FOLKEHELSE- OVERSIKT...være over 80 år, dette utgjør totalt 278 personer samtidig blir flere...

2019

FOLKEHELSE- OVERSIKT FOR SMØLA

WWW.SMOLA.KOMMUNE.NO

3

FORORD

HELSEFREMMENDE SMØLASAMFUNN—Smøla skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende kommune. Innbyggere skal oppleve mestring og ha aktive og meningsfulle dager. For å nå målet om bedre folkehelse må vi alle bidra; den enkelte, frivillige, organisasjoner, næringslivet og kommunale virksomheter. Vi har alle et ansvar om å utvikle et samfunn som fremmer god fysisk og psykisk helse. God folkehelse skapes gjennom god samfunnsutvikling.

Med begrepet folkehelse mener vi befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer befolkningens trivsel og helse, som forebygger sykdom og som beskytter mot helsetrusler. Oppdatert og god kunnskap er essensielt for å kunne utvikle tiltak som har positiv effekt på folkehelsen. Nyttig forskning, erfaringer fra fagpersoner og ikke minst innspill fra Smølas innbyggere gjør at vi kan utvikle gode folkehelsetiltak.

Et godt sted å bo begynner med en god oppvekst. I barnehagene skal barna føle tilhørighet og mestring. Barn skal ikke oppleve mobbing. Dette gjelder også ungdom, voksne og eldre. Det er viktig med lett tilgjengelige møteplasser og gode kulturtilbud for alle. God helse er avgjørende for den enkeltes livskvalitet, men sikrer også en produktiv befolkning. En rekke forhold på Smøla påvirker folkehelsa vår, som bolig, utdanning, arbeid, fysiske og sosiale miljøer.

Denne rapporten beskrive helsetilstanden på Smøla, påvirknings- faktorene, folkehelseutfordringene og ressursene, slik at det kan planlegges og iverksettes gode tiltak. En grundig oversikt bidrar til et mer treffsikkert folkehelsearbeid.

Takk til alle enheter, faggrupper, frivillige, næringsliv, organisasjoner og kollegaer for all informasjon, statistikk og bidrag til folkehelserapporten. God fornøyelse og god lesing!

Vennlig hilsen ,

Lillian LangsetLillian Langset Folkehelsekoordinator og fysioterapeut i Smøla kommune

4

INN

HO

LDFORORD 3DE VIKTIGSTE FOLKEHELSEUTFORDRINGENE 6

1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING 9

Folketallsutvikling 9 Folketall etter aldersgruppe 10 Bolig 11 Husholdninger 11 Omsorgsboliger 12 Etnisitet 13

2 OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD 15 Arbeidsledighet 15 Inntekt 16 Uføretrygd 16 Sykefravær 17 Lovbrudd 17 Barnehage 19 Smøla barne- og ungdomsskole 20 Trivsel på barneskole 22 Opplevelse av mobbing på barneskole 22 Trivsel på ungdomsskole 22 Opplevelse av mobbing på ungdomsskole 23 Nasjonale målinger 24 MOT 24 Årets ungdomskommune 24 Ung-data 25 Helsestasjon og skolehelsetjenesten 26 Barnevern 27 Hopen bofellesskap 28

3 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK & SOSIALT MILJØ 29

Drikkevannskvalitet 30 Oversikt over tilsynspliktige organisasjoner 30 Radon 30 Støy 30 Luftkvalitet 31 Gang- og sykkelveier 31 Trygg tilgang til rekreasjonsarealer og nærturterreng 32 Kulturindeksen 33 Stikk ut! 34 Stormen ungdomsklubb 34

4

5

4 SKADER OG ULYKKER 35

Personskaderetterveitrafikkulykker 35 Spesialhelsetjenesten 35 Personskader 35

5 HELSEADFERD 37

Røyking og snusing 37 Bruk av rusmidler 37 Kosthold 39 Fysisk aktivitet 40

6 HELSETILSTAND 41

Forventet levealder 42 Overvekt 42 Tannhelse 43 Smittsomme sykdommer 43 Psykiske lidelser 44 Ungdata 44 Hjerte- og karsykdommer 45 Diabetes 46 KOLS og astma 47 Muskel- og skjelettlidelser 47 Kreft 48 Nevrologiske sykdommer 48 Geriatri og demens 49 Innsatsområder for helse- og omsorgstjenestene 50 Pasient- og brukersikkerhet 50 Hverdagsrehabilitering 51

5

DE VIKTIGSTE FOLKEHELSEUTFORDRINGENE I SMØLA KOMMUNE

1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING

Smøla kommune vil de neste 20 årene øke i antall eldre over 65 år. I 2040 vil 12,5 % av Smølas befolkning være over 80 år, dette utgjør totalt 278 personer samtidig blir flere rammet av demens. Omsorgs- og eldre boliger er prioritert i kommunen. Eldre trenger tilrettelagte boliger for å kunne bo lengst mulig hjemme og være selvstendige i eget liv. Her blir vi nødt til å benytte oss mer av velferdsteknologi (som bidrar til økt mestring og større frihet for den som har et hjelpebehov).

De siste 4 årene har Smøla kommune tatt imot 50 flyktninger og i løpet av 2019 10 til. 12,2 % av befolkningen på Smøla er innvandrere. Innvandrere har større økonomiske problemer og dårligere boforhold sammenliknet med resten av befolkningen. God integrering hvor samfunnet tilrettelegger for inkludering, opplæring og arbeidsmuligheter blir viktig.

2 OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD

Ungdommen på Smøla bruker mye tid foran dataskjerm, nettbrett og mobil. Over 88 % av de unge bruker mer enn to timer foran skjerm i løpet av en dag. Og opptil 45 % av ungdommen deltar ikke i organisert idrett, lag eller organisasjoner. I følge Ung-data sliter flere ungdommer med fysiske plager daglig. Det er behov for å redusere inaktivitet og stillesitting blant ungdom.

På landsbasis er totalt 9,8 % av befolkningen uføretrygdet. Det er store forskjeller fra kommune til kommune. Alderssammensetningen, utdannelse og sykdom er noen av årsakene til andel uføre i en kommune. Arbeid gir tilgang til sosiale relasjoner, personlig vekst, økonomisk trygghet og har mange helsefremmende ressurser. Andelen uføretrygdete på Smøla er 14,8 %. Sammenlignet med omkringliggende kommuner i Møre og Romsdal ligger Smøla høyt. Kunnskap om sammenhengen mellom helse- vansker og arbeidsdeltakelse blir viktig for å fremme bedre arbeidshelse på Smøla.

