Gode lærere og gode Gode lærere og gode arbeidsmåterarbeidsmåterSkolefagundersøkelsen 2009

Lars Vavik HSH

BakgrunnenBakgrunnenTidligere undersøkelser om lærernes arbeid med informasjonsteknologien i undervisningen slår fast at de digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er ulike forklaringer på dette:

1.Mangel på kurs og erfaringManglende erfaring hos lærerne, manglende teknisk og pedagogisk støtte, manglede tid og tilgang på utstyr er faktorer som nevnes oftest. (Cox, 2004)

2. Organisasjonskultur En må prøve å forstå informasjonsteknologiens rolle i skolen ut fra et sosiokulturelt perspektiv. Den eksisterende pedagogikken støtter en praksis som legger til rette for bruk av ”tavle og kritt”. (Somekh, B. 2008)

3. Lærere har teknologivegringDersom ingen av disse faktorene er påvisbare årsaker, har dette endt opp med en ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste. (Haugsbakk, G. 2009)

Finnes det andre Finnes det andre forklaringer?forklaringer?

I denne undersøkelsen er det valgt en tredje vei som knytter IKT til fagligdidaktisk spørsmål. Utgangspunkt er skolefagene - det faglige innholdet som ligger til grunn for skolens arbeid.

Vi reiser spørsmål om de aktivitetene som IKT kan utløse støtter det sentrale faglige innholdet og/ eller bidrar med nye faglig emner.

De ”Beste Eksempler” ? De ”Beste Eksempler” ? SITES prosjektet (2009):

Beste prosjekt fra Norge:

”Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport.” (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)

Education, Curricula & Technology

Prof. Gavriel Salomon

Læringsteori

Prof. Magne Espeland

Musikk

Per Fadnes

Førsteamanuensis

Naturfag

Svein Andersland

Høgskolelektor

Samfunnsfag

Gry Tuset

Høgskolelektor

Matematikk

Ingunn Flatøy

Høgskolelektor

Norsk

Kjetil Sømoe

Høgskolelektor

Kunstfag

Trond Egil Arnesen

Høgskolelektor

Kroppsøving

Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk

Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat

Musikk

Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder

Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen

Informatikk

Forskerteamets facebook

Forskningsplan i

Norsk Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving

NASJONALKARTLEGGING(2009)

PRAKSIS STUDIER(2010)

6

Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye i motsetning til de med begrenset IKT bruk?

Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater?

Forskningsmetodiske valg: ”kartlegging”

Spørsmål til lærerneOmkring 220 enkelt spørsmål tilpasset hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, kunstfag, samfunnsfag, musikk, kroppsøving.

Innhold•Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse •Lærernes bruksområder for IKT •Lærernes holdninger til IKT som hjelpemiddel generelt •Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler i faget•Lærernes syn på undervisningsledelse •Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter

Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag. Utvalg1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.

Forskningsmetodiske valg: ”praksisstudier”

Statistiske sammenhengerStatistiske sammenhenger

Effekt størrelse

Positiv korrelasjon Negativ korrelasjon

Forventninger om Forventninger om sammenhenger (I) sammenhenger (I)

IKT

BR

UK

IKT kompetanse

IKT

BR

UK

Undervisningskompetanse

Økt IKT-kompetanse gir økt IKT bruk Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT1 2

3 4

IKT

BR

UK

Elevsentrert veiledningsrolle

IKT

BR

UK

Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk

Lærerledet strukturert undervisningspraksis

Forventninger om Forventninger om sammenhenger (II) sammenhenger (II)

IK

T-

bru

k

Problembasert arbeidsformer

I

KT

-B

RU

K

Vekt på basisferdigheter

5 6

(7) (8)

Po

sit

iv t

iltr

o t

il I

KT

E-modenhet

IKT

BR

UK

Læringsutbytte

Faktor analyseFaktor analyse

UndervisningsledelseUndervisningsledelse

KILDER LÆRER SOM VEILEDER LÆRERLEDET UNDERVISNINGLie, S 1998 Undervisning 1: vil si arbeid med

prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT

Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder

SITES, 2008 ”Framtidslæreren”: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene

Tradisjonell orientering: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver.

