Demens i følge ICD-10

• Svekket hukommelse, i sær for nyere data• Svikt av minst en annen kognitiv funksjon

Den kognitive svikten må influere på evnen til å fungerer i dagliglivet

• Sviktende kontroll av atferd, emosjoner eller motivasjon

• Klar bevissthet• Symptomene må ha vart i minst 6 måneder

Forekomst av demens i Norge 2003

• Prevalens (totale antall) 65 000

• Insidens (antall nye per år) 9 000/år

• 65 år+ > 97%

• AD+VaD+LBD 80-90%

• Hjemme : Instit. 60:40

• I sykehjem 75-80% • Kostnader > 15 milliarder/år

Prevalens= Antall personer med en sykdom i en gitt befolkning(Tverrsnittsundersøkelse)

Insidens= Andel nye tilfeller av en sykdom i en gitt befolkning i

et spesifikt tidsintervall(Longitudinell undersøkelse)

Prevalens og insidens av demens

Prevalens• 65-69 år 0.9 %• 70-74 år 2.1 %• 75-79 år 6.1 %• 80-84 år17.6 %• 85-89 år31.7 %• 90+ år40.7 %

Ott 1995

Insidens• 65 år+ 14.8 per 1000 personår • 85 år+ 100 per 1000 personår

Launer 1998

Sykdommer som fører til demens

Degenerative hjernesykdommer• Alzheimers sykdom• Frontotemporal degenerasjon• Lewy legeme sykdom• Parkinson + (SNP, CBD)• MND

Cerebrovaskulær sykdom• Strategiske eller multiple infarkter• Småkar sykdom med lakunære infarkter• Hypoksemi

Sekundær demens • NPH, infeksjoner, alkohol (vit B1), romoppfyllende prosesser

Alois Alzheimer. ”Ueber eine eigenartige

Erkrankung der Hirnrinde”.

Allgemeine Zeitschrift der

Psychiatrie und Psychisch-

Gerichtliche Medizin 1907; 64:

146-8.

Auguste D

Frankfurt am Main 29 November 1901”Hva heter De””Auguste””Når er De født””Attenhundreog…””I hvilket år er De født?””I år, nei i fjor””Hva heter Deres ektefelle?””Min ektefelle er ikke hjemme””Deres ektefelle?””Jaså, min ektefelle..””Er De gift?””Ja, selvfølgelig. Jeg har en datter som bor i Berlin. Hun er 52 år””Hvor gammel er De?””56”Og da skal Deres datter være 52?””53, nei 54”

Alzheimers sykdom

• Hippocampus

• Amygdala

• Gyrus parahippocampalis (Ento- og perirhinale cortex)

Hippocampus-komplekset i mediale temporallappene

Aggregert betaamyloid

A β

β-secretase

A-beta

APP

β

No A-beta

αγ

α-secretase

A β

γ

Nevrofibrillære floker

Alzheimers sykdom (AS)

Degenerativ hjernesykdom som fører til demens

• Kjennetegnet ved senile flekker og nevrofibrillære floker

– Starter i temporallappene (nær hippocampus)

– Brer seg til storhjernen (temporalt, parietalt og frontalt)

– Brer seg til hjernestammen i sen fase

• Senile flekker består av aggregert beta-amyloid (42 aminosyrer) og nerveceller i henfall

• Nevrofibrillære floker oppstår pga hyperfosforylering

Risiko for Alzheimers sykdom

Sikre risikofaktorer• Arv• Aldring• Down syndromMulige risikofaktorer• Hypertensjon• Høyt kolesterol• Diabetes• Høyt homocystein• Hodetraume • Lav intelligensBeskyttende faktorer ?• Kjønnshormoner• Antioksydanter

Molekylære studier av AD

Det fins tre former for AS med tilnærmet

autosomal dominant arvegang (< 1%)

Lokalisasjon Mutasjon Forekomst

Kromosom nr. 1 presenilin 2 ekstrem sjelden

Kromosom nr. 14 presenilin 1 hyppigst av de tre

Kromosom nr. 21 APP (flere) sjelden

Arvelig risikofaktor for AS - ApoE e4

• ApoE er et naturlig forekommende peptid. Det fins tre former, e2, e3 og e4. På kromosom nr.19 fins et allel som koder for hvilket ApoE hvert individ har

• Individer med ApoE e4 (15-20% av hvite) har økt risiko for å få Alzheimers sykdom med sen debut

• Om lag 40-50 % av alle individer med Alzheimers sykdom har ApoE e4

• Det betyr minst 50 % av alle med Alzheimers sykdom ikke har ApoE e4 (heller ikke homozygot)

