Kunnskapsgrunnlaget

«Mestring i alle livets

faser» Handlingsplan

for framtidas helse-

og omsorgstjenester

Larvik kommune 2014 – 2020

Aase Tømte

1

2

Forord I kommunestyret i oktober 2012 fikk Rådmannen i oppdrag å lage en Handlingsplan for Fremtidens

helse- og omsorgstjenester. Handlingsplanen skulle være en oppfølging av «Handlingsplan for Helse-,

omsorg og sosiale tjenester 2009-2020». Den skulle følge opp de utfordringer og mål som er

beskrevet i handlingsplanen og ta med seg de nye utfordringene som har kommet til i årene etter

2009.

Vedtak i KST sak arkivsakID: 12/5374:

1. Kommunestyret ber rådmannen fremme handlingsplan for omstilling av helse- og

omsorgstjenestene senest til kommunestyrets møte i juni 2013

2. Handlingsplanen skal framstå som et svar på de utfordringer og mål som er beskrevet i

«Handlingsplan for helse-, omsorg- og sosiale tjenester 2009-2020

3. Handlingsplanen skal ivareta følgende føringer;

a) At en sikrer likhet i tjenester uavhengig av bosted

b) At tjenestetildeling skjer ressurseffektivt og uavhengig av organisatorisk inndeling.

c) At en mobiliserer pårørende og nærmiljø som støttespillere i arbeidet

d) At potensialet i ”hverdagsrehabilitering og –habilitering” utløses

e) At en innarbeider flere «trinn» i «omsorgstrappa»

f) At de mest sårbare, de som ikke har rehabiliteringspotensiale, blir ivaretatt.

g) At forebyggende helsearbeid blir gitt et fokus

h) At kommunens oppgaver i samhandlingsreformen ivaretas

i) At en sikrer faglig kvalitet og helhet i tjenestene

j) At en sikrer et faglig og godt arbeidsmiljø for kompetente medarbeider

k) At en legger til rette for effektiv bruk av teknologi i tjenestene

4. Rådmannen bes igangsette arbeidet og organisere det som skissert i saken.

5. I arbeidet med handlingsplanen står man fritt i forhold til dagens organisering av helse- og

omsorgstjenesten i den utstrekning dette er nødvendig.

6. Det forutsettes at OMK holdes løpende orientert om fremdriften i planarbeidet

7. Rådmannen kan benytte ekstern bistand ved behov.

3

Innhold Forord ...................................................................................................................................................... 2

1. Innledning ........................................................................................................................................ 8

1.1. Formål med planarbeidet ........................................................................................................ 8

1.1.1 Hovedmål ............................................................................................................................... 8

1.2. Oppbygning av planen ............................................................................................................. 9

1.3. Sammendrag ........................................................................................................................... 9

1.4. Målgruppe ............................................................................................................................. 11

1.4.1 Avgrensing ............................................................................................................................ 12

1.5. Verdigrunnlag ........................................................................................................................ 13

2. Grunnlagsdokumenter .................................................................................................................. 13

2.1. Kommunale planer ................................................................................................................ 13

2.2 Sentrale føringer .................................................................................................................... 14

2.2.1 Morgendagens omsorg ........................................................................................................ 14

2.2.2 Folkehelsemelding «God Helse – felles ansvar» .................................................................. 15

2.2.3 Samhandlingsreformen ........................................................................................................ 16

2.2.4 «Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk» .......................................................................... 17

3. Faktagrunnlaget og utfordringer i Larvik kommune ..................................................................... 18

3.1. Helse- og omsorgstjenester Larvik kommune – en oversikt ................................................. 18

3.2. Arbeidskraft og kompetanse ................................................................................................. 20

3.2.1. Rekruttere, beholde, utvikle - hva gjøres i dag ................................................................... 20

3.2.2 Rekruttere, beholde og utvikle ansatte i helse- og omsorgstjenestene .............................. 22

3.3. Befolkningsutvikling – aldersutvikling i befolkningen ........................................................... 23

3.4. KOSTRA/Sammenlikningstall for tjenester ............................................................................ 24

3.4.1 Pleie- og omsorgstjenester ................................................................................................... 24

3.4.2 Helsetjenester ...................................................................................................................... 28

3.4.3 Sosiale tjenester ................................................................................................................... 30

3.5. Behovsutvikling – sykdom og utviklingshemming ................................................................. 32

3.6. Folkehelse og levekår ............................................................................................................ 33

3.6.1 Sosial ulikhet i helse ............................................................................................................. 34

3.6.2 Om Larvik kommunes befolkning ......................................................................................... 37

3.6.3. Vold i nære relasjoner ......................................................................................................... 37

3.6.4 Innvandreres helse ............................................................................................................... 38

3.7. Bærekraftige tjenester – helse og bolig ................................................................................ 39

4

3.7.1 Utfordringer knyttet til mennesker med demens ................................................................ 39

3.7.2 Boliger og tilbud til personer med utviklingshemning, autisme og multifunksjonshemning

....................................................................................................................................................... 40

3.7.3 Heldøgns omsorg status ....................................................................................................... 41

3.7.4 Velferdsteknologi som kan bidra til bedre tjenester der folk bor ........................................ 43

3.7.5 Hjemmebaserte tjenester, sykehjem og boliger til omsorgsformål ..................................... 44

3.8. Samhandlingsreformen ......................................................................................................... 45

3.8.1 Nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen. ...................................... 46

3.9. Særskilte utfordringer for Larvik kommune .......................................................................... 48

3.9.1 Befolkningssammensetning ................................................................................................. 48

3.9.2 Sosial ulikhet i helse ............................................................................................................. 49

3.9.3 Innbyggere fra 0 til 100 år med store funksjonsnedsettelser og store hjelpebehov. .......... 49

3.10. Oppsummering utfordringer ............................................................................................. 52

4 Satsningsområder i Larvik kommune ............................................................................................ 55

4.1 Barn og unge med behov for helse og omsorgstjenester ..................................................... 56

4.1.1 Mål: Barn, unge og unge voksne med store hjelpebehov skal sikres helhetlige tjenester

med god kvalitet til rett tid............................................................................................................ 57

4.1.2 Mål: Øke fokus på hverdagsmestring som en integrert del av Helse- og omsorgstjenestene

til familier med barn, unge og unge voksne. ................................................................................. 58

4.1.3 Mål: ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer skal i

større grad finnes og hjelpes. ........................................................................................................ 58

4.1.4 Mål: Bidra til at barn og unge som pårørende får nødvendig oppfølging. ........................... 59

4.2 Forsterke forebyggende innsats innenfor framtidas helse- og omsorgstjenester ................ 60

4.2.1 Mål: Nye forebyggende tiltak rettet mot eldre og utsatte grupper er iverksatt. ................ 61

4.2.2 Mål: Helse- og omsorgstjenestene skal ha et utvidet fokus på primærforebyggende tiltak

for de ulike brukergruppene. ........................................................................................................ 62

4.2.3 Mål: Innbyggere i Larvik kommune skal ha kunnskap om hvordan en kan planlegge egen

alderdom. ...................................................................................................................................... 63

4.2.4 Mål: Sikre at personer i Larvik kommune som blir utsatte for vold i nære relasjoner blir

oppdaget så tidlig som mulig og får hjelp fra et samordnet tjenesteapparat. ............................. 64

4.3.5 Mål: Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn skal møtes med informasjon og

kommunikasjon som gir den enkelte mulighet til å gjøre gode valg for egen helse. .................... 65

4.3.6 Mål: Sikre minoritetsspråklige likeverdige helsetjenester. .................................................. 65

4.3 Frivillige, pårørende, familie og lokal miljø som ressurs ....................................................... 66

4.3.1 Mål Bidra til å utløse og ta i bruk Larviksamfunnets samlede omsorgsressurser ................ 67

5

4.3.2 Mål: Utvikle nye modeller for å ta i bruk bruker- og pårørendekompetanse på effektiv

måte for brukeren, brukerens nettverk og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. .................... 68

4.3.3 Mål: Stimulere til frivillig arbeid spesielt rettet mot sårbare brukere og brukergrupper. ... 68

4.3.4 Mål: Iverksette og styrke tiltak som støtter pårørendeomsorgen og som styrker samspillet

mellom helse- og omsorgstjenestene, brukere og pårørende. ..................................................... 68

4.4 Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser ..................................................... 70

4.4.1 Mål: Bedre tilrettelegging for egenomsorg og hverdagsmestring – med

hverdagsrehabilitering .................................................................................................................. 72

4.4.2 Mål: Utvikle fleksible rehabiliteringstilbud tilpasset brukerens individuelle behov ............ 73

4.4.3 Mål: Øke fokus på hverdagsmestring og psykososial rehabilitering som sentralt grunnlag i

kommunens rus- og psykiske helsearbeid..................................................................................... 74

4.4.4 Mål: Arbeid og aktivitet som fundament for mestringsopplevelser, forebygging i forhold til

helseutfordringer og god livskvalitet. ............................................................................................ 75

4.4.5 Mål: Aktiv omsorg som fundament for mestringsopplevelser og god livskvalitet. .............. 75

4.4.6 Mål Støttekontakt for å bidra til integrering og mestring. ................................................... 76

4.5 Bærekraftige tjenester – omsorg og bolig ............................................................................. 77

4.5.1 Mål: Helse- og omsorgstjenester utføres hovedsakelig i hjemmet ..................................... 78

4.5.2 Mål: Nye boformer og bomiljøer som bidrar til at flere kan bo hjemme – samfunnets

framtidige rolle. ............................................................................................................................. 80

4.5.3 Mål: Tilstrekkelig med institusjonsplasser, boliger og avlastningstilbud ............................. 81

4.6 Samhandlingsreformen ......................................................................................................... 88

4.6.1 Mål Pasientforløpene er helhetlige, koordinerte og trygge ................................................. 89

4.6.2 Mål Kommunen ivaretar nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen .................... 90

5 Virkemidler ......................................................................................................................................... 92

5.1 Arbeidskraft og kompetanse ................................................................................................ 92

5.1.1 Strategier .................................................................................................................................. 93

5.1.2 Satsninger ............................................................................................................................. 96

5.1.3 Satsninger som skal videreføres ........................................................................................... 97

5.2 Innovasjon og bruk av teknologi .......................................................................................... 98

5.2.1 Innovasjonsstrategier ........................................................................................................... 98

5.2.2 Velferdsteknologi ................................................................................................................. 99

5.2.3 Satsningsområder for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i Larvik kommune .......... 100

5.3 Medborgerskap og brukerstyring ....................................................................................... 103

5.3.1 Strategier ..................................................................................................................... 104

Definisjoner og beskrivelse av sentrale begreper ........................................................................... 106

6

Del 1

7

8

1. Innledning

1.1. Formål med planarbeidet

Denne handlingsplanen søker å svare opp det samlede utfordringsbildet med tilhørende målsettinger

som er beskrevet i «Handlingsplan for helse, omsorg – og sosiale tjenester 2009-2020» samt nye

utfordringer som har kommet til siden 2009.

«Helse- og omsorgstjenester for framtida» bygger på Kommuneplanens samfunnsdel der

målsettingen om en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling i regionen skal realiseres. «Handlingsplan

for framtidas helse- og omsorgstjenester» søker å gi et godt faglig grunnlag for politiske og

administrative vedtak ved å:

belyse utfordringer i Helse- og omsorgstjenestene med bakgrunn i status 2014 og sentrale

føringer

peke ut satsningsområder for å møte utfordringer

skissere tiltak

«Mestring i alle livets faser» er beskrivende for den retningen Helse- og omsorgstjenestene skal

innrette sitt arbeid etter og føringene fra a) til k) som ligger til grunn for handlingsplanen (se forord).

Denne planen skal peke ut satsningsområder og tiltak for å tilrettelegge for at innbyggere kan leve

lengst mulig i eget liv og Larvik kommune utvikler bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god

kvalitet. Planen er førende for alle Larvik kommunes helse- og omsorgstjenester.

Framfor å heve terskelen for å få hjelp, må det i større grad utvikles tjenester som støtter opp under

forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. For å utløse ressurser på tvers av og utenfor

kommuneorganisasjonen må det ses med nye øyne på hva en tjeneste skal være, og hvem som skal

være med å skape den.

1.1.1 Hovedmål

Planens hovedmål er å tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i

alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en

bærekraftig vekst- og velferdsutvikling.

9

1.2. Oppbygning av planen

Del 1

Kapittel 1

I kapittel 1 presenteres formålet med planen, hovedmål og hvem planen er ment for avgrenset mot

andre målgrupper og tilhørende virksomheter. Deretter følger en redegjørelse for det

verdigrunnlaget som ligger til grunn for handlingsplanen.

Kapittel 2

I kapittel 2 presenteres en liste over kommunale grunnlagsdokumenter. Det redegjøres for nasjonale

føringer og myndighetskrav. Utsjekk av kommunale paner som faller helt eller delvis inn under helse–

og omsorgstjenestenes virksomhetsområde med vedtatt hovedpunkter, status og hovedutfordringer

framover presenteres i vedlegg 3.

Kapittel 3

Her presenteres faktagrunnlaget og status 2014

samt utfordringer for helse- og omsorgstjenestene i

Larvik kommune. I kapittel 3.10 presenteres en

oppsummering av utfordringer fram mot 2020.

Del 2

Kapittel 4

Her presenteres satsningsområder med mål og tiltak

og virkemidler med strategier fram mot 2020.

1.3. Sammendrag Handlingsplan for helse- og omsorgstjenester for framtida i Larvik kommune gir retning for et

langsiktig utviklingsarbeid ved å fastsette satsningsområder med mål og tiltak fram mot 2020.

Denne handlingsplanen søker å svare opp det samlede utfordringsbildet med tilhørende målsettinger

som er beskrevet i «Handlingsplan for helse, omsorg- og sosiale tjenester 2009-2020» samt nye

utfordringer som har kommet til siden 2009 (se vedlegg 3).

Helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer knyttet til demografiske og samfunnsmessige

endringer som gir endrede behov hos innbyggerne. Dette utfordrer Larvik kommune som

tjenesteyter når det gjelder kompetanse, kapasitet og måter å gi tjenester på.

Befolkningsendringene vil føre til økt press på tjenestene, men i hvilket omfang er vanskelig å si. Den

framtidige eldregenerasjonen har nye ressurser å spille på. Samtidig øker også forventningene i

samfunnet til kvalitet og tilgjengelighet på tjenestetilbudet. Helse- og omsorgstjenestene har brukere

i alle aldre, og med stor bredde i tjenestebehov. Samhandlingsreformen fastsetter at flere brukere

skal få tilbud i kommunen.

10

En bred folkehelsesatsning i alle samfunnssektorer er en viktig forutsetning for å sikre livskvalitet og

gode liv for Larvik kommunes innbyggere. Enkeltpersoner må i framtida ta større ansvar for egen

helse og helse- og omsorgstjenestene skal understøtte brukerens egne ressurser og mestring.

Utfordringene for Larvik kommune er knyttet både til et brukerperspektiv og et samfunnsøkonomisk

perspektiv. En vurdering basert på begge disse perspektivene gir i denne handlingsplanen

satsningsområder og tiltak som innebærer en dreining av helse- og omsorgstjenestene. Dreiningen

innebærer større innsats for barn og unge, større innsats for å begrense og forebygge sykdom, større

innsats for samordning og koordinering av tjenestene og en større innsats for å nytte

Larvikssamfunnets samlede omsorgsressurser. Dette er satsninger som både vil gi en bedre helse- og

omsorgstjeneste for innbyggere og brukere der mestring får et hovedfokus, samtidig som trykket på

deler av helse- og omsorgstjenestene vil bli redusert på sikt.

Dreiningen står ikke i motsetning til en oppfatning om at dagens tjenester har mange kvaliteter og at

de fleste brukerne tas hånd om på en god måte. Dreiningen skal ikke fjerne oppmerksomheten fra

kvalitets- og utviklingsarbeid som mer isolert er rettet inn mot det enkelte tjenestestedets ytelser.

Dreiningen er heller en forutsetning for å opprettholde og utvikle helse- og omsorgstjenestene så de

mest sårbare blir ivaretatt.

Dreiningen forutsetter at innbyggere og brukere i størst mulig grad får tjenester i eget hjem. Dette

handler både om muligheter for egenmestring for den enkelte, og om bruk av ressurser i et

samfunnsøkonomisk perspektiv. Denne planen legger opp til at framtidige behov for heldøgnsomsorg

i hovedsak ivaretas i bolig/samlokaliserte boliger med mulighet for bemanning. Dagens sykehjem vil i

årene framover bestå av flere korttids/rehabiliteringsplasser og avlastning i tillegg til spesialiserte

plasser for personer med demens, rus- og psykiske lidelser. Økt satsning på egenmestring gjør at

flere klarer seg lenger og med færre tjenester. På denne måten kan flere bo i egen

bolig/samlokalisert bolig. Det er med denne dreiningen flere målgrupper kan ivaretas ved at

sykehjemmene i økt grad brukes til behandling og rehabilitering. Dette er mulig nå, fordi vi i tiden

fram mot 2020 har en moderat vekst i antall eldre, før vi får en stor økning av antall eldre i årene fra

2020.

Planens hovedmål er å tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere

i alle livets faser og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med

en bærekraftig vekst- og velferdsutvikling.

Seks satsningsområder er prioritert:

Barn- og unge med behov for helse- og omsorgstjenester

Forsterket forebyggende innsats innenfor framtidas helse- og omsorgstjenester

Frivillige, pårørende, familie og lokalmiljø som ressurs

Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaer

Bærekraftige tjenester – omsorg og bolig

Samhandlingsreformen

11

De viktigste virkemidlene for framtidas helse- og omsorgstjenester:

Arbeidskraft og kompetanse

Innovasjon og bruk av teknologi

Medborgerskap og brukerstyring

Hovedmål:

Tilrettelegge for økt ansvar, mestring og deltakelse for brukere og innbyggere i alle livets faser og

gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet, for de som trenger det, i tråd med en bærekraftig

vekst- og velferdsutvikling.

1.4. Målgruppe

Handlingsplanen omfatter barn og unge under 18 år som har behov for helse- og omsorgstjenester

samt barn og unge som er berørt av sykdom, lidelse og redusert funksjonsnivå i nær familie.

Handlingsplanen omfatter alle innbyggere over 18 år i Larvik kommune som i kortere eller lengre

perioder av livet har et redusert funksjonsnivå. Reduksjonen i funksjonsnivå kan være medfødt eller

ervervet, og den kan komme som følge av sykdom, alder, ulykker, sosiale og økonomiske forhold og

lignende.

Barn og

unge

med

behov for

helse- og

omsorgs-

tjenester

Forsterke

fore-

byggende

innsats

Frivillige,

pårørende

og lokal

miljø som

ressurs

Legge til

rette for

mestring

og

deltakelse

i alle livets

faser

Bære-

kraftige

tjenester

– omsorg

og bolig

Sam-

handlings-

reformen

Økonomi Kompetanse Innovasjon Velferds-

teknologi

Organisasjons

kultur

Bruker-

medvirkning

Medborger-

skap

Rekruttering

Ledelse

12

Samtidig skal Larvik kommune og helse- og omsorgstjenestene møte innbyggernes behov for

forebyggende og helsefremmende tiltak før innbyggerne har behov for helse- og omsorgstjenester.

Her har vi en rådgivende rolle knyttet til kunnskapsformidling og en pådrivende rolle – en pedagogisk

rolle knyttet til endring av helseatferd. Helse- og omsorgstjenestene skal fram mot 2020 videreutvikle

den rådgivende funksjonen samt utvikle en pådriverrolle ved hjelp av en ny pedagogisk plattform for

å nå nye målgrupper.

1.4.1 Avgrensing

Ansvaret for kommunens forebyggende tjenester til barn, unge og familier lagt til komité for kultur

og oppvekst og vil i hovedsak ikke bli omtalt i denne planen.

Forebyggende tiltak for barn og unge er avgjørende for framtidige behov. Dette er en viktig faktor

som påvirker helsetilstanden og behov for tjenester i befolkningen.

Beredskap, helsemessig beredskap og smittevern omfattes ikke av denne planen.

Fattigdomsproblematikk berøres som gradientutfordringer knyttet til sosial ulikhet i helse.

Helse- og omsorgstjenestenes bidrag til folkehelsearbeidet består i å iverksette strategier og tiltak for

å forebygge sykdom og/eller hindre utvikling av allerede etablert sykdom/funksjonstap spesielt rettet

mot livsstilssykdommer og kroniske lidelser.

13

1.5. Verdigrunnlag Å planlegge for ei framtid med vekst og velferdsutvikling i Helse- og omsorgstjenestene med de

utfordringene vi ser i dag, krever et verdigrunnlag som verner om de mest sårbare og gir et

handlingsrom som bygger på de mulighetene vi har. Helse- og omsorgstjenestene skal bygge på

følgende verdier i utforming av og utøvelse av framtidige helse- og omsorgstjenester:

Selvbestemmelse -

er et fundamentalt behov for alle mennesker – uansett et eventuelt hjelpebehov. Det er avgjørende

at hensynet til den enkelte brukers selvbestemmelse kommer til å utgjøre et vesentlig element i den

framtidige tjenesteyting hvor fokuset er å bli så selvhjulpen som mulig. Det er brukernes egne ønsker

og mål for innsatsen som skal være styrende for hvordan forløpet tilrettelegges og utføres.

Verdighet –

betyr respekt for den enkelte bruker og for det liv og de vaner deres hverdag er bygget opp omkring.

Verdighet er å ta brukeren på alvor og holde fast i at behovet for å klare seg selv mest mulig ikke

forsvinner. Det er derfor verdig hjelp når en gir en borger tjenester slik at en blir i stand til å

gjenvinne/beholde evnen til å klare seg selv i størst mulig grad.

Selvhjulpenhet –

er et grunnleggende ønske hos mennesket. Ingen ønsker som utgangspunkt å være avhengig av hjelp

fra andre. Selvhjulpenhet gir økt kontroll over eget liv og gir mulighet for å fortsette sitt nåværende

liv også framover i eldre år. Dette forutsetter at brukeren tar et medansvar og bidrar mest mulig til

egen mestring.

Trygghet –

er tett forbundet med tillit til at det er hjelp å få hvis helsen svikter og at medarbeiderne er faglig

kompetente til å utføre oppgavene Det er viktig at brukere med langvarige og sammensatte behov

kan være trygge på at de får tjenester som er helhetlige og koordinerte på tvers av

tjenesteområder/fag.

2. Grunnlagsdokumenter

2.1. Kommunale planer Handlingsplanen «Helse- og omsorgstjenester for framtida» er en oppfølging av «Handlingsplan for

helse-, omsorg og sosiale tjenester 2009 – 2020» og alle kommunale planer som faller inn under

Helse- og omsorgstjenestenes virksomhetsområde. Her følger en oversikt over disse planene sortert

på årstall. Status 2014 og hovedutfordringer framover for hver enkelt plan er samlet i et eget vedlegg

(vedlegg 3). I tråd med Larvik kommunes planstrategi erstatter «Helse- og omsorgstjenester for

framtida» alle plandokumentene som faller inn under virksomhetene.

KST 059/13 Rullering av plan for legetjenesten i Larvik kommune, 2013 – 2016.

KST 069/13 Kommuneplanens samfunnsdel 2013 -2020.

14

KST 179/12 Oppfølging av samhandlingsreformen 2013.

KST 160/12 Oppstartsak fremtidens helse- og omsorgstjenester.

KST 060/13 Tiltaksplan for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen i Larvik

kommune 2013 – 2016

KST 230/11 Strategidokumentet 2013 – 2016.

KST 173/11 Oppstartsak boligplan. Utvikling og utbygging av tilpassede boliger og

boligområder.

KST 115/11 Handlingsplan for institusjon- og hjemmebaserte tjenester 2012-2015-2020.

Omsorgsplan Trygghet gjennom tilpasset omsorg til ulike behov.

KST 155/10 Handlingsplan for psykisk helsearbeid.

KST 102/10 Utredning om fysio- og ergoterapitjenesten i enheten helse – og

rehabilitering.

KST 028/10 Rekrutterings – og kompetanseplan for å rekruttere, beholde og utvikle

tjenestenes medarbeidere samt deltid og heltid, innen helse, sosial – og

omsorgstjenestene 2010 – 2020.

KST 098/09 Handlingsplan for helse-, omsorg- og sosiale tjenester 2009-2020.

KST 089/08, KST-108/10, KST -164/11 Rusmiddel politisk handlingsplan. Handlingsplan

for rusrelaterte utfordringer og tiltak.

2.2 Sentrale føringer Nasjonale føringer og myndighetskrav er grunnlagsdokumenter for planen. For oversikt over de

nasjonale føringer og myndighetskrav, se vedlegg 3. Her følger en presentasjon av de 4 mest sentrale

meldingene med tilhørende utfordringer for Larvik kommune.

Morgendagens omsorg

Folkehelsemeldingen

Samhandlingsreformen

Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk

2.2.1 Morgendagens omsorg

«Morgendagens omsorg»1 bringer inn

nye elementer til omsorgsplan 2020.

Meldingen har et særskilt fokus på

tiltak med innovativ retning og

tydeliggjør mulighetsrommet for å

kunne møte utfordringer knyttet til

bærekraftig vekst- og velferdsutvikling.

Framfor å heve terskelen for å få hjelp

må det i større grad utvikles tjenester

som støtter opp under forebygging,

tidlig innsats og rehabilitering.

1 Meld. St. 29 2012 - 2013

15

Meldingen peker på

Morgendagens omsorgstjenestebrukere - ikke bare sykdommer og problemer, men også

ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Helt til det siste vil alle ha

noe verdifullt å bidra med.

Morgendagens omsorgsfellesskap - mobilisere samfunnets samlede omsorgsressurser og se

nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene.

Morgendagens omsorgstjeneste - skape tjenestetilbudet sammen med brukerne, samhandle

med pårørende, ta i bruk velferdsteknologi og mobilisere lokalsamfunnet på nye måter. Nye

arbeidsmetoder og samspill med familie og nettverk.

Morgendagens omsorgsomgivelser - bruk av velferdsteknologi og universell tilpasning vil gi

større muligheter til å motta omsorgstjenestetilbud i eget hjem. Utformingen av framtidas

sykehjem og omsorgsboliger.

«Morgendagens omsorg» tydeliggjør mulighetsrommet og peker på 3 hovedsiktemål for framtidas

helse- og omsorgstjenester som utfordrer Larvikssamfunnet som følger:

Hovedsiktemål «Morgendagens omsorg»

Å bruke mulighetsrommet på nye måter ved å:

få kunnskap om, lete fram, mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser på nye måter.

utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av

organisatoriske og fysiske rammer.

støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet.

Hovedutfordringer i Larvik kommune

at innbyggere i Larvik kommune planlegger for eget liv og egen alderdom

at innbyggere i Larvik kommune, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn mobiliserer omsorgsressurser

at Larvik kommune tilrettelegger for å realisere mulighetene i Larviksamfunnets omsorgsressurser

at Larvik kommune prøver ut nye virkemidler

2.2.2 Folkehelsemelding «God Helse – felles ansvar»

Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar» tydeliggjør samfunnsansvaret:

«Stortingsmeldingen bygger på erkjennelsen av at folkehelseutfordringene ikke kan løses i

helsesektoren alene, men er en felles oppgave for hele samfunnet. Det viktigste vi kan gjøre for å

styrke folkehelsearbeidet er å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers

av sektorer.»2

Den nye loven om folkehelsearbeid er og tydelig på det overordnede kommunale ansvaret for

folkehelsearbeidet. 3 Etter folkehelseloven skal kommunen ha oversikt over sine

folkehelseutfordringer. På bakgrunn av dette skal kommunen utforme mål og tiltak for å møte

kommunens utfordringer. Kommunen skal etter loven bruke alle aktuelle sektorer og tiltak for å

fremme befolkningens helse og utjevne sosiale helseforskjeller.

2 Meld. St. 34 2012 - 2013

3 Lov om folkehelsearbeid

16

I hverdagen er det en utfordring å skulle prioritere forebygging framfor behandling selv om dette på

sikt vil gi mer helse igjen for ressursene. Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov. Vi

har ikke historier å fortelle om framtidig syke mennesker og det vil alltid være en politisk utfordring å

sikre prioritering av forebyggende arbeid. Det fordrer at vi evner å se folkehelse i et bredt perspektiv

der både offentlig virksomhet, næringsliv og sivilt samfunn må ta et større ansvar.

Folkehelsemeldingen og utfordringer i framtida

Det «store» folkehelsearbeidet – samfunnsoppdraget

Tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle strategier for samhandling i Larvik kommune for å legge til rette for at

befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer

Det «lille» folkehelsearbeidet – i helse- og omsorgstjenestene

Forebygging som en integrert del av helse- og omsorgstilbudet

Helsekontroller, helseopplysning og livsstilsendring, opplysning, råd og veiledning for å forebygge sosiale

problemer. Støtte til det tverrsektorielle arbeidet gjennom oversikt og kunnskaper om helseutfordringer,

årsakssammenhenger og tiltak

Hovedutfordringer i Larvik kommune

Tydeliggjøre roller og ansvar og utvikle strategier for samhandling i Larvik kommune for å legge til rette for at

befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer.

Utvikle eksisterende tjenester for å begrense og forebygge sykdom samt etablere nye «trinn» i omsorgstrappa

for å begrense og forebygge sykdom.

At helse- og omsorgstjenestene i større grad driver veiledning, rådgivning og helseopplysning for å forebygge

sosiale og helserelaterte problemer.

2.2.3 Samhandlingsreformen

«Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for

å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell

måte»4.

Samhandlingsreformen endrer rammebetingelsene til kommunene ved overføring av tjenester fra

spesialisthelsetjenesten til kommunale helse- og omsorgstjenester.

Samhandlingsreformen peker ut tre hovedutfordringer for helse- og omsorgstjenestene, koordinerte

tjenester, begrense og forebygge sykdom, demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde.

Å rekruttere og beholde personell er en forutsetning for å lykkes med samhandlingsformen. I

samhandlingsreformen antydes det et behov for 95 – 135 tusen nye årsverk i Norge fram mot 2030.

