Landsrådet for Norges barne- ogungdomsorganisasjoner (LNU)Øvre Slottsgate 2 BNO-0157 OsloTelefon: (+47) 23 31 06 00Faks: (+47) 23 31 06 01E-post: lnu@lnu.nowww.lnu.no

Informasjonsheftet er utarbeidet av LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør-spørsmål (2012/2013).

Mer informasjon om kampanjen finner du på www.endeligavslag.no.

Informasjonsheftet er muliggjort med økonomisk støtte fra Norad.

Design og illustrasjoner: Byrå BuruglaTrykk: GrøsetOpplag: 1000LNU©2013

Endelig 18 - endelig avslag - 4Hva er Nord/Sør-informasjon? - 6Hvorfor er flyktninger et Nord/Sør- spørsmål?Hvordan angår dette deg og din organisasjon?Ord og begreper forklares - 10Barn på flukt - tall og fakta - 12Hvor mange mennesker er på flukt?Myter og fakta om asyl - 16Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) - 18Barn forteller - 20Asylsøkerprosessen for enslige mindreårige asylsøkere - 22Midlertidig oppholdstillatelse - hva og hvorfor? - 24UtlendingslovenHvilke rettigheter har barn og unge på flukt? - 27FNs Barnekonvensjon skal beskytte barn på fluktNorsk asylpolitikk - 29Norsk asylpolitikk får kritikk fra FNStortingsmelding om barn på fluktLNU mener - 31Hvordan engasjere seg i flyktningspørsmål? - 32Handlingsalternativer for enkeltpersonerAktiviteter organisasjonen din kan gjennomføreBli inspirert - eksempler på kampanjer og prosjekter om barn på flukt - 33FNs konvensjon om barnets rettigheter - forkortet utgave - 37

Innholdsfortegnelse

Endelig 18 - endelig avslag - 4Hva er Nord/Sør-informasjon? - 6Hvorfor er flyktninger et Nord/Sør- spørsmål?Hvordan angår dette deg og din organisasjon?Ord og begreper forklares - 10Barn på flukt - tall og fakta - 12Hvor mange mennesker er på flukt?Myter og fakta om asyl - 16Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) - 18Barn forteller - 20Asylsøkerprosessen for enslige mindreårige asylsøkere - 22Midlertidig oppholdstillatelse - hva og hvorfor? - 24UtlendingslovenHvilke rettigheter har barn og unge på flukt? - 27FNs Barnekonvensjon skal beskytte barn på fluktNorsk asylpolitikk - 29Norsk asylpolitikk får kritikk fra FNStortingsmelding om barn på fluktLNU mener - 31Hvordan engasjere seg i flyktningspørsmål? - 32Handlingsalternativer for enkeltpersonerAktiviteter organisasjonen din kan gjennomføreBli inspirert - eksempler på kampanjer og prosjekter om barn på flukt - 33FNs konvensjon om barnets rettigheter - forkortet utgave - 37

Innholdsfortegnelse

4

Husker du 18-årsdagen din? Eller gleder du deg til ende-lig å bli 18 år? 18 år - myndig og voksen, og hele fremti-den fremfor deg. Kanskje vil du studere eller jobbe? Eller kanskje skal du ut på en drømmereise sammen med gode venner? I Norge finnes det noen barn og unge som ikke gleder seg til å bli 18 år. For dem betyr 18-årsdagen endelig avslag på opphold i Norge. I 18-årsgave får de et brev fra norske myndigheter som sier at de ikke lenger får beskyttelse i Norge, og at de må reise ut av landet. Den reisen er ikke en drømmereise.

LNUs Nord/Sør-informasjonskampanje handler i år om disse barna. Vi kaller dem barn som kommer til Norge for å få beskyttelse. Den norske stat kaller dem enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og gir dem midlertidig oppholdstillatelse.Midlertidig oppholdstillatelse gis til barn mellom 16 og 18 år som norske myndigheter mener ikke har krav på beskyttelse, eller som ikke har omsorgspersoner som kan ta vare på dem i hjemlandet. Barn og unge blir plassert på et asylmottak mens en venter på at de skal bli ”voksne” slik at de kan sendes ut av Norge. I mellomtiden blir livet deres satt på vent. Ifølge barnekonvensjonen har barn særlig krav på beskyt-telse. LNU mener norske myndigheter bruker barna som en brikke i innvandringspolitikken, og at hensynet til barnet og rettighetene barnet har gjennom barnekonvensjonen blir satt i andre rekke. LNU krever at Norges ordning med midlertidig oppholdstillatelse blir fjernet. Vi krever at Norge følger opp sine forpliktelser gjennom barnekonvensjonen. FNs Barnekomitè har kritisert Norge for ikke å legge barnas beste til grunn. Dette heftet gir deg mer informasjon om enslige mindreå-rige asylsøkere og noen av deres historier. Det gir også en innføring i barnekonvensjonen og om rettighetene barn på flukt har, samt mer informasjon om midlertidig oppholdstil-latelse og norsk politikk på området. I 2012 gjennomførte LNU en gallupundersøkelse som viste at ungdom generelt har lite kunnskap om verdens flyktningsituasjon. Hvem flyk-ter, hvorfor flykter mennesker og hvor flykter de? Vi håper dette heftet også vil bidra til økt kunnskap om dette.

Endelig 18 - endelig avslag

5

Dersom din organisasjon ønsker skolering på dette temaet, kommer representanter fra arbeidsgruppa gjerne på besøk. Ta kontakt med LNU for nærmere avtale.

Beste hilsen,LNUs arbeidsgruppe for Nord/Sør- spørsmål 2012/2013, Christine Storø (LNU og ANSA), Ole Aleksander Østhassel (LNU og Ung Kirkesang), Irene Dotterud (LNU og PRESS), Friha Aftab (Norsk Medisinstudentforening), Heidi Leona Norum (Skeiv Ungdom), Thea Katrin Mjelstad (Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom), Camilla Hermansen (CISV Norge), Sunniva Skjeggstad (Unge Venstre), Nicklas Poulsen (SAIH), Ingeborg Alstad Hanto (Norges KFUK-KFUM), Kris-tina Instanes Sakseide (Re:Act), Nina Gausdal (SAIH), Espen Andrè Breivik (Røde Kors Ungdom) og Julie Lunde Lillesæter (Spire).

På www.endeligavslag.no kan du støtte LNUs krav til norske myndigheter: fjern ordningen med midlertidig oppholdstillatelse! På nettsiden finner du også andre tips til hvordan du kan engasjere deg i kampanjen!

6

Nord/Sør-informasjon er historier, erfaringer og kunn-skap som belyser forhold mellom rike land i nord og fattige land i sør. Å dele opp verden i nord og sør er en grov forenkling. Men det er like fullt en forenkling som ofte gjøres, for å kunne si noe om den ujevne maktbalansen og ressursfordelingen mellom land i verden. Nord/Sør-informasjon handler om å gi og få innsikt i maktstrukturene som eksisterer mel-lom land. Det kan handle om temaer som påvir-ker samfunn, enten vi lever i land i sør eller nord som klimaendringer, globalisering eller fattigdom. Det kan også handle om forholdet mellom land i internasjonale forhandlinger, som for eksempel handel, klima eller våpennedrustning.

Se www.lnu.no/kompetanse/ressurser for mer informasjon.

Hva er Nord/Sør-informasjon?

Det er en klar sammenheng mellom effekten av klimaendringer og flukt. I 2011 var det 15 millioner mennesker på flukt som følge av akutte natur-katastrofer (Flyktningregnskapet 2012). Klima-endringene rammer urettferdig. Det er rike land i Nord som historisk har stått for de største klima-gassutslippene, mens det er fattige land i Sør som rammest hardest av klimaendringene, som feks. av flom, tørke, matmangel, sykdom, krig og konflikt. For å finne varige løsninger må det internasjonale samfunnet systematisk inkludere flukt relatert til naturkatastrofer i praksis og i sin politikkutforming. Dette kan for eksempel skje gjennom en internasjo-nal forpliktende klimaavtale som reduserer verdens klimagassutslipp, og som har konkrete tiltak for klimatilpasning og slik begrenser konsekvensene av de globale klimaendringene.

