Pedagogisk bruk av ny teknologi
description
Transcript of Pedagogisk bruk av ny teknologi
Pedagogisk bruk av ny teknologi
- noen tilbakeblikk
IKT for lærere 17.11.09Geir Haugsbakk
Historiske lærdommer
Setter dagens utfordringer i perspektiv
Viser at ”ting tar tid”
Eksempel: Helpdesk i middelalderen
Historiske lærdommer
Bruk av ny teknologi undervisning er mye forskjellig – avhengig av sammenhengen
Oppfatningene har endret seg Lærerens pedagogiske vurderinger er
avgjørende
Innhold
Didaktikk og teknologi – historisk Pedagogisk bruk av ny teknologi –
ulike faser Lærerens posisjon Behov for en alternativ tilnærming
Didaktikk og teknologi - en lang historie
Undervisningsteknologi på 1950- og 60-tallet
Bildemedier i skolen fra 1920- og 30-tallet
Teknologi som del av hele skolehistorien
Teknologi som system av praktisk kunnskap
Pedagogisk bruk av nye teknologi – tre faser
Undervisningsteknologi og undervisningsmaskiner
PCer og interaktive løsninger Internett og ”Learning Management”-
systemer
Undervisningsteknologi
Tekniske hjelpemidler og systemtenkning
”Stimulus-respons” - drill ”Industrialisering” av undervisning Politisk støtte Sterk kritikk fra pedagoger
Undervisningsteknologi
B.F. Skinner frontfigur fra 1950-tallet
Begrepet ”teaching machines” knyttes også til hans navn
PCer og interaktive løsninger
Gjennombrudd fra 1980-tallet Eleven som aktiv i konstruksjonen av
egen kunnskap Læringsperspektiver i sentrum Piaget og konstruktivisme som
læringsteoretisk grunnlag
PCer og interaktive løsninger
Seymour Papert en pioner
Piaget-elev Barna skal styre
teknologien Utviklet
åpne læringsmiljøer
Internett og ”Learning Management”-systemer
Mellommenneskelig kommunikasjon i sentrum
Fokus på læring som del av en sosial og kulturell sammenheng
Samarbeidslæring LMS ved de fleste skoler Web 2.0 – sosiale medier/verktøy
Internett og ”Learning Managemen”-systemer
Læringsteoretisk utgangspunkt i Lev Vygotsky
Betegnes ofte sosial-konstruktivisme
Koschmanns paradigmer
CAI - Computer Assisted Instruction ITS - Intelligent Tutoring Systems ”Logo as latin” CSCL - Computer Supported
Collaborative Learning
Ludvigsens klasserom
Det tradisjonelle klasserommet Det konstruktivistiske klasserommet Klasserommet som læringsfellesskap
Tradisjonelt klasseromTradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasseromKonstruktivistisk klasserom Klasserommet som Klasserommet som læringsfellesskaplæringsfellesskap
Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon
Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster
Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker
Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres
Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres
Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser
Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Dybde og integrasjon av tema og begreper
Individuelt arbeid Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper
Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap
Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje
PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap
Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet
Faser – kritiske blikk
Bygger på forestillinger om stadig høyere nivåer
Teknologifokusert Læreren og
undervisningsperspektivene blir stadig mer uklare
Interaktivitet
”The point of these new instructional forms is to make the learner active, rather than allow them to be a passive recipient of knowledge.”
(Laurillard 1987, p. 12).
LMS – et eksempel
Classfronter> Fleksibel nettbasert læring
Classfronter er et ypperlig rammeverk for nettbasert læring. Classfronter er effektivt og fleksibelt fordi læringen skjer på kursdeltakerens premisser.
Fokus på læring
”Classfronter fokuserer på læring fremfor
undervisning. Dette åpner i større grad for
individuell læring på kursdeltakers
premisser.”
Analyserte dokumenter Mønsterplanen for grunnskolen: M87 (KUD 1987) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (KUF
1996) - Læreplanverket til kunnskapsløftet (KD 2006) Stortingsmelding nr. 39 (1983-84): Datateknologi i
skolen (KUD 1984) Stortingsmelding nr. 24 (1993-94): Om
informasjonsteknologi i utdanningen (KUF 1994) Program for digital kompetanse 2004-2008 (UFD
2004a)
Undervisningshjelpemiddel - læringsverktøy
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
M87 L97 LK06
Hjelpemiddel
Redskap
Verktøy
Læremiddel – en parallell utvikling
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
M74 M87 L97 LK06
læremiddel
Hovedtrekk Fra ”undervisningshjelpemiddel” til ”verktøy” for ”læring”. Undervisningshjelpemiddel - del av lærerens repertoar,
lærerstyring, nyanserte vurderinger av teknologien og på undervisningssystemets premisser.
Verktøy- elevers læringsaktiviteter, elevstyring. Lærernes rolle uklar, høyt generaliseringsnivå.
Læringsbegrepet – forestillinger om et nytt samfunn. Teknologiperspektivene – tradisjonelle forestillinger. ”Læringsverktøy som ”retorisk kobling”.
Fra undervisning til læring
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
N39 M74 M87 L97 LK06
Læring
Undervisning
Læring - undervisning
Læring - undervisning (BIBSYS)
0
20
40
60
80
100
120
140
160
Læring
Undervisning
Undervisning, læring, opplæring, utdanning I
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
N39 M74 M87 L97 LK06
Utdanning
Opplæring
Læring
Undervisning
Undervisning, læring, opplæring, utdanning II
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
60 %
70 %
80 %
90 %
100 %
S84 S94 H04
Utdanning
Opplæring
Læring
Undervisning
Læreren mindre synlig
0
0,0005
0,001
0,0015
0,002
0,0025
0,003
0,0035
N39 M74 M87 L97 LK06
lærer
Fra aktiv til passiv
Læreren som premissleverandør i S84
Læreren som mottaker i S94 og H04
Fra leder til del av arbeidsfellesskap
Læreren som leder og autoritet før L97
Læreren som samarbeidspartner i L97 Læreren lite synlig i LK06
Hovedtrekk ”Opplæring” og ”utdanning” fortrenger
”undervisning” og ”læring” som dominerende begreper.
Gir mer distanserte perspektiver på forholdet lærer-elev.
Opplæring – tvetydighet m.h.t. ansvarsforhold – lærerens forhold til teknologien blir uklar.
Utdanning – ny teknologi innen utdanningssystemet del av overordnede, nasjonale planer for teknologisatsing.
Didaktiske vurderinger – fra bredde til marginalisering Skillet er markert fra 80- til 90-tallet. 80-tallet – bred presentasjon av datateknologiens
muligheter og begrensninger og et anliggende for lærerne.
90-tallet – de didaktiske vurderingene nedprioriteres, begrepsbruk og argumentasjon generaliseres, teknologiens allmenne relevans framheves, markerte skiller mellom gammelt og nytt, lærerposisjonen mer utydelig, teknologien som nøytralt og autonomt felt som ikke diskuteres.
Universelle begrepskategorier
”IKT er et læringsverktøy for å styrke utdanningens kvalitet, skape gode læringsstrategier og styrke læringsutbyttet” (H04: 15).
”(…)eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen” (H04: 13).
Konklusjoner
Glimt av læringssamfunnet – industrisamfunnets briller
Innenfra- til utenfraperspektiver
Behov for en alternativ tilnærming