Kordirigenten nr. 2 - 2006

Innhold Leder 2

Vervekampanje 3

Denne fungerer i mitt kor 4

Årets barnekordirigent 5

Eksklusivt intervju med 6 komponisten Steinar Eielsen

Ti spørsmål til 8 Bosse Johansson

Midt i musikken - 9 Ragnar Rasmussen

Kongressen i Stavanger 10

Kongressprogram 11

Påmeldingsskjema 12

Om 4 folketoner, 13 vuggesanger og inspirasjon

Körlederkonventet i 16 Malmö

Info 17-20

Stadig optimist! Så er påmeldingen til høsten kongress i gang. Det er allerede flere dirigenter som har meldt seg på, noe som er veldig gledelig fra vår side. Det gikk knapt en dag før den første deltager var påmeldt, og det må være rekord.

Jeg håper mange dirigenter, både medlemmer og ikke-medlemmer, finner veien til Stavanger i september. Da ikke bare for å oppdatere seg faglig med det Bosse og Ragnar har å tilføre, men også for det sosiale. Det er likeså viktig å møte andre dirigenter for å knytte kontakter og høste erfaringer. Vel møtt!

Fonoko har fornyet hjemmesidene sine med innloggingsmuligheter for medlem-mer. Det vil si, når du logger deg inn kommer du til din egen side med dine personlige opplysninger som navn, adresse, telefon, mai-ladresse, hvilke kor du dirigerer osv. Stemmer ikke disse opplysning-ene vi har om deg, er det ikke vanskelig å forandre på dette. Trykk på knappen ”endre” og du kommer til et skjema der du skriver inne dine nye opplysninger. Dette skjemaet sender de nye opplysningene til vår database.

For oss som jobber i styret er dette et verktøy som skal lette vårt arbeid med å oppdatere medlemslistene. Derfor oppfordrer jeg alle medlemmer, som har tilgang til internett, til å sjekke sin profil, slik at vi har din rette adresse. Det er veldig trist hvis vi mister kontak-ten, og at du ikke får motta Kordirigenten.

Jeg ønsker alle en riktig fin sommer!

Ketil Jule Bjørnstad Belsaas, leder

Fonoko Postboks 440 0103 OSLO Ansvarlig utgiver: Foreningen Norske Kordirigenter Ansvarlig redaktør: Ketil J. B. Belsaas Faglig redaktør: Britt Sjøvaag Grafisk formgivning: Ketil J. B. Belsaas Trykk: Caspersens Trykkeri A/S Opplag: 500 Foreningen Norske Kordirigenter tar forbehold om endringer og trykkfeil.

Siste frist for innlevering av artikler og innlegg til neste Kordirigenten er 1. august 2006.

Styret

Leder: Ketil J. B. Belsaas, mobil: 917 21 936 e-post: [email protected] Nestleder: Jon Fylling, tlf.: 69 26 96 30, mobil: 924 81 975 e-post: [email protected] Styremedlemmer: Ida Baalsrud, tlf.: 31 28 82 20, mobil: 907 61 649 e-post: [email protected] Signe Lise Holm, tlf.: 32 72 47 47, mobil: 926 84 477 e-post: [email protected] Britt Sjøvaag, tlf.: 33 39 26 96, mobil: 992 63 996 e-post: [email protected] Varamedlemmer: Roger Martin, tlf.: 56 33 00 13, mobil: 988 27 704 e-post: [email protected] Grete Wennes, tlf.: 73 52 04 47, mobil: 930 87 740 e-post: [email protected]

Kordirigenten nr. 2 2006 3

Gode argumenter for å bli medlem! Foreningen Norske Kordirigenter er en organisasjon som er til for dirigen-ter! Her finner du dirigenter fra den helt "ferske" til den mer "garvede". Dirigenter som er høyt utdannede, og de som er selvlærte. Blant våre medlemmer finner du dirigenter som dirigerer kor i alle kategorier. Noen dirigerer bygdekor, høyskolekor, arbeiderkor, kirkekor, barnekor, hvor de mest ihuga dirigentene dirigerer flere av disse korene.

Kongressen Disse ulikhetene ser FONOKO på som en ressurs, for på FONOKO's kong-resser møter du alle disse dirigentene. På kongressene lærer vi av hver-andre på en inspirerende og hyggelig måte. Kongressen er FONOKO's store samling hvert år. Den avholdes hver høst forskjellige steder i Norge. Kongressen er et møtested for dirigenter som søker kunnskap og erfaring fra kollega-er, samt bli oppdatert via forskjellige kurs som legges opp hvert år.

Cantandoavtalen En av medlemsfordelene i Fonoko er den gode avtalen med musikkforlaget Cantando. Les mer om den nye avtalen på våre hjemmesider www.fonoko.no.

Styret Styret i FONOKO består av kordirigenter som har erfaring innenfor det faglige og det politiske. Dette gir en egen faglig tyngde som kommer medlemmene til gode. Kongressen er styrets store mål hvert år, og jobber utrettelig med å skaffe instruktører til Kongressen på et nasjonalt og internasjonalt nivå.

www.fonoko.no På FONOKO's hjemmesider finner verktøy som kan være nyttige for deg som dirigent. Du vil også finne informa-sjon om kurs og studietilbud. Vi har også opprettet et dirigentforum på våre hjemmesider hvor medlemmer kan delta med sine kunnskaper og erfaringer, samt finne hjelp til dirigentarbeidet.

Vinn en gratis kongress med opphold i 2006 FONOKO er i vekst, og vi vil gjerne være et tilbud til ALLE korledere i Norge! Derfor vi gående en ver-vekampanje hvor du kan være den heldige vinner av et gratis opphold på årets Kongress i Stavanger 8.—10. september. For å delta i trekningen av premien må du verve minst tre dirigentkollegaer. Siste frist for å verve nye medlemmer og for å delta i kampanjen er 1. juli 2006.

Om en stund vil du som er medlem av FONOKO motta en e-post for videreforsendelse. Her oppfordrer du dine dirigentkollegaer til å melde seg inn i FONOKO, og har selv muligheten til å vinne gratis kongress med opphold. Verv tre kollegaer, og du er med i trekningen! Skjema for vervekampanjen finner du på våre hjemmesider www.fonoko.no.

4 Kordirigenten nr. 2 2006

Gutta står vaklende på kortrappene – klemt sammen til det ytterste fremme i kirkerommet. De brede skuldrene blir tvunget smale. Vi er klare! Klare for ”å reise kjerringa”, som gutta bruker å kalle det. Konserten i går med glade drikkeviser har vi friskt i minnet. De ble ikke særlig glade. Klangen i det knusktørre lokalet gjorde sitt for at stemmegruppene mistet lyd-messig kontakt med hverandre og etter noen

første sure toner virket det som om toget måtte bare få gå. Og det gjorde det – det duvet fremover, eller kanskje bakover – som det sikkert opplevdes av de få publikummerne på plass. Tonene som kom hadde ing-en retning – ingen mening heller. Det var en av de konsertopplevelsene du i etterkant håpet du ikke var med på – at det kanskje bare var en drøm som det går an våkne opp av. Men som med mannskor flest – be-står også mitt kor av herlige optimister med et upåkla-gelig pågangsmot og vilje til å prestere. Denne dagen er en helt annen enn gårsdagen. I dag skal vi synge Ave Maria.

Stemningen er til å ta og føle på. Det er forventning i lufta. Og med den følger den usedvanlige verdifulle konsentrasjonen. Etter de første nølende blikkene, løf-ter bassene seg selv og oss andre med sine vare, men energifulle toner. Koret reagerer momentant – noe er i ferd med å skje – noe fint. Staffettpinnen som 2.bassene rekker til resten av koret er ikke til å ta feil av – her må det bare fullføres i samme stil! Usikkerhe-ten er borte, gårsdagen glemt – nå vet vi hva vi skal gjøre! Det er bare å la musikken ta oss – helt og fullt. Og det gjør den – minutter flyr av gårde med fullendte klangbilder og intensitet. Det er da det gjør så godt å synge i kor. I mannskor!