7

Årsakene til at mennesker må flykte er mange og sammen-satte. Det kan være på grunn av krig, forfølgelse eller frykt for eget liv. Mange av årsakene handler om en urettferdig fordeling, om fattigdom og rikdom og om makt. De store flyktningstrømmene i verden er ofte en konsekvens av internasjonal politikk. For å løse årsakene til flukt, må det blant annet internasjonale politiske løsninger til.

Hvorfor er flyktninger et Nord/Sør-spørsmål?

FN sin organisasjon for flyktningspørsmål (UNHCR) fastslår at det er blitt vanskeligere å få tilgang til å søke asyl i vest-lige land. I vestlige land har vi sett en begrensning av asyl-

søkeres rettigheter og samtidig en økende bruk av tvungen retur, blant annet av enslige mindreårige asylsøkere. Ved siden av å reise disse prinsipielle spørsmålene, har UNHCR særlig rettet oppmerksomhet mot at ”asylbyrden” i urime-lig grad faller på utviklingsland. I dag tar utviklingsland mot 80 prosent av verdens flyktninger. Dersom Nord har en del av ansvaret for at mennesker må flykte, har ikke da Nord også en forpliktelse for å ta ansvar og bidra til beskyttelse?

Hvordan forholder norske myndigheter seg til barn og unge på flukt? Norge er godt synlig i FN med høyt engasjement og stor givervilje. Mange nasjonale politiske dokumenter fastslår at Norge er en pådriver for barn og unges rettig-heter. Samtidig returnerer norske myndigheter barn som kommer alene og har behov for beskyttelse i Norge. Norske myndigheter ønsker heller ikke å jobbe aktivt for en indivi-duell klageadgang til Barnekonvensjonen. Hvordan henger dette sammen med Norges engasjement i for eksempel FN?

Barn får klagerett, men ikke i NorgeI dag har ikke barn muligheten til å klage når en stat bryter deres rettigheter. 28. februar 2013 undertegnet minst ti land en tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen som gir barn klagerett. Norge er ikke med. Til nå har 35 land signert tilleggsproto-kollen blant andre Tyskland, Belgia, Brasil, Finland, Portugal, Spania, Slovenia og Slovakia. Hittil har bare to land, Thailand og Gabon, ratifisert protokol-len. Ti land må ratifisere tilleggsprotokollen for at den skal tre i kraft.

8

En gallupundersøkelse LNU gjennomførte i 2012, viser at ungdom i Norge har et feil inntrykk av verdens flyktningsi-tuasjon. Gjennom en kampanje eller et prosjekt om flykt-ninger kan du og din organisasjon bidra til å gi ungdom, i egen organisasjon og utenfor, mer kunnskap om temaet og hvordan verden ser ut. Et Nord/Sør-informasjonsprosjekt om verdens flyktning-situasjon kan ta utgangspunkt i mange ulike temaer og problemstillinger. Mulighetene er dermed gode til å velge et tema som styrker din organisasjons visjoner eller mål. Dere kan få ny innsikt og en mer helhetlig oversikt ved å løfte et nasjonalt tema og se det i et globalt perspektiv. En prosjektperiode kan introdusere organisasjonen for nye samarbeidspartnere og nye arbeidsmetoder. Resultatet er en styrket organisasjon, med sterkere bånd til relevante samarbeidsaktører, større nedslagsfelt og økt påvirknings-kraft. Samarbeid mellom organisasjoner for et felles mål styrker organisasjonene så vel som saken. Et godt prosjekt utfordrer organisasjonen til å tenke nytt, men gir også mu-ligheter til å videreutvikle positive trekk ved organisasjonens arbeid. Nye arbeidsmetoder eller fokusområder kan virke

Hvordan angår dette deg og din organisasjon?forfriskende og fornyende, og en ny innfallsvinkel på et eta-blert tema skaper økt engasjement innad i organisasjonen. Dessuten gir informasjonsprosjekter gode muligheter til å presentere organisasjonen for et nytt publikum i målgrup-pen. En positiv konsekvens av dette kan også være flere medlemmer i organisasjonen. Til enhver tid er det rundt 10.000 asylsøkere som bor på mottak her i landet. Å bo på asylmottak er både ensomt og kjedelig. Aktivitetstilbudene er gjerne få, og tiden på mot-taket kan være lang og vanskelig. Du og din organisasjon kan gjøre oppholdet litt lettere for unge asylsøkere. Mange av dem er barn og ungdommer. Noen av disse barna har kommet til Norge alene uten foreldre. Mange av disse har opplevd forferdelige ting som krig og konflikt, og de har måtte forlate alt; venner, familie, skole, nabolaget - alle de er glad i.

Noe av det verste med å bo på asylmottak er usikkerheten mens de venter på at asylsøknaden skal bli behandlet. Denne ventetiden er ofte veldig lang, og mange unge bor opptil flere år på asylmottak. For at ventetiden på asylmot-

Tar Norge sin del av ansvaret? Dette er spørsmål som du vil få svar på senere i heftet. Verdenserklæringene om menneskerettighetene og Barne-konvensjonen er internasjonale avtaler som forplikter land og stater til å ivareta menneskers rettigheter. Disse erklæ-ringene sikrer også rettigheter for mennesker på flukt. Barn

på flukt er en sårbar gruppe, og det er derfor særlig viktig at stater oppfyller sitt ansvar overfor disse. Spørsmål og problemstillinger knyttet til flyktninger påvirker våre sam-funn, enten vi lever i land i sør eller nord. Disse spørsmå-lene er knyttet til globale maktstrukturer - og nasjonal og internasjonal politikk. Slik sett er det tydelig at flyktninger er et Nord/Sør- spørsmål.

9

taket skal bli lettere, kan du og din organisasjon arrangere aktiviteter for unge på asylmottak. En kinokveld, en fotball-kamp eller en annen sosial sammenkomst kan være bra for å få den vanskelige situasjonen litt på avstand. Gjennom å gjøre aktiviteter sammen kan man lære ungdommer fra hele verden til å lære nye ting. Det er en styrke for en barne- og ungdomsorganisasjon å være en mangfoldig

og inkluderende organisasjon. Gjennom å gjøre aktiviteter sammen kan man lære mye av ungdommer fra hele verden, samtidig som man kan lære bort noe. Ved å delta i en orga-nisasjon blir de kjent med ungdom fra lokalsamfunnet, og sammen kan en legge grunnlaget for gjensidig forståelse og en bedre inkludering.

Foto

: Rød

e K

ors

Ung

dom

Aktivitet på asylmottak med Oppegård Røde Kors Ungdom.

10

Asyl – Asyl betyr beskyttelse, og ordet brukes om den beskyttelsen en stat kan gi forfulgte personer. Dette er primært beskyttelse mot å bli sendt tilbake til det stedet der man blir forfulgt. I Norge gis asyl til personer som med rette frykter forfølgelse på grunn av etnisitet, religion, nasjo-nalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Utlendinger som defineres som flyktninger etter flyktningkonvensjonen av 1951, innvilges asyl.

Asylmottak – Tilbud fra staten om bosted for asylsøke-re mens de venter på behandling av asylsøknaden. Beboere i statlig mottak får hjelp til det mest nødvendige av mat og klær, og de har ulike plikter og tilbud. Mottakene holder nøktern standard, og er fortrinnsvis basert på selvhushold.

Asylsøker – Person som uanmeldt på egenhånd ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil asylsøknaden er avgjort.

