Under DFEFs Sommerstevne, 6. – 12. juli i Drammen, vil disse syv jentene, som kaller seg Seven ha stor familiekonsert.

Shervin Ebrahimian får utløp for sitt kall som evangelist gjen-nom Betania Arendals arbeid rettet mot asylmottakere fra Midtøsten. LES MER SIDE 2 - 4

Forkynner- og lederkonferansen i Betania Kristiansand var en helt spesiell opplevelse. Alt som ble gitt til deltakerne vil helt sikkert bringe rik frukt. SE MER SIDE 10 - 15 og 22-23

Torunn Mæland bringer en spennende rapport fra Turid og Karl Stokland arbeid i Sao Paolo, Brasil. LES MER SIDE 29 - 31

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 3 • mars 2010 • Årgang 106

“Og det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt av mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.” Apostlenes gjerninger 4, 12

2 3 nr. 3 • mars 2010

ARENDAL: I den positive vekkelsen blant arabere i Betania, har Shervin Ebrahimian blitt en naturlig leder. Noe som i seg selv er et mirakel.

– I et møte i Betania Grimstad søkte jeg forbønn, ettersom jeg følte Gud hadde lagt ned en iver etter å gå ut med Hans budskap. Jeg ba om forbønn i forhold til nådegaven til å være evangelist og det å få konkrete muligheter til å tjene. Samme kveld fikk jeg en telefon fra Leif Solheim, som ivrig spurte meg om jeg hadde hørt om iranerne i Betania Arendal? Han klarte å pirre nysgjerrigheten min så mye at jeg ringte eldste Roald Halvorsen, sier Shervin.

Gjennom telefonen fortalte han litt om seg selv, og fikk en varm invitasjon til å komme.

– Ja, nå er det bare blitt sånn at jeg er aktivt med i arbeidet. Tenk, jeg får bruke min nådegave og har fått oppleve at mennesker har blitt frelst. Gjennom våre besøk ved Hove Asylmottak har jeg fått mange kontakter, blant annet er det to unge gutter som er blitt kristne, hvor den ene ble døpt for ikke lenge siden. En annen er klar til å la seg døpe, men ønsker først å bli grunnfestet i Guds ord.

Shervin kom selv til Norge, sammen med sin mor for 25 år siden – 13 år gammel. Hans far kom først to år etter.

– Jeg hadde en helt vanlig barndom, gikk på ungdomsskole før jeg kom til Norge. Pappa var sivilingeniør og var høyt oppe i militæret innen bygningsarbeid. Under revolusjonen i 1979 slapp vi unna den verste forfølgelsen siden pappa

ikke var direkte involvert i militæret. Allikevel hadde vi flere ganger besøk av opprørspoliti, noe jeg husker på som en skremmende opplevelse.

Inn i feil miljøVel framme i Norge ble noe av barndomsidyllen brutt og dette preget den unge gutten.

– Jeg gikk den «vanlige veien» og fullførte gymnaset. Etter dette fant jeg meg ikke helt til rette, kom i feil miljø – hvor rus var en naturlig del av det som skjedde. Jeg begynte med hasj og gikk gradvis over på sterkere stoffer, men var aldri en tung misbruker. Men fra jeg var 19 til 29 år handlet det meste om å skaffe dop. Innimellom jobbet jeg litt, og på yttersiden så nok det meste bra ut, men inni meg var det kaos. I denne periode ble jeg også gift, men ekteskapet gikk overende etter litt over fire år. I det forholdet ble jeg far til en gutt, som i dag er 14 år, og som jeg i dag har et godt forhold til.

For ni år siden skulle han oppleve den største omveltningen i livet sitt.

– Jeg var alene hjemme hos foreldrene mine, var veldig deppa, hadde rett og slett møtt veggen. Som aldri før kjente jeg på meningsløsheten i livet, alt som betydde noe, dop og festing hadde mistet glansen sin. Jeg følte jeg ikke hadde noe mer å leve for, for jeg var en forferdelig sønn, far – venn. Det var akkurat som jeg i film så for et elendig liv jeg hadde levd, masken falt kan du si og jeg hadde ikke noe mer å leve for.

Finnes det en Gud?I fortvilelsen begynte han å rope til Gud.

– Finnes det en Gud som har skapt himmel

og jord? Jeg kan ikke leve slik mer, du må hjelpe meg. I to dager gikk jeg rundt i min egen verden, hadde ikke matlyst og var skikkelig deprimert. Men så ringte telefonen en dag, jeg så det var en av mine gamle venner, og tok motvillig imot anropet. Han fortalte ivrig: «Han som har skapt himmel og jord, har tatt bolig i meg – jeg er blitt frelst! Kan jeg komme over på besøk til deg? Har nemlig kjøpt en bibel til deg»!

Shervin ble veldig berørt av kameratens vitnesbyrd, ja – han så på det som en hilsen fra Gud selv. Og tok imot besøket!

– Han hadde med seg en nyfrelst kamerat, en tidligere narkoman da han kom på besøk. Med seg hadde de en utrolig atmosfære, det rett og slett lyste av dem. Og de hadde fått tak i en del kristne kassetter – med iranske sanger. Den ene var fra Aage Samuelsens hånd: «Jesus, du som fyller alt i alle». Videre spurte de om jeg kunne tenke meg å være med på et møte i Kristiansand, noe jeg takket ja til.

På møtet møtte han endelig «meningen med livet».

– Han som talte, talte direkte til meg og jeg slukte hvert eneste ord han sa. Vel ute av møtet bekjente jeg: Jeg tror på Jesus – jeg tror på dette! Og med ett hadde jeg mistet lysten etter røyken, alt som hadde vært livet mitt tidligere var blitt helt uinteressant. I stedet ble jeg fylt med en utrolig glede og fred som ikke kan beskrives. Siden har det vært slik, hver dag er jeg så takknemlig for at Jesus har

Iransk, kristen leder i ArendalTekst og foto: Leif Frode Svendsen

Shervin Ebrahimian får utløp for sitt kall som evangelist gjennom Betania Arendals arbeid rettet mot asylmottakere fra Midtøsten.

Forkynner evangeliet på persisk - i Arendal

forvandlet mitt liv. I dag, når jeg tenker tilbake, kan jeg rett og slett ikke forstå at jeg har vært annerledes.

Herlig liv med JesusFor fire år siden ble han ferdig utdannet førskolelærer, og jobber som pedagogisk leder i en barnehage i Grimstad. Og for to år siden giftet han seg med latviske Daiga – og sammen har de kjøpt seg en leilighet.

– Du, – Jesus har virkelig snudd livet mitt opp-ned. Bibelen sier vi var i mørke, men med Jesus er jeg kommet i lyset. Og livet med Jesus er herlig, sier lederen lykkelig.

Du merker det når du treffer ham og Daiga – kjærligheten stråler ut av dem. Og sammen med asylmottakerne får han bruke sitt morsmål, og deler villig ut evangeliet. Du ser at han tydelig har det som «plommen i egget».

– Tenk at jeg får være med på vekkelsen blant iranerne. Etter at pastor Haik Hovespian brutalt ble myrdet i 1994 har det skjedd en eksplosjon i omvendelser. Faktisk regner en med at en million iranere tilhører undergrunnsmenigheter i Iran. Og overalt i utlandet blir iranere frelst. Noe er virkelig på gang, og jeg tror at Gud vil bruke det som skjer til å påvirke hele Midtøsten, slutter Shervin.

LYKKELIG: I møte med Jesus forvandlet alt seg fra mørke til lys for Shervan. Her sammen med sin kone Daiga bak talerstolen i Betania Arendal.

VITNER OG SYNGER: Som en «ekte» evangelist, synger også Shervan evangeliet til sine venner.

4 5 nr. 3 • mars 2010

På kryss og tvers

SKUDENESHAVN: Det meldes at flere ble frelst under fellesmøtene på sydspissen av Karmøy. Her var Halvard og sønnen David Hasseløy hovedtalere. Lengre nord på Karmøy, på Vedavågen – hvor blant annet Ole Kristian Iglebæk stod fast en hel måned, har to frafalne kommet tilbake til Jesus.

Hybel ønskes!

Hybel ønskes leid i Kristiansand av jente 20 år som skal gå på Sonans fra august.

Tlf 917 39 860 Mail: kjell.helmikk@yahoo.no

LIARVÅG LEIRER 2010Miniorleir:25. - 27. Juni Kr. 325,- Født 2000 - 2003

1. Junior Leir:5. - 8. August Kr. 500,- Født 1997 - 1999

2. Junior Leir: 12. - 15. August Kr. 500,- Født 1997 - 1999

Nytt fra våre leirsteder

SOLSTRAND: Det er en skikkelig oppgradering som blir gjort på leirstedet med nytt sanitæranlegg. Leirstedet kan også avsløre noe av sommerprogrammet på sin hjemmeside: www.solstrand-camping.no.

Fra 12. – 14. mars var det Tentroweekend på Solstrand. Og fremover er det fullt program på leirstedet med forskjellige weekender. 23. – 26. juni er det juniorleir, 27. juni – 01. juli er det tenåringsleir og 3. – 8. august er det ungdomsleiren. På sistnevnte vil Pål Pedersen tale Guds ord.

På bibelcampingen vil følgende delta: Bibelcamp 1; 6. – 11. juli: Svein Nordvik taler Guds ord.

Bibelcamp 2; 13-18. juli: David Flanders (England) taler Guds ord. Arvid Alsaker med team er vertskap.

Bibelcamp 3; 20-25: Reidar Gamst forkynner Guds ord, Margareth og Vidar Tøtlandsmo fra Karmøy er vertskap. Jahn Petter Braavig med team har ungdomsarbeidet, mens Heidi og Torkjell Halvorsen blir med som barnearbeidere.

Bibelcamp 4; 27. juli – 01. august: Her taler pinsepastoren Torsten Mentzoni, mens Iren og Svein Atle Aanensen med team fra Pinsemenigheten Salen på Åkrehamn er vertskap.

10. – 15. august: ”Vi over 60”. Pastor Kjell Arve Tolås forkynner Guds ord; Thorild og Sigmund Vea er med som vertsskap.

Vi tar også med at DFEFs Barne- og ungdomsråd arrangerer sin konferanse (BUAK) på Solstrand 24. – 26. september.

På Solstrand Camping er det nye toalettanlegget snart ferdig. Og leirstedet får et praktbygg med gode fasiliteter og rikelig plass.

VESTLANDSLEIREN: Her blir det arrangert tre leirer denne sommeren. Fra 24. – 26. juni er det miniorleir, hvor et team med talere og ledere fra Klippen Vedavågen står i spissen for leiren. Aldersgrense: Født 2000 – 2003. I august blir det arrangert to juniorleirer; datoene er: 5. – 8. august og 12. – 15. august. Født 1997 – 1999. Talere og ledere blir presentert senere.

Iranere frelst i ArendalTekst og foto: Leif Frode Svendsen

ARENDAL: De iranerne som blir frelst i Norge, og går lydighetens vei og lar seg døpe, risikerer dødsstraff hvis de må reise tilbake til Iran.

– Med den ny presidenten er det blitt mye strengere for de som konverterer til kristendommen. Ja, som menn risikerer du dødsstraff, kvinner får livstid i fengsel. I tillegg er det stor fare for at du kan bli torturert, da dette er utbredt i iranske fengsler, sier Shervin Ebrahimian.

Han bruker veldig lite energi på å undersøke motivene til de iranerne som kommer til møtene i Betania.

– Jeg vet at Guds ord har kraft til å forvandle mennesker liv, og Ordet vender ikke tomhendt tilbake. Vi er opptatt av å så ut Guds ord, og gir folk tid til å komme til tro av seg selv. Faktisk opplever jeg at mange av asylsøkerne er oppriktige i sin søken, og mange er sammen med oss mange måneder før de tar noe avgjørelse. For dem er det å bytte religion noe de tar skikkelig på alvor.

Som et eksempel trekker han fram en ung mann som ble døpt for en tid tilbake.

– Denne mannen søkte nettopp på ny om oppholdstillatelse i Norge, men ville ikke legge ved bekreftelse på at han var blitt døpt. Grunnlaget hans for å bli en kristen var ikke fordi han ønsket å oppnå fordeler i sin sak i Utenriksdepartementet.

Han er heller ikke i tvil om at de som kommer til Betania Arendal blir berørt av menighetens folk.

– Kjærligheten de møter i denne menigheten, ikke minst gjennom eldstebrødrene og mange andre ildsjeler, og hele menigheten på søndag gjør stort inntrykk. Det er virkelig kjærlighet i praksis – og folk merker at det er noe guddommelig, slutter Shervin.

Husk på dette arbeidet i Arendal i dine bønner. Be om at vekkelsen blant asylmottakerne kan fortsette og at Guds ord kan ha videre framgang.

Betania Arendal har opplevd en forunderlig vekkelse blant asylsøkere. Og spesielt mange iranere er blitt berørt av budskapet om Jesus.

Oppriktig søken etter Jesus

DELER EVANGELIET: Shervan får utløp for sitt kall og drømmen om å dele ut evangeliet blant persere i Betania Arendal.

6 7 nr. 3 • mars 2010

HensovetSøster Kristine Olsen hensov den åttende februar på reise fra Bergen til Arendal. Hun ble skyllet over bord av en svær sjø. I mange år var hun i Frelsesarmeen og reiste rundt og forkynte evangeliet, og mange er blitt velsignet av hennes vitnesbyrd. Hun trodde, derfor talte hun. Hun var også i flere år bestyrerinne for armeens redningshjem for falne kvinner i København og Kristiania. For vel ett år siden forlot hun armeen, og nå har hun gått bort fra legemet for å være sammen med Herren.

Forkynner- og lederkonferansene er blitt en kraftkilde i DFEF. Konferansen i Betania Kristiansand var en fantastisk opplevelse, hvor mange bemerket det sterke Gudsnærværet. I møte etter møte fikk vi også motta mektige, ransakende og relevante budskap. Ja, uttrykket festreise kan godt beskrive det som skjedde fra begynnelse til slutt.

Det at Misjons- og hjemmeutvalget i 1998 nedsatte en gruppe (kalt Forkynner- og ledergruppen, FLG) som skulle ta tak i disse konferansene har vært til velsignelse. Konferansene har fått en rød tråd, og er forberedt god tid i forveien i bønn.

På samme tid er det forbedringspotensiale. Vi forstår lederskapet i Betania Kristiansand sitt nødrop i forhold til planleggingsfasen, hvor

de ønsket å være mer delaktig i planleggingen av det åndelige programmet. Vi regner med at FLG framover vil arbeide for å få et tettere samarbeid og fellesskap med lederskapet i arrangørmenigheten.

Det er også en utfordring for gruppen å fornye seg hele tiden. I våre stevner og konferanser er det lett for at det er de samme forkynnerne som går igjen, og FLG har en viktig oppgave å fostre fram nye ”folketalere” i bevegelsen. Kanskje det gjør at flere enn 21 av de 61 forkynnerne i DFEF vil prioritere å delta?

Uansett er Forkynner- og lederkonferansene inne i et positivt spor, hvor ledergruppen skal ha ros og oppmuntring for sitt arbeid. Vi gleder oss allerede til neste år!

Vi lever i en tid hvor suksess og framgang er viktige stikkord. Dette har også påvirket våre menigheter og ledere?

For mange gjelder det i vår tid å ha en menighet som tiltrekker seg nye mennesker – nye generasjoner. Hvis ikke står mange av våre forsamlinger i fare for rett og slett å dø ut. Men i det stadig flere i forsamlingen blir eldre, blir det mer og mer utfordrende å nå yngre mennesker. Dette hvis vi ser det hele fra et menneskelig synspunkt. For hvis menigheten er full av åndelig liv, Guds kjærlighet utøses fra varme hjerter ved den Hellige Ånd og Guds nærvær er mektig til stede i møtene – vil helt klart yngre mennesker trives. For det er vel kulere med et mektig Guds nærvær – enn en kul musikkstil? Det er kanskje viktigere å ha et stort bønneengasjement i menigheten, enn et kult lovsangsband? Det mest ideelle er at en fornyelse av metoder og virkemidler er støttet opp av inderlig bønn om et mektig nærvær av Jesus i alt vi gjør? Og et lite, men viktig spørsmål: Er dette bibelsk?

Det er skummelt når menighetslederne blir mer opptatt av spørsmålet: Treffer dette folk i dag? Enn: Er dette bibelsk? Mange gjør sitt ytterste for å nå yngre generasjoner, men gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å sette til sides Guds ord. En menighetsledelse vil

ikke lykkes i sin satsing hvis de lar kulturen komme foran Bibelen.

I vår tid er det også blitt veldig populært å spørre: Fungerer dette? Det er kommet inn en ”suksessfaktor” i det vi driver med. Nå har alle menigheter godt av litt selvransakelse. Kanskje vi må spørre oss selv: Tjener denne virkegrenen Guds rike? Binder den opp for mange arbeidere som kunne drevet et mer utadrettet arbeid? Har dette arbeidet gått ut på dato? Det er ikke negativt å ransake oss selv – og virksomheten. Men på samme tid: Spør vi først: Vil dette fungere? Fungerer dette? I stedet for først å spørre: Er dette bibelsk? Selv om et bønnemøte kanskje har lite besøk, og i menneskers øyne ikke fungerer, kan det hende at det lille bønnemøtet, i kraft av å være bibelsk begrunnet, har større effekt enn noe annet møte i menigheten?

Kanskje er du så sprø at du måler pastoren din ut fra en slik suksessfaktor? Ut fra dennes innsats? En god pastor er ikke nødvendigvis den som har de største visjonene, gjør mest arbeid – men heller kanskje er den som er totalt avhengig av Gud i alt han gjør?

Må Gud gi oss nåde, kreativitet og oppfinnsomhet til å nå nye mennesker! Må Gud gi oss sin visdom, slik at vi er i Hans vilje og følger Hans ord i alt vi gjør.

Flott i Kristiansand

Er dette bibelsk?

Uansett er Forkynner-

og leder-konferansene

inne i et positivt spor, hvor

ledergruppen skal ha ros og

oppmuntring for sitt arbeid.

Det er kanskje viktigere å ha

et stort bønne-engasjement

i menigheten, enn et kult

lovsangsband?

Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen

Historiske glimt

Fra Grimstad meldes: Her har vi f. t. besøk av Gerh. Ervik. Han begynte sin virksomhet den 13. januar og Gud har åpnet opp for ham så sjeler søker Herren. Tilstrømningen til møtene har etter våre forhold vært store, så vi har

måttet leie Folkets Hus. På søndagen blir også det for lite. Vi gleder oss over å se hva Herren gjør.

Ingen barn på skråplanet i Spangereid: Spangereid kommunestyre vedtok i siste møte å si nei takk til medlemskap i Norges Sosialforbund samt til å sende representanter til et kurs for medlemmer til barnevernsnemda på Solborg i Mandal med den begrunnelse at Spangereid ikke har noen barn som er på skråplanet. (Fædrelandsvennen 14/2/62)

Gud handlerDen nye fødsel er ikke en prestasjon og handling fra menneskets side. Nei, Skriften sier: ”Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt, men alt dette er av Gud...”

Videre i Ef 2, 10: ”Vi er Guds verk, skapt i Kristus Jesus...” For plassens skyld henvises til Ef. 4, 20-24; Kol 3, 9-10 og Joh 1, 12-13.

(Fra spalten: Med åpen bibel, hvor Yngvar Pettersen ble referert fra Predikantkonferansen i Oslo i 1984. Eller som det står: Konferansen for predikanter, misjonærer og eldste)

26 år siden,1. mars 1984

48 år siden, 1. mars 1962

Bildet

104 år siden, 1. mars 1906

Dette bildet er fra Finnmark, hvor vi ser Henry og Astrid Eriksen sammen med Britt Karin Olhldieck og Jakob Ohldieck. Koselig bilde, som høyst sannsynlig er tatt av Kjell Ohldieck.

8 9 nr. 3 • mars 2010

OSLO: Evangelist Viggo Wilhelmsen har reist som evangelist på fulltid siden 1982. Han har sterke koblinger til DFEF. Hans far, Edvard Wilhelmsen var ledende eldste for ”de fries” venneflokk på Tjøme i Vestfold. Og han var en av elevene i det første kullet ved Smyrna Bibelinstitutt tilbake i

1973/1974. Når han nå mottar anbefaling som forkynner i De Frie Evangeliske

Forsamlinger, er det på mange måter som å vende hjem igjen.

