Det teknologiske arbeidslivet - Civita · Ny teknologi har gitt enorme fremskritt for...

Det teknologiske arbeidslivet

AnneSiriKoksrudBekkelund

Detteknologiskearbeidslivet

AnneSiriKoksrudBekkelund

2

1.opplag,mai2018

©civitaAS

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til øktkunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, ogfremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet ogpersonlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier,interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjonsforfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disseanalysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre ellerbidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris påtilbakemelding,slikatvikanretteoppellerjustere.

PrintedinNorway

ISBN97882-92581-86-2

Utgiver:Civita,Akersgt.20,0158OsloFormgivning,omslagogsats:MariusDoksheim,Civita

Omslagsfoto:GoogleResearch(licencedunderCCBY4.0)

www.civita.no

3

SAMMENDRAG................................................................................................................................................4

INNLEDNING....................................................................................................................................................6HVAERTEKNOLOGISKUTVIKLING,OGHVAERDIGITALISERING?...............................................................................7FRYKTENFORMASKINENEGJENNOMTIDENE.................................................................................................................9

DETERANNERLEDESDENNEGANGEN–MENHVORDAN?............................................................12EKSPONENTIELLVEKSTIREGNEKRAFT.........................................................................................................................13VESENSFORSKJELLITEKNOLOGISKFREMGANG...........................................................................................................14NYEFORRETNINGSMODELLERIENHYPERGLOBALVERDEN.....................................................................................18VELFERDSSAMFUNNETSBETYDNING.............................................................................................................................24

DIREKTEEFFEKTERAVTEKNOLOGISKEFREMSKRITTPÅARBEIDSMARKEDET.................25TEKNOLOGIENSOMERSTATTER(SUBSTITUERER)ARBEIDSKRAFTEN....................................................................25TEKNOLOGIENSOMUTFYLLER(KOMPLEMENTERER)ARBEIDSKRAFTEN...............................................................26TEKNOLOGIENSOMFORENKLERARBEIDSOPPGAVENE..............................................................................................27

INDIREKTEEFFEKTER–ØKONOMIENOGARBEIDSLIVETTILPASSERSEG.............................28FREMVEKSTENAVTJENESTESEKTOREN........................................................................................................................28HVAOMARBEIDSKRAFTIKKEERENKNAPPRESSURS?..............................................................................................29HVILKEJOBBERVILROBOTENEOVERTA,OGHVILKENYEJOBBERSKAPES?...........................................................30WORKONDEMAND–BLIRALLEFREELANCEREIDELINGSØKONOMIEN?...............................................................35GIRTEKNOLOGISKFREMGANGØKTULIKHET?.............................................................................................................38TARMASKINENEENSTADIGSTØRREDELAVKAKA?..................................................................................................41PRODUKTIVITETSPARADOKSETOGDEMOGRAFISKUTVIKLING.................................................................................43NYTEKNOLOGIOGOFFENTLIGSEKTOR.........................................................................................................................46

HVAGJØRVINÅ?..........................................................................................................................................49UTDANNINGOGFORSKNING............................................................................................................................................51BESKATNINGOGOMFORDELING.....................................................................................................................................52ENTREPRENØRSKAP,INVESTERINGEROGFORSKNING...............................................................................................53MENNESKETIFØRERSETET.............................................................................................................................................54

SLUTTNOTER................................................................................................................................................56

REFERANSER.................................................................................................................................................57

4

Sammendrag

Teknologiens påvirkning på arbeidslivet har vært tema for samfunnsdebattenmed ujevne

mellomromimangehundreår.Nyteknologihargittenormefremskrittfor levestandarden,

samtidig som teknologiskoptimismehar veksletmed frykten for at teknologien skal gjøre

mennesketoverflødig.Historienerimidlertidfullaveksemplerpåatøktproduktivitetfølges

avøktetterspørsel,ogatarbeidsmarkedethartilpassetsegdramatiskproduktivitetsvekstog

storeteknologiskeomveltninger.

Det finnes likevel grunner til at det kan bli annerledes denne gangen. Den digitale

teknologienskillersegfraandreteknologierpåfleremåter.Noenavdisseer:

• denraskeveksteniregnekraftsomgjøratdeteknologiskeendringeneskjerraskere

• atdigitalteknologiløseroppgavervitidligeretroddevarforbeholdtmennesker

• nyeforretningsmodellersomskyldesdendigitaleteknologiensimmateriellenatur

I tillegggir innretningenavvelferdssamfunnetvårtandre forventningertilhva fellesskapet

skal bidra med i omstillingsprosesser, og et sterkere kollektivt ansvar for hvordan

overgangengår,noesomharinnvirkningpådepolitiskevalgeneviskaltafremover.

Ny teknologi kan erstatte menneskelig arbeidskraft. I andre tilfeller kan den kan utfylle

menneskelig arbeidskraft, noe som kan føre til at kompetansekraveneøker. Eller den kan

forenklearbeidsoppgavene,noesomkanføretillaverekompetansekrav.

Når teknologien øker produktiviteten, er spørsmålet hvordan etterspørselen etter

eksisterende og nye varer og tjenester tilpasser seg. Skapes det tilstrekkelig antall nye

jobber,slikatdesombliroverflødigeiénjobb,kanfinnesegenannen?Meningeneerdelte,

men i denne rapporten argumenteres det for at sjansene er gode for at det vil værenok

jobber til alle, også i fremtiden. En forutsetning er imidlertid at man gjennomfører

nødvendigereformerforåsikrefortsatthøysysselsetting.Deter likevelenfareforatden

teknologiske utviklingen fører til problemer med å skattlegge enkelte selskaper og nye

forretningsmodeller, blant annet fordi produksjonen så lett kan flyttes mellom land.

Samtidig er det viktig å holde skattetrykket nede for å oppmuntre til investeringer i nye

5

produkter,tjenesterogarbeidsplasser.Deterogsåviktigåsørgeforatteknologienikkebare

gjørprivatsektormereffektiv,menogsåoffentligsektor.Hvisikkeviloffentligsektorutgjøre

en stadig større del av økonomien,mednegative følger for produktivitet, verdiskapingog

velferd.

For å møte endringene er det viktig at politikerne ser på både utdanningssystemet,

skattesystemet og inntektssikringen til alle borgerne.Men det er også svært viktig at de

sørger for å gjøre det attraktivt å investere i næringsvirksomhet, noe som vil sikre både

finansieringavvelferdenogskapenyearbeidsplassertilerstatningfordesomforsvinner.

6

Innledning

Teknologiens påvirkning på arbeidslivet har vært tema for samfunnsdebattenmed ujevne

mellomrom imange hundreår. Gjennom flere teknologiske revolusjoner, blant annet den

industriellerevolusjon,harhåpetomhvateknologienkangjøreformenneskehetenvekslet

med frykten for hva teknologiske fremskritt kan føre til: massearbeidsløshet,

fremmedgjøringeller–idemestdystrespådommene–athelemenneskehetenutslettes.

Ennydebattomtemaetergradvisblittvekkettil livedesisteårene,etterhvertsomman

har innsett at maskinene nå ikke bare kan utføremanuelle rutineoppgaver, men i stadig

større grad også kognitive oppgaver, slike vi tidligere var overbevist om at krevde

menneskelig vurderingsevne. En måte å se denne endringen på, er overgangen fra at

maskinenekan løsekompliserte oppgaver, til atdeogsåkan løsekomplekse oppgaver. En

komplisertoppgavekanhainnfløkteregler,denkankrevemangeograskeberegninger,men

den kan likevel løses om man bare har nok regnekraft tilgjengelig. Sjakk er et typisk

eksempel på en komplisert oppgave. En kompleks oppgave er derimot en oppgave hvor

reglene ikke så lett kan spesifiseres, og hvor det kanskje er en rekke eksterne og

uforutsigbareforholdsommåtasibetraktningførmankanfinneuthvasomerrettmåteå

løseoppgavenpå.Autonomebilerløseretkomplekstproblem.

Med revolusjonen innen lærenemme, omgivelsessensitive og fleksible roboter de siste ti

årene har diskusjonen om robotenes inntreden i arbeidslivet, og kanskje spesielt

bekymringene,fåttetnyttoppsving(sef.eks.Ford2015kap.2).

Men hva betyr egentlig teknologiske fremskritt i praksis? Hvor rask er den teknologiske

fremgangen i dag, og hvor stor innvirkning vil den ha på norsk arbeidsliv og samfunn de

nærmesteårene?Hvilkegruppererdetsomvilvinnepåfremgangen,oghvemviltape?Og

børvitapolitiskegrepforåmøteendringene?

Dennerapportengiretinnblikkidemangedebattenerundthvordanteknologienkantenkes

å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det

egentlig som skjer nårmaskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Jeg vil også

diskuterehvorvidtdeendringenevi ståroppe inå,ervesensforskjellige fra tidligere tiders

teknologiskesprang.

7

Rapporten kommer ikkemednoe entydig og utfyllende svar på hvordan vi skalmøte alle

disseendringene,menmåleteråbidratilenmerrasjonelldebattogdiskusjonomhvordan

vi skal forholde oss til den teknologiske utviklingen, som kan ha stor betydning for vår

fremtidigevelstandogvelferd.

Teknologien vil selvsagt ikke bare påvirke arbeidslivet.Ny teknologi vil fortsette å påvirke

alleaspekteravlivenevåre:Sosialemedierpåvirkerhverdagogarbeidsliv,velferdsteknologi

påvirker helsen vår, spillteknologi påvirker fritid og utdanning, for å nevne noen få

eksempler. Det er en rekke problemstillinger rundt dette som ikke er drøftet i denne

rapporten. For eksempel har jeg skrevet lite om hvordan den nye teknologien og nye

oppfinnelserfaktiskvilvirkeinnpåhverdagenvåripraksis.Jegharhellerikketattformegde

mangeetiskeproblemstillingenesomoppstårimøtetmednyteknologi,noesomvilblienda

meraktueltmedautonomteknologisomkantaegnebeslutninger,entendetgjeldervåpen

somvelgersittegetmålellerkjøretøysomstyrersegselv.Demangeutfordringeneknyttet

til personvern er ikke drøftet i denne rapporten. Og jeg har ikke drøftet den mer

eksistensiellefryktenforatkunstigintelligensvilforbigåmenneskeligintelligens,oghvordan

mangemenerdettekanbetysluttenformenneskeheten.Detteersværtinteressantetema,

menmåsparestilandreanledninger.

Hvaerteknologiskutvikling,oghvaerdigitalisering?

Hvamenesegentligmedbegrepeneteknologiogteknologisk fremgang?Det finnesmange

måter å definere dette på, men et godt utgangspunkt finnes i Læreplanverket for

Kunnskapsløftet(Utdanningsdirektoratet2016):«Teknologierframgangsmåtermenneskene

har utviklet for å nå sine mål, arbeide lettere og samarbeide bedre. Teknologi gir

hjelpemidlerforålageoggjøreting(…)»

Teknologi kan dermed være både de fysiske og digitale hjelpemidlene vi bruker for å

produsere varer eller tjenester,mendet kanogså være framgangsmåterogmetoder som

brukesiproduksjonen.Enkanderfor inkludereforeksempelprinsipperfororganiseringav

arbeidetidetbredeteknologibegrepet.Nyteknologierikkebaremekanikk,informatikkeller

kjemi–deterogsåkunnskapsomgjøratvikanutførearbeidetsmartere.Blantdeklassiske

eksemplene på det siste er Henry Fords introduksjon av samlebåndsprinsippet. Ofte

fungerer også flere typer teknologi i kombinasjon. Nye tjenestekonsepter, som

8

utleieformidleren Airbnb, transportformidleren Uber eller frisørkjeden Cutters, bruker for

eksempel informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å muliggjøre en annen

organiseringavdriftenenndentradisjonelle.

Teknologiskfremgangerderfornoeviharhattsidenmenneskenebegynteåorganisereseg

forå jakteogsankematsammen.Menfarteniutviklingen,ogikkeminst innvirkningenpå

menneskenesliv,harværteksplosivdesisteparhundreårene,sammenlignetmedtidligere

tider.

Dagensdebattdreiersegomuliketyperteknologiskutvikling,mendetergjernedendigitale

teknologiensomforventesåhastørstinnvirkningpåarbeidslivet.Menhvamenerviegentlig

meddigitalteknologi,oghvamenervimeddigitalisering?

Digital teknologi, eller digitalteknikk, er enkelt sagt en gren av elektronikken som «har å

gjøremedlagring,forsyning,overføringogbearbeidingavdigitaldataogdigitalesignal»,der

digitaldataogdigitalesignal igjenhenholdsvisbetyrdataeller signal somkunkan inntaet

endeligantalldiskreteverdier,vanligvis0eller1.1Altvikjennersomdigitalteknologibaserer

segpådetteenkleprinsippet:atinformasjonkanrepresenteressomlangerekkeravnuller

ogettall.

Digitalisering er prosessen ved å «gjenskape en fysisk prosess, hendelse eller et fenomen

digitalt»,detvil si ågi fenomeneten tallverdi somdermedkan representeresdigitalt. For

eksempelerdetdettevigjørnårviskannerinnetanalogtbildeelleroverførermusikkfraen

LP-plate til enmp3-fil.Men digitalisering kan også forstås som«datatekniskemetoder og

verktøy for å erstatte, effektivisere eller automatisere enkelte manuelle eller fysiske

oppgaver.»

Digitaliseringeraltsåprosessenforågjøreetfysiskfenomenellerenfysiskoppgavedigital.

Dettefårvidtrekkendekonsekvenser,somjegvilgånærmeregjennomidettenotatet.Men

vi får også stadig flere eksempler på forretningsmodeller som baserer seg på digitale

fenomenersomaldriharværtfysiske.SosialemedierognettsøkhosGoogleereksemplerpå

slike fenomener.Deer viktigenettopp fordi vi aldri kunne forestilleoss slike tjenester før

dendigitaleteknologienfantes.

9

Fryktenformaskinenegjennomtidene

Nyteknologihargittenormefremskritt for levestandardendesistehundreårene.Noenav

de avgjørende bidragene har vært dampmotoren, elektrisiteten, forbrenningsmotoren,

kjemikalier somkunstgjødsel, samtmodernekommunikasjonover storeavstander. Likevel

har utviklingen ofte vært fulgt av en frykt for det nye og for det som kan komme.Mary

WollstonecraftShelleyskrevalleredei1818om«Frankensteinsmonster»,teknologiensom

vendte segmot sin skaper. Karel Čapekpopularisertebegrepet «robot» i sitt teaterstykke

«R.U.R»fra1920,hvordemenneskelignenderobotenegjøropprørmotsineskapere,ogtil

sluttutsletterhelemenneskeheten.

En stadig tilbakevendende og noe mer jordnær bekymring har vært at teknologien vil

medføresåkalt«teknologiskmassearbeidsledighet»(sef.eks.Mokyrmfl.2015).Detbetyrat

såmangearbeidsoppgaverovertasavmaskinene,atdetrettogslettikkeerigjennokjobber

til allemennesker. Dersom det ikke blir nok jobber til alle, vil «vanlige» arbeideremåtte

konkurrere om de få jobbene som er, og dermed vil lønna presses ned. De som eier

maskinene vil på sin side sitte igjenmed en langt større del av fortjenesten.Dermed kan

forskjellenemellomderikeogdefattigeeskalere.

Bekymringenerpå ingenmåteny.Alleredepåsluttenav1700-talletdiskuterteøkonomer

som Thomas Mortimer og David Ricardo hvordan maskiner ville erstatte arbeidskraft og

hvordandette kunne fåproblematiskekonsekvenser for arbeiderne.Mangeharogsåhørt

om«ludittene»,arbeidernesomitidsrommet1811-1816stodbakprotestersominnebarå

ramponeremaskiner,angiveligfordidementedetokfrademjobbene.2På1930-tallettok

John Maynard Keynes ved flere anledninger opp sine bekymringer for teknologisk

arbeidsløshet (sef.eks.Keynes1931).Og i1964nedsattepresidentLyndonB. Johnsonen

kommisjon somskulleundersøkehvordanamerikanskøkonomiogarbeidsmarkedet skulle

tilpasse seg teknologisk utvikling og automatisering, blant annet med denne frykten som

bakteppe(USNationalCommission1966).

Somvivetidag,harvikommetossgjennomstore,teknologiskeomveltningerpåmangefelt

samtidig somverdenhargått fremover. Fremdeles finnesdet rikeligmedarbeid,og tilog

med i stor grad tryggere ogmindre ubehagelig arbeid enn før, selv omen rekke tidligere

10

yrker har forsvunnet helt, eller er blitt redusert til å utgjøre kun en brøkdel av

arbeidsplassenesammenlignetmedtidligere.

Enavdestørstehistoriskeendringeneiarbeidsmarkedetersannsynligvisrevolusjonensom

harskjeddilandbruket.INorgejobbetoverhalvpartenavdesysselsatteiprimærnæringene

i1875. I2014var tallet2,4prosent (se f.eks.Markussen2016).Tilsvarendeendringharvi

sett i alle utviklede land. IUSAhar sysselsettingen i landbruket gått fra over 50 prosent i

1870 til 1,5 prosent i dag (Lebergott 1966; World Bank 2017). Parallelt med denne

nedgangen har produktiviteten i landbruket økt dramatisk, og i USA var den totale

jordbruksproduksjonen langt høyere på starten av 2000-tallet enn noen gang tidligere i

historien(Alstonmfl.2010).

Nær halvparten av arbeidskraften har altsåmåttet finne seg noe annet å gjøre, kun som

følge av endringene i landbruket.3 Det er ingen liten revolusjon, og kan helt klart

sammenlignesmeddagensspådommeromhvorstorandelavarbeidskraftensomblirberørt

avutviklingeninnenteknologi.Haddenoeni1875sagtatsåmangejobbervilleforsvinnefra

landbruket, ville spådommene garantert vært at det ville føre tilmassearbeidsledighet og

stor ulikhet. For hvordan kunne noen spå at de tidligere bøndenes etterkommere skulle

arbeide som kundebehandlere, hjelpepleiere, systemutviklere, barnevernspedagoger eller

personlige trenere? Dette er yrker som ingen hadde forstått hva var om du forsøkte å

forklaredettilnoenfortohundreårsiden.

Mendeter ikkebarestore revolusjoner, somdem i landbruketog industrien, somendrer

arbeidsmarkedet. Behovet for arbeidskraft i ulike bransjer er konstant i endring. For

eksempelforsvantdetomlag100.000arbeidsplasserfraindustrieniNorgemellom1970og

1990, og på 2000-tallet sank industriens andel av sysselsettingen til under 10 prosent for

førstegangpå100år. I2011vardet244.000ansatte i industrien(Gramog Isaksen2017).

Samtidig har produksjonen i industrien holdt seg oppe de siste tiårene: SSBs

produksjonsindeksforindustrienviserenvekstpå26prosentfra1990til2017(SSB2018b).

Produktivitetenperansattharaltsåøkt.Samtidigharsysselsettingen iNorge (målt iantall

personer)økt,ogviharhattgenerelløkonomiskvekst.Viharmedandreordlykkesiåøke

produktiviteten i industrien, og samtidig i å omstille næringslivet fra virksomhet med

fallende etterspørsel og lav produktivitet til virksomhet med økende etterspørsel og høy

11

produktivitet(Skoglund2005).Nårnoenjobberharforsvunnet,erdeblitterstattetavandre,

ogmerproduktivejobber.

