endre navn til: "Gastroenterologisk

og generell kirurgi"

S0205 Karkirurgi

S0206 Kjeve- og ansiktskirurgi

S0207 Nevrokirurgi

S0208 Ortopedisk kirurgi

S0209 Plastikkirurgi

S0210 Thoraxkirurgi

S0211 Urologi

S03 Indremedisin

S0301 Endokrinologi

6

S0302 Fordøyelsessykdommer

S0303 Geriatri

S0304 Blodsykdommer

S0305 Infeksjonsmedisin

S0306 Hjertesykdommer

S030601 Hjerterytmeforstyrrelser Hjertesykdommer

S030602 Ekkokardiografi og bildediagnostikk Hjertesykdommer

S030603 Klinisk kardiologi Hjertesykdommer

S030604 Forebyggende kardiologi Hjertesykdommer

S030605 Invasiv kardiologi Hjertesykdommer

S0307 Lungesykdommer

S0308 Nyresykdommer

S0309 Dialyse S0308 Nyresykdommer

S04 Fødselshjelp og kvinnesykdommer

S0401 Generell gynekologi Endre navn til "Gynekologi"

S0402 Gynekologisk onkologi Fødselshjelp og kvinnesykdommer

S0403 Obstetrikk

S0404 Assistert befruktning Fødselshjelp og kvinnesykdommer

S0405 Fostermedisin Fødselshjelp og kvinnesykdommer

S05 Hud- og veneriske sykdommer

S0501 Hudsykdommer S05 Hud- og veneriske sykdommer

S0502 Veneriske sykdommer S05 Hud- og veneriske sykdommer

S06 Barnesykdommer

S0601 Nyfødtmedisin Barnesykdommer

S0602 Intensivbehandling av barn Barnesykdommer

S07 Nevrologi

S0701 Generell nevrologi S07 Nevrologi

S0702 Cerebrovaskulære sykdommer S07 Nevrologi

S0703 Epilepsi S07 Nevrologi

S0704 Nevrofysiologi S07 Nevrologi

S08 Anestesiologi/smertebehandling

S09 Øre-nese-halssykdommer

S0901 Audiologi Øre-nese-halssykdommer

S0902 Laryngologi/Foniatri Øre-nese-halssykdommer

S0903 Balansemedisin Øre-nese-halssykdommer

S0904 Søvnrelaterte sykdommer Øre-nese-halssykdommer

7

S0905 Nese- og bihulesykdommer Øre-nese-halssykdommer

S0906 Otologi Øre-nese-halssykdommer

S0907 Hode- og halskirurgi Øre-nese-halssykdommer

S0908 Allergologi Øre-nese-halssykdommer

S0909 Pediatriske øre-nese-halssykdommer Øre-nese-halssykdommer

S10 Øyesykdommer

S11 Onkologi

S1101 Sarkomer Onkologi

S12 Revmatologi

S13 Tverrfaglig ryggbehandling "Fysikalsk medisin og rehabilitering"

S14 Palliativ medisin

S15 Medisinsk genetikk

S16 Fysikalsk medisin og rehabilitering

A Andre helsehjelpsområder

A01 Sosionomtjenester

A02 Ergoterapi

A03 Fysioterapi

A04 Kiropraktikk

A05 Ernæringsfysiologi

A06 Tannhelse "Kjeve- og ansiktskirurgi" eller "Øre-nese-hals"

A07 Audiografi "Øre-nese-hals"

A08 Spesialpedagogikk

A09 Logopedi

A10 Farmasi

A11 Yrkes- og arbeidsmedisin Endre navn til "Arbeidsmedisin"

