Høgamork kraftverk samfunnsmessige vikrninger 20140218 · 2014-03-23 · entreprenørbedrifter...

Lyse Produksjon AS

Høgamork kraftverk

Fagrapport samfunn

Konsekvensutredning

2014-02-18 Oppdragsnr.: 5114596

Oppdragsnr.: 5114596

Dokument nr.:

Høgamork kraftverk | Fagrapport samfunn Revisjon: 04

x:\nor\oppdrag\sandvika\511\45\5114596\4 resultatdokumenter\41 rapporter\fagrapporter\endelige rapporter sendtlyse 20140218 endret minstevannføring\høgamork_kraftverk_samfunnsmessige vikrninger_20140218.docx

2013-11-07 | Side 2 av 26

04 20140218 Fagrapport samfunn elrii eaamo olkle

Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.

Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i

større utstrekning enn formålet tilsier.

Norconsult AS | Pb. 626, NO-1303 Sandvika | Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 3 av 26

Innhold

1 Innledning 8

1.1 Bakgrunn for prosjektet 8

1.2 Innhold og avgrensning 8

2 Metode og datagrunnlag 10

2.1 Metodikk 10

2.1.1 Verdiskaping 10

2.2 Datainnsamling 10

3 Utbyggingsplanene 11

3.1 Kraftverket 11

3.2 Arealbeslag 12

3.3 Nettilknytning 13

3.4 Hydrologi og kjøring av kraftverket 13

3.4.1 Overflatehydrologi 13

3.4.2 Vannføring ved utløpet av Madlandsvatn 13

3.4.3 Vannføring ved innløpet i Oltedalsvatn 13

3.4.4 Vannstand i Madlandsvatnet 14

3.5 Alternativ med stasjon i fjell 17

3.6 Tidligere vurdert minstevannføringsslipp 18

4 Statusbeskrivelse 19

4.1 Stavangerregionen 19

4.2 Gjesdal kommune 19

5 Konsekvenser 21

5.1 anleggsfasen 21

5.1.1 Næringsliv og sysselsetting 21

5.1.2 Sosiale og helsemessige forhold 22

5.2 Driftsfasen 22

5.2.1 Næringsliv og sysselsetting 22

5.2.2 Befolkningsutvikling og boligbygging 22

5.2.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi 23

5.2.4 Sosiale og helsemessige forhold 24

6 Oppsummering 25

7 Referanser 26


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 4 av 26

Sammendrag

Næringsliv og sysselsetting, befolkningsutvikling og bosetning,

kommunal økonomi og tjenestetilbud, sosiale og helsemessige forhold

Statusbeskrivelse

Næringsliv og sysselsetting

Tiltakskommunen Gjesdal er en del av Stavangerregionen, som omfatter store

deler av Jæren, samt flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke.

Næringslivet er allsidig og dynamisk, og kjent for høy grad av

internasjonalisering, verdiskaping og nyskaping. Næringsstrukturen er dominert

av olje- og gassrelatert virksomhet, men industri, landbruk, finans og bygg- og

anlegg er også viktige sektorer.

Gjesdal er historisk sett en tekstilindustrikommune, men i dag har mer

tradisjonell industri, service og handel i stor grad erstattet tekstilindustrien. Flere

store næringsaktører har etablert seg i Gjesdal Næringspark, bl. a. Asko, Bama

og AS Betong. I tillegg til AS Betong finnes det et hundretalls mindre

entreprenørbedrifter innen bygg/anlegg, betong, maskin og elektro. Gjesdal er

for øvrig en av landets største kommuner innen sauehold, og 9,6 % av de

yrkesaktive er sysselsatt i jordbruket. Turisme er også en viktig næring, og

kommunen har noen av Rogalands mest besøkte turistmål i Kongeparken,

Byrkjedalstunet og Månafossen.

Befolkningsutvikling og bosetning

Stavangerregionen er Norges tredje største byregion med ca. 300.000

innbyggere. Gjesdal kommune er i sterk vekst, og har per i dag ca. 11.000

innbyggere.

Kommunal økonomi og tjenestetilbud

Gjesdal har en god og stabil økonomi, og netto driftsresultat for lå i 2011 på

3,16 %.

Konsekvenser

Anleggsfasen


Svært mange bedrifter i Stavangerregionen leverer tjenester som er relevante i

forhold til de anleggsarbeidene som skal utføres, og entreprenøren vil med høy

sannsynlighet benytte mannskap og maskiner fra regionen. Lokale


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 5 av 26

entreprenører vil først og fremst kunne stå sterkt som underleverandører innen

grunnarbeider, infrastruktur og transport.

Investeringskostnadene ved bygging av kraftverket er beregnet til 170 MNOK

ved kraftstasjon i dagen og 202 MNOK ved kraftstasjon i fjell. Når det gjelder

sysselsettingsvirkningene anslås den regionale andelen til 50 % av

investeringskostnadene, under forutsetning av at hovedentreprenøren har

tilhold i regionen. Anslaget baserer seg på erfaringstall fra tidligere, lignende

vannkraftutbygginger. Den regionale andelen tilsvarer dermed i størrelsesorden

100 MNOK for både stasjon i dagen og stasjon i fjell. Under forutsetning av at et

årsverk innen bygg- og anleggsbransjen tilsvarer ca. 1 MNOK, vil antall årsverk

være i størrelsesorden 100. Gjennom god planlegging og tilrettelegging i forkant

av utbyggingen vil den lokale andelen kunne utgjøre opp i mot 50 % av den

regionale, dvs. ca. 40 - 50 årsverk.

