Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024...Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024 6...
Transcript of Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024...Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024 6...
Høringsutkast: Strategiplan kultur 2014-2024
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
1
Innholdsfortegnelse Formål og visjon ...................................................................................................................................... 3
Visjon: Kultur for alle ........................................................................................................................... 3
Bakgrunn ................................................................................................................................................. 3
Organisering og arbeidsprosess .......................................................................................................... 4
Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer ........................................................................... 5
Idrett og folkehelse ......................................................................................................................... 6
Kommuneplan for Rana 2006-20016, Strategisk del ....................................................................... 6
Kulturloven ...................................................................................................................................... 6
Historikk for kulturavdelingen ................................................................................................................. 7
Strategisk kulturplan 2007 – Vurderinger fra forrige planperiode ..................................................... 8
Del 1. Kultur i Rana kommune ................................................................................................................. 9
Kommunale avdelinger ........................................................................................................................... 9
Kino/Mo samfunnshus ...................................................................................................................... 10
Mo samfunnshus ........................................................................................................................... 10
Kinoen ............................................................................................................................................ 10
Bibliotek ............................................................................................................................................. 12
Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt ........................................... 12
Bokbussen ..................................................................................................................................... 12
Digitale tjenester ........................................................................................................................... 13
Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket ................................................. 13
Kulturskolen....................................................................................................................................... 14
KammeRana ...................................................................................................................................... 15
Fritidsavdelingen ............................................................................................................................... 16
Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet .................................................................................... 16
Aktivitetssenter ............................................................................................................................. 17
Ungdommens hus.......................................................................................................................... 17
Kulturtiltak funksjonshemmede .................................................................................................... 17
Fritidsavdelingens felles visjon ...................................................................................................... 18
Profesjonelle aktører ............................................................................................................................. 18
Statlige og fylkeskommunale virksomheter ...................................................................................... 18
Private aktører ................................................................................................................................... 19
Festivaler ........................................................................................................................................... 19
Nordland Teater ................................................................................................................................ 19
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
2
Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere .................................................................... 20
Vinterlysfestivalen ......................................................................................................................... 20
Teaterets visjon er: ........................................................................................................................ 20
Rana Museum .................................................................................................................................... 21
Museumsgården ............................................................................................................................ 21
Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård .............................................................................. 22
Samlinger og magasiner ................................................................................................................ 22
Frivillige ................................................................................................................................................. 23
Samisk kultur ......................................................................................................................................... 24
Språk, en kulturindikator ................................................................................................................... 24
Kultur ................................................................................................................................................. 25
Samiske kulturminner ....................................................................................................................... 25
Vennskapskommuner ............................................................................................................................ 26
Kultur i by og mark ................................................................................................................................ 27
Det offentlige rom – en kulturell møteplass ..................................................................................... 27
Kulturminnevern ............................................................................................................................... 27
Kulturarenaer i Rana.......................................................................................................................... 27
Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland........ 28
Hybelhus ............................................................................................................................................ 28
Kulturtilbud i sentrum ....................................................................................................................... 29
Del 2. Kultur i hele samfunnet ............................................................................................................... 29
Kultur og næringsliv ............................................................................................................................... 29
Kultur og folkehelse ............................................................................................................................... 31
Kultur og nærmiljøet ............................................................................................................................. 32
Nærmiljøutvalgene ............................................................................................................................ 32
Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg ....................................................................................... 33
Veien videre ................................................................................................................................... 34
Kultur for alle ......................................................................................................................................... 35
Et flerkulturelt samfunn .................................................................................................................... 35
Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede ........................................................................... 35
Kultur for eldre .................................................................................................................................. 35
Kultur for barn og unge ..................................................................................................................... 36
Kildeliste: ............................................................................................................................................... 37
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
3
Formål og visjon Innhold i livet, hele livet, kultur er for alle. Slik lyder Rana kommunes visjon på hva kultur
skal være i vår kommune. Dette var visjonen for den forrige strategiplanen, og videreføres i
denne. Visjonen skal fremme målsetninger hvor kommunen arbeider for at alle innbyggerne
skal kunne utøve, delta på, tilegne seg kunnskap om og oppleve kultur. For å oppnå dette er
planen delt inn i avsnitt som forteller noe om de kommunale, private, profesjonelle og
frivillige aktørene på kultur, hvilke virksomheter dette er og hvilke målsetninger kommunen
har for at tilbudene skal være tilgjengelige og nå ut til befolkningen. I tillegg belyser planen
kulturbegrepet i sammenheng med andre samfunnsfunksjoner, som folkehelse og næring.
Planen viser hvordan kommunen må tilrettelegge for at alle skal kunne få et godt kulturtilbud,
gjennom å sette fokus på forskjellige grupper og deres behov. I denne sammenheng er det satt
fokus på barn og unge, eldre, flerspråklige og funksjonshemmede. Det er også satt fokus på
nærmiljøene i denne planen, fordi kultur må finnes der folk bor og ikke bare i bykjernen.
Arbeidet nærmiljøutvalgene, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør, er viktig for å sikre et
godt og bredt tilbud for kommunen.
Visjon: Kultur for alle
Kulturavdelingen skal i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven,
arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle
opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud.
Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og
foreninger, også kalt tredje sektor.
Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse.
Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere,
kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide
for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den
kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen.
Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om
lokal og regional kulturarv.
Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig
ansvar for å støtte samisk kultur.
Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets
bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere
som slår seg ned her.
Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private
og tredje sektor for å nå sine mål.
Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling.
Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak.
Bakgrunn I 2007 ble det vedtatt en strategisk kulturplan for Rana kommune. Denne planen gjaldt for
årene 2007-2011 og inneholdt strategiske målsettinger for arbeidet med kultur i kommunen.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
4
Det daværende Kulturutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet et utkast til planen,
deretter ferdigstilte kultursjefen kulturplanen med bakgrunn i utkastet. Planens utforming var
korte fremstillinger av de utvalgte kultursatsningsområdene i kommunen. Målet var å nå ut
bredt, med en samlet visjon: «innhold i livet – hele livet, kultur er for alle» (Kulturplanen,
2007).
I november 2011 vedtok Formannskapet å sette i gang arbeidet med en ny strategisk
kulturplan. Vedtaket er forankret i det overordnede kommunale planstrategidokumentet.
Kulturplanen skulle sluttbehandles i 2012, men arbeidet ble forsinket av kapasitetsgrunner.
Det ble derfor vedtatt i oppvekst- og kulturutvalget 24. april 2013 at arbeidet med en ny
strategisk kulturplan samordnes med sluttføring av planarbeid med Rana kommunes
nærmiljøsatsing og arbeidet med planlegging av Ranas vertskommunerolle for elever i
videregående skole. Det ble opprettet en prosjektstilling knyttet til arbeidet med den nye
planen, med oppstart 14. oktober 2013.
Organisering og arbeidsprosess Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med
prosjektet fra oktober 2013 til april 2014. Følgende grupper og personer har deltatt i denne
planprosessen:
Prosjektleder: Kristin Michalsen
Prosjekteier: Vigleik Haga
Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur
For kino/samfunnshus: Kristin Kildal
For bibliotek: Hilde Rokkan
For kulturskolen: Øyvind Lunde
For fritidsavdelingen: Bente Bogen
Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur
Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og
har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen har hatt omvisning med
prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens
innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om
planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis.
Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om
kulturplanen.
Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i
planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen,
Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og
Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole.
I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert for å komme
med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet
strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for
deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
5
til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. Alle møtene ble
holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten:
Møte 1: 7. januar 2014 – Humanitære organisasjoner
Møte 2: 14. januar 2014 – Musikk, kor, korps, dans og teater
Møte 3: 21. januar 2014 – Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og
speideren
Møte 4: 28. januar 2014 – Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag,
samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag
På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående
skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus,
ungdomsrådet og studentforeningen.
Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og
ungdomsrådet.
Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor
musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig
å arrangere slike møter og innspillene har vært verdifulle for å få en innsikt i behov og
aktivitet i foreningene.
Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer Det er mange føringer som ligger bak arbeidet med en kulturplan, både statlige,
fylkeskommunale og kommunale føringer, som alle gir retninger for innholdet i denne
strategiske kulturplanen. De kommunale føringene er nedfelt i Kommunal planstrategi 2012-
2016, Kommuneplan for Rana 2006-2016, Strategisk del, budsjetter og økonomiplaner. I
tillegg er det fylkeskommunale og statlige føringer, som Kulturloven og Nordland
fylkeskommune sine kulturdokumenter: Regional kulturstrategi for Nordland og
Museumsplan for Nordland 2001- 2005, Strategi for visuell kunst i Nord-Norge – Nordnorsk
kunstliv mot 2020.
På det kommunale nivå er det delplaner som også er førende i forbindelse med en kulturplan,
og det er; Kommunedelplanen folkehelsearbeid 2014 – 2024, Kommunedelplan for idrett og
friluftsliv 2013 – 2016, Verneplan for Rana – Kommunedelplan kulturminner, bygninger og
andre anlegg 2002, Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana 2014 – 2020 og
Strategisk næringsplan Mo i Rana 2014-2030. Dette er planer som alle har betydning for
hvilke målsettinger det skal være på kulturområdet i Rana, og noen av disse planene vil være
en direkte del av denne planen, det gjelder Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i
Rana 2014 – 2020 og Verneplan for Rana – Kommunedelplan kulturminner, bygninger og
andre anlegg 2002. Disse planene vil bli omtalt nærmere i avsnittene som omhandler museum
og kulturvern.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
6
Idrett og folkehelse
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen av kulturområdet. Fra og med
2009 er det kommunale idrettsarbeidet i Rana ikke lenger organisert i kulturavdelingen, slik
det var da den forrige planen ble skrevet. Derfor vil idrett og friluftsliv ikke inngå i denne
planen. Det er imidlertid viktig å understreke at idrett er en del av det offentlige
kulturbegrepet i Norge. Idrettsarbeidet er organisert under kultur på statlig og
fylkeskommunalt nivå, og kommunens utgifter til idrettsarbeid rapporteres som
kulturkostnader i KOSTRA.
Folkehelseplanen er en plan som tar for seg de overordnede strategiene for hvordan
kommunen skal tilrettelegge folkehelse i alle kommunale planer og se folkehelse i et
perspektiv som omhandler alle deler av samfunnet, inkludert kultur. I likhet med
folkehelseplanen vil den strategiske næringsplanen være et overordnet plandokument som ser
på visjoner og fremtidsperspektiver for Rana kommune og byen Mo i Rana.
Kommuneplan for Rana 2006-20016, Strategisk del
Den gjeldende kommuneplanen, Kommuneplan for Rana 2006-2016, Strategisk del, var også
gjeldende for Strategiplan kultur 2007, det vil derfor være naturlig å bygge videre på de
samme målene fra kommuneplanen i denne kulturplanen.
Kultur er ikke nevnt som et eget fokusområde, men blir nevnt flere steder og er
gjennomgående i hele planen. Fokusområdene i kommuneplanen er i hovedsak: en
vekstvisjon for kommunen på opp til 30 000 innbyggere, Mo i Rana som landsdelens tredje
største by og Mo i Rana som industrielt sentrum nord for Dovre. I kommuneplanen er det satt
målsetninger for kultur i forholdt til vekst i kommunen, Mo i Rana som regionssenter, næring,
folkehelse, barn og unge, eldre, funksjonshemmede, minoritetsspråklige, utdanning og samisk
kultur. I kulturplanen blir hovedfokuset å se hvordan kommunen kan sikre et bredt
kulturtilbud, dette innebærer også tilrettelegging for enkelte samfunnsgrupper og områder,
slik at det finnes et tilbud for alle og at alle kan ta del i og oppleve kultur i Rana kommune.