- Litt humoristisk sett kan du gjerne si at det ”er den fortapte sønn som kommer tilbake”. Men jeg har hele tiden hatt bibel- og Kristussynet til DFEF med i forkynnelsen min. Jeg er veldig takknemlig for anbefalingen fra Misjons- og hjemmeutvalget og gleder meg til å bidra med forkynnelse i bevegelsens menigheter, sier Viggo Wilhelmsen til Det Gode Budskap.

Til tross for en trygg, kristen oppvekst vokste han ut av troen og levde et liv ”uten Gud og håp i denne verden”. Men i et avgjørende øyeblikk, som han beskriver i heftet: ”Reddet fra selvmord”, møtte han på dramatisk vis Frelseren.

Vi siterer fra boken, noe forkortet: Skipet gynger og tar sjøen som en svane, og alt synes å være vel om bord. Dypt nede i maskinrommet sitter jeg og har det vondt. Forferdelig vondt.

Alt har liksom gått i stykker, og jeg sliter med å klare byrdene av tankene og minnene. Klokken er 19.30 og vakten er nesten over, det gjenstår bare å føre maskinkladdens notater. Minnene strømmer på! Minner som får meg til å gråte, på tross av alder og tittel, tårene presser seg frem. Hvorfor er livet så vanskelig, hvorfor har alt gått galt? Gjennom flere år har det meste av det jeg gledet meg til og stolt på falt i grus. Igjen og igjen ble jeg alene tilbake, fattigere og fattigere i meg selv. Angst, depresjon og fortvilelse var alt jeg følte. Glede og lykke var for lengst borte, og jeg begynte å drikke, - en virkelighetsflukt bort fra meg selv. Jeg måtte rømme inn i en annen verden for å orke en ny dag. Livet ble for tøft for meg. Jeg greier ikke mer, og blir desperat. Hvorfor lever jeg; ”hva er meningen med livet?” Det er ingen som kan gi svar og jeg bestemmer meg; jeg vil dø! I samme stund sitter to gamle mennesker på Tjøme og prater om sin eneste sønn. De vet hva som har skjedd den siste tiden og de er nervøse for gutten sin. De ber til Gud om at Han må gripe inn. Mamma og pappa elsker meg og gjør alt som står i deres makt for å hjelpe. De lider sammen; ”Gud, frels Viggo!” Det går på nervene løs, de ofrer alt; tid, tårer, bønn… Men ingenting synes å hjelpe. Det skjer ikke noe til det bedre, snarere tvert imot. For jeg følger ikke deres råd, men tar meg til rette etter eget forgodtbefinnende. De når ikke frem. For meg er Gud et eventyr, og Bibelen en eventyrbok. Nei, å være en kristen var ikke noe for meg. Opp gjennom årenes løp har de hele tiden bedt for meg og gav aldri opp håpet at jeg ville bli frelst. Fortvilelsen skapte mange vonde år for dem. Tilgi meg pappa og mamma! 3. maskinisten kommer. Jeg overleverer maskinrommet til han og gir han ansvaret for de neste timene.

Lugaren virker tommere enn ellers, en merkelig atmosfære møter meg, det er liksom så rart, var dette alt? Var dette mitt liv? Jeg setter meg ned ved skrivepulten,

Portrettet /Wiggo WilhelmsenTekst: Leif Frode Svendsen

PORTRETTET:

Reddet fra selvmord:

- Forkynner Kristus som Verdens Lys! Viggo Wilhelmsen hadde tenkt å gjøre slutt på livet. Men Jesu rop inn i mørket reddet han inn i lyset. Og siden har han ikke klart å ”tie om det han har sett og hørt.”

og skriver brev til mamma og pappa. Jeg takker for alt og skriver at dette er den beste løsningen. De skal ikke behøve å bekymre seg mer. Jeg er borte og det blir enda et problem mindre i verden. ”Glem meg, begynn å leve. Dette er ikke deres feil, jeg er selv årsaken, farvel mor og far.” Jeg underskriver brevet med, deres Viggo. Stormen hyler i overbygget og stampingen blir verre, og bølgene vasker over dekket. Jeg sliter meg frem, jeg må helt frem til baugen og ingen må se meg. Ingen skal få stoppe meg nå. Jeg er alene på dekket. Klokken er ca 21.00. Endelig, våt og kald når jeg frem til stedet jeg har valgt. Jeg ser sjøen og vet at om bare noen minutter er alt over. Jeg håper å komme inn i propellen, så det hele går fortere. Jeg har bestemt meg, jeg orker ikke mer. Jeg går bort til rekka. Det koster, men jeg må. Jeg legger benet over rekka og gjør meg klar til å hoppe. Da jeg er i ferd med å sparke ifra skjer det noe.

Hva var det? Noen roper! Bak meg! Er det styrmannen som har sett meg fra brua? Kan de ha oppdaget meg her i mørket? Stemmen splintrer hylingen i riggen og trenger inn i mitt øre; ”Viggo, dette er ikke veien for deg”! Ingen skal få stoppe meg nå, så jeg snur meg rundt, slår og legger hele tyngden i slaget. Men jeg treffer ingen, og bare tomhet innhyller meg. Det er ingen der! ”Men stemmen, jeg hørte jo en stemme”, tenker jeg. Dette var merkelig. Forundret går jeg tilbake til rekka for å prøve igjen, gjør klart til å hoppe ut i de frådende bølgene som liksom griper etter meg. Endelig, nå skal det skje! Enda en gang legger jeg benet på rekka, klar til å stupe ut i det opprørte havet, men igjen lyder stemmen bak meg. Varm og bydende; ”Viggo, dette er ikke veien for deg, jeg har en annen veg for deg! Hva var dette? Hvem er dette? Først nå begynner jeg å tenke på at det kan være mammas og pappas Gud som roper. Kan det være Han? Jeg er fortvilet og forvirret!

Kan det være Han som søsteren min og familien har prøvd å fortelle meg om. Er det sant allikevel? Jeg har jo ingenting å tape, så jeg tenker ved meg selv, det er jo et forsøk verd. Så jeg roper ut i mørket, klokken 21.00, 6. januar 1970; ” Gud, om du finnes så må du hjelpe meg, jeg orker ikke mer”! Jeg gråter og skjelver, jeg står overfor mitt livs spørsmål; ”Er det virkelig deg Gud”? Jeg kjemper en kamp på liv og død - en indre stemme sier; ”Hopp Viggo”, mens en annen stemme sier; ”Jeg har en annen veg for deg”! Ståldekket der i stormen er for meg

en arena hvor jeg må kjempe med livet som innsats. Tiden går, minuttene raser av sted, hva skjer? Jeg rives og slites mellom lysten til å hoppe og en trang til å se ham som ropte: ” Jeg har en annen veg for deg”. Etter en stund springer jeg tilbake til lugaren, men kjemper fortsatt denne underlige kampen inne i meg. Jeg slites nesten i stykker der inne, slik føles det midt i fortvilelsens klimaks. Plutselig skjer det noe. Jeg setter meg ned på sofaen i lugaren, undrende. Alt det vonde, fortvilelsen som knuste meg - er plutselig borte. Angsten og depresjonen er i et øyeblikk forsvunnet! Jeg føler en enorm glede og kjenner et nærvær som overgår all min forstand. Jeg er fri, jeg lever, jeg kan puste! Et tomrom i mitt indre fylles og jeg føler en kjærlighet til noe, en følelse av tilhørighet til en som virkelig bryr seg om meg. Men hva? Hvem ? I samme sekund går tankene mine til en Bibel som mamma sendte med meg hver gang jeg reiste ut. Hun la Bibelen i kofferten min, men jeg åpnet den aldri.

Hva var vel en Bibel? Jeg går bort til skapet, tar ut kofferten, og ganske riktig, der ligger den. Ulest, ubrukt, men fullstappet av svar på mine spørsmål. Jeg hadde knapt lest i en Bibel før og visste ikke hva eller hvor jeg skulle lese. Jeg slår opp Bibelen helt vilkårlig og ledet av en usynlig hånd faller mine øyne på Johannes evangelium kapittel 3 og vers 16; ”For så høyt har Gud elsket verden, at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som

tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”

Så var det sant allikevel, takk Gud for at du er til! Selvmordsbrevet ligger der fortsatt. Jeg tar brevet og river det i tusen biter, og kaster det i søppelkurven. Jeg setter meg ned mens gledestårene renner nedover mine kinn, og skriver et nytt brev; ”Kjære mamma og pappa, jeg har møtt Jesus. Det var sant alt sammen. Jeg har blitt overbevist om at Jesus lever og ønsker å være med dere på møte når jeg kommer hjem til sommeren. Kan dere tilgi meg? Deres Viggo”

I fjor hadde Viggo 200 reisedager i evangeliets tjeneste. Hver eneste uke er det møteserier her hjemme og utenlands. Ikke minst har han som Paulus, hjerte for byen Korint i Hellas.

- Under et besøk i Hellas fikk jeg kontakt med noen kristne i en bibelgruppe i Korint. I prosessen fram mot å bli en menighet fikk jeg være med å velsigne dem, bringe forkynnelse og støtte. Så nå reiser jeg ned fem ganger i året for å oppmuntre og evangelisere, sier Viggo ivrig.

Det er uten tvil en markant evangelist og ikke minst sanger, som nå ønsker å reise i DFEF. Han har flere plateutgivelser bak seg. Selv om avtaleboken er full i lang tid framover, ønsker han å rydde plass for møter i bevegelsens menigheter.

Viggo Wilhelmsen er født på Tjøme10. september 1944. Han ble frelst i 1970, da han arbeidet som maskinist på båt i utenriksfart. I 1982 sluttet han som dette, og begynte å reise på heltid i Norge som evangelist.

Viggo er vokst opp i DFEF Betania Tjøme, og vel kjent med De Frie Venners virksomhet, tro, liv og lære. Hans far var ledende eldste i menigheten gjennom flere tiår, og Viggo gikk på SBI i det første årskullet etter at Arvid Myreng startet opp med skolen.

Viggo er kjent rundt i Norge, i store deler i det frikirkelige og lutherske menighetsmiljø. Han har aldri lagt skjul på at han har sine røtter i DFEF, og mener selv at oppveksten i DFEF har gitt ham

en grundig bibelforståelse som samsvarer med hva vår bevegelse står for.

Han har stått tilknyttet Betel Ski som evangelist det siste året, i vår adressebok under Betel Ski. Han har vært til glede, oppmuntring og velsignelse for oss, ikke minst ved siste pinsestevne, som klart viste hvor han står rent læremessig.

I Betel Ski ser vi med glede på å kunne anbefale ham som evangelist, og tror han vil bli til rik velsignelse for vårt fellesskap i De Frie Venner.

For DFEF Betel, SkiFrank Søgaard - pastor. Magnus Bjerkeng og Odd Sagbakken – eldstebrødre.

Viggo Wilhelmsen

10 11 nr. 3 • mars 2010

KRISTIANSAND: Egil Svartdal traff forsamlingen kraftig med sitt budskap om Gud som vår Far. På sin egen originale måte klarer han å få fram sannhetene i Guds ord på en måte som treffer hjertene til tilhørerne. Og alle fikk noe å tenke på og arbeide med videre.

Han tok til å begynne med utgangspunkt i uttrykket: ”Borte bra, men hjemme best.” Er det virkelig sant? Du får vel kanskje bedre mat og service på et hotell, enn hva du får hjemme? Hva gjør at hjemme er best? Det er nok at mine egne barn er verdens beste barn, min egen familie, er for meg verdens beste. Slik er det også med min hjemmemenighet – den er verdens beste, for meg.

Jesus bruker et vakkert uttrykk flere ganger, første gang som 12 åring i tempelet. ”Min Fars hus”. Siden ser vi når han renser tempelet at han bruker det samme uttrykket, og ikke minst sier Jesus: Jeg vil gå bort og gjøre i stand et sted til dere, for i Min Fars hus er det mange rom.

Noen betegner menigheten som Guds hus, men vi kan ikke begrense Gud til en bygning. Gud har nemlig meldt flytting. Ved at Jesus Kristus døde og oppstod, pinsefestens dag kom, bor ikke lenger Gud i hus bygd med menneskehender. Nei, nå bor han i levende mennesker, og åpenbarer seg gjennom deg og meg. Gud har ikke lenger noen fast adresse, for hvor du til enhver tid er – der er Gud. Du skjønner, Han er ikke glad i bygg, men ekstremt glad i mennesker.

Svartdal tok så tak i fortellingen fra Lukas 15, 11 – 32. Det som skaper et godt hjem, er hvilket hjerte som banker i det hjemmet. Vi kan her lese at rammene ble for trange for en av de to sønnene. Hensikten med denne lignelsen er ikke å fortelle om to gutter, men heller om en Far og Hans hjerte. Den store helten er den kjærlighetsfulle faren. Guds vilje er at vi skal bli som denne Faren. Vi skal vokse opp til å bli en far og mor som elsker andre enn meg selv. I 1. kor 4, 25 kan vi lese at det er tusen lærere, men ikke mange fedre og mødre.

I min Fars hus – Gud har meldt flytting

Gud har nemlig meldt flytting. Ved at Jesus Kristus døde og oppstod, pinsefestens dag kom, bor ikke lenger Gud i hus bygd med menneskehender. Nei, nå bor Han i levende mennesker, og åpenbarer seg gjennom deg og meg.

Forkynner- og lederkonferansen (FLK) i Betania KristiansandKveldsmøtet på fredagenTekst og foto: Leif Frode Svendsen

Sagt i konferansen«Det er trygt å gå i fedrenes spor, men våre forfedre gikk ikke i sine fedres spor. De gikk mot fedrenes mål, i sine egne spor. De var nødt til å tråkke opp noen ny spor. I vår tid trenger vi å ta tak i målet de hadde, men finne nye spor i vår egen tid.» Egil Svartdal under en av bibeltimene på lørdagen.

STAPPFULLT: Herlig å se så mange mennesker tilstede for å feire Jesus, og ikke minst var det ufrelste som fikk et mektig møte med Jesus til frelse.

Han pekte videre på fem sider hos den kjærlighetsfulle Faren.

Vår rause Far – en sjenerøs menighetI lignelsen møter vi en raus far, som gir bort det han eier til sine sønner. Han deler arven mellom sine, selv om han fortsatt lever. Forteller oss om en grenseløs raushet, og viser oss at Gud heller vil at du går bort fra Han i frihet, enn at du blir hos Ham i frykt og tvang. Kjærligheten søker ikke sitt eget, men elsker med åpne hender. Dessverre er det slik at mange må ut for å rette ryggen, finne ut hvem de er, og siden komme tilbake for å finne sin Far.

I vers 22, 23 i Lukas 15 ser vi hvordan Gud ikke gir det beste til den beste, men gir det beste til den verste. Det taler igjen om en enorm raushet.

Vår ventende FarHvem er alle de som kommer til møtene i menigheten? Hvor kommer de fra? Du kjenner ingen lenger? Den gode Faren (vers 20) gikk hver eneste dag ut for å se etter den fortapte. Det er noe i Ham som aldri gir opp. Hva ser du? Og hvem ser du etter? De er mange navlebeskuende kristne, som har en selvopptatt tro, ser virksomheten, de som er tilstede, men mangler lengsel etter de som ikke er der. Vi kan lese om Jesus at han gikk rundt i alle byene og landsbyene – gikk dit hvor folk var.

Vår løpende Far(Lukas 15, 20) En eldre mann i jødisk

tradisjon løp ikke, gikk jo med kjortel, noe som gjorde det vanskelig. Skulle han løpe, måtte han blottlegge leggene, noe som var imot jødisk tradisjon.

Vi ser hvordan Faren setter tradisjoner tilside, å møte sønnen var viktigere enn normer og former, religiøse ritualer og tradisjoner. Selvsagt har det vært mange gode tradisjoner, som har vært til stor hjelp, men i neste periode har det heller blitt en hindring.

Jesus renset tempelt i Jerusalem, veltet pengevekslernes bord – for det var korrupt virksomhet, som utnyttet fattige pilegrimer. For å tilbe i tempelet, måtte de veksle egen valuta til en spesiell valuta brukt i tempelet, og måtte betale overpris. I forhold til offerdyrene, ble ikke dyrene folk hadde med seg godkjent, og i stedet måtte de kjøpe dyre offerdyr fra salgsbodene. Det skulle kanskje en gang være til hjelp, men var blitt en hindring for pilegrimer å søke Gud. Vi må tenke oss om: Kanskje er det ting hos oss som engang var en hjelp, men i neste periode er blitt en veisperring.

Vår tilgivende Far, en inkluderende menighet(Lukas 15, 21-22) Er vi frelst fordi vi lever som vi gjør? Eller er vi frelst av nåde? Det kan raskt snike seg inn en kristen livsstil, hvor vi ubevisst ser ned på ikke-kristne mennesker. Som om menigheten er for mennesker som er bedre enn andre? Et sted for de som lykkes i livet? Du tror ikke at du fortjener å være frelst? De som mislykkes, forsvinner

ofte fra Guds menighet – vi er blitt de ”vellykkedes forsamling”. Vi ser hvor inkluderende Faren er, gir han en ring, sko på føttene, klær og mat. Gud har ikke et a og b lag, men kun barn. Gud har kun ektefødte barn!

Vår jublende Far, en feirende menighet”Og så begynte festen og gleden”. De tre lignelsene i Lukas 15 har samme sluttpoeng. En gjeter har mistet 100 sauer, mistet en – finner denne, og inviterer alle naboene på fest. En kvinne har mistet en sølvmynt, men finner denne – og inviterer alle sine venner på fest.

Vi er gode på mye alvor i Guds menighet, til å være høytidelige og litt upersonlige? Men min Far er ikke slik! Han elsker å feire! Spesielt når en synder vender om, er det fest i himmelen. Vi blir litt glad inni oss? Danser med tærne godt gjemt inni skoen?

Det må virkelig feires når mennesker blir frelst – halleluja!

I avslutningen tok møteleder og evangelist Hans Martin Skagestad over og utfordret mennesker til å bli frelst. Flere gav tilkjenne at de ville bli frelst, og ble invitert fram til forbønn. Også flere syke, noen av dem alvorlig syke ble gjort forbønn for.

Flott var det å oppleve det ungdommelige preget i møtet, med lovsangsteamet One80 fra Betania og Skagestad som møteleder. Og et stappfullt lokale (ca. 475) gjorde kvelden til en stor fest.

FORFRISKENDE: Egil Svartdal er en velsignelse for Norge, og forkynnelsesmessig treffer han den ”kristne folkesjelen”. Referatet i denne artikkelen rettferdiggjør ikke hans budskap, men blir bare en liten smakebit.

UNGDOMMELIG IVER: Om lydnivået var i høyeste laget for mange, valgte vi å fryde oss over å se ungdommer som opphøyet Jesus gjennom sang og toner.

12 13 nr. 3 • mars 2010

Forkynner- og lederkonferansen (FLK) i Betania KristiansandForhandlingerTekst og foto: Leif Frode Svendsen

De Frie Evangeliske Forsamlinger ønsker framover å satse på å utvikle misjons- og hjemmearbeidet. Flere strategier er for tiden under revidering.

KRISTIANSAND: Tradisjonen tro ble det arrangert forhandlinger under FLK 2010. Misjons- og hjemmeutvalget har ansvaret for det praktiske rundt sakslisten, men overlot ordstyreransvaret til Yngve Eriksen (Saron Åkrehamn) og Per Arild Weiby (Betania Kristiansand). Referenter var Tina Celand (Oasen Solvoll) og Rino Jacobsen (Sion Mosterhamn). Cirka 100 tilhørere var til stede.

Astrid Verdal (M40, Oslo) og Roy Wareberg (Fløenkirken Bergen) innledet den første saken, som omhandlet en ny strategi for DFEF i Norge. Den siste strategien ble laget i 1998, og var veldig omfattende. Den ny gruppen ønsker å ta med seg hovedmålet for den gamle strategien videre: «DFEF skal være en vekkelsesbevegelse som i alt arbeid er preget av å vinne og bevare mennesker for Jesus Kristus.»

– Vi ønsker at den nye strategien skal være matnyttig og aktuell for alle menighetene, og vil derfor forenkle innholdet. Ønsket er å dele strategien opp i fire hoveddeler, med overskrift etter De Frie Evangeliske Forsamlinger, sa Wareberg.

D – står for Dialog. Vi må bygge opp en

respekt for hverandre, forskjellige tjenester og oppgaver. Det blir viktig å bedre kommunikasjonen mellom mennesker, generasjoner, menigheter og forkynnere. Ved å bli trygge på hverandre kan vi dele problemer, utfordringer og lengsler. Og ikke minst, snakke positivt om hverandre og arbeidet vi er med om.