Sjelden finner vi slike fullkomne arrangementer for mannskor. For oss som ikke bare driver med nasjonal-romantisk nostalgi, er det velkjent at arbeidet med å finne passende repertoar er både tidkrevende og vans-kelig. Det er den enkle formen, den logiske oppbyg-gingen og det rike klangbildet som gjør stykket like egnet for amatører som profesjonelle. Verket er skre-vet for 7-stemmig mannskor som enten kan utgjøre to mannskor eller en solotersett og firestemt mannskor og selv har jeg god erfaring med det siste. Mitt

mannskor består av ca. 50 mann, med velvoksne stemmer og ustødig notekunnskap. Innimellom rekke-ne finnes det likevel noen gullstruper som godt kan trekkes frem en gang i blant – og her har de mulighe-tene til å synge seg synlige.

Første del, som gjentas tre ganger, starter hver gang med choraliter, unisone solopartier, først for bassene, deretter tenor 2, og til slutt tenor 1. Jeg har valgt å la hele stemmegruppen synge sammen, noe som skaper utfordringen i å synge unisont i stor gruppe. Ikke uventet må det legges ned et betydelig arbeid med å få disse partiene rene, men det er ofte verd strevet – det skaper god intonasjonslæring. Første del drives fremover med store variasjoner i styrkegrader og byg-ges gradvis opp til små betydningsfulle klimaks. Det er likevel siste del som byr på de store høydene – klang-messig og lydmessig, og hvor vi litt slutt tas med inn i en kanolignende, gripende avslutning.

Stykket Ave Maria (Angelus Domini) ble skrevet i 1964, men ble først virkelig populær etter en innspil-ling 30 år senere. Biebls arbeid med amerikanske kor-dirigenter, og ikke minst innspillinger med amerikans-ke kor, gjorde han svært populær ”over there”. Etter 2-verdenskrig, hvor han var krigsfange hos nettopp amerikanerne, arbeidet han som kirkemusiker og som lærer for kordirigenter i nærheten av Munchen og har naturligvis også hatt en enorm påvirkning på tysk kor-sang, både gjennom sine komposisjoner og sin dirige-ring. Fra 1959 ble han direktør for Avdeling for kormu-sikk ved Bayerischen Rundfunk frem til han gikk av i en alder av 65. Han fortsatte likevel å komponere nes-ten helt frem til han døde 95 år gammel. Det går an å ønske seg et like langt korliv.

Siste tone sitter som et skudd – selv i en pianissimo. Jeg lar klangen henge før jeg lar stillheten overta. Nå er blikkene i koret langt fra usikre – de stråler! Sakte men sikkert brer smilene seg utover i rekkene. Og det med god grunn – de har nettopp levert 10 minutter med opplevelse.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale Franz Biebls Ave Maria for mannskor.

Mannskorrepertoar på sitt beste: Ave Maria av Franz Xaver Biebl (1906-2001)

Tek

st:

Gre

te W

ennes


Lørdag måtte Liv Hugstmyr Særheim setja seg ned, og koret måtte ta ein vogge-sang for henne. Det var då ho vart utnemnt til Årets barnekordirigent 2005.

PRIS: - Her opplever eg at eg får brukt talentet mitt. Eg opplever å oppnå resultat og føler at eg lukkast, seier ein glad vinnar. - Eg har jo halde på lenge, seier ho. Så får ho klemmar og gratu-lasjonar frå dei som går forbi, frå sangarar og foreldre.

Det einaste skåret i gleda er at ho hadde fø-reslått ein annan kandidat til prisen, er litt skuf-fa på hennar vegne, og ikkje heilt veit korleis ho skal få fortalt til henne at ho vann sjølv.

Sidan 1974 har Liv Hugstmyr Særheim halde på med koret som då heitte Sandnes kulturskoles barnekor, så ungdomskor, så heitte det Voci Fresche og no Viva. Både hovudkoret og juniorkoret dirigerer ho. - Me har jo etter kvart merka oss ut både nasjonalt og interna-sjonalt, seier ho.

Om filosofien bak arbeidet seier 60-åringen: - Alle har ein sangstemme. Det gjeld å bli så trygg på seg sjølv at du vågar å sleppa den ut. Mange synest det er flaut, men det gjeld å gløyma seg sjølv så stemmen kan bli forløyst. Det tar tid, og kanskje det ikkje skjer medan dei syng i koret mitt, men kanskje eg legg grunnlag for at det kan skje seinare.

Norges barne- og ungdomskorforbund hadde lederkon-

feranse på Sola i helga. Det var lørdag, då koret Viva heldt konsert for konferanse-deltakarane i Sola ruinkir-ke at dirigenten vart overraska med pris. I grunngje-vinga står det blant anna at Liv Hugstmyr Særheim sitt arbeid ikkje berre handlar om musikalske resultat, men like mykje om å byggja opp eit velfungerande felles-skap med trygghet og respekt for kvarandre. Det står at dirigenten har stor evne til å begeistra sangarane sine og at det er spesielt for koret i dag med frimodig-het og sterk utstråling i kombinasjon med scenisk gle-de og stor kunstnerisk vilje.

Norges barne- og ungdomskorforbund (NOBU) har 7800 medlemmar fordelt på 220 barne-, ungdoms- og studentkor over heile landet. Prisen er diplom og 10.000 kroner.

(Artikkelen er hentet fra Stavanger Aftenblad)

Tek

st:

Rei

dun G

um

esta

d

Fonoko gratulerer Liv H. Særheim med utmerkelsen!

ÅRSMØTE I FONOKO Styret kaller med dette inn til årsmøte på Bjergsted i Stavanger fredag 8. september kl.17.30. Saker som ønskes behandlet av årsmøtet må være styret i hende innen 4. august. Årsmøtepapirer vil bli sendt medlemmene på forhånd.

Vel møtt til kongress og årsmøte!

Styret i Fonoko


Hvor henter du inspirasjon fra når du skal skrive et korstykke?

Først – rent konkret forelig-ger det som regel en bestil-ling. Det meste av det jeg har skrevet er bestillings-verk. I bestillingen ligger en del føringer; selvsagt type

kor og ”besetning”, og om det skal være profant eller sakralt verk. I kontakt med dirigent/musikalsk leder prøver vi å definere en vans-kegrad, gjerne ut fra hva koret tid-ligere har sunget, enten av mitt stoff eller andres. Det kan også foreligge ønske både om en konk-ret tekst eller ”type” tekst fra be-stiller.

Ofte er det tidkrevende å finne tekst; jeg må finne en tekst jeg ”tenner” på og som samtidig opp-fyller ønskene fra bestiller. Men når teksten er valgt, ligger inspirasjo-nen først og fremst i selve teksten. Målet er at musikken skal gjenspei-le og utdype og helst forsterke tekstens innhold og stemning.

Det er ikke alltid jeg ”begynner forfra” på en komposisjon; like gjerne midt inne i teksten eller i avslutningen for å finne stemning-en – det være seg dramatiske eller innholdsmessige høydepunkt, eller mer ”reflekterende” tekstdeler, og så utvikle motiv og tema fra dette. Jeg prøver å etterstrebe enhet, men samtidig også kontraster. Det er viktig for meg at lytteren kan ha mulighet for å ”følge” forløpet.

Hva tenker du om de fysiske forut-setninger vanlige korister i Norge har? Hvilke hensyn må du som komponist ta?

”Vanlige korister” er vel et noe dif-fust begrep? Slik jeg opplever det blir det stadig flere kor av ”vanlige” korister som holder høyt nivå. Det kan en blant annet se på deltagelse og nivå ved de ulike korkonkurran-ser. Så langt jeg registrerer, arbei-des det godt og målrettet i svært mange kor med ”vanlige korister” for å høyne kvaliteten.

Etter hvert får vi flere og flere kor med mer ”skolerte” sangere som er kapable til å ta på seg større tek-niske og musikalske utfordringer. For en komponist er jo dette inter-essant fordi en står friere i utfor-mingen av et korverk.