Utfordringene handler derfor også om rekruttering og kompetanse5

4 Meld. St. 47 2008 – 2009. Samhandlingsreformen

17

Samhandlingsreformen og utfordringer i framtida

Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok.

Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom.

Demografisk utvikling og endring i sykdomsbilde gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske

bæreevne.

Rekruttering og kompetanse.

Hovedutfordringer i Larvik kommune

Endrede rammebetingelser

Koordinerte pasientforløp innad i kommunen og mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Utvikle eksisterende tjenester for å begrense og forebygge sykdom samt etablere nye «trinn» i omsorgstrappa

for å begrense og forebygge sykdom.

Planlegge for innovasjon og nytenkning.

En aktiv tilnærming til personell- og utdanningsområdet for å understøtte målene i samhandlingsreformen.

Sikre tilpasning mellom helsepersonellets samlede kompetanse og samfunnets behov.

2.2.4 «Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk»

Melding til Stortinget nr. 30 vektlegger en helhetlig rusmiddelpolitikk. Fra virksom forebygging, tidlig

innsats og hjelp til de som har omfattende problemer, til en politikk som ivaretar pårørende og

tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Gjennom en egen strategi for økt kompetanse

og bedre kvalitet vil regjeringen styrke kunnskap om rusproblematikk. Barn, unge, pårørende og

mennesker med særlig omfattende hjelpebehov må vies oppmerksomhet. Tilbudet til de tyngst

rammede skal også styrkes. En egen strategi mot overdoser skal bidra til å redusere

overdosedødsfall6.

Skader og problemer påført andre enn den som drikker, passiv drikking, er omfattende og får for lite

oppmerksomhet. Økt kunnskap om og fokus på skadevirkninger må være en viktig del av det

forebyggende arbeidet.

Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk og utfordringer i framtida

Forebygging og tidlig innsats besvares ikke godt nok.

Det er behov for mer helhet og sammenheng i behandlingslinjen.

Det er behov for økt kompetanse og bedre kvalitet på tjenestene.

Hjelp til tungt avhengige – redusere overdosedødsfall er fortsatt en utfordring.

Innsats mot pårørende og mot passiv drikking må ha økt fokus.

Hovedutfordringer i Larvik kommune

Tiltak for barn og unge som ruser seg tidlig må prioriteres høyere.

Barn og unge av rusavhengige må sikres tiltak og oppfølging.

Tjenestene må utvikles til å jobbe mer sammen, på tvers av fagområder og sammen med

spesialisthelsetjenesten.

Det bør utvikles samarbeidsmodeller med frivillige organisasjoner og pårørende.

Tiltakene i kommunen til rusavhengige må få bedre kvalitet, spesielt bør man legge vekt på å bygge tilpassede

boliger og tilrettelegge for arbeidsliknende tiltak.

Kompetanse på rusavhengighet må økes i hele helse- og omsorgstjenesten.

5 Kompetanse: kvalitet: kapasitet. Kompetanseplanlegging i helse – og omsorgstjenestene i Vestfold.

12kommunesamarbeidet. 6 Meld. St. 30 (2011 – 2012) Se meg – en helhetlig rusmiddelpolitikk

18

3. Faktagrunnlaget og utfordringer i Larvik kommune

3.1. Helse- og omsorgstjenester Larvik kommune – en oversikt

Fellesovergripende omsorgstjenester

Består i hovedsak av:

Fellestjenester for Helse og omsorgstjenester på Kompetanseutvikling (øremerket)

Desentralisert utdanning til fagarbeider (TOPP)

Kompetanseheving for fremmedkulturelle (MIKS)

Desentralisert sykepleierutdanning

Elektronisk fagsystem

Helsenett

Elektronisk turnussystem

Velferdsteknologi

Tjenestekontoret

Felles Produksjonskjøkken og felles vaskeri

Kompetanseheving for utsatte grupper og befolkning

Dag- og aktivitetstilbud

Består i hovedsak av:

Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med funksjonshemming med vedtak

Dag- og aktivitetstilbud for mennesker med rus og psykiske lidelser

Dagsenter for eldre med vedtak

Eldresenter

Trenings- og aktivitetstilbud ved Presteløkka

Tjenester i hjemmet

Består i hovedsak av:

Hjemmesykepleie

Praktisk bistand

Ambulante team

Omsorgslønn, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistent

19

Heldøgnsomsorg, korttid og langtid

Består i hovedsak av:

Rehabiliteringsplasser

Korttid i institusjoner

Avlastning i institusjon

Langtidsplass i institusjon

Heldøgns bemannet omsorgsbolig

Tjenester for funksjonshemmede

Består i hovedsak av:

Praktisk bistand/opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig)

Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig)

Avlastning (avlastningsbolig eller privat)

Omsorgslønn

Koordinering av hjelpetiltak

Veile-dning

Helsetjenesten

Består i hovedsak av:

Kommunale legetjenester (i sykehjem, helsestasjon, fengsel)

Legevakt

Samfunnsmedisin og miljørettet helsevern

Smittevern

Helseopplysning og forebyggende tjenester

Fysioterapi- og ergoterapitjenester for barn

Ergoterapitjenester for voksne

Hjelpemiddelformidling

Fastlegeordningen

Avtaleordning for private fysioterapeuter

Tjenester innenfor rus og psykisk helse

Består i hovedsak av:

Praktisk bistand og opplæring (ambulant eller i samlokalisert bolig)

Helsetjenester i hjemmet (ambulant eller i samlokalisert bolig)

Støttesamtaler og koordinering av hjelpetiltak

Støttekontakt

Omsorgslønn

Lavterskel helsetjenester

20

Boligforvaltning

Består i hovedsak av

Boligkontoret

Boligsosial utviklingsprogram

3.2. Arbeidskraft og kompetanse

3.2.1. Rekruttere, beholde, utvikle - hva gjøres i dag Når det gjelder å rekruttere personell er omdømme en viktig premiss. I tillegg hvilke goder de

ansatte kan få, spesielt mulighet for etter- og videreutdanning innenfor alle yrkesgrupper. Det er en

viktig premiss å ha gode og trygge arbeidsplasser der den enkelte blir sett og at deres kompetanse

blir benyttet, det er organisasjonskultur det her er snakk om. Disse tiltakene er også grunnlaget for å

beholde personell. Det vi vet i dag er at mange fra omsorgsyrkene velger andre arbeidsfelt, som

eksempel er det ca. 30 % av nyutdannede sykepleiere som ser seg om etter endret jobbinnhold.

Larvik kommune har tatt innover seg den utforingen som ligger i å ha nok arbeidskraft og beholde og

utvikle den arbeidskraften som finnes i dag. Her følger status på rekrutterings- og kompetanseplan

for helse-, sosial- og omsorgstjenesten 2010 – 2020. Denne gjennomgangen med oppfølging i kapittel

4, innebærer at saken ansees som rullert.

Status 2014 Rekrutterings og kompetanseplan for helse-, sosial- og omsorgstjenesten 2010 – 2020.

Målbildene som er beskrevet i saken skal være retningsgivende for kommunens og enhetenes

prioriteringer, budsjetter og tiltaksplaner i arbeidet med rekrutterings- og kompetansetiltak i årene

framover. Det har vært arbeidet målrettet med kompetansetiltak i kommunen siden planen ble

vedtatt og det er både en økning av fagarbeidere og høgskoleutdannede:

TOPP, Larvik kommunes satsning på utdanning av helsefagarbeidere har resultert i ca. 70 nye helsefagarbeidere over 3 år.

I 2009 var det 33 % ansatte med høgskoleutdanning7 i Larvik kommune. I 2013 var det 37 % ansatte med høgskoleutdanning i Larvik kommune. Til sammenlikning har KOSTRA gruppe 13, 34% ansatte med høgskoleutdanning.

I 2015 skal en fjerdedel av de ufaglærte enten ha tatt eller være i gang med utdanning.

TOPP- skolen som Larvik kommune drifter sammen med videregående skole har ført til at vi har fått

ca. 70 flere helsefagarbeidere i perioden, og minimalt med ansettelser av ufaglærte. Utdanningen

fortsetter med 20 deltakere årlig.

I 2015 skal en sjettedel av de høgskoleutdannede ha fått tilbud om etter- og/eller videreutdanning.

7 Rekrutterings – og kompetanseplan for helse- sosial- og omsorgstjenesten 2010 - 2020

21

Høyskoleutdannede gjennomfører videreutdanning innenfor geriatrisk vurderingskompetanse, aktiv

omsorg, rehabilitering, ledelse, psykiatri, veiledning, rusomsorg, geriatri, velferdsteknologi og

demens. Retningen er at vi har økning i utdanningsmuligheter. Status er at samhandlingsreformen

krever at kommunen er aktiv i etter- og videreutdanning av ansatte, og Larvik kommune har

videreutdannet ansatte i tråd med sentrale føringer og behov for omlegging. I tillegg til formell

utdanning, er det svært mange som deltar på kurs som ikke gir studiekompetanse

I 2015 skal antall søkere til ledige stillinger innen helse- og omsorgsstillinger være 50 % større.

Siden vedtaket ble fattet, har det vært få utlyste stillinger, i all hovedsak har det vært søkt etter

høyskoleutdannet personell. Søkerlistene for denne gruppen inneholder sjeldent mer enn 2 – 4

søkere. Antall søkere til ledige stillinger har økt, men er ikke 50 % større.

I 2015 skal antall ansatte som opplever å ha ”uønsket” deltid være halvert.

Larvik kommune bestreber seg på å gi flere ansatte større stilling. Det har vært et sterkt fokus. Det er

likevel utfordrende å sette sammen turnuser som allerede er så marginalt bemannet uten at det blir

flere deltidsstillinger enn kommunen og ansatte ønsker. Det er ikke halvert i 2014.

Det gjennomføres et forsøk med alternative turnusmodeller i omsorg Nordøst for å teste

virkningene av modellen som mulighet for bedring i deltids/heltidsproblematikken.

Forsøket er i gang ved 2 avdelinger. En avdeling med 3+3 turnus (Harstad-modellen). En avdeling med «Samarbeidsturnus». I prøveperioden har 12 ansatte har fått økt stillingsprosenten. Evaluering av prøveordningen ferdigstilles vår 2014.

I 2015 skal langtidsfraværet i enhetene ha en reduksjon av sykefraværet på minimum 2

prosentpoeng i forhold til dagens sykefravær.

Sykefraværet har ikke blitt redusert med 2 prosentpoeng siden 2010. Det har variert fra år til år, men

i snitt vært noenlunde likt i disse årene.

Årlig framskrivning av rekrutteringsbehov fra Rekrutterings- og kompetanseplan 2010 – 2020.

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Totalt

Bemanningsstatus

955 1056 1086 1115 1144 1173 1202 1208 1226 1244 1262

Slutter i kommunen

1% 10 11 11 11 11 12 12 12 12 12 13 127

Pensjon/Trygd

2% 19 21 22 22 23 23 24 24 25 25 25 253

Handlingsplanens

bemanningsbehov

2009

102 29 29 29 29 29 7 18 18 18 29 337

Sum

rekrutteringsbehov 131 61 61 62 63 64 43 54 55 55 67 717

22

Pr. april 2014 er det 1035 årsverk i helse- og omsorgstjenestene. Som tabellen viser er det ikke

ansatt nye medarbeidere i det omfanget som det var planlagt for i handlingsplanen for 2009 og som

rekrutterings- og kompetanseplanen la til grunn for i framskrivningen.

Rekrutteringsbehovet fram mot 2020 er i tråd med framskrivningene fra 2009 når det gjelder frafall.

Kapasitet- og kompetanseutfordringen i årene fram mot 2020 må løses med enn lavere framskrivning

enn det handlingsplanen fra 2009 la til grunn.

3.2.2 Rekruttere, beholde og utvikle ansatte i helse- og omsorgstjenestene

Innbyggere og næringsliv er helt avhengige av kommunens tjenester og infrastruktur. Medarbeidere i

kommunen er sterkt involvert i å skape resultater for innbyggere og brukere. Forventningene til

kommunens tjenester vil øke i framtiden. Det vil medføre at kommunenes utfordringer når det

gjelder arbeidskraft vil bli betydelige framover. Det vil kreve innsats til å forvalte den arbeidskraften

vi allerede har, og til å utnytte arbeidskraftreservene bedre.

Nyrekruttering til helse- og omsorgstjenestene vil være en spesiell utfordring siden tilgangen av

viktige stillingstyper ser ut til ikke å holde tritt med behovene for arbeidskraft i årene framover. De

demografiske endringene, samt utfordringer som for eksempel livsstilsykdommer, rus og psykisk

helse, habilitering- og rehabilitering, omsorgssvikt, migrasjonshelse, forsterker behovet for at

kommunen forbereder seg på endret kompetansebehov hos ansatte i tillegg til tydelig

lederkompetanse. Kunnskap og kompetanse blir derfor en kjerneoppgave i helse- og

omsorgstjenestene framover fordi det er ved dette arbeidet Larvik kommune kan utvikle

bærekraftige helse- og omsorgstjenester av god kvalitet.

Larvik kommune vil fremover utfordres til utvikling og ny-

skaping i et systematisk og langsiktig perspektiv. I

Perspektivmeldingen (St.meld. nr. 12 - 2013) fremheves

knapphet på arbeidskraft som en av tre

hovedutfordringer for framtiden.

Omfanget av utfordringen henger tett sammen med

evnen til å beholde og utvikle de medarbeiderne

kommunen allerede har. Dette igjen avhenger sterkt av at

vi utvikler godt lederskap, både politisk og administrativt,

som evner å ha et overordnet og langsiktig perspektiv og

som er utholdende i engasjement, styring og prioritering.

Utfordringene med å rekruttere, beholde og utvikle

medarbeidere henger sammen og påvirker hverandre innbyrdes. Hver av disse påvirkes igjen av

andre faktor som mulighetene for faglig utvikling, arbeidsforhold, omdømme og ledelse. Det vil

avhenge av hvordan en kan effektivisere ved å endre måter å arbeide på, hvordan etablere økt

deltagelse fra samfunnet ellers, og hvordan bidra til at hver enkelt innbygger i økende grad mestrer å

ta ansvar for egen helse for å klare seg selv lengst mulig.

Det er behov for en sterkere felles kunnskapsbasis blant medarbeiderne på områder som flerkulturell

forståelse, diskriminering, arbeidslivskunnskap, brukerorientering, system- og

23

organisasjonskunnskap, lov- og regelverk, juridisk grunnkompetanse og IKT-kunnskaper (Meld. St 13,

Utdanning for velferd).

Det trengs mer kompetanse på områder som representerer noen av de største utfordringene for

tjenestene. Det gjelder som tidligere nevnt blant annet kunnskap om hvordan utøve tjenester inn

mot forebyggende arbeid og folkehelsearbeid, omsorgssvikt, vold og overgrep, fattigdom, psykisk

helse og rus, habilitering- og rehabilitering.

3.3. Befolkningsutvikling – aldersutvikling i befolkningen Aldersfordelingen under gir et godt grunnlag

for å kunne se potensielt press på

tjenestetilbudet og for å få korrekt

dimensjonering av tjenestene.

Larvik har generelt en eldre befolkning enn

landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67

år utgjorde 15,5 prosent av befolkningen pr.

1.1.2013. Tilsvarende andel for fylket og

landet var hhv. 14,6 prosent og 13,3 prosent.

Ifølge SSB vil antall personer i aldersgruppen 67-79 år øke kraftig i de neste årene. I aldersgruppen

80-89 år er det forventet en moderat utvikling i de nærmeste årene, og en relativt kraftig vekst etter

ca. 2025. Personer i aldersgruppen over 90 år ventes å holde seg på dagens nivå i de neste årene.

Figur 1 Utvikling i aldersgruppene 67-79 år, 80-89 år og over 90 år for Larvik kommune 2000-2030, indeksert slik at nivået i 2000=100. Kilde: SSB.

60

80

100

120

140

160

180

200

220

240

"Eldregruppene"

67-79 år 80-89 år 90 år og eldre

Alder Larvik Vestfold Hele landet

0-5 år 6,7 6,8 7,4

6-15 år 11,7 12,3 12,2

16-66 år 66,1 66,4 67,0

67-79 år 10,3 9,9 8,9

80-89 år 4,2 3,9 3,6

90 år og eldre 1,0 0,9 0,8

TABELL 1 PROSENTANDEL AV BEFOLKNINGEN I ULIKE

ALDERSGRUPPER PR.1. JAN. 2013. KILDE: SSB

24

Befolknings framskrivninger for Larvik fordelt på alle aldersgrupper fram til 2017:

3.4. KOSTRA/Sammenlikningstall for tjenester KOSTRA er Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og

måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Her følger sentrale sammenlikningstall for

helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune. Larvik kommune sorterer under gruppe 13.

Det er verdt og merke seg at andelen over 67-79 år og andelen 80 år og over er vesentlig høyere for

Larvik enn alle sammenligningskommunene og gjennomsnitt for kommunegruppe 13.

Alderssammensetningen for Larvik kommune er mindre gunstig enn gjennomsnittet for kommunene

i gruppe 13.

3.4.1 Pleie- og omsorgstjenester

Omfatter alle omsorgstjenester uavhengig av alder og diagnose.

Sammendrag

Andel av samlede ressurser til formålet:

Larvik bruker en større andel av sine totale driftsutgifter til pleie og omsorg enn gjennomsnittet for

gruppe 13.

Økonomiske ressurser til formålet:

Larvik bruker om lag 38,2 mill. kr mer til pleie og omsorg enn gjennomsnitt for kommunene i

gruppe 13.

Larvik bruker kr 9 586 mindre til tjenestene pr. innbygger 67 år +, og

Alder 2013 2014 2015 2016 2017

0-5 år 2 873 2 986 2 970 2 958 2 957

6-15 år 5 068 5 060 5 135 5 200 5 271

16-66 år 28 493 28 652 28 748 28 876 29 005

67-79 år 4 427 4 690 4 908 5 117 5 322

80-89 år 1 826 1 787 1 772 1 787 1 782

90 år og eldre 445 461 465 454 456

Sum 43 132 43 636 43 998 44 392 44 793

TABELL 2 BEFOLKNINGS-FRAMSKRIVNINGER LARVIK KOMMUNE 2014 – 2017. KILDE: SSB

25

kr 46 539 mindre til tjenestene pr. innbygger 80 år + enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13.

Dersom Larvik skulle brukt det samme til pleie og omsorgstjenesten som Gruppe 13 per innbygger

67 år og over ville Larvik brukt 64,2 mill. kr mer enn hva man gjør i dag og 105,7 mill. kr mer målt pr

innbygger 80 år og over

Larvik bruker mer ressurser pr. hjemmetjenestemottaker (her er bofellesskap i demensomsorgen

regnet som hjemmetjenester, dette endres i løpet av 2014). Larvik kommune bruker mindre pr.

institusjonsplass enn gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13.

Tjenesteprofil:

Larvik bruker mer til pleie og omsorg målt pr innbygger, men mindre korrigert for gruppene 67 år

og over og 80 år og over. Dette har sammenheng med den demografiske

fordelingen/befolkningssammensetningen.

Larvik har ett lavere antall legetimer pr uke pr beboer i sykehjem, men høyere antall

fysioterapitimer enn gjennomsnittet for kommunegruppe 13.

Omfatter funksjonene:

234: Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253: Helse og omsorgstjenester i institusjon 254: Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende 261: Institusjonslokaler 262: Kommunalt disponerte boliger

2830

3234

36

Larvik

Sandefjord

Tønsberg

Porsgrunn

Skien

Gr. 13

33,8 34,9

34,9

34,4

31,5

30,8

Netto driftsutgifter til pleie og omsorg i % av totale netto driftsutg

26

Pleie og omsorg for eldre og funksjonshemmede

Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kommune-gruppe 13

Dekningsgrader

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 22 24 20 25 20 19

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 59 77 85 69 74 68

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 270 326 383 294 330 323

Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,1 4,4 5 6 4,8 5,1

Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 67,9 75,7 78,6 68,3 64,3 68,7

Prioritering

Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner 223 862 193 064 197 102 219 321 212 521 216 089

Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass* 899 952 1 087 582 977 471 1 012 117 1 018 047 1 002 177

*Brutto driftsutgifter pr. sykehjemsplass er beregnet slik:

Brutto driftsutgifter (fratrukket sykepengeinntekter) til pleie, renhold, vaskeri og vaktmester, 60 % administrasjon og kjøkken, og 20 % aktivitetsavdeling

14 906 14 738 15 110 17 040 15 015 14 020

283 097 306 072 294 338

342 849 312 048

329 636

95 986 98 672 104 672 113 787 103 583 105 572

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

Netto driftsutgifter pleie- og omsorg

Netto driftsutgifter i kr prinnbygger til pleie- ogomsorgtjenesten, konsern

Netto driftsutgifter til pleieog omosorg i kr prinnbygger80 år og over

Netto driftsutgifter til pleieog omosorg i kr prinnbygger 67 år og over

27

0

100

200

300

400

22 24 20 25 20 19

59 77 85 69 74 68

270 326 383

294 330 323

Mottakere av hjemmetjenester

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000innb. 80 år og over

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000innb. 67-79 år

Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000innb. 0-66 år

0

50

100

LarvikSandefjord

TønsbergPorsgrunn

SkienGr. 13

99,2 84,7

100 94,8 100

93,2

98,9

37,9

100

44,7 43,6

80

Kvalitet i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner

Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc

28

3.4.2 Helsetjenester

Sammendrag Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere andel av netto driftsbudsjett til helsetjenester enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker en marginalt høyere ressurs til forebyggende helsetjenester enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Larvik har en tett legedekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13. Larvik har en lavere fysioterapidekning sammenlignet med kommunene i gruppe 13.

0,34 0,48 0,34 0,38 0,4 0,48

0,47

0,53

0,23 0,31

0,11

0,37

00,10,20,30,40,50,60,70,80,9

11,1

Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13

Kvalitet i sykehjem

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

29

Omfatter funksjonene:

232: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233: Annet forebyggende helsearbeid 241: Diagnose, behandling, re-/habilitering

Omfatter funksjonene:

232: forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste

233: forebyggende arbeid, helse og sosial

241: diagnose, behandling, rehabilitering

0,01,0

2,03,0

4,05,0

Larvik

Sandefjord

Tønsberg

Porsgrunn

Skien

Gr. 13

4,1

4,3

3,5

3,7

3,9

4,0

Netto driftsutgifter til kommunehelse i % av totale netto driftsutg

1 828 1 834

1 514

1 809 1 875

1 813

1 000

1 100

1 200

1 300

1 400

1 500

1 600

1 700

1 800

1 900

2 000

Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13

Netto driftsutgifter i kr pr innbygger til kommunehelse

30

3.4.3 Sosiale tjenester

Sammendrag: Andel av samlede ressurser til formålet: Larvik bruker en vesentlig høyere andel av netto driftsbudsjett til sosiale tjenester sammenlignet med gjennomsnitt for kommunene i gruppe 13. Økonomiske ressurser til formålet: Larvik bruker 2,6 mill. kr mindre til økonomisk sosialhjelp pr innbygger i relevant aldersgruppe sammenlignet med gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Larvik bruker netto 8,5 mill. kr mer til sosiale tjenester i relevant aldersgruppe enn gjennomsnittet for kommunene i gruppe 13. Tjenesteprofil: Andel sosialhjelpsmottakere i relevant aldersgruppe er lavere, men utgifter pr mottaker er høyere sammenlignet med Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13). Gjennomsnittlig stønadstid for økonomisk sosialhjelp er lenger for Larvik enn for Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn og Skien (har ikke tall for kommunegruppe 13).

9,9 9,6

7,8

10,8

9,3 9,3

8,2 8,9

8,3 8,1

6,7

8,6

5

6

7

8

9

10

11

12

Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Gr. 13

Årsverk lege og fysioterapi pr. 10 000 innbyggere

Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere Fysioterapiårsverk pr. 10 000 innbyggere

31

Omfatter funksjonene:

242: Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243: Tilbud til personer med rusproblemer 273. Kommunale sysselsettingstiltak 275: Introduksjonsordningen 276: Kvalifiseringsprogrammet 281: Økonomisk sosialhjelp

0,02,0

4,06,0

8,0

Larvik

Sandefjord

Tønsberg

Porsgrunn

Skien

Gr. 13

6,7

6,0

6,3

5,6

7,6

5,6

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i % av totale netto driftsutg

32

3.5. Behovsutvikling – sykdom og utviklingshemming

Livsstilssykdommer og kroniske ikke-smittsomme sykdommer preger nå sykdomsbildet i Norge. De

største sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes type 2, luftveissykdommer,

muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som i stor grad påvirkes av

levekår, livsbetingelser og levevaner.

Sykdom/lidelse Utvikling

Psykiske lidelser

og/eller ruslidelser

Psykiske problemer og lidelser er den viktigste årsaken til at personer står utenfor

arbeidslivet, og forklarer 25 % av tilfellene.

Folkehelsestatistikken 2013 viser at Larvik ligger høyere enn landsgjennomsnittet

når det gjelder psykiske lidelser behandlet i spesialisthelsetjenesten, og flere

personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og

depresjon, sammenlignet med resten av landet.

Angst og depresjon utgjør betydelig helseproblem blant både yngre og eldre. Det

antas at det er underdiagnostisering og underbehandling av disse sykdommene hos

eldre. Angst og depresjon gir, i likhet med, svekket fysisk helse, økt risiko for andre

sykdommer.

Rusmiddelbruk skaper betydelige folkehelseutfordringer og er en viktig årsak til

trafikkulykker, kriminalitet og familieproblemer der barn og unge ofte er involvert.

Rusavhengighet skaper både helsemessige problemer for den enkelte og

utfordringer i forhold til arbeid, familie og venner.

Flere personer med ruslidelser når en høyere alder enn tidligere. Bedre medisinsk

behandling og bedre levekår er sannsynligvis noen av forklaringene.

Antall personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP- lidelse) er økende,

og innsøking til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) øker. Det er en økning i

antall med omfattende helseproblemer blant annet som følge av at nye

behandlingsmetoder (f. eks. LAR) har ført til at gjennomsnittlig levealder for

rusavhengige har økt de siste årene. Hovedutfordringer framover

Forsterke effektive og sammenhengende pasientforløp til pasienter med alvorlige psykiske lidelser.

Krav til ny kompetanse og tilpassede ressurser.

33

Utviklingshemmede Utvikling

Flere personer med utviklingshemming når en høyere alder enn tidligere. Bedre

medisinsk behandling og levekår kan være noen av forklaringene. Forskning viser

imidlertid at noen er disponert for en tidligere aldringsprosess enn det som er

vanlig.

I Norge er det registrert om lag 21 000 personer med utviklingshemming som

mottar helse- og/eller omsorgstjenester eller sosiale tjenester. På landsbasis og i

Larvik kommune har tallene på personer over 16 år som mottar tjenester vært

stabile.

Hovedutfordringer framover

Mennesker med lette utviklingshemminger som begår alvorlig kriminalitet.

Tilpasninger av boliger og tjenester til eldre mennesker med utviklingshemminger.

Sykdom/lidelse Utvikling

Somatiske lidelser Sansene svekkes med høy alder. Kombinert synstap og hørselstap fører til

problemer med kommunikasjon og orientering, og har også en sammenheng med

fallulykker og bruddskader.

Eldre og pasienter med kroniske sykdommer har økt risiko for underernæring.

Pasienter som er underernærte har opptil tre ganger så lang liggetid på sykehus

50 % av nye krefttilfeller registreres hos personer over 70 år. Noen krefttyper går

tilbake og noen viser klar økning.

Muskel- og skjelettlidelser er en av de hyppigste årsakene til legebesøk, korttids- og

langtidssykefravær samt uføretrygd.

Forekomsten av hjerte- og karsykdommer går tilbake i befolkningen.

Slag er blant største årsakene til uførhet

Forekomsten av KOLS er nesten doblet på 10 år fra midten av 1990- tallet. Ca. 13 %

av den voksne befolkningen har KOLS.

Andel barn, unge og voksne med overvekt og fedme øker. Personer med fedme har

større sannsynlighet for å utvikle andre sykdommer, blant annet diabetes type 2 og

enkelte kreftformer.

Forekomsten av diabetes type 2 er ca. 4 % og vil sannsynligvis øke på grunn av

aldrende befolkning. Noen innvandrergrupper har økt forekomst.

Nasjonalt forventes en dobling av demens innen 2040. Hovedutfordringer framover

Helsefremmende innsats må forsterkes i alle deler av befolkningen, og spesielt i utsatte grupper

3.6. Folkehelse og levekår Etter folkehelseloven skal kommunen ha oversikt over sine folkehelseutfordringer. På bakgrunn av

dette skal kommunen utforme mål og tiltak for å møte kommunens utfordringer. Helse- og

omsorgstjenestene har et spesialt ansvar for å fremme helse og levekår for brukere av tjenestene.

Arbeid/meningsfullt liv, bolig og utdanning/aktivitet er de viktigste forutsetningene for gode liv og

god helse, og kanskje spesielt viktig om en har en funksjonsnedsettelser, en lidelse eller en alvorlig

sykdom.

34

3.6.1 Sosial ulikhet i helse

«Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller»8 setter utjevning av sosiale helseforskjeller i

inntekt, oppvekstsvilkår, utdanning, arbeid og arbeidsmiljø, helse adferd og helsetjenester som de

viktigste områdene for å oppnå en mer rettferdig fordelt helse. Sosiale ulikheter i helse oppstår fordi

muligheten til å velge fritt er ulikt fordelt i samfunnet.

«De sosiale forholdene vi lever under, utgjør grunnmuren for helse. Grunnlaget for sosiale

helseforskjeller legges tidlig, og barndommen er en sårbar periode i livet. Det er derfor

nødvendig med tidlig innsats for å forebygge utvikling av sosiale helseforskjeller. Gode og

trygge oppvekst vilkår for alle, rettferdig fordeling av inntekt og like muligheter til utdanning

og arbeid er samfunnets mest grunnleggende investering for å redusere sosiale forskjeller».9

Sosiale ulikheter i helse danner mønster av gradient gjennom hele befolkningen. Det er ikke kun de

absolutt mest fattige som skiller seg ut med dårlig helse. De rikeste har litt bedre helse enn de nest

rikeste, som igjen har litt bedre helse enn de tredje rikeste osv.

