Side 1 av 36

NOTAT: BRUK AV GJENSTANDER BERGET ETTER BRANNEN

Saksbehandler: Tekst: Vegard Lie. Foto: Per Arnesen

Dato: Behandlet i utsmykningkomiteen: 16. mai 2011, revidert etter innspill og sluttbehandlet i møte ????.

PREMISS FOR BYGGET

Befolkningen har lidd ett stort tap og det må bygges en ny kirke. Tapsfølelsen og sorgen er stor samtidig som vi nå har fått oppgaven å bygge en

kirke for oss i dag men kanskje først og fremst for kommende generasjoner. Nyskaping men også gjenkjennelighet er derfor viktige premiss for den

nye kirken.

Bruk av de gamle gjenstandene må stå i nøye sammenheng med visjon og mål for det nye bygget. Disse avgjørelsene kan ikke tas løsrevet fra hva vi

vil med den nye kirken. Det er tre forhold som er viktige med den nye kirken.

1) Moderne arkitektur med høyest mulig kvalitet

De gamle kirkene og særlig Gravbergskirka legger lista høyt for oss når det gjelder kvalitet. Kirker representer som regel, også i Våler,

det ypperste man kan skape i samtiden. Den høye kvaliteten gir kirkebyggene bærekraft inn i framtida. God arkitektur og kunst gir

gjenkjennelighet og trygghet på den måten at vi oppdager noe nytt som fyller oss med glede, trøst og refleksjon. Det er som å få tilbake

noe vi har savnet, men som vi ikke visste at vi savnet.

Det må derfor stilles store krav til det byggtekniske, det arkitektoniske og kunstneriske samtidig som de rituelle og bruksfunksjonelle

kravene ivaretas. Målet må være å ta stafettpinnen etter de bygg som er reist før, og reise et bygg som i kvalitet er av nasjonal verdi. Det

kan gi Våler et løft. Og tjene Gud og befolkningen til ære. For å få dette til må det etableres en visjon for bygget. Hva skal det uttrykke?

Visjonsarbeidet er ikke gjort men vil være viktig for å etablere ønsket retning og kvalitet i prosessen og i bygget.

2) Stabil grunnstruktur.

Hovedrommet, det rituelle rommet har over mange hundre år hatt stabile grunntrekk selv om form og visuelt uttrykk har variert med

skiftende stiler. Denne faste grunnstrukturen i de liturgiske hovedelementene vil skape gjenkjennelse, i en ellers ny og moderne

arkitektur. Vi kan ikke spå om framtidas skiftende behov, men det vi vet er at kirkebygg alltid har hatt visse grunntrekk i struktur og

visuelt uttrykk. Disse må identifiseres og ivaretas slik at bygget har bærekraft over århundrer. Slike grunntrekk kan være:

o Grunnstruktur i det liturgske rommet, altertavle, alter, prekestol, døpefont, benker.

o Lokale materialer og eventuelt håndverksteknikker.

o Byggets visuelle uttrykk som høyreist og opphøyet, ett kirkerom der det skapes en opplevelse av ett hellig rom.

o Gjenstander som bærer med seg en lang historie og som knytter an over generasjoner.

Side 2 av 36

3) De gamle tingene

Det som ble berget ut har stor symbolverdi og gjenkjennelsesverdi både på grunn av at det ble reddet ut ved en kraftfull, målrettet og

snarrådig innsats under brannen og fordi dette har en lang og tett sammenknyttet historie med kirken og med bygda. Dette er dette vi står

igjen med.

Disse tingene vil gjøre at folk kjenner seg igjen selv om bygget er helt nytt. Mitt prinsipielle syn er at det aller meste derfor bør finne en

plass i den nye kirken. Noe bør brukes som utsmykning eller del av fast innredning andre ting finner sin plass der det er naturlig. Det skal

gode grunner til å utelate noe. Våler har også alltid tatt med seg ting fra den gamle kirken til den nye, kontinuitet har vært viktig.

Moderne arkitektur vil lett kunne integrere det meste av det gamle. Det vil gi spennende, gode kontraster og skape følelse av kontinuitet

og stabilitet. Det kan også bli vakkert. Dette bør være en prosess mellom arkitekten og utsmykningskomiteen og de rådgivere vi trekker

til oss.

I ett moderne bygg vil det ikke være vanskelig å integrere en del gamle, også større ting, som gode formale og estiske uttrykk. Noen av

de mest symboltunge og visuelt bærekraftige elementene kan integreres i hovedrommet hvis arkitekten og kunstneren får det som premiss

fra starten av. Det er da ett mål at gjenstandens iboende meningsgbærende og visuelle utrykkskraft forløses slik vi ser det for eksempel i

Storhamarlåven ved Sverre Fehn jmfr. Ragnar Pedersens bok. Disse gjenstandene brukes da som konseptkunst og som installasjon.

Ellers er det et naturlig at arkitekten og utsmykningskomiteen med konsulent, kunstner mv. oppretter ett tett samarbeid i arbeidet med å

formgi interiørene, hovedrom og de liturgiske inventardelene og møblene. Gamle gjenstander kan også, i samarbeid med arkitekten,

integreres i tilstøtende rom. Kirketorg, dåpsrom, sakristi, stillerom/bårerom mv. gir slike muligheter. Jeg tror ikke at det skal lages en

egen avgrenset museumsavdeling, den vil lett bli nedstøvet og uaktuell. Gjenstandene bør integreres på en visuell god måte, i rom i aktiv

bruk. For de fleste av gjenstandene må det arbeides videre med plassering når rommenes utforming er mer klar.

Gjenstandene er av flere typer.