Over tid har stadig flere barn og unge fått hjelp fra barnevernet. Andelen barn med barnevernstiltak i Smøla er 9,4 %. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 5 %. Smøla har nesten 1 % økning i andel tiltak fra 2016 til 2017. Smøla hadde i 2016 54,2 tiltak per 1000 barn, dette er flest i Møre og Romsdal. For flertallet som kommer i kontakt med barnevernet, er det tilstrekkelig med hjelpetiltak i hjemmet. Tjenesten har en intensjon om å bistå med tiltak når foreldre/andre signaliserer hjelpebehov for barn/unge.

6

3 FYSISK, KJEMISK, BIOLOGISK OG SOSIALT MILJØ

Kulturlivet på Smøla er mangfoldig og flott med mange arrangement både for store og små. Smølaværingene er gode publikummere og kulturlivet skaper mye aktivitet. Sammen med Smøla I.L har kulturenheten i kommunen drevet et omfattende arbeid med tilrettelegging av turer og uorganisert aktivitet. Tellinger viser at dette har gitt formidabel vekst i turaktiviteten. Frivilligheten i alt kulturarbeid er stort, men det er nødvendig med ressurser for å planlegge og koordinere innsatsen.

7

8

6 HELSETILSTAND

En høy andel voksne på Smøla blir behandlet for type 2 diabetes, flere menn enn kvinner. Det er også en økende andel med muskel- og skjelettlidelser og diagnoser. Overvekt, tannhelse og psykiske helse blant barn og unge ses også på som en utfordring. Det er anbefalt tidlig innsats for å fremme god helsetilstand for barn, unge og voksne på Smøla.

Det er utfordringer knyttet til psykisk helse. Særlig aldersgruppen 15-29 år og unge voksne. Det er høy forekomst av angst og depresjoner blant unge voksne, men også Ung-data undersøkelsen understøtter denne utfordringen, hvor ungdommen uttrykker at de opplever en del depressive symptomer.

5 HELSEATFERD

Levevanene våre gjenspeiler en viktig rolle for en del dødsårsaker og sykdommer, som for eksempel lungekreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Smøla har flere utfordringer relatert til helseatferd. Et mål om å redusere sosiale ulikheter, fremme fysisk aktivitet, redusere røyking, alkohol og andre rusmidler vil være hensiktsmessig for den enkelte, familier og lokalsamfunnet.

Frisklivssentralen et kommunalt tilbud. Befolkningens levekår, levevaner og livsstil setter rammer for folkehelsen på Smøla. Både barn, ungdom og voksne er for lite fysisk aktive enn hva som er anbefalt. Det er behov for helsefremmende tiltak rettet mot barn- og unges helseatferd på Smøla.

4 SKADER OG ULYKKER

Internasjonalt peker Norge seg ut på skadestatistikken med høye tall for hoftebrudd. Fallskader er rangert som den sjette viktigste bidragsfaktoren til helsetap i Norge. Skader og ulykker kan forebygges. Det tverrsektorielle samarbeidet kan være viktig i fortsettingen for å redusere antall personskader og veitrafikkulykker på Smøla.

VEIHOLMEN

INNVEIEN

DYRNESVÅGEN

HOPEN

HOLMEN

ROKSTAD

HALLARØY

EDØY

BREMNES

RAGNES

SKARPNES

STENSØYNES

SÆTRAN

JØENGJEL

BERG

FROSTADF

ELTET

NEDGANG –

INGEN ENDRING

VEKST +

1 BEFOLKNINGS- SAMMENSETNING

FOLKETALLSUTVIKLING I SMØLA KOMMUNEDette bildet viser folketallsutviklingen på Smøla og gir et innblikk i hvor det er størst og minst vekst. Frostafeltet, Rokstad, Bremnes, Jøen og Steinsøyneset viser størst vekst i folketallet.

Kilder: https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Statistikk-og-analyser/Kommunestatistikk 9

10

FOLKETALLET ETTER ALDERSGRUPPER2000, 2016 OG 2025

FRA 2025 VIL ALDERSGRUPPEN 69+

VÆRE STØRST

ALD

ERSG

RU

PPE

ANTALL PERSONER

100+

95-99

90-94

85-89

80-84

75-79

70-74

65-69

60-64

55-59

50-54

45-49

40-44

35-39

30-34

25-29

20-24

15-19

10-14

5-9

0-4

1

5

16

32

36

67

74

89

93

72

78

77

50

58

62

64

56

61

54

35

6

14

33

37

40

62

63

92

74

69

74

50

50

53

51

60

64

61

55

53

100 50 50 1000

Menn, 2016

Kvinner, 2016

Menn, 2000

Kvinner, 2000

Menn, 2025

Kvinner, 2025

Aldersgruppen 49-69 år er størst på Smøla. Tabellen viser at den største aldersgruppen vil være fra 69 år og oppover fra 2025.

I januar 2018 var folketallet i Smøla 2 172, en økning på 12 personer eller 0,6 prosent fra året før. Folketalls- utviklinga er resultatet av fødselsoverskuddet pluss nettoflytting.

Kilder: https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Statistikk-og-analyser/Kommunestatistikk

I 2038 VIL FOLKETALLET PÅ SMØLA VÆRE CA.

2 271Aldersgruppen 18-29 år utgjør 28,6 % av kommunestyret, dette er langt over gjennomsnittet. Det er en fin fordeling mellom menn og kvinner i kommunestyret på Smøla.

BOLIGBOLIGER ETTER TYPE

HUSHOLDNINGERHUSHOLDNINGER ETTER TYPE

Kilder: https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Statistikk-og-analyser/Kommunestatistikk

DET ER EN VEKST INNENFOR BOLIGOMRÅDET

DET ER FLERE ENEBOLIGER OG

TOMANNSBOLIGER

DET ER OGSÅ FLERE ALENEBOENDE OG

PAR UTEN HJEMME-BOENDE BARN

2006

2017

TAL

BO

LIG

ER

1200

1000

800

600

400

200

0Enebolig Tomannsbolig Rekkehus,

kjedehus og andre småhus

Boligblokk Bygning for bofellesskap

Andre bygningstyper

2005

2017

Yngste barn 18 og eldre

TAL

HU

SHO

LDN

ING

ER

450

400

350

300

250

200

150

100

50

0Aleneboende Par uten

hjemmeboende barn

Par/mor/far med barn

under 18 år

Enfamiliehus-holdninger

med voksne barn*

Flerfamilie- husholdninger

*

995

59 64 46 23 11 43 3860 0

1024

371

239217

124

384

280

192

62

29

58

GJENNOMSNITTLIG KJØPESUM PÅ SMØLA ER 1,6 MILLIONER KRONER

PR BOLIG/BOSTEDS- EIENDOM

11

12

OMSORGSBOLIGER—

Innen 2040 skjer det en fordobling av antallet eldre i gruppen 80-89 år. For å møte fremtidens utfordringer er vi nødt til å tenke annerledes i helsesektoren. Eldre trenger bedre og tilrettelagte boliger for å kunne bo lengst mulig hjemme og være selvstendige i eget liv.