A12 Psykologtjeneste Psykisk helsevern

Kodeverk 8656 - Meldingsmottak i

spesialisthelsetjenesten

1 Somatikk plo meldingsmottak Endre navn til: "PLO innleggelse somatikk"

2 Psykiatri plo meldingsmottak Endre navn til: "PLO innleggelse psykiatri"

3 Meldeordning Kunnskapssenteret

4 Fellesfaglig avsenderadresse

Kodeverk 8666 - Andre helsetjenestetyper

1 Bedriftshelsetjeneste

XA Andre helsetjenestetyper

Kodeverk 8657 - Spesifikke sykdomsgrupper og prosjekt

8

til bruk i adressering

1 Raskere tilbake somatikk Benytte tjenestetypen som dekker fagområde det henvises til.

2 Raskere tilbake psykiatri Benytte tjenestetypen som dekker fagområde det henvises til.

3 Brystdiagnostikk

4 Sykelig overvekt S0301 Endokrinologi

5 Brannskadebehandling

6 Hyperbarmedisinsk behandling

7 Benskjørhet S0301 Endokrinologi

8 Læring og mestring

9 Døvblindhet

10 Inkontinens S0211 Urologi eller S04 Fødselshjelp og kvinnesykdommer

11 Diagnostikk uavklart alvorlig sykdom

Kodeverk 8664 - Tjenestetyper for elektronisk kommunikasjon vedr. resept

FR Forskrivning Det gjennomføres eget møte med e-resept

for å avklare bruken av disse tjenestetypene

PM E-dose-mottak

PA Apotektjenestetype

PB Bandagisttjenestetype

PR Reseptmottak

PX Andre tjenestetyper

SamUT 06.12.2016

Saksnummer: 61/16

Tittel: FIA Samhandling

Sakseier: Direktoratet for e-helse v/Georg F. Ranhoff

Saken fremmes for utvalget som:

X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak

Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen:

Prosjektet FIA Samhandling ble etablert 1. januar 2016. Prosjektet er en videreføring av flere

prosjekter vedrørende meldingsutvekslingen i sektoren. Prosjektet ledes av Direktoratet for

e-helse med bred deltakelse fra Norsk Helsenett. Prosjektet sitt overordnede mål er å sørge

for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgstjenesten er effektiv og sikker, etterlever

myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i sektoren. SamUT er

etablert som referansegruppe for prosjektet. Det innebærer at FIA Samhandling skal avgi

kort status om aktiviteter i prosjektet og løfte frem sentrale saker til hvert SamUT møte.

Følgende aktiviteter vil bli løftet frem

1. Status FIA Samhandling

Overordnet status på prosjektet

2. Enhetlig meldingsutveksling: Tjenestekoder

Standard for tjenestebasert adressering (HIS 1153, del 1 og 2) er publisert. For at virksomhetene skal være i stand til å oppnå formålet med tjenestebasert adressering er det nødvendig at tjenestetypene som benyttes til adressering er intuitive og enkle å forstå både for de som skal registrere kommunikasjonsparter, og de som skal finne riktig mottaker. Det er også viktig at tjenestetypene benyttes på en enhetlig måte. Det er derfor besluttet at del 3 av standarden skal inneholde krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 3 vil primært være virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. I forbindelse med utarbeidelse av del 3 av standarden er det igangsatt et arbeid med å gjennomgå dagens tjenestetyper i samarbeid med sektoren. Målsettingen med arbeidet er å finne riktig granuleringsnivå og hensiktsmessige betegnelser på tjenestetypene i et adresseringsperspektiv. Gjennomgang av tjenestetyper i spesialisthelsetjenesten er godt i gang, og status på dette arbeidet med et foreløpig utkast til tjenestetyper vil bli ettersendt i uke 48 etter at vi har hatt møte med arbeidsgruppen 28.11.

3. Enhetlig meldingsutveksling: applikasjonskvittering

Det er gjennomført én til én møter med fastlegenes EPJ-leverandører. Som oppfølging er

det laget overordnede planer med hver av leverandørene for implementering av riktig

bruk av applikasjonskvittering i henhold til noen definerte basisprinsipp. FIA Samhandling

har en koordinerende rolle mellom leverandører og mellom leverandører og helseforetak.

Applikasjonskvittering i henhold til basisprinsippene fra fastlegekontor, helsestasjoner og

legevakter skal være implementert innen utgangen av juni 2017.

