Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn · 2019-11-21 · Norsk...

Kornskolen 2019

Jan Stabbetorp

NLR Øst

Jord, jordstruktur og jordpakking

Jordarbeiding til korn

Norsk Landbruksrådgiving Øst

Kornskolen 2019Kveld 1 – JORD / JORDSTRUKTUR / JORDARBEIDING TIL KORNDato: Onsdag 20. november kl 18.00 – 21.30Foredragsholder: Jan Stabbetorp, NLR Øst

Kveld 2 – GJØDSLING / KALKING Dato: Onsdag 27. november kl 18.00 – 21.30Foredragsholder: Anna K. Berg og Michael Aamold, NLR Øst

Kveld 3 – PLANTEVERN: UGRAS / SKADEDYR / SJUKDOMMER I KORNDato: Onsdag 4. desember kl 18.00 – 21.30Foredragsholder: Anna K. Berg og Michael Aamold, NLR Øst


Kornskolen 2018Kveld 4 – SORTSVALG / VEKSTSKIFTE / HØSTKORNDYRKINGDato: Onsdag 8. januar kl 18.00 – 21.30Foredragsholder: Jan Stabbetorp, NLR Øst

Kveld 5 – HØSTING / TØRKING / LAGRING AV KORNDato: Onsdag 15. januar kl 18.00 – 21.30Foredragsholder: Lars Kjuus, NLR Øst

MARKVANDRING – UTVIKLING AV KORNPLANTER – UGRAS –SYKDOMMER mmDato: juni kl 18 – 21.30 Tid og Sted fastsettes senere.Ansvarlig: Jan Stabbetorp og Michael Aamold


Kveldens program

• Om jord

• Hvorfor er jordstruktur så viktig

• Jordpakking stjeler avling

• Kaffepause

• Hva er riktig jordarbeiding for meg

• Drenering – dyr nødvendighet


Hva består jorda av

• Mineraler

• Organisk materiale

• Vann

• Luft


Partiklene i jord

• Stein >20 mm

• Grus 20 - 2 mm

• Sand 2 - 0,06 mm

• Silt 0,06 - 0,002 mm

• Leir under 0,002 mm

Diameter


Overflate pr gram

• Sand ca 0,005 m²/g

• Silt ca 0,05 m²/g

• Leirmineraler 20 – 800 m²/g

• Organisk materiale 100 – 800 m²/g

• Overflaten betyr enormt for evnen til å holde på vann og næringsstoffer


Kjell Mangerud

Leirmineralene har ladet overflate


Kode Moldinnhold, % Betegnelse

1 <3% Moldfattig

2 3-4,5% Moldholdig

3 4,5-12,5 Moldrik

4 12,5-20,5 Svært moldrik

5 20,5-40,5 moldjord

6 40,5-75 moldjord

7>75% godt

omdannetMyr el. torv

8>75% lite

omdannetMyr el. torv

Moldinnhold


Navn på jordarter

Hva er riktig betegnelse på disse jordartene:

Nr % mold % sand % silt % leire

1 2 10 70 20

2 4 15 75 10

3 14 15 55 30

Siltig lettleire

Sandig silt

Siltig mellomleire


Foto: Eurofins


Jordprøver• pH – jordas surhet

• P-AL (plantetilgjengelig fosfor)

• K-AL (plantetilgjengelig kalium) mg/100g

• K-HNO3 Syreløselig kalium

• Se: www.Eurofins.no Foto: Fra Eurofins


Resultat fra jordanalyser


Organisk materiale

• Rester av planter

• Rester av dyr (mikroorganismer)

• Variasjon i nedbrytningshastighet

• Limet i jord

• Næringskilde

• Nøkkelen til god jordstruktur!


Livet i jorda

• Meitemark (5 arter)

• Snegler

• Insekter

– Midd

– Spretthaler

– Biller

• Bakterier

• Sopp


Meitemark (5 arter)

Snegler

Bakterier

Sopp

Insekter

Midd

Spretthaler

Biller


Hvordan få mer organisk materiale i jorda

• God vekst

• Eng

• Fangvekster

• Husdyrgjødsel

• Slam

• Halm

• Redusert jordarbeiding


Jordstruktur = arrangement av enkeltpartikler

Fra Trond Børresen, UMB

Blokkstruktur – massiv, tett, lite luft

Grynstruktur – mange små aggregater = sammenkitting av organisk materiale og mineraljord


Jordstruktur

• God jordstruktur

Poresystem med

store porer

og små porer

Fra Trond Børresen, UMB


Jordfysikk

• Varme i jord

– Vannmengde – jordart

– Topografi

– Plantedekke

– Farge

• Penetrometer – motstand – plogsåle

• Skjærfasthet – evne til å holde sammen

– Tørr og fuktig jord


Vann i jord - til nytte og besvær

• Vannlagringsevne i ulike jordarter

– Fritt vann – dreneres bort

– Plantetilgjengelig vann

– Sterkt bundet vann

• Nyttbart vann for planter

• Vannhastighet i jord

– infiltrasjonsevne

• Kapilærevne i jord


Hvor mye vann er tilgjengelig for plantene?