Vi er også nødt til å benytte oss mer av teknologi for å avlaste helsepersonell og øke selvstendigheten til brukerne.

Smøla kommune har i dag omsorgsboliger for eldre ved Smøla pensjonærheim og Smøla alderspensjonat, omsorgsboliger for funksjonshemmede ved Hopen Bofellesskap og Hopen Utleieboliger.

I Smøla kommune er det nå vedtatt bygging av nye omsorgsboliger for funksjonshemmede i Hopen-området.

Det er vedtatt bygging av nye omsorgsboliger for eldre på Straumen, i tilknytning til eksisterende helse- og omsorgstjenester.

[Kilde: www.smola.kommune.no]

13Kilder:https://mrfylke.no/Tenesteomraade/Plan-og-analyse/Statistikk-og-analyser/Kommunestatistikk•https://www.smola.kommune.no/organisasjon/radmannen/flyktningetjenesten

Smøla har tatt imot flyktninger siden 2015, og per. 5. februar 2019 er det 50 flyktninger i

kommunen.

Det er ventet at det kommer 10

flyktninger til i 2019.

ETNISITETINNVANDRERE OG NORSKFØDTE MED INNVANDRERFORELDRE

+

TAL

HU

SHO

LDN

ING

ER

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

2010

2017

2018

17

0 0 0 0 0 0

34 3

5

7

5

0 0

4 4

7

3

6 5

3

55

3 3

34

3

62

27

28

16

72

29

27

19

Syri

a

Tysk

land

litau

en

Rom

ania

Isla

nd

Estla

nd

Thai

land Irak

Dan

mar

k

Filip

pine

ne

Fran

krik

e

Grø

nlan

d

Finl

and

Sver

ige

888

19

888

18

6

Pole

n

14

Størsteparten av innvandrere kommer fra Polen, dette vises også på veksten de siste årene. Land som Syria, Tyskland, Litauen og Romania er også godt representert.

12,2 % av Smølas befolkning er innvandrere. Størstedelen av flyktningene kommer fra Syria, deretter Irak, Kongo og Eritrea.

NIBR-rapport 2017 5 om «Folkehelse- og integreringspolitikkens bidrag til å fremme sosial deltakelse og livskvalitet» viser at tre ganger så mange innvandrere har økonomiske problemer og dårlige boforhold sammenliknet med resten av befolkningen.

Flyktningetjenesten på Smøla planlegger, organiserer og leder integrering og er ansvarlige for introduksjonsprogrammet. God integrering og god folkehelse innehar mange av de samme komponentene som kan være fellesskap, trygghet, deltakelse og livskvalitet.

[Kilde: www.smola.kommune.no og

https://www.imdi.no/contentassets/

a784026b328344cd8f0f7cbbadd6c224/

folkehelse--og-integreringspolitikkens-

bidrag-til-a-fremme-sosial-deltagelse-

og-livskvalitet.pdf]

2 OPPVEKST OG LEVEKÅRSFORHOLD

ARBEIDSLEDIGHET —

1,2 % arbeidsledighet for menn og kvinner i 2018.

Det er til sammen 1088 sysselsatte pr. januar 2019.

Sysselsettingen fordeler seg sånn: 327 i sørvisnæringer, 210 i jordbruk, skogbruk og fiske, 199 i helse- og sosialtjenester, 226 i sekundærnæringer, 67 i undervisning, 43 i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring og 16 i personlig tjenesteyting.

Over 50 % av Smølas sysselsatte jobber i tertiærnæringen, og de fleste jobber privat og offentlig foretak.

https://www.smola.kommune.no/om-smola/smola-et-overblikk/naringsstruktur-og-sysselsetting

SMØLA HAR LAV ARBEIDS-

LEDIGHET, KUN

1,2 %

SØRVISNÆRINGER

HELSE- OG SOSIALTJENESTER

JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE

UNDERVISNING

PERSONLIG TJENESTEYTING

OFFENTLIG ADMIN, FORSVAR OG SOSIALFORSIKRING

SEKUNDÆR- NÆRINGER

[Kilde: www.ssb.no/kommunefakta/smøla]

15

16

INNTEKT—

UFØRETRYGDANTALL UFØRE ETTER ALDER2016-2018 I SMØLA

Gjennomsnittlig bruttoinntekt samlet kjønn er på Smøla 411 000 kr, dette ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt menn er 502 300 kr, og bruttoinntekt for kvinner på Smøla er 316 000 kr.

Det er færre antall personer som er uføre i 2018 enn i 2017.

Det er 14,8 % uføre i kommunen. Dette er høyt. De omkringliggende kommunene Halsa, Tingvoll og Kristiansund ligger rett bak. [Kilder:nav.noogkommuneprofilen.no]

INNTEKT ETTER SKATT

Tabellen viser inntekt etter skatt for de forskjellige husholdningene:

Aleneboende 266 000 kr

Par uten barn 594 000 kr

Par med barn 825 000 kr

Enslige med barn 354 000 kr

1 000 000

750 000

500 000

250 000

0

ALDER 2016 2017 201818-29 år 6 8 10

30-39 år 10 8 5

40-49 år 25 22 27

50-59 år 49 50 49

60-61 år 26 24 22

62-64 år 46 50 42

65-67 år 34 38 43

I ALT 196 200 198

16

14

12

10

8

6

4

2

0

PROSENTANDEL UFØRE INNBYGGERE

14,8

%14

,2 %

13,1

%12

,4 %

SMØ

LA

HA

LSA

TIN

GV

OLL

KR

ISTI

AN

SUN

D

[Kilde: fylkesstatistikk 2018 og inntekt og formuestatistikk SSB]

17

SYKEFRAVÆR—

SYKEFRAVÆRET FOR PERIODEN 2015-2017 FORDELT PÅ ENHETER

Smøla er en av de kommunene i Møre og Romsdal som har redusert sykefraværet med

mer enn ti prosent de siste to årene.

Møre og Romsdal har et gjennomsnittlig sykefravær på 5,6 % og landet har et gjennomsnittlig sykefravær på 5,3 %.

Ved 3. kvartal i 2018 var sykefraværet 6 % på Smøla. Dette er også likt for de omkringliggende kommunene Aure, Halsa, Kristiansund og Tingvoll.