Kulturloven
I 2007 vedtok Stortinget Kulturloven. I denne slås det fast at staten, fylkeskommunen og
kommunen har plikt til å ivareta kulturens plass og tilgjengelighet i samfunnet. Kulturlovens
helhet er grunnlaget for denne planens visjon, og loven gjør det klart at kommunalt ansvar for
kultur er viktig og lovpålagt. Lovens paragraf 1, 2, 4 og 5 beskriver lovens formål,
definisjoner og hvilke oppgaver kommunen har for å kunne innfri lovens krav:
§ 1.Føremål
Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja
til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i
kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.
§ 2.Definisjonar
Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å
a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk,
b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv,
c. delta i kulturaktivitet,
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
7
d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse.
§ 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver
Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske,
informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for
eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.
§ 5.Felles oppgåver
Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for
a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår,
b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i
kulturaktivitetar,
c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar
med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak.
Historikk for kulturavdelingen Kulturavdelingen i Rana kommune har endret seg siden den forrige kulturplanen ble skrevet i
2007. Da bestod kulturavdelingen av kultursjefen, kulturkontoret, kino/samfunnshus,
bibliotek, kulturskolen, barne- og ungdomsavdelingen og Moheia fritidspark. I 2008 ble
fritidsparken og idrettskonsulenten overført til teknisk avdeling, og fra og med da ble idretten
helt tatt ut av kulturavdelingen.
I løpet av planperioden er det gjort betydelige reduksjoner i kulturbudsjettet. Bare siden 2009
utgjør kuttene i kulturbudsjettet tilsammen 21,2 prosent av nettoen. Til tross for dette har
avdelingen oppnådd mange av målene i planen. I stor grad har dette skjedd ved
omorganiseringer og effektivisering av driften, ikke minst innenfor fritidsavdelingen.
Kulturkontoret ble nedlagt i 2011 og oppgavene er delvis fordelt mellom driftsavdelingene og
kultursjefen. Andre oppgaver er lagt ned eller lagt på is. Manglende engasjement innenfor
kulturvern og museumsutvikling er eksempler på oppgaver som burde vært arbeidet med, men
som det ikke har vært kapasitet til å ta tak i.
Driften av Ungdommens hus ble flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen i 2008. I
budsjettet for 2014 ble det vedtatt at driften av ungdommens hus skulle utredes med sikte på
nedleggelse. Dette blir utredet i forbindelse med omstillingsprosjektet. Kultur for
funksjonshemmede, fritidsklubbene og aktivitetssentrene, Ungdommens hus og
utekontaktarbeidet er en del av Fritidsavdelingen. I budsjett og økonomiplanen for 2014 ble
det også vedtatt at «Utekontakten» skulle flyttes over til Helse og sosialavdelingen. Vedtaket
byr på en spesiell utfordring ettersom fritidsavdelingen i januar 2012 reorganiserte og samlet
fritidsklubbdriften og utekontaktarbeidet i et felles team der de samme ansatte arbeider på
begge områdene. Dette var en nødvendig omlegging for å gjøre det mulig å fortsette med
oppsøkende virksomhet, etter store budsjettkutt der to årsverk måtte tas bort.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
8
Hele administrasjonene til fritidsavdelingen er samlokalisert i Seff-gården, hvor en også
finner aktivitetslokalene til kultur for funksjonshemmede, Ungdommens hus, Svang kafe og
utekontaktarbeidets «Åpent hus».
Andre endringer siden 2007 er at Kulturskolen har fått nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8, der
skolen disponerer gode undervisningsrom og en felles sal for musikk og teater. I 2013 flyttet
Biblioteket inn i nye lokaler i Campus Helgeland (tidligere Stakobygget), hvor det nå er
samlokalisert både med fylkesbiblioteket og Nordland universitetsbibliotek.
Strategisk kulturplan 2007 – Vurderinger fra forrige planperiode Den forrige kulturplanens utforming er kort og presis, hvor hver virksomhet er beskrevet med
formål, utfordringer og strategiske mål. Styrken i en slik plan er at den har blitt aktivt brukt i
de årlige virksomhetsplanene til kulturavdelingen. Gjennom virksomhetsplanene har
kulturavdelingens underavdelinger: kino, bibliotek, fritidsavdelingen og kulturskolen, gått
gjennom hva avdelingene har fått gjennomført og hva de har oppnådd av målsetningene fra
kulturplanen. Mange av målene har blitt realisert og mange av målene er kontinuerlige mål
som hele tiden må prioriteres for å oppnå visjonen om kultur for alle. Strategiplanen fra 2007
har med andre ord ikke vært en «skrivebordsplan», men et aktivt arbeidsdokument fundert på
et enstemmig kommunestyrevedtak.
Mål som har blitt oppnådd og som ikke lengre blir videreført i denne kulturplanen er:
Ungdommens hus:
Etablering av gode prosesser for ungdommens selvstyre i huset.
Innfasing i faste driftsformer etter prosjektperioden.
I perioden fra 2007 ble driften av Ungdommens hus flyttet fra utviklingsavdelingen til
kulturavdelingen og det ble etablert gode prosesser for ungdommens selvstyre og innfasing i
faste driftsformer etter prosjektperioden.
Barne- og ungdomsavdelingen (byttet navn til Fritidsavdelingen)
[…] (tilbud til funksjonshemmede), og skaffe virksomheten egne lokaler
Kulturtilbud for funksjonshemmede har fått egne lokaler i seff-gården, samlokalisert med hele
fritidsavdelingen.
Biblioteket:
Forberede den kommende bibliotekreformen, og sørge for at den blir til beste for
innbyggeren i Rana.
Reformen har blitt implementert i bibliotekarbeidet som nå må foreta endringer i henhold til
den reviderte bibliotekloven som trådte i kraft 1. januar 2014.
Kulturskolen:
Få hele virksomheten inn i lokaler tilpasset driften.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
9
Kulturskolen har i løpet av den forrige planperioden flyttet inn i nye lokaler i Rådhusalleen 7
og 8. Alle lærerne har egne rom hvor elevene får sin undervisning. Teaterundervisningen
foregår i dramasalen på Mjølan videregående skole, mens Billedkunst har sin egen base i
fritidsklubbens gamle lokaler på Samfunnshuset. Kulturskolen har også egen Kammersal hvor
det er plass til opptil 100 publikummere, og som brukes til elevkonserter, teater og mye annet.
Kino og samfunnshus:
Foreta opprustning av sittekomforten i kinosalene
Gjøre nødvendige forberedelser til digitalisering av kinodriften
Nå er kinodriften digitalisert og begge kinosalene har fått nye stoler.
Områdene som omhandler Moheia fritidspark og idrett er tatt vekk fra planen i sin helhet
siden dette er områder som ikke lenger ligger under kulturavdelingen. Det samme gjelder alle
mål knyttet spesifikk opp mot idrett og friluftsliv.
I tillegg til de målene som videreføres fordi de er av kontinuerlig karakter, er det i
planperioden 2014-2024 flere mål som videreføres fordi målene ikke er realisert men
fremdeles markerer et behov i kulturlivet. Dette er:
Etablere fritidsklubber i de unges nærmiljøer, innen alle skolekretser og større
boområder.
Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for
barn og unge
Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene (fritidsavdelingen)
Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom
Avvikle de lange venteliste på undervisning (kulturskolen)
Planlegge bedre salskapasitet på kinoen
Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana
I denne planen vil behovet for disse strategiske satsningsområdene bli begrunnet i avsnittene
som omhandler dem. Det er viktig å presisere at dette ikke er de eneste satsningsområdene og
at alle de strategiske målene i planen blir vurdert som viktige for å gi et godt og bredt
kulturtilbud.
Del 1. Kultur i Rana kommune
Kommunale avdelinger Rana kommunes kulturavdeling omfatter:
Kultursjefen
Kinoen og Mo samfunnshus
Rana bibliotek
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
10
Kulturskolen
Fritidsavdelingen som inneholder fritidsklubber med utekontaktarbeid, Ungdommens
hus, Rockens Hus og Kultur for funksjonshemmede.
Kulturkontoret, med ansvar for allmenn saksbehandling, kultur- og kontaktarbeid, er lagt ned
av budsjettmessige grunner siden forrige plan.
Kino/Mo samfunnshus Kinodriften er samorganisert med driften av Mo samfunnshus og har tilholdssted i sentrum av
Mo i Rana. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til
funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede.
Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært
det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal
med plass til 180 gjester og en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til
begge salene.
Mo samfunnshus
Begge samfunnssalene er viktige arenaer for kulturtilbudet i sentrum av Mo i Rana og er mye
brukt av foreninger og til arrangementer. Det er viktig å ha en flerbruksarena som dette i
sentrum som kan brukes til øving, dans, fest, konserter og andre arrangement og at
utleieprisene er lave for foreninger som ønsker å bruke lokalene. En endring i organiseringen
av kinoen vil berøre frivillige organisasjoner sin tilgang på lokaler, fordi driften av kinoen
henger sammen med driften av Mo samfunnshus, og med utleie av kinosalen til
kulturarrangement.
Kinoen
Siden forrige kulturplan ble skrevet i 2007 har kinoen fått betydelige oppgraderinger som nye
stoler i begge salene og en omfattende teknisk endring med digitalt fremvisningsutstyr. Dette
har fått betydning for kinoens organisering som stadig er i utvikling. Kommunestyret vedtok i
budsjettet for 2014 at kinoen skal evaluere driften med spesiell fokus på ressursbruk og
organisering. Derfor blir det i denne planperioden naturlig å ta stilling til hvordan kinoen skal
drives og organiseres i fremtiden. Det er store svingninger i kinomarkedet fra år til år og
derfor er kinodriften avhengig av å kunne planlegge investeringer på lang sikt og ha mulighet
til å ta raske avgjørelser med tanke på uforutsette kostnader. I tillegg har Norges eneste
spesialiserte kinokioskselskap, Location, signalisert at de ønsker å trekke seg ut av
kioskdriften. Kinoen må nå vurdere om den skal gå inn i en ny rolle som driver av
kinokiosken, eller søke andre samarbeidspartnere. Dette er både et økonomisk spørsmål, og et
spørsmål om hvordan en ønsker at kiosktilbudet ved kinoen skal fungere.
Endringer av kinoens lokaliteter og organisering har flere ganger blitt drøftet i Rana
kommune. Det har flere ganger blitt gjort utredninger om kinodriften, og i noen av disse er
kinodriften vurdert i sammenheng med kulturhusdrift. Utredningene viser at det vil være
gunstig å drive kino og kulturhus i felles organisasjon. Slik vil man kunne ha rasjonell
samdrift av administrasjon, bemanning og andre tjenester, som billettsalg, kioskdrift m.m.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
11
I 2012 bestilte rådmannen en rapport fra Rana Utviklingsselskap om mulighetene for
privatisering av kinodriften i Rana. Konklusjonen i rapporten var at det er interesse fra private
aktører for å drive kino og interesse for å bygge kino, men de potensielle kinodriverne ønsker
ikke selv å bygge. Det kom også klart fram i RU-rapporten at forutsetningene for at private
skal drive kinoen er at kommunen bidrar med faste tilskudd og/eller gode leieavtaler (RU,
2012). På bakgrunn av dette er det ikke sannsynliggjort at private eiere av kinodriften vil bety
billigere eller bedre kinodrift. KOSTRA-tallene har i en årrekke vist at selve kinodriften i
kommunen har gått med reelt overskudd.
En av utfordringene for kinoen er for lav salskapasitet. To kinosaler er for lite, spesielt etter at
digitaliseringen har gjort det enklere å vise filmer over lengre perioder og med en mer spredt
visningsstruktur. I tillegg blir Kinoteatret benyttet til mange andre typer arrangement. For å
kunne imøtekomme behovet og ytterligere styrke kinoens lønnsomhet må kommunen i denne
planperioden se på mulighetene til utbygging av flere kinosaler og få til sammen tre eller fire
kinosaler. Etablering av kulturhus er i tillegg viktig for kinodriften, slik at denne kan drive
kontinuerlig og uten utleiebelastning.