Ord og begreper forklaresDublin II – Dublin II-forordningen er en avtale mellom EU-landene, Island og Norge som sørger for at alle asyl-søkere får søknaden sin behandlet i ett av disse landene. Denne avtalen skal hindre at samme person søker asyl i flere land på rad eller i flere land samtidig. Dersom perso-nen har søkt asyl i et annet europeisk land før personen kommer til Norge, vil personen ikke få søknaden behandlet i Norge. Vedkommende blir i stedet sendt tilbake til det landet i Europa personen først kom til og ble registert i. Et tillegg til Dublin-forordningen (Dublin II) sier at man også må søke asyl i det første landet man kommer i. Disse kalles ofte “dublinere”, etter den internasjonale avtalen som ble inngått i den irske byen Dublin.

Enslig mindreårig asylsøker (EMA) – Asylsøker eller flyktning som er under 18 år, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. Dette er en spesielt sårbar gruppe som har andre behov og andre rettigheter enn voksne asylsøkere.

Verge/hjelpeverge – En hjelpeverge skal ivareta barnas (EMA) rettssikkerhet, og være deres støtteperson i asylprosessen. De skal hjelpe til med forberedelser til asylin-tervjuet, og sikre at dette gjennomføres på en god måte. Hjelpevergen bør også ha kontakt med barnets advokat, og holde seg orientert om asylsaken.

11

Kilde: Utlendingsdirektoratet og Flyktninghjelpen.

Flyktning – En person som flykter fra eget land (krysser landegrenser). FNs flyktningkonvensjon av 1951 definerer en flyktning som “en person som har flyktet fra sitt land og har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk overbevisning eller medlem-skap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til, eller, på grunn av slik frykt, ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse”. En person som faller inn under denne definisjonen av flyktning, har rett til asyl og beskyttelse i Norge.

Innvandrer – En person født i utlandet og fast bosatt i Norge, med begge foreldrene født i utlandet.

Internt fordreven – En person som er på flukt i eget land (krysser ikke landegrenser).

Midlertidig/begrenset oppholdstillatelse - Kan gis asylbarn over 16 år. Det betyr at barna får være i Norge til de fyller 18 år før de returneres til hjemlandet sitt.Midlertidig opphold gis dersom norske myndigheter mener barna ikke har krav på beskyttelse, men at det er uforsvarligå returnere dem så lenge de er barn (det kan for eksempel være på grunn av manglende omsorgspersoner i hjemlan-det).

Opphold av humanitære årsaker – Tillatelse som kan gis til asylsøkere i tilfeller der det ikke er beskyt-telsesbehov på grunn av forfølgelse, men hvor det forelig-ger sterke menneskelige hensyn. Det kan være alvorlige helsemessige forhold, hensyn til mindreåriges situasjon eller sterk tilknytning til landet. Dette blir ofte sett i sammen-heng med vanskelige forhold i hjemlandet.

Overføringsflyktning – Flyktning som får komme til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Etter forslag

fra Regjeringen fastsetter Stortinget hvert år en kvote for hvor mange overføringsflyktninger Norge kan ta imot.

Papirløs – En person som oppholder seg i Norge, uten papirer som viser lovlig opphold. Med andre ord er dette en person som ikke har oppholdstillatelse. De aller fleste papir-løse har søkt asyl, fått avslag og ikke returnert til hjemlan-det. Svært mange i denne gruppen er det heller ikke mulig for politiet å tvangsreturnere til hjemlandet.

UDI (Utlendingsdirektoratet) – Behandler søknader om asyl, visum, familieinnvandring, arbeids- og studietillatelse, statsborgerskap, permanent oppholdstil-latelse (bosettingstillatelse) og reisedokumenter. De gir også bestemmelser om utvising fra Norge. I tillegg har de ansvar for at alle asylsøkere får tilbud om et sted å bo mens de venter på at søknadene blir behandlet, og for å finne løsninger for de som vil reise tilbake til hjemlandet sitt.

Utlendingsloven – Utlendingsloven skal gi grunnlag for regulering av og kontroll med inn- og utreise, og utlen-dingers opphold i riket, i samsvar med norsk innvandrings-politikk og internasjonale forpliktelser.

Utlendingsforskriften – Utlendingsforskriften er utfyllende bestemmelser til Utlendingsloven. Regjeringen (departementene) kan komme med ”retningslinjer” eller presiseringer for hvordan praksisen skal være. Det er i Utlendingsforskriften at tiltaket om midlertidig opphold fra 2008 er plassert.

UNE (Utlendingsnemda) – UNE er et domstollig-nende forvaltningsorgan som behandling klager på avslag på oppholdstillatelse i Norge, gitt av førsteinstansen Utlen-dingsdirektoratet (UDI).

12

Barn på flukt - tall og fakta

Ifølge Flyktningregnskapet var det per 2011 42,5 millioner mennesker på flukt i verden, fordelt på over 70 land. 26,4 millioner var på flukt i eget land (internt fordrevne), mens 16,1 millioner var flyktninger utenfor hjemlandet. Om lag halvparten av disse er barn, og én av ti er under fem år. Krig og konflikt er den vanligste årsaken til at barn er på flukt. Barn utgjør den mest sårbare gruppen. De lever uten trygge rammer, og mange har ikke mulighet til å gå på skole. Mange barn på flukt mister viktige år for utvikling og læring. Barn er også mer utsatt for sykdommer enn voksen, og i overfylte flyktningleirer med dårlige hygieniske forhold er barnedødeligheten høy. FNs høykommissær for flyktnin-ger uttrykker sterk beskymring for barn på flukt.

I 2011 kom 9 053 asylsøkere til Norge. Av disse var 2 359 under 18 år, hvorav 858 oppga å være mindreårige som kom uten sine foreldre eller andre med foreldreansvar.

Hvor mange mennesker er på flukt?

De største landgruppene asylsøkere til Norge:Somalia 2216Eritrea 1256Afghanistan 979Russland 365Irak 357

Kilde: UNHCR. Pr. 31.12.2011

Fra disse landene flykter flest fra:Palestina 4,9 millionerAfghanistan 2,7 millionerIrak 1,5 millionerSomalia 1,1 millionerDR Kongo 0,5 millioner Kilde: UNHCR. Pr. 31.12.2011

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p/W

erne

r A

nder

sen

13

”Regjeringen strammer nå inn asylpolitikken, siden flyktningproblemet i verden er større enn hva det er lagt opp til i det norske statsbudsjet-tet. Asyltilstrømningene er nå så ukontrollert at den nærmer seg 2002-nivået. Vi husker jo alle 2002 - aldri mer 2002! Jeg tror det nå er snakk om at vi er opp i 15000 asylsøkere, som er for-ferdelig mange. Til sammenligning kan jeg nevne at på Ullevål på lørdag kom 17000 tilskuere for å se Norge-Island, og det var skuffende få.”

Knut Nærum (Nytt på Nytt 12.09.08)

Statsløse: 432

14

Mer enn 2 millioner

Mellom 500 000 - 1.5 millioner

Mellom 200 000 - 500 000

Land med mest flyktningerColombia: 4 315 000 - 5 720 000Det palestinske området: ca 5 054 000Irak: 3 800 000 - 4 100 000Afghanistan: minst 3 150 000Sudan: minst 2 700 000Somalia: 2 570 000DR Kongo: 2 250 000Tyrkia: 1 100 000 - 1 347 000Pakistan: minst 950.000Myanmar (Burma): minst 890 000Syria: minst 623 000Aserbajdsjan: inntil 617 000India: minst 526 000Jemen: minst 467 000Elfenbenskysten: minst 420 000Serbia: 402 000Vietnam: 339 000Eritrea: inntil 280 000Sri Lanka: om lag 270 000Georgia: minst 270 000Den sentralafrikanske republikk 270 000Kenya: om lag 260 000Kypros: inntil 208 000Kina: 201 000Indonesia: inntil 200 000

Flest flyktninger til NorgeSomalia: 1765Eritrea: 1663Afghanistan: 1309Irak: 512Iran: 508Etiopia: 473Russland: 458Statsløse: 432Nigeria: 283Kina: 232Sudan: 216

Kilde: Tall fra Flyktningregnskapet 2012 (Flyktninghjelpen)

Nigeria: 283

15

Somalia: 1765

Russland: 458

Kina: 232Afghanistan: 1309

Iran: 508Irak: 512

Sudan: 216

Etiopia: 473

Eritrea: 1663

16

Myter og fakta om asyl

Det finnes 42,5 millioner mennesker på flukt i verden. De aller fleste er internt fordrevne (26,4 millioner), eller flykter til naboland. I 2011 kom det 327 200 asylsøkere til Europa. Det er like mange som det er i én flyktningleir i Kenya. Siden 2001 er antallet mennesker som søker asyl til Europa halvert, selv om behovet for beskyttelse ikke har blitt mindre. I 2011 kom det 9.053 asylsøkere til Norge. Det tilsvarer 2,7 % av asylsøkerne som kom til Europa samme år, og 0,02 % av de 42,5 millionene flyktninger i verden.

