STJØRDAL KOMMUNE

Møteinnkalling

Utvalg: Utvalg Kultur og Levekår Møtested: F-salen, Rådhyset Dato: 21.01.2020 Tidspunkt: 13:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til mette.wigdahl@stjordal.kommune.no eller på SMS til 402 11 002. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; https://www.stjordal.kommune.no/saksdokumenter/Sider/default.aspx Orientering: Omsorgs ressursperson på velferdsteknologi, Torhild Skjelstad, orienterer om strategiplanen. Stjørdal, 14.01.2020 Siv Sætran/sign. Mette Wigdahl leder sekretær

1

Saksliste for Utvalg Kultur og Levekår i møte 21.01.2020

Utvalgs- saksnr Innhold

U.off. Arkiv- saksnr

Saker til behandling

PS 1/20 Strategiplan 2020 - 2023 Velferdsteknologi 2020/157

PS 2/20 Fagfornyelsen og nytt læreplanverk for grunnskolen fra høsten 2020

2020/13

PS 3/20 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge 2020

2019/9729

PS 4/20 Kulturminneplan for Stjørdal kommune 2019/9822

PS 5/20 Godkjenning av møteprotokoll

2

3

Saker til behandling

PS 1/20 Strategiplan 2020 - 2023 Velferdsteknologi

STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 668

Arkivsaksnr: 2020/157-1

Saksbehandler: Guri Lyngstad

Saksframlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Eldrerådet

Ungdomsrådet

Utvalg Kultur og Levekår

Kommunestyret Strategiplan 2020 - 2023 Velferdsteknologi

Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret vedtar fremlagte strategiplan for velferdsteknologi i Stjørdal 2020 – 2023; «med fokus på mulighetene.

Vedlegg: Vedlegg: Strategiplan 2020 - 2023 Velferdsteknologi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 37/19 i kommunestyrets møte 23.05.2019 disponering av overskudd fra videreføring av SIO forsøket.

Sammendrag: Kommunestyret vedtok i møte 23.05.2019 hvordan overskudd fra videreføring av SIO forsøket skal disponeres. Det ble besluttet at det avsettes 3 mill. kroner til brukernær teknologi i perioden 2019 – 2023. Strategiplan for velferdsteknologi i Stjørdal 2020 – 2023 beskriver hvordan kommunen skal implementere og bredde ut velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene i kommunen, og brukernær teknologi spesielt. Planen beskriver hvordan kommunen skal disponere og nyttiggjøre seg det avsatte beløpet.

4

Saksopplysninger Stjørdal kommune har som overordnet målsetting at innbyggerne skal oppleve å ha god helse, livskvalitet og egenmestring (Omsorg 2032). De kommunale helse og omsorgstjenestene påvirkes av befolknings og samfunnsutvikling:

Stjørdal kommunes befolknings framskrivning viser stor økning eldre innbyggere over 67 år

Den største økningen i brukergrupper er unge innbyggere under 66 år, og mellom 20 – 30 spesielt

Det er utfordrende å rekruttere kompetent arbeidskraft Generell individualisering og økt digitalisering

Fremtidens utfordringer kan delvis møtes med velferdsteknologiske løsninger, med teknologi som fremmer trygghet og selvstendighet. Slik kan vi også frigjøre tid for ansatte til andre prioriterte oppgaver. Stjørdal har siden 2013 vært en del av det Nasjonale Programmet for Velferdsteknologi, og har stått i front i landet for å utvikle og ta i bruk velferdsteknologi i helse og omsorgstjenestene. Det ble i kommunestyret 23.05.2019 i sak 37/2019 vedtatt å bevilge midler til brukernært utstyr i perioden 2019 – 2023. Midlene er avsatt i budsjett for etat omsorg, totalt 3 mill. kr. Avdelinger i etat omsorg fører skyggeregnskap når velferdsteknologi tas i bruk. Slik kan vi vise hva som er mulig å spare på unngåtte kostnader for redusert aktivitet p.g.a innføring av brukernær teknologi. Det handler om spart tid og kostnad på unngåtte besøk. I tillegg forventer vi at innføring av velferdsteknologi fører til kvalitetsheving på våre tjenester Rådmannen går inn for at

Det gjøres systematisk kartlegging av behov for brukernært utstyr Innkjøp styres netter behov, og det vurderes fortløpende om produktene skal leases eller

kjøpes Avdelinger fører regnskap over nytte ved innføring av brukernært utstyr Avdelinger skal ha strategier for å bli bevisst gevinster ved å implementere brukernært

utstyr, og de skal utarbeide en plan for hvordan frigjort tid skal nyttiggjøres Prioritert teknologi er:

- Trygghetsalarm - Elektronisk medisindispenser - Digitalt tilsyn - Lokaliseringsteknologi (GPS etc.)

Deler av midlene skal bruker til opplæring av ansatte, implementering på avdelinger Det kan bli aktuelt å engasjere eller tilsette personell for å styrke implementeringen

Vurdering

Rådmann anbefaler at fremlagt strategiplan for velferdsteknologi blir vedtatt. Gjennom denne planen ønsker rådmann å orientere kommunestyret om hvordan etat omsorg skal disponere midler avsatt til brukernært utstyr i perioden 2019 – 2023.

5

1

-Med fokus på mulighetene-

Strategiplan for velferdsteknologi i Stjørdal 2020-2023

6

2

Innholdsfortegnelse .......................................................................................................................................................... 1

-Med fokus på mulighetene- .............................................................................................................. 1

Strategiplan for velferdsteknologi i Stjørdal 2020-2023 .................................................................... 1

Velferdsteknologi .............................................................................................................................. 3

1 Bakgrunn ................................................................................................................................... 3

1.1 Utfordringsbilde: ................................................................................................................ 3

1.2 Sentrale føringer ................................................................................................................ 4

1.3 Lokale føringer - Omsorg 2032 ........................................................................................... 4

Definert retning for etaten: ............................................................................................................ 4

Retning for omsorgstjenestene er at innbyggerne ......................................................................... 4

skal leve mest og lengst mulig i eget liv. ......................................................................................... 4

Det handler om trygghet i eget hjem og hverdagsmestring. ........................................................... 4

2 Stjørdal – Værnesregionen i samarbeid om Velferdsteknologi ................................................... 5

3 Organisering: ............................................................................................................................. 6

4 Metode...................................................................................................................................... 7

4.1 Tjenestereise:..................................................................................................................... 7

4.2 Kompetanseheving............................................................................................................. 7

5 Kriterier for måloppnåelse ......................................................................................................... 8

Vedlegg: ............................................................................................................................................ 9

Kort beskrivelse av prosjektet ............................................................................................................ 9

Kostnader ........................................................................................................................................ 10

Forventede gevinster ved å innføre brukernært utstyr .................................................................... 10

Prosess ............................................................................................................................................ 11

Kritiske suksessfaktorer/risiko ......................................................................................................... 11

Avslutning ....................................................................................................................................... 12

Rollebeskrivelse og ansvarsområder i prosjektperioden:.................................................................. 13

Delmål ............................................................................................................................................. 14

7

3

Velferdsteknologi

NOU 2011:11; «Innovasjon i omsorg»s definisjon på velferdsteknologi:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologiske assistanse som bidrar til økt trygghet,

sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. Styrke den enkeltes evne til å klare

seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.»

Velferdsteknologi er rettet spesielt mot personer med ulike kroniske sykdommer eller

funksjonsnedsettelser. Kan også fungere som teknologiske støtte til pårørende og ellers bidra til å

forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske

løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse på institusjon.