I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av et kraftverk også gi

konsumvirkninger, i form av kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som

matvarer, bensin og lignende. Arbeidende på anlegget som ikke er bosatt i

regionen vil benytte seg av lokale serverings- og overnattingssteder, noe som

vil ha en positiv effekt på turistnæringen i kommunene. I denne utredningen er

det ikke gjort beregninger av konsumvirkninger, men erfaringsmessig vil disse

kunne ha et betydelig omfang.

Ca.100 årsverk regionalt, hvorav ca. halvparten lokalt vurderes som betydelige

sysselsettingsvirkninger. Bygging av Høgamork kraftverk vurderes dermed å

innebære middels til store positive virkninger i anleggsfasen.

Sosiale og helsemessige forhold

Anleggsperioden vil medføre støy og i mindre omfang støvplager for enkelte

bosetninger ved Madlandsvatnet og på Haugamorka.

Det vil bli økt trafikk langs veiene til Madland og Haugamork i forbindelse

transport av utstyr og materiell til byggingen av kraftverket. Dette vil kunne virke

sjenerende på bebyggelsen langs veien, og eventuelt skape forsinkelser.

Transportene vil foregå over en periode som antas å vare ca. 2 år. Mulige

avbøtende tiltak kan være å begrense sprengningsarbeidet til bestemte og på

forhånd avtalte tidspunkter, og unngå tungtransport i rushtiden.

Risikoen for uhell som kan føre til miljø- og personskader er alltid til stede i

utbyggingsprosjekter, f. eks. i form av utslipp av oljer og drivstoff fra

anleggsmaskiner, velt og kollisjoner i forbindelse med transporter, og ulykker i

forbindelse med sprengning av tunnel m.m. Det anbefales at man utarbeider en

detaljert risiko- og sårbarhetsanalyse i miljøoppfølgingsfasen. Dette er vanlig å

gjøre i forbindelse med miljø og transportplan/beredskapsplan.

Dersom avbøtende tiltak iverksettes, vurderes de sosiale og helsemessige

konsekvensene som små til middels negative i anleggsfasen.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 6 av 26

Driftsfasen


Drift av Høgamork kraftverk vil ligge under tiltakshavers eksisterende

driftsorganisasjon, og driftssentralen ligger ved Oltedal kraftverk. Det vil være

behov for anslagsvis 1 årsverk til drift og vedlikehold. Andre

sysselsettingsvirkninger er knyttet til eventuelle nye årsverk i

kommunalsektoren, som følge av inntekter fra eiendomsskatt på kraftverket

m.m., samt ulike vare- og tjenesteleveranser i forbindelse med drift og

vedlikehold.

Konsumvirkninger er knyttet til kjøp av ulike forbruksvarer, overnatting m.m.

Kompensasjonen til berørte grunneiere vil også kunne ha en liten positiv effekt,

dersom noe av det kompenserte beløpet blir brukt til kjøp av lokale varer og

tjenester.

Bygging av Høgamork kraftverk forventes samlet sett å gi en beskjeden

aktivitetsøkning i driftsfasen, men bidrar likevel til å videreutvikle det lokale

næringslivet. Sysselsettingsvirkningene vurderes på denne bakgrunn som små

positive.

Befolkningsutvikling og bosetning

Da samlede positive virkningene av utbyggingen vurderes ikke å være av et

slikt omfang at de vil kunne ha noen innvirkning på befolkningsutvikling og

bosetning i kommunen. Grunneiere som blir berørt av tiltaket vil imidlertid få

kompensasjon gjennom avtaler, noe som vil styrke grunnlaget for denne

bosetningen. Konsekvensen vurderes som ubetydelig til liten positiv.

Kommunal økonomi og tjenestetilbud

Gjesdal kommune har innført eiendomsskatt med 0,5 promille, og kan etter

utbyggingen skrive ut mer eiendomsskatt på Høgamork kraftverk. På bakgrunn

av produksjon og reglene om laveste og høyeste markedsverdi for

vannkraftverk er det beregnet at kommunen vil få et tillegg i årlige inntekter på

ca. 437 000 NOK, uavhengig av om kraftstasjonen er i dagen eller i fjell.

På bakgrunn av estimert årlig produksjon beregnes naturressursskatten til

kommunen å utgjøre til sammen ca. 409.200 NOK.

Sosiale og helsemessige forhold

Når kraftverket er i drift vil det kun være sporadisk trafikk til og fra

kraftstasjonen, og ingen form for aktivitet som vurderes å ha virkninger av

betydning for trivsel og livskvalitet. Konsekvensene av utbyggingen vurderes

som ubetydelige i driftsfasen.

Oppsummering

I tabellen nedenfor følger en oppsummering av konsekvenser i anleggs- og

driftsfasen for samtlige temaer som er behandlet i denne rapporten.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 7 av 26

Tabell 0-1. Oppsummering av konsekvenser i anleggs- og driftsfasen

Tema Konsekvens i anleggsfasen Konsekvens i driftsfasen

Næringsliv og sysselsetting Middels/stor positiv Liten positiv

Befolkningsutvikling og

bosetning

- Ubetydelig/liten positiv

Tjenestetilbud og kommunal

økonomi

- Liten positiv

Sosiale og helsemessige

forhold

Liten/middels negativ Ubetydelig


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 8 av 26

1 Innledning

1.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

Lyse Produksjon AS planlegger å bygge Høgamork kraftverk ved å utnytte Madlandselva i Gjesdal

kommune, Rogaland fylke. Kraftverket vil få inntak ved Madlandsvatnet og vannet vil bli ført i tunnel til

kraftstasjon ved Oltedalsvatnet. En vil utnytte den eksisterende reguleringshøyden i Madlandsvatnet, og det

er planlagt innføring av en minstevannføring i Madlandselva på 330 l/s om sommeren og 240 l/s om vinteren

ut fra Madlandsvatn. I et normalår vil kraftverket produsere ca. 37,2 GWh.