Gjenstandene har ulik størrelse.

o Store bygningsdeler og større inventar. Noe av dette bør magasineres pga. dokumentarverdien. Andre viktige deler kan ved

gjennomtenkt plassering brukes som utsmykning.

o Store inventardeler. Dette er i første rekke altertavlen. Her tenker jeg det samme som ved større bygningsdeler.

o Møbler. Noen av møblene bør tenkes brukt som utsmykninger med symbolsk, historiefortellende og visuell kraft. Andre møbler

bør finne sin plass der det er naturlig å bruke dem.

o Løsøre. Mindre løsøre og bruksgjenstander anser jeg som ett mindre problem, gjenbruk er her naturlig. Mye av dette vil skiftes ut

når det også er naturlig. Det er også en fornuftig økonomi med gjenbruk.

Side 3 av 36

En del av gjenstandene har større symbolsk og historiefortellende bærekraft enn andre. Dette er gjenstander som er:

o Svært gamle. Alder bør være et viktig kriterium. Alt fra Mariakirken bør gis gode og synlige visuelle, symbolske eller praktiske

funksjoner.

o Har en allment kjent historie som berører mange. Dette er også et viktig kriterium sett fra dagens brukeres perspektiv.

o Liturgiske gjenstander, gjerne med høy alder. Dette er et svært viktig kriterium. Disse gjenstandene er tett sammenknyttet med

kirkens og befolkningen. I tidligere tider var det ikke tvil om hva som var kirkens ”ornamenter”. Det var altertavle, alter, lys på

altertavlen, nattverdskalk, bibel mv. I Våler antar vi at mindre gjenstander lå oppbevart i ”ornamentkisten”. I den senere tid har det

blitt mer utstyr knyttet til ulike kirkelige handlinger. Skillet mellom ”ornamenter” /.liturgisk utstyr og annet utstyr kan være mer

flytende. En del av dette utstyret er relativt nytt men kan gjenbrukes hvis det estetisk fungeres i det nye kirkerommet.

Gjenstandene har også u1ik visuell bærekraft sett i forhold til arkitekturen

o Noen gjenstander har også større visuell bærekraft i ett moderne bygg mens andre gjenstander kan representere en større estetisk

utfordring. I noen tilfelle må det eventuelt vurderes om noe utelates eller skiftes ut.

Vi håper at man kan få kirketekstiler som fargemessig er avstemt til rommet. I den gamle kirken, som i mange kirker, bar

fargevalgene preg av estetisk ufølsomhet. Dette bør kunne la seg avstemmes også innen en liturgisk fastlagt fargebruk.

Noen kan oppleve at stilkopiene, av ulik alder, kan være krevende å innpasse i ett moderne bygg. Andre vil mene at dette er en meningsfull,

flott og utfordrende kontrast. Resultatet er avhengig av arkitektens og kunsterens evne og vilje.

Side 4 av 36

LISTE OVER BERGETE GJENSTANDER, OPPLYSNINGER OG FORSLAG TIL VIDERE BRUK.

BRUKES: STORE TING ELLER ANNET SOM ARKITEKT MÅ HA SOM PREMISS

BRUKES: SMÅ TING: Brukes der de naturlig kan få en funksjon.

SETTES PÅ MAGASIN: Tas vare på pga. dokumentasjonsverdi. Magasineres.

UTGÅR

KATEG

ORI

Nr

:

OBJEKT INFO LAGER VURD.

Bygnings

del 1 Hoveddørene med den gamle

låsen, nøkkelen gikk tapt.

MÅL:

o Innskrift, initialer og årstall. Smeden er kjent, sjekk

kirkehistorie, byggeregnskap mv.

o Alder: 1805

Haslemoen Brukes

Hvis mulig som dør i bygget.

Eller som kunst-installasjon. Eks. på

vegg i, stillerom, hovedrommet,

kirketorg el.

Kan bli flott visuelt hvis det blir gjort

med forstand.

Side 5 av 36

Bygnings

del 2 Døren (med noen gerikter) fra

Mariakirken med

middelalderbeslag.

MÅL:

o Alder: 1200 talls beslag, 1600-1700-talls dør

(eller noe senere?)

o Flyttet med fra Mariakirken. Døren er snudd med

utsiden inn, slik den sto i kirken nå. Men

låsbeslaget var montert utvendig, på det som en

gang var dørens innside.

o Fortidsminneforeningens årbok 1916

(Innberetning av Domenico Erdmann):

Kirkedørene pryds enda av jernbeslag fra

stavkirken.

o Beslagene er nevnt, tror jeg også andre relevante

steder.

o KUNST OG KULTURHISTORISK VERDI

ER UOMTVISTELIG. HER KAN DET

EVNT. FYLLES PÅ MED KULTUR OG

KUNSTHISTORISK STOFF

Haslemoen Brukes

Hvis mulig som dør i bygget.

Eller som kunst-installasjon. Eks. på

vegg i hovedrommet, dåpsrom,

kirketorg, visningrom el.

Kan bli flott visuelt hvis det blir gjort

med forstand.

Side 6 av 36

Bygnings

del 3 Værhanen fra spiret

o Det er vel tvilsomt om den var gullforgylt opprinnelig.

Tror det ble gjort på 1990-tallet.

Haslemoen Brukes

Opp på spiret igjen! Kan spiret rettes og

brukes igjen?

Eller som kunst-installasjon. Eks. på

vegg i hovedrommet, dåpsrom,

kirketorg, visningrom el.

Alternativt bruke spir og høne som del

av minnesmerke på gamletomta.

Inventar,

liturgisk 4 Altertvel 1697 fra Mariakiken.

MÅL: MANGLER MÅL!