Hattie, J.2008 Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering.

Aktivator: Lærerstyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.

Waal, M.B., 2007 Ledsager; Ledsager er det begrepet som best dekker lærerrollen innenfor undervisingsformen øvingsarbeid, med virksomhetene lek, læring og arbeid.

Los: Los-læreren var en stedkjent person

som fulgte eleven, den ubestridte lederen som kjente terrenget/pensumet, visste om alle de farlige skjærene og som trygt kunne lose elevene gjennom et for dem ukjent fagområde og uten at de gikk på et skjær eller i verste fall sank, dvs. strøk på eksamen

Item No – Name of variable Factor

1 2 333 – How often do you use the facebook ( 1-6) .910

52 – How often do you chat with friends ( 1-6) .888

38 – How often do you play games on the Internet ( 1-6) .716

12 – I do not need any help to operate my PC. ( 1-6) .706

28 – I download files music, video etc? ( 1-6) .674

39 – I can install new program and equipment on my computer. ( 1-6) .667

15 – How often do you use word processor? ( 1-6) .794

34 – How often do you use to use word PowerPoint? ( 1-6) .598

44 – How often do you editing pictures? ( 1-6) .728

48 – How often do you use to work with Excel ? ( 1-6) .396

Eksempel på utvikling av Eksempel på utvikling av ”konstrukt””konstrukt”

Faktor analyse av digital kompetanse:

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser …viser …De digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004).

Det er 35 % av lærerne som bruker digitale hjelpemidler av og til, mens i overkant av 20 prosent viser at IKT blir så å si daglig brukt. Bruksfrekvensen av mer fagspesifikke verktøy viser lavere verdier. I overkant av 60 % av personalet bruker slike verktøy sjelden.

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viserviser

Inte

rnet

IKT kompetanse

Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett1

Fa

gs

pe

sif

ikk

e p

rog

ram

me

r

IKT kompetanse

Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett

R= 0.4 R= - 0.3

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser….viser….

IKT

BR

UK

Undervisningskompetanse

Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT

2 Det er kun svake negative sammenhenger som kan observeres. Om lærerne mangler faglig utdanning eller har mastergrad i undervisningsfaget, har ingen betydning for om IKT blir brukt eller ikke. Dette gjelder alle tre ulike kategoriene av IKT-bruk.

Formell Undervisnings kompetanse

2 Selvopplevd kompetanse

IKT

BR

UK

(In

tern

et)

Elevsentrert veiledningsrolle

Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser…..viser…..

Lærerledet strukturert undervisningspraksis

R=0.3 R = -0.3

De lærere som beskriver at de ofte opptrer i en veilederrolle er mest positive til IKT og bruker informasjonsteknologien mest.

Lærerledet undervisning går dårlig sammen med at digitale hjelpemidler blir tatt i bruk. At de er negativt korrelert betyr at de også er motpoler.

3 4

IKT

BR

UK

(In

tern

et)

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viserviser

IK

T-

bru

k

Problembasert arbeidsformer

I

KT

-B

RU

K

Vekt på basisferdigheter

5 6

Vektlegging av et bestemt undervisningsinnhold, for eksempel vekt på basisferdigheter, utelukker ikke at en arbeider med problemløsning. At det er samsvar mellom lærerledet undervisning og trening i basisferdigheter, var forventet. Når eleven arbeider med problemløsning, er det læreren i veilederrollen som er mest vanlig. Det er under denne arbeidsformen det er mest vanlig å bruke IKT.

R= 0.5 R= 0.1

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser…..viser…..

Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”

Model r

1.Problem Basert Læring 0.51

2.Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor 0.38

3.Formell eller uformell IKT kompetanse 0.36

4. Elevsentrert veiledningsrolle 0.26

Disse lærerne har 30 stp. eller mindre i undervisningsfaget

Skolefagundersøkelsen Skolefagundersøkelsen viser….viser….

Hva er årsaken til at informasjonsteknologien blir brukt i moderat grad?