F – står for Fellesskap. Vi ønsker å skape tilhørighet og identitet til lokalmenigheten, som gir enhet i arbeidet. Å bygge gode, åndelige fellesskap som gir vekst og fremmer disippelgjøring, fostring og gjenopprettelse. Stikkord her er diakoni, nestekjærlighet og varme.

E – står for Evangelisering. Våre menigheter må være misjonerende i all sin atferd, og vi trenger å bli mer målrettede og sterkere

- DFEF skal være en vekkelsesbevegelse!

prioritere utadrettede arbeid. Vi må være relevante for dagens samfunn, på samme tid som vi erkjenner Åndens ledelse og kraft.

F – står for Fokus. Dette handler om at vi ønsker at lokalmenighetene skal bli visjonære, satse målrettet og langsiktig. Vi ønsker også sette fokus på bønn og tilbedelse, Guds ord, nådegavene og Åndens kraft.

Et endelig forslag til strategi vil bli lagt fram under landsmøtet i 2012. Frem til da vil det bli åpning for innspill fra menigheter, forkynnere og misjonærer, blant annet gjennom høringsrunder.

MisjonsstrategienEn egen gruppe, nedsatt i 2008, med fire medlemmer fra DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg har startet et arbeid med å revidere misjonsstrategien. Leder av MHU, Werner Lidal, orienterte. Selv om strategien i sin tid var veldig bra, forandrer tidene seg. Gjennom åtte møter har de gått grundig gjennom hele dokumentet og har foreløpig bare gjort «kosmetiske» forandringer.

– På bare få år har det skjedd store forandringer i vår måte å drive misjon på, og vi har kommet til en erkjennelse av at strategien trenger en grundigere gjennomgang og forandring. Derfor trenger vi mer tid, til en mer omfattende revidering, sa Lidal.

Seksuelle krenkelser

Her skulle Helge Nupen orientert om arbeidet til en egen gruppe innen DFEF som i lengre tid har arbeidet med retningslinjer i forhold til seksuelle krenkelser. Han er leder i gruppen, men i hans fravær, gav Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen en kort redegjørelse.

Foruten de to, er Anne Wareberg (Fløenkirken Bergen), med bakgrunn fra sosialomsorgen og Per Arild Weiby (misjonsarbeider) med i gruppen. De har arbeidet med å tilpasse retningslinjer fra flere lutherske organisasjoner, et dokument på 30 sider, til bruk i DFEF. Til sommeren vil de legge fram dette dokumentet. Meningen er at dette dokumentet skal bli et verktøy for menighetene – rett og slett bli våre menigheters retningslinjer i møte med seksuelle krenkelser. I etterkant av disse sakene gav ordstyrerne ordet fritt og flere tok ordet.

Frank Søgaard (Betel Ski): Saker i forhold til seksuelle krenkelser har vært forbundet med «hysj-hysj-mentalitet» i blant oss, og jeg setter stor pris på at MHU nå har tatt tak i dette.

Reidar Gamst (Oasen Solvoll): I forbindelse med orienteringssaken om seksuelle krenkelser, ser jeg behov for et læreforum i DFEF. Som bevegelse trenger vi å stå sammen om en del læresetninger.

Håkon Tolås (Sion Mosterhamn): Under behandlingen av misjonsstrategien ønsket han å bringe inn Apostlenes gjerninger 13;2, og etterlyste at misjonærer som ble sendt ut i tjeneste, måtte sendes ut etter modell fra Guds ord – hvor bønn og faste stod sentralt.

Fokus på IndiaHer informerte Olsen kort om situasjonen i Karwi. DFEF har drevet misjon her i 60 år, men står i dag ovenfor store utfordringer i arbeidet. Fremover vil MHU arbeide med å få Anna Marie Grøthe (89 år) hjem, slik at arbeidet kan utvikles videre. Olsen gikk ikke konkret inn på hva som ikke fungerer, men kunne fortelle situasjonen er ille for øyeblikket.

MHU bruker for øyeblikket mye ressurser på arbeidet her, og ønsker å knytte arbeidet opp mot en samarbeidsorganisasjon, New Life League, som har arbeidere som kan løfte arbeider opp og fram.

Søkelys på bibelskolenPå Kraftskolen SBI er det stadig forandringer. Terje Liverød, en av to nye samarbeidspartnere, er ikke lenger knyttet opp mot skolen. Et eget skolestyre, som Liverød og Knut Tømmerbakk var en del av, er også nedlagt.

Gamst satte i sitt innlegg fokus på at bygningene på Solvoll skal huse mer enn en bibleskole. Målet er at stedet skal bli et ressurssenter for DFEF, med blant annet stort fokus på bønn. Han informerte også om et spesielt lederkurs, hvor flere deltar. Betania Kopervik får en spesiell oppfølging i forhold til dette kurset.

DFEFs Barne- og ungdomsrådAdministrasjonssekretær Vidar Tjomsland informerte om arbeidet til DFEFs barne- og ungdomsorganisasjon. Han brukte sin tid på å informere om en spesiell Barne- og ungdomskonferanse på Solstrand 24.–

SKAPTE DEBATT: Olav Dahl, fra Betania Kristiansand, skapte litt debatt med sitt innlegg.

LEDELSE: Forhandlingene foregikk «knirkefritt», med Yngve Eriksen og Per Arild Weiby (i bakgrunnen) som ordstyrere. Referenter: Tina Celand og Rino Jacobsen.

Sagt i konferansen«Vi vil gjerne be tilhørerne huske å skru på mobiltele-fonene når de forlater møte-salen.» Yngve Eriksen, ordstyrer under forhandlin-gene.

Sagt i konferansen«Vi kan lese at djevelen kommer, men Jesus – Han er kommet!» Håkon Tolås under bønne- og lovsangsmøtet på lørdag morgen.

Sagt i konferansen«Jeg vet hvem jeg tror på og er jeg er viss på at Han har makt...» (2. Tim. 1, 12). Gud vil med andre ord invitere oss inn i Hans hjerte/dybder. Det er så viktig at vi fortset-ter å lære Gud å kjenne, fordi det er det eneste som kan gi oss motkraft nok i forhold til det som vil komme over oss i livet.» Roy Wareberg under en bibeltime på fredagen.

Sagt i konferansen«Jeg er så takknemlig for å være blant de «frie venner» – DFEF er hjertet mitt – tusen takk for det». En takknemlig evangelist, Viggo Wilhelmsen som ble presentert på torsdagsmøtet.

Sagt i konferansen«Han kommer snart! Han kommer snart! For å hente sin brud. Han kommer snart!” Fra en av sangene til Exodus.

14 15 nr. 3 • mars 2010

26. september 2010. Tema er: «Gjøre dem til disipler». Her vil det bli eget seminar for yngre tenåringsledere, hvor Hans Martin Skagestad vil være med som taler. Reidar Gamst vil undervise voksne ledere i forhold til hvordan du kan fostre yngre ledere. Lovsangen vil bli ledet av Arvid Pettersen.

Han kunne også informere om at 25 av DFEFs menigheter er med i tenbibelskoleopplegget Tentro. Dette er et utadrettet opplegg som fungerer veldig bra for mange menigheter i DFEF.

Inger Mæland, leder av DFEF BUR, informerte deretter om en ny strategiplan for DFEF BUR. En egen gruppe har over tid arbeidet med en plan for arbeidet til BUR fra 2010-2015. Her er bokstavene TRIM (T=Trening; R=Ressurser; I=Inspirasjon; M=Misjon). Denne saken vil bli behandlet under BURs årsmøte i høst.

Sommerstevnet 2010Flere personer fra Østlandet, som er engasjert i Sommerstevnet 2010, i Drammen fra 6.–12. juli hadde også ordet. Misjonær Kjersti Aronsen innledet og gav et positivt innblikk i hva som skjer og Drammen som by. De hadde også en enkel multimediapresentasjon. Geirr Standal (leder for ungdomskomiteen), Sten Engen (eldste) og Gunnar Standal deltok også i presentasjonen. Det vil bli en bred presentasjon av stevnet i aprilutgaven av Det Gode Budskap.

Til slutt under forhandlingene innledet Bjørn S. Olsen til en liten debatt i forhold til DFEFs struktur. Hvilken rolle og arbeidsmandat ønsker vi at MHU skal ha? Skal avgjørelser i større grad sentralstyres? Skal våre misjonærer være ansatt lokalt – eller sentralt? Under

sommerens landsmøte kommer det opp en sak om delegatordning. Er rett og slett bevegelsen åpen for en strukturell gjennomgang, spurte Olsen.

Flere tok så ordet: Søgaard: Han mente tiden var overmoden for en diskusjon, ikke minst om MHUs mandatområde. Selv ønsket han å forsterke dette mandatet. Også han pekte på nødvendigheten av å få en lærenemd. Hva tror vi på? Hvem er vi?

Yngve Eriksen: Han roste Søgaards innlegg, og mente også at situasjonen er overmoden til å se på oss selv. Han pekte også på at vi trenger en avklaring i forhold til en del lærespørsmål.

Olav Dahl: Han stilte en del ransakende spørsmål angående rollen til Forkynner- og ledergruppen, kontra den arrangerende menighet av Forkynner- og lederkonferansen. Han ønsket at lokalmenighetene måtte komme sterkere med i hele prosessen med forberedelsen av konferansen. Han roste FLG for programmet under årets konferanse, men beklaget at de ikke var tatt med i planleggingen på et tidligere tidspunkt. Han hadde et forslag med seg: «Når en lokal menighet stiller seg som arrangør til FLK, skal denne på lik linje med FLG være ansvarlig for program og praktisk tilrettelegging. Dette gjelder ikke når konferansen blir arrangert på nøytral grunn».

Innlegget til Dahl skapte videre en god debatt:

Werner Lidal: Han satte pris på at FLG har en langsiktig retning og planlegging av konferansene. Og ønsket ikke å forandre på ansvarsfordelingen, men ønsket heller ikke at lokalmenigheten skulle holdes helt utenfor.

Søgaard: Mente det ikke burde foretas noe vedtak i forhold til FLK.

Haldor Aasebø (DFEF Skodje): Hensikten med FLG var ikke å overprøve lokalmenighetene og deres evne til å lage et bra program, men heller for å sikre en

rød tråd i samlingene. Rett og slett sikre kontinuitet i konferansene.

Også Reidar Gamst, Morten Helland (Sion Mosterhamn) tok ordet i debatten.

Ordstyrerne valgte derfor å godkjenne forslaget fra Betania Kristiansand, og at det skulle behandles videre av MHU fram mot Sommerstevnet.

Til neste år er det kommet en invitasjon til å arrangere Forkynner- og lederkonferansen i Møllergaten 40, Oslo.

Sagt i konferansen«Det er trygt å gå i fedrenes spor, men våre forfedre gikk ikke i sine fedres spor. De gikk mot fedrenes mål, i sine egne spor. De var nødt til å tråkke opp noen ny spor. I vår tid trenger vi å ta tak i målet de hadde, men finne nye spor i vår egen tid.» Egil Svartdal under en av bibeltimene på lørdagen.

Sagt i konferansen:«Ta til deg av mitt eget ord – ta tid til mitt eget ord. Fyll deg med mitt ord, les det, tro det, la det smelte sammen med troen i ditt hjerte. Det løfter deg, bærer deg, velsigner deg, styrker deg, leger deg, holder deg oppe, bryter opp bekymring, løfter byrden av ditt sinn, lar deg kjenne gleden, gjør at du kan løfte hodet ditt – du kan øse av mitt ords kilde langs livsveien. Det kommer ny kraft i ditt sjelsliv, ny kraft til ditt legeme.

Derfor skal du slippe å famle deg fram, søke etter min kraft – du kan få åpne mitt ord, ta det til deg, lese det som arvingen. Hør! Jeg hvisker mot i ditt øre, som jeg gjorde med Jairus – frykt ikke, bare tro. Slik som jeg forvandlet situasjonen der, kan jeg forandre din situasjon, i de menneskene jeg har lagt på ditt hjerte. Anvend mitt ord, ha tillit til mitt ord, tillit til meg selv. Jeg som forblir, som er den evige, uforander-lige, som nærer deg, gir deg, bærer deg, løfter deg opp på fanget mitt. Gir deg erfaringer igjen og igjen av hvileplassen ved mitt hjerte, skaper trygghet og fred i din ånd. Men-nesker som kommer i din livsvei vil bli nysgjerrige – hva er det med deg? Du skal få peke på Ordet mitt. Du skal få lene deg til meg – Jesus – troens opphavsmann og fullender.

Guds ord er noe mer enn trykks-verte på papir – det er levende – det er meg selv.»Tydning av tungetale under bønnedagen.

Sagt i konferansen«Det er Guds storhet at Han ikke kan forandre seg, og menneskets storhet at vi kan forandre oss.» Roy Wareberg siterte Rolf Linderius under en bibeltime på fredagen.

Billed-kavalkade

FORBØNN: Årets konferanse var preget av at flere av DFEFs forkynnere sliter med sykdom. På bildet ser vi det blir gjort inderlig forbønn for Kjell Arve Tolås. Øystein Østerhus, Jan Erik Pettersen og May Lise Standal var forhindret fra å være tilstede, men det ble gjort forbønn også for dem. Husk på dem videre i dine bønner!

BETANIA MENIGHETSMUSIKK: Under kveldsmøtet på lørdagen deltok menighetsmusikken fra Betania.

BRØDSBRYTELSE: Predikant og misjonær Olav Fjalestad forrettet ved brødsbrytelsen i begynnelsen av konferansen. Han tok utgangspunkt i de mektige, profetiske ordene Esaias 53, 1-9 – og fikk fram det sterke innholdet i teksten gjennom flere andre skrifthenvisninger. En virkelig flott stund ved Jesu føtter. Med som tjenere ser vi Per Arild Weiby (Betania Kristiansand) og Anne Marie Nilsen (Fløenkirken Bergen).

Sagt i konferansen:«Ingen vits i å følge program-met, når vi kan følge Herren.» Håkon Tolås.

16 17 nr. 3 • mars 2010

Ny Misjons- og hjemmesekretærTekst og foto: Leif Frode Svendsen

Ny Misjons- og hjemmesekretærTekst: Werner Lidal, MHU-leder

FAKTA: Vokste opp i Groruddalen, Oslo • og var tilknyttet Pinsemenigheten Filadelfia fram til han var 16 år. Kom da sammen med Hege og begynte i Møllergaten 40 (M40). Var ungdomsleder i M40 i fem år. • Sammen med Hege har de barna • Malik (15 år), Simon (13 år) og Jenny Emilie (1 år). Fra 1990 – 1995 misjonær på • Grønland.2001 – 2006; menighetsarbeider i • DFEF Fløenkirken Bergen. Pastor i Kristi Menighet fra 2006- , • og vil kombinere dette med sin nye tjeneste for DFEF. Ansatt på Misjons- og hjemme-• kontoret siden 2005, først som informasjonsmedarbeider og i to perioder konstituert Misjons- og hjemmesekretær. Han sier: ”Vi er blitt identitetløse i • forhold til bosted, men hjemme for oss er blitt det stedet hvor Gud vil ha oss.”

HALDEN: Første mars ble Bjørn S.

Olsen ansatt som DFEFs Misjons- og hjemmesekretær i 75 prosent stilling. Han har allerede i lengre tid vært konstituert i stillingen, som vikar for Harald Elvegaard.

Selv om det ”lå i kortene” at Olsen skulle overta stillingen etter Elvegaard var det ikke noe selvfølge at han takket ja til stillingen.

- Det var vanskelig og utfordrende å ta imot jobben, og jeg drøyde det lenge før jeg svarte. Hvilke forventninger har de som ansetter til den som jobber i stillingen? Hva innbærer egentlig denne tjenesten? Jeg opplever vel at arbeidsinstruksen til Misjons- og hjemmesekretæren er annerledes enn behovet og forventningene. Derfor har det vært viktig for meg å få Misjons- og hjemmeutvalget (MHU) til å definere arbeidsoppgavene. Dette har forøvrig ikke vært enkelt, da stillingen i stor grad fargelegges av personen som har stillingen, sier Olsen til Det Gode Budskap.

- Våkn opp! Våkn opp! Kle på deg din styrke...

Bjørn Simon Olsen er ansatt som ny Misjons- og hjemmesekretær i De Frie Evangeliske Forsamlinger.

Umenneskelige forventninger?En stor utfordring blir dermed å ”minske gapet” mellom mandat og forventninger.

- Dette gjelder også MHU. Noen synes at utvalget tar seg for mye til rette, mens andre mener de gjør for lite. Samme utfordringen vil jeg få i sekretærstillingen, noen vil ha store forventninger, mens andre synes jeg blir for mye synlig. Dette blir nok den største utfordringen.

Han ser det som naturlig å bli mer synlig i bevegelsen og ikke minst i kirkebildet i Norge.

- Du kan gjerne si at jeg må ha evnen til en kamelon, å innstille fargene etter det som er omgivelsene, uten å ”snu kappen etter vinden”. Foruten at jeg skal utføre de oppgavene MHU pålegger meg, ønsker jeg å gjøre DFEF mer synlig i det offentlige rom og ikke minst være en synlig leder innen bevegelsen. Fra mange hører jeg at de ønsker en klarere leder, men egentlig er strukturen vår slik at lederen for MHU har størst autoritet. Men jeg håper at vi i fellesskap kan gjøre DFEF mer synlig.

Naturlig blir det også for han å fokusere på mulighetene framover.

- I Esaias 42, vers en og to kan vi lese: ”Våkn opp! Våkn opp! Kle på deg din styrke...” Jeg tror vi som bevegelse må våkne opp og reise oss fra støvet. Ja, det er mye negativt som skjer, mange ting er vanskelige, men det er på tide vi kler på oss høytidsklærne, inntar vår rette posisjon. Rett og slett komme oss bort fra den ”stakkars-lille-oss-holdningen”. Hvorfor skal vi leve i skyggen av Pinsebevegelsen? Vi må bli mer synlig, uttale oss – vise at vi vil noe. I en tid hvor det blir stadig færre misjonærer, tror jeg vi må våge å tenke nytt for å se og finne potensialet i nye generasjoner. Nå er jeg veldig lite politiker, men jeg tror at vi som bevegelse må få noen åpenbaringer og tenke framtidsrettet. I alt for stor grad har MHU hatt reparasjonsarbeid, noe som har gått på bekostning av å løfte bevegelsen til nye høyder.

Får respekt av å stå for noeDet er en utakknemlig tjeneste, kall det gjerne en ”Urias post” som den nye sekretæren har tatt på seg.

- Det å gjøre alle mennesker tilfreds, klarer ingen – ikke engang Jesus klarte det. Og jeg har ikke behov for det heller. Det som er viktig for meg er å ha integritet, en bevissthet i meg selv, at det jeg gjør og sier gjør jeg ut fra egen overbevisning. Jeg tror man får større respekt av å stå for noe, selv om det gjør deg upopulær, enn å være enig med siste taler. Samtidig tror jeg at jeg har evne til å være diplomatisk.

Han ønsker også å være med å styrke identiteten til DFEF.

- Den oppvoksende generasjonen har mindre syn på bevegelser, de ser helheten, og dette er på en måte positivt. På samme tid er det viktig for oss å skape identitet, slik at vi vet hvor vi hører til. Vi har mistet altfor mange menneskelige ressurser de siste 20 årene, folk som i dag er aktive og sentrale i andre kirkesamfunn. Vi må gi disse albuerom i egne rekker og skape tilhørighet til DFEF. Selvsagt viser vi raushet i forhold til folk som tjener andre steder – det er jo fantastisk, men vi har sannheter i DFEF som vi må stå for og åpenbare for nye generasjoner. Det er et stort tankekors for meg at unge mennesker som er oppvokst i våre rekker, for eksempel kan søke seg til en luthersk bibelskole. At de søker seg til miljøer hvor barnedåp er det naturlige, handler om at vi går på kompromiss med vår egen teologi.

Den nye Misjons- og hjemme-sekretæren står ovenfor mange utfordringer. Vi vil oppfordre vennene til å be for vår bror; at han bli et verktøy i Guds hånd til framgang for Guds rike i Norge. Han trenger Guds visdom og guddommelige kraft til å utvikle en åndelig tjeneste til beste for fellesskapet.

INFO: I Harald Elvegård sitt fravær har Bjørn S. Olsen gjort en svært god jobb for fellesskapet, og han ble derfor tilbudt stillingen som MHU-sekretær, noe han takket ja til. På siste MHU-møte ble det vedtatt å ansette Bjørn Olsen i 75 % stilling fra 01.01.2010. Han overtar åremålsstillingen til Harald, som har 4 år igjen.