Mangeavdemsommisterjobbeninnenforenbransjefinnersegaltsånoeannetågjøre.Og

sermantilpasningenovernoetidgårdetendabedre.Ungemenneskersyrkesvalgformesav

etterspørselenetterarbeidskraft,slikatnårnestegenerasjonskalutiarbeidsøkerdesegtil

yrkerhvordeterbehovfordem.

Det trenger heller ikke være noe én-til-én-sammenhengmellomproduktivitetsøkning i en

bransje og reduksjon i behovet for arbeidskraft. I praksis er etterspørselen etter varer og

tjenesterelastisk.Detbetyratdersomproduktivitetenøker,slikatmankanproduserefor

eksempelskoellerostbilligere,såøkerogsåetterspørselen,ogdermedmådetproduseres

merskoellerost.Foreksempelkanen10prosentsøkningiproduktivitetenføretilaltfraen

10 prosents reduksjon i behovet for arbeidskraft til ingen reduksjon i behovet for

arbeidskraft overhodet, avhengig av hvor mye mer ost eller sko vi kjøper når det blir

billigere.

Enøkningiarbeidskraftensomertilgjengeligtrengerhellerikkebetyatlønningenedumpes

tilsvarende,elleratnårénarbeidstakerkommertil,skyvesenannenut.Antalletsysselsatte

personerharøktjevnt(omennmednoensvingninger) iNorgeoverlangtid,samtidigsom

lønnsnivåetharøkt.Detskyldesatantalletjobberikkeerendeligbestemt,mentilpasserseg

tilbudogetterspørsel.Flerepersonerilønnetarbeidbetyrogsåøktetterspørseletterandre

varer og tjenester. Men dersom arbeidskraften som er tilgjengelig øker raskere enn

etterspørselen,kandetselvsagtbetylønnspress,elleratarbeidstakerepressesutavenkelte

bransjer.Bygg-oganleggsbransjentrekkesoftefremsometeksempelpådette,grunnetden

store arbeidsinnvandringen til denne sektoren. Også flere andre bransjer med stor

arbeidsinnvandringopplever lavere lønnsvekstenndengenerelle.Samtidigharutviklingen

gitt tilgangpårimeligerebygge-oganleggstjenester,noesomharøktetterspørselenetter

sliketjenester.Nordmennhaddeneppepussetoppboligenesineidetomfangetviseridag

uten reduksjonen i kostnader. I tillegg etterspør arbeidsinnvandrerne selv også varer og

tjenesteravmangeslag.

Kvinnenes inntoget i arbeidslivet kan være et annet relevant eksempel på økning i

tilgjengelig arbeidskraft. Det handler riktignok ikke direkte om teknologi, selv om

12

nyskapninger som prevensjon, elektrisitet og velferdsstat har gjort utviklingen mulig.

Uansett kan det illustrere at mengden arbeid som skal utføres ikke er gitt og endelig.

Kvinnenes inntogpåarbeidsmarkedethar representertenkraftigøkning i arbeidsstyrken i

land etter land, som arbeidsmarkedet i stor grad har absorbert. Dette har riktignok ikke

skjeddutenmotstand,heller ikkeherhjemme.Blantannet jobbet LOogArbeiderpartiet i

Norge imellomkrigstidenaktivtmotgiftekvinners rett til åarbeide.De fryktetatdegifte

kvinnenelabeslagpåarbeidoginntekt,ogmenteatgiftekvinnersomhaddeenforsørger,

skullegisoppsigelse.I1939sloimidlertidenhøyesterettsdomfastatoppsigelsepågrunnav

ekteskapvarusakligogistridmedarbeidervernloven.Medokkupasjonenfulgtenyerunder

medbegrensningerpå lønnsarbeidforgiftekvinner i flerefagforbund. Ietterkrigstidenble

denprioriterteoppgavenåfåallemennijobb,menskvinnenestiltebakerstikøen.Førstfra

1960-talletavbegyntekvinnene foralvor inntoget i arbeidslivet. Idag tar67,5prosentav

kvinner del i arbeidsstyrken, mot 72,6 prosent av menn (Hagemann 2015; Nergaardmfl.

2013;SSB2018a).

Denhistoriskemotstandenmotkvinneriarbeidvirkerkanskjelettereantikvariskidag.Men

denernærtbeslektetmedmodernediskusjoner.Foreksempeldiskuteresidagifulltalvor

omvibørleggegrenserpåarbeidsdagenslengdeforåfordelearbeidetpåflere,etterhvert

sommaskinenetaroverstadigmeravarbeidetvårt.BlantandreharLOogGrønnUngdom

foreslåttdette(sef.eks.Haugan2015).Dettegiraltsåbaremeningdersomdeterslikatdet

dennegangenikkeviloppståtilstrekkeligantallnyearbeidsplassernårdegamleforsvinner.

Deterannerledesdennegangen–menhvordan?

Sermanpåhistorien,kanfryktenforøktproduktivitetværevanskeligåforstå.Menneskets

evnetilåbruketeknologiforåøkeproduktivitetenharværtenkildetilvelstandsvekstsiden

vitemmetilden,fantopphjulet,plogen,dampmotorenogelektrisiteten.Historienerfullav

eksempler på at økt produktivitet følges av økt etterspørsel, og at arbeidsmarkedet har

tilpasset seg dramatisk produktivitetsvekst. Hvorfor skulle det være annerledes denne

gangen?

13

Til tross fordemangehistoriskeparallellene, erdetogså faktiskeog vesentlige forskjeller

mellom«før» og «nå». Det finnes gode grunner til at vi ikke kan ta for gitt at dagens og

fremtidensutviklingvilfølgekjentemønstre.Noenviktigeforskjellerer:

• Tempoetidenteknologiskeutviklingen,somblantannetskyldeseksponentiellveksti

regnekraft4

• Vesensforskjeller i den teknologiske utviklingen, der maskinene ikke bare gjør

arbeideren mer produktiv, men i flere tilfeller enn før erstatter ham eller henne

fullstendig

• Nyeforretningsmodeller,somblantannetskyldesatvarerogtjenesterblirdigitale,

at investeringerblir immaterielle,atmarginalkostnadeneblir laveeller liknullogat

nettverkseffekterdominerer

• Globalisering og internasjonalisering, som gjør at nye ideer og ny teknologi spres

raskere,ogkonkurranseninnenfordeallerflestefelterhardere,ennnoengang.

• Velferdssamfunnet, som gjør at våre forventninger om storsamfunnets rolle i

omstillingenendres,ogatviistørregradharfellesinteresseriatingenfallerutenfor

Eksponentiellvekstiregnekraft

Den teknologiske utviklingen i dag går utrolig fort, i hvert fall innen alt av IKT-relatert

industri.Bakdetvoldsommetempoet iutviklingenstårdet somkalles«Moores lov», som

ikke egentlig er noen lov, men som ganske enkelt er en observasjon av at regnekraften

dobles om lag hvert annet år, og altså over lang tid har utvist en eksponentiell vekst.5

UtviklingenharførttilatviidagharmerregnekraftienenkeltiPhoneennheledensamlede

regnekraftenNASArådetoverdade førstegangsendtemennesker tilmånenog fikkdem

trygttilbakeigjen(Puiu2017).

Detteskillersegfravekstslikvikjennerdenfrautviklingenavandretyperteknologi.Skipkan

riktignokbli større,biler raskere,motorer sterkere, samlebåndmereffektive.Mensjelden

dobbeltsåsterkepåtoåreller64gangersåsterkepå12åreller33.000gangersterkerepå

30år.Deterdatamaskinenevåreblitt.Deter kombinasjonenavdenneenormeveksten i

14

prosessorkraft, og nye måter å bruke den på, som gjør dagens situasjon unik (se f.eks.

BrynjolfssonogMcAfee2014kap.3).

Men maskinene blir ikke bare kraftigere, prisen for regnekraften faller også kraftig. Det

sammegjelderprisen for kommunikasjonog lagringavdata.Atenormprosessorkraft kan

presses innpåetknappenålshode,ogdet tilenbilligpenge,erdriverenbakmangeandre

trenderinnenIKT.Foreksempelharstadigflereavtingeneviomgirossmedidetdagligefått

eninnebyggetdatamaskinsomerkoblettilinternett,ogkankommuniseremedandreting.

Fenomenetkalles«internetofthings»,oggirossaltfrasmartelyspærerogkaffetrakteretil

fullautomatisertevarelagresomselvholderoversiktoverhvasombefinnerseghvor.Men

ogsåutviklingeninnenmaskinlæringogkunstigintelligensvilleværtutenkeligutenveksteni

prosessorkraft.

Men kan Moores lov vare evig? Gordon Moore mente selv, da han fremsatte sine

spådommeri1965,atvekstratenvillefortsetteiminsttiårstid.Denharnåvartimerenn

femtiår,selvommangeunderveisharspåddatvekstensnartmåflateut.Selvegrunnlaget

foratMooreslovharholdtseg,erdestadigkrympendetransistorenesomkanpressesinn

påenchip.Intelharpressetdemnedi10nanometer(McGoogan2017).Nåspørimidlertid

stadig flere seg om vi er i ferdmed å nå grensen, i hvert fall om det ikke kommer noen

banebrytende, nye oppdagelser (Simonite 2016). Noe som potensielt kan være en slik ny

oppdagelse, er kvantedatamaskinen, som fremdeles er i en svært tidlig fase (Tarantola

2018).Spørsmåleteruansettomkostnadenevedåpresseoppytelseneriferdmedåvokse

fragevinstenesomkanoppnås.

Uavhengig av om den videre vekstraten er avtagende eller ikke, kommer det likevel til å

kommeenrekkeforbedringerfremover,selvomdetkanhandlemeromprogramvareenn

maskinvareog«rå»regnekraft.Deterimidlertidgrunntilåtroatpåettellerannettidspunkt

vilveksteniytelseogproduktivitetiIKT-relatertteknologilignemerpåveksteniandretyper

teknologi.Menmanskalværeforsiktigmedåspånårdetkommertilåskje.

Vesensforskjelliteknologiskfremgang

Som tidligere nevnt kan teknologisk fremgang bety forbedringer i alle deler av

produksjonsprosessen,inkludertorganiseringenavarbeidetogkunnskapenhosdenenkelte

15

arbeider.Menenavgrunnenetilatdenteknologiskeutviklingenvistårmidtoppeinåskiller

segfratidligeretider,ernettoppdespesiellekjennetegnenetildendigitaleteknologien.

Digital teknologiengenerellteknologi, ibetydningenatdenkanfåbetydningfornærsagt

alle bransjer og områder. Dette kjennetegnet deler den digitale teknologien med andre

teknologiersomharhattenormbetydning,somelektrisitetenogdampmotoren.

Men videre skiller den digitale teknologien seg ut også fra disse tidligere generelle

teknologiene,fordidenbevegerseginnpådomenersomvitidligereharansettsomkjernen

av menneskelig kunnskap. Med den digitale teknologien har man klart å ta steget fra

maskiner som bare "utfører ordre", altså følger en forhåndsbestemt prosedyre, til å lage

maskinersomkanlæreaveksempler,somkantilpassesegdetsomskjeriomgivelsene,og

somkantaselvstendigebeslutninger,heltutenmenneskeliginnblanding.

Historiener full aveksemplerpåatmaskinererblittbedreennmennesker til åutføreen

rekkeoppgaver:Deer sterkere, raskere, tryggereogmerpåliteligeennmenneskene.Den

store forskjellen nå er at dette ikke lenger bare gjelder regelstyrte oppgaver, men også

kognitive oppgaver. Maskinene kan altså løse oppgaver som er komplekse, ikke bare

kompliserte.Mangemenersågaratdetbareeretspørsmålomtidførmaskinenegenerelter

smartereennmenneskene,ogatderettogslettkantaovervidereutviklingenavsegselv.

IbokenTheriseoftherobotsutdyperMartinFord(2015)denneforskjellen:Tidligeretiders

produktivitetsvekstvarførstogfremstmekanisk,ogførteriktignoktilatfærrearbeidereble

nødvendigeforågjørehverenkeltoppgave.Mendetvarfremdelesbehovforarbeiderne,

ogdenenkeltearbeiderblemerverdifullogfikkogsåmeravanserteoppgaversomkrevde

mer kompetanse, som følge av at maskinene erstattet det mer rutinepregede arbeidet.

Dagensautomatiseringførerderimotimangetilfellertilatarbeidereblirfullstendigerstattet

avmaskiner.Mennesketbehøvesknaptforåovervåkearbeidet,ogsådettegjørmaskinene

bedreennoss.

Tidligerementemangeatautomatisering stort sett villebegrense seg til oppgaverhvor vi

rimeliggodtkanformulerehvasomfaktiskskalutføres–rettogslettoppgaverhvorviklarer

åskriveoppskriftenelleralgoritmenforjobbensomskalgjennomføres.Dermedvillemange

oppgaver falle utenfor, også en rekke helt dagligdagse og rutinepregede oppgaver. Som

16

filosofenMichaelPolanyiformulertedet:«Vikanmerennvikanforklare».Medandreord:

Detersværtmangeoppgavervikanutføre,somvivilhastoreproblemermedåformulere

presisthvordanviutfører.Åsykleeretgodteksempel.Åknekkeeteggmotenbolleutenå

sprekkeplommeneretannet.Detsammeeråkomponereensangellerskriveetessay.Slike

oppgavertroddemanlengeatvarutenforrobotenesrekkevidde(Autor2014).

Modernemaskinlæringkombinertmedtilgangpåstoredatamengderkanpåområdeetter

område omgå denne begrensningen. Vi kan riktignok ikke formulere presist hvordanman

oversetterentekstfrafransktilengelsk.Menomenmaskinbarefårmangenokeksempler

påhvordandetergjort,kandenvedhjelpavstatistikklæresegåkjenneigjenmønstreogbli

stadig bedre til å løse oppgaven. Eksempler på implementering av slik teknologi er

stemmestyrte systemer som Apples Siri eller Amazon Echo, som stadig kan tolke «sine»

brukerebedre,ogforståstadigfleredialekter.

Men akkurat hvor nær datamaskinene er å ta over alle typer menneskelige oppgaver er

forskere og eksperter uenige om. Det er uansett ingen tvil om at det fremdeles finnes

områderhvormennesketerbest(ogbilligst).

IeninnflytelsesrikartikkeldefinererFreyogOsborne(2013)detdekallerflaskehalser,som

manmåløseoppførmaskineneerstattermenneskeneiulikeoppgaver.Disseflaskehalsene

er:

• Persepsjon(åseellersanse,oppfatteogtolkeomgivelsene)

• Manipulasjon(åbearbeideogendredetdefåri"hendene")

• Kreativintelligens(åkommemedoriginaleideer,åskapekunst)

• Sosialintelligens(åforholdesegtilandremennesker)

Men også disse flaskehalsene er i ferdmed å vides betraktelig ut. Særlig for de to første

punktene på lista harman allerede kommetmye lenger enn i 2013.Maskiner kan nå for

eksempel etterligne dybdesyn, og de har fått flere og bedre systemer for å registrere

omgivelsene. De får dessuten stadig større fingernemhet, altså evnen til å gripe og

manipulere objekter, og kan i mye større grad enn før justere handlemønster basert på

fysiskeogvisuelletilbakemeldinger.Blantannetfinnesdetnårobotersomnoklangtpåvei

kan løsenettoppoppgaversomåknekkeeggellerplukkeopptomaterutenåskadedem.

17

Disseroboteneharmyke«fingre»somrespondererpåtaktiletilbakemeldinger–detvilsiat

dekan«kjenne»hvorhardtdeklemmerpåegget,slikvimenneskerkan.

I tillegg til at robotene får stadig bedre sensorer og motoriske egenskaper, altså bedre

«sanser»og«hender»,hardetogsåskjeddstoretingformaskinenes«hjerner».Ienrapport

frakonsulentselskapetMcKinseytrekkesmangeavdesammeutviklingstrekkenesomnevnt

over frem,men rapporten legger også vekt på de store fremskrittene som skjer innenfor

utviklingenavsåkalte«neuralenettverk»,enmåteåorganisereprosesseringenavdatapå

somer inspirertavmennesketshjerne(McKinseyGlobal Institute2017).Slikenyemåterå

organiseredatamaskinenesevne til åprosesseredatapå,bidrar til troenmangeharpåat

robotenesnartblirsmartereennmenneskene,altsåatderesintellektuelleevnergenereltvil

overgåvåre,ogatdeforeksempelvilbli istandtilåtaoverdenvidereutviklingenavseg

selv.

Og er det egentlig sant atmaskinenemangler kreativ intelligens? Et Google-prosjekt som

egentlig handlet om å gjenkjenne ulike objekter i bilder, skapte som en sideeffekt egne

varianter av bildene som mange fant helt fantastiske. Forsideillustrasjonen til denne

rapportenerbildetdenkunstigeintelligensensomharfåttnavnetDeepDreamproduserte

dadenblematetmedtilfeldigstøy.

Men også McKinsey-rapporten peker på noen store utfordringer som ennå ikke er

overkommet. Maskinene er fremdeles svake på forstå, tolke og bruke kontekst i sin

problemløsing. De er dårlige til å improvisere, til å svare på åpne spørsmål, og de har

fremdeles lavt utviklede evner i kommunikasjon. Spesielt sliter de med den non-verbale

kommunikasjonen, det å forstå kroppsspråk og sosiale og emosjonelle tegn fra den de

snakkermed.Itilleggerdedårligetilåtolkeordogbegrepersomkanværeflertydige,ogde

forstårdårligsarkasmeogironi.

Avdemerfysiskeutfordringene,handlerdetomåløsehelhetligeproblemersømløst–altså

overgangen fra å løse énog én enkeltoppgave, til å gjøre hele jobben. Rapportenminner

ogsåomatdetalltidvilværeetgapmellomdetekniskemulighetenemankanillustrereiet

laboratorium,ogevnentilfaktiskåbrukedissemulighetenetilåløseetreeltproblem.

18

Menselvmedbegrensningenesomfremdelesfinnes,gjøralledissefremskritteneatstadig

flere oppgaver blir en del av robotenes repertoar. Alt fra å sortere, velge ut eller flytte

gjenstanderavuforutsigbarstørrelse,ogmeduforutsigbarplassering,viaåstilleavanserte

medisinske diagnoser, til å styre kjøretøy i uforutsigbar trafikk, i møte med andre,

uforutsigbare trafikanter, er nå oppgaver som roboter kan utføre uten menneskelig

innblanding.

Nyeforretningsmodellerienhyperglobalverden

At den digitale teknologien er vesensforskjellig fra tidligere teknologi, innebærer også at

forretningsmodelleneendresfundamentalt.Dettekanendreøkonomiskemekanismerslikvi

kjennerdem,noesomigjenpåvirkerarbeidslivet.

Mye av det som produseres i den digitale økonomien er av en helt annen karakter enn

tradisjonelle goder. Tre avgjørende forskjeller er, i økonomiske termer, at konsumet av

digitalegodererikke-rivaliserende,atmarginalkostnadenertilnærmetliknull,ogatdetofte

erstorenettverkseffekterfordigitalegoder.