1.2 INNHOLD OG AVGRENSNING

Denne rapporten har som mål å utrede de konsekvensene bygging av kraftverket kan medføre for nærings-

og samfunnsinteressene i kommunen, i samsvar med kravene i utredningsprogrammet fra NVE, datert

26.08.2013:


Dagens situasjon når det gjelder næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives kort.

Effekten av tiltaket på næringsliv og sysselsetting i området skal beskrives. Det skal gis en mest mulig

konkret angivelse av behovet for vare-/tjenesteleveranser og arbeidskraft /antall årsverk) i anleggs- og

driftsfasen.

Befolkningsutvikling og boligbygging

Dagens befolkningssituasjon skal beskrives kort.

Mulige effekter på befolkningsutvikling og boligbygging som følge av tiltaket skal vurderes.

Tjenestetilbud og kommunal økonomi

Dagens tjenestetilbud og kommuneøkonomi skal beskrives kort.

Det skal gis en kort og mest mulig konkret omtale av tiltakets konsekvenser for den kommunale økonomien.

Det skal også vurderes om tiltaket vil medføre krav til privat og kommunal tjenesteyting og eventuelt til ny

kommunal infrastruktur.

Sosiale forhold

Det skal gis en kort omtale av mulige konsekvenser for sosiale forhold


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 9 av 26

Helsemessige forhold

Støy, støvplager, trafikkmessige ulemper og mulig økt risiko for ulykker knyttet til anleggsfasen skal

vurderes. Støy fra kraftverket skal vurderes for beboere i området. Temaet må ses i sammenheng med

fagtemaene forurensning og sosiale forhold.

Mulige avbøtende tiltak i forhold til de konsekvensene som kommer fram skal vurderes, herunder eventuelle

justeringer av tiltaket.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 10 av 26

2 Metode og datagrunnlag

2.1 METODIKK

2.1.1 Verdiskaping

Utredingen baserer seg på metoden i Statens vegvesens håndbok 140, men det bemerkes at konsekvenser

i form av økt verdiskaping og sysselsetting ikke kan vurderes etter de samme kriteriene som definerte

områder eller miljøer, og man unnlater her å angi verdier og omfang. Ved vurderingen av tiltakets

konsekvenser for samfunnsinteressene benyttes imidlertid konsekvensskalaen i håndbok 140.

Konsekvensene av et tiltak vurderes i forhold til områdets forventede tilstand dersom tiltaket ikke

gjennomføres (0-alternativet). Konsekvensen angis på en nidelt skala fra meget stor negativ til meget stor

positiv konsekvens, jfr. figuren under.

Figur 2-1 Konsekvensvifta. Kilde: Statens Vegvesen, håndbok 140

2.2 DATAINNSAMLING

Data og generell informasjon er blant annet hentet fra SSB, Gjesdal kommune, og andre relevante kilder på

internett. I tillegg har en benyttet erfaringstall fra tilsvarende utbygginger i Norge.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 11 av 26

3 Utbyggingsplanene

Tiltaksområdet som vil bli påvirket, strekker seg fra Madlandsvatnet ned til Oltedalsvatnet i Gjesdal

kommune i Rogaland, ca. 40 km sørøst for Stavanger.

3.1 KRAFTVERKET

Kraftverket får inntak i Madlandsvatnet ca. 1 km sørøst for vannets utløp til Madlandselva. Inntaket

fundamenteres på fjell og bygges som dykket inntak. Fra inntaket sprenges en kort, vertikal sjakt ned til

tilløpstunnelen på ca. kote 240, og tunnel i fjell 3830 meter ned til kraftstasjonen ved Oltedalsvatnet. Det er

planlagt påhugg i fjellet like nord for inntaket. Tunnelen vil bli drevet både fra oppstrøms og nedstrøms side,

noe som gir kortere byggetid.

Figur 3-1 Inntaksområdet ved Madlandsvatnet.

De siste 85 meterne ned mot kraftstasjonen vil vannveien gå som nedgravd rørgate. Kraftstasjonen vil ligge idagen med undervann på kote 112. En kort kanal leder vannet over en betongterskel og ut i Oltedalsvatn.Stasjonen må mest sannsynlig fundamenteres på løsmasser. Aggregatet får en slukeevne på ca. 8,3 m

3/s og

den installerte effekten blir ca. 9,8 MW.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 12 av 26

Figur 3-2 Kraftstasjonsområdet ved Oltedalsvatnet.

Kraftverket vil utnytte den eksisterende reguleringshøyden i Madlandsvatnet, og det er planlagt enminstevannføring i Madlandselva på 330 l/s om sommeren og 240 l/s om vinteren ut fra Madlandsvatn.

For detaljer rundt utbyggingsplanene vises det til konsesjonssøknaden.