Side 7 av 36

Alder: 1697

o Tavla ble skadet i redningsarbeidet. Er midlertidig

reparert av teknisk konservator Løken, bør gis en mer

permanent og varig restaurering.

o Diverse kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1916

(Innberetning med tegning av Domenico Erdmann),

kallsboken samt diverse artikler.

o Er vel denne som er nevnt i Ekstrarettsprotokoll

(1739-1747) i ”Besiktigelse og Taxations

Forrretningen” den 15.de October 1739: Altar-

Tavlen bestaar af Bord, med Eet Cruseix midt udj,

samt noged Bildhugger verck oven over, og ved

Siiderne, og ellers gammel Staffering.

o

o Fra Øvre Solør alminnelige historie: Kunst og

litteratur, ved Håvard Skirbekk (utdrag). Om altertavla

i Hof: Altertavla få 1686 var kosta av presten Oluf

Blix (Olaus Blixiux) og han hadde, etter det som vart

opplyst da han døyde i 1690, kosta ny altartavle i

Våler og.

o Årbok for Glomdalen 1975, Skirbekk: Det var

Banken Brukes

Ikke som ny hovedaltertavle.

Gis en fast plassering i bygget, gjerne i

dåpsrom eller visningsrom.

Må sikres tilstrekkelig rom.

Side 8 av 36

soknepresten i Hof med Åsnes og Våler annekseer

Olaus Blixius eller Oluif Blix som ville gi altertavle til

Våler kyrkje. Men han døyde før tavla var ferdig og

det er ettermannen i kallet og ekteskapet, Nils

Hanssen tanke, som har sett navnet sitt på tavla

sammen med årstallet 1697. I midtfeltet ser vi Jesus

på korset, og bibelordet under er henta frå første

Korintier brev, 2. kapittel, 2. vers. Det står på latin, så

det einaste vålsokningane forstod var vel ”Jesum

Christum” i nest siste lina. Og så har Tanke skrivi på

foten: Pastor eloci Nicolay Johannes Tanchie (Stedets

prest Nils Johannes Tanke. – Nicolay=Nils,

Johannes= Hans. Det står ikkje kven som har skore ut

og dekorert. Eldste son åt Olaus Blixius var skulptør

og målar Thomas Blix f. 1667.(Min tilføyelse: Fødeår

her er nok feil, Skirbekk sier i Øvre solør alm.historie

at Thomas var 13 år i 1690 og Store Norske leksikon

sier 1676-1729). Han kan og ha hatt ei hand med,

men som mester var han nok for ung.

o Da presten Blix døde i 1690 var sønnen Thomas

(treskjæreren og maleren) 13 år. Etterfølgeren i

embedet, Tank, ble Thomas stefar da Birgitte mor

giftet seg med etterfølgeren, - slik det var vanlig. Det

har blitt spekulert i fra flere hold, om Våler tavla er ett

ungdomsarbeid av Thomas Blix, men stil, utforming

og alder på Thomas tyder ikke på det. Blix var en

fremragende akantusskjærer i Christianiaskolen, om

enn en noe mer naiv og stiv figurskjærer og ble også

sentral i folkekunsten blant annet gjennom sine malte

ølboller. Hauglid kaller han bondekunstneren i lauget.

Skirbekk kaller han folkekunstens Michelangelo!!

Denne tavla er i en yngre stil og enklere i skjæringen

enn den stilen Blix ble opplært i.

o Den rådende oppfatningen er at den er skåret av Skråstad. Se: http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johannes_Skraastad/utdypning. Dette bygger på Reidar Revolds undersøkelser, og jeg antar det er hans magistergradsavhandling som er kilden. http://no.wikipedia.org/wiki/Reidar_Revold. Stilkritisk sammenligning tilsier at dette er riktig. Men tavlen er

Side 9 av 36

enklere enn hans største og beste og skjæringen ser noe flatere og forenklet ut. Men mange håndverkere leverte kvalitet og utførelse alt avhengig av pris og bestilling. Men den kan også være skåret vil jeg tro, av en av hans svenner eller en annen samtidig som arbeidet i denne tidlige barokkstilen. Men ut fra regionene treskjærerhistorie, sannsynligvis av Skåstad/hans verksted. Se også: http://www.google.com/search?q=skr%C3%A5stad&rlz=1I7DANO_no&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7#sclient=psy&hl=en&rlz=1I7DANO_no&source=hp&q=skr%C3%A5stad+altertavle&aq=f&aqi=&aql=&oq=&pbx=1&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.&fp=865e40e76836756c&biw=1004&bih=559

o Gjenfunnet, restaurert og opphengt i kirken ved

restaureringen i 1916 ved Domenicio Erdmann fra

RA. Fra kallsbok (brev fra Erdmann): Kirken har også

en ældre altertavle på loftet, og denne kan trods sin

barokstil uten skade for interiøret anbringes paa

frontvæggen i nordre vinge (under galleriet) hvor den

vilde faa en ganske utmerket plads rett for

sydutgangen. Den har årstallet 1697 og opprindelig

noget forfalden staffering, men er delvis overmaldt i

rokokkotiden (gult og blaat m.m.) Den mangler

enkelte skulptur og snekkerdetaljer men kan let

istandsættes, hvilket jeg tilråder hvis den skal opstilles

i kirken. Den er i en etage med smaa figurer, øreflips

ornamneters vinger og en defekt skulpturkorsfæstelse i

midtfeltet, hvor det antagelig har været en anden og

mer storslåt dekoration.

o Og i oppsummeringen i kallsboka av hva som ble

gjort skriver prest Winsnes: Med hensyn til den gamle

altertavlen fra 1697 blev denne flyttet ned i kirken og

opsat paa et passende fundament, hvorpaa to antike

lysestaker er anbragt. Restaureringen bestod vesentlig

i at alle farvene paa altertavelen brev frisket op.

o HER KAN VI EVNT. FYLLE PÅ MED NOE

MER KUNSTHISTORSK STOFF, STIL MV.