1 Bakgrunn

1.1 Utfordringsbilde: Stjørdal kommune har som overordnet målsetting at innbyggerne skal oppleve å ha god helse,

livskvalitet og egenmestring (Omsorg 2032). Tjenestetilbudet skal baseres på tidlig intervensjon, ut

fra tanken om at tjenestene gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring.

Helse og omsorgstjenestene er under sterkt press, på grunn av økt oppgaveomfang, og begrenset

tilgang på både kompetanse og økonomiske midler. Det er derfor nødvendig å løse fremtidens

omsorgsoppgaver på nye innovative måter.

Innovasjon er en betegnelse på menneskeskapt endring av verdiskapende aktivitet. I økonomisk

forstand handler innovasjoner om gjennomføring av noe som er nytt, med sikte på økonomisk

verdiskaping. Det er med andre ord ikke nok å ha tenkt ut noe nytt, man må også gjennomføre det

nye i praksis. Innovasjon i omsorg er nødvendig for å skape bærekraftige tjenester for fremtiden.

Statistikken viser at vi i årene fremover må hjelpe flere, med mindre ressurser. Det vil være færre

ansatte som skal hjelpe flere. Det er også en forventet, og ønsket samfunnsutvikling at flere

innbyggere med funksjonsutfordringer ønske å bo hjemme og klare seg selv. Teknologiske løsninger

som kan gi bruker trygghet og selvstendighet i eget hjem og i egen hverdag, skal bidra til å gjøre det

mulig.

Ledere på avdeling og superbrukere i velferdsteknologi har en hektisk hverdag, der det er lite rom

for tjenesteutvikling og skalering av utvalgte teknologier. Med denne planen til grunn, skal

avdelingene få hjelp til systematisk kartlegging av behov av brukernær teknologi, og

gevinstvurdering. Med den bakgrunn blir det gjennomført anskaffelse av teknologi.

Teknologi vil kunne frigjøre tid og rom for ansatte til andre og viktigere oppgaver. Da må vi ha en

strategi for å bevisstgjøre ansatte og ledere på hva den frigjorte tiden kan benyttes til. Det handler

8

4

om å gjøre tjenesten på en annen måte enn i dag, slik at gevinstene gir avkastning både kvalitativt og

økonomisk.

1.2 Sentrale føringer NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» anbefaler kommunene å legge til rette for å ta i bruk

velferdsteknologi i pleie og omsorgstjenesten. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020,

«Omsorg 2020» beskriver arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og fremtidsrettede løsninger for

å møte fremtidas omsorgsutfordringer. Brukerne skal ha større innflytelse over egen hverdag, økt

valgfrihet og et tilstrekkelig mangfold av kvalitet og tilbud. Velferdsteknologi er også her et

fokusområde for å gi en god og tilpasset tjeneste til våre innbyggere.

Helsedirektoratet, via det Nasjonale Velferdsteknologiprogrammet, har publisert to rapporter med

resultater for velferdsteknologi og anbefalinger til kommunene.

Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger (Rapport IS-2416) og andre

gevinstrealiseringsrapport (Rapport IS-2557) gir kommunene anbefalinger om hva man bør prioritere

når velferdsteknologi skal integreres i helse- og omsorgstjenestene. Rapportene samlet peker på:

varsling og lokaliseringsteknologi, elektronisk medisineringsstøtte, elektroniske dørlåser, digitalt

natt-tilsyn, oppgradering av sykesignal/ pasientvarslingsanlegg og logistikkløsning for mer optimale

kjøreruter og bedre kvalitet på tjenestene. Stjørdal har opparbeidet erfaringer innenfor flere av disse

fagområdene som er en del av de nasjonale anbefalingene.

Implementering av nye teknologiske løsninger er antatt å ha betydning for endringer i standarden og

produktiviteten på tjenestene. Scenarioanalysene viser at det er all grunn til å tro at det er mulig å

løse noen av dagens helse- og omsorgsoppgaver med langt mindre menneskelig rutinearbeid.

Stortingsmelding 15 (2017-2018) Leve hele livet- en kvalitetsreform for eldre.

1.3 Lokale føringer - Omsorg 2032 Omsorg 2032 er etat Omsorgs kommunedelplan innen helse og omsorg. Omsorg 2032 er den sist

rullerte omsorgsplanen, og den rulleres hvert fjerde år. Planen er en konkretisering av de mål og

strateger som er beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel. Omsorg 2032 beskriver utfordringer,

muligheter, aktuell samfunnsutvikling, etatens mål, metodikk, og overgripende tiltaksplan.

Definert retning for etaten:

Retning for omsorgstjenestene er at innbyggerne

skal leve mest og lengst mulig i eget liv.

Det handler om trygghet i eget hjem og hverdagsmestring.

Definerte mål for etaten:

Etat omsorg skal være organisert etter samfunnsoppdraget

Innbyggerne skal være lengst mulig i eget liv og eget hjem

9

5

Vi skal implementere hverdagsmestring og forløpstenking

Det skal etableres moderne og funksjonelle omsorgsomgivelser

2 Stjørdal – Værnesregionen i samarbeid om Velferdsteknologi Stjørdal har siden 2017 hatt tjenesten Trygghetspakke i drift. Trygghetspakken består av ulike

teknologier innenfor områdene elektronisk medisindispensere, digitalt tilsyn og

lokaliseringsteknologi. I april 2019 åpnet Værnes Respons som er responssenter for tekniske varsler

fra helsetjenesten i Værnesregionen. Etter hvert også andre kommuner i Trøndelag.

Responssenteret er samlokalisert med regionens legevakt, i tråd med anbefalinger fra

helsedirektoratet. Løsningen har integrasjon med elektronisk pasientjournal, og videresender varsler

til mobile enheter.

Plattformen er anskaffet gjennom en innovativ anskaffelse sammen med Kongsbergregionen og

Tromsø kommune. Etableringen av Værnes Respons fører til at regionen er rigget til å digitalisere

pleie- og omsorgstjenestene med riktig ressursbruk. Responssenteret skal ha sitt daglige virke i

Helsehuset når det står ferdig i januar 2021. Målet er at helsehuset skal være et laboratorium for

utprøving og igangsetting av velferdsteknologi.

Ved å ta i bruk velferdsteknologi, kreves det en prosess der man må utforme nye løsninger og

tjenester sammen med brukere, pårørende, kommuner, ideelle organisasjoner, forskningsmiljø og

næringslivet. Det kreves innovasjonsarbeid i alle nivå for å kunne drive endringsprosesser i måten å

yte og motta tjenester.

På grunn av ulike nivåer av innsikt blant ledelse og ansatte er samskaping et viktig element for å

lykkes.

Illustrasjon isfjellet:

10

6

Mål med innføring av velferdsteknologi i helsetjenesten:

• Brukeren skal ved å ta i bruk velferdsteknologi kunne føle seg trygg i eget hjem og oppleve

egenmestring, økt livskvalitet, være selvhjulpen, forebygge sykdom og funksjonsnedsettelse.

• Kommunen skal styrke kunnskap om innovasjon og utvikle en innovasjonskultur som vil gi

medarbeidere handlingsrom til å tenke innovativt, gi erfaringer og implementere

teknologiske løsninger

• Velferdsteknologi skal være kostnadseffektiv og lønnsom for kommunens

tjenesteproduksjon

Målgruppe brukernært utstyr:

• Hjemmeboende innbyggere fra 0-100 år

3 Organisering:

Det er behov for minst en stilling som koordinerer superbrukere ute i enhetene fra behov oppstår til

kartlegginger er gjennomført og teknologi blir utprøvd. Denne stillingen skal også følge opp

avdelingsledere og superbrukere i forhold til skyggeregnskap og rapportere til etatsjef.