Et ikke-rivaliserende gode betyr ganske enkelt at det ikke er noen begrensninger på hvor

mangesomkankonsumeregodetsamtidigelleretterhverandre.Deter(ihvertfallipraksis)

ingengrenserforhvormangesomkanseenseriefraNetflixsamtidig,ogdenblirhellerikke

slittelleroppbrukt.

Enmarginalkostnadsomgårmotnullbetyratdet ikkekosternoeå lageennykopiavet

produkt.Nårmanharprodusertdenførsteutgaven,kanmantilnærmetgratisprodusereet

uendeligantallkopier,ogkopieneharakkuratlikegodkvalitetsomdetførsteeksemplaret.

DetkosterforeksempelAmazoningentingå«produsere»etekstraeksemplaravenebokog

«levere»dentilminKindle.EnnybrukerkosterikkeFacebooknoesomhelst.

Drivkraftenbakde lavemarginalkostnadeneerdigitaliseringenav«alt».Stadig fleregoder

kan representeres digitalt, eller immaterielt om du vil. Først var det skriftlig materiale,

deretter bilder, musikk og film, men nå kan også fysiske produkter representeres ved

elektroniske signaler, og printes ut på en 3D-printer nær deg, når det måtte passe. For

eksempelvisernåprodusenterfremhussomkan3D-printespåetdøgn(Mills2018).Også

19

tjenester,somadvokattjenestereller legetjenester,vil i stadigstørregradværedigitaleog

immaterielle,ogkostnaden forå tilby tjenesten tilénekstrapersonvil være tilnærmet lik

null. Når advokaten er en algoritme, koster det nesten ingenting å be den behandle én

ekstrasak,utarbeideénekstrakontraktogsåvidere.

Dettebetyrnaturlignokatogsåinvesteringenegårtilimmaterielleinvesteringsobjekter.En

ny algoritme, en nyutviklet kunstig intelligens, et nytt design for et system – alt dette er

investeringer,mendukanikkealltidsedemellertapådem,ogofteerdetogsåvanskeligå

måleverdienavdem.Denneutviklingen,ogbetydningenavden,erblantannetbeskreveti

Capitalismwithoutcapital:Theriseof the intangibleeconomyav JonathanHaskelogStian

Westlake (2017). Boken beskriver hvordan summen av immaterielle investeringer (i

forskning, utvikling, programvare, design med mer) har forbigått summen av materielle

investeringer(imaskinerogutstyr)imangeland.

Immaterielle investeringer har flere spesielle egenskaper,menblant demer at de ermer

risikableennmaterielle investeringer.Dettekanblantannetskyldesatde imangetilfeller

kunharverdi fordetselskapetsomhar investert idem,og litenannenhåndsverdi. Iandre

tilfellerkanrisikoenliggeiatteknologienerenkelåkopiere,slikatsåsnartkonkurrentenser

produktet, kandenne lageen kopi og tjene godepenger selv. I begge tilfeller kanhøyere

risikoføretillavereinvesteringsvilje,ogdermedlaverefartiøkonomien.

Selvomkopieringaltså kanbli enklere,mener forfatterneat investeringenes immaterielle

naturførertilatforskjelleneøkermellomselskapenesomvågeråinvestereogdermedleder

an, og selskapene som henger etter i utviklingen. Dette bidrar igjen til forskjellermellom

lønnsmottakere:Desom jobber ide ledendeselskapene fårdel i suksessen,mensdesom

jobberiselskapenesomikkegreieråinvestereiellerutnyttedeimmaterielleinvesteringene

sakkerakterut.6

Disseforskjellenevilimangetilfellerforsterkesavdetstoreinnslagetavnettverkseffekteri

dendigitaleøkonomien.Nettverkseffekterbetyrkortsagtatjofleresombrukeretprodukt

ellerentjeneste,johøyereverdifårdetforalleandrebrukere.Nettverkseffektererikkenoe

nytt–detklassiskeeksempeletertelefonensutbredelse.Denførstepersonensomfikkseg

telefon,haddeikkesærligstornytteavdetførvedkommendefikknoenåringetil.Deretter

økteverdienavåeieentelefonforhvernyeabonnentsomkomtil.

20

Slikerdetmedmangeavdenyetjenesteneviseridag.Sosialetjenester–somFacebook,

Twitter, InstagramogAirbnb, har bare verdi nårmange (nok) bruker løsningen. En annen

type nettverkseffekt skyldes at løsningene blir forbedret ved at de løpende kan ta inn og

analysere tilleggsdata somsamles innavbrukerneav systemet,ellerav fysiske sensorer–

såkalte«socialandsensordata».EnruteplanleggingstjenesteforpersontrafikksomWazefår

sinverdinettoppfordidensamlerinntrafikkdatafraallesinebrukere.7Jofleresombruker

den,jobedreblirdatagrunnlagetogjostørreblirnyttenforhverenkeltbruker.Medbareén

bruker, har tjenesten ingen tilleggsverdi ut over at den fungerer som en klassisk GPS-

ruteplanlegger.

Et resultat av de lave marginalkostnadene i kombinasjon med nettverkseffektene er at

naturlige monopoler har lettere for å oppstå. Vi sier gjerne at «vinneren tar alt».

Brynjolfsson og McAfee (2014) kaller vinnerselskapene for superstjerner. Parallellen er

hentetfrapopkulturenssuperstjerner:Deflestesomønskeråbliartister, lykkesikke.Men

de få som først får snøballen til å rulle, kan ende oppmed å få enorm spredning og bli

globalesuperkjendiser.Detrengerikketjenemangekronerforhverenkeltfandehar,men

kanbli superrike likevel.Å være superstjernehar voldsomme stordriftsfordeler.Dessuten:

Selv om det finnes en enorm underskog av musikere, kan superstjernene ta klekkelige

honorarerellerbillettpriserforsineopptredener.Tilsvarendekanvitenkeossatnåraktører

somFacebookførstharfåttensåsterkposisjonsomselskapethar,erdetsværtvanskeligfor

en ny konkurrent å etablere segmed en tilsvarende tjeneste.Men Facebook kan ta godt

(nok)betaltforåplasserereklamepåsidenesine,ogselgekunnskapombrukernesine,enda

det finnes en hel underskog av andre sosiale nettmedier som kunne tilbudt teknisk sett

lignende(ellerbedre)løsninger.Dethjelperikke,sålengedeikkeharbrukerne.

Mendissemonopoltendensenegjelderikkebareinnenforhvertenkeltland.Globaliseringog

internasjonalisering gjør at nye forretningsideer kan lanseres over hele verden så å si

samtidig. Spesielt selskapermeddigitale forretningsmodelleropererer i globalemarkeder.

Det nye slagordet for startup-bedrifter er «born global»—det vil si atman like godt kan

lansereproduktetsittsometverdensomspennendetilbud.

Det gjelder likevel ikke bare for de heldigitale selskapene: Konkurransen i de aller fleste

bransjer er i dag hardere enn noen gang. Dette kan gi store fordeler, ikke minst for

21

forbrukere over hele verden. Samtidig forsterker det tendensen til at omsetning og

fortjenestekonsentrereshosnoenfå,sværtstoreaktører.

Dennetendensenvilspresegtilstadigflerebransjer,etterhvertsomdedigitaliseresistørre

grad,ogtaribrukkunstigintelligensoglærendealgoritmersomgjøratsystemetblirbedre

jofleresombrukerdet.Nåraltavregnskapsføringforegårdigitaltogautomatisk,erdetjo

ingen grunn til å velge det nest beste regnskapssystemet. Konkurransen fører til at du i

stedetkanfådetallerbestesystemetforensvært litenekstrakostnad.Detsammekanbli

tilfelletforadvokattjenester,helserådgivning,personligtreningogmyemer.Kombinasjonen

av nettverkseffekter og svært små marginalkostnader vil føre til at noen få selskaper vil

kunnestikkeunnamedflestepartenavkundene.

Vi kan derfor gå i retning av sterkere «vinn eller forsvinn»-mekanismer imange bransjer.

Premienforålykkesmeddenyeogdigitaletjenestenekanblisværthøy,menkonsentreres

på færrehender.Somnevntoverkandettegjeldeeiere,menogså fordeansattekandet

utvikle segenegen«vinneren-tar-alt»-dynamikk:Sidendetallerbesteselskapet stikkerav

medheleellerstoredeleravgevinsten,vildetkunneblistorkonkurranseomåfåtakide

allerbesteansatte.Mendenestbeste,ogdesombareerheltordinære,blirkanskjelangt

mindreettertraktet.

Den samme dynamikken kan også gjøre det vanskeligere å starte små utfordrerbedrifter.

Skalmanhanoenmulighetforålykkes,krevesdetimangetilfellersterkekrefteriryggen.

Det er ikke sikkert det er nok å bare ha en litt bedre idé om hvordan man kan løse en

oppgave, eller et litt bedre produkt, slik vi i større grad er vant til det fra denmaterielle

økonomien.

Immaterielle investeringer er stort sett svært enkle å flyttemellom land.Dermedkandet

ogsåblivanskeligåskattleggevirksomhetereffektivt.Dettekanigjen,påsikt,bidratiløkte

forskjeller i samfunnet. For atmarkedsøkonomien skal fungere godt,må aktørene ha like

spilleregler.Dersomnoenslipperunnamedåbetalelangtlavereskattennandre,erdeten

fare for at de vinner frem i konkurransen til tross for at de verken har de beste, mest

effektiveellerstrengttattmestpopulæretjenestene.8

22

Enannenutfordringerhvordannoenbedrifter,somFacebook,etterhvertnærmestbliren

del avoffentlighetens infrastruktur,og i hvert fall dagliglivets infrastruktur, formange.Da

kandetværeproblematiskatdelikeveloperererheltogholdentsometprivatselskap.De

kan for eksempel kaste hvem de vil ut av tjenesten, uten nødvendigvis å gi noen

begrunnelse. For en forelder som gjerne vil være med å organisere dugnad, bytte brukt

sportsutstyr,følgemedisønnensidrettslagellerfordensaksskyldbliinvitertmedpåsosiale

aktiviteter,kandetetterhvertblisværtupraktiskåklaresegutenFacebook.Ogkanskjemer

alvorlig,medtankepådemokratiogdetfrie,offentligeordskiftet,erdetatbrukeresomfor

eksempelblir«rapportert»avmangenokandrebrukerekanutestenges.Dettekanskjekun

på bakgrunn av at noen er uenigemed den de rapporterer, og den som rapporteres har

ingenformellerettighetertilåvitehvorformanblirutestengtogikkelengerfårtadeliden

viktige debattarenaen sosiale medier kan være. Organiserte svertekampanjer, hvor en

gruppe går sammen om å beskylde enmeningsmotstander for å dele upassende innhold

uten at dette har reelle begrunnelse, har i flere tilfeller lykkes. I andre tilfeller har

enkeltbrukereoginstitusjoneropplevdatderessiderellerbrukereblirutestengt,utenatde

aner hvorfor. Litteraturhuset i Fredrikstad ble for eksempel utestengt i fem dager i 2017,

utennoennærmereforklaring.

På grunn av de monopollignende tilstandene, kan det finnes gode begrunnelser for

strengerereguleringavsliketjenesterogmarkeder.Detkanogsåblinødvendigågåaktivt

innforåopprettholdeinsentivenetilåsatsepåogutviklenyeprodukterogtjenester.Men

fryktenfordenaturligemonopoleneskalhellerikkeoverdrives.Deternoeannetomnoen

harmonopolpåstrøm,vannellermat,ennomdehardetpåendigitaltjeneste.Forskjellen

eratselvomdeterstordriftsfordeler, lavemarginalkostnaderognettverkseffekter,erdet

ikke slik at detmå være dyrt eller vanskelig å starte opp en ny utfordrer til den digitale

monopolisten.

Somnevnter immaterielle investeringsobjekter letteåkopiere.Detblirdessutengenerelt

stadig rimeligere og enklere å få tilgang på nødvendig infrastruktur, gjerne skybasert og

sværtfleksibel.Envoksendebaseavfriprogramvareoggratiskunnskap,ikombinasjonmed

billigereutstyr,bidrartilågjøreteknologitilgjengeligforalle.Etgodteksempelpådetteer

hvor ufattelig mye rimeligere en fullverdig PC er blitt. Man kan for eksempel kjøpe en

Raspberry Pi Zero til om lag 50 norske kroner. Riktignok trenger du skjerm, tastatur,

23

minnekortogstrømkabelitillegg–mengratisoperativsystemfølgermed,ogitilleggfinnes

detmengderavgratisapplikasjonerdukaninstallere.Ellerdukanutvikledineegne.

Selskaper somFacebookellerGoogle/Alphabetvetdessutenaldrinår folkgår lei avderes

modell.Alt somskal til er at enny tjeneste klarer å skapemomentum,bygge segoppen

brukerbase – kanskje innenfor en nisje – som gjør at brukerne trives bedre der enn hos

Facebook. Hvis snøballen begynner å rulle, kan alt plutselig gå veldig fort. Så selv om

Facebook for mange i dag føles som en del av den grunnleggende infrastrukturen på

internett, kan ting plutselig se helt annerledes ut i morgen. Derfor kan ikke Facebook

ubegrensetopptre somenbølletemonopolist,menmåalltidvurdere trusselenomatdet

kankommenyekonkurrenter.

Fornoenmedførerde lavemarginalkostnadeneogdestorenettverkseffekteneetkappløp

omdominans.Menandreserheltnyetyperforretningsmodelleridennyeøkonomien.For

deterikkebaremarginalkostnadensomersværtlav:Noengangererdetikkenødvendigvis

kostnadskrevendeåskapeellerskaffedenførsteutgavenavproduktetellerinnholdetheller.

Idennyeøkonomienhardetvokstfremenstorbevegelsehvorfolkgirbortsittinnholdog

sin produksjon – helt gratis. Både den såkalte Creative Commons-bevegelsen og open

source-miljøeterendelavdette.VedåbrukevaremerketCreativeCommons(CC),ellerved

ålisensiereprogramvaresomåpenkildekode(opensource),tillaterdealleandreåbenytte

kostnadsfritt det de selv har skapt.Mange legger på begrensningen at også det nye som

skapesvedhjelpavdettematerialemådelesundersammebetingelser,altsåatdetogsåmå

videredeles gratis. Det kan på mange måter sies at det er dette som er den egentlige

delingsøkonomien. (Det vi vanligvis omtaler som delingsøkonomi, kommer jeg tilbake til

senereirapporten).

Når innholdblirgratisåprodusere,og imangetilfellerogsååkonsumere,skapesheltnye

forretningsmodellerogenheltnylogikkforhvordandeleravøkonomienfungerer.Selvom

noenfåselskaperdominerer,kandetværeromforenrekkesmånisjebedrifteridetsåkalte

«longtail»-segmentet.Foreksempelkandethandleomartisterogkunstneresomgjennom

gratis spredning av sin kunstneriske produksjon skaffer seg status, oppdrag og inntekter

gjennomandrekilder.Eller ta IT-bransjen—der finnesnåenhel skogmedselskapersom

harsomforretningsmodellatdetilpasserogintegrererprogramvaresomiutgangspunktet

24

ergratistildenenkeltebedriftsittbehov.RedHat,etselskapsomleveravprogramvaremed

åpenkildekode,stårpåFortune500-listen. Jegskal ikkedveleherrundthvordanmankan

tjenepengerienslikøkonomi–deterskrevetenrekkebøkeromtemaet.Poengetidenne

sammenhengener at«vinneren tar alt» ikkeerenestemuligeutfall avdigitalisering,men

mangeselskaperideutsattebransjenemåtenkeheltnyttforåmøteendringene.

Velferdssamfunnetsbetydning

Ensisteforskjellerhvordansamfunnetidagerforskjelligfradetfør-industriellesamfunnet.

Både velferdsnivået generelt og velferdsstaten spesielt gjør at vi har andre forventninger

ennfør.Itidligeretidersomstillingervardetistorgradslikatdesombleoverflødigetokdet

arbeidetsomdukketopp.Ogsåomdetinnebaratdemåtteflyttelangtpåseg,elleromdet

varetdårligerearbeidenndehaddefrafør.Detfantesikkealternativer.Ommanikkefant

etnyttlevebrød,bledetverstforenselvognærmestefamilie.

Idagbærervisomsamfunnilangtstørregradetkollektivtansvarfordesomfallerutenfor.

Pågrunnavvelferdsstatenblirdetviktigforossalleatflestmuliglykkesiåfinnesegarbeid.

Deterveldigbraatvihar lagetetsystemhvordet lønnerseg forsamfunnetå investere i

individers kunnskap, kompetanse og arbeidsevne. Men det er viktig at velferdsstaten

utformesslikatdenikkeertilhinderforomstillingtilnyejobbernårandreforsvinner,eller

atfolkflytterditdeterstørstbehovfordem.

Vårt moderne velferdssamfunn betyr også at kravene til samfunnets rolle i omstillingen

generelterhøyere,ogat flere i størregrad forventeratstatellerkommuneskalmotvirke

negative effekter av endringene. Vi har sett det i mange tilfeller der ny teknologi,

globalisering,ellerenkombinasjonavdeto,harutkonkurrertnorskehjørnesteinsbedrifter.

Daharkraveneofteværtsærskiltefordeler,subsidierelleridetminsteomstillingsstøtte.Da

Norske Skog la ned papirfabrikken på Follum, opprettet Buskerud Fylkeskommune for

eksempelumiddelbartetfondpå5millionerkronerforåsikrenyearbeidsplasseriområdet

(NTB2011).

Ietoverflodssamfunnsomdetnorskeerdet forståeligat innbyggerne ienbygd ikkebare

aksepterer at de fleste arbeidsplassene forsvinner, bryter oppog flytter til andredeler av

landethvordeterjobbåfå.Menfremovervilbehovetforomstillingsannsynligvisblienda

25

merutbredt,samtidigsomdeoffentligefinanseneiNorgeerundersterkerepress.Daerdet

ikke sikkert at forventningene alltid kan innfris, i hvert fall ikke på samme måte som

tidligere.

Direkteeffekteravteknologiskefremskrittpåarbeidsmarkedet

Hvordanvirkeregentligteknologiskefremskrittpåarbeidsmarkedet?Jegvilnåbeskriveinoe

merdetaljdeforskjelligemekanismenesomerisving.

Vikanskilleeffekteneitogrupper:Dedirekteeffektene–altsåhvordanteknologienvirker

fordearbeidernesomblirdirekteberørt,ogde indirekteeffektene–altsåhvasomskjer i

nesteomgang,nårarbeidsmarkedet,ogmarkedetgenerelt,tilpassersegendringene.

De direkte effektene kan vi dele inn i hva som skjer når teknologien erstatter eller

substituerermenneskeligarbeidskraft,nårdenutfyllerellerkomplementererarbeidskraften

ognårdenforenklerarbeidsoppgavene.

