Grunnleggende språklige ferdigheter - på tvers av fagKjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslok.l.berge@iln.uio.no

2 >

Disposisjon• Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter

fra”?• Hva er den faglige referanserammen for

”grunnleggende ferdigheter”?• Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for

læring og undervisning?• Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler• Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler• Skriftkyndighetsprøving og –læring: noen internasjonale

erfaringer og nasjonale utfordringer

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 >

3

Grunnleggende ferdigheter: begreper under forhandling• Begreper under forhandling blant ulike aktører:

politikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre, pressen• Kompetanse – Competence• Ferdigheter – Skills• Dannelse - Habitus,Literate• Skriftkyndighet - Literacy

4 >

Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter” fra?• St.meld. 30 (2003-2004) Kultur for læring• Kompetanse knyttes til kompetansemål og generell læreplan• Grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlig, digitale

ferdigheter• Dannelsesbegrepet gir mening til ferdighetsbegrepet• Ferdighetsforståelsen knyttes til fagenes ”literacy”• Grunnleggende ferdigheter knyttes til kompetansemål i fagene + egenverdi i

og utenfor fagene• Nasjonale prøver i tre av ferdighetene: skriving, lesing og regning + engelsk

på 4., 7. 10. og 11. trinn

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 >

5

Grunnleggende ferdigheter: framtredende meningsytrereStatsekretær Helge Ole Bergesen (H)

Vi (…) la (…) hovedvekten på grunnleggende ferdigheter som utgjør de sentrale redskapene for læring og dannelse i og utenfor skolen. Det omfatter å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese, kunne regne og kunne bruke digitale verktøy. Skolens sentrale læringsoppdrag er å gi alle elevene tilfredsstillende ferdigheter på disse områdene. Begrunnelsen er enkel: Dette er forutsetningen for all annen læring” (Bergesen 2006: 69).

6 >

Hvor kommer begrepet ”grunnleggende ferdigheter” fra?• OECDs DeSeCo-begrep: de tre nøkkelkompetansene

(”key competencies”)• Interacting in socially heterogeneous groups• Acting autonomously• Using tools interactively, literacy: tre underkategorier

• Evnen til å bruke språk, symboler og tekst i samhandling• Evnen til å kunne bruke språk og informasjon i samhandling• Evnen til å kunne bruke teknologi i samhandling

• OECDs DeSeCo-dokument understreker ”literacy” som kjernen i kompetansene, såkalte ”critical competencies”

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 >

Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 1?• Literacy: studiet av skriftkultur og skriftkyndighet

• Kognitivistisk orientert literacyforskning• Sosio-kulturelt orientert literacyforskning• Praktisk-pedagogisk orientert literacyforskning

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 >

Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 2?• Hva er literacy? Potensialet for fag- og begrepsforvirring– Skrive-/skriftteknologier–Ulike former for skrift: alfabetisk skrift, piktografisk skrift osv.– Skriftteknologier som forholder seg til talespråk vs. andre

skriftsystemer:– “Numeracy”– “Multimodality” (“sammensatte tekster”)– “Kontinuerlige” vs. “ikke-kontinuerlige” tekster

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 >

Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 3?•Viser forskningen at bruken av skrift og skriftkyndighet en forskjell?

Svar: jaSkriften er en semiotisk ressurs som muliggjør, legger til

rette for eller etablerer vilkårene for visse sosiale institusjoner, kulturelle samhandlingsmønstre og -prosesser og individuelle og kulturelle tenkemåter

Jack Goody 1986. ”The Logic of writing and the organization of society”

1987. ”The Interface between the written and the oral”

•Betydningen av en utviklet skriftkyndighetstenkning som grunnlag for utdanningsreformer

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 >

Hvorfor er skriftkyndighet/literacy grunnleggende for læring og undervisning 4?•Hvordan gir det mening å si at skriving er en grunnleggende ferdighet?