Etablering av kinoen som en selvstendig økonomisk enhet, f.eks. i form av et KS, kan være et
hensiktsmessig trekk. Et spennende forbilde her kan være Lyngdal kommune, der hele den
tradisjonelle kultursektoren er organisert som et felles KF med kino og kulturhus som «nav».
Formål med virksomheten:
Kinoen skal være en inkluderende møteplass for ”fellesskapelige opplevelser” der folk
i Rana tilføres nye impulser, opplevelser, kunnskap og innsikt
Tilby et allsidig kinoprogram, med kvalitetstilbud til barn og unge, familier og
innbyggere generelt
Gi tilpassede tilbud til skoler, barnehager, pensjonister, småbarnsforeldre og andre
grupper
Være medspiller til den kulturelle skolesekken
Ivareta kulturhusfunksjoner i begrenset omfang inntil Rana får eget kulturhus
Stille til rådighet samfunnshuslokaler
Strategiske mål:
Opprettholde bredde og kvalitet i kinoprogrammet
Planlegge økt salskapasitet
Utrede mulighetene for å gjøre om kinodriften til en selvstendig økonomisk enhet
Holde følge med den teknologiske utviklingen og sørge for at kinoen alltid ligger i
forkant med hensyn til utstyr og opplevelseskvalitet
Videreutvikle tilbudet om alternativt innhold i kinoen, bl.a. direkteoverføringer fra
større evenementer
Vedlikeholde samfunnshuset og kinobygget som attraktive opplevelsesarenaer
Finne den mest hensiktsmessige framtidige formen for kinokioskdrift
Bidra til å få fram gode løsninger for et framtidig kulturhus
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
12
Bibliotek Rana bibliotek flyttet i november 2013 inn i nye lokaler i Campus Helgeland, samlokalisert
med fylkesbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Nordland avdeling Helgeland. Rana
bibliotek er vertsbibliotek for Nordland fylkesbibliotek og har felles boksamling med dem.
Nordland fylkesbiblioteket har ansvar for fjernlån til alle bibliotek i Nordland og har
samlingen i Rana som basis for dette, og går derfor inn med midler til bokkjøp.
Nordland fylkesbiblioteks oppgaver er plan-, utviklings- og prosjektarbeid på fylkesnivå.
Fylkesbibliotekets ansatte inngår ikke i driften av Rana bibliotek, men er med på enkelte
arrangementer som Havmannprisen og Bokdagen.
Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt
Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) ble våren 2013 revidert, og loven med endringer
trådte i kraft fra 1. januar 2014. Folkebibliotekloven sier i sin § 1. Målsetting:
Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen
kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier
gratis til disposisjon for alle som bor i landet.
Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og
debatt.
Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet,
allsidighet og aktualitet.
Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.
Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
Lovens endringer innebærer et større fokus på bibliotekenes rolle som samfunnsaktør og aktiv
arena og møteplass. Det legges føringer i retning av å være en tydeligere arena for offentlig
debatt og ivareta litteraturhusfunksjonen lokalt på det enkelte sted. Samtidig skal
bibliotekenes tradisjonelle rolle og funksjon ivaretas og videreføres. Lovens nye føringer må
prege den videre utvikling av biblioteket i Rana. Biblioteket skal være en arena som kan
brukes av lag og foreninger, profesjonelle kulturaktører, politisk diskusjon, utstillinger,
foredrag og annen kunnskapsformidling. Biblioteksjefens rolle i forvaltningen av bibliotekets
nye rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt må ha stor grad av
frihet, innenfor rammen av et oppdrag om åpenhet og ansvarlighet.
Biblioteket har lenge tilbudt voksne og barn forskjellige arrangement i biblioteket, som
Havmannprisen, Bokdagen, eventyrstund, leksehjelp for flerspråklige innbyggere, Eldres dag
og Slektsforskerdagen etc.
Biblioteket skal også fremme lokal historie og litteratur gjennom å til enhver tid ha en bred,
aktuell og oppdatert lokalsamling.
Bokbussen
Rana kommune har siden 1981 eid og drevet egen bokbuss, som er organisert som en del av
bibliotekdrifta i Rana kommune. Bokbussen besøker skoler og barnehager, institusjoner og
andre som ikke like lett kan komme seg til biblioteket. Som en særdeles kostnadseffektiv og
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
13
faglig god ordning fungerer i praksis bokbussen som det eneste reelle skolebibliotektilbudet
på mange av skolene i kommunen. Rana kommune selger i tillegg bokbusstjenester til
Hemnes, Rødøy og Lurøy kommuner. Det blir også arrangert eventyrstund, bokprat og andre
små arrangementer for barn og unge som besøker bussen. Bokbussen fungerer derfor også
som en sosial og kulturell møteplass.
Bibliotekets tidligere filialer er nedlagt, og kommunen har valgt å satse på bokbussdekning av
ytterdistriktene i stedet for å opprettholde disse.
Digitale tjenester
Bibliotekreform 2014 setter fokus på digitale tjenester og kompetanseheving i bibliotekene.
Dette må være et fokusområde for Rana bibliotek. Gjennom digitale tjenester som e-bøker og
nye bibliotektjenester på nett, som skal utvikles på nasjonalt nivå, vil tilgjengeligheten på
skjønn- og faglitteratur bli større og bedre. Dette krever at de ansatte i biblioteket må øke sin
kompetanse på dette området for å kunne bistå med opplæring og informasjon om systemene
til brukerne. Biblioteket skal også investere i selvbetjente utlåns- og innleveringsstasjoner
som et supplement til betjeningen.
Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket
Universitetsbiblioteket i Nordland avd. Helgeland er nå samlokalisert med folkebiblioteket i
Campus Helgeland. Målet er å tilby en sømløs bibliotektjeneste for alle typer brukere
samtidig som de to institusjonenes egenart og funksjoner ivaretas. Dette betyr at hele
biblioteket vil bli en arbeidsplass og arena for kunnskapsøking for studentene. Biblioteket må
tilrettelegge gruppearbeidsplasser, lesesalsplasser, og være en aktuell og attraktiv møteplass.
Arrangement som er spesielt rettet mot studenter vil etablere biblioteket som en naturlig
samlingsplass for denne gruppen bibliotekbrukere.
Formål med virksomheten
Biblioteket skal være en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for hele
befolkningen.
Skal fungere som en lokal arena for litteratur, kultur, opplevelser, debatt og
engasjement
Utvikle bibliotektjenester i takt med brukernes behov, og være det naturlige senter for
innbyggerne i Rana når de søker kunnskap, informasjon og litterære opplevelser.
Være et naturlig kulturelt ressurssenter for den flerspråklige delen av Ranas
befolkning.
Fremme interessen for litteratur og bidra til økt leselyst blant alle grupper av
befolkningen.
Bokbussen er et tilbud til institusjoner og dem som ikke har lett adkomst til
biblioteket, og et ambulerende skole- og barnehagebibliotek.
Strategiske mål
Prioritere å opprettholde gode åpningstider
Videreutvikle tjenestene til flerspråklige
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
14
Jobbe for å øke bruken av biblioteket som en sosial møteplass og som arena for
litteratur, kultur, opplevelser og debatt
Havmannprisen og Bokdagen skal fortsette som årlige arrangement
Styrke og videreføre bokbussens funksjon
Fortsette å samarbeide tett og godt med Nordland fylkesbibliotek
Formalisere og driftsmessig få på plass samarbeid med universitetsbiblioteket, for
å sikre brukerne best mulig bibliotektjenester
Legge til rette for biblioteket som læringsarena for studenter på Campus Helgeland
og styrke kompetansen innenfor veiledning, rådgivning og fagkunnskap blant de
ansatte
Ta i bruk nye digitale tjenester, som f. eks e-bøker
Investere i selvbetjeningsmaskiner for utlån og innlevering for å bedre
effektiviseringen av bibliotektjenestene
Styrke samarbeidet med skolene og barnehagene for arrangement innrettet mot
barn og unge i biblioteket
Kulturskolen Rana kulturskole tilbyr undervisning til barn og unge i Rana innen musikk,
billedkunst/visuelle fag og teater. Elevene på kulturskolen bidrar hvert år med mange
konserter, forestillinger og utstillinger. Rana kulturskole har som mål å ta vare på alle elever,
uavhengig av talent, fordi alle skal kunne ha glede av dette tilbudet. Samtidig har
kulturskolen et ansvar for å ta vare på og tilby videreutvikling av elever som har særlige evner
innen musikk og andre kunstfag.
Kulturskolen leverer dirigent- og instruktørtjenester til ulike lag- og foreninger i det frivillige
kulturlivet. KammeRana er Rana kulturskoles egen profesjonelle distriktsmusikergruppe
bestående av seks musikere som har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling.
Rana kulturskole har siden forrige planperiode bygget om og oppgradert lokalene i
«Vikengården», samt de tidligere lokalene til Nordland Teater under kinosalen. Skolen har i
underkant av 400 elevplasser, og ventelistene er fortsatt lange. Kammersalen er kulturskolens
egen lille storstue. Salen brukes flittig som konsert- og øvingslokale og yrer av aktivitet. Den
er også gjenstand for utleie til andre aktører. Kulturskolevirksomheten er en lovpålagt
virksomhet for alle kommuner. I opplæringsloven § 13-6 Kulturskoletilbud står det: «Alle
kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og
kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» I
tillegg er kommunen forpliktet til å følge kulturloven hvor det står i § 1 og 2 at styresmaktene
har ansvar for å fremme og legge til rette for å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse
(LOV, 2007).
Formål for virksomheten
Rana kulturskole skal være et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen
Kulturskolen skal være et offentlig undervisningstilbud i ulike kulturfag til alle
interesserte
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
15
Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv, og bidra til utvikling av nye kunstneriske
uttrykksformer
Dirigent- og instruktørtjenesten skal sørge for støtte- og veiledningstjenester til
kulturlivet i kommunen
Rana kulturskole skal med sin virksomhet bidra til å styrke de estetiske fagenes
egenverdi
Samarbeide med Den kulturelle skolesekken
Fremme samarbeid med andre kulturaktører
Ivareta barn og unge med særlige kunstneriske evner
Strategiske mål
Bli en kulturskole for alle
Ivareta og videreutvikle et variert undervisningstilbud innen flere uttrykksformer ved
kulturskolen
Øke antall elevplasser og redusere ventelistene
Bidra til å styrke korps- og orkestermiljøet i Rana
Samarbeid med grunnskolene
KammeRana Rana kommune er en av flere vertskommuner i Nordland for distriktsmusikerordningen.
KammeRana er Rana kulturskoles egen distriktsmusikergruppe, og de leverer
musikkopplevelser av høy kvalitet til folk i alle aldre, både lokalt og regionalt.
Konsertproduksjonene spenner fra forestillinger for barn til kveldskonserter for et voksent
publikum, institusjonskonserter for eldre og samarbeidsprosjekter med lag/foreninger eller
andre profesjonelle aktører. KammeRana ønsker også å sørge for regional aktivitet slik at
ordningen kommer flere til gode enn bare innbyggerne i vertskommunene. Distriktsmusikerne
er en uvurderlig støttespiller for musikk- og kulturlivet i regionen ved å sørge for profesjonell
tilleggskompetanse. KammeRana har et nært samarbeid med DKS - den kulturelle
skolesekken og DKSS – den kulturelle spaserstokken. Distriktsmusikerne i KammeRana har
delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Den utøvende delen varierer fra 30 % til 50 %.
Distriktsmusikerordningen er et spleiselag med Nordland fylkeskommune, og bidrar til at
kulturskolen kan ha et mangfoldig kulturskoletilbud av høy kvalitet innen musikk.