De fleste av mine komposisjoner krever nok kor på et ”rimelig” høyt

nivå; til dels svært høyt nivå. Unn-taket er barnekor; her gjør jeg stemmene så sangbare som mulig og legger heller litt mer avansert i akkompagnementet.

Som nevnt er det meste av det jeg

skriver bestillinger, og bestillerne er som regel i toppskiktet. Og med det høye nivået trenger jeg faktisk ikke tenke så mye på vanskegrad. I tillegg definerer som sagt bestiller ofte nivået til en viss grad selv. Selvsagt ligger det en god del erfa-ring bak det jeg skriver, og jeg me-ner jeg kan ganske mye om de uli-ke kortyper som ”medium” slik at det – på tross av høy vanskegrad – skal ligge godt til rette for stemme-g r u p p e n e . L i n j e f ø r i n g /stemmeføring gjør at det gjerne ikke er så vanskelig som det høres! Dessuten prøver jeg å gi sangerne ”holdepunkter” slik at de ved å lyt-te til de øvrige stemmer lettere kan orientere seg i klangbildet.

Når det gjelder arrangementer, varierer jeg imidlertid fra det helt enkle til det ganske vanskelige, og jeg tror kor på alle nivåer vil kunne finne stoff i min produksjon som er overkommelig.

Hva er din favorittbesetning?

Jeg er egentlig ”altetende” og skri-ver for alle typer besetninger, men ”like stemmer” fascinerer meg en god del; altså kvinnekor og mannskor; kanskje fordi det er

Møt komponisten

Steinar Eielsen Steinar Eielsen bor i Sandnes, og mange kor har sunget hans komposisjoner og arrange-menter. Hans komposisjons-produksjon er hovedsaklig knyttet til kor. Han arbeider som frilans musikkarbeider, hovedsaklig med komposisjons- og arrangements-bestillinger og som korinstruktør for alle typer kor. Vi møter Steinar på Kongressen i Stavanger i septem-ber.

Tek

st:

Ida

Baal

srud

Jeg er egentlig ”altetende” og skriver for alle ty-per besetninger, men ”like stemmer” fascinerer meg en god del; altså kvinnekor og mannskor; kanskje fordi det er mest krevende å skrive for og å få til å klinge.


mest krevende å skrive for og å få til å klinge.

Jeg skriver også en del for Sandnes Klarinettkor – en fabelaktig beset-ning med et enormt omfang, og litt for fløyteensemblet ved MDD-linja Lundehaugen vgs., der jeg har en stilling.

Har du noen komponist som forbil-de?

Egentlig ikke, men Knut Nystedt har betydd mye for meg. Jeg fikk anledning til å studere med ham privat til og fra i noen år tidlig på 80-tallet. Det var selvsagt svært lærerikt og inspirerende. Jeg må vel egentlig takke ham for at jeg i det hele begynte å komponere. Jeg ba opprinnelig om å få ta noen timer i arrangering hos ham. Til da hadde jeg bare gjort arrangementer; en-del av disse sendte jeg ham. Etter første time fikk jeg ”beskjed” om å komme tilbake med en komposi-sjon!

Ellers er jeg også begeistret for engelske korkomponister – fra alle epoker.

Er det noe spennende på gang på Stavanger-kanten for tiden?

I det store og hele ”rusler og går det” vel slik som før. Men én ny-skapning er det: Etter en jubi-leumskonsert med mannskoret Sandneskameratene før jul, der koret også hadde invitert tidligere sangere fra Kvinnekoret Concentus til å delta i endel fellesnumre som korene hadde i den tiden jeg diri-gerte, ble det tatt initiativ til et – skal vi kalle det – ”veterankor” med utgangspunkt i tidligere sangere i disse korene, men selvsagt med anledning for andre også til å delta. Premisser for å bli medlem er at en har sunget i kor på ”rimelig” høyt nivå og at en kan klare det meste av stemmeøving på egen hånd. I utlysningsteksten opererte vi med ”fra minus 50 til 70 pluss”. Interes-sen har vært så stor at det er ven-teliste! Dette står noe i kontrast til avisuttalelser fra endel dirigenter i området som har problemer med rekruttering.

Og for egen del er det inspirerende å dirigere kor igjen etter nærmere 15 år uten fast dirigentfunksjon.

Ellers er det kjekt å registrere at Sandnes Kulturskoles Kor ”Viva” er invitert til årets ISME-kongress i Malaysia, at korene i Stavanger Domkirke holder sitt vanlige høye nivå, likeså Kvinnekoret Concentus i Sandnes, at Stavanger Symfonior-kesters Kor får gode kritikker. Mye mer kunne nevnes, men slik jeg registrerer det, gjøres det mye flott korarbeid i regionen over et stort spekter av ”korsjangre”.

I tillegg har jo Fonoko lagt sin kongress og Norges Korforbund sin samling hit; det er til inspirasjon for både dirigenter og sangere.

I et lengre perspektiv kan det bli svært spennende i og med at Sta-vanger/Sandnes er utpekt til kul-turhovedstad 2008. Dersom planer som er lagt får bevilgninger, kan det få stor betydning for kulturlivet i regionen generelt, men også for kor. For egen del er jeg involvert i et større prosjekt som kan bli svært inspirerende dersom det blir tatt med i det endelige programmet som vel skal fastsettes med det første.

Er det noe spesielt positivt for din egen del du vil nevne?

På den positive siden kommer jo det jeg har nevnt med at jeg er ønsket som dirigent igjen.

På grunn av sykdom har jeg de sis-te årene ikke vært så produktiv som jeg hadde regnet med, for jeg har mange planer og mange fore-spørsler. Men jeg håper jo at dette bedrer seg.

Jeg har blant annet enn interessant forespørsel fra det tyske Frauen-chor Cant’Ella; et av Tysklands fremst kvinnekor. Koret har sunget flere av mine komposisjoner. I fjor var jeg invitert til et seminar med koret i Saarbrücken for å presente-re mine verk, der jeg også dirigerte deler av to konserter. Et av verke-ne var ”Vandrestjerner” til tekst av Åse-Marie Nesse – som koret syng-er på norsk og også har spilt inn på CD.

Det er forøvrig også spesielt at net-topp dette verket selger i Japan! Bare i år har forlaget Cantando eks-pedert langt over 100 eksemplarer, i fjor noe tilsvarende. Av NCB-avregningen går det fram at verket også er innspilt på CD der. Jeg har ikke klart å få tak i eksemplar fra Japan; det hadde jo vært artig å høre hvordan de løser ”språket”!

Det at kor som f.eks. Cantus i Trondheim og Kvinnekoret Concen-tus i Sandnes bestiller verk, er en stor oppmuntring og inspirasjon.

Ellers har jeg fått gjort et par-tre instrumentalverk de siste årene, hvilket også selvsagt er stimuleren-de.

Gledelig er det også at det ser ut til å bli mindre av den ulovlige noteko-pieringen som forekommer i Kor-Norge. Det betyr jo at det kan bli produsert mer av den type stoff som faktisk kor etterspør. Når det gjelder TONO-innrapportering, henger nok en god del kor fremde-les etter.

Men akkurat for øyeblikket gleder jeg meg over våren, til sommeren og til høstens Fonoko-samling.

Steinar Eielsen har mye på hjertet. Han kommer på Kongressen 2006, og skal fore-lese om sine musikk og komposisjoner. Han håper mange Fonoko-medlemmer finner veien til Stavanger i september.


Ti spørsmål til

Bo Johansson Bosse Johansson skal ha masterclass på kongress, hvor han skal jobbe med ungdomskoret Viva fra Sandnes kulturskole. I detter intervjuet kommer vi litt mer inn på hans liv, tanker og filosofi.

Ser du fram emot att vara med om den norska dirigent-kongress i Stavanger?

- Ja,verkligen! Alltid kul att träffa kolleger från andra länder och konstatera att vi är väldigt lika.

