Jordstruktur og mark og sånn…. Fagmøte 28.nov, FK Lena 2017...Pest eller kolera Norsk...

www.nlrinnlandet.no

Jordstruktur og mark og sånn….

Fagmøte 28.nov, FK Lena 2017

Kari Bysveen

Norsk Landbruksrådgiving Innlandet | www.nlrinnlandet.no 2

• Innledning om hva er god og dårlig jordstruktur

• Erfaring med jordløsning fra Vestfold

• Andre tiltak for å redusere faren for skadelig jordpakking

• Lunsj. Fra 12 00 -12 45.

Program:


• Enten må den mest utslagsgivende faktoren for

avlinga bedres, eller du må være desto bedre på

andre ting.

• Vanskelig å få redusere nedbøren – du må grøfte og

sørge for best mulig jordstruktur for at vannet skal

infiltreres raskt nok

Pest eller kolera


Jorda - viktigste produksjonsapparatet til bonden

LAT 12.jan 2009

Kjemi

fysikkbiologi

• God jordstruktur gir god plantevekst, god ressursutnyttelse etc.

• Mange organismer bistår plantenes næringstilgang – fåtall er patogene


God jordstruktur

forutsetter god

drenering!


Faktorer som har STOR betydning for

jordpakking (etter T.Børresen, NMBU)

Prioritert rekkefølge:

• Jordfuktighet

• Antall kjøringer

• Traktor og maskin

totale vekt

• Lufttrykk i dekkene (bruk

dekktabeller – f.eks på

terranimo.dk)

• Dekkdimensjon

• Hjulsluring

• Kjørehastighet

(hoppetusseeffekt,

knusing og elting)


Kjøring på fuktig jord er hovedårsak til jordpakking

Trykkfordeling under samme dekkstørrelse med

likt lufttrykk, men ulikt vanninnhold i jorda


Jorda pakkes lettere når den er fuktig

• Vannmolekylene svekker bindingene mellom jordpartiklene• (fig. av Kjell Mangerud)


• Vanskelig å vise fra år til år på en gard:

○ Bedre sorter

○ Mer optimal gjødsling, plantevern etc.

• Men du ser det ved at du ser:

○ Redusert vekst på vendeteig

○ hjulspora fra i fjor

○ Til tross for bedre sorter, mer optimal gjødsling og plantevern – er det likevel liten

avlingsøkning.

Avlingstap grunnet jordpakking?


Jorpakking – Virkning på jorda

Jordpakking

Økt jordfasthet Redusert

luftvolum

Nedsatt

drenering

Økt

kraftbehov

Redusert

rotvekst

Økt

denitrifikasjon

Redusert

Nærings

-opptak

Senere

Opp-

tørking

Økt

erosjon

Redusert avling og kvalitet, + dårlig ressursutnyttelse


Redusert avling potet og gulrot% redusert avling etter pakking med traktor før

jordarbeiding om våren (Guren 1984)

Ingen

kjøring

2 gangers kjøring

med traktor

4 gangers kjøring

med traktor

Potet 0 8 13

Gulrot 0 13 30

• I tillegg til avlingsnedgang – blir det i tillegg store

kvalitetsproblem på potet og gulrot – direkte og indirekte

• Optimale vekstforhold for potet – røttene vokser 20 mm pr

dag. Ved jordmotstand 1,5 MP – reduseres veksthastigheten.

Ved 3 MPa – veksten redusert til 2mm pr døgn Johansen m fl. 2015


Feltkapasitet:

• en betegnelse på jordas vanninnhold etter en nedbørsepisode med påfølgende

drenering av store porer grunnet gravitasjonskrefter.

• Vannet som er i jorda ved feltkapasitet blir holdt tilbake av kapillarkrefter.

• I godt sortert sand og grus vil det meste av vannet renne ut og lite være til stede

ved feltkapasitet. I silt/leire blir derimot en langt større del av vannet værende.

• Når vannet slutter å renne i drensrøra er FK 100%

○ Ikke avlingstap ved jordarbeiding <70% av feltkapasitet (FK)

○ 4-7% tap ved jordarbeiding 80-85% av FK

○ 10-15% tap ved jordarbeiding 90-95% av FK

○ >20% tap ved jordarbeiding >100% av FK

Lagelighetsmodeller


Prosent av potensiell avling som oppnås ved ulik såtid og jordfuktighet

Jordfuktigheten beskrives som (% av Feltkapasitet, FK) (H.Riley, Nibio)

Såtidspunkt

Jordfuktighet Før 21.april 30.april 14.mai 30.mai

70% av FK 100 97 85 59

75% av FK 98 96 84 58

80% av FK 96 93 82 57

85% av FK 93 91 79 55

90% av FK 90 87 76 53

95% av FK 85 83 73 50

Gjelder riktignok for korn, men potet og grønnsaker mer påvirka også av strukturskade

– sjå tabell Guren 1984)


Gjennomsnittlig antall dager fra 16.mars – 31.mai hvor jordas

vassinnhold er lågere enn 90% av feltkapasitet. (H.Riely, Nibio)

Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge

Sandjord 39 32 27

Siltig sand 34 28 22

Lettleire 30 24 19

Leirjord/silt 26 20 15


Dårlig struktur = redusert porevolum

De store porene forsvinner = redusert infiltrasjon og luftveksling

Fig til høgre –på jord med mye mold og leire, kan jorda «sprette» litt

tilbake. Ikke sand!