Teknologiensomerstatter(substituerer)arbeidskraften

Denførsteeffektenerdenenklesteåforstå.Nårenmaskinovertarenarbeidsoppgavesom

tidligerebleutførtavetmenneske,ogdenneoppgavenvarheleellerdenvesentligstedelen

av stillingen til denne personen, så blir personen overflødig (i denne jobben). Et godt

eksempel er de som tidligere satt bak skranken i landets mange bankfilialer. Med

nettbankenesinntredenblebankfilialenelagtnedistorskala.Idagerdetbarenoenfåigjen,

deallerflestebanktjenesterutførervinåvedhjelpavselvbetjeningpånett.

Bankmedarbeiderneer forøvrigetgodteksempelpåatdendigitaleteknologien ikkebare

erstatter de dårligst betalte, enkleste jobbene, men også det som tidligere var «gode»

kontorjobber for folk med middels og høy utdanning. Det er jo også slik at jo høyere

lønnsnivåeter,josterkereerinsentivenetilåreduserebrukenavarbeidskraft.

Samtidigerdetmangetypiskeinnstegsjobberogjobberutenkravtilformellutdanningsom

nåerstattesavmaskiner.Mangebutikker innfører selvbetjentekasser,ogvimånoksnart

finneetanneteksempelenn«å sitte i kassapåRimi»nårvi skal snakkeomhvilke jobber

somståråpneforfolkutenformellutdanning.

26

Et annet eksempel som det snakkes mye om for tiden er transport. Her hjemme er

kollektivselskapene både i Stavanger og Oslo i ferd med å prøve ut førerløse kjøretøy i

rutetrafikk (Frøsland mfl. 2017), mens bilprodusenten Volvo utvikler en førerløs trailer

(Bentzrød2016).

Denne utviklingen kan få stor innvirkning på arbeidsmarkedet. Norges vanligste yrke er

butikkmedarbeider,medover182.000sysselsattevedutgangenav2014.Sjåførerkommer

etstykkelengernedpålista,menerfremdelesetvanligyrke.Slårmansammenlastebil-og

trailersjåførermedbuss-ogtrikkeførere,erdetover42.000avdemtilsammen(SSB2015).

Dersomdagens spådommer slår til, og så lenge ikkeandre forhold, foreksempel juridiske

spørsmål,setterenstopperforutviklingen,erdetkunfåårigjentilbeggedisseyrkenekan

væreoverflødige,ellerihvertfallbehovetsterktredusert.

Teknologiensomutfyller(komplementerer)arbeidskraften

Langt mer vanlig enn at teknologien fullstendig overtar en jobb, er det at teknologi gjør

arbeidstakerenmereffektiv,slikathanellerhunkannåoverflerearbeidsoppgaveri løpet

av en dag, eller utrette mer enn han eller hun kunne tidligere. Dette kaller vi den

komplementærevirkningenavteknologiskutvikling.

Et klassisk eksempel er en budbilsjåfør som utstyresmed GPS og en foreslått rute fra et

ruteplanleggingsverktøy.Sjåførenkjørersjeldnerefeil,ognårdermeduttil flereadresser i

løpetavarbeidsdagen.Etanneteksempelerdagensbygningsarbeidereogsnekkere.Foren

snekkerfra1918vilnoksnekkereanno2018seutsomcyborger,derdekommermedsine

spikerpistoler og sine preproduserte bygningsmoduler. Et annet eksempel er en lege eller

sykepleiersomharmedenhåndholdtenhetmedetdatasystemmedkunstigintelligens,for

eksempelIBMsWatson,somkankommemedforslagtildiagnose.

Nåkanmanselvsagtsiatdersommengdenarbeidsomskalutføresienbransjeerendelig,

vilogsådenøkteproduktivitetentildissearbeiderneføretilatandrearbeiderefortrenges,

ogatdenkomplementæreeffektenderforogsåharelementeravsubstitusjoniseg–enklere

sagt:Nårhversnekkerfårgjortmer,trengsfærresnekkereforåbyggeethus(elleretgitt

antallhusogbygninger).

27

Mengitt at deoverflødige arbeiderneenten finner seg arbeid i en annennæring, eller at

etterspørselenetterprodukter i dettemarkedetøker i taktmedproduktivitetsutviklingen,

kan også den enkelte – og nå mer produktive – arbeideren få ta del i den økte

verdiskapningengjennomhøyerelønn,fordihansellerhennesarbeidsinnsatsblirmerverdt

forarbeidsgiver.

Teknologiensomforenklerarbeidsoppgavene

Den tredje effekten – forenkling – har en litt annen virkning på arbeidsmarkedet. Når

teknologienforenklerarbeidet,slikat«hvemsomhelst»kangreiedet,selvutenutdanning

ellererfaring,åpnerdetoppforetnegativtlønnspress.Detblirrettogslettflereombeinet.

Aller størst blir dette presset dersom den teknologiske utviklingen kombineres med

mulighetenforglobalproduksjon.Dermedkanproduksjonenflyttesfralandtillandpåjakt

etterstadigrimeligerearbeidskraft.

Enavindustrienesomharværtpåenslikreise,ertekstilindustrien.Fraåværeenoppgave

forskreddereellerhusmødremedlangtreningiåsy,erproduksjonavklærblittsåenkeltat

det trengs liteneller ingen forkunnskap forå jobbe i klesfabrikk.Denne industrienhar for

øvrighøstetsterkkritikkblantannetforarbeidernesarbeidsforhold.Nåservikontureneav

at teknologien i klesindustrien beveger seg over fra forenkling til substitusjon av

arbeidskraften – selv om det å sy klærmed symaskin er blant oppgavene som faktisk er

vanskeligeåautomatisere.Detøffearbeidsvilkårenefortekstilarbeidernekanderforkomme

tilåforsvinne,mendetsammekanjobbenederes.

Et annet eksempel på et marked hvor forenkling har dominert, er produksjon av aviser.

Tidligerevardetteenkomplisertogtidkrevendejobb,somkrevdekompetansefragrafikere

ogtrykkeriarbeidere.Någjørjournalisteneistorgradhelejobbenmedpubliseringselv.Og

ikkebaredet:Åpubliserenoeslikatheleverdenkanlese,seellerhøredeternåsåenkeltat

hvem som helst kan publisere hva som helst til hele verden i løpet av sekunder. Alle

mennesker med en smarttelefon kan nå bli sin egen journalist, redaktør og sitt eget

mediehus.Deterkanskjeikkerartatlønns-ogkostnadspresseterstortimediebransjen.

28

Indirekteeffekter–økonomienogarbeidslivettilpasserseg

I diskusjonen om teknologiens virkning på arbeids- og næringslivet, og på samfunnet

generelt, er det ikke egentlig teknologiensdirekte effekter på arbeidsplassene somer det

mest interessante,menhvasomskjer inesterunde.Hvordanendresetterspørselen,både

etter eksisterende varer og tjenester, og etter helt nye varer og tjenester?Dette vil igjen

avgjørehvordanarbeidsmarkedetsomhelhetutviklerseg.

Som jeg har vært inne på tidligere: Økt produktivitet kan også gi økt etterspørsel. Når

produktivitetenøker,kandetføretilatkjøpekraftenøker.Detkanskjegjennomatvarerog

tjenester blir billigere, slik at det blirmer penger igjen til å kjøpe andre ting, etter at de

opprinneligebehoveneerdekket.Det kanogså skjegjennomat lønningeneøker sammen

medproduktivitetsveksten,noesomhistorisksettofte(menikkealltid)harværttilfellet.

Øktkjøpekraft fører tiløktetterspørseletterbådeeksisterendeognyevarerog tjenester.

Dermedoppstårnyejobberforåmøtedenneetterspørselen.NoahSmith(2018)formulerer

det slik i en Bloomberg-artikkel hvor han går gjennom flere av de nyeste studiene av

roboterspåvirkningpåarbeidsmarkedet:«Only if thehumanrace runsoutofnewdesires

willtherobotstakeourjobs.»Hanmeneratflerestudierunderstøtterteorienomatselvom

etterspørselen ihverenkelt industri ikkealltidvokser likerasktsomproduktivitetsveksten,

såtasdetteigjenvedatetterspørselenøkeriandreindustrier.

Eteksempelerdensterkeøkningeniantalletnorskedyrepleiere.Detteerettydeligsignal

påatstadigflerekan,ogønsker,åbrukemerpengerpåkjæledyrenesine(Fölster2018),noe

somigjen,etteraltådømme,skyldesdengenerellevelstandsveksten.

Fremvekstenavtjenestesektoren

Servipådelangelinjene,erdenkanskjeviktigstetrendenatetterspørselenogforbrukethar

dreiet fra først og fremst fysiske goder, til tjenester og andre immaterielle goder. Dette

hengersammenmeddenhistoriskeutviklingenavvelstand: I førindustriell tidhandletdet

for debrede lag avbefolkningenomådekkede grunnleggendebehovene for åoverleve:

mat, klær og tak over hodet. Når velstanden øker, fortsetter etterspørselen etter fysiske

goder åøkeen stund:merogbedremat, flere klær, størreogbedrehus, flere ting.Men

29

etter hvert blir etterspørselen etter i hvert fall en del grunnleggende materielle goder

«mettet», mens etterspørselen etter tjenester av alle slag øker: utdanning, helse- og

omsorgstjenester,vedlikeholdavalletingene(foreksempeloppussing),finansielletjenester,

kultur- og underholdningstjenester og så videre. Økningen i etterspørsel etter tjenester

handlerogsåomarbeidsdelingogspesialisering:Vikonsentrererossistørregradomdetvi

relativtsettergodetil,ogbetalerhellerandreforåutføredetdekangjøremereffektivt.

Dermedendrerogsånæringssammensetningenseg.Primærnæringene (jordbruk, skogbruk

ogfiske)utgjøridagforeksempelbareknappetreprosentavdesysselsatte,mot12prosent

såsentsomi1970.SekundærnæringenesandelavsysselsettingeniNorgehargåttnedfra

28tilomlag20prosentiperiodenfra1970tilidag.Nedgangenhariallhovedsakskjeddi

industrien.Tjenesteytendenæringerutgjøridagderimothele78prosentavsysselsettingen,

mot56prosenti1970(SSB2017).

Denneendringenbetyr ikkeautomatiskatviharhattet«fall» i industrienogen«vekst» i

tjenestenæringene.Deleravendringenehandlerogsåomnyemåteråorganiserebedriftene

på. Foreksempel eroppgaver som tidligerebleutført avansatte i en industribedrift, som

vasketjenester, regnskapstjenester og så videre, blitt «outsourcet» til tjenesteytende

bedrifter(Farsethås2008).

Hvaomarbeidskraftikkeerenknappressurs?

Nyejobberoppstårsålengedetfinnesetudekketbehovsomnoenervilligetilåbetaleforå

få dekket, og noen andre oppdager dette behovet og er villige til å dekke det. Det er

imidlertidfleretingsomkanhindreatproduktivitetsvekstenslåroverijobbvekst.Enavdem

erdersomdeøkteinntektenesomfølgeravproduktivitetsvekstenikkefordelesbredt,men

barekommernoen få til gode–ogatdissevelgeråbrukepengenepå investeringereller

konsumsomkreverlitemenneskeligarbeidsinnsats.

Dersomdet ikke skapes nok nye jobber, kan det i ytterste konsekvens føre til at det ikke

lenger blir knapphet på arbeidskraft. At arbeidskraft, i det storeogdet hele, er en knapp

ressurs,eretviktigpremissforhelemåtenvårøkonomifungererpå(sef.eks.Autor2015).I

det frie arbeidsmarkedet kanman velge utdanning og arbeid basert på forventninger om

hvordandettevilkasteavseg.Erdetmangelpåarbeidskraftiettyrkeellermedenbestemt

30

typekunnskap,vilbetalingenforåvelgedetteyrketøke,ogslikovertidtiltrekkesegflere

mennesker. Hvis produktiviteten for en type arbeid øker, kan de som har dette arbeidet

potensielt kreve tilsvarende kompensasjon. Men dersom produktiviteten øker uten at

etterspørselenøkertilsvarende,blirdet«formange»arbeidstakereidetteyrket.Spørsmålet

blir da om de finner andre, nye jobber, enten i samme bransje, eller innenfor helt nye

bransjer.Hvis ikke,kandenøkteproduktiviteten føre tilatdetblir størrekonkurranseom

jobbeneidennebransjen,oglønnatvertimotgåned–menseierneavbedriftenefårenda

høyere inntekter, og forskjellene øker. Problemet er imidlertid i en helt annen

størrelsesordendersomdette ikkebare gjelder énbransje,men generelt.Da finnes ingen

annen bransje som kan absorbere de overflødige arbeidstakerne, og konkurransen om

jobbeneogdetnegativelønnspressetvilbresegiheleøkonomien.

Detteerimidlertidetsværtpessimistiskbilde.Negativtlønnspressogstoreforskjellererikke

et nødvendig utfall, men et mulig utfall. Om vi ser på historien, har det jo vist seg at

produktivitetsveksten i stort har kommet oss alle til gode. Forbedringene har ikke

nødvendigvis alltid vært jevnt fordelt verken geografisk eller i tid,men i sumhar de aller

flestemenneskeriverdenøktsinlevestandardbetraktelig,entenmanserpåtidensidenden

industriellerevolusjonen,ellerommanserpådesistetiårene.

Det finnes også sterke trender som vil trekke i motsatt retning av massearbeidsledighet,

altsåmot at arbeidskraften tvert imot blir stadig knappere. Den demografiske utviklingen

kan tvert imot gjøre atmangel på arbeidskraft blir et større problem enn overskudd. Jeg

kommertilbaketildettesenereirapporten.

Hvilkejobbervilroboteneoverta,oghvilkenyejobberskapes?

Mangeharforsøktåspåhvilkeyrkerelleroppgaversomvilautomatiseresbortitidensom

kommer. Spådommenesprikerdramatisk.De tremest siterte studieneomautomatisering

avarbeidsplasser,alleutførtavfremståendeanalytikere,anslårathhv9%,15%eller47%

avjobbenevilautomatiseresdenestetiårene(Winick2018).

DethøyesteanslagetstammerfraartikkelentilFreyogOsborne(2013)nevnttidligere.Der

erkonklusjonenat47prosentavalleansatte iUSA jobber iyrkermedhøyrisiko (over70

prosentssannsynlighet)foråbliautomatisertiløpetavetpartiår.Spådommenebasererseg

31

ikkepåfremtidigeoppfinnelser,menpåatalleredeeksisterendeteknologitasibrukistørre

gradogpåflereområder.

Norske og finske forskere presenterte i 2015 en oppfølgingsstudie, hvor de fant at

tilsvarendetall forNorgeogFinlandvarhenholdsvis33og35prosent(Ekelandmfl.2015).

Beggestudierkonkludererogsåmedatansattemedlavutdanningogiyrkermedlavlønni

størregraderifaresonenennhøytutdannedeihøytlønteyrker.

Andreharistørregradforsøktåsepåhvilkearbeidsoppgaversomvilblipåvirketavdennye

teknologien,istedetforheleyrker.IfølgeenMcKinsey-rapportfrajanuar2017vilriktignok

60-70prosentav jobbene fåetbetydelig innslagavautomatisering.Menmindreenn fem

prosentavjobbenevilbliheltautomatisertbort(McKinseyGlobalInstitute2017).Ienannen

og nyereMcKinsey-studie fra oktober 2017, som omhandler nordeuropeiske land som er

såkalte «digital frontrunners» (herunder Norge, Sverige og Danmark), tegnes et lignende

bilde:Enstordelavjobbeneblirberørt,menetmindretallblirheltoverflødige.Dendigitale

teknologienforventesogsååskapeflerejobberenndenutraderer,utenatlønnsnivåetmå

ofres. Men en forutsetning er at arbeidstakerne greier å tilpasse seg de nye kravene til

kompetansesomtrengsienendamerdigitaløkonomi(McKinsey&Company2017).

IsammekategorifinnervienstudiefraOECDfra2016,somkonkluderermedatomlagni

prosentavjobbeneiOECD-områdetkanautomatiseresbort,altsåetlangtmindredramatisk

anslagennOsborneogFrey(Arntzmfl.2016).Mendennestudienerblittkritisertpåålegge

for stor vekt på hvordan arbeidsoppgavene utføres i dag, og mindre på hvordan de kan

utføresdersomdeovertasavmaskiner,slikatrisikoenforjobbtapgjennomautomatisering

undervurderes(sef.eks.Fölster2018s.9).

Enannen innfallsvinkelerå sebakover i stedet for fremover.Hvaommanhellerantarat

digitalisering og automatisering allerede er godt i gang med å endre arbeidsmarkedet? I

perioden2000-2015låårligbruttojobbnedleggingogbruttojobbskaping iNorgebeggepå

mellom10og15prosent(noeavtagendeiperioden).Dettegjelderallejobbergenerelt,ikke

baredesomoppstårellerforsvinnerpågrunnavnyteknologi(Salvanes2017).

En rapport utarbeidet for NHO av Stefan Fölster ved det svenske Reforminstitutet har

forsøktåundersøkenærmerehvilkejobbersomforsvinneroghvilkesomoppståriNorgei

32

kjølvannetavdendigitalerevolusjonen.Dentarutgangspunktiempiriskedataforperioden

2009-2014 (som er siste år de har gode data for). Rapporten anslår at 8,5-9 prosent av

jobbene iNorge forsvant idenne femårsperiodensomfølgeavautomatisering.Rapporten

estimerer at dette tilsvarer at 34-36 prosent av jobbene vil forsvinne i en 20-årsperiode,

altsåikkeuliktresultatenefradennorskevariantenavOsborne/Frey-studien(Fölster2018).

Men Fölsters rapport tar ogsåmedden andre siden av ligningen, nemlig hvormangenye

jobbersomoppstår,bådesomenfølgeavnyedigitaleløsninger,somfølgeavinntektsvekst,

samtsysselsettingsomspringerutavdenunderliggendetrendveksten,somiNorgehandler

spesieltomolje-oggassnæringensgodetideriperioden2009-2014.Isumgirdetteenvekst

isysselsettingpå5,6%.

Det viser seg imidlertid at om man tar bort effekten fra den sterke veksten i olje- og

gassnæringen,kommersysselsettingenbaresåvidtut iplussmed0,6prosent,noesomer

lavereennvekstenibefolkningeniarbeidsføralder.

Brukermandettesomgrunnlagforåfremskriveutviklingenoverdeneste20årene,serman

at det oppstår et gap mellom befolkningsveksten og antall nye jobber, altså blir det i

realitetenforfåjobber,seFigur1.

Projected Norwegian employment growth

Figur1:Vekstisysselsettingneste20år(fremskrivning)

Kilde:Fölster(2018)

33

Mendeterikkenødttilågåslik.Tvertimoterdetsannsynligvisetlangtstørrepotensialfor

jobbvekst basert pådigital teknologi iNorgeennhvadenne fremskrivningen viser,mener

Fölster.Delskandendigitalevekstenhaværthemmetavatolje-oggassnæringenharlagt

beslagpåressurserogkompetanse.Ogdelskandetværebehovforreformer iNorge,slik

manhargjennomførtiandrelandsomlykkesmedåfåoppsysselsettingen–somSverigeog

Tyskland.