Samlet sykefravær for egenmeldt og legemeldt sykefravær i Smøla kommune i 2017 var 9,5 %. Fraværsprosent for kvinner var 10,4 % og for menn 6,1 %. [Kilde: nav.no]

ENHET 2017 (%) 2016 (%) 2015 (%)

10 Rådm. stab og støtte 1,8 2,4 2,0

12 Publikumssenter 0,6 0,2 0,6

21 Smøla barnehage 11,2 9,6 7,8

22 Smøla barneskole 10,9 11,4 10,3

23 Smøla ungdomsskole 2,7 5,8 9,9

30 NAV 1,1 0,0 12,1

31 Helse 6,1 5,0 5,7

32 Aktivitet og boveiledning 8,5 5,7 10,9

34 Servideavd. 12,1 8,3 9,6

35 Sykehjem/hjemmetjeneste 15,2 15,7 16,7

41 Teknisk, vakt og beredskap 4,0 1,0 3,1

42 Bygg og forvaltning 1,8 7,5 2,7

SYKEFRAVÆR TOTALT 9,5 8,5 9,8

LOVBRUDD—

Det var meldt 35 lovbrudd i 2015, mens i 2016 var det en liten økning til 43 meldte lovbrudd. I Møre og Romsdal er antall lovbrudd gått ned, men det er enkelte grupper for lovbrudd som er gått opp. Trafikkovertreding, rusmiddellovbrudd og eiendomstyveri utgjør over 50 % av alle lovbrudd.

[Kilde: Fylkesstatistikk Møre og Romsdal 2017]

Smøla er kommunen i Møre og Romsdal med høyeste overlevningsgrad

av nyetablerte foretak.

18

BARNEHAGEFORELDREUNDERSØKELSE

Alle ansatte har gjennomført førstehjelpskurs.

Alle barnehagene har bålpanner som blir flittig brukt til matlaging.

Det arrangeres aktivitetsdager for førskolegruppen.

Felles aktivitetsdag for alle barnehagebarn over 3 år.

Samling på Ragnes gamle skole arrangert av Smøla museum.

Barnehagen besøker sykehjemmet fast.

Det er faste turdager i uka for alle aldersgruppene.

Barnehagene bruker biblioteket..

SMØLA KOMMUNE (2016)Ute- og innemiljø 4,0

Relasjon mellom barn og voksen 4,7

Barnets trivsel 4,8

Informasjon 4,2

Barnets utvikling 4,7

Medvirkning 4,1

Henting og levering 4,3

Tilvenning og skolestart 4,5

Tilfredshet 4,6

AKTIVITETER I BARNEHAGEN SOM FREMMER HELSE

SVARALTERNATIVER 0-5

0 1 2 3 4 5

BARNETS UTVIKLING,

BARNETS TRIVSEL OG RELASJON

ER MEGET GODT

19

20

SMØLA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE—

Høsten 2017 flyttet store og små inn i Smølas nye barne- og ungdomsskole. Barne- og ungdomsskolen er samlokalisert med Smøla kulturskole og folkebibliotek.


21

SKOLEN BLE NOMINERT

TIL ÅRETS SKOLEBYGG

I 2018

TRIVSELPÅ BARNESKOLE

TRIVSELPÅ UNGDOMSSKOLE

Resultater av tabellen nedenfor viser at elevene på barneskolen trives godt og det er ingen elever som ikke trives i det hele tatt, dette er positivt. Høyeste score er 5, snittet i trivselsundersøkelsen på Smøla viser 3,8.

Det fysiske miljøet har elevene rangert dårligst, grunnet lite lekeapparater og at elevene behøver tid til å finne seg til rette.

[Kilde: enhetsleder barneskole og elevundersøkelsen]

Elevundersøkelsen viser gode tall når det gjelder trivsel på ungdomsskolen. Det er bedre i 2018 enn i 2016, men måltallet for kommunen (4,4) er ikke nådd. Skalaen går fra 0-5, hvor 5 er høyeste score.

TRIVSEL SVÆRT GODT GODT LITTIKKE NOE SÆRLIG

IKKE I DET HELE TATT SNITT

Trives du på skolen? 5 14 4 - - 3,8

OPPLEVELSE AV MOBBINGPÅ BARNESKOLE

Tall fra elevundersøkelsen 7. trinn 2018 viser tendenser til at flere elever opplever mobbing. Andelen elever som blir mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere er 17 %.

Resultater fra elevundersøkelsen viser at mobbingen ikke foregår på skolen, men at flere elever har mobbet digitalt via mobil, iPad og PC.

[Kilde: enhetsleder barneskole og elevundersøkelsen 2018]

HØSTEN 2016:

4,0

VÅREN 2018:

4,2

22

23

SMØLA UNGDOMSKOLE VÅREN 2018 0 %

SMØLA UNGDOMSKOLE HØSTEN 2016 10,3 %

OPPLEVELSE AV MOBBINGPÅ UNGDOMSSKOLE

Tall fra elevundersøkelsen 2018 viser at 0% av tiendeklassingene som gikk ut juni 2018 hadde opplevd å bli mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere.

[Kilde: elevundersøkelsen 2018]

ANDEL ELEVER SOM HAR BLITT MOBBET AV ANDRE ELEVER 2-3 GANGER I MÅNEDEN ELLER OFTERE (%)

23

24

NASJONALE MÅLINGER—

MOT—

ÅRETS UNGDOMSKOMMUNE2016

Resultater fra nasjonale målinger viser at Smøla ligger for lavt på mestringsnivået i engelsk 5. trinn sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet. Det samme gjelder også for lesing i 5. trinn, hvor 50 % av elevene er på nivå 1.

Det er positive endringer når det gjelder målinger for regning i 5 trinn.

Engelsk 8 trinn viser stor forbedring i nasjonale målinger.

Målinger for 9 trinn regning viser et stabilt resultat, men Smøla har lavere resultat enn både fylkes- og landsgjennomsnittet.

[Kilde: Smøla kommune, årsmelding 2017: www.smola.kommune.no/organisasjon/arsmeldinger/arsmelding-2017-smola-kommune]

Ungdomsskolen jobber målbevisst med å øke trivsel og redusere mobbing, og er en MOT-skole. Det er 3 MOT-coacher, som gjennomfører MOT-programmet i 8.-10.trinn.

[Kilde: www.lokal.mot.no/smola-us]

Kommunen legger til rette for at ungdommen på Smøla skal trives. Årlig får ungdomsrådet 30 000 kr slik at de kan jobbe med å forbedre tilbudet til ungdommen i kommunen. I 2016 ble Smøla kommune kåret til årets ungdomskommune, og ungdomsrådet fikk 10 000kr som skal brukes til et prosjekt eller tiltak som gagner ungdom i kommunen.

Over 85 % av ungdommene på Smøla fullfører videregående.

18 % av Smølas befolkning har utdanningsnivå på universitet eller høyskole.

[Kilde: www.mrfylke.no/Nyheiter/Smoela-er-AArets-ungdomskommune-2016]

24

25

UNG-DATA—

Ung data er et kvalitetssikret og standardisert system for lokale spørreskjemaundersøkelser. Ung data dekker helheten i ungdoms liv og omfatter et bredt spekter av temaområder (foreldre og venner, skole, lokalmiljø, fritidsaktiviteter, helse og trivsel, rusmiddelbruk, risikoatferd og vold).

Smøla deltok høsten 2015 og i våren 2018. Her er nøkkeltall fra undersøkelsen:

De fleste ungdommene er fornøyd med foreldrene sine.