52% av alle asylsøknadene som UDI realitetsbehandlet i 2011 ble innvilget. Det betyr at UDI har vurdert det slik at de som får innvilget sin søknad har et velbegrunnet behov for beskyttelse (asyl) eller opphold av humanitære årsaker. De aller fleste som kommer til Norge kommer fra land med krig og konflikt. I 2010 kom de fleste fra Eritrea, Afghanistan, Somalia, Russland, eller de var statsløse (flest var palestinere).

Enslige mindreårige på asylmottak (11- 17 år) får inntil 2100 kroner i måneden. Dette skal dekke alle utgifter som mat, transport, tele-fon, lege/tannlege og fritidsaktiviteter. Samtidig har ikke asylsøkere krav på å få arbeidstillatelse i Norge mens søknaden behandles, og de har dermed ikke muligheten til å tjene mer med mindre UDI utsteder en tillatelse. Barn mellom 6-11 år får inntil 1700 kroner i måneden.

Myte 1: Norge tar i mot en veldig stor andel av verdens flyktninger

Myte 2: De fleste asylsøkere som kommer er lykkejegere

Myte 3: Asylsøkere lever godt på norske velferdsgoder

17

Barn som kommer til Norge alene for å søke beskyttelse har ofte blitt sendt ut av noen voksne, ofte foreldre eller foresatte. Det betyr ikke at de vet hvor foreldrene befinner seg nå, eller at de har mulighet til å bli sendt tilbake. Det er også slik at barn og unge kan ha egne grunner til å få beskyttelse uavhengig av forel-drenes situasjon. Det er svært få av barna som kommer alene som gjenforenes med forel-drene her i Norge. Under to prosent av barna som får beskyttelse, får innvilget familiegjen-forening.

Syv av ti innvandrere til Norge i 2010 kom fra EØS-land. De fleste innvandrere fra land utenfor Europa kommer i forbindelse med familieetablering eller -gjenforening. Færre enn to av ti innvandrere kom på grunn av humanitære årsaker, altså ikke flyktninger eller asylsøkere.

Myte 2: De fleste asylsøkere som kommer er lykkejegere

Myte 4: Barna sendes først for at foreldrene skal komme etter

Myte 5: Asylsøkere = kriminelle

Myte 6: Norge oversvømmes av asylsøkere

Tall fra SSB viser at asylsøkere står bak mindre enn 1 prosent av alle oppklarte lovbrudd i Norge (2001). I 2009 ble det slått opp at av de 41 overfallsvoldtektene de siste tre årene, var alle begått av ikke- vestlige per-soner, men kun én av disse igjen var begått av en asyl-søker. Politi og media blander ofte sammen forskjellige grupper når det gjelder kriminalitet og asylsøkere. Dette fører til at det kommer ut mye feil og unyansert informasjon som kan skape stigmatisering av asylsøke-re. De aller fleste som kommer til Norge har et ønske om å jobbe og skape et trygt liv for seg og sin familie.

Bearbeidet foto fra kampanjen ”Den ukjente sannheten om asylpolitikken”, Herman Breda Enkerud, PRESS- Redd Barna Ungdom.

Slik kunne en typisk demon-strasjon for de som liker myter sett ut.

18

* Bufetat

I 2011 kom det 858 enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Begrepet ”enslig mindreårig asylsøker” brukes for å beskrive barn og unge under 18 år som kommer til Norge for å søke asyl, uten å ha følge av foreldre eller andre med omsorgsansvar.

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

“De er den mest sårbare barnegruppen i landet, men vises ubarmhjertighet. De lever i visshet om at deres verste frykt vil bli virkelighet når de sendes hjem. I ventetiden her blir de enda sykere.”

Barnepsykolog Magne Raundalen om enslige mindreårige asylsøkere (VG 25.10.2012)

De som kommer er ulike fordi: • de kommer fra ulike land, folkegrupper, reli-

gioner, kulturer og tradisjoner – og snakker forskjellige språk

• de kommer fra ulike regioner i sitt land, fra store byer og mindre befolkede områder

• de har ulik sosial og økonomisk bakgrunn• de har ulik skolegang, kunnskaper og kompe-

tanse – noen er godt kvalifiserte mens andre må tilegne seg grunnleggende skrive- og leseferdigheter

• de er både gutter og jenter og har ulik alder• flyktninger fra samme land kan tilhøre for-

skjellige folkegrupper, noen ganger fra begge sider av konflikten i hjemlandet

• de har ulike behov for psykososial oppfølging med utgangspunkt i traumatiserende erfarin-ger før og under flukten

Men samtidig er de i samme livssituasjon fordi: • de mangler foreldrenes omsorg, veiledning

og beskyttelse• de er i et fremmed land med fremmed språk,

kultur og tradisjoner • de kommer fra samfunn med væpnede

konflikter eller annen organisert vold, og har i varierende grad opplevd traumatiske ting som tap, savn, sorg, forfølgelse, nød og overgrep*

19

I 2009 var det 2500 enslig mindreårige som søkte asyl i Norge. I 2010 gikk antallet ned til 892, mens det i 2011 som nevnt var 858 asylsøkere som oppga å være enslige mindreårige. Dette betyr ikke at det blitt færre barn på flukt i verden. Det er heller en konsekvens av innstrammin-ger i norsk asylpolitikk.

Hva er det som gjør at barn begir seg ut på en lang reise helt alene? Ofte er det en kombinasjon av ytre faktorer som krig og konflikt, fattigdom, arbeidsløshet eller vanskelige familiesituasjoner. Enslige mindreårige asylsøkere kommer som oftest fra land preget av krig og konflikt, der framtids-utsiktene for unge er dårlige. De fleste enslige mindreårige som søker asyl er gutter i alderen 15-17 år. Om lag halvpar-ten kommer fra Afghanistan. Det kommer også mange fra land som Somalia, Eritrea og Algerie.

Ser vi nærmere på hvordan UDI behandler disse søknadene, ble det i 2011 innvilget asyl for 562 enslige mindreårige asylsøkere. 30 av disse fikk midlertidig oppholdstillatelse. Det vil si at de får lov til å bli i Norge frem til de fyller 18 år, og da blir de sendt ut av landet. Praksisen med midlertidig opphold ble innført av regjeringen i 2009 som en del av en rekke tiltak, for å stramme inn asylpolitikken. Tiltaket lyder som følger:”Det kan etter en individuell vurdering gis begrensede tilla-telser uten rett til fornyelse, for enslige mindreårige søkere over 16 år som i dag får oppholdstillatelse kun fordi norske myndigheter ikke finner omsorgspersoner.” (Utlendingsfor-skriften §8-8.)

Siden 2009 og frem til november 2012 hadde 149 enslige mindreårlige asylsøkere fått midlertidig oppholdstillatelse. Denne praksisen har møtt kritikk fra en rekke organisasjo-ner som mener at tiltaket er inhumant, og bryter med flere av barnekonvensjonens artikler.

Enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

20

Barn forteller

”Jeg forteller aldri familien min hjemme hvor-dan jeg egentlig har det i Norge. Jeg vil ikke at de skal bekymre seg for meg i tillegg til alt det andre de sliter med.”

Gutt 18 år

”Ingen her vet at jeg ikke tør sove.”

15 år gammel enslig mindreårig asylsøker på mottak

«Da jeg bodde på mottak savnet jeg mest av alt aktivite-ter, og det å finne på ting sammen med andre. Jeg syntes det var slitsomt og vanskelig at mange spurte meg om hvor foreldrene mine var og om bakgrunnen min, men jeg likte at de spurte meg om landet mitt og var interesserte i det. Noe jeg tenkte mye på var at jeg gjerne ville skjønne hvordan det norske samfunnet fungerte. Bare det å bli vist rundt i byen hadde vært bra. Se mennesker og bli kjent med andre. Og noe som hadde vært kjempefint ville være å få besøke en norsk familie. Tenk om det hadde gått an å få spise middag hjemme hos en familie. Det hadde vært fint.»

Jente 17 år, kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker i 2001

”Det som skjedde under flukten har gjort meg sterk. Men det har også gjort at jeg ikke kan stole på de jeg stolte på før. Jeg følte meg så brukt. Så jeg holder avstand til alle, og ikke minst mitt eget miljø…Før tenkte jeg at jeg hadde en familie selv om det ikke var min egen mor og far, nå skjønner jeg at jeg bare har meg sjøl.”

Enslig mindreårig asylsøker

Kilde: Redd Barna og Egge og Jackbo 2001

21

“Håpet er å få bli i Norge, fordi her fø-ler jeg meg trygg, og her bor mine nor-ske venner. Etter snart syv år i Norge føler jeg meg norsk på alle måter. Jeg kan ikke tenke tanken en gang at jeg skulle reise tilbake til et land som forfølger kristne, og som ikke er mitt hjemland på noen må-ter. Hjemlandet mitt er Norge, og jeg er norsk.”

Salman, 15 år

“Usikkerhet! Alt er usikkert. Det gjør noe med meg. Det gjør meg trist, lei, sint, lite glede og nå i det sis-te har dette langvarige stresset gjort at jeg har fått angstsymptomer. Jeg går nå i 10 klasse og opplever at jeg ikke klarer å konsentrere meg om skolearbei-det. Dette går utover karakterene mine, noe som er dumt når en skal søke seg videre. I tillegg vet jeg ikke om jeg kommer inn på videregående skole, fordi jeg er papirløs og er her i landet uten rettigheter. Da ten-ker jeg om det er noe vits i at jeg gjør skolearbeid. Jeg har jo kanskje ingen fremtid her i Norge allikevel?? Noen ganger blir jeg også så sint og har bare lyst til å gi blaffen i alt!”

Salman, 15 år

”Far var dratt av gårde. Det kom politi og sol-dater… og de sa han var drept. De kom flere ganger til stemoren min og meg og plaget oss – på mange måter som jeg ikke vil huske. Fars beste venn hjalp oss. Han solgte huset vårt. På den måten ordnet vi penger til pass og reise. Stemoren min dro hjem til landsbyen sin. Jeg ville at hun skulle være med, men hun sa det ikke var penger nok til begge. Jeg hadde ikke lyst til å slippe henne.”

Enslig mindreårig asylsøker

”Kan ikke tenke over hva som skjedde. Ingen liker å reise fra et land. Det sitter i hodet. Jeg er lei meg og jeg blir trøtt når jeg tenker på det. Jeg føler at jeg drømmer. Var helt redd i et år. Aner ikke for hva. Alt mulig.”

Enslig mindreårig asylsøker

Du kommer til Norge og re-gistreres som asylsøker hos politiet

Du overføres til ankomst-transitt

Du flyttes til et annet transitt-mottak eller et ordinært mottak/omsorgssenter mens søknad om beskyttelse behandles. - Søknader fra barn som kom-mer til Norge alene behandles raskest. Det er et mål at vedtak skal bli tatt innen seks måneder etter at søkeren er registrert hos politiet.

Du intervjues av UDIAsylintervju skal helst gjen-nomføres innen 14 dager etter at søknad er levert. Det skal alltid være hjel-peverge eller fullmektig til stede under intervjuet.

Asylsøkere (15-18 år) som er på Hvalstad blir inter-vjuet i UDIs lokaler i Oslo.

Enslige mindreårige som oppgir å være under 15 år Overføres til Eidsvoll og Skiptvedt omsorgssentre for barn. Alle aktiviteter som intervju og helseun-dersøkelse foregår der så langt det er mulig.

De som oppgir å være over 15 år Overføres til Tanum transittmottak for mottaksre-gistrering. Dette gjelder også EMA som kommer sammen med følgepersoner eller har slekt/familie i Norge. EMA mellom 15 og 18 år blir etter mottaksregistrering transportert til Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige, der de skal oppholde seg i transittperioden.

Er du under 15 år, kan intervju gjennomføres på Eidsvoll omsorgssenter

Dette skjer på transitt: • Registrering i mottakssystemet• Helsekontroll • Tildeling av verge og vergesamtale• Tildeling av advokat• Tilbud om individuell veiledning samt informasjon på morsmål om: det å søke beskyttelse, saksgangen i asylsaker, hvilke rettigheter asylsøkere har

22

Asylsøkerprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

Du får midlertidig opphold og blir plassert på et asyl-mottak for å vente på retur.

Ved fylte 18 år mener den norske stat at du er voksen og kan ta vare på deg selv, du sendes ut av Norge.

Du får avslag

Du får svar på søknaden om beskyttelse.

Du får opphold Arbeidet med å finne en bostedskommune til deg starter.

Klage til UDI Fortsatt avslag fra UDI

Saken går til UNE som behandler saken normalt innen 10 mnd

Fortsatt avslag og endelig vedtak

Reise hjem

Går til sivil domstol (må dekke kostnader selv)

UNE gir opphold

Frivillig retur

Du får opphold

23

24

Midlertidig oppholdstillatelse - hva og hvorfor?1. januar 2010 trådte den nye utlendingsloven i kraft. Med denne har stortinget og regjeringen hatt et ønske om å tydeliggjøre barns rettigheter og styrke barns rettssikkerhet på utlendingsfeltet. Barns rett til familiegjenforening skulle styrkes, og barnets beste skulle tillegges grunnleggende vekt i behandling av barns asylsøknader.

I september 2008 lanserte regjeringen 13 innvandringsre-gulerende tiltak. Et av tiltakene gjaldt det som kalles midler-tidig eller begrenset oppholdstillatelse for barn mellom 16 og 18 år.

Som en konsekvens av at regjeringen endret forskriftene, og dermed tiltakene, har terskelen for å gi oppholdstilla-telse på humanitært grunnlag for barn blitt høyere. Enslige asylsøkende barn som ved vedtakstidspunktet er over 16 år, kan få begrenset tillatelse til opphold som opphører den dagen de fyller 18 år. Dette gjelder barn og ungdommer som ikke gis varig opphold, men som Norge heller ikke kan sende tilbake så lenge de er mindreårige. Mellom mai 2009 og november 2012 ble det gitt slike begrensende opp-holdstillatelser til 149 ungdommer. Ungdommene kommer hovedsakelig fra Afghanistan, Irak og Etiopia, land som er preget av væpnet konflikt eller annen organisert vold. Flere aspekter ved denne praksisen har blitt kritisert av flere organisasjoner og institusjoner, deriblant Barneombudet.

Tiltaket innebærer at barn som kommer til Norge over 16 år, uten at det finnes omsorgspersoner i hjemlandet, stiller

vesentlig dårligere enn barn under 16 år som får mulighet til varig opphold på det samme grunnlaget. Det er usaklig og uforholdsmessig at barn i samme situasjon med man-glende omsorgspersoner i hjemlandet, behandles ulikt med grunnlag i en kunstig aldersgrense.

