Hus Tresnitt, litografi og serigrafi

Lærerveiledning

NORDNORSK KUNSTMUSEUM

TROMSØ 1998/2001

2

Innhold

Innhold ........................................................................................................................ 2 Forord ......................................................................................................................... 3 Presentasjon av kunstnerne ..................................................................................... 4

Idar Meyer Ingebrigtsen ..................................................................................................... 4 Per Kleiva ............................................................................................................................ 4 Hanne Borchgrevink .......................................................................................................... 5 Gunnvor Advocaat ............................................................................................................. 6

Bildekommentarer ..................................................................................................... 7 Grafiske teknikker ................................................................................................... 13 Bildevirkemidler ....................................................................................................... 16

Rom ................................................................................................................................... 16 Farge ................................................................................................................................. 16 Kontraster ......................................................................................................................... 17 Linje ................................................................................................................................... 17 Komposisjon ..................................................................................................................... 17

Forslag til undervisningsopplegg .......................................................................... 19 Bildesamtale ..................................................................................................................... 19 Arbeidsoppgaver .............................................................................................................. 21 Tverrfaglige oppgaver ..................................................................................................... 22

Norsk .............................................................................................................................. 22 Samfunnsfag .................................................................................................................. 22

3

Forord Gjennom flere vandreutstillinger med forskjellige tema formidler Nordnorsk

Kunstmuseum kunst til barn og unge i skolene i Nord-Norge. Mange skoler ligger

langt fra byer og steder der man kan se original kunst, og vandreutstillingene blir en

måte å nå ut til disse skolene.

I vandreutstillinga Hus har vi valgt å presentere fire forskjellige kunstneres bilder av

hus. De fire kunstnerne er Gunnvor Advocaat, Per Kleiva, Hanne Borchgrevink og

Idar Ingebrigtsen og bildene er fra de to siste tiårene av 1900-tallet. To av bildene er

fargetresnitt, ett er et litografi og det siste er et serigrafi. Motivene er hus i forskjellige

landskaper. Bildene presenteres i rekkefølge fra det mest realistiske til det mest

abstrakte.

I heftet gir vi en kort presentasjon av kunstnerne og noen kommentarer til hvert bilde.

Lærerne vil også finne stoff om teknikken de forskjellige bildene er utført i, samt

generelle betraktninger om bruken av forskjellige kunstneriske virkemidler. Bakerst i

heftet har vi gitt forslag til hvordan lærere og elever kan nærme seg bildene gjennom

bildesamtale og praktiske oppgaver med hus som tema. Elevene kan jobbe med hva

bildene forteller om hva det vil si å bo, eller med hvilke assosiasjoner eller bilder som

vekkes i dem ved synet av de forskjellige husene de fire kunstnere har framstilt.

Undervisningsheftet er utarbeidet av konservator Tore Kirkholt (1998) og revidert av

museumsadjunkt Ingrid Norum (2001) ved Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø.

4

Presentasjon av kunstnerne

Idar Meyer Ingebrigtsen (f. 1917)

Idar Ingebrigtsen har bodd og arbeidet nesten hele sitt liv i Tromsø. Han kom sent i

gang med sin kunstneriske utdannelse. 27 år gammel begynte han på Otte Skölds

Målarskola i Stockholm, mens han fikk sin videre utdanning på Kunstakademiet i

København 1948-49, og på grafisk linje samme sted 1950-51. Siden er det tresnittet

han har konsentrert seg om innenfor grafikken. Ingebrigtsens bilde på denne

utstillingen, Strimmelen, er representativ for hans arbeider i tresnitt, som er

karakterisert av en forenklet naturalisme med en sikker og presis strek. Hans motiver

er ofte knyttet til Nord-Norge. I malerier og akvareller har han laget uttallige

landskapsbilder, der han i en impresjonistisk stil har forsøkt å fange det nordnorske

lyset, mens han i tresnittene har mange figurer i tillegg til landskaper. Det som slår en

i møtet med Ingebrigtsens bilder er at hans motiver kretser om identitet og tilhørighet.

Han vil gjerne ha et personlig forhold til det han maler, og identifiseringen med det

nordnorske landskapet er noe han er helt bevisst på: «Selv når jeg er i utlandet og

maler, så ender bildene opp som nordnorske landskaper». Strimmelen er i så måte

intet unntak, det er et hus han i en årrekke har sett og gått forbi der det står like ved

der han i dag bor og arbeider.