Hvilkenyejobberviloppståitidenfremover?Deterselvsagtheltumuligåspåhvasomvil

skje langt frem i tid,menbasertpåFölsters rapport, kanvi trekke fremnoeneksempler i

ulikekategorier:

Fordet førstevildetoppståen rekke jobbersomhandlerdirekteomåskapenyedigitale

løsninger. Til dette trengs det åpenbart IT-ingeniører av alle slag. Men for å utvikle nye

systemertrengsmyemerennprogrammeringskompetanse,ogdettevilbli langttydeligere

når innslaget av kunstig intelligens og automatisering øker også i selve systemutviklingen.

Bare tenk på alt det kreative arbeidet som skal til for å utvikle et godt dataspill:

Historiefortellere, tegnere,designere,psykologerogmange flere.Ogdetgjelder ikkebare

spill, det gjelder også de fleste andre systemer. Nye systemer, som for eksempel er

stemmestyrte, kreverenheltannen forståelse forhvordanmenneskeragererennde som

benyttervisuellebrukergrensesnitt.

Deretter følger jobbenesomerenkonsekvensavalledenyesystemenesomutvikles.Her

finnesdetyrkerpåalledeleravkompetanseskalaen:Fradataanalytikerensomjobbermedå

skapemeningavdeenormedatamengdenesomsamlesinn,viarådgivernesommåhjelpe

millioneravmiddelmådigeIKT-brukereforåfåteknologienogløsningenetilåfungereslikde

er ment, til sjåførene som (i hvert fall enn så lenge) trengs for å frakte ut varer fra

netthandelsplattformene til forbrukerne. Fölsters rapport peker også på at den økte

kompleksitetensomsystemeneførertil, isegselvgenererernyejobber.Foreksempelkan

manmednyesystemerhåndterelangtflereproduktvarianter,noesomigjenkrevermerav

markedsføringsavdelingen,avserviceavdelingenogsåvidere.Menkompleksitetenkanogså

rettogsletthandleomatalleledereogmellomlederemåbrukemertidpårapporteringog

dokumentasjonidiversesystemer,foreksempelfordimyndighetenefårtekniskmulighettil

åstilleheltandrekravenntidligere.Detteøkerbehovetbådeforledereogadministratorer

34

avalle slag,ogav saksbehandlerebåde i næringslivetog forvaltningen.Dessverre kandet

samtidig være i strid med ønsket om, og troen på, teknologiens produktivitetsøkende

egenskaper.

Enannenkildetiljobbveksterøkteinntekteroglaverekostnaderforvarerogtjenester,altså

det typiske personlige forbruket. Noen gode eksempler fra de siste årene er veksten i

personligetrenereogdyrepleiere,somvikanantaskyldesengenerellvelstandsvekst.Eller

salget av private underholdningskonsoller og forbrukerelektronikk av alle slag, som vi kan

antaatskyldesatprisenpådetmesteavsliktutstyrharfaltkraftig.

Til slutt kan vi ta med forventet vekst i den svært brede kategorien av offentlig,

arbeidsintensiv tjenesteyting. Dette gjelder blant annet lærere og barnehagepedagoger,

samtenrekkehelse-ogomsorgsrelaterteyrker.Enutfordringpådetteområdeterimidlertid

at behovet og etterspørselen reelt sett kan bli større enn hva vi har råd til å betale over

offentlige budsjetter, som vil være presset. Spørsmålet er da om dette forblir et udekket

behov,ogetuforløstpotensialforflerejobber,elleromdetvilblivanligereåbetalemeri

egenandelerellerannenprivatfinansieringforendeltjenester.Dettekanisåfallføretiløkt

etterspørselogdermedøktsysselsetting,menogsåetmerulikt tilbudtil innbyggerneenn

nårstateniallhovedsakharfinansieringsansvaret.Jegkommertilbaketilforholdetmellom

nyteknologiogoffentligsektorietsenerekapittel.

Detstorespørsmåleter likevelomdet, i sum,vil skapesminst likemangenye jobbersom

detforsvinnernårproduktivitetenøkersomfølgeavnyteknologi.

Fölster mener altså at det kan skje, i hvert fall om man gjør nødvendige tilpasninger.

AnalyseselskapetGartnererendameroptimistisk,ogmeneratalleredeomtoår–i2020–

vil kunstig intelligens skape flere arbeidsplasser enn teknologien fortrenger (se f.eks.

Lekanger 2017). Analyseselskapet vektlegger også hvordan kunstig og menneskelig

intelligenskanutfyllehverandreialleredeeksisterendeyrker,altsådenkomplementerende

effektenavteknologien.

Økonomene David Autor og Anna Salomons har i en ny artikkel studert den empiriske

sammenhengenmellomproduktivitetsvekstogendringisysselsettingi19landoveren35-

årsperiode. De finner klare bevis på at produktivitetsvekst i sumøker sysselsettingen. Ser

35

manpådenenkelteindustri,finnerderiktignokatiindustrierhvorarbeidernesproduktivitet

øker, så faller sysselsettingen (men ikke likemye somproduktiviteten vokser).Mendette

veies opp av økt sysselsetting i andre bransjer. Autor og Salomons viser også at selv om

effektenesvingerovertid,erdetikkenoenkonsistenttrend.Nettoeffektenforsysselsetting

avproduktivitetsvekstvarriktignoknegativpå2000-tallet,mendenharigjenøktetter2010.

IfølgeAutorogSalomonserdetderforforeløpigikkenoesomtyderpåatdeterannerledes

dennegangen(AutorogSalomons2017).

Men et viktig apropos til denne studien, som fremmes i Fölsters rapport, er at den ikke

egentlig viser følgene av produktivitetsvekst alene. Den viser følgene av summen av

produktivitetsvekstogdenpolitikkensomføres forå holdesysselsettingenoppeellerøke

den. Men det begge rapportene viser, er at det ikke behøver å være slik at

produktivitetsvekst gir lavere sysselsetting. Gitt at vi sørger for gode betingelser kan vi

opprettholdevekstibådeproduktivitetogsysselsetting,noesomergodenyheterbådeforå

holdelevestandardenhøyogulikhetenlav.

Workondemand–blirallefreelancereidelingsøkonomien?

Etspørsmålsomoftestilles isammenhengmedny,digitalteknologi,eromfastansettelse

slikvikjennerdetidagvilblimindrevanlig,ogatkoblingenmellomarbeidstakerogbedrift

blirløsere,ogistørregradbasertpåatbedriftenehenterinnakkuratdenarbeidskraftende

trenger, når de trenger den. Noen vektlegger de positive sidene ved dette: Stadig flere

ønskerfrihetentilåstyrelivetsittselvogværemindreavhengigavénbestemtarbeidsgiver.

Andreermeropptattavdeuheldigesidene:Flereblirpresset tilå takorteoppdrag,med

usikkerhetbådeforarbeidssituasjonoginntekt,altsåenløsarbeidertilværelse,somigjenkan

fåkonsekvenserformulighetentilåetableresegmedboligogfamilie.

Bakgrunnenfordiskusjonenerdenye,digitale løsningenesomgjørdetmuligåorganisere

arbeidetogkobletilbudogetterspørselsammenpåandremåterennfør.Mangerefererertil

dette som delingsøkonomien. Dettemå imidlertid ikke forvekslesmed at noen deler noe

gratis.(Seforeksempeldiskusjonenomnyeforretningsmodellertidligereirapporten,hvor

opensource-modellendiskuteres–deterenforretningsmodellsombaserersegpååfaktisk

delenoenav resultateneavarbeidet sittgratis.)Delingsøkonomien innebærerat individer

(eller mindre eller større organisasjoner) kan stille sine tjenester, eiendeler eller andre

36

ressursertildisposisjonmotbetaling,ogatkundenekansøkeoppdetdetrengerblantde

mangetilbyderne.Dettebetyrriktignokatflerekandelepåressursene.Tanoeneksempler:

BilutleietjenestenNabobilbetyratflerekandisponeresammebil,ogslikdelepåkostnadene

vedåeiebilen.BoligutleietjenestenAirbnbgjørdetmuligforprivatpersoneråleieutboligen

sinpåenenkelmåte.PåplattformenUpworkkanfrilansereogselvstendignæringsdrivende

tilbysinetjenesterpåtimesbasistilkunderoverhelekloden.

Å leie ut huset, bilen eller tingene dine er ikke noe nytt, men det nye er de digitale,

nettbaserteplattformenesomgjørdetenkeltbådefordensomtilbyrogdensometterspør

noe.Mangeforetrekkerderforbegrepetplattformøkonomifremfordelingsøkonomi.

Fordeleneveddenyeplattformeneermange:Individer(ellerbedrifter)kanenkeltgenerere

inntekter fra eiendeler, kompetanse eller ressurser de rår over. De som trenger noe, kan

enkeltsøkesegfremtilakkuratdetdeeruteetter.Forsamfunnetbetyrdetbådeattilbud

ogetterspørselkanmøtes,ogatledigkapasitetutnyttes.

Men plattformene har også sine svakheter. For samfunnet kan det være et problem at

plattformene ikke følger de samme spillereglene sombedriftenede konkurrerermed. For

eksempelhardetværtmangespørsmålknyttettilbeskatning.Fordetførsteharmangeav

desomtilbyrutleieogtjenestergjennomplattformeneværtmindreflinketilåbetaleskatt

avomsetningen.Fordetandreerdetmyevanskeligereåholdeplattformeneansvarligefor

slikeforhold,sidendebarepekerviderepådenenkelteutleiersomansvarlig.Plattformener

bareenformidler–ogsinegenomsetningskatterdegjerneavidetlavskattelandetderde

erregistrert.

Fordenenkeltepersonsombrukerplattformenetilåtilbysinetjenester,kandetogsåvære

etproblematde ikkeharde samme rettighetene somomdevaransatt i et vanlig firma.

Menjostørregjennomslagplattformenharfåttimarkedet,jovanskeligerekandetværeå

faktiskfinneen«vanlig»jobbidettemarkedet.Inoentilfellerkandetoppståetpressomå

bliselvstendigogleieutsinetjenester,istedetforåværeansattpånormalmåte.Detteer

imidlertid ikke et problem som er forbeholdt plattformøkonomien. Det er et velkjent

problemfraandrebransjer,somforeksempeltransportbransjen,hvormangesjåførerføler

seg presset til å opprette eget firma i stedet for å bli ansatt, helt uten at noen digital

plattformerinneibildet.9

37

Så er spørsmålet: Hvor vanlig er det blitt å leve av å være freelancer eller selvstendig

næringsdrivendeidelingsøkonomieniNorgeidag?Detkortesvareter:Ikkeveldigvanlig.I

enrapportutarbeidetavMenonBusinessEconomicsforNHOgjengistallfraEurostat,som

viser at ca. syv prosent av sysselsatte i Norge var selvstendig næringsdrivende, blant de

lavesteandeleneiEuropa.Detvirkerhellerikketilåværenoensterktrendiretningavmer

selvstendighet.Antallet enkeltpersonforetakuten ansattehar ligget stabilt over tid.Antall

freelancere er littmer komplisert å anslå, da det ikke finnes noe eget register for denne

gruppen.Ensomjobberfreelance,viljobbeoppdragsbasertutennoenfastellermidlertidig

stilling,menmottargodtgjørelsensomlønnfrafirmaethanellerhunutførerarbeidfor.NHO

har anslått at det i Norge ved utgangen av 2014 var ca. 150 000 selvstendig

næringsdrivende,ogca.100000freelancere(Grünfeldmfl.2016).

HellerikkeFafoserforeløpignoentrendiretningavenøkendeandelselvstendigeiNorge.I

rapporten Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv fra 2016 går de gjennom de ulike

tilknytningsformenesomikkeinnebærerfastansettelse.Tradisjonellutleieavarbeidstakere

øktejevntfra1990-tallet,medenkraftigvekstfremmotfinanskriseni2008,forderetterå

fallenoetilbake.Antalletmidlertidigansatteharheller ikkeøkt,menhellergåttnedsiden

midt på 1990-tallet, for deretter å stabilisere seg. I sum finner Fafo at midlertidige

ansettelser, utleie av arbeidskraft og selvstendig næringsdrivende/oppdragstakere utgjør i

underkant av 12 prosent av alle sysselsatte, og at andelen var stabil i tidsrommet de

undersøkte(2009-2014)(Nergaard2016).

Fastansettelseermedandreordfremdelesheltklartnormalen,ogdeterforeløpiglitesom

tyder på at dette er i endring. Dette kan ha flere årsaker, men hovedgrunnen er

sannsynligvis at det fremdeles er fordeler både for arbeidstaker og arbeidsgiver ved fast

ansettelse, og derfor fortsetter dette å være vanlig. Fast ansettelse er ikke noe som er

funnet opp bare fordi det er fint for arbeidstakere. Vi har faste arbeidsforhold (og

organisasjonergenerelt) fordidesenkertransaksjonskostnadene.Åhaansatte iethierarki

vil imange tilfeller fremdeles være konkurransedyktig. Forutsigbarhet ogmulighet til å ta

varepåogutvikle kompetanseerblant årsakene til dette.Det er kanskje ikke viktig i alle

bransjer,ognoenavdemvilistørregradpregesavplattformøkonomien.Menforeløpigser

detuttilatfasteansettelserognormalearbeidsforholdholderstand.

38

Girteknologiskfremgangøktulikhet?

Deteraltså fleregrunner til å væreoptimistiskmed tankepåbådeat sysselsettingenkan

opprettholdes,ogatforutsigbarhetenforarbeidstakeresomønskerdetkanbevares.Deter

likevelmange spørsmålknyttet til fordelingenavgevinstenvedproduktivitetsveksten som

skyldesautomatiseringogdigitalisering.Hvemsitterigjenmedoverskuddetsomskyldesøkt

produktivitet? Dette er avhengig av en rekke usikre momenter, som hvor raskt eller

langsomtomstillingenvilgå,oghvilketypernyejobbersomviloppstå.Hvorilønnshierarkiet

befinnerdeseg?Hardesommisterjobbentilenrobotkompetansensomtrengsforåutføre

enavdenyejobbene?

Deterikkenødvendigvisjevntfordelthvilkejobbersomforsvinneroghvilkenyejobbersom

oppstår. Dermed er det heller ikke sikkert at fordelene og ulempene ved teknologisk

fremgangerjevntfordelt–verkengeografiskellermellommenneskersombefinnersegpå

ulikedeleravinntektsskalaen.

I utgangspunktet er det de lavt kvalifiserte arbeidstakere somermest utsatt for negative

effekteravautomatisering.Detskyldesatdetofteerdesomutførerjobbeneogoppgavene

somistørstgrad,ograskest,kanovertasavroboter.Detdreiersegistorgradomoppgaver

som utføres i strukturerte og forutsigbare omgivelser, og som er regelstyrte og dermed

relativtenkleåprogrammere.

De siste årene er det likevel en del somkan tydepå at det ikke nødvendigvis er jobbene

nederstpåinntektsskalaensomforsvinneristørstgrad,menhellerjobbeneimidten.Flere

økonomersnakkeromen«uthulingimidten»avarbeidsmarkedet.Deterimidlertidikkeslik

atdettenødvendigvisergodtnyttfordelavtlønte:Hvisjobbeneimidtenforsvinner,vildet

også bli større konkurranse om de lavtlønte jobbenemed lave krav til kompetanse, fordi

mangeavdesomtidligerebefantsegmidtpåinntektsskalaen,vilmeldesegpåikampenom

denye,menlaverebetaltejobbene.

BasertpåenrangeringavyrkeriUSAutfrakompetansen(«skills»)somkreves,viserDavid

Autor(2014)atandelensysselsatteøkeriyrkenesomkreverlavestoghøyestkompetanse,

mensynkeriyrkenesomkrevermiddelskompetanse,sefigur2.

39

Figur2:Endringerisysselsettingfordeltpåkompetansenivåer

Kilde:Autor(2014)

Autorviserogsåhvordanantalletjobberharøktiyrkersomgirlavellerhøylønn,menfalti

yrker somgirmiddels lønn, i 16 land i Europa (inkludertNorge) i perioden1993-2010, se

figur3.

150 David H. Autor

of high-skill, high-wage occupations (those associated with abstract work) decelerated markedly in the 2000s, with no relative growth in the top two deciles of the occupational skill distribution during 1999 through 2007, and only a modest recovery between 2007 and 2012. Stated plainly, the U-shaped growth of occupational employ-ment came increasingly to resemble a downward ramp in the 2000s.

Chart 8 takes a closer look at this phenomenon by plotting the distribution of occupational employment changes among college-educated (panel A) and noncollege (panel B) workers across the three broad occupational categories above: manual-intensive, routine-in-tensive and abstract-intensive.30

One would anticipate that a long-term rise in the college-educated workforce would eventually lead to a growth in college-educated workers in nontraditional occupations. This pattern is seen in the

Chart 7Smoothed Employment Changes by Occupational

Skill Percentile, 1979–2012

0

.1

.2

100

x C

hang

e in

Em

ploy

men

t Sha

re

0 20 40 60 80 100Skill Percentile (Ranked by Occupation’s 1979 Mean Log Wage)

-.1

0

.1

.2

-.1

1979−89 1989−99 1999−2007 2007−12

Notes: Calculated using 1980, 1990 and 2000 Census IPUMS files; American Community Survey combined file 2006–08, American Community Survey 2012. The chart plots changes in employment shares by 1980 occupational skill percentile rank using a locally weighted smoothing regression (bandwidth 0.8 with 100 observations), where skill percentiles are measured as the employment- weighted percentile rank of an occupation’s mean log wage in the Census IPUMS 1980 5 percent extract. Employment in each occupation is calculated using workers’ hours of annual labor supply times the Census sampling weights. Consistent occupation codes for Census years 1980, 1990, and 2000, and 2008 are from Autor and Dorn (2013).

40

Figur3:Endringeriandelsysselsatteiyrkermedlav,middelsoghøylønn.

Kilde:Autor(2014)

Dette har altså vært en trend over flere år. Men det betyr ikke at det nødvendigvis må

fortsetteslikfremover.Bildeterdessutenfølsomtforhvilkentidsepokemanundersøker.For

EU stemmer bildet med uthuling i midten ganske godt for perioden 2008–2013, men i

periodene før og etter, 1998–2007 og 2013–2016, ble det skapt jobber med både lave,

middels og høye lønninger. Omman splitter opp på det enkelte land, varierermønsteret

sterkt,men for landenesomharhattsterkest jobbvekst, somTyskland,PolenogUSA,har

dethellerværten«oppgradering»ennen«polarisering»,dvs.atdetharoppståttflerenye

arbeidsplasserirelativthøytlønnedeyrker,sefigur4(Eurofund2017).

142 David H. Autor

Chart 3Change in Occupational Employment Shares in Low-, Middle- and High-Wage Occupations in 16 EU Countries, 1993- 2010

-14.9

-12.1 -12.0 -10.9 -10.8 -10.7 -10.6 -10.6 -10.4 -10.3 -9.6

-8.6 -8.5 -7.6

-6.7 -4.9

-18

-15

-12

-9

-6

-3

0

3

6

9

12

15

-18

-15

-12

-9

-6

-3

0

3

6

9

12

15

Low Paying Middle Paying High Paying

Irel

and

Bel

gium

Spai

n

U.K

.