Hva er dårlig jordstruktur?

Redusert porevolum

• Redusert luft til jordlivet som sørger

for omsetting av dødt

plantemateriale og frigjøring av

næringsstoffer

• Planter treng også luft for å vokse

• Redusert infiltrasjon av vatn etter

nedbør

• Jorda brekker horisontalt = såler


Såle dannes med vertikal og horisontale

krefter


God eller dårlig jordstuktur?

Ta en stikkspade og ta ut ei

blokk

Slipp den ned på en

papirsekk e.l. fra ca 1 m.

• Sorter materialet etter str

som på bildet

• Er det mye kantete klump

er strukturen dårlig.

• Blir det mye gryn, er det

god jordstruktur

• Testen fungerer best på

leirholdig jord

God

Dårlig


Slipptest – best egna på leirholdig jord


Planter og jordlivet gir den ettertraktede grynstrukturen

Optimal grynstruktur: jordarbeiding når jorda er lagelig, og godt vekstskifte

Klump oppstår bl.a. ved kjøring på

våt leirholdig jord, lite mold etc.

Foto:

Eirik Kolserud,

NLRØ


Pakking i djupere lag er bekymringsfullt (mulig kommafeil kPa)

År Hjul-last kg

Dekk-breddecm

Dekk-trykk bar

Loddrett press (kPa)

100 kPa=0,1MPa =1 Bar1 kPa = 0.001 MPa= 0,145 psi

25 cm djupt 40 cm 50 cm

1980 Middel 3690 44 2,3 233 138 97

Max 8000 71 3,2 542 311 209

2010 Middel 7110 74 1,7 229 150 117

Max 16500 105 2,7 565 343 251

Jordarbeiding gjør at belastning på øvre jordlag er det samme som for 30 år siden.

Under plogdjupet har jordpakkinga økt. Dette skyldes mest sannsynlig maskintyngden,

da vi ser at maskintyngde og dekkbrede har økt, og lufttrykk har blitt redusert. Kilde: Arvensis juni 2015.


Når er jorda lagelig?

Når jorda smuldrer!

•Ta med en spade – grav

ned til pløyedjup

•Ta opp en jordklump

•Klem

•Smuldrer det?

○ Ja? – kjør

○ Nei? – vent


Hjelpemiddel:

www.terranimo.dk

Eller spaden

Når er jorda

lagelig?

http://www.terranimo.dk/


Pakking gir dårlig N utnyttelse

Kilde:

Tove Sundgren, 2012


Jordstruktur og næringsfrigjøring

Lite luft – ufullstendig

nedbryting

Potensiell smittekilde


Erfaringer fra Vestfold

Når begrenses rotvekst:

• 1,5-2 Mpa.

• Potet:

○ gode jordforhold: 20 mm/dag

○ Reduksjon ved 1,5 Mpa

○ 3 MPa: 2 mm pr dag

• 2,07 MPa = 20,7 bar = 300 psi

2 eksempler på kurver motstand i jord

målt med elektronisk penetrometer


Mekanisk jordløsning fungerer sjeldent:• I forsøk – kun 1/3 med positiv avlingseffekt

• Målinger viser at jorda raskt blir like hardt igjen etter mekanisk jordløsning

• Tyngdrekraften – jord er tungt og synker sammen

• Sjelden tørt nok i djupere lag

• Tyngdekraften gjør at regn/vatningsvatn renner nedover – og på sin veg ned tas finpartikler med. Om det ikke er planterøtter i de løsna porene, vil de tettes igjen.

• Drøy så lenge som mulig før du kjører etter løsning!

Hva vet vi om lageligheta på 40-50 cm uten å grave?Kjørt for djupt?Kjørt for fort?


Effekt av et løsneskjær forts.

Må sjå det bølge seg under

løsneren

Kjøres det under fuktige

forhold, løftes ikke jorda.

Skjæret bare skjærer, og

jorda komprimeres til sidene


Løsning i øvre jordlag har gitt best

avlingseffekt

• Med andre ord, er altså plogen det

mest anvendelige redskapet for

jordløsning

• Ecoskjær på plogen kan fungere bra

der det ikke er stein

• Andre har god erfaring med

spademaskin

Foto: Inger

Slågedal


Dette er ille, men ikke mye som er sånn!