Sosiale ulikheter i helse angår alle

og krever et bredt

befolkningsrettet fokus. I den grad

fordelingen følger en sosial

gradient, antas at individenes valg

delvis er et resultat av, og ikke en

årsak til, hvor de befinner seg i det

sosiale hierarkiet10. Særlig de siste

ti årene har helseforskjeller økt,

både i fysisk og psykisk helse og

dette gjelder både barn og

voksne. Utjevning av sosiale

helseforskjeller er derfor en viktig

målsetting i folkehelsearbeidet.

Store forskjeller i utdanning og

inntekt kan være en pekepinn på

at det også er store sosiale helseforskjeller.

Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har ofte dårligere psykisk helse og mer usunne

levevaner enn personer som er i arbeid11.

Helseforskjeller i Norge forekommer i alle aldersgrupper, gjelder for begge kjønn, er store uansett

mål på sosial status, og gjelder for mange ulike mål på helse. Selv om fattige barn på mange områder

er like fornøyde som barn av mer velstående familier, viser det til at fattigdom over tid allikevel

påvirker helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager12.

8 Meld. St. 20 2006 - 2007

9 Folkehelseinstituttet, folkehelseprofil 2012

10 Gradientutfordringen, 2005 Handlingsplan mot sosial ulikhet i helse. Helsedirektoratet

11 Folkehelseprofil 2012

12 Gustavsen, K. (2013). Barn i Norge.

Kilde: Helsedirektoratet

35

Arbeid, bolig og utdanning for brukere av helse- og omsorgstjenestene.

Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere

familieinntekt og jo høyere mor og far er plassert i yrkeshierarkiet, desto mer utdanning tar barna – i

gjennomsnitt (Barn i Norge 2013, Karin Gustavsen).

Det antas også at mye av variasjonen i skoleprestasjoner kan være familiekjennetegn som høyt

konfliktnivå i familien, rusmisbruk og sykdom13.

Et utdannings- og kompetansesystem som sikrer tilgang til rettigheter er et godt utgangspunkt for

sosial utjevning. Systemet må sikre at barn, unge og voksne – uavhengig av familiebakgrunn –

tilegner seg kompetanse, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for å delta i dagens samfunn-

og arbeidsliv. Hovedutfordringen består i å inkludere alle så tidlig som mulig i gode læringsprosesser

slik at alle får reelle, og ikke bare formelle, muligheter til å lykkes i arbeid og utdanning14.

Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har ligget relativt stabilt på omkring 70 % siden

1994. En side ved frafall som er nokså lite diskutert er det vi kan betrakte som elevenes

gjennomføringskapasitet. Denne påvirkes av et sett av faktorer, også levekår under oppvekst som

helse og økonomi.

Det er et spørsmål om vi har underkjent hvordan ulike påkjenninger herunder levekårspåkjenninger

under oppvekst, påvirker barn og unges læringskapasitet. Utdanningssosiologien har dokumentert at

sosiale prosesser og sosiale omstendigheter som strekker seg langt utover elevenes individuelle

evner, er av betydning15.

Vi erfarer at barn og unge som er pårørende til rusavhengige, barn og unge som begynner og ruse

seg tidlig og barn og unge som har psykiske problemer oftere har dårligere skoleprestasjoner og faller

oftere ut av utdanningssystemet enn andre.

Regjerningen har fastsatt følgende nasjonale mål og prioriterte innsatsområder for det boligsosiale

arbeidet:

Mål Innsatsområder

Alle skal ha et godt sted å bo. - Hjelp fra midlertidig til varig bolig - Hjelp til å skaffe en egnet bolig

Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å

mestre boforholdet.

- Forhindre utkastelser - Gi oppfølging og tjenester i hjemmet

Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og

effektiv.

- Sikre god styring og målretting av arbeidet

- Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon

- Planlegge for gode bomiljøer

13

Oppvekstrapporten 2013 14

Meld. St. 16, 2006 - 2007 15

Gustavsen, K. (2013). Barn i Norge

36

Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Man bør derfor

forsterke innsatsen overfor barn og unge som ikke bor bra. Dette er viktig for barna her og nå, og for

å forebygge reproduksjon av sosial ulikhet.

Barn i lavinntektsfamilier bor ofte dårligere og trangere enn andre, og bor sjelden i en bolig som familien selv eier.

Barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger har i gjennomsnitt en betraktelig dårligere bostandard enn andre lavinntektsfamilier som bor i en bolig de selv eier. Det er en liten gruppe barnefamilier som leier bolig, og en forholdsvis liten gruppe av disse igjen som leier av kommunen.

Familiene i kommunale boliger har flere problemer med støy og fukt, trekke og kulde, og dårligere materiell standard. Nesten dobbelt så mange er trangbodde sammenlignet med andre lavinntektsfamilier.

Det er også en del barnefamilier som bor i kommunale utleieboliger som oppleves som utrygge for barn.

I en kartlegging fra 2012 viste det seg at 23 % av personer registrert som bostedsløse var mellom 18 – 25 år.

Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer eid eller leid bolig, men som er henvist til

tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente,

personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives

innen to måneder og ikke har bolig, som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted

kommende natt.

Å bo dårlig eller å være bostedsløs kan ha store negative konsekvenser for livskvaliteten. Det blir

vanskeligere å ta imot og ha nytte av helse-, omsorgs- og velferdstjenester, gjennomføre utdanning

og delta i arbeidslivet. En utrygg bosituasjon kan vanskeliggjøre integrering, og veien til kriminalitet,

rusproblemer og psykiske vansker kan bli korte. Særlig alvorlig er det når boligen og bomiljøet ikke

bidrar til trygge oppvekstkår for barn og unge.

Grupper som er overrepresentert blant vanskeligstilte på boligmarkedet, er personer og familier med

lave inntekter, unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv, flyktninger, tidligere innsatte, personer

med rusproblemer og/eller psykiske lidelser, og personer med nedsatt funksjonsevne, blant annet

utviklingshemmede.

Samtidighet i tjenester – utdanning, arbeid/aktivitet, bolig og behandling

En stor andel av de som har vært bostedsløse over lang tid og gjentatte ganger, har rusproblemer og

psykiske lidelser. For denne gruppen henger bolig, behandling og oppfølging, og muligheter for

arbeid eller aktivitet uløselig sammen. Flere kommuner og organisasjoner har påpekt behovet for å

utvikle flere bolig- og tjenestemodeller til de mest vanskeligstilte. Det trengs flere ulike botilbud og

ulike metoder for brukermedvirkning og utforming av tjenestetilbud.

Den lovpålagte samarbeidsavtalen mellom helseforetaket og kommunen inneholder retningslinjer for

samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

mestringstilbud. Dette skal sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til

pasienter med behov for koordinerte tjenester, og retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare

pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon16.

16

Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014 - 2020

37

«Bolig må foreligge før, under og etter et behandlingsopphold. Uten varig bolig med riktig

tilpasset oppfølging vil vi ikke nå samhandlingsreformens intensjoner»

(Diakonhjemmets sykehus).

3.6.2 Om Larvik kommunes befolkning Folkehelsebarometeret for Larvik kommune viser at innbyggerne i kommunen ligger dårligere an enn

landet som helhet både når det gjelder levekår, helse og sykdom.17 Her følger noen sentrale trekk

ved folkehelsa i Larvik kommune som er av særskilt betydning for helse- og omsorgstjenestene:

Forventet levealder er lik landet for øvrig.

Andelen eldre over 80 år er høyere enn i landet som helhet.

Andelen i én-personhusholdninger er lavere enn andelen i landet.

Andel innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre har økt i LK (2)

Helse og sykdom

Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert

etter data fra fastlege og legevakt.

Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter

sykehusinnleggelser.

Andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være høyere enn landsnivået, vurdert etter

data fra fastlege og legevakt.

Plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt

enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.

Andelen som skades i ulykker er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter

sykehusinnleggelser.

Levekår

Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået.

Andelen personer i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som helhet.

Andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået.

Andelen barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet.

3.6.3. Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner er et betydelig samfunnsproblem18. Helse- og omsorgstjenestene er i kontakt

med mange sårbare mennesker hver dag, og sårbare mennesker er mer utsatt for vold enn andre.

Helse- og omsorgstjenestene har et potensiale i å avdekke og forebygge vold i nære relasjoner. Vold i

nære relasjoner skjer i alle livsfaser19 og vold mot eldre har de siste årene fått et større fokus. 4 – 6 %

av eldre mennesker er utsatt for overgrep (jfr. Vern for eldre). Kunnskapsgrunnlaget om omfang og

helsemessige konsekvenser av vold i nære relasjoner nasjonalt og i Larvik kommune er ikke godt nok

17

Folkehelseinstituttets Folkehelsebarometer for Larvik kommune 18

Meld. St. 15 2012 – 2013 Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner 19

Handlingsplan Vold i nære relasjoner i barnefamilier 20 – 15 Larvik kommune

38

utredet. I 2014 kommer det en ny veileder fra helse- og omsorgsdepartementet for helse- og

omsorgstjenestene for å sørge for målrettet og systematisk arbeid knyttet til denne utfordringen.20

3.6.4 Innvandreres helse Det er usikkerhet knyttet til 1. og 2. generasjonsminoritetsspråklige og behov for helse- og

omsorgstjenester. Bakgrunn, migrasjonserfaringer og levekår vil ha konsekvenser for helse og

behovet for tjenester. Generelt vet vi at det er en relativt stor andel personer i enkelte grupper av 1.

generasjons- innvandrere som har liten eller ingen utdanning, at 1. generasjonsinnvandrere er

overrepresentert i lavinntektsgrupper og statistisk sett har lavere sysselsetting enn befolkningen for

øvrig. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant barn som lever i husholdninger med

vedvarende lavinntekt. Dette er forhold som kan få negative helsevirkninger. Samtidig ser vi at

innvandrerforeldre i Larvik er svært opptatt av skole og videreutdanning for barna sine, og at svært

mange innvandrerungdommer prioriterer dette høyt21.

Kunnskapen om ulike innvandrergruppers helse og bruk av helsetjenester, hvilke forventninger de

har til tjenesteapparatet, samt tilgjengelighet og kvalitet på de eksisterende helse- og omsorgs-

tjenester er både begrenset og mangelfull. Det er et underforbruk av helse- og omsorgstjenester

blant innvandrere. Ulike referanserammer knyttet til statssystem, kultur og oppfatninger om sykdom

og helse er en stor utfordring i informasjonsarbeid og kommunikasjon. Økonomiske, organisatoriske

og språklige barrierer, samt mangel på kunnskap om rettigheter og hvilke tjenester som finnes og

organiseringen av disse, kan virke begrensende på den reelle tilgangen til helse- og omsorgstjenester.

Kulturelle barrierer og tabuer knyttet til psykiske lidelser, demens, funksjonshemminger etc., kan

også være til hinder for å søke og motta hjelp.

Om innvandreres sykdom og helse i Norge, vet vi bl.a. at det i enkelte innvandrergrupper er påvist

større forekomst av sykdommer som diabetes, overvekt og hjerte- og karsykdommer. Innvandrer-

befolkningen, særskilt voksne innvandrere fra lav- og middelinntekts-land, har høyere forekomst av

psykiske helseplager sammenliknet med befolkningen for øvrig. Det ser også ut til at barn av

innvandrere har høyere forekomst av psykiske plager enn andre barn. Forekomsten av psykisk

sykdom er særlig høy blant flyktninger og asylsøkere som har opplevd krig, tortur og traumer.

For å kunne planlegge tilbud av tjenester også til mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn, er det

av stor betydning at den enkelte kommune følger utviklingen av befolkningen. Det er behov for

kunnskap og fortløpende kartlegging om innvandreres helse slik at man til enhver tid har kjennskap

til ulike helseutfordringer.

20

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014. Justis – og beredskapsdepartementet. 21

«Erfaring viktigere enn klasse for innvandrere» Khazaleh, L (2014).

39

3.7. Bærekraftige tjenester – helse og bolig

3.7.1 Utfordringer knyttet til mennesker med demens Flertallet som får demens er over 80 år, men demens er også en tilstand som rammer yngre under 65

år. Om lag 40 % av alle personer over 90 år vil oppleve å få demens. I følge statistikk er det i Larvik

kommune nå ca.600 personer med denne tilstanden. Halvparten er hjemmeboende, mens

halvparten betjenes i kommunens heldøgnsomsorgstjeneste.

I Helsedirektoratets rapport Glemsk, men ikke glemt! 22 beskrives demens som en ervervet

omfattende svikt av flere hjernefunksjoner, men uten svekket bevissthet. Den vanligste årsaken til

demens er Alzheimers sykdom, som rammer 60–70 % av alle personer med demens.

Et kjennetegn er at redusert hukommelses- og intellektuell svikt fører til nedsatt evne til å utføre

aktiviteter i dagliglivet. Personen får vansker med å opprettholde innlærte ferdigheter og å mestre

hverdagssysler. Noen utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig

dømmekraft, aggressivitet eller mangel på empati. De fleste personer med demens vil ha symptomer

på depresjon. Det kan føre til tilbaketrekking, passivitet, søvnløshet og manglende appetitt. Angst

forekommer også hyppig og kan gi seg uttrykk i aggresjon, irritabilitet og uro.

Regjeringens Demensplan 2015 23peker på tre hovedtiltak for å møte dagens og morgendagens

demensutfordringer:

Hovedtiltak 1: Dagaktivitetstilbud - det manglende mellomledd i tiltakskjeden

På nasjonalt nivå har bare 4 prosent av de hjemmeboende med demens et dagtilbud.

Dagaktivitetstilbud er i mange kommuner et manglende mellomledd i omsorgskjeden. Regjeringen

ønsker å bidra til en kraftig utbygging av dagaktivitetstilbudet i kommunene, i tråd med rundskrivet

"Aktiv omsorg"24. Dette rundskrivets satsingsområder har fokus i Larvik kommune. Larvik har i dag

dagaktivitetsplasser på flere nivåer og geografisk spredd i kommunen.

Villa Kveldsol et lavterskeltilbud til personer med demens og deres pårørende, hvor en kan komme

uten vedtak, hvor pårørende kan ringe eller komme til samtale.

Det er egne tilbud med tilrettelagte aktiviteter på en gård, Inn på Tunet. Dagplasser er tilrettelagt på

eldresentre og dagplasser på sykehjem.

Hovedtiltak 2: Behov for økt kunnskap og opplysning om demens - kompetanse

Det er mye uvitenhet og opplevelse av skam knyttet til demenstilstander. Det trengs derfor

opplysning og kunnskap. Demensplan 2015 fra Helse- og omsorgsdepartementet, vil bidra til

spredning av pårørendeskoler og samtalegrupper, iverksette en informasjons- og

opplysningskampanje til allmennheten, brukere, pårørende og ansatte, styrke

videreutdanningstilbudet innen demens og geriatri og øke forskningsinnsatsen på området. Larvik

kommune har gjennom pårørendeskole og informasjon til befolkningen i form av åpen temasamling

og ved Villa Kveldssol og demensteamet begynt denne satsningen.

22

Glemsk, men ikke glemt, Helsedirektoratet, 2008 23

Demensplan 2015, Helse- og omsorgsdepartementet 24

«Aktiv omsorg» Rundskriv I – 5/2007

40

Hovedtiltak 3: Heldøgnsomsorgsplasser – demens

3/4 av de som bor på sykehjem har en demenstilstand. For brukere med demens handler det i

hovedsak om at "smått er godt". Små sykehjemsavdelinger og bokollektiv med aktivitetsrom og

utgang til en hage er bedre enn gammeldagse sykehjem med lange korridorer og store avdelinger i

flere etasjer.

De fleste avdelinger i Larvik kommune er tilpasset denne brukergruppen. Heldøgns omsorgsplasser til

personer med demens gis i dag på ordinære sykehjemsplasser, skjermede enheter for personer med

demens og forsterket tilbud til personer med demens. Det er i dag 87 heldøgns plasser spesielt

tilrettelagt for brukergruppen. I løpet av 2014 er det vedtatt å omgjøre alle heldøgns omsorgsboliger

i bofellesskap til sykehjemsplasser, dette på bakgrunn av nytt lovverk for behandling med tvang av

brukere med demens, herunder også innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon. Flere yngre under

67 år får en alvorlig demenssykdom, dette krever tiltak, også for heldøgnsomsorgsplasser.

Det må også tilrettelegges for bomiljøer for personer som ikke har demens, med store og omfattende

omsorgsbehov, i egne enheter.

Forekomst av demens.

Antall personer med demens vil stige moderat i de ti første årene. I løpet av det påfølgende tiåret vil

antallet stige vesentlig. Antallet vil øke til om lag 700 personer i 2020, med en rask stigning til over

1000 personer i 2030.

Behovet for tjenester for personer med demens må tilpasses sykdomsutviklingen. Demensomsorgen

er omtalt i egen demensplan, men det er viktig å ta denne sykdommens utfordringer på alvor og det

må inngå i en helhet i denne planen.

3.7.2 Boliger og tilbud til personer med utviklingshemning, autisme og multifunksjonshemning Pr. 2014 er det i Larvik kommune 166 brukere med funksjonshemming som mottar praktisk bistand

og opplæring, 71 voksne mottar støttekontakt og det utbetales omsorgslønn for 44 brukere.

En rekke personer med utviklingshemning bor fortsatt i foreldrehjem. Mange bor i egne leiligheter

med praktisk bistand / helsehjelp til avtalte tider.

Pr. 2014 bor 73 personer i samlokaliserte leiligheter eller i umiddelbar nærhet til personalkontor, slik

at de har døgnkontinuerlige tjenester.

Avlastningssenteret har 11 plasser.

Pr. 2014 har 32 personer i alderen 15 – 30 år søkt om samlokalisert bolig. Av disse vil 8 personer bli

tildelt bolig i samlokaliserte komplekser, disse boligene skal oppføres i løpet av 2014/2015. I

perioden 2014-2020 er det 24 personer med funksjonshemminghemning som vil fylle 18 år. Ikke alle

vil ha behov for samlokaliserte leiligheter, og ikke alle har søkt om dette.

41

3.7.3 Heldøgns omsorg status Dekningsgrad for heldøgns omsorg er definert i Handlingsplan for eldreomsorgen (St.meld.nr. nr

50(1996-1997),sammenfatning og konklusjon:

”Ut fra en vurdering av vitenskapelige undersøkelser og faglige analyser, er det for planperioden lagt

til grunn et behov for plasser med heldøgns pleie og omsorg i egnet bolig svarende ca. 25 %. av

befolkningen 80 år og eldre.”

Dekningsgrad beregnet ut fra dagens bemannede heldøgns omsorgsplasser framskrevet til 2030.

Sum heldøgns plasser i forhold til antall eldre over 80 år. Denne dekningen vil dekke behovet til

brukere innenfor alle aldersgrupper og diagnoser.

Dekningsgrad beregnet ut fra dagens antall, bemannede heldøgns omsorgsplasser, framskrevet til

2040. Antall heldøgns plasser i forhold til antall eldre over 80 år.

Alder: 2010 2014 2016 2020 2025 2030 2040

80 år + 2264 2248 2241 2357 2609 3392 4543

20,9% 21,8 % 21,9% 20,8% 18,8% 14,5% 10,8%

Tabell 4: Dekningsgrad med 2014 kapasitet fremskrevet til 2040

Det fremkommer at dekningsgraden i Larvik er lavere enn anbefalt, den vil ytterligere synke fra 2020.

I 2040 vil Larvik kommune bare ha heldøgns omsorgsplasser til 10,8 % av befolkningen over 80 år

med dagens dekning. Statens anbefaling er 25 % dekning. Dette viser at vi i størst mulig grad må

legge til rette for egenmestring i årene fram mot 2030. Til tross for dette står vi foran et betydelig

behov for utvidelse av heldøgns omsorg de neste årene.

Oversikt heldøgnsomsorgsplasser - Larvik kommune i dag

Totalt er det i Larvik i 2014 490 heldøgnsomsorgsplasser. 381 av disse plassene er drevet som

sykehjem/avlastningssenter, i tilegg er 99 av plassene bolig med heldøgns bemanning, og 10 boliger

har trygghetsbemanning hele døgnet. (Eksempler på boliger med heldøgns bemanning er

omsorgsboliger ved Bøkeskogen eldresenter, døgnbemannede boliger for mennesker med rus og

psykiske lidelser og for funksjonshemmede). 7 sykehjemsplasser er ikke i drift i 2014.

42

I tabellen under finnes oversikt over de ulike sykehjems-, rehabiliterings-, avlastningsplasser, samt

boliger/omsorgsboliger med heldøgnsbemanning i Larvik kommunes helse og omsorgstjenester pr.

mai 2014:

Sted/brukergruppe Sykehjem og

avlastnings

senter

Bolig med

heldøgns

bemanning

Omsorgs

bolig/til-rettelagte

boliger med

trygghets-

bemanning hele

døgnet

Totalt antall

sykehjem og

bolig med

heldøgns

bemanning

Tjøllingvollen 16+ 25*

41

Furuheim 75 75

Kvelde 16 16

Rekkevik 16 16

Byskogen 46+12*

58

Yttersølia

(Psykisk helse)

36

+(12) 36

Bøkeskogen 10 10

Stavern 26 26

Grevle 16+26* 42

Søbakken 12 12

Presteløkka rehabiliterings

senter. 16(+7 ikke i drift) 16 (+7 ikke i drift)

Det Nasjonale aldershjem

for Sjømenn 20 20

Bolig individuelt tilpasset 1 1

Rus og psykisk helse.

Individuelt tilpasset 12

24

1

37

Omsorgstjenesten for

funksjonshemmede- boliger

Individuelt tilpasset

11 73 84

Totalt i Larvik 381(+7ikke i drift) 99 10

490

(+7ikke i drift)

*63 plasser i bofelleskap for personer med demens omgjøres til sykehjem i løpet av 2014 (Strategidokument 2014- 2017).

Antall institusjoner og boliger med heldøgns bemanning i Larvik kommune har økt fra 474 i 2011 til

490 i 2014, en økning på 16 plasser.

43

Av disse er følgende spesialplasser heldøgns omsorg

Palliative behandling, Byskogen sykehjem 7 plasser

Øyeblikkelig hjelp, Byskogen sykehjem 6 plasser

Avklaringsplasser etter sykehusopphold, Byskogen

sykehjem

7 plasser

Spesialiserte rehabiliteringsplasser Presteløkka: 16 plasser

Korttidsplasser, avsatt til rehabilitering, avklaring og

avlastning, desentralisert i de ulike sykehjem og

avlastningssenter:

75 plasser

Plasser tilpasset mennesker med rus og psykiske

lidelser:

37 plasser

Tilrettelagt for demente: 83 plasser

Forsterket tilbud for demente: 4 plasser

Trygghetsplasser:

Boliger tilrettelagt for funksjonshemmede

Spesielt tilrettelagte boliger

8 plasser

84 plasser

2 plasser

Omsorgsboliger/tilrettelagt boliger totalt i Larvik er 534, av disse er det 440 boliger som ikke har

døgnbemanning, disse er samlokalisert og egner seg for å kunne bemanne som heldøgns

omsorgsplasser.

3.7.4 Velferdsteknologi som kan bidra til bedre tjenester der folk bor Med den todelte utfordringen med økende andel hjelpetrengende og færre personer i arbeidsfør

alder, vil vi nå et punkt hvor behovet for bistand overgår den tilgjengelige arbeidskraften.

Velferdsteknologi kan vise seg å bli et viktig virkemiddel for å kunne tilby en verdig omsorg i

fremtiden.

Velferdsteknologi er brukerrettede teknologier, som har til hensikt å understøtte og forsterke

brukernes trygghet og sikkerhet, økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet.

Velferdsteknologi omfatter alle typer teknologi, som kroppssensorer, overvåkningssensorer,

smarthusteknologi, robotteknologi og kommunikasjonsteknologi. Teknologirådet foreslår i sin

anbefaling at kommunene skal utvikle og tilby ulike ”teknologiske grunnpakker” i fremtiden, og at

den enkelte kan kjøpe tilleggspakker for å dekke spesielle behov.

44

Smarthus er et samlebegrep for mer eller mindre automatiserte og intelligente funksjoner som skal

bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå.

Smarthus brukes ofte om ulike styringssystemer for lys, varme og ventilasjon i boliger.

Bevegelsessensorer kan for eksempel slå på lyset på soverom og bad om en person står opp for å gå

på toalettet om natten. Ytterdører og vinduer kan lukkes og låses automatisk. Kokeplater kan slås av

etter en bestemt tid. Det kan installeres sensorer som varsler hjelpeapparat eller pårørende ved fall,

eller om en person blir liggende i sengen lenger enn normalt. Det er utarbeidet en egen veileder for

bygging av fremtidsrettede smarthus.

Velferdsteknologi er spesielt rettet mot eldre mennesker, personer med kroniske sykdommer eller

personer med funksjonsnedsettelser i ulike former og grader. Ulike typer teknologi kan understøtte

og forsterke for eksempel trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål, mobilitet i nærområdet m.m.

Utvikling og bruk av velferdsteknologi vil i framtida gi nye muligheter for innovasjon og nye måter for

mennesker å være mer selvhjulpne på.

3.7.5 Hjemmebaserte tjenester, sykehjem og boliger til omsorgsformål Det har lenge vært og er fortsatt et mål at folk skal kunne bo lengst mulig i egen bolig, og som

hovedregel bør alle kunne få nødvendig pleie og omsorg i sine vante omgivelser.

Avstander, økonomi, boforhold og individuelle behov setter visse rammer for hvor langt det er

hensiktsmessig og praktisk å tilby tjenestene i beboernes opprinnelige hjem. For mange vil flytting til

et bedre tilpasset botilbud med større nærhet til tjenestene bli nødvendig. Det er derfor behov for et

differensiert tilbud i pleie- og omsorgstjenesten, både når det gjelder boligløsninger og tjenester.

I skjæringspunktet mellom individuelle ønsker , faglig forsvarlighet og ressurser vil det være en

utfordring å finne frem til riktig balanse mellom ulike typer av tilbud. Kommunene har etter helse og

omsorgstjenesteloven plikt til å yte nødvendig helse- og omsorgstjenester til de som har behov for

dette.

Den enkelte har imidlertid i dag rett til medvirkning til hvordan hjelpebehovet skal dekkes. Har

beboeren behov for et døgnkontinuerlig tjenestetilbud, kan kommunene tilby dette i beboerens

hjem, i en omsorgsbolig eller på et sykehjem. Lovkravet er at tjenestene er forsvarlige i forhold til

hjelpebehovet, og at tjenestetilbudet ikke fremstår som åpenbart urimelig for brukeren. Formålet

med tjenesten er å gi behandling, pleie og omsorg i eget hjem, i de tilfeller der dette er mulig og

hensiktsmessig, slik at man kan bo lengst mulig i egen bolig.

Omsorgsboliger med personalbase gir nærhet til tjenester hele døgnet, og vil kunne avlaste presset

på institusjonsplasser. Det er viktig at bo- og tjenestetilbudet tilrettelegges slik, at den enkelte slipper

gjentatte flyttinger mellom ulike nivåer i en tiltakskjede etter hvert som behovet for pleie og omsorg

øker.

De behov det tradisjonelt har vært ansett som lettest å ivareta i sykehjem, er mulig å ivareta i

samlokaliserte boliger med tilknyttet bemanning, hvis det legges organisatorisk til rette for det.

Ivaretakelse av disse behovene vil først og fremst være et spørsmål om bemanning og organisering

av tjenestene.

45

3.8. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er en retningsreform for utvikling av fremtidens helse- og omsorgstjenester.

Reformen trådte i kraft 1.januar 2012.

«Samhandling på tvers» foredrag Svein Lie

Samhandlingsreformen endrer rammebetingelsene for kommunen. Som denne figuren illustrerer er

det press på kommunale tjenester, både som følge av samhandlingsreformen, flere eldre og en fare

for mindre deltakelse fra pårørende og nettverk.

Samhandlingsreformen fordrer økt satsning både i somatikken og innen rus og psykisk helse knyttet

til: forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostisering, å gi rett behandling til rett tid, til

rehabilitering og nødvendig tilpasset individuell omsorg. Tjenestetilbudet skal dreies mot mer

forebygging og tidlig innsats slik at flest mulig får oppleve flere leveår med god livskvalitet.

Dette utfordrer organiseringen, kapasiteten og kompetansen i kommunens helse- og

omsorgstjeneste. Nye sykdomsbilder og folkehelsetrender krever ny, ulik og tverrfaglig kompetanse.

Det trengs derfor en helhetlig tilnærming til hvordan fremtidens helse- og omsorgstjeneste og

folkehelsearbeid skal formes for å bedre folkehelsen og sikre en bærekraftig utvikling av tjenestene.

46

3.8.1 Nye kommunale oppgaver som følge av samhandlingsreformen.

Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud.

Kommunen skal innen 2016 ha etablert øyeblikkelig-hjelp døgntilbud innen somatikk og psykisk

helse. Intensjonen er å få redusert antall innleggelser i sykehus for de aktuelle målgruppene.

Ordningen fullfinansieres gjennom tilskudd fra staten og helseforetaket. Larvik kommune har

etablert 6 plasser for somatikk til dette formålet i 2012. I perioden fremover må tilbudet

videreutvikles til å bli et sentralt supplement til allerede etablerte øyeblikkelig-hjelp tjenester utenfor

sykehus.

Medfinansiering av spesialisthelsetjenesten.

Kommunen skal medfinansiere behandlingen av kommunens pasienter i spesialisthelsetjenesten

etter systemet for diagnoserelaterte grupper (DRG systemet). Medfinansieringsplikten gjelder ikke

kirurgiske inngrep, fødsler, behandling av nyfødte barn og behandling med nærmere bestemte

kostbare legemidler. De økonomiske virkemidlene gjelder foreløpig for somatiske helsetjenester. Den

nye regjeringen melder i sin regjeringserklæring at de har til hensikt å reversere kommunal

medfinansiering, innføre fritt behandlingsvalg for rus og psykisk helse og iverksette en ny

opptrappingsplan for rus-feltet. Det er foreløpig uklart når dette vil inntre og i hvilken form dette

arbeidet får. Helse- og omsorgstjenestene følger utviklingen og reviderer handlingsplanen i tråd med

politiske føringer når disse foreligger.