Kunst- og håndverkLærerne som svarte på kunst- og håndverkdelen av undersøkelsen er høyt utdannet i faget, med et snitt på mer enn 90 studiepoeng.Det er altså grunn til å anta at den lave bruksfrekvensen i IKT-verktøy har sin årsak i bevisste valg gjort på grunnlag av en vurdering av verktøyenes potensial til å støtte elevenes tilegnelse av fundamentalt faginnhold innenfor gitte tidsressurser. (Sømoe, K. 2010)

KroppsøvingDet kommer tydelig fram at lærerne ikke finner IKT relevant for undervisningen i faget og at IKT integrering i faget bryter med dominerende praksisteori som er sterkt knyttet til kroppslig bevegelse. (Arnesen,T.E.2010)

Musikk Det er naturlig at prioriteringen er lav, når det ikke finnes systemer som overbeviser musikklærere om at IKT vil være et naturlig, gjennomgående, og tjenelig instrument for hele musikkfaget. (Espeland, M.2010)

Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø?

•Matematikk konkurranse for de nordiske land

•20 % av skolene i Norge deltar

•Basert på teamarbeid der hele klassen deltar.

•Prosjektarbeide : “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” ““Matematikk og energi”……..

KappAbel konkurransen:

Mean=4.05Std.Dev=1.03N=647

Mean=4.09Std.Dev=0.83N=643

Lav prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38

Mean=50.10Std.Dev=5.01N=38 classes

Mean=68,97Std.Dev=6.81N=38 classes

Høge resultat på skolefagsprøverHøge resultat på skolefagsprøver

Prosjekt evaluering (KappAbel)Prosjekt evaluering (KappAbel)

Case Control Study

Kontroll skoler KappAbel skoler

PraksisstudietPraksisstudietVARIABLER: Signifikans Effekt størrelse

Undervisningsaktiviteter:Gir ofte faglig tilbakemelding til elevene 0.002 0.77

Utfordrer elevene hele tiden til å evaluere sine framgangsmåter

0.038 0.53

IKT Bruk

Bruker fagspesifikke verktøy til måling og beregning 0.010 0.71

Regneark 0.036 0.45

Tiltro til IKT som hjelpemiddelBruk av IKT gir elevene større muligheter til å løse problemer uten så mye hjelp av læreren

0.016 -0.46

Elevene kan i større utstrekning hjelpe hverandre ved å samarbeid over Internett

0.031 -0.44

Opplevd positiv effekt av IKT © 0.008 -0.36?

Opplevd negativ effekt av IKT © 0.036 -0.41?

Lærernes utdanning og erfaringFormell utdanning i matematikk 0.003 0.82

Høgskole eller Universitet <0.000 1.21

1.20

1.00

0.80

0.60

0.40

0.20

0.00

Antall studier: 4.335Antall deltakere: 3.991200

Kilde, Hattie,2008, Visible learning

•Tilbakemelding til elevene•Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd•Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende•Lærerens evne til å lede klasser•Utvikling av elevenes læringsstrategier

Forskning på IKT og læring:Simulering, Spill, CSCl, CAI, MindTools

Antall studier: 2.875Antall deltakere: 990028

Kilde, Hattie,2008, Visible learning

Forskning på læringseffekter:

2006 2007 2008 2009 2010

Jakob SlettenJohn Hattei

Forskning på læringseffekter:

Det er et tankekors at opp mot 40 % av lærerne har 30 studiepoeng eller mindre i det faget de underviser mest i ungdomsskolen. Undersøkelsen viser at lærere med høy faglig kompetanse har andre prioriteringer av undervisningsoppgaver og metodiske valg. Av den grunn:

• Trenger vi et faglig etterutdanningsprogram.

•IKT bør i mye større grad utvikles innenfra fagene.

•Det mest avgjørende blir: ”kor tett læraren er på elevane i deira faglige arbeid, og korleis elev og lærar kommuniserer om det faglege (Peder Haug, 1010)

•Vi bør tone ned begrepene digital dannelse, digital kompetanse, digital hver dag, digital i alle fag som selges inn under mottoet at dette er å lære for å lære. Måseide (2009) sier det slik: Eleven som har lært å lære, utan at læringa gir tematisk kunnskap, er maksimalt tilpassa og minimalt dana.

•Restart

AnbefalingerAnbefalinger