3.2 AREALBESLAG

Tiltaket vil medføre permanent arealbeslag i forbindelse med etablering av inntak, kraftstasjon, nye veier ogoppgradering av eksisterende veier. Det vil bli midlertidige arealbeslag i forbindelse med legging avnedgravd rør ved kraftstasjonen og riggpasser og deponiområder både ved Madladsvatnet ogOltedalsvatnet.

Permanent og midlertidig arealbeslag fremkommer i tabell Tabell 2. Arealene vises på utbyggingsplanen iFigur 3-6.

Tabell 2 Permanent og midlertidig berørt areal til inntak, kraftstasjon, nye veier, riggplasser ogmassedeponi.

Berørt areal

Oppgradering, eksisterende veier, permanent 3,0 daa

Nye veier; permanent 3,7 daa

Kraftstasjon, permanent 1 daa

Inntak, permanent 0,5 daa

Riggplass, Oltedalsvatnet, midlertidig 6 daa

Riggplass, Madlandsvatnet, midlertidig 4-5 daa

Jordforbedring/deponi, Oltedalsvatnet 15-20 daa

Jordforbedring/deponi, Madlandsvatnet 30-40 daa


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 13 av 26

3.3 NETTILKNYTNING

Det går en 15 kV linje langs sørsiden av Oltedalsvatnet like ved den planlagte kraftstasjonen. Det er planlagtå bygge en ny 22 kV ledning parallelt med denne mellom Høgamork kraftverk og Oltedal kraftverk, enstrekning på ca. 2,5 km.

3.4 HYDROLOGI OG KJØRING AV KRAFTVERKET

3.4.1 Overflatehydrologi

Det vil bli redusert vannføring i Madlandselva mellom Madlandsvatn og Oltedalsvatn som følge av enutbygging av Høgamork kraftverk. Som et avbøtende tiltak er det derfor foreslått en minstevannføringsvarende til pålagt minstevannføring for oppstrømsliggende Madland kraftverk pluss 5-persentilene forsommer og vinter for det uregulerte restfeltet. Dette gir en foreslått minstevannføring på 0,33 m

3/s i perioden

1.6 – 30.9 og 0,24 m3/s i perioden 1.10 – 31. 5 fra Madlandsvatn. I Tabell 3 er det vist dagens vannføringerog restvannføringer etter en utbygging i Madlandselva like nedstrøms dammen, samt ved utløpet iOltedalsvatn. Vannføringen i Madlandselva har imidlertid vært regulert i mange år uten minsteslipp fraMadlandsvatn, og elva er derfor i de fleste år i dag helt tørrlagt like nedstrøms Madlandsvatn i perioder rettetter at luka stenges på våren/forsommeren.

Tabell 3 Restvannføringer i Madlandselva.

Dagens (m³/s) Etter utb. (m³/s) Etter utb. (%)

Like nedstrøms Madlandsvatn 4.36 0.71 16 %

Ved innløpet i Oltedalsvatn 5.15 1.51 29 %

3.4.2 Vannføring ved utløpet av Madlandsvatn

Figur 3-3 viser kurver for vannføring før og etter en utbygging for elvestrekningen like nedstrøms dammen påMadlandsvatn. Figurene viser at vannføringen reduseres i forhold til i dag. Ved høyt tilsig og fullt magasin vildet etter utbygging i tillegg til minstevannføringen være flomoverløp over dammen i kortere perioder, særlig ifuktige år. I tørre år vil det være sporadisk flomoverløp. I periodene med lavest vannføring, som både erperioder da luka på Madlandsvatn i dag stenges (typisk begynnelsen av juni) og naturlig tørre perioder, vilvannføringen i enkelte år likevel øke noe etter utbygging sammenlignet med dagens situasjon, på grunn avforeslått minstevannføring.

Antall dager med overløp/tapping fra dammen på Madlandsvatnet før og etter en utbygging er vist i Tabell 4,hvor vi ser at total varighet av perioden med overløp etter en utbygging blir av størrelsesorden to måneder ifuktige år. Slipping av minstevannføring er holdt utenfor tallene i denne tabellen. Luka er forutsatt stengt 1.juni hvert år i beregningene, selv om dette i praksis varierer avhengig av vær- og tilsigsforhold. Merk at detfor dagens situasjon i tabellen under ikke nødvendigvis er samsvar mellom om året som helhet er tørt ogantallet dager med tørrlegging like nedstrøms dammen. Dette skyldes at lengden på perioden medtørrlegging i dagens situasjon er helt avhengig av tilsiget i dagene og ukene etter stenging av luka.

Tabell 4 Antall dager med forbislipping av vann på Madlandsvatn.

Fuktig år (1990) Midlere år (2004) Tørt år (1996)

Før utbygging 344 339 363

Etter utbygging 55 17 7

3.4.3 Vannføring ved innløpet i Oltedalsvatn

Figur 3-4 viser kurver for vannføring før og etter utbygging ved innløpet av Madlandselva i Oltedalsvatn.Restfeltet på 14,8 km² bidrar her med en uregulert vannføring på i gjennomsnitt 0,80 m³/s. Dette gjør at det


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 14 av 26

vil være en naturlig variasjon i vannføringen her også etter en utbygging, selv om vannføringen blir redusert iforhold til i dag.

3.4.4 Vannstand i Madlandsvatnet

Magasinet i Madlandsvatn blir ikke utvidet i forhold til i dag, slik at dagens HRV/ LRV på 249,6/248,0 mohbeholdes.