Hosisontal

oppbrekking

og rustflekker

i øvre lag


Hvordan er jorda

på garden din?

Her var det potensial!


Steinhard såle som er dratt opp


Allsidig vekstskift

med eng og

fangvekster i

omløpet

GrynstrukturLite såledannelse


Infiltrasjon

• Dårlig: mindre enn 2 mm i løpt av 20 min

(0,1 mm/min)

• Middels: 10 mm på 20 min (0,5 mm/min)

• God: 10 mm på 2 min (mer en 5 mm/min)

NB!

• Jorda må ikke være for tørr ved måling.

• Sandjord vil ofte alltid få rask infiltrasjon – men ikke

alltid strukturen er god

• ….og motsatt stiv leire – sein infiltrasjon


Planter sin effekt på jord

• Venstre: 2.års eng

• Høyre: bygg etter

bygg

• Bedre

aggregatstabilitet der

det er eng


0

5

10

15

20

25

0

5

10

15

20

25

% a

v innveid

jord

Aggregatstabilitet Bjune 0,6-2 mm "gryn"


Artige tester av jordkvaliteten: «Slake-test»

• Venstre: Jord fra

matjordlaget

• Jord fra jordekanten

• Jord fra undergrunnen

• Jord med mest

moldinnhold er mer stabil

for ytre påkjenninger. Har

best aggregatstabilitet

• Jord med minst

moldinnhold løser seg

raskt i vatn.


Skorpe – et økende problem?• Ikke jordarbeid mer enn nødvendig!

• Hastighet -> knusing

• Organisk materiale


Max aksellast

Max aksellast 5-6 tonn ved lagelige forhold


Jordpakkeforsøk i Nibio

• Sensorer gravd ned på 20, 40

og 60 cm djup.

○ sjøl den djupeste bevegde seg

da en traktor med henger,

totalvekt 20 tonn kjørte over

• https://www.youtube.com/watch?v=

6sY9WHikSq0

Till Seehusen, Nibio Apeslvoll

https://www.youtube.com/watch?v=6sY9WHikSq0


Gratis jordarbeidere!

For lite «mat» og ro i ensidige kornvekstskifer +

intensiv potet/grønsaksdyrking

Meitemarken og andre jordboende organismer, har stor

betydning for omsetting av planterester og husdyrgjødsel.

Tegning. Ukjent


Hvor mange ”kg husdyr” kan du mette med 10

daa?

100 g pr m2


Meitemark – god indikator på jordas tilstand

• Grå meitemark

• Skogsmeitemark

• Stor meitemark

• Rosa meitemark


Kammeret til venstre –

uten meitemark.

Kammeret til høgre –

med meitemark (10

uker etter tillaging).

Anbefaling: 3-4

meitemark pr

spadetak

Eller:


Hvor mye meitemark bør vi finne?Dårlig Middels God

0-2 mark i en

jordblokk

20*20*20 cm

2-8 8 marker og flere

ganger

3-4 pr spadestikk Borgebydagene:

5-10 meitemarkkast Ian Tolhurst

(økogtøntprodusent i

England)


Infiltrasjon

• Etter to år med vekster

som legger igjen my,

planterester (C-max)

og ikke jordarbeding

ble det mye mer

meitemark, og

innfiltrasjonshastig-

heten økte mye.


Nyere forsøk har vist at:

• Er det godt med organisk materiale, er det positivt for meitemarken

• Ingen eng i vekstskiftet, gav få meitemark (Systemforsøkene Apelsvoll)

• Høstpløying gav lite mark (ødelegger gangene) – pløyer dem opp, når de har gått i

dvale

• Engandel over 25% øker ikke antall meitemark, men antall markganger

• Grå meitemarken mest vanlig i landbruket – fordi denne tåler jordarbeing best. Graver

usystematiske ganger

• Les mer om meitemark i småskrift og temaark fra Bioforsk Økologisk – søk på

www.agropub.no


Har meitemarken betydning i jordbruket?

Forsøk i Irland

• Nettingposer med halm av høsthvete ble gravd ned:○ hvorav noen av posen hadde for små masker til at meitemark kunne

krype inn, og dermed bare slapp inn bakterier og andre små nedbrytere

○ Omdanninga var 26-47% raskere der meitemarken kom til. Sammenligna med poser hvor bare mikrober kom til

○ (de reg. meitemarkartene i forsøket finnes også i Norge)

Omdanning av planterester er samspill mellom mark og annet jordliv!