Per Kleiva (f. 1933)

Per Kleiva trådte sine barnesko i Nord-Norge. Han ble født i Gryllefjord på Senja i

1933, men flyttet sørover allerede i 1940. Han har utdannelse fra Statens

Kunstakademi under Per Krohg (1955-57), og Kunstakademiene i København,

Firenze og Stockholm (1959-61). Kleiva har i løpet av sin karriere vært innom mange

forskjellige uttrykksformer. På sin første separatutstilling i 1964 viste han tresnitt i et

abstrakt formspråk. Samme år så han imidlertid en utstilling av amerikanske pop-

kunstnere i Louisiana i Danmark, og denne utstillingen fikk stor betydning for hans

kunstneriske utvikling. Om møtet med disse kunstnerne har han sagt følgende:

«Louisiana-utstillingen var vår tid! Tomatsuppebokser og Marilyn Monroe … Magi og

hverdag samtidig. Kunst som nesten ikke var til å kjenne igjen som kunst. Jeg kastet

tresnittfjelene, alt dette halvkinesiske og småfranske. Det var like avleggs som

gammeljazz etter Coltrane». Og Kleiva var raskt ute med å ta opp pop-kunstens

5

uttrykksform, gjerne med en ironisk distanse som var fremmed for amerikanerne selv.

Dette var en estetikk som tok utgangspunkt i samtiden, og Kleiva skulle snart også ta

opp samtidens politiske situasjon i sine

bilder. I en serie silketrykk fra begynnelsen av 70-tallet forlot han den ironiske

holdningen som preget pop-kunstbildene, og lagde bilder med sterk brodd mot den

amerikanske krigføringen i Vietnam. I det tredelte bildet Tre blad fra imperialismens

dagbok trenger soldatstøvler, helikoptre og røyk fra et bombenedslag inn i det

idylliske landskapet.

Seinere har Kleiva vist sitt sosiale engasjement i flere bilder, skulpturer og

installasjoner. Men det kunstneriske uttrykksregisteret er fortsatt stort, og i bildet som

er med i denne utstillinga, Det var eingong, spiller han opp mot norsk natur og

identitet. Men felles for alle hans kunstneriske arbeider, på tvers de ulike

uttrykksformene, er den høyt oppdrevne kunstneriske håndverkskvaliteten, noe som

også er tydelig i dette silketrykket.

Hanne Borchgrevink (f. 1951)

Hanne Borchgrevink kom tidlig i gang med sin kunstneriske utdannelse. Allerede i

1967 begynte hun på malerkurs, mens den mer formelle utdannelsen fant sted på

Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1971–74 og Statens Kunstakademi 1974-

78. Borchgrevink uttrykker seg i maleri og grafikk, og hennes bilder tar alltid

utgangspunkt i klare motiver. Det kan være situasjoner fra hverdagen, enkle ting vi

omgir oss med, som er gjengitt i sterk forenkling og med en malerisk innlevelse som

insisterer på at disse nære tingene og situasjonene skal tas på alvor, men ikke mer

alvorlig enn at en humoristisk snert ofte er tilstede. Det motivet som går oftest igjen i

hennes bilder er imidlertid huset. Hun maler portretter av hus, sterkt forenklet med få

detaljer slik at større fargeflater bygger opp bildene. Møtet mellom farger og flater i

forskjellige størrelser skaper et raffinert spill som gir liv og rytme i bildene, samtidig

som det reduserer romvirkningen slik at flatekarakteren blir fremhevet. Forenklingen

gjør at husene står fram som arketypiske objekter, men samtidig klarer Borchgrevink

å mane fram en helt spesiell stemning omkring dem. Denne stemningen og husenes

visuelle uttrykk gir oss en opplevelse av gjenkjenning og fortrolighet, vi føler at de har

en sterk forankring i vår kultur. Disse stiltrekkene gjenfinnes også i grafikken, der den

dekorative kvaliteten imidlertid kan bli drevet lenger enn i maleriene. Dette gjelder

6

også for Hus i nord, der tittelen like fullt viser til den kulturelle forankringen hennes

hus har.

Gunnvor Advocaat (1912-1997)

Bildet Gunnvor Advocaat er representert med på denne utstillinga lagde hun i 1993,

over 80 år gammel. Hun er født så tidlig som i 1912, og har bildekunstutdannelse fra

kunstakademiet i Haag, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens

Kunstakademi i en tiårsperiode fra 1938 til 1948. På begynnelsen av 1950-tallet

arbeidet hun innenfor en figurativ og forenklet uttrykksform, mens hun mot slutten av

tiåret utviklet et nonfigurativt eller abstrakt maleri. Overgangen skjedde helt naturlig;

de figurative elementene forsvant og ble erstattet av rene fargeflater.