Formål med virksomheten
Gi barn, unge, voksne og eldre muligheter til musikkopplevelser av høy kvalitet –
lokalt og regionalt
Distriktsmusikerordningen skal tilby tilleggskompetanse til kommunenes og regionens
musikk- og kulturliv. Gjelder både frivillig og annen profesjonell virksomhet
Strategiske mål
Befeste og styrke distriktsmusikerordningen gjennom høy kvalitet, utvikling og
fornyelse
Styrke samarbeidet med amatører og profesjonelle aktører inne musikk- og kulturlivet
både lokalt og regionalt
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
16
Utnytte og styrke samarbeidsmuligheter med aktører utenfor regionen der det er
naturlig, blant annet med vennskapsbyer
Utvikle nye tilbud av høy kvalitet som når ut til ulike publikumsgrupper
Være musikalske utøverforbilder for barn og unge, og bidra til utvikling av framtidens
publikum
Fritidsavdelingen
Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid,
og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv.
Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak
funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge.
Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole
og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre
aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for
ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller
utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her
kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser.
I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og
sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes
ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging.
Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell
forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget
for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som
inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en
forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av
familiebakgrunn.
Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid, og har brukermedvirkning som
viktig prinsipp i virksomheten. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram
til kl. 22 00 på hverdager og til kl. 23 00 på fredager.
Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet
Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei.
Disse er åpne for aldersgruppa 10-13 junior, og 13-18 ungdom, og er et lavterskel fritids- og
aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og
når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de
unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, ofte på tvers av nærmiljøene,
og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har
Ungdommens hus vært en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange
hybelelever som Rana er vertskapskommune for.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
17
Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, i Utskarpen og Åga er lagt ned av
budsjettmessige årsaker.
Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den
enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant.
Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever
derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg
på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp.
Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med
det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler,
barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet.
Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt
«Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere
og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får
en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen.
Resultatene viser at dette har vært en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate
underavdelinger.
Aktivitetssenter
Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial.
Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV.
Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris.
Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder
som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og
vedlikehold utføres av brukerne på dugnad.
Ungdommens hus
Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe 16 -25 år,
der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten.
Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at
fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø.
Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens
omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og
fritidsbehov, lokaliteter mm.
Kulturtiltak funksjonshemmede
Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys fritidsaktiviteter hele året.
Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen,
foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store
arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og
Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har
blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
18
daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i
fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor.
Fritidsavdelingens felles visjon
Rana kommune skal fremstå som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har
hatt mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent.
Formål med virksomheten:
Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til
allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud
Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv
Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes
Strategiske mål:
Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk
og administrativt nivå
Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan
Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse,
brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter
Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget
nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne
Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med
sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud
Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og
studenter
Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale
fritidstilbud mulig å bruke for alle
Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn
og unge
Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene
Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom
Profesjonelle aktører Det profesjonelle kulturlivet er en viktig del av forutsetningene for å kunne oppfylle visjonen
om kultur for alle innbyggerne i Rana. De kommunalt drevne kulturvirksomhetene er bare en
del av tilbudene lokalsamfunnet har å tilby. Av profesjonelle kulturaktører kan man skille
mellom individuelle kunstnere og utøvere og større kulturinstitusjoner. Bredden går fra
kontinuerlige tilbud om kulturopplæring, kulturformidling og kulturopplevelse, til større
tidsavgrensede arrangement.
Statlige og fylkeskommunale virksomheter
Nasjonalbiblioteket og Nordland fylkesbiblioteket har begge avdelinger i Rana og tilfører
kommunen mange arbeidsplasser og et større fagmiljø på disse områdene. Ved Polarsirkelen
videregående skole er det opplæring i kulturfagene media, design, kunst og teater og det tilbys
utdanning innen kulturfag ved Campus Helgeland.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
19
Private aktører Tip Toe ballettstudio er en godt etablert og en populær danseskole med årlige oppvisninger.
Det har i nyere tid dukket opp flere danseskoler, som Streetjazz, som tilbyr hiphop,
Cheerleading og mye mer. Prima musikkskole er en nyetablert musikkskole i sentrum av Mo i
Rana, som også arrangerer konserter og seminarer. Slike skoler gir Rana flere muligheter til
opplæring innen musikk og dans, og er med på å styrke kulturlivet. Det er flere kunstnere,
dansere og musikere som holder til i Rana som tilfører kommunen bredde i kulturuttrykkene.
Rana har mye kompetanse innen kulturbasert næring og det er mediebedrifter, designfirmaer,
fotostudioer og lydstudioer i kommunen. Lokalavisa Rana Blad er den sterkeste formidleren
av lokale nyheter, men det er andre aktører på dette området også, som lokalradioen Radio
Rana.
Festivaler Det er mange festivaler i kommunen og de er med på å sette Rana på kartet. Noen av
festivalene har greid å utvikle seg til å bli faste kulturarrangement som mange engasjerer seg i
og som mange gleder seg til å delta på. Dette er happenings som skaper liv og rører i bybildet.
I 2014 har Smeltedigelen 10 års jubileum og har blitt en musikkfestival i sentrum av byen med
kvalitetsfylte musikkinnslag fra lokale og internasjonale artister. Verket en er av de nye
musikkfestivalene og spiller på Ranas industrihistorie med festivalområde rett under
industriparken. I tillegg har Rana musikkfestivalene Smelteverket, Sjonafestivalen,
Svartisfestivalen og Lavorock. I 2014 får Rana for første gang vinterfestivalen Rød Snø som
arrangeres midt i sentrum. Det er ikke bare musikkfestivaler som arrangeres. Byen har blant
annet en av landets største teaterfestivaler, Vinterlysfestivalen, som har blitt avholdt hvert år
siden 2001. Havmanndagene var tidligere en kommunalt drevet kulturfestival, men har i takt
med budsjettkuttene på kultursektoren blitt minimert til en dag med kunstutstilling i regi av
Kunstforeningen og bokprisutdeling på biblioteket.
Formål med virksomhet
Rana skal ha et allsidig kulturtilbud for barn og voksne i alle aldre
Strategiske mål
Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger
Støtte opp om festivalutvikling i kommunene og byen
Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere
Rana kommune skal stimulere til samarbeid med profesjonelle aktører om
arrangement og prosjekter som øker innbyggernes kulturtilgang
Nordland Teater Nordland Teater er regionteater i Nordland, og har tilholdssted i Mo i Rana. Teatret ble
opprettet i 1979 og er et aksjeselskap. Nordland fylkeskommune eier 60 % av aksjene, Rana
kommune eier 40 %. Det offentlige driftstilskuddet fordeles i henhold til avtale med 70 % fra
staten, 18 % fra fylkeskommunen og 12 % fra Rana kommune. Avtalen er en standardavtale
for regionale kulturinstitusjoner med statstilskudd. Tilskuddets størrelse fastsettes i praksis av
staten, som største bidragsyter. Kommunens tilskudd er i 2014 fastsatt til 4 365 400 kroner, og
utgjør 12,2 % av det samlede kulturbudsjettet i Rana.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
20
I 2005 satte teatret, med betydelig støtte fra Rana kommune, opp sitt eget bygg med tre
scener: Hovedscenen med 234 plasser, BlackBox med 120 plasser og Teaterkaféen med 100
plasser. I tillegg inneholder bygget skuespillergarderober, gjestegarderober, sminkerom,
kontorer og møterom for administrasjonen og teknisk stab, lys- og lydverksted, systue,
rekvisittrom og nærlager.
Teatret har stor betydning for Ranas kulturliv, og er et levende eksempel på hva Rana har å by
på av gode kulturtilbud. Teatret er blitt mer synlig med eget bygg, og bygget har gitt
institusjonen langt bedre muligheter å produsere mange og gode forestillinger enn det hadde
tidligere. Teatret har i tillegg eksternt lager, og verksted for snekring, sveising og lakkering.
Nordland Teater har en velordnet økonomi, og styrer sin virksomhet innenfor de tilgjengelige
økonomiske ressurser.
Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere
Nordland Teater er et regionteater og har forestillinger i hele Nordland fylke. Det er en
prioritet for teateret å dra ut på turne og nå så mange av kommunene i fylket som mulig, og
over år nå alle. Teateret har mange samarbeidsparter, og leier ut lokalene til eksterne
kulturarrangement. Et av satsningsområdene til Nordland Teater er barn og unge. Det har en
egen teatergruppe for ungdom, og egen teaterinstruktør som hjelper amatørskuespillere med
instruksjon. Teaterinstruktøren har siden 1993 ledet kunstnerisk virksomhet med totalt 6700
mennesker, noe som har resultert i forestillinger som 82000 publikummere har sett. Teateret
har et godt samarbeid med sørsamisk teater, Åarjelhsaemien Teatere, som leier kontorlokaler i
teaterbygget.
Vinterlysfestivalen
Vinterlysfestivalen er en teaterfestival som varer en hel uke. Publikumsbesøket er på om lag
8000, og det vises teater, dans, kunst og teaterkonserter med både lokale, nasjonale og
internasjonale aktører. Festivalen foregår i alle scenene i teaterbygget, men også andre arenaer
i byen blir tatt i bruk, som samfunnshus, bibliotek, museum, utesteder og kirker. Dette er en
av Norges største teaterfestivaler, og viser hvert år om lag 100 forestillinger. Festivalen
ønsker å utvikle seg til et naturlig nasjonalt samlingspunkt for scenekunst.
Teaterets visjon er: Nordland Teater skal skape magiske øyeblikk du tar med deg resten av
livet.
Formål med virksomheten:
Teatret arbeider for å utvikle fylkets egne talenter, og prioriterer å ta imot dyktige personer
som har tilknytning til fylket og landsdelen. Teatret skal bidra til å skape økt bolyst i fylket,
og skal være en profesjonell kulturformidler. Kortfattet kan forretningside og formål
framstilles slik;
Nordland Teater produserer og tilrettelegger scenekunst i hele Nordland, og skaper
magiske øyeblikk og opplevelser for hele befolkningen
Nordland Teater skal gi et profesjonelt teatertilbud og lage scenekunst av høy kvalitet
Nordland Teaters tre kjerneverdier, det som skal skape teatrets profil og identitet, er at
teatret skal være verdifullt, glødende og grensesprengende.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
21
Strategiske mål:
Nordland Teater skal være en merkevarebygger og ambassadør for Nordland og Rana.
Nordland Teater skal prioritere turnevirksomhet og skal nå ut til flest mulig kommuner
i Nordland i løpet av et år, og nå ut til alle i løpet av få år.
Nordland Teater skal spesielt vektlegge tilbud til barn og unge, og skal sette opp
stykker for unge og drive oppsøkende virksomhet mot barnehager og skoler.
Bidra til utvikling og samarbeid med de øvrige kulturtilbudene i fylket
Ivareta dans som scenekunstuttrykk
Nordland Teater skal formilde norsk og europeisk samtidsteater og skal bidra til bruk
av nyskrevet norsk dramatikk
Rana Museum Rana museum er i dag organisert som en avdeling i stiftelsen Helgeland museum, som har
ansvaret for hele driften og forvaltningen knyttet til Rana museums samlinger. Dette
innebærer også arbeidsgiveransvaret. Rana kommune bidrar til driften av Helgeland museum
med et årlig rammetilskudd på 25 % av museets budsjett. Staten bidrar med 50 % av
budsjettet og Nordland fylkeskommune med 25 %. Rana museum leier i dag lokaler i A/S
Museumsgården, som er et aksjeselskap hvor Rana kommune eier 11 aksjer og Rana
historielag eier 1 aksje. Rana museum utgjør i dag Museumsgården med samlinger og
magasiner i kjelleren, to friluftsmuseer på Stenneset og Bredek og to eksterne lager for
samlinger og magasiner. I følge Museumsplan for Helgeland 2011 – 2016 har museet ansvaret
for å samle inn, dokumentere, forske og formidle Helgelands naturhistorie og industrihistorie.
Det har blitt utarbeidet en lokal museumsplan: Kommunal strategiplan for
museumsvirksomheten i Rana 2014-2020, som ligger til grunn for de strategiske målene i
denne kulturplanen. Museumsplanen tar for seg tilstanden til Rana museum i dag og ser på to
muligheter for forbedring av dagens museumssituasjon:
1) Renovering og fortsatt lokalisering i Museumsgården, Fr. Nansensgt. 22.