Stillingsinnehaver har nært samarbeid med IT avdelingen og øvrige superbrukere i velferdsteknologi i

VR.

Kunnskap: God lederforankring. Det er for tiden ca 30 superbrukere som er sykepleiere, vernepleiere

og omsorgsarbeidere ute i enhetene. Disse har gjennomført velferdsteknologiens ABC og har god

kunnskap om velferdsteknologi. De kjenner behovene til sine brukere best.

Forvaltningskontoret skal framover få økt kunnskap om mulighetene som ligger i å ta i bruk

velferdsteknologi. Det vil da bli anbefalt velferdsteknologi før annen tradisjonell tjeneste der dette er

forsvarlig.

Teknikerne: på brukernært utstyr som sensorteknologi og digitalt tilsyn er det

hjelpemiddelteknikerne som programmerer og installerer utstyret hjemme hos bruker.

Hjelpemiddelteknikerne er viktig ressurs som må kjenne til teknologiene som til enhver tid er i bruk i

kommunen og ha tilgang på kompetansehevende tiltak.

IT sin rolle fremover blir å koordinere felles satsing for VR-kommunene innen digitalisering av

helsetjenestene og se helhetlige løsninger sett i sammenheng med tjenestereisen. De skal bidra med

at sikkerhet og personvernet blir ivaretatt i kommunene, se til nasjonale føringer, sikre fornying og

videreutvikling av de teknologiske løsningene sammen med VR-kommunene.

11

7

4 Metode Bruker, pårørende og ansatte medvirker i prosessen.

Metoden tar utgangspunkt i KS sitt Veikart for tjenesteinnovasjon.

All ny teknologi testes av et brukerpanel bestående av brukerrepresentant og ansatte, før det settes

i drift ut i tjenesten.

Kartleggingen skjer individtilpasset, men systematisk etter en tjenestereise utarbeidet i forhold til

hvert hjelpemiddel

4.1 Tjenestereise:

-Alle henvendelser som kommer til forvaltningskontoret blir vurdert og fordeles til

Hverdagsmestringsteamet for videre kartlegging av behov.

Egne prosedyrer for kartlegging av hjelpemidlene i Trygghetspakken er utarbeidet og ligger

tilgjengelig på kommunens interne nettside og i Teams:

-Ansatte i hverdagsmestringsteamet eller superbrukere i avdelingen vurderer samtykkekompetanse

hos bruker og redegjør faglig begrunnelse for velferdsteknologiske tiltak, samt hjelper bruker med å

søke om vedtak til forvaltningskontoret

-Ansatte i hverdagsmestringsteamet eller superbrukere melder inn behovet og bestiller hjelpemidlet

fra lageret.

-Forvaltningskontoret skriver vedtak alt etter om bruker er samtykkekompetent eller ikke. Til

brukere med psykisk utviklingshemning er vedtak om tvang nødvendig. Søknad sendes til

fylkesmannen som avgjør om bruker fyller kravene for å få inngripende teknologi.

-Superbrukere setter i gang hjelpemidler, gir opplæring til brukere, pårørende og ansatte.

-De evaluerer og avslutter tiltak

-Ledere og superbrukere fører skyggeregnskap

4.2 Kompetanseheving Velferdsteknologiens ABC er gjennomført og det er ønskelig at flere ansatte tar den.

Nettbaserte kurs fra blant annet KS vil bli tilgjengelig for ansatte

Superbrukersamlinger 3-4 ganger i året med faglig påfyll

Sidemannsopplæring blir en del av superbrukernes oppgaver da ansatte i turnus jobber til

forskjellige tider i døgnet og det stadig skjer utskiftninger av fast ansatte, vikarer og studenter.

12

8

Smartbo: Kommunens visningsrom for velferdsteknologi har et utvalg av teknologier som kan kjøpes

selv eller søkes om hos Nav hjelpemiddelsentral. Her kan studenter og besøk fra andre kommuner

komme å se innholdet i Trygghetpakken, samt få demo av utstyr og veiledning.

Samarbeid med Nord universitet gir muligheter for forskningssamarbeid og kompetanseutveksling

Trøndelagsløftet er et samarbeid mellom KS, fylkesmannen, KomUT og Utviklingssentra. Her jobbes

det med å hjelpe alle kommuner i Trøndelag til å ha innført velferdsteknologiske tjenester innen

2021. En arbeidsgruppe jobber med å spre kompetanse, knytte det til nasjonale anbefalinger og

sette aktiviteter opp mot Helseplattformen. Det arrangeres dagseminar og webinar i regi av

Trøndelagsløftet. Alle som jobber med velferdsteknologi i kommunene i Trøndelag kan delta her.

5 Kriterier for måloppnåelse o Kontinuerlig forankringsarbeid både blant ledere og tjenesteytere

o Stadig pågående opplæring av helsepersonell, brukere og pårørende

o God kartlegging av individuelle behov

o Sikre at gode faglige og etiske vurderinger blir utført

o God saksbehandling

o God kompetanse på programmering av kvalitetssikkert, teknisk utstyr

o God responstjeneste, oppfølging og evaluering

13

9

Vedlegg:

HANDLINGSPLAN 2019 -2023

Implementering av brukernært utstyr hos hjemmeboende

i Stjørdal kommune

Kort beskrivelse av prosjektet

I årene som kommer vil det være færre ansatte som skal hjelpe flere. Flere innbyggere vil ønske

å bo hjemme og klare seg selv.

Utfordringen for ledere og superbrukere i velferdsteknologi i en hektisk jobbhverdag er at det

lite rom for tjenesteutvikling og skalering av utvalgte teknologier. Det er ønskelig at avdelingene

får bistand og opplæring i systematisk kartlegging av behov og gevinstvurdering. Deretter vil

man foreta et innkjøp av teknologi som bidrar til at brukeren får økt selvstendighet, oppleve

egenmestring og økt trygghet. Teknologi vil kunne frigjøre handlingsrom for ansatte til andre og

viktigere oppgaver.

Det er viktig at ledere og ansatte blir beviste på bruken av den frigjorte arbeidstiden. Det

handler om å gjøre tjenesten på en annen måte slik at gevinstene gir avkastning både kvalitativt

og økonomisk.

Målet er at brukernært utstyr skal kunne tilbys som gratis helsetjeneste. Trygghetsalarm er for

tiden ikke en helsetjeneste og kan dermed belastes med egenbetaling for bruker.

Prosjektet lar seg gjennomføre på bakgrunn politisk vedtak i kommunestyret 23.5.19, PS

37/2019, der man har avsatt midler for å kunne yte gode og helhetlige tjenester til våre

innbyggere ved hjelp av teknologi. I saken blir det belyst hvilke virkemidler som må til for å

implementere teknologi i helsetjenestene i perioden 2019-2023. Dette presiseres også i

Strategiplan for velferdsteknologi 2020-2023.

14

10

Kostnader

Prosjektet blir finansiert via bevilgende SIO-midler i perioden 2019-2023. Disse midlene er avsatt

i budsjett for etat omsorg.

Innkjøp vil styres etter behov. Noen behov er allerede kartlagt og det er satt i gang prosesser som

videreføres. Trygghetsalarmer, elektroniske medisindispensere, digitalt tilsyn og

lokaliseringsteknologi er teknologier som vil bli prioritert. Leasing eller kjøp av teknologi vil bli

vurdert fortløpende.