Sammen med sin mann, billedkunstneren Øystein Thurmann, bodde Advocaat flere

år i Roma, og i løpet av denne tida lysnet koloritten hennes. Hun malte abstrakte

bilder i lyse og klare toner, ofte holdt i primærfargene rødt og blått. Disse bildene er

harmoniske fargekomposisjoner med vare og følsomme overganger mellom

fargefeltene. Hun kommenterer selv hva hun er opptatt av i sine bilder i en artikkel i

Norske grafikere i dag: «I grafikk som i maleri er mitt mål presis avveining i

komposisjonen av fargede planformers spenning og balanse, størrelsesforhold,

bevegelse i rom. Derfor passer den non-figurative uttrykksform meg best». Hjerteslag

er en god representant for denne uttrykksformen, bortsett fra at vi her mener å kunne

kjenne igjen figurative elementer.

7

Bildekommentarer

Idar Ingebrigtsens fargetresnitt Strimmelen fra

1989 er det mest realistiske bildet i serien. Mot en

gyllen bakgrunn ser vi tre mørke bygninger, mens to

lyse hus er antydet i bakgrunnen til høyre. Foran

husene er det en rekke med trær som avtegner seg i

svart silhuett mot den gylne bakgrunnen, og som

hvite linjer mot de mørke husene. Bakken og

hustakene er dekt av snø. I bildets nedre del står et

enkelt tre for seg selv, sentralt plassert, og dets

svarte stamme og kvistverk tegner seg skarpt mot

bakgrunnen.

Husene står godt i landskapet, og detaljene i hovedhuset gjør at vi ser dette som en

gjengivelse av et hus og et miljø kunstneren har sett. Vinduene er forskjellige i øvre

og nedre etasje, mens de alle har karakteristiske sprosser. Det tyder på en interesse

av å gjengi huset med stor nøyaktighet i forholdt til hvordan det faktisk er. De lange

tynne trærne foran huset er vier eller bjørketrær som rammer inn plassen foran

huset. Hele bildet har et rolig preg, konsentrert som det er om vertikale og

horisontale linjer. Ingenting forstyrrer denne roen, og vi får inntrykk av at huset og

området rundt er en trygg plass å være, et varmt intimt sted som verner mot

vinterkulden.

Dette huset som Idar Ingebrigtsen har kalt Strimmelen er et hus som befinner seg

bare et steinkast fra der han i dag bor og arbeider. Bildet er en stilisert gjengivelse av

huset og miljøet slik det er, eller slik det var på den tiden han lagde bildet. Det

landlige preget er imidlertid bildets eget, i virkeligheten står huset i en bygate med

mange hus omkring. Slik kan kunstneren manipulere med motivet og skape en egen

bildevirkelighet i tråd med det han vil uttrykke. Dette er også tilfelle for treet nederst.

Det er en hagtorn Ingebrigtsen har kjent godt, og som han her har framstilt lett

stilisert. Men den står ikke der hvor bildet antyder. Den er plassert av kunstneren,

8

fristilt fra den øvre delen av bildet, som et viktig element for bildekomposisjonen. Men

like viktig er utformingen av treet, som til tross for stiliseringen framstår som et

konkret, nærværende tre, og som dermed bidrar til oppfatningen av bildet som en

skildring av et hjemlig miljø.

I serigrafiet Det var eingong fra 1996

har Per Kleiva avbildet to hus på toppen

av en klippe eller et fjell. Berget er

framstilt som en svart, tilnærmet

kvadratisk flate som stuper rett ned på

venstre side. Konturen av berget tegner

seg skarpt mot den lyse bakgrunnen, og

den uregelmessige og nærmest hakkete

linjeføring forteller oss at dette er hard

stein. Ellers skapes strukturen i berget

også av den lille bekken og av

områdene med gullfarge på hver side av

den. Gullfargen blir lysrefleksjoner i hardt, glatt og kanskje vått berg. Den modellerer

berget og gir det volum. På samme måte modellerer også bekken berget der den

renner mot oss i den øvre delen før den kaster seg loddrett ned mot dypet. Den viser

at forsiden av berget også er stupbratt.

Bakgrunnens lyse tone ser vi som luft, atmosfære, og den gir et luftig preg til hele

bildet. Vi vet vi er høyt oppe. I den nederste delen fortetter atmosfæren seg og blir

mørkere, mer grå. Dette kan vi se som en tåkedis som ligger over en fjord vi kan

forestille oss berget og bekken stuper ned i. Toppen av berget ligger imidlertid så

høyt at tåken ikke rekker opp, og sollyset kan kaste sine stråler mot berget slik at det

gir et gullaktig gjenskinn, mens husene på toppen får en varm, rødlig glød, som av et

tidlig morgenlys. Disse husene er sterkt stilisert, med rene, geometriske former. De

står i kontrast til de formene som preger naturen rundt, og viser gjennom denne

kontrasten at de ikke i utgangspunktet er del av denne naturen, men er skapt av

9

mennesker. Her på dette tilsynelatende karrige og ugjestmilde berget har folk bosatt

seg, og tittelen Det var eingong peker tilbake, mot en tid da man ferdes i båt langs

fjordene og lagde seg en kronglete vei til en plass hvor man kunne dyrke jorden,

holde sau eller geit, og overleve ved sparsommelighet og hardt arbeid.