Fordi kapasiteten i det planlagte kraftverket blir større enn kapasiteten i dagens tappeluke, vil vannstanden iMadlandsvatn etter en utbygging bli generelt lavere enn i dag, for å utnytte magasinet somflomdempningsbuffer. Det vil derfor også bli hyppigere variasjoner i vannstanden mellom LRV og HRV.Magasinet gir en reguleringsgrad på snaut 2 %, slik at bruken av magasinet i hovedsak begrenses til åminimere flomoverløpet og gir små muligheter for å lagre vann fra flomsesong til tørre perioder. I periodermed høyt tilsig vil vannstandsforholdene bli uendret, samt når magasinet er nedtappet på vinteren/våren.

Vannstandsforholdene i Oltedalsvatnet vil ikke påvirkes nevneverdig av en utbygging, ettersom Høgamorkkraftverk i praksis vil måtte utnytte det til enhver tid tilgjengelige tilsiget. Oltedalsvatn er i dag regulert med 11m, og det vil også etter en eventuell utbygging være kjøringen i eksisterende Oltedal kraftstasjon som styrervannstanden i Oltedalsvatn.

Figur 3-3 Vannføring før og etter utbygging like nedstrøms dam Madlandsvatn. Middels år.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

jan. 04 feb. 04 mar. 04 apr. 04 mai. 04 jun. 04 jul. 04 aug. 04 sep. 04 okt. 04 nov. 04 des. 04

Van

nfø

rin

g,m

³/s

Nedstr. dam Madlandsvatn (Før) Nedstr. dam Madlandsvatn (Etter)


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 15 av 26

Figur 3-4 Vannføring før og etter utbygging ved innløpet av Madlandselva i Oltedalsvatn. Middels år.

Figur 3-5 Vannstand i Madlandsvatn før og etter utbygging. Middels år.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10


Va

nn

føri

ng,

m³/

s

Utløp i Oltedalsv. (Før) Utløp i Oltedalsv. (Etter)

247.0

247.5

248.0

248.5

249.0

249.5

250.0

250.5

251.0

251.5

252.0


Van

nst

and

,mo

h.

Madlandsvatn vannstand (Før) Madlandsvatnet vannstand (Etter)


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 16 av 26

Figur 3-6 Utbyggingsplan Høgamork kraftverk.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 17 av 26

3.5 ALTERNATIV MED STASJON I FJELL

Det er også utredet et alternativ med stasjon i fjell. Alternativet vil få inntak identisk med alternativet medstasjon i dagen, og regulering av Madlandsvatnet og slipp av minstevannføring vil også bli likt. Tilkomsten tilstasjonen vil bli via portal og adkomsttunnel plassert ca. 600 m vest for den planlagte stasjonen i dagen (seFigur 3-7). Utløpet vil bli dykket. Alternativet vil medføre 7000 – 10 000 m

3ekstra tippmasser.

Figur 3-7 Utbyggingsplan stasjon i fjell.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 18 av 26

3.6 TIDLIGERE VURDERT MINSTEVANNFØRINGSSLIPP

I meldingen og under store deler av utredningsprosessen var det lagt til grunn en foreslått

minstevannføring på 220 l/s hele året. Dette har i ettertid blitt endret til en foreslått

minstevannføring på 330 l/s om sommeren og 240 l/s om vinteren. Det kan derfor være en del

bilder og referanser i rapporten som henviser til det tidligere forslaget, men selve

konsekvensvurderingen gjelder likevel for det oppdaterte forslaget for minstevannføring.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 19 av 26

4 Statusbeskrivelse

4.1 STAVANGERREGIONEN

Stavangerregionen er Norges tredje største byregion og består av 13 kommuner. Regionen omfatter store

deler av Jæren, samt flere av øykommunene og fjordkommunene i Ryfylke, og har til sammen ca. 300 000

innbyggere. Stavanger er regionens økonomiske og kulturelle sentrum.

Næringslivet er allsidig og dynamisk, og kjent for høy grad av internasjonalisering, verdiskaping og

nyskaping. Under hele 2000-tallet har Stavangerregionen blitt utpekt som den regionen i Norge med mest

vellykket næringsliv. Det viser undersøkelsen ”Nærings-NM” som hvert år utføres av Telemarksforskning på

vegne av NHO (1).

Næringsstrukturen er dominert av olje- og gassrelatert virksomhet, men regionen har også kompetanse på

mange andre områder: Industriarbeidsplassene øker stadig, og i dag er Stavangerregionen en av de største

industriregionene i landet. Den er også landets viktigste produsent av kjøtt- og melkeprodukter og

grønnsaker, og finansnæringen, med Skagenfondene, Sandnes Sparebank og SR-Bank-gruppen i spissen,

har vokst seg stor (1).

Det er i utgangspunktet bygg- og anleggsnæringen som vil være aktuell som leverandør ved en eventuell

utbygging av kraftverket, i tillegg til servicenæringen. Det er mange store bedrifter i bygg- og

anleggsvirksomhet, og de største av dem er hovedsakelig lokalisert i Stavanger og Sandnes.

4.2 GJESDAL KOMMUNE

Gjesdal kommune ligger i overgangen mellom Jæren og Dalane, ca. 30 km sørøst for Stavanger og ca. 15

km øst for Sandnes. Administrasjonssenteret er på Ålgård, som er det største tettstedet i Gjesdal, hvor ca.