Luxe

mbo

urg

Gre

ece

Finl

and Ital

y

Aus

tria

Den

mar

k

Swed

en

Fran

ce

Nor

way

Net

herla

nds

Ger

man

y

Port

ugal

Percent Percent

Notes: High- paying occupations are corporate managers; physical, mathematical and engineering professionals; life science and health professionals; other professionals; managers of small enterprises; physical, mathematical and engineering associate professionals; other associate professionals; life science and health associate professionals. Middle- paying occupations are stationary plant and related operators; metal, machinery and related trade work; driv-ers and mobile plant operators; office clerks; precision, handicraft, craft printing and related trade workers; extraction and building trades workers; customer service clerks; machine operators and assemblers; and other craft and related trade workers. Low-paying occupations are laborers in mining, construction, manufacturing and transport; personal and protective service workers; models, salespersons and demonstrators; and sales and service elementary occupations.Source: Goos, Manning and Salomons (2014, Table 2).

relative to middle-wage occupations over this 17-year period.16 The comparability of these occupational shifts across a large set of de-veloped countries—the United States among them—makes it likely that a common set of forces contributes to these shared labor-market developments.17 Simultaneously, the substantial differences among countries apparent in the data underscores that no single factor or common cause explains the diversity of experiences across the United States and the European Union.

IV. Does Employment Polarization Lead to Wage Polarization?

From the barbell shape of occupational employment growth de-picted in Charts 2 and 3, one might surmise that occupational po-larization would also catalyze wage polarization—that is, rising rela-tive wages in both high-education, abstract task-intensive jobs and in low-education manual task-intensive jobs. This reasoning is appeal-ing but incomplete because it ignores the role played by the three

41

Figur4:Årligprosentvisendringisysselsetting,fordeltpålønnsnivå(kvintil)ogtiår.

Kilde:Eurofund(2017)

Tarmaskineneenstadigstørredelavkaka?

Som nevnt tidligere er det også en bekymring at de stadig smartere og mer effektive

maskinenegjøratenstadigøkendeandelavinntekteneviltilfallekapitalen(maskinene),på

bekostningavarbeiderne.Dettekantenkesåskjenårdetblirbilligereåtaibrukmaskiner

enn menneskelige ansatte, altså at teknologien erstatter (substituerer) menneskelig

arbeidskraft.Dablirdetstørreriftomdegjenværendejobbene,oglønnapressesned.

En måte å undersøke utviklingen på, er å se på andelen av inntektene som tilfaller

henholdsvisarbeidstakerneogkapitalen.Detteertallsomdestatistiskebyråenesamlerinn.

Lengevarforholdetmellomkapitalogarbeidskraftstabilt,jasåstabiltatfenomenetfikket

eget navn – Bowleys lov. Arbeidskraften satt igjen med om lag 2/3 av den samlede

inntekten.Men dette forholdet ser ikke ut til å være fullt så stabilt som lenge antatt, og

«loven»månokmuligensrevideres.Servipålønnsandelensomtilfallerarbeidskraftenifor

eksempelUSA, Storbritannia ellerG20-landene, har trenden imange år vært at en stadig

lavereandelavinntektenehargåtttilarbeidskraften(OECDogILO2015).

11

This chapter uses the jobs-based approach to describeemployment developments by job-wage quintileprimarily during the period from 2011 Q2 to 2016 Q2.Overall trends in the EU are looked at first, with thevarying patterns of change in the individual MemberStates then described. It goes on to examine theindividual jobs contributing to the shifting patterns atEU level.

The five-year period between 2011 Q2 and 2016 Q2divides naturally into two periods. The earlier period ofemployment decline coincides with the second, so-called ‘double-dip’, recession following the globalfinancial crisis and covers the period 2011 Q2– 2013 Q2in this report’s analysis. This is broadly also the periodof the sovereign debt crisis, tightening budgetarysupervision and contracting public budgets. Some 1.2million job losses were added to the 5 million previouslylost during the global financial crisis period (2008–2010). As already noted, 2013 Q2 marks a turning point,and the most recent three-year period has seen somesignificant employment growth, with approximatelyeight million net new jobs created in the EU. Figure 5shows employment shifts by wage quintile for the EU asa whole for 2011–2013 and 2013–2016 as well as forearlier periods based on previous EJM analyses.

As the figure illustrates, new employment since 2013has been more evenly spread across the wagedistribution, with only a mild skew towards the topquintile. Employment grew in each of the job-wagequintiles during 2013–2016. As aggregate economic andlabour market performance has begun to normalise(since 2013), the sharpened employment polarisationobserved during the period of employment contractionhas given way to more balanced growth during 2013–2016. Overall, aggregate growth continues to bemodestly upgrading, and the relative performance byquintile remains similar before and after 2013, andindeed going back to the late 1990s – employmentgrowth has been consistently strongest in the topquintile, followed by the lowest and mid-high quintilesand with weakest growth in the middle and mid-lowquintiles.

Employment continued to grow in well-paid, high-skilled jobs in the top quintile throughout 2008–2013,although at a more modest pace than in the long periodof employment expansion that preceded the 2008global financial crisis. Bottom-quintile employment alsotended to be more resilient than that in the middlequintiles, suffering relatively modest losses.

2 Employment shifts in the EU,2011–2016

Figure 5: Employment change (% per annum) by job-wage quintile, EU,* 1998–2016

* Different EU country aggregates and periodisations due to data availability as follows: 1998–2007, EU23 (no data for Cyprus, Malta, Poland orRomania), based on annual EU-LFS data; 2008–2010, EU27 (no data for Croatia); 2011–2016, EU27 (data for Luxembourg omitted).Note: For all periods from 2008, figures are based on Q2 data in each year, extracted from EU-LFS in November 2016, and may differ slightly frompreviously reported figures due to data revisions.Source: EU-LFS, SES (authors’ calculations)

-4

-2

0

2

-4

-2

0

2

-4

-2

0

2

-4

-2

0

2

1998–2007 2008–2010 2011–2013 2013–2016

42

Men det er enkelte sektorer som får uforholdsmessig stor innvirkning på det totale

resultatet. Om man ser bort fra boligmarkedet, landbruket og offentlig sektor, blir

reduksjonen i arbeidskraftens lønnsandel langt mindre – eller det blir sågar en positiv

endring, altså at arbeidskraften får en større andel av inntektene i perioden 1995-2014.

Dette gjelder også for Norge, hvor arbeidskraftens lønnsandel reduseres med 3,8

prosentpoengtotaltidenneperioden,menderimotøkermed0,7prosentpoengommanser

bortfradenevntesektorene(Schwellnusmfl.2017).

Atdetblirstørreavkastningpåforeksempelboligoganneneiendom,kannokisværtliten

grad tilskrives maskinenes inntog – det handler selvsagt om helt andre ting, som

pengepolitikkogutviklingenbådepåetterspørsels-ogtilbudssidenieiendomsmarkedene.

Kort sagt er det dermed langt fra sikkert at den økte andelen av inntekten som tilfaller

kapitalen iOECD-landene har noe å gjøremed atmaskinene tar over jobbene og presser

menneskeneslønningernedover.

Ommanheller serpå reallønnsveksten sammenlignetmedproduktivitetsveksten, kandet

likevel virke som om det ikke går så bra for den vanlige arbeidstaker en del steder.

Reallønnsveksten har de siste tiårene sakket akterut for produktivitetsveksten i mange

vestligeland.DetserikkeuttilågjeldeNorge:Sidenmidtpå2000-talletharreallønnaher

vokstraskereennproduktiviteten(Jensen2014).IUSAogStorbritanniaerdetannerledes.I

USA fulgte reallønnsveksten veksten i produktivitet hele etterkrigstiden, frem til tidlig på

1970-tallet.Produktivitetenfortsattederetteråøkevidere,mensreallønnsvekstenmereller

mindrestansetopp.IStorbritanniafulgtelønnsvekstenproduktivitetsvekstenfremtilomlag

1990, men deretter har lønnsveksten vært langt svakere enn produktivitetsveksten. Den

«vanlige»arbeiderenfårdermedikkeøktsinvelstand,selvomhanellerhunblirlangtmer

produktiv(sef.eks.Ford2015kap.2).

Men dette er imidlertid ikke hele historien. Flere økonomer har studert hvordan små

endringer iberegningsmetodenekangiheltandrekonklusjoner.Engjennomgangutførtav

LSE-økonomene João Paulo Pessoa og John Van Reenen viser at gapetmellom lønns- og

produktivitetsvekst, ihvert fall iUSAogStorbritannia,merellermindreforsvinnerheltom

mangjørenkelte justeringer, somå tamedannenkompensasjonenn lønn,bruke samme

måteåberegnenåverdiforlønnsomforproduksjon,ellersepågjennomsnittslønnogikke

43

medianlønn. Med disse justeringene blir bildet altså et annet, særlig for USA og

Storbritannia.Der har lønnsveksten faktisk holdt trittmedproduktivitetsveksten.Dette er

imidlertidikketilfelletienkelteandreland,somFrankrike,ItaliaogAustralia.Gapetmellom

lønnsvekstogproduktivitetsveksterderforikkenoegenereltfenomen,mennoesomgjelder

enkeltelandogsektorer(PessoaogVanReenen2013;Feldstein2008;Brillmfl.2017).

Selv om den gjennomsnittlige inntekten ikke nødvendigvis har falt tilbake for

produktivitetsvekstenoveralt, foreksempel iUSAogStorbritannia,erdet ingen tvilomat

ulikheten mellom arbeidstakere har økt. Dette gjenspeiler seg i at medianlønna vokser

saktereenngjennomsnittslønna.DettegjelderistoredeleravOECD-området(OECD2016).

Denteknologiskeutviklingenkanværeendelavårsakentildenøkteulikheten.Hvisdetfor

eksempelerslikatteknologiengjørhøytløntearbeidstakereendamerproduktive,mensden

erstatterarbeidstakernemedmiddelsgodelønninger,slikatdemåkonkurrereomdelavest

løntejobbeneistedet,vilulikhetenøke.

Ogselvomingenavjobbeneimidtenavlønnsfordelingenskulleforsvinne,vilulikhetenøke

så lengeandelen jobber ide lavereog/ellerhøyeredelenav lønnspekteretvokser raskere

enndemiddelsgodtbetaltejobbene.10

Produktivitetsparadoksetogdemografiskutvikling

Så langt har jeg i hovedsak sett på hvordan ny teknologi kan redusere behovet for

arbeidskraftforenrekkevarerogtjenester–oghvilkefølgerdetkanfåforøkonomienog

samfunnet.Medandreordharutgangspunktetværtatproduktivitetenperarbeidstakervil

økekraftig,ihvertfallforvesentligedeleravøkonomien.Menerdetgittatdettestemmer?

Ikkealleøkonomererenige.

DenamerikanskeøkonomiskehistorikerenRobertJ.Gordon,forfatterenavboka«TheRise

andFallofAmericanGrowth»,menerat IKT-revolusjonenhar langtmindrepotensial forå

skape vekst og vesentlige forbedringer for menneskeheten enn noen av de «fem store»

oppfinnelsenesomdrevøkonomiskvekstmellom1870og1970:elektrisitet,modernevann-

og avløpsteknologi, kjemikalier og farmasi, forbrenningsmotoren og moderne

kommunikasjon.Ettersomdestoregevinsteneavdisseteknologienenåerhentetut,kanvi

ikkeforventesammetypevekstfremover,ihvertfallikkeiUSA,menerGordon.

44

Gordon peker på hvordan den økonomiske veksten var høy eller svært høy i det nevnte

hundreåret,forsååavta.Denfikkriktignoketkortvarigoppsvingigjenpå1990-talletogde

første årene av 2000-tallet, muligens som en følge av innføring av informasjons- og

kommunikasjonsteknologi,menGordonmeneratpotensialetforøkonomiskvekstgenerert

avdenneteknologiennå idetstoreogdetheleerhentetut. IKT innebærer ifølgeGordon

ikkeinærhetenavdetsammepotensialetsomforrigeårhundresoppfinnelser,verkenmed

tankepåøkonomiskbetydning,ellerbetydningformenneskerslivoglevestandard.

På den andre siden står økonomer som Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee, som

argumentererforatvitvertimotbareanerkontureneavdestorenyvinningenesomIKTvil

medføre, herunder kunstig intelligens. Demener også at Gordons syn på innovasjon som

noe som blir «brukt opp» over tid er feil. Tvert imot mener de at innovasjon avler mer

innovasjon:Joflerenyeoppdagelserogoppfinnelsersomkommertil, jofleremåterfinnes

detåkombineredemtilpotensieltnyttigeogverdifullebruksområder.Utfordringen,ifølge

BrynjolfssonogMcAfee, erheller at kombinasjonsmuligheteneer såuendeligmangeat vi

måfinnestadigsmarteremåteråarbeidepåforåundersøkealle.

En annen som kritiserer Gordon, er Tyler Cowen (2016). Han mener historien viser at

produktivitetenutviklerseg litt irykkognapp–ogdetgjordedenogså iperiodenGordon

leggermestvektpå,nemligmellom1870og1970.Hanminnerdessutenomatspådommer

omfremtidenkanværesværtvanskelig,ogpekerpåatRobertGordonselvtidligerespådde

detmotsatte av det han gjør nå: I 2004, på tampen av en langvarig vekstperiode i USA,

spåddeGordonatvekstenvillefortsetteåværesværthøyitotiårfremover(Gordon2003).

Nå,etterenlengreperiodemedlavvekst,spårhanaltsåfortsattlavvekst.Cowenantyder

medandreordatGordonsspådommerminneromværvarslerensomspåratværetimorgen

bliromtrentsomidag.

MenRobertGordonharuansettrettiatvierinneienperiodemedsvakproduktivitetsvekst

i storedeleravverden, ihvert falldenutviklededelenavverden.DetgjelderogsåNorge.

Herhjemmeharvi sågarhattenegenproduktivitetskommisjon, ledetav JørnRattsø, som

har levert to meget omfattende NOU'er om temaet (Finansdepartementet 2016;

Finansdepartementet2015).Ikommisjonensrapporterkanvitydeligsehvordanvekstraten

45

har falt i Norge etter ca. 2005, og at produktivitetsveksten har svekket seg i hele OECD-

områdetdesisteårene(sef.eks.Finansdepartementet2016kap.1.1).

Deterogsåenrekkefaktorer–heltuavhengigavteknologiskfremgang–somkanbremse

produktivitetsveksten.Den fremsteavdisseeretteraltådømmedemografiskeendringer.

Dettegjelderbådeinternasjonaltog iNorge.Enstadigaldrendebefolkningbetyrenstadig

høyere forsørgerbyrde på hver arbeidstaker i arbeidsfør alder. Perspektivmeldingen

understreker dette: I dag er det ca. 20 personer over 67 år per 100personer i yrkesaktiv

alder (20–66 år). I 2060 kan det være ca. 40, og i 2100 nærmere 50 eldre per 100

yrkesaktive. Befolkningen, ogdermedogså antallet i yrkesaktiv alder, vil fortsette å vokse

fremmot2060,ogderetteravta(Finansdepartementet2017).

Andre land har allerede nådd toppen, og opplever nå at arbeidsstyrken krymper. Dette

gjelderforeksempelTyskland,Italia,JapanogRussland.Ideflesteandrelandkanmananta

atarbeidsstyrkenstoppvilnåsinnen50år,ifølgeMcKinseyGlobalInstitute(2015).Ogifølge

FNsbefolkningsfremskrivningervilmerenn¼av innbyggerne ialleregioner iverden,med

unntakavAfrika,væreover60åri2050.Idagutgjørgruppen13%globalt.Itilleggvilvise

enstorabsoluttveksteniantalleldre:Antalletpersonerover80årerforventetåtredobles

innen 2050. Dette vil naturlig nok føre til et stort behov for ansatte i helse- og

omsorgssektoren,ikkebareiNorge,menistoredeleravverden.

INorgefinnesriktignokfremdelespotensialforåøkearbeidstilbudet.Perspektivmeldingen

pekerblantannetpåbehovetforåfåkvinnertilåarbeidemerheltidogmindredeltid,ogå

fåinnvandreretilådeltaiarbeidslivetmerpåliklinjemednordmenn.Noenforbedringerhar

vialleredegjort–blantannetendringeripensjonssystemetiprivatsektorforåfåfleretilå

stå lenger iarbeid.Ogreformenseruttilåhaeffekt(Amundsen2015).Menselvomflere

står lenger iarbeid,vilenaldrendebefolkningbetyatvi fårbehov forstadig flereansatte

innen helse- og omsorgssektoren, en sektor hvor mulighetene for produktivitetsvekst

tradisjonelterblittansettforåværelavereennimangeandrebransjer.

Foråoppsummereerdetmyesomtyderpåatvikanskjebørbrukelikemyetidogkrefterpå

finne ut hvordan ny teknologi kan gi produktivitetsvekst, som å bekymre oss for at den

sammeproduktivitetsvekstenviltafraossjobben.Servipådendemografiskeutviklingeni

46

storedeleravverden,kandetværestørregrunntilåbekymresegforatarbeidsstyrkenblir

forliten,ennatdenblirforstor.

Nyteknologiogoffentligsektor

Teknologiskutviklinghandlerikkebareomhvordanmarkedetvilutviklesegogtilpasseseg.I

land som Norge utgjør offentlig sektor en stor og viktig del av økonomien. Summen av

offentligeutgifterutgjør58,1prosent av fastlands-BNP iNorge.Offentlig sektors andel av

den totale sysselsettingen er 34,6 prosent. Det er derfor svært viktig å tenke gjennom

hvordandenteknologiskeutviklingenvilvirke innpåoffentligearbeidsplasser,ogoffentlig

sektor generelt – og kanskje om en stor, offentlig sektor i seg selv kan påvirke den

teknologiskeutviklingen.

En spådom, blant annet fremmet av økonomenWilliam J. Baumol (2012), er at offentlig

sektor som andel av økonomi og arbeidsplasser er dømt til å vokse etter hvert som

konkurranseutsattvirksomheteffektiviseres.Vildetskje,ogerdetisåfalletproblem?

Forklaringeneratoffentlig sektor typiskutførerarbeidsintensive tjenester somanses som

vanskeligeåautomatisere.Utdanningoghelseertoavsektorenesomofteplasseresidenne

kategorien. Dette er også sektorer hvor mange regner med at etterspørselen vil øke

fremover. Helsesektoren spesielt, på grunn av den demografiske utviklingen, med stadig

flere eldre, stadig flere og bedre behandlingsmetoder mot det meste av sykdommer og

lidelse,ogstadighøyerekravtilegenhelse.Menogsåutdanningssektorenspåsåøke,blant

annet på grunn av den teknologiske utviklingen i seg selv, som fører til stadig høyere

kompetansekravforarbeidstakerneogkravtilhyppigomstillingogetterutdanning.

Denne økte etterspørselen kan gi flere jobber, og det høres jo vel og bra ut, særlig tatt i

betraktning demange bekymringene om at det ikke vil bli nok jobber til alle i fremtiden.

Men det er et problem: Alle disse jobbene i offentlig sektor finansieres i stor grad over

offentligebudsjetter,altsågjennomskatterogoljeinntekter.Egenandelerogbrukerbetaling

finansierergenereltbareenlitenandelavkostnadene.