2) Lokalisering i nybygg, Hotellkvartalet.
Rana kommunene vil satse på alternativ 1, renovering og fortsatt lokalisering i
Museumsgården. Museumsplanen er å få tak i ved henvendelse til Rana kommune eller ved å
gå inn på nettsiden: www.rana.kommune.no. Her presenteres en kort gjennomgang av planens
innhold og de strategiske målene.
Museumsgården
Museumsgården stod ferdig bygd i 1962 og var lenge det eneste museumsbygget i Helgeland
som var bygd til formålet. Andre byggetrinn ble ferdig i 1977, og siste byggetrinn var ferdig i
1988. Bygget blir brukt til utstillinger, formidling, magasiner, verksteder og kontorer. En del
av utstillingsarealet stilles til disposisjon for Rana kunstforening og til konserter, foredrag og
sceniske fremføringer.
Lokalene i Museumsgården er i dårlig stand. Bygget ivaretar verken energitekniske standarder
eller krav til universell utforming. Bygningen mangler heis, og dette er et stort problem for
innbyggere som ikke kan gå i trapper. Bygningen mangler klimastyring som gjør det
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
22
vanskelig å styre temperatur og fuktighet i magasinene, noe som trengs for å kunne bevare
samlingene på forsvarlig måte.
Tilgjengeligheten for å kunne forske på samlingene er dårlig tilrettelagt, og det er ikke
arbeidsplasser direkte knyttet til magasinene. Det er sterkt behov for oppgradering av magasin
og lagringsforhold.
Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård
Stenneset er et klassisk bygdetun, bygd opp rundt en gammel gård som blant annet har vært
kapellan- og prestegård i Mo (fra 1784 til 1867). Det er i dag 16 bygninger på Stenneset, som
består av den opprinnelige prestegården og et sammensatt gårdstun av eldre gårdsbygninger
som er flyttet til stedet.
Bredek er en fjellgård fra 1830-tallet som ble gitt til Rana kommune i 1973. Det er behov for
vedlikeholdsarbeid på flere av bygningen på Stenneset og på Bredek.
Samlinger og magasiner
Museet har i dag en stor kulturhistorisk-, naturhistorisk- og industrihistorisk samling. I den
kulturhistoriske samlingen er det mye knyttet til samisk historie. Den kulturhistoriske
samlingen består av gjenstander, fotografier, arkivalia, kart, tegninger, antikvariske bøker,
kunst, folkemusikkopptak, lydopptak, brev og utklippssamlinger. Siden 1979 har
naturhistorisk avdeling bygd opp store samlinger som består av hovedsakelig zoologiske
preparater og oppbevares i et tilfluktsrom i sentrum av Mo i Rana. Museet har siden 1988
bygd opp en industrihistorisk samling fra bedriftene AS Norsk Jernverk og AS Norsk
Koksverk. I tillegg har museet fått hånd om Rana Blads fotoarkiv fra perioden 1945 til 2005.
Formål med virksomheten
Formidle Helgelands kultur-, natur- og industrihistorie.
Bidra med historiebevissthet, samtidsrefleksjon og stimulere til økt interesse for
kunnskap og kunnskapsproduksjon
Støtte opp om sentrale demokratiske verdier i samfunnet som å fremme toleranse for
kulturelle forskjeller
Sette søkelys på kritikkverdige forhold i fortid og samtid
Formidlingsarbeidet skal integrere ny kunnskap og innsikt fra ulike fagtradisjoner
Arbeidet skal skje med utgangspunkt i oppdatert kompetanse i bruk av nye og
tradisjonelle formidlingsformer
Tilbudet skal være tilpasset alle samfunnsgrupper og aldersgrupper
Tilbud til reiselivet
Universell tilgjengelighet
Kunnskapsbasert formidling som er relevant for universitet, høgskole og offentlige
forvaltningsorganer
Strategiske mål
Rana kommune og Helgeland Museum etablerer et samarbeid med A/S
Museumsgården for å bygge ut og om Museumsgården til et moderne museumsanlegg
Bygningen må utformes i henhold til standard for universell utforming
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
23
Det må legges til grunn energitekniske løsninger med klimastyring i utstillingsarealer
og magasiner
Modernisere og øke magasinkapasiteten
Utrede hvordan man kan videreutvikle Stenneset som museum og friluftsanlegg
Helgeland museum gjennomfører et utviklingsarbeid for naturhistorisk avdeling, slik
det er vedtatt i styret i Helgeland museum høsten 2012
Styrke formidlingen av samisk kulturhistorie
Frivillige Kulturlivet i Rana er mangfoldig og befolkningens kulturelle egenaktivitet viser seg i størst
grad i de mange og ulike frivillige foreningene og organisasjonene i kommunen. I 2014 er det
205 foreninger registrert i foreningsregisteret til Rana kommune, og av disse er det 157 som
går under andre kategorier enn idrett og friluftsliv. Vi har humanitære organisasjoner som
jobber for å bedre forholdene for utsatte samfunnsgrupper og for å bidra med hjelpearbeid på
generell basis. Mange foreninger ivaretar nisjeinteresser som hagestell, maling, hundeklubber
og mye mer. Flere foreninger er rettet inn mot barn og unge, men det er synkende deltagelse i
flere av disse foreninger. Det er viktig å jobbe for at det legges til rette for at aktiviteten blant
barn og unge øker.
Rana har mange kor, korps og andre musikkforeninger som arrangerer både store og mindre
konserter, og som samarbeider med kommunens kulturavdeling og profesjonelle musikere.
Gjennom kommunens møter med foreningene har det dukket opp noen felles behov i
forbindelse med hva som trengs av tilrettelegging for denne typen kulturell fritidsaktivitet.
Det største behovet er møtelokaler, øvingsrom, oppbevaringslokaler og en scene hvor disse
foreningene kan ha utøvende aktivitet. Det kommer utvetydig fram at det er behov for et
kulturhus i sentrum av Mo i Rana, som er universelt utformet og har stor kapasitet for
publikum og sceneaktivitet. Det er viktig at det er tilgang på møtelokaler, øvingslokaler og
oppbevaringsmuligheter i et kulturhus.
Det er også viktig at lokalmiljøene har øvingslokaler og framføringsarenaer, derfor må det
være ordninger som sikrer foreninger gode avtaler for bruk i kommunale bygg, som
samfunnshus, skoler og gymsaler.
Foreningenes arbeid er viktig for den kulturelle veksten i kommunen, og for at nye
generasjoner skal videreføre interessen og engasjementet for kultur. Gjennom foreninger vil
nye kunstnere og musikere blomstre og tilføre byen og kommunen fremtidens profesjonelle
kulturutøvere, fordi det er gjennom deltakelse i det frivillige kulturlivet interessen og
opplevelsen av kultur for de fleste starter. Egenverdien av deltagelse i kulturaktiviteter er en
viktig begrunnelse i seg selv for å styrke det frivillige kulturlivet, og denne aktiviteten foregår
kontinuerlig, fra uke til uke, og bygger opp Rana som en aktiv kulturby.
Formål med virksomheten:
Foreningene er grunnlag for det meste av innbyggernes kulturelle egenaktivitet
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
24
Ressurser satt inn i frivillig sektor utløser store tilleggsressurser, og forløser krefter
som skaper og bevarer samfunnets kollektive kulturopplevelse
Det profesjonelle kulturlivet samarbeider ofte med det organiserte fritidskulturlivet, og
på den måten får vi sterke synergier
Kommunens kulturarbeid er basert på omfattende samarbeid med den frivillige
virksomhet, og skal ha nær kontakt med representative organer som musikkrådet
Legge grunnlaget for nye generasjoner med profesjonelle kulturaktører
Styrke kommens status som kulturkommune
Strategiske mål:
Lage føringer for leie av kommunale bygg til lag- og foreninger
Kommunen bidrar til å få i gang et aktivt musikkråd
Samarbeide med frivillig sektor om informasjonsarbeid og felles møteplasser for
foreninger hvor erfaring utveksles og samarbeid dannes.
Styrke tilskuddsordningene.
Jobbe for at kommunen har en fast koordinator for frivillig sektor.
Etablere samarbeid med foreninger for å bedre tilbudet til migranter som bosetter seg i
Rana.
Samisk kultur Rana kommune har en lang samisk historie, som fremdeles ikke er veldig kjent for mange
ranværinger. Mange mener også at landskapsnavnet Rana har sammenheng med den samiske
vårgudinnen Rana Niejta. Hun har forøvrig fått sin egen skulptur i Jernbaneparken.
Rana ligger i det sør-samiske området som går over områder både i Norge og Sverige.
Sørsamisk område går i Norge fra omtrent Rana til Elgå øst for Femunden i Hedemark og i
Sverige regnes områdene Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna
å være sørsamiske. Rana kommune lagde i 2013 en brosjyre med utdrag fra samisk historie i
Ranaområdet, hvor bidragsytere var Håkon Hermanstrand i INTERREG – prosjektet
«Sørsamer – landskap og historie», Rana museum, Roy Kappfjell og Arna Haga. I denne
brosjyren fortelles det at samene har vært bosatt i Ranaområdet helt fra norrøn tid. På 1700-
tallet lå de samiske bosetningene ved fjordene, langs vassdraga, ved vannene og i fjellet.
Samene drev med lønnsarbeid, småbruk, fiske, jakt, håndverk og reindrift. Fra 1900-tallet er
det reindriften som tydeligst representerer den samiske befolkningen i Rana, slik det også er i
dag. I denne planen vil det settes søkelys på hvordan samisk kultur kan bli mer synlig i Rana,
og hvordan dette kan gjøres gjennom kulturtiltak og arrangementer som er med på å sette
fokus på språket og kulturen. Rana har en egen sameforening som jobber for å fremme samisk
kultur og samiske interesser i kommunen.
Språk, en kulturindikator I Norge er det flere samiske språk, og alle er kategorisert av UNESCO som truede språk.
Sørsamisk er et av de tre samiske hovedspråkene i Norge, lulesamisk og nordsamisk er de to
andre. Sørsamisk er i likhet med lulesamisk et alvorlig truet språk. Språket er en sterk
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
25
kulturbærer, og det ble i 2008 laget en handlingsplan for samiske språk av Arbeids- og
inkluderingsdepartementet. Denne planen påpeker at alle de tre samiske språkene i Norge skal
utvikles og være levende språk også i fremtiden. Språkopplæring i samiske språk i Rana
foregår i skole når det blir etterspurt av foreldre.
Kultur I tillegg til reindriften, er Ranas to største bidragsytere for å synligjøre samisk kultur og språk
kirken og sydsamisk teater - Åarjelhsaemien Teatere.
I Den norske kirke er det etablert en egen samisk menighet i sørsamisk område, som har fokus
på både sørsamisk språk og kultur. I 2013 ble det i Rana arrangert samiske kirkedager for
første gang i Norge. Under de samiske kirkedagene var det kulturelle innslag, sang og musikk,
og det deltok rundt 500 personer fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette ble en stor
markering for et samlet samisk folk. Flere lokale menigheter i Rana bruker innslag av samisk
språk i gudstjenestene. Nord-Rana menighet har et aktivt samarbeid med den sørsamiske
menigheten.
Åarjelhsamien Teatere (ÅST) har tilholdssted i Rana, og leier kontorlokaler i teaterbygget til
Nordland Teater. ÅST har som formål å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst.
Rana museum har en stor samisk samling. I sammenheng med den anbefalte oppussingen av
museumsgården, vil Rana kommune oppfordre til et eget fokus på å få frem de samiske
gjenstandene og Ranas samiske historie. Rana bibliotek tilbyr en rekke bøker på samisk og
om samisk kultur og historie. Rana bibliotek samarbeider med den samiske bokbussen, som
kjører blant annet i Rana kommune.