Hur mycket har den svenska körledarföreningen betydd för dej och din verksamhet? - Körledarföreningen är mycket viktig för väldigt många svenska kördirigenter. Vårt jobb är ju väldigt ensamt. Därför är det skönt att upptäcka att jag inte är ensam med mina problem! Problemet på konventen är att hinna gå på alla fina arbetsbodar när det finns så mycket att prata om med alla gamla vänner!

Du har för tiden ingen fast blandad kör. Är det ett medvetet val? - Jag hade Bromma Kammarkör i 23 år. En s.k.vuxenkör som specialiserade sig på ny musik. Jag tröttnade på alla vuxenkörproblem med tjänsteresor,barnvakter och alla andra prioriteringar: Sådant finns inte i min Flickkör. Men jag s a k n a r d e o f ö r u t s ä g b a r a repetitionerna med ny musik även om vi ständigt sjunger ny musik i Flickkören.

Berätta litet om Adolf Fredriks Skola.

- Den grundades 1939 av Hugo Hammarström . Huvudsyftet var att få fler pojkar att sjunga. Idag söker 1000 barn i åldern 10 år. Efter en musikalisk test tar vi in 180 elever i 6 parallella klasser med 30 elever i varje klass (12 pojkar och 18 flickor). Varje klass är en fungerande kör. Eftersom vi har 36 klasser från årskurs 4 t.o.m

årskurs 9, så har vi 36 körer på skolan. Världens största körskola! De mest talangfulla sjunger i Gosskören eller Flickkören. Adolf Fredriks Flickkör startade jag 1971 och leder den fortfarande. Flickorna blir äldre och äldre och måste sluta när de är 15 år. Jag blir bara yngre och yngre och får vara kvar. Det är här l i g t ! Läs mer på :(www.afgirlschoir.net) Eleverna har 5 timmar musik varje vecka. Skolan gör ett mycket stort antal konserter varje år och har ett nära samarbete med Operan och Konserthuset.

Varför är det v ik t igt at t b a r n k ö r l e d a r e o c k s å k a n dirigeringshantverket? - Den frågan ska jag besvar på kongressen! Ett svar kan vara att en barnkörledare är inte en fritidsledare med musikintresse. Barnkörledare borde ha samma status som s.k. vuxenkörledare eller orkesterdirigent. I Sverige har man högre status om man är dirigent för en usel orkester än en dirigent som har en barnkör på internationell nivå! Hoppas att det

är annorlunda i Norge!

Viktiga metodiska skillnader i körarbete med barn gentemot vuxna? Fins dom? - Det finns nog. Jag har bara inte upptäckt dom efter 35 år på jobbet.

Metodiska skillnader mellan små (6-11) och större barn (11-18) - Fins dom?

- Farligt att svara på denna fråga på detta sätt men det är klart att det är olikheter. Min filosofi är: Varje ålder i den uppväxande generationen är en fulländning i sig själv. "Vuxenvärlden" är inget att sträva efter! Utförligt svar kommer på kongressen!!

Vad är en kördirigents största utmaning?

- Att hitta rätt repertoar som passar och utvecklar just min kör.

Några ord om kvalitè...

- När jag väljer musik för mina ungdommar är det viktigt att välja musik som "man kan växa i". Att inte ge efter för populärmusiken som dränker oss dygnet runt. Jag vet att om mina elever får sjunga ett stycke av t.ex Palestrina så glömmer de det aldrig. Min främsta uppgift som musikpedagog för ungdommar är att ge alternativ till skräpmusiken.

Slutligen: Vad får dom som anmäler sej till din "Mästare-kurs" i Stavanger?

- Dom får mycket bättre och utförligare svar på dina frågor än vad som är möjligt i denna artikel.

Samt roligare!! Jag ser fram emot att få komma!

Tek

st:

Jon F

yllin

g

Bosse Johnsson ser frem til å komme til Stavanger og møte norske dirigenter. Han gleder seg også til å jobbe med Viva.


Ragnar Rasmussen (40) skal lede kongresskoret på kongressen i S tavanger med Stavanger Vokalensemble som en kjerne i koret. I løpet av kurset vil han både jobbe med hele kongresskoret samt o g s å b a r e S t a v a n g e r vokalensemble for å vise deltagere hvordan han jobber med kor – intonasjon, frasering og klang. På lørdag kveld dirigerer han kongresskoret på konserten i Stavanger domkirke.

En forløsende drivkraft Ragnar er en viktig resurs i mye av det nye og nyskapende som skjer med kor i Nord-Norge. Han er kunstnerisk leder for korene Vokal Nord og Mimas i Tromsø, og t.o.m. 2 0 0 5 d e t l a n d s d e k k e n d e Kammerkoret Saga. Han blir ofte omtalt som den komplette dirigent, og han får kredit for å ha revolusjonert korkulturen i landsdelen. Han jobber i dag som førsteamanuensis i kordirigering ved Høgskolen i Tromsø – Konservator ie t og har en omfattende virksomhet som gjestedirigent, lærer og dommer, både nasjonalt og internasjonalt.

Musikalsk 10-kamp - Det er utrolig motiverende å være dirigent, syns jeg!

Hans kunstneriske fundament er basert på kunnskap, begeistring, nysgjerrighet og arbeid og atter arbeid for hele tiden å våge å ta på seg nye utfordringer.

Selv beskriver han arbeidet som korleder som en musikalsk 10-kamp.

- Jeg setter meg ned med partitu-ret, analyserer harmonikk og form, og ikke minst strekker jeg meg et-

ter å gjøre arbeidsforholdene til de jeg dirigerer så gode som overhode mulig. Det er naturligvis viktig å kjenne og respektere stilarten man jobber med – men klingende mu-sikkhistorie synes jeg er kjedelig. Det er viktig at det svinger – her og nå! Under innstudering og konsert får jeg virkelig brukt meg selv.

- Vi gjør musikk sammen, og en av mine viktigste oppgaver er å lytte, og å passe på at alle blir sett.

***

Midt i musikken

Ragnar Rasmussen - Sangen og musikken uttrykker et stort menneskelig behov, og jeg prøver å forløse det i kor- og orkestersammenheng - det er som å bli tatt av musik-ken!

Ragnar vet at kunstneriske uttrykk har med identitet å gjø-re, de gir energi og forløser kreativiteten - og så er han i gang! På ny og på ny, stadig søkende, alltid lyttende og un-derveis. Til nye kor og mot nye muligheter. For det me-ningsfulle livet er midt i musikken - alltid og overalt!

Har du lyst til å oppleve Ragnar Rasmussen, samt synge under hans ledelse, har du en unik mulighet til det på kongressen i Sta-vanger. Meld deg på som deltager i Kongresskoret og bli inspirert av en meget dyktig dirigent. Notene til kongresskoret blir sendt ut i god tid før kongressen, og er inkludert i kongressavgif-ten.

Nå kan du melde deg på til kongressen på våre hjem-mesider www.fonoko.no. Du kan også se hvem som har meldt seg på til kongressen. Er det noen som skal dit som jeg kjenner?


I år er den årlige kongressen i Fonoko lagt til Stavanger. Her vil dere møte Bo Johansson og Ragnar Rasmussen. I tillegg til dem får vi opple-ve Viva og Stavanger vokalensemble som en del av kongressen. Det vi vil også møte korene Con-centus og Kammerkoret Cantemus som skal gi oss to flotte konserter.

Kongressen holdes på kulturhuset Bjergsted, hvor også musikkstudentene i Stavanger holder til. Det ligger i vakre omgivelser 10 min. fra Stavanger sentrum. Det er registrering fra kl. 11.00, og selve kongressen åpner med hilsener og underholdning.

Instruktører Årets instruktører er Bo Johansson og Ragnar Ras-mussen. Bo Johansson skal lede masterclass med vekt på barne– og ungdomskor. Som øvingskor stiller Viva som holder til ved Sandnes kulturskole.

