Nytt fra Demensplan 2020 - fylkesmannen.no · •Utredning av demens i kommunen og oppfølging...
Transcript of Nytt fra Demensplan 2020 - fylkesmannen.no · •Utredning av demens i kommunen og oppfølging...
Nytt fra Demensplan 2020
Førde 18. oktober 2018
Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder Demensplan 2020
•Vedtatt i mai 2017
• 7 tiltaksområder
• 7 hovedmål• mange delmål
Global action
plan on the
public health
response to
dementia
2017-2025
Global action plan
Områder:
1) Dementia as a public health priority
2) Dementia awareness and friendliness
3) Dementia risk reduction
4) Dementia diagnosis, treatment, care and support
5) Support for dementia carers
6) Information systems for dementia
7) Dementia research and innovation
Helsedirektoratet 4
Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 3 vertikale bilder
Demensplan 2020
Seks strategiske hovedgrep- forløpstankegang:
•Selvbestemmelse, involvering og deltakelse
•Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen
•Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter
diagnose
•Aktivitet, mestring og avlastning
•Pasientforløp med systematisk oppfølging og
tilpassede tjenestetilbud
•Forskning, kunnskap og kompetanse
Nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte
tjenestetilbud for personer med demens
•Gjennomføres i oktober 2018• Rapport kommer sommeren 2019
• Gjennomføres hvert fjerde år, sist i oktober 2014.
• For første gang digitalt i Questback
• Kontaktpersoner i kommunene kartlegges aug.-sept. 2018
• Kartleggingen omfatter:• Kommunens planarbeid
• Kommunens informasjonsarbeid om demens
• Kommunens opplæring av ansatte
• Utredning av demens i kommunen og oppfølging etter demensdiagnose
• Tilbudet til pårørende til personer med demens
• Tilrettelagte botilbud for personer med demens
• Velferdsteknologi for personer med demens
Helsedirektoratet 7
Nye tiltak i Demensplan 2020
•Undersøkelse av forekomsten av demens i Norge
•Kunnskapsgrunnlag om brukerbehov
+ utvikle verktøy for brukerinnvolvering
•Opplæringsprogram om demens for samfunnssektorer
Helsedirektoratet 8
Utviklingsprosjekter i kommuneneDeltakerkommuner skal utvikle og prøve ut modeller for tjenester til personer med demens.
1)Systematisk oppfølging etter demensdiagnose
• Målet er å utvikle og teste ut modeller for systematisk oppfølging etter demensdiagnose.
• Personer med demens og deres pårørende skal gis systematisk oppfølging etter diagnose og under sykdomsforløpet. Det skal gis informasjon og tilbud om «rett» tiltak eller tjeneste til «rett tid».
• Tester også ut modell for «Brukerskole» for personer med demens.
• Tilskudd til 14 kommuner. Helsedirektoratet 9
2) Tjenester til hjemmeboende personer med demens
• Omfatter personer i siste fase før innleggelse i sykehjem/heldøgnsomsorg
• Bakgrunn: Ressursbruk siste måned før innleggelse sykehjem (Redic-2015):oHjemmesykepleie 4 timer/uke, oPårørendehjelp: ca 40 timer hjelp/uke
• Målet er oå bidra til bedre behovsdekning, kontinuitet, trygghet og
forutsigbarhet i tjenestetilbudet for personer med demens og pårørendeobedre ressursutnyttelse for kommunene, ved at "trinnet i omsorgstrappen"
før heldøgns omsorgstjeneste utnyttes.
• Det skal prøves ut ulike arbeids- og organisasjonsformer av hjemmetjenester, samt hvordan hjemmetjenester bedre kan kombineres med andre tiltak som dagaktivitets-og avlastningstilbud, koordinator, individuell plan og lignende
• Tilskudd til 14 kommuner.