Samiske kulturminner Det er på tide å revidere den nåværende verneplanen i Rana, og da må en vurdere om de
samiske kulturminnene skal være en del av denne planen. På dette området er det flere som
interesserer seg for å kartlegge samiske kulturminner. Prosjektet «Sørsamer – landskap og
historie», er et INTERREG-prosjekt som dokumenterer det sørsamiske kulturlandskapet og
menneskets tilstedeværelse i landskapet. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Gaaltije i
Östersund, Västerbottens museum, Saemien Sijte på Snåsa og Sijte Jarnge i Hattfjelldal.
Formål med virksomheten:
Øke kjennskapen til og aksepten for Ranas samiske historie
Legge til rette for at samisk kultur i Rana kan leve og utvikle seg
Strategiske mål:
Synliggjøre samiske kulturelementer i Rana
Ta samiske kulturminner med i Verneplan for Rana Kommune
Arbeide for at Rana museum skal eksponere samisk historie i Rana
Styrke bibliotekets samiske samlinger
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
26
Vennskapskommuner Rana kommune har siden slutten av 1940-tallet opprettet vennskapsavtaler med kommuner i
flere land. I 1947 ble det gjennom Foreningen Norden etablert vennskapsavtaler med
Skellefteå i Sverige, Raahe i Finland og Løgstør i Danmark. Disse avtalene har blitt videreført
i 1990, 1996 og 2010. Løgstør ble gjennom en omfattende kommunereform en del av
kommunen Vesthimmerland, og i 2010 vedtok kommunestyre å inngå vennskapsavtale med
Vesthimmerland for å etterfølge avtalen med tidligere Løgstør. Andre kommuner og byer
Rana kommune har inngått avtaler med er Fairbanks i Alaska, USA i 1965, Sisak i det
daværende Jugoslavia og nåværende Kroatia i 1969, Petrozavodsk i Karelen, Russland i 1991.
Det har også vært forbindelse mellom Rana og Libreville i Gabon i Afrika, men denne
kontakten har ikke vært systematisert og er ikke fulgt opp i nyere tid. Avtalen med
Petrozavodsk ble videreført i 2004 og i 2010 og er den kommunen Rana har sterkest kontakt
med nå. Dette skyldes mye engasjementet i det frivillige musikkmiljøet og det samarbeid
kulturskolen har med musikere i Petrozavodsk.
I kommunestyremøtet 2. februar 2010 ble det vedtatt at kommunen skulle ta kontakt med
Sisak og Fairbanks for å undersøke interessen for å eventuelt videreføre disse avtalene. Det
ble også vedtatt å vurdere samarbeid mellom Palestina, Brasil, Spania og Island.
Kontakten og utvekslingen mellom Rana og vennskapskommunene har vært av forskjellig art,
men har i hovedsak foregått gjennom å delta på konferanser, besøke hverandres kommuner og
delta på arrangement. Det har både vært utveksling fra administrasjonen og politikere i
kommunen og samarbeid med skoler og med frivillige foreninger i Rana med tilsvarende i
vennskapskommunene. Med Petrozavodsk har det vært et omfattende musikksamarbeid både
på amatørnivå og på profesjonelt nivå.
Formål med virksomheten:
Utveksle faglig, sosial og kulturell kontakt mellom Rana og vennskapskommunene
Være behjelpelig med å etablere varige kontakter mellom ulike foreninger i Rana og
foreninger i vennskapskommunene
Etablere jevnlige utvekslinger fra forskjellige deler av kommunens virksomhet, alt fra
administrasjon, politikere og skole.
Strategiske mål:
Formalisere Rana kommunes rolle når frivillige organisasjoner har utveksling med
vennskapskommunene
Samarbeide med foreningene om opplegg på dagtid til de som besøker Rana fra
vennskapskommunene.
Opprette en kulturkontakt for samarbeidet med vennskapskommunene
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
27
Kultur i by og mark Kultur handler ikke bare om hva man opplever, men også hvor og hvordan man opplever det.
Møteplasser i bybildet, utsmykking av hus, kulturminnevern og tilgang på kulturhus er viktige
elementer for at innbyggerne i Rana skal oppleve kultur, nå og i fremtiden.
Det offentlige rom – en kulturell møteplass I den strategiske næringsplanen for Rana er et levende sentrum et av satsningsområdene. I et
kulturperspektiv handler det ikke bare om hva som befinner seg i sentrum av bedrifter og
bygg, men også hvordan disse byggene ser ut og hvordan områdene rundt byggene er. Hvis
Mo i Rana skal fremstå som attraktiv, må det også satses på hvordan byens utendørsarenaer
utvikles og brukes til kulturformål, rekreasjon og turistmål.
Kulturminnevern Verneplan for Rana – kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg ble vedtatt i
kommunestyret i 2002. Denne planen er den gjeldende kulturminneplanen, men er moden for
revidering. Formålet med verneplanen er: «å bevare Ranas historie og viktigste
utviklingstrekk synlig for kommende generasjoner ved å vise hvilke uttrykk denne utviklingen
har fått i bygninger, anlegg og konstruksjoner» (2002: 7). I tillegg til denne planen ble det i
2000 skrevet: Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan 2000-2004, som
beskriver kommunens plan for kulturminner og kulturmiljøer. I denne planen er visjonen for
disse temaene: «De fysiske spor etter fortidas mennesker i Rana skal være en levende og
synlig del av befolkningens hverdag, livsutfoldelse og selvforståelse» (2000: 8). Planen tar for
seg samiske kulturminner, kulturvern av bygninger og kulturvern innenfor industri og
bergverk. I neste planperiode bør det settes i gang arbeid med å revidere verneplanen og se på
hva som må gjøres i forholdt til samiske kulturminner og kulturminner knyttet til industri og
bergverk.
Kulturarenaer i Rana Gjennom de åpne møtene for lag- og foreninger, som ble avholdt i forbindelse med
forarbeidet til kulturplanen, kom det igjen tydelig frem at det er et behov for kulturhus. Det
har vært mange planer som beskriver hvor og hvordan kulturhuset skal se ut, hvor det skal
plasseres og hvordan det skal brukes. Det har enda ikke blitt realisert, men det aktive
kulturlivet i byen trenger et hus med scene og storsal hvor det frivillige og det profesjonelle
kulturlivet kan avholde arrangementer, teater, konserter, dans og mye mer. Behovet går
imidlertid ut over bare en storsal med scene, for de kontinuerlige aktivitetene til foreningene,
med øvinger og møtevirksomhet, skaper også behov for lagerplass og øvingsmuligheter.
Det er omkring 25 forsamlings- og samfunnshus rundt om i kommunen. Felles for husene er
at de skal være arenaer for folks kultur- og fritidsaktiviteter, og at de er sosiale møteplasser
knyttet til ulike anledninger. De fleste forsamlingshusene er viktige steder for
kulturopplevelser i sine nærmiljøer. Rana har både foreningseide og kommunalt eide hus, og
hus med kombinerte eiendomsformer. Kirkene i Rana er alle viktige arenaer for
kulturformidling, og brukes av det lokale frivillige kulturlivet og til egne kulturaktiviteter og
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
28
arrangement. Aktivitetene som krever et forsamlingslokale er mangfoldige og noen ganger er
det feiringer av høytider, bryllup eller markeringer av forskjellige slag.
Rana er en sammensatt kommune med forskjellige nasjonaliteter og trosretninger. For å kunne
tilby lokaler tilrettelagt for seremonier og markeringer som alle kan bruke, er det behov for å
skaffe et konfesjonsnøytralt seremonilokale.
Formål med virksomheten:
Sørge for at kulturopplevelser og kulturaktiviteter blir tilgjengelige over alt i
kommunen
Sørge for at alle innbyggere skal ha et likeverdig kulturtilbud
Gjøre Ranas kulturhistorie kjent og til en del av innbyggernes identitet
strategiske mål:
Realisere regionalt kulturhus i Mo i Rana med scene, møtelokaler,
oppbevaringsmuligheter og øvingslokaler
Opprette tilskuddspost for vedlikehold og rehabilitering av forsamlingshus
Kartlegge eventuelle behov for nye forsamlingshus
Utvikle Gruben samfunnshus som bydelshus og ungdomsscene for større
arrangement
Legge vekt på universell utforming av hus og lokaler med kulturformål
Vedta retningslinjer for kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg
Etablere et konfesjonsnøytralt seremonilokale
Revidere verneplanen for kommunen
Rana som vertskommune for elever i videregående
skole og studenter ved Campus Helgeland Rana er vertskapskommune for borteboende elever i videregående skole og tilreisende
studenter ved Campus Helgeland. Rollen som vertskommune for elever ved videregående
skole har Rana hatt i mange år, og i et mindre omfang for studenter. Med nytt høyskolebygg i
Rana har denne rollen blitt større og en viktig rolle for å styrke kommuneplanens målsetning
om å tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen. Kommunen har et ansvar for å ta vare
på de unge som kommer for å gå på skole i Rana. Spesielt gjelder dette elever i videregående
skole. Hverdagene er delt i tre, skole, hjem og fritid, og hva fritiden er fylt med er viktig for å
skape en trygg og meningsfull tilværelse og for å styrke Ranas omdømme som et attraktivt
sted å bo, gå på skole og etter hvert også jobbe.
Hybelhus Et tiltak for å ta vare på de borteboende elever i videregående skole vil være å etablere
hybelhus i Rana. Rana kommune utviklet et hybelhusprosjekt i 2008, hvor målet var å
etablere et bemannet hybelhus for førsteårselever med «hybeltrening». Prosjektet inneholdt
også et mål om tett samarbeid mellom fritidsavdelingen og Polarsirkelen videregående skole,
hvor elevene blant annet skulle bli introdusert til Ungdommens hus som et viktig sosialt
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
29
møtested. Samarbeidet skulle gi elevene mulighet til å låne vaskemaskin og tilbud om billig
middag. Slik utviklingen ble har tilbud om billig middag på Svang kafe og mulighet for å låne
vaskemaskin og dusj på Ungdommens hus blitt realisert, men hybelhusordningen har ikke
blitt noe av. Samarbeidet mellom Polarsirkelen videregående skole og fritidsavdelingen bør
styrkes enda mer. For eksempel kan kommunen samarbeide om å på nytt etablere en «Ung i
Rana» messe hvor lag og foreninger får presentere seg for elevne. Denne messen kan også
være et tilbud for studentene på Campus Helgeland.
Kulturtilbud i sentrum Mo i Rana er en by hvor andelen eldre er stor og blir større, innbyggerne i byen bruker mye
tid på hyttene sine, og det generelle bylivet er moderat. For studenter som flytter til byen vil et
levende sentrum med gode kulturtilbud og arrangementer være en mulighet for å etablere
byen som studentby på lik linje med andre studentbyer på samme størrelse. For både studenter
og elever på videregående skole betyr dette blant annet å ha arenaer hvor de selv kan utvikle
aktiviteter, sosiale samlingssteder og arrangement. Dette betyr også at det er viktig at
kommunen samarbeider med næringslivet, studiestedet, Polarsirkelen videregående skole og
Nordland fylkeskommune om tiltak på disse områdene.
Formål med virksomheten:
Styrke Ranas rolle som vertskommune for elever ved videregående skole og
studenter ved Campus Helgeland
Etablere Rana som en attraktiv by å studere og bo i
Strategiske mål:
Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom og studenter, med spesielt fokus
på elever under 18 år
Samarbeide med Nordland fylkeskommune, Polarsirkelen videregående skole og
andre kommuner i fylket om informasjonsformidling om Rana og tilbudene her
Samarbeide med Nordland fylkeskommune og Polarsirkelen videregående skole om
arrangement i starten av skoleåret for hybelelever for å introdusere tilbudene i byen,
for eksempel arrangere messe med frivillige lag- og foreninger
Samarbeide med Campus Helgeland og studentforeningen om arrangementer rettet
mot studenter
Styrke aktiviteter og tilbud for unge i sentrum
Styrke samarbeidet mellom fritidsavdelingen og elever på Polarsirkelen videregående
skole og studenter ved Campus Helgeland
Del 2. Kultur i hele samfunnet
Kultur og næringsliv Kultur og næringsliv er et perspektiv som ikke bare handler om hvordan kulturaktører er en
del av næringslivet, men kan også ses i forhold til en helhetlig næringslivsutvikling i
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
30
kommunen. Strategisk næringsplan, Mo i Rana, 2014 - 2030 er et dokument som tar for seg
prioriteringene kommunen har for vekst i næringslivet, og ligger til grunn for målsetningen
for kultur og næring i denne planen. I næringsplanen er hovedvisjonen: en motor for regional
vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. For å oppnå denne visjonen er målet å
få økt tilflytting til Helgeland. I næringsplanen blir det identifisert 5 satsningsområder som
med ekstra oppmerksomhet vil kunne bidra med denne type vekst. Satsningsområdene går på
tvers av alle bransjer og vil kunne belyse hvordan også kultur bidrar med næringsvekst.