Bosse er dirigent for bar-nekor og ungdomskor (like stemmer) på høyt nivå, og han har mottatt flere ut-merkelser og priser for sitt arbeid. Han er meget inspi-rerende og kunnskapsrik og deler gjerne av sin store erfaring.

Ragnar Rasmussen har ansva-ret for Kongresskoret. Her vil ha presentere og innstudere verker av forskjellige sjangere. Delta-ger som melder seg på dette kurset danner en del av koret som Stavanger vokalensemble danner en kjerne av.

Ragnar er en stor resurs i mye av det nye og nyskapende som skjer med kor i Nord-Norge. Han er kunstnerisk leder for korene Vokal Nord og Mimas i Tromsø, og det landsdekkende Kammerko-ret Saga.

Møt komponisten Steinar Eielsen har sin komposisjons-produksjon ho-vedsaklig knyttet til kor. Fra midten på 70-tallet frem til 1988 var han dirigent for både mannskor, kvinnekor og blandet kor i Sandnes, hvor han er bosatt. Han har også dirigert ulike orkestre og instrumentalensembler.

Av hans korproduksjon er mye ut-gitt på ulike norske musikkforlag og han nytter sin erfaringsbakgrunn også som bidragsyter til pedagogis-ke lærebøker for barn og ungdom. Fra 1977 arbeidet Eielsen som pro-dusent i Rikskonsertene, med unn-tak av to år som konsertleder ved Rogaland Musikkonservatorium.

Odd Johan Overøye er utdannet ved Grove School of Music i Los A n g e l e s o g N T N U -musikkonservatoriet i Trondheim, der han arbeider som førsteama-nuensis i arrangering/ komposi-sjon. Overøye har vært engasjert ved mange av de norske festiva-lene og har bidratt på en rekke plateinnspillinger. Han har publi-sert omkring 40 notetitler.

Øvingskor Voci er kongressens øvingskor på masterclass, og Viva regnes som et av Norges beste barnekor. Koret består av 49 jenter og gutter i alderen 10-17 år. Koret har som målsetting å være et kvalitetskor der den en-kelte får utviklet sine talenter samt bevise at barn kan når de vil. I flere år har koret oppnådd 1., 2. og 3. plass i NRKs barnekorkonkurranser.

Stavanger Vocalensemble består av 24 sangere som holder et meget høyt vokalt nivå. Koret har mangfold og kreativitet som stikkord, og i løpet av sin 11 år lange historie innehar koret i dag en sentral plass i mu-sikklivet i Stavanger. Dette viser seg blant annet i det gode samarbeidet koret har hatt med Stavanger Sym-foniorkester og ved engasjement av Den norske Opera.

Konserter På fredag vil korene Concentus og kammerkoret Can-temus holde en konsert. Concentus dirigeres av Per Sigmund Rettedal. Koret har et høgt ambisjonsnivå, og tilhører eliten gjennom nytenking og kvalitet, både mu-sikalsk og administrativt. Kammerkoret Cantemus diri-geres av Caspar W. Hennig. Koret har helt fra starten markert seg som et av landets bedre kor.

Velkommen til Kongress 8. - 10. sep-tember i Stavanger


Program Tid Aktivitet Sted 11.00 - 12.00 Registrering Bjergsted

12.00 - 13.00 Åpning av kongressen. Musikalske innslag og hilsninger Bjergsted

13.00 - 14.00 Bosses time Bjergsted

14.00 - 15.00 Lunsj

15.00 - 17.30 Masterclass med Bosse Johansson Bjergsted

15.00 - 17.30 Kongresskor med Ragnar Rasmussen Bjergsted

17.30 - 19.00 Årsmøte Bjergsted

21.00 Concentus og Cantemus - Mozart

Fredag 8. september

Lørdag 9. september Tid Aktivitet Sted 09.00 - 09.30 Oppvarming med Ragnar Rasmussen Bjergsted

09.30 - 11.00 Møt komponisten Steinar Eielsen Bjergsted


09.30 - 11.00 Kongresskor: Åpen prøve med Ragnar Rasmussen Bjergsted

11.30 - 13.00 Kongresskor: Felles prøve med Ragnar Rasmussen Bjergsted

13.00 - 14.00 Lusj


14.00 - 15.30 Kongresskor: Åpen prøve med Ragnar Rasmussen Bjergsted

15.30 - 17.00 Møt komponisten Steinar Eielsen Bjergsted

15.30 - 17.00 Kongresskor: Felles prøve med Ragnar Rasmussen Bjergsted

18.00 Konsert med Stavanger vokalensemble og kongresskor

20.00 Festmiddag

Tid Aktivitet Sted 09.00 - 09.45 Oppvarming med Ragnar Rasmussen Bjergsted

10.00 - 11.30 Møt komponisten Odd Johan Overøye Bjergsted

10.00 - 11.30 Kongresskor: Ragnars time (en evaluering av konserten) Bjergsted


13.00 - 14.30 Avslutningskonsert med de forskjellige aktivitetene Bjergsted

Søndag 10. september

Programmet er foreløpig. Oppdatert kongressprogram vil dere til enhver tid finne på våre hjemmesider www.fonoko.no.


Påmeldingsskjema til kongressen i Stavanger 8. – 10. september 2006 Påmeldingsskjemaet sendes til Berit Guggedal, 4208 Saudasjøen. Siste frist er 1. august 2005. BANKGIRO: 0540.08.93588 Merk innbetalingen med "Kongressen 2006" Du kan også melde deg på kongressen på våre hjemmesider. Der finner du mer informasjon om kongressen samt oppdatert kongressprogram. Våre hjemmesider er: www.fonoko.no

Jeg melder meg på kongressen 2006:

Navn:...............................................................................................................................................

Adresse: ..........................................................................................................................................

Telefon dagtid: ........................... Kveldstid: ................................. Mobil: ........................................

Faks:.......................................... E-post: .................................... Født: .........................................

Medlem av FONOKO: □ Ja □ Nei

I kongressavgiften ligger det forelesninger, konserter og noter.

Overnatting Deltagerne må selv ordne med overnatting. En del vil sikkert benytte seg av privat overnatting gjennom bekjen-te som bor i Stavanger og omegn. Fonoko har reservert rom på Thon Hotel Maritim, og fått gunstige prise for kongressteltagere. Hotellet ligger midt i Stavanger med utsikt over Breiavannet. Kun 2 minutters gange til by-ens shopping, kultur, uteliv og underholdningstilbud, og ca. 15 minutters gange til Bjergsted. Gode parkerings-muligheter og kort vei til buss, tog og båt.

Overnatting bestilles på [email protected] eller på telefon Tlf.: +47 51850500. Husk å oppgi referansenummeret 2767220. Pris: Enkeltrom kr. 525,- pr. døgn, dobbeltrom kr. 675,- pr. døgn.

Evt. spesialmat (vedrørende allergier) ....................................................................................

........................................................................................................................................

........................................................................................................................................

Bekreftelse på deltagelsen på kongressen sendes når påmelding og deltageravgift er betalt. Avmelding uten sykdom som skjer senere enn 25. juli debiteres med 50 % av kongressavgiften. Etter 15. august 100%.

Kongressavgift før 1. juli kr. 1.600, –

Kongressavgift etter 1. juli kr. 1.900,–

Kongressavgift ikke medlemmer kr. 2.200,–

Masterclass med Bosse Johansson kr. 1.000,- (i tillegg til kongressavgiften) Det er plass til

8 aktive deltagere. Alle kongressdeltagere har tilgang til denne forelesningen, men de aktive må betale kr. 1000,– i tillegg til kongressavgiften.

