Hva skal vi gjøre med nye tjenestepensjoner? verktøy for LO?
description
Transcript of Hva skal vi gjøre med nye tjenestepensjoner? verktøy for LO?
Hva skal vi gjøre med nye tjenestepensjoner?
verktøy for LO?
LO i Oslo Januar 2014
Utredningsleder Eystein Gjelsvik
Reform i mange etapper
2015
Ny uføretrygd
VÅRT MARKED
Næringsliv
ARBEIDSMARKEDET (NB flere inndelinger)
Totalt 2,7 mill sysselsatte i 2012 (hvorav 160 000 næringsdrivende)
1,9 mill
520 000
285 000Stat
Kommune
30 prosentOffentlig andel
Næringsliv
PENSJONER I ARBEIDSMARKEDET
Fra gode til dårlige bedriftsbaserte ordninger, halvparten på minstenivå
Tariffavtale i KLP og egne kasser
Lovfestet i SPKStat
Kommune
Gode kollektive tjenestepensjoner inntil videre
Figur4.3. Aktive medlemmer i ytelses- og innskuddspensjonsordninger 2002 – 2012.
Kilde FAFO
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20120
200,000
400,000
600,000
800,000
1,000,000
1,200,000
Ytelse Innskudd
VIKTIGE 25 %
• LOs andel av arbeidstakerne• Samlet innbetaling til en god pensjon
Pengene er der (for 1953-årgangen*) med god tjenestepensjon
80 % fra 67 år90-95 etter skatt!
* Lønn 400 000, full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning
Levealdersjustering 2025(1963-årg):
fra 50 til 45% eller fra 50 til 47 ½ ?
* Lønn 400 000, full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning
Hull 1: Slutter eller skifter jobb før 62
* Lønn 400 000, full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning
Hull 2: Terskel for å ta ut ved 62
Med AFP er andelen som kvalifiserer for 100 pst uttak ved 62 år på 89 pst og øker for de med rett
til AFP, på 71 pst og synker for de uten
Årgang
1951
1953
1955
1957
1959
1961
1963
1965
1967
1969
0%
20%
40%
60%
80%
100%
Prosent andel i privat virksomhet som kvali-fiserer for pensjonering ved 62 år (begge kjønn)
Med rett til AFP
Uten rett til AFP
Andel med og uten AFP som kvalifiserer for avgang ved 62 år, privat og offentlig
Tariffoppgjøret 2008, avgang 2010
Nye anslag etter justering av minstepensjon, årgang 1949 (Ot.prp 37)
Nye anslag, årgang 1950
Med AFP Uten AFP
Kvinner, 100 pst pensjon
83 % 63 % 69 % 36 %
Menn, 100 pst pensjon
97 % 97 % 97 % 91 %
Terskelen for å kvalifisere er hevet som følge av økt nivå på minstepensjon.
Over tid vil flere kvinner kunne gå av med tidligpensjon blant annet fordi yngre årskull av kvinner har stadig høyere pensjonsopptjening.
1.Stor variasjon 2-15%
2.Sikre ordninger på vei ut; nå kun 300 000 arbeidstakere
3. Toget går; usikker framtid• overgang til innskudd• tilpasning til reformen• nye varianter• bort fra sluttlønn• bort fra uføre?
* Lønn 400 000, full opptjening FT-AFP og god ytelsesordning
Tjenestepensjonene kommer i tilleggEn skisse av pensjonssystemet- i dag fast pensjonsalder 67år, fra 2011 kan tas ut fleksibelt fra 62 år- ytelsesordning gir mest til høytlønte
200,000
300,000
500,000
1,000,000
0%
100%
Tjenestepensjon
Folketrygd
Totalt
66% OTP
Forskjell offentlig-privat fra 2011
Tjenestepensjon
FolketrygdenAFP
62 år 67 år Livsvarig
100%
LønnOffentlig
Tjenestepensjon
Privat
Lønn ?