Side 10 av 36

Inventar,

møbel 5 Ornamentkisten fra den gamle

Mariakirken

MÅL:

o Dette er den gamle ornamentkisten fra Mariakirken.

o Innskr.: NHST, BPDH, 1690. Står for Nils Hansen

Tanke og Birgitte Pedersdatter Høland (Var før gift

med personellkappelan Mads Andersen Hammer og

Oluf Thomæsøn Blix. (Bygdebok s. 485 og årbok for

Glomdalen s. 36.

o Birgitte var datter av presten Peder Jensson Nannestad

i Høland.

o Det er altså samme prest som har initialene på den

gamle altertavla fra 1697. Se den.

o Birgitte og Oluf var altså foreldrene til billedhugger

og maler Thomas Blix fra Hof.

o Nevnt i Ekstrarettsprotokoll (1739-1747) i

”Besiktigelse og Taxations Forrretningen” den 15.de

October 1739: 1 stor Sort beslagen Kiste, med Laas,

til, at forvahre Kirckens Ornamenter udj.

o Min registrering: I kirkeregnskapet er kisten omtalt

som svart-se dette. Se årbok for Glomdalen om

Skirbekk har skrevet noe om dette. Svarte striper i det

svarte malingslaget på lokket-viser ant. det svarte som

var en vanlig grunningsfarge. Kan også være slitasje.

Kisten er skjev-noe asymmetrisk sammensatt.

Bordene er sletthøvlet. Se skisse av møbel og profiler.

Banken Brukes

Må gis en verdig plass der den visuelt

kommer til sin rett. Må ikke

nødvendigvis være i hovedrommet.

Inventar,

møbel 6 Stoler, brudestoler, 8 stk.

o Alder: 1946

o Avisnotat Glåmdalen 2/6-44. Bla. ”I Våler skal det 10.

og 11. ds. Holdes en basar til inntekt for brudestoler i

Våler kirke.” ”No er det i samarbeid med

riksantikvar Harry Fett utarbeidet noen praktfulle

brudestoler i yngre barokkstil, det er høyryggede

elegante stoler som får rike utskjæringer. En har enda

ikke fått tak i treskjærer som kan ta på seg arbeidet,

men håper at en dyktig mann vil melde seg. Sakfører

Svennebye har skjenket materialene til stolene, som

skal beklæs med fløyel i altertavlas farger så snart

stoffet kan skaffes.”Osv.

o Menighetsblad 8. nov. 1993, artikkel om 50-års

jubileum for kirkeringen som oppr. het

Kirkestolforeningen og nettopp stiftet for å skaffe

Kapellet Brukes

Har en lang og spesiell historie og er

sterkt knyttet til kirken og bygda

Bør derfor primært brukes til sin

opprinnelige funksjon i korpartiet

Hvis det er vanskelig må de finne en

plass i ett av de andre sentrale rommene.

.

Side 11 av 36

tilveie disse stolene: Planen ble lagt og det ble

bestemt at en skulle få en treskjærer til å kopiere en

200 år gammel stol som tilhørte Torleif Schulz på

Ulfsbøl. (--I kirkeringen var også Margit Schulz med.-

-) De første stolen var ferdig allerede i 1945. 29.

desember 1945 brant samtlige 8 stoler under en brann

på Vaaler skurlag. Dette forsinket arbeidet, men nye

stoler ble laget, og trekket var heldigvis inntakt. Det

var Øistein Rønning som foretok utskjæringen både på

de første og de andre stolene. – De andre stolene, som

nå er i kirken, ble faktisk penere og mer korrekt enn

de som brant opp forteller Øistein Rønning, som nå er

70 år. Øistein Rønning arbeidet sammen med Reidar

Åserud, og de siste stolene ble faktisk laget på

Bærums verk hvor begge jobbet. De to første stolene

ble ferdig i 1946 og første gang brukt ved Kari Helen

Vaaler og Erling Leers bryllup 4. januar 1947. De

øvrige stolene ble ferdige i løpet av 1947. Kirkestolen

kostet 350 kroner pr. stk.

o Fra kallsbok: Kunsttegner Ester Paulsen, Oslo, laget

utkastet til mønster og farger og søsteren H(?)elen

Paulsen spant den spesielt fargede ullen, og utførte

vevingen av stoltrekket i 1945/1946 på Ulfsbøl.

o SPØR NOEN OM DETTE MED ULFSBØL, HAR

HØRT OM DETTE FØR, MEN HUSKER IKKE NÅ,

VAR DET EN STOL SOM HADDE STÅTT PÅ

ULFSBØL OG I VÅLER EN TID?.

Inventar,

møbel 7 Stol med armlener

o Min registrering: Innskrift: 1783 TOSK, A. Moen

1972 (trukket da).

o Har vært rødbrun, så svartmalt som vanlig, - deretter

sandblåst.

o Vanlig regencetype (bonderokokko) fra Solør fra

perioden 1750-1800.

Galleri

kapellet Brukes

Gjerne som prestestol i kirken eller i

sakristiet. Slik den har blitt brukt.

Side 12 av 36

Inventar,

orgel 8 Orgel

MÅL:

o Fra 2008

o Viscount Jubilate 230 Deluxe

Kapellet,

renset e.

brannen

Brukes dersom organisten anbefaler

det.

Løsøre,

belysning 9 Lysekroner, 2 store.

MÅL:

o Restaurert 2010

o Aslaksrud kroner fra 1916 hang oppr. i hovedskip.

Dette er omskrevet i kallsbok. Det hang også to kroner

i kapellet. Alder kan sikkert sjekkes ut. Da kapellet ble

mindre brukt, ble de to kronene også flyttet over i

kirken. Dette skjedde i Skavols tid sier Geir Rivenes,

kirketjener. Så vidt Geir husker, ble ordningen slik at

de to som oppr. hang i hovedskip hengt i sideskip og

de to fra kapellet hengt i hovedskip. Ved brannen ble

de to i sideskipene berget ut. Dette skal da være de to

Kapellet Brukes

Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.

Belysning i hovedrommene bør være

arkitektens oppgave.

Forslag: Kirketorg, dåpsrom og bårerom,

gjerne sammen med gammel altertavle.

Det kan også vurderes om de kan brukes

Side 13 av 36

som Ole Aslakrud ga i gave i 1916. De henger nå i

kapellet.

i kapellet.