Noe av midlene som bevilges til brukernært utstyr må kunne benyttes til implementering og

opplæring av ansatte i forbindelse med innføring av ny teknologi. Det kan bli aktuelt å engasjere eller

tilsette en «velferdsteknolog» for å styrke implementeringa.

Forventede gevinster ved å innføre brukernært utstyr

Det føres skyggeregnskap når velferdsteknologi tas i bruk. Dette for å vise realistiske tall som er

mulige å spare/unngå å bruke på grunn av velferdsteknologi. PA- Consulting har i samarbeid med KS

utarbeidet et verktøy for skyggeregnskap som er lett å anvende og som gir en god oversikt over

tidsbruk -før og etter velferdsteknologi. I verktøyet er det mulig å estimere og illustrere potensielle

tids- og kostnadsbesparelser for alle brukere samlet. Dette omhandler spart tid på unngåtte besøk,

spart kostnad på unngåtte besøk, samt brukertilfredshet.

Denne jobben utføres av avdelingsledere i samarbeid med superbrukere i velferdsteknologi på

avdeling. Målet er at det også skal kunne gjøres en gevinstvurdering i forkant av oppstart av

velferdsteknologi der det kommer tydelig fram om tiltaket gir økonomisk og /eller kvalitativ gevinst.

Det ligger fortsatt potensial i å nyttiggjøre seg eventuelle gevinster og omdisponere tid og ressurser

der dette er mulig. Det er viktig å våge å prøve nye teknologier og legge bort gamle arbeidsvaner for

å gi plass til det nye. Skal det skje en tjenesteutvikling som er gunstig for bruker, pårørende og

ansatte må det være vilje til forandring. Og litt is i magen, gevinstene kommer sjelden over natten.

Man ser for seg forventede gevinster tilsvarende rammen som er bevilget og om mulig mer.

Ved å ta i bruk ulikt brukernært utstyr vil en oppnå gevinst i form av økt livskvalitet for brukere.

Dette skjer gjennom økt trygghet, mestring og frihet, økt livskvalitet for pårørende gjennom redusert

belastning, frigjort tid, opprettholdelse av funksjonsnivå for brukere og utsatt økning av tjenester.

Man oppnår unngåtte kostnader ved at behov for hjemmetjenester utsettes og oppbemanning på

bemannede omsorgsboliger unngås. Reduserte hjemmetjenester gir gevinst i form av spart tid. Det

kreves systematisk arbeid med realisering av gevinstene. Spart tid i tjenestene må omsettes til verdi

for kommunen og brukerne, og unngåtte innleggelser på korttid- og langtidsopphold må følges opp

med bevisste valg rundt omdisponering av sykehjemsplasser. Lederne har ansvar for oppfølging av

gevinster i daglig drift.

15

11

Prosess Å iverksette en ny helsetjeneste og ta den fra prosjekt til drift en tidkrevende arbeidsprosess.

o Forankringsarbeid blant politikere og ledelse

Tidsperspektiv: 2-4 måneder

o Kartlegging av behov i kommunen

Tidsperspektiv: ca 2-3 måneder

o Utarbeidelse av tjenestereise til hvert hjelpemiddel som skal anskaffes og settes ut i

tjenesten

Tidsperspektiv: ca 1 måned, kontinuerlig prosess

o Innovativ anskaffelse av leverandør for brukernært utsyr og pasientvarsling (til nybygg, ikke

eksisterende bygg) i samarbeid med innkjøpsavdelingen i VR + HelseIT.

Tidsperspektiv: ca 1 år

o Brukerpanel som tester ulikt utstyr før innkjøp. Akseptansetester av utstyr som ønskes å

testes før innkjøp.

Tidsperspektiv: 1-2 måneder

o Likebehandling av de tre valgte leverandørene (de neste 4 årene) med tanke på pris og

funksjonskrav ved innkjøp.

Tidsperspektiv: ca 1 måned

o Opplæring av ansatte, brukere og pårørende.

Tidsperspektiv: kontinuerlig prosess

Kritiske suksessfaktorer/risiko

ROS-analyse utføres på hvert hjelpemiddel i forkant av implementering

Teknisk: Teknologiene skal testes grundig før de settes ut i tjenesten og være tilpasset individnivå.

Support 24/7, 365 via leverandørene av hjelpemidlene. Kommunen har ikke døgnåpen support, men

vil bistå 08-16 hverdager.

Ansatte: Det kreves deltagelse og handling ute i sonene som skal implementere teknologi. Ledere

må ha et eierforhold til prosjektet og være ansvarlig pådriver i hver enhet slik at alle ansatte får

opplæring og jobber etter nye rutiner. Superbrukere må frigis tilstrekkelig rom for å utføre

prosedyrer vedrørende ny teknologi. Alle ansatte må få nødvendig opplæring før oppstart av ny

teknologi

16

12

Brukere/pårørende: Personvern skal ivaretas ved å følge gjeldene lovverk. Det utføres

samtykkekompetansevurdering og god kartlegging i forkant av igangsetting av tiltak. God opplæring

er en forutsetning for at bruker skal lykkes med håndtering av tekniske hjelpemidler.

Avslutning

For å kunne yte gode og helhetlige tjenester til våre innbyggere må vi kunne bruke teknologi på en

riktig måte. Våre brukere skal kunne oppleve egenmestring, trygghet og selvstendighet ved bruk av

teknologi. For å kunne oppnå dette må teknologi være driftssikker, individuelt tilpasset og ha enkel

betjening. Kommunen ønsker å være nytenkende, fremtidsrettet og støtte opp under morgendagens

omsorg.

Teknologien skal bidra til at tjenester og tilbud som etableres og videreutvikles er i tråd med

brukerens reelle behov. Vi ønsker å ta i bruk løsninger som fungerer i dag, men vil også sikre oss de

fremtidige teknologiene som utvikles og kommer på markedet kan implementeres i tjenesten. Vi

mener at organisasjonen nå er blitt mer moden til å ta imot velferdsteknologi.

Utfordringen til kommunen er å følge med på utviklingen og implementere det nyeste av det nye av

teknologi som kan benyttes. Gjennom anskaffelsen av tre leverandører av brukernært utstyr har

kommunen satt krav om at disse leverandørene holder oss oppdatert og presenterer nyheter i

markedet på et tidlig stadium.

Tjenesten Trygghetspakken ble satt i drift 1.1.2017. Det har nå gått ca to år og fortsatt er tjenesten i

utvikling. Brukernært utstyr i kategorien lokaliseringsteknologi, digitalt tilsyn og elektroniske

medisindispensere lånes ut til brukere i hjemmet etter kartlegging av behov.

Vi deler prosjektperioden i første del (2020-2022) og andre del (2022-2023). I prosjekttiden vil det

fokuseres på konkrete behov. En felles workshop for ledere og superbruker i velferdsteknologi

høsten 2019 viste at behov innen kategoriene som allerede er i Trygghetspakken er de det skal

satses på i første del av prosjektperioden.

Det kom frem flere behov på denne workshopen som f.eks Medisinsk avstandsoppfølging, E-lås og

bruk av ulike kognitive kommunikasjonshjelpemidler som Nav hjelpemiddelsentral ikke tilbyr. Disse

kan bli aktuelle i andre del av prosjektperioden. Behovet vil alltid styre innkjøp av teknologi.

Etter dette prosjektet avsluttes er målet at flest mulig brukere skal ha nytte av teknologi som gir

dem trygghet og selvstendighet i hjemmet. For ansatte er det avgjørende at teknologien frigjør tid

og krefter til å jobbe på nye og mer spennende og om mulig mer effektive måter. Det krever vilje til

forandring og å konkret kunne sette fokus på hva som den største utfordringen akkurat nå – og om

vi kan løse utfordringen ved hjelp av teknologi som på sikt gir bærekraftige gevinster for kommunen.