• Jordartene holder på ulike mengder vann

• Rotutvikling

– Hvor dypt går røttene?

• Jordstruktur

• Uttørking - fordamping

• Dreneringsgrad

– Feltkapasitet = mengde vann jorda

kan holde på


Luft (oksygen) i jord

• Livsviktig for alt liv

• Store porer – Røtter

– Meitemark

– Tørking og fukting

– Tining og frysing

• Sprekker – kanaler – Avgjørende for å vekk vann

– Avgjørende for luftutskifting (C02)


Oppsummering

• Luft

• Vann

• Luft og vatn utgjør porevolumet

• Organisk materiale, mest i de øvre lag– Humusstoffer, rester av planter, dyr og

andre organismer

– Levende organismer

• Mineraler fra opphavsbergartene

• Sekundære mineraler, leirmineraler

• Kjemiske forbindelser og næringsstoffer oppløst i jordvatn og bundet til partikler

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100

%


Jorda pakket med

1,1 kg/cm2 = 1,1

bar

FØR såing

Hva skjer ved jordpakking?

Gropen, Borgeby Fältdagar


Unngå jordpakking !!!!


Jordpakking

• Porene presses sammen -> vannet beveger seg saktere

• Aggregatene blir ”flate” og infiltrasjonsevne dårligere

• Vanskeligere for planterøtter og mikroorganismer å presse seg gjennom jorda

• Dårligere utveksling av oksygen og karbondioksid

Fra Småskrift Drenering I, SFFL 1990


• Traktor 5500 kg

• Trykk 1,0 bar alle hjul

• Kjørt over en gang hjul i hjul

• Pakkedato 16. mai

• Jordarbeidet 18. mai

• Sådd 19. mai

Platestruktur

Jordpakkingsforsøk 2013


Resultat av jordpakking 2013


Jordarbeiding Pakket Upakket Forskjell

Direktesådd 473 576 103

Vårharvet 499 704 205

Høstharvet 602 732 129

Gjennomsnitt 525 670 146

Vårpløyd 515 548 33

Snitt alle ledd 522 640 118

Avlingstap for jordpakking


Hadde du fått regning på 50.000,- årlig på jordpakking hadde du gjort noe med det?

Det synes ikke i regnskapet!

Kostnader ved jordpakking

http://www.google.com/url?sa=i&rct=j&q=bilder+b-gjengen&source=images&cd=&cad=rja&docid=ztRa6ZydEw8arM&tbnid=5-JdL2FDzJoWFM:&ved=0CAUQjRw&url=http://www.donald.no/default.aspx?section=artikkel&id=14194&commentsPage=2&pagenr=2&ei=uQtLUfnFNtGOswbd4YGoDg&psig=AFQjCNGVPMo7Eq4q4O4xLs553PwWPiJMYQ&ust=1363959072130685


Konsekvenser av jordpakking•Tydelig avlingstap

•Nedsatt drenering

•Økt erosjon og denitrifikasjon (tap av nitrogen i lystgass)

•Redusert næringsopptak og rotutvikling

•Vannopptak reduseres. Rothår viktig for vannopptaket.

•Økte produksjonskostnader (økt trekkraftbehov)

Det er noen dager du ikke burde være på jordet!


Dårlig rotutvikling i bygg - Jordpakking?- Grøftetilstand?


Betydning for pakkeskader på jord

I topplaget• Lufttrykk i dekket

• Hjuldimensjon

• Fuktighet

• Antall kjøringer

• Aksellast

• Trekkraft

• Kjørehastighet

Under plogsåla• Aksellast


• Fuktighet

• Hjuldimensjon

• Lufttrykk

• Kjørehastighet


Samme vekt/traktor ulike dekk og trykk

• De to til venstre er samme type dekk men med ulikt trykk. Spor i

midten går ikke så dypt ned. Konsekvens: Smalt dekk → trykket vil

gå dypere ned i jorda.


Hvordan unngår vi pakkeskader 1

• Kjøre når jorda er lagelig

• Tenk kjøremønster/minst mulig kjøring

• Faste kjørespor?

• God grøftetilstand

• Valg av vekst og allsidig vekstskifte.