Harald Elvegård går over i aktiv sykemelding, og i den grad helsen hans tillater det, vil vi gjøre oss nytte av hans lange erfaring i forhold til misjon. Han blir derfor ansatt i en deltids prosjektstilling med India, Swaziland og andre relaterte misjonsoppgaver som ansvarsområde.

Selv om Harald Elvegård fremdeles vil være en del av MHU, vil vi likevel takke han for den enestående jobben han har gjort som MHU-sekretær gjennom 6 år. Misjon er og blir hans hjertesak, og derfor er det fint at vi kan gjøre bruk av han, nettopp i forhold til misjon. Så la oss be om fortsatt styrke og nåde for Harald.

I tillegg vil jeg vil oppfordre oss alle til å be for Bjørn S. Olsen. Det er en krevende oppgave som trenger stor nåde og visdom. Selv om Bjørn er rikt utrustet med mange gode menneskelige kvaliteter, trenger han mer enn noe annet visdom fra Gud.

Werner Lidal Leder, misjons- og hjemmeutvalget

Ny Misjons- og hjemmeskretærSiden Harald Elvegård ble sykemeldt i juni 2009, har Bjørn Olsen vært konstituert i stillingen som Misjons- og Hjemmesekretær. Men helsen til Harald har ikke blitt som ønsket, han sa derfor opp sin stilling som misjons- og hjemmesekretær med virkning fra 1 januar 2010.

18 19 nr. 3 • mars 2010

GodhetVisdomsordav Bjarne Staalstrøm

MED GUD I HVERDAGEN: Jeg satt en kveld og hørte på tv-debatt om vi mennesker blir mer egoistiske og selvopptatte i velferdssamfunnet?

Den engasjerte debatten var mer et bilde av en alminnelig utbredt misforståelse. Menneske blir ikke bedre eller verre etter omstendighetene. Vi er alle født egoister og ondskapen – smart eller voldelig – er vårt varemerke.

Godhet må læres!

Forfatteren H.C. Andersen var kynisk korrekt da han skrev denne bønnen:

”Alt ondt i meg, det kom fra meg,hva godt jeg gjorde, kom fra deg,de andres skyld jeg nok oppskrev,men ei mitt eget skyldebrev.Hvor har jeg for meg selv hver dagbestykket godt min egen sak.”

Den som lever på illusjonen om ”det gode i mennesket” vil bare hele tiden bli skuffet. Egoismen kler seg i mange slags kostymer, men innholdet er det samme.

Menneskesinnet må forvandles, og det kan bare Gud.

”Et godt tre bærer gode frukter, og et dårlig tre bærer dårlige frukter” (Jesus)

”Man vil gjøre det gode. ”Vi bygger det gode i oss når vi gjør det gode omkring oss.” (Arne Garborg)

Gode gjerninger er bare virkelig gode når de blir gjort i uegennyttig kjærlighet.

Guds kjærlighet er å gi seg selv, dø for at andre skal leve. Godhet er å leve for Gud i en totalt egoistisk verden, og på forhånd være klar over hva det koster.

Godheten er å velge en offervei! Ikke bare ”en gang, men ved stadig nye veikryss.”

Takknemlighet er en sjelden blomst! Den som forventer takknemlighet – slutter å være god!

Les Markus 10, 17 - 27

”Jeg spurte engang en sebra: ”Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper? Sebraen så på meg og sa: ”Er du sterk med svake sider – eller svak med sterke sider? Er du god med onde påfunn – eller er du ond med gode påfunn? Er du glad med bitre dager – eller trist med glade dager? Er du flink med dumme innfall – eller dum med flinke innfall? Og slik fortsatte og fortsatte den – og jeg skal aldri spørre en sebra om striper igjen! (Ukjent forfatter)

Be konkrete bønner

I 2. Korinterne 13, 5 skriver Paulus: ”Ransak dere selv! Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus bor i dere...”

Tenk så flott: Vi kan merke at Jesus lever inni oss. ”Av Hans fylde har vi alle fått”. Det var det som overrasket meg aller, aller mest den dagen jeg tok imot Jesus Kristus. Tenk; han er ikke noen eventyrfigur, han Lever – og jeg kan merke det i mitt liv.

Hvordan kan du merke at Jesus lever? Jo – i møtene, vi merker gjennom lovsangen – Han er nær! Når Ordet blir forkynt, det treffer oss – vi merker; dette er Jesu tale til meg.

Og – i bønnen! Vi får bønnesvar. Jeg har tenkt litt på disse ordene av Jesus: ”Dere har ikke, fordi dere ikke ber.” Av og til tror jeg vi ikke har, selv om vi ber. Men vi gjør ofte bønnene våre veldig lite konkrete, noe som gjør det vanskelig for Gud å gi konkrete bønnesvar!

Det handler om å gjøre seg avhengig av Jesus i hverdagen. Tørre å slippe Han til – inn i livet vårt – inn i oppgavene mine. Og be om konkret ledelse, konkrete bønnesvar i forhold til det som er hverdagen min. På den måten gjør vi det enklere for Herren å svare våre bønner – og vi vil gjennom dagen merke: Ja, Jesus lever – jeg kan merke det! Lykke til! Redaktør Leif Frode Svendsen

Fra innholdet: - Lederskole ved Reidar Gamst

- Evangelist Mikael Kristiansen: Alle Dager

- Preken ved Ole Kristian Iglebæk: ”Den som bor i den allmektiges skygge”

Aktuelt Synspunkt:Vidar Jenssen– Pastor, Saron Åkrehamn

I mange år har imidlertid menigheter på tvers av trossamfunn søkt i en søkersensitiv retning. Det har blitt regisserte møter, uten åndelige ytringer og manifestasjoner. Vi har gjort det slik for å kommunisere bedre, nå mennesker med evangeliet, og vise hvem Jesus er på en måte som gjør han relevant for mennesker. Resultatet har imidlertid blitt stille menigheter med høflige applauser. Nå må ikke du ta dette til inntekt for at alt var mye bedre før og for at vi skal vende våre menigheter tilbake til gamle vekkelsesdager. Det vil i så fall bare bli et nytt bomskudd. Jeg tror menighetenes streben etter å kommunisere, være relevante og tilgjengelige har vært klokt. Problemet er at vi på veien la bort det ene som skulle kjennetegne oss i mylderet. Ånden som vi har fått som pant ble gjemt bort. Vi skal kjennes på Ånden er Bibelen budskap. Da kan vi ikke legge lokk på Hans vesen. Vi må slippe han fram. En stille menighet er en død menighet. En jublende menighet er en levende menighet, er en påstand som en amerikansk pastor som heter Judah Smith starter alle sine prekener med. Han ønsker respons. Både den som handler om glede og begeistring og den som handler om en åndelig respons på undervisningen. Resultatet er nådegaver som er i funksjon og åndelige manifestasjoner. Det begeistrer menigheten og frister møtefremmede. Menighetens uttrykk er moderne og kommuniserende – men ånden er levende. Resultatet er vekst. Fra 17 personer i 1992 til over 6000 i dag. Slik begeistrer meg som pastor. For det forteller meg at vi har fått verdens beste budskap og vi har alle muligheter – bare vi evner å se tiden vi lever i og menneskene vi er satt til å tjene. Tenk at vi får leve og tjene i en tid der mennesker aktivt søker åndelige opplevelser. Der tv-programmer som dreier rundt åndelige opplevelser er akseptert og svært populære. Vi er privilegerte. Åndens fylde er det jo vi som har fått. Det har vi Guds ord på. Derfor trenger vi å nystarte oss igjen som menigheter. Vi må ta fram åndslivet igjen. Når disiplene satt på øvre salen og ånden falt – så konserverte de ikke opplevelsen der. Nei, med en gang gikk de ut og åndens liv smittet over på mange tusen mennesker.I Ap. Gj. 5 kan vi lese hvordan under og tegn fulgte apostlene og dem som kom til

tro. Mennesker ble båret ut i gatene for å få helbredelse. Det er også det som skjer i dag. Nå blir det vist fram på riksdekkende fjernsyn i beste sendetid. Programmer om ”Åndenes makt”, healing og synske seere sendes i beste sendetid. Forskjellen er at de troende er byttet ut med en new age inspirert healer. Vi må ta tilbake åndslivet og dens frukter. Jeg tror at i det øyeblikk mennesker hadde begynt å høre om tegn og under så hadde de kommet til oss i mengder. Det er ikke sikkert de hadde ramlet inn dørene på menigheten først. Det gjorde de ikke på apostlenes tid heller. De oppsøkte dem på gatene med sine behov. IMI-menigheten i Stavanger har flyttet forbønnstjenesten sin ut av menighetslokalene og ut på torget. Hver torsdag er menighetens folk på en forbønnsstand og ber for mennesker. De blir oppsøkt av trengende. Der blir de møtt med forbønn til ånd, sjel og legeme. I møtet med menneskenes behov kan vi også gi dem det som er viktigere enn noe annet behov – nemlig nåden! Vi menigheter må gjøre den tilgjengelig. Jeg hørte en tale for en tid siden som opprørte meg. Taleren tok utgangspunkt i Matt 7:13: 13 Gå inn gjennom den trange port! For vid er den porten og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. 14 Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den. Og forklarte det ut i fra at nåden er vanskelig å finne – og grunnen til at så få mennesker finner Jesus er fordi Jesus selv sa at slik skulle det være. Derfor var det få folk på møtene. Da tenkte jeg – nei - ikke tal om! Utgangspunktet er at mennesker i dag søker i en mengde retninger for å finne sin tro, og i mangel av menighetens tilstedeværelse får falske lærere lage en lapskaus av muligheter. Sannheten er imidlertid at det er kun gjennom Jesus vi kan komme til Gud. Slik sett er porten trang og veien smal, men Jesu nåde er tilrettelagt som en motorvei! Den er enkel. Den er egentlig skandaløs enkel fordi den ikke skiller mellom ”gode og dårlige” mennesker eller tar hensyn til ens gjerninger. Den er lik og tilgjengelig for alle! La oss gi folket Jesus og hele Hans fylde og kraft på en relevant, forståelig og tidsriktig måte. Vi har fått et gledes budskap til glede for hele folket. La oss forkynne det mer frimodig enn noen gang, mer åpent enn noen gang og med større begeistring enn noen gang!

Det er vår tid nå!

Det er et paradoks at mens verden som aldri før er søkende i åndelige fenomener, så opplever menigheter tilbakegang. Det er ganske spesielt at New age inspirerte retninger, healere, og andre østlig-orienterte religioner har tatt den arenaen som vi som frie venner og pinsekarismatiske menigheter egentlig burde regjere. Vårt fokus på åndsatmosfære burde jo slått an som aldri før.

Vidar Jenssen Vidar AronsenLIv Kjersti Skjeggestad

20 21 nr. 3 • mars 2010

og konkret i det du sier.Gjør det offentlig. Gi de rosende c.

ordene i andres påhør.Gjør det personlig. Gå dypere d.

enn den generelle takken. Snakk personlig til dem.

Vær elskverdige og kjærlige mot hverandre i broderkjærlighet, vær fremst i dette å vise andre ære! (Rom. 12,10)

3: Folk søker en bedremorgendag. Gi dem håp.Nøkkelprinsipp: Nøkkelen til dagen i dag ligger i troen på morgendagen.

Alle lever i håpet om at noe bedre skal komme. Der det ikke finnes noe håp for fremtiden, er det ingen kraft i nåtiden. For noen år siden ble det gjennomført en studie for å se hva effektive pastorer hadde til felles. De hadde ett felles kjennetegn. De sa alle sammen at hovedmålet deres hver søndag var å gi folket håp.

”Dette vil jeg ta meg til hjertet, derfor vil jeg håpe: Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.” Klag 3:21-23

4: Folket trenger å bli forstått. Hør på dem.Nøkkelprinsipp: For å få kontakt med andre, må man forstå nøkkelen til hjertet deres. Å kjenne nøkkelen til andres hjerte:

Hva snakker de om?a. Hva gråter de over?b. Hva drømmer de om?c. Hva ler de av?d. Hva planlegger de?e.

Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter! (Rom 12,15)

5: Folket har mistet retningen. Naviger for demNøkkelprinsipp: Folk flest kan styre båten, en leder hjelper med å stikke ut kursen.

Lederen må kjenne veiena. Ledere må gå veienb. Ledere må vise veienc.

De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret:Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte 1Pet 5:1-2

6: Folk er trengende. Adresser behovene deres først.Nøkkelprinsipp: Folk må hjelpes før de kan hjelpe.

Folk flest tror…..

Ledere må…

At deres situasjon er unik

Sette sine folk først

At deres problemer er de største

Kjenne behovene til sine folk

At deres feil overses

Se hele bildet

At deres tid er viktigst

Elske mennesker for å hjelpe dem til å vokse

Ingen av dere må bare trakte etter det som er best for en selv, men også etter det som gagner andre. Fil. 2,4

7: Folk blir følelsesmessig nedbrutt. Oppmuntre dem.Nøkkelprinsipp: Det som belønnes, blir gjort.

Menneskers evne til å tåle smerte…For noen år siden ble det gjennomført et eksperiment for å måle menneskers evne til å tåle smerte. Hvor lenge kunne en barføtt person stå i en bøtte med isvann? Det ble oppdaget at når det var noen andre tilstede som ga oppmuntring og støtte, kunne personen som sto i isvannet holde ut smerten dobbelt så lenge som når det ikke var noen andre tilstede.….Ikle dere inderlig barmhjerteighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så dere bærer over med hverandre…(Kol 3,12-13)

8: Folk ønsker å lykkes. Hjelp dem med å vinne.Nøkkelprinsipp: Rekk ut en hånd og hjelp andre med å nå målene sine. Seieren har tusen fedre, nederlaget er foreldreløst.

Hva har disse ordene felles? Høy moral, entusiasme, fremdrift, optimisme, energi og begeistring.Svaret er SEIER. Alle vil være med på et team som opplever seier, og som når målene de streber etter. Ledere ordner dette for andre.

Det er bedre å være to enn en, for de får en belønning for sitt strev. For hvis de faller, vil den ene reise opp sin venn (Forkynneren 4, 9-10)

9: Folk lengter etter relasjoner. Gi dem et fellesskap.Nøkkelprinsipp: Praktiser 101%-prinsippet med andre mennesker. Finn den 1% du har til felles med en annen, og gi 100% av din oppmerksomhet.

Det har aldri vært meningen fra Gud at vi skal foreta den kristne reisen alene. Det nye testamente lærer oss at vi er hverandres lemmer. Om et lem lider, lider alle med det. Eller om et lem blir æret, gleder alle lemmene seg sammen

med det. (1 Kor 12,26)

10:Folk søker modeller å følge. Vær et eksempel.Nøkkelprinsipp: Folk gjør det folk ser.

Et eksempel fra livet:De tidligere etterfølgerne av Frans fra Assisi, ville vite hva de skulle gjøre når de gikk ut i gatene for å tjene. Forkynn evangeliet til enhver tid, rådet han. Bruk ord, om det er nødvendig.”Vær mine etterfølgere, slik også jeg er Kristi etterfølger” (1 Kor 11,1).

Lederskolen - del 6:Tekst Reidar Gamst

Vi går videre med en smakebit av Equip-lederkurset. Temaet er: Fremelske menneskekunnskap i lederskapet. Ingen er et bedre eksempel på menneskekunnskap enn Jesus. Mennesker fulgte etter han overalt. Hvorfor? Kan være flere svar på det. Men det er åpenbart at menneskene var hans lidenskap, han elsket dem. Han møtte behovene overalt der han kom i kontakt med menneskene. Jesus rørte ved dem på mange måter, både fysisk, åndelig og følelsesmessig. Et gammelt ordtak sier: ”Den som tror han leder, men ikke har noen etterfølgere, er bare ute og går.” Hvis du ikke kan forholde deg til mennesker, vil de ikke følge deg. Mye står og faller på lederens relasjon til andre. En virkelig leder fokuserer ikke på seg selv eller egen suksess. De tenker på andre. For dem er suksess at mennesker blir forvandlet og kommer videre i sitt liv med Jesus.

Fire viktige ting om lederskap og mennesker

Menneskene er menighetens 1. betydeligste ressursLederens viktigste ressurs er 2. menneskekunnskapEn god leder kan lede ulike 3. mennesker fordi ledelse dreier seg om menneskerDu kan ha menneskekunnskap uten 4. å være en god leder, men du kan ikke være en god leder uten å ha menneskekunnskap

Jesus fortalte en lignelse du kan lese i Lukas 10,30-37; Den barmhjertige samaritan. Dette med utgangspunkt i et spørsmål: Hvem er min neste? Han snakket om en mann som ble ranet og slått og ble liggende halvdød ved veien. Snart kom et par religiøse ledere forbi, men de stoppet ikke i det hele tatt. De skulle sikkert på en religiøs aktivitet. Så kom en samaritaner forbi. Han hjalp mannen og tok seg av han til han ble frisk igjen. Jesus spurte da: Hvem var en neste for mannen i lignelsen?Han lærte at relasjoner og tjeneste ikke er begrenset til nærmeste vennekrets. Og at relasjoner er viktigere enn mange av de åndelige aktivitetene vi driver med. Ja, han lærte oss denne sannheten:

Måten du betrakter deg selv på, er måten du tjener andre på

Som leder vil du bli fristet til å gjøre disse tre tingene i tjenesten din: utnytte, unngå og elske mennesker. Målet er å se forbi feilene deres og oppdage behovene.

Lederskap er relasjonerTroen vår er bygd på relasjoner, ikke trossetninger og lærer. Tenk over dette: Da Jesus fikk spørsmål om hvilket bud som var det største, sa han at vi skal ”elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, av all vår sjel og av all vår forstand. Dette er en vertikal relasjon som er den grunnleggende. Og ”elske vår neste som oss selv.” Dette er en horisontal relasjon. Den beste disippelen er ikke en som kan mest mulig bibelvers utenat eller det mest perfekte livet, men den som lever ut en relasjon til andre mennesker som en selv har med Jesus Kristus.

En definisjon på åndelig lederskapEn som tar ansvar for å utvikle sine relasjoner og bevare dem sunne. Denne relasjonen bygger selvfølgelig først og fremst på relasjonen til Jesus Kristus. Da blir du mer og mer kjent med han, og sterkere knyttet til han. Den andre siden er altså å bygge relasjoner til mennesker. Da bør du vite noe om dem, om relasjonene skal bli rette. La oss nå ta for oss hva en leder bør vite om mennesker:

1: Folk er utrygge. Gi dem selvtillit.Nøkkelprinsipp: Sårede mennesker sårer mennesker. Trygge mennesker gjør andre mennesker trygge.

Mennesker flest er utrygge på a. enkelte områder av livet

De fleste utrygge mennesker er b. ute etter trygghet

Kun trygge og sikre mennesker c. kan gi trygge omgivelser

2: Folk liker å føle seg spesielle. Gi dem ros.Nøkkelprinsipp: Bruk hodet når du skal ta deg av deg selv. Bruk hjertet når du skal ta deg av andreNår du gjennom ord gir anerkjennelse og ros til andre……..

Gjør det oppriktig. Vær ærlig i a. det du sier.

Gjør det spesifikt. Vær tydelig b.

Fremelske menneskekunnskap i lederskapet

Det har aldri vært me-ningen fra Gud at vi skal foreta den kristne reisen alene. Det nye testamente lærer oss at vi er hveran-dres lemmer. Om et lem lider, lider alle med det. Eller om et lem blir æret, gleder alle lemmene seg sammen med det. (1. Kor. 12,26)

22 23 nr. 3 • mars 2010

KRISTIANSAND: Årets Forkynner- og lederkonferanse var en flott opplevelse, og allerede i første møtet ble standarden satt. Koret Exodus fra Betania åpnet møtet med flere sanger. Deretter presenterte pastor Morten Helland to nye forkynnere i DFEFs fellesskap; evangelist Viggo Wilhelmsen og pastor Terje Govertsen.

Ole Kristian Iglebæk tok utgangspunkt i Salme 91;1: «Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge». Mitt spørsmål i kveld lyder: «Hvor bor du?» Det kan være interessant å finne ut hvor forskjellige mennesker bor. Vet du; de som oftest maler huset sitt bor i Møre og Romsdal, på Røros kjører de fleste Ford. Ved å se hjemmet til folk, kan du ofte bli kjent med hvem personen er.

Hvor bor du hen? Hvis vi går inn i et åndelig spor: Hvor du bor, forteller om hvordan du har det. Bor du, hviler du i den allmektiges skygge? Ser du din stilling i Jesus Kristus?