Det kreves også at tjenestereiser evalueres og forbedres slik at ansatte, pårørende og brukere daglig

er bevisst på at tjenesten finnes og enklest mulig har tilgang til den. Supporttjenesten må alltid være

17

13

forberedt slik at ansatte og brukere som har utstyr som ikke fungerer optimalt, får bistand innen en

gitt tidsfrist.

Det er ønskelig at ledere øker bevisstheten rundt gevinstrealisering ved bruk av velferdsteknologi i

tjenesten og tenker nye løsninger frem for tradisjonelle der dette er mulig. Forvaltningskontoret og

Hverdagsmestringsteamet har en særlig oppgave her. Det vil satses på å gi kontinuerlig faglig

kompetanse til begge avdelingene. Følgeforskning vil verifisere effekten av å ta i bruk

velferdsteknologi i helsetjenesten i prosjektperioden. Et samarbeid med videreutdanningen i

velferdsteknologi ved Nord Universitet sørger for dette.

Rollebeskrivelse og ansvarsområder i prosjektperioden: Prosjektrolle Navn Ansvar Styringsgruppe Stab etat omsorg, Stjørdal

kommune og virksomhetsledere

Prosjekteier Hans Frederik Selvaag, etatsjef omsorg

Prosjektleder Torhild Skjelstad, Sykepleier i velferdsteknologi

o Daglig ledelse av prosjektet

o Ansvarlig for at prosjektet styres slik at prosjektets formål oppnås

Prosjektgruppe/ arbeidsgruppe Møtes hver mnd

Et utvalg av superbrukere, ledere, controller brukerrepresentant,

o Gi faglige råd til prosjektet

o Ta med innspill fra prosjektledelse til tjeneste og ansatte

o Treffpunkt for oppdatering av status, økonomi og fremdrift

o Utføre tiltak ved implementering etter gjeldene prosedyre

o Skyggeregnskap o Kvalitetssikring

Andre aktører kan bli kalt inn ut fra behov for kompetanse og forankring.

18

14

Delmål

Tidsfrist Oppgave Ansvar

September 2019

Leverandørdag med ledere og superbrukere Workshop med ledere og superbrukere i velferdsteknologi

Helse IT VR Torhild S

Oktober 2019

Utarbeide delmål Velge en prosjektgruppe

Torhild S

November 2019

Bearbeide tjenestereiser etter innspill fra workshop sept 19. Informasjon om tjenesten til innbyggere

Torhild S + superbrukere

Desember 2019

Teste nytt utstyr fra de nye leverandørene Bearbeide tjenestereiser etter innspill fra workshop sept 19. Informasjon om tjenesten til innbyggere

Helse IT VR i samarbeid med leverandørene Torhild S

Vår 2020 Del 1 Innkjøp av nytt utstyr? Starte implementering

Torhild S + prosjektgruppe

Høst 2020

Vår 2021

Høst 2021 Vår 2022 Del2

Høst 2022 Vår 2023 Utarbeide Prosjektrapport Torhild S

Høst 2023

19

STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: B03

Arkivsaksnr: 2020/13-1

Saksbehandler: Ann Kristin Geving

Saksframlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 3/20 20.01.2020

Utvalg Kultur og Levekår 2/20 21.01.2020

Kommunestyret Fagfornyelsen og nytt læreplanverk for grunnskolen fra høsten 2020

Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til orientering.

Sammendrag: Denne saken vil redegjøre for Fagfornyelsen; nytt læreplanverk for grunnskolen 1. – 9. årstrinn og resten av grunnopplæringa de kommende årene. Fagfornyelsen har ambisjoner om å få til en betydelig endring av praksis i skolen. Dette vil ha betydning for kommunens ledelse av skolen.

Saksopplysninger Det nye læreplanverket bygger på to offentlige utredninger levert av Ludvigsen-utvalget i 2014 og 2015. Utvalgets anbefalinger om fremtidens skole ble fulgt opp i Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet i 2016, og i Stortingets behandling høsten 2016. Framtidas kompetansebehov har vært vesentlig i arbeidet med den nye læreplanen. Det brede kompetansebegrepet, et nytt verdigrunnlag, lærernes profesjonelle handlingsrom, samt innovasjon og entreprenørskap er viktige tema som ble trukket fram når Stortinget utformet bestillingen i sitt anmodningsvedtak. Ny overordnet del, som også blir kalt «skolens grunnlov», gir uttrykk for de viktige verdiene og prinsippene som skal ligge til grunn for skolenes praksis. Ny overordnet del ble vedtatt i Kunnskapsdepartementet høsten 2017 og har ligget til grunn for læreplanutviklingen.

20

https://www.udir.no/lk20/overordnet -del/ Det har vært en viktig intensjon for fagfornyelsen at det skulle bli en bedre sammenheng i læreplanverket, slik at verdiene som uttrykkes i skolens formålsparagraf og utdypes i overordnet del, faktisk blir en del av elevenes opplevde skolehverdag. Verdiene og prinsippene skal derfor finnes igjen i den enkelte læreplan for fag, enten i innledende tekst om faget eller i kompetansemål. Dybdelæring er en annen intensjon med den nye læreplanen og det har derfor vært vesentlig å utvikle overordnede og færre kompetansemål som gjør det mulig for elevene å fordype seg i og på tvers av fag. Overordnet del av læreplanverket beskriver tre tverrfaglige temaer;

Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring

Innenfor disse temaene finner vi store samfunnsutfordringer som fordrer innovasjon og nye løsninger. Elevene skal utvikle en kompetanse for å finne de nye løsningene, de skal inviteres som bidragsytere og ikke bare som passive mottakere. Overordnet del uttrykker forventninger til en aktiv elevrolle og et profesjonsfellesskap som prøver ut og lærer av ny praksis. Læreplanene for grunnskolen og gjennomgående fag i videregående opplæring, ble publisert mandag 18.11.2019. Det nye læreplanverket omtales som en reform som vil føre til de største endringene i skolen siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Kunnskapsløftet var ikke bare en læreplanreform, men også en styringsform som understreket kommunenes ansvar som skoleeier. Disse prinsippene ligger fortsatt til grunn i det nye læreplanverket for grunnskolen. Det er en økt bevissthet rundt hva som er skoleeier sitt ansvar ved innføringen av et nytt læreplanverk. Det er utviklet støttemateriell og en ny læreplanvisning som er tilgjengelig på Udir.no, som Stjørdal kommune vil bruke og som den enkelte skole vil benytte i innføringsfasen. Det er viktig å sette seg inn i det nye verdigrunnlaget og samfunnsmandatet som er gitt gjennom den nye overordnede delen av læreplanverket (se link ovenfor). Uten å ha god kjennskap til verdigrunnlaget og prinsippene for opplæringa, så vil det være vanskelig å peke ut en retning for skolens arbeid. Verdiene som beskrives i formålsparagrafen for grunnopplæringen og som er utdypet i den nye overordnede delen, skal gjennomsyre skolehverdagen. Dette ansvaret bærer ikke lærerne alene, men også andre ansatte i skolen, ledere, lokale-, regionale- og nasjonale myndigheter, lærerutdanningene og andre som jobber tett på utdanningssystemet. Det har betydning for hva slags styringssystemer man bygger opp, og for hva som etterspørres i skolen. Et smalt resultatfokus, kan forskyve oppmerksomheten bort fra det brede samfunnsmandatet som den overordnede delen uttrykker. Opplæringslovens § 13-10 setter krav til interkontroll og eierstyring. Vi skal ha et forsvarlig system for en vurdering av om kravene som er satt i lov og forskrift er oppfylt, og her kommer kravet om årlig tilstandsrapportering. I kommunestyret den 19.12.2019 i PS 95/19 Revidert barnehageplan 2019-2035, ble det vedtatt at det skal legges fram en årlig kvalitetsmelding for barnehage- og grunnskoleområdet (tilstandsrapport) og det er tidligere bestemt at vi skal legge