Lønn
Folketrygden
62 år 67 år Livsvarig
AFP
Garanti løper ut fra 1958-årgang. Levealder kan ikke kompenseres med gammel AFP. Fordel for deltid samordnes vekk
Utsatt for svekkelse ikke avtalefestet
Fem kilder til ulikepensjon i bedriftsmarkedet for pensjon 1. Kjønnsforskjellen2. Huller i opptjening3. Høyt og lavt nivå med
oppstykking4. Uføre5. Medinnflytelse
Med tiårig utbetaling har kvinner 12 år uten pensjon fra arbeidsgiver, menn 8 +
5 år
10 å
r
10 å
r
5 år
1 år
2 år
2 år
5 år
Bedrift 1
Bedrift 2
Bedrift 3
Bedrift 4
Bedrift 5
Bedrift 6
Bedrift 7
Bedrift 8
0
1
2
3
4
5
6
7
8
Niv
å
Oppstykket system gir manglende oversikt, dyrere og dårligere pensjonDe som rammes av omstilling taper
Ny tjenestepensjonslov - hybrid• Ikke felles premie for kvinner og menn men premier
basert på dødelighet for menn, og en tilleggspremie for kvinner på grunn av lavere dødelighet
• Innskudd i fast pst av lønn. Ikke tidlig opptjening som i AFP
• Ramma 7 pst opp til 7,1 G, 25 pst over opp til 12 G –for lav til 66 pst uten AFP
• Kostnad for adm. og forvaltning betales av bedriften• Ikke sluttlønn• Ellers følges forslagene fra Banklovkommisjonen opp
Tjenestepensjon fyller fortsatt opp til 66 pst sammen med Folketrygden
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 120
5
10
15
20
25
30
Premie i Ny Folketrygd og maksimal ny hybrid (grunnmodell)
Antall G
Pst av lønn
Tjenestepensjon, Ny hybrid
Folketrygden
Hva er problemet?• TP under bedriftens styringsrett – liten
arbeidstakerinnflytelse • Markedsdrift gir usikre og dårligere pensjoner– Medfører nedbygging og overgang til innskudd
(forutsigbarhet og kostnader)– stor spredning i kvalitet med økende risiko for arbeidstaker. – Mangler også dekninger for uføre og etterlatte, ca. 50 pst i
privat sektor har slike• Historisk tidsvindu – pensjon i støpeskjeen pga. nye
lover. Sjansen kommer ikke en gang til
Rein vidundermedisinBrede avtalefestete ordninger virker mot
1. Kjønnsdiskriminering2. Unødige dyre og uoversiktlige ordninger
(stor og samdriftsfordeler). 20 pst mer pensjon for pengene
3. Bremser økende forskjeller4. Oppstykket opptjening og tap ved bytte
av jobb (arbeidslinja)5. Store forskjeller i uføredekninger
1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 490%
100%
200%
300%
400%
500%
600%
700%
800%
Diskontering 4 pst årlig
Hybriden en flopp?• Et modernisert pensjonsprodukt• Gir sikrere pensjon og mer pensjon for pengene (dødelighetsarv)• Forutsigbar premie for bedriftene-ingen nye kostnadssjokk• Bedre tilpasset jobbskifter og regnskapsregler, alt er ferdig betalt• Skreddersydd for bredere kollektive ordninger –enda mer for
premien –enklere system og mer kan fylles på ved behov• Innskuddsnivået kan tilpasses den enkelte bedrifts lønnsevne
også i fellesordninger• Ved avtalefesting kan økte kostnader belastes oppgjørene
Pensjon viktigste personalgoderangeres foran mer fleksitid, firmabil mv.skal bedriftene styre en skattestimulert
ordning alene?
Skisse av avtaleAvtalen må bygge på følgende elementer Bred kollektiv ordning (en eller flere fellespensjonskasser) Felles styre og kapitalforvaltning, effektiv administrasjon Konkurranseevne. Bedriften skal ikke i utgangspunktet forplikte
seg til høyere pensjonskostnader enn i dag (selv dette gir en styrking. Dødelighetsarv gir 9% mer)
Nivået styrkes gjennom lokale og sentrale bidrag Innskudd fra medlemmene (trekk i lønn) Bedriftene må unngå balanseføring i størst mulig grad Pensjonen må være levealdersjustert (eller tidsavgrenset) Premien skal være kjønns- og aldersnøytral