Satsningsområdene er:
Infrastruktur og logistikknutepunkt
Markedsføring og omdømme
Kompetanse
Rekruttering
Et levende sentrum
Det er to aspekter ved kultur og næring som er viktig å trekke fram. Det ene er hvordan
kulturnæringen bidrar til vekstvisjonen i seg selv og det andre hvordan annen type næring kan
benytte seg av kulturnæringen og næringsbasert kultur, for selv å oppnå vekst. I kulturplanen
vil vi trekke fram to av punktene som er mest aktuelle for kulturnæringen i kommunen:
markedsføring og omdømme og et levende sentrum.
I næringsplanen refereres det til trender som peker på at flere ønsker å bosette seg i byer, da
vil det være viktig å jobbe med markedsføring og hvordan omdømmet til Rana kan få Mo i
Rana til å fremstå som en attraktiv by å flytte til. Her spiller kulturtilbudene en viktig rolle.
Rana har nylig fått etablert kommunen som studiested med byggingen av Campus Helgeland.
Det er et steg i kompetansebyggingen for de etablerte bedriftene her, og kan bidra til å legge
premissene til rette for at nye bedrifter starter opp her. Det er likevel ikke nok å ha et
studietilbud, for studentene må ønske å komme akkurat hit. Da må byen ha gode tilbud som
etablerer et godt omdømme som sprer seg utenfor kommunegrensene. Kulturtilbudet er med
på å skape et slikt omdømme. Det samme gjør gode mediebedrifter som jobber sammen med
næringslivet for å profilere byen og kommunen. Næringslivets satsing på musikkfestivaler
som Verket, Rød Snø og Smelteverket er med på å bidra med omdømmebygging av byen. I
tillegg kan sponsing og samarbeid med frivillig sektor være med på å bygge opp kulturlivet i
byen i en grad som ikke vil være mulig i like stor grad uten slik støtte.
Et levende sentrum er det andre satsningsområdet vi vil trekke fram i kulturplanen, og da er
det spesielt et punkt som er viktig: kulturhus. I Næringsplanen står det at det skal jobbes for å
legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement.
Formål med virksomhet
Gjøre byen kjent gjennom å styrke markedsføringen og omdømmet til byen og
kommunen
Skape et levende sentrum
Strategiske mål
Samlet strategi for reiseliv, opplevelse og kulturnæringene
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
31
Samlet strategi og utvikling av verktøy for kommunen og næringsliv gjennom
generell omdømmebygging og synliggjøring, etter en identitetsprosess
Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, kultur, service, offentlige tjenester
og kollektivtransport, samt parkering
Byrommet skal oppgraderes med gode muligheter for rekreasjon i nært samarbeid
mellom kommune og næringsaktører
Legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement
Kultur og folkehelse Folkehelsearbeid er lovpålagt og noe kommunene i Norge skal drive med. Rana har en egen
folkehelseplan; Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024, hvor det står at
folkehelseperspektivet skal implementeres i hele kommunens plansystem. I et slikt perspektiv
blir kultur bare en liten del av arbeidet, men likevel en viktig del fordi kultur handler om hva
vi holder på med på fritiden vår og representerer det vi synes er lystbetont og meningsfullt å
gjøre.
I folkehelseplanen står det at utfordringene i dagens samfunn er sosiale ulikheter i helse,
økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder økende
andel eldre. I kulturplanen må folkehelseperspektivet ses i lys av disse utfordringene og det
må utformes mål hvor kultur bidrar til å bedre folkehelsen. Ut fra utfordringene som
identifiseres, vil kulturplanens visjon om kultur for alle være et viktig element i
folkehelsearbeidet. Sosiale ulikheter er med på å skape ulikhet i folkehelsen. Innbyggere med
lavere utdanning og lavere inntekt har også dårligere helse, derfor vil det være viktig å jobbe
for at kulturtilbudene er tilgjengelig for alle og at det finnes et tilbud for alle. Vi har alle ulike
interesser og det er derfor viktig å sikre mangfoldet.
Den andre utfordringen var økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer. I Ungdata-
undersøkelsen som ble gjennomført på alle ungdomsskoler i Rana og på Polarsirkelen
videregående skole, viste resultatene at det er mange som sliter psykisk, spesielt jenter.
Forebyggende arbeid og tidlig innsats er en tilnærming som kulturavdelingen allerede har
fokus på, spesielt gjennom fritidsavdelingen. Gjennom arbeid i fritidsklubbene og
utekontaktarbeidet blir ungdom sett og fulgt opp i fritiden deres.
Den siste store utfordringen, som handler om demografisk endring, setter søkelyset på hvilke
tilbud vi har og hvordan de er tilrettelagt. Den økende andelen eldre betyr at dette er en viktig
gruppe å prioritere, og det må kulturtilbudet gjenspeile. I folkehelseplanen blir
kulturavdelingens oppgave og tiltak på dette feltet beskrevet. Tiltakene går ut på å skjerpe
fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud, og se på helsefremmende
levevaner i tjenester og ulike arrangement.
Planen setter også samarbeid med frivillig sektor som et viktig tiltak for å bedre folkehelsen.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
32
Formål med virksomheten
Kulturavdelingen skal implementere folkehelseperspektivet i sine strategiske
målsetninger og virksomhetsplaner
Strategiske mål
Fokus på lavterskeltilbud og på at innbyggere fra alle samfunnslag kan delta på
kulturarrangement
Samarbeide med frivillig sektor om bevisstgjøring på folkehelseutfordringene og
tiltak frivillige kan samarbeide med kommunen om
Øke fokus på helsefremmede levevaner på kommunale arrangement og
kulturtilbud
Fremme forebyggende arbeid for barn og unge
Tilpasse kulturtilbudene slik at ingen demografiske grupper faller utenfor
Kultur og nærmiljøet Rana kommune er den største kommunen i areal i Nordland, med et innbyggertall på nesten
26 000, og med mange grender og bydeler. I følge kommuneplanen strategisk del (2006) er en
av visjonene for kommunen å få en befolkningsvekst opp til 30 000 innbyggere. Målsetningen
er å skape en by og en kommune med vekst i næring som skal være et attraktivt sted å vokse
opp og bosette seg. En del av strategien er å satse på samfunnsutvikling og øke
medvirkningsmulighetene og deltakelsen fra innbyggerne i sitt eget lokalsamfunn. Dette
innebærer at bygdene og tettstedene utenfor sentrum i likhet med alle bydelene i byen må få
arenaer og fora hvor slik medvirkning er mulig. En slik medvirkningsplattform kan være å
organisere hver grend og bydel i nærmiljøutvalg for å kunne bidra som en samlende enhet i
spørsmål om utvikling og aktivitet i lokalmiljøet.
Nærmiljøutvalgene I Kommuneplanen for Rana strategisk del har kommunestyret trukket fram denne setningen
som en av utfordringene for å oppfylle oppgavene i planen:
Å stimulere til engasjement og mobilisering av innbyggerne til å delta i
samfunnsutviklinga. Dette vil gi lokalsamfunnet en positiv drivkraft. Det er viktig å
etablere nærmiljøutvalg i alle kretsene i kommunen.
Det er derfor en av målsetningene for kommunen å opprette nærmiljøutvalg som skal ha
innflytelse på utviklingen i sitt nærmiljø. Det ble i 1993 satt i gang et nærmiljøforsøk i regi av
miljøverndepartementet kalt «Samvirke mellom lokale og kommunale ressurser (SAM-
programmet). I dette forsøket ble det opprettet nærmiljøutvalg i Utskarpen og på Selfors.
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norges Byggforskningsinstitutt (NBI)
skrev i 1999 en evaluering av SAM-programmet hvor det ble beskrevet tre hovedformål. Det
ene var å stimulere innbyggerne til å bidra med å iverksette oppgaver og tjenester som økte
lokale fellesgoder, det andre var å øke beslutningsdeltakelsen til folk og få større innflytelse
fra lokalbefolkningen i politiske saker. Det siste var å få kommunen til å utvikle
organisasjonen slik at samarbeid med frivillige ble satt i system (Carlsson og Nordahl, 1999:
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
33
7). Programmet varte i 3 år og det ble bevilget penger direkte fra miljødepartementet.
Utskarpen var også med i Bygdepolitisk program som gikk parallelt med SAM-programmet,
og som hadde mer fokus på næringsutvikling og på å styrke bosettingen i nærmiljøene.
Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg
I rapporten til NIBR og Byggforsk blir det trukket fram flere elementer som ligger til grunn
for at nærmiljøutvalg skal fungere. For det første konkluderer de med at utvalgene må ha
innflytelse i lokalområdet og mulighet til å påvirke politikerne og kommuneadministrasjonen.
Dette kan oppnås ved at utvalgene er demokratisk organisert med faste rutiner og regler for
rekruttering, valgordninger, sammensetning av utvalget, budsjett og regnskap. Struktur og
kontinuitet er med på å styrke posisjonen til utvalgene og gi dem legitimitet (Carlsson og
Nordahl, 1999: 193). For det andre må kommunen opptre med en mottakerkultur og en
utspillskultur. Dette kan gjøres ved å etablere arenaer hvor lokalbefolkningen kan delta i
diskusjoner om planarbeid og høringsinnspill. På denne måten viser kommunen at utvalgene
har legitimitet og innflytelse, og utvalgene kan bidra med å realisere tiltak som kommunen
ikke får realisert alene (ibid: 194).
Det ble også foretatt lokale evalueringer av programmet hvor konklusjonen var at
nærmiljøutvalgene i både Utskarpen og Selfors hadde positive innvirkninger på det lokale
samarbeidet mellom kommunen og de frivillige. Ut fra prosjektet ble det vedtatt å opprette
utvalg i de andre bydelene og kretsene i kommunene. Dette fungerte først og fremst i grender
utenfor sentrum, som Dalsgrenda, Storforshei og Skonseng/Røssvoll, som stort sett har greid
å opprettholde nærmiljøutvalgene den dag i dag. Det lyktes ikke i like stor grad i
sentrumsområdene. Godt etablerte idrettslag og velfungerende arbeiderlag, var den største
grunnen til dette, fordi det lokale engasjementet lå i de allerede etablerte foreningene. Dermed
falt interessen for nærmiljøutvalg bort. Fra erfaringene med prosjektet ble det trukket fram
noen anbefalinger for hvordan utvalgene burde organiseres og hvilken rolle kommunen burde
ha i samhandling med nærmiljøutvalgene. Ut fra den interne evalueringen av programmet kan
man trekke ut tre forhold som står fram som viktige for at utvalgene skal få legitimitet som
representant for et nærmiljø og slik ha mulighet til å utrette noen for lokalsamfunnet:
1) Retningslinjer for hvordan utvalgene skal være organisert for å få legitimitet til å
representere nærmiljøet
2) Tilskuddsmidler som utvalgene kan bruke på konkrete prosjekter i nærmiljøet
3) Dialog og møter med kommunen, og dialog mellom avdelingene i kommunen om
nærmiljøsaker
Ut i fra en rekke vedtak i utviklingsprogrammet for Rana, kommunestyrevedtak og vedtak i
hovedutvalget for oppvekt, kmn- utvalget og omsorgsutvalget, ble det i 2009 satt sammen en
arbeidsgruppe som utarbeidet en anbefaling på videre arbeid med nærmiljøutvalgene.