Økt innsats for å redusere behov for helse- og omsorgstjenester.

Kommunens økte ansvar for å forebygge somatisk sykdom, ruslidelser og psykiske lidelser skal

prioriteres både gjennom styrking av folkehelsearbeidet, helsefremmende og forebyggende arbeid

og tidlig intervensjon der det er mulig. For å sikre dette må det fortas en omprioritering av

virkemiddelbruken i helse- og omsorgstjenestene, samtidig som det må drives aktivt endringsarbeid i

befolkningen knyttet til ansvar for egen helse og trivsel.

Helse- og omsorgstjenester – ikke helsetjenester og omsorgstjenester!

Nye sentrale lovverk fra 2012 anviser kommunens ansvar og plikter innen for et samlet helse- og

omsorgstjenestebegrep. Dette forutsetter at kommunen legger til rette for nye organisatoriske og

strukturelle grep der tradisjonelle skillelinjer og rolleforståelser brytes og formes på nytt.

Koordinering av pasientforløp.

En stor andel av de som i kortere eller lengre perioder har behov for kommunale helse- og

omsorgstjenester trenger flere ulike tjenester, enten samtidig eller etter hverandre i et forløp.

Koordinering og Individuell Plan (IP) er viktige tiltak, men ikke nok. De riktige tjenestene må eksistere

og iverksettes på riktig tidspunkt. Koordinerende Enhet er lagt til Tjenestekontoret, og har

systemansvar når det gjelder IP og kommunale koordinatorer. Å se helheten sammen med den

enkelte bruker, samt sammen med bruker og dennes nettverk og finne de riktige tiltakene er en

oppgave som må løses.

Flere forsterkede bo – og tjenestetilbud i kommunen, rus og psykisk helse.

Spesialisthelsetjenesten vil redusere antall døgnplasser for rus og psykisk helse. I henhold til SINTEF

rapport vil nærmere en tredjedel av pasientene innlagt på døgn i psykiske helsevern være bedre tjent

47

med et kommunalt tilbud25. Behandlings- og oppfølgingstilbudet i kommunen må dermed bygges ut.,

både i forhold til kvantitet og kvalitet. Utfordringsbildet framover dreier seg i stor grad om å

fremskaffe kommunale tilbud om bolig, arbeid og aktivitet tilpasset målgruppen.

Økt innsats innen rehabilitering

Økt rehabiliteringsinnsats er ett av de sentrale satsingsområdene i reformarbeidet. Innholdet i det

forsterkede bo- og tjenestetilbudet for mennesker med rus- og psykiske lidelser må få et tydelig

hverdagsmestring- og rehabiliteringsfokus. Larvik kommune har allerede bygget ut en kommunal

tiltakslinje innen for fysisk rehabilitering, med Presteløkka rehabiliteringssenter. Denne må forsterkes

og også ta høyde for varslede reduksjoner i antall rehabiliteringsplasser i spesialisthelsetjenesten

framover.

Mottak av utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten.

Når en pasient er erklært utskrivningsklar fra sykehuset er det kommunens ansvar å gi videre tilbud

og oppfølging i kommunen. Dette fordrer et effektivt og kompetent mottaksapparat som kan anvise

riktige kommunale helse- og omsorgstjenester til de som har behov. Larvik har fra august 2013

opprettet felles Tjenestekontor. De aller fleste søknader om helse- og omsorgstjenester behandles av

Tjenestekontoret.

Økt forebygging, tidlig intervensjon og lavterskeltilbud.

Det viktigste rus – og psykisk helseforebyggende arbeidet er forankret i kommunen. Kompetanse på

tidlig identifisering av psykiske problemer bør være på kommunalt nivå og lavterskeltilbud må

utvikles. Spesielt nevnes psykisk helsetilbud på kveld og helg. Lavterskel helsetiltak for

rusmiddelmisbrukere må være tilgjengelige brukerne der de er og når de er der. Fokus på

forebygging av rus og psykiske lidelser utfordrer kommunen på et sterkere tverrsektorielt arbeid med

fokus på den psykososiale betydningen for lærings, oppvekst og arbeidsmiljø.

Kommunen må ta stilling til hvordan kommunens arbeid skal være tilrettelagt i framtiden for at

brukere med samtidige rus - og psykiske lidelser (ROP-lidelser) skal få tjenester som er tilpasset

brukergruppens behov. Brukere med ROP-lidelser har mulighet til bedring av både symptomer og

livskvalitet dersom man koordinerer utredning og behandling av begge lidelsene. Rusavhengighet må

sikres psykisk helse-kompetanse, noe som kommunen har tatt hensyn til i organiseringen av

Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse.

ROP team. Larvik kommune var først ute i Vestfold med å etablere et eget ambulant team for

pasienter med dobbeltdiagnoser (ROP-team). Vi mangler fortsatt tilgang på spesialisthelsetjenester i

ROP-teamet. Fra 2014 har OMRP fått prosjektmidler til en psykologstilling, som vil hjelpe noe. Men

et tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten vil være ønskelig i dette arbeidet framover.

Det viser seg at det å få hjelp på egne premisser, og tilgang til fleksibel oppfølging og behandling over

tid, bidrar til at flere personer mestrer å bo i egen bolig og leve et godt liv i lokalsamfunnet.

25

Meld. St. 47, s. 69.

48

Samarbeids avtaler med spesialisthelsetjenesten.

Larvik kommune har inngått 11 lovpålagte samarbeidsavtaler med helseforetaket. Disse skal følges

opp og rulleres. Samtidig etableres det løpende delavtaler om pasientforløp og felles

tjenesteutvikling for de store diagnosegruppene. Larvik kommune har deltatt i SPOR prosjektet

sammen med spesialisthelsetjenesten for å utarbeide nye prosedyrer for sammenhengende

behandlingsforløp. Erfaringer herfra er tatt inn i tjenesteavtalen med helseforetaket når det gjelder

rus- og psykiske helsetjenester i forbindelse med samhandlingsreformen.

Avtaler pr. mai 2014:

Overordnet samarbeidsavtale er inngått mellom Sykehuset i Vestfold Helseforetak og larvik

kommune. Partene i avtalen er likeverdige og er gjensidig forpliktet av avtalen.

a) Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for

og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre.

b) Retningslinjer for innleggelse i sykehus.

c) Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for

kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon.

d) Omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjeden.

e) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering,

rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende

helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester.

f) Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter § 3 – 5

tredje ledd.

g) Retningslinjer for kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

og hospitering.

h) Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid.

i) Samarbeid om jordmortjenester.

j) Samarbeid om IKT-løsninger lokalt.

k) Samarbeid om forebygging.

3.9. Særskilte utfordringer for Larvik kommune Dette kapittelet vil i hovedsak omtale særskilte utfordringer i Larvik kommune.

3.9.1 Befolkningssammensetning

Larvik har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde

15,5 prosent av befolkningen pr. 1.1.2013. Tilsvarende andel for fylket og landet var hhv. 14,6

prosent og 13,3 prosent.

Andelen eldre 80 til 89 år utgjorde 4,2 prosent i Larvik. Tilsvarende andel for fylket og landet var

henholdsvis 3,9 og 3,6 prosent. Samme forskjell er gjeldende for gruppen 90 år og eldre.

49

3.9.2 Sosial ulikhet i helse

Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store sosiale

helseforskjeller. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og

mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid. (Folkehelseprofil 2012)

Larvik sentrum hadde høy score (dvs. store utfordringer) på levekårsstatistikken for noen år tilbake.

Utdanningsnivået i befolkningen er lav, og en relativt stor andel av befolkningen i arbeidsfør alder

står utenfor arbeidslivet og lever av ulike trygdeytelser. En rekke barn i Larvik lever i familier under

fattigdomsgrensen.

Det er ingen grunn til å anta at dette er vesentlig endret og at man her fortsatt har forhold som

påvirker helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager.

3.9.3 Innbyggere fra 0 til 100 år med store funksjonsnedsettelser og store hjelpebehov.

Barn og unge med ulike typer funksjonsnedsettelser og/eller psykisk lidelse som ikke kan bo i

foreldrehjemmet.

I Larvik har vi sett en utvikling hvor det søkes om omfattende tjenester overfor stadig yngre barn,

samtidig har behov for barnebolig gjort seg gjeldende. Kompleksiteten i tjenestebehovet er økende

og en ny gruppe for den kommunale helse- og omsorgstjenesten er barn og unge med alvorlige

psykiske lidelser. Omfattende omsorgsoppgaver for foreldre, gjør det utfordrende å ha lønnet

arbeid. I løpet av de siste 5 årene har helse- og omsorgstjenestene erfart at 2 – 3 barn/ungdom og

deres familier pr. år opplever et akutt behov for omfattende helse- og omsorgstjenester og langsiktig

planlegging av hjelpetiltak har ikke vært mulig.

Det er en utfordring der det er usikkerhet om barns atferd skyldes omsorgssvikt, ulike

tilknytningsvansker, ADHD eller andre psykiske lidelser. Forskning blant annet fra Norge viser at barn

med ADHD diagnose kan miste diagnosen etter å ha gått gjennom behandlingsprogram sammen med

foresatte26. En feildiagnostisering får store konsekvenser for hvilken rett den enkelte har til hjelp og

hvilke muligheter helse- og omsorgstjenestene har.

Unge voksne med rus- og/eller psykiske lidelser.

Omsorgstjenestene har i 2014 ni ekstra ressurskrevende brukere med rus- og/eller psykiske lidelser.

Disse har behov for omfattende heldøgns tjenester og personell med høy faglig kompetanse. De

minst krevende har fått plass i heldøgns bemannet samlokalisert bolig, enkelte har vært/er i private

foretak, og enkelte får tjenester i tilpasset enebolig bemannet med spesialistteam.

Selv om mye av utgiftene refunderes av staten medfører disse tiltakene store kommunale utgifter for

hver enkelt bruker.

Somatisk syke

Det er en økning av pasienter med amyotrofisk lateralsklerose (ALS) i Larvik kommune. 6 personer

har blitt diagnostisert med ALS i Larvik det siste året. Personer med ALS får gradvis nedsatt fysisk

funksjonsnivå, tale- og respirasjonsvansker. Enkelte av disse pasientene vil kunne få tilbud om, og

velge, behandling med langtids mekanisk ventilasjon (LTMV, tidligere kalt hjemmerespirator).

26

Universitetet i Tromsø

50

LTMV kan også benyttes for andre brukergrupper, deriblant for personer med alvorlig grad av KOLS

og barn med diagnoser som medfører respiratoriske utfordringer. Felles for pasientgruppen som

behandles med LTMV er behovet for døgnkontinuerlig tilsyn. Oppfølgingen av pasientene krever

betydelige ressurser fra kommunens helse- og omsorgstjenester, og det er nødvendig å bygge opp et

stabilt og kompetent team for oppfølging av den enkelte pasient.

Den enkelte pasients livssituasjon, familiesammensetning og ressurser vil kunne påvirke

pasientforløpet. Erfaring viser imidlertid at samlokaliserte boliger fysisk tilrettelagt for medisinsk

utstyr og tekniske hjelpemidler, med et stabilt fagmiljø og muligheter for sosialt samvær bør

vurderes. Ulik progresjon, individuelle ønsker og et til enhver tid varierende antall pasienter med

komplekse tilstander (både med og uten behov for LTMV), gjør det imidlertid utfordrende å

planlegge et statisk antall boenheter i et eventuelt heldøgns tilbud.

Det er nødvendig å legge til rette for 2-6 boenheter for denne gruppen slik at kommunen kan sikre et

faglig og arbeidsmiljømessig forsvarlig tilbud til mennesker med behov for tilkobling til

pustemaskin27.

Voksne og eldre med store atferds utfordringer.

Enkelte av helse- og omsorgstjenestenes brukere har store atferdsutfordringer. Dette kan ha sin

årsak i demens, psykiske lidelser eventuelt kombinert med ruslidelser, utviklingsforstyrrelser o.l.

Hvordan skal bosituasjonen og tjenestene til disse brukerne utformes? Juridisk har ikke kommunen

alltid lovhjemler som er nødvendig for å ivareta individets rettssikkerhet og samfunnets behov for

vern.

Mennesker med utviklingshemming lever lenger enn før og får flere aldersrelaterte lidelser.

Det er klare fellestrekk i forhold til utviklingshemmede og øvrige eldre. Ulikheter kan beskrives som

følger:

Alderssymptomer kan inntre tidligere enn for den øvrige befolkningen samtidig som at

levealder øker. Dette medfører at utviklingshemmede får en lengre del av livet med

funksjonsnedsettelser. Ett eksempel er tidlig utvikling av demens hos mennesker med Downs

syndrom.

Tidlige alderssymptomer kan korte ned tiden med tilpasset arbeid og pensjonisttilværelsen i

forhold til mennesker med utviklingshemming må i større grad enn befolkningen for øvrig,

stadfestes individuelt.

27

Veileder for LTMV

51

Aldersfordeling brukere som får tjenester fra Omsorgstjenesten for funksjonshemmede per mai 2014

er som tabellen viser.

Mange mennesker med funsksjonshemminger klarer

seg godt med lite tjenester gjennom voksenlivet.

Utfordringene handler om hvordan Larvik kommune

skal bygge opp et hjelpeapparat for mennesker med

funksjonshemminger og aldersrelaterte lidelser i

årene framover. Utfordringen er om Larvik kommune

skal legge til rette for at funksjonshemmede skal

motta tjenestetyper som den øvrige eldre

befolkningen, eller om det er behov for å etablere en egen tjeneste for eldre med

funksjonshemminger. For den gruppen som har behov for, og får tjenester døgnkontinuerlig i

samlokalisert bolig har det etter HVPU-reformen vært en tydelig uttalt mening at man skal få bo der

man bor. For den øvrige eldre del av befolkningen kan alvorlig sykdom innebære behov for nye

boformer, dette vil avhenge av funksjonsnivå og sykdom og vurderes for den enkelte

funksjonshemmede.

Mennesker med ruslidelser har lengere levealder og får flere aldersrelaterte lidelser.

Vi ser den første generasjon med pasienter med alvorlige ruslidelser som får et lengre liv. Dette har

årsak i bedre levekår og mer tilgang på behandling,

bl.a. LAR. Et langt liv med ruslidelse vil prege voksen

alder med relativt mange somatiske lidelser, tidligere

aldring og demens.

Aldersfordelingen på kjente brukere var pr.

november 2012 som tabellen viser.

Det er behov for omfattende tjenester på et tidligere

tidspunkt enn for andre eldre. Det blir et behov for

boliger med trygghetsbemanning og heldøgns

omsorgsplasser på nivå med sykehjem. Boligene må være tilrettelagt for brukergruppen og det må

være kompetent personell tilgjengelig.

Arbeid og aktivitet som fundament for mestringsopplevelser og god livskvalitet

Å tilrettelegge for arbeidsrettede tiltak og arbeidsliknende aktivitet for nye brukergrupper med

nedsatt funksjonsevne, som ikke faller inn under NAV, er en utfordring som følge av endring av

sykdom i befolkningen. Dette handler om følgende målgrupper:

Ungdom med udiagnostiserte, sammensatte vansker eller utviklingsrelaterte diagnoser.

Rusavhengige personer

Personer med psykiske lidelser

Personer med ROP lidelser

Personer med somatiske lidelser

Aldersgruppe Antall

0 – 20 år 184*usikkert tall

21 – 50 år 165

51 – 70 år 40

Over 70 år 8

Aldersgruppe menn kvinner Total

18-30 år 30 9 39

32-49 år 48 22 70

50-66 år 26 6 32

67-74 år 1 1

52

3.10. Oppsummering utfordringer

Oppsummering av utfordringene er gjort med bakgrunn i Handlingsplan for helse-, omsorg-, og

sosiale tjenester 2009 – 2020, andre kommunale planer (se vedlegg 3) samt nye utfordringer som har

kommet til i årene etter 2009 (se kapittel 2 og 3).

Samhandlingsreformen. Endringer i kommunens rammebetingelser. Kommunen får ansvaret for

forebyggende arbeid, folkehelse og større deler av pasientforløpet, og må utvikle virkemidler i tråd

med dette.

Endringer i befolkningens sykdomsbilde – kompleksitet og omfang. Endringer i sykdomsbilde på

grunn av livsstilssykdommer, rusproblematikk, psykiske lidelser og demens. Flere eldre og et mer

globalisert samfunn.

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi.

Utviklingen av demografi og sykdomsbilde, med store forskyvninger fra yrkesaktive til ikke

yrkesaktive/behandlings- og pleietrengende, og derav økte behov for tjenester, gir tilsvarende store

utfordringer for helse- og omsorgssektoren. Nye oppgaver krever ny kompetanse for bedre kvalitet

og rekruttering av kvalifisert personell.

Mestringsfokus. Det er en utfordring å tenke nytt om helse og velferd og det er behov for en

holdningsendring i hele samfunnet: fra behandling til forebygging, mestring og deltakelse. Dette

utfordrer både politikere, ansatte og innbyggere i Larvik kommune.

Ivareta en reell brukermedvirkning og innovasjon i utforming av tjenestetilbud. Samfunnets

fellesskapsløsninger forutsetter at vi også tar ansvar for oppbygging og utforming av tjenestetilbudet

og har en rolle både som aktive produsenter og konsumenter. Befolkningen må ikke bli sett på som

en del av problemet, men også som en del av løsningen.

Særskilte utfordringer i Larvik kommune. Utfordringer som handler om en aldrende befolkning og

sosial ulikhet i helse.

53

54

Del 2

55

4 Satsningsområder i Larvik kommune

I hvilken grad Larviksamfunnet lykkes med at innbyggere opplever «mestring i alle livets faser»

avhenger av en bred folkehelsesatsning i alle samfunnssektorer, der enkeltpersoner må ta større

ansvar for egen helse. Helse- og omsorgstjenestenes fremste oppgave i denne sammenheng, er å

understøtte brukerens egne ressurser og muligheter for mestring og lage arenaer for læring og

mestring for innbyggere i Larvik kommune. Samtidig er det helse- og omsorgstjenestenes

hovedoppgave å gi behandling, pleie og omsorg som gjør at den enkelte brukeren opplever mestring

og livskvalitet uavhengig av funksjonsevne.

Hvert enkelt satsningsområde i dette kapittelet svarer opp, i større eller mindre grad, alle

hovedutfordringene. Samtidig er hvert satsningsområde, med mål og tiltak, rettet mer spesifikt mot

en eller flere av hovedutfordringene.

De seks satsningsområdene, med mål og tiltak, beskrives i delkapitler. Delkapittelet begynner med en

oversikt over mål og tiltak sortert på satsningsområdet. Hvert underkapittel er sortert på målsetning

med beskrivelse av tiltak i teksten. Detaljeringsnivået på tiltakene er forskjellig.

56

4.1 Barn og unge med behov for helse og

omsorgstjenester

Mål: Barn, unge og unge voksne med store hjelpebehov skal sikres helhetlige tjenester med god kvalitet til rett tid.

Kommunen utarbeider strategi for etablering av lokale tiltak for særlig ressurskrevende brukere. Det må etableres tilrettelagte boliger for barn og unge med behov for omfattende tjenester. Samarbeid mellom NAV, oppvekst og helse- og omsorgstjenestene om tiltak for ungdom i «faresonen» med

tett, individuell oppfølging, for eksempel LOS prosjekt. Etablere en tverrfaglig tiltaksgruppe som tiltrår i akutte tilfeller.

Tilrettelegge akuttplasser for barn og unge. Utarbeide rutiner for å sikre overgangen fra barn til voksen. Tiltak til barn og unge med psykiske lidelser må styrkes og utvikles i samarbeid med område oppvekst og kultur

og spesialisthelsetjenesten Opprette stilling for psykolog.

Mål: Øke fokus på hverdagsmestring som en integrert del av helse- og omsorgstjenestene til familier med barn, unge

og unge voksne.

Hverdagsmestring skal ha fokus i familieveiledning i regi av helse- og omsorgstjenestene. Vurdering av hjelpebehov skal i større grad bygge på observasjoner og nettverkssamtaler med fokus på

ressurser og barnets, ungdommens og familiens muligheter.

Mål Ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer skal få riktige tiltak og oppfølging

Tiltak

Utvidelse av tilgjengelighet til kommunale tjenester. Etablering av turnusordninger innenfor område rus og psykisk helse.

Styrke tiltak for å komme tidligere i intervensjon med ungdom og unge voksne i utsatte grupper. Utvide samarbeidet med pårørende og brukerorganisasjoner. Etablere tverrfaglige tiltak for ungdom i behandlingslinjen, med samtidig oppfølging i bolig,

utdanning/arbeid/aktivitet.

Mål Bidra til at barn og unge som pårørende får nødvendig oppfølging.

Tiltak

Utvikle kartlegging og oppfølgingsrutiner for barn og unge som pårørende. Utvikler kompetanse til å informere barn om sykdom i familien. Etablere rutiner for samtykke til å samhandle tverrfaglig om barn som vekker bekymring. Bidra til å etablere nødvendige tiltak for risikoutsatte barn og unge.

57

Utfordringer

Samhandlingsreformen

Endringer i befolkningens sykdomsbilde – kompleksitet

og omfang

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi

Mestringsfokus. Det er behov for en holdningsendring i

hele samfunnet - fra behandling til forebygging,

mestring og deltakelse.

Ivareta en reell brukermedvirkning og innovasjon i

utforming av tjenestetilbud.

Nye, særskilte utfordringer i Larvik kommune

Helse- og omsorgstjenestene erfarer endringer i brukergruppen

barn, unge og unge voksne. Hovedtyngden i tjenestebildet har

tidligere vært mennesker med utviklingshemminger. I dag er

bildet mer nyansert, der barn og unge med rus- og

atferdsproblematikk samt psykiske lidelser er mer

fremtredende. Barn og unge med alvorlige somatiske lidelser

som før hadde begrenset levetid, lever lenger og har behov for sammensatte tjenester over lang tid.

4.1.1 Mål: Barn, unge og unge voksne med store hjelpebehov skal sikres helhetlige

tjenester med god kvalitet til rett tid.

Spesialisthelsetjenesten skriver ut barn, unge og unge voksne med omfattende hjelpebehov raskere

enn før, og denne brukergruppen har behov for omfattende kommunale tjenester. Behandlings- og

oppfølgingstilbudet for disse brukergruppene må styrkes og samordnes på flere nivåer, og Larvik

kommune må utarbeide en strategi med tanke på etablering av lokale tiltak for særlig

ressurskrevende brukere. Strategien bør vurdere behov for ny organisering av tjenester til barn, unge

og unge voksne. Det bør utarbeides rutiner for overgangen fra barn til voksen.

Helse- og omsorgstjenestene sitt ansvar for denne brukergruppen er å sørge for nødvendige helse-

og omsorgstjenester i samarbeid med familie, spesialisthelsetjenesten, familiesentre, oppvekst og

barnevern m.m. Helse- og omsorgstjenestene må sørge for muligheter for å bosette mindreårige

med store, sammensatte behov (barnebolig) og sette i verk hjelpetiltak i familiehjem, der det er mest

hensiktsmessig.

Det er oppvekst sitt ansvarsområde å følge opp barn og unge som ikke følger ordinært løp i skole.

Samtidig erfarer oppvekst og helse- og omsorgstjenestene at tiltak i regi av oppvekst ikke treffer for

noen få unge med sammensatte utfordringer. Det bør iverksettes samarbeid om tiltak for ungdom i

«faresonen», med tett, individuell oppfølging. Dette samarbeidet bør oppvekst, NAV og helse- og

omsorgstjenestene være sammen om. LOS prosjekt, med tett, individuell oppfølging bør prøves ut.

58

I løpet av de siste 5 årene har helse- og omsorgstjenestene erfart at 2 til 3 barn/ungdom og deres

familier per år opplever et akutt behov for omfattende helse- og omsorgstjenester og langsiktig

planlegging av hjelpetiltak har ikke vært mulig. Larvik kommune må sørge for en beredskap for å

iverksette omfattende hjelpetiltak raskt og styrke samarbeidet internt for å kunne identifisere

familier og unge som står i fare for å utvikle store hjelpebehov. Det bør etableres en tverrfaglig

«tiltaksgruppe» fra barn og unge enhetene som kan iverksette tiltak. Det bør og planlegges for det

uforutsette ved å legge til rette for at barn og unge kan få et godt tilbud, ved etablerte akuttplasser.

Det vil være en riktig prioritering å komme tidlig inn i saker der barn eller unge sliter med forhold

knyttet til sin psykiske helse. Bedre kommunikasjon mellom skole, barnevern og helse- og

omsorgstjenestene, slik at barnets totale situasjon blir kartlagt og riktig hjelp kan gis. For å få til dette

er det behov for en tverrfaglig samhandling på tvers av kommunalsjefsområder og med

spesialisthelsetjenesten. Opprettelse av en psykologstilling vil både kunne styrke tilbudet til denne

gruppen og samhandling med spesialisthelsetjenesten.

4.1.2 Mål: Øke fokus på hverdagsmestring som en integrert del av Helse- og

omsorgstjenestene til familier med barn, unge og unge voksne.

Familie- og foreldreveiledning er en oppgave mange aktører har, og tar. Helse- og

omsorgstjenestenes anliggende i foreldreveiledning er for familier som mottar helse- og

omsorgstjenester. I omstillingen til «Mestring i alle livets faser» får helse- og omsorgstjenestene

erfaring og kunnskap om hverdagsmestring og det bør iverksettes hverdagsmestringstiltak i

samarbeid med familiene (jfr. kapittel «Legge til rette for mestring og deltakelse i ulike livsfaser»).

Kartlegginger og utredninger av barn og unge med behov for helse- og omsorgstjenester bør ha fokus

på familien og nettverkets ressurser og barnets/ungdommens og familiens muligheter. Det er behov

for å bruke mer ressurser og tid i kartleggings- og utredningsfasen for å kunne mobilisere ressurser til

å iverksette presise helse- og omsorgstiltak. Kartleggingen- og utredningsfasen bør bygge på et

observasjonsgrunnlag i familien.

4.1.3 Mål: ungdom og unge voksne som står i fare for å utvikle alvorlige rusproblemer skal

i større grad finnes og hjelpes.

Ungdom kan ha utfordringer på ulike livsområder som i verste fall kan føre til at de faller ut av et

utdanningsløp som siden kan bli til hinder for å komme i arbeid. Mildere psykiske lidelser som angst

og depresjon øker og er ofte årsaken til frafall fra skole og arbeidsliv. Selv om forekomsten av

alvorlige psykiske lidelser i befolkningen holder seg stabil, opplever tjenestene en økt pågang av unge

som søker hjelp.

Helse- og omsorgstjenestene erfarer at rusavhengighet, ofte i kombinasjon med psykiske lidelser

blant ungdom, har utviklet seg til et stort problem før det oppdages. Kommunen bør sette inn

ressurser for å øke muligheten for å oppdage og følge opp unge som sliter med dette, på et tidligere

stadium enn det som skjer i dag.

Lavterskeltilbud for ungdom og unge voksne og deres familier der det allerede er et rusproblem, bør

iverksettes.

59

Behandlings- og oppfølgingstilbud til unge med problemer må styrkes og samordnes på flere nivåer

og det bør etableres tverrfaglige tiltak for ungdom som er i behandlingslinjen, med samtidig

oppfølging i bolig, utdanning/arbeid/aktivitet.

4.1.4 Mål: Bidra til at barn og unge som pårørende får nødvendig oppfølging. Barn og ungdom i Larvik kommune bør sikres en trygg og god oppvekst. «Kort veg fra bekymring til

handling» er et nasjonalt mål. De delene av helse- og omsorgstjenesten som jobber med de voksne i

en familie skal også ha fokus på familiens barn og deres oppvekstsituasjon. Barn som lever med

foreldre som har psykisk sykdom, en rusavhengighet eller andre alvorlige lidelser er en utsatt gruppe.

Disse barna er spesielt utsatte for å få psykiske problemer, også senere i

livet.

Det er en plikt å medvirke til at samarbeidspartnere blir koblet på og

tiltak blir iverksatt når behov avdekkes. Tverrfaglig innsats skal settes

inn når det er behov. Hele tjenesteapparatet i kommunen bør ha

kunnskaper om dette slik at barn som lever med slike belastninger blir

sett og ivaretatt.

Helse- og omsorgstjenestene skal videreutvikle kartleggings- og

oppfølgingsrutiner for barn som lever i risikoutsatte familier. Det skal

etableres rutiner for varsling, rutiner for innhenting av samtykke fra

foreldre for å kunne samhandle med andre aktører, som barnehage,

skole etc. Samtidig skal det etableres rutiner for oppfølging med

relevante samarbeidspartnere som familiesentrene, helsestasjon og barnevernstjeneste.

60

4.2 Forsterke forebyggende innsats innenfor framtidas

helse- og omsorgstjenester

Mål: Nye forebyggende tiltak rettet mot eldre og utsatte grupper er iverksatt.

Tiltak

Frisklivssentral lagt til Larvik helsehus. Lærings- og mestringssenter lagt til Larvik helsehus. Lavterskeltilbud livsmestring for pårørende, lagt til Larvik helsehus.

Mål: Helse- og omsorgstjenestene skal ha et utvidet fokus på primærforebyggende tiltak for de ulike brukergruppene.

Tiltak

«Behandling og forebygging hånd i hånd». Et samarbeidsprosjekt med kommunens fastleger om fastlegens rolle i framtidas helse- og omsorgstjenester.

Revidere driftsavtaler med kommunale fysioterapeuter og avtaler med kommunale fastleger med fokus på forebyggende innsats.

Etablere forebyggende helseteam for eldre. Iverksette prosjektet «Aktiv Larvik, 0-100 år». Idedugnader «Hele Larviks befolkning i bevegelse!». By- og boplanlegging for å legge til rette for fysisk- og sosial aktivitet.

Mål: Innbyggere i Larvik kommune skal ha kunnskap om hvordan en kan planlegge egen alderdom.

Tiltak

Rådgivning og veiledning i boligplanlegging «for mestring i alle livets faser». Videreutvikle arenaer for innbyggerdialog. Velferdsteknologisenter. Vurdere informasjonsportal på web.