I fargetresnittet Hus i nord fra 1994 har

Hanne Borchgrevink utnyttet tresnittets

muligheter til å bygge opp et bilde ved å

trykke med flere forskjellige plater, hver

med sin egen farge. Her blir virkningen

nærmest som en papircollage, med

fargefelt som ligger over hverandre eller

grenser til hverandre. I øverste del av

bildet står papiret ubehandlet, som en

bakgrunn for fargeformene. Så følger et område dominert av et stort rosa felt, som

ved nærmere betraktning kan gjenkjennes som et hustak med pipe, mens vi lenger

ned tydelig ser to hus med smårutete vinduer. Mens det ene er holdt i blått, lar hun

det andre være i papirets farge som avgrenses av fargeflatene rundt. Begge husene

har hvitt tak, som er de dekt av snø. Også et tredje hus er antydet til høyre for disse

to. Igjen er det papirets farge som utgjør husets vegger, mens taket er en fortsettelse

av det bakerste takets rosafarge. Foran dette huset ser vi en svart form som står opp

fra den grå bakken. Den kan minne om nakne trær, men er i så fall en veldig

forenklet utgave av trær, stilisert henimot et uttrykk som minner om

helleristningsformer, og tilpasset den forenklingen som preger husene. Enda to trær

sees mellom de to husene til venstre, og deres nakne, grønne treverk gir

assosiasjoner til vinteren, da bladene har falt av.

Et hvitt felt rammer inn husklyngen og trærne i nedre del av bildet. Dette feltet

grenser til den rosa bakgrunnen på venstre side, mens det møter en svart flate på

høyre side. Et tilsvarende svart felt finnes også helt til venstre i bildet. Det hvite og

svarte kan sees som en bakgrunn der husmotivet ligger over som et bilde. Det hvite

kan dermed tenkes som flat snødekt mark eller vidde, mens det svarte er den mørke

natten. Det er den evig, hvilende naturen som vi bygger våre hus på. Mot de klare

10

kontrastfargene svart og hvitt har menneskene bygd små fargeglade hus. I dette

miljøet skapt av mennesker står trærne, som minner om natursymboler vi finner på

samiske runebommer, og konstruerer et spenningsfelt mellom natur og kultur.

11

Litografiet Hjerteslag laget av Gunnvor Advocaat i 1993 er det mest abstrakte i serien.

Å abstrahere betyr å forenkle eller stilisere

motivet slik at det ikke lenger ligner helt på det

som var utgangspunktet, og er abstraheringen

drevet langt, kan det til og med være vanskelig å

avgjøre hva bildet er ment å forestille. I Gunnvor

Advocaats bilde er dette tilfelle. Dette litografiet

kan tolkes som et bilde av et hus, men man

trenger ikke å gjøre det. Tittelen gir heller ingen

direkte tolkning av motivet, da det viser til en

kroppsfunksjon, hjerteslag, og ikke til en fysisk gjenstand. Bildet ligger derfor åpent

for ulike assosiasjoner som knyttes til ordet hjerteslag.

Hvis vi velger å se bildet som et hus, så ser vi for det første noen veggflater. Den

røde sentralt plasserte formen blir en gavlvegg med et vindu, mens den hvite formen

ved siden av også ser ut som en vegg med vindu. Et tredje vindu kan tolkes inn i

bildet i feltet under den røde midtformen. Det som knytter disse flatene sammen er

bruken av mørke streker og konturlinjer, som gjør at disse flatenes form er fastere og

klarere enn for de øvrige fargeflatene. Derfor får de også størst oppmerksomhet, og

kan betraktes som de sentrale elementene i bildet. Det huset som kommer fram er

imidlertid ikke et tredimensjonalt hus med vegger og tak i et avklart forhold. Det er

mer fragmenter av et hus, karakteristiske husformer som det blir betrakterens

oppgave å sette sammen til en overbevisende forestilling av et hus.