I Sverige har forsøk vist at gras omdannes 30-50% raskere og husdyrgjødsel 50% raskere ved hjelp av meitemark

Kilde: artikkelen av Pommeresche og Meisingset: ”Meitemarkens rolle i omdanning av planterester” Grønn

kunnskap 2005 s. 137-146


• Plantenæring

• Øker kationombyttekapasiteten

• Binde toksiske kjemikalier

• Gir bedre grynstruktur og lagelighet

• Økt vannlagringsevne og luftveksling

• Reduserer trekkraftbehover ved jordarbeiding

• Øker jordstabilitet (øker opptil 6% moldinnhold)og infiltrasjon (mindre erosjon)

• Øker absorpsjon av solstråling (mørkere farge - raskere oppvarming)

• Utgjør et "sluk" for atmosfærisk CO2 (C-binding)

•• Kun i få tilfeller er organisk materiale en ulempe. Er det for mye, slik som på

myrjord, kan det bli kladding på plogen sine veltefjøler samt redusert bæreevne

pga seinere omtørking.

Molda gir mange fordeler


Effekt av husdyrgjødsel, halm, brakk mv. på mold% etter 30

års bruk på 2 jordtyper i Danmark (Christensen, 1990)

Lett leire Sand

Behandling Moldinnhold ved

start:

4,4% 0,9%

Allsidig omløp, med husdyrgjødsel -0,4 +1,0

Ensidig korn, halm nedpløyd -0,5 +1,0

3 år Kløvereng, og 1 år rotvekster -0,6 +0,8

Allsidig omløp uten husdyrgjødsel -0,8 +0,7

Ensidig korn, halm fjerna -1,2 +0,5

Bare radkulturer (sukkerbete, potet,

mm.)

-1,3 +0,3

Helbrakk, ingen gjødsel -1,7 +0,1

NB!

Moldinnholdet

ved start har

stor betydning


• Bedrer vekstskiftet mht vekstskiftesjukdommer

• Opprettholder moldinnholdet

○ Bedre nærings- og vannreserver

○ Bedring av mange jordfysiske egenskaper: mindre erosjon, red

trekkraftbehov etc.

○ Noen arter kan løse pakka jord

Bruk av fangvekster bør økes!

Aktuell etter tidlig høsta potet/grønnsaker.

Er også en svært god fangvekst da den raskt

danner ei djup rot

Flere oppskrifter:

https://www.nlr.no/media/2993619/fangvekster-etter-

tidlig-hoesta-groennsaker-og-potet-red-0717.pdf


Luserne i enga

Lange og tjukke lusernerøtter

stikker opp etter jordarbeiding

Mange av røttene er hele 60 cm lange

Bildene er tatt hos og av Fred Victor Danielsen i Re


Kjørespor/skader/dieselforbruk

• Når et hjul ruller bortover,

flyttes jord framover og til

siden. Dette krever energi

(=diesel)

• Kilde: Hjulutstyr for

landbruksmaskiner


Lågt lufttrykk reduserer dieselforbruket (samme 200 m samme last)

Xeobib – 1,6 bar foran og bak

Xeobib – 0,4 bar foran og 0,65 bar bak


Eks Kjøremønster tankvognViktige tiltak for å redusere fare for kjøreskader og jordpakking


Kjøremønster rundballer/kasser


Tips!

• For hver cm økt spordybde øker dieselforbruket med 10%

○ Redusere lufttrykket- Bruk dekktabeller!

• Ved jordarbeiding – skal hjulet gå rent etter en omgang – hvis ikke er det

for vått

• Jorda er ikke lagelig når det renner i grøftene!

○ feltkapasitet – når vannet slutter å renne i grøftene – jordarbeiding bør ikke starte

før etter at feltkapasiteten er på 80%

• Maskinstørrelse: Akseltrykk – 3 tonn pr dekk = 6 t pr aksel

• God vedlikehold på luftfilter og kjøleanlegg kan spare opp til 5 % diesel Kilde: Till Seehusen, Nibio


Faste kjørespor – Controled Traffic Farming

• Mange har GPS på traktoren – på god tur til CTF

• Dette vil være positivt for jordstrukturen


Tommelfingerregler for å redusere faren for stukturskader

• God grøftetilstand!

Etterstreb:

• Kjøring når jorda er lagelig

• Lågt lufttrykk (=gode dekk) og redusert maskintyngde

• Ingen jordarbeiding er strukturfremmende!

• Tilbakeføring av organisk materiale

• Planlegg kjøremønsteret

• Lessing av kasser på vendeteig/veg

Jordstruktur og mark og sånn…. Fagmøte 28.nov, FK Lena 2017...Pest eller kolera Norsk...

Documents

Transcript of Jordstruktur og mark og sånn…. Fagmøte 28.nov, FK Lena 2017...Pest eller kolera Norsk...