Side 14 av 36

Løsøre,

liturgisk,

dåp

10 Døpefont

o Alder ca. 1150

o Fikk hjulsett 2006. Hjulsettet bør fjernes. Denne

fonten bør ha en permanent plassering.

o Diverse kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1916

(Innberetning med tegning av Domenico Erdmann),

kallsboken samt diverse artikler.

o Nevnt i Ekstrarettsprotokoll (1739-1747) i

”Besiktigelse og Taxations Forrretningen” den 15.de

October 1739: Een Klebber Steens Fundt, med Eet

udpokled Messing Døbe Faed til. Een serviet ved

Fundten. (Fatet er i oldsakssamlingen.)

o Erdmann avdekket fonten for overmaling (marmoreret

i sort) i 1916. Fjernet treoppsats i fonten og satte inn

en jernring for fatet.

o Er nevnt i doktorgradsarbeid om

middelalderdøpefonter, men husker ikke navn på

oppgave og forfatter nå. SJEKKES.

o KULTUR OG KUNSTHISTORISK VERDI ER

ÅPENBAR. HER KAN VI EVNT. VEL FYLLE

PÅ MED NOE MER KUNSTHISTORISK STOFF

Kapellet Brukes

Løsøre,

maleri 11 Maleri, ”Getsemane” (Bernt

Lund.

o Fortidsminneforeningens årbok 1916 (Innberetning

med tegning av Domenico Erdmann),: Maleriet som

blev fjernet fra altertavlen, var vedheftet følgende

skrivelse: ”Dette alterbillede er malet av rittmester

Bernt Lund, der er født på gaarden Lund her i

Våaaler, og hustru Helvig Erichsen, datter av avdøde

statsråd Erichsen. Den 21 juni 1865 er billedet opsat

av lensmand i Vaaler Nils Fougner, der for bygdens

folk har samlet midler til at indkjøbe maleriet, idet

dog bemerkes, at ritmester Lund på grund av at det

skal anbringes i hans fødebygds kikre, har overladt

det for halvparten av dets virkelige kostende og

saaledes skjænket 50 specier. Sognepresten i Vaaler

Frithjof Sørensen. Ordfører er Christian Halvorsen

Svenkerud. Formænd ole bredesen Svennebye. Ole

Tørrisen vestre Eig og berhard iversen Lundeby.

Banken Brukes

Må ha en sentral plassering. Men ikke

nødvendigvis i hovedrommet.

Side 15 av 36

Maleriet er nu ophængt i koret.

Løsøre,

maleri 12 Maleri, Prest Brun

o Alder 1919

o Maleri 2 og 3: Opprinnelig plassering på hver side av

alteret over dørene er er tegnet i kallsboken og

avbildet for eksempel i avisartikkel av Skirbekk 27/5-

37

- I forbindelse med at Erdmanns befaringsrapport (30.

mars 1916 før restaureringen) er avskrevet i kallsbok,

nevnes det: Senere er malerier av biskop Cristen

Bruun og ? (dårlig kopi...) biskop Frederik Julius

Bech skjænket og påhængt på hver sin side av

altertavlen

o Siden ble de hengt på veggen over

salmenummertavlene i sideskipene. Foto av gammelt

prospektkort er vist i for eksempel i Geir Thomas

artikkel i menighetsbladet september 1981 ved 175 års

jubileet. Senere, etter krigen en gang? endte de under

galleriene.

o Fra kallsboka: Lørdag 2. mars 1919 blev der i Vaaler

kirke avsløret et maleri av biskop Cristopher Bruun,

Det er utført av frøken Asta Nørregaard og skjænket

aVaaler kirke av sogneprest Fredrik H.A. Winsnes og

hustru Ruth f. Sinding. Sognepresten holdt selv

avsløringstalen. (Bispinde M Bruun og frøken Marie

Bruun var tilstede.) Bruun var biskop i Hamar 1906 -

1917)

Brukes

Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.

Løsøre,

maleri 13 Maleri, prest Bech

o Alder: 1919

o Fra kallsboka: Søndag 18. april 1919 avslørtes (ved

sgpr.) et maleri av biskop Fredrik Julius Bech der

27.6.1806 indviet Vaaler kirke.

Maleriet er utført av frk. Helene Gundersen. Er. anis

?? (Copi av maleri i Vor Frelsers kirkes sakristi) og

skjænket Våler kirke av gaardbruker Ole Aslakrud i

Våler. (forts. pag. 125. Fortsettelse pag. 143.

Brukes

Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.

Side 16 av 36

Løsøre,

maleri 14 Maleri, prest Berg

o Alder: 1921

o Fra kallsboka: Søndag 31. juli 1921 blev der i Vaaler

kirke avsløret et maleri av sokneprest Nikolay

Gerhardt Berg- sgpr i Vaaler fra 1853-1864. Maleriet

er utført av frk. Helene Gundersen i kristiania, og

skjænket Vaaler kirke av gbr. Ole Aslakrud. (Sgpr.

Winses holdt en kort tale, - prost B.M.Berg, Urskog,

lensmand Berg, Aasnes og fru Bjørnebye, kristiania –

sgpr. N.G.Bergs barn – var bl.a. tilstede)

Brukes

Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.

Løsøre,

maleri 15 Maleri, prest -

ukjent

o Under galleriene i sideskipene hang det to malerier vi

a vis trappeoppgangen. Tilsammen 4 preste malerier.

o 3 malerier er identifisert og datert, se de foregående.

Dette fjerde er uidentifisert.

Banken Brukes

Men ikke nødvendigvis i hovedrommet.