Advocaat har siden 60-tallet laget harmoniske fargekomposisjoner, der fargeplan

veies opp mot hverandre, balanseres, og gis en romlig spenning i forhold til

hverandre. I dette bildet kan man tenke seg at utgangspunktet også var et slik non-

figurativt bilde med forskjellige rødlige fargeflater, men at antydningen av hus ble

forsterket med konturlinjer da karakteristiske husformer dukket fram underveis. Og

bildetittelen gir assosiasjoner, både i forhold til fargeflatene og til husformene. I

betraktningen av bildet vil blikket vandre fra fargeflate til fargeflate, som så vil komme

fram eller trekke seg tilbake, avhengig av hvilken rødtone de har. Dette kan

assosieres med blod og hjertets pulserende rytme. Hvilke tanker som vekkes i møtet

12

mellom tittelen «hjerteslag» og huset er et interessant utgangspunkt for en samtale

om bildene.

13

Grafiske teknikker Grafikk er en samlebetegnelse på bildetrykk utført med en metode som tillater

mangfoldiggjørelse. I Europa oppsto grafikken trolig i Sør-Tyskland mot slutten av

1300-årene, altså omtrent på samme tid og sted som boktrykkerkunsten. De to

teknikkene var da også opprinnelig nært beslektet. På samme tid som typografien

gjorde det skrevne ord tilgjengelig for et stort publikum, bidro bildetrykkteknikken til å

spre et høyt antall like bilder. Grafikken har tradisjonelt vært nært knyttet til

bokproduksjon, med det praktiske formål å illustrere tekster. I dag assosieres

imidlertid ordet grafikk kanskje først og fremst med trykk hvor det kunstneriske

uttrykket er et mål i seg sjøl.

Det finnes fire grafiske hovedteknikker som tilsvarer fire måter å overføre trykkfargen

til papiret på;

Høytrykk (bl.a. tresnitt og linoleumssnitt) Dyptrykk (bl.a. kobberstikk, koldnål og streketsning)

I disse to teknikkene risser eller skjærer man inn et motiv i en plate for så å utnytte

de skapte høydeforskjellene i plata ved trykkinga. I høytrykk blir fargen påført papiret

fra de opphøyde partiene, mens det i dyptrykk er i riss/utskjæringer/etsninger i plata

at fargen sitter igjen og blir overført til papiret. Plantrykk (bl.a. litografi): I denne trykkteknikken tegner man rett på steinen med en

fettstift og drar nytte av det fenomenet at fett frastøter vann. Stensiltrykk (bl.a. silketrykk, også kalt serigrafi): Man bruker ikke plater, men påfører

fargene gjennom åpninger i en duk. Trykket blir dermed rettvendt, mens de tre andre

teknikkene speiler motivet fra plata til papiret.

Våre fire bilder er utført i tre forskjellige teknikker. Idar Ingebrigtsen og Hanne

Borchgrevink er representert med fargetresnitt (høytrykk), Gunnvor Advocaats bilde

er et litografi (plantrykk) mens Per Kleiva har laget et serigrafi (stensiltrykk).

Tresnittet blir som navnet antyder til ved at man snitter eller skjærer i en plan treplate

med kniv eller huljern. Her skjærer man så dypt at trykksverten ikke kommer ned i de

utskjærte områdene når sverten blir valset på. Siden presser man et papir mot

14

trykkplaten, og overfører trykksverten til papiret ved å bruke en presse, eller ved å

gni med en skje. De utskjærte delene blir da stående igjen som det hvite i papiret, og

motivet blir speilvendt. Når man lager en strektegning med huljernet vil denne vise

seg som en hvit tegning mot en svart grunn. I Ingebrigtsens bilde ser vi dette gjort i

trærne som tegner seg mot husveggene, mens han i resten av bildet har skjært vekk

området rundt trærne, slik at de står fram som svarte streker mot en hvit grunn.

Borchgrevink har laget et fargetresnitt, og her skjærer man ut flere plater, én for hver

farge, og trykker de fortløpende på papiret.

I framstillingen av litografiet tegner man motivet på en flate, vanligvis en plan stein,

og dette motivet skal så overføres til papir gjennom en trykkeprosess. Tegningen

gjøres med en fettholdig stift, eller man kan påføre en fettholdig tusj med pensel.

Etterpå fukter man steinen med en våt svamp, og da fett og vann støter hverandre

bort vil vannet kun sette seg i steinen i de delene der det ikke er tegnet. På denne

våte steinen valser man så på en fet trykkfarge, og da vann og fett igjen ikke vil

blandes vil trykkfargen kun sette seg på de tegnede områdene, der vannet ikke har

trengt inn i steinen. Når man nå trykker litografiet ved å presse et papirark mot

steinen, vil man få et speilvendt avtrykk av den tegningen som er på steinen.