4. Forvaltning: Ny nasjonal forvaltningsmodell

Gjennomgang av hovedpunkter fra godkjent rapport for Nasjonal forvaltningsmodell for e-

helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling v.1.0. Status på arbeidet

med etablering av produktstyre og videre planer for forvaltningsmodellen.

5. Gevinstrealiseringsplan

Det er etablert en arbeidsgruppe med til sammen ni deltakere fra sektoren der fastlege,

kommunehelsetjeneste og helseforetak er representert og der vi har medlemmer fra alle

regioner. Det ble arrangert workshop 14.11 der formålet var å kartlegge potensielle

gevinster av enhetlig meldingsutveksling. Det jobbes videre med å samle innspillene til

gevinster, interessenter og nullpunktsmåling til en gevinstrealiseringsplan. Et utkast til

gevinstrealiseringsplan skal foreligge innen utgangen av 2016 og vil være

arbeidsgruppens leveranse.

Innmelding av sak

SamUT 6. desember 2016

Saksnummer: 62/16

Tittel: Kommunerepresentant fra region Nord

Sakseier: KS – Egil Rasmussen

Saken fremmes for utvalget som:

Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak

Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen:

SamUt har pt 21 medlemmer: 3 fra Direktoratet for ehelse, 4 fra Norsk Helsenett, 4 fra RHF,

1 fra Nasjonal IKT, 5 fra kommuner, 1 fra KS, 2 fra Legeforeningen og 1 fra

Helsedirektoratet.

Blant kommunerepresentantene er det en fra region Midt, en fra region Vest og 3 fra region

Sør-Øst. Fra Sør-Øst kommer 2 fra KomUt-region Øst og 1 fra Sør.

Dette innebærer at det ikke er noen kommunerepresentanter fra helseregion Nord. Til nå har

dette dels vært kompensert ved at Line Nordgård har representert RHF. Hun har fra før lang

fartstid i kommunal helse- og omsorgstjeneste, og kjenner godt kommunenes

problemstillinger i regionen. Nå har hun skiftet arbeidsgiver og er tilbake i Tromsø kommune.

Dermed blir den manglende kommunerepresentasjonen fra regionen mer tydelig.

KS har vurdert om vi bør bytte ut en av kommunerepresentantene med en representant fra

region Nord, men er kommet til at det pt vil være hensiktsmessig å videreføre de

representantene som er inne. Dette skyldes både at helse-region Sør-Øst omfatter en svært

stor andel av befolkningen i Norge, og blir slik under-representert når plasser fordeles med

en plass pr RHF. Videre gjør kompetanse-profilen til representantene at det er en fordel at de

fortsetter.

Forslag til vedtak: SamUt utvides med en kommunerepresentant fra helseregion Nord.

SamUT 6.12.2016

Saksnummer: 63/16

Tittel: Tidsfrist for melding av utskrivingsklar pasient fra helseforetak som ikke har samhandlingsavtale med kommunen

Sakseier: KS

Saken fremmes for utvalget som:

Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen:

I forbindelse med Samhandlingsreformen er det gjort avtaler mellom alle kommuner og deres

primærsykehus. Avtalene regulerer bl.a. tidsperioder sykehuset kan varsle kommunen om

utskrivingsklar pasient.

Avtalene opererer med svært ulike bestemmelser om tidsperiode, jf vedlegg. Dette skaper

usikkerhet om hva som gjelder når pasienter skrives ut til annen kommune enn en av dem

sykehuset har avtale med.

Utskriving til annen kommune er ikke uvanlig, særlig fra sykehus med nasjonal eller regional

funksjon. Men det forekommer også hvis pasienten var på reise da vedkommende ble syk,

eller benyttet Fritt sykehusvalg.

For både sykehus og kommune er det økonomisk interesse knyttet til hvilken tidsperiode

melding om utskrivingsklar kan sendes. Det er ikke opplagt at det er sykehusets «standard»

som skal gjelde, men heller ikke at det er kommunen som har definisjonsmakten i denne

forbindelse.