SUM:

Festmiddag lørdag kveld kr. 395,–


Det er ganske vanskelig å forutsi hvor inspirasjons-kildene til musikken man skriver kommer fra. En ide, eller kimen til den, oppstår ofte plutselig og uten forvarsel, og det er om å gjøre å kunne gripe tak i den og holde på den,

lagre den for ettertiden, før den forsvinner. Inspirasjon kan ofte ikke planlegges og ofte er den vanskelig å få øye på, selv når man ser tilbake på en komposi-sjons- og arrangeringsprossess. Dog er det jo ikke slik i alle til-feller. Mine ”4 folketoner”, som jo denne teksten kommer til å handle om, sammenfaller gans-ke godt med fødselen til min Johanne. Hun er nå en meget aktiv treåring og har omdefinert livet til sin far ganske betrakte-lig. Fra å være en mann som syngende seiler gjennom livet forholdsvis ubekymret, ble jeg med ett en følsom, bekymret, hjemmekjær og søvnløs tøffel. Den naturligste ting i verden var selvsagt å sette seg ved klaveret og arrangere svulstige vuggesanger. Resultatet ble alt-så ”4 Folketoner” for blandet kor (SATB), og det er jo hygge-lig å se at arrangementene be-gynner å leve sitt eget liv i kor-Norge. Og med det har jo også kor-Norge fått svaret på hvem Johanne er. Selv har jeg testet melodiene på henne, og jeg kan melde at vuggesangene virker. Heldigvis.

Folketonene våre er en sangskatt som arrangører har visst å boltre seg i. Sangene representerer en tradisjon og en melodirikdom som vi kan være umåtelig stolte av. Mange av disse sangene er ofte ukjente for folk flest, og vil derfor, om vi ikke passer på å løfte dem fram, stå i fare for å dø hen. Og, i vår tid, hvor vi hele tiden bombarderes med musikk pro-

dusert på samlebånd, er det godt å hengi seg til musikk som sier noe om våre røtter, musikk hvor tiden kan stå litt stille.

Å kople denne sangskatten med en kortradisjon er ikke alltid helt uproblematisk, og man vil miste noe av folkemusikkens egenart ved å gjøre det. I ut-gangspunktet er folketonene bruksmusikk, og oppstod nok ikke med noen voldsomme kunstneriske ambisjoner i bunn. De er vuggesanger, skjemtevi-ser, danseviser osv. Overleve-ringen av sangene skjedde stort sett på muntlig vis, og framfø-ringen av dem var alltid en per-sonlig affære, både når det gjel-der fraseringer, tempi, klang og, ikke minst, intonasjon. Det er vanskelig å overføre for ek-sempel den folkemusikalske mikrotonale verdenen over i en firstemt korverden, selv om ar-beidet til for eksempel Oslo Kammerkor har vist at det går an, dog med mye hardt og utra-disjonelt korarbeid i bunn.

”4 folketoner” består av tre vuggesanger og en tullesang. Den første av vuggesangene, ”Bysjan, bysjan lite bån” er en liten, fantastisk melodi fra Øs-terdalen. Den består av 3 vers, med en tekst som rett og slett er en stemningsbeskrivelse av et landskap badet i kveldslys idet den lille ungen skal legge seg. Den første takten i satsen består av en fermate, og denne kan i utgangspunktet være så lang man vil. I vokalensemblet jeg synger i, Nordic Voices, bru-ker vi lang tid på å improvisere med overtonesang i denne tak-ten. Nå har selvfølgelig vi litt trening i å synge på overtoner, og det betyr at vi kan holde på en stund med overtonesang i alle stemmer og lage et interes-sant musikalsk forløp ut av det. Overtonesang er en idrettsgren

som krever litt trening, men jeg har, nederst på siden i notene, skrevet en enkel øvelse som kan være en start. Om det er vanskelig å få bassene til å få noe ut av teknikken, syng på vokalen ”o”. Det viktigste her er selvsagt å slippe førstesoprane-ne og førstetenorene til med melodien.

De mange linjene i oktaver, for eksempel her mellom baryton og alt, er en intonasjonsmessig utfordring for de fleste kor, en utfordring som krever mye jobb. Vers to av denne vug-gesangen er kun for damestem-mene, før det tredje verset mo-dulerer opp en tone inn i amoll og en homofon sats.

Denne første sangen har en stor utfordring som forsåvidt går litt igjen i alle vuggesangene i sam-lingen: De er alle forholdsvis tett arrangert, med stemmer som går fra å synge unisont til å deles, tilbake til unisont osv. Dette skaper selvfølgelig en stor utfordring i balanseringen av akkordene. I Nordic Voices har vi måttet jobbe forholdsvis mye med nettopp dette, og stort sett dreier det seg om å analysere akkordene, finne ut av hvilke toner som faktisk er viktige. Et eksempel er takt 22, altstem-men. 2.alt synger her tone f1, og denne tonen utgjør den eneste tersen i akkorden. Alte-ne deles altså, og de to tonene kan dermed ende opp litt sva-kere i balansen. Slike eksempler er det mange av i sangene.

Sang 2 i samlingen, ”Bånsull”, har noen av de samme utford-ringene. Det første verset be-står av et teppe av ordene ”sulla meg” i understemmene , og sopranen synger den kjente vuggesangen oppå denne lyd-kulissen. Melodien i seg selv er jo en av de mest kjente barne-sangene vi har i landet, og det

Tek

st:

Fran

k H

avrø

y


er en del som reagerer på at det i takt 9 av melodien (takt 16 i arrangementet) synges på tonen a og ikke tonen e (teksten ”vil du ha…”). Jeg kan bare til mitt forsvar si at jeg har funnet flere versjoner av denne sangen, og denne var den jeg syntes fungerte best. Som den første vuggesangen, ender den-ne også opp i et homofont vers. I taktene 42 til 45 synger teno-rene melodien. Pass på at de får rom til det. Dynamikken i star-ten er også utrolig viktig. Over-driv gjerne crescendoen/decrescendoene, slik at bølge-bevegelsen i understemmene blir tydelig nok.

Den tredje sangen i samlingen er en ordentlig tullesang. Den er egentlig et slåttestev fra Voss, og har sannsynligvis opp-stått som en brureslått der bru-den og brudgommen står på hver sin side av elven og sier ”Å hadde eg aore og baot’n va go, og fjortan te styra og saukjan te ro. Dao skulde eg koma te deg, for eg veit jo så vel ka du ve meg”. Denne sangen er en ganske fri bearbeidelse av me-lodien og er selvfølgelig blitt en slags dialog mellom guttene på den ene siden, og jentene på den andre. Når vi fremfører denne i Nordic Voices, plasserer vi gutta oss helt på den ene si-den av scenen , og jentene helt på andre siden. Dermed synger vi, eller kanskje mer roper, til hverandre, liksom over fjorden. Og, i denne sangen trenger man ikke tenke så mye på skjønnsangen. Hele sangen er som et rop, et utbrudd av altfor lenge lagrede hormoner.

Jeg har antydet et tempo på 132 på punktert 4del. Jeg skulle ønske, her jeg sitter nå, at jeg, som Max Reger, kunne skylde på at jeg har en metronom som tikker av gårde fullstendig i sin egen lille verden, med helt gale tempoavlesninger som resultat. Det har jeg ikke, og jeg må nok innrømme at denne sangen gjør seg adskillig bedre når den synges mye langsommere, kan-

skje helt ned i 100-110 på punktert 4del.

Jeg pleier å ta ritardandoen i takt 24-25 ganske langt ut i svingen, og dermed blir meno mosso ganske kloss opptil molto meno messo. Med det blir effek-ten større når a tempo kommer i takt 28. Fermaten i takt 32 kan være forholdsvis lang, før sukket kommer i siste takt.