Mål: Sikre at personer i Larvik kommune som blir utsatte for vold i nære relasjoner blir oppdaget så tidlig som mulig og får

hjelp fra et samordnet tjenesteapparat.

Tiltak

Prøve ut metoder for raskere å identifisere og forebygge vold i nære relasjoner, i samhandling med andre virksomheter Implementere tiltak i tråd med ny nasjonal veileder om forebygging av vold i nære relasjoner for helse- og

omsorgstjenester.

Mål: Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn skal møtes med informasjon og kommunikasjon som gir den enkelte

mulighet til å gjøre gode valg for egen helse.

Tiltak

Utvikle rutiner for bruk av tolketjenester i helse- og omsorgstjenestene. Utvikle og innhente informasjon om helse og omsorg på flere språk.

Mål: Sikre minoritetsspråklige likeverdige helsetjenester.

Tiltak

Utvikle helse- og omsorgstjenesten for minoritetsspråklige. Rekruttering av minoritetsspråklig arbeidskraft.

61

Utfordringer:

Samhandlingsreformen

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi

Mestringsfokus. Det er behov for en holdningsendring i hele samfunnet - fra behandling, til

forebygging, mestring og deltakelse.

Særskilte utfordringer i Larvik kommune

Framtidige kapasitetsproblemer i helse- og omsorgssektoren forsterker behovet for å tenke

helsefremmende og forebyggende.

Folkehelse er et samfunnsansvar. Alle

sektorer har sine viktige bidrag inn i dette

arbeidet. Det store folkehelsearbeidet

handler om samfunnets innsats som

illustrasjonen viser.

”Det er bare 10 % av folks

helseproblemer helsetjenesten kan

gjøre noe med (selv). De

resterende 90 % må løses utenfor

helsetjenesten ved at folk får

bedre livsstil og ved bedring av de

generelle livsvilkårene.”

(Helsebiblioteket, Anders Smith).

Helse- og omsorgstjenestene har her en

sentral oppgave med å iverksette strategier og tiltak for å forebygge sykdom og/eller hindre utvikling

av allerede etablert sykdom/funksjonstap spesielt rettet mot livsstilssykdommer og kroniske lidelser.

Dette satsningsområde er svært viktig for å kunne møte målene i samhandlingsreformen; å bidra til

at kommunen fremmer helse og forebygger bedre, at vi tar ansvar tidlig, tett på der vi bor, lever og

jobber.

4.2.1 Mål: Nye forebyggende tiltak rettet mot eldre og utsatte grupper er iverksatt.

Kosthold og fysisk aktivitet påvirker helsa vår på ulike måter gjennom hele livet. God ernæringsstatus

og tilstrekkelig fysisk aktivitet er viktig for kroppens yteevne og motstandskraft mot sykdom.

Sykdomsrelatert underernæring og/eller feilernæring er utbredt og sees i sammenheng med sykdom

som for eksempel depresjon, demens, ulike langvarige somatiske sykdommer, overvekt/ fedme og

psykiske og /eller rusrelaterte lidelser. For mennesker med kroniske lidelser og nedsatt

funksjonsevne er det spesielt viktig å få støtte til mestring og egenomsorg og til å leve et aktivt og

meningsfylt liv i fellesskap med andre.

Helse- og omsorgstjenestene skal derfor etablere en frisklivssentral, i tråd med anbefalinger fra

Helsedirektoratet og med bakgrunn i erfaringer fra andre kommuner. En frisklivssentral gjør det

mulig for fastleger og annet helsepersonell og rekvirere «frisklivsresepter» og tilby et strukturert

62

henvisnings- og oppfølgingssystem for personer som har behov for endring av helseatferd

(sekundærforebyggende tiltak). Frisklivssentralen skal ha en oversikt over lokale helsefremmende og

forebyggende tilbud samt samarbeide med frivillige, offentlige og private aktører. Frisklivssentralen

skal blant annet ha tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner ved hjelp av helsesamtale,

fysisk aktivitetstilbud, tilbud om kostholdsendring, samt tilbud om røykeslutt. Eksempler fra andre

kommuner er:

«Frisk bris» - et eksempel fra Bamble

«Friskliv» - et eksempel fra Sogndal

I tilknytning til en Frisklivssentral skal det etableres et lærings- og mestringssenter som skal bidra til

at pasienter og pårørende får støtte til å mestre livssituasjoner med varige helseutfordringer - være

seg somatisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, psykisk sykdom og/eller rusproblemer. Målet skal

være å gi inspirasjon, kunnskap og støtte for at den enkelte skal kunne håndtere hverdagen på en

god måte. For helsepersonell er målet å bidra til økt kunnskap om hva som fremmer læring og

mestring og økt brukermedvirkning og myndiggjøring. Dette utvikles i samarbeid med representanter

for brukergruppene skal bygge på likemannsarbeid og metoder for selvhjelp28. Eksempel på tilbud

ved lærings- og mestringssenter:

«Lyst på livet – livskafe for 65+» Livscafé er en møteplass som skapes av deltakerne i

felleskap. En eller to pensjonister leder grupper på 8 -12. Kommunen deltar med

tilrettelegging for møteplassene og veiledning. Det arbeides med 4 temaer: Trygghet i

hjemmet Sosialt nettverk God ernæring Fysisk aktivitet.

Lavterskeltilbud for livsmestring for pårørende.

4.2.2 Mål: Helse- og omsorgstjenestene skal ha et utvidet fokus på primærforebyggende

tiltak for de ulike brukergruppene.

Helse- og omsorgstjenestene skal iverksette et prosjekt i samarbeid med kommunes fastleger i

forhold til å fremskaffe bedre oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer: risikofaktorer,

sykdommer som kan forebygges, trivsel og mestringsressurser. «Behandling og forebygging – hånd i

hånd». Fastlegene har – og får en svært sentral rolle i det forebyggende arbeidet og framveksten av

en fastlegerolle som møter disse utfordringene er avgjørende. Det vil derfor behov for en

gjennomgang av avtaler for fastleger med fokus på forebyggende arbeid. Fysioterapeuter er også en

spydspiss i det forebyggende arbeidet og det er behov for gjennomgang av driftsavtaler med

fysioterapeuter hvor den forebyggende innsatsen har fokus.

Hjemmebaserte tjenester og fastlegene har en viktig rolle generelt i satsningen på forebyggende

tiltak for eldre. Det blir allikevel viktig å informere eldre som står på terskelen til å få helse- og

omsorgstjenester om mulighetene for å tilrettelegge for eget liv når nedsatt funksjonsevne oppstår.

Sansesvikt, fysiske- og/eller sosiale endringer kan føre til nedsatt livskvalitet som er mulig å

forebygge. Helse- og omsorgstjenestene skal etablere et forebyggende helseteam med en

informasjonsstrategi for eldre der en også kan be om bistand til å kartlegge hjemmesituasjon.

Hovedoppgaven for teamet skal være å informere og veilede eldre mennesker om hvordan en selv

28

Selvhjelp Norge

63

kan gjøre enkle grep for å kompensere for og forebygge for nedsatt funksjonsevne. Informasjon om

enkle grep for fallforebygging og hvilke muligheter som finnes i nærmiljø for å forebygge ensomhet

er viktige innsatsområder.

Ved å iverksette prosjektet «Aktiv Larvik, 0-100 år» ved utvidelse av nåværende «Aktiv Larvik» -

modell, vil dette framstå som en brei folkehelse- og forebyggingssatsning som retter seg mot hele

befolkningen i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Prosjektet skal mobilisere til økt fysisk

aktivitet, deltagelse i kulturaktiviteter og andre sosiale treffpunkt ved å tilby en kalender med gratis

deltagelse og gratis tilgang på nødvendig utstyr.

For å svare opp folkehelseutfordringene bør helse- og omsorgstjenestene ta initiativ til idedugnader

med frivillige lag og foreninger, næringsliv og andre kommunale enheter for å skape nye arenaer for

fysisk aktivitet og tilrettelegging for godt kosthold for innbyggere i Larvik kommune. På den måten

kan helse- og omsorgstjenestene bidra med kompetanse for å mobilisere «Hele Larviks befolkning i

bevegelse» – mot god helse med fysisk aktivitet og godt kosthold.

By- og boplanlegging er et svært viktig premiss for å legge til rette for fysisk- og sosial aktivitet for

Larvik kommunes befolkning. Det er viktig å ha et fokus på å tilrettelegge for alle. Larvik kommune

bør legge til rette for turløyper og «aktivitetslommer» i nærmiljøet som også er tilrettelagt for

mennesker med fysisk funksjonsnedsettelser og sansesvikt. Mulighetene for å trene balanse,

kondisjon og styrke bør i større grad være integrert i nærmiljøet som invitasjon til aktivt samvær.

4.2.3 Mål: Innbyggere i Larvik kommune skal ha kunnskap om hvordan en kan planlegge

egen alderdom.

Hvordan tenke mer langsiktig vedrørende bosituasjonen på et tidligere tidspunkt i livet? Rådgivning

og veiledning i boligplanlegging «for mestring i alle livets faser» skal øke bevissthet og fremme

holdninger hos Larvik kommunes innbyggere til å bo og tenke «føre var» prinsippet. Hva skal den

«siste oppussingen» innebære? Informasjon om muligheter for tilrettelegging i den boligen man

allerede bor i, tilpasninger og stønadsmuligheter og vurdering av når helsetilstanden er så alvorlig at

ny bolig må vurderes. Helse- og omsorgstjenestene skal fortsette å invitere til innbyggerdialog om

framtidas boformer og planlegging av egen alderdom.

I dialog med innbyggere og brukere uttrykkes det ønske om et sted der man kan få informasjon om

hva som finnes av velferdsteknologi, hjelp til å finne ut hva som kan være aktuelt for den enkelte og

hvor dette finnes. Svaret på denne utfordringen kan være å etablere et senter der innbyggere kan få

råd og veiledning, eller få se og prøve utstyr. Dette senteret kan også være en fin arena for å drive

opplæring og kompetanseheving for ansatte.

Eksempler på velferdsteknologisenter:

Aalborg kommune

Innovatoriet ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Bærum kommune har startet et prosjekt der de skal etablere et Velferdstorg. Larvik følger dette

arbeidet, og har også et mål om å etablere et senter eller torg for velferdsteknologi.

64

I dialog med innbyggere kommer det fram at de som er «vant til» å bruke nettet for å innhente

informasjon, ønsker en informasjonsportal der blant annet velferdsteknologiske løsninger

presenteres. Det å utvikle en produktoversikt over hva som finnes av velferdsteknologiske løsninger

er en oppgave flere kommuner og sentrale aktører må samarbeide om. Larvik kommune bør allikevel

opprette en informasjonsportal der velferdsteknologi får et fokus.

4.2.4 Mål: Sikre at personer i Larvik kommune som blir utsatte for vold i nære relasjoner blir oppdaget så tidlig som mulig og får hjelp fra et samordnet tjenesteapparat. Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, anbefaler bruk av kommunale handlingsplaner

som et viktig verktøy for å styrke og samordne den kommunale innsatsen29. I handlingsplanen «Vold i

nære relasjoner i barnefamilier – Larvik kommune 2012 – 2015 står det følgende:

«0-toleranse for vold. Vi skal så tidlig som mulig forebygge, lindre og avdekke helseskader som følge

av vold i nære relasjoner ved å styrke samhandlingskompetansen. Intensjonen er å sikre at barn og

unge i Larvik kommune som blir utsatt for vold, blir oppdaget så tidlig som mulig og får hjelp fra et

samordnet tjenesteapparat.»

For å sikre effektiv og god hjelp er det viktig med rutiner og oppfølging av handlingsplanen rettet mot

barnefamilier. Dette fordrer samarbeid med andre aktører, som barnevernstjenesten,

familiesentrene, politi og krisesenteret.

Vold i nære relasjoner skjer i alle livsfaser. «Vern for eldre» har med mandat fra Helsedirektoratet

opprettet en nasjonal kontakttelefon for pårørende og hjelpeapparat. Dette temaet er ofte

skambelagt fordi overgriperen kan være en person som den eldre kjenner og har tillit til. Overgrep og

krenkelser kan være av fysisk, psykisk og seksuell art, samt økonomisk og materiell art der det skjer

ulovlig eller urettmessig bruk av den eldre personens penger, eiendeler eller ressurser. Strukturelle

overgrep og krenkelser kan handle om organisering av tiltak eller mangel på tiltak som fører til at den

eldre personens liv, helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt. Vold i nære relasjoner kan utspille seg i

privat og offentlig sammenheng.

Når ansatte og innbyggere er urolige og lurer på hva en skal gjøre, skal det være enkelt og få oversikt

og kontakte rette instans. Ansattes kompetanse om vold i nære relasjoner, konsekvenser for de

voldsutsatte, hvordan lindre påførte helseskader og hvordan forhindre at innbyggere blir utsatte for

vold skal styrkes30. Dette krever en felles strategi og utprøving av metoder. Helse- og

omsorgstjenestene skal følge opp veiledningen som kommer i 2014 fra Helse- og

omsorgsdepartementet, prøve ut metoder og utarbeide en felles strategi for å forebygge vold i nære

relasjoner.

29

Meld. St. 15 2012 – 2013. 30 Helsebiblioteket «Slik kan du forhindre vold».

65

4.3.5 Mål: Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn skal møtes med informasjon og kommunikasjon som gir den enkelte mulighet til å gjøre gode valg for egen helse. Mennesker med minoritetsspråklig bakgrunn er en utsatt gruppe. Larvik kommune skal sikre at det

foreligger informasjonsmateriell om vanlige sykdommer og helse- og omsorgstjenestene på de store

språkgruppene vi har i Larvik kommune. Dette vil sikre kunnskap om hvilke tjenester og tilbud som

finnes og gi kunnskap og forståelse for hva de går ut på. Informasjonsmateriell vil også fremme

kunnskap om sykdom og helse.

Større bruk av profesjonelle tolketjenester vil bidra til å gjøre kommunikasjonen med helsepersonell

likeverdig og dermed til å kunne foreta reelle valg på et godt grunnlag. Kommunikasjon underveis er

nødvendig for å kunne ha innflytelse på tilbudet. Gjensidig forventningsavklaring må være et sentralt

anliggende i dialogen mellom helsepersonellet og brukerne.

4.3.6 Mål: Sikre minoritetsspråklige likeverdige helsetjenester. Å sikre likeverdige helsetjenester er en vedvarende faglig utfordring (jfr. Kapittel 4.7 Arbeidskraft og

kompetanse). I tråd med nasjonale føringer skal tjenestetilbudet til personer med

innvandrerbakgrunn utvikles som en del av den samlede helse- og omsorgstjenesten, og utformes ut

fra lokale forhold og med stor nærhet til brukerne. Likeverdig behandling kan innebære

forskjellighet/ ulik tilnærming for at bruker skal ha nytte av tilbudet.

Å styrke minoritetsperspektivet i tjenesteytingen vil bidra til å sikre at de tjenestene som tilbys

etniske minoriteter er likeverdige og resultatlike i forhold til det tjenestetilbudet majoriteten nyter

godt av. Større bruk av profesjonelle tolketjenester gir også større sikkerhet for likeverdige tjenester.

I tillegg til tiltak for å ivareta kompetansebehovet innen kulturforståelse/ kommunikasjon og

migrasjonshelse hos ansatte generelt (jfr. Kapittel 4.7 ), er det nødvendig å tilrettelegge helse- og

omsorgstjenestene for minoritetsspråklige. Larvik kommune skal hente erfaringer fra

migrasjonshelsesenteret i Tønsberg som samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tilrettelegging

av helse- og omsorgstjenester for minoritetsspråklige.

Som et resultat av befolkningsutviklingen og en bevisst rekrutteringspolitikk har andelen ansatte med

innvandrerbakgrunn økt betraktelig de siste årene. Personell med minoritetsbakgrunn kan bidra til å

lette kommunikasjon og kulturforståelse i samhandlingen med minoritetsspråklige brukere, men det

forutsetter en bevissthet på å utnytte det potensialet som ligger i et slikt mangfold til gjensidig

kunnskaps- og erfaringsdeling, utvikling og vekst.

66

4.3 Frivillige, pårørende, familie og

lokal miljø som ressurs

Utfordringer

Ivareta en reell brukermedvirkning og innovasjon i utforming av tjenestetilbud.

Mestringsfokus. Det er behov for en holdningsendring i hele samfunnet - fra behandling - til

forebygging, mestring og deltakelse.

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi.

Mål: Bidra til å utløse og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser

Tiltak

«Nærmiljøsentre – aktivitetshus i nærmiljøet» - for hele befolkningen. Utvikle samarbeidet med Frivilligsentralen. «Vinn – Vinn» - et prosjekt der personer som har vært lenge uten ordinært arbeid inviteres til

samfunnsdeltakelse som frivillig. Videreutvikle den lokale rollen som koordinerer og stimulerer til frivillig innsats.

Mål: Utvikle nye modeller for i større grad å ta i bruk bruker- og pårørendekompetanse på en effektiv måte for

brukere, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenesten

Tiltak

Etablere og utvikle nye pårørendeskoler etter modell fra pårørende skole for mennesker med demens «Velferdstorget» – et fysisk og digitalt møtested for informasjon, ideutveksling og veiledning. Videreutvikle trygghetsnett

Mål: Stimulere og tilrettelegge for frivillig arbeid spesielt rettet mot sårbare brukere og brukergrupper.

Tiltak

Tilrettelegge for at frivillige som har kompetanse og engasjement for spesielle målgrupper får bidra med dette.

Styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner med kompetanse og erfaring knyttet til brukergruppene/målgruppene.

Bidra til å utvikle elevbedrifter i samarbeid med skolen og muligheter for etablering av valgfag for kunnskapsdeling.

Videreutvikle og utvide etablerte tiltak som Villa Kveldssol, Huset og Verket.

Mål: Iverksette og styrke tiltak som støtter pårørendeomsorgen og som styrker samspillet mellom helse- og

omsorgstjenestene, brukere og pårørende.

Tiltak

Videreføre og videreutvikle pårørendestøtte: informasjon, veiledning og opplæring i samspill med pårørende og brukere.

Fleksible avlastningsordninger i og utenfor hjemmet i samspill med frivillige.

Engasjement og alles

deltakelse

Samfunnsmål 1

67

4.3.1 Mål Bidra til å utløse og ta i bruk

Larviksamfunnets samlede

omsorgsressurser

Helse- og omsorgstjenestene i Larvik

kommune skal jobbe strategisk med å åpne

opp for innbyggeres samfunnsengasjement

gjennom samarbeid med lokalt samfunn.

Helse- og omsorgstjenestene skal legge til

rette for, og være en pådriver for å etablere

møteplasser for helsefremmende arbeid og

folkehelse for innbyggere i nærmiljøet.

Nærmiljøsentre/aktivitetshus skal videreutvikles. Helse- og omsorgstjenestene skal blant annet bidra

med helsefaglig kunnskapsformidling, veiledning og rådgivning og utfordre både sivilt samfunn og

andre kommunale enheter til deltakelse. Lokale forutsetninger skal ligge til grunn for utformingen av

nærmiljøsentre/aktivitetshus. Utvikling av form og innhold skal skje i samhandling med lokale krefter

og ha fokus på ressurser, mestring og likemannsarbeid. Døren inn til nærmiljøsentret/aktivitetshuset

skal være åpen for alle.

Eldresenter, der eldre selv tar hovedansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, kan være

et godt utgangspunkt for utvikling av nærmiljøsentre. Det kan også sykehjemmet, butikken,

klubbhuset eller skolen være.

Frivilligsentralen i Larvik er en viktig aktør som formidler av kontakt mellom folk som vil delta i

Larvikssamfunnet. Helse- og omsorgstjenestene har i dag mange frivillige knyttet til tjenestene. Det

er allikevel et potensiale for å dra nytte av og utvide samarbeidet med Frivilligsentralen.

Frivillighet ser ut til å gi økt tilfredshet med livet og økt mestringsfølelse31. For enkeltpersoner bidrar

organisasjonsaktivitet blant annet til å skape sosiale nettverk, identitet og tilhørighet. Frivillig

aktivitet gir mulighet for personlig utfoldelse og kreativitet, og er gode arenaer for læring, mestring

og likemannsarbeid.

Larvik kommune skal prøve ut et prosjekt der personer som har en uførhet eller har vært lenge uten

ordinært arbeid blir invitert til å bidra med det hver enkelt har kapasitet og lyst til. «Vinn – Vinn»,

skal være et prosjekt der personer som har vært lenge uten ordinært arbeid inviteres til

samfunnsdeltakelse som frivillig.

Forskning viser at norske kommuner ser et stort behov for frivillig innsats som et supplement til å

utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester, men har mangelfull kompetanse i å etablere, utvikle og

følge opp et samarbeid med frivillige organisasjoner og enkeltpersoner32. Det er derfor nødvendig å

bygge videre på den kompetansen og de erfaringene som allerede finnes i organisasjonen, samtidig

som ny kompetanse utvikles og styrkes. Videreutvikling av den lokale koordineringen og

stimuleringen av frivillige, som flere institusjoner og sentre har i dag, blir sentralt for å kunne møte

frivillige på en profesjonell og god måte.

31

Selle og Wollebæk, 2012 «Sivilt samfunn og tillit», Tillit i Norge 32

Disch og Vetvik, 2009 «Framtidas omsorgsbilde», Senter for omsorgsforskning Sør.

68

4.3.2 Mål: Utvikle nye modeller for å ta i bruk bruker- og pårørendekompetanse på

effektiv måte for brukeren, brukerens nettverk og ansatte i helse- og omsorgstjenestene.

Brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenestene har verdifull erfaring og kunnskap om det å

mestre sykdom, lidelse og funksjonsnedsettelser. Helse- og omsorgstjenestene har gode erfaringer

med modellen «pårørendeskole» gjennom arbeidet med pårørendeskolen i demens. Der bidrar

demensforeningen, pårørende og helsepersonell med kunnskap om demens for nye pårørende.

Helse- og omsorgstjenestene skal etablere «pårørendeskoler» for nye målgrupper og utvikle denne

modellen i samarbeid med frivillige organisasjoner og pårørende. Utfordringen her vil være å

anerkjenne pårørende sin kompetanse og videreutvikle modellen på en måte så «pårørendeskolen»

også i framtida blir en læringsarena for helsepersonell.

Bærum kommune planlegger å utvikle konseptet «Velferdstorget» i 2014. Dette er en fysisk, og etter

hvert digital møteplass for innbyggere, brukere og pårørende samt tilbydere. «Velferdstorget» i

Bærum skal bli et fysisk og digitalt møtested for informasjon, ideutveksling og veiledning om

velferdsteknologi. Helse- og omsorgstjenestene skal ta initiativ til et Velferdstorg i Larvik kommune

og dra erfaringer fra arbeidet i Bærum. Tilbydere skal her forståes både som private og offentlige

aktører.

Trygghetsnett er en web-basert tjeneste for pårørende til barn og ungdom med nedsatt funksjon,

ungdom med rusproblemer og hjemmeboende med slag eller demens. Larvik kommune er med i

trygghetsnettet og tilbyr denne tjenesten i dag. Dette arbeidet skal styrkes og utvikles.

4.3.3 Mål: Stimulere til frivillig arbeid spesielt rettet mot sårbare brukere og

brukergrupper.

Helse- og omsorgstjenestene skal legge til rette for at frivillige med kompetanse og engasjement for

sårbare brukergrupper skal kunne bidra. Tilrettelegging kan blant annet handle om lokaler,

kompetanse og hjelp til å utvikle lag og foreninger. Lavterskeltilbud som «Villa Kveldssol», «Huset»

og «Verket» skal videreutvikles.

Ideelle organisasjoner har gjennom historien vært viktige for i å prøve ut og etablere nye måter å gi

omsorg på, både når det gjelder utforming og innhold i tjenester. De siste årene har «sosialt

entreprenørskap» vokst fram som virksomhetside med mål om å løse sosiale eller samfunnsmessige

problemer og behov. Helse- og omsorgstjenestene skal stimulere til lokale initiativ for å utvikle

sosiale entreprenører ved informasjon om muligheter for å søke statlige midler og formidle behov

Larvikssamfunnet har i dag. Skolene bør være naturlige samarbeidspartnere med utvikling av

elevbedrifter innen helse- og omsorgstjenestene og muligheter for å etablere valgfag. Innhold her

kan være alt fra «Livsglede for eldre» på sykehjemmet til Dataopplæring.

4.3.4 Mål: Iverksette og styrke tiltak som støtter pårørendeomsorgen og som styrker

samspillet mellom helse- og omsorgstjenestene, brukere og pårørende.

Hva er de beste metodene for å stimulere til og legge til rette for brukermedvirkning, og hvordan kan

vi oppnå brukermedvirkning som oppleves nyttig og meningsfull av alle som er med i prosessen? Det

er lite forskning på dette feltet, men studier viser at brukermedvirkning i utvikling av

informasjonsmateriell gir effekt. Brukerinformasjon blir mer forståelig og gir leserne økt kunnskap

når brukere har vært med på å utforme den, sammenliknet med når informasjonen utformes av

69

fagfolk alene. Helse- og omsorgstjenestene skal utarbeide informasjonsmateriell, veiledning og

kompetansehevende tiltak i samarbeid med pårørende og brukere. Det skal bygges videre på

erfaringene fra Trygghetsnett og Pårørendeskolen i demens med fokus på en ny pedagogisk

tilnærming der dialog og refleksjon for felles læring har fokus.

Tradisjonelt er avlastning for pårørende gitt som tilbud om opphold ved institusjon. Det er mulig å

utvikle fleksible former for avlastning i og utenfor hjemmet i samspill med brukere, pårørende og

frivillige. Som eksempel har Bærum kommune siden 2000 gitt pårørende til mennesker med demens

et «friminutt» ved å inngå avtaler med egne «avlastere» som gjør avtaler med pårørende om

behov33.

33

«Friminutt for pårørende»

70

4.4 Legge til rette for mestring og

deltakelse i ulike livsfaser

Mål: Bedre tilrettelegging for egenomsorg og hverdagsmestring – med hverdagsrehabilitering.

Tiltak

Hverdagsrehabilitering implementeres i Larvik kommune. Avsette og omgjøre stillingsressurser for å sikre og øke tilgang på tverrfaglige ressurser i fremtidig modell for

hverdagsrehabilitering.

Mål: Utvikle fleksible rehabiliteringstilbud tilpasset brukerens individuelle behov.

Tiltak

Øke kapasiteten og innholdet i dagrehabilitering for utsatte grupper. Innføring av hjemmerehabilitering for nye pasienter. Videreføring av og styrking av innsatsteam på korttidsplasser, der innsatstemaet følger over i hjemmet. Implementering av KOLS team, lindrende behandlingsteam og slagteam. Utvide døgnrehabiliteringsvirksomheten.

Mål: Øke fokus på hverdagsmestring og psykososial rehabilitering som sentralt grunnlag i kommunens rus- og

psykiske helsearbeid.

Tiltak

Tilpasse og utvikle tjenester med vekt på hverdagsmestring. Omlegging til turnusarbeid for å styrke tilgjengeligheten til ambulante tjenester. Invitere DPS søndre Vestfold til samarbeid om å etablere heldøgnsplasser med kompetent personell, der

mennesker med psykiske lidelser kan «legge seg inn» selv. Sikre en forutsigbar og robust tjeneste for utlevering av LAR-medisin. Tilrettelegging av psykososial rehabilitering med samtidige tjenester som bolig, arbeid/sysselsetting og

behandling. Videreutvikle og styrke kommunens ambulante tjenester for pasienter med rus- og/eller psykiske lidelser i

samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Mål: Arbeid og aktivitet som fundament for mestringsopplevelser , forebygging i forhold til helseutfordringer og god livskvalitet. Tiltak

Etablere flere plasser og flere samarbeidsavtaler for tilrettelagt arbeid i samarbeid med næringslivet, iFokus/iVekst og andre kommunale enheter.

Øke kapasitet og tilgjengelighet til dag- og aktivitetstilbud for flere brukergrupper. Tilrettelegge arbeidsplasser for å utføre flere serviceoppgaver i samarbeid med innbyggere i Larvik kommune. Utvide og tilpasse tilrettelagt arbeid til mennesker med rusproblematikk.

Mål: Aktiv omsorg som fundament for mestringsopplevelser og god livskvalitet.

Tiltak

Videreføre og utvikle tiltak for aktiv omsorg som «Trim og trivelig», «Aktivitetsdosett» og «Livsgledesykehjem».

Videreføre og utvikle tiltak som Villa Kveldssol og Inn på Tunet. Se ellers tiltak under satsningsområde «Frivillige, pårørende og lokal miljø som ressurs».

Mål: Støttekontakt for å bidra til integrering og mestring.

Tiltak

Støttekontaktens funksjon skal understøtte integrering i sosiale nettverk basert på brukers interesser og mestringsressurser.

Vekst og verdiskapning

som forutsetning for god

velferd…

Samfunnsmål 2

71

Utfordringer

Mestringsfokus. Det er behov for

en holdningsendring i hele

samfunnet - fra behandling - til

forebygging, mestring og

deltakelse.

Nye, særskilte utfordringer i

Larvik kommune (jfr. Kapittel 3.7).

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi.

Det er et mål både for den enkelte, og for samfunnet å nytte de ressurser, evner og muligheter den

enkelte har for å mestre hverdagen. Dette kan gjøres ved i større grad å ta i bruk enkeltmenneskets

egen innsats og muligheter for å delta og ha en aktiv rolle i sin egen hverdag, med eller uten sykdom

eller funksjonstap. ”Mestring i alle livets faser” skal således vise til en positiv prosess, der det gamle

ordtaket ”. Det viktigste er hvordan man tar det, ikke hvordan man har det” gis endret innhold og

vitaliseres.