Ofte vil de som håndterer elektronisk meldingsutveksling bli involvert eller konsultert ved

uenighet. Dette er bakgrunnen for at denne saken forelegges SamUt med forslag til anbefalt

tidsperiode for melding om utskrivingsklar i alle tilfeller hvor det ikke foreligger signert avtale

mellom sykehus og kommune som regulerer dette.

Bakgrunnen for forslaget er at det er behov for en enkel regel som alle kan forholde seg til.

Kommunen bør få melding mens det fremdeles er saksbehandler på arbeid.

Forslag til vedtak:

SamUT anbefaler at melding om utskrivingsklar må være mottatt i kommunens

meldingstjener innen kl 14 på vanlig hverdag hvis kommunen skal kunne pålegges

betalingsplikt for utskrivingsklar pasient denne dagen. Ved varsel etter dette tidspunkt

påløper betalingsplikt første hverdag etter at meldingen er mottatt.

Vedlegg: eksempler på gjeldende avtaler vedr melding om utksrivingsklar pasient.

Foretak Avtale

Helse Bergen og Haraldsplass

4.1 Telefonnummeret for mottak av varsel skal være betjent alle dager mellom kl. 08-1500. 4.3.2 Varsel om utskrivningsklar pasient kan gis hele døgnet alle dager for kjente pasienter med uendret bistandsbehov. Ved nytt/økt hjelpebehov skal det tilstrebes at slikt varsel gis tidligst mulig på dagen, og før kl. 1500 for at kommunal betalingsplikt skal utløses fra samme dag.

Finnmarks-sykehuset

4.2.1 b Varsling om utskrivningsklar pasient med kortere oppholdstid, herunder for pasient som er henvist til medisinsk vurdering, skal skje straks utskrivingstidspunkt er avklart. Helseforetaket bør tilstrebe å varsle om utskrivning av pasienter fortrinnsvis mellom kl.08.00 og 1400.

UNN 5.2.1 Varsel om utskrivningsklar pasient Sykehuset skal umiddelbart etter at pasienten er definert som utskrivningsklar varsle kommunen. Melding skal sendes selv om pasienten skal tilbake til eget hjem og har et tilnærmet uendret oppfølgingsbehov fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eller at pasienten kun har behov for en begrenset oppfølging i en kort periode. Dette gjelder også pasient som kommer fra, og skal tilbake til en kommunal institusjonsplass. Varselet skal inneholde opplysninger i henhold til 4.3. Varsel skal gis enten ved å sende elektronisk melding eller ved å ringe. Varsel til kommunen skal gis på virkedager mellom kl.08.00 og 14.00.

Nordlands-sykehuset

10.2

Helgelands-sykehuset

Avtalene er under revisjon

Helse Møre og Romsdal

6.1

Helse Nord-Trøndelag

5.3.1

St Olavs hospital

2.2.1

Helse Førde 8.5

Helse Fonna 7.1

Ahus 4.1.2 Frist for melding Hovedregelen er at melding om utskrivningsklar pasient skal gis