Ungdommen på Smøla er lite ute om kveldene.

Over 45 % av ungdommen deltar ikke i organisert idrett, lag eller organisasjoner.

Det var flere ungdommer i 2015 som var fornøyd med helsen sin enn i 2018.

Mange ungdommer sliter daglig med fysiske plager.

Færre ungdommer er plaget med ensomhet.

Ingen røyker.

Over 88 % av de unge bruker mer enn to timer foran skjerm i løpet av en dag.

Til sammen opplever 9 % av ungdommen å bli mobbet ukentlig.

Ungdommen er fornøyd med lokalmiljøet.

[Kilde: Ungdata.no]

25

HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTEN—

ANDEL ENEFORSØRGERE

UNDER 45 ÅR

14 %I PERIODEN 2015-2017

Dette ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet (15,3 og 16,2 %).

[Kilde: khs.fhi.no]

30

20

10

0

2014 2015 2016 2017 2018

23

1514

20

23

Helsesykepleier har kontor på Smøla Barne- og ungdomsskole. Det er fysioterapeut i skolehelsetjenesten som er tilstede på skolen. I 2018 ble det tilknyttet klinisk sosionom til skolen.

FØDSELSTALL FLYKTNINGER Siden 2015 har tilsammen 50 personer kommet, familiegjenforent og blitt født.

Pr. 2018 er det 18 barn under 18 år.

VAKSINERINGHelsestasjonen tilbyr influensavaksine til risiko-grupper, HPV- vaksine til kvinner født i 1999-1996 og reisevaksiner. 1-1996 og reisevaksiner.

I 2016/2017 fikk 31,6% av risikogruppen influensavaksine.

Helsepersonell tilbys også influensavaksine.

HPV-vaksine til kvinner f. 1991-1996 ble gitt til 43,7%.

BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMETVAKSINEDEKNING 2015/2016

ALDER SMØLA HELE LANDET

2 år 77,6 % 94,5 %

9 år 86,9 % 95,1 %

16 år 91,1 % 92,9 %

26

27

BARNEVERN—

Andelen barn med barnevernstiltak i Smøla er 9,4 %. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet på 5 %. Smøla har nesten 1 % økning i andel tiltak fra 2016 til 2017.

Smøla hadde i 2016 54,2 tiltak per 1000 barn, dette er flest i Møre og Romsdal.

[Kilder: www.ikostra.no/Kommune/Indikator?kommunenr=1573&indikatorId=22&aar=2017 og www.fylkesstatistikk.mrfylke.no/2017/helse-og-sosialsektoren/barnevernstiltak]

ANDEL BARN MED BARNEVERNSTILTAK

9,4 %

+1 %FRA 2016 TIL 2017

28

HOPEN BOFELLESSKAP—

Består av 11 omsorgsboliger, derav 2 brukt til avlastning.

Enhetens brukere har et stort spenn i forhold til alder og funksjonsnivå. Aktiviteter tilpasses hver enkelt.

Det gjennomføres flere aktiviteter som fremmer god helse, sosialt samvær og bedre ernæring- og kosthold.

Det er planlagt nye boliger og prosjektplan for rehabilitering og habilitering er vedtatt.

[Kilder: www.smola.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/omsorgsboliger/hopen-utleieboliger og www.smola.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/tjenester-for-personer-med-funksjonshemming/nordsia-aktivitetssenter]

29

3 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK & SOSIALT MILJØ

29

30

DRIKKEVANNSKVALITET—

Smøla vannverk leverer drikkevann til over 90 % av befolkningen på Smøla.

Det tas vannprøver ca. hver 14. dag. Prøvene viser at vi har god vannkvalitet med meget lavt fargetall og uten farlige bakterier i drikkevannet.

OVERSIKT OVER TILSYNSPLIKTIGE VIRKSOMHETER—

Det er 34 tilsynsobjekter for brannvesenet. Eksempel på tilsynsobjekter er: Smøla barne- og ungdomsskole, Smøla sykehjem, barnehagene, Smøla senteret og Smøla vindmøllepark.

RADON—

Smøla kommune gjennomførte et prosjekt på radonmålinger i 2012/2013. Måleresultatene var lave og det har ikke vært nødvendig med oppfølginger i senere tid.

De målingene som er blitt foretatt har likevel vist en høyere radon aktsomhet i området Nelvika, Jøstølen og Ersneset.

STØY—

Ingen målinger anses som høye og derfor ingen tiltak rettet mot støy.

[Kilder for ovenstående tema: Smøla kommune og www.miljøstatus.no]

31

LUFTKVALITET—

Det er foretatt en vurdering i 2015 av inneklimaet ved Smøla helsesenter. Resultatet var at luftkvalitet, CO2 og luftfuktighet var normale verdier. Rapporten konkluderte med et tiltak var å senke temperaturen i alle rom. Det er ikke foretatt målinger utover ovenstående.

GANG- OG SYKKELVEIER—

På Smøla er det 3 gang- og sykkelveier:

Det er gang- og sykkelvei fra Innsmøla skole og til Smøla helsesenter og sykehjemmet.

Det er en fra Nordsmøla barnehage og ned til fylkesveien (krysset på Sætran).

Den siste er på Hopen, en del fra Smøla barne- og ungdomsskole til byggefeltet og den andre delen fra nordre del av byggefeltet og ned til hovedveien (gamle bakeriet).

DET ER GJENNOMFØRT

VEIADRESSERING, DVS. ALLE BOLIGER HAR VEI-/NUMMER-

ADRESSE.


ØVRE HOPEN

NEDRE HOPENNORDSMØLA

STRAUMEN

32

TRYGG TILGANG TIL REKREASJONS-AREALER OG NÆRTURTERRENG —

Smøla IL og Smøla kommune har gjennom flere år tilrettelagt for turgåing. Det er 22 turløyper som er skilta og mange av dem er utbedret med klopper og bruer.

Det er 34 anlegg i kommunene med støtte fra spillemiddelordningen.

Flere turområder har fått en tryggere tilgang ved bedre og enklere parkering.

Alle turløyper er beskrevet med startsted, veibeskrivelse og lengde på Morotur, Stikk Ut eller kommunens hjemmeside.

Det er etablert ny hurtigladestasjon på Hopen ved Smølasenteret.


32

33

KULTURINDEKSEN —

Det utarbeides hvert år en stor og innholdsrik kulturkalender på Smøla

med over 100 arrange-menter fra mai til

september.

[Kilde: kulturindeksen.no/steder]

Kunstnere (226)

Frivillighet (140)

Tildelinger (356)

DKS (188)

Kulturskole (46)

Scenekunst (245)Bibliotek (322)

Kino (194)

Konserter (140)

Museum (58)

Kulturarbeidere (290)

198

Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er de viktigste offentlige tiltak for kulturtilbud til barn og unge. Smøla markerer seg fint nasjonalt og var i 2016 blant de topp 20 kommunene i Norge som dekker gode kulturtilbud for barn og unge. På bildet kan du se hvordan kulturlivet på Smøla rangeres i forhold til resten av landet.