75 % av innbyggerne bor. Andre større tettsteder i kommunen er Oltedal, Gilja og Dirdal. Per 1.1.2012 er det

10783 innbyggere i Gjesdal (2). Kommunen er i sterk vekst og har en ung befolkning (2).

Tekstilindustrien har historisk sett vært den dominerende. Utbedring av veien fra Sandnes til Ålgård,

sammen med vannkraftkilder og tilgangen på ull, la i 1870 et viktig grunnlag for ull- og tekstilindustrien på

Ålgård; en industri som fikk en rask vekst. Noe av det samme skjedde i Oltedal, da Oltedal og Oltesvik

kraftverk ble satt i drift i 1909 og 1935. I dag har mer tradisjonell industri, service og handel i stor grad

erstattet tekstilindustrien (3).

En stor del av kommunens innbyggere pendler ut av kommunen, og man har derfor de siste årene satset

betydelig på å tilrettelegge næringsarealer for etablering av nye virksomheter (3). Området Gjesdal

Næringspark består av 290 dekar med næringsarealer, fordelt på områdene Skurve, Oltedal og Gilja. Flere

store næringsaktører har etablert seg her, bl. a. Asko, Bama og AS Betong. I tillegg til AS Betong finnes det

et hundretalls mindre entreprenørbedrifter innen bygg/anlegg, betong, maskin og elektro.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 20 av 26

Gjesdal er for øvrig en av landets største kommuner innen sauehold, og 9,6 % av de yrkesaktive er

sysselsatt i jordbruket. Turisme er også en viktig næring, og kommunen har noen av Rogalands mest

besøkte turistmål i Kongeparken, Byrkjedalstunet og Månafossen (3).

Det har generelt vært en nedgang i arbeidsledigheten, noe som også gjelder Gjesdal. I juni 2012 var det

registrert 100 ledige, noe som tilsvarer 1,6 % av arbeidsstyrken. Dette er en reduksjon på ca. 20 % i forhold

til samme periode året før (4).

Kommunens har et tilfredsstillende tjenestetilbud til innbyggerne, og en stabil og god økonomi. Man har den

siste perioden hatt en økning i skatteinntekter som følge av befolkningsveksten. Den store endringen i

kriteriene i inntektssystemet, samt innlemmingen av barnehagesektoren i rammetilskuddet, har også gitt

Gjesdal en betydelig økning i samlede frie inntekter. Driftsresultatet for 2011 var på 3,16 % (5).


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 21 av 26

5 Konsekvenser

5.1 ANLEGGSFASEN

5.1.1 Næringsliv og sysselsetting

De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til sysselsettingseffekten i anleggsfasen,

som vil vare i ca. 2 år. Man regner med at oppstart for utbygging vil være tidligst 2016. Anleggsarbeider som

planlegges utført er etablering av kraftstasjon i dagen eller i fjell, nytt inntak i Madlandsvatnet, sprengning av

sjakt og tilløpstunnel; bygging av atkomstvei/anleggsvei; uttak og deponering av masser; samt opprydding

og arrondering. Svært mange bedrifter i Stavangerregionen leverer tjenester som er relevante i forhold til de

anleggsarbeidene som skal utføres, og entreprenøren vil med høy sannsynlighet benytte mannskap og

maskiner fra regionen. Tekniske leveranser til kraftstasjonen (turbin, transformator, koblingsanlegg m.m.) vil

være både norske og utenlandske.

Lokale entreprenører vil kunne stå sterkt som underleverandører innen grunnarbeider, infrastruktur og

transport. Det vil også være muligheter for leveranser av varer og tjenester som betong, pukk og grus,

elektroinstallasjon osv. Tiltakshaver ønsker å bruke lokal arbeidskraft i størst mulig grad, og vil forsøke å

legge til rette for dette.

Investeringskostnadene ved bygging av kraftverket er beregnet til 195 MNOK ved kraftstasjon i dagen, og

202 MNOK ved kraftstasjon i fjell. I investeringskostnadene inngår kostnader i forbindelse med finansiering,

planlegging/administrasjon og kostnader knyttet til selve anleggsarbeidet.

Når det gjelder sysselsettingsvirkningene anslås den regionale andelen til 50 % av investeringskostnadene,

under forutsetning av at hovedentreprenøren har tilhold i regionen. Anslaget baserer seg på erfaringstall fra

tidligere, lignende vannkraftutbygginger. Den regionale andelen tilsvarer dermed 98 MNOK ved kraftstasjon i

dagen, og 101 MNOK ved kraftstasjon i fjell. Under forutsetning av at et årsverk innen bygg- og

anleggsbransjen tilsvarer ca. 1 MNOK, vil antall årsverk være i størrelsesorden 85 – 100, avhengig av valgt

løsning for kraftstasjon. Gjennom god planlegging og tilrettelegging i forkant av utbyggingen vil den lokale

andelen kunne utgjøre opp i mot 50 % av den regionale, dvs. ca. 40 - 50 årsverk.

I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av et kraftverk gi økonomiske ringvirkninger, kalt

konsumvirkninger. Konsumvirkninger oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn

til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedarbeid og lignende. Sysselsatte

som ikke er bosatt i regionen vil benytte seg av lokale serverings- og overnattingssteder, noe som vil ha en

positiv effekt på turistnæringen i Gjesdal. I denne utredningen er det ikke gjort beregninger av

konsumvirkninger, men erfaringsmessig vil disse kunne ha et betydelig omfang.