Søker du trygghet?Mange mennesker søker i vår tid trygghet. De er opptatt av å ha en trygg arbeidsplass,

ønsker stabilitet og forutsigbarhet. I mitt og ditt kristenliv – har du tryggheten i Jesus Kristus? Nå koster det ikke så mye å sitte her, være på konferanse. Men bibelordet handler like mye om hverdagen din. Jeg håper troen din bærer deg gjennom ulike faser i livet; troen er av en slik karakter at du klarer å legge ting over på Ham. Fordi du vet hvor du bor.

Vi kan lese fra Paulus hånd om at «ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet». Han lister opp flere ting som kan true vårt forhold, men Paulus hadde en sterk forankring, en visshet – ingenting kunne skille ham fra Guds kjærlighet. I gode dager er alt enkelt – men hva med de onde dagene? De vil komme til de fleste av oss, det er bare snakk om når. I dagliglivet, gjennom livets prøvelser og vanskeligheter, midt oppi dette: Er det noe som holder, bærer oss igjennom, ja – du klarer å hvile i Guds løfter.

I Salme 78 kan vi lese Han som har vært en bolig fra slekt til slekt. Vi må også fortelle våre barn om Guds godhet, gi det videre til barnebarn. Fortell om hvor god Gud er, Han har gitt deg styrke gjennom livet – holdt sin hånd over deg. Videre kan vi lese i Salme 18,3 om «Herren som min klippe, min festning, min frelse».

Frelsen gav deg ny adresseDa du ble frelst, fikk du ny adresse: Du bor nå i den Høyestes skjul. For ikke lenge siden kunne vi lese om en dement person som gikk seg vill fra et sykehjem. Pleierne kom heldigvis til, for hun visste ikke hvor hun var. Slik er det med mange kristne: De vet ikke helt hvor de bor, kjenner på utrygghet. Men Gud ønsker at du skal ha en fast forankring – i Hans skjul. Fra grunnteksten forstår vi ordene fra Salme 91,1 som: «Det å bli dekket», «å gjemme seg». Gud vil virkelig plante noe ned i livet ditt, slik at du vet hvor du bor. Det å bo i den Høyestes skjul, handler om å være gjemt under Hans vinger, om å være

Hvor bor du? Ut fra Salme 91,1 ufordret evangelist Ole Kristian Iglebæk tilhørerne til å se sitt bosted i den Allmektiges skygge.

Prekenen Ole Kristian IglebækTekst og foto: Leif Frode Svendsen(Iglebæks tale er forkortet; men du kan høre talen i sin helhet på www.detgodebudskap.no)

beskyttet. Din tjeneste, oppgavene du står i, familielivet, barna dine – du er under Guds beskyttelse – bor i den høyestes skjul. Du er rett og slett dekket, beskyttet av Gud.

I Salme 91,4 leser vi at vi er dekket av Hans vinger. Det brukes et sterkt billedspråk for å fortelle oss at vi er under Guds beskyttelse. Og det er farlig å bevege seg ut av dette området.

Det å bo under den Allmektiges skygge er fantastisk. Å kjenne Guds nærvær, å kjenne Jesus. Mange bærer på en frykt inni seg. De er bekymret for sine barn, jobben og sykdom. Kanskje er du redd for å dø? Frykten lammer mennesker, bryter deg ned – gjør at du mister gleden. Et ord som skremmer mange er: Kreft. Vi er livredde, ja – kan bli helt lammet av å møte dette. For oss alle vil det komme vanskelige dager. Og da er det viktig at du vet hvor du bor hen. Vet du hvor du bor, vil du bære en trygghet – du vet: Han går ved min side – Han leder min gang.

I Salme 91,5 kan vi lese at vi ikke skal frykte for nattens redsler, pil som flyr om dagen.

Navnet over alle andre navnJeg husker tilbake på en tale som Olav Dahl holdt i et ungdomsmøte i Betania. Han sa: «Ditt og mitt problem kan løses i kveld». Hva ber du om? Sett navn på det! Sett navn på det problemet du har i kveld – sykdom? Sliter du med økonomien – barna dine? Sett navn på problemet ditt. For Olav fortalte hvordan våre problemer kunne løses. Han henviste til Efeserbrevet, 1,17–20. Vi kan lese at Jesus ble reist opp fra de døde ved Guds mektige kraft, og denne kraften er virksom i dag. Og Jesu navn er over ethvert navn som nevnes. Sett navn på dine utfordringer, og se at Jesus er over alle andre navn. Jesus er større enn dine problemer – enn dine vanskeligheter. Den som bor i den Allmektiges skygge. En skygge vil si at et objekt står i veien for at lyset fra en lyskilde kan nå et område. I vårt tilfelle er Jesus objektet; hos Han har du skygge – hos Han kan du hvile.

Jeg har lyst å trekke fram den blinde mannen ved Jeriko. Jesus stilte han et spørsmål: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg»? Han spør deg ikke om hva du kan gjøre for Ham, men hva Han kan gjøre for deg. Vi må virkelig bo i den Allmektiges skygge, holde fast på Guds løfter – se din

sanne stilling i Jesus Kristus. Du skal ikke kave, streve – stresse, men du skal få lov til å hvile trygt i troen på Jesus.

Før Ole Kristian gikk til avslutning, siterte han fra Romerne 8,1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus». Jesus er fornøyd med deg, og Han ønsker at du skal få oppleve Hans hvile og glede.

I ettermøtet var det flere som søkte Herren til fornyelse, og det kom et tungebudskap med tydning. Denne lød: «Jeg Herren vil åpenbare meg for deg i ditt innerste, i ditt hjerte. Jeg er din hvile, Frelser, Forløser – derfor ber jeg deg, du som er trett i tjenesten. Legg dine ting over på Meg, og ditt hjerte vil få svar. Da jeg kom hit ned for å betale prisen som måtte til for å kjøpe deg fri, gjorde jeg det med min største glede – i min lidelse hadde jeg deg for øye. Jeg vil åpenbare meg for deg som den som ser og vet hvem Jeg er. Jeg har kalt deg til å være atskilt fra denne verden, kalt deg til å leve for meg».

JESUS DEN SKJØNNESTE AV ALLE: Koret Exodus fra Betania sang til stor velsignelse under FLK.

Den som bor i den Allmektiges skygge...

FORSAMLINGEN: Her et «lite» utsnitt av forsamlingen under kveldsmøtet på torsdagen under FLK.

I DEN ALLMEKTIGES SKYGGE: Ole Kristian Iglebæk talte om et fantastisk hvilested i Jesu skygge.

24 25 nr. 3 • mars 2010

SERIEN: Herren har her gitt oss et løfte som gjelder for alle våre dager. I medgangens og gledens dager, i de tunge og prøvsomme dager, også på trengselens dag vil han være med, og vi kan kalle på Ham.

Vi har hatt mange som har vært med oss på reisen og vært oss til hjelp og velsignelse, men ingen annen enn Jesus kan være med oss alle dager.

De første som tar imot oss og er med oss er mor og far, men de kan ikke være med oss alle dager. En dag forlater de oss. De dør og gjemmes under jordens tuer. Vi har søsken som vi har gledet oss sammen med i mange år, men også de blir borte en for en. Våre venner kan heller ikke være med oss alle våre dager.

Vi som er litt tilårs tenker med vemod på de mange som har flyttet fra oss, men Gud være takk, Jesus er ennå med, som vi synger:

Han er med, han er medhvilken trøst.Han er med for han har oss forløst.Han har lovet å være med sine til sluttHan er med hele livet ut!

Vi har sterke og listige krefter imot oss, det får vi ofte føle og oppleve. Som Luther må vi erkjenne at vår egen kraft er intet verd, men Gud være takk, han som er med oss alle dager, han har all makt i himmelen og på jorden, han skal beholde marken, og med ham skal vi seire.

Om Enok leser vi at han vandret med Gud, og han var ikke mer, for Herren hadde tatt ham til seg. I Jesu følge og nærhet vil jeg-et dø og selvlivet gå til grunne. Å ha Jesus med seg er det samme som å vandre i Ånden, og derved dør kjødet og dets begjæringer.

Ære være Gud.

Jesus er ingen stum ledsager på vår vei eller reise. Han er en liflig røst, og han taler til sine nå som før.

David sier: ”Jeg vil høre hva Gud Herren taler, for han taler fred til sitt folk og til sine fromme.”

Det lyste opp og varmet opp hjertene på de to motløse og forsakte disipler som var på vei til Emmaus, da Jesus kom og vandret med dem på veien. De utbrøt: ”Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss og opplot skriftene for oss?”

Dette løftet at Herren vil være med oss alle dager gjelder alle Guds barn, men særlig for dem som søker å vinne sjeler for Gud. Det kan være ting vi ikke er så sikre om Herren vil være med oss på, men når vi går ut for å gjøre folk til disipler, da er løftet fast og sikkert. ”- og se, jeg er med dere alle dager...” Kjære leser, du kan være sikker på at du har Herren med deg, når du ber for dine og søker å vinne dem for Herren. Bedende foreldre: ”Herren har gitt dere et spesielt løfte: ”Tro på den Herre Jesus og du skal bli frelst, du og ditt hus.”

Vår siste dag vil komme, og vi vil må gå inn i evigheten, og ingen av våre kan da være med oss, men Jesus vil være med oss også da, og vi skal kunne si med David: Om jeg enn skal vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg, din kjepp og din stav de trøster meg.” Salme 23,4

Ta Jesus med hvor hen du farer, så skal du aldri fare vill. Da vokter på deg engleskarer, om verden lukker øyet til, og heller dagen – å, da kommer din Frelser selv i dødens sted, for til en evig, evig sommer å tage deg, en synder med.

Alle dager

Prekener av evangelist Mikael Kristiansen – del 3Foto: Shutterstock

Det Gode Budskap 1958

”Og se, jeg er med dere alle dager.” Matteus 28, 20

«Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg! Han vil aldri i evighet la den rettferdige vakle.» Salme 55, 23.

Oppmuntring / Pastor Gunnar Standal

Gud har omsorg for sine barn på en spesiell måte. Han både våker og vokter dem. Han lar alt virke til det beste for dem. Job satt i sekk og aske med sine sår, Jeremias ligger i den dype brønnen, Daniel er i løvehulen og Lasarus ligger i sine filler ved den rike mannens dør. De er allikevel ikke forlatt av Gud. De er hans utvalgte og han utfrir dem på sin måte.

Både sorg og lidelse kan tjene oss til det beste, så ufattelig dette er!Paulus sier i Rom. 5, 1–5: «Gjennom ham (Jesus) har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i. Vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet». Og så sier han: «Vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene virker utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn, og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke».

På denne måten vil et Guds barn ha en forunderlig trygghet midt i ulykken eller prøvelsen som rammer ham. Det som skjer vil tjene til det gode. For når Paulus sier dette i Rom. 8 blir han fylt med en herlig glede og frimodighet: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? – For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer eller noen makt, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre».

Når vi er i Jesus Kristus og han får ha sin trone i vårt hjerte, kan djevelen komme med så mange anklager han vil og alle hvorfor hagle ned over oss. Det fins ikke den nød som Gud ikke kan hjelpe oss ut av. Han er på alle måter vår Far, allmektig og trofast, som i alle ting vil hjelpe og verne oss.Har du overgitt ditt liv i hans hender? Om ikke, – gjør det i dag! Da vil også du oppleve hans omsorg for deg.

OPPMUNTRING:

Omsorg i prøvelser

Frykt Dårlig samvittighet er ikke noe bra, du føler deg liten, ussel og sta.Du tenker på alt du burde ha gjort, eller alt du sier som ikke er stort.Frimodigheten slites litt etter litt, selvransakelse er vanskelig å bli kvitt.

Da sitter du der fortvilet og redd, ønsker du slapp å gå ut og være kledd.Djevelen ønsker å knuge oss ned, plager oss daglig, gir oss ei fred.

Skal vi gi etter for anklagerens røst?Han har jo rett, men er det noen trøst?Sannheten om oss selv er tung å bære, janteloven knuger oss, vi kan ikke la være.

Men så sier Herrens Ord:Det er ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus.Det er sannheten, og det er noe av hemmeligheten.

Ordet om korset er en dårskap for verden, for oss som tror er det en Guds kraft.Guds kraft til å be om tilgivelse, Guds kraft til selv å tilgi.

Guds kraft til å leve, Guds kraft til å tro.Det sprenger all vår fatteevne, i Guds kraft vil jeg bo.

Vår identitet er i Jesus Kristus, under hans vinger finner vi ly.I Guds kjærlighet og tilgivelse må anklagerens bekymringer fly.

Vi er skyldfrie i Jesus Kristus.Han tar vare på sitt barn, fører dem ut av djevelens garn.Han trøster trette hjerter, forener mennesker, og leger alle smerter.

Ingen ting er umulig for Gud - det er et løfte i Guds ord.Hvis Guds kraft får virke, hadde vi hatt en annerledes jord.

Jesus er vårt liv og vår glede.Han ønsker at livskilden skal flyte på jorden her nede.

Gunn Synnøve Hammersland

Solskinnsord: Fra Mismot til Mot

26 27 nr. 3 • mars 2010

Det er Gud som har gitt deg følelser – del 6

Det er alltid to grøfter å falle i, og den andre siden av loviskhet er å si at Gud godtar alt, han er tolerant for han er kjærlighet. Det blir det motsatte av loviskhet.

Dette er kun utdrag av en serie som heter: Det er Gud som har gitt deg følelser.

Du kan lese eller lytte til denne undervisningen i sin helhet på: www.bibelundervisning.com

Tore er vokst opp i Møllergaten 40 i Oslo, og virker som misjonær i Nord-Thailand blant Shan-folket, flyktninger fra Burma.

BIBELUNDERVISNING Misjonær Tore Johannessen

Jeg har lagt merke til i de senere årene at det har kommet inn det jeg vil kalle en feil eller ekstrem nådetankegang, noe jeg har sett blant annet gjennom respons fra nettsidene mine. Denne tankegangen sier blant annet at: Du kan gjøre hva du vil, og det er ok, og synd har ikke noen negativ effekt, for Gud elsker deg allikevel. Noen har til og med gått til det helt ekstreme å si at det spiller ingen rolle om du tror på Buddha, Muhammed eller Krishna, Gud er så tolerant at han godtar det som en vei til Gud. Nå er det ikke sikkert du tenker slik, men sjekk allikevel det jeg skriver videre her nå om du kanskje har blitt litt forført av denne tankegangen.

Jeg tror denne tankegangen kommer av to ting: Den kommer av det negative bildet og følelsene mange har hatt av Gud, at han er ute etter oss, for å straffe oss eller han misliker oss når vi synder. Fordi man har hatt en negativ erfaring med den loviske forkynnelsen, har en del hatt lett for å falle i denne grøften.

Det andre er at mange i denne verden prøver å eliminere ting som gjør at vi kan føle oss ille eller fordømt, og ofte vil de prøve å eliminere Gud, for de tror at han er kilden til alt dette. Jeg tror at denne feile nådetankegangen ofte bygger litt på at vi må prøve å unngå fordømmelse, for det fører til negative følelser og loviskhet. De prøver ikke og eliminere Gud, men forhold ved Gud og i Bibelen som fører til fordømmelse og negative følelser. Vi er faktisk alle ute etter å få vekk skyldfølelse og fordømmelse, men ofte er vi blinde for hva som egentlig kan få den vekk.

La meg konkretisere de to fellene å falle i for å unngå skyldfølelse og fordømmelse:

Den ene fellen er den loviskeVi tenker at hvis jeg bare unngår å synde, og klarer å leve et perfekt liv, da vil jeg unngå følelsen av fordømmelse. Vi prøver og prøver, og kanskje til tider så klarer vi det ganske bra og vi føler oss ok, men vi vil stadig komme tilbake til at vi ikke er perfekte, og da vil skyldfølelse og fordømmelsen komme tilbake før eller siden.

Den andre er en fornektelsesteoriFornektelsesteorien tror jeg den feile nådetankegangen bygger på. For den går ut på at hvis vi bare unngår ting som får oss til å føle oss fordømt, så vil vi unngå fordømmelsen og skyldfølelsen. Så de sier ofte at: «Vi kan ikke synde når vi er kristne, Gud vil ikke overbevise meg om synd lenger,

for det kan føre til fordømmelse. Synd vi gjør har ikke lenger noen negativ effekt, noen forbannelse».

Hva er løsning for ikke å falle i noen av grøftene? Forholdet er at begge disse sidene er grunnet på frykt. Frykt for følelsene av skyldfølelse og fordømmelse. Følgende skriftsted er utrolig viktig!! 1. Joh. 4,18f: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten har med straff å gjøre, og den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten».

Kjernen i fordømmelsen er frykt for straff, at Gud vil avvise oss på grunn av hva vi har gjort. Så løsningen er igjen ikke å prøve å rette på ting, eller unngå ting, som gir oss fordømmelse, men å studere kjærligheten!

Så det handler om å se at Gud er kjærlighet, og denne kjærligheten vil også overbevise deg om synd, ikke fordømme deg!

Jeg hadde denne undervisningen en gang for noen shan-folk her jeg jobber i Thailand, og en av jentene som var der ble veldig sint på meg en dag, for det jeg underviste om, overbeviste henne om en synd hun hadde gjort. Hun hadde problemer med å tilgi ektemannen som hadde såret henne. To dager etterpå vitnet hun om dette og sa: «Først ble jeg veldig sint på deg, men så ble jeg overbevist om at det du sa var sant, for jeg husket også din undervisning om Jesus sin kjærlighet og hvordan han har tilgitt meg, og da klarte jeg også å tilgi».

Dette viser egentlig et klart bilde på hvordan Den Hellige Ånd virker, og jeg tror det er slik det skal være.

Jeg har også sett at da hun tilgav sin ektemann og ektemannen tilga henne, ble ekteskapet deres forandret, dette fordi de så at Gud er kjærlighet.

Det å bli overbevist om synd er ofte ikke en god følelse, slik det var for denne jenta, men hvis vi ikke faller under fordømmelse eller fornekter den, vil det å bli vist sannheten sette oss fri, og da vil også gode følelser komme i kjølvannet av dette.

Hvis overbevisning fører til fordømmelse, er ikke løsningen å prøve og fjerne det som forårsaket fordømmelsen, som og ikke fortelle sannheten eller erkjenne den, men å vite at Gud er kjærlighet.

Feil tankegang om nåde

FREDRIKSTAD: Menigheten hadde en positiv menighets-weekend i fjor, hvor 60 deltakere var samlet på Degernes Leirsted i Indre Østfold. Unni og Erik Skaar er ildsjelene bak det praktiske, mens Unni og Gordon Tobiassen og Anne-Lill Bakkevig stod for selve møteopplegget for liten og stor.

Det satses friskt på hele familien, og 29.–31. januar ble det arrangert familiehelg. Her var Esther og Jostein Janøy invitert med som talere. Thomas Hofmo talte i ungdomsmøtet på fredagen, sammen med et band kalt UpSideDown. Folk fra hele Østfold møtte opp, også en fin gjeng fra Misjonshuset i Moss. Hele 60 personer var samlet! Kvelden var en fin oppmuntring og gav nytt mot til å satse på ungdomsarbeidet.

Etter et barnemøte på lørdagen, hvor Jostein talte om: «Herren er med oss», var det forskjellige aktiviteter. Her kunne en velge mellom muffinsbaking, data (animasjon), dans og hobby. Esther, som er en engasjert barnekorleder lærte så barna en ny sang.

Familiehelgen ble avsluttet med møte på

søndagen. Her var over 100 mennesker samlet. Samlingen var med og for barna, hvor de deltok med dans og sang. Janøy talte over skriftstedet: «Hvor din skatt er, vil ditt hjerte være». Han trakk også fram noen tanker til de voksne: «Hvis vi bruker hele lørdagen på å pusse på bilen, i stedet for å være sammen med barna våre, forteller det noe om hjertet vårt og holdningen til våre barn. Vi er forbilder!»

Esther, som er datter av den kjente forkynneren Lyder Engh, fortalte så om en episode fra sin barndom. Hun falt i en brønn og kom ikke opp, vannet stod høyt og hun var i ferd med å drukne. Venninnen og broren hennes kunne ikke hjelpe henne, men fikk dem til å be. Det gjorde de, og hver gang hun kom under med munnen, var det som en hånd holdt over munnen hennes. På den måten klarte hun å holde seg flytende til hjelpen kom. Barna slukte hvert ord, og fikk et gripende ord om Guds beskyttende hånd og om en Gud som hører bønn.