Et slikt vedtak kan også ramme barn som er yngre enn 16 år. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i UDI var i 2010 på 198 dager, eller ca 6 ½ måned*. Det betyr at også barn som ved søknadstidspunktet var 15 år kunne omfattes av

Utlendingsforskriften - midlertidig opphold§ 8-8 Begrenset oppholdstillatelse til enslige min-dreårige asylsøkere over 16 år som får opphold på grunn av mangel på forsvarlig omsorg ved retur. Enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år på vedtakstidspunktet, og som ikke har annet grunn-lag for opphold enn at norske myndigheter anser at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, kan gis oppholdstillatelse etter lovens § 38 første ledd til fylte 18 år. Tillatelsen kan ikke fornyes og danner ikke grunnlag for oppholdstillatelse for familiemed-lemmer etter lovens kapittel 6.

”To-tre år er et hav av tid i et barns liv.”

Tidligere Justisminister Knut Storberget i starten av arbeidet med stortingsmeldingen ”Barn på flukt”.

25

bestemmelsen om midlertidig opphold, rett og slett fordi UDI brukte lang tid på å behandle søknaden. Saksbe-handlingstiden i UDI har blitt mer enn halvert siden 2010, men barn kan fortsatt bli 16 i løpet av behandlingstiden. Advokatforeningen sier også at ordningen med midlerti-dig opphold fratar barn rettssikkerheten siden behandling av klage tar så lang tid. De som får midlertidig opphold i Norge er her i cirka to år fra de mottar avgjørelsen til de blir 18 år og må ut av landet. På denne tiden rekker ofte ikke en klagen å bli behandlet i de ulike klageinnstansene, og på den måten får man ikke etablert rettspraksis på området. En får heller ikke en diskusjon om hvordan man skal tolke forskriften som gjør at man kan gi midlertidig oppholdstil-latelse til barn, og barna har heller ikke en reell mulighet til å klage.

Videre kan en alvorlig konsekvens av et opphold i påvente av retur være at barn forsvinner fra mottaket og går under bakken for å unngå hjemsendelse. Det kan være flere grun-ner til at barna heller går under jorda enn å bli returnert; reell frykt for retur (FN kritiserte blant annet nylig Norge for planlagt retur av mindreårige til Afghanistan, fordi flere at barna som flykter derfra gjør det for å unngå å bli rekrut-tert inn i militante grupper), eller barna kan skylde store summer til bakmenn som de ikke vil ha mulighet til å betale dersom de sendes tilbake. I et høringssvar til regjeringen i 2009, skrev barneombudet at “Et liv i skjul i Norge gjør barna særlig sårbare for utnyttelse, overgrep, tvangsarbeid og annen menneskehandel.”

Midlertidige oppholdstillatelse setter allerede sårbare barns liv på vent. Flere psykologer, deriblant Magne Raundalen, har kritisert behandlingen av disse barna. Et liv på vent kan føre til eller forverre psykiske lidelser. Barna går en usikker fremtid i møte.

“Måten disse barna behandles på er en fryktelig historie. Grundig forskning fastslår at en svært høy andel av dem sliter med traumer og depresjon grun-net opplevelser i hjemlandet og under flukten.”

Barnepsykolog Magne Raundalen, om barna som har fått midlerti-dig oppholdstillatelse (25.10.12 til VG)

* http://www.ssb.no/vis/innv_statres/art-2012-11-14-01.html

Barneombudet svar på høring om ny utlen-dingsforskrift, 22.4.2009.

“I tillegg synes det som en umulig oppgave for utlendingsmyndighetene å skulle foreta nok en aldersvurdering (i tillegg til 15 og 18 år i dag), noe som blir viktig all den tid det vil få svært store konse-kvenser for den enkelte asylsøker om vedkommende anses å være over eller under 16 år.”

“Barneombudet mener innføringen av en alders-grense på 16 år slik forslaget legger opp til, er pro-blematisk i forhold til forbudet mot diskriminering i barnekonvensjonen.”

“Barneombudet frykter at de foreslåtte reglene vil føre til at barn vil gå under jorden for å slippe å bli returnert når de fyller 18 år. Noen av disse barna har trolig satt seg i stor gjeld i forbindelse med at de har flyktet til Norge, og er avhengig av å få betalt gjelden tilbake. Det vil ofte være svært vanskelig hvis de blir returnert til opprinnelseslandet. Et liv i skjul i Norge gjør barna særlig sårbare for utnyttelse, overgrep, tvangsarbeid og annen menneskehandel.”

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p/W

erne

r A

nder

sen

26

Asylbarns rettigheter i NorgeAsylbarn i Norge har rett til opplærings-, helse- og akti-vitetstilbud under søknadsbehandlingen. Her er noen av rettighetene barn har:• Enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år gis tilbud

om opphold i egne omsorgssentre mens asylsøknaden behandles. Statlig regional barnevernsmyndighet har omsorgen for barna under oppholdet.

• Ansvaret for omsorgen og botilbudet for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år ligger hos utlen-dingsmyndighetene. I praksis er omsorgsansvaret lagt til de ansatte ved mottaket barna bor på.

• Lov om barneverntjenester gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, uavhengig av statsborger-skap eller rettslig status. Dersom ansatte ved mottak, omsorgssenter eller andre som møter asylsøkende barn mener det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt, har de en plikt til å gi opplysninger til barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4.

• Asylsøkende barn har ikke lovfestet rett til barnehage-plass iht. barnehageloven, men kan likevel få plass.

• Asylsøkere mellom 6 og 16 år. Barn og unge i om-sorgssenter og asylmottak har den samme retten til grunnskoleopplæring som andre barn og unge i Norge, herunder rett til spesialundervisning og særskilt språkopplæring.

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p/W

erne

r A

nder

sen

27

Hvilke rettigheter har barn og unge på flukt?

Flyktningkonvensjonen av 1951 er den viktigste interna-sjonale avtalen når det gjelder flyktningrett. Den fastsetter blant annet retten til å søke og motta asyl, og staters plikter og ansvar for flyktninger. Artikkel 14 i FNs menneskerettserklæring fra 1948 fastset-ter at: ”Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse”. Videre er barn særlig beskyttet gjennom FNs barnekonven-sjon: Barn er særlig beskyttet gjennom FNs barnekonvensjon der det står at barns beste skal være et grunnleggende hensyn. Stater som har signert og ratifisert FNs barnekonvensjon forplikter å sørge for at alle barn i et land har samme ret-tigheter og krav. I Norge har disse asylbarna rettigheter og lover som skal følges gjennom FNs barnekonvensjon, Utlendingsloven og andre norske lover.

* Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Norge-forskjellsbe-handler-asylbarn-6355450.html

“Hvorfor blir utenlandske barn som kommer til Norge uten omsorgspersoner behandlet anner-ledes enn norske barn uten omsorgspersoner? Advokatforeningen har engasjert seg i enslige, mindreårige asylsøkere (EMA) fordi de mener at norske myndigheters behandling av disse barna er et menneskerettsbrudd. Norske myndigheter er mest opptatt av å sende et signal til de landene hvor disse barna kommer fra, om at de ikke er ønsket i Norge. Derfor blir de definert som asylsø-kende utlendinger i stedet for som barn. Dermed bryter Regjeringen FNs barnekonvensjon som i 2003 ble inkorporert i norsk lov og som står over norsk lov”.