Bygnings

del 16 Klokke

Middelalderklokken

o To klokker er nevnt i ekstrarettsprotokollen ved

befaringen i 1739

Kirkelundlå

ven? Brukes

Evnt. som utsmykning/utstilling

Side 17 av 36

o Fortidsminneforeningens årbok 1916 (Innberetning av

Domenico Erdmann): Den ene av kirkeklokkerne er

middelaldersk.

o Ved montering av ringeanlegget ble denne klokken

nedmontert og satt på golvet i tårnet. Ved brannen falt

den ned i våpenhuset da golvene falt sammen. Den ble

plukket ut av ruinen dagen etter. Den var da sprukket

og ett skår i klokken er borte. Senere ble bjellen,

merket med PP (angivelig Kokkin-smed har det blitt

sagt) gjenfunnet.

Kirken hadde også to klokker til som brant opp:

o 1858-klokka, støpt av Skjærbakken jmfr. avisartikkel;

Ivar Mariussen, Østlendingen 11. juli 1959.

o Ny og større klokke innkjøpt da ringeanlegget ble

montert.

Inventar,

lysglobe 17 Lysglobe m/metallplate

o Alder: 1999

o Metallplaten tapt

Driftsbygge

t Kan gjenbrukes men bør ideelt

formgis av arkitekt eller

kunstner.

Side 18 av 36

Inventar,

møbel 18 Skap

MÅL:

o Fåbergskap fra perioden 1750-1800

o Min registrering: Innskr.: Faaberg 1881-risset inn i

skuffeside+noe mer som er uleselig,Jens 1940-risset i

skuffeside,TOL-blyant.

Testamentarisk gave fra Christian Astrup på Haug. Se

artikkel i Våler Menighetsblad desember 1984 av Else

Astrup. Kirkeinventar og materialer fra gamlekirken

ble solgt på auksjon i 1918 på Nedre Våler. Maria og

Karl Nilsen skal iflg. artikkel ha kjøpt skapet der. På

grunnlag av motivet i dørspeilet mente Astrup at det

var fra Mariakirken. Motivet skulle forestille kirken

med furuer og elven bak. Inne i skapet skal det være

rester etter Maria med barnet. En "konservator fra

Oldsaksamlingen" skal ha bekreftet dette. At skapet er

et tidligere kirkeskap er nok usikkert. Motivet er et

standardmotiv fra tiden. Innskrift på skuff tyder på at

skapet er fra "Faaberg" på slutten i 1800 tallet. Dette

stemmer med at skaptypen er vanlig i sør

Gudbrandsdalen. Skapets form,type og konstruksjon

tilsier denne proveniens. Se Folkekunstheftet fra

Maihaugen. Sønnen til Karl Nilsen, buss-sjåfør Nilsen

i Våler, mener at skapet ikke stammer fra omtalte

auksjon. Han mener det kom i hus lenge etter det.

Banken Brukes

Ikke i hovedrommet. Helst i ett siderom.

Side 19 av 36

Etter det han erindrer mener han å huske at det

antagelig ble kjøpt på en auksjon på Heia i 1936-

tallet.

o Slike skap er ikke vanlig i Solør.

o Et fint skap men usikker proveniens og opphav.

Inventar,

møbel 19 Bord, små bord, 2 stk.

o Laget av Ø. Rønning i 2000.

Kapellet Brukes evnt. lagres

Der det evnt. måtte passe. Men ikke i

hovedrommet. Eventuelt lagres.

Kirkegår

d, benker 20 Benker, smijern, 5 stk.

o Nyere benker.

o 2 gått tapt i brann

De fleste er

i bruk ute? 2) Brukes ute. De andre 2 er vel satt

ut?

Kirkegår

d, benker 21 Benker, tre, 5 stk. Er i bruk

ute? Brukes

Side 20 av 36

Kirkegår

d,

gravminn

er

22 Jernkors

o Antikvarisk verdi.

o Sto lent opp mot veggen i sør østre hjørnet.

o Må restaureres. Er kraftig oppvarmet og derfor har

rusten akselerert.

Ute ved

driftsbygnin

gen

Brukes ute. Monteres på egnet sted.

Løsøre 23 Blomstervase, liten, sølv, 24 cm

BILDE?

o Alder: 1956

o Gave fra kirkeringen

Safe kontor Brukes

Løsøre 24 Forbønnskasse

o Mangletreet, gave fra kirkeringen, 1999

o Hva er mangletreet, er det denne?

Brukes

Side 21 av 36

Løsøre 25 Informasjonsstativ ”Åpen

kirke”, mangletreet

o Alder. 2004

Kapellet Brukes

Løsøre 26 Offerposer, 2 stk.

o Alder: 2001

Kapellet Brukes

Løsøre 27 Sølvkrus, (David Andersen)

o Alder: 1904

o Nevnt i brosjyre om Våler kirke ca. 1990: Gitt til

Hermann Aarsrud i 1904 etter 25 års virke som bygdas

ordføre. Sølvkruset har denne inskripsjon:

Jubileumsgave til ordfører Hermann Aarsrud. 1879

1.ste August -1904. Fra indvaanerne i Vaaler i

erkjentlighed og med tak for 25 årig trofast virke som

kommunens ordfører. Dette kruset ble, i henhold til

Hermann Aarsruds vilje og barnas samtykke gitt til

Våler kirke etter hans død.

o Taksert til 38.000

Banken Brukes

Løsøre 28 Prosesjonskors o Laget av Hæge Aasmundtveit (ikon) og Ø. Rønning

(kors m. utskjæringer) i 2000

Kapellet Brukes

Side 22 av 36

Løsøre,

begravels

esutstyr

29 Lysestaker, 2 stk.

MÅL-HØYDE:

o Laget av Ø. Rønning i 2000.

RIKTIGE BILDE? 2 STK?

Driftsbygge

t Brukes

Løsøre,

bilde 30 Bilder av tidl. organister, 5 stk.

o Antagelig foto? 1855 – 1973 Banken Brukes

I ett siderom-sakristi?

Løsøre,

bilde 31 Bilde av glass

o ”Våler kirke”, 25. juni, gave 200 års jub. fra Våler

kommune i 2006.

Repareres

hos Marit Brukes

Side 23 av 36

FOTO MANGLER Heier I ett mindre bakrom.