«Det er (derfor) viktig å fremme og forsterke brukernes medborger- og medvirkningsansvar og den

enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse. Skal velferdssamfunnet

virkeliggjøre verdier som deltakelse, uavhengighet, selvstendighet, verdighet og normalisering,

forutsetter det sterk brukerinnflytelse og kontroll over egen livssituasjon.» 34

Framtidas helse- og omsorgstjenester vil i større grad enn tidligere dekke hele livsløpet. Vi bør av den

grunn stimuleres til å utnytte egne ressurser og muligheter best mulig i alle livsfaser. Gjennom å

legge til rette for bedre mestring og økt deltagelse, samt planlegging av eget liv, peker forskning på at

den samlede innsatsen kan bidra til kvalitativt bedre resultater for det enkelte mennesket og

samtidig bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. Tradisjonell innretning på helse- og

omsorgstjenestene har i for liten grad lagt vekt på hvilke muligheter brukerne selv har til å delta i

planlegging og gjennomføring av tiltak og aktivitet.

Det kreves forskjellig innsats for å legge til rette for mestring og deltakelse i forskjellige livsfaser. I en

livsfasetenkning kan det òg være glidende overganger.

Satsningsområde «Mestring og deltakelse i alle livets faser» beskrives videre under overskriftene

Rehabilitering

Arbeid og arbeidsliknende aktivitet

Aktiv omsorg.

Dette for å ivareta «at potenisale i hverdagsrehabilitering og habilitering utløses» (pkt. d) og «at de

mest sårbare, de som ikke har rehabiliteringspotensiale , blir ivaretatt» (jfr. pkt. f. Forord).

34

Meld. St. 29.Morgendagens omsorg

72

Rehabilitering

Helse- og omsorgstjenestene vil videreføre og videreutvikle den rehabiliteringsplattformen som

ligger til grunn for dagens tjenesteprofil, samt initiere nye tiltak som vil styrke den enkeltes

opplevelse av eierskap og engasjement til egen innsats. Dette medfører at hverdagsmestring blir et

sentralt begrep framover og peker på en omlegging av tjenestene mer i rehabiliterende og

habiliterende retning.

Tiltakene kan visualiseres og beskrives i form av en «rehabiliteringspyramide»:

Kommunen skal ivareta et bredt spekter av rehabiliteringstiltak og innsatsområder.

I dag er rehabiliteringstiltak – og arbeid tillagt ulike enheter i kommunen. Det er behov for å

utarbeide en helhetlig strategi for kommunens rehabiliteringsinnsats fremover, og særskilt innen for

hjemme rehabiliteringsfeltet. Gjennom denne planen skal rehabilitering etableres som et tverrfaglig

og samordnet fagområde, der også tjeneste- og kompetansebehovet i lys av samhandlingsreformen

og endrede behov i befolkningen blir beskrevet. Rehabilitering i ulike fasetter forutsetter tverrfaglig

innsats, innsats som bidrar til å vedlikeholde eller forbedre funksjonsevnen.

4.4.1 Mål: Bedre tilrettelegging for egenomsorg og hverdagsmestring – med hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering bygger på det ideologiske grunnlaget «hverdagsmestring», og er en

arbeidsmetodikk som samsvarer med intensjonene i samhandlingsreformen og definisjonen av

rehabilitering. Hensikten er å understøtte den enkeltes evne til å mestre eget hverdagsliv og dermed

utsette eller redusere behovet for tjenester fra kommunen ved hjelp av tidlig innsats. Metoden

krever at de ansatte må arbeide sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Tidlig tverrfaglig

kartlegging av rehabiliteringspotensialet hos brukeren og tilsvarende tidlig og intensiv opptrening

øker mestringsevnen og reduserer behovet for hjelp fra det offentlige. Metoden vil ikke passe for

alle målgrupper, og blir således et tiltak i rehabiliteringskjeden. Erfaringene tilsier at

•Brukere med behov for spesialisert rehabilitering i sykehus. F.eks etter akutte skader/ sykdommer

Spesialisert rehabilitering

•Brukere med behov for rehabiliteringstjenester der dette ikke kan ivaretas i hjemmet. F.eks stort

hjelpebehov, behov for høy intensitet, medisinske komplikasjoner

Rehabilitering i institusjon, kommune

•Brukere med behov for spesifikk tverrfaglig rehabilitering

Rehabilitering i hjemmet. Rehabiliteringsteam

•Nye brukere i hjemmetjenesten

•Brukere med endret funksjon

•Brukere utskrevet fra sykehus

Hverdagsrehabilitering

•Alle brukere / mottakere av kommunale helse- og

omsorgstjenester

Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester

73

hverdagsrehabilitering gir betydelige gevinster for både brukerne og kommunen. Målgruppen har i

de fleste kommunene vært eldre mennesker, men noen kommuner definerer målgruppen bredere.

Larvik kommune skaffer seg erfaringer med hverdagsrehabilitering ved gjennomføring av

pilotprosjektet «Hverdagsrehabilitering» i 2013/2014 hvor målgruppen i dag er brukere av

hjemmetjenesten.

Larvik kommune skal implmentere hverdagsmestring for alle brukergrupper og prøver ut modeller

for mennesker med funksjonshemminger og rus- og/eller psykiske lidelser. Modellen skal innebære

at alle brukere/søkere blir vurdert for hverdagsmestring og får tilbud om dette i en tidsavgrenset

periode. Eventuelle videre behov for tjenester vurderes. Erfaringer fra Arendal kommune viser at det

her er muligheter for å gjenvinne helse og unngå/utsette tjenester35.

Denne omleggingen innebærer en satsning nå i årene fram mot 2020. Det vil kreve både «friske

midler» og en omgjøring av stillingsressurser for å sikre og øke tilgang på tverrfaglige ressurser.

4.4.2 Mål: Utvikle fleksible rehabiliteringstilbud tilpasset brukerens individuelle behov Helse- og omsorgstjenestene skal sørge for et differensiert rehabiliterings- og opptreningstilbud for

mennesker med behov for dette. Det er nødvendig å nytte hele «rehabiliteringspyramiden» og

utvikle tjenester for å understøtte omstillingen fra hjelp til selvhjelp.

Døgnplasser skal kun tildeles brukere som er helt avhengige av tilsyn på natt utover det

hjemmetjenesten kan ivareta. Dette fordrer gode rehabiliterings- og opptreningstilbud på dag og

ettermiddag. Dette er viktig dreining mot en bærekraftig tjeneste. Dagrehabilitering har effekt, og

kapasitet og innhold skal økes. Døgnrehabiliteringen bør utvides (jfr. Satsningsområde Bærekraftige

tjenester – bolig og omsorg), og iverksettes for å kunne ivareta rehabiliteringspotenisale for de mest

sårbare.

For å lykkes med omstillingen må innsatsen også rettes mot brukere som bor hjemme og som har

behov for spesifikk tverrfaglig rehabilitering, utover hverdagsrehabilitering. Dette kan være personer

som for eksempel har fått slag og som kan motta rehabilitering i eget hjem. Dette er et viktig grep

mot en tverrfaglig styrking av hjemmetjenestene.

Larvik kommune har etablert innsatsteam for å lette overgangen for brukeren fra institusjon til

hjemmet. Innsatsteamene bør styrkes og videreutvikles for å unngå reinnleggelser og redusert

livskvalitet for den enkelte (se satsningsområde Bærekraftige tjenester – bolig og omsorg for

beskrivelse).

Larvik kommune skal også opprette egne slagteam, KOLS team og lindrende behandlingsteam for

mennesker som har behov for tilbud tilpasset den enkelte bruker. Slagteam og KOLS team iverksettes

med et tydelig rehabiliterings- og mestringsfokus. Et lindrende behandlingsteam skal legge vekt på

mestring. Disse teamene må ha en utstrakt samhandling og framstå som en helhet sammmen med

de øvrige helse- og omsorgstjenestene.

35

Arendalskonferansen, fordypningsseminar 2014

74

4.4.3 Mål: Øke fokus på hverdagsmestring og psykososial rehabilitering som sentralt

grunnlag i kommunens rus- og psykiske helsearbeid.

Et kronisk forløp med ROP-lidelser framstår ofte som en lang rekke akutte hendelser. Tiltaksansvaret

er ofte fordelt på mange og er uklart avgrenset. Vellykket rehabilitering krever et langsiktig

perspektiv og robuste allianser. Fastlegen er viktig fordi disse brukerne ofte har mange somatiske

plager i tillegg.

For å tilrettelegge for en psykososial rehabilitering er det svært viktig med samtidige tjenester som

bolig (jfr. Kapittel 4.5), arbeid/tilrettelagt arbeid (jfr. Kapittel 4.4.4) og behandling. Kommunens

samarbeid med spesialisthelsetjenesten om ambulante tjenester bør styrkes og videreutvikles for å

kunne drive målrettet psykososial rehabilitering. Samtidig skal Larvik kommune tilpasse og utvikle

rus- og psykiske helsetjenester med vekt på hverdagsmestring. Brukere med rus- og/eller psykiske

utfordringer har behov for rehabilitering for å kunne mestre dagliglivet.

Omsorgstjenesten for rus og psykisk helse har i dag et ambulant team som gir tjenester i hjemmet på

dagtid. For å møte behovet til brukergruppen bør dette legges om til turnusarbeid.

Å kunne mestre handler også om mulighetene til å ha kontroll over eget liv. En psykisk lidelse kan

medføre at en i perioder opplever å ikke kunne ta vare på seg selv. Helse- og omsorgstjenesten vil

invitere Søndre Vestfold DPS om samarbeid for å prøve ut en modell, der brukere selv avgjør når de

har behov for heldøgnsomsorg og etablere heldøgnsplasser med kompetent personell tilgjengelig.

Erfaringer fra Jæren viser halvert bruk av tvang og redusert bruk av liggedøgn på 33 %, brukere

opplever en trygghet i å få et tilbud når de har behov for det, som gjør et en i større grad mobiliserer

egne krefter for å mestre sykdommen sin36. Dette vil være et supplement til det brukerstyrte tilbudet

som i dag gis på «Huset». Legemiddelassistert rehabilitering sikres ved Larvik helsehus.

Arbeid og arbeidsliknende aktivitet

Arbeid, utdanning og bolig er sentralt for å sikre god livskvalitet og for å kunne mestre egen hverdag.

Arbeid har en viktig helsefremmende effekt og er et viktig utgangspunkt for å oppleve en meningsfull

hverdag og unngå passivitet og isolasjon. Samtidig er det med på å regulere livsrytme og fremme

sosial kontakt mellom personer. Arbeidsplassen er en stor og viktig sosial arena. I dag er det for

mange som ikke deltar i arbeidslivet. Det er et økende behov for særskilt tilrettelegging slik at flere

kan fungere i det ordinære arbeidslivet. Samtidig vil det være noen som ikke er aktuelle for ordinært

arbeid, men som trenger til dels omfattende tilrettelegging for å kunne ha en tilnærmet ordinær

arbeidssituasjon. I andre faser i livet er det mer sentralt å sikre egenomsorg og opprettholde

funksjon og helse.

For yngre mennesker, som av ulike årsaker har falt utenfor det ordinære arbeidslivet, må

aktivitetstiltakene i mye større grad innrettes mer likt ordinært arbeidsliv. Dette fordi det bør være

en mulighet for denne aldersgruppa å kunne benytte sin restarbeidsevne ved å innrette

aktivitetstilbudet som et tilbud tilnærmet ordinære arbeidsforhold, tilpasset den enkelte. Det vil òg

kunne gi en avklaring i forhold til om man kan være aktuell for en innsats i det ordinære arbeidslivet.

36

Meld. St 47, s. 69.

75

4.4.4 Mål: Arbeid og aktivitet som fundament for mestringsopplevelser, forebygging i forhold til helseutfordringer og god livskvalitet. Sårbare brukere med behov for omfattende helse- og omsorgstjenester som ikke har et definert

rehabiliteringspotensiale skal oppleve mestring og ha en god livskvalitet. Målgruppen for å

tilrettelegge for arbeid og aktivitet innenfor helse- og omsorgstjenestene har i stor grad vært

mennesker med funksjonshemminger. Brukere fra omsorgstjenesten for funksjonshemmede har

tilrettelagt arbeid ved enheten arbeid og kvalifisering.

Det er en økning av brukere med sammensatte lidelser og behov for omfattende helse- og

omsorgstjenester som òg har behov for tilrettelagt arbeid. Dette kan være mennesker med rus,

og/eller psykiske lidelser og somatiske lidelser. Det er derfor behov for å etablere flere plasser og

flere samarbeidsavtaler for tilrettelagt arbeid i samarbeid med næringslivet, iFokus/iVekst og andre

kommunale enheter for å øke kapasiteten på dag- og aktivitetstilbud for en utvidet brukergruppe.

Ved å tilrettelegge arbeidsplasser vil det være mulig å utføre flere serviceoppgaver i samarbeid med

innbyggere i Larvik kommune. Personer med rusproblematikk har behov for spesiell tilrettelegging og

oppfølging og det bør etableres tilrettelagt arbeid spesielt for denne brukergruppen.

Aktiv omsorg

Mestringsopplevelser og god livskvalitet for den alvorlig syke og sårbare brukeren møtes ved «Aktiv

omsorg». Aktiv omsorg er en tilpasset prosess som bidrar til optimalisering av helse, deltagelse og

sikkerhet. Målet er å opprettholde livskvalitet for den enkelte hele livet. Aktiv omsorg rommer

aktiviteter og tiltak innen kunst, kultur, velvære, trivsel, mat og fysisk aktivitet.

Larvik kommune skal bygge videre på prosjekter og erfaringer som allerede er prøvd ut i egen

kommune og i andre kommuner. Eksempler på dette er: Aktivitetsdosett, Livsglede sykehjem,

prosjektet «Trim og trivelig».

Larvik kommune har etablert tjenester og tilbud der grunnlagstenkningen i Aktiv omsorg er

fundamentet. Villa Kveldssol, dagtilbud for mennesker med demens der frivillige er en sentral faktor

og «Inn på Tunet» skal utvikles og utvides.

4.4.5 Mål: Aktiv omsorg som fundament for mestringsopplevelser og god livskvalitet.

Eksempler på «Aktiv omsorg» som skal videreføres og utvikles.

«Trim og trivelig» er et samarbeidsprosjekt der pasienter får fysioterapi, mat, sosialt samvær og

transport. Treningslokalet er på sykehjemmet og organiseringen er det lærlinger i helsefag som står

for. Fastlege og helse- og omsorgstjenesten har dialog om aktuelle brukere. Fastlegen henviser

aktuelle pasienter til fysioterapi og rekvisisjon til transport. Fysioterapeuten samler aktuelle

deltakere i grupper og sykehjemmet står for lokaler, mulighet for kjøp av mat og trygge rammer.

«Trim og trivelig» bør innføres ved alle sykehjem.

76

«Aktivitetsdosett/Aktivitetskalender». De fleste brukere har i dag en ukentlig medisindosett som

sikrer at den enkelte brukeren får rett medisin til rett tid. En aktivitetsdosett er et individuelt

tilpasset aktivitetsprogram for den enkelte bruker som sikrer aktivitet i tråd med brukerens ønsker,

interesser og behov. Dette innebærer en systematisk kartlegging av brukerens interesser og nettverk

i samarbeid med brukere og evt. pårørende.

«Livsgledesykehjem» er en modell for hvordan sykehjem kan arbeide systematisk for å sikre at

beboere får dekket sine kulturelle, åndelige og sosiale behov. For å være et «Livsgledesykehjem» må

hvert enkelt sykehjem sertifiseres av stiftelsen Livsglede for eldre. I dag er det ett sykehjem i Larvik

som er sertifisert.

«Villa Kveldssol», «Verket», «Huset» og «Inn på tunet» er tjenester som bygger på brukeres ressurser

som bør videreutvikles.

4.4.6 Mål Støttekontakt for å bidra til integrering og mestring.

Støttekontaktens funksjon skal understøtte integrering i sosiale nettverk basert på brukers interesser

og mestringsressurser. Etablerte arenaer for kultur, idrett, lag og foreninger skal i større grad ramme

inn tjenesten for å styrke brukerens egenmestring utover relasjonen til støttekontakten.

77

4.5 Bærekraftige tjenester – omsorg og bolig

Satsningsområde «Å legge til rette for mestring og deltakelse i ulikelivsfaser»

understøtter målet om å motta tjenester i eget hjem.

Mål: Helse- og omsorgstjenester utføres hovedsakelig i hjemmet.

Tiltak

Gjennomføre plan for velferdsteknologi.

Sikre nødvendig tilgang på hjelpemidler og øke kvalitet på hjelpemiddelformidling.

Bistå med faglige råd om tilrettelegging av egen bolig.

Styrking av tverrfaglige tjenester i hjemmet.

Videreutvikle ulike former for dagtilbud.

Videreutvikle ulike former for avlastning.

Videre satsning på næromsorg der lag og foreninger, pårørende og frivillige inviteres til deltakelse.

Mål: Nye boformer og bomiljøer som bidrar til at flere kan bo hjemme.

Tiltak

Stimulere befolkningen til å planlegge boformer for ulike faser i livet.

Råd og veiledning for boligplanlegging knyttet til livsløpsstandard og nærmiljø.

Helhetlig tenkning i utvikling av nye bo- og nærmiljøer – boligsosial planlegging.

Utrede muligheter for å utvikle nærmiljøområder tilrettelagt for mennesker med demens.

Planlegge og bygge samlokaliserte boliger (selveier/borettslag).

Mål: Tilstrekkelig med institusjonsplasser, boliger og avlastningstilbud.

Tiltak

Sikre tilrettelagte heldøgns plasser til målgruppen rus og psykisk helse.

Øke andelen korttidsplasser med rehabilitering og opptrening som formål.

Øke andel avlastningsplasser

Øke antall samlokaliserte boliger/omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Målgruppe:

funksjonshemmede.

Øke antall samlokaliserte boliger/omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Målgruppe: rus og psykisk

helse.

Øke antall samlokaliserte boliger/omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgnsomsorg. Målgruppe: eldre og syke.

Øke kapasitet og tilgjengelighet på tilrettelagte dag- og aktivitetstilbud.

Mål: Sikre bolig og tilbud til unge og unge voksne i risikogrupper.

Tiltak

Boveiledning fra tverrfaglige boveiledningsteam.

Behandlings- og oppfølgingstilbud til unge jfr. satsningsområde «Barn- og unge med behov for helse- og

omsorgstjenester».

78

Utfordringer

Samhandlingsreformen

Endringer i befolkningens sykdomsbilde –

kompleksitet og omfang.

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi.

Mestringsfokus.

Det er en utfordring å ivareta en reell

brukermedvirkning og innovasjon i

utforming av tjenestetilbud – herunder

nye krav til individuell utforming av

tjenester.

Særskilte utfordringer i Larvik kommune.

Jamfør kapittel 3.9 Oppsummering utfordringer

Det er viktig å skape trygghet for den som har behov for helse- og omsorgstjenester og at alle som

har behov for heldøgnsomsorg, får det. Like viktig er det å tilpasse tjenestene til den enkeltes

individuelle behov, uavhengig av alder, diagnose, funksjonsevne, sosial status, personlig økonomi,

bosted eller boform. Kommunen må derfor ha et differensiert tilbud av helse- og omsorgstjenester.

Helse- og omsorgstilbudene må derfor videreutvikles, slik at Larvik kommune kan tilby differensierte

tjenester, som gir tilpasset omsorg.

Helse- og omsorgstjenestene må belage seg på å betjene langt flere personer fra 2020, enn de

nærmeste årene. Det er viktig å benytte de kommende år til å heve kompetansen og til å

tilrettelegge for den store befolkningsendringen.

4.5.1 Mål: Helse- og omsorgstjenester utføres hovedsakelig i hjemmet Hjemmetjenestens framtidige rolle innebærer en dreining mot behandling, rehabilitering og

mestring, samtidig som en opprettholder kvaliteten på pleie og omsorg for de mest sårbare. Dette er

nødvendig for å møte den store økningen av eldre og syke i befolkningen og at flere skal få tilbud i

kommunen.

Dette innebærer en styrking av hjemmetjenestene, både når det gjelder kapasitet og kompetanse,

der de tradisjonelle hjemmetjenestene suppleres og utvikles til tverrfaglige tjenester i hjemmet.

Ambulante team og satsning på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er tiltak som

understøtter dette dreiningen (jfr. Kapittel 4.4) i tillegg til satsningen på nærmiljø og næromsorg (jfr.

Kapittel 4.3).

Nødvendig tilgang på hjelpemidler og økt kvalitet på hjelpemiddelformidling – og for enkelte,

tilrettelagte boliger – er helt avgjørende for brukere, pårørende og ansatte. Disse tiltakene er

nødvendige for å kunne motta og gi tjenester i hjemmet. Larvik kommune vil styrke og kvalitetssikre

79

hjelpemiddelformidlingen og innfører velferdsteknologi i tråd med Plan for velferdsteknolog i Larvik

kommune.

Hovedregelen for innbyggere i Larvik kommune skal være at de som har behov for helse- og

omsorgstjenester skal få tjenester i eget hjem, der det er mulig. Utvikling av dag- og aktivitetstilbud

og avlastningstilbud er derfor avgjørende for at brukere skal kunne mestre og bo i eget hjem.

Dagtilbud til personer med demens – nye dagsenterplasser.

I årene frem til 2020 forventer en økning i antall personer med demenstilstander. Et viktig tiltak fram

til 2020 er å doble dagtilbudet til personer med demens, da etterspørselen allerede er større enn

tilbudet. Det vil si at det snarest bør etableres nye dagsenter for personer med demens. Deler av

dagtilbudet bør ha åpent syv dager i uken. Åpningstidene må tilpasses både brukernes og pårørendes

behov, også pårørende som er i arbeid. I tillegg kan det for noen brukere være aktuelt å tilby kortere

avlastning i eget hjem.

Hjemmetjenestene – styrking av tjenester i hjemmet.

Dersom en skal ha som mål at folk skal kunne bo lengst mulig i egen bolig må hjemmebaserte

tjenester dimensjoneres slik at en kan møte de utfordringene som kommer i hele planperioden og de

utfordringene som kommer i årene fram mot 2030. Parallelt med dette må det planlegges for

omsorgsboliger og sykehjem. Viktige samarbeidspartnere for hjemmetjenestene er andre

kommunale tjenesteområder og spesialisthelsetjenestene.

Budsjettmidler for styrking av personellressursen i hjemmetjenestene er nødvendig som følge av

økning av de eldste eldre (80+) og virkningene av samhandlingsreformen. Dette for at personer skal

kunne bo lengst mulig i eget hjem og for at personer som ikke har rehabiliteringspotensiale får faglig

forsvarlig og omsorgsfull hjelp.

En styrking av personellressursen skal bemanne omsorgsboliger/samlokaliserte boliger med

heldøgnsbemanning. I planperioden planlegges det for en økning av samlokaliserte boliger for

målgruppene:

Funksjonshemmede, 4 boligkomplekser av 10 leiligheter

Rus og psykisk helse, 4 boligkomplekser av 8 plasser.

Eldre og syke, 6 omsorgsboligkomplekser med til sammen 60 plasser. Antall plasser kan utvides utover 2020.

Dette innebærer en styrking av personellressursen på 117 Årsverk i planperioden.

Ambulante team – styrking av tverrfaglige tjenester i hjemmet.

Innsatsteam. Det planlegges for en styrking av innsatsteam fra 2020 for å understøtte overgangen

fra institusjon til hjem. Innsatsteam bidrar både med rehabilitering og bistår i tilrettelegging av egen

bolig.

Demensutredningsteam. Økningen i antall personer med demens vil gi økt behov for flere

demensutredninger. Dette fagteamet vil også ha en økt kompetanse på gi råd, veiledning og tiltak

overfor personer med demens, deres pårørende og andre tjenesteytere.

80

KOLSteam, slagteam og lindrende behanldingsteam. For å styrke tverrfaglige tjenester for utsatte

grupper. Dette er beskrevet i kapittel 4.

Satsningen på ROP teamet er beskrevet i kapittel 4. 1 og 4.4.

Ambulant team videreføres i kommunal regi. I samarbeid med fastleger, legevakt, hjemmetjeneste

og sykehjem bidrar ambulant team med tjenester til somatisk syke for å hindre unødvendige

innleggelser i sykehus og sykehjem.

Organiseringen av diverse ambulante team er en følge av fokus på samhandling og at kompetansen

skal følge brukeren. Etter en utprøvingsfase vil det bli behov for en evaluering og beskrivelse av felles

arbeidsmetoder og antall team.

Korttids- og avlastningsopphold for personer der omsorgsyter trenger avlastning.

Det må også tilrettelegges bedre for korttids døgnopphold, slik at pårørende som har ”vandrere” kan

få avlastning på nettene i perioder. En slik utbygging av dag- og nattilbud til personer med demens,

personer med psykiske lidelser og somatisk syke og pleietrengende, vil være et rimelig tiltak, fordi

kommunen da kan spille bedre på lag med pårørende og slik redusere

presset til sykehjemmene. Dette kan løses innenfor nåværende bygningsmasse.

Det opprettholdes avlastningsopphold for funksjonshemmede. I tillegg er det behov for å

tilrettelegge avlastning i andre former. Dette kan være avlastning i hjemmet, avlastning hos

«vertsfamilier» avlastning dag, kveld og natt.

Det blir viktig i årene framover å satse videre på næromsorg – og spille på lag med foreninger,

pårørende og frivillige. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.3.

4.5.2 Mål: Nye boformer og bomiljøer som bidrar til at flere kan bo hjemme – samfunnets framtidige rolle.

Hver innbygger må framover ta et medansvar for sin bolig og helse, livet ut. Ved å føre en sunn livsstil

og selv sørge for å skaffe seg en bolig med universell utforming, kan behovet for kommunale

omsorgstjenester utsettes. I Omsorgsplan 2015 legger regjeringen til grunn at den enkelte privat tar

et større ansvar for tilrettelegging av egen bolig. Larviks befolkning bør stimuleres til selv å

tilrettelegge sin bolig i ulike livsfaser. Det bør gis råd og veiledningstjeneste for boligbygging i ulike

livsfaser. Tiltak er beskrevet under satsningsområde «Forsterke forebyggende innsats innenfor

framtidas helse- og omsorgstjenester Kapittel 4.2.

Stimulere befolkningen til å planlegge boformer for ulike faser i livet.

Råd og veiledning for boligplanlegging.

Helhetlig tenkning i utvikling av nye bo- og nærmiljø.

Utrede muligheter for å utvikle nærmiljøområder tilrettelagt for mennesker med demens.

Planlegge og bygge samlokaliserte boliger (selveier/borettslag).

Tilrettelagte nærmiljøområder for personer med demens

81

Erfaringer fra tilrettelagt nærmiljø for alvorlig syke personer med demens i Nederland er svært gode.

Der bor 150 «pasienter» i en liten, spesiell landsby, med små murhus, brede gater, parker, velstelte

hager med dammer, blomster, barer og forretninger. Målet er at pasientene skal kunne leve så

normale liv som mulig.

Å gå på kafé, restaurant, kino, i matbutikken eller til frisøren bidrar til mer normal livsstil med fokus

på mestring. Hver gang er pasient flytter inn, innredes et rom, ved hjelp av pårørende, på en måte

som gjør at det føles trygt og hjemmekoselig.

Et av hovedmålene med denne boformen er å lette på angsten, forvirringen og sinnet mennesker

med demens ofte føler, ved å tilby et trygt og kjent miljø hvor de kan leve et tilnærmet normalt liv.

Larvik kommune bør utrede muligheter for å utvikle nærmiljøområder tilrettelagt for personer med

demens.

4.5.3 Mål: Tilstrekkelig med institusjonsplasser, boliger og avlastningstilbud Omsorgsboliger/Samlokaliserte boligers framtidige rolle.

Når flere tilbud kan gis i eget hjem (opprinnelig hjem eller omsorgsbolig) vil flere klare seg lenger i

egen bolig. Boliger må være fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns

pleie og omsorg. Utbygging av tilfredsstillende boligalternativ kan redusere behovet for

sykehjemsplasser. Sykehjemmene vil i større grad kunne innrettes mot helserettede oppgaver for

grupper med spesielle behov. Om kommunen har gode og utbygde hjemmetjenester tilpasset den

enkeltes behov, kan boligen være et egnet tilbud også for de med omfattende behov for helse- og

omsorgstjenester.

Sykehjemmets framtidige rolle og heldøgnsomsorgstjenester.

Samhandlingsreformen peker på at kommunene må sørge for en helhetlig tenkning med forebygging,

tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst

mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Det vil slik sett være viktig at

kommunene sikrer at sykehjemmets rolle og funksjoner, utover det å være et varig botilbud

(langtidsplasser) også er tilpasset andre brukeres behov. Sykehjemmets funksjon kan da deles inn i

følgende hovedgrupper:

1) Korttidsopphold for medisinsk behandling og omsorg ved akutt sykdom:

Utredning og observasjon Etterbehandling etter sykehusopphold Rehabilitering Korttidspleie for kronisk syke og personer med komplekse og sammensatte behov Pleie og omsorg ved livets slutt Akutt forverring av hjemmesituasjonen

2) Avlastning:

Avlastningsopphold (for pårørende med omfattende omsorgsoppgaver) Trygghetsopphold (som et sikkerhetsnett)

82

3) Bolig/sykehjem med heldøgntjenester for personer med varige og omfattende behov for

medisinsk tilsyn, sykepleie og omsorg:

Pleie og omsorg for mennesker med demenslidelser Langtids botilbud for alvorlig somatisk syke og pleietrengende Funksjonshemmede med behov for tilrettelagte tjenester Botilbud til mennesker med alvorlige rus- og psykiske lidelser

Det er innført økonomiske incentiver i forbindese med samhandlingsreformen, disse skal understøtte

en ønsket oppgaveløsning og gi grunnlag for gode pasienttilbud og kostnadseffektive løsninger.

Ansvaret for, og ressurser knyttet til, utskrivningsklare pasienter er overført til kommunene fra 2012.

Reformen har ført til at sykehjemmenes oppgaver er endret.

Tilbud om korttidsopphold vil også være viktig for å gjøre det mulig for eldre mennesker å bli boende

i eget hjem lengst mulig og bør kunne bidra til å begrense behovet for langtidsplasser i sykehjem.

Trygghetsplasser er plasser hvor den omsorgstrengende selv kan få et tilbud i akuttsituasjoner. Et

slikt tilbud bør være et åpent tilbud som bør være organisert i egen avdeling.

Korttids- og avlastningsopphold for personer der omsorgsyter trenger avlastning.