Litografiet er godt egnet til framstilling av grafiske trykk der man vil få fram et ledig

uttrykk, siden man tegner på steinen på tilsvarende vis som man tegner direkte på

papir. Brukes en fet tegneblyant oppnår man gjerne et uttrykk som ligner på

blyanttegninger, slik som i Edvard Munchs litografiske versjoner av Syk pike, eller

man kan ved å påføre fargen med pensel få et uttrykk som minner mer om akvarell

eller gouache, noe som er tilfelle i Advocaats Hjerteslag. Her er det brukt mange

fargenyanser, for i litografiet kan man ha et uttall farger. Dette oppnås ved å tegne på

flere forskjellige steiner, én tegning for hver farge man ønsker. Disse preges så

fortløpende inn på arket ved mange trykninger.

Til forskjell fra tresnittet og litografiet speilvender man ikke motivet når man lager et

serigrafi. For her blir ikke papiret trykket mot en ferdig laget tegning. Fargen blir

isteden påført gjennom en delvis maskert duk som man legger mot papiret. Denne

duken er spent opp på en ramme, og det er brukt lim, lakk, eller plastfilm for å dekke

de område der fargen ikke får slippe gjennom. Trykkfargen legges så langs den ene

15

rammekanten, og dras over duken med en rakel (en skrape med plastkant), slik at

fargen trenger gjennom duken i de umaskerte områdene og legger seg på papiret.

Duken var tidligere oftest laget av silke, og denne teknikken for masseframstilling ble

ofte brukt innenfor reklamen, og gikk under benevnelsen «silketrykk» eller

«silkscreen» på engelsk. Begrepet serigrafi ble siden innført for kunstbilder for å

markere forskjellen mellom slike og reklamebilder. Serigrafi og silketrykk er derfor

teknisk sett det samme (seri betyr også silke), men man har nå i større grad begynt å

bruke syntetisk stoff i stedet for silke. Også i serigrafiet kan man legge på et uttall

farger, og man trykker disse fortløpende oppå hverandre.

16

Bildevirkemidler Når vi ser på bilder opplever vi at de kan formidle stemninger, og at vi knytter

forskjellige følelser til forskjellige bilder. Dette er noe de aller fleste av oss tar for gitt,

og sjelden reflekterer vi over grunnen til at et bilde gir oss slike følelser. Gjennom

bildeanalyser kan vi bli klar over de virkemidlene kunstnerne har benyttet for å

formidle det innholdet vi opplever. Vi vil her gi noen kommentarer til fire sentrale

bildevirkemidler. I et bilde vil de ofte virke sammen, og det kan derfor virke kunstig å

dele dem opp. Men det vil være nyttig som et utgangspunkt for en bildeanalyse.

Rom

Når man lager et bilde arbeider man på en flate. Mange kunstnere vil på denne flaten

forsøke å lage et bilde av virkeligheten, og for å få dette til må man overføre den

tredimensjonale verden til den todimensjonale flaten. Billedkunstnere har flere måter

å gjøre dette på. Én mulighet er ved overlapping, at former ser ut til å ligge utenpå

hverandre. Man kan i tillegg bruke forminskning, siden små mennesker ser ut til å

befinne seg lenger bak enn store, og det blir rom mellom dem. Bruker man rette linjer

som går innover og møtes i et forsvinningspunkt har vi det vi kaller et linjeperspektiv.

Det er dette vi bruker når vi skal forsøke å gi en romlig følelse av et hus. Vi kan også

oppnå dybde ved å lage luftperspektiv, der gjenstander som er langt borte framtrer i

en blåaktig dis. Dette kommer av at lyset blir brutt i atmosfæren, og siden det blå

lyset blir mest brutt gir dette en blåfarge som blir sterkere dess mer atmosfære det er

mellom gjenstanden og betrakteren. Det er nettopp dette fenomenet som farger

himmelen blå. Ellers kan romlighet også framstilles ved at gjenstandene selv blir gjort

tredimensjonale ved bruk av lys og skygge, eller ved at linjeføring gir figurene

tredimensjonal form. En annen måte å skape dybde på, er ved å komponere en

klassisk tredeling av rommet i en forgrunn – mellomgrunn - bakgrunn.

Farge

Farge er et av de mest sentrale virkemidlene for å lage en etterligning av

virkeligheten. I et realistisk bilde gir man gjenstandene den fargen de skal ha (dette

kalles lokalfarger), og kompenserer i tillegg for luftperspektivet. Men fargene kan

også brukes mer emosjonelt ved at man tar hensyn til fargenes symbolske

betydning. Eksempelvis vil rød være en varm og heftig farge som gjerne assosieres

17

til blod, kjærlighet eller fare, mens en blå vil virke kaldere og fjernere, og assosieres

gjerne med drømmer og melankoli. Det er imidlertid ikke alltid fruktbart å se etter

symbolske betydninger hos fargene. Varme og kalde farger vil også være

med å lage rom i bildet, ved at de varme fargene kommer betrakteren mer i møte enn

de kalde fargene som trekker seg tilbake. Ofte handler det om et samspill hvor den

enkelte fargen stemmes mot de andre fargene i bildet for å skape et rent estetisk

uttrykk, og hvor våre følelser blir vekket for dette rent maleriske spillet.