Anbefalingen fra gruppa ble å ta utgangspunkt i barn- og unges oppvekstvillkår med følgende
forslag:
Det bør opprettes nærmiljøsamarbeid i hver skolekrets med fokus på barns og
unges oppvekstkår
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
34
Skolen vil være en naturlig arena for et slikt samarbeid, og rektor må gis ansvar for
å innkalle til møter for å få etablert et slikt samarbeid
Alle aktører som jobber med barne- og unge, både kommunale og frivillige aktører
i nærmiljøene deltar. (Eks: skoler, FAU, elevråd, barnehager, fritidsklubb,
idrettslag, kirke, politi osv.)
Utvalget bestemmer selv møtehyppighet, og organisering av utvalget
Det bør ligge muligheter for utvalgene til å iverksette aktivitetsprosjekter i de
enkelte nærmiljø, enten ved å søke fra en felles nærmiljøpott, eller fra en fast årlig
tildeling til hvert utvalg. Det bør være rapporteringsplikt på hva disse midlene til
oppvekstutvalget
Dette arbeidet bør være forankret i kommuneledelsen, og det bør være minimum
ett fellesmøte pr. år der utvalgsleder, berørte produksjonssjefer og rådmann deltar
Gruppa mener også at hvis man etablerer slike utvalg, så har man engasjert
naturlige deltagere i et større samfunnsutviklingprosjekt
Veien videre
Gjennomgangen av utviklingen og anbefalingene for satsning på nærmiljøutvalg viser at det
er behov for å undersøke hvordan situasjonen i de forskjellige bygdene og bydelene er i dag,
og hvilke forutsetninger nærmiljøutvalg har for å fungere. De opprinnelige utvalgene på
Selfors og Utskarpen er fremdeles aktive, og det vil derfor være særlig interessant å se
hvordan disse utvalgene har utviklet seg etter SAM-programmet. Videre vil det være
muligheter for å søke om eksterne midler for å sette i gang et prosjekt på dette området, hvor
kommunen får gjennomført en skikkelig vurdering på hvordan slike utvalg skal organiseres,
og hvordan kontakten mellom utvalgene og kommunen skal bli kontinuerlig og reell.
Partnerskapsavtaler mellom kommunen og det enkelte utvalg kan være en måte å realisere at
både kommune og utvalgene får gjensidig utbytte av samarbeidet.
Formål med virksomheten:
Utvikle et godt samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor
Utvikle god dialog mellom innbyggere og kommune og skape medvirkning fra
innbyggeren i kommunale og politiske saker
Utvikle avtaler mellom kommunen og nærmiljøutvalgene om tjenester som tilfører
tilbud til lokalmiljøet utover det kommunen kan utføre alene
Strategiske mål:
Søke midler for å opprette et prosjekt for å undersøke behov og forutsetninger for å
opprette nærmiljøutvalg i alle skolekretser
Oppgaver i en prosjektperiode:
o Utarbeide føringer for organiseringen og oppgavene til nærmiljøutvalgene
o Etablere møteordninger hvor utvalgene møter med representanter fra
kommuneadministrasjonen og politikerne
o Undersøke muligheten for tilskuddsordninger og føringer for tilskudd til
konkrete prosjekter
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
35
o Kommunen må etablere faste dialogmøter mellom utvalgene og en
nærmiljøkontakt
o Kommunen bør være representert i utvalgene gjennom en sekretær. Dette
kan være rektor eller en som rektor utnevner
Kultur for alle Denne planen ønsker bidra til å realisere et godt kulturtilbud for alle innbyggerne i Rana. Da
er det viktig å tilrettelegge tilbudene slik at alle får mulighet til å delta på, oppleve og få
kunnskap om kultur. I dette avsnittet skal fokuset være på kulturtilbud i et flerkulturelt
samfunn, kulturtilbud for funksjonshemmede, for eldre og for barn og unge.
Et flerkulturelt samfunn Det gjentagende hovedmålet i kulturplanen og i kommuneplanen for Rana, er en vekstvisjon i
kommunen. Det er lagt stor vekt på å gjøre byen og kommunen attraktiv for innflytting. Dette
innebærer at innbyggerne i kommunen er mangfoldige og flerkulturelle. Innvandring har flere
årsaker: arbeidssøking, studier og å unnslippe krig i eget land. Det å være ny i et fremmed
land er en utfordring, og kommunen bør opptre som et godt eksempel for integrering og for å
synligjøre nye kulturer som en berikelse til det eksisterende kulturlivet. Kommunen bør se det
som sin oppgave å samarbeide med frivillige foreninger om kulturaktiviteter som
integreringsprosjekter. Kulturavdelingen bør også lage føringer for støtte til arrangement
koblet til religiøse høytider.
Kulturtilbud for funksjons- og utviklingshemmede Rana kommune tilbyr kulturtilbud tilrettelagt for funksjonshemmede i fritidsavdelingen, men
det må i tillegg være tilrettelagt for at funksjonshemmede kan delta på alle typer arrangement.
En viktig forutsetning er at bygninger er universelt utformet slik at det er tilgang for alle.
Kommunen kan også jobbe for at det blir enda bedre forutsetninger for bruk av ledsagerbevis.
Dette kan gjøres ved å utvikle retningslinjer for at alle kommunale kulturaktører må informere
om at deres arrangement støtter ledsagerbevisordningen og at eksterne kulturaktører blir
oppfordret til det samme. Det er viktig at kulturavdelingen har en god dialog med det
kommunale rådet for funksjonshemmede.
Kultur for eldre Innbyggerstatistikk for Rana viser at den eldre generasjonen er stor i Rana, og at denne
gruppen blir større. Kommunen må se på hvor og hvordan de eldre kan få et enda bedre
kulturtilbud. Det må settes fokus på transportmuligheter til arrangement man vet er populære
blant eldre. Det må også settes fokus på den sosiale siden ved kulturtiltak, og kommunen kan
samarbeide med foreninger, skolene og barnehagene om besøksordninger hvor underholdning
kan være hovedgrunnlaget. Møteplasser for eldre er viktige for å skape sosiale settinger hvor
aktivitetene kan variere og hvor samhørigheten står i fokus. Den kulturelle spaserstokken er et
konkret tiltak for å gi eldre profesjonelle kulturtilbud, og må fremdeles være et tilbud
kommunen gir i denne planperioden. Eldrerådet kan være en naturlig samarbeidspartner.
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
36
Kultur for barn og unge Satsning på barn og unge er et gjennomgående tema i hele kommuneplanen, og for å oppnå
dette står det blant annet i avsnitt 14; Strategier for tjenester og livskvalitet: «Rana skal satse
på ungdom, en forutsetning for et godt samfunn for alle i alle livsfaser er å sikre den
kommende generasjonen gode oppvekstvillkår og et godt sted å være». Kommunen har som
mål å skape arenaer for kulturelt mangfold der ungdom er vesentlige bidragsytere (ibid: 36)
og et strategisk grep rettet mot ungdom er å videreutvikle det forebyggende fritidstilbudet for
barn og unge i samarbeid med grunnskole og videregående skole (ibid: 37).
I kommunestyrets budsjettbehandlinger for 2014 ble det vedtatt at Ungdommens hus skal
utredes med sikte på å avikle driften, men at tilbudet til ungdom skal være det samme, og
oppleves som bedre. Forslaget gikk også ut på å flytte tilbudet til nærmiljøene. Derfor må
kulturavdelingen i denne planperioden jobbe aktivt med tilbudet til barn og unge, og se
hvordan det kan styrkes i nærmiljøene og i sentrum. Dette arbeidet kan ses i sammenheng
med arbeidet med utvikling av nærmiljøutvalgene og satsing på nærmiljøene.
Kommunen har også forpliktet seg til å se på hvordan barnevernskonvensjonen jobbes med i
kommunen i et prosjekt som heter: Vårres unga – vårres framtid . Prosjektgruppen har
trukket fram to satsingsområder for Rana kommune som er:
Medbestemmelse
God omsorg, god helse og god utdanning
Innenfor kulturområdet vil medbestemmelse være et satningsområde, hvor samarbeid med
ungdomsrådet vil være en arena for medbestemmelse på utviklingen av kulturtilbudene for
barn og unge. Styrking av egenstyrte tilbud som fritidsklubber er også med på at barn og unge
får være med på å styre sin egen fritid. I barnekonvensjonen står det at barn og unge har rett
til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst og kulturliv, og at disse forholdene er en viktig
indikator på hvordan kommunen løser oppgaven på dette området.
Formål med virksomhet:
Oppfylle de forpliktelsene kommunen er pålagt i Kulturloven av 2007
Legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet
Sikre at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og til å oppleve et mangfold av
kulturuttrykk
Sikre et mangfold av kulturaktiviteter
Sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud
Strategiske mål:
Satse videre på den kulturelle spaserstokken
Utvikle kommunale føringer for å sikre bruk av ledsagerbevis
Utvikle samarbeid mellom kulturavdelingen og eldrerådet, kommunalt råd for
funksjonshemmede og ungdomsrådet
Utvikle føringer for søknad om støtte til religiøse høytider og seremonier
Øke informasjonsarbeidet om arrangement som passer spesielt for eldre
Arbeide for å utvikle møteplasser for eldre
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
37
Utvikle samarbeid mellom foreninger, skoler og barnehager om besøksordninger
til sykehjem og omsorgsboliger
Utvikle bedre transportmuligheter til arrangement som er en utfordring å komme
seg til for funksjonshemmede og eldre
Øke medbestemmelsesmuligheten for barn og unge gjennom å styrke
fritidsklubbtilbudene
Kildeliste:
ABM-utvikling (2006) Bibliotekreformen 2014
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009) Handlingsplan for samiske språk
Carlsson, Yngve og Berit Nordahl (1999) Lokale utvalg og deltakerdemokrati. Evaluering av
SAM programmets forsøk med formalisert samarbeid mellom kommune og innbyggere.
Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsøk 1999
Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune (2011)
Strategi for visuell kunst i Nord-Norge – Nordnorsk kunstliv mot 2020
LOV- 2013-06-21 nr. 95: Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven)
LOV- 2007-06-29 nr. 86: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd
(kulturlova)
NOU 2013: 4 Kulturutredningen 2014. Kulturdepartementet
Nordland fylkeskommune (2005) Regional kulturstrategi for Nordland
Nordland fylkeskommune (2001) Museumsplan for Nordland 2001- 2005
Rana kommune (2014) Kommunedelplanen folkehelsearbeid 2014 – 2024 - for en friskere
befolkning
Rana kommune og Rana Utviklingsselskap (2014) Strategisk næringsplan Mo i Rana 2014-
2030
Rana kommune og Helgeland museum (2014) Kommunal strategiplan for
museumsvirksomhet i Rana 2014 – 2020
Rana kommune (2013a) Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2013 – 2016
Rana kommune (2013b) Ranas samiske historie
Rana kommune (2012) Kommunal planstrategi 2012-2016
Høringsutkast for strategiplan kultur 2014 - 2024
38
Rana kommune (2006) Kommuneplan for Rana 2006- 2016, Strategisk del
Rana kommune (2002) Verneplan for Rana, kommunedelplan kulturminner, bygninger og
andre anlegg
Rana kommune (2000) Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan 2000-2004
Rana kommune (1995-1997) SAM-prosjektet: Intern og lokal evaluering av prosjektet, forslag
til oppfølging og vedtak i formannskapet. Rana kommunes arkiv (Arkivnr. 031, mappe I – IV)
Rana.
Rana Utviklingsselskap (2012) Rapport – mulig privatisering av kinodriften i Rana kommune
Vigleik, Haga (2002) Utredning om kinodrift og kulturhus