Det må også tilrettelegges bedre for korttids døgnopphold, slik at pårørende som har ”vandrere” kan

få avlastning på nettene i perioder. En slik utbygging av dag- og nattilbud til personer med demens,

personer med psykiske lidelser og somatisk syke og pleietrengende, vil være et rimelig tiltak, fordi

kommunen da kan spille bedre på lag med pårørende og slik redusere

presset til sykehjemmene. Dette kan løses innenfor nåværende bygningsmasse.

Det opprettholdes avlastningsopphold for funksjonshemmede. I tillegg er det behov for å

tilrettelegge avlastning i andre former. Dette kan være avlastning i hjemmet, avlastning hos

«vertsfamilier» avlastning dag, kveld og natt.

Lindrende behandling

Lindrende avdeling ved Byskogen sykehjem bør opprettholdes, samtidig som et godt tilbud utvikles til

mennesker som ønsker å avslutte livet i eget hjem og få tjenester der.

Med økende kreftforekomst, økende antall eldre og endrede familiestruktur med færre pårørende

tilgjengelig for omsorgsoppgaver, kombinert med at sykehusene skriver ut ferdigbehandlet pasienter

raskere, er en av de største utfordringene i framtiden å finne egnede tilbud for alvorlig syke og

døende.

Heldøgns omsorg for rusmiddelmisbrukere.

Med dagens utfordringer på rusfeltet er de, slik det er beskrevet i vedtatt handlingsplan, behov for å

etablere heldøgns omsorgsplasser for rusmiddelbrukere som trenger mer omfattende pleie og

omsorg, behovet er beregnet til 2 i 2014, stigende til 10 i 2015, 10 i 2017 og 12 i 2020. Dette tilbudet

må etableres på en slik måte at det er tilpasset denne brukergruppen spesielt. Det bør utredes om

selvbygger prosjekt er et tiltak som skal satses på for denne gruppen, etter at en har høstet

erfaringer fra andre kommuner.

83

Beskrivelse av tiltak for å møte dagens og framtidas utfordringer når det gjelder heldøgns

omsorgsplasser:

1) Heldøgns omsorg – korttid.

Tabellen under beskriver dagens status for korttidsplasser og avlastning, med forslag om nye tiltak

fram til 2020:

2011 Status

2014 Status

2015 2016 2018 2020 2021

Status korttid/avlastning etter omgjøring

foregående år 91 124 124 130 137 155 166

Larvik sykehus/Byskogen 40

Presteløkka 16 16

+7 +10

Rus og psykisk helse 2 +1 +1 +1

Demens og somatisk syke 55 +4 +7 +10

Avlastningsenterfor funksjonshemmede 11 11 +1

I 2014 er 2 av plassene tilrettelagt for målgruppen rus og psykisk helse, 11 av kortidsplassene er

tilrettelagt for funksjonshemmede (Kråkefjellveien og Frigg).De øvrige kortidsplasser er korttids- og

avlastningsplasser i hovedsak for perosner med demens og somatisk syke. Hovedfokus på

kortidsplasser er rehabilitering og egenmestring, mens avlastningsplasser er for å avlaste

omsorgsyter.

Opplisting av nye tiltak for å dekke behovet for korttidsplasser:

2015:

1 plass økes ved Kråkefjellveien/Frigg, økningav antall plasser totalt

1 plass omgjøres fra langtid til målgruppen rus og psykisk helse

4 plasser omgjøres fra langtid ved eksisterende sykehjem.

2016:

7 plasser utvidelse på ledige, godt tilrettelagte rom på Presteløkka rehabiliteringssenter, økning av antall plasser totalt.

2018:

10 plassser utvidelse, ved å ta i bruk ledig fløy ved Presteløkka ( utleid til Kysthospitalet).

2020:

84

1 plass omgjøres fra langtid til målgruppen rus og psykisk helse

10 plasser omgjøres fra langtid ved eksisterende sykehjem

I perioden foreslås det å øke kortids og avlastningsplasser fra 124 i 2014 til 166 i løpet av 2020, en

økning på 42 plasser. 24 plasser omgjøres fra langtidsplasser, 18 plasser er nye plasser, som i 2014 er

bygd, men ikke i drift i Larvik kommune. Larvik kommne har i løpet av 2020, 166 korttids- og

avlastningsplasser, fokus for disse plassene vil være rehabilitering og egenmestring. Det er viktig at

alle typer korttid og rehabiliteringsplasser ses i sammenheng, i en helhetlig tiltakskjede i Larvik

kommune.

85

2) Heldøgns omsorg langtid

Heldøgns omsorg langtid omfatter både sykehjemsplasser og plasser tilrettelagt i bolig med

bemanning hele døgnet.Omsorgsboliger/ tilrettelagt boliger totalt i Larvik er 534, av disse er det 440

boliger som ikke har døgnbemanning, disse er samlokalisert og egner seg for å kunne bemanne som

heldøgns omsorgsplasser.

Tabellen under beskriver dagens status på langtidsplasser, med forslag om nye plasser fram til 2020.

2014 2015 2016 2018 2020 2030

Status langtid etter

omgjøring til korttid i

sykehjem

366 373 416 450 492 548

Tilpasset Rus og

psykisk helse 4

Omgjøres fra

somatikk

+15 7 plasser

Ommgjøres

fra somatikk

+8 +8 +8 +16

Bøkeskogen

+10

Frøytunet

+9 +9

Leiligheter, Tjølling

sykehjem +7 +8

Leiligheter Stavern

sykehjem +7 +8

Leiligheter Furuheim

sykehjem +15

Bukta

+10 +10 +9

Husebykroken +8 +8

Omsorgstjenesten for

funksjonshemmede +8

+8 +8

Ikke stedsplassert

+8 +42

Sum Langtid 373 416 450 492 533 606

Ved planlegging av heldøgnsomsorgsplasser er det tatt hensyn til prognoser både når det gjelder

antall og hvor, geografisk, den største økningen av eldre vil være.

Det er beskrevet en stor økning av antall heldøgns omsorgsplasser langtid. Ikke alle som bor i

omsorgsboligene/samlokaliserte boliger har behov for så tett oppfølging, det er viktig at ikke

86

beboerne etablerer seg i omsorgsbolig for sent. Det er viktig at ikke alle er sterkt pleietrengende. På

denne måten kan det bygges sosiale nettverk. Dersom beboer senere vil ha behov for mer

omfattende omsorg, kan en i de fleste tilfelle få disse tjenestene i boligen å slippe å flytte. Alle

beboerne får en økt trygghet med personell tilstede hele døgnet.

Innen 2020 må bemannede omsorgsboliger/samlokaliserte boliger økes med 136 plasser.

Stedsplassering, nybygg eller omlegging, utredes seinere, men det er viktig å starte planlegging og evt

bygging nå.

Innen 2030 må bemannede omsorgsboliger/samlokaliserte boliger økes med anslagsvis 194 plasser.

Stedsplassering, nybygg eller omlegging, utredes seinere, men det er viktig å starte planlegging og evt

bygging nå.

Boliger kan etableres som samlokaliserte boliger i privat regi eller som borettslag eller utleieboliger.

Bolig for alvorlig somatisk syke yngre mennesker med stor behov for omsorgstjenester, må etableres

i Larvik kommune, dette både for å kunne ha tilstrekkelig med godt kompetente medarbeidere, og

for å sikre tjenester innenfor en påregnelig ramme. Dette tilbudet bør etableres i forbindelse med et

omsorgsboligkompleks, og sikring av drift vil i hovedsak gjøres via refusjon ressurskrevende brukere.

Om lag 75 til 80% av beboerene på sykehjem har demens, det bør vurderes å etablere en egen

avdeling for pasienter som ikke har demens. Denne etablering må ses opp mot muligheten av å

kunne bo på sykehjem i pasientens nærmiljø.

Dekningsgrad heldøgns omsorgsplasser

2010 2014 2016 2020 2030

Heldøgns omsorgs plasser 474 497 546 647 728

Befolkning 80år+ 2264 2248 2241 2357 3392

Dekningsgrad befolkning 80år+ 20,9% 22,1 % 24,4% 27,4% 21,5%

Ved en omlegging av tjenesten på denne måten, med å oppbemanne godt tilrettelagt omsorgsbolig

kompleks/samlokaliserte boliger med heldøgnsbemanning, kan en individuelt tilrettelegge tjenesten

til de som bor der. Ikke alle har behov for heldøgnsomsorg, men de vil i de fleste tilfelle slippe å flytte

om de får større omsorgsbehov.

Det er vanskelig å peke på behovet for eksakt antall plasser fra 2020 og utover, men det er viktig å ha

fokus på den store økningen i målgruppene som er beskrevet tidligere i planen. Innen 2030 venter

en å ha effekt av satsing på forebyggende arbeid, hverdagsmestring og rehabilitering, det forventes

at behovet for heldøgnsomsorgsplasser vil gå noe ned som følge av dette, samt bruk av

velferdsteknologi.

87

Den forholdsvis store økningen som er foreslått er for å bygge opp tilbudet i forbindelse med

overføring av oppgaver i forbindelse med samhandlingsreformen, samt å komme opp på en anbefalt

dekning av heldøgns plasser. Larvik har i tilegg en stor økning av de aller eldste som er over 90 år.

Nye omsorgsboliger/tilrettelagte boliger

For å planlegge for den store økningen av eldre og funksjonshemmede personer i Larvik i årene

framover er det nødvendig å planlegge for nye boområder og utbygging av boligmassen. Dette vil i

sin helhet legges inn i areal og boligplanlegging av boliger og boområder. Slik utbygging kan skje både

av private, i boligbyggelag, stiftelser eller av kommunen, men det er viktig at kommunen er med og

regulerer hvor slik område bør være, både utfra tilbud i nærområdet og hvor tilbudet er lite utbygd.

Det planlegges for bygging av:

4 boligkomplekser av 10 leiligheter for funksjonshemmede

4 boligkomplekser av 8 plasser, rus og psykisk helse

For eldre og syke planlegges det for utbygging i områder som har lav dekning i forhold til eldre. Steder som i dag peker seg ut med boliger er:

- Veldre/Sky - Kvelde - Rødberg - Helgeroa - Sentrumsnære områder

Omsorgsboligene på Frøytunet får heldøgns omsorgstilbud, disse 29 boligene er fordelt på 2 adskilte

blokker, med tilrettelagt fellesareal og dagsenter i den ene blokka. Det ville gi et mye bedre tilbud,

mulighet til fellesskap og rasjonell drift , dersom disse enheten ble forbundet med hverandre, slik de

opprinnelige planene var.

Statlige tilskudd

Staten stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og

omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig av alder,

diagnose eller funksjonshemming. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging og utbedring.

88

4.6 Samhandlingsreformen

Utfordringer:

Samhandlingsreformen

Ivareta en reell brukermedvirkning og innovasjon i utforming av tjenestetilbud.

En framskrivning av dagens tjenestenivå er ikke bærekraftig på kvalitet, personell eller økonomi

Helsefremmende og forebyggende arbeid sammen med folkehelsearbeidet er en forutsetning for at

samhandlingsreformen skal lykkes.

Dette er beskrevet i et eget satsningsområde (se kapittel 4.2).

Mål: Pasientforløpene er helhetlige, koordinerte og trygge.

Tiltak

Utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i Larvik kommune, blant annet ved deltakelse i nasjonale læringsnettverk

Utvikle felles rehabiliteringsforløp sammen med sykehuset i Vestfold Samhandling på tvers av kommunale virksomheter i planlegging av pasientforløp for brukere med livslange

og/eller sammensatte behov. Videreutvikle samarbeidsavtaler med SIV – HF. Et skifte fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» i kartlegging, planlegging, gjennomføring og

evaluering av tjenester. Videreutvikle og styrke samarbeidet mellom kommunens helse- og omsorgstjenester og fastlegene. Styrke den medisinskfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenestene. Kommuneoverlege)

Mål: Kommunen ivaretar nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen.

Tiltak

Larvik Helsehus søkes etablert i samarbeid med sykehuset i Vestfold. Eksempler på mulig innhold i helsehuset: - frisklivssentral med lærings- og mestringstilbud i samarbeid med brukere og pårørende - pårørendetilbud - lavterskel poliklinikk - legemiddelassistert rehabilitering - tannhelseklinikk i samarbeid med fylkeskommunen - kommunalt ansatte fastleger - spesialiserte korttidsplasser: lindrende, ø – hjelp og avklaring - Call senter – helsevakt - Sikre legetilbud for akutt og kritisk syke.

Opprette et øyeblikkelig - hjelp tilbud, psykisk helse, innen 2016. Forsterke mottaksfunksjonen for utskrivningsklare pasienter og videreutvikle øyeblikkelighjelp

døgntilbud.

89

Alle satsningsområdene svarer på utfordringer som følge av samhandlingsreformen og dette

delkapittelet beskriver særskilte utfordringer knyttet til samhandlingsreformen.

Økt samarbeid er nødvendig for å koordinere tjenestene og tilrettelegge for individuelle

pasientforløp. Dette handler om kvalitet for enkeltmennesket og forventes å føre til at kommunen

kan hjelpe flere, og gi bedre tjenester innenfor samme økonomiske ramme, samt redusere behovet

for spesialisthelsetjenester.

4.6.1 Mål Pasientforløpene er helhetlige, koordinerte og trygge Pasienter og brukere har behov for trygge og helhetlige tjenester. Helse- og omsorgstjenestene må

utforme tjenester og utvikle pasientforløp for å hindre unødvendig flytting av pasient. Kommunen

må tilrettelegge tjenesteapparatet på en slik måte at kompetansen følger bruker.

Larvik kommune deltar i et nasjonalt læringsnettverk for å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge

pasientforløp37. Målgruppen er pasienter som trenger kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Mål for læringsnettverket:

Utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp i kommunene

Redusere «unødvendige» sykehusinnleggelser

Styrke brukerens rolle i forbedring av pasientforløp

Styrke forbedringskompetansen hos ledere og medarbeidere

For brukere med livslange og/eller sammensatte behov innebærer en pasientforløpstenkning

samarbeid mellom mange aktører som skole, barnehage, NAV, familiesentra og

spesialisthelsetjenesten. Dette medfører en satsning på tvers av kommunale virksomheter i

kommunen, samtidig med arbeid mot aktører utenfor kommunen.

Dette samarbeidet skal rettes mot:

Personer med kroniske lidelser

Sårbare eldre med sammensatte lidelser

Personer med alvorlig psykisk lidelse

Personer med utviklingshemming og alvorlig kriminell atferd

37

KS og Kunnskapssenteret

90

Unge mennesker med omfattende og sammenstatte behov

Ungdom og unge voksne som faller ut av skole-/arbeidsliv

Deltakelse i nasjonale læringsnettverk skal vurderes som virkemiddel.

Erfaringer fra arbeidet med helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp skal ligge til grunn for

videreutvikling og arbeid med samarbeidsavtaler med SIV-HF og Larvik kommune.

Et skifte fra «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» i kartlegging, planlegging,

gjennomføring og evaluering av tjenester innebærer nye arbeidsformer. Ressursinnsatsen rettes i

større grad inn mot kartlegging og planlegging med fokus på medvirkning, egenmestring og

mobilisering av nettverksressurser. I gjennomføringen, «leveringene» av tjenestene, er det en

forutsetning at fokuset opprettholdes og at evalueringen av måloppnåelse i større grad avspeiler hva

som er viktig for den enkelte. Dette skiftet krever en ny grunnlagstenkning der «Mestring i alle livets

faser» er gjennomgående. Kompetanseutvikling mot en ny pedagogisk plattform og

tjenesteinnovasjon som understøtter dette skiftet er sentrale virkemidler.

Fastlegene har en sentral funksjon i å nå det felles målet om helhetlige, koordinerte og trygge

pasientforløp. Det er behov for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom kommunens helse- og

omsorgstjenester og fastlegene både i arbeidet med det forebyggende og helsefremmende arbeidet

beskrevet i kapittel 4.2 «Fra behandling til samfunnsmedisin og folkehelse», og i tilretteleggingen av

den enkelte pasients forløp i helse- og omsorgstjenestene.

4.6.2 Mål Kommunen ivaretar nye oppgaver som følge av samhandlingsreformen Larvik kommune søker samarbeid med SIV-HF i å etablere «Larvik Helsehus» i sykehusets lokaler og

Byskogen sykehjem. «Larvik helsehus» skal inneholde en frisklivssentral med lærings- og

mestringsfokus og gi tilbud om veiledning og rådgivning til pårørende. Det skal også utvikles

lavterskel poliklinikk. Oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten gir kommunene et større

ansvar for brukere i helse- og omsorgstjenestene der akutt og kritisk sykdom oppstår. Brukere i

helse- og omsorgstjenestene som før ble lagt inn på sykehus med akutt og kritisk sykdom skal i større

grad vurderes og behandles i eget hjem. Dette tilbudet krever en styrkning av legetilbudet for akutt

og kritisk syke.

Call senter - helsevakt Helse- og omsorgstjenestene skal i sammenheng med Larvik helsehus utrede og foreslå lokalisering

og samfunksjoner i en ny alarmsentral for ikke-planlagte henvendelser. Det bør planlegges for anrop

om legevakttjenester og trygghesalarmer og videre for utbygging av ulike krisetelefoner og med

tilkobling av ulike ambulerende tjenester. Videre planer er utprøving med mottak av alarmeringer fra

hjemmeboende brukere som benytter forskjellig type varsling, som for eksempel fallalarm eller

lokaliseringsvarsling. Helsevakttelefonen er den løsningen som anbefales for å håndtere ny

velferdsteknologi for hjemmeboende brukere og innbyggere i kommunen.

Arbeidet bygger på erfaringer fra Trondheim kommune som prøver ut prosjektetet «Helsevakt»38

Trondheim kommune arbeider nå målrettet for utvikling av systemløsninger ved hjelp av Nasjonalt

38

Helsevakt, Trondheim kommune 2013

91

program for leverandørutvikling. Larvik kommune er deltaker i nasjonalt nettverk for innovative

anskaffelser og følger arbeidet.

«Larvik helsehus» skal blant annet sees i sammenheng med:

- Spesialisering av korttidsplasser som følge av nye kommunale oppgaver, herunder Ø – hjelp- og avklaringsplasser.

- Korttidsplasser for lindrende behandling og omsorgsfull pleie. - Legemiddelassistert rehabilitering og andre lavterskel tilbud for pasienter med rus- og

psykiske lidelser - Tannhelseklinikk

Fra 2016 forventes det at kommunene ivaretar øyeblikkelighjelpfunksjonen (Ø-hjelp) innen psykisk

helse. Larvik kommune skal etablere et Ø-hjelps tilbud for brukergruppen. Dimensjoneringen på

dette tilbudet bør vurderes i sammenheng med tiltak om å forebygge sykehusinnleggelser som DPS

søndre Vestfold inviteres til (jfr. kapittel 4.4). Erfaringer fra Jæren viser en reduksjon i antall

innleggelser og bruk av tvang når pasienten selv får kontroll og forutsigbarhet i eget liv.

Dimensjonering av antall plasser for Ø-hjelps tilbud må vurderes i sammenheng med resultater og

erfaringer med denne forsøksordningen.

Larvik kommune har etablert plasser for utskrivningsklare pasienter samt

øyeblikkelighjelpsfunksjonen. Det er behov for å forsterke mottaksfunksjonen for utskrivningsklare

pasienter og videreutvikle øyeblikkelighjelp døgntilbudet.

92

5 Virkemidler

5.1 Arbeidskraft og kompetanse Brukerne vil få behov for et tjenestetilbud med et noe endret innhold og en annen innretning enn det

helse- og omsorgtjenestene tradisjonelt har vært vant til å gi. Dreiningen mot mestring, rehabilitering

og forebyggende arbeid krever større faglig bredde og åpner for sterkere innslag av flere faggrupper.

Statens Helsetilsyn peker på at både omfanget og mangfoldet i behov er blitt større de siste årene,

og at ”bemannings- og kompetansesituasjonen ser ut til å gjøre tjenestetilbudet sårbart og lite

robust”. Utfordringene er knyttet til medisinske, helsemessige og sosiale problemer og krever

kompetanseheving og tverrfaglig innsats med større faglig bredde. Helse- og omsorgstjenestene står

derfor overfor både kapasitet- og kompetansemessige utfordringer som må løses i sammenheng.

Sykehusene skriver ut pasienter raskere enn før og dette fører til at de kommunale helse- og

omsorgstjenestene må utføre flere spesialist oppgaver enn tidligere. Denne hurtigere utskrivningen

av pasienter til kommunen fører også til et økende behov for bemanning rundt spesielt

ressurskrevende brukere. Dette stiller store nye krav til at kommunen har fagpersoner med

nødvendig kompetanse. God ledelse og organisering av tjenestene er viktig, men en riktig faglig

sammensetning av personellstaben, er avgjørende for å gi et forsvarlig tjenestetilbud når det gjelder

omfang, innhold og kvalitet.

For å møte framtidens kompetansekrav og utfordringer er det helt avgjørende og skaffe til veie ny

kompetanse – ny kompetanse som i større grad enn tidligere tar utgangspunkt i en ressurs og

mestringsorientert tjenesteutvikling. Det betyr at en større del av kompetansetiltakene bør skje

innenfor tverrfaglig ramme og i en

større grad i form av interne

utviklingstiltak i kommunen.

Det bør være rom for å øke

produktiviteten gjennom økt

kompetanse og økt faglig bredde. Det

vil trolig også være rom for fortsatt å

høste gevinster ved å organisere

arbeidet på en bedre måte. Langsiktig

omstilling med vekt på

kompetanseheving, større faglig

bredde og styrking av

ledelsesfunksjonene er av de tiltak

som kan ha stor effekt. I

Perspektivmeldingen, og i

Samhandlingsreformen legges det vekt

på at omstillingsarbeidet gjøres i

93

samspill med den frivillige og den familiebaserte omsorgen. God helse og et godt liv handler om mer

enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre, og håndtere hverdagen, også når sykdom og

livsproblemer rammer oss.

5.1.1 Strategier

Rekruttere og utvikle ny

arbeidskraft

Deltid til heltid

Arbeidsplassen som campus

Kompetanse som understøtter

«Mestring i alle livets faser»

Gode lærlingeplasser og

praksisplasser for studenter

Rekruttere og utvikle ny arbeidskraft

Vi vet at rekruttering av nytt helsepersonell er en utfordring norske kommuner har fremover. Larvik

kommune er i samme situasjon som resten av landet. Det at ufaglærte tilbys en utdanning til yrker

med jobbutsikter, og med perspektiver på fastere tilknytning til arbeidslivet enn de har som

ufaglærte er av stor betydning. Rekrutteringsbehovet viser at i Larvik kommune vil det måtte

rekrutteres om lag 50-60 årsverk hvert år fremover mot 2020. I et marked hvor det er knapphet på

den type arbeidskraft som kommunen etterspør vil rekrutteringsutfordringen være særdeles

krevende. Det er neppe mulig å løse oppgaven med å rekruttere uten en overordnet og koordinert

innsats i kommunen.

Det som er viktig er å legge til rette og tilby

gode og ivaretagende arbeidsplasser slik at

kommunen fremstår med godt omdømme, gi

mulighet for ny kompetanse,

kompetansepåfyll og videreutdanninger. Det

er viktig med god ledelse av arbeidsplassene,

og at lederne også får den veiledning og hjelp

de trenger for å bistå i dette arbeidet. Det vi

vet er at der hvor den enkelte blir etterspurt

sin kunnskap og meninger har betydning for

trivsel og omdømme.

Nye yrkesgrupper kan være riktig å rekruttere

for å møte fremtidens behov for endrede tjenester. I arbeid med forebygging og veiledning vil vi ha

muligheter for å fornye arbeidsstokken med andre yrkesgrupper som musikkterapeuter, sosionomer,

pedagoger, økt antall fysioterapeuter og ergoterapeuter som arbeider tverrfaglig.

Spesialkompetanser innenfor rusarbeidet, og innen psykiatrien vil kunne gå side om side med de mer

tradisjonelle yrkesgruppene.

Larviksskolen – hverdagsmestring og

rehabilitering.

For å understøtte hverdagsmestring og rehabilitering må

ansatte tenke annerledes om eget arbeid og gi tjenester

på nye måter.

Larviksskolen – hverdagsmestring og rehabilitering med

kompetanseheving for alle ansatte i helse- og

omsorgstjenestene med oppfølging og læring på egen

arbeidsplass iverksettes.

94

Det bør tilstrebes at omsorgssektoren gjenspeiler befolkningen, slik at alle møter et mangfold av

mennesker i sin hverdag. Rekruttering av menn til omsorgssektoren vil bidra til dette mangfoldet. De

siste ti årene har andelen mannlige studenter økt i yrkene som bekler helse og omsorgsyrker. Det

viser tall fra den nye tilstandsrapporten for høyere utdanning fra Kunnskapsdepartementet. Det

kommunen bør arbeide med er å etablere særlige arenaer for menn i helsetjenestene, nettopp for å

kunne utvikle faglige arenaer for å jobbe faglig med temaer knyttet til f.eks. yrkesrollen som mannlig

pleier. I tillegg til få menn i sektoren, viser utdanningsstatistikk at gutter og jenter fortsetter å velge

kjønnstradisjonelt. Studier peker på at det er viktig å gjøre for eksempel sykehjem og

hjemmetjenester til levende utviklingsarenaer for faglig utvikling.

Rekruttering av minoritetsspråklige, ved blant annet å tilrettelegge for språk- og arbeidstrening, blir

fortsatt en viktig innsats. MIKS er en arbeidsform som viser seg å være strategisk riktig. Der får

minoritetsspåklige den faglige arenaen både når det gjelder arbeidsspråk, praksis og arbeid.

Deltid til heltid

Utdanning kommunen har etablert, representerer ett av flere nødvendige tiltak Larvik kommune har

satt i verk i arbeidet med å kunne tilby større stillinger (fra deltid til heltid). Utdanning er et ledd i et

kontinuerlig arbeid med kvalitet, og er også et viktig bidrag inn i et folkehelseperspektiv (fra ufaglært

til faglært). Det er også de siste årene blitt gjort forsøk på endrede turnusordninger for å se om dette

kan avhjelpe deltidsproblematikken. Der hvor det har vært utprøvd, har ansatte fått økt sin stilling.

Samtidig er det viktig å fortsette å tilby ansatte i deltidsstillinger høyere stilling, som en naturlig del i

nyrekruttering.

Når det gjelder å endre dette på sikt innenfor de rammer vi har i dag, vil en ordning som vikarpool

kunne bidra til at ansatte får større stillingsbrøk. Dette er ikke satt i verk, men er under utredning.

Kommunen har utfordringer for å bøte på behovene for å øke stillingsbrøker innen virksomhetene.

Dette er imidlertid også et nasjonalt problem slik at kommunen vil være oppmerksom på andre

kommuner som har gode tiltak som vi kan lære av.

Arbeidsplassen som campus

Arbeidstakere søker seg til og blir på arbeidssteder der de får bruke og utvikle sin kompetanse. I en

lærende organisasjon finner vi både individuelle kompetanse- og karriereplaner og analyser og

strategier for organisasjonens kompetansebehov. Det å kunne tenke nytt og alternativt med hensyn

til hvilke utdanninger som kan brukes innen ulike arbeidsfelt, blir antakelig en av de store

utfordringene. Dette er kompetanse som i større grad enn tidligere tar utgangspunkt i en ressurs- og

mestringsorientert tjenesteutvikling. Det betyr at større del av kompetansetiltakene bør skje

innenfor tverrfaglig ramme og i en større grad i form av interne utviklingstiltak i kommunen.

Selvhjelp

I nasjonal plan for selvhjelp39, sies det enkelt at Selvhjelp blir et begrep vi må ta inn over oss. Det

tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med.

Visjonen for den nye nasjonale satsningen på selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert

selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår. Nye og

komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en

39

Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018, Helsedirektoratet

95

tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende,

forebyggende og rehabiliterende arbeidet.

Selvhjelp fratar ikke det offentlige ansvar for å tilby hjelp når dette er påkrevd. Det er et supplement.

Kommunes oppgave blir å legge til rette for en informasjons- og kunnskapsformidling som bidrar til

at selvhjelpsarbeidet kan vokse og utvikle seg lokalt.

Selvorganisert selvhjelp handler om å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon. Arbeidet drives på

initiativ fra menneskene det gjelder, og selvorganiserte selvhjelpsgrupper drives av mennesker som

har et problem. Dette arbeidet er i sin spede begynnelse nasjonalt, men vi må være åpen for denne

retningen på egenmestring og bistand til å veilede og støtte i dette arbeidet lokalt.

Gode lærlingeplasser og praksisplasser for studenter

Lærlingeplasser er avgjørende for å få flere helse- og sosialarbeidere. Veldig mange som går på helse-

og sosialfag på videregående går til påbygging i stedet for lærlingetid og fagbrev. Dimensjoneringen

av lærlingeplasser må stå i samsvar med behovet for ny rekruttering og kommunale helse- og

omsorgstjenester må i langt større grad kan åpnes opp som lærebedrifter for elever i helse- og

sosialfag. Dette har effekt på kort og lang sikt. Det er prøvd ut ved et sykehjem – med stort hell – å

ha lærlingebedrift . Dette er omdømmebyggende og viktig for rekruttering.

Det er ved gode studentplasser med oppfølging av den enkelte vi kan bidra på en av de beste måtene

til å rekruttere inn i yrkene. Det som må understrekes er at dette er alles ansvar i kommunen.

96

5.1.2 Satsninger

1. Arbeidstidsordninger. Videreføre og utvikle arbeidet med nye turnusløsninger i samspill med

arbeidstagerorganisasjoner. I dag har vi følgende forsøksordninger: medleverturnus, 3 + 3

turnus, medspillerturnus.

2. Tilrettelegge for fortsatt deltagelse i arbeidslivet for pensjonister etter ordinær

pensjonistalder. Lage forsøksordning for dette i kommunen.

3. Videreføre og utvikle samhandling med arbeidsliv, sivilt samfunn og utdanningsinstitusjoner

for kompetanseheving. Kommunen skal ha eierskap i dette og benytte lokale

kompetansemeglere.

4. Fortsatt systematisk arbeid med kompetansestyring, hvordan vi leder for å benytte stedlig

kompetansen hver dag. Riktig kompetanse til de ulike behov brukerne har.