• Ta godt vare på meitemarkens «hus»

• Bruk mindre, lettere utstyr


Hovedbudskap: Når jorda smuldrer er den lagelig. Kort

tidsvindu på leirjorda


Hvordan unngår vi pakkeskader 2

• Lavt lufttrykk, under 0,8 bar på jordet

• Gjerne lavere - 0,6 bar (Særlig ved økologisk)

• Breidekk eller tvilling

• Maks aksellast: 6 tonn, 9 tonn for boggi.

• Er det fuktig skal det være lavere trykk og last, om mulig vent til det er tørt nok

• Svært store treskere - belter eneste alternativ for å redusere marktrykket


Dekkdimensjoner og typer

• Standard dekk 460/85-38 (18,4-38)– 460 bredde på dekke i mm

– 85 = høyden i % på dekket i forhold til bredden

– 38 = Diameter på felgen i tommer

• Breidekk 650/60-38 (samme diameter som over)

• Dekktyper– Diagonal

– Radial

– Ultrafrex


Dimensjon Km/t 0,5 bar (7psi) 1,0 bar (15psi) 1,5 bar (22 psi)

460/85-38 (18,4-38) 30 1800 kg 2540 kg 3100 kg

600/65-38 30 2165 kg 3150 kg 4035 kg

650/60-38 65 2665 kg 3875 kg

Riktig lufttrykk

Traktor på 6500 kg inkl. frontlaster + 1440 kg vendeplog

Med plogen oppe 85% av lasten på bakhjulene

Behov for lufttrykk med ulike dekk:460/85-38 1,8 bar

600/65-38 1,15 bar

650/60-38 0,80 bar

710/60-38 0,60 bar (større diameter)


Tvilling eller breidekk

Dekkdimensjon 0,6 bar 1,0 bar

460/85-38 (enkel) 1950 2370

460/85-38 (tvilling) 3430 4170

650/60-38 2900 3875

Fordeler – ulemper • Bredde på traktoren• Jobb med å skifte hjul• Pris?• Bæreevne ved pløying


Viktig med lavt lufttrykk

• Bedre fremkommelighet

• Lavere dieselforbruk

• Mindre sluring – mindre pakking

• Bedre komfort

• Lavere kjørehastighet – lavere trykk

Fart 10 km/t 30 km/t 40 km/t 50 km/t

460/85-38 2945 2315 2160 1985


Jordpakking

• Sette krav til entreprenørene: senk dekktrykket på jordet!

• Se på jordpakking som en del av driftssystemet

• Skal skadene repareres med dyp jordarbeiding må det skje når jorda er tørr

• Kun reparasjon av alvorlig skade (innkjøring, vendeteig)

• Ved våt jord, vent så lenge som mulig, grunn jordarbeiding


https://www.terranimo.dk/

https://www.terranimo.dk/


Eksempeltresker 1, på fuktig lettleire20 % leire og 4% moldinnhold


Du velger selv!• Ved investering – Nivået på pakkingen

• Tyngden

• Hjuldimensjon

• Ved kjøring – Selve pakkingen

• Lufttrykk

• Tidspunkt/jordfuktighet

Konklusjon jordpakking


Jordarbeiding

Miljøfintlig og dyrt??• Dyr mekanisering• Diesel - CO2• Erosjon

• Løse jord MÅL:• Plassere frøet riktig Optimalisere• «Fjerne» planterester planteveksten• Blande inn planterester• Ugraskontroll


Det ideele såbed

• Spireråme• Jevn spiring• Unngå etterrenning• Jevnere modning

• Sådybde – 4 cm • Skorpedannelse• Fordamping


Halm til glede og besvær

• Reduserer erosjon – areal i stubb

• Økt moldinnhold

• Redusert fordamping

• Mye kalium

• Kutting og stubbehøyde

• Jevn fordeling

• Sein vår i stubb

• Halmsnitter?

• Teknisk utfordrende ved såing


Jordarbeidingssystem

• Pløying

– Jordpakker

– Tromling med Crosskillringer

– Harving

• Harving

– Grunn 5-8 cm

– Dyp 10-15 cm

• Direktesåing

• Grubbing – jordløsning

Arealer i stubbgir RMP tilskudd


Høstpløying

Fordeler

• Jordløsning

• Sikkert system

• Tidlig våronn

• Ugraskontroll

• Får vekk halm

• Fordeling av arbeid

Ulemper

• Jordpakking (plogsåle)

• Erosjon

• Ikke RMP

• Spireråme

• Skorpe

• Arbeidskrevende


Høstharving eller høstpløying?

Fordeler

• Større kapasitet

• Mindre erosjon

• Mindre pakking

• Nedbryting av halm

• Billigere

• Mer mold i topplaget

• Binder mer CO2

Ulemper

• Ugraskontroll

• Planterester

• Jordløsning

• Opptørking vår


Vårpløying eller høstpløying?