Siden november har det også vært fire dåpsmøter, og flere har gått inn i menigheten, blant annet flere av våre afrikanske venner.

Positivt er det også at menighetene i Fredrikstad samles til felles bønn en gang i måneden. Mottoet er «FfK» – Fredrikstad for Kristus! Ønsket og bønnen er at alle generasjoner i byen skal bli kjent med Jesus.

Kristi Menighet i Fredrikstad kan melde om en spennende høst og vinter. Siden november har det vært fire dåpsmøter.

Fire dåpsmøter i Fredrikstad

UT PÅ TUR: Her ser vi pastorparet Unni og Gordon Tobiassen (til høyre i bildet) på tur med menigheten.

GENERASJONSMENIGHET: Kristi Menighet er en menighet for alle generasjoner.

MORO FOR BARNA: Evangeliet forkynnes, og barna har sin naturlige plass.

28 29 nr. 3 • mars 2010

barn både i barnehage og søndagsskole gjorde henne til et naturlig valg for denne aldersgruppen. Hun har med seg et team av medarbeidere og de skal være i en barnehage rett ved Drammenshallen.

De håper barnehagerammen kan skape trygghet for barna. Foreldrene er også velkomne til å være der sammen med barna, med muligheter for at barna tilbringer deler av tiden der alene hvis de ønsker det. Det blir laget en telefon-ordning slik at foreldre kan kontaktes.

6-9 årElin Myra kommer med team. Hun er allerede et kjent fjes på landsmøte, og at det blir et program spekket med overraskelser er det nok ingen tvil om. 6-9 åringene kan glede seg.

10-12årTomas Hofmo fra Fredrikstad skal tale Guds ord for de største. Han har vært leirprest flere ganger på Oven, og det er nok flere som kjenner han fra før.

Møte i Knoffen hver kveld kl 19Torkjell og Heidi Halvorsen skal være forkynnere på kveldsmøtene for barna. Alle over seks år er velkommen. Dette kommer til å bli spennende møter. Torkjell og Heidi leder også lovsangen for de mellom 10 og 12 år på formiddagen, og lovsang blir det også på kvelden. Oppmøte i hallen.

I hallen vil det imidlertid være et eget rom tilgjengelig for barn under skolealder

som ikke kan være med til Knoffen. Der kan barn leke under kveldsmøtene under oppsyn av foreldre.

Konsert med SevenFredagen blir en helt spesiell dag for alle barna. Da kommer Seven og det blir øvelse med de hele formiddagen og på ettermiddagen blir det konsert hvor barnas eget landsmøtekor synger sammen med jentene fra gruppa Seven. Dette blir et populært innslag, og forhåpentligvis vil både små og store finne veien til Drammenshallen. Seven står for en glad musikk med et tydelig Jesusbudskap.Det blir inngangspenger.

Eget ballongteamNår alle drar ut på lørdagens friluftsmøte er det naturlig at barna også deltar. De

stiller opp sammen med foreldrene. Her har komiteen bestemt at et eget ballongteam kommer til å lage ballongdyr og dele ut til de minste. Barna deltar også på bønnevandringen.

Påmelding

Husk å melde barna på i tide. Påmeldingen skjer sammen med hovedregistreringen.

Velkommen til Barnas Sommerstevne 2010!

DRAMMEN: Tirsdag kveld åpnes dørene i en av barnehagene rett ved hallen. Da kan alle forventningsfulle barn komme til fest med servering av pølser og noe attåt. Fokuset vil være på å bli kjent, og vi håper så mange som mulig blir med helt fra starten.

Ut i hundre Ut i hundre blir tema også for barna, men et viktig poeng for komiteen er at skal man kunne gi ut, må man først få noe inn i hjertet. Alle som skal forkynne på Barnas sommerstevne får fritt spillerom og kan fargelegge budskapet slik de ønsker selv om fokuset vil være på å nå ut.

Det er et stort apparat som settes i sving for at barna skal få en kjempegod opplevelse på årets sommerstevne. Mange frivillige er med og fremdeles trengs flere. Alle mennesker uansett størrelse, gaver og talenter kan finne en meningsfull oppgave på barnas landsmøte.

Barna skal føle seg trygge, og det trengs de som passer på. Videre er det omtrent 15 ulike aktiviteter som alle trenger

ledere. Er du fotballdommer, bestefar eller barnehageonkel? Kan du danse, synge eller er skikkelig god til å klippe med saks? Her er det plass til alle. Ta kontakt om du vil hjelpe til.

LeirstemningTrivsel blir et nøkkelord på BS, og det skal være mye moro. Faktisk ønsker komiteen at barna skal føle det som å være med på leir, og ser man på programmet er det duket for god leirstemning blant alle aldersgrupper, og de minste skal være i barnehagen.

Cecilie Hagby, leder for komiteen, gleder seg til at barna skal komme til Drammen, og har store forventninger til at barna skal få oppleve mere med Jesus i gjennom møtene og samlingene de får være med på. Det er mye girl power hun har med seg og kan ikke få fullrost nok sine komitémedlemmer: Britt Ohldieck, Mjøndalen, Inger Mæland, BUR, Beate Skaret, Drammen, Monica Tolås, Drammen og Elisabeth Håvik Simonsen, Moss.

Dette skjer:3-5 årBeate Edman Skaret skal forkynne for de aller minste, og det gjør hun med et stort hjerte for arbeidet. Flere års erfaring med

Barnas SommerstevneMed et av Norges flotteste badeanlegg på nabotomta, nye flotte fotballbaner, engasjerte barneevangelister, nye venner, lek og moro er det duket for en fantastisk fest over flere dager på Barnas Sommerstevne. Hedersgjesten er Jesus.

Barnas SommerstevneTekst: Rose HøilandFoto: Fra arkivet/Pressefoto

30 31 nr. 3 • mars 2010

LEV i lyset!Ungdommene kommer til å være med for å synliggjøre landsmøtet i byen med egne evangeliseringsteam og innslag på friluftsmøte. For å nå ut ønsker de å benytte seg av ulike virkemidler som drama. Når ungdommene skal ut så må det bli i hundre kilometer i timen med mye fart og spenning.

Aktive tenåringerProgrammet til SommU er lagt på kveldstid og utover i de små nattetimer. Noen bruker nok formiddagene til å sove, imens andre er med som medhjelpere på Barnas Sommerstevne. Det blir lite med søvn, men med så mye Jesusbegeistring går det helt sikkert bra.

Øystein Gjerme og Hans Martin Skagestad kommerHovedtalerne blir Øystein Gjerme fra Bergenskirken, og Hans Martin Skagestad

ungdomsleder i Betania Kristiansand. Bergenskirken ble grunnlagt i 2004. På nettsidene står det – en ny kirke for en ny generasjon. Menigheten er en pinsemenighet, men rettet mot unge mennesker og har siden den startet hatt en ganske stor økning. Vi kjenner Øystein fra BUAK i høst og har store forventninger til det han skal dele.

Lovsangen står Knoffens eget team ”Evig arv” for, sammen med et team med lovsangere fra Paris – som har sin bakgrunn fra Hillsong Australia.

Åpent hus i Knoffen Etter 12 blir det åpent hus, eller lounch eller ”stua” som SommU har valgt å kalle det. Det blir uansett kiosksalg og musikk i Knoffen med mye sosialt samvær. Hallen stenger klokken 12 så da er det bra å ha et sted å være utover i de små timer uten å forstyrre alle som camper rundt hallen.

WorkshopTeamet skoleevangelisering vil bli tatt opp i en egen workshop hvor Hans Martin Skagestad vil dele. Målet er å skape engasjement blant de unge for det å være vitner på skolen. Å være kristen på skolen er nok et av de tøffeste stedene å leve ut sin tro i dagens samfunn. Tenåringer trenger både veiledning og motivasjon for en slik oppgave.

KonsertTradisjonen tro blir det konsert på lørdagskvelden. Drammensgruppa Sweet Sunday kommer. De holder til i Intro. Et lovsangsteam fra Paris, Christian City Church kommer også. C3 menighetene er et raskt voksende nettverk av menigheter i pinsebevegelsen med utspring i Australia. Menigheten i Paris er engelsktalende og lovsangslederne har gått på Hillsong

bibelskole.

AktiviteterMed Drammen sentrum rett ved siden av og Norges største innendørs badeanlegg vegg i vegg med hallen så skal det godt gjøres å klare å kjede seg på landsmøtet i år. Her blir det noe for enhver smak.

SommU vil allikevel arrangere noen utflukter for de som ønsker litt mer utfordringer.Har du muligheten til det så ta med deg terrengsykkelen. Å leie en koster 100 kr i Aronsløypa, byens slalombakke. Der tar man sykkelen med seg i skiheisen og sykler ned. Juvvandring i Kjøsterud er da et godt alternativ om du syntes det første hørtes noe vel ekstremt ut.

Håper at ungdommer skal bli frelst- Får vi først ungdommene til å komme så vil de få erfare Jesus på SommU.Det er det aller viktigste. Vi forventer at tenåringer skal bli frelst og innvie livene sine til Jesus under stevnet i Drammen, avslutter Standal.

Alle som føler seg unge til sinns og tåler mye lyd og andre effekter er selvfølgelig velkomne til å delta på SommU!

DRAMMEN: Det ligger mange timer med planlegging bak et arrangement som Sommerstevnet. SommUs ansvarlige Ingunn Ohldieck Simpson, Mjøndalen, Sølvi Tømmerbakk BUR, Patrick Matthias Kloppel Drammen Christina Auke Drammen har sammen med Geirr holdt på med planleggingen i nesten et år når startskuddet for SommU går av stabelen 6. – 12. juli.

Når jeg snakket med Geirr var det fremdeles ting som ikke hadde havnet helt i boks, men mye er klart og det kan dere lese om her.

SommU vil nå utUt i hundre er den røde tråden gjennom hele landsmøtet også for ungdommene.

- Det blir et utadrettet program med fokus på å nå tenåringer. Drammen er en stor flerkulturell gryte og her finner du folk fra mange land med ulik religiøs bakgrunn. Mange har ofte sommerjobb og er hjemme hele sommeren. De ønsker et tilbud på kveldstid. Vi vil de skal komme til Drammenshallen, sier Geirr.

- Behovene er mange og tenk om vi kan bruke sommerstevnet til å få slagfelt i byen, fortsetter han ivrig.

Geirr Standal, leder for ungdomskomiteen for SommU 2010, lover en pangstart når Sommerstevnet kommer skikkelig i gang – onsdag 7. juli. Her blir det radikal forkynnelse, sterk lovsang...

SommU, Drammen, 6. - 12. juli 2010Tekst:Rose HøilandFoto:

Hillsong til Drammen – lover en pangstart

SNU DRAMMEN PÅ HODET: Disse ungdommene, som er med i ungdomskoret Sing It fra Knoffen, håper med andre ungdommer å sette Drammen på hodet under SOMMU.

32 33 nr. 3 • mars 2010

FLK 2010MHU vil på denne måten få takke Forkynner- og ledergruppen (FLG) og vertskapsmenigheten Betania Kristiansand for en flott forkynner- og lederkonferanse. Vi vet at det ligger mye planlegging, bønn og engasjement bak en slik vellykket konferanse. Vi er så takknemlige for at det finnes mennesker som er villige til å stille seg til rådighet for fellesskapet på den måten som det blir gjort i forbindelse med FLG/FLK. Temaet for FLK «Nærhet til Gud og mennesker» er et stort og aktuelt tema. Vi syntes dette ble belyst fra flere spennende sider, og håper og tror at konferansen bragte deltagerne nærmere både Gud og mennesker.Vi vil også takke alle deltagerne for at de prioriterer både tid og ressurser på å delta i bevegelsens fellessamlinger. Det er viktig at vi alle ser at vi er en del av et større fellesskap, og at vi møter opp på fellesamlinger for å løfte i flokk, samt å være med å påvirke bevegelsen i valg av retning. Som i alle andre fora er det de som positivt og aktivt engasjerer seg som også er med å påvirke valg og beslutninger. Neste års forkynner- og lederkonferanse vil, om vi lever og Herren drøyer, bli avholdt i menigheten i M40, Oslo.

StrukturutredningPå FLK 2010 ble det gitt signaler fra konferansen om at tiden er moden for å begynne en strukturell gjennomgang av DFEF som bevegelse. MHU vil ha dette som en av sakene på MHU-møtet i mars, og vil her legge opp en strategi for hvorledes en slik strukturell gjennomgang bør gjøres. Vi tror at dette må bli en prosess hvor flere ressurspersoner og grupper i bevegelsen må trekkes inn for å få en best mulig utredning og forslag til fremtidig struktur. Nærmere opplysning om prosessen vil komme etter hvert. Dette er en prosess som vil foregå over tid, og hvor resultatet sannsynligvis tidligst kan fremlegges for Landsmøtet i 2012.

DFEF markerer 100 år som misjonsbevegelse, men trenger bilder og film.Det er i år 100 år siden de første misjonærer utsendt av De Frie Evangeliske Forsamlinger reiste ut i den store vide verden for å utbre evangeliet om riket. Dette ønsker vi som bevegelse å markere. I den forbindelse har MHU tatt initiativ til å produsere en film som skal beskrive disse 100 år med misjon. Med dette som bakgrunn henvender vi oss nå til alle DFEF sine misjonsvenner med spørsmål

om noen sitter på bildemateriale eller film, fra ny eller eldre dato som kan brukes som materiale til denne produksjonen. Vi er på jakt etter bilder av misjonærer, misjonsstasjoner, etc. I tillegg ønsker vi også å komme over levende film i form av 8mm, 16mm eller video som vi vil få digitalisert. Dersom du har, eller vet om noen som har slikt materiale, er det fint om du gir misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen beskjed om dette.

På reiseGunnar Standal og Bjørn S. Olsen reiser på en ukes besøk til menigheten i Maniitsoq, Grønland i slutten av april. Formålet med reisen er at Bjørn er invitert til å holde en ukes bibelundervisning. Det vil også bli foretatt samtaler med menigheten og menighetens ledelse i forbindelse med at menigheten har behov for større lokaliteter. Det vil bli sett på muligheten for å foreta en utvidelse av de nåværende lokaler.MHU har gjort et prinsippvedtak på at det på alle offisielle reiser i MHUs regi skal reise 2 personer i følge. Redaktør av Det Gode Budskap, Leif Frode Svendsen reiser til Sao Paulo, Brasil i april for å lage reportasjer fra arbeidet som DFEF sin misjonær Turid Dahl Stokland er ansvarlig for.

Husk våre syke medarbeidere.Som lemmer på Kristi legeme er det slik at når ett lem lider så lider vi alle. Nå er det slik at tre av våre forkynnerbrødre, har blitt tatt avsides på grunn av alvorlig sykdom. Dette gjelder Øystein Østerhus (bildet), Jan Erik Pettersen og Kjell Arve Tolås. De har alle fått den alvorlige diagnosen kreft. Det er vondt for oss som står i periferien å se hvorledes våre brødre lider under denne sykdommen. Men vi vet at det er enda verre for den nære familie og de personene som føler dette på kroppen. Vi vil derfor be om at DGB sine lesere løfter disse våre kjære brødre frem for nådens trone,

med bønn om utfrielse og legedom. Vi vil også be om forbønn for familien, at de får oppleve at som dagen er skal styrken være. Vi kjenner Han som har kraften over kreften.

Nytt fra misjons- og hjemmeutvalgetMisjon:side 32: • Nytt fra MHUside 33: • Misjonskvitteringer side 34:

• Fokus på Brasil side 36: • Fokus på Frankrike• Misjonsglimt

SWAZILANDSwaziland-misjonBarnearbeid kr. 174.050,00Kasserer: Berit WeibySødal Terrasse 3 B, 4630 KristiansandBankgiro: 3060.22.48492

SØR-AFRIKASanta og Torleif SørlieInnkommet kr. 241.915,00Kasserer: Kjell TangenMagnhildrud Alle 9, 1809 AskimBankgiro: 8220.02.84298Postgiro: 0532 1358308

INDIAAnna Marie GrøtheInnkommet kr. 64.395,00Kasserer: Roald HalvorsenNyli Ringv.30, 4844 ArendalBankgiro: 7310.30.46065Postgiro: 0530 1825058

Midler til A. Hogstads skolestipendEvang.arbeid. kr. 6.700,00 Skolestipend: kr . 100.806,00Kasserer: Vidar AronsenKastanjeveien 16 A, 3022 DrammenBankgiro: 2200.52.42499Postgiro: 0540 0841146

SRI LANKASvend T. SvendsenInnkommet kr. 159.813,00Kasserer: Elise KlokkStorsteinvegen 11, 6100 VoldaBankgiro: 3991.40.10431

JAPANKjersti og Vidar AronsenInnkommet kr. 894.747,00 Bibelspredning kr. 6.607,00Evangelisk arb. kr. Skolearbeid kr. Gave India kr. 52.858,00Kasserer: Ståle PettersenKlarinetten 3 B, 3033 DrammenBankgiro: 6138.06.24345Postgiro: 0530 1875772

Lisbeth og Harald BjerkengInnkommet kr. 213.492,00 Bibelspredning kr. 29.500,00 Kasserer: Magnus BjerkengMuseumsveien 2, 1807 AskimBankgiro: 3000.18.03693

Inga og Roald LidalInnkommet kr. 397.418,00 Bibelspredning kr. 242.370,00Kasserer: Jorunn Løklingholm5440 MosterhamnBankgiro: 3495.20.41810Postgiro: 0530 3188349

ARGENTINAIrene og Jan Andrè LangåkerInnkommet kr. 475.799,50Prosjekt kr. 72.384,00 Bygg kr. 11.585,00Kasserer: Alf Inge FlokketvedtNettaveien 21, 4275 SævelandsvikBankgiro: 3361.12.24422

Anita og Jan Bjarne SkrøvjeInnkommet kr. 122.315,00Kampanjevirks. kr. 85.550,00Kasserer: Tor Arne LohneRøsslyngbakken 2, 4513 MandalBankgiro: 3138.51.24557Postgiro: 0540 0761053

Olaug og Berner SolåsInnkommet kr. 487.694,00Kasserer: Marit EinarsenRundhagen 11, 4276 VedavågenBankgiro: 3361.64.08998

Barnehjemmet Los SarmientoBarnehjem kr. 118.385,92 Kasserer: Per TønnesenRomsaas Allè 22, 2050 JessheimBankgiro: 3108.07.07560Postgiro: 0530 5652573

BRASIL Turid Dahl StoklandInnkommet kr. 257.135,50 Sosialt arbeid kr. 149.259,00 Kasserer: Anne Maud SjøenSjuraberg 12, 4276 VedavågenBankgiro: 3361.11.39360 underholdBankgiro: 3361.11.39379 sos arb.

Ragnhild KihleInnkommet kr. 29.170,50Skoleprosjekt kr. 113.420,00Kasserer: Harald AasheimValeurgt. 7 A, 3181 HortenBankgiro: 1638.11.54487, underholdPostgiro: 0532 0873950 til skoleprosjekt

Barnehjemmet i CambaraBarnehjem kr. 442.661,00Kasserer: Turid LinnerudPostboks 50, 1801 AskimBankgiro: 1100.10.88655Eva og Geirr StandalInnkommet kr. 179.565,00

Evang.arbeid kr. 97.400,00Barnearbeid kr. 486,00Geiteprosjekt kr. 11.000,00Kasserer: Tanja NaglestadGlapsalen, 4521 SpangereidBankgiro: 3138.10.25244

Sosialprosjektet «Nytt Håp»Innkommet kr. 609.289,61Kasserer: Grethe GravdalNysæterneset 37, 5415 StordBankgiro: 3361.10.37185

May-Lise og Gunnar StandalInnkommet evang.arb. kr. 105.202,00Kasserer: Turid og Finn Oddvar RyghAustadveien 70, 3034 DrammenBankgiro: 5140.05.39425Postgiro: 0530 2907848

MEXICORose og Rino HøilandInnkommet kr. 390.510,00Evangelisk arb. kr. 11.000,00 Prosjekt kr. 20.000,00Kasserer: Ellen Åse ThuKongeveien 22, 3188 HortenBankgiro: 9004.05.21207

GRØNLANDDFEF GrønlandsmisjonenInnkommet kr. 32.000,00Kasserer: Bjørn OlsenGrimsrødhøgda 72, 1791 TistedalBankgiro: 1607.55.04482Postgiro: 0823 0798800

FRANKRIKEÅse og Stig AndreassonEvangelisk arbeid kr. 60.900,00Kasserer: Magnus FrosterødSjulerød, 1592 VålerPostgiro: 0537 4506481

SPANIABorghild og Eddie BakkeInnkommet kr. 290.231,00Evang. arbeid kr. 94.900,00Støtte til husleie kr. 65.000,00Prosjekt «Sions berg» kr. 69.260,00Kasserer: Arna FossdalFossdal, 4400 FlekkefjordBankgiro: 3030.23.38651

Tordis og Daniel DahlEvang. arbeid kr. 25.120,00Kasserer: Mette OlsenSkutebergv. 26, 4276 VedavågenBankgiro: 3361.64.08920Postgiro: 0530 2703452

Tone DysjalandInnkommet kr. 183.610,99Kasserer: Unni SeleTurnveien 2, 4352 KleppeBankgiro: 3290.20.33717

LATVIADaina og Lars GundersenInnkommet kr. 105.424,00 Kasserer: Øyvind GamstVinneslia 13, 3057 SolbergelvaBankgiro: 5194.05.02865Postgiro: 0531 4826657

De Frie Evang. ForsamlingerØsteuropamisjonen «En hjelpende hånd»Innkommet kr. 202.822,02 Kasserer: Ådne Fardal KlevFokvelland, 4580 LyngdalBankgiro: 3085.30.12625Postgiro: 0530 1619725

UKRAINAArbeid i L`vivInnkommet kr. 25.100,00 Nasjonale arbeidere kr. 7.000,00 Kasserer: Vidar TjomslandOmlandsneset 11, 4616 MandalBankgiro: 3138.25.45470

NORGEDe Frie Evang. ForsamlingerMisjons- og HjemmeutvalgInnkommet kr. 36.097,00Møllergt. 40, 0179 OsloBankgiro: 8220.02.84050

De Frie Evang. ForsamlingerArbeid i Nord-NorgeInnkommet kr. 125.000,00Kasserer: Liv-Berit GundersenMagnus Barfotsgt. 623046 DrammenBankgiro: 2200.26.61334Postgiro: 0532 1271881

MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 31. desember 2009.