så tidlig som mulig, mandag til fredag/virkedag før helligdag, senest kl. 14.30 den dagen pasienten er utskrivningsklar. Dersom pasienten er utskrivningsklar lørdag, søndag eller helligdag, og allerede har et tilbud på institusjon eller i hjemmet, og hjelpebehovet er tilnærmet uendret og ikke forutsetter umiddelbart mer omfattende tjenester, kan melding om utskrivningsklar pasient sendes senest 14.30 den dagen pasienten er utskrivningsklar. Det samme gjelder pasient som tidligere i uka er varslet til kommune/bydel, med antydning om at vedkommende vil bli utskrivningsklar i løpet av helga. Dersom pasienten har behov for nytt eller endret tjenestetilbud og meldes utskrivningsklar på lørdag, søndag eller helligdag, og dette ikke er kjent/meldt til kommune/bydel senest kl. 14.30 fredag/virkedag før helligdag, er ikke kommune/bydel forpliktet til å gi tilbakemelding på meldingen fra Ahus eller ta imot pasienten før første påfølgende virkedag. I disse tilfellene skal pasienten være vederlagsfritt i sykehus til mandag/første virkedag. 4.1.3 Utskrivning til uendret omsorgsnivå Ved opphold under 24 timer eller inn- og utskrivning i helg benyttes telefonkontakt for formidling av tidspunkt for utskrivning og oppfølgingsbehov, forutsatt at pasientens hjelpebehov ikke er vesentlig endret. Når utskrivingstidspunktet er klart, varsles kommune/bydel. Utskrivingen tilstrebes gjennomført på dagtid og avtales i dialog med kommune/bydel. Nødvendig dokumentasjon følger pasienten (Jfr. hovedkap. 4, 2 avsnitt, pkt. 1-5) Kommunikasjonen skal dokumenteres i pasientens journal.

SiV 1. Melding om utskrivningsklar pasient skal gis kommunen mellom kl. 08.00 – 15.30. 2. Ved varsling mellom kl. 08.00 – 13.00 inntrer betalingsplikten samme dag. Ved varsling etter kl. 13.00 inntrer betalingsplikten dagen etter. 3. Kommunen må bekrefte innen kl. 14.00 om de tar i mot pasienten. 4. Pasienter kan meldes utskrivningsklare lørdag, søndag og hellig - / høytidsdag dersom pasienten allerede har et tilbud på sykehjem eller i hjemmetjenesten og hjelpebehovet er uendret. 5. Pasienter kan ikke meldes utskrivningsklare på lørdag, søndag og hellig -/ høytidsdag når hjelpebehovet er vesentlig endret / det må etableres et nytt og omfattende2 tjenestetilbud og dette ikke er kjent og varslet før kl. 13.00 på fredag / virkedag før hellig / høytidsdager. 6. Pasienter skal overføres til kommunen så tidlig som mulig og fortrinnsvis innen kl. 17.00.

Sykehuset Innlandet

Rutine for varsling om innleggelse og utskrivingsklar pasient ved bruk av elektronisk meldingsutveksling Varsling om utskrivning skal fortrinnsvis skje mellom mandag kl.8.00 til fredag kl. 15.00. Til dette brukes Helseopplysning. Dersom pasienten skal skrives ut lørdag eller søndag må kommunen ha fått melding fredag innen kl.15.00 Dersom kommunen ikke kan ta imot den utskrivningsklare pasienten i helga, blir pasienten liggende i sykehus, men kommunen må betale for det. Dette gjelder uavhengig av om varslingen skjer før eller etter kl.15.00 på fredag. Kommunens betalingsplikt for det første døgnet bortfaller dersom pasienten har vært innlagt i SI mer enn fire døgn5 og SI har satt en

antatt utskrivningsdato, men etter kl.15 fredag endrer denne utskrivningsdatoen til nærmeste helg.

Sykehuset Telemark

Østfold

b) Melding om besluttet utskrivningsklar dato for pasient skal formidles via elektroniske pleie – og omsorgsmeldinger (PLO), og kan sendes gjennom hele døgnet, inkl. helgeog høytidsdager. c) Kommunene gir så raskt som mulig tilbakemelding om pasienten kan mottas på besluttet dato, senest innen 2 timer (i tidsrommet 08.00 – 15.30) fra kommunen mottok melding fra SØ. Dersom slik tilbakemelding ikke gis, inntrer betalingsplikten d) I de tilfellene kommunene ikke har fått melding om antatt utskrivingsklar dato, men får denne først samme dag som SØ har satt til utskrivingsklar dato, så gjelder følgende: o Hvis meldingen er sendt fra SØ før kl. 12.00 inntrer betalingsplikten samme dag. o Meldes pasienten etter kl. 12 (og før 15.30) inntrer betalingsplikten neste dag. Gjelder alle dager, inkl. helge- og høytidsdager. Uavhengig av betalingsplikten skal kommunene motta utskrivningsklar pasient så raskt som mulig e) Kommunal betalingsplikt inntrer ikke når SØ avstår fra å skrive ut pasienten, dersom pasienten er definert som utskrivningsklar og kommunen har akseptert å motta pasienten f) Kommunene er forpliktet til å ha ett telefonnummer til kommunal pasientkoordinator, som betjenes i tidsrommet kl. 08.00 – 15.30. Denne meldetelefonen skal ha telefonsvarer hvor det kan legges igjen beskjed. Dette telefonnummer skal også brukes som reserveløsning ved bortfall av elektronisk meldingsutveksling.