•Skriving (er en kompleks ferdighet som) gir:•Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene•Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse•Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet•Redskap for egenutvikling

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 >

Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksempler• Et eksempel: studien ”En arbetsdag i skriftsamhället”

av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 >

Skriftkulturelle praksiser i arbeidsliv: noen eksemplerUndersköterskan

Snickaren Betongarbetaren

Lastbilsjåfören

”Lilla röda boken”JournalenSvarta bokenTexter på expeditionsdörrenEgna anteckningarAvdelningens dagbokAvdelningens samlingspärmAlmanackaKrönikebok osv…

RitningBygghandlingMärkningar på tejpSkyltarFöljesedelUtsättningarLista vid porttelefonTidrapport

Ritning(ar)Etiketter runt järnMarkeringar på väggMärkningar på sakerArmerings-spesifikationHandskriven lista

LassinformationFakturorFraktsedlarEtiketterFärdskrivarkortTankjournalTexter på bilenText på tankautomatenUtlastningschemat

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 >

Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A.K.Øgreids studier

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

• Lengre, sammenhengende presentasjonstekster innenfor naturfag, samfunnsfag og RLE • Labrapporten • Leserinnlegg• Rapport• Intervju• Empatitekster (brev, dagbok)• Fagartikkelen med sskrivehandlinger: beskrive, greie ut,

forklare, drøfte, diskutere, argumentere)

14 >

Skriftkulturelle praksiser i fagene: noen eksempler hentet fra A.K.Øgreids studier• Eksplorerende tekster (tenkeskriving)• Logg• Refleksjonsnotat

• Notater fra undervisningen

• Korte, oppstykkede tekster: spørsmål-svar, fyll-ut-oppgaver

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 >

Skriftkyndighetsprøving og –læring: Internasjonale erfaringer•Literacy-didaktikk som grunnlag for utdanningssystemet i New Zealand– literacy i voksenopplæringen

http://www.nzliteracyportal.org.nz/–literacy for folk med engelsk som førstespråk

http://englishonline.tki.org.nz/–literacy for folk med andre språk enn engelsk som førstespråk

http://www.literacy.org.nz/

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Skriftkyndighetsprøving og -læring: nasjonale utfordringer 1•Hva slags skriftkyndighet finnes i skolen i dag, i fagene og på tvers av fagene?•Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges på ulike trinn?•Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges i fagene?•Hva slags skriftkyndighet vil vi skal vektlegges på tvers av fagene?•Hvordan til rette for en læring av relevant skriftkyndighet i fagene og på tvers av fagene?

17 >

Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 2• Samordning med kompetansemål i læreplanen (arbeid

pågår nå)• Samordning mellom ulike typer grunnleggende

ferdigheter: skriving, muntlighet, digitale ferdigheter (skapende ferdigheter) – og lesing (tolkningsferdigheter)

• Samordning mellom formative og summative prøver i lesing og skriving med eksamensprøver i fag: hva er forholdet mellom avgangsprøva i norsk og de nasjonale lese- og skriveprøvene?

• Forholdet mellom populasjonsprøver (regning, lesing) og utvalgsprøver (skriving)

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 >

Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 3• Hva skjer med de grunnleggende ferdighetene det ikke

er nasjonale prøver i? Problemet muntlighet…• Hvordan omsette innsikter om resultater på nasjonale

prøver til læring?• Hvordan møte utfordringen fra samfunnets interesse for

læringsresultater på skolene? jf. nettstedet Skoleporten

http://skoleporten.bengler.no/ og Magnus Marsdals pamflett Kunnskapsbløffen (2011)

http://www.manifest.no/boeker/kunnskapsbloeffen

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 >

Skriftkyndighetsprøving og –læring: nasjonale utfordringer 4• Hvordan samordne et nasjonalt vurderingssystem for de

grunnleggende ferdighetene med klasseromsforankret tilpasset opplæring?

• Ja, hvordan i det hele tatt få lærere til å skjønne hva grunnleggende ferdigheter egentlig er og er ment å være…?jf. erfaringene dokumentert i NIFU STEP-rapporten Kunnskapsløftet – tung bør å bære? (42/2009) og rapporten fra Normprosjektets førprosjekt Developing National Standards for the Teaching and Assessment of Writing

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)