21

til rette for et årlig dialogmøte hvor det settes fokus på kvalitet og innhold i barnehage og skole. De styringssignalene som blir gitt i forbindelse med behandlingen av kvalitetsmeldingene og i dialogmøtene bør legge føringer for prioriteringer i strategidokumentet. I det nye læreplanverket vektlegges sammenhenger sterkt. Det gjelder både sammenhengen mellom de ulike delene av læreplanverket, men også i hele utdanningsløpet og mellom fag. Tre tverrfaglige temaer innføres for å sette elevene i stand til å hanskes med store samfunnsutfordringer. Både lokalt, nasjonalt og globalt trenger vi de unges stemme til å løse utfordringer som gjelder både livsmestring, demokrati og bærekraftig utvikling. Elevene må lære arbeidsformer og utvikle kompetanse til å hanskes med disse store samfunnsutfordringene. Skal det lokale arbeidet med læreplaner bli meningsfull for lokalpolitikken, må lokale prioriteringer som omfatter hele bredden i kompetansebegrepet innarbeides i lokalt planarbeid, slik som kommuneplanens samfunnsdel m.m. På den måten kan skolelederne og lærerne få hjelp til retning for den lokale tilpasningen som kan bidra til relevans og motivasjon for elevene. Foreldre, lokalmiljø og lokalt arbeidsliv har sin naturlige plass i dette arbeidet og skolen må åpne opp og invitere til samarbeid. For kommunen som arbeidsgiver blir det viktig å sikre at lærerne utvikler den kompetansen som kreves for å gjennomføre en praksisendring i skolen. Mye av denne kompetansen utvikles best i profesjonsfellesskap i og på tvers av skoler, gjennom refleksjon og dialog om egen og hverandres praksis i lys av nytt samfunnsmandat, erfaringer og forskning. Slik utvikler lærerne også en tryggere profesjonsrolle. I den desentraliserte kompetansestrategien – DEKOM, hvor Stjørdal kommune samarbeider med Meråker, Tydal, Selbu og Frosta om de sentralt gitte kompetansemidlene, vil arbeidet med fagfornyelsen stå sentralt. I løpet av 2020 vil mange av regionkontorene i KS tilby utviklingsprogrammet ABSOLUTT (Ansvar for Barnehage, Skole og Oppvekst: Læring – Utvikling – Trivsel og Tilhørighet) hvor folkevalgte er hovedmålgruppe. Her vil fagfornyelsen og kommunenes ansvar og mulighet være en naturlig innfallsvinkel. https://www.ks.no/fagomrader/barn-og-unge/absolutt/.

22

STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 233

Arkivsaksnr: 2019/9729-1

Saksbehandler: Sissel Overvik Holmberg

Saksframlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Ungdomsrådet 2/20 20.01.2020

Utvalg Kultur og Levekår 3/20 21.01.2020 Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge 2020

Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Rådmannen foreslår følgende prioritering av søknader til «Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge 2020». 1. Åpen Hall 2. Sommerjobb for ungdom 3. Ferietiltak for ungdom 4. BUA Stjørdal 5. Sikre inkludering og god helse, og fremme livskvalitet for alle barn/unge 6. Musikkopplæring i SFO 7. Musikkbua Vedlegg: Søknader Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge 2020

Saksopplysninger Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 105 500 i 2017. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne. I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. Ungdommen selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan.

23

Å vokse opp i fattigdom påvirker livene til barn og unge i Norge. Vi ser systematiske forskjeller mellom barn fra familier med høy sosioøkonomisk status og lav sosioøkonomisk status på flere viktige områder i barns liv. Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge, har som mål å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. Målgruppen i tilskuddsordningen er barn og ungdom som er berørt av fattigdomsproblemer. Sammen med de berørte, inngår deres familier i målgruppen når tiltaket retter seg mot kultur, fritids- og ferieaktiviteter. Det er 7 søknader til tilskuddsordningen i Stjørdal. Sikre inkludering og god helse og fremme livskvalitet for alle barn/unge: Målet med tiltaket er å sikre sterk inkludering av innvandrere og bidra med målrettet arbeid for å sikre god samhandling og mestring. Søker: Stjørdals blink fotball Søknadssum: 250 000 kroner Musikkopplæring i SFO: Lånke skolemusikk ønsker å gi gratis musikkopplæring for barn på 2.trinn ved Lånke skole i SFO-tid. Søker: Lånke skolemusikk Søknadssum: 38 000 kroner Sommerjobb for ungdom: Tiltaket skal gi ungdom mulighet til å få sin første sommerjobb. Søker: Enhet barn og ungdom, Stjørdal kommune Søknadssum: 150 000 kroner Ferietiltak for ungdom: Målet med tiltaket er å gi ferietilbud til ungdom på Stjørdal. Søker: Carbon og Ungdomskontakten, Stjørdal kommune Søknadssum: 200 000 kroner Åpen hall: Et tiltak som fremmer muligheten for unge fra 13 år å ta del i et gratis fysisk aktivitetstilbud som ikke er organisert og som det ikke kreves betaling for å delta. Det kreves heller ikke at de skal ha utstyr for å delta.

24

Søker: Stjørdal røde kors Søknadssum: 50 000 kroner. BUA Stjørdal: Ønsker å videreutvikle BUA som konsept på Stjørdal og utvide med filiaer plassert der det foregår aktivitet. Søker: Frivillighetssentralen: Søknadssum: 300 000 kroner Musikkbua: Ønsker å skape kulturelle opplevelser for alle. Ønsker å etablere en utlånssentral for musikkutstyr. Søker: Kultura Søknadssum: 200 000 kroner

Vurdering Man har vurdert søknaden mot kriteriene i tilskuddsordningen: «Målet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Tilskuddsordningen skal være et virkemiddel for å bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. Det skal ikke stilles krav om kunnskap, politisk ståsted eller religiøs bakgrunn for å delta. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. I tillegg er det et mål at tiltakene bidrar til et mer inkluderende fritidsmiljø». Ut fra dette foreslår man følgende prioritering:

1. Åpen Hall 2. Sommerjobb for ungdom 3. Ferietiltak for ungdom 4. BUA Stjørdal 5. Sikre inkludering og god helse og fremme livskvalitet for alle barn/unge 6. Musikkopplæring i SFO 7. Musikkbua

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: C50

Arkivsaksnr: 2019/9822-4

Saksbehandler: Frank Nordby

Saksframlegg

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg Kultur og Levekår 4/20 21.01.2020

Utvalg Plan og Miljø

Formannskapet

Kommunestyret Kulturminneplan for Stjørdal kommune

Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til etterretning

Vedlegg: Vedlegg: Prosjektplan kulturminneplan 2020

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Styrking av kulturminneområdet – søknad om midler 06.02 2017 Vedlegg til søknad: prosjektbeskrivelse Kulturminneplan for Stjørdal kommune, KS 22.04.2004

Saksopplysninger Stjørdal kommunestyre vedtok i 2004 en kulturminneplan. Denne kulturminneplanen er både mangelfull og ikke oppdatert. Riksantikvaren satte fokus på kulturminnearbeidet i kommunene i 2017 og inviterte, i samarbeid med fylkeskommunene, den enkelte kommune til å både delta i KIK-prosjektet (kulturminner i kommunene) og samtidig åpne for å søke tilskudd til utarbeidelse av kulturminneplaner. Stjørdal kommune fikk tildelt 100.000 kr som ble utbetalt i 2018. Disse midlene er bundet opp i eget fond. Etat kultur har i samarbeid med Etat teknisk drift og Stjørdal museum Værnes utarbeidet en prosjektplan for en revisjon av kommunens kulturminneplan, og det henvises til denne for nærmere beskrivelse.