Løsøre,

bilde 32 Bilder av tidl. prester 11 stk.

o Antagelig foto? 1853 – 1998 Banken Brukes

I ett siderom, sakristi?

Side 24 av 36

Løsøre,

bok 33 Bibler, 7 stk. Kirkekontor

et Brukes

Løsøre,

bok 34 Salmebok, for barn, 79 stk. Alder: 2001 26 Kontor

diakon

Brukes

Løsøre,

bok 35 Salmeboktralle , 2006

Alder: 2006 Kapellet Brukes

Løsøre,

bok 36 Salmebøker (røde), 70 stk.

Alder: 1986 Kapellet Brukes

Løsøre,

bok 37 Salmebøker, røde, ca. 100 stk.

og 37 grå

Alder: 1986 Brukes

Løsøre,

bok,

salmebok

38 Salmebok, Salmer 97, 150 stk.

97

Alder: 1998 Brukes

Løsøre,

dåp 39 *Dåpslys-skrin i tre

o Alder: 1993

o Øystein Rønning)

Ds Brukes

Side 25 av 36

Løsøre,

kirketeks

til

40 Katafalkteppe

Alder: 2001 Kapellet Brukes

Løsøre,

liturgisk 41 Alterlysestaker, 2 store sølv

(plett?). Høyde 82 cm.

o Sto på alteret

o Alder: 1881, 18.okt. 81

Banken Brukes

Løsøre,

liturgisk 42 Alterduk

MANGLER BILDE

o Rengjort etter brannen.

o Brodert av Ragnhild Lømo. Gave 175 års jub. Gitt av

Sigrun Moen og Astrid Siljuberg Haugen.

Banken Brukes

Løsøre,

liturgisk 43 Alterlysestaker, tinn 1684, fra

Mariakirken

o Alder: 1684

o Den ene skadd i fot.

o Diverse kilder: Fortidsminneforeningens årbok 1916

(Innberetning med tegning av Domenico Erdmann),

kallsboken samt diverse artikler

o Gjenfunnet og satt på altertavlens nye sokkel da den

ble opphengt ved restaureringen av kirken i 1916 ved

Domenicio Erdmann fra RA.

o Innskrift: LMSB 1681, BHS 1684.

o Det er antagelig disse som er nevnt i

Banken Brukes

Plasseres på altertavla fra Mariakirken

slik de har stått siden 1916.

Side 26 av 36

Ekstrarettsprotokoll (1739-1747) i ”Besiktigelse og

Taxations Forrretningen” den 15.de October 1739.

Blant flere staker står det.: 2 par Fiirkantede Thin

lyese Stager, med Løese Piiber, til Telle Lys.

Løsøre,

liturgisk,

dåp

44 Dåpsfat, sølv, m/inskripsjon

o Alder: 1883

Kapellet Brukes

Løsøre,

liturgisk,

dåp

45 Dåpskanner, 2 stik., sølv, høyde

ca 30 cm.

o Alder: 1879

o I flg. brosjyre for Våler kirke ca. 1990 ? oppgis det at:

En av kannene kan være til altervin, den andre til

dåpsvann. Kannene er eldre enn nåværende kirke, og

har trolig vært i bruk i Mariakirken i lang tid. SJEKK

TYPE OG ALDER.

Banken Brukes

Løsøre,

liturgisk,

dåp

46 Vannkanne, sølvplett, 27 cm

Er antagelig den som er på

samlebildet b-1

o Alder: 1879

Kapellet Brukes

Side 27 av 36

Løsøre,

liturgisk,

kirketeks

til

47 Messehagel, fiolett

o Alder: 1986

o Hva vet vi om dette?

Brukes

Men ønskelig med nye for tilpassing av

farger til interiør.

Løsøre,

liturgisk,

kirketeks

til

48 Messehagel, grønn

o Menighetsbladet 8. nov. 1993: Innkjøpt 1981 ved 175

års jubileet (ved kirkeringen). Laget av Ragnhild

Arneberg, Elverum.

E Brukes

Men ønskelig med nye for tilpassing av

farger til interiør.

Løsøre,

liturgisk,

kirketeks

til

49 Messehagel, hvit

o Alder: 1987

Brukes

Men ønskelig med nye for tilpassing av

farger til interiør.

Side 28 av 36

Løsøre,

liturgisk,

kirketeks

til

50 Messehagel, rød

o Alder: 1991

Brukes

Men ønskelig med nye for tilpassing av

farger til interiør.

Løsøre,

liturgisk,

nattverd

51 Nattverdskalker, 46 stk.

o Ett ødelagt

o Alder?

Banken, Brukes

Løsøre,

liturgisk,

nattverd

52 Nattverds-øse, sølv

BILDE MANGLER

o Alder?

Banken Brukes

Løsøre,

liturgisk,

nattverd

53 Skap, gammelt

BILDE MALNGER

o For oppbevaring av kalkene.

o Alder: 1900-talls?

Banken Brukes

Løsøre,

liturgisk,

nattverd

54 Nattverdskalk, sølv

o Alder: Middelaldersk fot, nytt beger i 1717

o Innskr: Ano 1717 Er denne Waaler Annex kirkis Kalk

til Guds ære og Menighetens nytte forbædret og

forguldt af Kongl. Majs. Velbetroede Feldt-proviant

Banken Brukes

Side 29 av 36

Skriver S- Johan Runctel Hejde og H Peder Blix

Medtjener i Ordet ved Meenigheden. Gjenngitt i

artikkel i Menighetsblad april 1976 og i brosjyre for

Våler kirke 1980-tall.

o Årbok for Glomdalen 1975, Skirbekk: ..står det

inngravert av”medtjener i ordet”, Peder Blix,, son åt

Olaus (Oluf, Ola) Blix og bror åt Thomas, som da var

kappelan, seinare sokneprest i Hof 1723 – 1729.

