JUS100

26
JUS100 Dag 2 15.09.14

description

JUS100. Dag 2 15.09.14. Dagens program. Retten i praksis – litt oppgaveteknikk Praktiske oppgaver 1, 2 og 3 Kort om skjønnsutøvelse Regeltyper Rettssystematikk. Retten i praksis. X  Y A = X A  Y. Regelanvendelsens tre ledd. Fase 1: Tolkning - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of JUS100

Page 1: JUS100

JUS100

Dag 2

15.09.14

Page 2: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Dagens program

• Retten i praksis – litt oppgaveteknikk

• Praktiske oppgaver 1, 2 og 3

• Kort om skjønnsutøvelse

• Regeltyper

• Rettssystematikk

Page 3: JUS100

Retten i praksis

Page 4: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Regelanvendelsens tre ledd

• Fase 1: Tolkning• Man skal finne meningsinnholdet i regelen

• Regelen kan bestå av flere kilder som må kobles sammen

• Fase 2: Bevisbedømmelse• Finne ut hva fakta i saken virkelig er

• Det finnes egne regler for hvor sikker man må være – strengest i straffesaker

• Fase 3: Subsumsjon• Summere beviste fakta inn under regelen

• Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til.

X Y

A = X

A Y

Page 5: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Praktisk oppgaveløsning:Tolkning

• Start med å presentere den regelen som gir svaret på hovedspørsmålet

• Eks: ”Utgangspunktet for drøftelsen er fvl. § 6”• Hvis paragrafen må leses i sammenheng med andre, så forklar

• Ta så for deg et vilkår om gangen - Si presist hvor vilkåret finnes.

• Eks: fvl. § 6,1 bokstav e• Hvis leddet i paragrafen er lite oversiktlig angis setningsnummer:

§ 6,1 bokstav e, tredje punktum

- Skriv nøkkelordene i loven som sitat. • Eks: … Spørsmålet blir da om det forelå ”særlige grunner”

Page 6: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Praktisk oppgaveløsning:Tolkning

• Noen begreper i loven bygger på andre

• Begreper må behandles i riktig rekkefølge- Finn definisjonsreglene – Eks: fvl. § 2:

• Var det i denne saken et ”enkeltvedtak”?

• Hva er et vedtak?

• Avgjørelse … offentlig myndighet … bestemmende …?

- Alle vilkårene må behandles selv om de står i forskjellige paragrafer

Page 7: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Praktisk oppgaveløsning:Bevisbedømmelse

• I virkeligheten• Ofte tvil om hva som er sant

• Parter står mot hverandre og vitner sier ulike ting

• Reglene om bevis kan avgjøre hele saken

• På eksamen• Det som er oppgitt i oppgaven er ferdig bevist

• Man skriver gjerne: ”Det er i saken opplyst at ...”

• Ikke dikt noe mer inn i oppgavens historie

• Er et faktum helt uklart kan man gjøre en forutsetning, og holde seg til denne i resten av drøftelsen

Page 8: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Praktisk oppgaveløsning:Subsumsjon

• Ferdigtolket regel møter faktum- Regelen står klar

• Eks: I innsjøer av denne typen kan man bruke påhengsmotor med inntil 9,9 HK

- Du går til oppgavens faktum og henter opplysninger• Vær presis• Eks: … ”Det er opplyst at Peders båt brukte en motor på 75 HK”

- Sjekker om forholdet er innenfor regelgrensen• Eks: … ”Grensen er klart overskredet”

- Trekker en konklusjon• Eks: … ”Kjøringen var dermed ikke lovlig”

Page 9: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Praktisk oppgaveløsning:Subsumsjon

• Flere vilkår?- Ett vilkår om gangen

• På eksamen behandler du alle vilkårene selv om du ser at ett ikke er oppfylt – Dommerne ”hopper over der gjerdet er lavest”

- Kryss av etter hvert om vilkåret er oppfylt• Boes haketeknikk s. 67 -68

- Lag din egen standardmal for dette

• Skriv en kort hovedkonklusjon til slutt• Skal samsvare med oppgavens spørsmål – Eks: ”Peder kan

sage ned naboens tre”• Dette er din ”dom”

Page 10: JUS100

Praktiske oppgaver

Page 11: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Fasit til oppgavene?

• Fasit ikke viktig – metoden er målet i JUS100

• Likevel noen veiledende svar:• 1: De kan sykle• 2a: Ikke rett til å gå• 2b: Rett til å gå• 2c: Ikke rett til å gå• 3a: Ikke rett til å telte (hvis bråket fortsetter)• 3b: Rett til å telte (hvis stedet kan kalles høgfjell)

- Husk at svarene kan variere med din tolkning av ordene i det norske språket - både i loven og oppgaveteksten

- Fra nyhetene http://e24.no/naeringsliv/her-maa-du-betale-for-aa-gaa-paa-ski/20101477

Page 12: JUS100

Skjønnsutøvelse

Page 13: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Kort om skjønnsutøvelse

• Noen regler gir en viss frihet til beslutningstageren- Forvaltningen trenger fleksibilitet