Det er en del som har spurt meg hva ordet ”Nøringen” egentlig betyr. Jeg er sannelig ikke sikker, og utfordrer med dette leserne av denne artikke-len til å finne det ut. Jeg lærte forøvrig denne sangen av Margreta Opheim fra Voss i 1995. Hun var den gang godt over 80 år, en liten dame som rakte meg omtrent til midjen, rynkete som en liten rosin, og med en stemme som var stiv og knirket i alle svinger. Men stem-men hennes hadde noe helt spesielt, en egen slags nærhet som var unik, og hun trollbandt oss alle som hørte på henne, ikke minst fordi hun hadde et repertoar innabords som slo oss i bakken. Dessuten var det noe litt rørende å høre en såpass gammel og flott dame knirke fram ordene ”for eg veit no så vel ka du ve meg…”

Den siste sangen, også den en vuggesang, lærte jeg meg om-trent på samme tid. Jeg vet fak-tisk ikke helt hvor jeg har den fra, men den har fulgt meg lenge, spesielt fordi jeg synes den er så utrolig vakker. Første gang verset synges er det med alle guttene som solister, mens jentene danner et teppe i bak-grunnen. Her har guttene i ko-ret en gyllen sjanse til å hente fram all sin feminitet og myke sider. Det er viktig at de virkelig henter fram bildet av å ha en liten gutt eller jente hvilende på armen mens de synger dette, slik at melodien aldri faller sam-men, men alltid holdes oppe av all den varme og omsorg de kan oppvise. Når verset repeteres, er det med sopranene i førerse-

tet, og alle stemmene må selv-sagt følge opp den måten men-nene har gjort dette tidligere. Harmonikken i dette verset er forholdsvis utfordrende, både i forhold til bruken av kromatikk og de tette akkordene, ofte mettet med septimer og noner, og dette stiller igjen en del krav til balanseringen av akkordene.

Slutten av stykket er som den siste fasen før barnet sover. Øy-nene lukkes mer og mer igjen og musikken blir liksom mer og mer fjern. Ordet ”sova” gjentas, svakere og svakere, helt til to-nene nesten ikke høres lengre. Eksperimenter her med hvor svakt det kan la seg gjøre å få disse taktene, men vær opp-merksom på at ikke bassene blir for svake, slik at de dype tonene, altså fundamentet, for-svinner.

Det er fantastisk å kunne ha tilgang til en slik sangskatt som folkemusikken vår er. Det fin-nes utrolig mye musikk der ute som bare venter på at noen skal gripe fatt i den. Selvsagt mister folkemusikken noe av sin egen-art ved å puttes inn i en korver-den, men samtidig så kler de to hverandre såpass godt at det skal mye til før resultatet blir

Frank Havrøy


Juleverksted 2006 Tid: Fredag 29/9 - søndag 1/10 2006 Sted: Kolben Kulturhus - Kolbotn Instruktører: John Rutter og Anders Edenroth Påmeldingsfrist er 15. august.

Utvid ditt julerepertoar og lær mer om formidling av julemusikk! Norges Korforbund tilbyr seminarer med to verdenskjente musikere innen vokalmusikk.

Seminar med John Rutter Som komponist, arrangør og dirigent er John Rutter en av de fremste kjennere til julemusikk etter anglikansk tradisjon. Han har bidratt og stått bak utallige note-samlinger, og hans store samling med ’100 Christmas Carols’ for kor som han han redigert sammen med Sir David Willcocks, vil legge grunnlaget for den musikken dette seminaret vil fordype seg i.

Seminaret vil fordype seg i Christmas Carol-tradisjonen. John vil gi en innføring i dens stiloppfat-ning og interpretasjon, og deltagerne vil få synge mye parallelt med Johns innstudering og instruksjon.

Repertoaret har en sakral forankring. Deltagerne vil bli gitt en bevissthet på bruken av denne musikken og forhåpentligvis få nye ideer og utvidede perspektiver på repertoarets relevans for egen korhverdag. John er

et "ikon" innen denne anglikanske vokal-tradisjonen, og er kanskje den beste læremesteren du kan få når det gjelder Christmas Carols.

Seminar med Anders Edenroth Tenoren i The Real Group, Anders Edenroth, har jobbet mye med rytmisk vokalmusikk for mindre ensembler. Han vil jobbe med integrering av musikk, uttrykk og formidling, og utfordringen i å skape en selvsikkerhet på scenen.

Repertoaret på seminaret med Anders vil ha et "rytmisk" og verdslig fundament. Han vil gi praktiske tips til innstudering og arbeidsmetoder, og fokusere på å skape bevissthet om målsetning; hvorfor vi synger (jule)konserter og hvordan vi lokker fram en sann lyst til nettopp det.

Sammen med vokalgruppa Pitsj vil Anders eksemplifi-sere et slikt arbeid, og muligheten vil være tilstede for at andre mindre ensembler som melder seg på vil få instruksjon i små sekvenser.

Detaljert informasjon om juleverkstedet finner du på en egen hjemmeside på www.kor.no. Her kan du mel-de deg på elektronisk. Eller du kan ta kontakt med stu-diekonsulent Håvard Gravdal på tlf 22 39 68 57 eller e-post [email protected].

dårlig. Og, man skal ikke være redd for å eksperimentere med sangene. Jeg har til og med hørt om kor som har invitert publikum til å være med å lage overtonesang, eller de har invi-tert til allsang på den siste vug-gesangen, akkompagnert av altene og sopranene, og så vi-dere…

Disse fire folketonene føyer seg inn i rekken av en lang tradisjon folkemusikk for kor her i landet. Jeg har selv levd et langt korliv med arrangementene til kompo-nister som f.eks. Per Indrehus og Bjørn Kruse, og har stor re-spekt for all musikken som er skrevet i sjangeren. Det var jo med en liten følelse av å hoppe etter Johan Sætre (min favoritt-hopper på 70-tallet) at jeg gjøv

løs på folketonene.

Men dette har da sannelig ikke hindret meg fra å begynne på en samling av 4 nye folketoner, og det er selvfølgelig ikke en tilfeldighet at dette arbeidet sammenfaller med fødselen til en liten gutt som heter August. Det er jo bare å innrømme at 40årskrisen er på vei og at den myke mannen har tatt over-hånd. Nå er det selvsagt hygge-lig at inspirasjonen har kommet nok en gang, og en tilegnelse skal også August få. Og, det å lage barn er selvsagt en hygge-lig adspredelse, men en del av meg håper kanskje at inspira-sjonen skal komme mer av seg selv etter hvert. Flere barn nå tror jeg kanskje er mer enn hjertet mitt tåler.

Frank Havrøy er utdannet sang-er fra Norges Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole. Han er en ettertraktet sanger, og har sunget med de fleste av landets symfoniorkestre, deltatt ved en rekke av landets festiva-ler og tatt del i flere operaopp-setninger rundt om i landet.

Han virker også som komponist og arrangør, og har arrangert og komponert spesielt mye for vokal og kor. Frank er medlem av det meget anerkjente vokal-ensemblet Nordic Voices, og med dem turnerer han over hele verden. Frank har deltatt på en rekke plateinnspillinger, og ga i 2005 ut sin første soloCD med egne komposisjo-ner.


Välkommen till FSK:s konvent i Malmö!

Konventet genomförs i samarbete med Malmö hög-skola, Malmö stad, UNGiKÖR och med stöd av Sta-tens kulturrådVälkommen till härliga och inspirerande dagar i Malmö.Årets konvent går av stapeln i ett väldigt körinten-sivt Skåne. I vår grannstad Lund pågår Lund International Choral Festival för fullt och ett besök på konventet kan lätt förlängas med unika och u p p l y f t a n d e k o n -sertupplevelser.Med programmet vill vi beröra angelägna frågor för dig som körledare och inspirera dig i ditt fortsatta körarbete. Vid sidan av spännande arbetsbodar och konserter kommer det att finnas utställningar med körmusik, repertoargenomgång av nyutgiven musik och mycket mer. Tillfälle att träffa kollegor från hela landet ges på den stora Jubileumsbanketten, Körle-darpubar och Fest på Malmö rådhus.Välkommen till Malmö!

Daniel Hansson

Anmälan Du anmäler dig till konventet genom att gå in på FSK:s webbplats www.korledare.se och k l i c k a p å A n m ä l a n t i l l Malmökonventet.

Program

Arbetsbodar Släpp taget! – Randi Bjerge-Sköld. Vi får en genomgång av tankar och metod kring Ran-dis material, Släpp taget!Ett lysande tillfälle att förnya dina tankar kring att arbeta sångmetodiskt med din kör.