Torun Mæland, opprinnelig fra Skudeneshavn, men bosatt i Stavanger, har hatt en praksisperiode som sykepleier ved prosjektet Livets Tre i Brasil.

34 35 nr. 3 • mars 2010

de har alt fra tre til åtte søsken. Et eksempel er en alenemor på 26 år med ni barn. Når det er slike situasjoner, og en vet i tillegg at mødrene/fedrene har problemer med å skaffe mat på bordet blir det flere stressfaktorer som gjør at barna blir satt litt til sides og får ikke den oppmerksomheten de lengter etter. Det merket du på måten barna oppførte seg på prosjektet, de ønsket oppmerksomhet. Bare på den første dagen jeg var på prosjektet ville barna gi meg en klem, sitte ved siden av meg, holde meg i hånden, leke med meg, i tillegg til å snakke med meg og vise meg ting som de hadde laget.

Hjelper hele familienJeg kunne ikke et ord portugisisk da jeg reiste ned til prosjektet, og kommunikasjonene gikk mye på kroppsspråk (miming og armbevegelser) når ikke Turid var i nærheten. Men mye av jobben var å leke med ungene og gi dem oppmerksomhet (la dem føle seg sett), i tillegg til å gi dem mat, tannpuss, engelskundervisning og hjelpe til med en juleforestilling som de skulle fremføre for foreldrene sine på

avslutningsfesten før jul. Utenom dette var det hjemmebesøk sammen med Turid og psykologen (som jobbet på prosjektet), der hjemmesituasjonen til hver enkel unge ble drøftet, og tatt ulike vurderinger i forhold til hvilke tiltak som kunne hjelpe i de ulike familiesituasjonene. Når jeg nå er kommet hjem, sitter jeg igjen med en veldig god følelse. Jeg føler meg kjempevelsignet etter å ha fått jobbet med de ungene. De har gitt meg så mye. Jeg hadde som utgangspunkt, før jeg reiste ned til Brasil, at jeg ville gi mye omsorg og kjærlighet til ungene, men jeg innser at jeg har blitt mye mer velsignet tilbake. Barna er så utrolig herlige, og du blir utrolig glade i dem. Jeg savner dem enda. Heldigvis så ser jeg at prosjektet virkelig gjør en stor forskjell i barna sine liv. Barna føler seg elsket, og Turid sier at de har merket store endringer på mange av barnas sin atferd når en har fulgt dem opp over tid. For eksempel fra å være veldig innesluttet til å begynne å snakke og leke med de andre barna og voksne. Jeg har også truffet på flere av tenåringene som gikk på prosjektet da de var yngre. De sier at hadde det ikke vært for prosjektet så

hadde de ikke klart å komme seg i jobb, da hadde de brukt rusmidler slik som mange av de andre tenåringene i slummen.

Reis ut! Jeg vil absolutt anbefale dere som skal ha praksis i forhold til utdanning og ta praksis i Brasil på prosjektet, enten om du vil bli førskolelærer, barnevernspedagog eller psykisk helsearbeider osv. Det blir en helt annerledes praksis enn den du hadde hatt i Norge, men du vil lære veldig mye om deg selv, fordi barna du treffer vil påvirke deg når du ser hvordan de oppfører seg i forhold til levestandarden de lever i. Du lærer også andre måter og se og gjøre ting på i forhold til annen samfunnsstruktur. En annen mulighet er å jobbe som frivillig på prosjektet. Da jeg hadde praksis var det fire fra Norge som jobbet på prosjektet som frivillige arbeidere (volontører). De var der fra cirka fire til seks måneder.

HERLIGE BARN: Vel hjemme i Norge savner Torunn de herlige barna ved Livets Tre.

KULTUR: Å lære seg å spille et instrument er ikke alle forunt i Brasil. Men på prosjektet er det mange som får opplæring.

FEIRING: Denne kaken gleder barna seg til å kose seg med. Presang har også disse bursdagsbarna fått.

ØVELSE: Her øver noen av barna til en julemusikal.

MAT ER OMSORG: Torun Mæland peker på at mat er omsorg for barna som kommer fra slummen.

Praksisperiode i BrasilTekst og foto: Torunn Mæland

BRASIL: Etter å ha jobbet som sykepleier i cirka fire år ved psykiatrisk klinikk på sykehuset i Stavanger var jeg heldig som fikk ha praksis på prosjektet som Turid Dahl driver i Brasil. Praksisen tok jeg i forhold til videreutdanning i psykisk helsearbeid, som jeg nå holder på med. Jeg var veldig spent på hvilke oppgaver jeg kom til å få, og hvordan jeg i det hele tatt skulle klare å kommunisere med ungene og de ansatte som jobbet der. Jeg reiste ned til Mogi das Crus, i Saô Paulo i Brasil i slutten av september, og skulle da være der i tre måneder. Ettersom jeg hadde praksis skulle mitt fokus være det psykososiale arbeidet som blir gjort på prosjektet. Vi mennesker har ikke bare fysiske behov som mat, drikke og klær, men vi trenger å føle oss elsket. Dersom et barn vokser opp uten å oppleve kjærlighet, vil barnet heller ikke lære hva kjærlighet er og klare å vise empati og kjærlighet til andre. Barnet vil da få problemer med å skape relasjoner med andre.

Mat er omsorgNettverket rundt oss som familie og venner er viktig, spesielt for utviklingen til et barn, og det var her det var så kjekt å se hvordan prosjektet hjelper barna. I tillegg til at barna fikk servert to måltider for dagen, som også er omsorg, var det omsorgen i de handlingene som ble gjort sammen med barna som jeg la mest merke til. Barna virket trygge på de ansatte og det virket som de hadde tillitt til dem som jobbet der. Barna lekte både med hverandre og med de voksne, og dersom det var noe de hadde problemer med, gikk de og snakket med Turid eller en av de andre ansatte. Det ble også holdt andakt hver dag, slik at de fikk høre at det også var en Allmektig Gud som elsket dem uansett omstendigheter. Barna som går på prosjektet bor i slummen, og det er mange som bor i hjem som kan være veldig konfliktfylte. Flere vokser opp med fedre som slår både konen og barna når de drikker alkohol, og mange vokser også opp med alenemødre, der

Livets Tre gjør en stor forskjell i barnas liv

BEFRIENDE MORO: Mange av barna ved Livets Tre bor i slummen og har ikke tilgang til lekeapparater. Men på prosjektet kan de leke og kose seg. .

FADDERBARN: Her ser vi Toruns fadderbarn, som hun støtter månedlig med et fast beløp.

Det var lørdag kveld, og jeg var slett ikke i humør til å få feedback fra dette teamet som hadde kommet fra Australia. Det hadde vært masse jobb med både å organisere og orientere dem, men det var ikke mulig å finne noen annen tid til samtale. De hadde nå vært her i tre uker, og de trengte virkelig å snakke om det de hadde opplevd. Vi satte oss ned og jeg begynte med å spørre om hvordan de hadde opplevd at Gud hadde brukt dem.

– Før vi reiste fra Australia hadde vi bestemt oss for at vi skulle ta med kulepenner til Myanmar. I butikken hadde de bare blå penner, så vi kjøpte masse av dem. Da vi kom til barnehjemmet her, kunne vi bare tilby dem enkle, blå penner. Barna ble kjempebegeistret da de fikk dem og vi skjønte ikke hvorfor. Så fikk vi høre at den morgenen hadde barna bedt til Gud om blåe penner, fordi det var den eneste fargen de kunne bruke til å skrive sine eksamener med. De eneste pennene de hadde var svarte!

Så fortsatte de med å fortelle

fra et annet barnehjem de hadde besøkt: «Det var en foreldreløs gutt som ikke viste noen interesse under møtet vi hadde for dem. Han bare satt på gulvet uten å ta del i sangene eller lekene eller noe annet. Vi hørte etterpå at begge foreldene hans hadde omkommet under syklonen Nargis og så vidt vi kunne forstå led han av posttraumatisk stress. Dagen før vi skulle dra derfra, hadde vi delt ut myggnett som barna kunne ha over sengene sine. Under møtet neste morgen ble vi møtt av en gutt som var helt forandret. Han sang og lekte og var med på alle aktivitetene. Lederne på barnehjemmet kom til oss og fortalte at han hadde blitt så begeistret da han fikk myggnettet, at han hadde stått opp tidlig den morgenen og pumpet vann for hele barnehjemmet!»

Da jeg så inn i ansiktene til dette teamet fra Australia, opplevde jeg å se hvor god vår Gud er – og hvordan jeg hadde tenkt at dette møtet kom til å bli slik en byrde. Men Gud hadde gjort alt om til en velsignelse: Både for de som får og de som gir.

Blåe penner og myggnett:

Gud hører foreldre-løse barns bønnerAlicia Kiltz er misjonær i Myanmar (Burma) og har bl.a. som oppgave å ta imot enkelpersoner og grupper som kommer ut til misjonsfeltet i en kort periode. Her forteller hun om en slik gruppe:

36 37 nr. 3 • mars 2010

FRANKRIKE: Vi har besøkt Albi-menigheten nok så mange ganger siden vi flyttet fra byen for mer enn tjue år siden. Noen ganger konstaterte vi med glede at nye mennesker var kommet til troen. Under et av besøkene ble vi derfor kjent med et ektepar, som vi aldri før hadde møtt. De hadde nemlig kommet til troen ganske nylig. Hustruen var født og oppvokst ikke så langt fra Albi og under samtalen sa hun:

”Vi er mange søsken i vår familie. De fleste bor her nede i sørvest, men jeg har en søster, som heter Annie og hun bor helt opp i nord, hvor dere bor nå. Kunne Dere tenke Dere å besøke henne?”

Vi skjønte godt at hensikten med et eventuelt besøk var å snakke med denne søsteren om evangeliet. Og da vi fikk vite at hun bodde i en by bare 18 km fra vår by i Nord-Frankrike, var jo saken ganske enkel. Vi fikk hennes adresse og telefonnummer og da vi kom hjem ringte vi og hilste fra

søsteren Monique der nede i Albi og spurte om vi kunne komme på besøk. Jo, vi var velkomne. Søsteren i Albi hadde allerede forberedt vårt besøk. Vi avtalte en kveld og ble hjertelig mottatt av denne damen, som bodde alene i en liten leilighet. Det ble en veldig åpen og fin samtale. Åpenheten hadde en meget enkel forklaring. Denne kvinnen hadde for ikke så lenge siden reist på besøk hos sin søster og svoger nede i Albi. Hun hadde da ikke bare fått høre sin søster fortelle om sin omvendelse, men hun hadde med egne øyne sett at søsterens hjem var blitt forandret til det bedre. Hun og mannen hennes hadde funnet noe som var godt og verdifullt. Vi samtalte sikkert om Guds Ord i flere timer. Til slutte leste jeg Jesu ord i Åpenbaringen 3,20. ”Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og opplater døren skal jeg gå inn til ham…”

Vi ville ikke utøve noen spesiell press på

Franskmenn som opplever Jesus er veldig flinke til å vitne for sine nærmeste. Monique hadde stor nød for sin søster, og gjennom misjonærene Åse og Stig Andreasson ble hun vunnet for Guds rike.

Misjonen i FrankrikeMisjonærene Åse og Stig Andreasson

LYKKELIGE SØSTRE: De to søstrene Monique og Annie, glade over å være gjenforent i sin hjemby og aktive i samme menighet.

To glade søstre – ”legemlig” og åndelig

Misjonsglimt / Torleif Sørlie

Torleif Sørlie står i en spennende tjeneste i Operasjon Mobilisering. Gjennom sin tjeneste som personalsjef ved hovedkontoret til misjonsorganisasjonen legger han til rette for at 4 500 misjonærer fra 80 nasjoner effektivt kan tjene Jesus. I en fast spalte vil han framover gi glimt fra arbeidet han er med om.

denne kvinnen. Det var jo vårt første sammentreff. Men vi foreslo at vi kanskje kunne be sammen før vi skiltes. Åse ba og jeg ba og etter noen sekunder begynte også denne kvinnen å be, stille og inderlig.

”Herre Jesus, jeg vil også åpne døren, slik at du kan komme inn i mitt liv. Også jeg trenger deg.”

Etterpå fikk vi anledning til å besøke henne flere ganger for å lese litt mer fra Guds Ord sammen med henne. Vi tok henne også med til noen møter. Etter en tid bestemte hun seg for å flytte tilbake til sin gamle hjembygd nede i sørvest. Det ble en flytting på omtrent 100 mil, men alt ordnet seg bra for henne. Ved vårt neste besøk i Albi så vi hennes gledestrålende ansikt i søndagens møte.

Med anledning av lokalinnvielsen i Albi fikk vi gleden å møte disse to søstrene Monique og Annie igjen. Annie bor nå alene. Hennes mann døde for noen år siden. Men i Albi har hun sin søster og sin gamle mor. Og så har hun menigheten. Vi kunne konstatere at både hun og søsteren var fullt opptatt med bevertningen under innvielsen. Begge er lykkelige over å ha et åndelig hjem og opplever gleden over å få tjene. Som regel er folk i Frankrike flinke og ivrige til å prøve å vinne sine nærmeste venner og slektninger etter at de selv er kommet til troen. Det var gripende å se den nød og omsorg, som den nyfrelste Monique i Albi hadde for sin søster der oppe i nordre delen av landet. Men så fikk hun også være med å vinne henne for Gud. Slik vil Gud bruke oss alle sammen.

38 39 nr. 3 • mars 2010

Anbefaling av forkynner / Margunn SøgaardTekst og foto: Leif Frode Svendsen

OSLO: Margunn Søgaard har en indre brann etter å forkynne evangeliet.

– Jeg har ikke ambisjoner om å promotere meg selv, men ønsker kun å formidle Jesus. Målet er ikke å imponere med de flotteste taler, men heller formidle liv fra et brennende hjerte, sier Margunn Søgaard.

Hun har fått anbefaling som forkynner i DFEF fra Betel Ski og DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg. Og det er ikke en uerfaren forkynner som nå står fram, for egentlig har hun i flere år vært aktiv som forkynner blant annet ved kontaktsenteret til Blå Kors i Oslo.

– Fram til 2008 har jeg hatt varierte arbeidsoppgaver innen Blå Kors, først som sekretær, men de siste årene har jeg hatt et mer åndelig ansvar ved kontaktsenteret. Det vil si at jeg planla hvem som skulle ha andakter, og talte også selv mange ganger. Jeg var privilegert som fikk betalt for å vitne om Jesus i større grupper og til enkeltpersoner, sier Margunn.

Mektig JesusHun er vant med å forholde seg til mennesker som ikke har troen, og brenner etter å formidle Guds liv til sine medvandrere.

– Du kan vel si at jeg ikke preker, men heller deler fra hjertet mitt. Jeg er veldig opptatt av at Jesus skal få virke i oss til å gjøre Hans gode vilje. Av natur er jeg beskjeden, og vil helst sitte på bakerste benk, men det er blitt slik at jeg ikke kan la være å tale om det jeg har sett og hørt. Tenk hvor mektig Jesus er og alt han kan gjøre i menneskers liv som åpner opp for Ham, sier Margunn ivrig.

Hun ser på seg selv som «delvis fjording», selv om hun mesteparten av sitt liv har bodd i Kongsvinger.

– Pappa var fra Nordfjord, og jeg ble født der, men da jeg skulle begynne på skolen flyttet vi nedover til mammas hjemsted – Kongsvinger.

Hjemme var foreldrene kristne, faren med i Vestlandske Indremisjon, moren aktiv pinsevenn.

– Du kan gjerne si at jeg er «allslags venn», og har blitt oppdratt til å se på alt Guds folk som brødre og søstrer. I hjemmet hadde vi ofte husmøter, hvor alle var velkommen.

Alt ble lettere etter bestemmelsenI møte med konfirmasjonen, som skjedde i kirken, ble den unge jenta satt på valg.

– Det var viktig for meg ikke å stå foran presten som en hykler, som bare med ord fortalte at jeg trodde på Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Fram til da hadde jeg aldri vært ute på livet, men 14 år gammel, i 1959 tok jeg en avgjørelse om å følge Jesus på en leir i Solør. Selv før jeg tok bestemmelsen ble jeg ertet på skolen fordi jeg gikk på møter, så det var tøft å bli en kristen. Men etter at jeg tok bestemmelsen ble faktisk alt lettere rundt meg. Siden ble jeg også døpt i pinsemenigheten i Kongsvinger.

Før hun traff sin mann, Frank Søgaard, kjent forkynner og tidligere redaktør av Det Gode Budskap, hadde hun intet kjennskap til De Frie Evangeliske Forsamlinger.

– Jeg traff Frank på en leir, og siden ble vi gift. I den lokale pinsemenigheten var det en del ting vi reagerte på, blant annet måtte du være medlem for å være med om brødsbrytelsen. Det ble derfor naturlig å starte opp med husmøter hjemme hos oss i Kongsvinger.

Margunn og Frank fikk tre barn sammen, med all travelheten det bringer inn i hverdagen. Men i et husmøte i 1982-83 fikk den unge husmoren et sterkt møte med Jesus.

– Tidligere hadde jeg vært veldig opptatt av tall og elsket regnskapsjobben min. Men fra den dagen, i det lille møtet, fikk jeg tall «opp i halsen». Og på en overnaturlig måte begynte Gud å åpne nye dører for meg. Først kom jeg med i en omsorgstjeneste,

Brenner etter å formidle Jesus

Margunn Søgaard ønsker å formidle Jesus gjennom et hjerte som brenner for Jesus.

og gjennom et program på nærradioen fikk jeg kontakt med mennesker i den dypeste nød. Og jeg forstod at det å jobbe med mennesker var veien min videre.

Inn i rusomsorgenI 1999 flyttet ekteparet til Sverige, hvor Margunn gikk på Livets Ord bibelskole.

– Jeg ville gjerne ha en liten jobb utenom studiene og søkte på en jobb i Frelsesarmeen. Egentlig manglet jeg utdannelsen som trengtes, det var 40 søkere, men som ved et Guds mirakel fikk jeg jobben. Og på den måten kom jeg inn i rusomsorgen, som har vært min hverdag fram til 2008.

Allerede har hun talt i flere menigheter i Østfold, og er nå klar til å formidle et større bilde av Jesus Kristus til flere innen DFEF.

– Det jeg brenner etter er at Guds folk må få «hjertets opplyste øyne», så de kan se hvem han er og hva han kan gjøre i den troendes liv. Ikke minst se hva Han har kalt oss til og hva Han er mektig til å gjøre. Engelen over Betlehemsmarken ropte ut: «Se, jeg forkynner dere en stor glede». Du må se noe for å gjøre nytte av det.