Fordeler• Mindre erosjon

• RMP-tilskudd

• Fjerner alle plantrester

• Luft inn i tett jord (silt)

Ulemper• Arbeidskrevende

• Seinere opptørking vår

• Ugunstig på stiv leire

• Risiko for dårlig spiring


Vårharving eller vårpløying?

Fordeler

• Mindre arbeidsforbruk

• Sikrere spireråme

• Mer mold i topplaget

• Mindre erosjon

• Binder mer CO2

Ulemper

• Halmproblem

• Ugrasproblem

• Vanskelig å løse opp tidligere pakking


Direktesåing

Fordeler• Erosjon

• Spireråme

• Erosjon i sesongen

• Lite arbeid

• RMP med høstkorn

• Binder CO2

Ulemper• Halmproblem

• Ugrasproblem

• Løser ikke tidligere pakking

• Usikker/senere etablering

• Seinere opptørking

• Avling?


Jordarbeidingsforsøk

Forsøksfelt på Kjuus, Årnes (2008)

Lettleire 2016 2000-2016

Kg/daa Kg/daa Vann%

Høstharving 662 669

Direktesåing 731 676 18,1

Vårharving 702 679 17,7

Vårpløying 687 673 17,7

• Storskalafelt 12 m bredde * 350 m langt• Ligget siden år 2000• Lettleire og mellomleire

*bare 2013 -2016


Jordarbeidinga må tilpasses den enkelte gård

• Areal?

• Jordart?

• Vekster

• Trekkraft/ såmaskin/ redskap fra før?

• Tilgang på arbeidskraft?

• Miljøkrav?

Velge et jordarbeidingssystem som passer ut fra en helhetlig vurdering


Strategivalg jordarbeiding• Hva koster flere systemer

– Nytt eller brukt

– Areal ?

• Hva passer meg og min gård

– Kompetanse

– Jordart

– Tilgang på maskiner

– Tilgang på tid






Gjennomsnitt 525 670 146


Snitt alle ledd 522 640 118

Resultat av jordpakking 2013Avlingstap ved jordpakking

Tall fra 2014Traktor 5,5 tonn Dekk 1,0 barTre dager før våronn







Du velger selv!• Ved investering – Nivået på pakkingen

• Tyngden

• Hjuldimensjon

• Ved kjøring – Selve pakkingen

• Lufttrykk

• Tidspunkt/jordfuktighet


Konklusjon jordpakking


Er jorda laglig?

• Fortsatt tele i bakken?• Skogkanter ?– rydd jordekanter• Topografi• Halm• Plastisk – lage ball av jorda?


Hva har størst betydning for kornavlinga?• Rett timing ****• Jorda (grøfter, jordpakking) ****• Kalktilstand (pH) ****• Gjødsling ***• Jordarbeiding **• Plantevern **• Artsvalg (vår - høstkorn) **• Vekstskifte **• Sortsvalg *• Presisjonsjordbruk *

Finn feil – hva må gjøres?


Hva skal jeg investere i?

• Grøfting• Traktor - dekk• Redskap• Presisjonsjordbruk• Tresker• Korntørke• Driftsbygninger• Vedlikehold• Kalking Pris ca. 5000,- pr. daa• Nydyrking Direkte utgiftsførbart• Ny produksjon


Hva gjør det lønnsomt å grøfte

• Lengre vekstsesong

• Sikrere såing og innhøsting

• Mindre jordpakking

• Jevnere opptørking

• Mindre ugras (tunrapp)

• Mer fleksibel jordarbeiding

• Høyere avling

• Redusert risiko produksjonen

• Grøfting er bra for miljø: mindre erosjon, mindre klimagasser


• Normalt 6- 8 m avstand

• Hvor tett er jorda?

• Vaiere avstand: tettest der det er størst behov

• Hvor mye penger skal det koste?

Hvor tett skal jeg grøfte?

DrensrørDrensrør

Vannspeil


• Gamle grøfter ligger for grunt

• Dårlig sugeevne - dekkmateriale

• Fungerer delvis

• Stor grøfteavstand

• Ujevn effekt på jordet

• Ny grøfting må ta hensyn

til gamle grøfter

Vedlikeholdsgrøfting


• Sikker planteproduksjon krever drenering

• God avling krever godt drenert jord

• Dårlig drenert jord er lønnsom å grøfte

• Gamle dårlige grøfter bør fornyes

• Tilskudd bedrer lønnsomheten (2000 kr/daa)

God lønnsomhet i planteproduksjonen

Konklusjon grøfting


Helhetstenking

Utfordringen er

- å kombinere effektiv produksjon

- få store avlinger av høy kvalitet

- Med minst mulig skade på miljø

Takk for meg!

Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn · 2019-11-21 · Norsk...

Documents

Transcript of Jord, jordstruktur og jordpakking Jordarbeiding til korn · 2019-11-21 · Norsk...