Helsedirektoratet 10
Videreførte tiltak fra Demensplan 2015
•ABC-opplæring i kommunene: Demensomsorgens ABC: nyutgave av perm 1 (oktober 2018)
Eldreomsorgens ABC
•Tilskudd pårørendeskoler og samtalegrupper•Tiltak rettet mot pårørende til yngre med demens
(aldringoghelse.no)
•Tilskudd dagaktivitetstilbud for personer med demens• Foreslått nye satser til nye plasser 2019•Dagaktivitetstilbud for personer med demens lovfestet tilbud i kommunene fra 1.1.2020.
Helsedirektoratet 11
Informasjonskampanje om demens
•Nasjonal informasjonskampanje om demens • planlegges høsten 2019 og våren 2020.• Forrige nasjonale demenskampanje i 2013.
• Infokampanje om forebygging av demens
Alzheimerdagen 21. sept. 2018:«Demenspilla»
med gode livsstilsråd
Helsedirektoratet 12
Internasjonalt samarbeid om demens
•Data til WHOs Global Dementia Observatory- august 2018
•Joint action on dementia (EU/EØS) (2016-2019)
•Nordisk demensnettverk (Nordisk ministerråd/Nordens
velferdssenter)
•Group of Governmental experts on dementia EU/EØS
Helsedirektoratet 13
Hva er en nasjonal faglig retningslinje?
•Bare Helsedirektoratet kan gi nasjonale faglige retningslinjer på helseområdet (hol § 12-5 og sphl § 7-3)
•Beskriver hvordan relevant regelverk skal tolkes, og operasjonaliserer rettslige standarder i lovverketoForsvarlighetskravet - hol § 4-1, sphl § 2-2, hpl § 4
•Beskriver faglig god praksis
•Ivaretar politiske føringer og prioriteringer: f.eks. føringer i Demensplan 2020
Helsedirektoratet 15
Hvor bindende er en nasjonal faglig retningslinje
for praksis? (rettslig status)
•Anbefalinger som bygger på lovverk er rettslig bindende
•Anbefalinger som ikke bygger på lovverk er ikke rettslig
bindende, men er retningsgivende
•Dersom anbefalinger fravikes, skal dette dokumenteres og
begrunnes i pasientjournal (pasientjournalforskriften § 8)
Helsedirektoratet 17
Ulike grader av anbefalinger for normerende innhold:
«Skal»: når det er et lovkrav eller det er helsefaglig uforsvarlig å
gjøre noe annet
«Bør»: brukes ved sterke anbefalinger
«Kan»: brukes ved svake anbefalinger, (flere mulige valg)
• Ikke-graderte krav (lovkrav)
•Sterk anbefaling o For
oMot
•Svak anbefalingo For
o Mot
SKAL, BØR eller KAN?
18
•Nasjonale faglige retningslinjer; eks. Nasjonal faglig
retningslinje om demens
•Nasjonale faglige råd; eks. Nasjonal faglige råd for lindrende
behandling i livets sluttfase
•Nasjonale veiledere til lov og forskrift: • Tematiske veiledere; eks Pårørendeveilederen
• Veileder til én lov/forskrift (evt del av); eks Veileder til forskrift om ledelse og
kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
Typer nasjonale faglig normerende produkter fra
Helsedirektoratet
19
Føringer i nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale faglige råd
og nasjonale veiledere bør innarbeides i
kommunens/spesialisthelsetjenestens kvalitetssystemer,
jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og
omsorgstjenesten
Overføring til praksis
20
Hvorfor retningslinje om demens?
•Demens har store konsekvenser for personene selv og
pårørende
•Økende problemer med å ivareta egne interesser
•Tjenester med stor fare for svikt
•Mange aktører
•Har stor samfunnsøkonomisk betydning
Helsedirektoratet 21
•Ledere og tjenesteytere i kommunenes helse- og
omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste • ansvar for utredning/diagnostisering
• behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende
•Politikere og beslutningstagere• dimensjonere og organisere demensomsorgen
Målgrupper
22
Sentrale tema
•Personsentrert omsorg
•Pårørende
•Utredning og diagnostikk
•Miljørettede tiltak
•Legemidler
•Lindrende behandling
Finnes på: www.helsedirektoratet.no• med lenke til MagicApp www.magicapp.org
• omarbeides til Helsedirs format som er lettere tilgjengelig for NEL (Norsk
elektronisk legehåndbok)
Helsedirektoratet 23
Tverrfaglig team med kompetanse om demens
•Kommunens helse- og omsorgstjenester skal være helhetlige
og koordinerte, dette gjelder også for personer med demens.