Kontraster

Kontraster er motsetninger som spiller opp mot hverandre og skaper spenninger i

bildet. Vi har mange kontraster ved siden av fargekontrastene. Det kan være

kontraster som lys og mørke, stor og liten, bevegelse og ro. Bruk av kontraster kan gi

stor kraft og mye liv i bildet, og aktiviserer betrakteren som forsøker å forsone

motsetningene.

Linje

Linjen kan brukes på forskjellige måter i et bilde. Den vanlige måten er at man gjør

den til en konturlinje som avgrenser en ting mot det som er omkring. Men i tillegg til å

kunne beskrive et objekt vil linjen også ha en egenverdi som kunstnerisk virkemiddel.

En linje kan være både nervøs, nølende og energisk, bestemt, eller den kan være

rolig flytende. Den kan brukes for å skape liv og bevegelse i bildet, ved at blikket vårt

blir aktivisert ved å følge linjer fra sted til sted over billedflaten.

Komposisjon

Komposisjon har alltid vært et sentralt begrep innen billedkunsten, også i de

periodene da det gjaldt å avbilde den synlige verden, å imitere den. For gjennom

komposisjonen fikk kunstneren verdighet som skaper. Hans arbeid bestod i å

komponere (sette sammen) elementene fra den synlige verden til en egen

billedmessig verden. Dermed var han ikke bare en som passivt overførte sine

synsinntrykk til bildet, han var en aktiv skaper. Komposisjon er altså en ordning av

bildeelementene innenfor en helhet som er bildet. Den er selve strukturen eller

skjelettet for de gjenstandene som eventuelt trer fram. Mange kunstnere har ment at

18

det er denne strukturen som er selve ideen bak kunsten, selve det kunstneriske

aspektet i et bilde. Derfor har vi også mange kunstnere som lager bilder som er helt

abstrakte, dvs. at de bare består av former og farger som er komponert sammen,

uten noe gjenkjennelig motiv. Alt etter hvordan bildet er komponert vil det ha

forskjellige uttrykk. Hvis man bruker mange horisontale og vertikale linjer gir dette en

følelse av ro. Dette kommer av at vi har erfart at det som ligger horisontalt

på bakken er i ro, og at ting som står vertikalt også er i likevekt, slik som trær,

telefonstolper og en klokkependel i ro. Går linjene på kryss og tvers får vi imidlertid

en følelse av dynamikk eller uro, siden vi oppfatter at disse ikke har en likevektig

tilstand, men vil fortsette en bevegelse til de faller til ro i en horisontal eller vertikal

stilling.

19

Forslag til undervisningsopplegg Læreren kan velge om de vil montere utstillinga i hemmelighet for så å ha en

”offisiell” åpning, eller om de vil ta elevene med i dette arbeidet.

Bildesamtale

Læreren kan på forhånd gå gjennom forskjellige virkemidler med elevene og

eksemplifisere disse. Så kan man se på bildene sammen og læreren kan spørre

spørsmål som gjør elevene oppmerksom på hva de inneholder og hvilke virkemidler

kunstneren har brukt for å formidle dette innholdet. Elevene kan for eksempel deles

opp i grupper og beskrive hvert sitt bilde for de andre i klassen. Læreren kan også

prøve å finne ut hvilke følelser trykkene vekker hos den enkelte. Er det noen av

bildene som er komiske, triste, kjedelige, stygge, fine osv?

Her er noen forslag til spørsmål for å få i gang en dialog med elevene om bildet (bør

tilpasses elevenes alder):

Forholdet mellom bilde og virkelighet:

- Hvilke hus ligner mest på virkelighetens hus?

- Hvem bruker mest og minst detaljer i framstillingen av husene?

Komposisjon:

- Hvilke linjer dominerer i bildene, vertikale/ horisontale eller skrålinjer?

- Hvilke bilder har en komposisjon preget av symmetri og hvilke av ubalanse?

- Hvilke bilder virker dynamiske (fartsfylt) og hvilke virker statiske (i ro)?

Farge:

- Hvilke farger er brukt i bildene?

- Hvilke farger er realistiske og hvilke er det ikke?