85 -100 årsverk regionalt, hvorav ca. halvparten lokalt vurderes som betydelige sysselsettingsvirkninger.

Bygging av Høgamork kraftverk vurderes dermed å innebære middels til store positive virkninger i

anleggsfasen.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 22 av 26

5.1.2 Sosiale og helsemessige forhold

Anleggsperioden vil medføre støy og i mindre omfang støvplager for enkelte bosetninger ved

Madlandsvatnet og på Haugamorka. Kilder til støy vil blant annet være sprengning av fjell, graving, dumping

av masser og støy fra tungtransport.

Det vil bli økt trafikk langs veiene til Madland og Haugamork i forbindelse transport av utstyr og materiell til

byggingen av kraftverket. Dette vil kunne virke sjenerende på bebyggelsen langs veien, og eventuelt skape

forsinkelser. Transportene vil foregå over en periode som antas å vare ca. 2 år. Det bør nevnes at

aktiviteten i anleggsområdet også vil kunne virke visuelt forstyrrende, og det vises for øvrig til rapportene for

temaene landskap og friluftsliv.

Mulige avbøtende tiltak kan være å begrense sprengningsarbeidet til bestemte og på forhånd avtalte

tidspunkter, og unngå tungtransport i rushtiden.

Risikoen for uhell som kan føre til miljø- og personskader er alltid til stede i utbyggingsprosjekter, f. eks. i

form av utslipp av oljer og drivstoff fra anleggsmaskiner, velt og kollisjoner i forbindelse med transporter, og

ulykker i forbindelse med sprengning av tunnel m.m. Det anbefales at man utarbeider en detaljert risiko- og

sårbarhetsanalyse i miljøoppfølgingsfasen. Dette er vanlig å gjøre i forbindelse med miljø og

transportplan/beredskapsplan.

Dersom avbøtende tiltak iverksettes, vurderes de sosiale og helsemessige konsekvensene som små til

middels negative i anleggsfasen.

5.2 DRIFTSFASEN

5.2.1 Næringsliv og sysselsetting

Drift av Høgamork kraftverk vil ligge under tiltakshavers eksisterende driftsorganisasjon, og driftssentralen

ligger ved Oltedal kraftverk. Det vil være behov for anslagsvis 1 årsverk til drift og vedlikehold.

Andre sysselsettingsvirkninger er knyttet til eventuelle nye årsverk i kommunalsektoren, som følge av økt

eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter (jfr. kapittelet under), samt ulike vare- og

tjenesteleveranser i forbindelse med drift og vedlikehold, f. eks. renhold og catering. Konsumvirkninger er

knyttet til kjøp av ulike forbruksvarer, overnatting m.m. Kompensasjonen til grunneierne som eier grunnen

ved deponi, veien til kraftstasjonen og tunnelpåhuggene ved Madlandsvatn og Oltedalsvatn vil også kunne

ha en liten positiv effekt, dersom noe av det kompenserte beløpet blir brukt til kjøp av lokale varer og

tjenester.

Bygging av Høgamork kraftverk forventes samlet sett å gi en beskjeden aktivitetsøkning i driftsfasen, men

bidrar likevel til å videreutvikle det lokale næringslivet. Sysselsettingsvirkningene vurderes på denne

bakgrunn som små positive.

5.2.2 Befolkningsutvikling og boligbygging

Da antall nye arbeidsplasser i driftsfasen er begrenset, forventes det ikke at kraftverket vil ha noen

innvirkning på befolkningsutvikling og boligbygging i kommunen. Lyse Produksjon eier alle fallrettigheter og

rettighetene til å etablere kraftstasjon ved Oltedalsvatn, men vil forsøke å inngå minnelige avtaler om

eventuelle rettigheter som ikke allerede eies av Lyse Produksjon. Økonomisk kompensasjon gjennom

avtaler kan dermed styrke grunnlaget for bosetning blant grunneiere. Konsekvensen vurderes som

ubetydelig til liten positiv.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 23 av 26

5.2.3 Tjenestetilbud og kommunal økonomi

Virkninger av eiendomsskatt

Gjesdal kommune har innført eiendomsskatt med 0,5 promille, og kan skrive ut eiendomsskatt på det enkelte

kraftverk på tilsvarende måte som for næringseiendom. Eiendomsskatten innebærer som regel netto

inntekter, da reduksjoner i fylkesmannens overføringer av skjønnsmidler kun praktiseres dersom inntektene

fra eiendomsskatt er særlig store (jfr inntektssystemet).

Skattegrunnlaget for vannkraftverk er markedsverdien på kraftverket, fastsatt etter bestemte regler.

Eiendomsskatten vil avhenge av markedsprisen på kraft, fordi markedsverdien blant annet er basert på et

rullerende gjennomsnitt av de siste fem års spotmarkedspris.

Kraftverkets skattemessige verdi kan imidlertid ikke settes lavere enn 0,95 kr/kWh eller høyere enn 2,35

kr/kWh. Disse satsene er fastsatt ved lov, og endres derfor ikke løpende. Med dagens kraftpriser på +/- 40

øre/kWh vil verdien på kraftverket være høyere enn 2,35 kr/kWh. Denne prisen legges derfor til grunn i

beregningene, og multipliseres med estimert årlig produksjon, som er ca. 40 GWh (uavhengig av om

kraftstasjonen er i dagen eller i fjell). Eiendomsskatten vil utgjøre 0,5 % av dette beløpet, som er 437 000

NOK.