Sørlandet

Vestre Viken Samarbeidsavtalene er til gjennomgang

SamUT 6. des. 2016

Saksnummer: 64/16

Tittel: Legevakt, registrering i AR og meldingsoppsett

Sakseier: Helse Midt, Bente Bredholt

Saken fremmes for utvalget som:

Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak

Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen:

Vi har flere forskjellige utfordringer i fbm legevakter.

I tillegg til registrering i AR er det utfordringer fordi

tjenestebasert adressering ikke er på plass overalt og

det er ikke noe krav om HER-id på nivå 1 og nivå 2 skal gjelde for alle meldingstyper

(henvisning versjon 1.0, epikrise versjon 1.1 og svarrapporter versjon 1.4 og 1.5 etc.)

og dette igjen gir utfordringer i fbm meldingsoppsett.

Samme system – mange forskjellige registreringer i AR:

1) Noen Interkommunale legevakter er registrert med Legevakten som en institusjon og har

virksomhetstype «Kommune», med legevakttjenesten som kommunikasjonspart. (Eksempel: Midtre

Namdal Legevakt )

2) Andre legevakter er registrert med virksomhetstype «Privatpraktiserende autorisert helsepersonell» og

har legene der som kommunikasjonspart. (Eksempel: Steinkjer legevakt som er interkommunal legevakt

på ettermiddag/kveld/helger og helligdager).

3) Det finnes også interkommunale legevakttjenester som ligger innunder vertskommunen som en vanlig

tjeneste (f.eks Molde legevakt.)

Selv om disse tre har samme journalsystem, og 1 samt 3 BURDE kunne sende meldinger

med korrekt adressering (Her-ID nivå 1 og nivå 2) så gjøres dette ulikt.

Pågår: FIA Samhandling holder på et presiseringsarbeid:

«Presiseringsteamet i FIA Samhandling:

Det er notert og det er en kjent problemstilling. Det ble tidlig i våres laget «Brukerveiledning

til registrering i Adresseregisteret for kommuner og interkommunalt samarbeid» - lenke:

https://ehelse.no/Documents/Adresseregisteret/BrukerveiledningAdresseregisteretKommune

helsetjenestenInterkommunaltSamarbeid.pdf

Den svarer nok imidlertid ikke ut dette helt. I arbeidet med del 3 av standarden skal vi avklare

hvilke tjenestetyper som skal benyttes i adresseringen. I parallell med dette arbeidet er vi

nødt til å også se på hvordan aktørene skal registrere seg i Adresseregisteret.»

Selv om tjenestebasert adressering kommer på plass i journalsystemene så er det ingen

krav om at det skal benyttes i alle meldingsversjoner. Vi klarer ikke å håndtere legevaktene

på noen god måte hvis ikke kravet om Her-id på nivå 1 og nivå 2 også benyttes for eldre

meldingstyper.

Pr i dag så er det noen legevakter som adresserer med Her-id på nivå 1 og nivå 2. Andre

har f.eks Her-id fra nivå 2 som Inst i meldingene, deretter HCPerson med legens HPR

nummer. Atter igjen noen har Her-id fra nivå 2 som både Inst og Dept.