OddsForholdet mellom en gruppe personer utsatt for en

hendelse/egenskap

og en gruppe uten den samme hendelsen/egenskapen

a/b

Odds ratioForholdet mellom oddsen for en hendelse/egenskap i en gruppe

personer med sykdom (a/b) og en gruppe uten sykdom (c/d)

a/b:c/d

Odd Ratio (OR)a/b:c/d =ad/bc=180/80=2,25

Hendelse/

kjennetegn

Ingen hendelse/ uten kjennetegn

Total

Syke personer 20 a

80 b 100 a+b

Friske personer 10 c 90 d 100 c+d

Total 30 a+c 170 b+d 200 a+b+c+d

Risiko (Risk)Andel personer med en hendelse/kjennetegn

a/a+b

Relativ Risk (Risk ratio)Forholdet mellom risiko (risk) i en gruppe syke personer (a/a+b) og

en gruppe uten sykdom (c/c+d)

a/a+b:c/c+d

Relative Risiko (RR)a/a+b:c/c+d =20/100:10/100=2,0

Hendelse/

kjennetegn

Ingen hendelse/ uten kjennetegn

Total

Syke personer 20 a

80 b 100 a+b

Friske personer 10 c 90 d 100 c+d

Total 30 a+c 170 b+d 200 a+b+c+d

ApoE polymorfisme og risiko for Alzheimers sykdom

Genotype OR (95% CI)

e3/3e 1.0 (ref. )

e2/e2 0.6 (0.2-0.6)

e2/e3 0.6 (0.5-0.8) *

e2/e4 2.6 (1.6-4.0) *

e3/e4 3.2 (2.8-3.8) *

e4/e4 14.9 (10.8-20-6) * Farrer et al., JAMA 1997; 278: 1349-56

Homocystein, B12, folat og AD AD klinikk n=164, AD autopsi n=76, kontroll n=108

Clarke et al. Arch Neurol 1998; 55: 1449-55

AD klinikk (OR) AD autopsi (OR)tHcy, umol/L N= 164 N = 76

< 11 1,0 (0,6-1,8) 1,0 (0,4-2,7)

11,1-14 1,1 (0,7-1,9) 1,0 (0,4-2,3) 14 2,0 (1,1-3,4) 4,5 (2,2-9,2)

Folate,nmol/L

> 24,2 1,0 (0,5-1,7) 1,0 (0,3-3,1)

17,2-24,2 0,7 (0,4-1,5) 0,4 (0,1-1,5)

< 17,2 2,3 (1,4-3,8) 3,3 (1,8-6,3)

Vit B12

> 280 1,0 (0,5-1,9) 1,0 (0,3-3,8)

200-280 1,7 (1,0-3,0) 5,6 (2,6-11,9)

< 200 1,4 (0,8-2,5) 4,3 (2,1-8,8)

Risiko for demens

• Hodetraume RR 1,8

• Kort utdanning RR 2,0

• Karsykdom, AD OR 3,0

• Karsykdom, VaD OR 9,5

Symptomer ved Alzheimers demens

Kognitive symptomer (tidlig)• Oppmerksomhetssvikt• Hukommelsessvikt• Språksvikt• Visuospatial svikt• Forståelsessvikt• Generell intellektuell svikt

Psykiatriske symptomer (midt i forløpet)• Endret atferd• Depressivt/angst syndrom• Psykotisk syndrom

Motoriske symptomer (sent)

Mini Mental Status

Orientering *Hvilken (dato, dag, måned, år, årstid) er det ? *Hvor er du (sted, gate, by, land, fylke, etasje)?

Hukommelse*Gjenta og husk tre ord (ost, sykkel, bok)

Oppmerksomhet*Tell kalnegs fra 100 ved å trekke fra 7, eller stav ordet SVERD baklengs

Folstein et al 1975,Norsk versjon Engedal og Haugen 1984

Maximum

55

3

5

MMS

Hukommelse *Kan du huske navn på de tre tingene?

Språk, forståelse og romoppfatning*Navn på blyant og klokke*Gjenta “aldri annet enn om og men”*Tre fase kommando*Les og utfør LUKK ØYNENENE DINE*Skriv en setning*Kopier denne tegningen

Maximum

3

213111

Total 30

Folstein et al 1975, Engedal og Haugen 1984

MMS, fortsetter

Tid: 5.00 Skåre: 7 (normal)

Tid: ‘??' Skåre: 2 (dement)

Thalmann et al 1996.

Tid: 10.30 Skåre: 3 (dement)

Tid: 1/4 past 25 Skåre: 3 (dement)

Klokketesten

En diagnostisk tests styrke

• Sensitivitet= andel syke med positivt testresultat

• Spesifisitet= andel friske med negativ testsresultat

• Accuracy (korrekt klasifisert) = andel syke + friske som er klassifisert riktig med testen

• Likelihood (ratio LR) = sanne testpositive/falske testpositive = sensitivitet/1-spesifisitet

sensitivitet = a/a+b = 90/100 = 0,9 eller 90%spesifisitet = d/b+d = 95/100 = 0,95 eller 95%accuracy = a+d/a+b+c+d = 0,925 (92,5%)LR + = 0,9/(1-0,95) = 18

Syke Friske

Total

Test positiv 90 a

5 b 100 a+b

Test negativ 10 c 95 d 100 c+d

Total 100 a+c 100 b+d 200 a+b+c+d

CT scan of patientwith AD

Enlarged ventricles and right Sylvian fissure

Alzheimers demensHippokampusatrofi

Coronal, T1W image