58

Organisering av arbeidet foreslås slik: Prosjekteier: Etat kultur Partnere: Etat teknisk drift og Stjørdal museum Værnes Styringsgruppe: Utvalg for kultur og levekår Prosjektgruppe: Sammensatt av representanter for Etat kultur, Etat teknisk drift og Stjørdal museum Værnes. Som det går fram av vedlagte prosjektplan skal arbeidet resultere i 4 delplaner som blir endelig ferdigstilt 2024. Først skal området gamle Stjørdal kartlegges, deretter Hegra, Skatval og Lånke. Politisk behandling etter 1. delplan 2020, med endelig behandling av de tre gjenstående og delplan 1 samlet 2024. Etter dette bør kulturminneplanen revideres etter 4 år, altså være gjeldende i perioden 2025-2028. Dermed vil den ha samme periodisering som kommunens økonomiplan.

Vurdering Rådmannen finner det som sentralt at kulturminneplanen blir revidert og arbeidet gjennomført som foreslått i vedlagte prosjektplan. Siden kulturminneplanen fra 2004 må sies å være utdatert er det derfor på høy tid at en ny og revidert kulturminneplan blir realisert. Riksantikvaren har også gjennom KIK-prosjektet understreket betydningen av dette arbeidet i kommunene. Stjørdal kommune er en kommune i vekst og er i ferd med å revidere planverket på flere områder og det er derfor riktig av revidering av kulturminneplanen for Stjørdal kommune blir iverksatt nå. Formål med planarbeidet Kommunen har et stort lokalt handlingsrom innen samfunnsutvikling og arealforvaltning. Dette gir kommunen et stort ansvar. Derfor er overordnede formålet med kulturminneplanen å sikre langsiktig, forutsigbar og helhetlig forvaltning av Stjørdal kommunes kulturminner. Et annet viktig mål er at planen skal synliggjøre kommunens kulturminner. Noen kulturminner er fredet gjennom Lov om kulturminner av 1978. Eksempler på disse såkalte automatisk fredede kulturminnene er bergkunst, gravhauger og middelalderske kulturminner som Værnes kirke og Steinvikholmen. Ved Værnes garnison finnes en rekke kulturminner fra nyere tid som er vedtaksfredet gjennom en prosess med Forsvaret, Statsbygg og Riksantikvaren som parter. Stjørdal kommune ligger også innfor Sametingets forvaltningsområde. Kulturminneplanen skal gi lettfattelig oversikt over alle registrerte kulturminner, både de som er automatisk fredet gjennom kulturminneloven, samiske kulturminner og de nyere kulturminnene som kommunen bestemmer seg for å verne gjennom kulturminneplanen. Hovedfokus i kommunens kulturminneplan skal være minnene som er nyere enn de kulturminnene som er automatisk fredet. Det vi si kulturminner yngre enn reformasjonen i 1536. Samtidig har kommunen en betydelig kulturarv fra forhistorisk tid og middelalder, som det er stor bevissthet om i den delen av lokalbefolkningen som har røtter i Stjørdal. Sentralt her er bergkunsten, Værnes kirke og borganlegget på Steinvikholmen. Stjørdal kommune har en relativt ung befolkning og mange tilflyttere fra andre deler av Norge og fra andre land. Blant disse kan kunnskapen om kulturminner lokalt være mer tilfeldig, men mulighetene for læring og opplevelse desto større. Stjørdal har gjennomgått en utvikling innen skogbruk, landbruk, industri, handelsnæring, forsvarsvirksomhet og infrastruktur for luftfart og bilisme som har ført til store endringer over kort tid. Kulturminneplanarbeidet skal bevisstgjøre befolkningen om verdiene av kulturminnene som vitner om ulike sider ved denne utviklingen: de kan berike vår opplevelse av miljøet vi ferdes i til daglig, og vi kan lære noe av dem. Kulturminneverdiene skal sikres, forvaltes og formidles slik at de bygger opp under en positiv stedsidentitet blant alle Stjørdals innbyggere. Mer konkrete mål for kulturminneplanen skal utformes i det videre planarbeidet.

59

Virkemiddelbruk 1. Registrering Dersom Stjørdal skal kunne ta vare på sine kulturhistoriske verdier må vi først kjenne til dem. Det er stor oppslutning om historiske byvandringer og lignende arrangementer. Men mye av kommunens historie er ukjent for de fleste. Derfor er det viktig å ha oversikt over hva vi har i kommunen. Hvilke bygninger, bygningsmiljø, kulturminner og kulturmiljø forteller en historie om kommunens utvikling? Hvor ligger de, og hvilken tilstand har de? Før vi har en bedre oversikt over dette kan vi heller ikke lage en plan for hva kulturminnene skal brukes til, og hvordan de skal tas vare på. En slik registrering har mange bruksformål. Registreringer er viktig historisk dokumentasjon dersom bygninger skulle gå tapt, enten det er en planlagt rivning, eller de blir ødelagt av brann e.l. Det er ingen automatikk i at alle bygninger som registreres skal gis et vern, men det er viktig å ha en oversikt for å kunne prioritere hvilke kulturminner som bør vernes. Gode kartfestede registreringer er viktig for å sikre effektive og ryddige plan- og byggesaksprosesser. Der kommunen har gode data på hva som finnes og hvilken status det har er det enklere å gi god og tydelig veiledning på hva man kan forvente å kunne gjøre i et område. Det er uheldig dersom kulturminner skulle gå tapt uten tilstrekkelig dokumentasjon fordi hverken eier eller saksbehandler var klar over hvilke verdier som fantes i området. Registreringsarbeid vil bli utført i forskjellige deler av kommunen i forskjellige faser i prosessen. 2. Holdningsarbeid Høy bevissthet om kulturminneverdier i møte med utbyggere, bedre samarbeid med befolkning og forvaltning gir bedre vern av kulturminner. Formidling og bruk av historien kan øke attraktiviteten til kommunen. Når lokalhistorien er kjent, formidlet og brukt, skapes det merverdi. Gjennom reiseliv og andre næringer kan kulturarv tas aktivt i bruk som fellesgode i utviklingen av virksomheter og lokalsamfunn. 3. Lovverk I tillegg til kulturminneloven er det plan og bygningsloven som er og blir kommunens viktigste verktøy for å ivareta kulturminner. Planlegging etter loven skal samordne statlige, regionale, og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern. Lovens byggesakforskrift og byggeteknisk forskrift gir regler for behandling av byggesaker. De skal blant annet sikre bærekraftig utvikling, og gode visuelle kvaliteter. På eksisterende byggverk er tiltak som vesentlig endring, reparasjon og bruksendring særlig aktuelt når det gjelder kulturminner. For å øke egen kulturminnekompetanse må Stjørdal kommune utnytte Riksantikvarens kurs- og rådgivningstjenester. 4. Planverk Prioriterte kulturminner, kulturmiljøer og landskap må forankres i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 5. Økonomiske virkemidler og kontakt mot ulike fagmiljø Planen må klargjøre kommunens ansvar for å orientere eiere av kulturminner om hva kommunen kan bidra med, hva grunneiere selv må forvente å finansiere og hva slags ressurser som finnes i kulturminnemyndighetene og institusjoner som Kulturminnefondet, lokale og regionale museer og håndverkere med bygningsvern som spesialfelt. 6. Frivillighet

60

Kommunen har en viktig rolle som pådriver og tilrettelegger for frivilling arbeid og medvirkning. Aktiviteter som kobler kulturminneopplevelser og frivillig innsats kan fremme bedre folkehelse. Kulturminneplanens handlingsdel Kulturminneplanens handlingsdel skal gjøre rede for aktiviteten kommunen skal gjennomføres i planperioden 2021-2024. Foruten tiltak innenfor området gamle Stjørdal skal den inneholde registrering og bearbeiding av verneobjektene utenfor gamle Stjørdal.