DFEF trenger kvinnelige forkynnere – ikke minst i forhold til det å formidle evangeliet til kvinner. Margrunn trives imidlertid i de fleste sammenhenger, ikke minst i forhold til møter med fokus på ufrelste.

Margunn Søgaard er født i Rygg i Nordfjord 12. februar 1945. Hun flyttet til Kongsvinger i 1952, og ble frelst, døpt og tillagt Filadelfia Kongsvinger i konfirmasjonsalderen. Hun ble i 1966 gift med evangelist Frank Søgaard, og under alle år har hun tjent sammen med sin mann i tjenesten som aktiv evangelist- og forstanderhustru.

Hun utdannet seg innen regnskap og revisjon, og arbeidet med dette gjennom mer enn 20 år. Senere valgte hun å slutte med «tall» for å arbeide med samfunnets utslåtte, gjennom ansettelse hos Frelsesarmeen og i Blå Kors.

Her fikk hun god erfaring – både som forkynner og omsorgsarbeider. Gjennom de siste 8 årene har hun også bistått sin mann som forkynner i Betel Ski, og ved besøk i ulike menigheter i frikirkelig miljø på Østlandet.

Hun ønsker nå å vie mer av sitt liv til Guds sak i menighetssammenheng, og i kristent omsorgsarbeide gjennom en mer målrettet aktiv tjeneste i DFEF. Betel Ski gir henne sin fulle anbefaling til dette.

For DFEF Betel, SkiFrank Søgaard – pastor. Magnus Bjerkeng og Odd Sagbakken – eldstebrødre.

På MHU møte høsten 2009 behandlet MHU en anbefaling fra Betelkirken Ski på to ”nye” forkynnere. De to forkynnerne som Betelkirken Ski har anbefalt er Margunn Søgaard og Wiggo Wilhelmsen. MHU tiltrer begge anbefalingene og oppmuntrer menigheter rundt omkring

i landet til å gjøre seg bruk av disse to forkynneres tjenestegaver.

På vegne av DFEFs Misjons- og hjemmeutvalgBjørn S. OlsenMisjons- og hjemmesekretær

Anbefaling

Anbefaling av nye forkynnere i DFEF

Sted: Solstrand Sør-Audnedal.Tid: 7. - 9. april 2010

Unge og eldre ønskes velkommen! Vi samles til kveldsmat kl.18,00Flørste møte kl.20,00. Årets talere er:Randi Johansen,Unni Fredstad m/flere.

Priser for hele helgen:Inernat og hytter kr. 750,00Leilighet “ 850,00Tillegg for leie av sengetøy “ 75,00

Kom med forventning til hva Jesus har for deg! Velkommnen i Jesu navnPåmelding til:

Reidunn HåskjoldTlf: 38 28 38 75 Mob. 91 57 33 75

Reidunn LølandTlf. 38 34 50 22 Mob. 47 25 81 76 Email: reidunn_b_l@yahoo.no

Kvinneweekend:

Vi vil gjerne at du som blir forhindret fra å komme gir beskjed senest en uke før helgen starter.Ellers så må det taes direkte kontakt med Solstrand.

40 41 nr. 3 • mars 2010

levde i tro og skaffet sitt eget underhold. Etter at Erik Andersen Nordquelle opplevde det han kalte «et renset hjerte» i 1891, begynte en ny tid i det frikirkelige Norge. Erik Nordquelle ble en selvskreven leder av den frie bevegelsen og var helt sentral da T. B. Barratt i julen 1906 kom hjem fra Amerika med det han betegnet som Åndsdåp og med tungetalen. Det var Nordquelles lokale i Torvgaten 7 som ble hovedarena for vekkelsen, og det var Nordquelle som døpte de fleste – også de som reiste ut på misjonsmarken helt fram til 1916 da Barratt dannet pinsemenigheten i Møllergaten 38.

Litt mer om de aller førsteI 1890 reiste en O.S. Næstegaard (født 1865 i Hol i Hallingdal, d.1954) til Kina som misjonær. Han skrev i DGB i 1904 med personlig hilsen til Nordquelle. Vi vet ikke mer om ham, men han reist antakelig ut fra USA og direkte for CIM. Det var særlig i tiden etter åndsdåps-vekkelsen ved Barratt at det virkelig skjøt fart blant de frie vennene. Jeg tar med en liten tildragelse fra denne tiden. Nordquelle var i Drammen 11. mars 1906 og det står å lese i DGB fra møtet der: «En frikirkelig kvinne i Drammen sa på et av deres møter: La oss synge en sang, så vi blir glade og ikke dette tunge. Hun burde vært på møtene i Godtemplarlokalet. Vennene sang så det dirret og rystet i huset: «Hvert eneste navn, som du visste, Skal tape sin glans og forgå; Men Jesus den første og siste. Hans navn skal for evig bestå. O, kjenner du navnet min venn. Det navn som hver eneste en. Kan give Guds fred gjennom livsdagen lang. Og lys over graven en gang.» Mange storgråt andre strålte som en sol.»Marie (F. Berge og gift med N.O. Gunstad omkring 1907) og mannen reiste til Chile allerede i 1903 og hadde god kontakt med Nordquelle. I 1907 skrev Marie at de begge ønsket å komme til Norge for å oppleve åndsvekkelsen. Deres misjonsarbeid er ikke nevnt i Norsk

Misjonsleksikon så de hadde muligens kristne i USA som sin hovedstøtte.

Innen De Frie vennene var det ingen form for organisert arbeid for misjonærene de første årene. Da åndsvekkelsen kom i 1907 var det derfor nokså utbredt at Den Hellige Ånd skulle ordne alt. Både for utreise og økonomi skulle Ånden ordne, og det var også noen som trodde at gjennom tungetalen skulle misjonærene under Åndens inspirasjon tale til de innfødte på deres eget språk. Man behøver vel ikke si hvilken nedtur disse fikk.Nordquelles frie syn på organisering av både menighetene og senere av misjonen, ble en stor prøvelse for mange. Misjonærene var også helt avhengig av at bladene tok inn det de skrev slik at man ble sikret en viss inntekt gjennom dette. Noen solgte alt de eide for å få nok til billett til misjonslandet. Da de kom fram var intet ordnet og en lang prosess begynte for å få lov til å drive misjonsarbeid.Mye kunne vært sagt om denne tiden, men det er ikke viktig å bygge statuer av disse gamle, men gi akt på deres tro og følge den. Man kan nok kritisere det «gamle evangeliet» som gammelmodig, men våre fedre og mødre hadde det som rettesnor for liv og lære og det er vår arv.

Det var en dramatisk forskjell på misjonærenes hverdager og menighets-medlemmer i våre menigheter også i den første tiden. På misjonsmarken var det lite privatliv mellom møtene. Man måtte gi sosialt og åndelig hver dag og hadde en til dels ensom jobb med liten mulighet for fornyelse selv.På denne tiden var det mye sykdom og mange av misjonærene var svært fattige. Det var ikke sykepenger eller pensjon og selvsagt aldri feriepenger og periodene ute kunne være i mange år. De som var flinkest til å skrive i bladene fikk mest, og de som ikke hadde evnen til å skrive slik at det beveget hjertene i Norge fikk lite eller ingen ting. Hvis man klaget, stoppet midlene opp.Det er aldri gjort noen undersøkelse på hvordan misjonærbarna innen DFEF klarte seg. Noen steder ble man sendt på kostskole, og ikke minste var de engelske skolene svært nøye på disiplin og orden, og noen steder var det skolegang fra 6-års alderen og dette kunne nok være en stor prøvelse for barna. DFEFs misjonærer hadde den fordelen at det var relativt sett, et lite samfunn, og de fleste misjonærene var uten særlig misjonsutdannelse de første tiårene.

De misjonærene som var flinkest til å skrive i misjonsbladene fikk mest, og de som ikke hadde evnen til å skrive slik at det beveget hjertene i Norge fikk lite eller ingen ting. Hvis man klaget, stoppet midlene opp.

KLASSIKEREN:

De Frie Evangeliske Forsam-lingers misjon – 100 årDette blir ikke en fullstendig oversikt over misjonen – heller ikke over de siste 25 årene – dette er en oppgave som MHU har tatt ansvaret for, men et streif av de prøvelser og gleder som vi er kjent med gjennom DGB helt siden 1904.

La det også først være sagt at DFEF ikke begynte som en misjonsbevegelse. Den frie bevegelsen begynte i 1891 som en åndsvekkelse – en opplevelse av frigjøring i Kristus og å ha alt i Kristus, og en opplevelse av at Gud renset hjertene hvitere enn snø. Når noen prøver å sette likhetstegn mellom Nordquelle og til Trosbevegelsens åndelige ledere og andre åndelige ledere i vår tid fordi de hadde noen felles uttrykk, så er dette – uten å karakterisere disse – en feiltolkning av Nordquelles syn. Nordquelle var helt unik i sin tid.De frie vennegruppene rundt i Sør-Norge på slutten av 1800 tallet som i sin tur ble en del av De Frie Venner i Norge, (senere De Frie Evangeliske Forsamlinger - DFEF) var en reformerende kristen bevegelse i sin tid, og heller ikke disse hadde misjonen som hovedsak de første årene. Det var først og fremst en frigjøring fra den lutherske åndsdominansen (bibeltolkningen av menighetsstruktur og lære) gjennom den makt prestene hadde – og noen steder utøvet svært negativt – førte til fengselstraff for forkynnere og menighetsledere som fulgte sin overbevisning og døpte de som ønsket det. Selv om presten hadde nektet utskrivning av kirkens protokoller. Men DFEF utviklet seg etter 1910 til å bli en misjonsbevegelse, og etter sitt «medlemstall» en av de største.

Særlig på Østlandet var det vekkelse mange steder i 1880-årene i menigheter og vennegrupper som senere ble en del av vår bevegelse – ikke minst innen de venneflokkene som hadde en viss tilknytning til Plymouth-bevegelsen. Av disse var Abraham Grimstvedt i Oslo og Axel Wold i Moss. Innen disse vennene var det, så langt vi vet, et par unge kvinner i Kristiansand – Sofie Reuter og Anna Jakobsen som reiste ut til Kina i midten av 1880-tallet. Det er lite vi vet om deres tjeneste, men de virket innen China Inland Mission (CIM) – det selskapet de fleste frie misjonærene senere virket gjennom og baserte seg på at den enkelte misjonær

Tekst: Asbjørn FroholtFoto: Fra arkivetBakgrunn: Asbjørn Froholt vil fremover presentere åtte artikler om DFEFs misjon gjennom 100 år. Tidligere har han, på oppdrag av Misjonsutvalget, skrevet jubileumsskriftet ved DFEFs misjons 75 års jubileum. Denne boken kan enda skaffes fra forfatteren. Froholt har tidligere vært med for DFEFs Misjonsutvalg og DFEFs Stiftelse, hatt ansvar for DFEFs forlag og vært med i Schibboleth-komiteen. Han står bak flere bøker om DFEFs historie. (red)

Fredrik Franson – svensk/amerikansk evangelist som tilhørte Moodys tradisjon. Han fikk stor betydning for misjonsarbeidet for de friere venneflokkene rundt i både Europa og Amerika.

J. Hudson Taylor (1832-1905) som startet CIM – China Inland mission CIM sendte mange hundre misjonærer til Kina og de fleste som reiste ut til Kina fra DFEF ble tilknyttet denne organisasjonen.

Petra Malena Moe (Malla) f. 12.09.1863 – d. 1953 i Sogn. Malla reiste til Sør-Afrika i 1892 fra den nyopprettede Skandinavisk Alliansemisjon. Hun fikk føre mange

hundre til Jesus gjennom sin lange tjeneste der. Hun var pioner-misjonær i Swaziland. Hun reiste egentlig ut fra USA.

Erik Andersen Nordquelle (1858-1938) var sentral i DFEFs misjon de første årene. «Det gode Budskap» fra 1904 var et viktig redskap til å informere om misjonen og om misjonærene. I blant kan

man lese mellom linjene at de hadde det vanskelig både åndelig og timelig ettersom misjonærene ikke hadde noe fast underhold fra Norge og måtte være ute i lange perioder – 6-8 år var ikke uvanlig. Det var ofte et ensomt arbeide.

42 43 nr. 3 • mars 2010

Med 21 elever har Kraftskolen SBI

fått en skikkelig opptur og ser lyst på framtiden

DFEF ønsker å satse på å bygge

opp et stort menighetssenter i

Swaziland.LES MER SIDE 2 - 4

Det Gode Budskap satser på løfte opp og sette fokus på Guds

ord. SE MER SIDE 17 - 24

Menighet for alle generasjoner.

Møt familien Gusdal i portrettet.LES MER SIDE 8- 10

De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge

Nr. 9 • oktober 2009 • Årgang 105

“Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under.”

Salme 71,17

Redaktør:Leif Frode SvendsenKvartnesveien 204276 VedavågenMobil: 480 03 520E-post: dgb@dfef.no lfs68@mac.com

DGB på nett:www.detgodebudskap.no

Ekspedisjon:Det Gode BudskapSkinneneveien 2363178 VåleKontakt: Tina CelandTlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55E-post: tina.celand@dfef.no

Kontonr: 3000 15 47522

Trykk: Hegland Trykk

Layoutmedarbeider:Johannes Ådnanes

Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnements-prisen er kr. 550,- pr. år.

Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til ekspedisjonen.Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned)

Hobby

Postal Address: P. O. Box 23 - N-4291 KOPERVIKTerminal address: Husøyveien 253 - N-4262 AVALDSNES

Manager/operator for Carten Shipping as

DFEF sitt eget leirsted på Sørlandet, har et aktivt leirarbeid gjennom hele sommeren.Utenom leirsesongen leies stedet ut til menighetsweekender, selskaper og konferanser/seminarer.Det er 50 sesongplasser for campingvogner, men her er det ventelister.Det er stort sett alltid ledige plasser for tilfeldig camping.

Solstrand CampingPostboks 102, 4523 Sør-AudnedalTelefon: 38 25 64 37 • Mobil: 916 18 148Faks: 38 25 92 21E-post: solstrand@dfef.no

l e i r s t e d - c a m p i n g - l e i l i g h e t e r - h y t t e r - r o m k u r s / k o n f e r a n s e s e l s k a p - k i o s k

www.so l s t rand - camp ing .no

Vil du ha en bank somkjenner deg?

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje

ikke vet, er at vi også kan være din bank.

Vi har lang erfaring med oppfølging av

personkunder over hele landet.

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00

eller www.sparebankenpluss.no for

mer informasjon. Det er alltid hyggelig

å prate med kjentfolk.

Janne Larsen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 35 96

Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien 2363178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: mhu@dfef.noKonto: 8220.02.84050Misjonskalenderen:Konto: 8220.02.84123

Konstituert Misjons- og Hjemmesekretær: Bjørn OlsenGrimsrødhøgda 72 1791 TistedalTelefon: 55591002Mobil: 99594764E-post: olsen@dfef.no

Kontorsekretær: Tina Celand Skinneneveien 236, 3178 VÅLEMobil: 938 22 579 E-post: tina.celand@dfef.no

Misjons- og Hjemme-utvalgets leder: Werner Lidal5440 MosterhamnTelefon: 53 42 64 42Mobil: 404 03 562E-post: werner@aasenchar.comDF

EF i N

orge

Å K R E H A M NDen Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag i måneden

Velkommen til møtenewww.saronakra.no

Tirsdag kl. 18.30: Bønn

Fredag kl. 20.00: Ungdomsmøte

Søndag kl. 11.00: Møte kl. 19.00: Møte

Velkommen tilBetania, Kristiansand!

Torsdag kl. 19.30Søndag kl. 11.00 og 19.00

Velkommen til Evangeliehuset i Stavanger

Støtt

med din menighetsannonse her!

Kontakt redaktøren eller ekspedisjonen!

INFO: Det er ikke tvil om at Det Gode Budskap har mange eldre lesere, og hvert år er det flere som ”reiser for å være sammen med Herren”, eller blir satt til sides, uten helse til å lese bladet. Utfordringen ligger i å rekruttere yngre mennesker som lesere av bladet.

Heldigvis har vi noen få, gode lesere som har rekruttert flere nye lesere, men vi trenger et større engasjement rundt bladet. Kan du gjøre noe i din menighet? Kjenner du noen som burde abonnere på bladet? Er det noen nyfrelste, nye ansikter i din forsamling som du kan spandere et abonnement på?

Økonomisk ser det ut som Det Gode Budskap går med en lite overskudd i 2009. For 2010 er det litt større utfordringer, i og med at det er ansatt en redaksjonsmedarbeider på Østlandet i en deltidsstilling. Budsjettet viser at vi kan gå mot et underskudd på cirka 130 000 for 2010. Fremover vil det arbeides med å skaffe flere sponsorer til bladet, og mange

benytter også abonnementsinnbetalingene til å gi en ekstra gave.

Ønsker du gjøre en innsats for Det Gode Budskap? Kanskje du kan skaffe en annonsør/sponsor?

Abonnementsprisen er for 2010: Kr. 550,- For nye abonnementer: Hele 2010 for kun kr. 250,-

Husk: Studenter får halv pris, og nygifte får bladet gratis et helt år.

Annonsepriser i bladet: Støtteannonser fra menigheter: Fra kr. 1 500,- til 5 000,-

Støtteannonser for bedrifter/butikker: Fra kr. 2 000,- til 12 000,-

Ta kontakt med redaktør Leif Frode Svendsen (tlf: 48 00 35 20) eller administrasjonsleder Tina Celand for mer informasjon (tlf: 33 06 54 55).

Satser tross nedgang!

Abonnementstallet for Det Gode Budskap har dessverre gått ned i 2009. Gjennom mange år har vi klart å rekruttere like mange nye lesere, som de vi har mistet, men en opprydning i abonnementslistene rundt nyttår har gitt en viss reduksjon.

Drammensveien 2693420 Lierskogen

Tlf. 932 11 402 • 32 84 00 10Hørmann garasjeporter og portautomatic

B-BLADReturadresse:

DET GODE BUDSKAP

Skinneneveien 236, 3178 Våle

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Praktbygg reises på OvenOven Leirsted reiser seg fra asken! 22. januar begynte gravearbeidet og planen er at leirstedet skal stå klar til bruk til leirene i sommer.

OVEN: Alt går etter planen på Oven Leirsted. I slutten av februar begynte en å støpe fundamentet. Det blir spennende å følge byggearbeidet videre, og du kan følge med på www.nyeoven.no.

Terje Søgaard, er en viktig ildsjel i byggingen av leirstedet. Trofast har han gjennom mange år, sammen med kona Karin, gjort en uvurderlig innsats for Oven.

Og han er innstilt på å stå på videre, men trenger hjelp fra flere frivillige.

- Selve dugnadsarbeidet kom i gang 8. mars, og det er lagt inn at flere oppgaver skal gjøres av frivillige. Oppgaver fram-over blir å støpe betongdekke, mure opp støttemurer, fliselegging i hele bygget, bistå rørlegger og elektriker, malerarbeid – ja, her er det oppgaver for alle som vil være med, sier Terje ivrig.

Han håper å få til en større gruppe av frivillige som kan være med å gjøre en innsats når det trengs.

- Det kan raskt dukke opp spontan-oppgaver! For en tid tilbake fikk vi 150 kubikk isolasjon gratis fra Glava i Askim, og jeg fikk samlet en flokk som fikk lagret dette på en låve. Det hadde vært supert om vi klarte å samle en gruppe på 10-15 frivillige, folk som går hjemme, som på kort varsel kunne vært med å gjøre forskjellige dugnadsoppgaver.

Stadig vekk opplever Søgaard at de får gratis materialer.

- Fram til januar hadde vi fått gratis varer for cirka 200 000 kroner. Vi har blant annet fått seks store paller med akustikkplater! Ellers har vi behov for ting til et storkjøkken, møbler – ja, har noen

noe å bidra med, ta gjerne kontakt.

Senere vil det være nødvendig med enda flere dugnadsarbeidere.

- Ja, vi må nok danne flere arbeidslag som kan etterkomme ordrer fra byggelederen.

Han håper folk vil stille opp, og tror det kan gjøre sitt til at det blir leirer på Oven denne sommeren.

- Nå har vi en b-plan i forhold til å leie Haugetun og Kornsjø, men håper å kjøre leirene allerede i sommer. For å klare tidsfristene er vi avhengige av at folk stiller opp, sier Søgaard.

Ønsker du å bidra med arbeidskraft? Ta kontakt med Terje personlig:

Epost: zogard@online.noTelefon: 69 16 55 78Mobil: 908 53 905

Fokus på Oven LeirstedTekst: Leif Frode SvendsenFoto: Leif Frode Svendsen/Terje Søgaard