Smøla er rangert godt innenfor områdene konserter, frivillighet, museum og kulturskole. Den totale plasseringen i den norske kulturindeksen for Smøla kommune er nr. 198 i Norge av 422 kommuner i 2017.

34

STIKK UT —

Smøla kommune er medlem av Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal.

11 Stikk UT turer i 2018 og til sammen 9630 registrerte turer. Dette er en dobling fra 2017 hvor det var registrert 5908 turer.

Turmål for Stikk UT endres hvert år. Turene kan registreres fra 1. mai til 31. oktober.

STORMEN UNGDOMSKLUBB —

Stormen er et tilbud for ungdom mellom 7. klasse og 19 år.

Tilbudet er et resultat av godt tverrsektorielt samarbeid for å bedre folkehelsen blant ungdom på Smøla.

Klubben åpnet høsten 2017, og er nå åpen 2 ganger i uken og ledes av ungdomsarbeider. STORMEN

UNGDOMSKLUBB ER ET POPULÆRT

TILBUD BLANT KOMMUNENS

UNGE

34

4 SKADER OG ULYKKER

PERSONSKADER ETTER VEITRAFIKKULYKKER —

PERSONSKADER —

Det var 6 personulykker på Smøla i 2016, i 2017 var det 2 personulykker. Ingen dødelighet etter veitrafikk ulykker 2015-2018.

[Kilde: SSB.no]

Tabellen viser antall pasienter i 2016 som er behandlet av spesialist- helsetjenesten. Videre ses de to største sykdomsgruppene.

Det ses en nedgang i antall hoftebrudd og hodeskader i 2017. Totalt er det en økning i antall skader. Tabellen viser de to største skadeområdene. [Kilde: kommunehelsa.no]

SKADE 2015 2016 2017

Lettere skadde 0 4 1

Hardt skadde 0 2 1

I alt 0 6 2

SKADE 2015 2016 2017

Hoftebrudd 9,7 10,0 6,7

Hodeskader 8,7 6,7 6,3

Skader totalt 46,0 46,3 49,0

Totalt antall pasienter 432 pasienter

Hjerte- og karsykdommer 47 pasienter

Muskel- og skjelettsykdom 64 pasienter

SPESIALHELSETJENESTEN (SOMATIKK) 2016

35

5 HELSEADFERD

RØYKING OG SNUSING —

86 %AV UNGDOMMEN

PÅ SMØLA SVARER I UNGDATA 2018 AT DE IKKE HAR PRØVD

Å RØYKE. DET SAMME GJELDER SNUSING.

(8.-10. TRINN)

DET ER

16,5 %KVINNER SOM RØYKER PÅ SMØLA. ANDELEN KVINNER SOM RØYKER DAGLIG I NORGE ER 10 %. DET VIL

SI AT SMØLA LIGGER LITT HØYERE I ANDELEN KVINNER

SOM RØYKER DAGLIG ENN LANDSGJENNOMSNITTET

DET ER INGEN TALL PÅ ANDELEN MENN

SOM RØYKER PÅ SMØLA

Hele landet 12 %

Møre og Romsdal 13 %

Smøla 16 %

BRUK AV RUSMIDLER PROSENTANDEL AV UNGDOMSSKOLEELEVER SOM HAR VÆRT BERUSET PÅ ALKOHOL

[Kilder: ssb.no/helse/statistikk/royk/aar, ungdata.no og khs.fhi.no/webview]

[Kilde: ungdata.no]

37

38

Hele landet 3 %


Smøla 2 %

Hele landet 2 %


Smøla 3 %

LEGEMIDLER SMØLA LANDET MØRE OG ROMSDAL

Midler ved psykiske lidelser 69,5 70,3 66,2

Sovemidler og beroligende midler 115,0 92,6 86,0

ADHD midler 17,9 8,6 9,3

Hele landet 4 %


Smøla 0 %

PROSENTANDEL AV UNGDOMSSKOLEELEVER SOM HAR BRUKT HASJ ELLER MARIHUANA

PROSENTANDEL AV UNGDOMSSKOLEELEVER SOM SOM RØYKER DAGLIG ELLER UKENTLIG

VANEDANNENDE LEGEMIDLER 2015-2017PER 1000 INNBYGGER

PROSENTANDEL AV UNGDOMSSKOLEELEVER SOM SOM SNUSER DAGLIG ELLER UKENTLIG

[Kilde: kommunehelsa.no]

39

KOSTHOLD —

Det serveres varmmat minst to ganger i uken i barnehagene.

Barnehagene på Smøla bruker mye fisk og grønnsaker.

I følge Ungdata 2018 spiser 67 % av ungdommen grovbrød eller rundstykker daglig.

66 % av ungdommen spiser frukt og bær daglig. Færre ungdommer spiser grønnsaker og salat. Det er ingen ungdommer som sier at de spiser fisk, potetgull eller snacks daglig, ifølge Ung data.

Smøla ungdomsskole er med i skolefruktordningen, og elevene får frukt servert hver dag.

LHL arrangerer sammen med Nudi Nutrition mat- og aktivitetscamp for barn.

På Hopen bofelleskap er kosthold tilrettelagt etter diagnose og behov.

Frisklivssentralen tilbyr kosthold- og ernæringskurs for deltakere.

Sykehjemmet serverer 4 måltider om dagen.

Smøla har eget storkjøkken, som bringer og lager mat for beboere på sykehjemmet og hjemmeboende.

DET SERVERES

VARMMAT MINST TO GANGER I

UKEN I BARNE- HAGENE

40

FYSISK AKTIVITET TRIMKORT 2016-2018

Flere aktive trimkort og flere solgte trimkort i 2018 enn i 2016.

På dagtid fra 08.15 til 14.00 er Smølahallen brukt som gymsal for skolen.

Smøla IL er den klart største aktøren på ettermiddager, påfølgende LHL Smøla, Smøla jeger og fisk, SalMar og Frisklivssentralen.

Smøla kommune har tilbud om frisklivsresept for voksne i arbeidsdyktig alder.

En frisklivsresept varer 12 uker og inkluderer trening og kurs.

Sentralen kan tilby kurs innenfor BraMat, mestring og røyk- og snuseslutt.

Frisklivssentralen Smøla startet opp i 2018, og har deltakere med forskjellige problematikker, utfordringer og livsstils- relaterte sykdommer.

2018: totalt 28 deltakere

Antall deltakere øker i 2019 da Frisklivssentralen har opprettet 2 forskjellige grupper.

SMØLA IL

Smøla IL har 236 medlemmer, 166 menn og 70 kvinner.