61

Etat kultur Kulturminneplan - prosjektplan

Prosjektmøte 06.01.2020 1

Hva Hvordan og oppgaver

Temaplan Temaplan er valgt som type plan i møte prosjektgruppa 07.11.2019. Begrunnelse:

• En kulturminneplan er et viktig verktøy for å fremme forståelse for temaet i arealplaner og byggesaker. En temaplan kan gjennomføres raskere enn en kommunedelplan, og kan benyttes som grunnlagsdokument for kommuneplanens arealdel.

• Dersom planen er klar før kommuneplanens arealdel er ferdig utarbeidet kan viktige prinsipper og vern av viktige områder sikres juridisk gjennom kommuneplanen.

• Dersom vi trenger å gjøre den til en kommunedelplan er det mulig senere i prosessen. Sammenheng kommuneplan og kulturminneplan Kommuneplanens samfunnsdel fastsetter overordnede mål og strategier for kommunen, og skal være førende for alt annet planarbeid. Kommuneplanens arealdel har virkemidler for å sikre og synliggjøre særlig viktige kulturmiljø. Her er det mulig å ta inn juridisk bindende føringer på en måte som ikke er mulig i en temaplan. Hvordan kommunen skal ivareta sine kulturminner gjennom plan vil være en del av kulturminneplanens handlingsdel.

Planstrategi vedtatt 19.12.2019

• Kommuneplanens samfunnsdel (Rådmannens ressursteam) o Påbegynt

• Kommuneplanens arealdel (Enhet arealforvaltning)

• Kommunedelplan kultur (Etat kultur) o Påbegynt

• Kunstplan Stjørdal kommune - temaplan (Etat kultur) o Påbegynt

• Plan for idrett og fysisk aktivitet -kommunedelplan (Etat kultur) o Påbegynt

• Kulturminneplan – temaplan (Etat kultur) o Påbegynt

• Grønnstrukturplan – temaplan (Enhet arealforvaltning) o Påbegynt

Prioritering

Kulturminneplan Stjørdal kommune består av fire delplaner - Stjørdal, Lånke, Skatval og Hegra Delplan 1 «Gamle Stjørdal kommune» - gjennomføres 2020 «Gamle Stjørdal kommune» er det geografiske området som først blir behandlet. (Skolekretsene Kvislabakken, Haraldreina, Fosslia, Halsen - utenfor område i vedtatt sentrumsplan) Begrunnelse:

• Sentrumsplanen er vedtatt og kulturminnehensyn tatt i dette området

• Området utenfor sentrumsplanen ble ikke kartlagt i gjeldende kulturminneplan fra 2004

• Gjelder store områder med stort byggepress med landbruksområder, industri, havn, strandområder/friområder

• Byvekstavtalen ønsker fortetting med økt byggepress på sentrumsnære områder

Delplan 2,3 og 4 i kulturminneplanens handlingsdel De øvrige kommunedelene (Hegra, Lånke, Skatval) får samme prosess i perioden 2021 – 2024. Kulturminneplanens handlingsdel vil avklare rekkefølge og tidsplan.

Ressursmiljø

• Stjørdal museum, Værnes (SNK)

• Etat teknisk drift, enhet arealforvaltning

• Etat kultur

• Riksantikvaren

• Trøndelag fylkeskommune

• Lokale historielag

• Årboknemna

• Sametinget

• Fortidsminneforeningens lokalavdeling

• med flere

Medvirkning • Folkemøter (temamøter) i Bibliotekamfiet

• Byvandringer

• Sosiale medier

• Digital plattform knytta mot kartverk

• Lokale og regional media

• Kommunikasjonsavdelingen i Stjørdal kommune

• med flere

62

Etat kultur Kulturminneplan - prosjektplan

Prosjektmøte 06.01.2020 2

Hva Hvem

Dokumentasjon

Lokale kilder

• Kulturminneplan fra 2004

• «Hvor har jeg vert» – rapport fra 2018

• Lokalhistorisk litteratur

• Fotoarkiv

• med mer

Databaser

• Askeladden/Kulturminnesøk

• Kulturminnebilder

• NB! Registeret

• SEFRAK-registeret

• med mer

Registrering Kartlegging

Engasjement av student i sommerjobb Knyttes til Etat kultur i tett samarbeid med enhet arealavdelingen og Stjørdal museum Værnes. Avgrensing og metodikk utarbeides av samarbeidspartene i forkant ifht. målsetting og behov. Registreringsarbeid utføres av student sommeren 2020. Utlysning distribueres aktuelle fagmiljø/studentgrupper. Annonseres sammen med øvrige sommerjobber i kommunen.

Økonomi KIK-midler fra Riksantikvaren Ramme på kr. 100.000,- tildelt, står p.t. på fond under Etat kultur. Etat kultur har eget ansvarsnummer for prosjektet og er øknonomiansvarlig.

• Registrering, engasjement student kr. 50.000,-

• Innleie fra Stjørdal museum Værnes kr. 40.000,-

• Annet (fagpersoner, materiell e.l.) kr. 10.000,-

Innhold Hoveddeler i planen

• Stjørdal (Hæsj´n) som sentrum for hele kommunen

• Redegjørelse for de automatisk fredede kulturminner: Værnes kirke og andre bygg/objekter som er automatisk freda ihht. Kulturminneloven som f. eks. gravminner og bergkunst

• Værnes Garnison og Værnes flyplass inngår i temaplanen i samarbeid med Forsvarsbygg og Avinor

• Verneobjekter for Delplan 1 «Gamle Stjørdal kommune»

• Handlingsdel med prioritering for perioden 2021 – 2024

Tidsplan

Vinter 2020 • Orientering på historielagenes årsmøter

• Kontakt andre aktuelle samarbeidspartnere

• Rekruttering registrator (student) i samarbeid med NTNU

• Folkemøter i bibliotekamfiet – felles form – muligeter for medvirkning i etterkant

• Bearbeiding av innspill

Sommer 2020 Registrering kulturminner ved innleid student

Høsten 2020 • Bearbeide innsamlede data og utarbeide kulturminneplan

• Medvirkningsprosesser (se eget punkt på side 1)

• Kulturminneplan med handlingsplan behandles politisk.

Vinter 2020/2021 • Kulturminneplan integreres med andre akutelle planer i Stjørdal kommune

• Publisering av kulturminneplanen til offentligheten og lokalsamfunnet

2021 - 2024 Oppstart øvrige kommunedeler ihh til kulturminneplanens handlingsplan

63

64

PS 5/20 Godkjenning av møteprotokoll