Advokat Mette Y. Larsen i Advokatforeningens menneskeret-

tighetsutvalg*

28

FNs barnekonvensjon skal beskytte barn på fluktVed å gi enslige asylsøkende barn vedtak om midlertidig oppholdstillatelse for så å returnere dem til opprinnelseslan-det når de fyller 18 år, bryter Norge med flere av artiklene i Barnekonvensjonen. Artikkel 1: Alder 18 år. Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten. Artikkel 2: Ingen diskriminering. Konvensjonens rettighe-ter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatning. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

Artikkel 3: Til barnets beste. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndig-heter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Artikkel 6: Rett til liv. Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg. Artikkel 12: Å si sin mening og bli hørt. Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

Artikkel 20: Barn uten omsorg fra familien. Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødven-dig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon. Artikkel 22: Flyktningbarn. Barn som søker flyktningstatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjo-nale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre.

29

Norsk asylpolitikkDet er relativt stor variasjon i hva norske politiske partier mener når det gjelder innvandring, flyktninger og asylsøke-re. I denne kampanjen tar vi ikke stilling til alle problemstil-lingene i det kompliserte tema som innvandringspolitikken er. Vi ser på politikken og praksisen rundt enslige mindre årige asylsøkere og ordningen med midlertidig opphold for de mellom 16 og 18 år.

Norsk asylpolitikk får kritikk fra FNNorge har flere ganger fått kritikk for hvordan vi behandler asylsøkere, spesielt gjelder dette asylsøkende barn, som er de mest sårbare av dem alle.

FNs barnekomité anbefalte i sine merknader fra januar 2010 blant annet at Norge bør følge opp asylsøkende barn nøye mens de er i landet, og at oppholdet i Norge benyt-tes til å utstyre barna med kompetanse og ferdigheter som de vil få behov for dersom de returnerer til hjemlandet. De er også skeptiske til at barnevernets ansvarsområde kun gjelder for barn opp til 15 år, og mener dette innebærer at eldre barn får mindre hjelp. I 2008 ble omsorgen for EMA under 15 år overført til barnevernet. Dette var et resultat av Regjeringens plattform fra 2005-2009 hvor regjeringen ville ”forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og overføre omsorgsansvaret for

disse til barnevernet”. Siden 2008 har ingenting blitt gjort for EMA mellom 15-18 år. Ansvaret for dem ligger under utlendingsmyndighetene (UDI).

Også Utlendingsloven som sier at barnas tilknytning til Norge skal vektlegges, blir brutt når lengeværende barn i Norge blir sendt ut. FNs barnekomité peker på at Norge setter andre interesser, blant annet innvandringsregule-rende hensyn, foran det som er best for hvert enkelt barn. Ifølge komiteen er ikke barnas rett til å bli hørt godt nok ivaretatt. Siden omsorgsansvaret ikke ligger under barne-vernet får ikke enslige mindreårige asylsøkere ivaretatt sine rettigheter på lik linje med norske barn. I tillegg får vi sterk kritikk for å kaste ut barn som har bodd store deler av eller hele livet i Norge. Komiteen anbefaler å flytte ansvarsområ-det for barn mellom 15-18 over til barnevernet.

Samtlige norske politiske partier mener Norge har forpliktet seg til å følge den internasjonale men-neskerettighetserklæringen og barnekonvensjonen, som gir særlig beskyttelse for barn. FN kritiserer Norge får å ikke oppfylle dette. Hvorfor er det da et bredt flertall i Stortinget for praksisen med midlerti-dig oppholdstillatelse?

30

Gjennom FNs barnekonvensjon har Norge forpliktet seg til alltid å ta hensyn til og behandle barn på den måten som er best for barnet, uavhengig av hvor barnet kommer fra. På denne måten kan en si at Norges restriktive linje i asylpoli-tikken er i strid med våre internasjonale forpliktelser.

“Dette er ikke bare alvorlig for de barna det gjelder, men det er alvorlig for hele samfunnet. Veldig mange av disse barna blir værende i Norge, og hvis vi lager en så trøblete oppvekst for dem at de faktisk ikke klarer å bære livet sitt videre når de selv blir voksne, da lager vi trøbbel for dem og hele samfunnet på sikt”.

Tidligere barneombud Reidar Hjermann (2011) *

* http://www.barneombudet.no/sfiles/87/88/1/file/avsluttende-merknader_norge.pdf

Stortingsmelding om barn på fluktI juni 2012 la Regjeringen frem en Stortingsmelding om barn på flukt, som mange ble skuffet over innholdet i. Mange hadde håpet at denne stortingsmeldingen skulle skape en god politikk for barn på flukt i Norge, og at barnekonvensjonen og barns beste ville bli vektlagt fremfor innvandringsregulerende hensyn. Redd Barna mener for eksempel at meldingen i altfor stor grad preges av tiltak som fremmer retur og ønsket om å forhindre at barn søker asyl i Norge. Redd Barna mener også at stortingsmeldingen innebærer lite nytt, og er å anse som en gjennomgang av dagens praksis.

Meldingen legger opp til en videreføring av ordningen med midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige asyl-søkere. Ordningen er primært et innstramningstiltak som ikke ivaretar barnets beste. Barn på flukt har særlig behov for å bli møtt med omsorg og ivaretakelse, og de trenger beskyttelse. Det er få barn i Norge som i større grad trenger det vernet FNs barnekonvensjon gir dem. Stortingsmeldin-gen om barn på flukt følger ikke opp dette.

31

LNU menerBarn er barn. Barn og unge på flukt er en svært sårbar gruppe. De har forlatt sine hjemland, sine familier og alt annet som har vært kjent og kjært. De flykter ofte fra samfunn med væpnet konflikt eller annen organisert vold. Mange har opplevd tap, sorg og traumatiske hendinger både i hjemlandet og på flukten. Når de kommer til Norge er de spesielt sårbare både fordi de bærer på vonde minner og savn. De er ofte overlatt mer eller mindre til seg selv i en fremmed kultur, der de ikke kan språket eller kjenner til hvordan samfunnet fungerer. Praksisen med midlertidig opphold har blitt kritisert av flere organisasjoner og institusjoner. Ifølge barnekonvensjonen og norsk lov er alle under 18 år barn, og har krav på like-behandling. Tiltaket om midlertidig opphold innebærer at barn som kommer til Norge over 16 år, uten at det finnes omsorgspersoner i hjemlandet, stiller vesentlig dårligere enn barn under 16 år som får mulighet til varig opphold på det samme grunnlaget. Dette basert på en usaklig aldersgren-se. Disse barna lever allerede i en svært sårbar livssituasjon, i tillegg blir de påført en ytterlige psykisk belastning med usikkerhet og frykt. Et vedtak om midlertidig opphold er grunnleggende problematisk med tanke på barns beste-prinsippet, som nedfelt i barnekonvensjonen og utlendingsloven i Norge. Barn som plasseres i en slik ven-tetilstand blir frarøvet viktige utviklingsår i ungdomstiden.

Vi snakker om barn og unge som kom alene til Norge for å få beskyttelse. Norske myndigheter kaller dem enslige mindreårige asylsøkere, og gir dem midlertidig oppholdstil-latelse. Vi kaller dem barn, og krever at deres rettigheter ikke brytes av den norske stat.

LNU mener: midlertidig opphold ikke er til barnets beste, og ordningen bryter slik FNs barnekonven-sjon.

LNU krever at: ordningen med midlertidig oppholds-tillatelse for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år fjernes, og at disse barna behandles på samme grunnlag som dem under 16 år.

32

Hvordan engasjere seg i flyktningspørsmål?For at kravene LNU stiller skal bli en realitet er vi avhengig av at ungdommer og organisasjoner engasjerer seg. Barn og unge som er på flykt og søker asyl i Norge har begrenset mulighet til å påvirke norsk asylpolitikk. Det er derfor viktig at dere som leser heftet viser engasjement.