Slikdetfremgårblantannetavperspektivmeldingen,måvibelageosspåstrammeretideri

offentligsektorfremover.Mankanderfortenkesegensituasjonhvordetfinnesetterspørsel

47

ettertjenestersomdetoffentligetilbyr,samtidigsomdetfinnesledigarbeidskraft,mendet

offentlige har ikke råd til å betale arbeidskraften for å dekke etterspørselen. Det mest

sannsynligeiensliksituasjonerlikevelatdetprivatemarkedetdekkeretterspørselen.

Ulempeneratetsterkereinnslagavprivatfinansiertetjenester,foreksempelinnenhelseog

utdanning,kanskapeetstørreskillemellomdesomkanogdesomikkekanbetale.Mendet

er ikkenødvendigvisbarenegativtomendel tjenesteroverlates til detprivatemarkedet.

Kanskjetardetoffentligesegavdemestgrunnleggendeoppgavene,ogsåkandetprivate

tilbytjenesterpåtoppenavdette.Innenhelseerforeksempeldeflesteenigeomatdeter

heltgreitatrenekosmetiskebehandlingerihovedsakernoedenenkeltemåkjøpeselvidet

privatemarkedet.Markedeterdessutentypiskbedretilåmatchetilbudogetterspørselenn

detoffentlige,ogharalleinsentivertilågifolkdenbehandlingendetrenger.(Dessverrekan

deogsåinoentilfellerhainsentivertilåoverbehandlepasienter.)

Uansett vil det fremover bli helt nødvendig å prioritere. Hvilke tjenester skal staten

finansiere,ogforhvem?Måviforberedeosspåhøyereegenandelerogmerbehovsprøving?

Selv om den fiskale utfordringen løses, er det et ytterligere problem at en stor offentlig

sektorkanværenegativt forproduktiviteten isegselv. Ioffentligsektorskjerdet imindre

gradenreallokeringavressurserfralavproduktivtilhøyproduktivvirksomhet.Enkeltsagter

detslikatliteproduktiveoffentligevirksomheterikkegårkonkurs,somregelroperdeheller

påmerpenger—ogfårdetofte.Deterselvsagthellerikkeoffentligsektorsformålåflytte

ressurserfralavproduktivtilhøyproduktivaktivitet,tvertimotskaljooffentligsektorløsede

oppgaver politikerne bestemmer. Det er likevel negativt for økonomien, særlig dersom

offentligsektorblirforstorsammenlignetmedprivat.

Enstadigvoksendeoffentligsektorvilbetyatmanmåøkestatensinntekter.Dettemåenten

skje gjennomåøkearbeidstilbudet, eller gjennomhøyere skattleggingav arbeidogprivat

næringsvirksomhet.Perspektivmeldingentaropphvadettevilbety:

Størreskatteøkningergirenbetydeligrisikoforunndragelserellertilpasningerogatskattegrunnlagenedermedblirmindre.Høyskattpåarbeidsinntektvilkunnereduserearbeidstilbudet,menshøyskattpåkapitalvilkunnesvekkeinsentivenetilåinvestereogdrivenæringsvirksomhetiNorge(Finansdepartementet2017s.223).

48

Ogselvommankanværeuenigomtallfestingen,eralleøkonomerenigeomatdetfinnes

engrenseforhvormyemankanøkeskatteneførdetrettogslettførertilatarbeidstilbudet

reduseressåmyeatnettoresultatetblirnegativt forstatskassa. I tilleggfinnesdetogsåen

grenseforhvorstorandelavinntektenfolkervilligetilåoverlatetilstaten.Påettidspunkt

vilsannsynligvisvelgerneprotestere.Dersomdirekteskatterbetaltavhusholdningeneskal

dekkegapetifinansieringsbehovet,mådeøkesfradagensomlag25prosent,tilomlag35

prosent i 2060, ifølge perspektivmeldingen. Dette kommer altså i tillegg til avgifter,

egenandelerogsåvidere.

Gittdendemografiskeutviklingenogframskrivningeneavoffentligefinanser,erdetderfor

nærliggendeå spørrehvordanny teknologi kan tas i bruk for å gjøreoffentlig sektormer

effektiv, og jobbe for å redusere veksten i antall ansatte. Kan kapasiteten og kvaliteten i

tjenestetilbudetøkeutenentilsvarendevekstisysselsettingogkostnader?

Selv om mange er skeptiske, finnes det store muligheter for effektivisering, herunder

digitaliseringogautomatisering,ioffentligsektor.Attjenesteneerarbeidsintensivebetyrjo

førstogfremstatpotensialeterstort.Foråtanoeneksempler:Etrelativtsettliteinnslagav

digitalundervisning iskoleoghøyereutdanningkanbetymangeundervisningstimerspart.

Noeøktbrukavselvbetjeningsløsningerihelsesektorenkankutteetvesentligantallbesøktil

fastlegen. Og offentlig saksbehandling — som i hvert fall i utgangspunktet er tungt

regelbasert—burdeværesomskaptforåløsesenklereograskerevedhjelpavalgoritmer.

Servicetil innbyggerne, i formavsvarpåaltdelurerpå,vilsannsynligvis istorgradkunne

løsesvedhjelpavkunstigintelligenterobotersomkansvarepåspørsmål.

Detfinnesdessverreogsåmangehindreforåutnyttepotensialetforeffektivisering.Deter

ikkeromforenfulldiskusjonher,jegvilbarepekekortpånoenutfordringer:

• Mangelenpåøkonomiskeinsentiver.Imotsetningtiliprivatsektorerdetingensom

tjenerdirektepåeffektiviseringioffentligsektor.Deterhelleringenkonkurranseom

åtilbyengitttjenestebilligstmulig.Detkantvertimothellerværeslikatdetfinnes

insentiver til å bruke mer penger, fordi økte budsjetter og mange ansatte kan gi

status,anseelseogviderekarrieremuligheterforledereidetoffentlige.

49

• Problematiske innkjøpsregler og rutiner. Offentlige anskaffelser er ofte rigid

organisert. En kravspesifikasjon settes opp først, deretter gjennomføres en

konkurransehvorprisforåleverepådengittespesifikasjonenerviktigstekriterium.

Dablirdetlitemulighetforåforeslåbedreogbilligereløsningersomforutsetterat

manløseroppgavenpåenannenmåteenndenspesifiserte.

• Risikoaversjon.Deterofteviktigereåunngåågjørefeil,ennågjørenoeriktig.Stadig

strengerereglerogmer innfløkteprosedyrervokserfrem,oghvisresultatet ikkeer

somønsket,blirdetviktigereåkunnedokumentereatmanharfulgtprosedyren,enn

åforståhvorformanikkeoppnåddedetmanønsket.

• Politiske motkrefter. I enkelte tilfeller er det slik at sterke sammenslutninger av

arbeidstakerearbeiderforåbeskytteegenprofesjon.Detteerikkenødvendigvisnoe

stort og omfattende problem i Norge generelt, tvert imot har fagbevegelsen her

lenge samarbeidetgodtmedarbeidsgiverneomåøkeproduktiviteten.Åprioritere

inntektssikkerhet over jobbsikkerhet har for eksempel vært med på å fremme

mobilitet og evne til omstilling i arbeidsmarkedet, noe som gir

produktivitetsforbedringer.Mendet finneshelt klarteksemplerpåatdetmotsatte

kan være tilfellet. For eksempel innføres det i flere tilfeller bemanningsnormer, i

stedet foratdet spesifisereshvilke resultater somskaloppnås.Detkanogsåvære

vanskeligåhenteutgevinstenevedeffektiviseringfordikommunaltogstatligansatte

imangetilfellerharetsterkerestillingsvernenniprivatsektor.

I tiden fremovermåvi nokgåut fra atoffentlig sektor vil fortsetteå vokse somandel av

bådeøkonomienogsysselsettingen.Samtidig—omvivilbeholdedagensvelferdsnivå—er

det en utvikling vi heller bør forsøke å bremse, enn å oppmuntre. Da bør vi arbeide for

produktivitetsvekstogmereffektiviseringvedhjelpavny teknologiogså ioffentlig sektor,

samtidigsomvibørtenkegjennomhvilkeoppgaveroffentligsektorutfører idag,somlike

godtkanhåndteresidetfriemarkedet.

Hvagjørvinå?

Utviklingen av ny, digital teknologi går enormt raskt. Samtidig endrer verden seg også på

mange andre måter. Globaliseringen fortsetter, selv om også mer proteksjonistiske

50

holdninger er på fremmarsj. Den demografiske sammensetningen endrer seg raskt i store

deler av verden.Urbaniseringen fortsetter over hele kloden.Ogbåde klimaendringeneog

tiltaksomskalbremseklimaendringenepåvirkerpolitikkogøkonomi.Deterderforvanskelig

å sihvilke tiltak someventueltbør iverksettespågrunnavdigitaliseringen–denkan ikke

seesisolertfraalledeandremegatrendeneiverden.

Et stort usikkerhetsmoment for norsk økonomi spesielt er hva det vil bety når olje- og

gassektoren etter hvert blirmindre viktig somøkonomiskmotor. For det vil skje før eller

siden— enten som følge av klimapolitikk, som følge av utvikling av og prisreduksjon på

andreenergikilder,ellersomfølgeavennaturligoppbremsingnårolje-oggassreservenepå

ettellerannettidspunktblirmindre.

Somdeterpektpåtidligere,erdetmuligatdegodetideneiolje-oggassektorenhardratt

vekstennedidendigitaleøkonomieniNorge.Nårkompetanseogressurserfrigjøresfraolje

oggass,kandet isegselvbidratilvekstpåandreområder.Spørsmåleter:Erdetnok?Og

skjerdettidsnok?

Hvisviifremtidenståriensituasjonhvorviharoverflodavtilgjengeligarbeidskraft,hvordet

somhovedregelerjobbenedeterkonkurranseom,ikkearbeidstakerne,vilhelevårmåteå

organiserearbeidsmarkedetpå,fallesammen.Ja,helesamfunnetvillemåtteorganiserespå

enannenmåteennidag.

Slikdennerapportenharbeskrevet,ervinok ikke inærhetenavdensituasjonenennå,og

det er lite trolig at vi kommer dit i nærmeste fremtid. Det virker mer sannsynlig at den

demografiske utviklingen vil føre til mangel på arbeidskraft, enn overskudd. Vår største

utfordringfremoverblihvordanvirasktnokskalgreieåimplementereproduktivitetsøkende

teknologi, slik at vi kan skape økonomisk vekst i en periodemed en aldrende befolkning.

Behovetblir ytterligere forsterketavat vi imindregradenn før kan leneosspåde svært

produktiveoglønnsommearbeidsplasseneiolje-oggassektoren.Skalviholdeoppenivået

på velstanden generelt, og nivået på overføringer og tjenester fra det offentlige spesielt,

holder det heller ikke at vi skaper nye arbeidsplasser i hvilken som helst sektor. De nye

arbeidsplassene må være minst like lønnsomme, ellers vil både lønnsnivået og

skatteinngangenpåsiktgåned.

51

Om vi skal lykkes både med å skape nye, høyproduktive arbeidsplasser, samtidig som vi

motvirkernegativeeffekterforenkeltegrupperavdeteknologiskeendringene,erdetihvert

fall tre store tema som forskere og politikere må ta tak i: Hvordan sørger vi for at

utdanningssystemet vårt gagner både den enkelte og samfunnet? Trengs endringer i

hvordanvibeskatterogomfordeler?Oghvordanleggervibesttilretteforentreprenørskap

oginvesteringer?

Utdanningogforskning

At ny teknologi vil føre til store omveltninger i sværtmange bransjer, er utvilsomt.Dette

gjelderogsåbransjersomidagansettersværtmangemennesker,ogdetgjelderogsåyrker

medhøyekravtilkompetanseidag.Maskinlæringviltaovermangeoppgaverinnenaltfra

transport, via finans til fiskeoppdrett. Selvomdet spesielter lavtutdannedegrupper som

kanmøtedestørsteutfordringene,vil teknologienvirke inn isååsialleyrkerogbransjer.

Behovene for ny kunnskap vil være store. De fleste av oss må forvente at innholdet i

arbeidetvårtvilendresegtildelsvesentlig.

Nårarbeidsmarkedetogbehoveneinæringsliveteriraskendring,erdetikkesålettforde

store utdanningsinstitusjonene å holde tritt og tilpasse seg de stadig endrede kravene og

teknologiene.Dette kan de selvsagt bli bedre til, ved å væremer fleksible og respondere

raskere på endringer i arbeidsmarkedet.Men tilpasningen vil ha en grense. Det finnes så

uendelig mange teknologier der ute. En sykepleier kan for eksempel ikke lære om alle

systemervedkommendekanrisikereåmåttebrukepåsinkommendearbeidsplass.Daville

utdannelsen aldri ta slutt. En viktig del av utdanningspolitikken fremover vil være å gjøre

avveiningenmellomhvastudenterskal læreiutdanningsløpet,oghvadeskal læreenteni

praksis,somendelavjobbenellergjennometterutdanning.

Endringene i arbeidsmarkedets behov vil sannsynligvis komme raskere enn hva som

håndteresgjennomnaturligavgangogutdanningavnyegenerasjoner.Foråunngåatmange

havner utenfor arbeidslivet, må vi lykkes i å gi også godt voksne mennesker med lang

erfaring ny kompetanse, slik at de kan finne veien til nye oppgaver og yrker det vil være

størrebehovfor.

52

Derforbørvisørgeforetutdanningssystemsomikkebareertilforungemenneskerførde

fårsinførstejobb.Kanskjemåvibyggeoppheltnye,offentligeopplæringstilbudforvoksne

mennesker.Vimåi langtstørregradåpnefornytenkninginnenorganiseringavutdanning.

Enmuligheteretmodulbasertsystemmedkorteremoduler,hvormankanbyggepåmed

forskjelligkompetanseut frabehovetmanfinner imarkedet.Vibørogsåvurdereåutvide

Lånekassensordningerforstudielånog–støtte,slikatdennekanbenyttesimangeperioder

gjennomlivet.Joraskereteknologien,ogdermedbehoveneiarbeidsmarkedet,endrerseg,

jo mer fleksibel bør utdanningen være. Kanskje må vi også se på hvordan vi finansierer

utdanninggenerelt.

Beskatningogomfordeling

Dersomarbeidsledighetenøker,kandiskusjonenomalternativemåteråsikreinntektenpå,

somforeksempelborgerlønn,bliendameraktuell.Hvisdetikkeernokjobbertilalle,men

dethøykompetentemindretalletellerkapitaleierenstikkeravmedstoregevinster,blirdet

høystrelevantådiskuterenyeformerforbeskatningogomfordelinggenerelt.11Behovetfor

nytenkingomomfordelingkanværetilstedeselvomarbeidsledighetenikkestigergenerelt,

menforeksempelgeografiskkonsentrert.

Mendeterikkebarehvordanmandelerutgevinstersomvilbliviktig.Førstmåmangreieå

samledeminn.Skattesystemetbørværebåderettferdigogeffektivt,ogdetmåleggesopp

på en måte som er minst mulig samfunnsøkonomisk skadelig. Forslag til forbedringer i

skattesystemet er grundig omtalt i flere andre publikasjoner fra Civita, som for eksempel

Civita-rapporten«Norskskattereform»(Vinje2016).

Tidligere i denne rapporten er fremveksten av de «globale superstjernene»beskrevet.De

nye, store teknologikjempene har ofte noe til felles: De betaler svært lite skatt. Nettopp

fordivareneogtjenesteneeravdigitalkarakter,kanproduksjonogomsetningflyttesover

landegrensermedettastetrykk.

Det viktigste på dette området er internasjonalt samarbeid i skattespørsmål, som blant

annetbetyråstøtteoppominternasjonaleinitiativgjennomforeksempelOECDogEU/EØS.

Men også et enkeltland som Norge kan sannsynligvis gjøre mer enn i dag for å møte

utviklingen.12

53

Entreprenørskap,investeringerogforskning

Utfradetvivetidag,erdetmestsannsynligescenarietatteknologienvilfortsetteåbidratil

økonomiskvekstogøktlevestandard,slikdenhargjortdesistehundreårene.Ikkebaredet,

den kan også bidra til å løse vår tids store problemer innen for eksempelmiljø, helse og

migrasjon. Det aller mest avgjørende for å oppnå dette, er at vi gjør det så enkelt og

attraktivtsommuligåstartenyebedrifter,somkanprøveogfeile,ogforhåpentligvislykkes,

i å finne godeanvendelser forbåde teknologienog arbeidskraften. Så lengedet er uløste

behov i verden bør dette være mulig. Kort sagt trenger vi en velfungerende

markedsøkonomi.

Men for atmarkedsøkonomien skal fungere godt,må rammeverket rundt den hele tiden

videreutvikles.Etmomentsomdeterviktigåfølgenøyemedpå,erfremvekstenavsåkalte

«vinneren tar alt»-selskaper i den digitale økonomien. Og det ikke bare manglende

beskatning som er et problem ved slike selskaper. For eksempel kan de føre til økt

monopolproblematikk og generelt dårligere fungerende konkurranse. Her må regelverket

følgeutviklingenimarkedene.

Investeringerførernestenalltidtilnyearbeidsplasser.Åførepolitikksomgiretgodtklima

for investeringer er derfor avgjørende for om vi lykkesmed omstilling. Det betyr ikke at

politikere skal drivemed investeringer selv,mendemå føre politikken som igjen fører til

investeringer.

Kapitaltilgangsutvalget som la frem sin utredning våren 2018 har kommet med en rekke

forslag til hvordanvi kan forbedre tilgangen til risikovilligogkompetent kapital, særlig for

selskaper i tidlig fase og i vekstfase. Her henger Norge etter andre land vi ellers

sammenligner oss med. Forslag til forbedringer innebærer blant annet fjerning av

formuesskatten,enoppmyking ihvordanpensjonsfondkan investeresinemidler, samten

vridning fra at staten driver med direkte investeringer i oppstartsselskaper til at statlige

midlerhellerinvesteresiventurefondsomigjenkaninvestereienkeltselskaper.Slikkanman

bådebyggeoppsterkereogmerkompetenteinvestormiljøer,ogøkesannsynlighetenforå

treffebedreinvesteringsbeslutninger.

54

Forågenererenyearbeidsplasser,forikkeåsnakkeomheltnyenæringer,erogsåforskning

helt avgjørende. Det må både satses på offentlig finansiert grunnforskning, og på privat

finansiertforskningogutvikling.Akkurathvilkemodellersomerbestforålykkesmeddette,

og hvordan investeringer, risiko og gevinster skal fordeles mellom det offentlige og det

private,erviktigediskusjonersommåføresitidenfremover.

Mennesketiførersetet

Den digitale teknologien kan få stor innvirkning på arbeidslivet. De fleste av oss må

sannsynligvisværeinnstiltpåat ihvertfalldelerav jobbenvårvilsesværtannerledesut i

løpet av arbeidslivet. Vi må være villige til å omstille og tilpasse oss, etter hvert som

maskinerkantaoverstadigflereavoppgavenevåre.Slikomstillingvilikkeværelikeenkelt

foralle,ogviernødttilåutvikleogfornyeutdanningssystemetslikatdetistørregradkan

hjelpedesombliroverflødigeinninyttogproduktivtarbeid.Ikkeminstvildetteværeviktig

foråunngåensituasjonmedøkendeforskjellermellomdempåinnsidenogdempåutsiden,

dem med og dem uten kompetanse. På den andre siden vil vi også kunne slippe unna

kjedelige,repetitiveogfarligeoppgaver.