(Dette er altså bror til maler og treskjærer Thomas

Blix.)

o Er vel denne som er nevnt i Ekstrarettsprotokoll

(1739-1747) i ”Besiktigelse og Taxations

Forrretningen” den 15.de October 1739: Enn

SølvKkalck, jnden og uden om bredden, vel Forgyldt

og i en goed Stand.

o KUNST OG KULTURHISTORISK VERDI ER

UOMTVISTELIG.

o HER KAN VI EVNT KOMPLETTERE MED NOE

KUNSTHISTORISK FAKTA.

Stemplene tilhører sannsynligvis:

- Mesteren "MFH"er Morten Finckehagen i Christiania. - "C 12" er Christianias bystempel, benyttet fra 1712-

1719. - Mannen som bekostet oppussingen, Johan Runckel

Hejde, var feltproviantskriver ved Kongsvinger festning fra 9/5-1717. Han hadde før dette vært ved Basmo. Ble i 1725 proviant-, ammunisjons- og materialskriver ved Fredriksten festning. Når han nevnes som prestens medhjelper, tror Norheim at han muligens kan ha fungert som degn (klokker). Det er det kanskje mulig å finne ut.

Løsøre,

lysestake 55 Lysestaker, 2 små sølv, 28 cm

o Gave Kirkeringen, 1996 Kapellet Brukes

Side 30 av 36

Løsøre,

lysestake 56 Lysestaker, 2 små, sølv, 22 cm

BILDER MANGLER

o Gave fra kirkeringen 1962 Kapellet Brukes

Løsøre,

lysestake

57 Lysestaker, 2 små, sølv, 28 cm

BILDE MANGLER

o Th. Martinsen. Gave fra Skarderud 1996 Banken Brukes

Løsøre,

lysestake 58 Lysestake, påskelysestake, ca 50

cm.

o Laget av Øystein Rønning) 1993

o Gikk tapt i brannen, men gjenskaffet.

Gått tapt i

brann

Gjenskaffet

Brukes

Ny stilkopi, kan evnt. få en mindre

framtredende plass.

Løsøre,

maleri 59 Maleri av Våler kirke

MÅL:

o Info fra Per: Testamentarisk gave fra 2009. Maleriet er

malt av Alf Lundeby og er det eneste maleriet jeg

kjenner som han har malt av kirken.

Banken Brukes

Må ha en sentral plassering. Men ikke

nødvendigvis i hovedrommet.

Side 31 av 36

Bygnings

del 60 Trappegelender (smijern)

o Fra hovedinngangen. Lagertomt Magasin

Bygnings

del 61 Brannskadet tømmer

o Noen laftehoder er lagt inn i Kirkelundlåven. Hoder

hadde 6-kanter. Dette er alderdommelig i 1806 men

forklaringen ligger nok i at byggmester Amund

Gloppe var en gammel mann på dette tidspunkt.

Lagertomt

og

Kirkelund-

låven

Magasin

Magasineres. Noe av dette. Velges ut av

fagkyndig på bygningshistorie.

Side 32 av 36

Bygnings

del 62 Spiret, skadet

Lagertomt Magasin

Vurder evnt. å bruke det igjen etter

reparasjon av kyndig smed. Alternativt

må det legges på magasin. Eller bruk det

som spir ved minnelunden-minnetavle

på den gamle grunnmuren

Bygnings

del 63 Panel og laftekasser

Er laftekassene lagt inn ett sted, kan ikke se

de her?

Lagertomt Magasin

Noe av dette. Velges ut av fagkyndig på

bygningshistorie.

Kirkegår

d, grind 64 Smijernsport-jugend

o Sto lent mot trappenedgangsrekkverk til kjeller under

sakristi. Flott jugend-smiarbeide. Hvor ble den brukt

opprinnelig?

Kirketjener

vet hvor den

er. Skal

være på

Kirkelund

låven

Brukes ute på egnet sted. Eller

monteres sammen med gravkorsene.

Eller brukes der det måtte passe.

Bygnings 65 Kobber fra takrenner, nedløp Lagertomt Utgår

Side 33 av 36

del m.m.

Sendes som skrapmetall. Ble vel lagt

nytt på 1990-tallet. -80-tallet?

66 Stein fra mur og trapper

o Hvor er trappesteinene og

grunnmursteinene-sjekk på

lagertomten?

Inventar,

liturgisk 67 Lesepult

o Hvordan ser denne ut?

Kapellet Utgår?

Lesepult bør sammen med det øvrige

liturgiske møblementet formgis av

arkitekt eller kunstner.

Side 34 av 36

68 To stk. sjuarmede staker i

smijern

o Hvor er

disse? Brukes`?

69 Antipendie (lilla)

o Hvor er det?

70 Frontklede til lesepult

o Hvor er det?

71 Salmenummer tavle o Hvor er

den?

Side 35 av 36

Inventar 72 Safe

Er dette safen som står på

lagertomta bak kirken?

o Her mangler tekst, Er det safen som menes?

o

o (Tekst fra kirkeverge: Oppbevaring av

lysestaker/bl.vaser med mer når dette i ikke er i bruk)

Utgår

73 Tekst-invielsen

o Kopi av programmet ved vielsen av kirken i 1806.

o ”Ordenen ved Kirkevielsen i Vaaler Annex. Hofs sogn

den 26de Juni 1806.

GJENSTANDER SOM STO ANDRE STEDER (b-serie)

Side 36 av 36

b-1

o Har ant. alltid stått i kapellet.

ER DETTE NOEN AV FOREGÅENDE NUMMER?

Kapellet

Inventar

, møbler b-2 Jærstoler

o 1960-tallet? Brunmalte.

o Fra kapellet men ble tatt ut derifra når kapellet ble

pusset opp.

Haslemoen

lager Brukes?

I ett av rommene?

b-3 Stoler

o 1900 ca.

o Fra prestegården, Reidun prest satte de på lager da hun

kom dit.

Haslemoen

lager Brukes?

I ett av rommene?