5. Arbeidsplassen som campus. Videreføre og utvikle strukturer og kulturer for læring i egen

organisasjon. Knytte læring opp til de arbeidsoppgavene en møter i hverdagen. Dette

handler om å drive bedriftsintern utdanning, veiledning og kompetanseutvikling.

6. Innovasjon – benytte ulike innovasjonsmetoder for å prøve ut ny kunnskap for læring, og

effekt.

7. Kompetanse i helse- og omsorgstjenestene for å møte utfordringene knyttet til sosial ulikhet

i helse.

8. Kompetanseheving på områder som følge av nye/endrede behov i befolkningen.

- Mestringstenkning som grunnlag for all tjenesteyting.

- Vold i nære relasjoner

- Migrasjonshelse

- Velferdsteknologi

- Spesialkompetanse som følge av

tidlig utskrivning fra sykehus og

mennesker med sammensatte

behov (geriatrisk

vurderingskompetanse, RoP

lidelser)

- Koordinering av pasientforløp

- Etikk, kommunikasjon

- Samarbeid og mobilisering av

frivillige og lokalt samfunn

Målgruppene kan her være både ansatte,

innbyggere, brukere og pårørende.

9. En ny pedagogisk tilnærming for å samhandle med brukere/ pårørende og deres familie. Fra

«Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?».

10. Kompetansesamarbeid for å planlegge boliger og bomiljøer som støtter opp under

egenmestring og tiltak i helse- og omsorgssektoren.

11. Lederutvikling og lederskolering.

Larvik kommunes helse og omsorgstjenester er klar over at ny og fornyet kunnskap er viktig for å

holde tritt med den utviklingen som skjer. Det gjelder både i forhold til ledelse, men også for den

97

enkelte ansatte. De strategier Larvik kommune vil fortsette å utvikle og har benyttet de siste

årene for å imøtekomme disse utfordringen har høy prioritet.

5.1.3 Satsninger som skal videreføres Etablering og drift av egen fagutdanning for fagarbeidere i helse og omsorgstjenesten TOPP. Larvik

kommune har i 3 år hatt et utdanningsprosjekt (til helsefagarbeider) med mål å utdanne egne,

ufaglærte, gode praktikere til den yrkesgruppe omsorgstjenester i Larvik har et økende og udekket

behov for i framtiden. All undervisning og veiledet praksis foregår i Larvik kommune, driftet av

Sandefjord videregående skole, Helse/sosialfag og Voksenopplæring, og er en godkjent utdanning på

nasjonalt og europeisk nivå. Den praksisnære undervisningen har, sammen med at hver elev er tatt

ut av sin nærmeste leder, har vært to viktige suksessfaktorer i prosjektet. Denne utdanningen har i

løpet av de seneste årene utdannet ca. 70 personer.

Rekrutterings- og integreringsprosjektet MIKS

startet opp i omsorgstjenesten i 2010 i samarbeid med NAV Larvik og Larvik læringssenter med

følgende hovedmål:

1) Å styrke omsorgstjenestens IA-kompetanse ift. mangfold i arbeidslivet 2) Å sikre bedre samsvar mellom omsorgstjenestens arbeidskrafts- og kompetansebehov og de

arbeidskraftsressurser som er tilgjengelige

Som et tilsvar til økt vekst av minoritetsspråklige arbeidstakere i omsorgstjenesten, økt

rekrutteringsbehov til sektoren, ønske om å inkludere minoritetsspråklige som står utenfor

arbeidslivet som arbeidstakere og nødvendigheten av å sikre brukerne gode tjenester, har

hovedfokus vært å systematisere et arbeid på følgende områder: kombinert språklæring og

arbeidspraksis for minoritetsspråklige deltakere, og interkulturell kompetansebygging i

organisasjonens enheter.

MIKS har vist seg å være en døråpner inn til arbeidslivet og til videre utdanning for flesteparten av

deltakerne, og bidratt til å rekruttere tiltrengt arbeidskraft til omsorgssektoren. Ledere, faddere,

kursdeltakere og det øvrige personalet i praksisavdelingene har fått større kunnskap om, forståelse

for og bevissthet på flerkulturelle utfordringer i kommunikasjon og samhandling. Fra januar 2013 gikk

MIKS over i ordinær drift, og siden oppstarten har ca. 50 minoritetsspråklige kursdeltakere deltatt.

Etterutdanninger for fagarbeidere og høgskoleutdannede har vært tilrettelagt for mange ansatte

som har ønsket dette. Kompetanseløftet 2015 har gitt tilskudd fra staten slik at dette har vært mulig

å gjennomføre. Det er tilbud innenfor alle yrkesgrupper i helse- og omsorgsområdet.

Fornying av kompetanse skjer lokalt i alle enheter. Det er mindre kurs, og kontinuerlige kurs som er

nødvending for å heve kvalitet på tjenesteytingen. Disse kursene har som mål å gi ny kompetanse

som er nødvendig for å forbedre det vi gjør. Det blir ofte benyttet eget personell i disse kursene.

Pilot « Sykepleierutdanning for framtida» deltids sykepleierutdanning ble etablert i Larvik i 2012.

Undervisningen skjer i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold og er lokalisert i Larvik.

Dette er et banebrytende arbeid for å erfare om praksisutdanningen vil gi større forståelse for

pasientforløp mellom sykehus og kommune, og tverrfaglig samarbeid internt i kommunen.

Utgangspunktet for dette var Samhandlingsreformen.

98

Kontinuerlig skolering og erfaringslæring i etisk refleksjon skal fremme bedret refleksjon rundt

kvalitet på tjenesten der ansatt møter bruker. Det er ca. 60 etikk-kontakter rundt omkring i de ulike

enhetene pr. i dag som arbeider lokalt på arbeidsplassene sine.

Praksisveiledere i flere enheter har fått utdanning i å veilede studenter og elever samt initiere læring

på egen arbeidsplass. Denne måten å styrke kunnskapen på, er en vei å gå videre på da fornying av

kunnskap skjer der hvor den ansatte arbeider. Dette styrker arbeidsplassen som campus, bidrar både

til å heve kvalitet på tjenestene og til rekruttering av kvalifisert personell.

Fokus på velferdsteknologi har gitt økt forståelse for hvilke muligheter dette gir våre innbyggere og

her vil kommunen fortsette med økt styrke fremover.

LEAN opplæring i mange avdelinger er i startfasen og det gir ny kunnskap om endrede måter å

arbeide mer effektivt på for å skape økt verdi og kvalitet for brukerne våre.

Masterutdanninger og masterkurs i ulike fag er det flere av våre ansatte som tar. Det er både

lederutdanninger, og utdanning innenfor andre studieretninger som har betydning for å møte

fremtidens behov for kunnskap.

Aktiv deltagelse i ulike læringsnettverk viser seg å være svært viktig for å få læring gjennom andre,

via andres erfaringer og ny viten. Det er alltid lærerikt å møte andre kommuner og statlige

organisasjoner. KS er ofte initiativtager til disse, men læringsnettverk skjer også lokalt i Vestfold

mellom sykehus og kommune, eller mellom kommuner.

5.2 Innovasjon og bruk av teknologi

«Enhver framtidsrettet virksomhet har satt av ressurser og fagpersonell til å drive innovasjon og

produktutvikling» 40

Larvik kommune må fortsatt effektivisere og tenke nytt om kommunal service og kommunale

tjenester. Systematisk og strategisk arbeid med innovasjon innebærer en vilje til å investere i arbeid

der det er risiko for både å lykkes, men og å mislykkes. Innovasjon innebærer risiko fordi

framtidsløsningene alltid er mer eller mindre usikre. Det er likevel en større risiko ikke å være opptatt

av innovasjon, fordi vi vet at endring er nødvendig for å sikre innbyggerne gode og tilgjengelige

tjenester også i framtida. Innovasjon er ikke et mål i seg selv, det er et begrep for forandring som

skaper merverdi ut fra det virksomheten har som formål.

5.2.1 Innovasjonsstrategier

For å utløse innovasjon og ny tenkning skal Larvik kommune:

Arbeide langs to akser41:

40

Meld. St. 29. Morgendagens omsorg s. 119 41

Meld. St. 29 Morgendagens omsorg

99

o Vertikalt, på tvers av forvaltningsnivåer.

o Horisontalt i mellomrommene mellom kommunale virksomhetsområder, på tvers av

sektorer og mellom kommunen som forvaltning og kommunen som lokalsamfunn.

Ta i bruk metoder for bruker- og medarbeiderdrevet innovasjon og ledelse av

innovasjonsprosesser4243

Fokus skal være tjenesteinnovasjon44 knyttet til satsningsområder beskrevet i planen. Disse

satsningsområdene understøtter de nasjonale satsningene:

Næromsorg – «den andre samhandlingsreformen». Den første samhandlingsreformen har

hovedfokus på en bedre ressursutnyttelse i den kommunale helse- og omsorgstjenestenes

helsefaglige og medisinske samarbeid med spesialisthelsetjenesten. «Den andre

samhandlingsreformen» handler like mye om å mobilisere ressurser og setter samspillet med

familien, det sosiale nettverket og lokalsamfunnet i sentrum for oppmerksomheten45.

Plan for velferdsteknologi – teknologistøtte til omsorg

Jfr. Kapittel 5.2.2.

«Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø

Med de utfordringer samfunnet står overfor på helse- og sosialområdet, vil det være av svært stor

betydning å fjerne barrierer og tiltrettelegge boliger og omgivelser slik at de kan fungere gjennom

hele livsløpet. I «Innovasjon i omsorg» understrekes betydningen av å bidra til at det må bli like

vanlig å forberede boligen på egen alderdom, som å tilrettelegge boligen i andre livsfaser. De fleste

av de boliger og institusjoner vi skal bo og leve i og motta helse- og sosialtjenester i de neste tiårene,

er allerede bygd. Dette gjelder først og fremst den ordinære boligmassen av eneboliger, rekkehus og

leiligheter. Dernest gjelder det også de sykehjemsplassene og boligene til pleie- og omsorgsformål.

Innovasjon i omsorg foreslår en høy bostandard og tjenestetilbud som kan kombineres på ulike

måter og stimulere til at det utvikles et mangfold av løsninger.

Kompleksiteten i utfordringene vil være mange. Kommunens struktur og organisering må legge

forholdene til rette og bidra til å skape kultur for innovasjon og nytenkning.

5.2.2 Velferdsteknologi

Larvik kommune har som andre kommuner et stort uutnyttet potensial for å ta i bruk tilgjengelig

teknologi og for å utvikle ny. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse

som bidrar til økt trygghet, sikkerhet samt bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og

kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller redusere eller

utsette behov for tjenester og innleggelse i institusjon.

Ved hjelp av velferdsteknologi skal innbyggere i Larvik kommune kunne bo lengre i eget hjem, bli

mindre avhengige av andre, ha muligheter for sosial kontakt i nye former og oppleve trygghet.

Teknologi erstatter ikke omsorg, men kan frigjøre mer tid til direkte brukerkontakt og gi mulighet for

brukermedvirkning i nye former (jfr. «Tjenesteshopping» – OmFu-appen og mobil omsorg).

42

Kommunenes landsforening (KL) i Danmark 43

KS, kommunesektorens innovasjonsverktøy «Nytt, nyttig og nyttiggjort 44

Innovasjon i Omsorg NOU 2011:11 45

Innovasjon i Omsorg NOU 2011:11

100

Tabellen nedenfor viser hvordan velferdsteknologi46 og e-Helse kan understøtte satsningsområdene.

Satsningsområder Velferdsteknologi / e - helse

Barn- og unge med behov

for helse- og

omsorgstjenester

Teknologiske løsninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eksempel:

hjelpemidler for å kompensere for sansetap, kognitiv svikt og reduserte fysisk

funksjon.

Trygghetsløsninger. Eksempel: varsling – og lokaliseringsteknologi.

Teknologiske løsninger for kunnskap og kompetanseheving. Eksempel:

trygghetsnett.

Forsterke forebyggende

arbeid

Teknologi for sosial kontakt. Eksempel: Trygghetsnett, spillteknologi som kan bidra

til å redusere ensomhet og øke fysisk aktivitet.

Trygghetsløsninger for avlastning og fysisk aktivitet. Eksempel: varsling – og

lokaliseringsteknologi så pårørende kan opprettholde et aktiv liv, fallalarm og GPS

som gir trygghet for å være i aktivitet.

Frivillige, pårørende,

familie og lokal miljø som

ressurs

Kommunikasjonsløsninger som letter samhandling, informasjon og

kompetanseheving. Eksempel: velferdstorget, App i OmFu, Trygghetsnett.

Tilrettelegge for at pårørende, familie og nettverk betjener trygghetsløsninger.

Eksempel: betjene trygghetsalarm og GPS.

Legge til rette for mestring

og deltakelse i ulike

livsfaser

Teknologiske løsninger for å understøtte en mestrings- og rehabiliteringsprosess.

Eksempel: kommunikasjonsteknologi, spillteknologi brukt i treningssammenheng.

Teknologiske løsninger for kunnskap og kompetanseheving. Eksempel:

trygghetsnett.

Bærekraftige tjenester –

omsorg og bolig

SMART hus teknologi og universell utforming i planlegging av nye boformer og

bomiljø.

Trygghetspakker som kan gi trygghet og sikkerhet for å bo hjemme. Eksempel:

ulike type varsling.

Teknologiske løsninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Eksempel:

hjelpemidler for å kompensere for sansetap, kognitiv svikt og reduserte fysisk

funksjon (påminnelser til medisin og avtaler).

Telemedisinske hjelpemidler. Eksempel: Blodtrykksmåling, blodsukkermåling, EKG

etc.

Samhandlingsreformen Ta i bruk løsninger for meldingsutveksling og være klar for telemedisin som

samhandlingsmetode mellom fastleger, sykehus og kommunen.

Individuell plan til bruk på tvers av forvaltningsnivåer.

5.2.3 Satsningsområder for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i Larvik kommune

«Tjeneste shopping» – OmFu-appen

46

Velferdsteknologiplan Larvik kommune 2014.

101

Det har vært gjennomført et avgrenset prosjekt der 4 brukere har deltatt. Det er utviklet en app der

brukerne med sin ukentlige timebank for praktisk bistand og opplæring, kan booke tid for oppdrag.

Det kan bookes for samme dag og for 14 dager framover.

Prosjektet er avsluttet, men det arbeides nå for å

videreutvikle appen og starte et større utprøvingsprosjekt.

Målet med utviklingen av appen til «tjenesteshopping» er

Større deltakelse i utforming i eget liv

Sette tjenestemottaker i førersetet = større

ansvarliggjøring

Økt fleksibilitet og brukerstyring i tjenesten

.

Lokaliseringsteknologi

Larvik kommune er med i prosjektet «Trygge spor» og har

fått tildelt prosjektmidler via Nasjonalt program for

velferdsteknologi. Det skal prøves ut 20 GPS i prosjektperioden. I juni 2013 startet utprøvingen av

GPS. 2 avdelinger har vært med fra starten, og nå er det utvidet med ytterligere 4 avdelinger. 8

personer bruker nå eller har prøvd GPS i dette tidsrommet. Før oppstart i de 4 nye avdelingene, er

det jobbet med å nedtegne og systematisere erfaringer, for å dra nytte av disse videre.

Velferdsteknologisenter

I dialog med innbyggere og brukere uttrykkes det ønske om et sted der man kan få informasjon om

hva som finnes av velferdsteknologi, hjelp til å finne ut hva som kan være aktuelt for den enkelte og

hvor dette finnes. Svaret på denne utfordringen kan være å etablere et senter der innbyggere kan få

råd og veiledning, eller få se og prøve utstyr. Dette senteret kan også være en god arena for å drive

opplæring og kompetanseheving for ansatte. Bærum kommune har startet et prosjekt der de skal

etablere et Velferdstorg. Larvik følger dette arbeidet, og har også et mål om å etablere et senter eller

torg for velferdsteknologi.

Callsenter – helsehjelp

For å være forberedt på å ta i bruk ny teknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene prioriteres

arbeidet med å utvikle et helhetlig system for velferdsteknologi. Et helhetlig system består i å utvikle

en organisatorisk modell for håndtering og administrering av mottak av alle typer henvendelser,

både telefonalarmeringer og varslinger.

Mobil omsorg

Mobil omsorg er en løsning for helse- og omsorgstjenestens fagsystem som inkluderer elektronisk

pasientjournal, og som benyttes på nettbrett når helsehjelp utføres. Ansatte vil til enhver tid ha

tilgjengelig og oppdatert pasientjournal når de er ute på oppdrag. Mobil omsorg legger til rette for en

mer effektiv arbeidsdag, og vil kunne bidra til økt opplevd kvalitet for brukerne og pasientsikkerhet.

Effektiviseringen vil også medføre at frigjort tid kan benyttes til mer tid hos brukerne. Her er det

muligheter for økt brukermedvirkning, ved å planlegge og evaluere planer og tiltak i samarbeid med

brukeren, der det gir økt mestring for bruker. Mobil omsorg ble tatt i bruk januar 2014 og utbredes i

hele helse – og omsorgstjenesten der helsepersonell utøver tjenester i brukers hjem.

102

E-helse og IKT-løsninger.

Bruk av digitale verktøy har etter hvert blitt en selvfølgelighet i helse- og omsorgstjenestene. Det er

behov for kontinuerlig fokus på opplæring, effektiv bruk (og gjenbruk) av data, lokal tilpasning av

systemene og integrasjon mellom ulike systemer. Det arbeides kontinuerlig med fokus på ansatte,

systemer og mot leverandører. Teknisk og faglig utvikling må gå parallelt. Stadig nye løsninger,

metoder og systemer medvirker til at helse- og omsorgstjenestene til enhver tid må være en

pådriver, og holde seg oppdatert, blant annet innen temaene e-helse, m-helse (mobile løsninger

både for innbyggere og helsepersonell), IKT, telemedisin og e-læring.

Det er stor satsning på IKT og e-helse også på nasjonalt nivå. Mange pågående og planlagte

prosjekter/utviklingsarbeid vil ha påvirkning også for Larvik kommune. Som eksempel kan nevnes

kjernejournal, felles legemiddelopplysninger og e-resept. Dessuten skal standarder (f eks innen

legemiddelfeltet og velferdsteknologi) utvikles/forbedres, og det skal igangsettes en nasjonal

satsning på kodeverk og terminologi for å understøtte bruk og gjenbruk av data i IKT-

systemene/fagsystemene. Larvik kommune støtter og deltar aktivt i flere av disse

satsningsområdene.

E-læring gjør seg stadig mer gjeldende, og det utprøves nå e-læringsprogram innen

legemiddelhåndtering. Det vil fremover vurderes om, og innen hvilke temaer, e-læring vil være en

hensiktsmessig metode for kompetanseheving. Kjøp av ferdige program er aktuelt, men også å

utvikle egne, tilpassede program kan være formålstjenlig. Dette må vurderes ut fra tema,

kvalitet/tilgjengelighet og økonomi.

Ulike IKT-løsninger er tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene. Først og fremst gjelder dette

fagsystem som inkluderer pasientadministrasjon, forvaltning og pasientjournal til internt bruk.

Elektronisk meldingsutveksling er etablert mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten (Sykehuset

i Vestfold) og fastleger (i Larvik/Sandefjord). Antall partnere forventes å øke på sikt, og meldinger

sendes kryptert og sikkert over Norsk helsenett. System for arbeidstidsplanlegging (GAT) er i bruk, og

det er også tatt i bruk nettbaserte system for beslutningsstøtte (eks Praktiske prosedyrer i sykepleien

- PPS).

103

5.3 Medborgerskap og brukerstyring

Medborgerskap

En endring i offentlige tjenester kan bare skapes sammen med innbyggerne. Det må bygges på

egenansvar og tillit til at folk vil ta ansvar og delta aktivt i fellesskapet, ikke bare gjennom offentlige

ordninger, men ved å stille opp og gjøre en forskjell for hverandre i det daglige. Slikt ansvar gir seg

uttrykk både i organisert deltakelse i frivillige organisasjoner, samvirketiltak, velforeninger,

brukerorganisasjoner og i mer uformell innsats i lokalsamfunnet, familie og sosialt nettverk. Det

bygger også på tillit og solidaritet mellom generasjonene.

Framtidas velferdssamfunn krever en ny, annerledes og mangesidig forståelse av sosialt

medborgerskap. Forholdet mellom innbyggerne og kommunal sektor innebærer i større grad enn

tidligere, at rettigheter og plikter, personlig ansvar og valg, deltakelse og selvstendighet blir satt i

fokus på samme tid47.

Medborgerskap innebærer mer enn forbruk av offentlige ytelser. Samfunnets fellesskapsløsninger

forutsetter at vi også tar ansvar for oppbygging og utforming av tjenestetilbudet og har en rolle både

som aktive produsenter og konsumenter. Befolkningen må ikke bare bli sett på som en del av

problemet, men også som en del av løsningen. På denne måten blir vi alle:

Ikke bare bærere av problemet, men også en del av løsningen.

Aktivt medansvarlige til at forventningene til tjenestetilbudets kvalitet og omfang blir mer

realistiske.

Deltakende i det å kunne ta vare på oss selv og andre, slik at ikke alt må overlates til

profesjonelle fagutøvere.

Sterkere brukerinnflytelse og medborgerskap er derfor viktige forutsetninger for framtidas

omsorgsfellesskap.

Brukermedvirkning på systemnivå

Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10 har kommunen plikt til å sørge for:

at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse-

og omsorgstjenester.

at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester, etablerer systemer for innhenting av

pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.

alle kommuner skal ha et eldreråd og et råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

(særlovsutvalg).

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er en representasjonsordning for å sikre god

brukermedvirkning. Formålet med eldreråd er å sikre eldre innflytelse i saker som gjelder levekårene

for eldre. Innvandrerrådet er sentralt for å sikre medvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenseter

for innvandere. Larvik kommune har i tillegg valgt å ha et ungdomsråd. Ungdomsrådet skal være

høringsinstans i alle saker som angår ungdom. Helse- og omsorgstjenestenes innretning for framtida

47

Hvinden og Johansson, 2007

104

vil være av stor betydning for ungdom både med hensyn til tjenestene for barn og unge, men og av

hensyn til tjenester for eldre. Framtidas helse og omsorg handler om ungdommens framtid.

Viktige arenaer for brukerdeltakelse er møter, høringer og prosjekter. I tillegg til de kommunale

rådene er det ønskelig å legge til rette for brukerdeltakelse i innovasjonsarbeidet, prosjekter eller i ad

hoc-utvalg, med deltakere som har erfaring fra en spesifikk tjeneste, livssituasjon,

funksjonsnedsettelse og liknende - og klokskap til å se egne erfaringer i lys av andre perspektiver.

Brukerstyring på systemnivå

Brukerstyring på systemnivå innebærer å overføre makt og styringsmuligheter til brukerne.

Brukerstyrte ordninger eller virksomheter etableres i mange land, og blir ofte drevet fram av unge

mennesker med funksjonsnedsettelse som vil ha styring med tjenestetilbudet og tar eierskap til både

botilbud, driftsorganisasjon og arbeidsplass. Det er grunn til å anta at de etter hvert vil få følge av

den nye eldregenerasjonen som har andre ressurser å møte alderdommen med, og ikke vil finne seg i

å bli satt på sidelinjen.

Denne utviklingen kan også stimuleres gjennom en tjenesteutøvelse som baseres på empowerment

eller myndiggjøring. Da handler det om å mobilisere og styrke folks egne krefter, og å nøytralisere de

kreftene i systemet som skaper avmakt. Slik egenkraftmobilisering skal styrke enkeltindivider og

grupper slik at de selv kan endre den situasjonen de befinner seg i, og bidra til at de kan komme i

posisjon til å ta styring og delta i beslutninger som berører egen livssituasjon og egne levekår.

Brukermedvirkning på individnivå

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1regulerer brukerens rettigheter:

Brukeren har rett til å medvirke ved valg av tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og

behandlingsmetoder.

Det skal i stor grad vektlegges hva brukeren mener ved utforming av tjenester etter pasient-

og brukerrettighetsloven.

Det å anvende brukerens egne erfaringer og kunnskap om sin tilstand sammen med faglig

kompetanse kan øke treffsikkerheten i forhold til å sette inn virkningsfulle tiltak. Brukermedvirkning

på individnivå bør forstås som et samarbeid og en dialog mellom brukere og fagfolk der de har ulike,

men likeverdige roller og der de har ulike, men likeverdige kunnskaper. Å støtte opp om den enkelte

brukers ressurser og mestringsevne er et mål.

Individuell plan skal sikre brukermedvirkning for brukere med behov for langvarige og koordinerte

tjenester. Noen brukere er som følge av for eksempel kognitiv svikt eller alvorlig sykdom i en ekstra

sårbar situasjon. Det er viktig å legge spesielt til rette for størst mulig grad av brukermedvirkning for

disse gruppene. Barn og unges rett til å medvirke er et annet viktig utgangspunkt.

5.3.1 Strategier Larvik kommune skal tilrettelegge for bred, åpen og tilgjengelig medvirkning.

- Videreutvikle samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og frivillige.

- Videreutvikle arenaer for innbyggerdialog og refleksjon for å fremme

medborgerskap.

- Prøve ut og utvikle nye metoder for brukermedvirkning.

105

Videreutvikle og prøve ut nye modeller for brukerstyring (eksempel: Trygghetsavdelingen,

OmFu-App).

En ny pedagogisk tilnærming for å videreutvikle nettverksmøter og nettverkskartlegging

- Arena for læring og utvikling av brukerens, pårørende og fagpersoners kompetanse

- Styrke brukerens medvirkning og mobilisere de ressursene som finnes i nettverket

for utvikling av gjensidig helsefremmende og mestringsskapende relasjoner.

Måle brukertilfredshet.

106

Definisjoner og beskrivelse av sentrale begreper

Begrep Definisjon/Beskrivelse Kilde

Bærekraftig

Begrepet bærekraftig utvikling kan defineres som ”en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987:42.

Forebyggende helsearbeid

Mål for det sykdomsforebyggende arbeidet er å forhindre eller bremse utvikling av sykdom ved å redusere nivået av kjente risikofaktorer hos personen selv eller i miljøet.

http//www.forebygging.no

..primær- forebyggende…

Har som mål å forhindre at problem, skade eller sykdom oppstår i befolkningen. Vellykket primærforebyggende innsats vil føre til en reduksjon i antall nye sykdomstilfeller.

Prop 91 L 2010-2011

..sekundær forebyggende…

Har som mål å avdekke sykdom eller sykdomsrisiko før det kommer symptom på sykdom, samt å redusere følgene av sykdom som har blitt diagnostisert.

Prop 91 L 2010-2011

..tertiær- forebyggende…

Har som mål å hindre at konsekvenser av sykdom og funksjonshemning medfører ytterligere plager for dem det gjelder. Grensegangen mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud er i praksis ofte uklar.

Prop 91 L 2010-2011

Habilitering Forstås på samme måte som rehabilitering, men dreier seg om tiltak rettet spesielt mot barn eller voksne med medfødte eller tidlige ervervede helse- og/eller funksjonsproblemer.

Helse- og omsorgstjenesteloven med departementets merknader. Medlex Norsk Helseinformasjon 2011.

Helsefremmende arbeid

I en helsefremmende tilnærming tar man utgangspunkt i det som er bra og bygger videre på de ressurser som allerede er til stede.

http://www.forebygging.no

Hjemmerehabilitering Et samlebegrep for rehabilitering og egenmestring i hjemmet, som kan bestå av: dagplasser, rehabiliteringsteam til brukere med behov for tverrfaglig innsats samt hverdagsrehabilitering.

Se kapittel 4.4

107

Begrep Definisjon/Beskrivelse Kilde

Hverdagsmestring Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt.

«Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering» ved prosjektgruppen Hverdagsrehabilitering i Norge, Norsk sykepleierforbund, Norsk ergoterapeutforbund, Norsk fysioterapeut forbund. 28. 09.2012.

Hverdagsrehabilitering De ansatte arbeider sammen med, og ikke for, den enkelte bruker. Hensikten er å understøtte den enkelte brukers evne til å mestre eget hverdagsliv og dermed utsette eller redusere behovet for tjenester fra kommunen. Metodikken bygger på det ideologiske grunnlaget» hverdagsmestring».

Se kapittel 4.4

Innovasjon

«Innovasjon er prosessen med å utvikle nye idear og realisere dei slik at dei gjev meirverdi for samfunnet (…) det skal vere noko NYTT for kommunen, det skal vere NYTTIG, og det skal vere NYTTIGGJORT.»

«Nye vegar til framtidas velferd», Regjeringa sin strategi for innovasjon i kommunesektoren. Kommunal – og regionaldepartementet, 2013.

Likemannsarbeid Likemannsarbeid hjelp til selvhjelp og foregår mellom mennesker som er i samme situasjon. Utgangspunktet er at én av dem som inngår i samhandlingen har mer bearbeidede erfaringer enn de andre. Denne personen kalles likemannen.

Helsedirektoratet Likemannsarbeid for attføring og arbeid IS 1737

Migrasjonshelse Flytteprosesser medfører en rekke små og store endringer, både for enkeltindivider, grupper og for avsender- og mottakersamfunnene. Mange av endringene er direkte knyttet til helse og helsetjenester.

Mighealth.net

Et informasjonsnettverk om helse og helsetjenester for migranter og minoriteter i Europa.

Kompetanse Besitte nødvendige kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger for å mestre oppgaver og nå mål.

Lai (1997).

108

Begrep Definisjon/Beskrivelse Kilde

Lavterskeltjenester Gi direkte hjelp uten henvisning, venting og lang saksbehandling. Være tilgjengelig for alle med personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål. Høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukernes ønsker/ behov.

Helsedirektoratet

Rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse sosialt og i samfunnet.

Forskrift 2011-12-16 nr 1256: forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator.

ROP lidelser «Ruslidelse og psykisk lidelse” er en samlebetegnelse for samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Selv om det her brukes begrepet ROP-lidelse, har de fleste også somatiske lidelser i tillegg.

Helsebiblioteket

Somatikk «Det som tilhører kroppen». Det fysiske. Wikipedia