Deterumuligåhindrehistorieniågåfremover.Slikluditteneoppdagetatdetvarfånytteså

kjempemot den nye teknologien, kan nokmange føle seg småogmaktesløse overfor de

endringenesomkommernårsmarteroboterogannennyteknologiinntararbeidslivet.

Deterlikevelgodegrunnertilåværeoptimistisktildenyeløsningenesomvokserfram.Økt

produktivitetvilhøystsannsynligfortsetteåbetyøktvelstandforsamfunnetsomhelhet.

Samtidig er det viktig å huske at teknologiske fremskritt og endringer i samfunnet ikke

automatisk kommer alle til gode. Det er derfor de fleste moderne samfunn har bygget

omfattende velferdsstater. Vi må også være klar over de moralske utfordringene og

dilemmaenesomteknologienkommermed.

Utviklingenavnyteknologidrivesikkeavnoendeterministiskogforhåndsbestemtkraft.De

politiskevalgenevigjøridagforomfordeling,utdanning,næringsliv,reguleringerogmer,vil

påvirkehvilkenverdenvienderoppi.Deter—ihvertfallennsålenge—mennesketsom

sitteriførersetet.

55

RapportenerskrevetavAnneSiriKoksrudBekkelund,sivilingeniøriindustrielløkonomiog

teknologiledelse,ogpolitiskøkonomiCivita.

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og

oppslutningomliberaleverdier,institusjonerogløsninger,ogfremmeensamfunnsutvikling

basertpårespektfor individetsfrihetogpersonligeansvar.Civitaeruavhengigavpolitiske

partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons

forfatter(e)stårforalleutredninger,konklusjoneroganbefalinger,ogdisseanalysenedeles

ikkenødvendigvisavandreansatte,ledelse,styreellerbidragsytere.Skullefeilellermangler

oppdages,villevisettestorprispåtilbakemelding,slikatvikanretteoppellerjustere.

Takontaktmedforfatterenpå[email protected]@civita.no.

56

Sluttnoter

1DennedefinisjonenerhentetfraStoreNorskeLeksikon,sehttps://snl.no/digitalteknikk2SomdetfremgåriMokyrm.fl.(2015),kannokomfangetavfaktiskeødeleggelserværenoeoverdrevet,ogmotiveneforsabotasjenværenoeforenkletidenpopulæreversjonenavdennehistorien.

3Irealitetenerdetselvsagtlangtflere,sidenbefolkningenharvokstdramatiskmellom1875ogidag.Deterselvsagthellerikkeslikatdisselandbruksarbeiderneerblittarbeidsledigeovernatten.Imangetilfellerharendringeneskjeddvedatnestegenerasjonharfunnetandrearbeidsoppgaverennsineforeldre.

4Regnekraft,ellerprosessorkraft,erdatamaskinenesevnetilåutføreberegninger.Jostørreregnekraft,joflereberegningerelleroperasjonerkanutførespersekund.

5GordonMooreformulerteopprinneligobservasjonennoeannerledes(sef.eks.Valmot2015),mendetteeressensen.

6Forenomtaleavboken,sef.eks.Wolf(2017)7https://www.waze.com8Utfordringrundtskattleggingavinternasjonaleselskaper,ogspesieltteknologiselskaper,erikketemafordennerapporten,menbehandlesforeksempeliJuelogNordbakken(2018).

9Forennærmeregjennomgangavdelingsøkonomien,seforeksempelJuel(2016)10Engrundiggjennomgangavutviklingeniulikhet,muligeårsaker,samthvamankangjøre,finnesiDoksheim(2017)

11EngrundigdiskusjonavborgerlønnfinnesiFasting(2018),ogjeggårikkevidereinnpåtematikkenidennerapporten.

12MuligeforslagtildettebeskrivesiCivitanotatnr.4/2018(JuelogNordbakken2018)

57

Referanser

Alston,JulianM.,PhilipG.Pardey,JenniferS.JamesogMatthewA.Andersen(2010):«ShiftingpatternsofagriculturalproductionandproductivityintheUnitedStates».I:Alston,J.M.,Babcock,B.A.&Pardey,P.G.ed.Theshiftingpatternsofagriculturalproductionandproductivityworldwide.Armes:IowaStateUniversity,TheMidwestAgribusinessTradeResearchandInformationCenter(MATRIC).

Amundsen,Bård(2015)«–Pensjonsreformenervellykket».Forskning.no,22juni2015.URL:https://forskning.no/aldring-okonomi-samfunnsokonomi/2015/06/pensjonsreformen-er-vellykket.

Arntz,Melanie,TerryGregoryogUlrichZierahn(2016):TheRiskofAutomationforJobsinOECDCountries:AComparativeAnalysis.OECDSocial,EmploymentandMigrationWorkingPapers,No.189.Paris:OECDPublishing.URL:http://dx.doi.org/10.1787/5jlz9h56dvq7-en.

Autor,DavidH.(2014):Polanyi’sParadoxandtheShapeofEmploymentGrowth.NBERWorkingPaperNo.20485.Cambridge,MA:NationalBureauofEconomicResearch.

Autor,DavidH.(2015):«WhyAreThereStillSoManyJobs?TheHistoryandFutureofWorkplaceAutomation».TheJournalofEconomicPerspectives,29(3)august,3–30.

Autor,DavidH.ogAnnaSalomons(2017):«Robocalypsenow—Doesproductivitygrowththreatenemployment?».PaperpreparedforTheECBForumonCentralBanking,June2017.URL:http://conference.nber.org/confer/2017/AIf17/Autor.pdf.

Baumol,WilliamJ.(2012):Thecostdisease:Whycomputersgetcheaperandhealthcaredoesn't.NewHaven&London:YaleUniversityPress.

Bentzrød,SveinungB.(2016)«Hersittersjåførenoglesermensvogntogetdundreravgårde.Nåkandusnartmøteselvkjørendebilerpånorskeveier».Aftenposten.no,24desember2016.URL:https://www.aftenposten.no/norge/i/2zl2q/Her-sitter-sjaforen-og-leser-mens-vogntoget-dundrer-avgarde-Na-kan-du-snart-mote-selvkjorende-biler-pa-norske-veier.

Brill,Michael,CoreyHolman,ChrisMorris,RonjoyRaichoudharyogNoahYosif(2017):«Understandingthelaborproductivityandcompensationgap».USBureauofLabourStatistics:BeyondtheNumbers,juni.URL:https://www.bls.gov/opub/btn/volume-6/understanding-the-labor-productivity-and-compensation-gap.htm.

Brynjolfsson,ErikogAndrewMcAfee(2014):TheSecondMachineAge:Work,Progress,andProsperityinaTimeofBrilliantTechnologies.NewYork:W.W.Norton&Company.

Cowen,Tyler(2016):«IsInnovationOver?TheCaseAgainstPessismism».ForeignAffairs,95(2)mars.URL:https://www.foreignaffairs.com/reviews/review-essay/2016-02-15/innovation-over.

58

Doksheim,Marius(2017):Tiltakmotulikhet.Civita-notatnr.6/2017.Oslo:Civita.URL:https://www.civita.no/publikasjon/nr-6-2017-tiltak-mot-ulikhet.

Ekeland,Anders,MikaPajarinenogPetriRouvinen(2015):ComputerizationandtheFutureofJobsinNorway.RapporttilKunnskapsdepartementet.

Eurofund(2017):Occupationalchangeandwageinequality:EuropeanJobsMonitor2017.Luxembourg:PublicationsOfficeoftheEuropeanUnion.

Farsethås,HansC.(2008):«Hvatalleneikkefortelleromindustrien».Samfunnsspeilet1/2008,februar,47–52.

Fasting,Mathilde(2018):Borgerlønn.Civita-notatnr.38/2017.Oslo:Civita.URL:https://www.civita.no/publikasjon/borgerlonn.

Feldstein,MartinS.(2008):Didwagesreflectgrowthinproductivity?NBERWorkingPaper13953.

Finansdepartementet(2015):Produktivitet–grunnlagforvekstogvelferd.NOU2015:1.

Finansdepartementet(2016):Vedetvendepunkt:Fraressursøkonomitilkunnskapsøkonomi.NOU2016:3

Finansdepartementet(2017):Perspektivmeldingen.Meld.St.29(2016–2017).

Ford,Martin(2015):Riseoftherobots.NewYork:BasicBooks.

Frey,CarlB.ogMichaelA.Osborne(2013):«Thefutureofemployment:Howsusceptiblearejobstocomputerisation?».TechnologicalForecastingandSocialChange,114,254–280.

Frøsland,Thor-Albert,MaritGjellan&MarthaVåge(2017)«Førerløsebusserpåveieneomkorttid».nrk.no,28november2017.URL:https://www.nrk.no/norge/forerlose-busser-pa-veiene-om-kort-tid-1.13798565[Åpnet16.2.2018].

Fölster,Stefan(2018):Norway’snewjobsinthewakeofthedigitalrevolution.NHO.

Gordon,RobertJ.(2003):«ExplodingProductivityGrowth:Context,Causes,andImplications».BrookingsPapersonEconomicActivity,2003(2),207–298.

Gram,Trond&ArneIsaksen(2017)«Industri».StoreNorskeLeksikon(snl.no),2017.URL:https://snl.no/industri[Åpnet15.2.2018].

Grünfeld,LeoA.,KjellSalvanes,TorbjørnB.JensenogJensF.Skogstrøm(2016):SelvstendignæringsdrivendeiNorge.Menon-publikasjonnr.14/2016.

Hagemann,Gro(2015)«1914-1940:Førsteverdenskrigogmellomkrigstiden.Kvinnersretttilarbeid.».Norgeshistorie.no(UniversitetetiOslo),2015.URL:https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/1620-kvinners-rett-til-arbeid.html[Åpnet15.2.2018].

59

Haskel,JonathanogStianWestlake(2017):CapitalismwithoutCapital.PrincetonUniversityPress.

Haugan,Bjørn(2015)«LO-gigantkreveratduskalfå6-timersdag».vg.no,18november2015.URL:https://www.vg.no/nyheter/innenriks/lo/lo-gigant-krever-at-du-skal-faa-6-timersdag/a/23562897/[Åpnet15.2.2018].

Jensen,Siv(2014)«Vimåværeproduktive».DagensNæringsliv,23.mars2014.URL:https://www.dn.no/meninger/debatt/2014/03/23/Okonomi/vi-ma-vaere-produktive.

Juel,Steinar(2016):Delingsøkonomi–hvaeregentlignytt?Civita-notatnr.9/2016.Oslo:Civita.URL:https://www.civita.no/publikasjon/nr-9-2016-delingsokonomi-hva-er-egentlig-nytt.

Juel,SteinarogLarsP.Nordbakken(2018):Internasjonaleselskapersutnyttelseavskattehull—fraproblemtilløsning.Civita-notatnr.4/2018.Oslo:Civita.URL:https://www.civita.no/?download=54012&file=Civita-notat_4_2018.pdf.

Keynes,JohnM.(1931):«Economicpossiblitesforourgrandchildren».I:Essaysinpersuation.London.

Lebergott,Stanley(1966):«LaborForceandEmployment,1800-1960».Output,Employment,andProductivityintheUnitedStatesafter1800.NBER.

Lekanger,Kurt(2017)«Trorkunstigintelligensi2020vilskapeflerejobberenndesomblirborte».13desember2017.Digi.no,13.desember2017.URL:https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361.

Markussen,Simen(2016):Hvordansikrejobbtilalleifremtiden?Frischsenteret.URL:http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2014/05/Computerization-and-the-Future-of-Jobs-in-Norway.pdf.

McGoogan,Cara(2017):«Moore'slawisnotdead,saysIntelboss».Telegraph.co.uk,5.januar2017.URL:http://www.telegraph.co.uk/technology/2017/01/05/ces-2017-moores-law-not-dead-says-intel-boss/.

McKinsey&Company(2017):ShapingthefutureofworkinEurope’sdigitalfront-runners.URL:https://www.mckinsey.com/~/media/McKinsey/Global%20Themes/Europe/Shaping%20the%20future%20of%20work%20in%20Europes%20nine%20digital%20front%20runner%20countries/Shaping-the-future-of-work-in-Europes-digital-front-runners.ashx.

McKinseyGlobalInstitute(2017):AFuturethatWorks:Automation,EmploymentandProductivity.McKinsey&Company.URL:https://www.mckinsey.com/~/media/McKinsey/Global%20Themes/Digital%20Disruption/Harnessing%20automation%20for%20a%20future%20that%20works/MGI-A-future-that-works-Executive-summary.ashx

McKinseyGlobalInstitute(2015):GlobalGrowth:Canproductivitysavethedayinanaging

60

world?URL:https://www.mckinsey.com/~/media/McKinsey/Global%20Themes/Employment%20and%20Growth/Can%20long%20term%20global%20growth%20be%20saved/MGI%20Global%20growth_Executive%20summary_January%202015.ashx

Mills,Chris(2018):«This$10,0003Dprintedhousecanbebuiltin24hoursandisbiggerthanastudioapartment».bgr.com,12.mars2018.URL:http://bgr.com/2018/03/12/3-d-printed-house-icon-sxsw/.

Mokyr,Joel,ChrisVickersogNicolasL.Ziebarth(2015):«TheHistoryofTechnologicalAnxietyandtheFutureofEconomicGrowth:IsThisTimeDifferent?».TheJournalofEconomicPerspectives,29(3)august,31–50.

Nergaard,Kristine(2016):Tilknytningsformerinorskarbeidsliv.Fafo-rapport2016:07.

Nergaard,Kristine,MonaBråtenogAnneM.Ødegård(2013):Kvinnerifagbevegelsen.Fafo-rapport2013:10.

NTB(2011):«NorskeSkogpåFollumleggesned».desember.URL:https://e24.no/naeringsliv/norske-skog-paa-follum-legges-ned/20129657.

OECD(2016):Inequalityremainshighinthefaceofweakrecovery.IncomeInequalityUpdateNovember2016.OECDCentreforOpportunityandEquality.URL:https://www.oecd.org/social/OECD2016-Income-Inequality-Update.pdf.

OECDogILO(2015):«TheLabourShareinG20Economies».ReportpreparedfortheG20EmploymentWorkingGroup,Antalya,Turkey,February2015,februar.

Pessoa,JoãoP.ogJohnVanReenen(2013):DecouplingofWageGrowthandProductivityGrowth?MythandReality.CEPDiscussionPaperNo1246.

Puiu,Tibi(2017)«YoursmartphoneismillionsoftimesmorepowerfulthanallofNASA’scombinedcomputingin1969».zmescience.com,10.september2017.URL:https://www.zmescience.com/research/technology/smartphone-power-compared-to-apollo-432/

Salvanes,Kjell(2017):Omstillingsevneninorskøkonomiunderfinanskrisen.Arbeidsnotat2017/7.Finansdepartementet.

Schwellnus,Cyrille,AndreasKappelerogPierre-AlainPionnier(2017):Decouplingofwagesfromproductivity:Macro-levelfacts.OECD/ECOWorkingPapersno.1373.

Simonite,Tom(2016):«Moore'sLawIsDead.NowWhat?».MITTechnologyReview,13.mai2016.URL:https://www.technologyreview.com/s/601441/moores-law-is-dead-now-what/.

Skoglund,Tor(2005)«Frajordbruktiloljeogtjenester».SSB.no,25.april2005.URL:https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/fra-jordbruk-til-olje-og-tjenester.

61

Smith,Noah(2018)«AsLongasThereAreHumans,ThereWillBeJobs».Bloomberg.com,23.mars2018.URL:https://www.bloomberg.com/view/articles/2018-03-23/robots-won-t-take-all-jobs-because-humans-demand-new-things.

SSB(2018a)«Arbeidskraftundersøkelsen».SSB.no,26.april2018.URL:https://www.ssb.no/aku/.

SSB(2017):DetteerNorge2017.URL:http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/317854?_ts=15e7aefaba8.

SSB(2018b)«Produksjonsindeksforoljeoggass,industri,bergverkogkraftforsyning»,SSB.no.URL:https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/pii.

SSB(2015)«Sysselsetting,registerbasert-tabell10327»,SSB.no.URL:https://www.ssb.no/statbank/table/10327/?rxid=8d05889b-08c6-47ba-ba55-b51e3cc1012a.

Tarantola,Andrew(2018)«NotevenIBMissurewhereitsquantumcomputerexperimentswilllead».engadget.com,23februar2018.URL:https://www.engadget.com/2018/02/23/ibm-q-quantum-computer-experiments/.

USNationalCommission(1966):USNationalCommissiononTechnology,AutomationandEconomicProgress.WashingtonDC:U.S.GovernmentPrintingOffice.

Utdanningsdirektoratet(2016):LæreplanverketforKunnskapsløftet.URL:https://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf.

Valmot,OddR.(2015)«50årmedMooreslov».Digi.no,17april2015.URL:https://www.digi.no/artikler/50-ar-med-moores-lov/197501[Åpnet12.4.2018].

Vinje,Villeman(2016):Norskskattereform.Oslo:Civita.URL:https://www.civita.no/publikasjon/norsk-skattereform

Winick,Erin(2018)«Everystudywecouldfindonwhatautomationwilldotojobs,inonechart».MITTechnologyReview,25januar2018.URL:https://www.technologyreview.com/s/610005/every-study-we-could-find-on-what-automation-will-do-to-jobs-in-one-chart/.

Wolf,Martin(2017)«Thechallengesofadisembodiedeconomy».FinancialTimes,28november2017.URL:https://www.ft.com/content/a01e7262-d35a-11e7-a303-9060cb1e5f44.

WorldBank(2017)«WorldBankOpenData».URL:https://data.worldbank.org/indicator/SL.AGR.EMPL.ZS.

Teknologisk utvikling er ikke noe nytt, heller ikke rask teknologisk utvikling. De siste hundreårene har nye oppfinnelser gjort samfunnet utrolig mye mer produktivt og økt levestandarden dramatisk. Baksiden av medaljen er at arbeidstakere som er blitt erstattet av maskiner og annen teknologi har måttet finne seg andre arbeidsoppgaver – eller de er blitt overflødige. Spørsmålet alle stiller seg nå, er om det er annerledes denne gangen. Står vi på randen av nye gjennombrudd innen robotteknologi, maskinlæring og kunstig intelligens som vil endre arbeidslivet grunnleggende? Denne rapporten gir et innblikk i de mange debattene rundt hvordan teknologien kan tenkes å virke inn på samfunnet, og da først og fremst på arbeids- og næringslivet. Hva er det egentlig som skjer når maskiner tar over arbeidsoppgaver og arbeidsplasser? Og er de endringene vi står oppe i nå vesensforskjellige fra tidligere tiders teknologiske sprang?

www.civita.no

Det teknologiske arbeidslivet - Civita · Ny teknologi har gitt enorme fremskritt for...

Documents

Transcript of Det teknologiske arbeidslivet - Civita · Ny teknologi har gitt enorme fremskritt for...