Smøla IL har kunnet legge flere treninger rett etter skoletid, dermed har totalt antall treningstimer for Smøla IL økt med ca. 50 % våren 2018. Fra ca. 15 treningstimer pr uke til 22 treningstimer pr. uke våren 2018.

Fotball er den største aktiviteten, men Smøla IL har All-Idrett for barn, arrangerer Smøla karusell og «Norges vakreste halvmaraton».

Turorientering er et populært tilbud for folk i alle aldre.

LHL

LHL Smøla har 115 medlemmer.

Hovedaktiviteten er helsetrimmen mandager og torsdager i Smølahallen.

2016110 aktive trimkort

274 solgte trimkort


368 solgte trimkort


336 solgte trimkort

6 HELSETILSTAND

41

FORVENTET LEVEALDER SMØLA

OVERVEKT SKOLEHELSETJENESTEN

I skolehelsetjenesten utføres vektkontroller av elevene i 3. og 8. klasse. I følge rapport fra FHI i 2017 har mellom 15 og 20% av barn i Norge overvekt eller fedme. Resultatet av vektkontrollene utført i skoleåret 2017/2018 i vår kommune er i samsvar med rapport fra FHI.

OVERVEKT OG FEDME VED SESJON, SAMLET KJØNN:

FRA 2014 – 2017:

22,7 % i hele landet, 25,6% i Møre og Romsdal – og i Smøla var det 35,1 %. Det vil si at Smøla ligger en del høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet når det gjelder overvekt og fedme ved sesjon.

80,6 ÅR 84,7 ÅR

[Kilde: ssb.no/kommunefakta/smola]

42

43

[Kilde: ssb.no/kommunefakta/smola]

TANNHELSE —

Tannhelsetjenesten bidrar til god folkehelse ved å arbeide for at befolkningen har kunnskap, ferdigheter og holdninger som setter de i stand til å opprettholde en god tannhelse hele livet. Det er de samme faktorene som gir god helse som og gir god tannhelse. Det er etablert samarbeidsrutiner med klare ansvarsforhold mellom tannhelsetjenesten og flere kommunale tjenester som pleie- og omsorg, helsestasjon, barnevern og flyktningtjenesten i Smøla.

PROSENTANDEL PERSONER PÅ SMØLAUTEN KARIESERFARING 2017: 3-ÅRINGER: 100 % uten karieserfaring 5-ÅRINGER: 88 % uten karieserfaring

12-ÅRINGER: 63 % uten kariesfaring 18-ÅRINGER: 13 % uten karieserfaring

Tallene viser at Smølas 3-, 5- og 12-åringer ligger godt an i forhold til fylkes- og landsgjennomsnittet, mens tannhelsen for våre 18-åringer er noe dårligere. Den offentlige tannhelsetjenesten har ikke tannhelse-data for den voksne, betalende befolkningen.

SMITTSOMME SYKDOMMER —

MSIS* viser urealistisk lave tall på smittsomme sykdommer på Smøla og kan derfor ikke brukes som kunnskapskilde. Inntrykket fra legene er at det ikke er mer smittsomme sykdommer her enn andre steder.

*Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. MSIS er det nasjonale overvåkingssystemet for smittsomme sykdommer. Systemet er basert på at medisinsk- mikrobiologiske laboratorier og diagnostiserende leger melder alle tilfeller av enkelte meldingspliktige sykdommer til MSIS.

[Kilder: www.msis.no og kommunelege på Smøla.]

[Kilder: Årsrapport 2017 for den offentlige tannhelsetjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune og fylkesstatistikk 2017 Møre og Romsdal.]

44

PSYKISKE LIDELSER PER 1000 INNBYGGER

Tallene for Smøla sammenfaller med både tall for hele landet og Møre og Romsdal. Noe høyere tall på angstlidelser og angst og depresjonslidelser symptomer.

[Kilde: http://khs.fhi.no/webview]

Smøla

Møre og Romsdal

Hele landet

0-74

ÅR

70

60

50

40

30

20

10

0

Angst og depresjon, symptomer

Affektive og depressive

lidelser

Angstlidelser

60,9

58,3

58,1

38,1

30,9

38,0

22,6

17,3 2

0,2

15-2

9 Å

R

70

60

50

40

30

20

10

0

Angst og depresjon, symptomer

Affektive og depressive

lidelser

Angstlidelser

64,8

56,8

60,4

45,3

33,9

38,8

36,1

21,3 23

,0

Ser vi på tallene i aldersgruppen 15-29 år viser det at Smøla ligger over gjennomsnittet både i forhold til landet og Møre og Romsdal.

UNGDATA PROSENTANDEL AV UNGDOMSSKOLEELEVER (12-16ÅR) SOM ER MYE PLAGET AV DEPRESSIVE SYMPTOMER

Smøla ligger over landsgjennomsnittet og Møre og Romsdal.

[Kilde: http://www.ungdata.no/Helse-og-trivsel/ Psykiske-helseplager?kommune=Smøla]SMØLA MØRE & ROMSDAL NORGE

20% 13%

14%

45

DØDELIGHET, 0-74 ÅR, 2007-2016

Smøla ligger en del høyere enn landsgjennomsnittet. 60 per 100 000 innbygger hvor landsgjennomsnittet ligger på 53 per 100 000 innbygger.

I perioden 2014-2016 ble totalt 107 personer på Smøla diagnostisert med hjerte- og karsykdom.

Når det gjelder sykehusinnleggelser grunnet hjerte- og karsykdommer ligger Smøla likt med Møre og Romsdal og resten av landet.

HJERTE- OG KARSYKDOMMER LEGEMIDDELBRUKERE, 0-74 ÅR, 2015-2017

Noe høyere andel av legemiddelbruk for hjerte- og karsykdommer på Smøla. Det er 180,2 pr 1000 innbygger. I Norge er det 168 pr 1000 innbygger.

SETT SAMMEN MED TALLENE PÅ OVERVEKTIGE

OG RØYKENDE ER DET GRUNN TIL Å TRO AT DET FREMOVER VIL

VÆRE MULIG Å FOREBYGGE MANGE POTENSIELLE

TILFELLER/KONSEKVENSER AV HJERTE- OG

KARSYKDOMMER.

[Kilde: kommunehelsas statistikkbank og kommunelege Smøla]

46

DIABETESBRUKERE AV LEGEMIDLER TIL BEHANDLING AV DIABETES TYPE 2(PR 1000 INNBYGGER, 2015-2017)

Til sammen 71 brukere av legemidler til behandling av type 2 diabetes på Smøla.

Dobbelt så mange menn enn kvinner som får denne behandlingen på Smøla.

Smøla ligger en del høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet.

Risikoen for å utvikle diabetes type 2 avhenger av genetikk, alder, overvekt, kosthold og fysisk aktivitet. På lang sikt er målet med diabetesbehandling å hindre eller forsinke utviklingen av senkomplikasjoner. Med tanke på overvekten vi har sett ved sesjon bør det settes inn tiltak for å redusere konsekvensene av denne.