Rom:

- Hvordan er rom framstilt i de forskjellige bildene? (overlapping, perspektivlinjer,

forminsking, skyggelegging)

20

Strimmelen:

- Hva slags hus er framstilt?

- Tror dere dette er et bilde av et virkelig hus og sted, eller er det et fantasibilde?

- Hvilken stemning formidler bildet?

- Hvordan er det å bo i dette huset?

- Hvilken årstid er det?

Det var eingong:

- Hvordan er husene framstilt i forhold til naturen rundt?

- Hvorfor har Kleiva farget husene rødlige?

- Hvor i Norge kan dette være?

- Hvordan tror dere det er å bo på et slikt sted?

- Hva vil Kleiva fortelle med tittelen?

Hus i nord:

- Hvor mange hus kan dere se i dette bildet

- Hvilken årstid gir fargebruken assosiasjoner til?

- Hvilken betydning kan de hvite og svarte feltene ha?

- Sammenlign Borchgrevinks trær med trærne i Strimmelen. Hvorfor er de så

forskjellige, og hvorfor har Borchgrevink valgt å framstille dem slik?

Hjerteslag:

- Hva ser dere i dette bildet?

- Hvilke assosiasjoner gir fargebruken?

- Prøv å si noe om sammenhengen mellom bildet og tittelen, hvorfor tror dere

Advoccat har valgt å kalle bildet Hjerteslag?

Sammenfattende oppgaver:

- Uttrykker bildene forskjellige ting om hva et hus kan være?

-I hvilket av disse husene får du lyst til å bo?

21

Arbeidsoppgaver

Forslag til oppgaver og tema man kan jobbe med etter utstillingen:

1) Tegn en modell av et hus med vegger og tak. Overfør tegningen til kartong, klipp

ut og lag et modellhus. Prøv så å lage perspektivtegninger av dette huset når en ser

det fra forskjellige vinkler.

2) Tegn ditt eget hus slik du husker det.

3) Tegn et hus som er vennlig, innbydende eller et som er skummelt, frastøtende.

Heng bildene opp i klassen etterpå, og prøv å finn ut om de vennlige husene har

likhetstrekk seg i mellom som mangler hos de skumle, og omvendt. Kan man ut fra

bildene si noe om hvordan man kan kommunisere med bruk av kunstneriske

virkemidler som farge, strek, komposisjonslinjer?

4) Gå ut og tegn skisser av et hus. Overfør denne tegningen til en linoplate, og skjær

ut bildet. Dersom man legger linoplaten i varmt vann blir den lettere å skjære i. Trykk

bildet og sammenlign dette uttrykket med tegningen som lå til grunn.

5) Trykk linosnittet i mange forskjellige farger og se hvordan huset forandrer uttrykk

etter hvilken farge som er brukt.

6) Finn bilder av mange forskjellige hus. Sammenlign de forskjellige husene og

kommenter a) hvilke hus det er og hva de brukes til (funksjon); b) hvilke materialer de

er laget av; c) form og størrelse; d) i hvilke omgivelser de befinner seg ; e) om de har

utsmykning, dekorative element; f) forholdet mellom form/ utseende og funksjon.

7) Elevene deles inn i grupper som hver får i oppgave å undersøke hvordan hus og

bygninger ble framstilt i ulike epoker i arkitekturhistorien (eks. antikken,

middelalderen, renessansen, barokken, historismen, art nouveau og

funksjonalismen). Dere kan også prøve å finne særtrekk ved hus bygd på 50-, 60-,

70-, 80- og 90- tallet. Hver gruppe får i oppgave å gi en kort presentasjon av hva som

kjennetegnet bygningene i den epoken de har valgt, og å tegne en typisk bygning fra

22

denne epoken. Heng bildene opp i klasserommet og la hver gruppe fortelle om huset

de har tegnet, og hva som karakteriserer arkitekturen i denne epoken.

Tverrfaglige oppgaver

Norsk

HUSET OG HENDENE To hender var som et hus.

De sa:

Flytt inn her.

Ikke regn, ikke frost, ikke frykt.

Jeg har bodd i det huset

uten regn, uten frost, uten frykt

til tiden kom og rev det ned.

Nå er jeg ute på veiene igjen.

Kappen min er tynn. Det trekker opp

til sne.

Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Nattåpent, 1985.

- Hva sier diktet om hva et hus er?

- Skriv en diktanalyse.

- Hvilket av bildene på utstillingen passer best til diktet?

- Skriv en historie / et dikt til et av bildene.

Samfunnsfag

Se på hus i andre kulturer.

- Studer byggeskikker og dekorative tradisjoner.

- Lim opp de forskjellige typene dere finner på en stor plate av kartong. Klipp ut av

blad og kopier fra bøker.