Handlingsalternativer for enkeltpersoner• Lik kampanjen på Facebook• Send inn et leserinnlegg

(du finner dem på nettsidene våre)• Kom på et seminar og lær mer om temaet• Si ifra når politikerne lyver om asyl! Skriv leser-

innlegg, start en blogg, debattér på nettet eller bruk sosiale medier

• Engasjert deg i en organisasjon som arbeider med asyl

• Inviter venner på filmvisning

Aktiviteter organisasjonen din kan gjennomføre• Støtt og ta del i LNUs kampanje • Arranger seminar eller debatt om asylbarns

rettigheter• Arranger filmvisning av filmer om asyl • Gjennomfør en aksjon• Inviter LNU til å holde foredrag for

organisasjonen din• Arranger visualiseringsleker• Arranger en aktivitet på et asylmottak• Arranger demonstrasjon• Arranger konsert

På våre nettsider www.endeligavslag.no finner du veiledninger og tips til hvordan du kan gjennomføre aktivitetene.

33

Bli inspirert! Eksempler på kampanjer og prosjekter om barn på flukt

Redd Barna (2012-2013)

Først og fremst barnNår man hører ordet asylbarn er det gjerne asyl man hører - mer enn barn. “Først og fremst barn” ble lansert av Redd Barna i 2012, og har som mål å synliggjøre noen av de mange tusen barna som til enhver tid bor på norske asylmottak.

I denne kampanjen er det aktiviteter på asylmottak sammen med lokalbefolkningen, for eksempel dug-nader, revy, ulike sosiale sammenkomster, sommer-ferieaktiviteter og å bli venn med en asylsøkerung-dom på facebook. Slik blir man kjent, og kanskje bidrar man til å rive ned fordommer som oppstår rundt asylsøkerbarn.

40 organisasjoner

Papirløse – Ingen mennesker er ulovligeI 2010 gikk 40 norske organisasjoner sammen om Papirløse-kampanjen, som rettet søkelyset mot de mange papirløse flyktningene som lever uten rettigheter i Norge. De kan ha fått avslag på sin asylsøknad, men stå uten muligheter til å retur-nere. Mange av disse er barn. Kampanjen krevde at regjeringen skulle sette barns beste foran innvandringsregulerende hensyn. På sine nettsider gjorde de tilgjengelig informasjons-materiell, og organisasjoner og privatpersoner ble oppfordret til å si sin mening til regjeringen, og arrangere egne møter eller holde innlegg om temaet.

34

Foto: PRESS Redd Barna

Asylbarns rettigheter har lenge vært en av hjertesakene til PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. I 2011 gjen-nomførte de en kampanje som krevde at ordningen med begrenset midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere skulle oppheves. For å sette fokus på at asylbarn blir kastet ut at Norge når de fyller 18 år, arrangerte PRESS bursdagsselskap på offentlige steder. Med ballonger, bursdagskake med 18 lys, og sangstrofer som ”Hurra for deg som fyller ditt år, ja deg vil vi returnere. Alle i ring omkring deg vi står og ser når du deporteres” fikk de samlet inn 5000 bursdagskort, som ble overlevert til justisminister Knut Storberget.

PRESS- Redd Barna Ungdom

Begrenset barndom

35

Foto

: Rød

e K

ors

Ung

dom

For barn og unge kan det å bo på asylmottak være ensomt og vanskelig, og det kan ta flere år før asylsøknaden er behandlet. Røde Kors Ungdom og flere andre organisasjoner har i flere år arrangert aktiviteter for unge på asylmottak. Over hele Norge bidrar frivillig ungdom til å skape lys i hverdagen til unge asylsøkere, gjennom filmkvelder, leksehjelp, tegning, ballspill, quiz, leker og spill.

Aktiviteter på asylmottak

Røde Kors Ungdom, PRESS- Redd Barna Ungdom og Norsk Folkehjelps Solidaritetsungdom

36

Rollespillet ”På flukt” Røde Kors Ungdom

Foto

: Rød

e K

ors

Ung

dom

For de fleste norske ungdommer er det vanskelig å forestille seg hvordan det er å være på flukt. Mangel på kunnskap kan dessu-ten føre til fordommer om flyktninger. Røde Kors Ungdom arrangerer rollespillet ”På flukt” som lar del-takerne være flyktninger i 24 timer. Målet er å skape økt forstå-else og toleranse for flyktningers situasjon. Frivillige fra Røde Kors Ungdom spiller byråkrater og grensevakter, mens deltakerne er organisert som familier som prøver å flykte til Norge.

37

1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten.

2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighe-tene ut i livet.

5. FORELDREANSVARET Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettighe-ter.

6. RETT TIL LIV Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg.

7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem.

8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse.

9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre.

11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKEHOLD Staten skal bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til dette.

12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin me-ning i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

13. FÅ OG GI INFORMASJON Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

14. TANKE-, SAMVITTIGHETS- OG RELIGIONSFRIHET Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål.

15. ORGANISASJONSFRIHET Barnet har rett til organisasjons- og forsamlingsfrihet.

16. RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i kor-respondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

17. MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale ferdigheter og velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon.

18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og Fo

to: R

øde

Kor

s U

ngdo

m

FNs konvensjon om barnets rettigheter - forkortet utgave

38

tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbei-dende foreldre.

19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

20. BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institu-sjon eller ved adopsjon.

21. ADOPSJON Nasjonal og internasjonal adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av myndighete-ne. Adopsjon utenlands skal ikke resultere i urettmessig økonomisk fortjeneste, og bør betraktes som et alternativ til omsorgstiltak i barnets opprinnelsesland.

22. FLYKTNINGEBARN Barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre.

23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk funksjons-hemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

24. HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefar-lige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Barn plassert i omsorgs-tiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der.

26. SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover.27. LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er

tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkå-rene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.

28. UTDANNING Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegan-gen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslande-nes behov.

29. MÅLET MED UTDANNING Utdanningen skal fremme utvik-ling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdan-ningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur.

30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.

31. LEK OG FRITID Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

32. BARNEARBEID Barnet har rett til å bli beskyttet mot økono-misk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings- eller utviklingsmulighetene.

33. NARKOTIKA Barnet har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av narkotiske stoffer.

34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.

35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG SALG Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form.

36. ANNEN UTNYTTING Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd.

37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behand-

39

ling eller straff. Dødsstraff eller fengsel på livstid uten mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis forbrytelsen ble utført før fylte 18 år. Barn som er i fengsel, skal holdes atskilt fra voksne, om ikke det motsatte anses å være best for barnet. Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.

38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring.

39. REHABILITERING OG REINTEGRERING Staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig tilbakeføring av barn som er offer for misbruk, utnyttelse, forsømmelse, tortur, væpnede konflikter eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger har rett til en behandling som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for menneskerettighe-tene. Målet er at barnet finner en konstruktiv plass i samfunnet. Staten skal fastsette en kriminell lavalder. Det skal være mulighet til å få overprøvet en straffedom av en høyere myndighet eller dom-stol. Barnet skal få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke snakker det språket som blir brukt.

41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjo-nen.

42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL SPRES Staten er for-pliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne.

FNs konvensjon om barnets rettigheter, eller barnekonvensjonen, ble vedtatt av FNs generalforsam-ling i 1989. Barnekonvensjonen er en juridisk bindende konvensjon som stater kan slutte seg til. Konvensjonen er ratifisert av 194 land, alle FNs medlemsland med unntak av Somalia og USA. Norge undertegnet konvensjonen i1990 og ratifiserte (godkjente) barnekonvensjonen i 1991. I 2003 ble konvensjonen tatt inn i det norske lovverket som en del av menneskerettslovgivningen, så der-som det er motstrid mellom konvensjonen og andre lover så går konvensjonen foran (med mindre norske lover gir barn bedre eller sterkere rettigheter). I Norge er det barneombudet som skal følge med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter barnekonvensjonen. I tillegg er organisasjoner som LNU vaktbikkjer som sier ifra når Norge bryter barns rettigheter. Dersom du vil lese mer om barnekonvensjonen kan du gjøre det på LNUs hjemmesider: http://www.lnu.no/kompetanse/ressurser/rettigheter/

Om FNs barnekonvensjon