Omfang - Hvem er berørt og hvem er saken særlig interessant for: Legevakter, Kommuner,

Spesialisthelsetjenesten, Leverandører

SamUT 6. desember 2016

Saksnummer: 65/16

Tittel: Tjenester knyttet til fysioterapi/ergoterapi og helsestasjon

Sakseier: Bente Bredholt, Helse Midt

Saken fremmes for utvalget som:

Orienteringssak X Drøftingssak Tilslutningssak

Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen:

Det er forskjellig organisering av bl.a. fysioterapi/ergoterapi og helsestasjonstjenesten i

forskjellige kommuner. (Fysioterapi/ergoterapi kan også være håndtert ulikt innenfor

spesialisthelsetjenesten).

Utfordringen er når vi forventer at motparten skal «forstå» hvordan for eksempel organisering

av fysioterapi er forskjellige områder.

Eksempler:

I kommune X benytter de fysioterapeutene som håndterer barn

helsestasjonssystemet, adressen til disse er Helsestasjons- og skolehelsetjeneste.

I kommune Y benytter fysioterapeutene samme system for både barn og voksne, og

vil da ha adresseringen Fysioterapi, pleie- og omsorg på alle. Men de har egne

fysioterapeuter knyttet til psykisk kommunehelsetjeneste.

I kommune Z benytter man helsestasjonssystemet fram til barnet er 16 år, kommune

X har 18 års grense, mens kommune Y benytter samme system fram til de er ferdig

på videregående.

Kommunehelsetjenesten har forskjellig inndeling av fysioterapi/ergoterapi og også hvilken

alder man skiller mellom barn/voksen. (Spesialisthelsetjenesten har også forskjellig

inndeling av barn. Noen benytter Barnekirurgi i tillegg til Barnesykdommer, mens andre ikke

skiller mellom barn og voksne.)

Bør fysioterapi/ergoterapi gås opp på samme måte som ØHD/KAD? Hva med helsestasjon

og aldersinndeling?

Er det mulig (pr d.d.) å lage nasjonale retningslinjer på dette? Eller skal vi i Midt-Norge teste

ut rutiner lokalt/regionalt og deretter evaluere hvordan dette har gått?

Omfang: Spesialisthelsetjenesten, helsestasjoner og kommunesystem, fastleger.

SamUT 6. desember 2016

Saksnummer: 66/16

Tittel: Tjenesteadresse Legetjeneste PLO - Sykehjemslege

Sakseier: Vestlandsløftet/KomUT – Egil Rasmussen

Saken fremmes for utvalget som:

Orienteringssak Drøftingssak X Tilslutningssak

Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen: Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret har vedtatt å endre beskrivelsen av tjenestekode KP01 i kodeverk 8663 «Kommunale helse- og sosialtjenester» fra «Legetjeneste, pleie og omsorg» til «Sykehjemslegetjeneste». I brev fra Direktoratet for ehelse datert 30.9.2016 er det varslet at endringen vil bli iverksatt i Adresseregisteret 3. januar 2016. Etter at brevet var sendt ut kom det sterke reaksjoner fra noen miljø hvor bruk av eksisterende betegnelse er godt innarbeidet. Reaksjonene var spesielt sterke fra region Vest, og fra kommuner som benytter CosDoc. De som reagerer påpeker at endringen vil få store konsekvenser for rutinene som er innarbeidet, og at viktige aspekter som er ivaretatt i dagens løsning, ikke lenger støttes i CosDoc etter omleggingen. Problemstillingen ble tatt opp med Sverre Fossen i Norsk helsenett på kvartalsmøte for Vestlandsløftet 21. oktober. Det ble da avtalt å skrive sak til SamUt om problemstillingen. Det er problematisk at en endring som berører så mange, gjennomføres uten en høringsprosess i forkant. Adresseringsløsningen for elektronisk meldingsutveksling er del av en sentral og viktig infrastruktur. Endringer i denne bør risikovurderes i forkant, og aktørene bør få anledning til å få vurdert sine innvendinger før gjennomføring. Jf Normen og Utreedningsinstruksen for Staten. Det bør klargjøres på hvilken måte endringen berører partenes mulighet for å oppfylle sine juridiske forpliktelser, og tilsvarende hvordan pasientenes rettigheter bli berørt. Det er ekstra grunn til forsiktighet med endringer i en situasjon hvor hele sette med tjenesteadresser gjennomgås. Endring av rutiner er kostbart og risikofylt, Det er derfor uheldig at en enkelt endring gjennomføres når en vet at det er planlagt en større omlegging, uten at en kjenner omfang og tidshorisont for omleggingen som kommer. Konkret innebærer endringen at epikriser som sendes hjemmetjenesten må adresseres til sykepleietjeneste PLO. I CosDoc vil det da ikke være mulig å skjerme epikrisene fra tilgang for assistenter mv, og en vil ikke kunne ivareta helsepersonellovens krav i §45 om at helsepersonell skal gis tilgang til relevante og nødvendige opplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne

gi helsehjelp til pasienten på forsvarlig måte. Det er ikke gitt informasjonen i en epikrise er nødvendig og relevant for at en assistent skal kunne yte sin tjeneste til pasienten. Rutinene har derfor så langt vært at det er sykepleier som har tilgang til epikrisene, og har ansvar for å formidle videre den informasjonen som er nødvendig og relevant for assistentens tjeneste. Med ny adressering vil assistenten konsekvent få tilgang til alle epikriser som er sendt avdelingen hvor vedkommende arbeider.

Forslag til vedtak:

1. Endring av betegnelser i adresseregisteret utsettes i påvente av resultatet av

gjennomgang av tjenestekodeverket.

2. Ved framtidig endring av tjenestekoder som er tatt i bruk gjennomføres åpen høring i

sektoren før endring besluttes.

SamUT 6.12.2016

Saksnummer: 67/16

Tittel: Nasjonalt hjelpenummer i spesialisthelsetjenesten

Sakseier: Nasjonal IKT, Nina Bjørlykke

Saken fremmes for utvalget som:

X Orienteringssak Drøftingssak Tilslutningssak Bakgrunn og begrunnelse for saksinnmeldingen:

Orientering fra Nasjonal IKT om status for bruk av Felles hjelpenummer (FH) i

helseforetakene.

Dette er en oppfølging av vedtak i sak 51/16 fra SamUT 21.09.16 der NHN orienterte om

status for nasjonalt hjelpenummer, og det i møtet ble etterspurt mer informasjon om bruk.

Felles hjelpenummer med full utbredelse til både spesialisthelsetjenesten og

primærhelsetjenesten med legevakt ville føre til at det for pasienter som ikke har et annet

entydig identifikasjonsnummer vil kunne skje både en manuell og en elektronisk

informasjonsflyt på tvers av virksomheter. Norsk Helsenett leverer en tjeneste for å kunne gi

et nasjonalt hjelpenummer som er unikt nasjonalt, men bruk av felles hjelpenummer i

spesialisthelsetjenesten i dag er begrenset:

To systemer har tatt i bruk felles hjelpenummer i dag, MRS systemene til HEMIT, samt et

registreringssystem hos legevaktene til noen kommuner i Sør-Trøndelag. Til sammen har

disse systemene gjort 498 forespørsler av FH nummer i 2016 (pr medio oktober 16).

Det er ønske om å benytte felles hjelpenummer i større grad. Det er noen utfordringer i bruk

som må løses, bl.a. at DIPS Classic trekker ut informasjon som fødselsdato fra

identifikasjonsnummeret, men dette forventes løst i DIPS Arena.

Innføring av felles hjelpenummer er foreslått som prosjektkandidat til Nasjonal IKT. Nasjonal

IKT har ikke fått nok bakgrunnsinformasjon fra regionene til å fremme som dette som

prosjektkandidat for 2017, men vil utvikle prosjektkandidaten videre.

Identifikasjon av pasienter er også tema for Felles mottaksprosjekt for modernisering av

folkeregister i helse- og omsorgsektoren"