Virkninger av naturressursskatt

Naturressursskatten beregnes med 1,1 øre/kWh til kommunen og 0,2 øre/kWh til fylkeskommunen av

gjennomsnittlig produksjon av kraftverket de siste 7 årene. Naturressursskatten er uavhengig av

selskapenes lønnsomhet, og gir et stabilt skatteproveny til kommuner og fylkeskommuner.

Naturressursskatten vil imidlertid heller ikke tilføre netto inntekter, da disse blir ført til fradrag i de statlige

overføringene til kommunen. Det må også påpekes at naturressursskatten skal innfases over syv år, og full

betaling av naturressursskatt vil dermed først skje i det syvende året etter utbyggingen.

På bakgrunn av estimert årlig produksjon er det beregnet at av kommunen vil få 409.200 NOK, og

fylkeskommunen 74.400 NOK i inntekter fra naturressursskatt.

Konsesjonsavgifter

Kraftverket utløser ikke krav om konsesjonsavgifter.

Konsesjonskraft

En kraftverkseier er i henhold til gitte konsesjoner pålagt å avstå inntil 10 % av kraftgrunnlaget som

konsesjonskraft til kommuner som er berørt av kraftbyggingen, eventuelt også til fylkeskommunen og staten.

Hensikten med konsesjonskraft var opprinnelig å sikre kommunen tilstrekkelig elektrisitet til en rimelig pris.

Kommunens uttak av konsesjonskraft er begrenset til behovet for alminnelig elforsyning. Overstiger

konsesjonskraftmengden kommunens behov blir resten midlertidig fordelt til fylket hvor kraftanlegget ligger.

Kommunen står fritt til å velge om den vil ta ut all konsesjonskraften til alminnelig forsyning eller å selge den

videre, og dermed sitte igjen med fortjenesten. De fleste kommuner praktiserer antakelig en ordning der

konsesjonskraften selges tilbake til produsenten til en markedspris. Den økonomiske gevinsten av

konsesjonskraft tilsvarer differansen mellom prisen på elektrisitet i markedet og prisen på konsesjonskraft.

Konsesjonskraft hjemlet i vassdragsreguleringsloven utskrives på bakgrunn av økningen i antall

naturhestekrefter som skyldes reguleringen. For Høgamork kraftverk forutsettes imidlertid at


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 24 av 26

reguleringskonsesjon ikke kreves, og derfor vil det heller ikke kunne stilles krav til konsesjonskraftuttak.

Dersom dette likevel skulle bli aktuelt, beregnes nettoverdien for kommunen på følgende måte: 10 % av 0,6

kW/nat.hk x 1500 nat.hk x 8 760 x (≈ 30 øre/kWh -11). Konsesjonskraften vil dermed tilsvare 150 000 NOK i

året.

Konklusjon

En oversikt over beregnede inntekter som tilfaller Gjesdal kommune som følge av utbyggingen er gitt i

tabellen under. Inntektene er oppgitt per kilde og totalt.

Figur 5-1 Anslag over kommunale inntekter som følge av utbyggingen

Type inntekt Anslag

Eiendomsskatt 437 000

Naturressursskatt 409 200

Totalt 846 200

Samlet sett vil disse inntektene være av en viss betydning, da de bidrar til en forbedring av det sentrale

tjenestetilbudet, og eventuelt kan skape nye arbeidsplasser i kommunen. Det bør også nevnes at et kraftverk

med en årlig produksjon på 37,2 GWh vil bidra med strøm tilsvarende forbruket til ca. 1860 husstander. De

kommunaløkonomiske virkningene vurderes som små positive.

Bygging av kraftverket vil ikke medføre krav til privat og kommunal tjenesteyting, eller til ny kommunal

infrastruktur.

5.2.4 Sosiale og helsemessige forhold

Når kraftverket er i drift vil det kun være sporadisk trafikk til og fra kraftstasjonen, og ingen form for aktivitet

som vurderes å ha virkninger av betydning for trivsel og livskvalitet. For de visuelle virkningene vises det til

landskapsrapporten. De sosiale og helsemessige konsekvensene av utbyggingen vurderes som

ubetydelige.


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 25 av 26

6 Oppsummering

I tabellen nedenfor følger en oppsummering av konsekvenser i anleggs- og driftsfasen for samtlige

temaer som er behandlet i denne rapporten.

Tabell 5. Oppsummering av konsekvenser i anleggs- og driftsfasen

Tema Konsekvens i anleggsfasen Konsekvens i driftsfasen

Næringsliv og sysselsetting Middels/stor positiv Liten positiv

Befolkningsutvikling og

bosetning

- Ubetydelig/liten positiv

Tjenestetilbud og kommunal

økonomi

- Liten positiv

Sosiale og helsemessige

forhold

Liten/middels negativ Ubetydelig


Dokument nr.:



2013-11-07 | Side 26 av 26

7 Referanser

1. www.nho.no

2. www.ssb.no

3. www.gjesdal.kommune.no

4. www.nav.no

5. Budsjett og økonomiplan for Gjesdal kommune, 2012

http://www.nho.no/

http://www.ssb.no/

http://www.gjesdal.kommune.no/

http://www.nav.no/

Høgamork kraftverk samfunnsmessige vikrninger 20140218 · 2014-03-23 · entreprenørbedrifter...

Documents

Transcript of Høgamork kraftverk samfunnsmessige vikrninger 20140218 · 2014-03-23 · entreprenørbedrifter...