• Forvaltningsskjønn

• Tilpassning til raskt skiftende samfunnsforhold

• Tilpassning til politiske og økonomiske rammer

- Domstolene trenger fleksibilitet• Domstolsskjønn

• Eks: utmåling av straff i forhold til lovbryters personlige forhold

• Eks: justering av erstatningssum på grunn av spesielle forhold

Page 14: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Kort om skjønnsutøvelse

• Skjønnsfriheten er kombinert med vanlig regelanvendelse (vilkår - virkning)

• Visse vilkår for at friheten kan brukes• Grenser for hvordan friheten kan brukes

• Stort tema i forvaltningsretten i JUS201

HVIS ... SÅ KAN

ENTEN

ELLER

HVIS ... SÅ SKALALLTID

Page 15: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Kort om skjønnsutøvelse

• Skjønnsutøvelse eller subsumsjonsskjønn?• Prinsipielt ulike ting

- Skjønnsutøvelse = frihet til ”synsing”• For eksempel dommerskjønn eller forvaltningsskjønn

- Subsumsjonsskjønn = tolkning/bruk av uklar regel• Også kalt rettsanvendelsesskjønn = lovskjønn = lovbundet skjønn

• Gir egentlig ingen frihet, men er et forsøk på å avklare om vilkåret er oppfylt.

• Noe helt annet: ”skjønn” er også navnet på dom etter skjønnsloven

Page 16: JUS100

Regeltyper

Page 17: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Lovfestet og ulovfestet rett

• Lovregel- Vedtatt etter reglene i Grl. § 76 flg.

• NB: Forandring i systemet fra 1.oktober 2009

• Ulovfestet regel- Bygger på andre kilder- Som regel høyesterettsdommer

• Spiller mye større rolle i engelsk/amerikansk rett

- Utfyller ”de lovtomme rom”- Eks: erstatningsrettens område

Page 18: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Ulovfestet rett

• Grenser for hva som kan besluttes på ulovfestet grunnlag- Dommerne kan ikke straffe- Stat og kommune kan ikke gjøre byrdefulle

inngrep mot individene

• Hensynet til demokratiet- Borgerne har overgitt noe av sin handlefrihet til

Staten, og skal ha folkevalgt kontroll med hvordan denne brukes

Page 19: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Ulovfestet rett

• Legalitetsprinsippet• = Lovsprinsippet

- For straff: Grl. § 96 • Telefonsjikanedommen: ”forstyrrer den alminnelige fred og orden”?• Skimming-dom: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7354042• http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-

14-l-20102011.html?id=622678

- For forvaltningen: Prinsipp av grunnlovs rang

- Jo mer inngripende tiltaket er, jo strengere krav til at Stortinget har vurdert muligheten

• Boe: ”Jo-Jo- prinsippet”

Page 20: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Rettsreglers trinnhøyde:Lex superior-prinsippet

• Grunnloven

• Formelle lover (Grl. § 76 flg.)

• Stortingets plenarvedtak

• Regjeringens beslutninger (kgl.res.)

• Forvaltningens forskrifter• Departement, kommunestyre m.m.

Page 21: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Lex superior–prinsippet:Virkninger

• Høyeste regel går foran ved konflikt

• Regel på et nivå kan ikke endres på lavere nivå

• Lavere regelnivåer kan ikke innføre noen unntaksregler

Page 22: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Lex specialis og Lex posterior

• Spesialregler går foran generelle regler• Ligner en del på hovedregel og unntak

- Demokratihensynet• Stortinget har tenkt og stemt over spesialtilfellet

• Vanskeligere å se konsekvensene av svært generelle regler

• Nye regler går foran gamle• Posterior = etter

• Gamle regler skal oppheves, men det glipper av og til

• Den nyere regel er som regel bedre tilpasset dagens forhold

• De nyere folkevalgte har ment å gi en ny regel

Page 23: JUS100

Rettssystematikk

Page 24: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Rettssystematikk

• Jus deles i rettsområder gruppert etter reglenes innhold

• Eks: Erstatningsrett, arverett, opphavsrett, strafferett

• Privatrett og offentlig rett• Et hovedskille

• Privatrett - angår forholdet mellom private

• Inkluderer både enkeltpersoner og bedrifter

• Eks: Kjøpsrett, arverett, familierett, pengekravsrett

Page 25: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Rettssystematikk

• Offentlig rett - angår forholdet mellom myndighetene og de

private• Eks: Strafferett, skatterett, miljørett

- angår forholdet mellom forskjellige myndighetsorganer

• Eks: Statsforfatningsrett

- Folkeretten• Avtaler mellom flere stater

• Eks: FN, Nato, Europarådet

Page 26: JUS100

Steinar Taubøll - JUS100 UMB

Rettssystematikk

• Internasjonal rett• Ikke det samme som folkerett

- Hver stat har sitt eget rettssystem• Lager egne lover• Dømmer etter egne lover

• EU-retten- Eget rettssystem med egne lovgivere og

dommere- Påvirker strekt de nasjonale systemene i

EU/EØS