Hele landet 38,1

Møre og Romsdal 35,1

Smøla 47,0 [Kilder: http://khs.fhi.no/webview og kommunelege]

47

KOLS OG ASTMABRUKERE AV LEGEMIDLER TIL BEHANDLING AV KOLS OG ASTMA(PR 1000 INNBYGGER, 2015-2017)

Hele landet 109,9

Møre og Romsdal 104,9

Smøla 122,8

Smøla ligger høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet. Det er flere kvinner enn menn som får denne behandlingen på Smøla.

Vi ser en økt bruk av legemidler mot KOLS i Smøla i forhold til andre steder. Forekomsten av KOLS øker med høy alder og røyking.

MUSKEL- OG SKJELETTLIDELSER —

2014-2016, 0-74 ÅR: 730 rapporterte muskel og skjelettlidelser og plager. Smøla ligger høyere enn fylke- og landsgjennomsnittet når det gjelder muskel og skjelettlidelser. Dette er også i samsvar med kommunelegenes vurdering.

2014-2016, 0-74 ÅR: 22,7 pr 1000 innbygger ble diagnostisert med en sykdom i muskel- og skjelettsystemet av spesialisthelse- tjenesten. Også noe høyere enn resten av landet.

[Kilde: www.kommunehelsa.no]

KREFT PR. 1000 INNBYGGER,2007-2016

Det er vanskelig å vise sammenlignbar god statistikk for de sjeldnere kreftformene pga. for få årlige tilfeller. Smøla ligger under fylkes- og landsgjennomsnittet totalt antall krefttilfeller.

For de vanligste kreftformene ser vi at Smøla har en tydelig forhøyet forekomst av tykktarms- og endetarmskreft, spesielt hos menn. Her kan det i noen tilfeller være familiær opphopning og kanskje en viss arvelig faktor. Brystkreft og prostatakreft er ikke beskrevet på kommunenivå.

NEVROLOGISKE SYKDOMMER —

Multippel sklerose ser ut til å forekomme noe oftere på Smøla enn landsgjennomsnittet. MS kan oppfattes som en autoimmun nevrologisk lidelse. Andre autoimmune sykdommer er også noe overrepresentert på Smøla.

I løpet av en 2 årsperiode 2014-2016 forekom flere tilfeller med den alvorlig lidelsen ALS. Forekomsten var langt over landsgjennomsnittet og kan skyldes tilfeldigheter. Det kan ta flere tiår før neste tilfelle dukker opp.

Hjerneinfarkt kan virke å forekomme i noe høyere grad på Smøla enn forøvrig i landet. De vanlige risikofaktorene for hjerte-/karsykdommer kan være årsaken til dette, spesielt nevnes røyking.

Andre kroniske nevrologiske sykdommer som Morbus Parkinson, polynevropati, migrene og epilepsi ser ut til å følge landsgjennomsnittet.

Totalt alle krefttyper

Lungekreft

Tykk- og endetarmskreft

Kreft i fordøyelsesorganer

900

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Hel

e la

ndet

Mør

e og

Rom

sdal

Smøl

a

[Kilde: kommunelegen på Smøla]

48

49

GERIATRI OG DEMENS —

I 2020 vil 13,7 % på Smøla være i aldersgruppen 65-74 år, ingen store endringer i 2030 eller 2040 i denne aldergruppen.

I 2020 vil 7 % av Smølas befolkning være i aldersgruppen 80+. Denne aldersgruppen øker betraktelig de neste 20 årene.

I 2040 vil 12,5 % av Smølas befolkning være 80+. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. 278 personer på Smøla vil være over 80 år i 2040.

DEMENSDemens er en samlebetegnelse for sykdommer som påvirker evnen til rasjonell tekning og oppfattelse, hukommelsen og dermed muligheten til å fungere i dagliglivet. Omfanget av demenssykdom øker med høyere levealder.

Smøla kommune har mange eldre, og befolkningsframskriving viser at omfanget eldre vil øke. Utfordringer knyttet til demens-omsorg er særlig stor i kommuner med mange eldre. Det foreligger ingen tall på antall personer med demens i kommunen.

Smøla kommune har i flere år hatt et ett samarbeid med geriatrisk team fra Kristiansund sykehus vedrørende utredning og diagnostisering.

I 2040VIL 12,5 %AV SMØLAS

BEFOLKNING VÆRE 80+

[Kilde: Kommunestatistikk 2019]

[Kilde: Enhetsleder helse og omsorg]

50

INNSATSOMRÅDENE FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE PÅ SMØLA BRUKERMEDVIRKNING OG FRIVILLIGHET

Det er etablert brukerutvalg for omsorgstjenestene.

Alle pasienter i sykehjem og hjemmebaserte tjenester har primærkontakter.

Smøla kommune har avtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om frivillighetstjenestene både for hjemmeboende og pasienter i sykehjem.

VELFERDSTEKNOLOGI

I samarbeid med kommunene på Nordmøre satses det på velferdsteknologiske løsninger for å skape økt trygghet i tjenestene og økt frihet for brukerne gjennom:

PASIENT OG BRUKERSIKKERHET —

Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender» er en flerårig nasjonal satsing som har tre, overordnede målsettinger:

Redusere pasientskader.

Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet

Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Smøla kommune var 1 av 5 pilotkommuner for økt pasientsikkerhet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Det er tatt i bruk og videreutviklet strukturer og tiltak for å identifisere risiko -og tiltak som skal forhindre pasientskade. Tverrfaglig team deltar i den nasjonale satsingen om «gode pasientforløp.

FAGSYSTEMET FOR KVALITETS-

SIKRING

E-LÅSER

DIGITALE TILSYN

DIGITALE TRYGGHETS-

PAKKER

[Kilde: Enhetsleder helse og omsorg og www.smola.kommune.no]

HVERDAGSREHABILITERING —

Hverdagsrehabilitering er et tilbud for de som ønsker trening og tilrettelegging i hjemmet. Tilbudet gjelder eldre, men kan også tilbys andre. Tjenesten ble første gang tilbudt på Smøla i 2016.

Trening, tilrettelegging og kartlegging i eget hjem utført av hjemmetjeneste, sykepleiere, hjemmehjelp, fysioterapeut og ergoterapeut.


51

WWW.SMOLA.KOMMUNE.NO

Gra

fisk

utfo

rmin

g: S

olve

ig P

etch

, pet

chy.

no |

Fot

o: W

igdi

s W

olla

n, E

spen

Lie

Dah

l

FOLKEHELSE- OVERSIKT...være over 80 år, dette utgjør totalt 278 personer samtidig blir flere...

Documents

Transcript of FOLKEHELSE- OVERSIKT...være over 80 år, dette utgjør totalt 278 personer samtidig blir flere...