Lege har et hovedansvar for å sikre utredning og medisinsk
oppfølging. I tillegg kan kommunen organisere deler av
tjenestene som tverrfaglig team som bistår lege i utredning og
legger til rette for at oppfølging i hjemmet tilbys etter
demensdiagnose er satt.
•Retningslinjen foreslår oppgaver for teamet videre.
Helsedirektoratet 25
Koordinator
• «Kommunen skal tilby koordinator til personer som har behov
for langvarige og koordinerte tjenester, dette gjelder også for
personer med demens. Om tjenestemottaker ønsker det, skal
en individuell plan utarbeides.
•Personer med demens uten behov for hjelp fra flere instanser
over tid, og deres pårørende, bør også få tilbud om en fast
koordinator med kompetanse om demens.
Helsedirektoratet 26
Miljørettede tiltak og aktiviteter
•Sørge for personsentrert omsorg som legger til rette for
mest mulig autonomi gjennom demensforløpet
•Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak
basert på personsentrert omsorg og behandling som
førstevalg ved forekomst av atferdsmessige og
psykologiske symptomer ved demens (APSD).
•Miljøtiltak skal alltid være prøvd før medisinering for
atferdsmessige symptomer!
•Legge til rette for og motivere til 30 minutter fysisk aktivitet
per dag.
27
Hvorfor tiltak og aktiviteter?
•Sosialt samvær og fysisk aktivitet:•positiv effekt på kognitiv funksjon
• livskvalitet
•positiv effekt på ADL-funksjon
•Kjerneelementer i dagaktivitetstilbud
•Gir gode opplevelser og innhold i hverdagen!
28
1. Generell anbefaling om lindrende behandling, pleie
og omsorg gjennom demensforløpet
2. Utredning og behandling av smerte
3. Lindrende behandling til døende personer
Nye Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i
livets sluttfase – omfatter også kognitiv svikt:
https://helsedirektoratet.no/palliasjon/nasjonale-faglige-
rad-for-lindrende-behandling-i-livets-sluttfase
Lindrende behandling – tre anbefalinger
29
Pårørende
•Pårørende skal få nødvending informasjon og
oppfølging, og det må legges til rette for
samarbeid
•Kommunen skal tilby nødvendig avlastning
•Helsedirektoratet har egen veileder om pårørendehttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendevei
leder
30
•Kommunen skal ha botilbud som er utformet slik at personer
med demens med behov for heldøgns omsorgstjenester får
tilpassede omgivelser som gir mulighet for struktur, aktivitet,
stimulering og kognitiv støtte.
•Botilbudet skal ivareta behovet for trygghet og i størst mulig
grad autonomi og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter.
•Botilbudene skal legges til rette for pårørendes besøk og
deltakelse.
Botilbud
31
Basal utredning
Hovedregel fastlege
Utvidet utredning:
Etappe 1
Etappe 2
Hovedregel spesialist
Utredning ved mistanke om demens
32
Basal demensutredning
•Basal utredning ved mistanke om demens bør vanligvis
utføres av pasientens fastlege
•Utredningen bør foregå i samarbeid med personell fra helse-
og omsorgstjenesten, gjerne tverrfaglig
team/koordinator, med
kompetanse om demens
33
Henvise videre til spesialisthelsetjenesten?
•kompliserte/atypiske tilfeller av kognitiv svikt
•yngre personer
•personer med utviklingshemning
•personer med minoritetsbakgrunn
•personer med samisk kulturbakgrunn
•personer med alvorlige atferdsforstyrrelser og psykiske
symptomer ved demens
•andre særlig kompliserte tilfeller
34
Grupper som kan ha særlige behov for
tilrettelegging
•personer med minoritetsbakgrunn
•samisk urbefolkning
•yngre personer
•personer med utviklingshemning
35