RAMASKRI KAMMARKÖREN PRO MUSICA, – Jan Yngwe– en levande gestaltande repertoargenomgång med Angelägen repertoar som kostar mindre och sma-kar mycket.

Choeur ad Lib – Gunnar Eriksson. Nu kommer uppföljaren till den numera klassiska blå boken Kör ad lib. På beställning av ett franskt körförbund har Gunnar arbetat fram ett nytt spännande material som här presenteras för första gången för en svensk publik!

Music by John Rutter – John Rutter. John Rutter är på besök och presenterar sin musik och vi sjunger alla med!

Världens kör – Eva Bornemark och Carina Wid-markEva arbetar med svenska för invandrare och har med hjälp av körsång och ett eget material uppnått fantas-tiska resultat. Carina har framgångsrikt arbetat med kör i Bergsjön utanför Göteborg. Hör om deras arbete och lyssna även till världens kör!

När det saknas tenorer… Har du någon gång börjat en termin då din sista te-nor slutat, eller valt att starta en ny kör där det sak-nas folk i stämmorna?Karin Sax Granlöf presenterar i sin bod tankar kring repertoar och metod när kören har begränsningar.

Gospel från Ghana – Eva Nilsson. Årets Eric Ericson-stipendiat Eva Nilsson arbetar med musik hon hämtat under sin studieresa. Med en vilja att inte dra en hel kontinent över samma kam bjuder hon på Gospel från Ghana!

Korimba! – John Høybye John presenterar sitt nya material för barnkör där rytminstrument och röst får samverka. Ett spännan-de material som nu kommer ut på svenska.

Konserter OD vs . LSS . Som e t t d e l a r r a n g e m a n g i L u n d International Choral Festival, och s o m e n d e l a v L u n d s S tudentsång fören ings 175-årsfirande, är vi stolta att kunna erbjuda en stor samkonsert med manskörerna Lunds Student-sångförening (LSS) och Orphei Drängar (OD) i Mal-mö konserthus. Körerna anförs av Mats Paulson och Robert Sund.

Simon Phipps Vokalensemble Å r e t s k ö r S i m o n P h i p p s Vokalensemble bildades 1997 och b e s t å r t i l l s t o r d e l a v yrkesverksamma mu-siker. Kören leds av den engelske dirigenten Simon Phipps som också är konstnärlig chef på Stiftelsen Musik i Väst. Kören kännetecknas av kombinatio-nen av Simons rötter i den engelska körtraditio-nen och den t rad i t i one l l a nord i ska körklangen.

John Rutter


Foreningen norske kordirigenter har på sine hjemmesider opprettet et dirigentforum. I det nyopprettede dirigentforumet på www.fonoko.no kan du diskutere, få hjelp om repertoar, dele kunnskap og erfaring innen dirigering og korsang med andre dirigenter, søke etter ledige stillinger og finne vikarer samt mye mer.

Hvordan kan jeg bli medlem av forumet? For å delta i forumet trenger du å registrere deg med brukernavn og passord. Det er muligheter for å se innhol-det i forumet uten å være registrert, men da kan man ikke legge inne spørsmål eller delta i debattene som finner sted. Linken til forumet finner du på våre hjemmesider www.fonoko.no, i menyen til venstre.

For øyeblikket er det 38 medlemmer i forumet. For å bli medlem i forumet må du registrerer deg ved å fylle ut et registreringsskjema. Dette er ikke det samme som brukernavn og passord på Fonoko sine

Linken til forumet finner du på v å r e h j e m m e s i d e r www.fonoko.no, i menyen til venstre.

Fonoko har fått nye hjemmesider hvor hver enkelt medlem har fått eget brukernavn og passord. Brukernavnet og passordet har du mottatt per brev i februar. Har du glemt pass-ord og brukernavn, kan du klikke på linken ”Glemt passord?”.


Målet med den nye hjemmesiden er å få et bedre tilbud til våre med-lemmer. Samtidig håper vi også at medlemmene oppdaterer sin profil slike at vi har rett adresse og tele-fonnummer slik at man ikke går glipp av viktig informasjon. Det er et mål for oss å ha en så oppdatert database som mulig.

Hvordan logger jeg meg på? Når du logger deg på med passord og brukernavn, kommer du til medlessidene. På disse sidene fin-ner du en meny som inneholder ”Min profil”. Her ser du hvilke infor-masjon vi har av deg i vår data-base. Hvis dette ikke stemmer kan du enkelt forandre dette på siden ”Endre profil”.

På siden ”Endre min profil” finner du et skjema hvor du kan fylle ut og sjekke/forandre din profil. Felt som er markert med stjerne må fylles ut før du får oppdatert din profil. Hvis du har problemer med innloggingen, ta kontakt med oss på [email protected].

Her er linken til å komme på ”Min Profil”.

Hvis du har behov for å endre din profil, klikker du på denne knappen for å komme til en ny side hvor du kan gjøre dine forand-ringer i et skjema.

På denne nye siden har du muligheter til å oppdatere din profil. De feltene som er mar-kert med rød stjerne (*) må fylles ut før du får oppdatert din profil.

Det er veldig viktig for oss i Fonoko at vi til enhver tid har de rette opplysningene om deg, slik at du ikke går glipp av viktig informasjon.

Har du fått en ny adresse, en mailadresse, et telefonnummer eller et mobilnummer, er det en lett sak å forandre det på din profilside.

Hvis du ikke har brukernavn og passord til din side, sender du en mail til [email protected], eller klikke på linken ”Glemt passord?”

Har du ris eller ros i forhold til våre hjemmesider, vil vi gjerne høre fra deg. Hjemmesidene er stadig i utvikling, så det hadde vært fint med t i l bakeme ld inger f r a medlemmer.


Kjære kordirigent! Jeg håper du ikke har glemt Fonoko i år! Vi trenger deg i vår lille forening.

Helt siden starten fra 1989 har Fo-noko til sammen hatt over 700 medlemmer. Sirka 80 av disse 700 medlemmene har vært faste beta-lende siden da. Tendensen er at man betaler medlemskontingenten annethvert år. Kanskje har det noe med innholdet på kongressen å gjø-re, eller bare ren forglemmelse? Jeg håper på det siste.

For å opprettholde og utvikle Fono-ko til en bedre og mer profesjonell dirigentforening, er vi avhengig av en god og stabil økonomi. Uten denne stabile kapitalen i ryggen er det veldig vanskelig å gi medlem-mene et godt produkt både når det

gjelder Kordirigenten, innhold på kongresser, funksjonelle og oppda-terte hjemmesider, og andre aktivi-teter hvor Fonoko er arrangør eller ansvarlig.

Jeg håper du som enda ikke har betalt kontingenten for 2006 gjør dette snart som mulig. Fonoko øns-ker å være til nytte for norske kor-dirigenter og vi håper du benytter anledningen til å fornye ditt med-lemskap ved å betale kr. 500,- (studenter kr. 250,–) til:

Foreningen Norske Kordirigenter V/ kasserer Berit Guggedal 4208 SAUDASJØEN Bankkonto: 0530.51.41056

Merk innbetalingen med navn, ad-resse, medlemsnummer, samt kon-tingent 2006.

Husker du ikke ditt medlemsnum-mer, finner du et på din profil på våre hjemmesider www.fonoko.no.

Returadresse: Fonoko Postboks 440 0103 OSLO B

For medlemmer av FONOKO kr. 1.600,– hvis påmelding skjer innen 1. juli 2006. Etter 1. juli er deltakeravgiften på kr. 1.900,–. For ikke medlemmer i FONOKO er avgiften på kr. 2.200,–.

Alle aktiviteter er åpne for alle deltagere.

Det er også muligheter for å melde seg på som aktiv deltager på masterclass med Bo Johansson. Dette kurset koster i tillegg til kongressavgiften kr. 1.000,–.

Kordirigenten nr. 2 - 2006

Documents

Transcript of Kordirigenten nr. 2 - 2006